Malin Dahle
Marit Selvåg Flatnes
Mette Haraldsen
Jostein Ryssevik
FORENKLET
F kus
SAMFUNNSKUNNSKAP
Malin Dahle
Marit Selvåg Flatnes
Mette Haraldsen
Jostein Ryssevik
SAMFUNNSKUNNSKAP
Bokmål
Læreboka FOKUS Samfunnskunnskap – forenklet er en del av læreverket FOKUS Samfunnskunnskap. Læreverket følger læreplanen i samfunnskunnskap for Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfag (LK 20).
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 3. opplag 2022
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Redaktør: Agnetha Thormodsdatter / Hege E. Solheim Ruud
Grafisk formgiving: Marit Jakobsen / Mette Tønsberg
Ombrekking: Anna Aune, 07 Media
Omslag: Marit Jakobsen
Omslagsfoto: Joel Saget/AFP/NTB Scanpix
Bilderedaktør: Lars Erik Haugen
Tekniske tegninger og illustrasjoner: Arnvid Moholt
Illustrasjoner: Maria Telle Brendmoe
Grunnskrift: Excelsior LT Std 10/14
Papir: 100 g G-print 1,0
Trykk: Merkur Grafisk AS
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978-82-03-40680-5 Aunivers.no
Forfatter Mette Haraldsen er tildelt støtte fra Det faglitterære fond
Dette er FOKUS Samfunnskunnskap – forenklet
Boka du holder i hendene, er basert på
FOKUS Samfunnskunnskap. Det vil si at strukturen er den samme, og du vil finne «Husker du?»-oppgavene på samme sted i kapitlet som i den ordinære boka. Dermed blir det enkelt å gå til den ordinære utgaven for å finne mer stoff om et emne, hvis det er noe du vil lære mer om.
FOKUS Samfunnskunnskap – forenklet er skrevet for deg som synes den ordinære utgaven av boka har for mye tekst og teori.
FOKUS Samfunnskunnskap – forenklet inneholder færre fakta og mindre drøfting, men gir en beskrivelse av sentrale emner i faget i et enklere språk. Boka gir en grunnleggende innføring i faget.
Først i boka finner du et metodekapittel. Her får du noen metoder du trenger for å søke, innhente og bruke kunnskap om samfunnet. Metodekapitlet blir fulgt opp av «Utforsk» i slutten av hvert av de andre kapitlene. Her vil du få muligheten til å fordype deg i resultater fra samfunnsforskernes arbeid, og du kan utforske selv hvordan samfunnet henger sammen, ved å samle inn og bruke ulike kilder og data.
Læreboka er delt inn i fire hoveddeler:
Del 1 handler om deg, menneskene rundt deg og hvilke regler som styrer forholdet ditt til mennesker du omgås.
Del 2 handler om arbeids- og samfunnsliv. Vi ser på rettigheter og plikter i arbeidslivet og i storsamfunnet, og hva det vil si å falle utenfor.
Del 3 handler om demokrati og medborgerskap. Her får du innblikk i hva politikk er, hvordan du kan la din stemme bli hørt og hva det vil si å ha makt.
Del 4 handler om noen av de store spørsmålene i tida. Vi retter blikket utover i verden, og ser på hvordan verdenssamfunnet er organisert. Du vil lære om menneskerettigheter, om konflikter og kriger og om bærekraftig utvikling.
Vi håper at FOKUS Samfunnskunnskap –forenklet vil inspirere deg til å lære enda mer om samfunnet, og kanskje åpne opp for noen nye tanker og ideer.
Aunivers.no er Aschehoug Undervisnings nettportal. Her finner du digitale ressurser til FOKUS Samfunnskunnskap. Av innhold finner du blant annet
• Et rikt utvalg oppgaver – til repetisjon og fordypning
• Tverrfaglige undervisningsopplegg
• Nyhetsfelt – med artikler og problemstillinger knyttet til dagsaktuelle saker
Lykke til med faget!
9 POLITIKK – Å LAGE REGLER FOR FELLESSKAPET 105
Fraværsgrensa – dårlig eller fornuftig
10
makta rår
Verdensorganisasjonen FN – et redskap for fred157 Ikke et allmektig verdenspoliti 158
fredsprosjekt? 159
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter 165 Urfolks rettigheter 167 Brudd på menneskerettighetene 168 Er klimakamp en menneskerettskamp? 169 Ytringsfriheten utfordres 170
én klode ikke er nok
Bærekraftig utvikling – hva er det?
ELEVENE SKAL KUNNE
• Utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier.
Å studere samfunnet
I dette kapitlet lærer du om hvordan samfunnsforskerne går fram når de studerer samfunnet, og hva som skiller sikker kunnskap fra spekulasjoner og løgn. Vi undersøker derfor:
• Hva kjennetegner metodene og verktøyene til en forsker?
• Hvordan kan du bruke data og kilder til å skaffe deg ny kunnskap?
• Hvordan preger verdiene og holdningene våre måten vi tolker samfunnet rundt oss på?
• Hvilke kilder kan vi stole på?
Falske nyheter
Falske nyheter (fake news) er en betegnelse vi bruker om nyhetssaker som ikke er sanne, eller som presenterer en sak på en feilaktig måte. De gir med vilje et uriktig bilde av samfunnet du lever i. Målet er å påvirke holdningene og meningene dine. Internett og sosiale medier gjør at slike «nyheter» sprer seg raskt og når ut til mange mottakere. Derfor er det viktig å se på alle nyhetsoppslag med et kritisk blikk.
Noen falske nyheter er nokså uskyldige og skal få oss til å gå inn på en nettside. Clickbaits er bilder eller overskrifter som skal gjøre oss nysgjerrige og få oss til å klikke oss inn på nettsiden. Det gir inntekter til dem som har betalt for reklameplass på nettsiden.
Falske nyheter kan også være farlig. Vi vet for eksempel at de blir brukt for å påvirke folks politiske holdninger og for å få politisk makt. Ved flere valg de siste årene, for eksempel presidentvalget i USA og folkeavstemningen om utmelding av EU i Storbritannia, har falske nyheter blitt brukt for å påvirke velgerne.
Falske nyheter
Clickbaits
Kom med eksempler på overskrifter eller bilder på sosiale medier som har vært clickbaits eller forsøk på politisk påvirkning. ?
Hva er det første du tenker på når du ser dette bildet?
Dette bildet ble lagt ut på en lukket, norsk Facebook-gruppe, fulgt av spørsmålet: «Hva tenker folk om dette?» Blant kommentarene under saken stod det at tildekking av ansiktet var et uttrykk for kvinneundertrykking, og at burkaen kunne skjule både terrorister og våpen. I virkeligheten er det rader med helt vanlige, tomme busseter.
Faktasjekk og seriøs journalistikk
Vær Varsom-plakaten
Hvordan kan du selv drive kildekritikk når du lærer om samfunnet?
I Norge jobber organisasjonen Faktisk.no med å sjekke nyheter og fakta som kan være falske eller uriktige. Faktisk.no eies av flere av de største mediebedriftene i Norge, blant annet VG, NRK og TV2. Seriøse aviser, radio- og tv-stasjoner bruker systematiske metoder som skal sikre at historiene de forteller, gir et så korrekt bilde av virkeligheten som mulig. Mediene har også laget et sett med retningslinjer som de har pålagt seg selv å følge når de lager og presenterer nyheter. Disse er samlet i den såkalte Vær Varsom-plakaten.
Kildekritikk
Journalistenes arbeidsmetoder kan også være nyttige for deg når du skal forsøke å forstå samfunnet du lever i. Når du vurderer å bruke en kilde, bør du stille deg følgende spørsmål:
1 Har den som har utarbeidet kilden, en interesse av å påvirke meg på en spesiell måte?
2 Bygger påstanden i kilden på fakta som jeg eller andre kan stole på og faktasjekke, eller handler det om synsing og noens personlige meninger?
3 Finnes det andre kilder om samme tema, men som kanskje har kommet fram til andre konklusjoner?
4 Har kilden en overskrift eller et innhold som ser ut som clickbaits?
5 Er kilden en blanding av løgn og fakta?
HUSKER DU?
Hva er falske nyheter?
Hva er clickbaits?
Hva er Faktisk.no?
Hva er Vær Varsom-plakaten?
Hvordan kan falske nyheter være farlige?
Hva gir sikker kunnskap?
Tenk deg at du skal finne ut hva nordmenn mener om russefeiringen. Da kan du lage en spørreundersøkelse. Men hvem skal du spørre for å finne ut hva «folk flest» mener om dette? Om du kun spør avgangselever i videregående skole, vil nok ikke resultatet ditt være det samme som hvis du spør andre grupper i befolkningen.
Når en samfunnsforsker skal gjennomføre en undersøkelse, er det viktig å spørre et utvalg av personer som gir et så presist bilde av befolkningen som mulig. Det betyr at utvalget bør bestå av omtrent like store andeler av for eksempel kvinner, skoleelever og pensjonister som det er i hele befolkningen. I samfunnsforskningen kalles det et representativt utvalg. Hvis utvalget er av en viss størrelse, vil det normalt kunne gi en god beskrivelse av hva befolkningen mener.
Når du er forsker
Samfunnsforskere er også mennesker med egne erfaringer, holdninger og verdier. Ved å bruke systematiske metoder, forsøker forskeren å unngå at dette påvirker resultatene av forskningen. Metodene forskerne bruker skiller seg fra dem vi vanligvis bruker for å forstå samfunnet. Derfor gir de også sikrere kunnskap om samfunnet. Du kan bruke metodene når du skal svare på en problemstilling, samle inn informasjon og gjennomføre en undersøkelse i samfunnskunnskap.
Representativt utvalg
I en episode av komiserien «The Big Bang Theory» forsøker en av hovedpersonene å bruke en matematisk modell for å få seg en ny venn. Det fungerer bare sånn passe.
Forskernes metoder har disse kjennetegnene:
• Systematisk datainnsamling: finne riktig og relevant informasjon som er til å stole på. Relevant informasjon er det som er viktig og avgjørende for en sak.
• Åpenhet: være åpen om hvor informasjonen kommer fra, og om hvilke kilder og data som er brukt.
• Etterprøvbarhet: bruke metoder som gjør det enkelt for andre å teste resultatene og konklusjonene de kommer fram til i forskningen.
• Objektivitet: være nøye med å skille mellom egne synspunkter og faktiske resultater fra undersøkelsen.
Årsakskart
Årsak og virkning
Når vi skal finne svar på et samfunnsfaglig spørsmål, er det ofte flere årsaker som virker sammen og kanskje forsterker hverandre. Eksempler på samfunnsfaglige spørsmål er:
• Hva er årsaken til kriminalitet?
• Hva er årsaken til at noen ikke bruker stemmeretten sin?
• Hvorfor er det så vanskelig for verdenssamfunnet å løse klimautfordringene?
I samfunnsfagene er det sjelden bare én årsak som gir oss svar på det vi lurer på. For å vise at det kan være flere faktorer som spiller inn, kan vi for eksempel vise det i et årsakskart:
Jenter har mer selvdisiplin og er mer motivert
Gutter finner seg mindre til rette fordi skolen er preget av kvinnelige verdier
Jenter er mer modne ved skolestart og får derfor et forsprang på guttene
Det er flere gutter enn jenter som slutter på videregående skole.
Et årsakskart er et slags tankekart som viser hvordan vi tror ulike faktorer eller forhold i samfunnet kan henge sammen, og hvordan de påvirker hverandre.
Samfunnsforskernes verktøykasse
Samfunnsforskerne benytter ulike metoder og datakilder for å observere samfunnsforhold, samle inn informasjon og tolke hva de ser. Noen av de viktigste verktøyene og metodene forskerne bruker, er:
Spørreundersøkelser. I en spørreundersøkelse bruker forskeren et spørreskjema med faste spørsmål og svaralternativer som de som blir spurt, kan velge mellom. Det er viktig å bruke et representativt utvalg som du kan lese om på forrige side.
Intervjuer. Ofte ønsker forskerne mer detaljert informasjon om hva mennesker tenker og mener. Intervjuer gir vanligvis bedre muligheter for å forstå de menneskene vi snakker med. Dette er en tidkrevende metode, og forskeren intervjuer bare et lite utvalg personer.
Deltakende observasjon. Noen samfunnsforskere er opptatt av å observere samhandling mellom mennesker slik den foregår i deres vante omgivelser. De oppholder seg derfor sammen med menneskene de studerer, og deltar i det de gjør.
Eksperimenter. Det hender også at samfunnsforskere gjør eksperimenter for å lære om menneskenes tanker og handlinger. I et samfunnsfaglig eksperiment blir deltakerne delt i grupper og satt i ulike situasjoner for å se hvordan de reagerer.
Tall og statistikk. Mange forhold i samfunnet kan måles og beskrives ved hjelp av tall, for eksempel folks inntekt eller tallet på anmeldte lovbrudd i en by. Forskere bruker slike data til å beskrive samfunnsforhold og til å forstå hvordan ulike forhold henger sammen. Mye av faktakunnskapen vi har om det norske samfunnet, bygger på tall og statistikk samlet inn av Statistisk sentralbyrå (SSB).
Viktig å tenke på når du lager spørreskjema eller intervjuguide:
• Ikke still spørsmål som gir inntrykk av at det finnes et «riktig» svar.
• I et intervju er det lurt å stille åpne spørsmål, det vil si spørsmål som ikke kan besvares med ja, nei eller ett ord.
• Hvis spørsmålet har svaralternativer, må du passe på at du har med alle mulige svar.
• Svaralternativene må være tydelige slik at de som skal svare, ikke blir usikre.
HUSKER DU?
Hva menes med å ha med et representativt utvalg av befolkningen i en spørreundersøkelse?
Hva handler samfunnsforskerens objektivitet om?
Hva er et årsakskart?
Hvilke metoder kan en samfunnsforsker bruke for å finne ut om forhold i samfunnet?
Ta verktøyene i bruk
Du skal nå øve deg på noen av metodene en samfunnsforsker bruker, ved å jobbe med denne problemstillingen: Hvorfor velger gutter og jenter ulike yrker?
Velg en av metodene nedenfor og bruk den for å finne mulige svar på problemstillingen.
Spørreundersøkelse. Ved hjelp av en spørreundersøkelse kan du få informasjon om hvilke yrker elevene på skolen din vurderer å velge. Kanskje kan du også finne ut hvorfor den enkelte ønsker seg nettopp dette yrket.
Intervju. Hvis du velger å intervjue et mindre antall elever, får du muligheten til å grave litt dypere. Da kan du kanskje finne ut mer om hvorfor de tenker å velge et bestemt yrke. Er det lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø, hvor spennende arbeidsoppgavene er, eller andre faktorer som påvirker hva de velger?
Tall og statistikk. Valg av utdanningsprogram er et første viktig steg på veien mot yrkeslivet. Kan du for eksempel finne ut hvor stor andel gutter og jenter det er på de ulike studieprogrammene på skolen din?
På nettstedet til Statistisk sentralbyrå kan du finne tilsvarende tall for hele landet.
OPPGAVER
1 Se på noen av sakene som presenteres i nyhetsstrømmen på de sosiale mediene du bruker. Velg ut et par nyhetssaker som handler om samfunnsforhold, og bruk kildekritiske metoder til å avgjøre om dette er ekte eller falske nyheter.
2 Gå inn på nettstedet Faktisk.no og se på de fem siste sakene som har blitt faktasjekket.
a Hvem har framsatt de påstandene som blir sjekket?
b Hvor mange av de fem påstandene er feil?
c Hvilke kilder har Faktisk.no brukt for å kontrollere om påstandene er sanne?
3 Dersom en avis eller tv-stasjon bryter en av retningslinjene i Vær Varsomplakaten, kan det skrives en klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Dette er et klageorgan opprettet av Norsk Presseforbund, som er mediebedriftenes egen organisasjon. Gå inn på nettstedet til PFU og velg ut noen av de siste klagene som er sendt inn.
a Hvem er klagen rettet mot?
b Hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten har ikke blitt overholdt?
c Hva ble konklusjonen på klagen?
Del 1 Identitet og kultur
ELEVEN SKAL KUNNE
• gjøre rede for sosialisering og drøfte hvordan identiteten og selvfølelsen til ungdom blir påvirka gjennom sosialisering
• reflektere over utfordringer i sammenheng med grensesetting og drøfte verdier, normer og lover som gjelder kjønn, seksualitet og kropp
• reflektere over likheter og ulikheter i kulturuttrykk, identitet og levesett innenfor og mellom majoritet og minoritet i Norge og Sápmi/Sábmi/Säepmie
• vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøfte grensene for ytringsfriheten
Du – og de andre
Det finnes bare én av deg i hele verden, og i dette kapitlet skal vi gi noen mulige forklaringer på hvorfor du er den du er.
Vi undersøker derfor:
• Hvordan bygger vi personlig og sosial identitet?
• Hvorfor har vi behov for fellesskap med andre mennesker, og hvorfor er det så vanskelig dersom vi blir utestengt fra fellesskapet?
• Hvorfor er vi så opptatt av sosiale medier og tilbakemeldingene vi får der?
• Hva skal til for å oppleve livsmestring i hverdagen?
Du er unik
Alle mennesker har en egen identitet. Ordet identitet betyr «det samme». Det vil si at noen egenskaper eller trekk ved en person er like uansett om personen er alene eller sammen med andre. Det finnes kun ett menneske som er akkurat som deg. Det som gjør deg forskjellig fra alle andre mennesker, kaller vi personlig identitet Det er de egenskapene som gjør deg unik.
Hvem er lik deg, og hvilke grupper av mennesker føler du at du tilhører? Dette handler om din sosiale identitet. De gruppene av mennesker som du føler du har noe til felles med, sier også noe om deg. Det kan være familie, venner, kjønn, språk, religion, jobb eller fritidsinteresser.
Identiteten vår blir til mens vi vokser opp, og den kan endres gjennom hele livet. Summen av vår personlige og sosiale identitet gjør oss til den vi er.
Identitet
Personlig identitet
Sosial identitet
Noen ganger kan det være gøy å være en helt annen for en liten stund.
Hva skaper identitet?
Mennesker har mye til felles. Vi har ulikt utseende og bor på ulike steder, men er likevel svært like når det gjelder egenskaper og hvordan hjernen vår fungerer. Vi bruker språket for å kommunisere med hverandre, men vi bruker språket og tenkeevnen vår på forskjellige måter, ut fra hvor og hvordan vi lever. I Norge må vi for eksempel ha kunnskap om hvordan vi skal overleve når det er veldig kaldt. Den kunnskapen trenger ikke folk som bor på steder hvor det aldri er minusgrader.
Det er mye som har påvirket hvordan du er i dag. Oppdragelse, kjønn og seksualitet, vanskelige opplevelser, kultur og dine forbilder, bidrar til å forme din identitet.
Mennesket er flokkdyr som søker sammen med andre. Du har kanskje hørt noen snakke om at «vi» er like, men «de andre» er forskjellige fra oss. «Vi nordmenn», «vi muslimer» eller «vi gutter» er noen eksempler på dette. Når noen er innenfor fellesskapet, må noen andre være utenfor. Det å sette grenser for ulike typer fellesskap er naturlig og behøver ikke være et problem. Ung/gammel eller faglært/ufaglært, er eksempler på naturlige grenser mellom fellesskap.
HUSKER DU?
Forklar med én setning hva som menes med personlig identitet Gi eksempler på hva som beskriver din sosiale identitet Hvorfor kan det være vanskelig å ikke få være med i et fellesskap? Kom med et eksempel.
Gaming – fellesskap i spillverdenen
Hva du gjør på fritida, forteller noe om hvem du er og din identitet. Mange bruker mye tid på idrett eller andre organiserte aktiviteter. Noen driver med musikk eller er aktive i organisasjoner. Andre bruker det meste av fritiden til å være sammen med venner, til sosiale medier og gaming.
Undersøkelser viser at 90 prosent av guttene og 60 prosent av jentene bruker tid på digitale spill. Mange spiller på lag, får nye venner og lærer å samarbeide med andre. Noen opplever mer mestring i gaming enn det de gjør på skolen, og føler sterk tilhørighet til grupper av andre gamere.
Å bli holdt utenfor fellesskapet – mobbing
De fleste av oss opplever å få en kjip kommentar eller at noen sender oss et stygt blikk. Vi kan krangle med noen eller si noe frekt fordi vi er frustrerte. Det skjer en gang iblant. Når noen opplever å bli behandlet dårlig av andre i en lengre tidsperiode, kaller vi det mobbing. Noen former for mobbing er lett å se, mens andre er mer skjult. Vi kan skille mellom fysisk og psykisk mobbing.
Hvor mange bruker daglig minst to timer på elektroniske spill?
Vg1 Gutter: 49 %
Jenter: 20 %
Vg2 Gutter: 44 %
Jenter: 18 %
Vg3 Gutter: 37 %
Jenter: 15 %
Kilde: Ungdata 2018
Noen tilbringer påsken innendørs sammen med andre spillinteresserte.
Fysisk mobbing. Dette er den formen for mobbing som er mest synlig for andre. Det kan være at noen sier stygge ting eller bruker fysisk vold. Mobbing
Nettmobbing
Psykisk mobbing. Denne formen er mer skjult og kan være vanskeligere å se for andre enn den som blir mobbet. Det kan handle om å få truende og stygge meldinger eller bilder, bli utestengt eller oversett, eller oppleve å få stygge og truende blikk fra andre. Psykisk mobbing foregår ofte på steder der ikke alle har adgang, som for eksempel i lukkede rom på sosiale medier. Når mobbing skjer via mobil eller ulike forum på nett, kaller vi det digital mobbing eller nettmobbing.
Mobbing kan få alvorlige konsekvenser for dem som blir utsatt for det. Rådene nedenfor henvender seg til både mobberen og den som blir mobba. Det er viktig, for når det gjelder nettmobbing, så er det mange som veksler mellom de to rollene.
Hvordan takle nettmobbing?
• Når du deler, kommenterer eller liker noe som er ment å såre noen, er du med på mobbingen. Nekt deg selv å trykke på «Send» dersom du hadde tatt deg nær av det du nå er i ferd med å bli med på.
• Ikke skriv noe du ikke kunne sagt til vedkommende dersom dere var i samme rom.
• Tenk på hva mobbing kan føre til. Utrygghet og problemer med å stole på andre kan gjøre sitt til at den som blir mobbet, blir redd, innesluttet og ensom.
• Skaff bevis! Nettmobbing kan være et lovbrudd. Ta skjermbilde, vis og fortell om det til noen du stoler på. Politiet kan vurdere om det er grunn til å anmelde mobbingen.
• Blokker og rapporter. Det finnes som regel en blokkerings- og rapporteringsknapp.
• Vær en venn. Nettmobbing skjer ofte i lukkede digitale rom. Si ifra og vær til hjelp for den eller dem det går ut over.
• Ta tak i situasjonen hvis du blir mobbet. Snakk med helsesøster, foreldre eller andre som kan hjelpe.
• Nettmobbing kan slå tilbake. Dårlig oppførsel på nettet er ingen god jobbsøknad. Ingen vil ansette en mobber. Du blir heller ikke noe populært kjæresteemne. Hentet fra nettvett.no
HUSKER DU?
Hva kan være positivt med gaming?
Hva kan være negativt med gaming?
Hva er forskjellen på fysisk og psykisk mobbing? Hvorfor er psykisk mobbing vanskeligere å oppdage av andre?
Lik meg!
De aller fleste ønsker å bli likt av andre. Mange av oss er veldig opptatt av å få likes når vi legger ut et bilde eller skriver en kommentar på nett. Hvorfor er det sånn? I ungdomstida er det spesielt viktig å få bekreftelse og bli godtatt av dem vi bryr oss om eller ser opp til. Vår sosiale identitet er spesielt viktig, og vurderinger fra andre påvirker selvbildet vårt. Selvbildet vårt handler om hva vi tenker om oss selv.
Positivt selvbilde. Når noen sier noe bra om oss, kan vi tenke det samme om oss selv. Positive tilbakemeldinger bidrar til et positivt selvbilde, en opplevelse av å være verdifull og viktig.
Negativt selvbilde. Hvis vi får for mange negative tilbakemeldinger og sårende kommentarer, kan vi fort tenke de samme tankene om oss selv og få et negativt selvbilde.
Selvbilde er ikke det samme som selvtillit. Selvtillit er troen på at du kan få til noe. Hvis du er god til å tegne, kan du ha god selvtillit når det gjelder tegning, men likevel ha et dårlig selvbilde.
Linnéa Myhre er en av Norges mest kjente influensere. Hun har vært åpen om sine erfaringer med depresjon og spiseforstyrrelser og har skrevet romaner om disse temaene. Influensere har mulighet til å påvirke følgerne sine gjennom for eksempel å ta opp temaer som handler om sitt eget selvbilde.
Selvbilde
Selvtillit
Livsmestring
Livsmestring – hva betyr det å ha god helse?
Hva vil det si å ha en god helse? Helt enkelt kan vi si at god helse er å være frisk, være i rimelig bra fysisk form og ha det godt med seg selv og andre mennesker. Folk med god helse trives, mestrer hverdagens utfordringer og har overskudd og energi. Livsmestring er et uttrykk vi bruker når den fysiske og den psykiske helsa er god nok til at det er mulig å håndtere ulike utfordringer i livet.
I Norge gjennomføres det mange undersøkelser for å finne ut hvordan det er å være ung i dag. Mange av disse utføres av det som heter Ungdata. Undersøkelsene fra 2019 viser dette:
• De fleste ungdommer har det bra.
• De har en aktiv fritid og har venner.
• De mener selv at de har en god fysisk og psykisk helse.
Hvor fornøyd er ungdom med helsa si?
Svært misfornøyd 7 %
Litt misfornøyd 13 %
Verken fornøyd eller misfornøyd 17 %
Litt fornøyd 31 %
Svært fornøyd 32 %
Kilde: ungdata.no
Det er også noen funn i undersøkelsene som viser noen mer negative trekk:
• Noen tenker mer negativt om framtida nå enn før.
• Fysiske og psykiske helseplager blant ungdom øker.
• Flere sier at de kjeder seg mer på skolen nå enn før.
Hva gir økt livsmestring? Hvis du setter deg for enkle mål, kan du fort bli slapp og umotivert. Hvis du setter deg mål som er for vanskelige, kan det føre til at du føler deg mislykket fordi du ikke får det til. Når du skal sette deg et mål, er det derfor viktig at du tenker over hva som er et realistisk og oppnåelig mål for deg. Gjør du det, styrkes selvtilliten og selvfølelsen, og du opplever den gode følelsen av å ha nådd målene dine.
Jentene rapporterer om større helseplager enn guttene. Hva kan det skyldes?
HUSKER DU?
Hva er forskjellen på selvbilde og selvtillit? Gi to eksempler som viser forskjellen. Stemmer funnene i Ungdata-undersøkelsene med ditt inntrykk av hvordan de fleste ungdommer har det? Begrunn svaret ditt. Hva ligger i begrepet god helse?
UTFORSK
Hvorfor drikker ungdom mindre enn før?
Fra 1999 til 2010 økte de voksnes alkoholforbruk i Norge med 50 prosent, mens unge mennesker drikker stadig mindre alkohol.
Vi ser at dette er likt i flere andre land som det er naturlig å sammenlikne oss med. Forskere har ikke funnet en forklaring på hvorfor det er sånn, men professor i sosiologi Willy Pedersen tror at dette er noen av årsakene:
• Før hadde ungdommer mer uorganisert fritid og var mye ute. I dag er ungdom mer hjemme og bruker mer tid på nett.
• Mange ungdommer er opptatt av å leve «rent»: slutte med alkohol og kjøtt og heller spise vegetarisk/vegansk.
• Flere ungdommer synes det er vanskelig med foreldre som drikker for mye alkohol. Dette gjør at de drikker mindre selv.
UTFORSK SELV
1 Er du enig eller uenig i årsakene som Willy Pedersen nevner? Begrunn svaret ditt.
2 Har du andre forklaringer på at ungdom drikker mindre?
OPPGAVER
1 Finn et eksempel på en sak der noen er dømt for nettmobbing. Hva handlet saken om, og hva ble dommen?
2 Hvilke kjendiser følger du på sosiale medier? Hva er grunnen til at du har interesse for nettopp disse personene? Nevn også eksempler på influensere som du absolutt ikke identifiserer deg med. Begrunn svaret ditt.
3 Hva mener du er de to største helseutfordringene for dagens ungdomsgenerasjon? Forklar og bruk eksempler.
4 Sosiologen Anthony Giddens er en av dem som peker på at dagens unge vokser opp i en virkelighet der mye av den erfaringen og kunnskapen de eldre i familien har, ikke er gyldig lenger. Hva tenker du om dette?
Fokus SAMFUNNSKUNNSKAP FORENKLET er skrevet av Marit Selvåg Flatnes, i samarbeid med Malin Dahle, Mette Haraldsen og Jostein Ryssevik. Utgangspunktet for arbeidet har vært teksten fra FOKUS Samfunnskunnskap. Resultatet er ei mindre omfattende bok i et tilgjengelig språk.
Marit Selvåg Flatnes er lektor og har bred erfaring fra undervisning og veiledning av elever med behov for tilrettelegging og minoritetsspråklige elever.
Fokus SAMFUNNSKUNNSKAP består av
•lærebok
• forenklet bok
• digital ressurs
•digitalbok
På Aunivers.no finner du Aschehoug Undervisnings digitale læremidler.