I praksis Håndbok for helsefagarbeidere

.

Håndbok for helsefagarbeidere Liv Guldal Anne Tveit

Prosedyrer • Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander Legemidler • Førstehjelp • Undersøkelser • Medisinsk ordbok

.

Håndbok for helsefagarbeidere Liv Guldal Anne Tveit Prosedyrer • Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander Legemidler • Førstehjelp • Undersøkelser • Medisinsk ordbok

Innholdsfortegnelse Forord Del 1 Prosedyrer Arbeid på skyllerom 8 Arbeidsantrekk 10 Avføringsprøve 11 Barbering 13 Bekken 15 Beskyttelsesutstyr 17 Blodtrykksmåling – elektronisk 20 Blodtrykksmåling – manuelt 22 Drikke og diurese 24 Ekspektoratprøve 27 Forflytning fra seng til stol og fra stol til seng 28 Fotpleie 31 Helskift på seng med pasient 33 Helskift på seng uten pasient 35 Helvask i seng 38 Høreapparat, stell av 42 Høyt ryggleie (sengeleie) 44 Håndhygiene 46 Håndvask 47 Hånddesinfisering 47 Bruk av hansker 47 Hårvask 49 Isolering 51 Kateter – fjerning av permanent kateter 53 Kateter – stell av permanent kateter 55 Klyster/klyx 56 Kompresjonsbind og kompresjons­ strømper 58 Munnstell – spesielt 61 Måltid – tilrettelegging 63 Nattskjorte – av og på 65 Neglepleie 66 Nesedrypping – dråper og spray 68 Pulsmåling 69 Respirasjonsmåling 71 Sengeleier 72

Sondeernæring 74 Stell av døde 76 Sterile hansker 79 Stomi – skift av pose 81 Søvn – tilrettelegging for søvn 84 Tannpuss 85 Tannprotese 87 Temperaturmåling (digital) 89 Trykksår – forebygge 93 Uridom 96 Urinprøve ved spontan vannlating 98 Urinprøve fra permanent kateter 100 Urinstix 102 Øyedrypping 105

Del 2 Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander Allergi 108 Anemi 109 Artrose 110 Astma 111 Bronkitt – akutt 112 Brudd 113 Crohns sykdom 114 Demens 115 Diabetes mellitus 116 Dyp venetrombose (DVT) 117 Eksem 118 Epilepsi 118 Gallestein 120 Hjerneslag 121 Hjerteinfarkt 123 Hjertekrampe 124 Hjertesvikt 125 Hodeskade 126 Høyt blodtrykk 127 Infeksjoner – generelt 128 Infeksjoner i øvre luftveier 129 Isjias 130 KOLS 131 Lungebetennelse 132

Lungeemboli 133 Lungetuberkulose 134 Mage–/tarminfeksjon 135 Magesår 136 MS (multippel sklerose) 137 Nyrestein 138 Nyresvikt 139 Osteoporose 140 Parkinsons sykdom 141 Prostata – forstørret 142 Revmatoid artritt 143 Ryggmargsskade 144 Rytmeforstyrrelsei hjertet 145 Ulcerøs kolitt 146 Urininkontinens 147 Urinveisinfeksjon (UVI) 148 Øyeinfeksjon 149

Del 3 Legemidler Om legemidler 152 Allergi 154 Angst 154 Astma 155 Bipolar lidelse 156 Blodfortynnende (antikoagulasjon) 156 Demens 157 Depresjon 157 Diabetes mellitus 158 Diare 159 Eksem 160 Forstoppelse (obstipasjon) 161 Hjertekrampe 162 Hjertesvikt 162 Høyt blodtrykk 163 Immunsykdommer 165 Infeksjoner 166 KOLS 167 Kreft 167 Kvalme 168 Magesyre 169 Osteoporose 170 Psoriasis 171 Psykose 171

Revmatoid artritt 172 Smerter 173 Søvnvansker 174 Urininkontinens 175

Del 4 Førstehjelp Astma 178 Bevisstløshet 179 Blokkerte luftveier 180 Brann-, elektrisitets og varmeskader 182 Brudd 185 Diabetes mellitus 186 Epilepsi 188 Forgiftning 189 Hjerneslag 192 Hjerte-lungeredning (HLR) 193 Hjertesykdom 196 Hodeskader 197 Ring 1–1–3 198 Rygg- og nakkeskader 198 Sirkulasjonssvikt (sjokk) 199 Sår 200 Del 5 Undersøkelser Blodprøver 206 Celle- og vevsprøver 208 EEG (elektroencefalogram) 209 EKG (elektrokardiogram) 209 Kliniske undersøkelser 210 Lungefunksjonsundersøkelser 211 MR (magnetisk resonans) 212 Røntgenundersøkelser 213 Skopier 214 Spinalpunksjon 214 Scinografti 214 Undersøkelser av sekreter 215 Ultralyd 215 Del 6 Medisinsk ordbok Forklaringer på medisinske ord og uttrykk 216

Del 2 Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander I denne delen gir vi en oversikt over observa­ sjoner av og pleie ved noen sykdommer og tilstander. Observasjoner og pleie som er en del av den grunnleggende sykepleien, er ikke tatt med her. Denne delen er ment som en hjelp til å huske det som er spesielt, eller som kommer i tillegg til den grunnleggende sykepleien. Bruker pasientene legemidler, er din oppgave å obser­ vere virkning og bivirkninger av legemidlene.

106

Innhold Allergi 108 Anemi 109 Angina pectoris, se hjertekrampe 124 Apopleksia cerebri, se hjerneslag 121 Artrose 110 Astma 111 Beinskjørhet, se osteoporose 140 Bronkitt – akutt 112 Crohns sykdom 114 Demens 115 Diabetes mellitus 116 Dyp venetrombose (DVT) 117 Eksem 118 Epilepsi 118 Gallestein 120 Hjerneslag 121 Hjerteinfarkt 123 Hjertekrampe 124 Hjertesvikt 125 Hodeskade 126 Hypertensjon, se høyt blodtrykk 127 Høyt blodtrykk 127 Infarctus cordis, se hjerteinfarkt 123 Infeksjoner – generelt 128 Infeksjoner i øvre luftveier 129 Isjias 130 KOLS 131 Leddgikt, se revmatoid artritt 143 Lungebetennelse 132 Lungeemboli 133 Lungetuberkulose 134

Mage–/tarminfeksjon 135 Magesår 136 Multippel sklerose (MS) 137 Nyrestein 138 Nyresvikt 139 Osteoporose 140 Parkinsons sykdom 141 Pneumoni, se lungebetennelse 132 Prostata – forstørret 142 Revmatoid artritt 143 Ryggmargsskade 144 Rytmeforstyrrelse i hjertet 145 Ulcerøs kolitt 146 Urininkontinens 147 Urinveisinfeksjon (UVI) 148 Øyeinfeksjon 149

107

del 2

A

Allergi Allergi er en overreaksjon i immunforsvaret. Kroppen reagerer på allergener, som f.eks. gress – og bjørkepollen, tobakksrøyk, sitrus­ frukter eller dyrehår. Matallergi og legemiddelallergi er også vanlig.

Rundt 20 % av befolkningen har en eller annen type allergi. De fleste allergiske sykdommene varierer i intensitet og med alder. Vanligvis avtar plagene med alderen, det gjelder for eksempel atopisk eksem (dermatitt), som er vanligst hos småbarn og noe de fleste «vokser av seg» med alderen, mens noen har sykdommen også i voksen alder.

Observasjoner • Kløe i øyne, nese, svelg og hud • Vanntynn sekresjon fra nese og øyne • Dyspné og hoste, piping i brystet (astmaanfall, se astma) • Symptomer fra huden som utslett (urticaria) • Diaré og magesmerter • Anafylaktisk sjokk (sirkulasjonssvikt, utløses som regel av mat­ allergier eller legemiddelallergier) Pleie Pleie til pasienter med allergi går ut på å kartlegge allergener i om­ givelsene og å unngå allergener og dempe plager som symptomene gir. Dersom en person for eksempel reagerer på dyrehår må han unngå kontakt med dyr som utløser allergisk reaksjon. Har pasienten pollenallergi, bør han være inne de dagene hvor det er mye pollen i lufta. Det finnes midler en kan smøre på huden ved kløe, og mange allergikere bruker medisin både forebyggende og ved allergiske reaksjoner.

108

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Anemi

a

Anemi (ofte kalt blodmangel) betyr at det er for lite hemoglobin i blodet. Anemi er ofte et tegn på en underliggende sykdom. Jern­ mangelanemi er vanligst. Årsaken er mangel på jern, som trengs for å bygge opp hemoglobin. Anemien kan skyldes blødninger i mage og tarm, men er også vanlig hos yngre kvinner med kraftige menstruasjonsblødninger.

Observasjoner • Hudfarge, bleik hud • Svimmelhet og hjertebank • Hodepine • Dyspné, pustevansker ved anstrengelse • Nedsatt allmenntilstand og trøtthet Pleie Ettersom anemi ofte er ett av flere symptomer på sykdom, er pleien avhengig av hvilken sykdom anemien skyldes. Ved jern­ mangelanemi er det viktigste: • Tilby kost som er rik på jern og C-vitamin. Matvarer som er rike på jern, er for eksempel leverpostei, spinat og innmat. Matvarer som er rike på C-vitamin, er for eksempel appelsiner, paprika og brokkoli.

• Eventuelt sørge for jerntilskudd. Dette ordineres av lege.

• Sørge for hvile.

109

del 2

A

Artrose Artrose (degenerativ leddgikt) er en sykdom som kjennetegnes ved forandringer og nedbryting av leddbrusk, og ofte blir leddbrusken helt borte. Det kan oppstå artrose i alle ledd, men det er vanligst å få det i de leddene som utsettes for mest belastning, som for eksempel hofter og knær, men også hendene og fingerleddene kan rammes.

Kvinner rammes oftere enn menn, og forekomsten øker med alderen.

Noen får artroser i flere ledd samtidig, dette kalles polyartrose. Årlig opereres over 6000 personer for artrose i hoftene og over 4000 for artroser i knærne.

Observasjoner • Smerter i tidlig fase når pasienten beveger leddene og utsetter leddene for belastning • Smerter om natta, forstyrrelse av nattesøvn • Smerte også når leddet er i hvile • Lokal rødhet, hevelse og varme • Redusert/nedsatt bevegelighet i ledd • Feilstilling i leddet Pleie Pleie ved artrose er å stimulere til aktivitet og bevegelse, samtidig som det tas hensyn til smerter og ubehag.

• Dersom smertestillende er ordinert av lege, gis ofte tilbud om smertestillende før pleie og stell.

• Stimulere og motivere til aktivitet og bevegelse.

• Utføre eventuelt passive øvelser, dvs. at pleier utfører øvelsene på pasienten.

• Gi pasienten nok tid ved de ulike aktivitetene.

• Kontakte ergoterapeut for hensiktsmessige hjelpemidler og ADLtrening (Aktiviteter i dagliglivet).

• Følge opp fysioterapeutens treningsopplegg.

110

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Astma

A

Astma skyldes inflammasjon i luftveiene og kjennetegnes av dyspné. Astma opptrer i anfall. Under anfallene forsnevres luft­­ veiene og de hovner opp. Astma kalles derfor for en obstruktiv lidelse. Astma kan utløses ved allergi mot bestemte stoffer, som hus­støvmidd, kjæledyr med pels og pollen, støv i lufta eller ved anstreng­else. Noen legemidler kan også utløse astma. I Norge har ca. 20 % av barn og unge og 8 % av voksne denne sykdommen.

Det har vært en jevn økning av astma de siste årene.

Observasjoner • Dyspné, spesielt ved ekspirasjon (utpust) • Pipende lyd ved ekspirasjon • Bruk av hjelpemuskler, som halsmusklene, og muskler i mage og rygg • Økt slimproduksjon, hoste og ekspektorat • Cyanose • Angst og uro som skyldes opplevelsen av ikke å få puste Pleie Pleie til pasienter med astma går ut på å forebygge anfall og støtte pasienten når anfall oppstår. Vær hos pasienten til anfallet er over.

• Hjelpe pasienten til å unngå faktorer som kan utløse astma.

• Unngå plutselige anstrengelser, gi god tid til oppvarming ved fysisk aktivitet.

• Hjelpe pasienten til å beholde roen når han får anfall, og løsne på stramme klær.

• Opptre rolig.

• Åpne vinduet for å få frisk luft.

• Hjelpe pasienten til en god stilling, gjerne sittende lent over et bord eller en stolrygg, eller høyt ryggleie (se side 44) hvis pasienten er sengeliggende.

• Legge til rette for god nattesøvn.

• Hjelpe pasienten til god pusteteknikk, dypt og rolig, eventuelt leppeblåsing (presse leppene sammen ved ekspirasjon som bidrar til at luftveiene åpnes noe).

111

del 2

B

Bronkitt, akutt Akutt bronkitt er infeksjon i luftrør og bronkier. Bronkitt skyldes som regel en virusinfeksjon, f.eks. influensavirus eller RS-virus. Antibio­ tika er derfor sjelden aktuelt. Når bronkitt oppstår som komplikasjon til andre infeksjoner i luftveiene er årsaken oftest bakteriell.

Observasjoner • Hoste som blir verre ved anstrengelser • Irritasjonshoste, tørrhoste eller produktiv hoste dag og natt • Feber • Hodepine • Smerter i brystet • Sårhet i hals og bryst • Ekspektorat, økt slimproduksjon Pleie Pleie ved bronkitt går ut på å hjelpe pasienten til et leie der pusten er minst mulig besværet, og å lindre symptomer.

• Tilby høyt sengeleie, se side 44.

• Tilby rikelig med drikke (dersom legen ikke har bestemt at pasienten har væskerestriksjoner), gjerne sitronsaft og varm drikke. Unngå melk, da det kan øke slimproduksjonen hos noen pasienter.

• Pasienten kan godt være i aktivitet på dagtid, men oppfordres til å la formen bestemme aktivitetsnivået.

• Sørge for ro og hvile om natta.

112

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Brudd

B

Brudd (fraktur) betyr at en knokkel har fått brist, er brukket eller knust. Noen brudd stabiliseres kirurgisk, andre med gips, korsetter eller ulike typer bandasjer.

Observasjoner Observasjoner etter at bruddet er fiksert: • Smerter • Hevelse og ødemer • Nedsatt følelse • Misfarging av huden • Nedsatt bevegelighet Pleie Pleie ved brudd er å observere for komplikasjoner som er beskrevet ovenfor, og å støtte ved gjenopptrening. Følg legens forordning når det gjelder mobilisering av pasienten, og hvor mye han kan belaste bruddstedet.

• Skadet ekstremitet skal som regel holdes høyt.

• Sørge for et godt leie.

• Støtte ved gjenopptrening.

• Observasjon av huden.

• Observere for tegn på blodpropp (trombose og emboli, se dyp venetrombose) side 117.

• Sørge for riktig sammensatt kosthold.

113

del 2

C

Crohns sykdom Crohns sykdom er en kronisk inflammasjonstilstand som kan ramme alle lagene i tarmveggene i tynntarm og/eller tykktarm og som fører til sårdannelse. Fistler (unormal forbindelse mellom tarm og hud eller indre organer) og strikturer (innsnevring av tarm) er vanlig.

Etter ti år med sykdommen vil omtrent halvparten være operert, som regel fjernes da en del av tarmen. Crohns sykdom rammer begge kjønn, og hvert år får ca. 5 av 100 000 denne sykdommen.

Observasjoner • Magesmerter • Avføringsmønster, både diaré og obstipasjon er vanlig • Vekttap og slapphet, nedsatt matlyst, vekttap • Allmenntilstand, ofte lett grad av anemi • Ofte symptomer fra andre organer, leddplager, hudforandringer og øyebetennelser Pleie Pleie ved Crohns sykdom er å observere for komplikasjoner og legge til rette for et sunt kosthold som pasienten tåler.

• Tilby næringsrik mat.

• Tilby mye drikke.

• Sørge for ro og hvile når sykdommen er aktiv.

114

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Demens

D

Demens er en samlebetegnelse på sykdommer i hjernen som gir hukommelsesvansker, redusert handlingsevne, nedsatt språkfunk­ sjon, endring i adferd og forandring av personlighet. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens og står for 70 % av alle demenssykdommer. Forekomsten øker med alderen, og personen som rammes, blir sykere etter hvert som tiden går, dvs. at det er en progredierende sykdom.

Observasjoner • Sviktende hukommelse, spesielt hendelser i nær fortid • Glemmer avtaler, glemmer å spise og å handle inn • Forvirring, nedsatt vurderingsevne og nedsatt evne til å forstå beskjeder • Evne til å orientere seg når det gjelder tid, sted og personer • Evne til å utføre ADL (aktiviteter i dagliglivet) • Personlighetsforandring • Endring av døgnrytme • Pasientens opplevelse av egen situasjon • Språkvansker, leter etter ord, manglende taleflyt • Uro, angst og depresjon Pleie Pleie til en pasient med demens går ut på å dempe uro hos pasien­ ten og gjøre han så trygg som mulig. Dette skjer gjennom skjerming av miljøet og ved å invitere pasienten til å delta i aktiviteter han kan mestre og har glede av.

• Sørge for faste rutiner og la pasienten ha få ting om gangen å forholde seg til.

• God merking av omgivelsene.

• Kartlegge atferd.

• Samhandle med pårørende.

• Bruke korte ord og setninger og ha øyekontakt når dere kommuniserer.

• Snakke og opptre rolig, vennlig, støttende og omsorgsfullt.

• Ikke presse pasienten til aktiviteter han ikke ønsker.

• Stimulere hukommelsen med musikk og bilder fra gamle dager og samtaler om fortiden.

115

del 2

d

Diabetes mellitus Diabetes mellitus (tidligere kalt sukkersyke) er en tilstand med mang­ lende insulinproduksjon eller manglende utnyttelse av det insulinet som produseres. Diabetes type 1 rammer oftest barn og unge og behandles alltid med insulin i injeksjoner. Det er ca. 35 nye tilfeller per 10 000 innbyggere per år.

Diabetes type 2 rammer voksne og kan ofte behandles med endring av levevanene, spesielt med tanke på kost og aktivitet. Det er ca. 400 nye tilfeller per 10 000 innbyggere per år. Medikamentell behandling kan også være nødvendig ved diabetes type 2.

Observasjoner • Økt tørste • Økt vannlating: frekvens og mengde • Avmagring og vekttap • Slapphet og trøtthet • Sukker og ketoner i urin • Kløe og urinveisinfeksjon (UVI) • Acetonlukt av utåndingslufta Pleie Pleien du kan gi til en pasient med diabetes, er å observere for komplikasjoner og undervise pasienten om sunne livsvaner for å mestre sykdommen.

• Hjelpe til med å velge riktig kosthold.

• Motivere til å være fysisk aktiv.

• Motivere til å måle blodsukker og innta riktig mengde insulin for dem som bruker det.

• Motivere til å bruke heldekkende sko. Åpne sko og sandaler kan lettere gi sår.

• Sørge for at fotpleier gir fotpleie.

En pasient med diabetes kan få for høyt blodsukker (hyperglykemi) eller for lavt blodsukker (hypoglykemi). Førstehjelp ved disse tilstan­ dene kan du lese om på side 186.

116

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Dyp venetrombose (DVT)

d

Dyp venetrombose består av koagulert blod som setter seg fast på innsiden av en vene i leggen. Flere faktorer har betydning for utvik­ ling av dyp venetrombose, men den største risikoen er inaktivitet som gjør at blodsirkulasjonen blir nedsatt, for eksempel ved senge­ leie.

Observasjoner • Hevelse, ømhet, varme og rødhet i leggen • Symptomer på lungeemboli som pustevansker, brystsmerter, blodtrykksfall og hemoptyse (blodig oppspytt). Dyp venetrom­ bose kan løsne og feste seg i lungene, lungeemboli. Se side 133.

Dette er en svært alvorlig tilstand.

Pleie Pleie ved dyp venetrombose går ut på å observere for symptomer som nevnt ovenfor og hindre at lungeemboli oppstår.

• Ha beinet hevet når pasienten sitter.

• Ta på støttestrømper hvis lege har rekvirert det.

• Bidra til fysisk aktivitet for pasienten når det er startet antikoagu­ lasjonsbehandling.

117

del 2

e

Eksem Eksem er en samlebetegnelse som omfatter mange forskjellige kløende hudsykdommer. De vanligste er atopisk eksem (barne­ eksem), kontakteksem, seborreisk eksem og bleieeksem.

Observasjoner • Eksemets utseende: farge, flassende, størrelse, beliggenhet • Kløe • Hevelse • Hva som utløser eksemet Pleie Pleie til pasienter med eksem går ut på å hjelpe til med å unngå allergener og dempe plager.

• Unngå syntetiske stoffer.

• Bruke parfymefrie såper og vaskemidler.

• Bruke oljebad og fuktighetskremer som pasienten tåler.

• Unngå eventuelt annet pasienten er allergisk mot.

Epilepsi Epilepsi kan defineres som anfall som oppstår på grunn av feilfunk­ sjoner i noen av hjernecellene. Epileptiske anfall kan være et symp­ tom ved enhver sykdom eller skade i hjernen. (Se førstehjelp på side 188.) Det er ca. 30 000 personer med epilepsi i Norge. Epilepsi fore­ kommer i alle aldre. Det er flest nye tilfeller per år hos barn og eldre.

Det finnes to hovedtyper av anfall, generaliserte og fokale/partielle anfall. Ved generaliserte anfall (GTK-anfall, tidligere kalt grand mal) oppstår det ukontrollert aktivitet i hjernen som sprer seg diffust i begge hjernehalvdeler. De mest alvorlige anfallene kan medføre be­ vissthetstap og kramper, pasienten kan bite seg i tunga, og det er ofte ufrivillig urin- og/eller avføringsavgang.

Fokale/partielle anfall er når bare deler av hjernen er epileptisk aktiv og pasienten er ved full bevissthet, men kan ha sanseforstyrrelser og lokale rykninger i kroppen.

118

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

e

Observasjoner • Type anfall • Kramper, varighet og hyppighet • Tungebitt • Besvimelse • Cyanose • Avgang av urin og/eller avføring • Betydelig trøtthet og forvirring Pleie • Pleie til pasienter etter et epilepsianfall er å sørge for frie luftveier og ro. Det er også et viktig forebyggende element her som går ut på å unngå utløsende faktorer der hvor det er kjent.

• Se førstehjelp på side 188 for tiltak ved epilepsianfall. Unngå utløsende faktorer, dersom en kjenner disse.

• Unngå om mulig skade hvis pasienten faller.

• Opptre rolig og være hos pasienten under hele anfallet.

• Observere pasienten under anfallet.

• Sørge for frie luftveier etter anfallet.

• Ta tiden på anfallet, som kan vare fra noen sekunder til mange minutter.

• La pasienten ligge i ro etter anfallet, men sørg forsiktig for godt leie.

• Sørge for at pasienten får hvile seg godt ut etter et anfall, og sørge for at noen er til stede.

119

del 2

g

Gallestein Gallestein er en fellesbetegnelse for steiner i galleblære og galle­ gang, som ofte gir kraftige, takvise smerter. 10–20 % av den voksne befolkningen har steiner i galleblæra, men bare en fjerdedel av disse opplever symptomer på grunn av dette. Et gallesteinsanfall kan kompliseres med infeksjoner i galleblære og bukspyttkjertel.

Observasjoner • Smerter, ofte under ribbeinsbuen på høyre side, avhengig av intensitet, hvor steinene er, og når de oppstår, f.eks. etter et måltid eller uavhengig av matinntak • Kvalme og brekninger • Gulsott (icterus) • Utseende på avføring og urin • Feber Pleie Pleie til pasient med gallesteinsanfall er å observere og støtte pasienten under anfallene og sørge for et kosthold som pasienten tåler.

• Tilby pasienten mat han tåler (ofte fettfattig).

• Observere pasienten under anfall.

120

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Hjerneslag

h

Hjerneslag (apopleksia cerebri) skyldes en skade i en arterie i hjernen på grunn av blodpropp eller blødning. Det fører til at et område i hjernen får for lite oksygen og dør. Når hjerneceller i et område av hjernen dør, vil funksjoner som er kontrollert av dette området, bli borte. Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge, og risikoen for å få hjerneslag øker sterkt med alderen. Symptomene er avhengige av hvor stort område i hjernen som er rammet.

Observasjoner • Lammelser, som regel halvsidige • Muskeltonus: slappe eller spastiske muskler • Vansker med å svelge • Sanseforstyrrelser • Hengende munnvik • Blodtrykksfall • Kvalme og brekninger • Afasi (problemer med å snakke) • Neglisjering av den lamme siden • Evne til å orientere seg i rom • Følelsesmessige symptomer, angst og depresjon Pleie Pleien går i hovedtrekk ut på å bidra til at pasienten trenes opp til å fungere best mulig (ADL; Aktiviteter i dagliglivet) og forebygge feil­ stillinger.

• Gi pasienten nødvendig hjelp, men samtidig øve opp den lamme siden.

• Hjelpe pasienten til å ta med den lamme siden i alle bevegelser (guiding).

• Gi most mat og fortykket mat i små biter ved svelgvansker og lammelser av halve munnen.

• Hjelpe pasienten til gode toalettrutiner, eventuelt god pleie ved inkontinens.

• Forebygge feilstillinger og overbelastning av ledd ved å motvirke spastisitet og opprette normal kroppsstilling.

121

del 2

h

• Hjelpe pasienten til å kommunisere, eventuelt ved hjelp av tekst, tegninger og kroppsspråk.

• Hjelpe pasienten til å orientere seg.

• Møte pasientens angst og uro med omsorg.

• Kontakte ergoterapeut for hensiktsmessige hjelpemidler og ADLtrening (Aktiviteter i dagliglivet).

• Eventuelt sørge for fysioterapi for gjenopptrening.

Illustrasjonene viser hvordan pasienten skal ligge og støttes i ulike situasjoner.

Den lamme siden er skravert.

122

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Hjerteinfarkt

h

Hjerteinfarkt (infarctus cordis) oppstår på grunn av blodpropp i en kransarterie (koronararterie) og fører til at en del av hjertemuskel­ vevet dør på grunn av oksygenmangel. Infarktet kan oppstå fordi en koronararterie er delvis eller helt tilstoppet og ikke klarer å levere nok blod til hjertemuskelen som er tilstoppet. Hjerteinfarkt er den nest hyppigste dødsårsaken i Norge. Nyere behandling øker mulig­ hetene for overlevelse.

Observasjoner • Smerter, lokalisering, varighet, om smertene oppsto i hvile eller aktivitet • Hudfarge • Dyspné • Kvalme og brekninger • Kaldsvette • Angst og uro • Feber • Om smertene går over ved hvile og ved bruk av nitroglyserin Pleie Pleie i akuttfasen handler om å berolige pasienten og bidra til at han er mest mulig i ro. Etter akuttfasen er pleien konsentrert om under­ visning i endring av livsstil og å bidra til en gradvis opptrening.

• Hjelpe pasienten til å beholde roen og være i ro.

• Være hos pasienten, opptre rolig.

• Hjelpe pasienten til å beholde roen i akuttfasen.

• Bidra til et godt høyt sengeleie.

• Hjelpe pasienten til gradvis mobilisering og opptrening etter et infarkt.

• Gi støtte til å endre livsstil: Endret kosthold, aktivitet, røykeslutt m.m.

• Forebygge angst.

123

del 2

h

Hjertekrampe Hjertekrampe (angina pectoris) betyr brystsmerter. De oppstår fordi hjertemuskulaturen får for lite oksygen. Dette skjer som regel på grunn av trange kransarterier (koronararterier) ved økt fysisk eller psykisk aktivitet.

Observasjoner • Smerter, lokalisering, varighet, om smertene oppsto i hvile eller aktivitet • Om stress, uro eller for eksempel store måltider gir symptomer • Uvelhet, press bak brystbeinet • Dyspné • Engstelse • Om smertene går over ved hvile og ved bruk av nitroglyserin Pleie Pleie ved anginaanfall består i å observere pasienten og å bidra til ro.

• Hjelpe pasienten til ikke å overanstrenge seg.

• Hjelpe pasienten til å beholde roen ved anfall.

• Hjelpe pasienten til å administrere nitroglyserin, observere effekt av legemiddelet.

• Hjelpe pasienten til å holde seg i ro ½–1 time etter måltider.

• Forebygge angst.

124

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Hjertesvikt

h

Hjertesvikt er en tilstand der hjertemuskelen er svekket slik at hjertet ikke klarer å pumpe ut tilstrekkelig med blod til at kroppens vev får den blodtilførselen de trenger. Cellene i kroppen får dermed for lite oksygen. Når hjertet ikke klarer å pumpe ut tilstrekkelig mengde blod i hvert hjerteslag, vil det også bli for lite plass til blodet som kommer fra venene i det store og det lille kretsløpet. Dette kan føre til utsiv­ing av blodvæske i beina og lungene.

Observasjoner • Trøtthet • Redusert fysisk yteevne • Forvirring • Ødemer i beina • Dyspné, som forverres ved anstrengelser og når pasienten legger seg ned • Cyanose • Ødemer i lungene med skummende ekspektorat og surkling Pleie Pleien går ut på å lindre symptomer og må ta utgangspunkt i til­standen til pasienten.

• Sørge for høyt sengeleie.

• Føttene skal heves når pasienten sitter i stol.

• Gi pasienten hjelp til personlig hygiene.

• Hjelpe pasienten til å få i seg tilstrekkelig næring.

• Kontrollere vekt.

• Følge eventuell væskerestriksjon (forordnes av lege).

• Sørge for at pasienten får fysisk aktivitet tilpasset det pasienten orker.

• Forebygge angst.

125

del 2

h

Hodeskade De fleste slag mot hodet gir ingen skader, men det kan oppstå hjernerystelse, knusing av hjernevev, indre blødninger og brudd.

Se førstehjelp ved hodeskader på side 197.

Observasjoner • Bevissthetsnivå • Puls og blodtrykk • Kramper • Pupillenes sammentrekning når en lyser på dem • Lammelser • Kvalme og brekninger • Angst og uro Pleie Pleie ved hodeskade er å observere nøye for komplikasjoner som kan skyldes blødning i hjernen, og som kan gi seg utslag i forvirring, økt irritabilitet og økt trøtthet, og at pasienten er vanskelig å vekke.

• Unngå ytterligere skader som skyldes fall eller forvirring.

• Sørge for lett hevet hodeleie.

• Observere grad av våkenhet og stemningsleie.

• Ved nedsatt bevissthet og forvirring hos pasienten må senga sikres slik at pasienten ikke faller ut, og noen må være hos pasienten.

• Støtte hvis pasienten skal opp.

126

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Høyt Blodtrykk

h

Når blodtrykket har vært høyt over tid, har pasienten hypertensjon.

Et systolisk blodtrykk over 140 mmHg og et diastolisk blodtrykk over 90 mmHg regnes som hypertensjon. Risikoen for å utvikle sykdom­ mer som hjerteinfarkt, hjerneslag og nyresvikt øker jo høyere blodtrykket er.

Observasjoner • Blodtrykk • Hodepine • Svimmelhet • Neseblødning • Effekt av eventuell medisinering Pleie Pleien går i hovedsak ut på å veilede pasienten til en livsstil som kan redusere blodtrykket. Det kan være å gå ned i vekt, ha et hensikts­ messig kosthold, sørge for å være fysisk aktiv og slutte å røyke.

127

del 2

i

Infeksjoner – generelt En infeksjon oppstår når mikroorganismer kommer inn i kroppen.

Observasjoner • Feber • Lokal rødme, hevelse, varme, smerte • Drikke og diurese • Nedsatt allmenntilstand • Trøtthet og slapphet Pleie Pleien avhenger av hvor infeksjonen er, se aktuell infeksjon.

128

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Infeksjoner i øvre luftveier

i

Vanlige infeksjoner i luftveiene er forkjølelse, influensa, mellomøre­ betennelse, bihulebetennelse, halsbetennelse og kyssesyke.

Infeksjonene skyldes bakterier eller virus. Både forkjølelse, influensa og kyssesyke skyldes virus, mens halsbetennelse, bihulebetennelse og mellomørebetennelse kan skyldes både virus og bakterier.

Bihulebetennelse og mellomørebetennelse er vanlige komplika­ sjoner ved forkjølelse.

Observasjoner • Smerter • Slimproduksjon • Feber • Hoste • Vansker med å svelge • Nedsatt allmenntilstand • Slapphet og trøtthet Pleie Pleien ved øvre luftveisinfeksjoner går ut på å lindre symptomer og sørge for rikelig drikke og ro.

• Gi pasienten rikelig drikke, unngå melkeprodukter som kan øke slimproduksjonen hos noen pasienter.

• Sørge for et kjølig rom, men unngå nedkjøling.

129

del 2

i

Isjias Isjias er utstrålende smerter til setet og/eller beinet, dvs. at pasienten opplever smerter der isjiasnerven er. Isjias er en svært vanlig tilstand.

Observasjoner • Eventuelle lammelser • Smerter, og hvor pasienten opplever at smerten stråler ut • Urin og avføring kan stoppe helt opp, eller pasienten mister kontrollen, inkontinens.

Pleie Pleien ved isjias går i hovedsak ut på å observere for komplikasjoner og sørge for støtte til å finne stillinger som avlaster smerter. For noen pasienter er det godt å være litt i bevegelse.

• Hjelpe pasienten til å finne gode leier.

• Hjelpe ved tømmingsproblemer eller inkontinens.

• Undervise i ergonomi.

130

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

KOLS

k

KOLS er forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom. Dette er en samlebetegnelse for sykdommer som ikke er reversible, altså ikke går tilbake og vanligvis er progredierende, det vil si at sykdommen øker i omfang. Astma kan utvikle seg til KOLS, men hovedtyngden av pasienter med KOLS har kombinasjoner av kronisk bronkitt og emfysem (ødelagte lungeblærer).

Observasjoner • Hoste og ekspektorat • Respirasjon: dyspné, bruk av hjelpemuskler, frekvens • Angst, spesielt i tilknytning til dyspné • Cyanose • Motorisk uro • Puls • Allmenntilstand • Tegn på luftveisinfeksjon Pleie Pleien går ut på å hjelpe pasienten til å bruke kreftene sine mest mulig hensiktsmessig.

• Hjelpe pasienten til god pusteteknikk og riktig bruk av hjelpe­ midler som oksygen og eventuelt PEP-maske (eventuelt CPAP/ Bi-PAP).

• Hjelpe pasienten til å beholde roen ved dyspnéanfall ved selv å opptre rolig og berolige pasienten.

• Hjelpe pasienten til gode hvile- og sittestillinger, gjerne høyt sengeleie (se side 44).

• Hjelpe pasienten til å løsne slim og sette i gang hosterefleksen ved å be han om å trekke pusten dypt.

• Gi pasienten hjelp til personlig pleie slik at kreftene spares mest mulig.

• Hjelpe pasienten til å få i seg tilstrekkelig næring og drikke.

Unngå melk og melkeprodukter som kan øke slimproduksjon hos noen pasienter.

• Eventuelt følge opp treningsopplegg fra fysioterapeut.

131

del 2

l

Lungebetennelse Lungebetennelse (pneumoni) er en infeksjon i selve lungevevet, dvs. i de minste bronkiene og alveolene. Lungebetennelse skyldes som oftest bakterier eller virus. Lungebetennelse er en vanlig komplika­ sjon ved en influensa. Eldre mennesker med dårlig allmenntilstand er utsatt for å få lungebetennelse på grunn av for dårlig ventilering av lungene.

Observasjoner • Dyspné • Respirasjonsfrekvens • Bruk av hjelpemuskler; muskler i hals, mage og rygg • Smerter • Hoste • Ekspektorat • Feber • Nedsatt allmenntilstand Pleie Pleie ved lungebetennelse går ut på å lindre symptomer og observere effekt av eventuelle medikamenter.

• Tilby høyt sengeleie.

• Tilby rikelig drikke, unngå melkeprodukter som kan øke slim­ produksjonen hos noen pasienter.

• Sørge for tilstrekkelig hvile.

• Hjelpe pasienten til å løsne slim og sette i gang hosterefleksen ved å be han om å trekke pusten dypt.

• Eventuelt følge opp treningsopplegg fra fysioterapeut.

132

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Lungeemboli

l

Lungeemboli skyldes en blodpropp i lungene. Blodproppen er dan­ net i bekkenet eller i beina, den har så løsnet og fulgt blodstrømmen opp til lungene. Der vil blodproppen sette seg fast. Lungeemboli kan gi akutte og alvorlige symptomer med behov for øyeblikkelig hjelp, men kan også forekomme uten at pasienten merker noe.

Observasjoner • Puls, ofte forhøyet • Smerter, plutselig stikkende brystsmerter som forverres ved dyp innånding eller hoste, eller milde symptomer som sting i brystet • Feber • Hoste med eventuelt blodig oppspytt • Allmenntilstand • Angst og uro Pleie Pleie ved lungeemboli handler om å følge opp den akutte situasjonen og om å forebygge nye embolier. Akutt situasjon krever ro og hvile, mens forebygging i hovedsak går ut på fysisk aktivitet.

• Sørge for ro og hvile.

• Tilby halvhøyt sengeleie.

• Tilby rikelig med drikke.

• Tilpasse aktiviteter.

133

del 2

l

Lungetuberkulose Tuberkulose er en infeksjonssykdom som er forårsaket av tuberkel­ bakterien. Sykdommen var nærmest utryddet i Norge på grunn av vaksinering, men vi ser nå en oppblomstring av sykdommen.

I Norge oppdages 300–400 nye tilfeller per år.

Observasjoner • Feber • Dyspné • Hoste • Ekspektorat • Vekttap • Nattesvette • Nedsatt allmenntilstand Pleie Pleie ved lungetuberkulose handler først og fremst om å unngå smittespredning. Vanligvis spres smitten via dråpesmitte.

• Sørge for god hygiene.

• Tilby rikelig med drikke.

• Sørge for ro og hvile.

134

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Mage-/tarminfeksjon

m

Akutte mage-/tarminfeksjoner skyldes smitte av bakterier eller virus.

Sykdommen er ofte svært smittsom.

Observasjoner • Diaré, eventuelt blodig • Magesmerter • Kvalme og oppkast • Matlyst • Feber • Drikke og diurese • Tegn på dehydrering • Allmenntilstand Pleie Pleie ved mage-/tarminfeksjoner er først og fremst å hindre smitte­ spredning, lindre symptomer og erstatte væske som tapes gjennom diaré og oppkast.

• Tilby drikke hyppig, men små mengder hver gang.

• Unngå melkeprodukter.

• Tilby eventuelt stoppende mat og drikke (gjerne blåbærsaft).

• Hindre smittespredning og sørge for god hygiene.

135

del 2

m

Magesår Magesår er en fellesbetegnelse på sår i slimhinnen i magesekken (ulcus ventriculi) og i tolvfingertarmen (ulcus duodeni). Nesten alle sår er forårsaket av bakterien Heliobacter pylori eller av bivirkninger av acetylsalisylsyre og NSAID, som er legemidler som blant annet brukes mot leddplager.

Observasjoner • Smerter i mageregionen • Halsbrann og sure oppstøt • Trøtthet og slapphet • Nedsatt matlyst • Blodig oppkast • Blodig (svart) avføring Pleie Pleie ved magesår er å observere for komplikasjoner som blødnin­ ger i magesekk eller tolvfingertarm og tilby mat og drikke som ikke forverrer symptomene.

• Tilby små og hyppige måltider.

• Tilby mat som pasienten tåler.

136

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

MS (Multippel sklerose)

m

MS (Multippel sklerose) er en kronisk sykdom i nervesystemet som fører til at nerveimpulser ikke kommer fram, eller at det skjer en «kortslutning» i nervesystemet. Symptomene varierer fra pasient til pasient, avhengig av hvor i nervesystemet sykdommen har rammet.

Observasjoner • Øyesymptomer som tåkesyn, dobbeltsyn og smerter • Følelsesforstyrrelser i huden • Arbeidsevne • Stivhet og kraft i muskler • Lammelser, spastisitet, kontrakturer • Muskelatrofi • Koordineringsevne • Urin og avføring, inkontinens, obstipasjon, hyppig vannlating • Taleevne • Psykisk tilstand Pleie Pleien går ut på å minske symptomer og gjøre pasienten så selv­ hjulpen som mulig.

• Gi tid og la pasienten gjøre mest mulig selv.

• Hjelpe pasienten til trening som stimulerer balanse, koordinasjon og muskelstyrke.

• Forebygge feilstillinger ved å hjelpe til riktig kroppsstilling.

• Hjelpe pasienten til å få gode toalettrutiner, hjelpe til ved selv­ kateterisering eller gi god pleie ved inkontinens.

• Kontakte ergoterapeut for å få gode hjelpemidler.

• Gi pasienten tid til å uttrykke seg.

137

del 2

n

Nyrestein Urin inneholder mange salter, og i noen tilfeller utfelles saltene slik at det dannes små, harde klumper. Når disse klumpene transpor­ teres i urinlederne, kan det gi sterke smerter. Blokkeres urinlederne over tid, kan det føre til redusert nyrefunksjon. Mye stein i nyrene kan også over tid føre til redusert nyrefunksjon.

Observasjoner • Intense takvise smerter, kan stråle ned mot lysken og kjennes i mage eller korsrygg • Blod i urinen (hematuri) • Feber • Nedsatt allmenntilstand Pleie Pleie ved nyrestein er først og fremst å stimulere pasienten til å drikke rikelig slik at ikke nye steiner dannes.

138

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Nyresvikt

n

Nyresvikt er en tilstand der nyrenes funksjon er nedsatt i så stor grad at de ikke klarer å skille ut vann, salter og avfallsstoffer. Når avfalls­ stoffene ikke skilles ut, blir kroppen til slutt urinforgiftet (uremi). Da er det behov for dialyse eller transplantasjon av nyre.

Observasjoner • Drikke og diurese • Allmenntilstand • Hudkløe • Bevissthet • Puls og blodtrykk • Dyspné • Tegn på dehydrering; stående hudfold, innsunkne øye og slapphet • Urin; mengde og utseende Pleie Pleie til pasienter med nyresvikt innebærer å lindre symptomer og følge opp de mat- og drikkerestriksjonene som legen ordinerer.

• Følge mat- og drikkerestriksjoner.

• Observere for tegn på dehydrering.

• Oppmuntre til god og hyppig munnpleie, på grunn av tørre slimhinner.

• Måle drikke og diurese.

• Eventuelt sørge for kløestillende midler, som forordnes av lege.

139

del 2

o

Osteoporose Osteoporose (beinskjørhet) vil si at knoklene er svake på grunn av lite beinsubstans. En person med osteoporose har en skjelettsykdom med redusert beinmasse og forandret struktur i beinvevet, som gjør at styrken i beinet er sterkt redusert. Sykdommen oppdages ofte ved første brudd, fordi pasienten oftes ikke har hatt smerter i forkant av bruddet. Ved utstrakt osteoporose er dette en smertefull tilstand. Os­ teoporose er den vanligste av alle beinsykdommer. Kvinner rammes oftere enn menn, spesielt etter overgangsalderen.

Observasjoner • Smerte i skjelettet, spesielt ryggen • Bevegelsesmønster Pleie Pleie ved osteoporose er å ta hensyn til pasientens smerter og stimulere til så mye aktivitet som mulig.

• Stimulere og motivere til aktivitet.

• Forebygge brudd og fallskader, formidle eventuelt kontakt med ergoterapeut for hensiktsmessige hjelpemidler.

• Eventuelt følge opp treningsopplegg fra fysioterapeut.

• Sørge for et kosthold som består av matvaner med høyt innhold av vitamin D og kalsium.

140

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Parkinsons sykdom

p

Parkinsons sykdom er en kronisk sykdom som angriper de om­rådene i hjernen som styrer de viljestyrte muskelbevegelsene.

Symptomene begynner vanligvis i armene. 1 % av befolkningen utvikler denne sykdommen i aldersgruppa 60–70 år.

Observasjoner • Skjelvinger • Stivhet i muskler og ledd • Bevegelighet • Kroppsstilling • Smerte • Vansker med å svelge • Ansiktsmimikk • Avføringsmønster Pleie Pleie ved Parkinsons sykdom er å motivere til mest mulig allsidig aktivitet.

• Stimulere og motivere til mest mulig aktivitet og bevegelse.

• Sørge for nødvendige hjelpemidler.

• Gi pasienten god tid til bevegelser.

• Eventuelt følge opp treningsopplegg fra fysioterapeut.

• Sørge for fiberrik kost og rikelig drikke.

141

del 2

p

Prostata – forstørret Prostata blir forstørret hos omtrent 75 % av alle menn i 60–70-års­ alderen. Dette kan føre til vannlatingsproblemer og smertefull vannlating. Prostatakreft er også en hyppig sykdom hos eldre menn.

Observasjoner • Urinretensjon • Smerter • Vannlatingsmønster Pleie Pleie ved prostata er først og fremst å følge opp observasjonene og legge til rette for at pasienten har tilgang til toalett og hjelpemidler.

• Sittende stilling ved vannlating gir avslappet bekkenbunns muskulatur.

• Ha urinflaske ved senga.

• Måle drikke og diurese.

• Sørge for kort vei til toalettet.

• Eventuelt kateterisering, utføres av lege eller sykepleier.

142

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Revmatoid artritt

r

Revmatoid artritt (ofte kalt leddgikt) er en kronisk autoimmun lidelse med inflammasjon (betennelsestilstand uten mikroorganismer) i leddene som ofte fører til deformerte ledd. Inflammasjonen med­fører hevelse og smerte og vil over tid ødelegge leddbrusk.

En autoimmun lidelse er en samlebetegnelse på sykdommer som skyldes at kroppens eget immunforsvar oppfatter friske celler som fremmede og dermed utløser en immunreaksjon mot friske celler og vev.

Observasjoner • Hevelse, varme, rødhet og smerte i leddene • Eventuelt morgenstivhet • Nedsatt bevegelighet • Feber • Vekttap • Nedsatt allmenntilstand Pleie Pleie ved revmatoid artritt går ut på å redusere pasientens plager og hjelpe han til å mestre egen sykdom.

• Pasienten bør få tilbud om smertestillende før stell og andre aktiviteter (forordnet av lege).

• Stimulere og motivere til aktivitet og bevegelse.

• Utføre eventuelt passive øvelser.

• Gi pasienten nok tid ved de ulike aktivitetene.

• Kontakte ergoterapeut for hensiktsmessige hjelpemidler og ADL-trening (Aktiviteter i dagliglivet).

• Eventuelt følge opp treningsopplegg fra fysioterapeut.

143

del 2

r

Ryggmargsskade Brudd i rygg eller nakke kan skade ryggmargen. Dette vil føre til mer eller mindre lammelser og manglende følelse nedenfor skadestedet.

Observasjoner • Evne til å bevege og føle nedenfor skadested, eventuelt endringer i følelse • Spasmer • Urin og avføring (evne til tømming, eventuelt inkontinens) Pleie Pleie ved ryggmargsskader er å støtte pasienten til å bli mest mulig selvhjulpen.

• Forebygge kontrakturer, ved å sørge for en så naturlig kropps­ stilling som mulig, både ved sengeleie og når pasienten sitter i en stol.

• Forebygge spasmer, eventuelt i samarbeid med fysioterapeut.

• Hjelpe til med tømming av blære og tarm eller pleie ved inkontinens

144

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Rytmeforstyrrelse i hjertet

r

Sykdom eller skade av sinusknuten, atrioventrikulærknuten eller ledningsnettet kan gi rytmeforstyrrelser i hjertet. Det samme kan nedsatt blodsirkulasjon til hjertet over tid.

Observasjoner • Puls, rask eller langsom • Brystsmerter • Uro, skjelving i brystet • Svimmelhet og trøtthet • Dyspné, i form av kortpustethet • Besvimelse eller opplevelse av at det svartner for øynene • Angst og uro Pleie Pleie ved rytmeforstyrrelser er å observere pasienten og sørge for trygghet i omgivelsene.

• La pasienten bestemme tempo på aktiviteter.

• Sørge for trygg forflytning, pasienten må sitte på sengekanten til han ikke føler seg svimmel.

• Støtte pasienten psykisk.

145

del 2

u

Ulcerøs kolitt Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsestilstand i tykktarmen som gir sår i slimhinnen. Ca. 15 av 100 000 får sykdommen i Norge hvert år. Årsaken er ukjent.

Observasjoner • Avføringsmønster og utseende • Diaré, ofte blodig • Magesmerter • Feber • Puls • Nedsatt allmenntilstand Pleie Pleie ved ulcerøs kolitt går i hovedsak ut på å observere endringer ved pasientens allmenntilstand og erstatte væske som tapes ved diaré.

• Tilby næringsrik mat.

• Tilby mye drikke.

• Gi nødvendige hjelpemidler og lett tilgang til toalett.

146

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Urininkontinens

u

Urininkontinens betyr ufrivillig vannlating og er et symptom og ingen sykdom. Dette er et vanlig problem hos eldre, hyppigere hos kvinner enn hos menn. Uavhengig av type urinlekkasje opplever pasienten dette som sjenerende, for noen så invalidiserende at det kan føre til sosial isolasjon. De to hovedtypene er stressinkontinens og hastverksinkontinens (urge). Stressinkontinens er vanligst og består av ufrivillige små lekkasjer av urin, når en hoster, nyser, ler, løfter tungt og lignende. Hastverksinkontinens (urge) er en plutselig og sterk trang til vannlating som pasienten ikke klarer å avbryte.

Observasjoner • Vannlatingsmønster • Mengde urin • Drikkemønster • Huden på setet og rundt genitaliene • Tegn på urinveisinfeksjon (UVI) • Sosial tilbaketrekking Pleie Pleie ved inkontinens tar utgangspunkt i typen inkontinens. Det er derfor viktig å kartlegge inkontinensplagene.

• Sørge for god hudpleie.

• Tilby hjelpemidler tilpasset pasientens behov, bleier, inkontinens­ bind.

• Ha dostol og bekken lett tilgjengelig.

• Motivere til rikelig drikke på dagtid og mindre på kveldstid.

• Eventuelt oppmuntre til faste toalettider.

• Drive bekkenbunnstrening ved f.eks. stressinkontinens.

147

del 2

u

Urinveisinfeksjon (UVI) Urinveisinfeksjon (UVI) er en bakterieinfeksjon i urinveiene, oftest forårsaket av E-colibakterier fra avføringen.

Observasjoner • Vannlatingsmønster, hyppig vannlating • Smerter ved vannlating • Urinen: blod, puss, lukt • Feber • Nedsatt allmenntilstand Pleie Pleie ved urinveisinfeksjon (UVI) er å sørge for at pasienten drikker mye, og observere effekt av medikamenter.

• Motivere pasienten til å drikke mye.

• Ha drikke- og diuresekort.

• Observere urin, for farge og lukt.

• Gi drikke som gjør urinen sur, f.eks. appelsin- eller grapefrukt­ juice.

• Ha god og hyppig intimhygiene med rent vann eller bruke såpe med pH 3,5.

• Sitte eller stå ved vannlatning for å tømme blæra helt.

148

Sykepleie ved ulike sykdommer og tilstander

Øyeinfeksjon

ø

Øyeinfeksjon/konjunktivitt (ofte kalt øyekatarr) er en vanlig infeksjon i slimhinnene i øynene.

Observasjoner • Rødhet • Puss • Kløe Pleie Pleie ved øyeinfeksjon handler om å hindre smittespredning.

• Rense og fjerne puss fra øynene, passe på å ha god håndhygiene under rensingen.

• Dersom øyendråper er ordinert skal du observere effekt av øyen­ dråpene.

149

del 6

Medisinsk ordliste A abdomen buk, mage; akutt abdomen, samleuttrykk for akutt sykdom med magesmerter og/eller andre plut­ selige symptomer fra bukhulen A B 0 forkortelse for blodgrupper (0= null) abort utstøting eller fjerning av foster fra livmoren på et stadium der fosteret ikke er levedyktig abrasio utskrapning abscess væskebyll, lokalisert ansamling av puss hvor som helst på eller i kroppen. Oppstår ved betennelse absorpsjon oppsuging, brukes bl.a. om opptak av væske eller næringsstoffer i kroppen acetylsalisylsyre et legemiddel som blant annet benyttes som smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende medikament.

Virker også blodfortynnende ved å redusere blodplatenes evne til å klumpe seg sammen acidose tilstand der surhetsgraden i kroppen blir unormalt høy Addisons sykdom sykdom som gir svikt i hormonproduksjonen i bi­ nyrebarken adenokarsinom ondartet svulst med utgangspunkt i kjertelvev ADH en forkortelse for antidiuretisk hormon adipositas fedme, overvekt ADL Activities of Daily Living (aktiviteter i dagliglivet). Omfatter de grunnleggende aktivitetene i dagliglivet som å ivareta sin egen hygiene, mat-laging, rengjøring, innkjøp o.l.

216

adrenalin hormon som produseres i binyremargen. Adrenalin er også et legemiddel som brukes bl.a. ved anafylaktisk sjokk aerob som er avhengig av oksygen, eks. aerobe bakterier afasi språkvansker; manglende evne til å snakke el. å forstå tale afebril feberfri agorafobi sykelig angst for åpne plasser og offentlige steder agranulocytose tilstand med mangel på hvite blodceller AIDS ervervet immunsviktsyndrom, sykdommer forårsaket av HIV-virus akinesi manglende eller nedsatt evne til å bruke muskler, f.eks. ved lammelser akne medisinsk uttrykk for kviser aksille armhule akson utløper av nervecelle som leder nerveimpulser akupunktur tradisjonell kinesisk behandlingsform hvor tynne nåler stikkes inn i huden på bestemte punkter. Også brukt i vestlig medisin, f.eks. som smertelindrende metode alkalose tilstand der blodet er for alkalisk, dvs. har baseoverskudd (for høy pH-verdi) allergen stoff som framkaller allergiske reaksjoner allergi tilstand der kroppen reagerer med dannelse av antistoffer mot et fremmedstoff (allergen) ALS amyotrofisk lateralsklerose, en jevnt økende sykdom som ødelegger de motoriske nervecellene i

medisinsk ordliste

ryggmarg, hjernestamme og motorisk del av hjernebarken Alzheimers sykdom den vanligste formen for demens amfetamin stoff med uttalt stimulerende virkning på sentralnerve­ systemet AML akutt myelogen leukemi amnesi fullstendig eller delvis tap av hukommelse amylase enzym som spalter stivelse anaerob som ikke er avhengig av oksygen, eks. anaerobe mikrober anafylaktisk sjokk alvorlig allergisk reaksjon som kan være livstruende analgetika smertestillende medikamenter anamnese sykehistorien til pasienten anemi blodmangel, mangel på hemoglobin (Hb) anestesi bedøvelse som brukes under operative inngrep aneurisme utposning på hjertet el. en blodåre angina pectoris hjertekrampe angst kraftige følelsesmessige symptomer med redsel og kroppslige stressreaksjoner som oppstår uten noen åpenbar ytre årsak. Hvis uroen skyldes en konkret årsak, brukes som oftest begrepet frykt anoksi tilstand der kroppen eller deler av kroppen (vevet) mottar for lite oksygen anorektisk underernært antibiotika antibakterielt middel antidepressiva medikamenter som er virksomme mot depresjoner antidiabetikum medikament som stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere insulin, og noen øker også cellenes følsomhet for insulin anti-inflammatorisk betennelsesdempende

antiepileptikum medikament som reduserer anfall av epilepsi antihistamin medikament som reduserer allergiske reaksjoner antipsykotika medikamenter som brukes primært mot psykotiske lidelser / i behandlingen av alvorlige psykiske lidelser antirevmatika medikamenter som brukes mot revmatiske sykdommer antiseptisk brukes om et kjemisk stoff som dreper mikroorganismer anuri manglende urinproduksjon apatogen ikke sykdomsframkallende apné uten pust, pause i respirasjonen apopleksia cerebri hjerneslag appendisitt betennelse i blindtarmsvedhenget artritt betennelse i ledd artrose slitasjegikt, tilstand med degenerative forandringer i leddbrusken ascites væskeopphopning i bukhulen aspirere å suge ut luft eller væske fra et av kroppens hulrom. Begrepet brukes også om å trekke væske ned i lungene under innånding, f.eks. oppkast, vann aseptisk fullstendig fri for mikro­ organismer asfyksi manglende oksygentilførsel til kroppens organer astma sykdom som karakteriseres av anfallsvise pustevansker aterosklerose fettavleiringer i arterienes innerste lag atopisk eksem kløende eksem ofte lokalisert i ansiktet, albubøyen og knehasen, kalles også barneeksem, men kan også vare til voksen alder atrieflimmer forstyrrelse i hjertets elektriske ledningssystem atrofi svinn av kroppsvev pga. alder, underernæring eller inaktivitet 217

stikkordregister

Stikkordregister A Allergi 108, 154 Anemi 109 Angina pectoris 124, 162 Angiografi 213 Angst 154 Antikoagulasjon 156 Apopleksia cerebri 121, 192 Arbeid på skyllerom 8 Arbeidsantrekk 10 Artrose 110 Astma 111, 155, 178 Auskultasjon 210 Autoimmune sykdommer 165 Avføringsprøve 11, 215 B Barbering 13 Beinskjørhet 140, 170 Bekken 15 Beskyttelsesutstyr 17 Bevisstløshet 179 Biopsi 208 Bipolar lidelse 156 Blodfortynnende (antikoagulasjon) 156 Blodprøver 206 Blodtrykksmåling – elektronisk 20 Blodtrykksmåling – manuelt 22 Blokkerte luftveier 180 Brannskader 182 Bronkitt – akutt 112 Brudd 185 Bruk av hansker 47 C Celle- og vevsprøver 208 Crohns sykdom 114 CT (computertomografi) 213 Cytologisk prøve 208

D Demens 115, 157 Depresjon 157 Desinfisering 47 Diabetes mellitus 116, 158, 186 Diabeteskoma 187 Diaré 159 Drikke og diurese 24 Dyp venetrombose (DVT) 117 E EEG (elektroencefalogram) 209 EKG (elektrokardiogram) 209 Eksem 118, 160 Ekspektoratprøve 27, 215 Eksplorasjon 210 Elektrisitetsskader 183 Epilepsi 118, 188 F Feber 173 Flatt ryggleie 72 Forflytning 28 Forgiftning 189 Forstoppelse (obstipasjon) 161 Fotpleie 31 G Gallestein 120 H Helskift på seng med pasient 33 Helskift på seng uten pasient 35 Helvask i seng 38 Hjerneslag 121, 192 Hjerteinfarkt 123 Hjertekrampe 124, 162 Hjerte-lungeredning (HLR) 193 Hjertesvikt 125, 162 Hjertesykdom 196 Hodeskade 126, 197 Hyperglykemi (diabeteskoma) 187 Hypertensjon 127, 163 Hypoglykemi (insulinsjokk) 186 235

stikkordregister

Høreapparat, stell av 42 Høyt blodtrykk 127, 163 Høyt ryggleie (sengeleie) 44 Håndhygiene 46 Håndvask 47 Hårvask 49 I Immunsykdommer 165 Infarctus cordis 123 Infeksjoner 128, 166 Infeksjoner i øvre luftveier 129 Insulinsjokk 186 Isjias 130 Isolering 51

Munnstell – spesielt 61 Måltid – tilrettelegging 63 N Nattskjorte – av og på 65 Neglepleie 66 Neseblødning 203 Nesedrypping – dråper og spray 68 Nyrestein 138 Nyresvikt 139 O Obstipasjon 161 Osteoporose 140, 170 Overoppheting 184

K Kateter 53, 55 Kliniske undersøkelser 210 Klyster/klyx 56 KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) 131, 167 Kompresjonsbind 59 Kompresjonsstrømper 60 Kreft 167 Kvalme 168

P Palpasjon 210 Parkinsons sykdom 141 Peakflow-måling 211 Perkusjon 210 Pneumoni 132 Prostata – forstørret 142 Psoriasis 171 Psykose 171 Pulsmåling 69

L Leddgikt 143, 172 Lungebetennelse 132 Lungeemboli 133 Lungefunksjonsundersøkelser 211 Lungetuberkulose 134

R Respirasjonsmåling 71 Revmatoid artritt 143, 172 Ring 113 198 Rygg- og nakkeskader 198 Ryggmargsskade 144 Rytmeforstyrrelse i hjertet 145 Røntgenundersøkelser 213

M Mage–/tarminfeksjon 135 Mageleie 73 Magesyre 169 Magesår 136 Mammografi 213 Manisk-depressiv lidelse 156 MR (magnetisk resonans) 212 MS (multippel sklerose) 137 236

S Scintigrafi 214 Sengeleier 44, 72 Side-/mageleie 73 Side-/ryggleie 73 Sideleie 72 Sirkulasjonssvikt (sjokk) 199

stikkordregister

Skopier 214 Smerter 173 Solstikk 184 Sondeernæring 74 Spesielt munnstell 61 Spinalpunksjon 214 Spirometri 211 Stell av døde 76 Sterile hansker 79 Stomi – skift av pose 81 Strømskader 183 Søvnvansker 84, 174 Sår 200 T Tannprotese 87 Tannpuss 85 Temperaturmåling (digital) 89 Trykksår – forebygge 93 U Ulcerøs kolitt 146 Ultralyd 215 Uridom 96 Urin mikro 215 Urininkontinens 147, 175 Urinprøve fra permanent kateter 100 Urinprøve ved spontan vannlating 98 Urinstix 102, 215 Urinveisinfeksjon (UVI) 148 Urografi 213 Ø Øyedrypping/øyesalve 105 Øyeinfeksjon 149 Øyeskader 203

237