od nors
Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Lena Berg, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen
Tekstbok
God nors
Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Tekstbok
Lena Berg, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen
God i norsk 2 er en del av læreverket God i norsk. Læreverket dekker nivået B1 i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012).
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2018
1. utgave / 7. opplag 2024
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Redaktør: Irene Brinch Sand
Grafisk formgiving: Fredrik Svanqvist
Omslag: Fredrik Svanqvist
Omslagsbilde: Rolf Groven, Den norske dråpen, 1991. Copyright Rolf Groven/ BONO
Bilderedaktør: Nina Hovda Johansen og Hege Rødaas Aspelund
Fotograf: Marit Brunstad
Tekniske tegninger: Irene Løhre
Illustrasjoner: Karine Haaland
Kart innside omslag: Elisabeth Talén
Grunnskrift: Tiempos og Haas Grotesk
Papir: 100 g G-print
Trykk: Merkur Grafisk AS
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978-82-03-40464-1 www.aschehoug.no
Forord
God i norsk 2 er et komplett læreverk i norsk for innvandrere som jobber mot B1-nivå. Læreverket dekker B1-nivået i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012).
Målgruppa for God i norsk 2 er deltakere på spor 2 og 3 som har A2-nivå i norsk, og jobber mot B1-nivået. Læreverket gir deltakerne oppdatert kunnskap om det norske samfunnet, og de møter språket gjennom flere ulike teksttyper.
God i norsk 2 består av tekstbok, arbeidsbok, gratis elevnettsted med drilloppgaver, norskprøvetrening, lyd og videoer, digitalbok og lærernettsted med mange ekstraoppgaver, bilder, undervisningstips og spill.
God i norsk 2 tekstbok har tydelig og eksplisitt fokus på grammatikk i tillegg til repetisjon av vokabular og grammatikk i tekstene. Kapitlene inneholder dialoger, fortellende tekster, faktatekster og autentiske tekster.
Grammatikkbokser og ordforklaringer i margen ved tekstene gjør grammatikk og ordforråd lettere tilgjengelig for deltakerne. Muntlige oppgaver til alle tekster bidrar til at deltakerne kan øve inn ord og uttrykk gjennom mye muntlig aktivitet.
Hvert kapittel starter med førlesebilder, som kan brukes for å hente fram deltakernes bakgrunnskunnskap og øve dem i å beskrive hva de ser.
Arbeidsretting er godt ivaretatt i verket ved at tre kapitler er viet temaet arbeid, og ved at flere av de øvrige kapitlene har fokus på det å ha jobb.
Hvert kapittel avsluttes med en ordliste der nye ord og uttrykk i tekstene er forklart. Bakerst i tekstboka er det en minigrammatikk og en alfabetisk ordliste.
Arbeidsboka har varierte oppgaver som gir deltakerne øving i leseforståelse, vokabular, strukturer og grammatikk. Det er lytteoppgaver og norskprøvetrening til slutt i hvert kapittel i arbeidsboka.
Elevnettstedet inneholder varierte oppgaver til hvert kapittel. Oppgavene gir øving i vokabular, grammatikk, lytteforståelse og leseforståelse. Her har deltakerne i tillegg gratis tilgang til videoer og lyd til tekstene i boka. En egen del av elevnettstedet omfatter norskprøvetrening, «øve til prøve», slik at deltakerne kan øve på lytting og lesing til norskprøven.
Lærernettstedet har undervisningstips, tilleggsoppgaver, kapittelprøver og sjekklister, fasit til arbeidsboka, modelltekster, tekster til lytteoppgavene og lyd til alle tekstene. Her finnes også alle illustrasjonene fra tekstbok og arbeidsbok. Lærernettstedet vil være en god hjelp til differensiering og tilpassing fordi det inneholder ekstra tekster og oppgaver med ulik vanskegrad.
Vi vil takke alle de dyktige fagkonsulentene vi har hatt med oss underveis, og ansatte i Aschehoug som har hjulpet oss på veien.
En spesielt stor takk til vår redaktør som har drevet oss gjennom dette bokprosjektet på en særdeles stødig måte.
Lena Berg Jannecke Hofset Hildegunn Klippen
Innhold
1 Det flerkulturelle Norge
1.1 Innvandring og utvandring
1.2 Hvem er innvandrerne i Norge?
1.3 Det flerkulturelle Norge
1.4 Samer i Norge
1.5 Tale: Kongens tale
2 Veien til arbeid i et nytt land
2.1 Hva gjør du for å skaffe deg jobb?
2.2 Artikkel: Innvandrere lærer norsk av eldre hjelpetrengende
2.3 Gode råd fra Nav
2.4 Intervju: «Det handler ikke om å få, men om å få til»
3 Barn og ungdom
3.1 Fem om barneoppdragelse
3.2 Endelig helg?
3.3 Rettigheter for barn og ungdom
3.4 Å vokse opp i to kulturer
4 Livets gang
4.1 Livsfaser – Ola Nordmanns liv
4.2 Livet som skilt
4.3 Med mor på sykehjem
4.4 En historie fra virkeligheten
4.5 Utdrag: En moderne familie av Helga Flatland
Sang: «Ride ranke»
Offentlig/arbeidsliv: innvandring og utvandring integrering verdier i det norske samfunnet minoritetsgrupper (samene) kongeparet
Arbeidsliv: arbeidsmarked å finne en jobb å bruke erfaringene sine å lære språket planer og drømmer å skaffe seg nettverk
Personlig/offentlig: barneoppdragelse fritidsaktiviteter og familieliv barn og unges rettigheter, aldersgrenser å vokse opp i to kulturer
Personlig/offentlig: samlivsformer kjærlighet og forelskelse skilsmisse og delt omsorg levealder eldreomsorg
Substantiv
Substantivbøyning Bruk av ubestemt og bestemt form
Verb
Infinitiv med og uten å
Preteritum og presens perfektum
Refleksive verb
Uttrykk for framtid
Personlig pronomen
Eiendomsord
Verb: imperativ
Jo som svar på spørsmål med negasjon
Upersonlig pronomen
Ordstilling i helsetninger Konjunksjoner
5 Bolig og privatøkonomi
5.1 Hvordan bor du?
5.2 Leie eller eie?
5.3 Boligkjøp
5.4 Få orden på økonomien
5.5 Artikkel: Slik kan du spare mer enn 100 000 kroner i året
6 Kunnskap, skole og utdanning
6.1 Skole før og nå
6.2 Skole for alle
6.3 Skoletur
6.4 Hvordan bør skolen være?
6.5 Livslang læring
Personlig/offentlig: boligforhold og bomiljø kjøpe eller leie bolig boliglån, renter og avdrag personlig økonomi sparing, forbruk
Både – og, verken – eller
Adjektiv: samsvarsbøyning Leddsetninger Subjunksjoner
7 Jobbsøking
7.1 Gustavo skriver CV
7.2 Positive og negative egenskaper
7.3 Ledig stilling
7.4 På jobbintervju
8 I arbeid
8.1 Rettigheter og plikter i arbeidslivet
8.2 Pausesnakk
8.3 Fra arbeidslivet i Norge
8.4 Medarbeidersamtale
8.5 Er du fagorganisert?
Opplæring: utdanningssystemet i Norge godkjenning av utenlandsk utdanning livslang læring og voksenopplæring skole før og nå karakterer og lekser Lånekassen og NOKUT tilpasset opplæring skole–hjem-samarbeid Hva er en god skole?
Arbeidsliv: jobbsøking, søknad, CV og intervju jobbintervjuets rolle egenskaper
Adjektiv: gradbøyning
Spørrende leddsetninger
Arbeidsliv/offentlig: rettigheter og plikter i arbeidslivet uformelle regler i arbeidslivet kommunikasjon på jobben tips til deg som er ny på jobben arbeidsmiljø regler for sykefravær og permisjon lønn og skatt organisasjonsbevissthet
Adverb
9 Helse og livsstil
9.1 Hva gjør du for å ta vare på helsa?
Leserinnlegg: «Unn deg en kanelbolle»
Sang: «Nei – så tjukk du har blitt»
9.2 Helse i Norge
9.3 I butikken
9.4 Psykisk helse
Sang: «Det går over»
Dikt: «Smil»
10 Klima og miljø
10.1 Er du miljøvennlig?
10.2 Hva gjør du for å ta vare på miljøet?
10.3: Plasthvalen
10.4 Hva er klimaendringer?
10.5 Bærekraftig utvikling
11 Velferd
11.1 Mer eller mindre skatt
11.2 Norge er en velferdsstat
11.3 Hvilke velferdsgoder har vi?
11.4 Utfordringer for velferdsstaten
11.5 Meninger om velferdsstaten
12 Menneskerettigheter og likeverd
12.1 Demokrati og menneskerettigheter
12.2 Meninger om religion
12.3 Likestilling og diskriminering
12.4 Noe å kjempe for
12.5 #metoo
12.6 Malalas tale i FN
13 Medier
13.1 Hvordan holder du deg oppdatert?
13.2 Medier, nyheter og informasjon
13.3 Hvilke sosiale medier bruker du?
13.4 Kontaktgrupper på sosiale medier
Leserinnlegg: Barn bør ikke bruke sosiale medier
13.5 Ytringsfrihet – rett til å si hva du mener
Artikkel: Jeg har fått mange trusler
Personlig/offentlig: å holde seg i form livsstilssykdommer kosthold slanking og kroppspress psykisk helse
Det-setninger (presentering og utbrytning)
Personlig/offentlig: miljø og forurensning avfallshåndtering reduksjon av matavfall å ta vare på miljøet klimaendringer og global oppvarming miljøorganisasjoner
Offentlig: velferdsstaten velferdsgoder Oljefondet finansiering av velferdsstaten statens inntekter og utgifter velferdsstatens historie i Norge
Personlig/offentlig: menneskerettigheter og FN religionsfrihet og organisasjonsfrihet demokrati og ytringsfrihet kjønnsroller, likestilling og likeverd ulike tros- og livssynssamfunn i Norge diskriminering og trakassering
Personlig/offentlig: medier i Norge sosiale medier nettvett og kildekritikk personvern ytringsfrihet
Preposisjoner: sted, tid, verbuttrykk
Verb: passiv form
Noen – noe
Mange – mye Alle – all – alt
Tekstbinding: konjunksjoner, subjunksjoner og adverb
14 Norges historie
14.1 Fra vikingtid til et kristent land
14.2 Svartedauden, unionstid og selvstendighet
14.3 17. mai
14.4 Krig i Norge 1940–45
14.5 Norge fra bondesamfunn til oljealder
14.6 Utdrag: Mormor danset i regnet av Trude Teige
Offentlig/arbeidsliv: viktige perioder og hendelser i Norges historie næringsveier før og nå Norge i krig internasjonalt samarbeid (NATO, EU)
Verb: presenssystemet og preteritumssystemet
Annerledes enn / forskjellig fra
15 Kultur
15.1 Hørt og sagt om kultur
15.2 Hva er kultur?
Dikt: Sumaya Jirde Ali
15.3 Natur, folkediktning og folkemusikk
Eventyr: De tre bukkene Bruse
15.4 Typisk norsk å være god – på ski?
15.5 Kjente nordmenn fra eldre og nyere tid
15.6 Kronikk: Å stole på folk du ikke kjenner
Personlig/offentlig: kultur og tradisjoner kulturelle uttrykk eventyr kjente nordmenn typisk norsk
Verb: presens partisipp
Substantiv
Pronomen
Adjektiv
Adverb
Determinativer
Preposisjoner
Konjunksjoner
Subjunksjoner
Setningsledd
Setninger
242 Alfabetisk ordliste
Kapittel
1
Det flerkulturelle Norge
Hva ser du på bildet?
Før du leser
Hva betyr det at et land er flerkulturelt?
Hvor tror du disse personene kommer fra?
Hvor kommer innvandrerne fra?
2018
Norge har innvandrere fra 221 land.
Landene med flest innvandrere i Norge
Polen
Litauen
Sverige
Somalia
Syria
Tyskland
Irak
Eritrea
Filippinene
Pakistan
Thailand
Danmark
Iran
Russland
Afghanistan
Storbritannia
Romania
Vietnam
Bosnia-Hercegovina
India
Hvorfor kommer innvandrere til Norge?
Ikke-nordiske statsborgere innvandret etter 1989
Nyttige uttrykk
flerkulturell andregenerasjons innvandrer å finne kjærligheten
1.1 Innvandring og utvandring
Norge er et flerkulturelt samfunn med innvandrere fra over 200 ulike land. 14,1 % av Norges befolkning er innvandrere.
3,2% av befolkningen er norskfødte med to innvandrerforeldre, tidligere kalt andregenerasjons innvandrere.
Kilde: SSB
Nordmenn har også vært innvandrere i andre land. Fra 1825 til 1925 utvandret omtrent
800 000 nordmenn til Amerika for å få et bedre liv. Under andre verdenskrig flyktet mange til Sverige, England eller USA.
I dag utvandrer ingen fra Norge på grunn av dårlig økonomi eller krig. Noen tar utdanning i et annet land, andre finner kjærligheten eller en spennende jobb, og noen velger å reise fra den kalde vinteren i Norge for å bosette seg i et varmere land. I noen områder i Spania bor det mange norske pensjonister om vinteren eller hele året.
Hvor mange innvandrere er det?
Hele befolkningen 5,2 mill. 14,1 % 3,2 %
746 661 personer er innvandrere.
169 964 er norskfødte med innvandrerforeldre.
Kilde: SSB
Ordforklaringer
en innvandrer=en person som kommer for å bo i et annet land en befolkning=innbyggere å utvandre=å flytte fra hjemlandet å bosette seg=å flytte til et sted for å bo der
Muntlige oppgaver
Se på figurene fra Statistisk sentralbyrå og svar på spørsmålene:
• Hvor mange innvandrere er det i Norge?
• Hvor mange prosent av Norges befolkning er innvandrere?
• Hvilke land kommer det flest innvandrere fra?
• Hva er de viktigste grunnene til innvandringen?
• Hva betyr «andregenerasjons innvandrere»?
• Når utvandret mange nordmenn til Amerika?
Substantiv
Mange hankjønnsord som slutter på -er i entall, bøyer vi litt annerledes i flertall enn andre substantiv: en innvandrer – innvandreren – innvandrere – innvandrerne en asylsøker – asylsøkeren – asylsøkere – asylsøkerne en lærer – læreren – lærere – lærerne
1.2 Hvem er innvandrerne i Norge?
Mohammad, 38 år
Kona mi og jeg reiste fra Syria med de tre små barna våre for fire år siden. Vi hadde ikke noe valg, for hjembyen vår var ødelagt av bomber.
Først bodde vi på et asylmottak i Nord-Norge i tre måneder. Vi var glade for å være trygge, men livet i Norge begynte først da vi startet på norskkurs og introduksjonsprogram. Det er godt å komme på skolen hver dag og treffe andre i samme situasjon. På norskkurset konsentrerer jeg meg om nåtida og framtida, ikke om det som jeg har mistet.
Nyttige uttrykk
å ikke ha noe valg
å konsentrere seg om
å klare seg bra ting tar tid
Ordforklaringer
hun har rett=hun snakker sant tålmodig=utholdende
å forsørge familien =å tjene penger til alt som familien trenger
Barna mine har lært norsk fort. De klarer seg bra på skolen og har fått norske venner. Noen ganger føler jeg meg dum, for barna kan mer norsk enn meg. «Ting tar tid», sier læreren min. Jeg vet at hun har rett, men det er vanskelig å være tålmodig.
Neste uke skal jeg begynne i praksis i en matbutikk ved siden av norskkurset. I Syria var jeg skredder. Jeg savner det normale livet mitt, og jeg gleder meg til å jobbe igjen. Hvis jeg gjør en god jobb på praksisplassen, har jeg større sjanse til å få jobb etterpå. Alt jeg vil, er å klare meg selv og forsørge familien.
Substantiv, ubestemt og bestemt form
Grammatikk
Vi bruker bestemt form foran eiendomsord: foreldrene mine, faren min, vennene mine, hjembyen vår, livet vårt
Vi bruker ubestemt form etter eiendomsord og etter s-genitiv (eieforhold): min alder, mitt liv, pappas jobb
Paulina, 16 år
Jeg flyttet med foreldrene mine fra Polen for seks måneder siden fordi faren min fikk jobb her i et byggefirma. Jeg var ikke glad for å reise fra alle vennene mine, og jeg syntes det var urettferdig at hele familien måtte flytte bare på grunn av pappas jobb. Nå går jeg på norskkurs, for jeg kan ikke begynne på videregående skole uten å forstå norsk.
Det var vanskelig å bo her i starten. Jeg følte meg ensom og savnet vennene mine og fritidsaktivitetene hjemme. Nå går det heldigvis bedre. Jeg har lært mye norsk på kort tid, og jeg har begynt å spille håndball her. På håndballaget har jeg blitt kjent med norske jenter på min alder. Neste år begynner jeg på videregående skole. Jeg håper at jeg får venner, og at jeg klarer meg bra på skolen.
Nyttige uttrykk
å føle seg ensom å bli kjent med
Ordforklaringer
urettferdig=ikke rettferdig heldigvis=jeg er glad for det på min alder=like gammel som meg
Muntlige oppgaver
• Hvilke ulike grunner hadde disse tre innvandrerne til å komme til Norge?
• Hvordan hadde de det i starten, og hvordan har de det nå?
• Hvorfor kom du til Norge?
• Hvordan trives du?
• Hva var vanskelig i starten?
• Hvilke planer eller drømmer har du for framtida?
Eduardo, 30 år
Nyttige uttrykk
kjærlighet ved første blikk
å ha dårlig råd
å miste jobben
å gå konkurs
å ha fast jobb
å vente barn
Lykken smiler til meg.
Ordforklaringer
å fri=å spørre: «Vil du gifte deg med meg?» konkurs=økonomisk sammenbrudd
For åtte år siden jobbet jeg som servitør på et lite hotell i hjemlandet mitt. En dag kom det noen norske jenter for å spise middag. Jeg serverte dem, og der satt ei lyshåret jente med verdens vakreste blå øyne. Det var kjærlighet ved første blikk.
Hun het Synnøve og var i Mexico for å studere spansk. Vi var sammen hver dag, og før hun reiste hjem til Norge, fridde jeg.
Året etter giftet vi oss og flyttet til Norge. De første årene bodde vi hos foreldrene hennes, for vi hadde ganske dårlig råd. Jeg gikk på norskkurs mens hun studerte. Vi snakket bare norsk hjemme, og derfor lærte jeg norsk fort. Etter norskkurset fikk jeg jobb på en kafé, men jeg mistet jobben fordi kaféen gikk konkurs og måtte stenge. Da begynte jeg å studere. Nå er jeg snart ferdig med ingeniørutdanningen, og Synnøve har fast jobb. Om tre måneder venter vi vårt første barn. Jeg føler at lykken smiler til meg.
Hvilke yrker er representert her, tror du?
1.3 Det flerkulturelle Norge
Nyttige uttrykk
å ha innvandrerbakgrunn
å reagere på
å være positiv/negativ til
å fokusere på
å være/bli integrert
å tilpasse seg
å følge lover og regler
I et flerkulturelt samfunn bor mennesker fra flere ulike kulturer sammen. Fra 1970-tallet har innvandring forandret Norge på mange måter. Hvis du går gjennom sentrum i en vanlig norsk by, finner du kanskje en vietnamesisk restaurant, en tyrkisk kebabgrill og en sushirestaurant i samme gate som McDonald’s og Peppes Pizza. Det kan være vanskelig å finne en restaurant med typisk norsk mat, men hvis du finner en, er servitøren ofte fra Sverige. Kanskje klipper du håret hos en arabisk frisør og kjøper grønnsaker og ris i en asiatisk matbutikk, før du tar bussen hjem med en pakistansk sjåfør. Når du kommer hjem og slår på tv, ser du en politiker med innvandrerbakgrunn i nyhetene eller debattprogrammet.
Nordmenn reagerer forskjellig på innvandring. Noen synes at det er positivt med ulike kulturer, og fokuserer på det gode med mangfold. Andre er negative til innvandring. Det kan være ulike grunner til dette. Noen er bare redde for det ukjente, mens andre er bekymret for at innvandrerne ikke skal bli integrert. Å være integrert vil si å være en del av samfunnet, for eksempel ved å bli kjent med nordmenn, jobbe, betale skatt, tilpasse seg det norske samfunnet og følge lover og regler.
Viktige verdier i Norge er likestilling, ytringsfrihet, religionsfrihet og frihet til å velge partner. Disse verdiene må være felles for alle hvis det flerkulturelle samfunnet skal fungere godt.
Ordforklaringer
et debattprogram=et tv-program med diskusjon om aktuelle tema et mangfold=mange ulike sammen bekymret=redd, nervøs en verdi=noe som vi synes er viktig likestilling=like rettigheter og muligheter for alle ytringsfrihet=rett til å si det du mener religionsfrihet=rett til å tro på det du vil en partner=en ektefelle eller kjæreste felles=noe vi har sammen
Substantiv som lages av verb
Noen ganger kan vi lage substantiv av verb. Disse substantivene beskriver at noe skjer:
å forandre – en forandring
å integrere – en integrering
å innvandre – en innvandring
Muntlige oppgaver
• Hva er et flerkulturelt samfunn?
• Når begynte det å komme mange innvandrere til Norge?
• Hvilke yrker finner du i teksten?
• Hva betyr det å være integrert? Gi eksempler.
• Hvilke verdier er viktige i et flerkulturelt samfunn?
Norge er et flerkulturelt samfunn.
1.4 Samer i Norge
Nyttige uttrykk
å leve av
å være stolt av å være opptatt av
Ordforklaringer
reindrift=det å drive med reinsdyr
å undertrykke=å holde nede å beholde=å ikke miste
Samene er Norges urfolk. Det bor samer i Norge, Sverige, Finland og Russland, men flest i Norge. Her bor det circa 50 000. Mange av dem bor i Nord-Norge, men det bor samer i hele landet.
Tidligere var det vanlig at samene levde av reindrift, jakt og fiske. I dag er det bare cirka 3000 samer som driver med reinsdyr, og de fleste har andre yrker i tillegg.
Det finnes flere samiske språk, og alle er helt forskjellige fra norsk. Nordmenn kan ikke forstå samisk hvis de ikke har lært det.
Den norske staten undertrykte samisk kultur og språk i lang tid. Gjennom hele 1800-tallet og store deler av 1900-tallet var det et mål at samene skulle bli så norske som mulig. De fikk ikke lov til å lære samisk eller snakke samisk på skolen. Derfor er det mange samer som bare kan norsk, ikke samisk.
Dette har forandret seg mye. Samene har rett til å lære samisk på skolen, og de har en egen nasjonaldag og et eget flagg i tillegg til det norske. De har også et eget parlament som heter Sametinget. De fleste samer er stolte av den samiske kulturen, og de er opptatt av å beholde den.
Grammatikk
Egen – eget – egne
Egen nasjonaldag (hankjønn, en nasjonaldag)
Eget flagg (intetkjønn, et flagg)
Egne tradisjoner (flertall, flere tradisjoner)
Muntlige oppgaver
• Hvordan var samenes situasjon for 100–150 år siden?
• Hvordan har det forandret seg?
• Kjenner du til andre urfolk?
Fakta
Mari Boine
Mari Boine er en kjent samisk sanger.
Da kronprins Haakon og kronprinsesse
Mette-Marit giftet seg i 2001, spurte de henne om å synge i bryllupet. Hun hadde på seg tradisjonell samisk festdrakt og sang på samisk i Oslo domkirke.
1.5 Kongens tale
I 2016 feiret kong Harald og dronning Sonja 25 år som konge og dronning i Norge. De inviterte 1500 gjester fra hele landet til en hagefest i Slottsparken. Kong Harald holdt en tale til gjestene. Denne talen ble veldig populær, og mange land viste talen på tv. I talen spurte han: «Hva er Norge?» Han startet med å snakke om norsk natur og klima: høye fjell, dype fjorder, midnattssol, mørketid, varme og kalde somre. «Men Norge er fremfor alt mennesker», sa kongen.
Her er noe av det som kong Harald sa om nordmenn i talen sin:
«Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110år siden.
Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.
[...] Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.
Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.
Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies ogKari Bremnes.
Med andre ord: Norge er dere.
Norge er oss.
Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.
Mitt største håp for Norge er at vi skal klare åta vare på hverandre.
At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, fellesskap og raushet.
At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.
At Norge er ett.»
Muntlige oppgaver
• Hvorfor ble denne talen så kjent og populær, tror du?
• Hva tror du kongen ville fortelle med talen sin?
• Hva synes du om talen?
• Er det noe i talen du ikke liker?
• Velg en setning i talen som du liker godt, og fortell hvorfor du liker den.
Ordforklaringer
Gjestene er på vei til hagefest i Slottsparken.
fremfor alt=først og fremst en region=et område, en landsdel enslig=singel, uten kjæreste
Grieg=Edvard Grieg, kjent norsk komponist og musiker (1843–1907)
Kygo, Hellbillies, Kari Bremnes=norske artister og musikere en kjærlighetserklæring=å si at vi elsker noe eller noen å utgjøre=å være en del av det er vi som utgjør landet=Norge er du og jeg og alle sammen en tillit=det å stole på / tro på hverandre et fellesskap=noe som vi er eller har sammen raushet=det å gi mye til andre å ta vare på=å passe på på tross av all vår ulikhet=selv om vi er veldig forskjellige
Fakta
Kongeparet
I 1968 giftet kronprins Harald seg med Sonja Haraldsen. Før var det vanlig at kongelige giftet seg med kongelige fra andre land i Europa, men kronprinsen ble forelsket i ei vanlig norsk jente og ville gifte seg med henne. De var kjærester i mange år før kong Olav sa ja til at de kunne gifte seg. Da kong Olav døde i 1991, ble kronprins Harald konge, og kronprinsesse Sonja ble dronning. Kongeparet bruker mye tid på å reise rundt i Norge og treffe vanlige folk.
Substantiv
Bøyningsformer, hankjønn og hunkjønn: entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt form bestemt form en vennvennen venner vennene en befolkningbefolkningen befolkninger befolkningene ei jentejenta jenter jentene ei konekona koner konene
Intetkjønn med én stavelse har ingen endelse i ubestemt form flertall: et landlandet landlandene et språk språket språkspråkene
Intetkjønnsord med flere stavelser har er-endelse i ubestemt form flertall, slik som hankjønnsord og hunkjønnsord: et hjertehjertet hjerter hjertene et universitetuniversitetet universiteter universitetene
Personord er substantiver som slutter på -er og forteller noe om en person, for eksempel yrke, nasjonalitet eller lignende: lærer, trønder, innvandrer, eritreer, snekker. De får ikke -r i ubestemt form flertall, og de mister en -e i bestemt form flertall: en innvandrerinnvandreren innvandrere innvandrerne en snekkersnekkeren snekkere snekkerne
Noen ganger er substantiv satt sammen av to ord, for eksempel hjem+land, norsk+kurs, språk+lærer.
Da bøyer vi det sammensatte ordet på samme måte som det siste ordet: et hjemlandhjemlandet hjemlandhjemlandene et norskkursnorskkurset norskkursnorskkursene en språklærerspråklæreren språklærere språklærerne
Substantiv, ubestemt og bestemt form
Vi bruker ubestemt form når vi presenterer ny og ukjent informasjon, og bestemt form når vi forteller om noe kjent:
Kongeparet arrangerte en hagefest, og kongen holdt en tale til gjestene. Etter festen kunne vi se talen i alle nyhetssendinger og nettaviser.
Vi bruker ubestemt form etter tallord, en/ei/et og alle ord som sier noe om mengde (hvor mye / hvor mange):
• over 200 land, en befolkning, et samfunn, 800 000 nordmenn, mange samer, flere språk
Vi bruker også ubestemt form etter eiendomsord og s-genitiv:
• mitt liv, min alder, pappas jobb, kongens tale, Norges befolkning
Vi bruker bestemt form foran eiendomsord og foran til når vi snakker om eieforhold:
• læreren min, landet vårt, foreldrene mine, norskkurset mitt, talen til kongen, faren til Paulina
Vi bruker også bestemt form etter den/det/de og denne/dette/disse. Her kan det også være et adjektiv med:
• dette landet, den norske befolkningen, den største kommunen, dette problemet, de første innvandrerne
Vær så snill!
Ta koppene og glassene dine ut av vasken og sett dem i oppvaskmaskinen på kjøkkenet i 2. etasje.
Ordliste
1.1
flerkulturell: med forskjellige kulturer
innvandrer/en: immigrant, en som kommer for å bo i et annet land befolkning/en: innbyggere, populasjon andregenerasjons innvandrer: en norskfødt som har foreldre som har innvandret utvandre (-et): flytte fra hjemlandet omtrent: cirka finne kjærligheten: bli forelsket i noen finne – fant – har funnet bosette seg: flytte til et nytt sted for å bo der bosette – bosatte – har bosatt område/t: en region pensjonist/en: en som har sluttet å jobbe pga. alder
forsørge familien: tjene penger til alt familien trenger
Paulina:
være glad for: like være – er – var – har vært urettferdig: ikke rettferdig føle (-te) seg ensom: føle seg alene
savne (-et): tenke på og være litt trist
fritidsaktivitet/en: noe du gjør i fritida
heldigvis: jeg er glad for det på min alder: like gammel, samme alder klare seg bra: lykkes, gjøre det godt
1.3
1.2
Mohammad:
ikke ha noe valg: du kan ikke velge, det er ingen andre muligheter
ødelagt: ruinert, skadet trygg: sikker i samme situasjon: med samme bakgrunn og mål konsentrere (-te) seg: fokusere på, tenke på tålmodig: utholdende skredder/en: en som syr og reparerer klær
sjanse/n: en mulighet klare seg selv: være selvstendig, ikke trenge hjelp
Eduardo: servere (-te): å gi mat til noen vakker: veldig pen kjærlighet ved første blikk: bli forelsket første gang du ser noen blikk/et: et øyekast fri (-dde): spørre: «Vil du gifte deg med meg?» ha dårlig råd: ha lite penger mens: samtidig som konkurs: økonomisk sammenbrudd
vente barn: være gravid, skulle få barn Lykken smiler til meg: Alt går bra i livet mitt.
forandre (-et): endre vietnamesisk: fra Vietnam sushi/en: rå fisk asiatisk: fra Asia politiker/en: person som jobber med politikk debatt/en: en diskusjon reagere (-te): få positive eller negative følelser på grunn av noe ulik: forskjellig fokusere (-te) på: se spesielt på, konsentrere seg om mangfold/et: mange ulike sammen ukjent: fremmed være bekymret for: være redd for integrert: en del av samfunnet tilpasse (-t) seg: forandre seg for å passe inn samfunn/et: her: et land, en nasjon verdi/en: her: noe som er viktig likestilling/en: at alle skal ha like muligheter ytringsfrihet/en: frihet til å si hva du mener religionsfrihet/en: frihet til å praktisere religionen din partner/en: her: en kjæreste, en ektefelle fungere (-te): virke
så ... som mulig: maksimalt få lov til: få tillatelse til få – fikk – har fått forandre seg: endre seg, bli annerledes ha rett til: kunne være stolt av: være fornøyd med være opptatt av: tenke mye på, fokusere på beholde (-t): ikke miste
1.4
urfolk/et: de som bodde i landet først tidligere: før leve av: klare seg, få nok inntekter av reindrift/en: det å drive med reinsdyr undertrykke (-te): holde nede
1.5 feire (-t): markere, ha fest invitere (-te): be, spørre om noen vil komme gjest/en: en person som er på besøk hos noen holde (-t) en tale: snakke foran mange mennesker populær: godt likt blant mange mennesker klima/et: vær og temperatur over lang tid fremfor alt: først og fremst region/en: et område, en landsdel enslig: singel, uten kjæreste kjærlighetserklæring/en: det å si at vi elsker noe/noen utgjøre – utgjorde – har utgjort: å være en del av tillit/en: det å stole på og tro på hverandre fellesskap/et: noe som vi er eller har sammen raushet/en: det å gi mye til andre ta vare på: passe på ta – tok – har tatt på tross av: selv om
God i norsk2 er et komplett læreverk i norsk som andrespråk. Læreverket dekker nivået B1 i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012).
Målgruppa for God i norsk er deltakere på spor 2 og spor 3.
God i norsk 2 består av
•tekstbok
•arbeidsbok
•elevnettsted med lyd, videoer, drilloppgaver og norskprøvetrening
•et innholdsrikt lærernettsted med blant annet lyd og videoer
•digitalbok
Lena Berg jobber som norsk- og engelsklærer ved Elverum læringssenter og har mange års erfaring fra Oslo Voksenopplæring. Hun har bred erfaring som foredragsholder, blant annet i temaet «vurdering for læring i andrespråkklasserommet». Hun er også skriftlig sensor på norskprøvene. Lena fikk William Nygaards legat 2018 for God i norsk 1
Jannecke Hofset har lang erfaring som lærer i norsk for voksne innvandrere ved Ålesund voksenopplæringssenter. Hun har bred erfaring både som fagkonsulent, foredragsholder og skriftlig sensor på norskprøvene. Jannecke fikk William Nygaards legat 2018 for God i norsk 1
Hildegunn Klippen har lang erfaring fra Kongsgård skolesenter i Kristiansand, først som norsklærer på spor 2 og 3 og deretter som avdelingsleder for norskavdelingen siden 2010. Hildegunn har skrevet God i norsk 2 og var konsulent for God i norsk 1.