Fabel 7 Skriv by Aschehoug Utdanning

1 Skriv meningen din

På hvilke måter kan du overbevise andre om meningen din?

I dette kapitlet øver du deg på å

• begrunne meningene dine

• bruke retoriske virkemidler for å påvirke og overbevise andre

• argumentere for egne meninger skriftlig

• skrive leserinnlegg

UTFORSK

VIKTIGE ORD mottaker argument påstand retorikk etos patos logos leserinnlegg appell

1 Hvordan nå målene?

Velg deg et av øve-målene på forrige side. Hvordan kan du nå dette målet, tror du? Forklar.

Mitt øve-mål er

Jeg kan nå målet ved å

2 Hva kan du fra før?

Velg ett av de viktige ordene på side 4 og fyll ut begrepskartet.

MIN FORKLARING

JEG BRUKER DET I EN SETNING

JEG TEGNER ORDET

MITT SYNONYM

ARBEID MED

Mottaker

3Skriv inn ordene som mangler

Velg ord fra listen nedenfor.

Når du skal andre, er det viktig å tenke på du snakker til. Hvis du skal overbevise en venn om å bli med på hyttetur, vil du nok deg enn om du skal overbevise om å kjøpe inn flere spill til kantina.

rektor hvem annerledes ordlegge overbevise

4 Hvem er mottakeren?

Hvem vil jenta som skriver til Sunnmøre Fotballkrets, engasjere eller overbevise?

Begrunn meningen din.

5 Utforsk språket

a Velg tre ord fra teksten som er annerledes på nynorsk enn på bokmål.

b Oversett de tre ordene til bokmål.

6 Begrunn meningen din

I innlegget på forrige side kommer det tydelig fram hva jenta mener.

Tenk deg at du skal skrive et liknende innlegg.

a Hvilket tema ville du skrevet om?

b Forsøk å begrunne meningen din.

Jeg mener at Dette mener jeg fordi

Dessuten

Påstand og argument

En påstand er noe du mener eller påstår. Vi kaller det en begrunnelse når du forklarer hvorfor du mener noe. I begrunnelsen kommer du med et argument, som forteller oss hvorfor. Argumentet ditt skal være saklig. Du er saklig når du holder deg til den saken du argumenterer for.

7 Sant eller usant?

Kryss av i skjemaet om setningene er sanne eller usanne.

En påstand er en mening om noe, uten begrunnelse.

Et eksempel på et argument er: Vi må inkludere alle!

Et argument gir en begrunnelse for påstanden.

Et eksempel på et argument er: Fordi da får alle en bedre skolehverdag.

Det finnes kun én type argument.

Det er lettest å overbevise andre hvis du bare kommer med påstander.

Å være saklig betyr at alle må være enig i det du mener.

Det beste er å bruke flere typer argumenter for å overbevise.

Ulike typer argumenter

Det finnes ulike typer argumenter du kan bruke for å få fram meningen din, for eksempel: ekspertargument, flertallsargument og fornuftsargument.

8 Koble riktig argument til riktig forklaring

Ekspertargument

Flertallsargument

Fornuftsargument

Du begrunner påstanden din med at mange, de fleste eller alle er enige med deg.

Du snakker til folks fornuft og logiske sans.

Du viser til noen som er ekspert på det du vil overbevise om. Denne typen argument må være sann.

SANNUSANN

9 Lag argumenter

Skriv et eksempel på hver av argumenttypene for å underbygge denne påstanden.

Ekspert:

Fornuft:

Flertall:

10 Øv deg på å argumentere

Det er klart at jenter og gutter bør dømmes helt likt i fotball!

Hjelp jenta som har skrevet meldingen til Sunnmøre fotballkrets, med å argumentere.

a Lag to overbevisende argumenter. Du bestemmer selv hvilken type argument det skal være.

b Velg en sak eller et tema du brenner for. Lag først en påstand, og skriv deretter minst to argumenter som støtter påstanden. Se på dette eksemplet:

Det må bli tryggere skolevei!

Fordi det gjør at færre blir kjørt, og flere sykler.

Fordi flere da vil gå til skolen, og det er bra for helsa og miljøet.

11Koble sammen ord og forklaring

Etos, logos og patos er de tre appellformene vi kan bruke for å overbevise. Sett strek mellom riktig appellform og riktig forklaring.

Kan mottakeren stole på det du sier? Et annet ord for det samme er troverdig. Vi kan bruke dette bevisst for at andre skal føle at vi er til å stole på. Da kan det også bli lettere å overbevise dem i en sak.

Det handler om følelser! Følelser hjelper oss med å huske noe, og de kan få oss til å bli overbevist om en sak. Det kan både være glade og triste følelser, det kommer an på hva du ønsker å oppnå.

Du prøver å få lytteren eller leseren til å føle det samme som deg.

Fakta og logikk! Det du sier, må stemme, og du må vise til sikre og gode kilder. For å overbevise andre bør du alltid ha gode argumenter og begrunnelser.

12 Øv deg på appellformene Velg deg én av situasjonene nedenfor.

Skriv noe som passer til hver av appellformene, for å overbevise om din sak.

a Overbevis rektor om å få dra på klassetur.

b Overbevis foreldrene om å dra dit du vil i sommerferien.

c Overbevis en venn om å begynne på den fritidsaktiviteten du selv går på.

logos patos etos

En appell er en kort tekst som får fram meningen din om noe. Vi kan sammenlikne den med en tale, og den framføres ofte muntlig. Har du hørt en appell noen gang?

Det handler om vår framtid!

Klimakampen handler om framtiden til oss unge.

Vi skal arve planeten, og vi ser med stadig større engstelse og sinne på hvordan miljøet er i ferd med å ødelegges.

Men det skjer jo ikke her, tenker du. Det

skjer alltid et annet sted – eller? Og er det ikke bare deilig med litt varmere vær? Men før du aner det, vil det begynne å brenne mer enn du synes er behagelig under føttene dine, og da kan det være for sent.

FNs klimarapport tegner et dramatisk bilde av enorme skoger som står i brann på flere kontinenter. Samtidig rapporterer nyhetene om flom og ødeleggende oversvømmelser andre steder. Og selvsagt er det de fattigste som rammes hardest og først av de dramatiske klimaendringene. Ingen kan lenger påstå at det som skjer på kloden vår, er en konsekvens av «naturlige temperatursvingninger»!

I fjor var jeg med på å arrangere skolestreik for klimaet, og til vår store overraskelse kom det hele 5000 ungdommer på demonstrasjonen! Det å være engasjert i miljøsaken på fritiden bør bli like naturlig som å spille håndball eller fiolin. Sammen skal vi brøle til de med mye penger og makt at de må ta ansvar for hva og hvordan de produserer, og hva det gjør med kloden vår.

Min oppfordring er: Engasjer deg! Brenn sammen med mange for en dødsviktig sak!

Av Ebba V. Lauritzen

13 Tema og budskap

a Hva er temaet i appellen?

b Hva er budskapet?

Tema er hva teksten handler om, for eksempel vennskap.

Budskapet er det forfatteren prøver å fortelle oss.

14 Finner du appellformene?

Skriv ned et eksempel på hver av appellformene i teksten.

15 Finner du argumenter?

Sett en strek under to argumenter i teksten. Lag to egne argumenter som oppfordrer andre til å engasjere seg for klimaet. Bruk ulike kilder som hjelp.

16 Lag en appell

Tenk deg at appellen skal legges ut på sosiale medier, med et passende bilde til. Bruk minst én av appellformene, og husk å begrunne påstandene med gode argumenter.

a Velg et tema selv, eller finn temaet ditt i ordskyen nedenfor.

klima elsparkesykler

stemmerett for 16-åringer

Mitt tema er

mental helse innetid gratis fritidsaktiviteter

b Hvem er mottakerne dine? Hvem skal du overbevise?

Jeg skal overbevise

c Skriv ned minst seks nøkkelord til teksten din.

d Skriv appellen din i den nederste boksen på neste side.

e Lag en passende tegning til teksten i den øverste boksen på neste side, eller forklar hva slags bilde som kunne passe til teksten din.

Etter at du har skrevet: f Hvilke appellformer brukte du? Forklar hvorfor du brukte disse appellformene.

Min appell

FORDYP DEG

Leserinnlegg

I et leserinnlegg kan du uttrykke meningen din om en sak. Et leserinnlegg inneholder påstander og ulike argumenter som begrunner påstandene.

17 Skriv inn ordene som mangler

Velg riktig ord fra listen.

Et leserinnlegg

• har en overskrift

• har en kort der forfatterens mening blir presentert for

• har som støtter forfatterens sak

• er

• kan sette ting på spissen, men unngår

• sprer ikke og forteller det som er sant

• har en med forslag til hvordan forfatteren ville ha løst

• har med forfatterens fulle navn

På neste side ser du et eksempel på et leserinnlegg. Vi kan kalle det en modelltekst. personangrep fengende løgner avslutning innledning problemet saklig underskrift leseren argumenter

Er vi fri til å bruke fritida vår som vi vil?

En dag jeg ikke hadde noe spesielt å gjøre, plukket jeg opp mobilen og sjekket hva Store norske leksikon (snl.no) har å si om fritid, og der sto det: «Fritid er tid som ikke brukes på betalt eller ubetalt arbeid, og heller ikke på søvn eller annen personlig pleie. Det er altså tid man kan bruke på andre aktiviteter.» Artikkelen forteller at det er eldre mennesker og unge under 25 år som har mest fritid. Men er det egentlig sant at vi unge har så mye fritid?

Definisjonen til snl.no tar for eksempel ikke med alt vi må gjøre for skolen i fritida vår, alle prøvene, leksene og innleveringene. Det er riktignok ikke «arbeid» etter leksikonets definisjon, vi må gjøre det i, ja nettopp, «fritida» vår.

Det går nesten ikke en dag uten at voksne vil fortelle oss unge at vi er mindre aktive enn de selv var som ungdommer, at vi bare henger inne med mobilen i stedet for å spille ball i gata. Tja, kanskje var de mer aktive den gangen? Uansett vil jeg påstå at mange voksne er minst like skjermavhengige som oss ungdommer. Dette synet støttes av en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på vegne av VG i 2018. Ifølge den har 79 prosent av foreldre med barn under 16 år med seg mobilen i senga, og 72 prosent bruker den på do!

Det finnes mange årsaker til at vi unge holder oss mer for oss selv enn tidligere generasjoner. Ungdom driver med mer organisert trening og andre aktiviteter nå enn det som var vanlig før. Mange av oss har en ganske stram timeplan etter skolen. Summen av tida som går med til skolearbeid og organiserte fritidsaktiviteter gir ungdom liten tid til å være ute og møte venner spontant.

Mange av oss bruker derfor en del av fritida vår på sosiale medier. Det mener selvsagt en del voksne er feil bruk av tid, men til dem vil jeg si: Det at det heter «sosiale medier», er nettopp fordi vi kan være sosiale på dem! Det er mange måter å bruke sosiale plattformer på: til å følge med på hva som skjer i verden, til å chatte, diskutere og spille med hverandre, være kreative eller gjøre avtaler for å treffes. Treffes fysisk til og med!

Så kjære foreldre og andre voksne: Ro litt ned og slutt å gjøre oss unge mer stresset enn vi allerede er. La oss bruke den lille fritida vår akkurat som vi vil når vi er unge!

Av Hans Aydin Høstvang

Kilder: Kjølsrød, Lise: fritid i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. september 2022 fra https://snl.no/fritid https://www.vg.no/spesial/2018/de-skjermavhengige/undersokelsen/ Publisert i VG 7. juli 2018, hentet 6. oktober 2022

18 Oppfyller teksten kriteriene?

a Vurder om teksten oppfyller kriteriene i faktaboksen på side 16. Bruk en markeringstusj eller kryss av ved de punktene du mener oppfylles.

b Savnet du noe i teksten? Begrunn.

19 Studer appellformer og argumenter

a Skriv følgende i margen til teksten på side 17:

• en O der du finner overskrift

• en I der du finner innledning

• en A der du finner avslutning

b Marker appellformene: en E der du finner etos, en P der du finner patos, og en L der du finner logos.

c Skriv ned tre ulike argumenter, og forklar hvilken argumenttype det er.

Konjunksjoner er ord som binder sammen like ord eller setninger, for eksempel ordet og. Personlige pronomen er ord som kan stå istedenfor substantivet, for eksempel ordet jeg.

20 Utforsk språket

a Sett ring rundt konjunksjonene i tre av avsnittene i leserinnlegget.

b Skriv to eksempler på personlig pronomen i leserinnlegget.

c Hva kunne stått istedenfor disse pronomenene?

d Velg én setning i teksten som du oversetter til nynorsk. Er du usikker på ord, kan du sjekke dem i en ordbok på internett.

e Sett sammen de to setningene nedenfor til én setning ved å bruke en passende konjunksjon. Trenger du også et komma? «Ungdom driver med mer organisert trening og andre aktiviteter nå enn det som var vanlig før. Mange av oss har en ganske stram timeplan etter skolen.»

21 Skriv et svar

Er du enig eller uenig med Hans Aydin Høstvang?

a Skriv et svar til Hans, der du bruker én eller flere av appellformene og minst to ulike argumenter for ditt syn.

Mitt svar til Hans

b Hvilke appellformer brukte du, og hvorfor brukte du akkurat disse?

22 Skriv et leserinnlegg

a Hva skal leserinnlegget handle om? Hva brenner du for?

b Hvem skal du skrive til? Finn ut hvem du ønsker å påvirke.

Skal barn, ungdom eller voksne lese det?

c Planlegg leserinnlegget ditt ved å fylle ut skriverammen.

SKRIVERAMME FOR LESERINNLEGG

Overskrift – tydelig poeng

1. avsnitt – innledning

Meningen din

2. avsnitt – hoveddel

Første argument: For det første ...

3. avsnitt – hoveddel

For det andre ...

Andre argumenter

Dessuten ... Avslutning

Skriv en oppsummering av hva leserinnlegget ditt handler om. Ikke ta med nye poenger her.

d Skriv et førsteutkast til leserinnlegget ditt, digitalt eller i en skrivebok.

e Dersom dere er flere som arbeider med denne oppgaven, kan dere gi hverandre respons. Bytt bok og skriv responsen inn i responsboksen nedenfor.

Min respons til ...

Innlegget ditt fikk meg til å tenke på ...

Det er fint at du har med ...

Kanskje du kunne ha jobbet litt mer med ...

Husker du hva en god respons bør inneholde? Du kan si:

• Jeg synes du har en fengende overskrift.

• Du begrunner påstandene dine.

• Kan du bruke en av appellformene mer?

f Bruk responsen til å skrive en enda bedre versjon av leserinnlegget ditt. Har du ikke fått respons, kan du bruke disse tipsene når du ser gjennom førsteutkastet ditt:

Har du brukt ulike argumenttyper i innlegget ditt?

Gir overskriften din leseren lyst til å lese videre?

Er innledningen din tydelig, slik at leseren forstår hva teksten vil overbevise om?

Bruker du appellformene (etos, patos og logos) noe sted?

Har du plassert komma og punktum på riktig sted i teksten?

MIN LÆRING

23 Hvordan kan du overbevise?

Tenk deg at du skal lære en fjerdeklassing tre tips for å overbevise andre om noe. Skriv tre gode tips som er enkle for en fjerdeklassing å huske.

24 Hva er du mest fornøyd med?

a Velg deg enten appellen du skrev på side 15, eller svaret du skrev til Hans på side 20. Hva fikk du til best i teksten du arbeidet med, og hvorfor?

b Hva vil du øve mer på neste gang du skal skrive denne typen tekst?

25 Hvordan kan du bruke det du har lært?

Skriv ned to forslag.

2 Skriv dikt og sangtekster

Tenk deg at du skal skrive et dikt eller en sangtekst til noen.

Hvilket tema ville du valgt?

Hvem ville du ha skrevet til?

I dette kapitlet øver du deg på å

• leke med språket og prøve ut ulike virkemidler

• skrive egne dikt og sangtekster

UTFORSK

VIKTIGE ORD sangtekst dikt rimmønster rytme språkbilde gjentakelse tema budskap

1 Fyll ut tankekartet

Hva tenker du på når du hører ordene dikt og sangtekster? Fyll ut tankekartet med alt du kan komme på.

dikt og sangtekster

2 Hvorfor skriver noen dikt og sangtekster?

a Hvorfor velger noen å skrive dikt eller sangtekster, tror du?

Skriv minst to grunner.

b Hvilke dikt eller sangtekster liker du? Hvorfor?

c På hvilket språk er de fleste sangtekstene du hører på?

Virkemidler i dikt og sangtekster

3 Hva kan du fra før?

Ordene i ordskyen er ulike virkemidler i dikt og sangtekster.

Velg to av ordene og skriv ned det du kan om dem fra før. Hvis du samarbeider med en annen, kan du forklare ordene for læringspartneren din.

gjentakelse

4 Lek deg med rim og rytme

Nedenfor ser du flere ord som rimer. Bruk minst fire av dem til å lage et lite dikt. Rytmen og mønsteret i rimene velger du selv. sveis kjøttmeis

a Se på bildene. Hvilket ord eller tema passer til hvert bilde?

Skriv et ord under hvert bilde.

b Velg ett av bildene og skriv et dikt som passer til.

Fabel følger fagfornyelsen (LK20) og vekker nysgjerrigheten til elevene. Fabel tar elevene med på en engasjerende reise i norskfaget gjennom utforskende oppgaver, varierte tekster og bruk av nyttige strategier for læring.

Fabel 7 består av:

• Grunnbok 7

• Arbeidsbok LES!

• Arbeidsbok SKRIV!

• Fabel 7 Digitalbok

• Fabel 1–7 Aschehoug Univers

På Aunivers.no finner dere Aschehougs digitale læremidler.