Fabel 1: Lærerveiledning by Aschehoug Utdanning

LÆRERVEILEDNING

Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy

Bjørn Arild Ersland

Karianne Megard Grønli

Kjersti Lundetræ

Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy

Bjørn Arild Ersland

Karianne Megard Grønli

Kjersti Lundetræ

LÆRERVEILEDNING

Norsk for barnetrinnet

INNHOLD

INN I SPRÅKET MED FABEL 4

SLIK BRUKER DERE LÆRERVEILEDNINGEN 6

FABELS LESEHJELPER 8

ÅRSPLAN 14

Klasse 1C 16

Velkommen 17

BOKSTAVENE 18

Is 20

Tivoli 22

Sol i Oslo 24

Hilsen Sol 26

Leo ror 28

Vivi vil lese 30

Alle ler i 1C 32

Kråkeslott 34

Bille vil sove 36

Sølekake 38

Mats blir malt 40

Blå tå 42

Jo sier ja 44

Skummelt på do 46

Utstilling i klassen 48

Gruer seg 50

Løs tann 52

Jeg glemte matpakka! 54

Ny 56

Nytt hus 58

Fiolett hår 60

Alle kan glemme 62

Vil du være slapp? 64

Tacofest 66

Hei, Språkrådet! wqxz 68

SPRÅK

Hei! 70

Klassen lærer polsk 72

RIM

Større enn et ord 74

Gi meg et ord 76

Ping og Pang 78

Vokaltrappa 78

VINTER

Snø 80

Akedagen 82

Kunstløp 84

Bjørnen sover 86

I helgen 88

VENNER

Bli med og lek! 90

Venner 92

Rettferdig 94

Klassemøte 96

Du er syk, Frida 98

TRAFIKK

Hiv ohoi! 100

Krysse veien 102

Sur tiger 104

Øyekontakt 106

Ut på tur 108

SANSER

Fis 110

Se 112

Hørsel 114

Smak 116

Mammas klem 118

TØYS OG TULL

Det er fint 120

Alt som skal til 120

Hei, Nikolai! 122

De kunne ikke snakke 122

INSEKTER

Veps 124

Marihøna 126

Myggen 128

Lus 130

Jeg hater lus! 132

FOTBALL

Fotball i parken 134

Et hardt skudd 136

FJÆRA

Krabbefiske 138

Født som gutt 140

Sjøstjerne 142

SOMMER

Snart er det sommer 144

Den store festen 146

Nå er alt annerledes 148

KOPIARK 149

Aktiviteter – bokstavene

Aktiviteter – temaene

Kameraord

Min læring

Ekstraoppgaver

INN I SPRÅKET MED FABEL 1

Norskfaget skal gi elevene tilgang til tekster, sjangre og språklige mangfold og bidra til at de utvikler språk for å tenke, kommunisere og lære (LK20). På første trinn betyr dette blant annet at elevene skal utvikle ferdigheter i lesing, skriving og muntlighet. Mange elever bruker språket aktivt i lek og samhandling. Det muntlige språket er også et viktig redskap for læring og forståelse når førsteklassingene skal inn i skriftspråket. På første trinn er det mange elever som «tar poenget» etter å ha lært noen få bokstav–lyd-korrespondanser. Andre trenger å få tydelig forklart at ord er satt sammen av språklyder, og at bokstavene representerer disse. Skal vi lykkes med å gi elevene tilgang til skrift og bli trygge språkbrukere, er dette likevel ikke nok. Elevene må også tro at de kan få det til, og de må ha lyst. Da kan meningsfulle tekster av passe vanskegrad være helt avgjørende.

I Fabel 1 har alle tekstene et meningsinnhold, også de aller korteste. Alle elevtekstene er skrevet av en av Norges mest erfarne barnebokforfattere, Bjørn Arild Ersland. Tekstene er på tre nivåer, og i hvert oppslag kan tekstene fra det letteste til det vanskeligste nivået leses i sammenheng. Det er også et nært samspill mellom tekst og illustrasjon, der illustrasjonene utdyper teksten og bidrar til å støtte lesingen. Tekstene er en fin blanding av fortellinger fra barns hverdag, faktatekster, dikt og humor. I Fabel vil vi ha fart i læringen, samtidig som vi legger til rette for god tid til lesing, skriving, muntlighet og språklære. Vi bruker god tid på hvert enkelt tema, så det blir anledning til dybdelæring og til å la elevene oppleve hvordan ulike deler av norskfaget, som lesing, skriving, muntlighet og språklære, er knyttet sammen.

Fleksibel bokstavlæring

I Fabel 1 har vi lagt til rette for fleksibel bokstavlæring. Elevene kan gjerne presenteres for to eller flere bokstaver i uken. Hvis det er noe som fenger en 5- eller 6-åring, kan de fleste lære imponerende mye på kort tid. En interessert 6-åring kan raskt lære navnet til alle barna i klassen eller til spillerne på et fotballag. De aller fleste kan også lære to eller flere nye bokstaver hver uke. Kobles disse bokstavene til navn eller ord som betyr noe for barna, går læringen lettere. Bokstaver har ingen mening i seg selv – det er først når de kan brukes til å lese eller skrive ord at de gir mening. I Fabel bruker vi derfor ikke så mye tid på en og en bokstav, men arbeider mer med å bruke bokstavene til meningsfull lesing og skriving.

Lesing av meningsfulle tekster

Eldre læremidler har ofte vært opptatt av å vise flest mulig ord med den bokstaven som skal læres. Vi prioriterer meningsfulle tekster. Samtidig vil elevene møte de ulike bokstavene om igjen og om igjen i de andre tekstene etter hvert som de leser videre i Fabel, og gjennom arbeid med skriving. Elevene vil også møte mange av de samme ordene eller bokstavmønstrene i flere av tekstene, noe som kan bidra til en gradvis gjenkjenning av både ord og bokstavmønstre.

Lesetekstene er på tre nivåer, og de er alle knyttet opp til den samme fortellingen. På det enkleste nivået består tekstene med få unntak kun av de bokstavene som allerede er introdusert. På det mellomste nivået forekommer i tillegg noen høyfrekvente ord og bokstaver, mens alle bokstavene er i spill i teksten på det vanskeligste nivået. Denne teksten er tilpasset de elevene som allerede kan lese, og er i tillegg godt egnet til høytlesing. I Fabel finnes det også en stor mengde varierte oppgaver som er knyttet til de ulike tekstene, og som fremmer bokstavlæring, leseog skriveferdighet.

Å få med alle

– differensiering og tilpasset opplæring

Mange elever vil lære bokstavene ved første gjennomgang og relativt raskt skjønne det alfabetiske prinsippet. Når de forstår at bokstavene representerer språklyder i talespråket, er de klare for å lese og skrive enkle ord. De fleste elevene vil komme godt i gang med lesing og skriving mens de arbeider med den første delen av boka, der bokstavene introduseres. Enkelte elever vil imidlertid trenge flere repetisjoner før de oppnår en sikker bokstavkunnskap. I Fabel legger vi til rette for differensiering og tilpasset opplæring. Når alle bokstavene er introdusert, får elevene repetere og øve mer på bokstaver, lesing og skriving i forbindelse med nye innholdsrike og nivådelte tekster. På denne måten ønsker vi å få med alle – både de som allerede kan lese, de som lærer lett, og de som trenger flere repetisjoner og mer tid på å lære. I den digitale lærerveiledningen har vi også forslag til hvordan læreren kan arbeide med veiledet lesing med utgangspunkt i tekstene i leseboka og på den måten tilpasse leseopplæringen til elevenes ferdigheter.

Arbeid med skriving

Skriving blir ofte kalt motoren i leseopplæringen, og for mange elever går veien til lesing gjennom skriving. Poenget med bokstavene er ofte lettere å gripe når man skal skrive, enn når man skal lese, fordi bokstavene trengs som byggeklosser til ordene. Det er viktig å modellere dette for elevene. I Fabel legger vi derfor alltid opp til å skrive sammen i klassen før elevene settes i gang på egen hånd. I tillegg gir vi elevene gode skrivestartere og forslag til ord i alle skriveoppgavene. Flere av tekstene i Fabel lesebok passer også godt som modelltekster eller inspirasjon for elevenes egen skriving. Gjennom å skrive får elevene trening i å lytte ut lyder i ord og å koble språklyd og bokstav. Samtidig får elevene lesetrening gjennom at de leser det de selv skriver. Vi anbefaler derfor at det settes av god tid til elevenes egen skriving.

Det muntlige språket

Det muntlige språket er et viktig verktøy for læring. I Fabel legger vi derfor til rette for å videreutvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom å bruke talespråket aktivt både i lek og faglige aktiviteter som arbeid med språk, tekster og oppgaver. Mange av tekstene i Fabel lesebok er gode utgangspunkt for engasjerende samtaler, refleksjoner og diskusjoner. I lærerveiledningen gis det forslag til innfallsvinkler som lærerne kan bruke for å få dette til både i hel klasse og i mindre grupper. Fabel legger også til rette for at elevene skal få reflektere, lytte, fortelle og samtale om tema, tekster, språk og egen læring. I Fabel digital har vi forslag til enkle språkleker. Vi viser også hvordan noen av lesetekstene kan være utgangspunkt for leseteater, der elevene får tildelt roller og replikker og får øve på framføring av teksten. I Fabel er muntlig språkbruk tett sammenvevd med meningsfulle og engasjerende leseog skriveaktiviteter.

Trygge språkbrukere med Fabel

I Fabel 1, som blant annet består av lesebok, arbeidsbok og Fabel 1–2 Digital, ønsker vi å bidra til at elevene utvikler ferdigheter i lesing, skriving og muntlighet, og at de opplever undervisningen som spennende og meningsfylt helt fra starten av. Gjennom å jobbe med hvert enkelt tema over tid legger vi til rette for dybdelæring og kritisk tenkning. Målet er at flest mulig elever skal bli trygge språkbrukere og få best mulig forutsetninger for mestring, samhandling, kreativitet, utforsking og læring.

SLIK BRUKER DERE LÆRERVEILEDNINGEN

Fabel 1 lærerveiledning viser hvordan dere kan gi eleven en god start på leseog skriveopplæringen. Her finner dere forslag til felles leseopplevelser, elevaktiviteter og oppgaver som legger til rette for mestring, samhandling, kreativitet, utforsking og læring.

Hvert oppslag følger en fast struktur:

Læringsmål viser hva som er målet for arbeidet med lesing, skriving, muntlighet og språket som system til hvert kapittel. For bokstavsidene finner dere også enklere læringsmål. Vi øver på viser hva elevene trener på i hvert oppslag. Læringsmålene er systematisk bygget opp med progresjon igjennom hele

Fabel 1.

I Min læring får elevene mulighet til å vise fram og dokumentere hva de har lært, gjennom varierte aktiviteter. Noen av oppgavene finnes som kopiark bak i lærerveiledningen.

I Oppstart aktiviseres elevenes førkunnskaper og erfaringer før dere leser. Her er også forslag til hvordan dere kan introdusere bokstavenes form, lyd og plassering i bokstavhuset, og aktiviteter for å utforske og leke med språk.

Under Lese presenteres spørsmål til tekstene på alle tre nivå. Her får dere konkrete forslag til hvordan dere kan gjennomføre eksplisitt undervisning i førlesing, avkoding og leseforståelse. Spørsmålene passer godt til felles samtaler og veiledet lesing. Forslag til arbeid med nøkkelord og kameraord viser hvordan dere kan introdusere lesestrategier på en leken måte.

Under Skrive finner dere forslag til skriveaktiviteter og veiledning til hvordan dere kan støtte elevene igjennom hele skriveprosessen. Elevene skal få eksperimentere og utforske egen skriving med bokstavene de kan, og arbeide med oppgavene ut fra sitt nivå.

Oppgavene tar utgangspunkt i tema fra tekstene i leseboka. Noen av skriveaktivitetene finnes i arbeidsbøkene til eleven, og andre aktiviteter gjennomføres uavhengig av boka.

Fabels lesehjelper gir konkrete og forskningsbaserte tips til hvordan dere kan veilede elevene videre i leseog skriveutviklingen.

Nederst på siden finnes tips til hvor dere finner flere aktiviteter og oppgaver. Her ser dere også hvilke sider i arbeidsboka som hører til temaet dere jobber med.

Læringsmål

BOKSTAVENE

Læringsmål Vi øver på:

Lese og skrive

•se på bilder og overskrift •samtale om tekstens tema før vi leser

•kjenne igjen og lese kameraord vi leser ofte

•lese ord og setninger •bruke ulike avkodingsstrategier som å trekke sammen lyder til ord, lese stavelser, kjenne igjen deler av ord og kjenne igjen ord vil leser ofte •finne nøkkelord teksten og snakke om hva det forteller oss •bearbeide det vi har lest, samtale, tegning og skriving bruke bokstavene til å skrive ord og enkle setninger •eksperimentere med skriftspråket og utforske egen skriving gjennom meningsfulle skriveoppdrag

Muntlig kommunikasjon og språklig mangfold •lytte til andre og ta ordet etter tur •øve på å svare på eller bygge videre på det andre elever sier •samtale om hvordan det vi sier, påvirker andre •fortelle om det de har lest •fortelle om egne erfaringer og opplevelser

Språket som system •leke med rim og rytme

hva de har lært. Min læring er knyttet til to bokstaver og finnes som kopiark bakerst lærerveiledningen. Min læring finner dere også i Fabels digitale ressurser. Min læring kan brukes både til oppsummering og til dokumentasjon av læring. Tilpass for elevene ved å bruke alle eller noen av oppgavene.

18 Bokstavene

Oppstartsaktiviteter

Vi øver på •å lytte ut lyder i ord •å koble bokstaven l til rett lyd. å trekke sammen lydene til i s o og e og lese ord. •å kunne skrive bokstavene og e og bruke dem enkle tekster

Oppstart Introduser bokstaven e. Pek på bokstaven og si navnet og lyden. Vis elevene hvordan bokstaven skrives, og snakk om hvordan lyden formes i munnen.

Stor E formes ved å skrive en lang linje nedover etterfulgt av en kort linje bortover. Deretter følger den øverste og den midterste linjen bortover. Liten e starter med en rett linje bortover og en lang buet form. Snakk sammen om bokstavens navn og lyd. Navnet og lyden er like, bokstaven er en vokal. La elevene si e mens de ser på munnen til den som sitter ved siden av. Lyden uttales ved at

skal også kjenne igjen noen

munnen er åpen og tungen ligger nede bak tennene.

I hvilke ord har du bruk for denne bokstaven? Kjenner du noen som har bokstaven i navnet? Fabel digital finner dere et interaktivt bokstavhus hvor dere kan se nærmere på de ulike formene hver bokstav. Her er det også en digital Fabelboks som kan brukes i introduksjonen.

Språklek Gå på jakt i klasserommet. Finn ting som har E i seg.

Lese Før dere leser • Se på bildet. Hvem har skrevet her?

• Les overskriften. Hva betyr Hilsen Sol? • Kan dere finne noe med e-lyd på bildet?

er Les ordet og snakk sammen om at kameraord er et lite ord vi leser ofte. Let sammen i teksten og finn kameraordet.

Arbeid med nøkkelord og kameraord knyttet til teksten

leser Let sammen i teksten og finn nøkkelordet. Snakk sammen om hva nøkkelordet hjelper oss til å huske fra teksten.

Les teksten sammen med elevene. Vis hvordan du finner bokstavlydene og trekker lydene sammen til ord. La elevene bli med og bruke lesefingeren og si lydene.

Snakk sammen

•Hvem skal lese dette, tror du?

•Kan du finne E og e i teksten og på bildet?

•Er det noen ord du kjenner igjen?

•Snakk om ordet er. Vi sier /ær/, men det skrives er

•Kan dere finne ord på bildet med e-lyd først?

•Hvor er Sol når hun skriver kortet?

Les teksten sammen med elevene. Vis hvordan vi fører fingeren fra bokstav til bokstav og trekker bokstavlydene sammen til ord. La elevene bli med og bruke lesefingeren og si lydene. Elevene

Spørsmål til lesetekstene

høyfrekvente ord som ordbilder.

Snakk sammen

•Hva betyr det dere leste?

•Hvilke ord har e-lyden i seg?

•Hvilken lyd hører du først Sol? Hvilken lyd hører du først leser?

•Hører du e-lyden ordet er?

•Hva er det 1C gjør?

Vi skriver er, men sier /ær/.

Denne teksten passer å lese for elever som har kommet godt gang med lesingen. Les teksten også høyt for elever som leser nivå 1 og 2. Snakk sammen om språklyder og bokstavmønster og om hva det dere leser, betyr. Snakk sammen

•Hva betyr det dere leste?

•Kan du lese alle e-ord teksten? Hvor mange finner du?

•Repeter ordet er Vi sier /ær/, men det skrives er. Slik er det også ordet jeg. Vi skriver jeg men sier /jæi/.

•Hvor mange lyder hører du i Sol? Hva er den første lyden?

•Hva gjør Sol Oslo?

Skrive Skriv et kort. Arbeidsbok A side 19 Hva kan vi skrive kortet til en venn? Tenk høyt sammen og modeller for elevene hvordan de kan skrive et kort, før de løser oppgaven selv. Dere kan sende kortene i posten, levere dem til en venn eller legge kortene en postkasse klasserommet.

Her får elevene eksperimentere med egen skriving selv om de ikke har lært seg alle bokstavene. Elevene må oppmuntres til å bruke de bokstavene de kan. Om de ikke kan alle bokstavene de trenger, kan de sette et kryss, spørre en venn eller skrive med sin egen hemmelige skrift.

Fabels lesehjelper Noen elever går alltid veien om å trekke bokstavlydene sammen til ord – til og med hvis de har lest ordet mange ganger før og umiddelbart kan gjenkjenne ordet. Derfor kan det være lurt å bevisstgjøre elevene på om de kjenner igjen noen ord, som ’er’, ’sol’, ’jeg’ osv. Det er forskjell på å kjenne igjen og å gjette!

Avslutt alltid med å lese teksten sammen en gang til.

ARBEIDSBOK A SIDE 18–21

Veiledning

Tilhørende sider i arbeidsbok

Tips til flere aktiviteter og oppgaver Fabels lesehjelper

FABELS LESEHJELPER

De første skoleårene er elevenes leseforståelse i stor grad avhengig av ordlesingsferdighetene. Kommer eleven fram til riktig ord og forstår det, går det vanligvis fint å lese og forstå de enkleste tekstene. Må eleven anstrenge seg mye, og lesingen er veldig tidkrevende, kreves det mer motivasjon og engasjement jo lengre og vanskeligere tekstene er. Det stilles også større krav til oppmerksomhet og hukommelse.

Etter hvert oppnår de fleste elevene rask og nøyaktig ordlesing, og leseforståelsen blir i større grad avhengig av bakgrunnskunnskap, oppmerksomhet, engasjement og strategier. For noen elever går leseutviklingen kjapt – de kommer inn i skriftspråket uten vanskeligheter. Andre elever trenger mer eksplisitt, eller forklarende, undervisning for å oppnå gode ordlesingsferdigheter. For å kunne gi god og tilpasset leseopplæring er kunnskap om leseutvikling, ulike skriftspråklige utfordringer og elevenes leseferdigheter en forutsetning.

Lesehjelperen er en enkel veileder som er utviklet for å hjelpe lærere til å legge merke til ulike sider ved elevens leseferdighet med tanke på å hjelpe eleven videre i leseutviklingen. Som en bakgrunn for Lesehjelperen følger det her en kort repetisjon av den typiske leseutviklingen og hva som kjennetegner god leseferdighet.

Den typiske leseutviklingen

1 Språklig kompetanse

Den språklige kompetansen elevene har når de begynner på skolen, danner et viktig grunnlag for leseutviklingen. Ved skolestart kan de aller fleste elevene bruke språket i ulike situasjoner overfor ulike mennesker – de har kommunikativ kompetanse. De har også en grammatisk kompetanse, det vil si at de kjenner ords betydning, bruker riktig setningsoppbygging, bøyer ordene riktig og vet hvordan ordene uttales. I løpet av barnehagealderen er det også mange barn som begynner å utvikle det som kalles for fonologisk bevissthet. Det betyr at de blir i stand til å legge merke til lydstrukturen i ord. De kan for eksempel høre hvilke ord som rimer, og hvilke ord som begynner med samme språklyd. Dette er en viktig forutsetning for å komme inn i skriftspråket. Mange barn mestrer dette når de begynner på skolen, mens andre ikke blir fonologisk bevisste før de begynner å lære bokstavene og hvilke språklyder de representerer. Bokstavene blir på mange måter konkreter for de mer abstrakte språklydene.

2 Bokstavkunnskap

Bokstavkunnskap er naturlig nok avgjørende for å lære å lese, eller forstå og tolke skrift på et alfabetisk skriftspråk som norsk. Sikker bokstavkunnskap innebærer at eleven gjenkjenner og kan skrive/forme store og små bokstaver, kan bokstavenes navn og vet hvilke språklyder (fonem) de representerer i skrevne ord. En elev som har sikker bokstavkunnskap, kan raskt og nøyaktig og uten anstrengelse koble bokstaver med riktig bokstavlyd. En god og sikker bokstavkunnskap innebærer også kunnskap om hvilke bokstaver som er vokaler, og hvilke som er konsonanter. I tillegg har vi flere språklyder på norsk som skrives med to eller flere bokstaver, som /kj/ og /gj/. Disse bokstavgruppene må læres på samme måte som bokstavene slik at elevene vet hvilke språklyder de representerer.

3 Ordlesing

Ved siden av generell språklig kompetanse og bokstavkunnskap er kunnskap om leseretningen og framgangsmåter for å lese ord viktig. En begynnerleser trekker vanligvis bokstavlydene sammen til ord

Det innebærer at eleven forbinder de ulike bokstavene med språklydene de representerer, og trekker disse sammen til det ordet bokstavstrukturen representerer (eks. h – u – s). Gjennom flere møter med ord og bokstavmønstre begynner leseren å gjenkjenne stadig flere ord og deler av ord (eks. lø-v-e-n, hus, hus-et, b-o-k-en). En mer erfaren leser vil oftest gjenkjenne hele ord eller deler av ord, som stavelser eller morfem (ordets minste meningsbærende enhet), uten å måtte gå veien om å trekke bokstavlydene sammen. Eleven leser gjerne sko-le, fot-ball-mål, båt-en.

Gjenkjenning av ord, eller ordgjenkjenning, forutsetter at bokstavstrukturen er kjent for leseren, for eksempel gjennom at leseren har lest det aktuelle ordet tidligere.

Gode ordleseferdigheter forutsetter god bokstavkunnskap uavhengig av om leseren trekker bokstavlydene sammen til ord eller gjenkjenner ordet. Det er nemlig forskjell på å kjenne igjen ordbilder, slik førskolebarn gjerne gjør, og å gjenkjenne ord og bokstavmønstre, slik gode lesere gjør. Man skal derfor ikke ta det for gitt at en elev som husker mange ordbilder, har god bokstavkunnskap og forutsetninger for å lese nye, ukjente ord. En god leser kan for eksempel med letthet finne ut hvilket ord man får om man bytter ut s i ordet leser med k. Dette mestrer ikke en elev som kun gjenkjenner ordbilder, og som ikke har sikker bokstavkunnskap.

4 Leseferdighet

Leseferdighet innebærer at man kan forstå og tolke skrift. Tønnessen og Uppstad (2014) hevder at god leseferdighet innebærer en optimal kombinasjon av automatikk og oppmerksomhet. Automatikk er viktig for at leseren ikke skal trenge å bruke mye energi og krefter på å lese. Samtidig må leseren være oppmerksom og for eksempel legge merke til om det som leses, gir mening. Kvaliteten på utførelsen av ferdigheten er altså avhengig av en god kombinasjon av automatikk og oppmerksomhet.

Automatikk kan knyttes til bokstavkunnskap – at leseren har sikker bokstavkunnskap og kan koble bokstaven med riktig lyd uten å nøle; at leseren vet at hj- og gj- leses /j/; at -d til slutt i ord vanligvis er «stum»; at -ng representerer lyden / /; hvordan diftonger som ai, au, øy uttales, osv. Automatikk kan også knyttes til ordlesing. Leseren gjenkjenner ord og bokstavmønstre med letthet, og han eller hun trenger ikke anstrenge seg eller lydere for å komme fram til ordets mening. Leseren har heller ikke problemer med å komme fram til meningen i ord som skrives annerledes enn de uttales, slik som ’love’ og ’bukse’. Også tolking eller forståelse kan kobles til automatikk. Ofte kan leseren forstå ordene eller teksten som leses, uten å bruke mye oppmerksomhet eller krefter for å forstå. Samtidig kan vi ikke bare basere oss på automatikk – er vi ikke oppmerksomme nok, får vi gjerne ikke med oss det vi leser. Kanskje er det noen vanskelige ord man må være ekstra oppmerksom på, eller noe i teksten man må stanse opp ved for å forstå. Oppmerksomhet er også nødvendig for å legge merke til hva teksten handler om, for å legge merke til om man leser feil, eller om det er noe som ikke stemmer. Elever som i liten grad kan støtte seg på automatikk når de leser, er ekstra avhengige av å være oppmerksomme når de for eksempel skal lese ordet ’sol’ og finne ut at det tilsvarer «lydpakken» sol i talespråket. Dersom man må bruke mye oppmerksomhet og konsentrasjon for hvert ord man leser, blir det anstrengende og krevende å lese, og det kan gå utover forståelsen. Det samme kan skje dersom man leser på ’autopilot’ og bruker for mye automatikk. Leser man med en god kombinasjon av automatikk og oppmerksomhet, er man på vei til å bli en god leser og å lese med flyt.

Lesehjelperen

Tilpasset leseopplæring forutsetter at læreren har lesefaglig innsikt og kunnskap om elevenes leseferdighet og interesser. Slik kunnskap kan det være vanskelig å oppnå mens elevene er samlet i hel klasse. Derfor kan det være nyttig og lærerikt å bruke noe tid med en og en elev. Ikke bare for å få kunnskap om hva den enkelte eleven mestrer, men også for å bli bedre kjent og bygge trygge og gode relasjoner mellom lærer og elev. En en-til-en-undervisning gir i tillegg en unik mulighet til å støtte og hjelpe eleven videre.

Lesehjelperen beskriver ulike aspekt det er viktig å legge merke til når man hører elever i lesing, og har i tillegg noen forslag til spørsmål knyttet til elevene sine interesser og leseerfaringer. Vi anbefaler å observere elevenes leseferdighet ikke bare under lesing av kjente tekster, men også under lesing av en passe vanskelig ukjent tekst. Gjennom å observere hva eleven mestrer og hva som er utfordrende når han eller hun leser ukjent tekst, kan man lære mye om elevenes leseferdigheter, bli bedre i stand til å ta gode valg med tanke på tekster og arbeidsmåter for eleven. Hva det er viktig å legge merke til når elevene leser, er selvsagt avhengig av hva som er gjennomgått i undervisningen, og hvor elevene er i leseutviklingen sin. Eksemplene fra Lesehjelperen er heller ikke uttømmende og vil ikke kunne brukes i arbeid med alle elever eller i alle lesesituasjoner.

Eksempler på spørsmål som kan gi noe kunnskap om elevenes interesser og leseerfaringer:

• Hva slags bøker liker du å kikke og bla i?

• Hvilken bok kunne du tenkt deg å lese i sammen med en venn?

• Husker du en bok du likte godt da du gikk i barnehagen?

• Har du en bok du liker godt, og som du liker å høre eller lese om igjen?

– Hvilken bok er det?

– Hva handler den om?

• Hva liker du å lese om?

Skriftspråklig bevissthet

Eleven kjenner til ...Forklaring

Hvor en bok starter og slutter. Hva som er bokas forside. Hvilken vei vi blar.

Leseretningen, at vi leser fra venstre mot høyre og fra topp mot bunn.

At det er en sammenheng mellom talespråk og skrift.

At det vi sier, kan deles inn i ord.

En bok begynner med forsiden. Den har ofte bilde og tittel. Vi løfter opp forsiden og blar et og et ark.

Vi leser hele tiden mot neste side

Vi leser en linje med bokstaver og ord om gangen. Vi begynner med den øverste linjen og leser nedover.

Det vi sier, kan skrives ned, og det som står skrevet, kan leses opp.

Uttrykket «takk for maten» består av tre ord: takk for maten.

At vi skriver ord eller setninger.Setninger er laget av ord, og ord er laget av bokstaver.

At i skrift skilles ord med mellomrom.

En bok har tittel, forfatter og noen ganger illustratør.

Når vi snakker, er det ofte ikke stille/pause mellom ordene våre. Når vi skriver, bruker vi mellomrom slik at det skal være lettere å lese ordene.

Bøkene har et navn. Den som har skrevet boka, er forfatter. Illustratøren har laget bildene.

Klasse 1C

Ikke til stede: Max

Å komme i gang med lesing

Legg merke til ...Forslag til oppfølging

Mestrer eleven å lytte ut lyder i ord?

Mestrer eleven å trekke bokstavlyder sammen til ord?

Er det vanskelig å trekke bokstavlyder sammen til ord?

Mestrer eleven å lese lydrette korte ord (to til fem bokstaver)?

Mestrer eleven å lese lydrette lengre ord (seks eller flere bokstaver)?

Mestrer eleven å lese vanlige, korte, ikke-lydrette ord som jeg, og, de, det?

Mestrer eleven å lese vanlige, lengre, ikke-lydrette ord (eks. sove, hjelp, gikk).

«Synger» eleven bokstavlydene sammen, eller sier eleven en og en lyd?

La elevene øve på å lytte ut den første lyden i, ord og å finne ting som begynner med en bestemt bokstavlyd. Elever som mestrer å lytte ut første lyd, kan øve på å lytte ut lyder inne i ord og den siste lyden i ord.

La elevene øve seg på å trekke bokstavlyder sammen til ord etter hvert som bokstavene introduseres. La elevene arbeide aktivt med skriving.

Undersøk:

Kan eleven bokstavlydene?

Bruker eleven bokstavlyd, eller går eleven via bokstavnavn?

Hvilke bokstaver er eleven eventuelt usikker på?

Dersom det er vanskelig å lese lydrette, korte ord, skyldes det trolig usikker bokstavkunnskap, at eleven bruker bokstavnavn og ikke bokstavlyd, at eleven er usikker på leseretningen, eller at eleven ikke har skjønt hvordan man leser. Modellér ordlesing.

Dersom det går greit å lese korte, lydrette ord, men det er vanskelig å lese lengre lydrette ord, kan det være at eleven belaster korttidsminnet for mye. Det er lettere å komme fram til ordets mening om man drar lydene sammen, enn om man sier en og en lyd. Det kan også være lurt å øve mer på å lese tekster med korte ord og enkle setninger.

Har eleven talespråksnær uttale (eks. /jei/ for jeg)? Legg merke til om eleven kjenner igjen disse ordene, eller om eleven prøver å trekke bokstavene sammen til ord. Forklar at disse ordene ikke leses slik de skrives. Vi må lære å kjenne dem igjen og lære hvordan de uttales. La gjerne eleven å gå på ordjakt og markere disse ordene i teksten samtidig som de leses høyt.

Dersom det er vanskelig å lese ikke-lydrette ord, og eleven kan bokstavlydene i ordene, er det lurt å forklare hva som er spesielt med ordet. Eksempler: I noen ord uttales o å (/såve/). Ord som begynner med hj- har j-lyd (hjelp, hjem). Noen ganger har ord som begynner med g-, j-lyd (gikk, gift). Finn gjerne flere eksempler i den aktuelle kategorien.

Det er lettere å komme fram til ordets mening dersom bokstavlydene «synges» sammen. Bruk gjerne fingeren og modeller hvordan vi kan lese. Hold på / si bokstavlyden helt til fingeren flyttes til neste bokstav.

Gjentar eleven ordet som leses?Øv på å si ordet bare en gang. Å gjenta alle ord kan gjøre det vanskelige å forstå det som leses. Det er bedre for forståelsen å lese hele setninger eller avsnitt om igjen.

Kommer eleven fram til ordets mening? Å lese er å søke mening. La elevene lese meningsfylte tekster slik at de blir vant med at det de leser, betyr noe. Forklar at ord skal uttales slik de sies i vanlig tale.

Ser det ut som om eleven anstrenger øynene (eks. myser, lukker et øye)?

Bruker eleven fingeren som støtte? (Det er helt ok.)

Sjekk eventuelt om det er lettere å lese/se bokstavene dersom teksten blåses opp. Er man usikker på synet, bør foresatte kontakte optiker. Helsesykepleier kan vanligvis avdekke nærsynthet, ikke langsynthet eller samsynsvansker.

For mange elever kan det være nyttig å bruke pekefingeren som lesehjelper. Det kan hjelpe dem til å styre blikket og oppmerksomheten.

Elever som er i gang med lesing

Legg merke til ...Forslag til oppfølging

Kjenner eleven igjen ord han/ hun har lest før?

Mestrer eleven å lese ord med diftonger (eks. ei, au, øy)?

Mestrer eleven å lese ord med bokstavgrupper som -kj, -skj, -ng?

Mestrer eleven å lese ord med dobbel konsonant?

Er det vanskelig å lese lange ord?

Legger eleven merke til om han/hun leser feil, og om det som leses gir mening?

Noen elever tror at å lese er å trekke bokstavlyder sammen til ord. Be eleven om å legge merke til om det er ord han/hun kjenner igjen. Disse ordene kan eleven i så fall bare si. Ord vi har lest mange ganger, kjenner vi gjerne igjen.

Hvis det er vanskelig å lese ord med diftonger, er det lurt å øve på diftongene. Diftongene kan gjerne introduseres og øves på, på samme måte som bokstavene.

Hvis det er vanskelig å lese ord der to eller flere bokstaver representerer en språklyd, kan det være lurt å øve på disse. Ord som begynner med kj-, uttales alltid /kj/. Det kan være lurt å introdusere disse bokstavgruppene på samme måte som bokstavene. Forklar at vi ikke har en bokstav til alle språklydene. Derfor må noen lyder ha to eller tre bokstaver.

Dersom dobbel konsonant er vanskelig, kan det hjelpe å forklare prinsippet og øve litt. Dobbel konsonant gjør vokalen før den doble konsonanten kort. Når vi leser lapp, er a-lyden kort, og så kan vi hvile litt på p-lyden. Diskuter gjerne forskjellen i uttale og betydning av ordpar som bile–bille, man–mann, ven–venn.

Forklar at ord kan leses på mange måter, og vis eleven ulike måter å lese ord på. Vi kan trekke bokstavlyder sammen til ord (h-u-s), vi kan lese fra vokal til vokal/stavelser (sta-vel-ser), vi kan kjenne igjen hele ord, vi kan kjenne igjen deler av ord (bil-en), vi kan dele opp ord (lys-pære). Vis med eksempler og modeller.

Noen elever leser for å bli ferdig, eller de leser raskere enn de har ferdighet til. Det er lurt å lese høyt til leseferdigheten er automatisert. Da kan en voksen eller en annen lesevenn gi et hint når det leses feil. Bevisstgjør eleven på at det er viktig å forstå det vi leser. Vis hvordan en bokstav er nok til å endre ordets mening.

Leser eleven endelsene riktig?En del unge elever ser bare på starten av ordet og gjetter slutten. Bevisstgjør elevene på at de må se på hele ordet før de sier det.

Bruker eleven informasjon fra skilletegn som punktum, komma, utropstegn og spørsmålstegn (tonefall, pauser)?

Legger eleven merke til ord han/hun ikke forstår?

Legg merke til om det høres ut som om eleven leser med forståelse. Kunnskap om punktum, spørsmålstegn og utropstegn hjelper elevene til å få bedre intonasjon av setninger, og det kan støtte leseforståelsen. Vis hvordan skilletegnene gir oss beskjed om når vi skal ta pause (,.), når vi skal opp med tonen (?), og når vi skal heve stemmen (!).

Oppfordre elever til å prøve å finne ut hva ord betyr. Man kan a) lese ordet en gang til for å sjekke at man leste riktig b) lese setningen en gang til c) lese videre og se om ordet blir forklart senere d) se på bilder og lese bildetekster e) spørre en medelev f) slå opp i ordbok g) spørre læreren

Buker eleven overskrift og illustrasjoner til å foregripe teksten?

Kan eleven fortelle hva teksten handler om?

Forklar eleven at overskriften forteller oss hva teksten handler om, og at det derfor er viktig å lese den. Lær elevene at før lesing av tekst er det lurt å bruke tid på å lese overskrift og illustrasjoner og tenke over hva vi tror at teksten handler om. Overskrifter, illustrasjoner og bildetekster er like viktige å lese som resten av teksten.

Øv på å gjenfortelle teksten. Noen ganger er det lurt å lese teksten en ekstra gang med tanke på at den skal gjenfortelles. Bruk gjerne strukturen i teksten. Dersom det er en fortelling, kan man starte ganske enkelt: Først ..., så ..., til slutt ... Noen ganger kan det passe å gjenfortelle en hovedmening fra hvert avsnitt. Når det gjelder faktatekster, kan gjerne elevene få leseoppdrag som «når du har lest denne teksten, skal du»

a)vite fem ting om ...

b)vite hva ... og hvorfor ...

c)vite hvordan ...

d)fortelle hva du vet om ... og hva mer du lurer på.

Tønnessen, F.E., & Uppstad, P.H. (2014). Leseferdighet. I K. Lundetræ & F.E. Tønnessen (red.), Å lykkes med lesing: Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring (s. 115–136). Oslo: Gyldendal Akademisk.

ÅRSPLAN

1 august

2 september

3 oktober

4 november

5 desember

Klasse 1C

Myldrebilde

ISOIs

Tivoli

LESol i Oslo

Hilsen Sol

RVLeo ror

Vivi vil lese

ATAlle ler i 1C

Kråkeslott

BØBille vil sove

Sølekake

MÅMats blir malt

Blå tå

JDJo sier ja Skummelt på do

UGUtstilling i klassen

Gruer seg

NPLøs tann

Jeg glemte matpakka!

YHNy

Nytt hus

FKFiolett hår

Alle kan glemme

ÆCVil du være slapp?

Tacofest

WQXZHei, Språkrådet!

•samtale om bildet

•rime

•lytte ut lyder lyd i ord

•lytte ut første lyd i ord

•lytte etter hvor i ordet lyden er

•lytte ut stavelser i ord

•bytte ut første lyd i ord

•lytte etter ord i setninger

•lage egne setninger

•trekke bokstavlyder sammen til ord under lesing og skriving

•lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt og bruke enkle strategier for leseforståelse

•uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter

•leke med rim og rytme og lytte ut språklyder og stavelser i ord

•lytte, ta ordet etter tur

•beskrive og fortelle muntlig og skriftlig

•skrive tekster for hånd og med tastatur

•bruke store og små bokstaver, punktum, spørsmålstegn og utropstegn i tekster og samtale om egne og andres tekster

•lage tekster som kombinerer skrift med bilder

PeriodeBokstaverTeksterVi øver på åKompetansemål

Periode

SpråkHei!

Klassen lærer polsk

RimStørre enn et ord

Gi meg et ord

Ping og Pang

januar

7 februar

8 mars

9 april

10 mai

11 juni

Vokaltrappa

VinterSnø

Akedagen

Kunstløp

Bjørnen sover

I helgen

VennerBli med og lek!

Venner

Rettferdig

Klassemøte

Du er syk, Frida

TrafikkHiv ohoi!

Krysse veien

Sur tiger

Øyekontakt

Ut på tur

SanserFis

Se Hørsel

Smak

Mammas klem

Tøys og tull

Det er fint

Alt som skal til

Hei, Nikolai!

De kunne ikke snakke

InsekterVeps

Marihøna

Mygg

Lus

Jeg hater lus!

FotballFotball i parken

Et hardt skudd

FjæraKrabbefiske

Født som gutt

Sjøstjerne

SommerSnart er det sommer

Den store festen

Nå er alt annerledes

• lytte ut første lyd og skrive bokstaven

• rime

• bytte vokaler og lage nye ord

• sammensatte ord

• repetere bokstavene

m, k og g

• å lytte ut b-lyd og d-lyd og skrive rett bokstav

• repetere bokstavene

t, b og d

• ord med tr- og br-

• repetere bokstavene

v, ø og r

• å lytte ut stavelser i ord

• repetere bokstavene

p, h og n

• ord med diftongene

øy, ai, ei og au

• ord med gl- og gr-

• ord med ng-lyd

• repetere bokstavene

æ, u og y

• ord med st- og sp-

• repetere bokstavene

l, a og å

• ord med kl- og kr-

• ord som betyr det samme

• repetere bokstavene

j, o og f

• ord som betyr det motsatte

• repetere bokstavene

s, i og f

• lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt og bruke enkle strategier for leseforståelse

• utforske eget talespråk og samtale om forskjeller og likheter mellom talespråk og skriftspråk

• leke med rim og rytme og lytte ut språklyder og stavelser i ord

• uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter

• lytte, ta ordet etter tur og begrunne egne meninger i samtaler

• beskrive og fortelle muntlig og skriftlig

• skrive tekster for hånd og med tastatur

• bruke store og små bokstaver, punktum, spørsmålstegn og utropstegn i tekster og samtale om egne og andres tekster

• lage tekster som kombinerer skrift med bilder

• utforske og samtale om oppbygningen av og betydningen til ord og uttrykk

• samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre

• lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk

Fabel 1 legger til rette for arbeid med to bokstaver i uka fram til jul. Temaene etter jul kan arbeides med over 2–3 uker. Det er fullt mulig å tilpasse hvor lenge dere jobber med bokstavene og temaene etter hva som passer med andre fag, aktiviteter og tverrfaglige tema i skolens planer. Tekstene i Fabel 1 har innhold som passer svært godt til å arbeide med de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling på 1. trinn.

Vi øver på

•å se på bildet

•å samtale om hva vi ser på bildet

•å se på store og små bokstaver

•å lytte ut lyder

Oppstart

Lytt til og syng med på Fabels bokstavsang. Hvilke bokstaver kan du navnet på? Vet du hvilken lyd den bokstaven lager? Hva er første lyd i ditt navn? Skriv bokstavene som elevene kan, på tavla eller et stort ark. Kan dere hele alfabetet til sammen?

Språklek

Gå på jakt i klasserommet. Finn bokstaver.

Se på bildet sammen

• Let etter kjente bokstaver i teksten. Hvor mange finner dere?

•Finner du noen av bokstavene du har i navnet ditt, på siden?

•Kan du eller vennen din lese noen av navnene?

Skriv om deg selv

Elevene skriver om seg selv og tegner til. Hvilken farge har du på håret? Hvilken farge har du på øynene?

Løs skriveoppgavene i fellesskap og modeller for elevene hvordan teksten kan se ut, og hvilke ord de kan bruke, før de løser oppgavene selv. Ved å gi elevene skriverammer legger Fabel til rette for at elevene kan utforske skriftspråket på sitt nivå. Elevene kan løse oppgaven med bokstaver, med «hemmelig skrift» eller ved å tegne.

Språkoppgaver

Elevene leter etter bokstaver de har i navnet sitt. De kan også lete etter navn som slutter på den samme bokstaven.

Fabels lesehjelper

Førsteklassinger er ofte opptatt av bokstavene i sitt eget navn. Bruk denne interessen i arbeidet og la dem lete etter sin egen bokstav. Bokstavene i navn til venner og familiemedlemmer kan også være en god innfallsvinkel.

Arbeidsbok A side 5–9 Min