Naturfag for yrkesfag: Grunnbok by Aschehoug Utdanning

FOR YRKESFAG NATURFAG

Harald Brandt • Odd T. Hushovd • Cathrine W. Tellefsen • Ellen F. Andersen

FOR YRKESFAG NATURFAG

Harald Brandt • Odd T. Hushovd • Cathrine W. Tellefsen • Ellen F. Andersen

Naturfag for yrkesfag følger læreplanen i Naturfag for Vg1 i yrkesfaglige utdanningsprogram (LK20).

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

Redaktør: Lars Nersveen

Graﬁsk formgiving: Marit Jakobsen

Ombrekking: ord & form, Gudbrand Klæstad

Omslag: Fredrik Svanqvist

Bilderedaktør: Tone Svinningen

Tekniske tegninger og illustrasjoner: Sveen & Emberland Illustrasjon AS

Grunnskrift: Frutiger LT Std 10/14

Papir: 100 g G-print 1,0

Trykk: 07 Media AS

Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien

ISBN 978–82-03-40729-1 Aunivers.no

s. 6/7 Martin Voeller/iStock.com, s. 10 Alicja Neumiler/Shutterstock/NTB scanpix, s. 12 Shutterstock/NTB scanpix, s. 13 Dave Clark Digital Photo/Shutterstock/NTB scanpix, s. 14ø Anne Dillner/Scandinav/NTB scanpix, s. 14n Santiago Urquijo/Getty Images, s. 16 aSuruwataRi/Shutterstock/NTB scanpix, s. 18 Dmitry Kalinovsky/Shutterstock/NTB scanpix, s. 21 Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix, s. 22 https://www.un.org/sustainabledevelopment/, s. 28/29 Maskot/Getty Images, s. 30 Maskot/NTB scanpix, s. 31ø GMVozd/iStock.com, s. 31n Thomas Andreassen/VG/NTB scanpix, s. 33 Alamy/NTB scanpix, s. 34 Clarkand Company/Getty Images, s. 35 Alex Bramwell/Getty Images, s. 36 Barbara Della Torre/EyeEm/Getty Images, s. 37ø Yakov/ Shutterstock/NTB scanpix, s. 37nv Titus Group/Shutterstock/NTB scanpix, s. 37nm InnaFelker/Shutterstock/NTB scanpix, s. 37nh ffolas/Shutterstock/NTB scanpix, s. 39 Maria Cerrone/Getty Images, s. 40 Foodcollection/Getty Images, s. 42 Mint Images/Getty Images, s. 43ø ZU_09/iStock.com, s. 43n ShadeDesign/Shutterstock/NTB scanpix, s. 44 Ayhan Altun/Getty Images, s. 46 Valentina Proskurina/Shutterstock/NTB scanpix, s. 47ø Image Source/Getty Images, s. 47nv Adam Gault/Getty Images , s. 47nh Wawrzyniak.asia/Bon Appetit/NTB scanpix, s. 48 99Art/Shutterstock/NTB scanpix, s. 49 Swim Ink/Corbis/Getty Images, s. 50 Mary Evans Picture/NTB scanpix, s. 51 SM Raﬁq Photography/Getty Images, s. 53ø Science Photo Library/NTB scanpix, s. 53n Johner Images/NTB scanpix, s. 60/61 Cavan Images/Getty Images, s. 62 Aina C. Hole/Helsedirektoratet, s. 65 LOLA/Shutterstock/NTB scanpix, s. 66 YinYang/Getty Images, s. 68 Ian Hooton/Science Photo Library/Getty Images, s. 69 Maskot/NTB scanpix, s. 70 Shutterstock/NTB scanpix, s. 72ø Michel Roberto/iStock.com, s. 72n Kwangmoozaa/ Shutterstock/NTB scanpix, s. 73 Eva-Katalin/Getty Images, s. 74 Nutlegal Photographer/Shutterstock/NTB scanpix, s. 75 Bjørn S. Delebekk/VG/NTB scanpix, s. 76 Line Møller/VG/NTB scanpix, s. 77 Ole Martin Wold/NTB scanpix, s. 78 Berit Roald/NTB scanpix, s. 80 Maskot/Getty Images, s. 81 Mike Kemp/Getty Images, s. 82 Alamy Stock Photo/NTB scanpix, s. 83 Mary Evans Picture/ NTB scanpix, s. 84 lauraslens/Shutterstock/NTB scanpix, s. 85 Ole Berg-Rusten/NTB scanpix, s. 93v Shutterstock/NTB scanpix, s. 93h Kwangmoozaa/Shutterstock/NTB scanpix, s. 94/95 Soﬁe Delauw/Cultura Exclusive/Getty Images, s. 96/97 Clarkand Company/Getty Images, s. 98/99 Zhenghua Zhuhai, China/Getty Images, s. 100/101 Astrakan Images/Getty Images, s. 102/103 Runstudio/Getty Images, s. 104/105 Brightstars/Getty Images, s. 106/107 Knut G. Bjerva/NTB scanpix, s. 108/109 Denis Karpenkov/iStock.com, s. 110/111 Valentin Russanov/Getty Images, s. 112/113 Obradovic/Getty Images

«The content of this publication has not been approved by the United Nations and does not reﬂect the views of the United Nations or its ofﬁcials or Member States.»

Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

MILJØMERKET TRYKKERI

Om Naturfag for yrkesfag

Naturfag for yrkesfag er et læremiddel som består av både denne boka og lærestoff på Aunivers.no.

Læremidlet følger gjeldende læreplan i faget Naturfag for Vg1 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Naturfag for yrkesfag har 10 ulike læreplaner rettet inn mot sine respektive utdanningsprogram. Noen av kompetansemålene er likelydende på tvers av utdanningsprogrammene, og deler av dette lærestoffet er derfor samlet i en bok. Men selv om et kompetansemål har samme ordlyd, skal det flere steder tilpasses utdanningsprogrammet som for eksempel kompetansemålet om «å utforske og presentere teknologi knyttet til eget utdanningsprogram og vurdere den i et bærekraftsperspektiv». Nettressursene til læremidlet er derfor en sentral del som gir lærere og elever mulighet til å knytte naturfaget tett opp mot det valgte yrkesfaget.

Resten av kompetansemålene som er spesifikke for hvert yrkesfaglige utdanningsprogram finner du på Aunivers.no.

Læreboka

Boka er bygget opp med oversiktlige kapitler med lærestoff, oppgaver, forslag på elevforsøk og fasit. De tre kapitlene dekker blant annet disse kompetansemålene:

• utforske en selvvalgt problemstilling knyttet til eget utdanningsprogram, presentere funn og argumentere for valg av metoder

• risikovurdere egne forsøk og håndtere avfallet fra disse på en forsvarlig måte

• drøfte aktuelle helse- og livsstilspørsmål og vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike kilder

• gjøre rede for funksjonene til noen næringsstoffer og diskutere hvorfor et variert kosthold er viktig i et helse- og bærekraftsperspektiv

Boka er skrevet med et bankende hjerte for et utforskende naturfag. Både i teksten og i oppgavesamlingen finner du mange forslag til aktiviteter. Disse er merket med «Utforsk!», og de bygger opp under, men er samtidig fristilt fra selve lærebokteksten. De er ment som ideer og tilbud til elever og lærere som ønsker en praktisk tilnærming til temaene.

Til slutt i boka er det et oppslag for hvert av de ti yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Her kan du raskt få oversikt over hvilket lærestoff som er å finne på Aunivers.no.

Naturfag for yrkesfag på Aunivers.no

Nettstedet til Naturfag for yrkesfag har samme kapittelinndeling som læreboka og inneholder blant annet interaktive oppgaver, fullstendige forsøksbeskrivelser, filmer og ressurser for læreren. Kompetansemål som er spesifikke for et yrkesfaglig utdanningsprogram har egne læringsløp. Et læringsløp er bygget opp av teori, utforskinger, interaktive oppgaver og filmer. Her kan hver enkelt elev få umiddelbar tilbakemelding og læreren kan følge med på progresjonen. Gå inn på Aunivers.no og bli inspirert!

Til deg som er elev

Vi har forsøkt å sette oss inn i din hverdag – hva du kan, og hva du ikke kan, og så beskrive lærestoffet på en slik måte at du forstår (ikke bare pugger). Det som blir forklart, blir forklart grundig. Overskriftene er laget med tanke på at de kan leses for seg for å gi et overblikk over lærestoffet. Det kan være lurt å arbeide aktivt med nettressursene. Vi håper du blir fornøyd!

Takk!

Læreverket er utviklet i samarbeid med faglige og pedagogiske miljøer, og vi vil spesielt takke yrkesfaglærere ved Rud videregående skole for verdifulle innspill. Vi vil også rette en stor takk til vår redaktør Lars Nersveen som har bidratt til kvalitet i alle ledd og med stor kompetanse på digitale læremidler.

Opp gjennom årene har vi fått mange nyttige tilbakemeldinger fra elever og lærere. Ønsker du å gi kommentarer, kan du bruke adressen naturfagyf@aschehoug.no.

Vi ønsker deg lykke til med bruken av læreverket!

Harald Brandt, Odd T. Hushovd, Cathrine W. Tellefsen, Ellen F. Andersen

Innhold

1 Naturvitenskap

1.1 Naturvitenskap – både viten om naturen og en arbeidsmetode 8

1.2 Usikkerhet og feilkilder – ikke til å unngå 12

1.3 Vurderinger og valg – for et sikkert og bærekraftig samfunn 17

Sammendrag 23

Oppgaver 24

Forsøk 27

2 Næringsstoffene

2.1 Næringsstoffer – energi og byggematerialer for kroppen 30

2.2 Karbohydrater – vår viktigste energikilde 32

2.3 Fett – energi og beskyttelse 40

2.4 Proteiner – verktøy og byggematerialer 44

2.5 Vitaminer – nødvendige i små mengder 48

2.6 Mineraler – grunnstoffer som vi trenger lite av 51

Sammendrag 54

Oppgaver 54

Forsøk 59

3 Helse og livsstil

3.1 Et sunt kosthold – dekker behovet for næringsstoffer 62

3.2 Energibalanse – verken mer eller mindre enn du trenger 66

3.3 Slanking og overernæring – så enkelt og likevel så vanskelig 71

3.4 Ernæring og trening – et variert kosthold og fysisk aktivitet gir bedre helse 76

3.5 Dietter og kosttilskudd – god helse eller god butikk? 81

3.6 Livsstil – både sunn og bærekraftig? 84

Sammendrag 86

Oppgaver 87

Forsøk 93

Aunivers.no

Bygg- og anleggsteknikk 94

Håndverk, design og produktutvikling 96

Elektro og datateknologi 98

Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign 100

Helse- og oppvekstfag 102

Informasjonsteknologi og medieproduksjon 104

Naturbruk 106

Restaurant- og matfag 108

Salg, service og reiseliv 110

Teknologi- og industrifag 112

Fasit 114

Stikkord 119

Din egen utforskning

1.1 Planpendel

1.2 Reaksjonstid

1.3 Kalibrere micro:bit temperaturmåler

1.4 Bærekraftig utvikling i Norge og India

1.5 Avfall og gjenvinning på skolen

1.6 Etiske varer – et naturlig alternativ?

2.1 Molekylmodeller av næringsstoffene

2.2 Karbohydrattest – vi påviser og skiller mellom noen forskjellige karbohydrater

2.3 Påvisning av stivelse i matvarer

2.4 Påvisning av protein (biurettest)

2.5 Fettinnhold i potetgull

2.6 Vanninnhold i en matvare

3.1 Energi i peanøtter

3.2 Måling av blodsukker

Du finner fullstendige forsøksbeskrivelser på Aunivers.no

Naturvitenskap

– undring satt i system

Hva er sannhet?

Mange liker å påberope seg «sannheten». Skriv ned noe du mener er sant.

Hva er sannhet? Diskuter i klassen.

1Det som mor eller far sier

2Det som står i læreboka, Bibelen, Koranen, VG …

3Det som er best for alle – som ikke skader noen

4Det som kan bevises

5Det som ikke er usant

1.1 Naturvitenskap – både viten om naturen og en arbeidsmetode 8

1.2 Usikkerhet og feilkilder – ikke til å unngå 12

1.3 Vurderinger og valg – for et sikkert og bærekraftig samfunn 17

Naturvitenskap

–både viten om naturen og en arbeidsmetode

Diskuter med faglige argumenter ett eller flere av disse temaene:

1Er økologiske matvarer sunnere enn annen mat?

2Bør vi oppfordre til mer økologisk landbruk i Norge? I verden?

1.1 g ktive e trygt å bananer?

3Alle bananer inneholder radioaktive atomkjerner. Er det likevel trygt å spise bananer?

Vi har aldri hatt tilgang på mer informasjon; det meste er et tastetrykk unna. Dette gjør dessverre ikke hverdagen enklere. Vi trenger kompetanse både i å sortere og i å vurdere informasjonen. Hvis du vil vite om mørk sjokolade er sunt eller usunt, kan du lett finne argumenter for det som passer deg best. Betyr det at sannhet ikke finnes – at det alltid er nyanser og vurderinger som må ligge til grunn? Er det noe som er mer sant enn noe annet?

I naturvitenskapen utvikler vi teorier og lover om sammenhengene i naturen. Ordet teori i naturvitenskap betyr noe annet enn i dagligspråket. Uttrykk som «Jeg har en teori om at mor er mer opptatt av karakterene mine enn jeg er selv» eller «Politiet har en teori om hvem som drepte katten til naboen» er mer å regne som antakelser. Når vi derimot snakker om relativitetsteorien eller evolusjonsteorien, handler det om dyp kunnskap om naturen som har vokst fram gjennom mange år med forskning, der både gode og dårlige hypoteser er blitt testet gjennom utallige eksperimenter, observasjoner og beregninger. Naturvitenskapen er kunnskap, men også en måte å arbeide på – en metode. Naturvitenskapelig metode er ikke perfekt, men etterprøvbar og grundig. Vitenskapelig metode er en metode som skal hjelpe oss til ikke å lure oss selv.

Naturvitenskap

Naturvitenskap handler om å stille spørsmål og svare på spørsmål om den fysiske virkeligheten. Alle naturvitenskapelige hypoteser skal være formulert slik at det er mulig å forsøke å motbevise dem. De skal være falsifiserbare

Hypoteser og teorier

En hypotese er en antakelse om en sammenheng. En hypotese som er bekreftet tilstrekkelig mange ganger, får status som en teori.

Utforskende arbeidsmetode – fra undring til problemstilling og eksperiment

Små barn spør om mye rart. De undrer seg over alt fra «hvorfor må jeg legge meg når jeg ikke er trøtt?» til «hvor slutter universet?». Hva undrer du deg over? På skolen lærer vi å svare på mange spørsmål, men å kunne stille gode spørsmål er en vel så viktig kompetanse. I naturfag skal du både stille spørsmål og lære en metode for å finne svar på dem. Med utgangspunkt i en naturfaglig problemstilling kan du planlegge og gjennomføre en utforskning. Da må du arbeide mest mulig systematisk. Du må tenke igjennom hva som kan påvirke forsøket, og – hvis mulig – variere bare én ting om gangen.

EKSEMPEL 1

Hva skal til for at frø skal spire?

Alle har sikkert lagt merke til at frø som får vann, begynner å spire – om ikke frøet er ødelagt. Vi kan sette opp en hypotese for hva som er grunnen til at frø spirer, og deretter teste hypotesen.

Hypotese: «For at karsefrø skal spire, trenger de vann.»

Vi kan ikke være sikre på at det ikke er andre variabler, for eksempel lys, som også er nødvendige for at frøet skal spire. Vi kan lage et eksperiment for å teste hypotesen vår. Vi legger frø i to skåler uten vann og i to skåler med vann.

Deretter setter vi to skåler på et mørkt sted, én skål med vann og én uten vann.

De to andre skålene setter vi på et lyst sted.

Etter noen dager undersøker vi skålene. Vi ser at frøene som har ligget i vann, har spirt, uavhengig av om de sto i lys eller i mørke. De tørre frøene har ikke spirt noen av stedene. Resultatene styrker hypotesen vår, men den må testes flere ganger. Er det noe annet enn vann som spiller en rolle? Hvis vi gjør mange ulike eksperimenter, og alle styrker hypotesen, kan vi etter hvert kalle den en teori. NB!

Utforskende arbeidsmetode

I naturvitenskapelig utforsking må vi finne ut hva vi lurer på – vi må formulere en problemstilling som leder til en eller flere hypoteser. Deretter må vi planlegge et forsøk som kan etterprøve hypotesen. I forsøket må vi identifisere variablene. Det dreier seg om å finne ut hva som vil påvirke forsøket. Når vi eksperimenterer, er det enklest hvis vi endrer på bare én variabel om gangen, men det finnes også metoder forskere bruker for å analysere veldig komplekse systemer.

Det er stor forskjell på hvor kompliserte problemstillinger kan være. I karsefrøeksemplet var det ganske greit å variere én ting om gangen. Her handlet det om helt konkrete forsøk. Det er annerledes hvis man for eksempel skal se på sammenhengen mellom soling og hudkreft. Da må man gjøre

utvalgsundersøkelser og gjennomføre en statistisk analyse. Forskerne kan for eksempel velge ut en gruppe mennesker som har samme hudtype, som ikke røyker og som ikke bor i områder med mye radon i berggrunnen, men dele gruppa i én gruppe som bor i nord og én gruppe som bor i sør i landet.

Så kartlegger de solingsvanene til disse menneskene og ser om det er noen sammenheng mellom beregnet stråledose og forekomst av hudkreft. For å kunne slå fast om det virkelig er en sammenheng og ikke bare en tilfeldig variasjon, bruker forskerne statistikk.

Når forskere publiserer funnene sine, er det viktig at andre får mulighet til å etterprøve det som er gjort. Derfor må alt beskrives nøye, og forsøkene må være reproduserbare.

Synsing duger ikke i naturvitenskap

Hvis du skulle beskrive deg selv, hva ville du si? Du kan si: «Jeg er 1,72 cm høy. Jeg er en jente. Jeg er glad i mennesker. Jeg er trøtt om morgenen. Jeg har fire søsken. Mamma elsker meg. Jeg har 23 par kromosomer i hver celle i kroppen (bortsett fra i kjønnscellene). Jeg trenger karbohydrater, proteiner og fett for å leve.» Noen av disse setningene er mer naturvitenskapelige enn andre, siden de er etterprøvbare. Det betyr ikke at det som sies er sant, men at det kan sjekkes. Men la oss gå videre med historien om deg. Hvor kommer du fra? Norge? Mor og far? Apene? Jordkloden? Gud? Evolusjonsteorien forteller oss om hvordan menneskene er blitt til. Men hvis vi går enda lenger tilbake i tid, så kan vi spørre hvordan universet ble til. Og hvordan kan vi vite om teorier om slike ting er sanne? Hvilke argumenter gjelder når det handler om noe som skjedde for 13,8 milliarder år siden?

I naturvitenskap duger ikke «synsing». Eksperimenter kan bekrefte eller avkrefte sammenhenger som vi antar er riktige. Observasjoner kan styrke teoriene våre. Vi må argumentere for standpunktene våre på en etterprøvbar og ryddig måte. Vil du prøve?

EKSEMPEL 2

UTFORSK!

Usikkerhet og feilkilder

– ikke til å unngå

Mål klasserommet

1 Gjør nødvendige målinger for å finne volumet av klasserommet ditt. Tenk over hvor mange siffer du bør ha med i svaret.

2 Sammenlikn med de svarene andre i klassen har kommet fram til.

3 Bruk de ulike svarene til å oppgi volumet av klasserommet. Hvis dere har fått forskjellige svar – hvordan skal dere oppgi en verdi for volumet? Diskuter.

Går det an å finne et helt nøyaktig mål på volumet av klasserommet?

Når du skal gjennomføre egne utforskninger, trenger du instrumenter. Ingen instrumenter kan måle helt nøyaktig. Dessuten er det ikke sikkert at det vi skal måle, har én bestemt verdi. Hvis du for eksempel skal måle bredden av et bord, vil den variere avhengig av hvor på bordet du måler. Bredden vil også variere med temperatur og luftfuktighet.

Pulsmåling

Hvis du har en aktivitetsmåler rundt håndleddet, er det kanskje for å utforske ditt eget aktivitetsnivå? En av funksjonene i en slik aktivitetsmåler er å måle puls. Du kan sjekke pulsen din på flere måter.

Hvis du bruker aktivitetsmåler, er det begrensninger i de tekniske mulighetene: Registrerer måleren alle slagene?

Når du holder fingrene på håndleddet, er det begrensninger i sanseapparatet: Er det dunk fra fingrene eller håndleddet du kjenner? Klarer du å telle alle slagene? Hvis en venn måler pulsen din – får dere samme resultat?

Når vi observerer, blir resultatene påvirket av begrensninger både i sanseapparatet vårt og i teknisk utstyr.

Når vi skal bestemme en verdi, er det vanlig å bruke flere målinger for å kunne si noe om usikkerheten i målingene. Hvis du skal måle bredden av et bord, kan du måle på tre forskjellige steder og gi en gjennomsnittsverdi av de tre målingene. Du kan også oppgi svaret med usikkerhet. Usikkerheten vil si noe om hvor stor variasjonen eller spredningen i de tre målingene var.

Feber

Arman er ikke i form og vil sjekke feberen med et øretermometer. Han måler fem ganger. Her er resultatet av målingene:

Har Arman feber? Hvor høy kroppstemperatur vil du si at han har?

Løsning:

Gjennomsnittet av de fem verdiene er

T = 38,4 + 38,5 + 38,9 + 38,5 + 38,6 5 = 38,58

Men det er en usikkerhet i målingene. Den kan vi oppgi som halvparten av variasjonsbredden: T = Tmaks Tmin 2 = 38,9 38,4 2 = 0,25 0,3

Vi runder av til 0,3 fordi usikkerhet alltid skal angis med ett gjeldende siffer. Når vi oppgir gjennomsnittstemperaturen, må vi passe på at vi ikke tar med flere gjeldende siffer enn at usikkerheten ligger i det siste sifferet. Det blir derfor riktig å si at temperaturen til Arman er 38,6 °C ± 0,3 °C (ikke 38,58 °C ± 0,3 °C). Det betyr at han har en feber som ligger mellom 38,3 °C og 38,9 °C, men vi kan altså ikke si nøyaktig hvor høy den er.

Når det er få målinger, bruker vi variasjonsbredde for å se på spredningen i dataene og regne ut en usikkerhet. Temperaturmålinger i øret gir ofte stor usikkerhet. For å få en mer nøyaktig verdi for feberen kan vi måle i endetarmen. Hvorfor velger mange likevel å måle i øret, tror du?

Usikkerhet i målinger kommer altså av at vi ikke klarer å måle helt nøyaktig. Alle måleapparater har usikkerhet som kommer av begrensninger i selve måleapparatet. Usikkerhet i målinger kan også komme av at det vi måler ikke har en nøyaktig verdi.

Dersom måleinstrumentet ditt er feil, for eksempel at termometeret hele tiden viser én grad for høyt eller lavt, har du derimot en feilkilde. En vekt som ikke er kalibrert, kan være en feilkilde ved at den konsekvent viser noen gram for lite eller for mye. En feilkilde kan også være at du bruker måleutstyret feil, for eksempel hvis du måler avstand med linjalen og starter på 1 cm istedenfor 0 cm, eller hvis du glemmer å nullstille kjøkkenvekta. Feilkilder er altså feil på måleutstyr eller at du bruker måleutstyret feil.

Enten du fyller bensin eller kjøper smågodt, ønsker du at målingen gjøres mest mulig nøyaktig, så du ikke betaler for mer enn det du faktisk får.

Usikkerhet og feilkilder

Alle målinger er usikre. Usikkerhet i målinger kommer av at vi ikke klarer å måle helt nøyaktig, eller det kan være at det vi måler ikke har en nøyaktig verdi.

Vi kan bestemme usikkerheten på flere måter. Ved få målinger bruker vi halvparten av variasjonsbredden.

Vanlige feilkilder er feil i måleapparatet og feilaktige avlesninger.

SI-prefikser og enheter

I noen land måler de temperatur i fahrenheit. I Norge bruker vi celsius. En engelsk mil er ikke det samme som en norsk mil. Forskersamfunnet har løst problemet med ulike enheter ved å lage et system for standardiserte enheter. Det internasjonale enhetssystemet, SI-systemet, har sju grunnenheter. Alle andre fysiske enheter er avledet fra grunnenhetene i SI-systemet. For eksempel blir fart målt i meter per sekund, m/s, der meter og sekund er grunnenhetene.

Grunnenheter i SI-systemetNoen avledede SI-enheter

StørrelseEnhetStørrelseEnhet

Lengdemeter (m)Spenningvolt (V)

Massekilogram (kg)Resistansohm (Ω)

Tidsekund (s)Kraftnewton (N)

Elektrisk strømampere (A)Energijoule (J)

Temperaturkelvin (K)Effektwatt (W)

Stoffmengdemol (mol)Frekvenshertz (Hz)

Lysstyrkecandela (Cd)Aktivitetbecquerel (Bq)

Noen vanlige SI-prefikser

desid

centic

millim

mikroμ

nanon

SI-systemet har også en egen måte å skrive tierpotenser på i forbindelse med enhetene. Hvis du for eksempel skal skrive 1000 m, er det enklere å skrive 1 km, men hvis du skal skrive det like nøyaktig, må du ha like mange gjeldende siffer. Da må du i så fall skrive 1,000 km. Hvis du skal skrive 0,001 m, skriver du vel heller 1 mm. Her er det like mange gjeldende siffer i begge tallene, for nuller foran teller ikke som gjeldende siffer. k-en og m-en foran enheten meter kalles SI-prefikser. De er bokstaver som tilsvarer tierpotenser: k (kilo) betyr 103 (tusen), og m (milli) betyr 10–3 (tusendel).

EKSEMPEL 4

0,5 eller 0,50?

En halvliter med flaskevann inneholder 0,5 L vann. Størrelsen 0,5 L betyr egentlig alt mellom 0,45 L og 0,54 L. I måltallet 0,5 er det bare ett gjeldende siffer. Hvis vi skal runde av 0,45 eller 0,54, får vi 0,5. Hvis du kjøper en halvliter vann og det er 0,45 L i flaska, vil du nok føle deg snytt. Derfor er det kanskje bedre å si at flaska inneholder 0,50 L vann. Da er det to gjeldende siffer, og flaska inneholder minimum 0,495 L og maksimum 0,504 L vann. Det er greit nok.

EKSEMPEL 5

Poenget med antallet gjeldende siffer

Du skal lage en maskindel i metall ved å dreie et stykke stål. Diameteren til det ferdige stålstykket (akselen) skal være 80,00 mm. Hvilket måleinstrument velger du for å kontrollere resultatet? En meterstokk måler i cm og kan måle med en nøyaktighet på ± 0,1 cm (± 1 mm). Hvis du bruker meterstokken, får du kanskje 8,0 cm (eller 80 mm). Men du vet ikke om det er 8,04 cm eller 7,95 cm. Du må måle mer nøyaktig, for du trenger flere siffer. Da bruker du en skyvelære. Den måler i mm med en nøyaktighet på ± 0,1 mm, og du kan måle den til nøyaktig 80,0 mm. Med et mikrometer kan du måle med enda større nøyaktighet (± 0,01 mm) og få et ekstra siffer (for eksempel 80,00 mm).

Vurderinger og valg

– for et sikkert og bærekraftig samfunn

Risikovurdering og føre-var-prinsippet

Når du tar på deg sykkelhjelm, er du føre var. Du planlegger ikke å falle av sykkelen, men bruker hjelmen i tilfelle det kommer til å skje noe. Og hvis ulykken først er ute, vil det ha store konsekvenser for deg. Når du plukker opp plastsøppel på en strand, har det ikke konsekvenser for deg, men for jordkloden vår.

1 Del klassen i grupper på fire og fire.

2 Hver gruppe skriver ned eksempler på føre-var-prinsippet fra dagliglivet.

3 Hver gruppe skriver ned eksempler på føre-var-prinsippet i forbindelse med bærekraftig utvikling.

4 Sammenlikn gruppenes forslag. Er det noen eksempler dere mener er unødvendig bruk av føre-var-prinsippet? Hvorfor mener dere i så fall at det er unødvendig?

Risikovurdering – sikkerhet

for deg og miljøet

Forhåpentligvis bruker du hjelm når du sykler, men det er ganske lite sannsynlig at du bruker sykkelhjelm på en løpetur i skogen. Mange valg tar vi nærmest automatisk. Du tenker ikke nøye igjennom hver morgen om du skal bruke hjelm eller ikke. Men dersom du bruker hjelm, har du nok en gang i tiden vurdert at det er lurt. Risikovurdering handler om å stille tre spørsmål:

1 Hva kan gå galt?

2 Hvor ofte kan det skje?

3 Hva er konsekvensen hvis det skjer?

Basert på de tre spørsmålene gjør du en vurdering og finner ut hvordan du kan redusere risikoen. Til slutt gjennomfører du tiltak.

I tilfellet med sykkelhjelmen er det mulig å falle både når du sykler og når du løper i skogen, men konsekvensen er større ved sykling, for da har du større fart. Hvis du sykler veldig sjelden, kan det hende du dropper sykkelhjelmen (men det er ikke lurt!), men om du arbeider som sykkelbud i en stor by og sykler hele dagen, vil du nok bruke hjelm.

Hva med bruk av bilbelte? De fleste av oss kjører bil hele livet uten å havne i alvorlige kollisjoner. Likevel bruker vi bilbelte, selv om vi bare skal en liten tur til butikken. Vi sikrer oss mot det som kan skje. Vi er føre var.

EKSEMPEL 6

Risikovurdering – verneutstyr, tilrettelegging og miljøkloke valg

Enten du er frisør, billakkerer eller tømrer, gjør du stadig risikovurderinger i jobben din. En frisør kan for eksempel bruke hansker og sørge for punktavsug for å skjerme hender og luftveier mot skadelige stoffer fra hårprodukter. En billakkerer må tilsvarende sørge for god ventilasjon i lakkeringskabinen og bruke friskluftsmaske. Risikovurderingen handler ikke bare om deg, men også om jorda vår. En som bygger ny terrasse, kan velge mellom sibirsk lerk, merbau, trykkimpregnert gran eller kjerneved av furu. Og den gamle terrassen skal gjenvinnes på en forsvarlig måte for å hindre utslipp av miljøgifter i naturen.

Risikovurdering og miljøvalg er en del av hverdagen for oss alle.

NB! Risikovurdering

Still disse tre spørsmålene:

1Hva kan gå galt?

2Hvor ofte kan det skje?

3Hva er konsekvensen hvis det skjer?

Etter denne risikovurderingen undersøker du hvordan du kan redusere risikoen, og gjennomfører tiltak.

Risikovurdering handler om å ta gode og informerte valg. Valgene du tar, er av betydning for flere enn deg. Vi deler den samme jordkloden med sine endelige ressurser, biologiske mangfold og sårbare klima.

Når vi skal diskutere miljøutfordringer, er det nyttig å skille mellom lokale, regionale og globale utfordringer. Her ser du noen eksempler på de tre:

Lokale

miljøutfordringer

Utslipp av miljøgifter i en innsjø

Eksos fra biler

Støy omkring en flyplass

Regionale miljøutfordringer

Sur nedbør

Kjerneenergiulykke

Forurensning av elver som renner gjennom flere land

Globale miljøutfordringer

Utslipp av drivhusgasser

Opphopning av miljøgifter, for eksempel tungmetaller, i næringskjeden

Alle deler av livsløpet til et produkt belaster miljøet

Alt vi forbruker, kommer fra et sted. Det har vært igjennom en produksjon der råvarer er blitt tatt ut – det kan være tre, olje, metaller, mineraler eller andre naturressurser. Deretter er det brukt energi og stoffer for å lage selve produktet. Produktet er så pakket inn og transportert rundt om i verden fram til oss forbrukere. Måten vi som forbrukere bruker produktet på, og hvordan produktet til slutt ender som avfall, belaster også miljøet lokalt, regionalt eller globalt. For å få mer kunnskap om hvordan et produkt påvirker miljøet, kan vi foreta en livsløpsanalyse

NB!

Livsløpsanalyse

Livsløpsanalyser av produkter ser på den totale miljøpåvirkningen – fra utvinning av råmaterialer, via produksjon, distribusjon og bruk, og helt fram til hvordan avfallet blir håndtert, og hvor skadelig det er for miljøet.

Det kan være krevende for deg som enkeltperson å vurdere den totale miljøpåvirkningen av forbruket ditt. Til hjelp er det utviklet miljømerking av varer, for eksempel svanemerket. Denne merkingen er basert på livsløpsanalyser og skal gjøre det lettere for deg å ta velinformerte valg.

Fra vugge til grav – livsløpsanalyse av en vaskemaskin

Når familien skal kjøpe ny vaskemaskin, er det mye å ta hensyn til. Pris, kvalitet og om den er stillegående, er kanskje opplagte faktorer. Men hva med energibruk og vannbruk når du vasker? Hva med bruk av råvarer og energi i produksjonen? Eller om maskinen er laget i Tyskland eller i Kina og det dermed er store forskjeller i energibruk ved å frakte den til Norge? Og kan delene gjenbrukes når vaskemaskinen ikke lenger skal brukes hjemme hos deg? Det er komplisert å beregne den totale miljøpåvirkningen vaskemaskinen er ansvarlig for, men det blir gjort. Og de produktene som har den minste miljøpåvirkningen «fra vugge til grav», kan oppnå miljømerking.

Skoleelever streiker for klimaet

Vårt stadig økende forbruk fører til et større press på jordas råvarer, mer energibruk når produktene lages, mer utslipp av drivhusgasser, og til slutt mer avfall når vi kaster produktene eller emballasjen. Nye teknologiske løsninger kan bidra til en mer bærekraftig verden, men vi må samtidig se på hvordan vi velger å leve, og reflektere over hvilke behov som ligger til grunn for de valgene vi tar. Kompetanse i naturfag er en forutsetning for å gjøre gode risikovurderinger som fører til kloke forbruksvalg.

Bærekraftig utvikling – med tanke på framtiden

Bærekraftig utvikling handler om at vi må ta vare på naturen, at vi bør ha en rettferdig verdensøkonomi, og at alle mennesker har rett til en trygg framtid. Det dreier seg om å bekjempe fattigdom og sørge for rettferdig handel, samtidig som vi tar vare på jorda vår.

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller behovene til oss som lever i dag, uten at det går på bekostning av våre etterkommeres muligheter til å få tilfredsstilt sine behov.

Alt levende påvirker sine omgivelser. Det gjør vi mennesker også, og langt mer enn andre organismer. Hva gjør vi når vi ikke er sikre på hvor grensene går for en bærekraftig utvikling? Hva når vi ikke kan dokumentere at det vi gjør, virkelig er skadelig for naturen, men vet at det kan være skadelig? Ta bilkjøring som et eksempel. Hvor skadelig er det egentlig at vi slipper ut drivhusgasser? Jordas klima er veldig komplisert. Vi kan ikke si sikkert hva som kommer til å skje.

NB!

NB!

Det er ofte slik at det kan være vanskelig å avgjøre hvor grensene går. Derfor gjelder en viktig regel for alt miljøvernarbeid, og den blir kalt føre-varprinsippet. Kort sagt handler det om at tvilen skal komme naturen til gode. Vi må legge stor vekt på de mulige skadevirkningene.

Føre-var-prinsippet

Føre-var-prinsippet betyr at tvilen skal komme naturen til gode. Mulige skadevirkninger skal tillegges betydelig vekt, selv om konsekvensene ikke kan dokumenteres vitenskapelig.

Alle er ikke enige om hvordan føre-var-prinsippet skal brukes. Ta for eksempel utslipp av drivhusgasser. Det er dyrt å gjennomføre tiltak for å rense utslipp, og for mange er det upraktisk å redusere bilbruken. Skal vi tenke langsiktig når vi får større utgifter, en mer upraktisk hverdag og ikke engang vet hva som kommer til å skje?

Føre-var-prinsippet skaper ofte interessekonflikter. Det kan være fristende å ønske en kortsiktig gevinst framfor å tenke på framtiden. Og siden forskerne ikke vet sikkert hva som kommer til å skje, er det lett å argumentere mot at det er nødvendig å sette i verk tiltak.

NB!

Bærekraftig utvikling handler om tre ting: 1 Naturmiljø 2 Økonomi 3 Sosiale forhold

FN har vedtatt 17 mål som alle er knyttet til de tre hovedtemaene 1) naturmiljø, 2) økonomi og 3) sosiale forhold. Dette blir kalt FNs bærekraftsmål. De er utformet av land fra hele verden og skal fungere som en felles global retning for vårt samspill på jorda.

SAMMENDRAG

Naturvitenskap

Naturvitenskap handler om å stille spørsmål og svare på spørsmål om den fysiske virkeligheten.

Alle naturvitenskapelige hypoteser skal være formulert slik at det er mulig å forsøke å motbevise dem. De skal være falsifiserbare

Hypoteser og teorier

En hypotese er en antakelse om en sammenheng. En hypotese som er bekreftet tilstrekkelig mange ganger, får status som en teori.

Utforskende arbeidsmetode

I naturvitenskapelig utforskning må vi finne ut hva vi lurer på – vi må formulere en problemstilling som leder til én eller flere hypoteser. Deretter må vi planlegge et forsøk som kan etterprøve hypotesen. I forsøket må vi identifisere variablene. Det dreier seg om å finne ut hva som vil påvirke forsøket. Når vi eksperimenterer, er det enklest hvis vi endrer på bare én variabel om gangen, men det finnes også metoder forskere bruker for å analysere veldig komplekse systemer.

Usikkerhet og feilkilder

Alle målinger er usikre. Usikkerhet i målinger kommer av at vi ikke klarer å måle helt nøyaktig, eller det kan være at det vi måler, ikke har en nøyaktig verdi.

Vi kan bestemme usikkerheten på flere måter. Ved få målinger bruker vi halvparten av variasjonsbredden.

Vanlige feilkilder er feil på måleapparatet og feilaktige avlesninger.

Risikovurdering

Still disse tre spørsmålene:

1 Hva kan gå galt?

2 Hvor ofte kan det skje?

3 Hva er konsekvensen hvis det skjer?

Etter denne risikovurderingen undersøker du hvordan du kan redusere risikoen, og gjennomfører tiltak.

Lokal, regional og global forurensning

Vi skiller mellom lokal, regional og global forurensning. Når vi tar miljøvalg, må vi tenke på alle de tre nivåene.

Livsløpsanalyse

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller behovene til oss som lever i dag, uten at det går på bekostning av våre etterkommeres muligheter til å få tilfredsstilt sine behov.

Føre-var-prinsippet

Føre-var-prinsippet betyr at tvilen skal komme naturen til gode. Mulige skadevirkninger skal tillegges betydelig vekt, selv om konsekvensene ikke kan dokumenteres vitenskapelig.

Bærekraftig utvikling handler om tre ting:

1 Naturmiljø

2 Økonomi

3 Sosiale forhold

OPPGAVER

1.1 Naturvitenskap

1.100

Hva er en hypotese? Er det å sette opp en hypotese det samme som å gjette?

Er det mulig å forsøke å motbevise disse påstandene:

A I alle klasser er det minst én elev som har bursdag den 13.

B Det betyr ulykke å ha bursdag den 13.

1.101

Kunnskaper i naturfag gir oss et redskap til å forstå verden omkring oss. Klarer du å lage hypoteser som forklarer noen av disse «fenomenene»:

a Salting av veier gjør at is og snø smelter.

b En brusflaske med skrukork som blir lagt i fryseren, vil sprekke.

c Svarte klær kjennes varmere på kroppen enn hvite klær når du er ute i sola.

Hvordan vil du gå fram for å teste de hypotesene du har satt opp?

1.102

Hvilke av hypotesene under er naturvitenskapelige, og hvilke er det ikke? Begrunn svarene dine.

A For å bli god til å spille fotball må man begynne å trene fotball før man er 6–7 år gammel.

B Livet vårt er styrt av hvordan stjernene og planetene stod plassert på himmelen da du ble født.

C Det finnes en Gud.

D En strikk vil trekke seg sammen når den varmes opp.

E Antibiotika virker mot streptokokkinfeksjoner.

F Atomer er bygd opp av protoner, nøytroner og elektroner.

1.103

Diskuter hvordan man kan gå fram for å undersøke om det er helseskadelig å bruke snus.

1.104

Hvilke variabler påvirker om bolledeigen hever seg? Planlegg en utforskning og formuler problemstillinger som kan gi svar på hvordan hver av de ulike variablene virker inn på hevingen.

1.105

Jern ruster i fuktig luft, og det ruster raskere i saltvann enn i ferskvann. Planlegg en utforskning som gir svar på hvordan hver av de ulike variablene (luft, ferskvann og saltvann) virker inn på rusting.

1.2 Usikkerhet og feilkilder

1.200

Petter kjører i 80 km/t på våt asfalt og måler bremselengden. Han får disse resultatene: 40 m 36 m 48 m 37 m Hva er gjennomsnittet av disse målingene? Hva er usikkerheten?

1.201

På en idrettsdag skal tre elever samarbeide om å ta tiden på 100 m sprint. Mari tar tiden med digitalklokka si og får vinnertiden til 15,409 sekunder. Mads tar tiden med en stoppeklokke med visere og får vinnertiden til 15,3 sekunder. Nanna tar tiden med mobiltelefonen og får tiden 15,28 sekunder. Hva bør de oppgi vinnertiden til?

A Maris klokke måler mest nøyaktig, så de bør oppgi tiden 15,409 s.

B Vinnertiden er gjennomsnittet av de tre: 15,32 966 667 s.

C Gjennomsnittet av de tre, og med tre desimaler: 15,329 s.

D Gjennomsnittet av de tre, og med én desimal: 15,3 s.

1.202

De fleste av oss tror at vi er objektive når vi beskriver og observerer det vi ser, hører, smaker og føler. Det er sjelden helt riktig. Studer figurene. På hvilken måte blir du «lurt» av de ulike tegningene? I hvilken grad mener du at våre observasjoner kan brukes som «bevis»?

1.203

a Hva er SI-systemet?

b Hvilke grunnenheter er det i SI-systemet?

c Gi eksempler på enheter som er avledet fra grunnenhetene i SI-systemet.

d Hva er fordelene med at alle land bruker de samme enhetene?

1.204 (utforsk)

Bruk halvlitersflasker og fyll dem med vann uten å måle opp på forhånd. Hell deretter vannet over i litermål med desiliter og/eller milliliterskala for å bestemme et mest mulig nøyaktig volummål. Noter alle verdiene og bestem en gjennomsnittsverdi for målingene. Tenk nøye igjennom hvor mange siffer du bør ha med i svaret. Bestem også en verdi for usikkerheten i målingene.

1.205

Se på de tre termometrene. De måler alle temperaturen i det samme glasset med vann med temperaturen 39,6 °C.

a Hvilket termometer er mest nøyaktig?

b Ola leser av termometer A til 39,0 °C. Er det en usikkerhet eller en feilkilde i denne avlesningen?

1.3 Vurderinger og valg

1.300

Hvilke tre spørsmål starter man gjerne med i en risikovurdering?

Hvilke risikovurderinger må du gjøre i ditt framtidige yrke? Gi noen eksempler.

1.301

Har du foretatt noen risikovurderinger denne uka? Hva la du mest vekt på i vurderingene dine?

1.302 (utforsk)

Avfallshåndtering bør være en del av risikovurderingen. Hvor blir det av avfallet fra verkstedet ditt på skolen? Hvor gjør dere for eksempel av spillolje, sprøytespisser og frityrolje?

Hvilke avfallsprodukter i yrkesfaget ditt blir karakterisert som farlig avfall?

1.303 (utforsk)

Gå en runde på skolen din og finn eksempler på risikovurderinger eller føre-var-prinsippet.

Ta bilder og lag en bildekollasj.

1.304

a Gi eksempler på lokale miljøutfordringer.

b Gi eksempler på regionale miljøutfordringer.

c Gi eksempler på globale miljøutfordringer.

1.305

Støy er en form for lokal forurensning. På en arbeidsplass er det gjerne egne regler for når man er pålagt å bruke hørselvern. Undersøk om det er noen slike støyregler på skolen din. Selv om støynivået på en rockekonsert kan være langt høyere, er man ikke pålagt å bruke hørselvern. Hvorfor ikke? Argumenter ved å bruke det du har lært om risikovurdering.

1.306 (utforsk)

Forklar hva vi mener med livsløpsanalyse. Gjennomfør en livsløpsanalyse av et valgt produkt.

1.307 (utforsk)

Matvarer er datostemplet. Noen er merket med «Best før», mens andre er merket med «Siste forbruksdag».

a Finn eksempler på matvarer som er merket med «Best før», og matvarer som er merket med «Siste forbruksdag».

b Må du kaste alle matvarer som har gått ut på dato? Begrunn svaret ditt.

c Melk er datomerket, men det står også at den er «Ofte god etter». Hvis melken har gått ut på dato, kan det hende den kan brukes likevel. Hvordan kan du finne ut om den er brukbar?

1.308

a Hva menes med bærekraftig utvikling?

b Finn noen konkrete eksempler på bærekraftig utvikling.

c Bærekraftig utvikling handler om tre ting. Hvilke?

1.309

a Hvordan kan en bærekraftig utvikling være i konflikt med at stadig større deler av menneskeheten øker sin levestandard?

b Lag en oversiktstegning eller et tankekart om begrepet bærekraftig utvikling. Tegningen/ kartet skal hjelpe deg med å få forståelse for begrepet.

1.310

a Hva er føre-var-prinsippet?

b Du bruker ofte føre-var-prinsippet på deg selv. Gi noen eksempler.

c Gi eksempler på miljøvalg som er begrunnet i føre-var-prinsippet.

d Hvilke argumenter kan du tenke deg blir brukt mot et føre-var-prinsipp?

1.311

Hvordan kan føre-var-prinsippet føre til interessekonflikter?

1.312

FN har 17 mål for en bærekraftig utvikling. Gå sammen i par og velg de fem målene dere mener er viktigst. Sammenlikn med et annet par og argumenter for deres egne valg.

1.313

Diskuter hvilke forbruksvalg du kan ta i hverdagen som er både økonomiske og miljøvennlige.

1.314

Transportforskere mener at det finnes to måter å få mennesker til å endre sine transportvaner på: «pisk» og «gulrot». Et eksempel på «pisk» kan være å gjøre det vanskeligere eller dyrere å eie og bruke biler med store utslipp. En «gulrot» kan være å gjøre alternativene mer fristende. Diskuter konkrete tiltak som kan bidra til et mer bærekraftig forbruksmønster. Bruk faglige argumenter.

Du finner fullstendige forsøksbeskrivelser på Aunivers.no

Din egen utforskning

Hvordan går du fra en undring til en problemstilling som du kan utforske? På Aunivers.no kan du lære om hvordan du kan planlegge, gjennomføre og presentere en utforskning.

1.1 Planpendel

Hva bestemmer svingetiden til en planpendel?

Her skal du selv identifisere variabler og forsøke å komme fram til en konklusjon.

1.2 Reaksjonstid

Bestem reaksjonstiden din ved hjelp av en linjal (og uten klokke). Angi svaret med usikkerhet.

1.3 Kalibrere micro:bit temperaturmåler

En micro:bit har en innebygd temperaturmåler, men målingene stemmer ikke alltid overens med temperaturen som skal måles. Lag et enkelt program som tilpasser målingene slik at de blir mer korrekte.

1.4 Bærekraftig utvikling i Norge og India

Finn konkrete eksempler på framskritt og utfordringer når det gjelder bærekraftig utvikling i Norge og i India.

1.5 Avfall og gjenvinning på skolen

Avfall er sløsing med ressurser og fører til en rekke miljøproblemer, som forurenset sigevann, utslipp av drivhusgasser og spredning av tungmetaller og andre miljøgifter. Ved å satse på resirkulering og gjenvinning av materialer kan vi redusere avfallsmengden og miljøbelastningen betraktelig.

1.6 Etiske varer – et naturlig alternativ?

Vi lever i en globalisert verden, og det kan være lett å tenke at utviklingen går sin gang uten at vi – som enkeltmennesker – har mulighet til å påvirke den. Men økonomi og teknologi lever ikke sine egne liv; det er menneskene som styrer utviklingen gjennom holdninger og valg. Vi merker det som oftest ikke selv, men mange av de produktene vi forbruker, er belastende både for menneskene som produserer dem og for miljøet. «Etiske» varer er produsert under rimelig gode arbeidsforhold og er derfor et godt alternativ for dem som ønsker å bruke sin forbrukermakt.

Harald Brandt er lektor ved lærerutdannelsen i Århus og har lang undervisningserfaring fra lærerutdanning og videregående skole, både i Danmark og Norge. Han har også vært lærebokforfatter i kjemi og naturfag i mange år.

Odd Toralf Hushovd er lektor ved Ås videregående skole og har mange års undervisningserfaring i naturfagene, både på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Han har også lang erfaring som lærebokforfatter i naturfag og kjemi for videregående.

Cathrine Wahlstrøm Tellefsen er førstelektor ved Det matematisk-natur vitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun har vært lærebokforfatter i fysikk og naturfag i mange år og har lang undervisningserfaring fra videregående skole.

Ellen Flåhagen Andersen er lektor ved Rud videregående skole. Hun underviser i naturfag, både ved yrkesfaglige studieretninger og på studieforberedende linjer.

På Aunivers.no ﬁnner du alle våre digitale læremidler, tips, inspirasjon og undervisningsopplegg til klasserommet.

· Bygg- og anleggsteknikk

· Håndverk, design og produktutvikling

· Elektro og datateknologi

· Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign

Her ﬁnner du blant annet interaktive oppgaver, utforskende aktiviteter, forsøk, ﬁlmer og tilpasset lærestoff til hvert av de ti yrkesfaglige utdanningsprogrammene:

· Informasjonsteknologi og medieproduksjon

· Naturbruk

· Restaurant- og matfag

· Helse- og oppvekstfag

· Salg, service og reiseliv

· Teknologi- og industrifag