Synnøve Veinan Hellerud / Silje Førland Erdal / Ida Molstad Johnsen / Martin Westersjø
GRUNNBOK, SAMFUNNSFAG FOR UNGDOMSTRINNET
Synnøve Veinan Hellerud / Silje Førland Erdal / Ida Molstad Johnsen / Martin Westersjø
Bokmål
Læreboka Arena 10 er en del av læremidlet Arena 8–10: Samfunnsfag for ungdomsskolen. Læremidlet følger læreplanen i samfunnsfag for 8.–10. årstrinn (LK20).
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsog straffansvar.
Tekniske tegninger og illustrasjoner: Camilla Jakobsen
Grunnskrift: Excelsior LT Std
Papir: 100 g G-print 1,0
Trykk: Merkur Grafisk AS
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978–82-03-40676-8
Aunivers.no
Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Forord
En arena er en plass for å møtes, for å lære, for å underholdes og for å bli kjent med hverandre. Samfunnet er en stor sosial arena, og skolen er på mange måter en miniversjon av samfunnsarenaen. Her møtes dere hver dag. Dere møtes med alt dere har av likhet, ulikhet, kunnskap og historie. Dere er et mangfold av ulike individer som er samlet i tre år for å bli litt klokere, for å ha det gøy og for å lære om dere selv, om hverandre og om verden. Vi håper at Arena skal hjelpe dere med dette.
I Arena samfunnsfag skal dere
• utforske samfunnet rundt dere
• reflektere over hva det vil si å være et individ i et samfunn
• diskutere viktige, spennende og vanskelige problemstillinger
• undersøke og fordype dere i temaer som bærekraft, demokrati og politikk
• lese tekster om historie, geografi og samfunn som gjør det mulig å se de store sammenhengene i samfunnet og i verden
Arena-bøkene er delt inn i tre deler. Den første delen heter Individ og samfunn og handler nettopp om å være menneske i et samfunn. Det handler om å brudd på samfunnets normer, og muligheter og utfordringer med at ulike mennesker lever sammen.
Den andre delen heter Demokrati og deltakelse Her kan dere diskutere hvordan ekstreme handlinger og holdninger kan oppstå, samt konsekvensene av det. I tillegg kan dere utforske internasjonale konflikter før og nå.
Den tredje delen i Arena heter En bærekraftig verden. I denne delen kan dere utforske hva som påvirker et lands levekår og befolkningssituasjon. Del tre handler også om hvordan vi kan bruke verdens ressurser på en bærekraftig måte og hva vi kan gjøre med klimaendringene.
Vi er veldig glade for å kunne gjøre dette sammen med dere!
Hilsen forfatterne
Hvordan er boka bygd opp
– og hvordan kan dere bruke den?
Denne boka er delt inn i tre deler og bygd opp av 9 kapitler.
I begynnelsen av hvert kapittel finner dere læringsmål. Et læringsmål er det vi tenker at dere skal sitte igjen med av kunnskap og ferdigheter om et emne. Det kan være lurt å ha læringsmålene i tankene når dere jobber, slik at dere hele tiden kan vurdere om arbeidet deres er relevant for å nå målene.
Alle kapitler har et tankekart i begynnelsen. Det kan dere bruke som utgangspunkt for å lage egne tankekart eller for å bli kjent med sentrale fagbegreper.
Hvert kapittel har en innledning og «Før du leser»-oppgaver. Innledningene gir dere god informasjon om hva kapitlene skal handle om. Fordelen ved innledninger og «Før du leser»-oppgaver er at de gir god oversikt og aktiviserer forkunnskaper. Dette hjelper dere på god vei når dere skal arbeide med resten av kapitlet.
I boka er det mange refleksjons- og diskusjonsoppgaver. Det er fordi vi lærer av både å lese, tenke og lytte til andre og uttrykke meningene våre, og fordi dere skal få mulighet til å tenke kritisk rundt innholdet i boka.
På slutten av hvert underkapittel har vi «Finn svaret»-oppgaver. De er der for å hjelpe dere til å huske innholdet i kapitlet og sikre at dere fikk med dere det dere leste.
I slutten av hvert kapittel har vi oppgavesider. Her skal dere utforske, skape og fordype dere i temaer fra kapitlet. På oppgavesidene finner dere også sammendrag. Disse er korte punktlister med det forfatterne mener er det mest sentrale innholdet i kapitlene.
Innhold
DEL 1
Individ og samfunn 9
1 Kriminalitet – på kant med loven 10
Normer, lover og lovbrudd 12
Hva skjer når loven blir brutt? 22
2 Mangfold – å leve sammen 30
Mangfold i et Norge for alle 32
Muligheter i det mangfoldige Norge 38
Utfordringer i mangfoldige samfunn 41
Antirasistisk arbeid 50
DEL 2
Demokrati og deltakelse 55
3 Folkemor d og terrorisme – hvordan kan det skje? 56
Holocaust – jødehat satt i system 58
Kan folkemord skje igjen? 65
Ekstremisme og terrorisme 70
22. juli 2011 76
Hvordan kan vi hindre ekstreme handlinger og terrorisme? 79
4 Utøya – den hjerteformede øya 84
AUFs hjerte 86
Terror 89
Tiden etter terroren 93
5 Den kalde krigen – øst mot vest 100
Fra samarbeid til konflkt 102
Europa deles 104
Den kalde krigen blir global 107
Mot slutten av den kalde krigen 113
Overvåking og kontroll – før og nå 116
6 Midtøsten – konflikter med lange røtter 120
Hva er typisk for Midtøsten? 122
Palestinerne og Israel: Hvem har rett til landet? 127
Syria: Hvorfor ble det en stor krig? 136
DEL 3 En bærekraftig verden 145
7 Verdens befolkning – demografi og migrasjon 146
Verdens befolkningsvekst 148
Demografi – en eskrivelse av befolkningen 150
En modell for levekår og befolkningsutvikling 158
Migrasjon – mennesker på flyttefot 161
Hva kan vi si om verdens befolkning i framtiden? 169
8 Bærekraftig ressursbruk i verden – utfordringer og muligheter 174
Ressurser og ressursbruk 176
Berggrunnen 179
Havet 183
Regnskogene 187
Ferskvannsressursene 191
Hvordan kan vi bruke ressursene mer bærekraftig i framtiden? 194
9 Klimaendringer – hva kan vi gjøre? 198
Klima – det gjennomsnittlige været 200
Globale ulikheter i klimaendringer 206
Hva kan vi gjøre i møte med klimaendringene? 212
Ordforklaringer 224
Stikkordliste 228
Individ og samfunn DEL 1
Kriminalitet – på kant med loven
ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE
• beskrive noen sentrale lo ver
• kjenne til ulike former fo r kriminalitet
• drøft e årsaker til kriminalitet
• gjøre rede for trekk ved ungdomskriminalitet
• drøft e hvilke konsekvenser kriminalitet kan få for enkeltmennesker, grupper o g samfunn
• drøft e tiltak for å motvirke kriminalitet
KRIMINELL LAVALDER
LOVBRUDD
LOVER
KRIMINALITET
KRIMINALITETSFOREBYGGENDE ARBEID
UNGDOMSKRIMINALITET
UNGDOMSSTRAFF
STRAFFEREAKSJON
Har du tatt smågodt på butikken uten å betale? Kjenner du noen som har stjålet dyre klær? Har du hørt om noen som har kjørt bil uten lappen? Disse handlingene er eksempler på lovbrudd. Trekk ved den enkelte og ved samfunnet kan bidra til å forklare hvorfor lovbrudd og kriminalitet skjer. Kriminalitet har negative konsekvenser både for enkeltmennesker, grupper og samfunn. Derfor har vi tiltak som skal motvirke kriminelle handlinger.
Se på forsidebildet til dette kapitlet. Tenk deg at du skal skrive en tekst om identitet med utgangspunkt i det bildet. Skriv de fem første setningene til teksten. Gjør det samme én gang til, men da skal teksten handle om kriminalitet.
FØR DU LESER
REFLEKTER
▶ Noen er villige til å bryte loven for å markere motstand mot en bestemt sak. I Naustdal lenket aksjonister seg fast for å stanse dumping av gruveslam i Førdefjorden. Mange måtte betale bøter.
Normer, lover og lovbrudd
Alle samfunn har normer som bidrar til å regulere måten menneskene oppfører seg på. Normer er regler som kan være formelle eller uformelle. Formelle normer er nedskrevne regler, som skolereglementet og Norges lover Lovene er rettsregler som sier hvilke rettigheter og plikter individene har i et samfunn. Uformelle normer er ikke skrevet ned, men de følges likevel i stor grad av samfunnets medlemmer. I Norge kan det å ta av seg skoene før man går inn i et hus, eller forventninger om pene klær på 17. mai, være eksempler på uformelle normer.
Når vi bryter uformelle normer, blir vi ikke straffet med bøter eller fengsel. Vi kan likevel få reaksjoner, som grimaser, blikk, kommentarer eller at andre trekker seg tilbake. Formålet med de formelle og uformelle normene er å regulere og skape forventninger til samfunnsmedlemmene, slik at det ikke oppstår lovløshet og kaos – og pinlige situasjoner.
Kan det i noen sammenhenger være nødvendig å bryte formelle og uformelle normer?
Straffeloven
Når noen bryter lover, som er de formelle normene, kan de straffes for det. I Grunnloven gjelder det ett viktig prinsipp: ingen straff uten lov. Blant annet beskriver lov om straff (straffeloven) hva man skal straffes for, og hvordan. Det betyr at det må stå i en lovbestemmelse at en handling er straffbar, for at noen skal kunne straffes for den. Straffeloven beskriver hvilke handlinger som er straffbare, og den oppgir straffereaksjonene for lovbrudd (se side 22).
Fra vinning til vold – kriminalitetens ulike former
Når samfunnets lover brytes, regnes det som en kriminell handling og noe vi kan straffes for. Å stjele i butikken, skade andre med vilje, kjøre bil i ruset tilstand, hacke andres datamaskiner og spre nakenbilder er eksempler på kriminelle handlinger.
Kriminalitet vil altså si å bryte lover. Norges lover forteller oss hvilke handlinger som er straffbare. De fleste lover varer i mange år, men lover endres også, og det kommer nye til. Politikerne på Stortinget har makt til å forandre lovverket og vedta nye lover.
Det finnes mange former for kriminalitet, og det er stor variasjon i hvilke typer lovbrudd som blir begått, og hvor ofte. Vinningskriminalitet er en av de vanligste formene. Vi forbinder det gjerne med at noen raner en bank eller gjør innbrudd i et hus. Men vinningskriminalitet er også å stjele på butikken eller på ulovlig måte la være å betale skatt.
Trafikkovertredelser utgjør mange av lovbruddene i Norge. Det kan gå ut på å kjøre for fort eller å kjøre uten førerkort. Mange tenker kanskje på dette som mindre alvorlig enn for eksempel voldskriminalitet. Men kjører vi for fort, kan det få store konsekvenser. Også andre typer lovbrudd rommer mange variasjoner.
Mange forbinder vold med kriminalitet, men også her finner vi store forskjeller. Knuffing og småslåssing i skolegården uten synlig skade er vold, men det er ikke kriminelt og fører ikke til straff, som bøter og fengsel. Derimot er vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, overfall på gata og drap straffbart.
▶ Er det noe på bildet du forbinder med normbrudd?
Kriminalitet forekommer i mange ulike former. Her finner du en oversikt over de vanligste typene, sortert etter antall etterforskede saker:
LovbruddstypeForklaring
Eiendomstyveri og andre vinningslovbrudd
Tyveri, bedrageri og ran er eksempler på dette. Denne typen kriminalitet handler om at lovbryteren vinner eller tjener noe på å utføre lovbruddet.
Trafikkovertredelse I trafikken må vi følge mange lover. Kjører vi med høyere hastighet enn fartsgrensen, eller sykler vi i beruset tilstand, bryter vi trafikkloven.
Rusmiddellovbrudd I Norge er kjøp, salg, oppbevaring og bruk av narkotika ulovlig. Narkotikakriminalitet fører ofte med seg andre typer lovbrudd, som vinnings- og voldskriminalitet.
Vold og mishandling
Ordens- og integritetskrenkelse
Eiendomsskade
Dersom vi skader en annen person, gjør vi oss skyldig i voldskriminalitet. Trusler, slåsskamper og drap er eksempler på dette.
Dette betyr å krenke myndighetene, andre mennesker eller den offentlige orden. Noen eksempler er å hindre og motarbeide politiet, komme med hatytringer eller urinere på gata.
Denne typen lovbrudd handler om å ødelegge noens eiendom med vilje. Det kan være å gjøre skade på bygninger eller gjenstander.
Seksuallovbrudd I denne kategorien inngår voldtekt, seksuelle overgrep og deling av seksualiserte bilder av noen under 18 år.
a Hvilken form for lovbrudd mener du er den mest alvorlige?
Begrunn svaret ditt.
b Hvilke av disse formene for lovbrudd tror du er mest vanlig blant unge? DISKUTER
VISSTE DU AT?
Kriminalitet før og nå
Hva som oppfattes som kriminelt, varierer og endrer seg.
Endringene følger ofte samfunnsutviklingen og de holdningene som er dominerende blant innbyggerne. Før 1972 var homofili blant menn forbudt i Norge. For både kvinner og menn har utroskap vært forbudt, og før 1960 kunne ikke kvinner ta abort. Hva som regnes som kriminelt, varierer fra land til land. Abort er fremdeles ulovlig i flere land, mens det i Norge er tillatt i første del av svangerskapet. I England sier fremdeles ingen lov at det er straffbart å slå barn, mens dette har vært straffbart hos oss siden 1972.
Også i våre dager blir lovene (forsøkt) endret fordi holdningene forandrer seg. I de senere årene har for eksempel ruspolitikk og lover knyttet til rusmiddel, vært mye diskutert. Våren 2021 la regjeringen fram et forslag til avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengder narkotika. Det skal fortsatt være forbudt å ha og bruke narkotika, men regjeringen foreslo å erstatte straff med rådgivning og helsehjelp. Forslaget ble nedstemt i Stortinget, men det at flere politiske partier ønsker en slik ruspolitikk, viser hvordan synet på kriminalitet stadig er i endring.
Selv om rusreformen ikke ble vedtatt våren 2021 er, ruspolitikk noe som debatteres hele tiden. Hvilke argumenter brukes for og mot avkriminalisering av narkotika? Skriv opp to argumenter for og to argumenter mot avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengder narkotika. Hvilke argumenter er du mest enig i selv?
Digitalisering og pop-up-kriminalitet
Samfunnsutviklingen skaper ofte nye former for kriminalitet eller en økning i visse typer lovbrudd. Digitaliseringen har for eksempel ført til spredning av nakenbilder og massespredning av overgrepsmateriale i digitale nettverk. Digitaliseringen har også ført til en økning i bedragerier og IDtyverier. Salg av rusmidler har også i stor grad flyttet seg til den digitale verden. Fordi mange lever en stor del av sitt sosiale liv digitalt, ser politiet en ny trend: pop-up-kriminalitet. Det betyr at lovbruddet kommer brått, og at det er avtalt digitalt, eller skjer digitalt. Noen eksempler kan være bilbranner, steinkasting, demonstrasjoner, mobbing og hatkriminalitet. Hatkriminalitet vokser raskt når den spres på nettet. Når negative forestillinger, rykter og løgner om bestemte grupper får flyte fritt i digitale nettverk, kan det føre til bølger av hatefulle holdninger og handlinger.
Fram til 1989 var det forbudt å stå på skateboard i Norge. Ungdommene som likevel gjorde det, ble ofte jaktet på av politiet. De kunne få skateboardet inndratt og i tillegg bli ilagt en bot.
▲ Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland feiret med ungdommer da forbudet mot skating ble opphevet.
UTFORSK
Ofte snakker vi mer spontant og impulsivt om og til hverandre på nettet enn i den virkelige verden. På nettet er det mulig å være anonym eller benytte andre identiteter enn i det fysiske liv. Det er lettere å trakassere andre via en skjerm, og noen ganger kan det føre til at mange «angriper» en person samtidig.
Popupkriminalitet gjør det vanskeligere å finne ut hvem som begår lovbrudd, og hvordan og hvor de gjør det. Tidligere dannet bosted, venner og familie grunnlaget for kriminelle nettverk. Nå skaper de digitale relasjonene andre og mer spredte nettverk som kan være vanskelige å fange opp.
Kan dere komme på flere eksempler på noe som var straffbart før, men som nå er lovlig, eller noe som er lovlig i Norge, men ulovlig andre steder?
UTFORSK
Finn andre eksempler på popupkriminalitet enn dem som nevnes i teksten. Hva er grunnen til at dette fenomenet har oppstått?
DISKUTER
▲ Mange ønsker et forbud mot elsparkesykler i de største byene.
Hva tror du er årsaken til det?
Hvorfor blir noen kriminelle?
Kriminalitet er én av mange samfunnsutfordringer som det ikke finnes noen enkle løsninger på. Hvis vi vil forstå hvorfor noen bryter loven, må vi se på de ulike lovbruddstypene hver for seg. For eksempel er ikke årsakene til miljøkriminalitet de samme som for voldskriminalitet. Det er også slik at mennesker med ulik sosial og økonomisk bakgrunn gjør forskjellige typer lovbrudd. Samtidig vet vi at visse faktorer øker risikoen for at noen begår alvorlige lovbrudd innenfor vinnings, volds og narkotikakriminalitet. Slike faktorer kan være
• vanskelig oppvekst
Mange av dem som begår kriminelle handlinger, har hatt en vanskelig barndom. De har kanskje vokst opp i en familie uten trygge voksne, og de kan derfor mangle følelsen av ansvar som de fleste barn tilegner seg gjennom oppveksten.
• «drop-outs»
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er det rundt 20 prosent av elevene i Norge som ikke fullfører videregående opplæring. De som dropper ut, har en høyere risiko enn andre for å gjøre kriminelle handlinger.
• økonomi
Fattigdom og arbeidsledighet utgjør hverdagen til mange som bryter loven.
• rusmidler
Svært mange lovbrudd skjer i ruset tilstand. Da svekkes gjerne dømmekraften, og vi handler på en annen måte enn det vi ville gjort med en rusfri kropp.
• utenforskap
Mange som begår kriminelle handlinger, har erfaringer med utenforskap – ulike former for manglende sosial tilknytning til samfunnet rundt. Det kan være opplevelser av å ikke trives på skolen eller manglende muligheter til å delta på fritidsaktiviteter. Senere kan også arbeidsledighet føre til utenforskap. Kriminelle miljøer kan i noen tilfeller være en erstatning for utenforskapet, et sted hvor man belønnes med samhold, ros og positive reaksjoner.
• kjønn og alder
De aller fleste lovbrudd blir begått av unge menn.
DISKUTER
Samfunnsmessige og individuelle årsaker til kriminalitet
Faktorene som vi nevner over, er først og fremst samfunnsmessige årsaker til kriminalitet. Det handler om at samfunnet, omgivelsene rundt den enkelte, har gjort for lite for å forebygge kriminalitet. For barn og unge kan det dreie seg om at ingen grep inn ved omsorgssvikt i hjemmet, eller at skolen ikke greide å hindre dem fra å droppe ut. På samme måte kan mangel på jobb eller rusbehandling være eksempler på at samfunnet ikke har stilt opp for de voksne.
Men det ligger også individuelle årsaker til grunn for kriminalitet ettersom lovbryteren selv har et ansvar for sine handlinger. De aller fleste av oss er i stand til å skille rett og galt. Den som stjeler en bukse, eller kjører i fylla, vet at dette er galt, og må ta ansvar for egne valg. I noen tilfeller bidrar personlige egenskaper og psykisk helse til å øke risikoen for kriminelle handlinger. Det kan dreie seg om manglende forståelse for eller vilje til å akseptere lover og regler.
1 Hvem skal ta ansvar for kriminaliteten? Skaper samfunnet kriminalitet, eller har lovbryteren selv ansvaret?
2 Diskuter følgende i grupper:
a Er dere enige i at punktene på side 17 kan bidra til å forklare hvorfor noen bryter loven? Drøft hvert av punktene, og skriv inn utdypende setninger.
b Kan dere gi noen eksempler på at noen punkter ikke stemmer?
c Diskuter til slutt hvordan begrepene utenforskap og kriminalitet kan knyttes sammen.
Når unge bryter loven
REFLEKTER
Hva tenker du på når du hører ordet ungdomskriminalitet? Mener du at det er noe annet enn kriminalitet som begås av voksne?
Ungdomskriminalitet er lovbrudd begått av unge mennesker, og ungdom mellom 18 og 20 år er de mest aktive. De vanligste typene av lovbrudd i denne aldersgruppa er trafikkovertredelser og rusmiddellovbrudd.
Siktede personer per 1000 innbyggere
Sortert etter kjønn og alder
De færreste som bryter loven i ung alder, får en livsstil preget av kriminalitet. Det er flere grunner til det. Én forklaring handler om at ungdomstiden for noen er preget av søken etter spenning og testing av grenser. Da kan det være fristende å gjøre noe man vet er forbudt, men som man vokser fra etter noen år. En annen forklaring er at de fleste unge utfører mindre alvorlige lovbrudd og ikke automatisk inngår i varige, kriminelle nettverk.
a Se på figuren under. Hvilke lovbruddstyper er mest vanlig i aldersgruppa 15–17 år?
b Hvilke forskjeller finner du mellom gutter og jenter? Hva tror du er årsaken til det?
Registrerte forhold fordelt på kriminalitetstype og kjønn for barn og unge mellom 15 og 17 år
▲ Antallet lovbrudd stiger i løpet av ungdomsårene, og det er unge menn mellom 18 og 20 år som oftest blir siktet. De fleste lovbrudd i befolkningen sett under ett blir likevel begått av voksne over 20 år.
▼ De senere årene har politiet vært aktive på sosiale medier for å lettere nå ut til unge og for å forstå hvordan unge bruker nettet.
Vi har allerede nevnt at digitalisering og popupkriminalitet har endret bildet av hva kriminalitet er. For å lykkes med det forebyggende arbeidet er det derfor viktig å forstå hvordan ungdomsmiljøer bruker nettet. Sosiale medier kan for eksempel brukes til å DISKUTER
I diskusjoner om hvorfor ungdommer gjør lovbrudd, blir utenforskap ofte nevnt som en årsak. Diskuter hvilke former for utenforskap som kan forklare at noen ungdommer blir kriminelle.
Forebygging av ungdomskriminalitet
Selv om det ikke er automatikk i at unge lovbrytere gjør kriminelle handlinger senere i livet, er det en økt risiko for det. Over halvparten av dem som er aktive kriminelle i voksen alder, har blitt registrert som lovbrytere i 15årsalderen. Derfor er myndighetene opptatt av å forebygge ungdomskriminalitet, slik at færre skal utføre alvorlige lovbrudd når de blir eldre. I flere tiår har ungdomskriminaliteten gått ned. Det kan være mange årsaker til denne utviklingen, men kriminalitetsforebyggende arbeid i ungdomsmiljøer er en viktig forklaring. Det er arbeid som har som mål å fjerne noen av årsakene til kriminalitet. Gode fritidstilbud for ungdom, synlig politi i gatene og holdningskampanjer knyttet til rusmidler er eksempler på kriminalitetsforebyggende arbeid.
provosere fram konflikter, som igjen kan føre til at gjenger møtes for å slåss. Slåsskampene blir noen ganger filmet og publisert på nettet, slik at hendelsen spres raskt og kan inspirere flere til det samme. Å overvåke alt ungdom gjør på nettet, er både umulig og problematisk. Politiet er derfor mer opptatt av å være til stede der ungdommene er, samt å øke sin kompetanse på hvordan ungdommer kommuniserer digitalt. Nøkkelen til forebygging ligger langt på vei i å ha et politi som befinner seg nært nok, og som har tillit i ungdomsmiljøene.
Sitt i grupper på fire og diskuter hvilke tiltak dere tror er mest effektive for å forebygge ungdomskriminalitet som har utspring på nettet og i sosiale medier. Lag en liste med de viktigste tiltakene øverst. Hvorfor er dette de beste tiltakene? Tror dere at voksne ville kommet med andre forslag?
REFLEKTER
Hva gjør du om du får tilsendt en video av noen som blir banket opp? Eller om du får tilbud om å kjøpe narkotika via sosiale medier?
FINN SVARET
1 Hva er kriminalitet?
2 Hvilke ulike typer kriminalitet kjenner du til?
3 Nevn noen årsaker til at mennesker gjør kriminelle handlinger.
4 Hva er forskjellen på individuelle og samfunnsmessige årsaker til kriminalitet?
5 Hva menes med kriminalitetsforebyggende tiltak?
DISKUTER
Hva skjer når loven blir brutt?
Når lovene i samfunnet blir brutt, reagerer staten med å straffe lovbruddet. Straffen skal best mulig speile lovbruddet. Jo alvorligere det er, desto strengere blir straffen. Det skal også tas hensyn til alder.
For at noen skal kunne straffes, må det stå i loven at handlingen kan føre til straff. Det er mulig å slippe straff dersom loven ble brutt i en nødssituasjon, for eksempel om noen reddet seg selv eller andre som var i fare. Barn under 15 år og mennesker som er psykotiske, sterkt psykisk utviklingshemmede eller som har handlet med nedsatt bevissthet, kan ikke straffes. For å få straff må man ha utført lovbruddet med vilje, men straff kan også idømmes dersom vedkommende har vært uforsiktig.
De vanligste straffereaksjonene i Norge
StraffereaksjonForklaring
Forenklet foreleggPolitiet kan tilby lovbryteren å betale en bot uten å behandle saken i retten.
Bot En domstol bestemmer at den som har brutt loven, skal betale en bot til statskassen.
Ubetinget fengselDen domfelte må sone straffen i fengsel. Unntaket er såkalt hjemmesoning med elektronisk kontroll. Dette kan tilbys dem som dømmes til mindre enn fire måneder i fengsel, eller som har fire måneder igjen av soningen.
Betinget fengselDen domfelte slipper å sone i fengsel på ulike betingelser. Én betingelse er å ikke begå nye lovbrudd. Det kan også være å oppholde seg på et bestemt sted eller å ikke drikke alkohol.
SamfunnsstraffDen domfelte må utføre et visst antall timer samfunnsnyttig arbeid i fritiden sin. Dette kan brukes i stedet for ubetinget fengsel og gis til dem som har begått mindre alvorlige lovbrudd, eller dersom det er liten sjanse for at vedkommende vil gjøre noe kriminelt igjen. Det er vanlig at unge lovbrytere får samfunnsstraff for å forhindre at de kommer i fengsel i ung alder.
Forvaring Norges strengeste straff – en fengselsdom på ubestemt tid. Straffen kan forlenges så lenge rettsvesenet mener den innsatte utgjør en fare for samfunnet.
KonfliktrådetVed tilståelse av mindre alvorlige lovbrudd, som butikknasking eller hærverk og skadeverk, kan offeret og lovbryteren møtes i konfliktrådet sammen med en mekler. Her prøver de å ordne opp seg imellom uten å involvere domstolen.
Tvungent psykisk helsevern Dersom lovbryteren er psykisk syk, sier vi at han eller hun var utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Det betyr at lovbryteren ikke var frisk nok til å vite hva han eller hun gjorde, og derfor heller ikke kan straffes på vanlig måte. Personen får av den grunn psykiatrisk behandling i stedet for fengselsstraff.
Ungdomsstraff En straffereaksjon ment som et alternativ til ubetinget fengsel. Gjelder for ungdom som har begått alvorlig kriminalitet, eller som har mange kriminelle forhold bak seg.
Hvilken type straff mener du er mest alvorlig? Hvilket lovbrudd har man begått om man får denne straffen?
UTFORSK
«Narkotikaprogram med domstolskontroll» og «Program mot ruspåvirket kjøring» er alternative straffereaksjoner til ubetinget fengsel. Utforsk hva disse programmene innebærer. Hva synes du om å benytte denne typen straff i stedet for fengsel?
Unge lovbrytere og straff
Dersom en 14åring blir tatt i å stjele eller begå andre typer lovbrudd, vil han eller hun ikke få bot eller havne i fengsel. Barn kan ikke straffes på vanlig måte før etter at de er fylt 15 år, som er den kriminelle lavalderen i Norge. Samfunnet kan likevel sette i gang tiltak som gjør det klart for barn og unge at de har begått et lovbrudd. For eksempel kan et kjøpesenter nekte ungdom som stjeler, adgang i en periode. Barnevernet blir også vanligvis involvert dersom barn stadig begår kriminelle handlinger.
◀ Fotlenke er en straffereaksjon som benyttes dersom den domfelte har fått ubetinget fengselsstraff. Hovedforskjellen mellom vanlig fengselsstraff og fotlenke er at selve straffegjennomføringen foregår i samfunnet i stedet for i fengsel.
DISKUTER
▼ Som en del av ungdomsstraffen må unge lovbrytere møte i et ungdomsstormøte.
REFLEKTER
a Er den kriminelle lavalder i Norge passelig, for høy eller for lav? Begrunn svaret ditt.
b Hvis en person under den kriminelle lavalder begår en kriminell handling, tenker du at dette burde fått konsekvenser for andre enn personen som bryter loven? For eksempel omsorgspersoner eller skolen?
Ungdomsstraff – et alternativ til fengsel
Ungdomsstraff er ment som et alternativ til ubetinget fengsel og gjelder for ungdom som har begått alvorlig kriminalitet, eller som har mange kriminelle forhold bak seg. Denne straffereaksjonen innebærer at ungdommen skal gjennomføre et ungdomsstormøte tilrettelagt av konfliktrådet. Her skal ungdommen møte dem som er berørt av lovbruddet, for å utarbeide en ungdomsplan. Den kan inneholde ulike typer behandlingstilbud, for eksempel rus og alkoholkontroll, sinnemestringskurs, fritidsaktiviteter eller krav om frammøte på skolen.
En utfordring med ungdomsstraff er at det krever samtykke fra den det gjelder, og de foresatte. Det er ikke alltid lett å få. Hvis samtykke gis, skal et oppfølgingsteam følge ungdommen gjennom straffeperioden, som kan vare opptil tre år. Oppfølgingsteamet skal føre kontroll med ungdommen og hjelpe til slik at han eller hun mestrer tiltakene som er ført opp. Dersom kravene i ungdomsplanen ikke følges opp, får det konsekvenser i form av strengere kontroll og justering av tiltak i planen. Ungdommen kan også måtte sone resten av straffen i fengsel.
Hvilke fordeler og ulemper ser du med en slik straffeordning for ungdom? Skriv opp noen punkter. Bruk dem til å drøfte følgende påstand: «Ungdomsstraff vil hindre at unge begår nye kriminelle handlinger.»
Straff – virker det?
Hvorfor straffer samfunnet lovbrytere? Først og fremst gjøres det for at lovbryteren skal forstå at det ikke lønner seg å begå straffbare handlinger. Forhåpentlig vil en fartsbot føre til at den som får boten, holder seg til fartsgrensen i framtiden. Og meningen er at den som er dømt for datainnbrudd, ikke skal gjøre det samme etter at tiden i fengsel er over. Straffen skal ideelt sett framkalle anger og et ønske om å gjøre opp for seg.
Videre skal de ulike straffereaksjonene være en påminnelse for oss alle om at lovbrudd ikke tolereres. De aller fleste vil ikke i havne i fengsel eller få bøter. Slik kan vi si at all straff er kriminalitetsforebyggende fordi det kan bidra til å motvirke lovbrudd.
På den andre siden vet vi at mange som slipper ut av norske fengsler, utfører nye lovbrudd. Derfor diskuteres det ofte om fengselsstraff virker slik vi ønsker. De innsatte får gjerne studere, trene og dyrke hobbyer, og de har ofte et bedre liv i fengselet enn de kanskje ville hatt utenfor. Noen politikere og samfunnsdebattanter mener derfor at norske fengsler er for komfortable, og at de ikke virker avskrekkende nok på de innsatte. Andre tror at de som har det bra i fengsel, og som kanskje får en utdannelse der, ikke fortsetter med kriminalitet. Hva tror du?
DISKUTER
▼ Romerike fengsel i Viken fylke. På dette området kan innsattes barn leke når de er på besøk.
Kriminalitetens videre konsekvenser for menneskene
og samfunnet
Kriminalitet kan medføre mange utfordringer for den som har gjort noe kriminelt, for hans eller hennes familie, for offeret og for samfunnet som helhet. I fengselet har ikke de innsatte betalt arbeid. Da får de heller ingen inntekt og vil ha problemer med å betale huslån eller forsørge familien. Slik rammes også den kriminelles familie av lovbruddet. Kontakten mellom foreldre og barn begrenses, og mange barn og unge synes det er vanskelig at venner og naboer vet at en forelder sitter i fengsel. Å bli straffet medfører ofte en følelse av skam, både for de som straffes, og familiene deres. For noen medfører straffen også et evig rykte, og det kan gjøre det vanskeligere å få de jobbene man ønsker seg. Flere jobber krever et rent rulleblad.
For unge lovbrytere kan straffen få store konsekvenser for framtiden. Noen slutter på skolen og får ikke vitnemålet de trenger for videre utdannelse. Andre havner i miljøer der rus og kriminalitet er vanlig, og som det kan være vanskelig å komme ut av. Arbeidsledighet, fratatt mulighet til å få førekort eller å bli nektet innreise i USA er andre mulige konsekvenser.
Å være med i gjenger og kriminelle miljøer, for eksempel et rusmiljø, virker for noen spennende, men det er også psykisk belastende. Mange utvikler angst og andre psykiske helseplager.
Kriminalitet er dyrt for samfunnet. Det krever ressurser til politi og rettssystem, til drift og vedlikehold av fengsler, til skader som må repareres, og til forsikringsutbetalinger. I tilfeller av voldskriminalitet påføres uskyldige mennesker fysiske og psykiske skader, som igjen medfører konsekvenser for hvordan de kan leve sitt liv i framtiden.
1 Gi noen eksempler på tre ulike straffereaksjoner og hvilke lovbrudd som kan utløse dem.
2 Hvorfor ønsker samfunnet å straffe lovbrytere?
3 I tillegg til straff, hvilke konsekvenser kan kriminalitet ha for individ og samfunn?
REFLEKTER
Kan det skape en form for «innenforskap» å sitte i fengsel?
Ikke bare fordi lovbrytere sitter innenfor fengselsmurene, men også fordi de føler fellesskap og samhold med andre i fengselet?
FINN SVARET
OPPGAVER
BRUK BEGREPENE
1 a Lag en digital miniquiz fra kapitlet på fem til åtte spørsmål. Bruk et nytt begrep du har lært, i hvert spørsmål.
b Kriminalitet defineres gjerne som straffbare handlinger. Kan du definere begrepet på en annen måte?
VÆR KREATIV
2 Hva kan konsekvensene være av å bryte en lov? Lag en presentasjon med bilder, film, musikk og/eller tekst. Få fram ulike konsekvenser for individer, samfunn, unge og voksne.
UTFORSK
3 a I Norge er det ikke lov å dømme noen til døden uansett hvor alvorlig forbrytelsen er. Hva tror du er de viktigste årsakene til at vi som samfunn ikke ønsker denne formen for straff?
b Noen stater i USA og enkelte land, som SaudiArabia, Japan og Kina, tillater dødsstraff. Hvilke argumenter tror du disse statene eller landene bruker for å forsvare denne straffemetoden?
4 Bruk ulike kilder og se om du kan finne ut følgende:
a Hvor stor del av kriminaliteten i Norge begås av ungdom mellom 18 og 20 år?
b Hvor mange sitter fengslet?
c Hvilken type lovbrudd skjer hyppigst?
5 I dette kapitlet nevnes det ulike typer lovbrudd. Bruk nettet og fordyp deg i én form for lovbrudd. Finn eksempler på straffesaker knyttet til denne formen for lovbrudd.
REFLEKTER
6 Hva tror du er årsakene til at mange lovbrudd i Norge begås av ungdommer? Lag et tokolonneskjema der du skriver opp det du mener kan være individuelle årsaker til kriminalitet, i den ene kolonnen, og samfunnsmessige årsaker i den andre.
7 a Hvilke av følgende beskrivelser passer best på miljøet du er en del av:
• Det er helt utenkelig at jeg eller noen av mine venner begår lovbrudd nå eller i løpet av ungdomstiden.
• Jeg ville aldri kunne begå lovbrudd, men noen av dem jeg kjenner, kunne kanskje gjøre det.
• Både jeg og dem jeg er sammen med, kan begå lovbrudd.
• Jeg kjenner noen som har begått lovbrudd.
• Jeg har begått lovbrudd.
b Når du har valgt hvilket av utsagnene som passer best på miljøet du er en del av, kan du skrive en kort tekst der du prøver å forklare årsakene til at det er slik. Ta med både individuelle og samfunnsmessige årsaker.
SAMMENDRAG
• Lover og normer gir innbyggerne i et samfunn retningslinjer for forventet oppførsel.
• Kriminalitet er et samfunnsfenomen hvor lovene brytes. Dette kan straffes med for eksempel bøter og fengsel.
• Vanlige lovbruddstyper er vinningskriminalitet, trafikkriminalitet og voldskriminalitet.
• Ungdom mellom 18 og 20 år er overrepresentert i statistikker over kriminalitet. Det gjelder både i Norge og andre land.
• Hva som er kriminelt, og hvilke former for lovbrudd som finnes, endres stadig. Digital kriminalitet og popupkriminalitet er eksempler på det.
• Årsakene til kriminalitet er mange og sammensatte. Ulike faktorer, som omsorgssvikt, rus og utenforskap, øker risikoen for at noen begår kriminelle handlinger.
• Kriminalitetsforebyggende arbeid har som mål å redusere omfanget av kriminalitet i samfunnet.
• Samfunnet straffer lovbrytere i håp om at den enkelte ikke skal bryte loven igjen. Vanlige straffereaksjoner er bot, fengsel og samfunnsstraff.
• Straff skal også virke avskrekkende på alle samfunnsborgere, slik at de ikke blir fristet til å begå kriminelle handlinger.
• Ungdomsstraff er et alternativ til fengsel for unge lovbrytere som har begått alvorlig kriminalitet, eller som har mange kriminelle forhold bak seg.
• Kriminalitet har psykologiske, sosiale og økonomiske konsekvenser for enkeltmennesker, grupper og samfunnet som helhet.
Arena 8–10 er Aschehoug Undervisnings læremiddel i samfunnsfag på ungdomstrinnet.
Arena 10 er delt inn i tre hoveddeler, som bygger på kjerneelementene demokratiforståelse og deltakelse, bærekraftige samfunn, og identitetsutvikling og fellesskap.
Arena 8–10 består av
•lærebøker
•digitalbøker
•Arena 8–10 Aschehoug Univers
•Arena 8-10 Digital lærerveiledning til bøkene
På Aunivers.no finner du Aschehoug Undervisnings digitale læremidler.
