På Høyden by Aschehoug Utdanning

1.1 Hvor kommer du fra?

Hvor mange er det i klassen?

I klassen på Høyden skole er det 15 elever. Det er 15 elever i klassen. • Hvor mange elever er det i klassen? • Hva heter skolen?

Roi kommer fra Argentina. Ugne kommer fra Litauen. Mohammed kommer fra Syria. Rim kommer fra Eritrea. Jasmin kommer også fra Eritrea. klasse (en) her: elever som lærer sammen

Argentinas flagg

Eritreas flagg.

• Hvor kommer Ugne fra? • Hvor kommer Jasmin fra?

skole (en) sted hvor man lærer elev (en) person som lærer på skolen mange motsatt av få, flere hete ha som navn

Hermine kommer fra Frankrike. Helena kommer fra USA. Abdi kommer fra Somalia. Eva kommer fra Polen. Iga kommer også fra Polen.

komme fra der man er født

• Hvor kommer Abdi fra? • Hvor kommer Eva fra? USAs flagg.

også pluss, mer

Frankrikes flagg.

Forkurset – 1 Jeg heter

KAPITTEL

Klær

Snakk om bildet.

Her skal du lære • • • • •

klær klær i ulike sammenhenger fargene verb i fremtid adjektiv

Vi arbeider med språket Forstår du? Innføringsklasse Eksempler: Jasmin og de andre elevene går i en innføringsklasse. Jasmin lærer norsk i innføringsklassen. Jasmin har også matematikk i en vanlig klasse. Den vanlige klassen til Jasmin er 10B.

og – men Eksempler: Abdi har en blyant og et viskelær. Dahir har en blyant, men han har ikke et viskelær. Kjersti er gift og har to barn. Ylva har også to barn, men hun er ikke gift.

mange – andre Mange (elever) har matte med klassen sin. Andre (elever) har gym.

Ser du mønsteret? Substantiv ENTALL ubestemt

bestemt

ubestemt

bestemt

en skole

skolen

skoler

skolene

ei bok

boka (boken)

bøker

bøkene

et vindu

vinduet

vinduer

vinduene

et kart

kartet

kart

kartene

Intetkjønnsord i ubestemt flertall Eksempler: et vindu – flere vinduer et kart – flere kart

Regel Substantiv får ofte endelsen –er i ubestemt flertall. Intetkjønnsord med bare én stavelse får ingen endelse.

Forkurset – 6 Skole

Eksempler: en sko – flere sko, en ski – flere ski

Regel Noen andre substantiv får heller ikke endelse i ubestemt flertall.

Personer / yrker som slutter på –er ENTALL

FLERTALL

ubestemt

bestemt

ubestemt

bestemt

en lærer

læreren

lærere

lærerne

Regel Mange substantiv har uregelmessig bøying.

Ubestemt eller bestemt form? Eksempler: Høyden skole er en stor skole. Skolen ligger i sentrum.

Regel Første gang vi snakker om noe, bruker vi ubestemt form av substantivet. Etterpå bruker vi bestemt form av substantivet.

Pronomen: den – det – de hankjønn

Høyden skole er en stor skole. Den ligger i sentrum.

hunkjønn

Elevene bruker ei (en) bok. Den heter På høyden.

intetkjønn

Innføringsklassen har et klasserom. Det ligger i tredje etasje.

flertall

Mohammed kan arabiske bokstaver. De er forskjellig fra norske bokstaver. Elevene har tospråklige lærere. De snakker norsk og elevenes morsmål.

hvilken – hvilket – hvilke hankjønn

Hvilken skole går elevene på?

På Høyden skole.

hunkjønn

Hvilken bok bruker elevene?

På høyden.

intetkjønn

Hvilket land kommer du fra?

Fra Frankrike.

flertall

Hvilke språk snakker elevene?

Norsk og engelsk.

12.8 Danait Danaits råd til andre: «Du må ikke være redd for å snakke feil!»

Danait.

Danait kommer fra Eritrea. Hun kom til Norge for tre år siden. Nå er hun 17 år. Danait gikk ett år i innføringsklasse før hun begynte på 10. trinn. I fjor begynte Danait på VG1 på helse- og oppvekstfag. Etter sommerferien skal hun begynne på VG2 med fordypning i helsefagarbeid. Det gleder hun seg til. Danait trives i Norge. Hvorfor kom du til Norge? Jeg kom til Norge for å få et bedre liv. Eritrea er et vanskelig land å leve i. Hvordan syntes du det var i Norge i begynnelsen? Det var skummelt. Jeg kjente ingen. Jeg satt mye hjemme. Når jeg gikk ut, var alt nytt for meg.

frihet (en) være fri, med rettigheter og muligheter oppfylle drømmen oppnå det vi vil mest av alt

146

Forkurset – 12 På vei

Hva synes du er det beste med å bo i Norge? Friheten! Det beste med Norge er at du kan gjøre hva du vil her. Hvis du har en drøm her i Norge, kan du oppfylle drømmen din. Slik er det ikke i Eritrea.

Hva synes du er det verste med å bo i Norge? Det er litt kjedelig her. I Eritrea har jeg barndomsvenner. Vi var alltid sammen. Jeg savner dem. Det har blitt gøyere i Norge etter hvert som jeg har fått flere venner. Hvordan syntes du det var å gå i innføringsklassen? Året i innføringsklassen var det beste året mitt i Norge. Alle elevene var nye i landet. Derfor var det ikke flaut å snakke norsk med de andre elevene. I innføringsklassen fikk jeg hjelp til å lære norsk. I tillegg gjorde vi mange gøye ting sammen. Hvordan jobbet du for å lære norsk? Jeg snakket norsk med elevene i klassen. Jeg prøvde å lese. Jeg gjorde lekser. Noen ganger forsto jeg ikke alt. Da ba jeg om hjelp. Jeg brukte Google oversetter. Google oversetter ikke alltid rett, men det er bedre enn ingenting. Hvordan var det å begynne i vanlig klasse? Etter ett år i innføringsklasse begynte jeg på 10. trinn. 10. trinn var et vanskelig år. Alle i klassen kunne norsk. De andre elevene kjente hverandre. Jeg var den eneste nye eleven i klassen. Jeg syntes det var vanskelig å ta kontakt med de andre elevene. Det ble lettere på videregående. Der var alle elevene nye for hverandre. Har du noen gode råd til andre om hvordan de kan få det bra i Norge? Det er viktig å snakke norsk. Du må ikke være redd for å snakke feil. Du må lese og gjøre lekser. Du må prøve å få norske venner. Du må ikke bare være sammen med mennesker fra ditt eget land. I Norge bor det mennesker fra alle land. Derfor må vi lære å være sammen med mange forskjellige mennesker. Det er viktig, ikke bare for deg selv, men også for samfunnet. Hvilke planer har du for fremtiden? Jeg tror jeg vil bli sykepleier. Jeg er ikke sikker, men kanskje. Jeg tror jeg kommer til å fortsette å bo i Norge.

Skrivelekse: Skriv et referat om Danait.

kjedelig uinteressant, ikke spennende barndomsvenn (en) en venn man har kjent hele livet i tillegg dessuten, og ta kontakt med begynne å snakke med samfunn (et) folk og forhold i et land sykepleier (en) person som jobber med å pleie syke

147

Tema

150

Temadelen har 14 temaer innenfor ulike fag, KRLE, naturfag, samfunnsfag og norsk. Læringsmålene tar utgangspunkt i utvalgte kompetansemål for 10. trinn i de ulike fagene. Hovedhensikten er at elevene gjennom tilrettelagte fagtekster og oppgaver skal bli forberedt til undervisning i fagene i ordinære klasser. Strukturen og komponentene i de 14 temaene er den samme som i forkurset, men lengden og antall underkapitler varierer. De 14 temakapitlene er bygget opp med samme struktur: Læringsmål for temaet. Myldrebilde – en starttegning som illustrerer sentrale elementer i kapittelet. Snakk om bildet! Teksten veksler mellom forklarende tekst og spørsmål for forståelse og refleksjon. Flere underkapitler i hvert tema. Lengden på tematekstene varierer. Nye ord er forklart på norsk i margen. Bilder og illustrasjoner har bildetekster En skriveoppgave etter hvert underkapittel. Vi arbeider med språket på slutten av hvert kapittel. Her blir vokabular og grammatikk i kapittelet forklart.

151

VÃ¥re religioner

TEMA

152

Fag: KRLE

Snakk om bildet.

Her skal du lære om • begreper knyttet til religion, livssyn og etikk • likheter og ulikheter mellom religioner • hvordan religion påvirker livet vårt • respekt for ulike religioner og livssyn • spørsmål i møte mellom religion og samfunn • mer om derfor og fordi

153

Buddhister tror at alt forandrer seg, og at alt er forbundet med noe vondt. Det er fint å være ung og frisk, men unge mennesker blir gamle. Når vi blir gamle, blir vi ofte syke. Det er vondt å være syk. Det er fint å ha venner, men noen ganger krangler vi med vennene våre, eller vi må reise fra dem. Det er vondt å krangle, og det kan være vondt å savne. Selv om buddhister tror at livet ofte er vondt og vanskelig, er målet å leve et godt og fredelig liv. • Buddhister tenker at livet ofte er vondt, men hva er målet?

Det største målet for buddhister er å oppnå nirvana. Nirvana betyr frihet fra all grådighet, hat og uvitenhet. For å oppnå nirvana, må buddhister følge den åttedelte vei. Den åttedelte vei handler om å tenke gode tanker, snakke godt og oppføre seg godt. • Hva betyr nirvana? • Hva må buddhister gjøre for å oppnå nirvana? • Hva handler den åttedelte vei om?

forbinde henge sammen med savne tenke på, lengte etter

Buddhister prøver å følge disse fem levereglene: 1 Ikke skade noe levende. 2 Ikke stjele. 3 Ikke være utro eller misbruke andre seksuelt. 4 Ikke lyve. 5 Ikke bruke rusmidler.

fredelig rolig, stille

• Hva er de fem levereglene til buddhistene?

nirvana frihet fra grådighet, hat og uvitenhet

grådighet (en eller ei) å ville ha mye til seg selv, f.eks. penger hat (et) motsatt av kjærlighet uvitenhet (en) ikke vite eller kjenne til leveregel (en) regel for hvordan man skal leve

Husk! Skriv spørsmål og svar.

1.4 Jødedom Det finnes omtrent 14 millioner jøder i verden. De fleste bor i USA og Israel. Jødene tror på én gud. Jødene kaller guden for Jahve.

jøde (en) en person som tilhører jødedommen Jahve jødenes navn på Gud

158

Ung buddhistisk munk i bønn.

Tema – 1 Våre religioner

• Hvor mange jøder finnes det i verden? • Hvor bor det flest jøder? • Hva kaller jødene Gud for?

Toraen er jødenes viktigste hellige skrift. Den inneholder blant annet de fem mosebøkene. Dem finner vi også i Bibelen.

stamfar en mann som en slekt nedstammer fra

Jødene regner Abraham som stamfar til jødefolket. Jødene har flere hellige skrifter. De er skrevet på hebraisk. I Toraen finner vi de fem Mosebøkene. De fem mosebøkene finnes også i den kristne Bibelen. I tillegg har jødene en skriftsamling som heter Talmud.

skrift (en eller ei) bok, tekst hebraisk gammelt jødisk språk Toraen jødenes hellige skrift

• Hvem regner jødene som sin stamfar? • Hva heter jødenes hellige skrifter? • I hvilke hellige skrifter finner vi de fem mosebøkene?

Gudshuset til jødene heter synagoge. De som har ansvaret i synagogen, heter rabbinere. Jødenes helligdag går fra fredag kveld til lørdag kveld. Helligdagen heter sabbat.

Mosebøkene fem kapitler i Toraen som også finnes i Bibelen Talmud jødenes hellige skrift synagoge (en) jødenes gudshus

Den jødiske synagogen i Oslo.

• Hva heter det jødiske gudshuset? • Hvilken dag er den jødiske helligdagen? • Hva heter den jødiske helligdagen?

rabbiner (en) den som har ansvaret i synagogen sabbat (en) jødenes helligdag tillatt motsatt av forbudt kosher tillatt mat for jødene

Jødene har regler for hvilken mat de kan spise. Tillatt mat kalles kosher. Forbudt mat er for eksempel svinekjøtt, skalldyr og blodmat. • Hva heter den lovlige maten? • Hvilken mat kan ikke jøder spise?

Åtte dager etter fødselen blir mange jødiske guttebarn omskåret.

svinekjøtt kjøtt fra gris skalldyr for eksempel reker og krabbe blodmat mat laget av blod omskjære her: fjerne forhuden på penis

159

Når barnedødeligheten går ned, skjer to ting: Forventet levealder stiger, og kvinner føder færre barn. Når kvinner får færre barn, synker befolkningstallet. • Hvor mye gikk barnedødeligheten ned mellom 1990 og 2015? • Hva fører lavere barnedødelighet til?

Husk! Skriv spørsmål og svar.

4.5 En bedre verden?

internasjonal gjelder flere stater eller land organisasjon (en) gruppe som går sammen for å samarbeide om en sak medlemsland (et) land som er med i en organisasjon befolkningsutvikling (en eller ei) hvordan forholdene for menneskene blir, og hvor mange vi blir mål (et) her: plan, det vi sikter mot bekjempe arbeide for å stoppe noe

FN-bygningen i New York.

FN (De forente nasjoner) er en internasjonal organisasjon med 193 medlemsland. Dette er nesten alle landene i verden. FN jobber for at verdens befolkning skal ha en positiv utvikling. En positiv befolkningsutvikling betyr blant annet at fattige mennesker i verden skal få bedre levevilkår. For å få til en positiv befolkningsutvikling må vi stoppe den altfor raske befolkningsveksten i verden.

ekstrem her: veldig fattigdom (en) uten nok penger til å klare seg tusenårsmål (et) FNs mål for å bekjempe fattigdommen i verden nå her: komme i mål, klare

222

Tema – 4 Demografi

• Hvor mange land er medlem av FN? • Hva jobber FN for? • Hva mener vi med en positiv befolkningsutvikling?

I år 2000 la FN frem åtte mål for å bekjempe den ekstreme fattigdommen. Å bekjempe betyr å arbeide for å stoppe noe. FNs tusenårsmål skulle nås innen 2015.

Halvere ekstrem fattigdom

Sikre utdanning for alle

Styrke kvinners stilling

Redusere barnedødeligheten

Redusere svangerskapsrelatert dødlighet

Bekjempe spredning av HIV/AIDS, malaria og andre dødlige sykdommer

Halvere andelen mennesker uten tilgang på sikkert drikkevann

Bygge et globalt partnerskap for utvikling *

50 % 90 % 70 % 60 %

• Hvor mange mål la FN frem i 2000? • Hva handlet FNs tusenårsmål om? Arbeidet med FNs tusenårsmål har gjort at mange mennesker i verden har fått det bedre siden år 2000. Eksempler på det er at andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom, har gått ned. Mennesker som lever av mindre enn to dollar om dagen, regnes som ekstremt fattige. FN regner likevel med at det også i dag finnes i underkant av én milliard ekstremt fattige mennesker på jorda. • Hvem regnes som ekstremt fattig? • Hvor mange mennesker lever i ekstrem fattigdom? andel (en) del av noe større

Andelen barn som får skolegang, har gått opp. I dag går ni av ti barn på skole. Også flere jenter får skolegang. Kvinner som har utdanning, får færre barn enn kvinner uten utdanning. Kvinner med utdanning har lettere for å velge om de vil gifte seg, og når de vil gifte seg. De kan oftere velge om de vil ha barn, når de vil ha barn, og hvor mange barn de vil ha. Det har blitt mer likestilling i verden. • Hvordan henger kvinners utdanning sammen med barnefødsler?

Andelen barn som dør før de fyller fem år, har gått ned. Det dør også færre kvinner i forbindelse med fødsel og graviditet. Graviditet i ung alder er spesielt farlig for mor og barn. Fremdeles er komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel en av de vanligste dødsårsakene for fattige kvinner. • Hva er en av de vanligste dødsårsakene for fattige kvinner i fruktbar alder?

fattig være uten nok penger å leve av i underkant her: litt mindre enn skolegang (en) gå på skole, undervisning likestilling (en eller ei) like rettigheter og behandling barnefødsel (en) føde, sette barn til verden graviditet (en) være gravid, ha barn i magen komplikasjon (en) problem, noe vanskelig dødsårsak (en) grunnen til at noen dør

223

heterofil heteroseksuell, tiltrukket av en person som har et annet kjønn homofil homoseksuell, tiltrukket av en person av samme kjønn som en selv lesbisk kvinner som er tiltrukket av kvinner bifil person som blir tiltrukket både av personer av samme kjønn som en selv, og de som har motsatt kjønn aseksuell ikke interessert i sex seksuell tiltrekning (en eller ei) lystfølelse rettet mot en annen person naturlig i harmoni med naturen undersøkelse (en) for å finne ut hva en gruppe mener om et tema, får mange personer samme spørsmål blant mellom, i

Du kan gifte deg med en av et annet kjønn eller en av samme kjønn i Norge. Det viktigste er følelsene du har for den andre personen, og at du ønsker å leve med han eller henne.

• Hva er seksuell orientering? Heterofile blir forelsket i personer av motsatt kjønn. Homofile eller lesbiske blir forelsket i personer av sitt eget kjønn. Ordet homofil bruker vi om både menn og kvinner som blir forelsket i personer av samme kjønn. Ordet lesbisk brukes bare om kvinner som blir forelsket i andre kvinner. Bifile kan bli forelsket i både menn og kvinner. Aseksuelle føler ingen seksuell tiltrekning til verken kvinner eller menn. • • • •

Hva vil det si å være heterofil? Hva vil det si å være homofil? Hva vil det si å være bifil? Hva vil det si å være aseksuell?

resten av den eller de som blir igjen lure på tenke på, undre seg, spekulere støtte (en eller ei) hjelp, assistanse tørre våge, ha mot til

Det er naturlig at folk har forskjellig seksuell orientering. I en stor undersøkelse blant ungdommer i Oslo svarte omtrent 80 % av jentene og 85 % av guttene mellom 14 og 16 år at de var heterofile. Resten av ungdommene svarte at de var homofile, bifile eller ikke visste hvilken seksuell orientering de hadde. • Hvor mange av ungdommene i undersøkelsen Ung i Oslo sa at de kanskje ikke var heterofile?

fortelle si rettighet (en) noe vi har rett til kamp (en) her: konflikt, handling Norges lover lovene i Norge, lovbok

234

Tema – 5 Pubertet

Mange ungdommer lurer på hva som er normalt. Det er ikke alltid lett å føle seg annerledes. Det er ofte ungdommer med god støtte fra familie og venner som tør å fortelle at de er homofile eller bifile. I Norge jobber mange for at homofile og bifile skal bli respektert og ha samme rettigheter som alle andre. Denne kampen er ikke over, men det står i Norges lover at alle mennesker har like rettigheter.

• Hvordan tenker man om homofili i Norge? • Hvordan tenker man om homofili i ditt hjemland?

Husk! Skriv spørsmål og svar.

5.4 Pubertet og fysiske forandringer

hårvekst (en) hår som vokser på kroppen synlig noe vi kan se tegn (et) merke, varsel i gang i en prosess kjønnshår (et) hår på eller rundt kjønnsorganene

Flørting kan ta mange former.

Pubertet er et latinsk ord som betyr hårvekst. Hårvekst er et av de første synlige tegnene på at puberteten er i gang. Både jenter og gutter får kjønnshår og hår under armene. Guttene får hår på brystet og skjegg. • Hva er et av de første tegnene på at du har kommet i puberteten? • Hvor får vi hårvekst i puberteten?

De fleste jenter kommer i puberteten når de er mellom 9 og 15 år. I puberteten kan jenter vokse mellom 6 og 11 centimeter på ett år. Jenter får menstruasjon og pupper. Hos de fleste jenter kan den ene puppen ha litt forskjellig størrelse og form enn den andre puppen. Puppene fortsetter å vokse lenge og forandrer seg hele livet. • Når kommer jenter vanligvis i puberteten? • Hvor mye pleier jenter å vokse i puberteten? • Hvordan forandrer jentene seg i puberteten?

skjegg (et) hårvekst i ansiktet de fleste nesten alle vokse gro, bli større centimeter (cm) (en) et mål, 10 millimeter menstruasjon (en) blødning en gang i måneden hos kvinner pupp (en) kvinnebryst

Jentekroppene forandrer seg mye eller bare litt.

form (en eller ei) fasong, hvordan noe ser ut og oppfører seg fortsette ikke stoppe forandre seg endre seg

235

8.2 Ekvator deler jorda i den sørlige og nordlige halvkule

Chile land i Sør-Amerika Sør-Afrika land i det sørlige Afrika krysse bevege seg over hav (et) osean, vann mellom kontinenter, saltvann område (et) del av land Atlanterhavet stort verdenshav Indiahavet stort verdenshav grad (en) måleenhet vannrett parallelt med havets overflate linje (en eller ei) strek lengdegrad meridian, linje på kart eller globus meridian (en) lengdegrad, linje på kart eller globus Greenwich del av London østlig på siden som ligger mot øst vestlig på siden som ligger mot vest

292

Verdenskartet viser det samme som globusen, men globusen er mer nøyaktig. Hvorfor?

Den sørlige halvkulen er den delen av jordkloden som ligger sør for ekvator. Breddegraden som ligger 30 grader sør for ekvator, går gjennom land som Chile, Argentina, Brasil, Sør-Afrika og Australia. Breddegraden som ligger 60 grader sør for ekvator, krysser ingen land. På denne breddegraden finner vi bare hav. Der ligger de sørlige områdene av Atlanterhavet, Indiahavet og Stillehavet. • Hvilke land ligger 30 grader sør for ekvator? • Hva ligger 60 grader sør for ekvator? • Er det noen i klassen din som kommer fra et land som ligger sør for ekvator?

Vi bruker breddegradene for å finne hvor langt nord og sør et sted ligger på kartet. Breddegradene er vannrette linjer på kartet. • Bruk et atlas og finn hovedstedene i landene som du og klassekameratene dine kommer fra. Hvilke breddegrader ligger disse byene på?

I tillegg til breddegrader deler vi jordkloden opp i lengdegrader eller meridianer. Meridianene går fra pol til pol, de krysser altså breddegradene. Null-meridianen krysser Greenwich i London. Null-meridianen deler jorda opp i en østlig og en vestlig halvkule.

Tema – 8 Å lese og forstå kart

Meridianene krysser breddegradene.

• Hva er lengdegrader eller meridianer? • Hvilken by krysser null-meridianen? • Hva heter de to halvkulene som null-meridianen deler jordkloden opp i? Null-meridianen deler jorda opp i en østlig og en vestlig halvkule. Halvkulen som går fra null-meridianen og 180° østover, kaller vi den østlige halvkulen. Halvkulen som går fra null-meridianen og 180° vestover, kaller vi for den vestlige halvkulen. • Hva kalles halvkulen som går fra Greenwich og 180 grader østover? • Hva kalles halvkulen som går fra Greenwich og 180 grader vestover? • Bruk et kart og finn landene som klassekameratene dine kommer fra. Kommer de fra den østlige eller den vestlige halvkulen?

Husk! Skriv spørsmål og svar.

8.3 Null-meridianen deler jorda i den østlige og vestlige halvkule Vi bruker altså lengdegradene, eller meridianene, for å se hvor langt vest eller øst et sted ligger i forhold til null-meridianen. Null-meridianen går gjennom Greenwich i London. Hvis vi følger null-meridianen sørover fra Greenwich, vil vi se at både Paris og Barcelona ligger på den østlige halvkulen, mens Madrid ligger på den vestlige halvkulen. • Hva bruker vi lengdegradene, eller meridianene, på et kart til? • Hvilke europeiske byer ligger på den østlige halvkulen?

Bergen og Oslo ligger begge cirka 60 grader nord, men hvilken lengdegrad ligger de to byene på? Begge byene ligger øst for Greenwich, men helt nøyaktig kan vi si at Bergen ligger 5 grader øst, og Oslo ligger 10,5 grader øst.

ISLAND

RUSSLAND

SVERIGE

FINLAND

NORGE

ESTLAND

LATVIA

DANMARK ØSTERSJØEN

TYSKLAND

LITAUEN

HVITERUSSLAND

POLEN

Norge og nabolandene. På dette kartet er ikke lengde- og breddesirklene tegnet inn. Men vi kan likevel si noe om hvilke land som for eksempel ligger øst eller sør for Norge.

i forhold til når vi sammenligner ting sørover i retning sør (eller syd) Barcelona by i Spania Madrid hovedstaden i Spania nøyaktig helt korrekt, presis

293

TEMA

304

Demokratiet blir innført Fag: Samfunnsfag

Snakk om bildet.

Her skal du lære om • begreper knyttet til utviklingen av demokratiet i Norge • politiske hendelser på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet som har formet dagens Norge • fremveksten av det norske demokratiet • politiske institusjoner og deres rollefordeling • ulike politiske partier i Norge • hvordan vi kan påvirke og delta i samfunnet • verb i fortid

305

Grunnloven som de 112 mennene på Eidsvoll skrev, bygget på demokratiske prinsipper. De tre viktigste demokratiske prinsippene i Grunnloven fra 1814 var: 1 Folkesuverenitet: Folkets rett til å styre gjennom folkevalgte representanter demokratisk prinsipp (et) staten skal styres av folket ved å velge representanter folkevalgt representant (en) en person som stiller til valg og får nok stemmer av folket

2 Maktfordeling: Maktbalanse mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt

Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, malt av Oscar Wergeland.

3 Menneskerettigheter: Rettigheter som sikrer rettssikkerhet og ytringsfrihet

maktfordeling (en eller ei) makten er delt mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt maktbalanse (en) maktorganene fungerer demokratisk lovgivende bestemmer lovene dømmende bruker lovene i rettssystemet utøvende styrer landet i praksis makt (en eller ei) her: myndighet, tillatelse til å handle menneskerettighet (en eller ei) internasjonalt anerkjente prinsipper om menneskets rettigheter og egenverd rettssikkerhet (en eller ei) innbyggerne kan stole på at lovene og bruken av dem er korrekt og rettferdig ytringsfrihet (en) ha lov til å si og skrive det vi vil maktorgan (et) en del av makten i et land Stortinget Norges nasjonalforsamling domstol (en) institusjon med dømmende makt uavhengig selvstendig

308

Stortinget er folkevalgt og vedtar lovene. Kongen velger sin regjering og styrer landet etter lovene som Stortinget vedtar. Domstolene dømmer ifølge lovene som Stortinget har vedtatt.

Makten skulle ligge hos folket. Dette demokratiske prinsippet kaller vi for folkesuverenitet. For at ikke noen få mennesker i landet skulle få for mye makt, ble makten fordelt på tre maktorganer. Dette demokratiske prinsippet kaller vi for maktfordeling. De tre maktorganene var Stortinget, kongen og domstolene. Stortinget var en lovgivende makt. Kongen var en utøvende makt, og domstolene var en dømmende makt. Maktorganene skulle være uavhengig av hverandre. • Hvem skulle ha makten i landet? • Mellom hvilke tre maktorganer ble makten fordelt? • Hvorfor ble makten fordelt mellom tre maktorganer?

Selv om det er lenge siden den norske Grunnloven ble skrevet, styres Norge omtrent på samme måte i dag. Det skal du få lære mer om nå.

Husk! Skriv spørsmål og svar.

Tema – 9 Demokratiet blir innført

Norges lover. Stortinget vedtar lovene.

9.3 Maktfordelingen i den norske Grunnloven Den nye Grunnloven sikret demokratiske prinsipper i Norge.

Byggingen av Stortinget startet i 1860. Stortinget ble tatt i bruk som parlamentarisk bygning 5. mars 1866.

Folket skulle stemme ved valg. Folket skulle velge representanter til Stortinget. Stortinget er den lovgivende makten som vedtar lovene som landet styres etter. • Hvem velger representantene til Stortinget? • Hva heter den norske folkevalgte forsamlingen? • Hva gjør den norske folkevalgte forsamlingen?

Bare få menn hadde stemmerett i 1814. Først i 1913 fikk kvinner stemmerett. I dag har alle norske statsborgere, både menn og kvinner, fra de fyller 18 år i valgåret, stemmerett ved stortingsvalget. Stortingsvalg er det hvert fjerde år. • Hvem har stemmerett ved stortingsvalg i dag?

I 1814 valgte kongen regjeringen sin. En regjering er den utøvende makten som skal styre landet etter lovene som Stortinget vedtar. I dag har ikke kongen så mye makt. Det er ikke lenger kongen som velger regjeringen. • Hva er en regjering?

stemme her: avgi stemme ved valg valg (et) avstemning representant (en) en som møter opp og snakker for flere, talsmann vedta bestemme stemmerett (en) lov til å stemme norsk statsborger (en) person med alle rettigheter i Norge, for eksempel norsk pass og stemmerett valgår (et) hvert fjerde år er det valg til Stortinget stortingsvalg (et) valg i hele landet av representanter til Stortinget regjering (en eller ei) de som styrer landet

309

TEMA

332

Energi og miljø Fag: Naturfag

Snakk om bildet.

Her skal du lære om • begreper knyttet til energi og bærekraftig utvikling • fornybare og ikke-fornybare energikilder • hvordan mennesker gjør seg nytte av ressurser og teknologi i Norge og i andre land • bruk og misbruk av ressurser og konsekvenser for miljø og samfunn • etisk bevissthet omkring forbruk av energi • substantiv i ubestemt og bestemt form

333

• Hva er global oppvarming? Konsekvensen av global oppvarming er klimaforandringer. Klimaforandringer vil blant annet føre til at isen rundt Nordpolen og på Sydpolen smelter. Havet vil stige, og mange øyer og flate land, som Danmark og Nederland, vil bli dekket av vann. Noen steder vil det bli for varmt til å dyrke mat. I Nord-Europa vil det regne og blåse mer enn før. Det er dette vi tenker på når vi snakker om global oppvarming og klimaforandringer. • Hva er konsekvensene av global oppvarming?

Husk! Skriv spørsmål og svar.

11.10 Vannenergi – en fornybar energikilde

klimaforandring (en eller ei) været forandrer seg is (en) frosset vann Nordpolen jorden sitt nordligste punkt Sørpolen jordas sørligste punkt smelte is blir til vann hav (et) osean, vannet mellom kontinentene, saltvann stige her: bli høyere flat uten topper eller spisser

Norge har mange fjell og fossefall. Det gir oss muligheten til å produsere strøm i vannenergiverk. Her ser du rør som ender nede i et av Norges eldste vannenergiverk, i Tyssedal på Vestlandet.

I Norge finnes også energiverk. Fordi Norge har høye fjell og mye nedbør, kan vi i Norge omdanne vannenergi til elektrisk energi.

nedbør (en) regn og snø unngå la være, med vilje ikke gjøre noe

350

• Hvilke naturressurser gjør at Norge kan unngå kull, olje og gass som energikilde i energiverkene sine?

Tema – 11 Energi og miljø

Vannenergiverk.

Vann fra sjøer og elver samles i store vannbassenger. Slike vannbassenger ligger gjerne på høyfjellet. Når vannet ligger stille i vannbassengene, har vannet stillingsenergi. Slusene er dørene som holder vannet på plass i vannbassengene. Når slusene åpnes, renner vannet ned i rør, og stillingsenergien i vannet blir omdannet til bevegelsesenergi i det rennende vannet. • Hvor samler vi vann til bruk i vannenergiverk? • Hvilken energiform har vannet som ligger stille i vannbassengene? • Hvilken energiform får vannet når slusene åpnes og vannet renner ned i rørene?

Det rennende vannet treffer et hjul som kalles en turbin. Hvis det er mye vann og vannet faller fort, går turbinen fort rundt. Når turbinen går fort rundt, overføres mye energi fra vannet til turbinen. Hvis det er lite vann og vannet faller sakte, går turbinen sakte rundt. Når turbinen går sakte rundt, overføres lite energi fra vannet til turbinen. Turbinen er koblet til en generator. En generator er en maskin som omdanner bevegelsesenergien i turbinen til elektrisk energi. • Forklar hvordan bevegelsesenergi kan omdannes til elektrisk energi. Bruk tegningen.

samle skaffe, plukke sammen vannbasseng (et) lager eller beholder for mye vann høyfjell (et) delen av fjellet over tregrensen sluse (en eller ei) jerndører som holder vannet tilbake og kan åpnes for båter eller vann renne beveger seg nedover, for eksempel vann rør (et) lang og hul sylinder

Husk! Skriv spørsmål og svar.

energiform (en eller ei) en type energi

351

Husk! Skriv spørsmål og svar.

11.10 Vannenergi – en fornybar energikilde

Norge har mange fjell og fossefall. Det gir oss muligheten til å produsere strøm i vannenergiverk. Her ser du rør som ender nede i et av Norges eldste vannenergiverk, i Tyssedal på Vestlandet.

I Norge finnes også energiverk. Fordi Norge har høye fjell og mye nedbør, kan vi i Norge omdanne vannenergi til elektrisk energi.

nedbør (en) regn og snø unngå la være, med vilje ikke gjøre noe

350

• Hvilke naturressurser gjør at Norge kan unngå kull, olje og gass som energikilde i energiverkene sine?

Tema – 11 Energi og miljø

Vannenergiverk.

Husk! Skriv spørsmål og svar.

energiform (en eller ei) en type energi

351

Cellekjerne

Eggcelle Sædcelle x-kromosom y-kromosom

Krysningsskjema som viser kjønnskromosomene fra kvinnen og mannen.

To kromosomer i hver celle er kjønnskromosomer. Det er to kjønnskromosomer, X og Y. Kvinner har to X-kromosomer (XX) i hver celle. Menn har ett X-kromosom og ett Y-kromosom (XY) i hver celle. Når en kvinne og en mann får barn, gir kvinnen fra seg ett kromosom og mannen fra seg ett kromosom. Kvinnen har bare X-kromosom, og barnet kan derfor bare få et X-kromosom fra mor. Mannen har både X-kromosom og Y-kromosom. Hvis mannen gir fra seg et X-kromosom, blir barnet ei jente (XX). Hvis mannen gir fra seg et Y-kromosom, blir barnet en gutt (XY). Det er altså mannens sædceller som bestemmer hvilket kjønn barnet får. kjønnskromosom (et) kromosomene i cellen som bestemmer kjønnet bestemme avgjøre, si hvordan noe skal være

374

Tema – 12 Arv og miljø

• Hvilke kromosomer har kvinner? • Hvilke kromosomer har menn? • Hvordan kan det ha seg at sædcellene bestemmer barnets kjønn?

Kromosomene inneholder DNA. DNA ser ut som en lang tråd. DNA-tråden består av gener. Hvert eneste gen er en del av DNA-tråden. Det er genene som bestemmer hvordan en organisme skal se ut og fungere. Gener bestemmer fargen på en erteblomst eller øyefargen hos mennesker. Gener går i arv fra en generasjon til den neste. Derfor sier vi at genene er arvestoffet vårt. • Hva inneholder kromosomene? • Hva er DNA?

Husk! Skriv spørsmål og svar.

12.8 Celledeling Cellekjerne

Cellevegg

Kromosom

Celle

DNA

Sammenhengen mellom celler, kromosomer og DNA.

Kroppen vår består av milliarder av celler. I cellene ligger det en cellekjerne med kromosomer. Kromosomene inneholder DNA. Hvert eneste gen er en egen del av DNA-tråden. Vi antar at menneskets DNA består av omkring 30 000 gener. Hvert eneste menneske har sin egen unike kombinasjon av gener.

DNA (et) en «tråd» som genene ligger på fungere virke øyefarge (en eller ei) fargen på øynene unik noe helt for seg selv, ligner ikke noe annet

375