Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy
Bjørn Arild Ersland
Karianne Megard Grønli
Kjersti Lundetræ
Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy
Bjørn Arild Ersland
Karianne Megard Grønli
Kjersti Lundetræ
BOKMÅL
Slik bruker dere boka
Fabel 3 grunnbok A er delt inn i kapitler med ulike tema. Hvert kapittel starter med en presentasjon av hva elevene skal lære. Gjennom boka blir elevene enda bedre kjent med Fabel detektivbyrå både i lesetekster og på oppgavesider.
De fleste kapitlene har to nivådelte tekster og flere andre lesetekster. Det finnes også utforskende oppgaver og andre aktiviteter som legger til rette for å ta språket i bruk.
Dette skal du øve på
Ord og begreper
Bli en havekspert! Vi lærer nye ord hele livet
I dette kapittelet skal du øve på
•å lese og forstå sammensatte tekster
•å bruke ekspertord for å fortelle og skrive
•å legge merke til vanskelige ord når du leser
•å skrive faktatekster ved hjelp av skriverammer og støtteord
En ekspert kan mye om en spesiell sak eller et tema. Ekspertene bruker ofte mange ekspertord når de skal forklare noe om sitt tema. På skolen har du bruk for ekspertord mange fag.
Vi ser en fugl vi ikke har sett før, og fuglen har et navn. Er det en måke, en and eller en gås?
Vi får en fisk på kroken. Er det en torsk eller en sei, eller er det bare en fisk?
Når vi skal ut på havet, hva slags båt er vi om bord i?
Er det en robåt, en fiskebåt, en seilbåt eller en ubåt?
For å snakke helt nøyaktig må vi bruke ekspertord. For eksempel om vi ser en måke og vi vet at det er en måke, da kaller vi heller fuglen for en måke enn for en fugl. fakta tema avsnitt
ekspertord
faktatekst
Lesetekster på to nivå
Tekst til oppstart
Oppgaver til tekst og tema
Kan du noen ekspertord om fotball? Eller om hunder? Ka fo
Det er mye hav rundt Norge
På et kart er nord oppover. Sør er nedover. Øst og vest er i hver sin retning. Vest for Norge ligger Norskehavet. Sør for Norge ligger Nordsjøen. Helt nord ligger Barentshavet. I øst ligger Sverige.
kart Norge
Norge er et av verdens rikeste land. Mesteparten av pengene tjener vi på det vi får fra havet. Det viktigste er olje, gass og fisk.
Mye av oljen finner vi Nordsjøen.
Oljen ble laget av bittesmå alger som levde havet for mange millioner år siden. Da algene døde, sank de ned til bunnen. Etter mange millioner år ble de til olje og gass langt under havbunnen. Mange steder i Nordsjøen er det ikke dypere enn 50 meter, og det er ikke dypt til å være et hav.
I havet fanger fiskerne fisk. Torsken svømmer langs bunnen og trives på dybder ned til 500–600 meter. Barentshavet er det sjelden dypere enn 300 meter. Det er et perfekt sted for en torsk. Sild, makrell og lodde bryr seg ikke om hvor dypt det er, de svømmer store stimer og drar dit de finner mat. På de dypeste stedene i Norskehavet er det 3500 meter ned til bunnen. Så dypt nede er det nesten ikke liv.
Olje og fiskeri passer ikke helt sammen. Alle er redde for at oljen skal lekke ut havet, for det vil ikke fiskene tåle. Det er derfor laget mange regler for hvor det er lov å lete etter olje. Vi må passe på at oljeplattformene ikke ødelegger naturen. For eksempel er det ikke lov å bore etter olje der det er is på havet hele året.
havet olje fisk
1 Fortell kort om det viktigste i teksten. Bruk nøkkelordene om du vil.
2 Skriv et sammendrag av teksten. Bruk nøkkelordene om du vil.
3 Hvor er nord og sør på et kart?
4 Hvordan er det blitt olje og gass langt under havbunnen? Forklar!
5 I teksten står det: Olje og fiskeri passer ikke helt sammen. Hva betyr det?
Utforsk teksten!
kart Norge havet olje fisk
Ord å lære: faktatekst En faktatekst beskriver og forklarer noe fra virkeligheten. Vi kan lære noe når vi leser faktatekster. faktatekstene er det mange ekspertord. Det er ord som hører til det temaet teksten handler om.
Gå på jakt i Det er mye hav rundt Norge
1 Hvordan ser du at dette er en faktatekst?
2 Finn fakta om havet teksten. Finner du noen fakta på bildene som ikke står teksten?
3 Finner du noen ord du aldri har lest før? Hva betyr disse ordene?
4 Hva er en faktatekst? Forklar!
5 Hvorfor trenger vi faktatekster?
6 Hvordan kan vi vite at det vi leser om i en faktatekst, er sant?
Hvorfor må vi ha regler for hvor vi kan lete etter olje?
Tenk at du dykker ned havet. Tegn og skriv om hva du finner på vei nedover mot havbunnen.
Fabel
detektivbyrå løser leseoppdrag
Et avsnitt er en gruppe setninger som handler om det samme temaet. I den første setningen får vi vite hva som er temaet.
Så kommer flere setninger som forklarer enda mer om det samme.
Polartorsk
Polartorsk er en liten fisk. Den likner på en liten torsk.
Polartorsk liker seg under isen langt nord.
Polartorsken har «frostvæske» i blodet.
Det gjør at den har det helt fint i isvann
Oppgaver
1 Velg et avsnitt i teksten om alt som lever av noe annet.
a Hva står det i den første setningen?
b Hvor mange setninger er det i avsnittet du valgte?
2 Skriv et avsnitt om en fisk, et dyr eller noe annet i naturen som du liker.
I den første setningen skriver du hva det skal handle om.
Så kan du skrive to eller tre setninger til om det samme temaet.
Les avsnittet høyt for en venn.
Krill
Krill er et lite krepsdyr
Den likner på en reke
Om dagen gjemmer krillen seg dypt nede i havet.
Om natta svømmer den høyt vannet.
Den må opp dit for å spise.
Favoritten er plankton Plankton er bitte små dyr og alger som driver rundt vannet.
Krill er veldig viktig for livet i Barentshavet
Det er fordi mange liker å spise den.
Det er maten til torsk, sild og hval.
Lær om språket
Sammensatte ord
Når vi leser lange sammensatte ord, kan det være lurt å se om vi vet hva delene av ordet betyr. snøhytte = snø + hytte
Oppgaver
1 Se på de sammensatte ordene i ordskya.
a Hvilke to ord finner du i hvert av dem?
b Hva betyr de to ordene hver for seg?
c Er det ene lettere
å lese enn det andre?
B. Gripes leseknep B skremmebad speilbilde
leirskole
d Hvilket ord blir de to ordene til når de settes sammen?
2 Gå på jakt etter sammensatte ord i teksten om spøkelset.
Skriv ned ordene og les dem for venn.
Les med flyt
Øv med en venn.
Les med hviskende, pipete og skummel spøkelsesstemme.
Finn på flere stemmer!
«»
Plutselig var jeg bak henne. Hun så meg da hun kastet et blikk på seg selv. Hun så det lysegrønne ansiktet mitt og munnen som var halvveis åpen. Jenta hoppet i taket! Skriket var som om et jetfly hadde styrtet rett i do!
Planlegg teksten før du skriver
Lag en tabell som den du ser nedenfor. Finn ekspertord som du kan bruke hvert avsnitt.
Innledning Hva skal du skrive om?
Avsnitt 1 Hvordan ser dyret ut?
Avsnitt 2 Hvor bor dyret?
Avsnitt 3 Hva spiser dyret?
Avslutning Viktige fakta til slutt.
Skriv teksten din Bruk ekspertordene og skriv setninger til hvert avsnitt. Finn en passende overskrift til slutt. Kan du finne et bilde eller tegne noe som passer til?
hjelp
Lures skrivetips
B. Gripes leseknep
B. Gripe leser videre. Han samler nøkkelord fra teksten.
Hvordan jobber en havforsker?
Hvert år drar havforskerne ut Barentshavet. De drar dit for å se hva
Alt som havner trålen, blir sluppet ned i forskningsfabrikken. Her står de som skal undersøke fangsten. Gjengen i forskningsfabrikken teller og måler og undersøker. De kikker på krabber, fisker, sjøstjerner, havedderkopper, maneter, krill, reker, ja til og med søpla som de fanger, blir undersøkt.
som skjer nede havet. Barentshavet er digert, og det tar mange uker å undersøke et så stort område. For å rekke over alt dette må mannskapet jobbe hele tiden. Derfor er det dobbelt opp med folk om bord. Halvparten hviler mens de andre jobber. Et havforskningsskip er en blanding av en fiskebåt og en forskningsfabrikk. Bak på skipet henger det en diger trål. Det er et stort nett som skipet trekker etter seg. På den måten fanger dette skipet fisk og sjødyr akkurat som en vanlig fiskebåt. Visste du at ...
Noen fisker blir bare telt og veid. På andre fisker må forskerne kutte i magen og hodet. Inni magen kan de se om det er en hannfisk eller en hunnfisk. De kan også se hva fiskene har spist. Favorittmaten til de torskene som lever i Barentshavet, er en liten fisk som heter lodde. Men egentlig kan en torsk spise nesten hva som helst. Den kan til og med spise en annen torsk.
Fra hodet på fiskene plukker forskerne fram øresteinene. Det er to hvite beinbiter, og de vokser litt for hvert år. Akkurat som at trærne vokser mest om sommeren og hviler om vinteren, så gjør fiskene det samme. Når fisken vokser, blir det en strek på øresteinen. Forskerne teller strekene, og så kan de si hvor gammel fisken ble. En torsk blir sjelden eldre enn femten år, mens en uer kan bli eldre enn seksti år.
Oppgaver
1 Hva gjør en havforsker?
2 Finn ekspertord fra havet i teksten.
3 Hva kan vi lære om havet når vi leser denne teksten?
På havets bunn står skutene
På havets bunn står skutene med svære svarte seil. Maneten pusser rutene og bruker dem til speil. Men stakkars torskesnutene, de tar bestandig feil!
De gamle kloke krabbene, tar panserskjorte på og digre klør på labbene når de skal ut og gå, men kommer enda stabbende forsiktig og på skrå.
På havets bunn står skutene
1 I dette diktet er det mange lange ord vi ikke bruker så ofte.
Gå på jakt i teksten og finn lange, merkelige ord.
2 Øv på å lese disse ordene høyt for en venn.
3 Lag en fantasitegning av alt du kan tenke deg at finnes på havets bunn. Tegn noe av det du leste om diktet, om du vil.
4 Forklar disse ordene for en venn. Lures oppsummering
4 Diktet På havets bunn er skrevet av Inger Hagerup. Hun har skrevet mange andre dikt. Finn noen av dem på biblioteket, og les dem sammen. Velg et dikt du liker godt, og lag en illustrasjon som passer til.
1 Skriv et avsnitt om havet eller noe annet du er interessert i. Bruk ekspertord når du skriver.
2 Les avsnittet for en venn. Kan vennen din finne ekspertordene du har brukt i avsnittet?
3 Fortell om en ting du har lært om havet, som du ikke visste fra før.
snottfisken er så lealaus at den endrer utseende bare du så vidt kommer borti den?
Havforskerne fanger fisk og sjødyr for å undersøke dem.
Fabel detektivbyrå
Da detektivene tok ferie 12
1 Hva sier du?
Kommer du? 19
Vigg–Varg 4–2 20
Hva tenker DU …? 24
Utforsk teksten! 25
Lær om ... Setninger og ord 26
Ny mobil 28
Les og forstå ... 32
B. Gripes leseknep Stavelser 33
Ord kan brukes forskjellig 34
Skriv! Replikker 36
Ordfabrikken 39
Lures oppsummering 40
Min læring 41
2 Bli en havekspert!
Vi lærer nye ord hele livet 43
Det er mye hav rundt Norge 44
Fabel detektivbyrå B. Gripe 46
Hva leste DU …? 48
Utforsk teksten! 49
Lær om ... Ekspertord 50
Alt lever av noe annet 52
Les og forstå ... 56
Lures skrivetips Avsnitt 57
Hvordan jobber en havforsker? 58
Skriv! Faktatekst 60
På havets bunn står skutene 62
Lures oppsummering 66
Min læring 67
3 Grøss og gru
17. mai-spøkelset 69
Naboen er en heks 70
Hva tenker DU …? 74
Utforsk teksten! 75
Lær om ... Sammensatte ord 76
Du trenger skrekk for å skremme 78
Les og forstå ... 82
B. Gripes leseknep Sammensatte ord 83
Viktig å vite om alt som kan skremme deg 84
Skriv! Skummel fortelling 86
En mørk historie 88
Lures oppsummering 90
Min læring 91
4 Vi er forskjellige
Hva jeg tenkte 93
Dusjing i gymmen 94
Hva tenker DU …? 98
Utforsk teksten! 99
Lær om ... Dobbel konsonant 100
De kule fetterne 102
Les og forstå ... 106
B. Gripes leseknep Dobbel konsonant 107
Kjære dagbok 108
Skriv! Dagbok 110
Alice Andersen 112
Lures oppsummering 116
Min læring 117
5 Husk lånekortet!
Husk lånekortet! 119
Deichman 120
Fabel detektivbyrå Etterforsker Etterpå 122
Hva leste DU? 124
Utforsk teksten! 125
Lær om ... Stor forbokstav 126
Skolebiblioteket på Spangereid 128
Les og forstå ... 132
Tenk på alt vi vet! 134
Bokanmeldelser 136
Skriv! Min favorittbok 140
Det er gratis å låne 142
Min læring 143
6
Hei, her er jeg!
Alt jeg har fått 145
En hemmelig skatt 146
Hva tenker DU …? 150
Utforsk teksten! 151
Lær om ... Verb 152
Hytta i Holum 154
Les og forstå ... 160
Lures skrivetips Sammensatt tekst 161
Jeg elsker fotball 162
Skriv! Presentasjon 166
Matheo Emilian (8) har gitt ut ny bok 168
Lures oppsummering 172
Min læring 173
7 Hei, hå! Nå er det jul igjen!
Jul 175
Lær om ... Substantiv 176
Julegavekanonen 177
Kven er det no som bankar på 187
Fabel detektivbyrå
Fabel detektivbyrå leser tekster og finner ut hva de handler om. Når detektivene leser, løser de hver sine oppdrag for å forstå hva de leser.
Fokus ser på teksten først. Han ser nøye på bilder og overskrifter. Fokus tenker også over hvilken lesemåte det er lurt å velge.
Anna Lyse leter i arkivet. Hun finner fram alt de kan fra før om det teksten handler om, og skriver det i en rute på tavla. Den er merket VET. Så finner detektivene ut hva mer de må undersøke om saken.
Anna Lyse skriver dette i en rute merket UTFORSKE.
B. Gri forst forst de b gir d
B. Gripe stopper opp underveis når han leser. Med forstørrelsesglasset ser han nøye på ord han ikke forstår. Han kan mange lure knep for å finne ut hva de betyr. B. Gripe finner også nøkkelord i teksten og gir dem til Lure. B. Gripe forklarer hva nøkkelordene betyr. Nøkkelordene kan brukes til å skrive en oppsummering av teksten eller å gjenfortelle den.
Etterfo svar og for finner
om no tenke
Etterforsker Etterpå stiller spørsmål til teksten og finner svar på det hun lurer på. Det blir også lettere å huske og forstå teksten når hun spør så mye! Noen ganger finner hun svarene i teksten. Andre ganger spør hun om noe som ikke står i teksten. Da må detektivene tenke seg om og finne svar andre steder.
re sa bety opp
Lu
de
De
De
rut
Le
Lure samler alt det detektivene har funnet ut og bruker det når han skal oppsummere saken. Han tenker også på hvorfor noen har skrevet akkurat denne teksten. Det de har lest, får de kanskje bruk for en annen gang. Det viktigste fra teksten skriver Lure ned på tavla i en rute merket LÆRT. Nå er alle bitene satt sammen. Leseoppdraget er løst!
I d r. su
I denne boka møter du detektivene. De viser deg hva du kan gjøre for å forstå det du leser. Les og forstå med Fabel detektivbyrå!
Husk å lese overskrifter og se på bildene. Hva tror du dette skal handle om? da?
Hva kan du fra før om ferie? Hva kan man finne på da?
Da detektivene tok ferie
Julisola strålte inn gjennom vinduet og varmet opp kontoret. Etterforsker Etterpå gjespet. Hun kjedet seg. Den siste uka hadde de ikke fått et eneste leseoppdrag.
Nøkkelord kan hjelpe deg til å huske og forstå.
Brått klasket B. Gripe hånda i bordet og reiste seg. – Dere, sa han. – Nå tar vi ferie!
– Enig, sa Anna Lyse. – Her er det ikke særlig mye å jobbe med.
– Vi drar på camping i hagen, foreslo Lure.
– Vi drar i hagen, foreslo Lure.
De andre var enige og begynte straks å lete fram ting de ville ha med på tur.
B. Gripe fant fram kosebamsen han hadde hatt siden han var liten.
Etterforsker Etterpå fant fram den myke puta si. Hun klarte ikke å sove uten den.
Fokus ville ha med fotball og badminton.
Han er en sånn som alltid vil holde på med noe.
Lure kom med lommelykt, og Anna Lyse husket at det var lurt med et kokeapparat.
De pakket tingene i hver sin ryggsekk sammen med sovepose, liggeunderlag og klær.
Nå var de snart klare for tur.
– Dette blir en ekte campingferie, sa Anna Lyse. – Nå mangler bare det aller viktigste!
Det var teltet hun tenkte på. De gikk opp på loftet. Der fant de fram det store husteltet til Anna Lyses mamma og bar det ned. Selv om de ikke skulle reise lenger enn til hagen, pakket de skikkelig. De la teltet i teltposen sammen med stengene og pluggene og snørte posen godt sammen. Så tok de ryggsekkene på og løftet i hver sin del av teltposen. I den andre hånda bar de hver sin campingstol.
Husk å stoppe opp når det er noe du ikke forstår. Dette ordet har jeg aldri hørt før. Hva betyr det?
Da de hadde gått den korte turen til hagen, satte de fra seg bagasjen på plenen. De pakket ut teltet og la teltduken på bakken. Men de så snart at gulvet vendte opp og taket ned. Da de skulle snu teltet rett vei, havnet Lure inne i innerteltet. B. Gripe prøvde å hjelpe han ut, men snublet i en bardun. Han traff Anna Lyse, som ramlet oppå en teltstang som knakk i to.
Etter sju forsøk klarte de å slå opp teltet, og da var det allerede blitt kveld. Etterforsker Etterpå laget kakao på kokeapparatet. Så samlet de campingstolene i en ring.
De drakk kakao og snakket om hva de skulle gjøre de neste dagene. Himmelen var nesten rød i solnedgangen. De hørte humlene som surret borte i blomsterbedet.
Det var en fin kveld. Da sa Anna Lyse at hun hadde noe viktig å fortelle ...
BARDUN
– Det er et dyr som har fulgt etter meg i hele dag, sa Anna Lyse til de andre. – Det har så bløt og fin pels. Pelsen er grønn og rosa med noen gylne striper. – Hva? Det var uvanlige farger, sa de andre. – Fortell mer.
Så fortalte Anna Lyse:
– Av og til kommer det bort til meg. Så ser det opp på meg med store øyne og liksom ber om å bli klappet. Da bøyer jeg meg ned og klapper dyret på ryggen. Hvis jeg stryker det på magen, begynner det å le på en måte. Det høres ut som dyret gurgler vann og får latterkrampe. Så legger det seg på ryggen og vrir seg og spreller med beina.
– Det har seks bein. Når det ligger på ryggen og ler, spreller de seks beina i alle retninger. Beina er veldig korte, så når det går, subber magen av og til nedi bakken. Da må det også «gurgle-le». Det er sikkert fordi det kiler litt. Særlig når det går i det høye gresset. Når det springer med alle de seks små beina sine, går det unna. Av og til havner det foran meg, selv om jeg går ganske fort.
Lag spørsmål til teksten. Hvordan ser dyret ut?
– De store, runde øynene gjør dyret veldig søtt. Nesa er liksom gjemt inne i den lodne pelsen. Munnen er liten, men jeg har sett når det gjesper, at det har skarpe, små tenner. Lyden det lager, høres ut som en mellomting mellom en katt og en kosegris.
– Sier det mjau, da? Eller kanskje nøff? spurte Fokus.
– Nei, det sier mjåi og niff, eller mjøy og naff, lo Anna Lyse.
– Det er virkelig et rart dyr.
– Tror du det kan flytte inn hos oss? spurte Etterforsker Etterpå.
– Det vil iallfall ikke dra sin vei, sa Anna Lyse.
– Men hva skal vi kalle det? lurte Etterforsker Etterpå på.
– Dette høres jo ut som et ekte fabeldyr, mumlet Lure. Han satt i sine egne tanker.
– Selvfølgelig! ropte de andre i kor.
– FABELDYRET må det hete.
Og rett bak teltet hørte de en gurglelatter.
OPPSUMMER TEKSTEN
Lag Fabeldyret slik DU tror det ser ut. Forklar for en venn det viktigste om hvordan det ser ut.
– Mjai. Nåff. Håvard Grønli ser
1 Hva sier du? ord
I dette kapittelet skal du øve på
setning påvirke
•å tenke over hvordan vi snakker i ulike situasjoner
•å lage korte og lange setninger
•å oppsummere det viktigste fra teksten
Noen ganger bruker du ord for å forklare noe helt nøyaktig. Andre ganger bruker du ord for å overtale. Når du er sint, bruker du andre ord enn når du er glad. Voksne snakker ofte annerledes enn barn.
situasjon
samtale
Hva er ulikt med måten du snakker på hjemme og på skolen?
Kommer du?
Kom.
Kommer du?
Nå må du komme!
Vil du være så snill å komme?
Hvorfor kommer du ikke?
Kom!!
Kom nå!!
Nå kommer du!!!
HVIS IKKE DU KOMMER NÅ! NÅ KOMMER DU, ELLER SÅ ... !!!
Vigg–Varg 4–2
Mats er kaptein på Vigg. Men akkurat nå sover han.
– Du må våkne, sier pappa.
– Hmm, sier Mats.
Mats er så trøtt at han ikke kan snakke.
– Du må opp nå hvis du skal rekke kampen, sier pappa.
– Grumf, grynter Mats.
Mats gruer seg til kampen. De skal spille mot Varg, og Varg er altfor gode.
Så får han en melding fra Tiril.
– Vil du sitte på med oss?
– Ja, gjerne, svarer Mats.
våkne gruer seg
Mats pakker sekken og står klar da moren til Tiril svinger inn på gårdsplassen.
– Hei! roper Tiril. – Har du husket vannflaske?
– Ja, svarer Mats. – Jeg har den i sekken.
– I dag blir det spennende, sier moren til Tiril.
– Nei, svarer Mats. – Vi kommer til å tape.
– Du må ikke si slikt, sier Tiril. – Da vinner vi garantert aldri.
– Ja, men jeg er så trøtt, sier Mats.
– Du våkner nok når du kommer ut på banen, sier moren. sint unnskyld
Spillerne på Varg er mye større enn de på Vigg. På slutten av første omgang kommer Varg i angrep. Varg skyter, og Tiril
slenger seg feil vei. Mats kjenner hvor sint han blir. Det er nesten så det koker i hodet hans. – Tiril! roper han. – Idiot! Det skuddet kunne en blind baby ha reddet.
I pausen ser Mats at Tiril gråter.
– Unnskyld, sier han. – Det bare kokte i hodet mitt.
– Jeg hater når du kjefter, sier Tiril.
Mats vet hvor dum han har vært. Han forsøker å trøste.
– Du er den beste keeperen vi har, sier han. – Ingen ville klart å redde det skuddet uansett.
– Jo, alle ville klart det, sier Tiril. – Og jeg vil ikke stå i mål.
– Unnskyld, sier Mats. – Vi kan godt bytte.
Den byttingen var ganske smart.
Pappa er i fjøset når Mats kommer hjem fra kampen.
Mats løper for å finne han.
– Hvordan gikk kampen? spør pappa.
– I første omgang lå vi under 1–0, sier Mats. – Jeg spilte spiss, men klarte ikke å skåre. Tiril sto i mål og slapp inn et tullemål. Men så byttet vi. Etter det slapp jeg inn ett mål, men Tiril skåret fire.
– Vant dere? spør pappa.
– Ja, vi vant 4–2. Det siste målet var helt utrolig. Tiril headet ballen rett i hjørnet. Keeperen kunne bare stå og se på.
– Gratulerer, sier pappa. – Jeg skal garantert komme og heie på dere på neste kamp.
1 Hvordan liker du å bli vekket om morgenen?
Vigg–Varg 4–2 Hva tenker DU ... og
Hva sier de som vekker deg?
Les tekstutdraget og utforsk teksten.
de andre?
Mats er så trøtt at han ikke kan snakke.
– Du må opp nå hvis du skal rekke kampen, sier pappa.
2 Hva synes du om det Mats sier til Tiril når hun ikke klarer å redde målet? Hva kunne han sagt i stedet?
3 Fikk fortellingen deg til å tenke på noe du selv har opplevd?
4 Hvilke ord kan såre andre? Hvilke ord kan glede andre?
Fortell til en venn hva du tenker om dette. Snakk sammen i klassen etterpå.
Utforsk teksten!
Ord å lære: situasjon
I løpet av en dag er vi ulike steder, og det skjer ulike ting. Vi kaller det ulike situasjoner. Vi snakker ulikt i ulike situasjoner. Ord kan påvirke andre til å bli glade eller triste. Ord kan få oss til å forstå noe eller til å gjøre noe.
Gå på jakt i Vigg–Varg 4–2
1 Hva får du vite om Mats i denne teksten?
2 Hvilke ulike situasjoner leser vi om i teksten?
3 Når noen snakker sammen, har de en samtale. Kan du finne eksempler på samtaler i teksten?
4 Gå på jakt i teksten og finn det Mats sier.
Hvordan snakker han, tror du? Snakker han likt hver gang?
5 Hvilke ord har forfatteren brukt for å fortelle at Mats er sint?
6 Hvordan blir Tiril påvirket av ordene til Mats?
Les sammen. Velg en av samtalene i teksten. Øv på å lese samtalen med innlevelse. Skriv setninger.
Hva sier du når du er glad?
Hva sier du når du ønsker å få noe?
Hva sier du når du er sint?
Lær om ...
Setninger og ord
I en setning står ord i en rekkefølge som forteller noe.
Disse ordene gir ikke mening: ut! med Bli
I riktig rekkefølge blir de til en setning som gir mening:
Bli med ut!
Setninger kan være korte eller lange. Noen har få ord.
Andre har mange ord. Noen ganger kan vi gi samme beskjed med få eller mange ord.
Fort deg!
Kan du være så snill å forte deg, sånn av vi ikke kommer for sent til treninga!
Oppgaver
1 Bygg ut setningene.
Hvordan kan du si dette på en annen måte?
Bruk flere ord.
a Kom!
b Flytt deg!
c Få mer!
2 Hvordan kan du si dette på en kortere måte?
a Jeg lurer på om jeg kanskje kan få låne en blyant for å skrive en handleliste til moren min.
b Du må huske på å ta av deg de møkkete skoene før du går inn i den store, nyvaskede gangen.
3 Finn en kort og en lang setning.
a Hva vil du si for å få være lenge oppe?
b Hva vil du si for å få godteri på en torsdag?
c Hva vil du si for å trøste en venn?
d Hva vil du si for å bli kjent med en ny venn?
e Hva vil du si til læreren din hvis du kommer for sent på skolen?
4 Hvor lang kan setningen bli?
En i gruppa starter med et ord. Den neste fortsetter setningen med et nytt ord. Slik fortsetter det helt tilsetningen er ferdig. Hvor lange setninger klarer dere å lage?
Ny mobil
Herman har fått egen mobil. Han har lastet ned mange spill, og i dag har han mobilen med på skolen. Hele klassen får se den.
– Det er ikke lov å ha mobil på skolen, sier Oskar.
– Jeg skal ikke skru den på, sier Herman.
– Det er uansett ikke lov, sier Oskar. – Dessuten er du for liten.
– Du er bare fem måneder eldre enn meg.
– Ja, og jeg har ikke mobil, for vi skal ikke ha det før vi blir mye eldre.
Herman har gledet seg kjempelenge til å få mobil og synes Oskar er dum når han sier slikt. Det er ikke Oskar som bestemmer når Herman er stor nok.
– Dessuten kan du bli avhengig, sier Oskar. – Det er noen som blir sånn at de må holde på med mobil hele tiden.
– Jeg skal bare spille litt med den, sier Herman. – Og så skal jeg sende meldinger.
– Akkurat, sier Oskar. – Det er slik folk blir avhengige. mobil avhengig
Mamma er hjemme da Oskar kommer hjem. Han mente egentlig ikke det han sa til Herman om at vi kan bli avhengige og de tingene der. Oskar er bare misunnelig. Han vet akkurat hva slags mobil han ønsker seg. Han vet hvilke spill han skal laste ned. Men han vet også at mamma aldri kommer til å si ja.
– Alle i klassen har fått mobil, sier han.
– Ja, men dette har vi snakket om før, sier mamma. – Jeg vil også ha mobil, sier Oskar.
– Du vet at du er for liten til å ha mobil, sier mamma.
– Jeg er mye større enn mange av de andre. Jeg har bursdag i mai, og Herman har fått mobil, og han har bursdag om høsten.
misunnelig koster foreldremøtet
– Vet du hvor mye en mobil koster?
– Ja, og jeg kan bruke alle pengene mine hvis jeg får litt av deg i tillegg.
– Men det koster også å bruke den, sier mamma. – Vi må betale litt hver måned.
– Jeg kan hjelpe deg med ting i huset. Jeg kan sette inn i oppvaskmaskinen og gå tur med Rufus.
– Nei, sier mamma. – Du er for liten, og det er ikke dette vi skal bruke penger på nå.
– Alle de andre sender meldinger, og da får ikke jeg vite noe.
– Du får si at de kan sende melding til meg, og så kan du lese på min mobil.
Oskar skal i hvert fall ikke ha mamma til å lese alt det de snakker om med mobilen. Han vil ha sin egen. Han vil spille på den på rommet og når de kjører bil og han kjeder seg.
– Når kan jeg få mobil, da? spør Oskar.
– Du kan få det når du blir større. Når jeg vet at du kan ta vare på en så dyr ting, og når jeg vet at du ikke kommer til å kaste bort en masse tid på å stirre på skjermen.
– Utrolig kjipt at jeg må vente i tusen år, sier Oskar. – Alle de andre fikk det da de ville ha det.
– OK, sier mamma. – Det er litt kjipt om du må vente i tusen år. Kanskje du kan ønske deg mobil til bursdagen? Men først skal jeg spørre på foreldremøtet om det stemmer at alle i klassen har mobil.
Akkurat det med foreldremøtet var litt stress, tenker Oskar. Han håper at alle har rukket å få mobil før møtet.
Les og forstå med ...
Ny mobil
1 Hvorfor tar Herman mobilen med på skolen?
2 Hva sier Oskar til Herman når han har med mobilen på skolen?
3 Hva sier Oskar til moren sin når han kommer hjem?
4 Oskar sier ulike ting når han er på skolen, og når han er hjemme.
Hvorfor gjør han det, tror du?
5 Skifter du mening av og til? Fortell.
Velg en av oppgavene
Skriv dagbok
Hva tenker Oskar på når han legger seg denne kvelden? Skriv en side i dagboka hans.
Skriv en tale
Hva er det lurt å si om du vil påvirke andre til å bli med på den leken du vil leke i friminuttet?
Snakk med en venn. Skriv en kort tale sammen og framfør for klassen.
Lag en plakat
Lag en pl k
Skriv ord som kan påvirke andre til å få en god dag.
Lag en presentasjon
Tenk ut minst tre ulike måter du kan be om å få være lenger oppe på. Spill inn de tre ulike måtene. Finn bilder som passer til, og sett dem sammen i en presentasjon.
Stavelser
B. Gripes leseknep
Husker du vokalene? a e i o u y æ ø å
Når vi leser stavelser, leser vi fra stavelse til stavelse. Stavelsene har en vokal eller diftong hver.
mo-bil dess-ut-en be-stemm-er
Les med flyt
1 Finn vokalene, og les ordene i stavelser.
•fotballkamp
•meldinger
•akkurat
•kjempelenge
•oppvaskmaskinen
•foreldremøte
2 Det er lettere å lese nye og lange ord om du leser i stavelser. Øv med en venn. Les det Herman og Oskar sier til hverandre, med innlevelse. Hvordan passer det å lese dette avsnittet?
– Det er ikke lov å ha mobil på skolen, sier Oskar.
– Jeg skal ikke skru den på, sier Herman.
– Det er uansett ikke lov, sier Oskar. – Dessuten er du for liten.
– Du er bare fem måneder eldre enn meg.
– Ja, og jeg har ikke mobil, for vi skal ikke ha det før vi blir mye eldre.
Fabel følger fagfornyelsen (LK20) og vekker nysgjerrigheten til elevene. Fabel tar elevene med på en engasjerende reise i norskfaget gjennom utforskende oppgaver, varierte tekster og bruk av nyttige strategier for læring.
Fabel 3 består av:
• Grunnbok A
• Grunnbok B
• Arbeidsbok A
• Arbeidsbok B
• Lærerveiledning
• Fabel leseserie
• Fabel 1–7 Aschehoug Univers
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.