Kjære foresatte, kjære lærer Et heldekkende verk Nye Zeppelin 2 består av elevbøkene Nye Zeppelin 2A og Nye Zeppelin 2B, begge med arbeidsbøker, og en felles lærerveiledning. I tillegg kommer digitale ressurser for elever og lærere.
Fagene sees i sammenheng Ifølge fagfornyelsen skal fagene sees i sammenheng. Elevbøkene inkluderer derfor emner som lett kan integreres i andre fag. Det gjelder blant annet naturfag, samfunnsfag, KRLE og Kunst og håndverk. Se forslag i lærerveiledningen.
Tverrfaglige temaer Samlet vil tekstutvalget i elevbøkene Nye Zeppelin 2A og 2B med arbeidsbøker belyse de tverrfaglige temaene som er omtalt i fagfornyelsen, nemlig: 1 Folkehelse og livsmestring 2 Demokrati og medborgerskap 3 Bærekraftig utvikling Se for øvrig lærerveiledningen.
Undring og utforsking – en viktig forutsetning for dybdelæring Undring og utforsking er ifølge fagfornyelsen en viktig side ved dybdelæring. Nye Zeppelin 2 tar sikte på å vekke elevenes undring innenfor en rekke temaer: historie, språk, etikk og filosofi, verdensrommet og dyre- og planteverdenen. I B-boka stifter elevene bekjentskap med nysgjerrigpermetoden, en metode der elevene finner svar på spørsmålene sine ved hjelp av egne undersøkelser.
2
Fire ulike typer tekster Nye Zeppelin 2A og 2B har som mål å videreutvikle elevenes lese- og skriveferdighet. Det skjer blant annet gjennom fire ulike typer tekster: • skjønnlitterære tekster • faktatekster («grønne tekster») • tekster knyttet til strategier og arbeidsmåter («gule tekster») • tekster knyttet til emnet ordkunnskap og rettskriving («ferskenfargede tekster») Se for øvrig «Innhold», der fargekoder angir teksttypene.
Differensiering Noen av tekstene i elevboka er differensierte. Slike tekster er markert med i «Innhold». Lettlesteksten, markert med , vil de fleste elevene klare å lese. Tekstvarianten markert med er for elever som trenger litt flere utfordringer. Tilsvarende har oppgavene i elevboka to nivåer: • : nivå 1 • : nivå 2
Skjønnlitteratur De skjønnlitterære tekstene i Nye Zeppelin 2A og 2B omfatter en rekke sjangrer, som utdrag fra barneromaner, rim, regler, dikt, vitser, gåter, ellinger, skuespilltekster og eventyr.
Faktatekster Faktatekstene utgjør en betydelig del av bøkene. Mange barn liker å lese faktatekster, og faktatekster er særlig egnet i arbeidet med å utvikle leseforståelse.
Strategier og dybdelæring Lytte, tale, lese og skrive er grunnleggende ferdigheter. Gode lesestrategier og arbeidsmåter bidrar til å styrke disse ferdighetene og dermed også elevenes dybdelæring. I Nye Zeppelin er det spesielle kapitler som behandler emner knyttet til utvikling av tale-, lese- og skriveferdighet.
Ordkunnskap og rettskriving Ordkunnskap og kunnskap om rettskriving er viktig, ikke bare når vi skriver, men også når vi leser. Jo mer vi kan om rettskriving, desto raskere leser vi. Nye Zeppelin 2A og 2B tar opp sentrale rettskrivingstemaer som for eksempel bruk av skilletegn og staving av ord med diftong, stum h etc.
Utvikle førforståelse De fleste tekstene i Nye Zeppelin 2A og 2B har et Før du leser-skilt som står øverst på siden. Her blir elevene oppfordret til «å ta et BO-blikk». Å ta BO-blikk vil si at elevene studerer bildene og overskriftene før de leser teksten. På den måten skapes førforståelse, noe som letter leseprosessen. Strategien er for øvrig forklart på side 13 i Nye Zeppelin 2A.
Zeppelin leseserie Zeppelin leseserie er nivådifferensierte småbøker som retter seg mot elever på 1.–7. trinn i grunnskolen. Bøkene har uglesymbol som angir lesenivå. Småbøker med 1–5 ugler passer spesielt godt for elever på 1. og 2. trinn. Disse bøkene er et godt supplement for elever som bruker Nye Zeppelin 2A og 2B, og som trenger mer lesestoff.
Ordbanker Til de fleste tekstene er det knyttet «ordbanker». Her står ord som av ulike grunner er krevende. De kan være vanskelige å forstå, lese eller stave. Ordbankene kan brukes på ulike måter. Elevene kan for eksempel • trene på å lese og skrive ord • «letelese»: De leter seg fram til de samme ordene i selve leseteksten • skrive setninger der de bruker ordene, osv.
God fortsettelse på Nye Zeppelin-året!
3
Innhold Skjønnlitterære tekster Mål: at elevene skal kunne • samtale om personer, handlinger og verdier • uttrykke egne følelser og meninger • fortelle om egne opplevelser og erfaringer • letelese
Tekster knyttet til emnet tale-, lese- og skriveutvikling Mål: at elevene skal kunne • bruke enkle tale-, lese- og skrivestrategier • bruke arbeidsmåter som fremmer tale-, lese- og skrivekompetanse
Faktatekster Mål: at elevene skal kunne • oppfatte og tilegne seg fakta i tekster • fortelle om egne opplevelser og erfaringer • letelese
Tekster knyttet til emnet ordkunnskap og rettskriving Mål: at elevene skal • tilegne seg kunnskap om ord, rettskriving og setningsbygning
Tema: Fint å gå på skolen!
Tema: Venner?
Alfabet-regle 6
Tor blir sur 42
Vokaler og konsonanter 8
Den nye guten i gata 45
Klappelek 10
Tegnetime i 2A 46
Før vi leser (BO) 12
Da Lille Larsens hus blåste bort 52
Bukkene Bruse begynner på skolen 14
Gode venner 58
Skoleveien vår 20 Frans er flink til å lese 22 Ny i klassen 25 Skolen i mange land 28 Moro med språk 34 Litt matematikk 37 Hvor er alle? 38 Fem barn fra Norge 39 Ord vi ofte møter 40
4
Å lese sammen med en voksen 60 Hemmelighet 61 Setning, stor bokstav, punktum 62
Tema: Kjæledyr Klara elsker katter 106 Hus-pus 109 Tre spørsmål om katter 110 Sam møter en hund 112 Stjålet venn 114 Tre spørsmål om hunder 120 Å lese med læringsvennen 122 Tema: Å leve i familie
Ord for dagene 124
Sju år! 64
2B skriver dikt 126
Ein prikk 66 Bestefar og jeg 67
Tema: Vi skaper …
Lena blir storesøster 72
Stian lager julepynt 128
Jeg vil rømme 77
Vi liker det som er vakkert 132
Hvorfor sier vi mamma? 78
Lag en gave 133
To stygge monstre 80
Bo på snøhotell? 134
Å sitte i fortellerstolen 86
Ord for tall 136
En flink pappa 88
2B bruker skriveramme 138
Spørretegn og utropstegn 90 Tema: Du store verden!
Litteraturutvalg og svar på oppgaver 142
FN = De forente nasjoner 92 Det du ønsker deg mest 94 Å snakke sammen 98 Ørkener 100 Eiffeltårnet 102 Ord for månedene 104
5
• Les teksten fire ganger
Alfabet-regle
Hvem er bak et tre?
En som sier «BJEFF!».
Alle går forbi!
Lek med meg, da vel!
Hysj, jeg hører no’!
Se, hvem kommer der! 6
Fint at det var du!
Ja, jeg liker kjeks.
og
Voff, nå ble jeg mett!
Kom, vi løper nå!
Du og læringsvennen • 1 På bildene ser dere Ali. På hvilke andre bilder i boka ser dere Ali? Skriv sidetallene. Alle • 2 a Hvor mange bokstaver har vi i alfabetet? Tell. b Halvparten av klassen leser de store bokstavene i «Alfabetregle». Den andre halvparten leser setningene under bokstavene.
• 3 Lek deg på pc eller nettbrett: Skriv alfabetet med forskjellige typer skrift.
• 4 Sjekk: Kan du si hele alfabetet utenat?
• 5 a Tegn forbokstaven i navnet ditt. Dekorer bokstaven. Alle b Lag en utstilling av bokstavene.
Arbeidsbok til 2A side 4
7
• Les teksten fire ganger
Klappelek Min mor, hun er baker, er baker, er baker. Min mor, hun er baker, og vet du hva hun sa? Nam, nam. Min far, han er snekker, er snekker, er snekker. Min far, han er snekker, og vet du hva han sa? Nam, nam. Bang, bang. Min søster er frisør, er frisør, er frisør. Min søster er frisør, og vet du hva hun sa? Nam, nam. Bang, bang. Krøll, krøll.
10
er hva snekker
• 1 Hva ser du på bildet? Fortell. • 2 Hva er forskjellen på skolegården på bildet og din skolegård?
• 3 Hvilke klappeleker kan du? • 4 Lag flere vers på klappeleken.
• 5 Finn tre ord i teksten som du vil samle på. Skriv ordene i boka di.
Du og læringsvennen • 6 Lag to spørsmål til bildet. La de andre elevene svare.
• 7 Tegn og skriv: Min ønske-skolegård. Arbeidsbok til 2A side 6
11
Før du leser
• Ta et BO-blikk på side 20–21 • Hvilket bilde liker du best? Hvorfor?
Skoleveien vår Noen barn kan gå til skolen. Andre barn sykler, tar bil, buss eller båt. Skoleveier er av og til farlige. Det kan være mye trafikk. Det kan også være andre farer. Hvordan er din skolevei? Er det noe du må passe deg for?
20
barn er farlige hvordan også
Dette er skoleveien til disse elevene i Kambodsja. De må padle nedover en elv for å komme fram til skolen.
høyt kanskje okse over
Kanskje du heller ville sveve over elva, slik Daisy i Colombia gjør?
Disse barna i Kina vil på skolen! Men da må de klatre over et høyt fjell.
En okse kan trekke mange barn til skolen! Dette bildet er fra Pakistan.
• 1 På bildene ser du fire ulike skoleveier. Hvilken skolevei ville du likt? Hvilken skolevei ville du ikke likt?
• 2 a Ta et bilde av skoleveien din. Skriv en tekst til bildet. Alle b Lag en utstilling med bildene og tekstene. Arbeidsbok til 2A side 8–9
21
Før du leser
• Ta et BO-blikk på side 28–33 • Hvilket bilde liker du best? Hvorfor?
Skolen i mange land
Australia flykte leir mamma
Kris bor i en båt. Han og familien hans skal til Australia. Kris har skole i båten sammen med mamma og søsteren Anne. Hala måtte flykte. Nå bor hun i en leir. I leiren er det skole. Hala fikk tre bøker i dag.
Kris og familien hans
Hala på skole
n
28
June går på skole i Australia. Alle jentene har like klær. Guttene har også like klær. June synes det er fint.
alle Australia det langsomt lært norsk også vanskelig
June bor i Australia.
Amir har lært norsk i ett år. Han synes norsk er vanskelig. Nå skal Amir gå i 2C.
Amir har lært norsk.
Han håper alle snakker langsomt.
29
Skole i båten Kris bor i en seilbåt sammen med mamma, pappa og søsteren Anne. De er på vei til Australia. Kris og Anne har skole sammen med mamma.
de frokost først greit hjemme hva seilbåt
Først spiser Kris frokost. Så tar han, Anne og mamma fram matteboka og norskboka. Kris liker bedre å gå på skole i Norge: – I båten får jeg ikke gym. Det er trist, sier Kris, – men jeg kan jo klatre i masta! Hadde du likt å ha skole hjemme? Hva er bra med hjemmeskole? Hva er ikke så greit?
30
tre i masta.
Kris liker å kla
En god dag Hala og familien hennes måtte flykte. Nå bor de i en stor teltleir. Hala har ikke gått på skole på to år. Dette er en god dag for Hala.
begynt dette god hvorfor teltleir viktig
Hun har begynt på skolen igjen. Hun har fått tre skolebøker. Hvorfor går vi på skolen? Er det viktig å gå på skolen?
Dette er klasserommet til Hala.
31
Bra med skoleuniform? June går på skole i Australia. På skolen har alle jentene like klær. Det har guttene også. – Vi har skoleuniform, sier June.
alle bukse klærne med trenger uniform
Hun synes det er fint med skoleuniform. – Du trenger ikke å ha en dyr bukse eller jakke. Ingen blir ertet for klærne sine. Ville du likt å ha skoleuniform? Hvorfor? Hvorfor ikke?
32
På skolen til June har guttene og jentene skoleuniform.
Snakk langsomt!
begynne kom meg lærte urdu vanlig vanskelig
Amir kom til Norge for ett år siden. Da snakket han bare urdu. Han måtte gå på egen skole. Der lærte han norsk. Nå skal Amir begynne i en vanlig klasse. – Jeg gruer meg litt, sier Amir. – Jeg håper alle snakker langsomt. Det er mange vanskelige ord på norsk. Tenk deg: Du skal begynne på skolen i nytt land. Du kan ikke språket. Hva blir vanskelig?
Amir og klass
en hans tar e
• 1 Se på bildet på side 31.
Hva er likt i ditt og Halas klasserom? Hva er forskjellig?
n liten hvil.
Du og læringsvennen • 2 a Les ordene i ordbankene. b Velg tre av ordene. Les setningene der ordene står. c Skriv tre setninger der dere bruker ordene. Arbeidsbok til 2A side 12
33
• Ta et BO-blikk på side 34–36 • Hva er quiz? Hva er språk-quiz?
Før du leser
Moro med språk Språk-quiz
1 2 3 4 5 6
Hvor mange bokstaver
er det i det norske alfabetet? Hva er det korteste ordet i norsk? Her står seks ord: jeg, gutter, og, det, han, i. Hvilke fire ord er mest brukt? Hvilken bokstav begynner
flest norske ord på?
Hvilket språk er vanligst i verden?
Hva rimer på pølse?
Svarene står på side 142.
34
Arbeidsbok til 2A side 13
begynner bokstaver her hvilke ord vanligst verden
Dyrespråk Hva sier grisen? Den sier nok det samme i alle land. Men hva sier vi at grisen sier?
hva land Nederland nok samme
Det er ikke det samme i alle land. I Norge mener vi at grisen sier nøff-nøff. I Danmark sier grisen øf. I Nederland sier den knor-knor. I England og Amerika sier grisen oink.
Jeg! Du skal si: Jeg vil ha is. Hvordan sier du det første ordet? Sier du jæ? Jæi? Eg? Æ? I? E? Noen annet? Det er mange måter å si jeg på i Norge!
Norsk, svensk og dansk Hva betyr grine på dansk? Svar: le Hva betyr rar på svensk? Svar: søt
35
Mål
å kunne • lese raskt minst åtte vanlige ord • skrive minst tre lureord
Ord vi ofte møter
Fokus Første gang vi leser et ord, må vi se på hver bokstav: f…r…a … fra! Har vi lest ordet mange ganger, går det fortere. På neste side står 24 ord. Ordene ser vi ofte i tekster. Derfor er det lurt å trene på å lese dem.
Du og læringsvennen • 1 a Etter tur: Les ordene i den blå ruten på neste side. Les så fort dere kan. Hvor mange ord klarer dere å lese • på to minutter? • på ett minutt? Tell bare ord som er riktig lest. b Les ordene i den gule ruten. c Les ordene i den grønne ruten.
40
første hver ord
i
av
er
å
var
ikke
at
han
og
på
men
de
en
fra
som
da
har
jeg
til
den
om
vi
skal
det
• 2 Tren på å skrive «lureordene» a i den gule ruten b i den grønne ruten Bruk LDS.
Les.
Dekk til.
Skriv. Jeg kan
Slik gjør vi når vi bruker LDS: 1 Leser ordet 2 Dekker til ordet 3 Skriver ordet
• lese raskt ordene i den blå ruten • skrive disse ordene etter diktat: er, ikke, og Arbeidsbok til 2A side 18
41
Før du leser
• Ta et BO-blikk på side 58–59 • Hva tror du: Kan mennesker bli venn med farlige dyr? fordi ganger gjøre lenge steinen tingene
Gode venner Mange slags venner Av og til tar det tid å bli venner. Andre ganger går det fort. Hvorfor blir vi venner med noen, men ikke med andre? Er det fordi vi bor i samme gate? Fordi vi liker å gjøre de samme tingene? Fordi vi liker å være sammen? Mange dyr har også venner. Apene på bildet har vært venner lenge. Hver dag sitter de sammen på steinen. De liker å sitte tett inntil hverandre. To gode venner
• 1 a Tenk på en venn du har eller
58
har hatt. Hvordan ble dere venner? b Hvorfor ble dere venner?
• 2 Hvorfor blir gode venner noen ganger uvenner?
• 3 Tegn og skriv: Slik er en god venn.
Gilberto og krokodillen
kjærlighet krokodille snart tjue øyet
Gilberto er fisker i Puerto Rico. En dag fant han en krokodille i elven. Noen hadde skutt krokodillen i øyet. Gilberto tok med seg krokodillen hjem, og ga den navnet Pocho. Gilberto ga Pocho mat, klemte og kysset ham. – Pocho må ha kjærlighet, sa Gilberto. – Ellers blir han ikke frisk. Snart hadde såret grodd. Gilberto slapp Pocho ut i elven igjen. Neste morgen lå Pocho
Gilberto og k
rokodillen Po
cho
foran huset til Gilberto. Pocho ville ikke dra fra vennen sin. Pocho og Gilberto var sammen i over tjue år. Da døde Pocho. • 1 Hvilket yrke har Gilberto? • 2 Hva slags skade hadde Pocho da Gilberto fant ham?
• 3 Hvorfor tror du Gilberto slapp Pocho ut i eleven igjen?
Jeg kan • svare på minst to av spørsmålene • lese ordene i ordbankene
• 4 I hvor mange år var Gilberto og Pocho sammen? Arbeidsbok til 2A side 24–26
59
Mål
• å sitte i fortellerstolen og fortelle om en bok
Å sitte i fortellerstolen Sofia sitter i fortellerstolen. Hun skal fortelle om en bok hun har lest, og som hun liker godt. Etterpå skal de andre i klassen stille spørsmål.
86
fortellerstole godt spørsmål
n
Sofia
forfatteren forside illustratøren
• viser fram forsiden av boka • forteller hva forfatteren heter • forteller hva illustratøren heter • forteller hva boka handler om • leser litt fra boka • forteller hva hun liker best ved boka
Alle
• 1 Gå på biblioteket og lån bøker. • 2 Sitt i fortellerstolen og fortell om en av bøkene du har lest.
Jeg kan • fortelle om en bok jeg liker • forklare hva forside, forfatter og illustratør er Arbeidsbok til 2A side 37–38
87
Før du leser
• Ta et BO-blikk på side 88–89 • Hva vet du om pingviner?
fjærene fugler gjør tung ungen vingene
En flink pappa Pingviner er fugler, men de kan ikke fly. Kroppen er for tung, og vingene er for små.
Når hunnen har lagt et egg,
Men pingviner legger egg,
tar hannen seg av det.
slik fugler gjør.
Han legger egget oppå føttene sine.
På bildene ser du
Så dekker han egget
keiser-pingviner.
med fjærene sine.
Keiser-pingviner lever
I to måneder står han slik!
på Sydpolen.
Han spiser ikke og drikker ikke før ungen er ute av egget.
88
FLERE FAKTA
barnevakt holder sjøen vinden ytterst
• Hannene står tett sammen når de passer på eggene. Slik holder de varmen. De bytter på å stå ytterst, for der blåser den kalde vinden. • Hunnene er ute i sjøen for å finne mat og fete seg. Når ungene kommer ut av eggene, skal de være barnevakt!
• 1 Hvordan ser en keiser-pingvin ut? Fortell.
• 2 Hvor holder keiser-pingvinene til? • 3 Hva gjør hannen med egget? • 4 Lag et spørsmål om pingviner.
Jeg kan • svare på minst to av spørsmålene • fortelle om pingviner • lese ordene i ordbankene
La læringsvennen svare! Arbeidsbok til 2A side 39
89
• å korlese, ekkolese og veksellese sammen med læringsvennen
Mål
Å lese med læringsvennen Det er morsomt å lese sammen med læringsvennen. Dere kan korlese, ekkolese og veksellese.
ekkolese fjerde første korlese tredje veksellese
Korlese Dere leser teksten i kor.
122
Ekkolese
Veksellese
1 Du leser første setning.
1 Du leser første setning.
2 Læringsvennen leser
2 Læringsvennen leser
samme setning.
andre setning.
3 Du leser en ny setning.
3 Du leser tredje setning.
4 Læringsvennen gjentar
4 Læringsvennen leser
setningen. Osv.
Arbeidsbok til 2A side xx–xx
fjerde setning. Osv.
Tavledikt Korles: Jeg liker kattunger, sa Lila. De liker å leke. Ekkoles: Jeg liker gullfisk, sa Fredrik. De er så fine å se på.
fattige gullfisk kattunger penger tjene
Vekselles: Jeg liker hunder, sa Sofia. De kan du gå tur med.
Når jeg blir voksen Korles: Jeg skulle ønske jeg var voksen. Da skulle jeg arbeide på en båt. Ekkoles: Jeg skulle tjene mange penger. Jeg skulle gi pengene til mamma og pappa. Vekselles: Mamma og pappa er fattige. Jeg skulle ønske jeg var voksen.
Raza 8 år
Du og læringsvennen • 1 a Velg en av tekstene ovenfor. Les setningene i teksten på tre ulike måter. b Hva likte dere best: korlese, ekkolese eller veksellese? Du og læringsvennen Finn side 110 i boka. • 2 a Korles svaret på første spørsmål. b Ekkoles svaret på andre spørsmål. c Vekselles svaret på tredje spørsmål.
Jeg kan • fortelle hva jeg liker best: korlese, ekkoloese eller veksellese • lese ordene i ordbankene
123
Mål
• å kunne skrive navnet på alle dagene
Ord for dagene Ukeregle På mandag blåser det. På tirsdag er det kaldt. På onsdag snør det. På torsdag snør det. På fredag arver Ali de gamle skiskoene til Dara. På lørdag går Ali og Fredrik på ski hele dagen. På søndag har Ali vondt i føttene. Så vondt at pappa må kjøre ham til bestemor.
124
kaldt kjøre skiskoene vondt
Fokus Det er sju dager i en uke. Nedenfor står navnet på dagene og andre ord for tid. Øveord mandag tirsdag onsdag torsdag
fredag lørdag søndag
Andre ord for tid ferie helg minutter sekunder
• 1 Skriv dagene i riktig rekkefølge: a tirsdag mandag onsdag b lørdag fredag torsdag c lørdag fredag søndag
• 2 Skriv dagene som mangler: a mandag … onsdag b onsdag … fredag c fredag … søndag
• 3 Sjekk: Kan du si navnet på ukedagene i riktig rekkefølge?
• 4 Velg en dag. Skriv navnet på dagen øverst på et ark. Under: Tegn og skriv hva du pleier å gjøre på denne dagen.
• 5 Lag din egen ukeregle.
Jeg kan • si navnet på dagene i riktig rekkefølge • skrive navnet på alle dagene
Arbeidsbok til 2A side 52–53
125
Før du leser
• Ta et BO-blikk på side 134–135 • Hva vet du om snøhotell? blank reinskinn skinnende snøhotell
Bo på snøhotell? Hva ønsker du deg til jul? Kanskje en natt på et snøhotell? Det finnes flere snøhoteller i Norge. Felles for dem er at de er bygd av snø. Derfor smelter hotellene hver vår. Når vinteren kommer, må de bygges på nytt. Slik er det å bo på snøhotell: Vegger, tak og gulv er laget av blank og skinnende is. I taket henger islamper. Du sitter på isstoler, drikker av isglass og sover i isseng. Men du får utdelt sovepose og et reinskinn å ligge på!
Inne i et snøhotell
Et vakkert bord av is
134
FLERE FAKTA
festivaler isblokk meisel skulpturer
• Av snø og is kan en lage flotte skulpturer. En starter gjerne med en stor blokk av is eller snø. Så former en skulpturen med sag og meisel. Ja, noen bruker også hårføner og strykejern! • Rundt i verden er det mange festivaler. Der konkurrerer en om å lage den fineste snøskulpturen.
Snøfestival på Beitostø len. To kunstnere fra Kina har bygget en stavkirke i snø.
• 1 • 2 • 3 • 4
Hva er et snøhotell? Hvordan er det å bo på et snøhotell? Hvordan lager en snøskulpturer? Lag et spørsmål til teksten. La læringsvennen svare.
Jeg kan • svare på minst to av spørsmålene • fortelle om snøhotell • lese ordene i ordbankene Arbeidsbok til 2A side 57
135
Mål
• å bruke skriveramme
2B bruker skriveramme Navn: Noam Tema: Et bilde jeg liker
forfedrene hanukka hver i midten til minne om
Her fant jeg bildet:
Derfor liker jeg bildet:
Jeg tok bildet
I desember feirer vi hanukka.
med mobilen til
Da tenner vi hanukka-staken.
mamma.
Det er til minne om forfedrene våre. Lyset i midten bruker vi for å tenne de
Dette ser jeg
andre lysene. Vi tenner ett nytt
på bildet:
lys hver dag. Det tar åtte dager å tenne
Broren min tenner
alle lysene.
hannukka-staken.
138
Navn: Naina Tema: Et bilde jeg liker Her fant jeg bildet:
Derfor liker jeg bildet:
Jeg fant bildet i en
Jeg liker å se bilder
bok vi har hjemme.
av Ganesha. Jeg ber
egentlig n elefant-gude hinduer hjelp
til ham når jeg trenger hjelp. Dette ser jeg
Hinduer har mange guder.
på bildet:
Pappa sier at det egentlig er
Det er elefant-
den samme guden.
guden Ganesha.
139
Navn: Sofia Tema: Et bilde jeg liker Her fant jeg bildet:
Derfor liker jeg bildet:
Jeg fant bildet på
Maria er så fin.
kalenderen til mormor.
Hun har nyvasket hår og blå kjole. Jesus-barnet
Dette ser jeg på bildet:
ligger på bakken.
Jeg ser Jesus-barnet i
Han er helt naken enda
krybben.
det sikkert er kaldt.
140
Arbeidsbok til 2A side xx–xx
kaldt kalenderen kjole krybben nyvasket
akkurat profeten vakkert
Navn: Abir Tema: Et bilde jeg liker Her fant jeg bildet:
Derfor liker jeg bildet:
Jeg fant bildet i en
Jeg liker vakre mønstre.
bok
Profeten vår sa at Allah liker
Dette ser jeg på bildet: Jeg ser en vegg med fine mønstre.
alt som er vakkert. Derfor liker han nok vakre mønstre også. Akkurat som meg!
• 1 Skriv om et bilde. Du kan: • ta bilde av noe du synes er fint • finne et bilde i en bok, på internett eller i en kalender
Jeg • har skrevet om et bilde • kan lese ordene i ordbankene Arbeidsbok til 2A side 60–61
141