Innhold Om forsiden 5 Forord 7 Innhold 9
Mediesamfunnet 1 Del A Mediebransjen Innledning 16 1 | Journalisten 19
1.1 Journalistens hverdag 20 1.2 Presseetikk og pressens selvjustis 29 1.3 De journalistiske sjangrene 32 Oppgaver 37 2 | Markedsføreren og reklameskaperen 40
2.1 Yrker i reklamebransjen 40 2.2 Markedsføring 41 2.3 Markedsanalyse 46 2.4 Reklamens makt 47 2.5 Etikk, lover og regler i reklame og markedsføring 47 2.6 Reklamesjangrer 49 Oppgaver 52 3 | Informasjonsarbeideren 53
3.1 Informasjonsarbeiderens bakgrunn og oppgaver 54 3.2 Intern og ekstern informasjon 55 3.3 Strategen og taktikeren 56 3.4 Informasjonsetikk 56 3.5 Sjangrer i informasjonsbransjen 57 Oppgaver 62 Prosjektoppgaver 63
Mål: beskrive hovedtrekk ved mediebransjen og sammenligne ulike medieyrker
Mål: gjøre rede for etiske normer og gjeldende regelverk og bruke disse i egne produksjoner
Mål: gjøre rede for og gjennomføre produksjoner innen journalistikk, reklame og informasjonsarbeid
10
Del B Individet og mediene 4 | Kildesøk og kildekritikk 68
4.1 Å finne informasjon 68 4.2 Kildekritikk 70 4.3 Søketips 72 4.4 Kilder og deling av informasjon 74 Oppgaver 78 5 | Medieerfaringer og medieopplevelser 79
5.1 Tre syn på mediene 79 5.2 Å bygge en identitet på nettet 85 5.3 Mediene i hverdagen 88 Oppgaver 93 6 | Mediebruk og statistikk 94
6.1 Nordmenns medievaner 94 6.2 Å lese statistikk 98 Oppgaver 105
Mål: bruke strategier for kildesøk og utøve kildekritikk
Mål: beskrive og diskutere medieerfaringer og medieopplevelser
Mål: sammenligne statistikk og egen mediebruk
Prosjektoppgaver 107 Del C Mediene i samfunnet 7 | Mediene og demokratiet 112
7.1 Medienes oppgaver i demokratiske samfunn 112 7.2 Medienes makt i demokratiet 119 7.3 Hvem har makt over mediene? 121 Oppgaver 125 8 | Mediestrukturen i Norge 126
8.1 Hva er mediestruktur? 126 8.2 Mediestrukturen i presse, fjernsyn og film 131 Oppgaver 139 9 | Noen nedslag i mediehistorien 140
9.1 De første avisene og tidsskriftene (1700–1900) 140 9.2 Veien fra fotografi til kinofilm (1850–1920) 143 9.3 Nye medier får fotfeste (1920–1945) 149 9.4 Mediene i forbrukersamfunnets tjeneste (1945–1970) 154 9.5 Mediemangfold og vekst i reklamebransjen (1970–1990) 161 9.6 Den digitale tidsalderen (1990–i dag) 163 Oppgaver 167 Prosjektoppgaver 168
Mål: gjøre greie for medienes rolle i demokratiske samfunn
Mål: beskrive hovedtrekk ved mediestrukturen i Norge Mål: gjøre greie for hvilken funksjon egne og andres medieuttrykk har i samfunnet Mål: presentere og drøfte sentrale hendelser i mediehistorien
11
Medieuttrykk 1 Del A Idéskaping, mediedesign og medieproduksjon 1 | Fra idé til produkt 176
Oppgaver 182
2 | Grafisk design og grafisk produksjon 183
2.1 Hva er grafisk design? 183 2.2 Typografi 185 2.3 Komposisjon og hierarki 192 2.4 Bilder 195 2.5 Farger 203 2.6 Visuell identitet og strategisk design 205 Oppgaver 206 3 | Tekst og tekstproduksjon 208
3.1 Digitale verktøy 208 3.2 Tekstproduksjon 212 3.3 Tekst i sammensatte medieuttrykk 213 3.4 Digital tekstproduksjon 217 Oppgaver 221 4 | Lyd og lydproduksjon 222
4.1 Lydproduksjon og lyddesign 222 4.2 Arbeid med lyd 226 Oppgaver 231 5 | Bilder og bildeproduksjon 232
5.1 Foto som medieuttrykk 232 5.2 Levende bilder 241 5.3 Å fortelle med levende bilder 245 Oppgaver 249 Prosjektoppgaver 250
Mål: kjenne til og bruke grunnleggende teknikker for idéskaping og idéutvikling innen tekst, lyd og bilde Mål: vurdere farger, former og typografi som virkemidler i design av medieuttrykk Mål: bruke komposisjonsprinsipper i design av medieuttrykk og beskrive hvordan de ulike elementene påvirker hverandre Mål: planlegge, designe, produsere og presentere bilde-, lyd-, og tekstbaserte produksjoner og kombinasjoner av disse Mål: bruke utstyr og programvare på grunnleggende nivå Mål: bruke hensiktsmessige filformater for produksjon og publisering Mål: bruke og holde ved like utstyr Mål: gjøre rede for og tilrettelegge egen arbeidssituasjon etter regler for helse, miljø og sikkerhet
12
Del B Medieuttrykk og kommunikasjon 6 | Kommunikasjon og kommunikasjonsmodeller 254
6.1 Hva er kommunikasjon? 254 6.2 Kommunikasjonsmodeller 260 6.3 Målgruppe 263 6.4 Tegnlære 266 Oppgaver 273 7 | Virkemidler og fortellerteknikker i medieuttrykk 274
7.1 Fortellinger i medieuttrykk 274 7.2 Fortellingens dramaturgi 276 7.3 Grunnfortellinger i ulike medieuttrykk 280 7.4 Inndeling av medieuttrykk i sjangrer 282 Oppgaver 287 8 | Å analysere medieuttrykk 288
8.1 Reklameanalyse 288 8.2 Nyhetsanalyse 292 8.3 Filmanalyse 297 Oppgaver 304
Prosjektoppgaver 305 Fagbegreper 308 Kilder 313 Stikkordregister 315 Bildeliste 320
Mål: lage budskap tilpasset målgruppe, formål og kanal Mål: gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller
Mål: bruke og vurdere virkemidler og fortellerteknikker i medieuttrykk
Mål: forklare sammenhengen mellom innhold, uttrykk og kommunikasjon i egne og andres medieuttrykk Mål: bruke fagterminologi i muntlige og skriftlige presentasjoner
Mediesamfunnet 1
Mediesamfunnet 1 | Del A Mediebransjen Mennesker har alltid funnet ulike måter å kommunisere med hverandre på når de vil dele nyheter om fødsler, død, krig eller andre viktige hendelser. Du kan fortelle mange historier med fakter og kroppsspråk. Hvis mottakeren er ute av syne, kan du rope eller sende ut en budbringer som kan løpe fort og lenger enn det lyden rekker. Brevduer har fraktet mangt et budskap over lange avstander. Trommer og røyksignaler ble brukt som kommunikasjonsmidler lenge før skriften tok over. Skriftlig formidling gikk fra å være tegn hugget i tre og stein til vakker håndskrift på det tynneste og fineste papir. Metodene for å sende beskjeder til våre nære og fjerne naboer har vært mange og fantasifulle. Behovet for å informere hverandre om det som foregår, og det vi opplever som viktig, har vært til stede så lenge menneskene har hatt et språk å formidle budskapet med. Det er en lang vei fra røyksignaler til nyheter på internett, men formålet er i prinsippet det samme: å formidle mest mulig til flest mulig om det viktigste som foregår i samfunnet.
52
OPPGAVER 1 Avslør annonsøren Ta for deg en reklamebrosjyre for et kjøpesenter eller en butikk, og finn ut hvilke virkemidler annonsøren bruker for å påvirke deg. a Hva er det som først og fremst fanger oppmerksomheten din, og hvorfor? b Hvilke behov hos kunden ønsker annonsøren å stimulere? 2 Skriv manus til en radiospot Ny type frukt? Selfie-stang du aldri har sett maken til? Skriv manuset til en radiospot for et helt nytt produkt. 3 Effektiv reklame? Her ser du en annonse for Norwegian. Hvilke av AIDA-faktorene finner du i denne reklamen? Noter hva du finner ut. Sammenlikn svarene dine med en medelev og diskuter om reklamen er effektiv.
Hva gjør en informasjonsarbeider, tror du? Hva trenger vi informasjonsarbeidere til?
3 Informasjonsarbeideren omdømme
profesjonsetikk
informasjonskampanje
intranett
integritet
interessegruppe
proaktiv
pressemelding
kommunikasjonsplan
reaktiv
Det er mange yrkestitler knyttet til informasjonsvirksomhet. Kommunikasjonsrådgiver, PR-konsulent, samfunnskontakt og informasjonsarbeider er bare noen av dem. Selv om titlene er forskjellige, er arbeidsoppgavene ofte Informasjonsarbeiderne Hvem er de? • 64 % er kvinner. • Den gjennomsnittlige informasjonsarbeideren er 40 år og har 5 års høyere utdanning. • 22 % har journalistutdanning, og 17 % har medievitenskap. • Den største enkeltgruppa er statsvitere (26 %). Hvor jobber de? • 55,5 % jobber i Oslo eller Akershus. • 46 % jobber i offentlig sektor, og 54 % jobber i privat sektor. • 5 % jobber i PR-byrå. Hva gjør de? De vanligste arbeidsoppgavene er • intern rådgiving (74 %) • internkommunikasjon (69 %) • kommunikasjonsstrategi (69 %) • mediekontakt/-håndtering (67 %) • håndtering av digitale/sosiale kanaler (60 %) • lobbyvirksomhet og politisk påvirkning (14 %) Kilder: Institutt for samfunnsforskning, Kommunikasjonsforeningen, NJ og OJ
54
like. I denne boka har vi valgt å bruke betegnelsen informasjonsarbeider. Omtrent halvparten av informasjonsarbeiderne er ansatt i det offentlige, i politiske partier eller i organisasjoner som Norges Røde Kors og Regnskogfondet. Den andre halvparten av informasjonsarbeiderne finner vi i private bedrifter med egen informasjonsavdeling eller som ansatte i rene informasjonsbedrifter som driver med kommunikasjons- og informasjonsrådgiving.
3.1 Informasjonsarbeiderens bakgrunn og oppgaver Informasjons- og kommunikasjonsfaget bygger på fag som medievitenskap, sosiologi, statsvitenskap, psykologi, markedsføring, retorikk og organisasjons- og ledelsesfag. De fleste informasjonsarbeidere har utdanning fra universitet og høyskoler innen kommunikasjon og journalistikk. Informasjonsarbeideren har tradisjonelt hatt en rolle som pressekontakt og produsent av informasjonsmateriale for bedriften. Det betyr blant annet å skrive pressemeldinger, arrangere pressekonferanser og være kommunikasjonsrådgiver for ledelsen og bedriften ellers. Oppgavene har etter hvert blitt mer omfattende.
Daværende konsernsjef i Statoil, Helge Lund, presenterer resultatene for 2010 på en pressekonferanse i London. Informasjonsarbeiderne har ganske sikkert kommet med innspill til både innholdet og presentasjonsformen.
55
Mediesamfunnet 1 | Del A Mediebransjen | Kapittel 3 Informasjonsarbeideren
Informasjonsarbeiderens oppgaver Informasjonsarbeideren kan være ansatt for å • bistå ledelsen med å utvikle og utarbeide kommunikasjonstiltak i tråd med bedriftens mål og strategi • holde oversikt over aktuelle politiske saker som påvirker bedriftens interesser • sørge for god kontakt med mediene og sentrale samarbeidspartnere • sørge for innholdet i bedriftens informasjonskanaler på nettet • bistå ledelsen i å skrive taler, kronikker og andre skriftlige ytringer • støtte og gi råd til ledelsen når det gjelder bedriftens omdømme og samfunnskontakt • ivareta kontakten mellom ledelsen og bedriftens ansatte gjennom effektiv intern kommunikasjon
omdømme, her: hvordan omgivelsene vurderer en bedrift eller organisasjon, altså hvilken tillit folk har til den
3.2 Intern og ekstern informasjon Informasjonsarbeideren har ansvar for både den interne og den eksterne informasjonen i bedriften eller organisasjonen. Internt skal informasjonsarbeideren holde de ansatte orientert om den daglige driften og ledelsens planer om utvikling og mål. Det betyr at du som ansatt i informasjonsavdelingen arbeider i nær kontakt med ledelsen i virksomheten og får godt innsyn i de planene og vurderingene som tas opp i styrerommene. Informasjonsavdelingen har gjerne ansvaret for bedriftens intranett, som er bedriftens eget nettforum for kommunikasjon mellom ledelsen og de ansatte. Dessuten skal de ansatte i informasjonsavdelingen også holde seg orientert om det som foregår og blir diskutert blant de ansatte, slik at ledelsen kan få god kunnskap om det som rører seg internt i bedriften. Den eksterne informasjonen har som formål å informere publikum om organisasjonens eller bedriftens virksomhet. I tillegg er det et mål å gjøre virksomheten kjent og populær blant kunder og andre mulige brukere av virksomhetens tjenester. Alle virksomheter har interesse av å nå ut til publikum med saklig og lett forståelig informasjon om sine produkter og tjenester. Myndighetene har dessuten en plikt til å informere om arbeidet sitt, slik at folk får mulighet til å sette seg inn i bakgrunnen for nye lover og regler og politiske beslutninger. Slik kan publikum gjøre seg opp en egen mening om tiltaket, enten det gjelder sammenslåing av kommuner eller nye fartsgrenser.
intranett, et internt nettverk eller nettsidesystem for en bedrift, der kun de ansatte har tilgang
56
3.3 Strategen og taktikeren Kommunikasjonarbeidet i en bedrift kan deles i to hovedfunksjoner. Strategen arbeider med langsiktige mål for bedriften, utarbeider planer og deltar i ledelsen. Strategen fungerer både proaktivt, ved å legge planer for tiden som kommer, og reaktivt, ved å løse problemer og kriser som har oppstått, og som kan skade bedriftens omdømme. Strategen utarbeider også mer langsiktige kommunikasjonsplaner (se side 60), analyserer markedet og foreslår hvilke medier og kanaler som kan brukes for å gjøre bedriftens virksomhet og tilbud kjent for publikum. Strategen kan også holde kurs i pressehåndtering for ledelsen. Det er spesielt nyttig å ha gjennomført slike kurs dersom bedriften eller organisasjonen gjør eller medvirker til å gjøre noe som kan oppfattes som negativt og belastende. Løgner eller tildekking av sannheten kan fort bli avslørt av en pågående journalist og skade bedriftens omdømme, så strategen og ledelsen må kunne kommunisere med pressen på den måten som er best for bedriften. Taktikeren er den som tar seg av den praktiske og daglige delen av kommunikasjonen, både internt i bedriften og eksternt. Taktikeren setter i verk kampanjer, utarbeider og formidler informasjon, og er ansvarlig for nettsider og andre kommunikasjonskanaler. Taktikeren må kjenne til de journalistiske prinsippene for formidling, være god til å formulere seg og komme raskt til saken. En pressemelding eller en artikkel på nettsiden må gå rett på sak, slik at de som leser den, øyeblikkelig ser hva som er den interessante hovedsaken. Du kan lese mer om disse sjangrene på de neste sidene.
proaktiv, det å handle på forhånd, gjerne forebyggende; her: brukt om informasjonsarbeiderens arbeid med å legge planer på forhånd reaktiv, det å reagere på noe; her: brukt om informasjonsarbeiderens arbeid med å løse problemer og kriser som har oppstått
TENK OVER
Diskuter med medelevene dine hva som er årsaken til at det er blitt så stort behov for informasjonsrådgivere.
3.4 Informasjonsetikk På samme måte som en rekke andre bransjer har også informasjonsbransjen etiske regler som bestemmer hvordan medarbeiderne skal opptre i arbeidet sitt. Likevel finnes det få formelle profesjonsetiske regler utover det vi kan kalle vanlig folkeskikk. En av årsakene er at informasjonsarbeidere er en lite ensartet gruppe. De kan være taleskrivere for politikere, de kan være PR-rådgivere som driver med medietrening, eller de kan være ansatt i kommunen for å drive informasjonsarbeid overfor lokalbefolkningen. Yrket krever ingen formell utdanning, og det finnes ingen sertifisering, så hvem som helst kan kalle seg PR-rådgiver, medierådgiver eller kommunikasjonsrådgiver. Felles for dem alle er at de lett kan komme i konflikt mellom lojaliteten til arbeidsgiveren, som betaler lønnen deres, og lojalite-
profesjonsetikk, vurderingene av hva som er moralsk riktig utøvelse av et yrke
57
Mediesamfunnet 1 | Del A Mediebransjen | Kapittel 3 Informasjonsarbeideren
ten til publikum, som har krav på troverdig informasjon om virksomheten. Deler av bransjen blir sett på som upålitelig, manipulerende og mer villedende enn informerende. Ønsket om å sette oppdragsgiveren i et best mulig lys kan bidra til at opplysninger blir holdt tilbake og at viktige sammenhenger dysses ned. Samtidig har informasjonsbransjen selv behov for å ha et godt omdømme. Bransjen er avhengig av at det byråene gjør, tjener kundens virksomhet. Et viktig begrep er integritet. Det vil si at både kunder og oppdragsgivere må kunne stole på at byrået følger sunne prinsipper og holder en god etisk standard. Det finnes noen skrevne retningslinjer og mange uskrevne regler for hvordan informasjonsbransjen skal forholde seg til etiske problemer i bransjen. For eksempel finnes det en rådgiverplakat der det blant annet står at PR-rådgivere skal • være åpne om sin rolle og hvem de representerer når de møter offentligheten på vegne av oppdragsgiveren sin • formidle og bidra til å formidle det de vet er relevant, dokumentert og korrekt
integritet, her: det å følge sunne prinsipper og holder en god etisk standard, for eksempel i informasjonsbransjen
Det er også laget et sett med regler for god kildeskikk. Det fungerer som en uformell retningsviser for informasjons- og kommunikasjonsbransjen. Der blir informasjonsarbeidere blant annet oppfordret til å • alltid snakke sant og aldri gi feilaktig informasjon bevisst • la journalistene få de svarene de ber om, bortsett fra i saker som er belagt med taushetsplikt • akseptere at journalister har rett til å stille kritiske spørsmål og avdekke kritikkverdige forhold i bedriften • kreve å få samtidig imøtegåelse dersom bedriften eller personer knyttet til bedriften blir urettmessig angrepet TENK OVER
Gå inn på nettsiden til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og se hvor mange saker det siste året som handler om samtidig imøtegåelse, sammenliknet med andre brudd på pressens etiske regler (Vær varsom-plakaten). Diskuter PFUs vurderinger med medelevene dine.
3.5 Sjangrer i informasjonsbransjen Pressemelding
Tenk deg at regjeringen vil informere om nye tiltak for å integrere flyktningene som kommer til Norge. Da får alle redaksjonene i landet en pressemelding om dette fra Statsministerens kontor. Pressemeldinger er tekster
pressemelding, tekst som sendes til mediene når noen vil informere og få publisitet om et tiltak eller en hendelse
58
pressen får når noen vil informere og få publisitet om et tiltak eller en hendelse. En pressemelding er ofte formet som en invitasjon til en pressekonferanse der alle som er til stede, kan få informasjon samtidig, og der pressen kan stille spørsmål. I en sak om nasjonale tiltak vil nok hele pressen komme for å høre hva som er regjeringens politikk. Men dersom en kommune ønsker å informere om nye tiltak for dem som bor i det kommunale flyktningmottaket, kan det være vanskeligere å få pressen til å dekke saken. Da blir det ekstra viktig å gjøre innholdet i pressemeldingen så tydelig og interessant at saken kommer over nyhetsterskelen (se side 26) i konkurranse med andre invitasjoner og saker som havner på redaktørenes bord. Det er informasjonsavdelingens ansvar å sørge for det. Informasjonsavdelingen må med andre ord utforme pressemeldingen slik at den blir lagt merke til og vekker interesse i redaksjonene. Det er derfor en stor fordel for en informasjonsarbeider å vite hvordan pressefolk tenker, og hvordan redaksjonen vurderer stofftilbudet. I den voksende jungelen av informasjon i samfunnet får informasjonsarbeideren en stadig viktigere rolle i å sørge for at akkurat hans eller hennes arbeidsgiver blir sett, hørt og lagt merke til på en mest mulig positiv måte.
Pressekonferanse i «the Brady Briefing Room» i Det hvite hus er en gjenganger både i dagspressen og på film. Her snakker tidligere president Barack Obama til pressen før han drar for å møte familiene til ofrene for masseskytingen i San Bernardino i California i desember 2015.
59
Mediesamfunnet 1 | Del A Mediebransjen | Kapittel 3 Informasjonsarbeideren
Hvordan skriver du en pressemelding?
En pressemelding er en måte å spre informasjon til alle interesserte parter på. Aller først må du formulere en god headline. Den skal inneholde hovedpoenget, og det må gå klart fram hva saken handler om. Mottakeren skal raskt kunne se om saken er interessant. En god pressemelding utløser et ønske om å finne ut mer om saken. En pressemelding kan gjerne ha en ingress, altså et sammendrag av hele meldingen. Bruk den omvendte pyramidestrukturen (se side 32–33). Gå rett på sak, og vær kortfattet og presis. En pressemelding skal ikke være noe stort dokument – helst ikke over en side – så skriv bare det mest vesentlige. Resten kan mottakeren finne ut på pressekonferansen eller ved å ta en telefon. Vær nøyaktig med fakta som navn, titler, tall, tid og sted. Unngå fremmedord og faguttrykk hvis de ikke er helt nødvendige. Vær konkret. Tilby intervjuobjekter, eksperter og bakgrunnsmateriale, og gjerne et tilfelle eller eksempel som viser betydningen av saken. Informasjonskampanje
En informasjonskampanje likner på en reklamekampanje ved at den er avgrenset i tid, ved at det blir brukt flere virkemidler samtidig, og ved at den er synlig i det offentlige rom. Vi snakker gjerne om tre typer informasjonskampanjer: • opplysningskampanjer, der målet er å øke kunnskapen på et område eller om et saksfelt – for eksempel kunnskap om ulike spareordninger – uten at hensikten er å påvirke til et bestemt valg • holdningskampanjer, der målet er å forandre en gruppe menneskers innstilling til en sak • atferdskampanjer, der målet er å forandre en gruppe menneskers handlemåte – for eksempel når det gjelder kosthold, røyking eller bruk av bilbelte Kampanjen kan ha form som en ren massemediekampanje med annonser og omtale i både aviser, radio, fjernsyn og på nettet. Den kan også være en ren grasrotkampanje der man tar utgangspunkt i allerede etablerte sosiale grupper og nettverk, og der informasjonen overføres ansikt til ansikt. Møter, arrangementer, personlig kontakt og informasjonsspredning over nettet vil være nyttige tiltak for å mobilisere målgruppa. Størst effekt har trolig en kampanje som foregår både i massemediene og på grasrota. Nøkkelen til en vellykket informasjonskampanje er å kartlegge målgruppa: Hvem skal du rette kampanjen din mot – og hvorfor? Hvem kan du få til å være interessert, eller bli interessert, i det du skal presentere? En kampanje kan rette seg mot både store og små grupper. Dette kan for eksempel være interessegrupper, som er en gjeng mennesker som har
informasjonskampanje, tiltak som har som hensikt å nå ut til publikum med et budskap
interessegruppe, formell eller uformell organisasjon som arbeider for å fremme egne interesser overfor politiske og administrative organer
60
investert tid, penger eller oppmerksomhet i en organisasjon eller en aktivitet, eller det kan være politikere og beslutningstakere lokalt eller sentralt. Kampanjen kan sikte mot en stor gruppe, som alle landets velgere, eller mot en avgrenset gruppe, som foreldre eller helsepersonell. Når målgruppa er definert, blir det viktig å velge kanaler eller plattformer for kampanjen. Det er vanlig å bruke mellommenneskelige kanaler, som konferanser, fagmesser og direkte personlig kontakt på telefon. Videosnutter, innslag og reportasjer i radio og fjernsyn når ut til mange mennesker samtidig. Avisannonser eller artikler i avisene kan være effektivt, og oppslag og annonser på internett kan rette seg direkte mot målgruppa. Avgrensede og mindre grupper når vi best med grasrotmetoden. Kommunikasjonsplan
En kommunikasjonsplan er en del av virksomhetens strategiske, taktiske og operative planlegging. Utgangspunktet er virksomhetens mål og plass i markedet. Kommunikasjonsplanen forteller hva virksomheten ønsker å kommunisere, og hvilke kommunikasjonsmidler som skal brukes for å oppnå målene virksomheten har. Hensikten er å gi et helhetlig bilde av virksomheten og skape troverdighet – både innad i organisasjonen og utad i markedet. Kommunikasjonsplan i fire steg Det å utarbeide en kommunikasjonsplan er ofte en prosess i fire steg: 1 Det første steget på veien mot en kommunikasjonsplan er å analysere virksomhetens tilbud i forhold til konkurrentenes. Analysen må også vise hva som er kundenes forventninger og behov, og den må gi et bilde av hvilke kommunikasjonstiltak som skal prioriteres. 2 Det andre steget er å planlegge hvilken kommunikasjonsstrategi som er mest aktuell. Planleggingen tar utgangspunkt i hvordan virksomheten ønsker å framstå, og hva som er virksomhetens forretningsidé, verdier og visjon. 3 Det tredje steget er å bestemme hvordan planen skal gjennomføres, og hvilken betydning den skal ha for aktiviteten ellers i virksomheten. 4 Det fjerde og siste steget er kontroll og evaluering av resultatet. Delkontroll og underveisevaluering er viktig gjennom hele prosessen. Planen kan være • strategisk, det vil si langsiktig, og trekke opp den strategiske kursen for kommunikasjonen de kommende årene • taktisk, det vil si mer kortsiktig, og beskrive en konkret handlingsplan for hva som skal gjøres de neste månedene
kommunikasjonsplan, oversikt over hva en virksomhet ønsker å kommunisere, og hvilke kommunikasjonsmidler som skal brukes for å oppnå virksomhetens mål
Mediesamfunnet 1 | Del A Mediebransjen | Kapittel 3 Informasjonsarbeideren
Meningsytringer
Å skrive om meningsytringer som kronikker og debattinnlegg er også en oppgave for informasjonsarbeideren. Denne sjangeren brukes til å påvirke, profilere og formidle. Innleggene må være leservennlige, ha titler og overskrifter som fenger leseren, og vise engasjement og gode kunnskaper om emnet. Informasjonsarbeideren kan enten hente den nødvendige informasjonen om temaet hos fagpersoner og eksperter, og skrive innlegget selv, eller være veileder og konsulent for den personen i virksomheten som får i oppdrag å skrive kronikken eller delta i debatten.
Medieyrker og mediesjangrer Journalisten • skal informere, skolere og underholde publikum • skal forsvare ytringsfriheten og representere den fjerde statsmakt (mediene) • må ha god kildekunnskap, kunne analysere innsamlet informasjon og ha evne til å formidle opplysningene til publikum i et godt og effektivt språk • må kunne vurdere nyhetsverdien i hendelser og finne fram til interessante personer • må ha god innsikt i og forståelse av pressens etiske regler, Vær varsomplakaten Reklameskaperen blir engasjert for å • lansere produkter, tjenester og arrangementer • utforme kampanjer for å skaffe sponsorer og økonomisk støtte til for eksempel skøyteløpere og fotballag • utforme og lansere reklamekampanjer Informasjonsarbeideren vil i større grad bli engasjert for å utvikle og iverksette • offentlige informasjonskampanjer • kampanjer via aksjonsgrupper og lobbygrupper Grovt sett kan vi si at • informasjon er å gi mer kunnskap • påvirkning er å endre kundens eller publikums atferd • reklame er å få kunden til å velge eller endre merke • PR er å påvirke mediene og publikum til å gi rom for lobbyisme og særinteresser
61
62
OPPGAVER 1 Diskuter omdømme Hvilket inntrykk har du av bedrifter, etater eller organisasjoner i ditt nærområde? Hva legger du vekt på når du vurderer hvilken tillit du har til dem? Har du opplevd at en bedrift eller organisasjon har fått svekket omdømmet sitt? Hva mener du var grunnen til dette? Reflekter over spørsmålene skriftlig, eller diskuter dem i klassen. 2 Skriv en pressemelding Skolen din skal sette opp en revy, og dere ønsker omtale i den lokale avisa og radiostasjonen. Du er PR-ansvarlig og skal sørge for at dere får forhåndsomtale, og at revyen blir anmeldt etter premieren. Skriv pressemeldingen. 3 Lag en holdningskampanje Tenk deg at kantina på skolen din oversvømmes av søppel etter hvert storefri. Elevrådet har bedt klassen din om å lage en holdningskampanje som skal få elevene til å kaste søppel i søppelbøttene, sette stolene pent rundt bordene og generelt holde det ryddigere rundt seg. Arbeid i grupper og lag holdningskampanjen. Bruk punktene under når dere starter arbeidet: a Analyser situasjonen: Hva er grunnen til at elevene ikke kaster søppel i søppelbøttene? Hvorfor ligger det matrester og halvtomme juice- og melkekartonger på bordene? Lag et notat slik at dere får god oversikt over situasjonen. b Velg kommunikasjonsstrategi: Hvordan skal budskapet formidles og hvilke kanaler vil dere bruke for å nå fram til målgruppa? Diskuter mulige strategier, og noter stikkord underveis. c Lag en plan for kampanjen: Før dere begynner å lage selve kampanjen, skal dere lage en plan for arbeidet. Det kan være lurt å sette den opp som en tabell. Den kan for eksempel se slik ut: Mål
Strategier og medieprodukter
Kanaler
Frister
Ansvarspersoner
Her skriver dere inn målet med holdningskampanjen. Det kan være ett overordnet mål og andre delmål.
I denne kolonnen skriver dere inn hvilke strategier dere vil bruke.
Hvilke kanaler skal dere bruke i kampanjen?
Hvilke frister må overholdes?
Fordel ansvaret. Hvem har ansvar for hva?
Dere skriver også inn hvilke medieprodukter dere skal lage for å formidle budskapet deres.
Dere bør også utnevne en prosjektleder som har det overordnede ansvaret.
Mediesamfunnet 1 | Del A Mediebransjen | Kapittel 3 Informasjonsarbeideren
d Lag kampanjen: Når dere har valgt kanaler og kommunikasjonsstrategi, og har satt opp en plan for framdriften, kan dere gå i gang med å utforme kampanjen. e Evaluering: Avslutt prosjektet med en evaluering av kampanjen. Ble resultatet som forventet? Hva vil dere eventuelt gjøre annerledes neste gang?
PROSJEKTOPPGAVER PÅ NETTJAKT ETTER KJÆRLIGHETEN Nettdatingen er blitt en milliardindustri. Bare i løpet av én måned i 2011 søkte 25 millioner unike brukere på verdensbasis seg til slike nettbaserte sjekkesteder. Det viser en beregning forskerne trekker fram, som industrien selv står bak. Datingtjenester reklamerer på forskjellig vis. Alle vil hjelpe deg med å finne en partner – noen mer enn antyder at du kan føres sammen med din sjelevenn, den perfekte livsledsager. (Andreas R. Graven: «Uvitenskapelig nettdating», forskning.no, 17.02.2012. Lesedato: 23.01.2017.) I denne oppgaven skal du arbeide som journalist, reklameskaper og informasjonsarbeider. Oppgaven kan løses individuelt eller i grupper. Det er også mulig å dele klassen i tre store grupper som løser hver sin oppgave. Når du er ferdig med oppgaven, skal du vurdere din egen / gruppas prosess og det ferdige resultatet. Hva fungerte bra? Hva må du/dere få til å fungere bedre neste gang? Hvordan vil du/ dere vurdere kvaliteten på det ferdige produktet? Er det tilpasset målgruppa, og fungerer det etter hensikten? 1 Journalistikk Tenk deg at du er journalist, og at du skal lage en sak om nettdating. Bruk disse punktene for å komme i gang med arbeidet: a Velg publiseringskanal. Skal saken din publiseres i en stor, riksdekkende avis eller i en mindre lokalavis? På nett eller papir? På en liten lokalradio eller i en riksdekkende tv-kanal? b Velg målgruppe.
63
64 c Velg medieuttrykk. Vil du skrive og fotografere, eller gjøre video- eller lydopptak? d Velg journalistisk sjanger. Sjangeren styrer både hvordan du planlegger, produserer og utformer det ferdige produktet. e Gjør intervjuavtaler. Når du intervjuer noen, er det viktig at du tenker på intervjuteknikk: • Forbered deg godt. Ha spørsmålene klare, men vær forberedt på at du må stille spørsmål du ikke har planlagt. • Vær høflig og imøtekommende. Du må alltid si hva intervjuet skal brukes til, og hvor det skal publiseres. • Still flest mulig åpne spørsmål, slik at du ikke får rene ja/nei-svar. • Av og til er det nødvendig å stille et lukket spørsmål, for eksempel hvis du synes intervjuobjektet svarer uklart. • Hvis du synes du har fått et kort eller ufullstendig svar, kan det være lurt å vente litt før du stiller et nytt spørsmål. Ofte fortsetter folk å snakke etter noen sekunders «pinlig taushet». • Husk å ta notater eller gjøre lydopptak (bruk gjerne mobilen). Hvis du lager en sak for tv eller radio, er det viktig at du har full kontroll på det tekniske før intervjuet starter. f Nå som du har gjort alle de nødvendige forberedelsene, er du klar til å begynne å produsere saken din. Husk å ha en kritisk og undersøkende holdning. 2 Reklame Tenk deg at du jobber i et reklamebyrå som har fått i oppdrag å lage reklame for en datingside på nettet. Oppdragsgiveren ønsker å få flere studenter i alderen 20–25 år til å bruke datingsiden. Du skal lage ett eller flere reklameprodukter som retter seg mot denne målgruppa. Du velger selv medieuttrykk og publiseringskanal. Bruk disse punktene for å komme i gang med arbeidet: a Finn informasjon om mediebruken og medievanene til målgruppa. Du finner for eksempel statistisk informasjon i Norsk mediebarometer fra Statistisk sentralbyrå. Hvilke medieuttrykk og mediekanaler bør du bruke for å nå fram til målgruppa? b Når du har bestemt hva slags medieprodukt(er) du skal produsere, kan du begynne å utvikle ideer. Hva skal budskapet i reklamen være, og hvilke virkemidler skal du bruke for å få det fram? Start med en «ja-fase» der du skriver opp alle ideene du kommer på. I denne fasen finnes det ingen dårlige ideer! Etterpå kan du gå gjennom forslagene med en kritisk og utforskende holdning. Let etter sammenhenger og originale måter å formidle budskapet på. c For at mottakeren skal huske budskapet i reklamen, kan det være lurt å dramatisere det. Lag en fortelling om produktet eller om noen som bruker det. Vis gjerne hvordan produktet kan brukes til å løse et problem. Bruk virkemidler som humor, overdrivelse eller overraskelse. Det gjør det lettere for mottakeren å huske både reklamen og produktet.
Mediesamfunnet 1 | Del A Mediebransjen | Kapittel 3 Informasjonsarbeideren
d Lag et slagord som på en effektiv måte oppsummerer hovedbudskapet. Slagordet bør være kort, fengende og lett å huske. e Nå som du har gjort alle de nødvendige forberedelsene, kan du gå i gang med den praktiske produksjonen. 3 Informasjon Tenk deg at du er informasjonsansvarlig for en helt ny datingside på nettet. Du har ansvar for å skape mest mulig oppmerksomhet rundt lanseringen. a Lag en kampanjeplan med utgangspunkt i skjemaet nedenfor. b Skriv en pressemelding og hold en pressekonferanse for resten av klassen. Oppdragsgiver
Beskriv oppdragsgiveren du skal lage kampanje for. Hvilken stilling har oppdragsgiveren i markedet? Er det bestemte problemer eller muligheter du må tenke på?
Målgrupper
Beskriv målgruppene kampanjen retter seg mot. Ta utgangspunkt i a alder, kjønn, bosted, inntekt osv. b livsstil og interesser
Kampanjemål
Sett opp målene for kampanjen. En kampanje har vanligvis to mål: a å øke salget eller antall brukere av en tjeneste b å øke kjennskapet til merkevaren
Budskap
Hva vil du fortelle til målgruppa for å skape interesse for datingsiden?
Medieprodukter
Lag en liste over alle medieproduktene som skal inngå i kampanjen.
Aktivitetsplan
En kampanje har begrenset nedslagsfelt. I hvilket tidsrom er det lettest å nå fram til målgruppa, og hvor skal kampanjeproduktene vises? Husk at den aller beste måten å skape oppmerksomhet på er å få noe til å skje. Kan du finne på noen morsomme aktiviteter som skaper nysgjerrighet rundt lanseringen? Det er ofte lurt å knytte slike aktiviteter til sosiale medier.
65
International Business Machine, 2016
Medieuttrykk 1 | Del A Idéskaping, mediedesign og medieproduksjon Kreativitet er evnen til å se nye sammenhenger og bruke kjente ting på en ny måte. Kreativiteten blomstrer gjerne best i et åpent sinn som klarer å tenke litt utenfor «boksen». Vips, så har vi fått en idé! Men ennå har vi ikke noe produkt. De digitale verktøyene vi bruker i medieproduksjon, er mer innviklet enn hammer og sag. Til gjengjeld åpenbarer det seg formidable muligheter etter hvert som vi lærer å bruke dem. Men idé og verktøy er ikke nok i seg selv. I den kreative prosessen må vi ta viktige valg: Skal vi bruke bilder, film eller tekst? Eller en blanding? Dette krever innsikt i de ulike sjangrenes og medieuttrykkenes egenart. Videre må vi ha en plan for hvilken publiseringsplattform som egner seg, hvem vi vil nå, og hvorfor vi vil nå dette. Til sist må vi lage en plan for hvordan vi skal gjøre arbeidet – en tidsramme som sikrer kvalitet i produksjonsprosessen, og som gir sikre og gode arbeidsvilkår.
Se nøye på det siste bildet du sendte i en melding. Hadde det vært mulig å formidle det samme budskapet som tekst? Hvor mange ord måtte du i så fall ha brukt?
5 Bilder og bildeproduksjon tredjedelsregelen
RAW
cliff hanger
lukker
fargetemperatur
informasjonsoverskudd
blender
hvitbalanse
planting og høsting
ISO
bildeutsnitt
pitch
fokus
panorering
synopsis
objektiv
tilt
dreiebok
brennvidde
kjøring
storyboard
søker
kraning
180-gradersregelen
speilreflekskamera
trepunkts lyssetting
5.1 Foto som medieuttrykk Fotografi handler om å fange øyeblikket – det som skjer akkurat her og nå. Men fotografi dreier seg også om å se og være oppmerksom på det som kan komme. Som fotograf må du derfor hele tiden være oppmerksom på mulige motiver og ha et blikk for situasjoner som er under oppbygning. Da er du klar når muligheten for et virkelig blinkskudd oppstår. Et våkent og oppmerksomt blikk er det som kjennetegner fotografen. Men fotografering handler også om nøye og bevisst planlegging for å skape det medieuttrykket du ønsker, enten du er i studio eller ute i felten. De fleste smarttelefoner har et godt kamera. Fordelen med disse kameraene er at de er små, og at vi nesten alltid har dem med oss. Når motivet er der, kan vi gripe sjansen. Fotografier er riktignok mer enn kjappe bilder som deles på sosiale medier. Det er et stort fag som dekker en rekke ulike områder – alt fra portrett- og gruppefotografering for skoler og barnehager til pressefoto og kunstfoto. I arbeidet med fotografi skal du lære å ta bedre bilder med smarttelefonen din, men også få en innføring i hvordan du bruker et kamera med manuelle innstillinger. Når vi komponerer et bilde ut fra det gylne snitt deles bildet i tre deler både vertikalt og horisontalt etter en bestemt matematisk formel
På dette fotografiet kan du lese tusen ord. Ordet «ORD» står 999 ganger, mens ordet «DRO» står én gang. Med fotografiet kan du fange øyeblikket og fortelle uten ord. Hva mener vi med at et bilde sier mer enn tusen ord?
Medieuttrykk 1 | Del A IdĂŠskaping, mediedesign og medieproduksjon | Kapittel 5 Bilder og bildeproduksjon
233
234
(se side 193–194). Når vi bruker dette prinsippet på en forenklet måte der de tre delene er like store, snakker vi gjerne om tredjedelsregelen. Enten vi anvender det gylne snitt eller tredjedelsregelen, bør hovedmotivet i bildet plasseres et sted der en horisontal og en vertikal linje krysser hverandre. Blender, lukker og ISO
Et kamera er i prinsippet en lukket boks med et hull som kan åpnes og lukkes. Når lyset slipper inn i boksen, avtegner det seg et bilde av lys. Dette lyset kan festes som et bilde på et lysfølsomt materiale eller leses av en lysfølsom elektronisk brikke. I digitale kameraer, enten de er spesiallaget for fotografering eller inngår som en del av mobiltelefonen, omformes bildeavtrykket til digitale koder som kan avleses av andre digitale enheter. Hvordan bildet kommer til å se ut, er avhengig av tre forhold: hvor stor åpningen i boksen er, hvor lenge lyset faller inn gjennom åpningen i boksen, og hvor følsom den brikken som skal fange opp lyset, er. Vi kan variere alle disse tre forholdene, men for at vi skal få et godt bilde, må vi skape balanse mellom dem. Med et lite hull som åpnes og lukkes for raskt, og en brikke som er lite følsom for lys, vil det rett og slett ikke avtegne seg noe bilde. Hvis hullet er stort og holdes åpent lenge, og hvis brikken samtidig er svært følsom for lys, vil det heller ikke bli noe bilde. I det første tilfellet vil det være helt svart, og i det andre helt hvitt. Enhetene som justerer dette, kaller vi lukker, blender og ISO, og de må samkjøres for at det skal bli gode bilder. I de fleste andre kameraer skjer denne samkjøringen automatisk. Men er du ute etter et bestemt uttrykk i bildene, kan du styre disse innstillingene helt eller delvis selv, slik at du får det akkurat slik du selv vil. Med lukker, blender og ISO kan vi justere hvordan bildet skal se ut. Kort lukkertid gir oss mulighet til å fryse bevegelser, mens lang lukkertid kan brukes til å lage effekter ved at bevegelser blir synlige i bildet. Stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet og kan være en fordel når du for eksempel ønsker at en person i forgrunnen skal være i fokus, mens bakgrunnen skal være uklar. Liten blenderåpning gir større dybdeskarphet og kan være en fordel når både forgrunnen og bakgrunnen skal være i fokus – for eksempel på typiske turistbilder som skal dokumentere at du har vært på en kjent severdighet. Høy ISO kan være til hjelp når man skal fotografere på steder med lite lys, men høy ISO gir også elektronisk støy i bildet. Det er noe vi normalt forsøker å unngå, men det kan også brukes som en slags effekt. TENK OVER
Se nøye på et fotografi du liker godt, for eksempel det på forrige side. Hvilke kamerainnstillinger tror du fotografen har brukt?
tredjedelsregelen, klassisk metode for komposisjon av bilder, der bildeflaten deles i tre like store deler horisontalt og vertikalt, og hovedmotivet plasseres omtrent der to delelinjer krysser hverandre
lukker, mekanisme som styrer hvor lenge lyset skal slippe inn i et kamera under eksponeringen (den tiden lyset faller på bildebrikken) blender, mekanisme som varierer størrelsen på åpningen som slipper inn lys i et kamera under eksponeringen ISO, standard for innstilling av lysfølsomheten til bildebrikken i et kamera
Medieuttrykk 1 | Del A Idéskaping, mediedesign og medieproduksjon | Kapittel 5 Bilder og bildeproduksjon
• Lukkeren åpnes normalt bare i deler av et sekund. Et vanlig fotografi tas med en lukkertid på mellom 1/125 og 1/60 sekund. Det er hurtig nok til å «fryse» daglige situasjoner. Skal du ta bilde av noe som beveger seg mer, må du ned i 1/1000 sekund for at det skal bli skarpt.
• Blenderen stilles inn etter en skala der et lavt tall beskriver en helt åpen blender, når den er mer lukket, øker tallet. Hvert trinn markerer en dobling av åpningen lyset slipper inn gjennom. • ISO beskrives også ut fra en skala der hvert trinn markerer en dobling eller halvering av lysfølsomheten. En ISO på 100 er tilpasset vanlig dagslys.
235
236 Stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet. Det kan være lurt med en slik innstilling hvis du vil framheve forgrunnen i et fotografi. Her er det koppen i forgrunnen som er viktig – ikke mannen bak.
Med lang lukkertid vil objekter som er i bevegelse, bli uskarpe. Hvordan ville dette bildet sett ut om det var tatt med kort lukkertid?
Med høy ISO-verdi er det mulig å ta bilder selv om det er lite lys tilgjengelig. På dette bildet ser vi at høy ISO-verdi skaper støy i bildet og får det til å virke uskarpt. Samtidig gir denne effekten bildet et bestemt uttrykk.
Medieuttrykk 1 | Del A Idéskaping, mediedesign og medieproduksjon | Kapittel 5 Bilder og bildeproduksjon
Fokus og brennvidde
Før lyset kommer inn i kameraet, passerer det en optisk linse. Med denne linsen kan vi stille inn hva som skal være i fokus, dersom dette ikke er en automatisk funksjon. I smarttelefoner og alt-i-ett-kameraer er denne optikken innebygd, mens mer avanserte kameraer har det vi kaller for utskiftbare objektiver. Disse objektivene deles vanligvis inn i tre grupper: normalobjektiv, teleobjektiv og vidvinkel. Normalobjektivet gjengir virkeligheten omtrent slik vi ser den, mens teleobjektivet blir en slags kikkert som forstørrer og gjør at vi kommer nærmere på motivet. Vidvinkelen gjør det motsatte og utvider området som gjengis på fotografiet. Denne bildevinkelen kaller vi
fokus, her: det området i bildet som er skarpt når det blir eksponert med et kamera objektiv, enheten som lyset passerer gjennom på vei inn i et kamera. Objektivet består av en optisk linse og en blender. Det kan være utskiftbart eller fastmontert på kameraet.
Ved å stille fokus velger vi hva som skal være viktig i bildet. Hvor stort område som skal være i fokus, bestemmes også av objektivets brennvidde og størrelsen på blenderåpningen.
237
238 Fotografiet er tatt under en solformørkelse kl. 05.41 om morgenen og er ikke manipulert. Lyset som møter kameralinsen, kan skape overraskende former, slik som den mystiske skikkelsen som kommer til syne her.
for objektivets brennvidde. Zoomobjektiver kan endre brennvidden trinnløst. Brennvidden legger noen premisser for det fotografiske uttrykket. Vidvinkel gir for eksempel høy dybdeskarphet, mens den blir lav hvis vi bruker et teleobjektiv.
Med ulike brennvidder velger vi hvor stor del av horisonten bildet skal fange. Stor vinkel gir stor dybdeskarphet. Liten vinkel gir liten dybdeskarphet.
brennvidde, dimensjonen på synsvinkelen et objektiv gir. Den blir ofte oppgitt i millimeter, og objektivene deles gjerne inn i vidvinkel, normalobjektiv og teleobjektiv.
Medieuttrykk 1 | Del A Idéskaping, mediedesign og medieproduksjon | Kapittel 5 Bilder og bildeproduksjon
Systemkamera
Med et systemkamera har du mulighet til å bytte mellom ulike objektiver. Dermed kan du ta forskjellige typer bilder og utføre flere former for oppdrag. Skal du ta bilder på en fotballkamp eller av dyr i naturen, trenger du kanskje et stort teleobjektiv. Skal du lage portrettbilder, er det et normalobjektiv som gjelder. Systemkameraer har gjerne et kamerahus med et speil som reflekterer lyset som kommer inn gjennom objektivet til søkeren (speilrefleks/DSLR). Det gjør at man får et direkte inntrykk av bildet som skal eksponeres. Automatiske og manuelle innstillinger
De litt mer avanserte kameraene har gjerne både automatiske og manuelle innstillinger. Med såkalt programautomatikk kan du velge hva som skal styres manuelt, og hva som gjøres automatisk. Du kan velge mellom full automatikk og helt manuelle innstillinger, men det finnes også mellomløsninger. Automatisk fokus kan være en fordel, men kan også skape problemer. Kameraet kan jo ikke lese tankene våre, så automatisk fokus vil kanskje gi et helt annet resultat enn det vi ønsker. Når det gjelder blender og lukker, finnes det mellomløsninger. Skal du for eksempel ta portretter og ønsker en uskarp bakgrunn, er blenderautomatikk praktisk. Skal du fotografere gjenstander i bevegelse, kan lukkerautomatikk være en fordel. Kamerainnstillinger for blender og lukker Innstilling
Lukkertid
Blender
P – automatisk
Valgt av kamera
Valgt av kamera
S – lukkerautomatikk
Valgt av fotograf
Valgt av kamera
A – blenderautomatikk
Valgt av kamera
Valgt av fotograf
M – manuell
Valgt av fotograf
Valgt av fotograf
Lyset
Enten du fotograferer ute eller inne, må du ta utgangspunkt i lyset som finnes på stedet der du skal fotografere, men det finnes også noen måter du kan styre det på. Lyset kan for eksempel filtreres og reflekteres, og du kan tilføre ekstra lys ved hjelp av blits eller lamper. I et fotostudio har du mulighet til å tilpasse lyset til ulike formål. På side 245 kan du lese mer om lyssetting. Lagringsformater
Den informasjonen bildebrikken fanger opp, kan lagres på ulike måter. Hvor stor evne bildebrikken har til å fange opp detaljer, måler vi i megapiksler. Jo flere megapiksler bildebrikken har, jo mer data inneholder filen som dokumenterer bildet. I komprimerte bilder sorteres noe av bildeinfor-
søker, her: åpning på kameraet som vi ser motivet gjennom speilreflekskamera (DSLR), kamera som har et speil som reflekterer lyset som kommer inn gjennom objektivet, slik at motivet blir synlig gjennom søkeren
239
240
Komposisjonsprinsipper for fotografi På samme måte som det å ta opp lyd med mikrofon skiller seg fra hørsel, fungerer heller ikke kameraet som et menneskelig øye. For at et fotografi skal oppleves som et godt bilde, må det kommunisere på en tydelig måte og leve opp til tradisjoner innenfor den fotografiske sjangeren. Det handler om å bruke bestemte virkemidler som gjør at vi opplever innholdet som noe mer enn en ren gjengivelse av motivet som fotograferes. Noen komposisjonsprinsipper: • symmetri • bevegelse • balanse • linjer • diagonaler
• • • •
luft i bevegelsesretningen forgrunn og bakgrunn farger lys
masjonen bort, slik at bildefilen tar mindre plass når den skal lagres. Det vanligste bildeformatet er JPG. Når vi lagrer i JPG, kan vi velge graden av kompresjon. Det er viktig å huske at når et bilde først er lagret komprimert, kan vi ikke reversere denne prosessen og få tilbake bildet i ukomprimert tilstand. Kvalitetskameraer gir mulighet for å lagre i formatet RAW. Dette er ikke en bildefil i vanlig forstand, men en lagring av den bildeinformasjonen som bildebrikken fanget opp da fotografiet ble tatt. Med utgangspunkt i RAW-filen kan vi så bearbeide fotografiet og lagre det i et filformat som er tilpasset det formålet bildet skal ha, enten det er til bruk på web eller i en trykksak. Ved å arkivere RAW-filen kan vi når som helst gå tilbake til den opprinnelige bildeinformasjonen og bearbeide fotografiet til eventuelle andre nye formål. Redigering av fotografier
Det finnes flere programmer for å redigere digitale bilder. Det er viktig at du velger program ut fra de behovene du har. Hvis bildene dine er tatt opp i RAW-format, er det nødvendig med en bearbeiding, slik at de kan konverteres til ønsket format. Mulighetene er mange når det gjelder redigering. Du kan justere kontraster, farger og lys, og beskjære bildet til ønsket format, men også eksperimentere med og manipulere innholdet i bildet. TENK OVER
Kan du finne et eksempel på et bilde som er synlig manipulert? I hvilke sammenhenger kan dette være et problem?
RAW, standarder for lagring av den opprinnelige bildeinformasjonen fra bildebrikken. Det finnes flere typer av RAW (engelsk for ’rå’) fordi produsentene ikke har blitt enige om en felles standard.
Medieuttrykk 1 | Del A Idéskaping, mediedesign og medieproduksjon | Kapittel 5 Bilder og bildeproduksjon
Behandling av utstyr
Kameraer er sårbart utstyr. Selve elektronikken er robust, men fortsatt er de fleste kameraer sensitive for vann. Kameraer er også mer enn elektronikk – de består gjerne av glasslinser som for eksempel ikke tåler harde støt. Det er ikke sikkert de går synlig i stykker av et fall i bakken, men optikk og speil kan forskyves og bli unøyaktige. Derfor må du behandle dem forsiktig. Objektivene bør ha ekstra filter for å beskytte glasset mot støt og fingeravtrykk. Skifte av objektiver på systemkameraer må gjøres forsiktig, både av hensyn til kameraet og objektivene. Bruk en god kameraveske når du skal transportere utstyret. Sørg for å lade batteriene før du drar ut på oppdrag, og husk å slå av kameraet før du tar ut eller setter inn minnekort. Mer om filformater for foto finner du på side 202.
5.2 Levende bilder Levende bilder kan gi mottakerne sterke opplevelser, enten det er snakk om en kort videosnutt som er tatt opp med smarttelefonen, eller en profesjonell spillefilmproduksjon. I prinsippet er det akkurat det samme som skjer om det er en kort eller lang film: Levende bilder er mange enkeltbilder som vises i rask rekkefølge. Årsaken til at vi opplever disse enkeltbildene som film, ligger i et fenomen som kalles øyets treghet. Det foregående bildet henger litt igjen, samtidig som vi sanser det nye. Dermed skapes opplevelsen av film. Videokameraet
Smarttelefoner og de fleste digitale kameraer har funksjoner for opptak av levende bilder. For å gjøre enkle opptak som siden kan redigeres sammen til en filmfortelling, er smarttelefoner og kameraer med automatisk innstilling tilstrekkelig. Skal du lage et mer avansert filmatisk medieuttrykk, trenger du bedre teknisk utstyr med flere valgmuligheter. Det finnes apper som gir smarttelefoner flere innstillingsmuligheter og bedre egenskaper som opptaker for video og lyd. Smarttelefoner brukes derfor stadig mer også i profesjonell videoproduksjon, særlig innenfor journalistikken. Som kamera har smarttelefonen likevel en del begrensninger. Men de begrensningene som enkelt utstyr gir, kan også åpne for kreative løsninger og muligheter. Skal du bruke smarttelefon til videoopptak, må du huske å holde den horisontalt og passe på at lysforholdene er gode. Avanserte digitale kameraer gir deg flere muligheter når det gjelder detaljerte innstillinger – både ved opptak av levende bilder og lyd. De aller fleste kameraer kan ta både stillbilder og levende bilder. Jo flere innstillingsvalg opptaksutstyret du bruker, har, jo flere muligheter har du til å
241
242
skape filmer som bruker filmspråklige nyanser. For å kunne bruke alle de filmatiske virkemidlene fullt ut er du avhengig av manuelle innstillinger. TENK OVER
Kan du huske at du har vært misfornøyd med et video-opptak du gjorde med smarttelefonen din? I så fall hvorfor var du misfornøyd?
Kamerainnstillinger
Mens øyet fleksibelt kan tilpasse seg ulike lysforhold, kan et kamera kun forholde seg til én type lys av gangen. Det må derfor stilles inn etter lysforholdene der opptaket skal gjøres. Det er forskjell på innelys og utelys. Denne kvalitetsforskjellen kalles fargetemperatur og måles i kelvin (K). Vanlig utelys har 5600 K, mens innelys fra lyspærer har 3200 K. Kameraet kan ikke forholde seg til disse ulike fargetemperaturene samtidig. Utfordringen oppstår når vi har blandingslys, for eksempel innelys fra kunstige lyskilder og utelys fra vinduer. Et kamera som er innstilt på innelys, vil lese utelyset som blått, og et kamera som er innstilt på utelys vil lese innelys som gult. Derfor bør vi unngå å kombinere slike opptak.
fargetemperatur, skala som beskriver kvaliteter ved lyset. Vi kan snakke om kalde og varme farger, og dette måles i kelvin (K). Avanserte kameraer har manuell innstilling av fargetemperatur.
Kamerainnstillinger for video Hvitbalanse er en innstilling som forteller kameraet hva som skal være hvitt under de aktuelle lysforholdene, og som avgjør hvordan kameraet leser det øvrige fargebildet. Avanserte kameraer har manuell innstilling av hvitbalanse. Du stiller inn hvitbalansen ved å holde et hvitt ark opp foran kameraet. Smarttelefoner og enkle videokameraer velger hvitbalanse automatisk. Blenderen har samme funksjon på videokameraer som på stillbildekameraer. Den bestemmer hvor mye lys som slipper inn i kameraet. Med videoopptak kan en automatisk blender gi utfordringer ved at den endrer seg med lysforholdene. En kamerabevegelse forbi et lyst vindu gjør at blenderen endrer seg hurtig og skaper ujevnt lys. I slike tilfeller bør man bruke manuell blender dersom det er mulig. Ønsker du stor eller liten dybdeskarphet, er det også viktig å bruke manuell blender (se side 234–235). Lukkeren har også samme funksjon på videokameraer som på stillbildekameraer (se side 234–235). Normal lukkertid på et videokamera er 1/50 sekund, og i Europa er antall eksponeringer per sekund vanligvis 25 eller 50. Men det er også mulig å ha lukkertid på 1/1000 sekund dersom lysforholdene tillater det. Da blir bildene skarpere. Fokusering i videoopptak har andre utfordringer enn stillbilder. Kameraet og motivet kan være i bevegelse. Fokusering kan også brukes til en slags klipping innenfor samme sekvens, ved at fokuset for eksempel flyttes fra forgrunnen til bakgrunnen eller omvendt. Fokuset kan også veksle mellom ulike personer innenfor en sekvens.
hvitbalanse, innstilling som forteller kameraet hva som skal være hvitt under de aktuelle lysforholdene, og som avgjør hvordan kameraet leser det øvrige fargebildet. Avanserte kameraer har manuell innstilling av hvitbalanse.
243
Medieuttrykk 1 | Del A Idéskaping, mediedesign og medieproduksjon | Kapittel 5 Bilder og bildeproduksjon
Bildeutsnitt og kamerabevegelser
Under opptak velger du bildeutsnitt, kamerabevegelser, kameravinkel og kamerahøyde. Bildeutsnittet beskriver den utvalgte delen av motivet som bildet viser. Bildeutsnitt relateres gjerne til hvordan et menneske blir gjengitt på bildet:
Ultratotal
Total
Halvtotal
Halvnær
Nær
bildeutsnitt, den utvalgte delen av motivet som bildet gjengir. Utsnittet blir gjerne beskrevet med begrepene ultratotal, total, halvtotal, halvnær, nær og ultranær.
Ultranær
Variasjon av bildeutsnitt
Bruker du samme type bildeutsnitt gjennom en hel film, kan det bli kjedelig. Derfor er det viktig å gjøre opptak med ulike typer bildeutsnitt, slik at filmen blir mer levende. Tenk gjennom hvilke utsnitt som kan fortelle historien du ønsker å formidle, best mulig. Noen ganger kan det være bra å starte med et totalbilde for å etablere en situasjon, mens det andre ganger blir mer spennende å starte med et nærbilde. TENK OVER
Se de første 30 sekundene av en tv-serie du liker. Noter ned hvilke bildeutsnitt som ble brukt. Hvilken funksjon synes du nettopp disse bildeutsnittene har?
Kamerabevegelser
Et kamera montert på et stativ har to typer bevegelser tilgjengelig. Ved å bevege kameraet horisontalt får vi en panorering, og ved å bevege det vertikalt skapes det en tilt. I begge tilfeller starter vi opptaket før kameraet settes i bevegelse, og venter til bevegelsen er stoppet, før opptaket avsluttes. Zoom er en kunstig kamerabevegelse der kameraet står i ro mens brennvidden og utsnittet endres gradvis ved hjelp av et zoomobjektiv. Her er det også viktig å starte opptaket før zoomingen begynner, og stoppe opptaket etter at zoomingen er avsluttet. Hvis vi starter eller avslutter opptakene midt i en bevegelse, vil det bli vanskelig å klippe sekvensen sammen med andre sekvenser. Klipping midt i kamerabevegelser vil skape urolige overganger og bryte kontinuiteten. Derfor er det noe vi forsøker å unngå dersom det ikke er ment som en effekt. Ved filming av stillestående objekter er det en fordel å bruke stativ. Hvis motivet er i bevegelse, kan et håndholdt kamera også fungere godt. Med kjøring mener vi et kamera som er i bevegelse, enten håndholdt eller ved
panorering, stillestående kamera beveges horisontalt tilt, stillestående kamera beveges vertikalt
kjøring, her: flytting av kamera i horisontal retning
244
hjelp av et redskap med hjul. Vaktmesterens tralle eller et annet kjøretøy kan være til god hjelp. Gjennom kraning får vi en bevegelse med et perspektiv ovenfra. Droner har gjort slike opptak mulige for en rimelig penge.
kraning, flytting av kamera vertikalt
Kameravinkel og kamerahøyde
Kameraet kan se opp (froskeperspektiv), rett fram eller ned (fugleperspektiv) på motivet. Perspektivet påvirker hvordan vi opplever motivet. Perspektiv kan brukes til å underbygge eller understreke maktforhold mellom personer. Kamerahøyde markerer hvem som ser. Kamerahøyde kan for eksempel brukes i filmer med både barn og voksne for å markere hvilket perspektiv historien fortelles fra. Med froskeperspektiv ser vi motivet nedenfra. Slik vinkling kan få noe eller noen til å framstå som dominerende. Dette perspektivet kan også brukes for å beskrive maktforhold.
Med fugleperspektiv ser vi motivet ovenfra. Slik vinkling skaper oversikt, men perspektivet kan også brukes bevisst for å gi inntrykk av at noe eller noen er underordnet og mindre viktig.
Medieuttrykk 1 | Del A Idéskaping, mediedesign og medieproduksjon | Kapittel 5 Bilder og bildeproduksjon
Lyd og lys
Lyden er en viktig del av det filmatiske uttrykket. Det du har lært om lyd og mikrofoner på side 222–225, gjelder også for film. Videokameraer har innebygde mikrofoner, men skal du ha god lyd, må du koble til eksterne mikrofoner. Ofte vil det være nyttig å bruke direktive (altså retningsstyrte) mikrofoner for å unngå støy fra omgivelsene under opptak. Bruk også gjerne hodetelefon under opptak for å være sikker på at lyden blir riktig. Det som virkelig skiller gode opptak fra dårlige, er lyssettingen. Godt opptaksutstyr hjelper deg ikke hvis lyset er dårlig. Skal du ha full kontroll over lysforholdene, er det en fordel å koble kameraet til en tv eller monitor for å se hvordan bildet tar seg ut. Lyssetting er et omfattende fag. Fra sola og små lyskilder får vi skarpt lys, mens lyskilder med stor flate – for eksempel en reflektor eller skyer på himmelen – gir bløtt lys. Skarpt lys gir kontraster og skygger. Derfor kan det være lurt å for eksempel bruke en stor isoporplate som reflektor for å tilføre ansikter bløtt lys på en solfylt dag. Natt på film krever lys. Skal du gjøre opptak som ser ut som natt, er lyset viktig. Opptak i mørket gir bare uklare og dårlige bilder siden kameraet forsøker å kompensere for lyset som mangler. På film skapes inntrykket av natt gjennom kontrasten mellom mørke og lyse partier. Hovedmotivet bør belyses med et skarpt lys fra én vinkel. På film må nattbilder være relativt lyse for at vi skal kunne se dem. Med tilgang til lyskastere kan du arbeide med lysforholdene mer detaljert. Et naturlig startpunkt er oppsett av det vi kaller en trepunkts lyssetting. Det ene lyset er et hovedlys, som rettes mot det sentrale motivet som skal lyssettes. Så har vi et bløttlys fra siden, som er svakere enn hovedlyset og skal jevne ut skygger. Til slutt kan vi ha et spisslys fra motsatt side av hovedlyset eller bløttlyset for å skape dybde i bildet. Har du bare én lyskaster, må du være kreativ og for eksempel fylle inn lys med en reflektor.
5.3 Å fortelle med levende bilder Film er å sette bilder i rekkefølge. Det er måten vi gjør dette på, som skaper fortellingen. Når vi viser en bygning fra utsiden og klipper til personer som befinner seg innendørs, opplever vi at disse menneskene befinner seg inne i bygningen. Har vi et nærbilde av øyne før bygningen vises, vil vi oppfatte at noen ser på bygningen. Levende bilder har sin egen fortellerteknikk der rekkefølge, bildeutsnitt, blikkretning, kamerabevegelser, zoom, kameravinkel og kamerahøyde sammen skaper et bestemt uttrykk. I tillegg spiller lyssetting, klipperytme og lyd en viktig rolle når levende bilder skal fortelle en historie. Alle disse filmatiske virkemidlene er nyttige redskaper
trepunkts lyssetting, belysning av et motiv gjennom en bestemt plassering av hovedlys, bløttlys og spisslys
245
246
når du skal utforme filmens dramaturgi og uttrykksmåte. Gjennom bevisst bruk av virkemidler kan du bruke de etablerte dramaturgiske modellene (se side 260–266), eller du kan eksperimentere med virkemiddelbruken og skape en ny og original fortellermåte. Spenning
Å skape en spennende historie på film handler om å porsjonere ut informasjonen vi gir til publikum. Samtidig kan vi også skape spenning ved at publikum vet mer enn karakterene i filmen. Dette kalles informasjonsoverskudd. Bruk av parallellhandling, gjerne med cliff hanger og last minute rescuing, skaper også spenning. Tid er en faktor som kan brukes på flere måter for å skape spenning. Bildet av en klokke som går, og en situasjon som må løses, er et mye brukt virkemiddel. Planting
Den russiske forfatteren og dramatikeren Anton Tsjekhov mente at hvis en pistol introduseres i starten av et skuespill, betyr det at den må avfyres på et senere tidspunkt i handlingen. Dette prinsippet kalles planting og høsting, og brukes mye i film. Et annet grep er frampek, som indikerer at noe skal skje. Kanskje en ellers hyggelig person beskrives med skummel musikk, og slik får publikum vite at personen likevel ikke er til å stole på. TENK OVER
informasjonsoverskudd, måte å skape spenning i en fortelling på ved at publikum vet mer enn karakterene cliff hanger, en uavklart situasjon i en fortelling, som skaper spenning og får oss til å ville vite hvordan det går
planting og høsting, fortellergrep der gjenstander eller andre forhold som blir introdusert tidlig i fortellingen, får konsekvenser for handlingen senere
Tenk deg at du skal lage en film hvor det skal skje et jordskjelv. Hvordan kan du få fram dette ved hjelp av planting eller frampek?
Forarbeider
Når du har utviklet en idé til en film, starter arbeidet med å planlegge filmen. Det første du gjør, er å lage en pitch eller formulere en synopsis. En pitch er en kort beskrivelse av filmprosjektet, enten gjennom ord, bilder eller begge deler. Pitchen brukes til å skape interesse for å få prosjektet finansiert og gjennomført. En synopsis er en kortfattet beskrivelse av filmens innhold og form. I synopsisen skal det som kalles filmens premiss, formuleres. Premisset er filmens påstand eller problemstilling – altså det vi kan beskrive som hovedbudskapet i filmen. Det kan være noe konkret, som «fart dreper», eller være et moralsk budskap. Synopsisen kan godt være kort. Den skal ikke inneholde dialog eller detaljer om scenene, men gjengi innholdet på et overordnet nivå. I filmens manus er historien skrevet ut med dialoger og beskrivelse av hvor handlingen foregår. Det er her filmfortellingen blir til, og derfor er det viktig å være bevisst på at du skal fortelle med bilder. Det betyr i praksis at du skal vise framfor å la karakterene eller en fortellerstemme fortelle
pitch, kort beskrivelse av en idé. En pitch brukes gjerne til å skape interesse for å få prosjektet finansiert og gjennomført. synopsis, kort beskrivelse av innholdet i en historie og formen den skal ha. Synopsisen bør inneholde historiens premiss.
Medieuttrykk 1 | Del A Idéskaping, mediedesign og medieproduksjon | Kapittel 5 Bilder og bildeproduksjon
historien. Du har sikkert sett hvordan hunder brukes til å beskrive mennesker. Er hunden glad og logrer i møte med en person, viser det at karakteren har gode hensikter. Knurrer eller bjeffer hunden, er karakteren mer tvilsom. «Show, don’t tell» er det som gjelder for å skape gode filmfortellinger. Manus skal utformes etter bestemte regler, med sceneangivelse, beskrivelse av scenen og dialog. Det finnes egne programmer for skriving av manus, for eksempel Celtx. Når fortellingen er skrevet ut i manusform, begynner planleggingen av hvordan hver enkelt scene skal gjennomføres filmatisk. Innspillingen av filmer gjøres sjelden i den rekkefølgen historien utspiller seg, men følger det som er mest praktisk ut fra innspillingssteder og hvilke skuespillere som er involvert. Slik kan man gjøre seg ferdig på ett sted av gangen og kun ha med de skuespillerne som er involvert i opptakene til enhver tid. Er det et omfattende prosjekt, utformer man en såkalt dreiebok. Det er et slags manus der scenene er satt opp i den rekkefølgen de skal spilles inn i. Dreieboka inneholder vanligvis mer informasjon om scenene enn det et vanlig manus gjør. Er du opptatt av å styre opptakene av de ulike scenene detaljert, bør du lage et storyboard eller bildemanus. Det krever en del arbeid, men gjør at det visuelle uttrykket blir gjennomtenkt og godt forberedt. TENK OVER
Tenk deg at du skal filmatisere en roman der det er mange beskrivelser av hovedpersonens tanker. Hvordan kan du formidle dette i et filmmanus?
Opptak
En utfordring når en film skal settes sammen av ulike opptak, er å få hver sekvens til å passe sammen i redigeringen. Derfor kan det være lurt å benytte seg av den såkalte mastershot-teknikken. Den går ut på at man filmer en hel scene med all dialog og alle handlinger, for deretter å filme klippebilder med ulike perspektiver. Når du for eksempel filmer en scene der to personer møter hverandre, tar du først et opptak av hele situasjonen i totalbilde og deretter deler av den samme situasjonen i nærbilder og halvnære bilder. Hvis du siden, under redigeringen, har problemer med å få klippene til å passe sammen, kan du når som helst klippe via masterbildet av situasjonen. En annen ting du må tenke på under opptak, er å ta opp sekvensene slik at de sammen kan gjengi de romlige forholdene på en realistisk måte. Når to personer snakker sammen, etableres det en usynlig akse som kameraopptakene må forholde seg til. Alle opptakene må gjøres på den samme siden av denne aksen dersom det skal se ut som om de snakker sammen når opptakene klippes sammen. Hvis aksen brytes, vil vi få inntrykk av at
dreiebok, utvidet manuskript der scenene er plassert ut fra rekkefølgen på opptakene storyboard eller bildemanus, manuskript der hver enkelt scene er skissert eller tegnet ut
247
248 180-GRADERSREGELEN
personene står bak hverandre. Dette prinsippet kalles 180-gradersregelen fordi kameraet må holde seg på den ene halvparten av den sirkelen som aksen deler i to. Redigering
Når alle opptak er på plass, kan arbeidet med redigeringen starte. Først er det lurt å logge klippene, slik at du får en oversikt over hvilke opptak som inneholder hva. Deretter legger du de opptakene som skal brukes, inn i redigeringsprogrammet. Så starter arbeidet med å sy sekvensene sammen til en film. Det finnes ingen fasit for hvordan dette skal gjøres, men det er flere ting du kan gjøre for å skape god flyt. Det er en fordel å variere bildeutsnittet fra ett klipp til det neste. Mange like bildeutsnitt etter hverandre er kjedelig. Unngå å klippe i kamerabevegelser. Hvor lenge et bilde skal holdes før man klipper til det neste, vil variere ut fra sjanger og innhold. I praksis blir det en vurderingssak hvor mange sekunder det skal gå før man klipper. Lag først et råutkast og se gjennom, og finjuster deretter klippene til du finner en rytme som passer. Redigering av filmer kan gjennomføres med alt fra enkle gratisprogrammer til profesjonelle verktøy som brukes i bransjen. Lærer du deg ett program, er du også kommet et stykke på vei i å lære andre. Noen grunnprinsipper går igjen i alle slike programmer. Det er skolens utstyr og lærerens anbefalinger som setter rammene.
180-gradersregelen, prinsipp som beskriver en tenkt linje som begrenser kameraets forflytningsmuligheter for at filmen skal gi en troverdig gjengivelse av romlige forhold
Medieuttrykk 1 | Del A Idéskaping, mediedesign og medieproduksjon | Kapittel 5 Bilder og bildeproduksjon
Filformater for video .mp4
Utbredt format for levende bilder og lyd, som også kan inneholde andre data – for eksempel undertekster
.mov
Utviklet av Apple under navnet QuickTime, standard for Mac
.avi
Utviklet av Microsoft og støttes av de fleste opptakere, avspillere og programvaretyper
.flv
Utviklet av Adobe og brukes fortrinnsvis til overføring av videoinnhold på internett
OPPGAVER 1 Ta portrettbilder Ta tre nærbilder av medelever i profil, der du bruker tredjedelsregelen og har «luft» i blikkretningen. 2 Bruk kameraets innstillinger Til disse oppgavene trenger du et kamera med manuelle innstillinger: a Ta tre nærbilder av medelever der ansiktet er i fokus, mens bakgrunnen er ufokusert. Skriv ned innstillingene du har brukt for brennvidde, blender og lukker. b Ta tre nærbilder av medelever der både ansiktet og bakgrunnen er i fokus. Skriv ned innstillingene du har brukt for brennvidde, blender og lukker. c Ta tre bilder av personer eller kjøretøy i bevegelse, slik at det ser ut som motivet beveger seg. Skriv ned innstillingene du har brukt for brennvidde, blender og lukker. d Ta tre bilder av personer eller kjøretøy i bevegelse, slik at motivet blir frosset. Skriv ned innstillingene du har brukt for brennvidde, blender og lukker. 3 Lag en videoreportasje Lag en videoreportasje om et aktuelt tema. Reportasjen skal inneholde minst to intervjuer og opptak som kan illustrere temaet ditt. Reportasjen skal ha en lengde på mellom to og tre minutter. 4 Lag en stemningsfilm Lag en stemningsfilm som beskriver årstidene (høst, vinter, vår, sommer). I denne filmen skal du bruke alle bildeutsnittene – ultratotal, total, halvtotal, halvnær, nær og ultranær. Du skal også velge et lydbilde som passer til årstiden. Filmen skal vare i omtrent to minutter. 5 Lag en filmfortelling Lag en filmfortelling med utgangspunkt i en pakke som overleveres fra én person til en annen. Som forarbeid skal du utforme en synopsis og et bildemanus som beskriver hvilke scener filmen skal inneholde.
249
250
PROSJEKTOPPGAVER BRYT LYDMUREN – LAG EN MUSIKKVIDEO En musikkvideo er både et selvstendig medieuttrykk og et viktig verktøy i markedsføringen av en artist. For at en låt skal bli delt og lagt merke til i en digital verden, bør den ha en tydelig visuell identitet. Du må altså bruke bilder for å «bryte lydmuren». Nå skal du produsere din egen musikkvideo til en sang du velger selv. Bruk punktene under for å komme i gang med arbeidet: a Finn ut så mye som mulig om artisten som har laget låten. Hvilken sjanger opererer artisten innenfor? Brukes det bestemte farger, skrifttyper eller visuelle tegn i markedsføringen av artisten? Det er viktig at du ser flere av artistens musikkvideoer, slik at du får et godt inntrykk av den visuelle stilen.
Medieuttrykk 1 | Del A Idéskaping, mediedesign og medieproduksjon | Kapittel 5 Bilder og bildeproduksjon
b Lytt til sangen flere ganger. Skriv ned noen adjektiver som beskriver stemningen i sangen, og legg merke til assosiasjonene som musikken framkaller. Tenk gjennom hvilket estetisk uttrykk du vil at musikkvideoen skal ha. Dette bør henge sammen med den visuelle identiteten til artisten. c Planlegg innholdet i musikkvideoen. Hvor skal den foregå, og hva skal bildene vise? Det finnes tre undersjangre av musikkvideoer. Du velger selv om du vil velge én av disse sjangrene eller kombinere dem: • en narrativ musikkvideo, som forteller en historie • en performativ musikkvideo, som viser artisten som framfører låten – dette kan være på en scene, i studio eller i andre miljøer • en lyrisk musikkvideo, som viser bilder som ikke forteller en historie, men som understreker og utvider stemningen eller følelsen i låten d Planlegg selve produksjonen. Tegn et storyboard, skriv en produksjonsplan og gjør avtaler med skuespillere. e Gjør opptak. f Last inn alt materialet, og klipp det sammen til en ferdig musikkvideo. Klipperytmen bør stå i et tydelig forhold til musikken. Klarer du å sette musikken og opptakene sammen til et selvstendig og enhetlig medieuttrykk? g Vurder den ferdige musikkvideoen. Legg særlig vekt på samspillet mellom de ulike elementene. Passer den visuelle identiteten med det musikalske uttrykket?
251