Fabel 4B: Grunnbok by Aschehoug Utdanning

Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy

Bjørn Arild Ersland

Karianne Megard Grønli

Kjersti Lundetræ

Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy

Bjørn Arild Ersland

Karianne Megard Grønli

Kjersti Lundetræ

BOKMÅL

Slik bruker dere boka

Fabel 4 grunnbok B er delt inn i kapitler med ulike tema. Hvert kapittel starter med en presentasjon av hva elevene skal lære. Gjennom boka skal elevene være aktive lesere både i lesetekster og på oppgavesider.

Dette skal du øve på

Ord og begreper

Vikingene snakket norrønt

Norrønt er et språk som nesten ingen kan snakke

Språket ble brukt vikingtiden, som er en period

Sverige og Danmark som varte fra omkring 750 t

Mange ord fra denne tiden bruker vi fortsatt. Vik

eksempel albogi Dette er blitt til albue på norsk

bókstafr på norrønt. r Egg het det samme som i da Norrøne ord finnes også andre språk i Europa mange vikinger var flinke sjøfolk og handelsmenn norrønt språk og kultur og tok med seg språk og andre and hjem. Spesie t i Skottland og Ir and va norske vikinger. Her bygde de seg hus, og mange

Noen lesetekster har to nivå

Selv om de bodde i utlandet, fortsatte de å snakk

Samtidig ble mange av ordene deres van ige på e Husbond vindu og lov ble for eksempel til v husba

law på engelsk.

Utforske temaet på en leken og kreativ måte

I norsk språk finner vi mange ord som kommer fra andre språk verden: tysk, dansk, engelsk, kinesisk, spansk og mange andre språk. Bare tenk på et språk så vil du kanskje oppleve at norsk har noen av de samme ordene. Et språk blir gjerne til over lang tid og utvikler seg hele tiden. Noen norske ord kan være så mye som tusen år gam e. Ordene grøt, bokstav og vindu kommer for eksempel fra vikingtiden Å chille er et ganske nytt ord på norsk, det betyr å slappe av. Å game ble et vanlig ord etter at vi begynte å spille dataspill.

Dette ordet har vi lånt fra engelsk

Hele tiden skjer det forandringer i språket. Vi får nye ord, mens gam e ord blir glemt. De nye ordene er mest brukt blant unge mennesker. Eldre mennesker holder seg ofte til ord de har brukt hele livet. De kan si klasseforstander, ransel og kråketær der de yngre kanskje sier kontaktlærer, sekk og uleselig skrift.

Grøt er et ord som kommer fra stein. vikingtiden b e en stein ka t grjót. Vikingene aget gryter av stein, og i steingrytene kokte de grøt. Senere ble ordet grøt brukt om grøten og ikke om steinen Morsmål Språket vi lærer aller først som barn, kalles morsmål. Dette språket kan vi ofte bedre enn alle andre språk • Når vi tenker og snakker på morsmålet vårt, så skjer det nesten he t automatisk. • Når vi vil lære nye språk, må vi høre språket, øve på nye ord og bruke dem. Det er også lurt å ese og se på TV på det nye språket. På den måten kan vi lære oss språk fra hele verden

Ordforklaringer

4 Hvorfor

flere ord om det samme

Synonymer kan også være ord som kan ure deg litt. Noen ganger kan det være at ordene brukes bitte itt ul kt. Da må du kunne språket ganske så godt for å forstå nyansene. Rope og skrike er synonymer. Men betyr setningene nedenfor akkurat det samme? – Du må komme nå! roper Kalle. – Du må komme nå! skriker Kalle.

Oppgaver

Et antonym er et ord som betyr det motsatte av et annet ord. kald og varm sur og søt trang og vid krøllete og glatt

Når du skriver, kan du bruke antonymer for å få fram forskjeller og spenning. En høy og skumme lyd blir enda skum ere dersom det har vært stille og ro ig rett før. En helt kan virke enda tøffere og modigere om motstanderen beskrives som feig og redd

Oppgaver 1 Skriv teksten på nytt. Bytt ut ordene som er understreket med antonymer. Jeg er en stor viking. Jeg er veldig r rik og har et fint hus. Barna mine er snille og smarte De blir nok bra vikinger når de blir store

2 Sammen ikn din tekst med teksten ti en venn. Har dere skrevet de samme antonymene?

Homonymer er ord som kan bety u ike ting selv om de skrives eller sies helt likt. Noen kaller disse ordene for forvekslingsord. Ordet tre har to helt forsk ellige betydninger

Oppgaver 1 Alle disse ordene kan bety flere ting. Bruk alle ordene i minst to setninger. bolle rot bom kort krone

2 Sammen ikn dine setninger med setningene ti en venn. Har dere brukt homonymene kt? 3 Hva er synonymer, antonymer og homonymer? Lag dine egne huskeregler

Å komme i gang

Blod på tann

Det er stafettfinale ski-VM. Siri og Nora skal gå den sammen. De er ganske spente. Kan de vinne?

– Nå må vi ha is i magen, sier Siri når de går sammen til start.

– Ja. Vi må tro på oss selv! Ikke få kalde føtter nå, sier Nora

– Jeg har skikkelig lyst på gull! Etter fjerdeplassen i fjor fikk jeg blod på tann, sier Siri ivrig Så starter stafetten. Nå ser en million mennesker på TV Norge. Anders og Kristian kommenterer stafetten for TV-seerne.

– Like før start. Det ligger en norsk gullmedal e i lufta dag s er Anders.

– Nora går første etappe, sier Kristian. – Hun har stål armene den dama! Nora går som en vind og eder med mange sekunder etter første etappe. Men like før hun skal veksle med Siri, holder hun

Innledning: Hvem handler det om? Hvor skjer det?

Hoveddel: Hva skjer videre?

Hvem skal fortellingen handle om: To katter En rektor og en vaktmester En heks og en liten gutt

To tyver

En fjellklatrer og en ballettdanser Velg selv

Hvor skjer handlingen:

På bussen

På en fjelltopp

I skolegården

På havets bunn

I slalåmbakken Velg selv

Avslutning: Hvordan slutter fortellingen?

Hvilke uttrykk skal være med i handlingen: Ugler mosen

Å ha lange fingre Å ha maur rumpa Å ha sommerfugler magen Å få kalde føtter Velg et uttrykk selv

Hvilke uttrykk skal være med i avslutningen:

Å gå over bekken etter vann Å sveve på en sky Å ha det som fisken vannet Bare blåbær

Å ha et hjerte av gull Velg et uttrykk selv

136 137

I Norge har vi hatt ulike språk

Urnordisk, år 200–700 Urnordisk er et språk som arkeo ogene har funnet som runer. Runer er bokstaver som ble risset inn stein og tre. Noen av de urnordiske ordene lkk

Norrønt år 700–1350 I vikingtiden og middelalderen snakket folk norrønt. Mye av det vi vet om vikingenes liv, ble skrevet på norrønt.

Dansk, 1537–1814 Fra 1537 til 1814 var Norge en de av Danmark. Kongen Danmark var også konge over Norge. Norge måtte folk skrive på dansk, dbk

Samisk Ingen vet nøyaktig når folk begynte å snakke samisk i Norge. Dette er et språk som ikke bryr seg om andegrenser. Det er mest brukt nord Norge, Sverige, Finland og Russland. Det finnes mange forskjellige samiske språk, og i tillegg er det ul ke samiske dialekter.

Nynorsk og bokmål, 1800-tallet Etter hvert ville folk i Norge heller skrive norsk. Noen ville ha et skriftspråk som liknet talespråket lflkfdlkbldl

Å få jernteppe Betyr at du plutse ig ikke husker noe.

uforståelig.

Hva bet yr det – egentlig?

Når man snakker om sola, så skinner den

Som to dråper vann

Å snakke som en foss

Å ha lange ører

Å gi noen en kald skulder

Å ta seg vann over hodet

Å gå over bekken etter vann

Å ha det som fisken i vannet

Å være i samme båt

Å ha lange fingre

Å lytte smug på andre som prater

Å være helt like

At noen man snakker om, dukker opp

Å ikke se eller snakke til en annen person

Å si ja til mer enn man kan få til

Å prate uten stans

Å gjøre noe vanskeligere enn det trenger å være

Å ha det veldig bra

Å stjele

Å ha det på samme måte

Mamma het kanskje mamma i steinalderen også

Folk i

De ordene barna lærer først Ordene som går igjen mange språk, har de samme lydene seg som barn lærer å si først. Pappa. Jeg. Du. Vi. Kne. Øre. Ben. Stor. Liten. Dette er eksempler på slike ord, mener forskere ved Lunds universitet Sverige. De tror at hemmeligheten ligger hvordan barna lærer språk. De viktige ordene som barn lærer først, fordi de er så ette å si kan være de eldste ordene vi har. Sammenliknet ord fra mange språk Forskerne sammenlignet 344 van ige ord på 274 u ike språk som folk snakker Europa og Asia. Slik fant de fram til at de ordene barn lærer seg først, er et lite antall viktige ord som ofte har de samme enkle ydene seg på ul ke språk. Lyder de klarer å si Norske forskere har funnet ut hvilke ord

De mener at de første ordene ligner på barnas første babling, for eksempel «mamma» og «pappa». Det betyr at når de sier sine første ord, velger de dem de klarer å uttale. Denne topp-ti lista

til felles, er at de er enkle å uttale for småbarna. Ordene inneholder ofte lydene m og n, som for eksempel «mamma» og «nese»

30–40 ord Mange ord er helt forskjellige på ulike språk. Og det er vanlig at ord forandrer seg. Men noen ord igner altså på hverandre mange steder verden. Forskere mener at det er snakk om mellom 30 og 40 ord. Forskerne kaller disse ordene for «urord», altså ord mennesket har brukt fryktelig lenge

FABEL MIX

Les og forstå med

Fabel detektivbyrå 8

Husker du lesestrategiene

til Fabel detektivbyrå? 9

Gladiatorene sloss for livet! 10

Pirater 14

Festningsvokteren 17

Tsunami! 20

Vampyrer 24

Fabelmix 28

Min læring 29

1 Stoler du på det? 30

To overskrifter om bier 31

Reklame 32

Værmelding 33

Matboksmysteriet 34

Jobber jeg aldri kunne hatt #3: Tannlege 35

Hva tenker DU … 36

Utforsk teksten! 37

Lær om ... Kildekritikk 38

Et søk på internett om isbading 40

Les og forstå ... 42

B. Gripes leseknep Å lese på internett 43

Reklame skal påvirke 44

Skriv! Reklame 46

Falske nyheter 48

Hvis jeg skulle tjent en million 52

Fabelmix 54

Min læring 55

2 Hekta på serier 56

Bergens lengste bokorm? 57

Les en serie 58

Hva tenker DU … 66

Utforsk teksten! 67

Storksluker, måkerotte og månstermaur 68

Lær om ... Kj-lyd og sj-lyd 70

Les en klassiker 72

Les og forstå ... 74

B. Gripes leseknep Finn en bok som passer for deg 75

Fenomenet Harry Potter 76

Fabeltreet 79

Fabelmix 80

Min læring 81

3 Skriv! 82

Kanonball i gymtimen 83

Å skrive ulike typer tekster 84

Mygg 86

Vi trenger mygg 88

Bzzz – verdens minste bankran 89

Hva tenker DU … 92

Utforsk teksten! 93

Lær om ... Å sortere informasjon 94

En faktatekst blir til 96

Les og forstå ... 102

Lures skrivetips Å komme i gang 103

Skriv! Planlegg skrivingen 104

Fabeltreet 106

Hei, det er meg! Forfatterdrøm 108

Thomas og Haralds tegneskole 113

Fabelmix 116

Min læring 117

4 Ord som dro,

og ord som kom 118

Hvor kommer ordene våre fra? 119

Ord som dro, og ord som kom 120

Hva tenker DU … 124

Utforsk teksten! 125

Lær om ... Synonymer, antonymer og homonymer 126

I Norge har vi hatt ulike språk 128

Les og forstå ... 130

Fokus sitt leseknep Å lese en sammensatt tekst 131

Hvor kommer uttrykkene fra? 132

Hva betyr det – egentlig? 134

Skriv! Uttrykk 136

Mamma het kanskje mamma i steinalderen også 138

Fabelmix 140

Min læring 141

5

Bli en språkforsker 142

Tankekart 143

Vi snakker flere språk 144

Klassens verdenskart 146

Lær om ... e for æ og o for å 148

Skriv! Språkbiografi 150

Bli språkforskere! 152

Dyr og dialekter 154

Fabelmix 156

Min læring 157

6 På scenen 158

Hvem blir du? 159

Teater 160

Hva tenker DU … 166

Utforsk teksten! 167

Lær om ... Skilletegn og kommaregler 168

Lek med ord 170

Bandet 172

Sirkus Spetakkel 174

Les og forstå ... 178

B. Gripes leseknep Les med flyt 179

Klassen skriver teaterstykke 180

Dum og deilig 184

Fabelmix 186

Min læring 187

7 Sommer, sommer 188

Smaken av pølse 188

Sommerøya 189

Og så kan sommaren begynne 190

Sommertoget 191

Les og forstå med ...

I dette kapittelet skal du øve på

•å lese tekster med flyt

•å forstå det du leser

lesestrategi forstå tankekart

nøkkelord

oppsummering

•å bruke lesestrategier før, under og etter lesing

Husker du lesestrategiene

til Fabel detektivbyrå?

Lesestrategier kan du bruke for å forstå det du leser.

Oppgaver

1 Hvordan liker du best å lese?

2 Hva slags bøker pleier du å lese? Hva pleier du å lese på skjerm?

Forberede lesingen

Gladiatorene sloss for livet!

Ta en titt på teksten før du begynner å lese. Da kobler du deg på det teksten handler om, og leser på en smartere måte.

Før du leser

•Se på bilder.

•Les overskriftene.

•Se over hele teksten. Har teksten

tabeller, figurer eller illustrasjoner?

Slike deler inneholder ofte viktig informasjon.

•Hvilken lesemåte vil du bruke?

Skal du lese fort for å få oversikt eller nøyaktig for å huske alt?

Oppgaver

1 Les overskriften og se på bildet.

Hva forteller overskriften deg?

Hva forteller bildet deg?

2 Finnes det noen figurer, tabeller eller illustrasjoner i teksten? Hva forteller de?

3 Hva tror du teksten kommer til å handle om?

4 Hvilken lesemåte er det lurt å velge?

5 Les teksten. å

Gladiatorer var slåsskjemper som levde i Romerriket for rundt 2000 år siden. De fleste av dem var krigsfanger, og når de kjempet, sloss de for livet. For publikum var kampene underholdning.

Det var ofte keiseren som arrangerte gladiatorkamper for å underholde folket. Kampene foregikk på arenaer i det gamle Romerriket. Den største arenaen som ble bygget het Colosseum. Den ligger i hovedstaden Roma. Der var det plass til omkring 50 000 tilskuere. Flere enn 300 000 mennesker skal ha mistet livet i kamp på Colosseum. I starten ble arenaen til og med fylt med vann, slik at gladiatorene kunne slåss mot hverandre fra ulike krigsskip. Slike kamper ble også arrangert i innsjøer. En gang ble det arrangert et sjøslag med nesten 20 000 menn. Nesten

Romerriket: Store landområder i Europa, Nord-Afrika og Asia som de romerske keiserne vant i krig

ingen av mennene hadde erfaring fra sjøen. Mange druknet eller ble drept. Resten ble slaver.

Både menn og kvinner kunne bli gladiatorer, men de aller fleste var menn. Kvinnene het gladiatrix. Gladiatorene brukte forskjellige typer våpen, som sverd, spyd, nett og ulike slagvåpen.

For å bli gladiator måtte man gå på gladiatorskole. Der lærte elevene kamp-teknikker og trente med tresverd, skjold og nett. Grunnen til at de brukte tresverd, var at de ikke skulle skade hverandre. Trenerne på skolene var pensjonerte og gamle gladiatorer.

De som eide gladiatorene, måtte sørge for at gladiatorene ble gode til å slåss. Da kunne eierne tjene masse penger når de solgte elevene videre til dem som skulle bruke slåsskjempene i arenaen.

Gladiatorene sloss for livet mot hverandre, men også mot tigere, løver, neshorn og elefanter. Publikum kom gratis inn på arenaene og likte å se mennesker og dyr i blodige oppgjør. Derfor var de beste gladiatorene like populære som de mest berømte fotballspillerne er i dag.

Visste du at ...?

Store deler av Colosseum finnes fortsatt og er et berømt turistmål.

De fleste gladiatorene var slaver, fanger og lovbrytere som ikke eide noe. Det fantes likevel unntak. Noen var soldater som ville tjene penger før de pensjonerte seg. Disse kjempet noen kamper og kunne bli rike hvis de overlevde. Hvis man var slave eller fange og vant mange kamper, kunne man bli belønnet. Premien kunne være å bli satt fri fra fangenskapet.

Noen av de frigitte fangene fortsatte å kjempe i arenaen og beholdt pengepremiene selv. Andre ble trenere på gladiatorskolene.

Etter hvert spredte kristendommen seg i Romerriket. De kristne likte ikke de grusomme gladiatorkampene og mente at de ikke var riktige ifølge deres religion. Derfor ble det færre og færre slike arrangementer.

Keiser Konstantin prøvde å forby dem på 300-tallet, men de varte i hundre år til. Gladiatorkampene var også til ære for keiseren, som ble hyllet som en gud. Gladiatorene hilste keiseren før kampen og sa: «Vi som skal dø, hilser deg.» Keiseren kunne bestemme over liv og død. I den kristne kirken mistet keiseren sin makt, og Kristus fikk keiserens plass.

Terje Krogsrud Fjeld

Tidslinje over gladiatorkampenes historie

264 f.Kr. Den første gladiatorkampen ble arrangert i Roma. Det skjedde i forbindelse med en begravelse.

202 f.Kr. Ville dyr ble tatt i bruk i kampene. De fleste ble fraktet fra Afrika.

70 f.Kr. Det ble bygd en arena i Pompeii i Italia. Den ble senere begravd av lava fra et vulkanutbrudd.

46 f.Kr. Julius Cæsar fikk bygget en kunstig sjø der 2000 krigere og 4000 roere (alle krigsfanger) sloss i et sjøslag.

70 e.Kr. Arbeidet med å bygge Colosseum ble påbegynt. Det tok til sammen rundt 10 år før det ble offisielt åpnet.

404 e.Kr. Keiser Honorius forbyr gladiatorkamper.

Bruke bakgrunnskunnskap

Du kan bruke det du kan fra før, for å forstå det du leser. Når du knytter sammen noe nytt med det du allerede vet, blir det lettere å lære.

Tips

•Finn ut hvem som har skrevet teksten. Vet du hvorfor teksten er skrevet?

• Lag et VUL-skjema og skriv det du vet fra før, i VET-kolonnen og det du vil finne ut mer om, i UTFORSKE-kolonnen.

•Lag et tankekart.

Pirater

Kaptein Svartskjegg

Oppgaver

1 Les overskriften og se på bildene. Hva tror du teksten handler om?

2 Hva kan du om pirater fra før? Lag et VUL-skjema og skriv ned det du vet.

3 Er det noe du lurer på om pirater?

Skriv ned det du vil utforske.

4 Har du lest eller sett noe før som likner på denne teksten? Fortell.

5 Hvem har skrevet teksten?

Edward Teach er en av de mest

blodtørstige piratene som har levd. Han var bedre kjent som kaptein Svartskjegg (Blackbeard).

Han hadde to tykke kanonlunter stikkende ut fra hatten, seks pistoler og en huggert. For å se vill og farlig ut, satte han fyr på kanonluntene før

Huggert: Kort sverd

Lunte: Brennbar tråd til å tenne på sprengstoff med

Det karibiske havet: Havet øst for Mellom-Amerika, også kalt Karibia

Overmann: En person som er bedre enn alle andre

han angrep. Etter å ha plyndret handelsskip i Det karibiske havet møtte piraten sin overmann. En piratjeger i den britiske marinen som het Maynard, fikk i oppdrag å finne kaptein Svartskjegg. Til slutt klarte han å spore han opp, og etter en voldsom kamp falt kaptein

Svartskjegg død om på dekket på skipet sitt. Det måtte 20 sverdhogg og fem kuler til for å felle kjempen.

William Kidd

Sjørøveren William Kidd herjet i Karibia for ca. fire hundre år siden. Da han ble fanget og arrestert, fortalte han at han hadde gravd ned en verdifull skatt, men ikke hvor. Siden har folk over hele verden lett etter skatten, men uten resultat.

Kvinnelige pirater forkledd som menn

Mary Read og Anne Bonny var to kvinnelige pirater. Mary kom fra England og var soldat før hun ble sjørøver. Anne kom fra Irland. De to møttes i Karibia, og sammen ble de et beryktet par. De var brutale i slåsskamper, bannet mye og viste ingen nåde overfor sjøfolk som de tok til fange.

Regler om bord

Sjørøverskipene hadde mange skumle typer om bord. Derfor måtte kapteinen ha strenge regler. Ble reglene brutt, kunne straffen bli hard. Et eksempel var å bli satt i land på en øde øy, bare med litt vann og en pistol.

Terje Krogsrud Fjeld

Piratenes flagg

•På engelsk kalles sjørøverflagget Jolly Roger.

•Flaggene var ofte svarte eller røde. De svarte betydde død, de røde kamp.

•Flaggene ble brukt til å spre frykt eller advare andre skip.

•Flaggene hadde ofte bilder av hodeskaller og korslagte knokler. Noen hadde spyd, blødende hjerter eller brennende kuler.

Oppklare

Følg godt med når du leser. Vær oppmerksom og legg merke til nye eller vanskelige ord og setninger. Da kan du oppklare det som er vanskelig underveis.

Mange ord kjenner du igjen med en gang.

weekend bagen sports komm entatorene

•Les setningen en gang til.

•Se på bilder, og les bildetekster.

•Spør en venn.

•Slå opp i ordbok eller på internett.

•Spør læreren.

Det er lurt å finne nøkkelord i teksten underveis som kan hjelpe deg til å huske og forstå. d nå

Hvis et ord er ukjent, må du ta deg god tid og lese nøyaktig.

Dette kan du gjøre for å finne ut hva ord og setninger betyr:

•Les ordet en gang til for å sjekke at du leste riktig.

•Les videre og se om ordet blir forklart senere.

Festningsvokteren

– Stopp! Hva driver dere med? ropte vakten og viftet hissig med lommelykten under meg. Jeg så oppover taustigen. Tre tak til, og jeg var oppe. Frida kikket over muren, strakte ut høyrearmen og dro meg inn på det bløte gresset på festningsvollen.

– Er du klar for spøkelsesjakt? spurte hun. Jeg nikket, og vi løp nedover de våte brosteinene og rakk akkurat å kaste oss inn i et mørkt portrom før to vakter fikk øye på oss.

– Hvor er de forbaskede ungene?

– Vi må finne dem før Malcanisen gjør det, sa den største av dem. «Malcanisen» – festningsvokteren. Det svarte, blodtørstige beistet. Jeg kjente et sug i magen. Det var på grunn av den idiotiske spøkelsesbikkja at vi var her. Frida hadde mast i ukevis og fortalt uendelige historier om gjenferdet som hadde skremt festningsfolk i hundrevis av år.

– Hvis ryktene stemmer, kommer Pluto ut i natt, hvisket Frida og blunket lurt, fisket fram mobilen og lot som hun tok et bilde.

Da hørte vi lyden. Den var svak og raslende. Som om noen dro en tung kjetting etter seg. Frida pekte mot det mørke portrommet bak oss.

– Heldigvis er porten låst, sa jeg og klemte ned det rustne dørhåndtaket på gitterporten der vi hadde gjemt oss. Lyden ble gradvis sterkere. Noe snerrende og glefsende kom mot oss i rask fart. To røde øyne dukket plutselig opp inne i den mørke gangen. Frida fiklet med porthåndtaket.

– Frida! Frida! Ser du ikke øynene? Vi må komme oss vekk. – Klikk.

De rustne hengslene skrek da porten gled opp. Frida fiklet med mobilen.

– Vi kan ikke stikke nå! Hvis jeg får tatt bilde av bikkja, blir jeg berømt.

– Det hjelper ikke hvis vi dør, sa jeg og rev henne i armen. Frida strittet imot da jeg dro henne etter meg mot muren og taustigen.

– Taustigen? Hvor er taustigen, ropte jeg da vi var fremme ved muren. Vi kikket over muren. Langt der nede på plenen under muren lå den sammenkrøllet.

– GRRRRRRRRR ... Vi snudde oss sakte. Lyden kom bakfra. En enorm skygge vokste foran oss, og vi rygget bakover mot murkanten.

Plutselig var det ikke mulig å komme lenger. Et skritt til og farvel til livet. Foran oss ble knurringen sterkere. De to røde øynene ble smalere, og med et byks var beistet over oss. Jeg kastet meg til siden, akkurat tidsnok til å unngå å få bikkja over meg. Men Frida var for sen. Hun fiklet hysterisk med mobilen, mens beistet senket den voldsomme kjeften ned mot ansiktet hennes. Frida trykte vilt på skjermen. Bikkja trakk hodet sakte bakover og åpnet gapet på nytt. Ånden og det blodige sikkelet rant utover ansiktet til Frida, da blitsen plutselig traff hunden midt i øynene.

Bikkja løftet hodet brått og så forvirret ut. Frida tørket ansiktet og trykte på nytt. Blitsen traff bikkja igjen. Den løftet hodet, ulte og rygget bakover.

Knurret mot oss og løp mot skyggene der den kom fra. Frida løftet opp mobilen og trykte for å se på bildet.

Skjermen var svart ...

Terje Krogsrud Fjeld

Visste du at …?

• Da Akershus festning ble bygd på slutten av 1200-tallet, var mange redde for onde makter.

• For å beskytte seg mot de onde maktene, trodde man at det hjalp å mure en svart hund inne i en av festningsveggene.

• Hunden som ble murt inn i veggen på Akershus festning, kalles Malcanisen og har skremt folk siden.

• Det sies at spøkelseshunden har glødende øyne og blodige tenner, og rundt halsen har den rester av en lenke. Malcanisen har blitt sett flere ganger, men ingen har klart å ta bilde av den ...

Oppgaver

1 Finn ord i teksten som du kjenner igjen med én gang.

2 Finn ord i teksten som starter eller slutter likt. Kan du komme på flere ord som slutter eller starter på samme måte?

3 Finn ord i teksten der du må se nøye på bokstavene når du leser.

4 Finn ord i teksten der du må se nøye på alle bokstavene når du leser, for å forstå ordet.

5 Bruk tipsene fra side 16 og finn ut hva ordene betyr. Skriv en forklaring til de andre i klassen din.

6 Hvilke ord i teksten kan være nøkkelord for å huske og forstå det du leste?

Spørre

Tsunami!

Lag spørsmål til teksten mens du leser. De hjelper deg til å tenke over og forstå det du leser.

t en lper g

Ulike typer spørsmål

• «Let og finn»-spørsmåler spørsmål der vi finner svaret i teksten. Noen ganger må du lete flere steder i teksten for å finne svaret.

•«Forstå»-spørsmål er spørsmål der vi må tenke på det vi vet fra før, og finne svaret selv. Svaret på slike spørsmål står ikke alltid direkte i teksten.

•Når vi leser, kobler vi sammen det som står i teksten, med det vi kan fra før. Når vi forstår noe som ikke står skrevet direkte i teksten, kaller vi det å lese mellom linjene.

Tsunami er enorme bølger som oppstår i havet. Bølgene kan bli like høye som skyskrapere og utløses av blant annet jordskjelv eller vulkanutbrudd på havbunnen.

1 Jordskjelvet gjør at jordskorpeplatene på havbunnen beveger seg.

2 Det oppstår bølger som sprer seg raskt.

3 Når bølgene nærmer seg land, bremses de av havbunnen og kan vokse seg kjempehøye.

Noen minutter før de store tsunamibølgene treffer stranda, kan menneskene der få et forvarsel. Først kommer det en bølgedal som trekker vannet flere kilometer vekk fra land, og folk kan komme seg i sikkerhet før selve bølgen kommer.

Tsunamier er farlige, og mange har omkommet på grunn av slike dødelige flodbølger. Et jordskjelv på havbunnen er vanskelig å oppdage fordi bølgene rundt selve skjelvområdet er ganske lave. De er så lave at fiskerne ute på sjøen knapt merker dem eller får varslet folk på land.

I dag finnes det hjelpemidler som kan varsle mennesker som bor på utsatte og farlige steder. Dette er målere som er plassert på havbunnen. Disse måler uvanlige havbevegelser, sender signaler og advarer folk på land. I for eksempel Thailand finnes det også store høyttalere på strendene. Disse varsler fastboende og turister når det er fare for tsunami.

Visste du at …?

Ordet tsunami er japansk og betyr havnebølge.

Store tsunamier

Fjellskred kan også skape tsunamier. Verdens største tsunami skjedde i Alaska i USA i 1958. Et jordskjelv utløste et voldsomt steinras som traff vannflaten i Lituyabukta. De store steinmassene skapte en enorm bølge, som forskere tror var 524 meter høy, nesten 100 meter høyere enn skyskraperen Empire State Building i New York. Bølgen rev med seg millioner av trær og annen vegetasjon. Utrolig nok omkom bare fem mennesker i ulykken.

Terje Krogsrud Fjeld

Oppgaver

1 Bruk spørreordene hvem, hva, hvor og hvorfor og lag spørsmål til teksten.

2 Lag spørsmål der du kan finne svaret i teksten. Husk at du kan lage spørsmål til faktaboksene også.

3 Lag spørsmål der du må tenke på noe du vet om jordskjelv og tsunamier fra før, for å svare.

4 Lag spørsmål om noe i teksten som du synes er viktig.

5 Lag et spørsmål om noe du synes er vanskelig å forstå.

6 La en venn svare på spørsmålene dine.

hva hvem hvilken hvorfor hvordan når hvor

Oppsummere

Lag en oppsummering for å huske og forstå det viktigste fra teksten.

Tips til oppsummering

•Fortell til en venn.

•Lag tankekart.

•Bruk nøkkelord til å lage sammendrag.

•Sammenlikn to avsnitt eller to tekster i et venndiagram.

•Forklar hva du kan lese mellom linjene.

•Skriv logg eller fortell om hva du tenkte på da du leste.

•Lag en tegning for å huske og forstå det du leste.

Vampyrer

– Svish.

Skumle historier om vampyrer er blitt fortalt i tusenvis av år. I begynnelsen handlet de om blodtørstige, grusomme vesener med sylskarpe tenner og drepende ånde. Disse fikk skylden for drap, ulykker og sykdom, og de fantes i mange forskjellige utgaver rundt i hele verden. ng de t

Kjenner du igjen lyden? De nesten lydløse flaksene og pipene som for over hodet ditt i sommer. Det var lyden av flaggermus. Raske, små og brune, med sylskarpe tenner på jakt etter insekter.

I gamle dager trodde mange i Norge at flaggermus var skapt av djevelen. Derfor trodde de at hvis en flaggermus satte seg på hodet ditt, ble du en tyv. Klarte du derimot å fange en, betydde det lykke, for blodet deres kunne brukes i medisin mot sykdom.

I noen land tror folk fortsatt at flaggermus er blodsugende vampyrer. Sannheten er at de nesten aldri angriper mennesker, men arten som kan gjøre det, heter vampyrflaggermus og lever i Sørog Mellom-Amerika. Med sylskarpe små tenner gjennomborer den huden og slikker i seg blod. Den angriper heldigvis sjelden mennesker, men oftest hester og kuer.

I Afrika trodde folk på en menneskeliknende vampyr kalt asanbosam. Dette var et monster med kroker på beina og jerntenner. Krokene gjorde at beistet kunne henge opp ned i trær og angripe fra lufta, ikke ulikt flaggermusa. Litt lenger nord, i den arabiske ørkenen, gikk det rykter om ghouler. Dette var mennesker som kunne forvandle seg til hyener, og som hadde stor appetitt på blod. I Østen hvisket kineserne om jiang shi – et blekt, hoppende spøkelse eller en zombie med dolkeaktige tenner og knivskarpe klør. Og i Brasil trodde de på lobisomem. Det var en liten, blodsugende varulv med apeliknende hode, pukkelrygg, gul hud og svarte tenner.

Troen på vampyrene og måten de levde på, har endret seg helt fram til i dag. Den første virkelige forandringen sørget forfatteren Bram Stoker for i 1897. Fra da av var ikke vampyrene lenger bare stygge zombier som var dekket av blodige filler. Nå kunne de være vakre og menneskelige og med overnaturlige evner. De hadde enorme krefter og kunne forvandle seg til dyr. De kunne fly, skape regn og tåke og forsvinne gjennom en dørsprekk i et gravkammer. Dessuten foretrakk de å sove i en gravkiste med jord fra Transilvania.

Stoker ble født i Irland i 1847. Allerede som barn elsket han å høre moren fortelle skumle historier på sengekanten før han skulle sove. Da han ble voksen, ble han svært interessert i vampyrer og leste alt han kom over. En dag fant han en historie om den fryktede herskeren

Vampyr: Fantasivesen som kommer ut om natten og lever av å drikke blod

Myte: En fortelling om guder eller overnaturlige skikkelser

Vlad Dracula. Han var en ond og blodig fyrste som levde omtrent 400 år tidligere i Valakia (Romania). Stoker lot seg inspirere av fyrstens navn og voldsomme rykte. Til slutt ble det til boka om vampyrskurken Grev Dracula og livet hans i fjellene i det mystiske Transilvania og i England. Stokers Grev Dracula var en mystisk, rik mann med svart, glatt sleik, overnaturlige evner, svart kappe, hoggtenner, evig liv og onde planer.

Etter Bram Stokers Dracula-bok har den blodsugende vampyren stadig dukket opp i nye forkledninger, ikke bare i skumle voksenfilmer, tegneserier og TV-spill, men også i Disneytegnefilmer som Hotel Transylvania. Vampyren er sammen med varulven kanskje det mest berømte fantasimonsteret som finnes. Hvorfor er det slik, tror du?

Terje Krogsrud Fjeld

Denne skumle borgen ligger i Bran i Romania. Rumenske myndigheter sier at det er den ekte Dracula-borgen.

Dette bruker du for å beskytte deg mot vampyrer

• En sølvkule gjennom hjertet er det eneste som kan drepe en vampyr.

• Vampyrer holder seg unna brennende fakler.

• Vampyrer hater lukten av hvitløk.

• Vampyrer har superhørsel og hater lyden av klokker.

• Vampyrer har ikke speilbilde og liker ikke å bli minnet på at de ikke kan se seg selv i speilet.

Oppgaver

Visste du at …?

Dracul betyr drage eller djevel på rumensk.

Hvordan vil du oppsummere teksten? Velg blant oppgavene nedenfor.

1 Hva synes du er det viktigste i teksten? Fortell en venn.

2 Lag et tankekart til teksten.

3 Finn nøkkelord i teksten. Bruk nøkkelordene og skriv setninger om det viktigste du leste.

4 Velg to avsnitt i teksten. Kan du si med én setning hva avsnittene handler om?

5 Finn ord i teksten som kan være med i en ordbank om vampyrer.

6 Hva fikk denne teksten deg til å tenke på? Skriv en logg, eller fortell en venn.

7 Lag en tegning som kan hjelpe deg å huske hva du leste.

FABEL MIX

1 Finn en tekst i en skolebok. Se på overskrift og bilder.

a Hva tror du teksten handler om?

b Hvilken lesemåte vil du bruke for å lese teksten som du fant? Hvorfor?

c Les teksten. Handlet den om det du trodde? Hvorfor eller hvorfor ikke?

2 Finn en tekst i en faktabok.

a Lag et VUL-skjema. Fyll inn V- og U-kolonnen i skjemaet. Hva vet du? Hva vil du utforske?

b Nærles teksten. Hva har du lært? Fyll ut L-kolonnen i VUL-skjemaet.

3 Finn en nyhetssak i en avis eller på internett.

Les nyhetssaken.

a Skriv tre ord som det er vanskelig å lese.

b Skriv tre ord som du synes det er vanskelig å forstå.

c Prøv å finne ut hva de tre ordene betyr.

4 Finn en tekst i en bok som du velger selv.

Velg en lesemåte som passer og les teksten.

a Skriv tre «Les og forstå»-spørsmål til teksten.

b Skriv et «Tenk selv»-spørsmål til teksten.

c Fortell en venn hva teksten handlet om.

d Lag en oppsummering av teksten.

Du kan tegne eller skrive.

lesestrategi forstå tankekart oppsummering

nøkkelord

1 Forklar ordene i kulene for en venn.

2 Hva er det lurt å gjøre før du leser en tekst?

3 Hva gjør du underveis for å forstå det du leser?

4 Hva liker du å gjøre etter at du har lest en tekst for å huske og forstå den?

5 Lag din egen plakat om lesestrategier. Du kan bruke snakkebobler eller tekstbokser og skrive hva det er lurt å gjøre før, under og etter at du har lest en tekst. Min