Psykologi 1 BM by Aschehoug Utdanning

TONJE FOSSUM SVENDSEN

PSYKOLOGI 1

TONJE FOSSUM SVENDSEN

PSYKOLOGI 1

BOKMÅL

Psykologi 1 er en del av våre læremidler i programfaget psykologi for videregående skole. Psykologi 1 følger læreplanen i psykologi 1 (PSY01-03) i utdanningsprogram for studiespesialisering (LK20).

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

Redaktør: Ragnhild Dromnes

Omslag og grafisk formgiving: Marit Jakobsen

Omslagsillustrasjon: Christine Clemmensen

Bilderedaktør: Hege Rødaas Aspelund

Tekniske tegninger: Markus Fogth-Jakobsen / Marit Jakobsen / Irene Løhre / Psykologiens veje, Systime

Illustrasjoner: Åshild Irgens / Christine Clemmensen / Munksgaard forlag

Grunnskrift: ITC Berkeley Oldstyle Std 11/14,5

Papir: 100 g G-print 1,0

Trykk: Merkur Grafisk AS

Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien

ISBN 978-82-03-31947-1

Aunivers.no

Forord

Gratulerer med et strålende valg av programfag. Etter min mening er psykologi et av de mest interessante programfagene du kunne valgt, for det handler om deg og folka rundt deg og hvorfor vi er som vi er. Og – om du ikke allerede synes dette er spennende, så vil du nok i løpet av skoleåret nettopp synes det!

I introkapitlet får du en innføring i hvordan du kan bruke boka, i kapittel 1 introduseres hovedteoriene i psykologi, det vi kaller ulike perspektiver. I kapittel 2 lærer du mange modeller og teorier om hvordan vi er ulike og i kapittel 3 lærer du om hjernen og får kunnskap om dens betydning for våre tanker, følelser og atferd. I kapittel 4 drøfter vi hvorfor du og jeg er blitt som vi har blitt, i kapittel 5 kan du lese om kriser og ulike utfordringer i livet, mens vi i kapittel 6 drøfter hvordan man kan møte utfordringer best mulig. Kapittel 7 handler om læring og hukommelse og kanskje kan du bli bedre i flere fag av å lese dette kapitlet? Det siste kapitlet åpner opp for din egen interesse og valgfrihet. Det er viktig å huske at psykologi er et bredt fagfelt og at faget handler om mye! I kapittel 8 kan du altså selv velge det du vil fordype deg i, utfra det du synes er spennende.

Mens jeg har skrevet denne boka i psykologi har jeg gjort meg mange refleksjoner om livet, om meg selv og menneskene rundt meg. Hvorfor er vi som vi er? Hvorfor gjør vi som vi gjør? Etter å ha lest mye forskning innen psykologi har jeg ikke bare blitt klokere, men samtidig mer forvirra. Det finnes uendelig mange svar på hvorfor du er du, og jeg er meg. Men hvis jeg skal koke det hele ned til en ting: Vi er alle i samme båt!

I boka har vi brukt en seilbåtmetafor for å vise dette samspillet. Seilbåtmetaforen viser at vi må stole på, respektere, akseptere og ta vare på konstruksjonen som holder oss. Den kroppen man har – må man ta vare på. Ikke minst må man ta hensyn til det farvannet man seiler i – som for eksempel å ikke kaste plast i havet. Et godt ankerfeste må man også ha, og man må kunne å sette seil – se sitt potensiale, stramme skjøtene og velge riktig kurs i livet. Men mest av alt – i en seilbåt trenger man å være flere; man må ha et mannskap. Gjennom samarbeid er det lettere å holde stødig kurs, og det meste blir enklere og bedre. Vi må være på lag!

Laget mitt har hjulpet meg med denne boka. Mannskapet mitt har bestått av elevene mine på Blindern videregående skole som har vært kritiske lesere, familien min (Lars, Mikkel og Mats) som både har gitt meg ideer til eksempler og refleksjon, men også minnet meg på at PC-en noen ganger må bort. Tusen takk for innspill fra kloke venninner, psykologilærere, psykologer og dyktige fagkonsulenter som Sigrun Ringvold Børresen og Heidi Solbakken. Takk for nydelige illustrasjoner, Åshild Irgens og Christine Clemmensen, og for flott formgiving, Marit Jakobsen.

Denne skuta ville ikke kommet i havn, hvis det ikke hadde vært for universitetslektor Vibeke Gilje Sanne og forlagsredaktør Ragnhild Dromnes. Tusen takk for minnerike samtaler, dikt, erfaringer, innspill, tanker og følelser gjennom eposter og teamsmøter dette året. Uten dere ville dette ikke gått!

Til dere elever og lærere som skal bruke denne boka – husk det kritiske blikket. Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger! Lykke til i verdens mest spennende fag – god seilas!

Tonje Fossum Svendsen

DU – EN KRITISK UTFORSKER I PSYKOLOGI! 8

Hvordan bruke boka? 12

Psykologisk forskning 15

Kritisk tenking 16

Kildekritikk 18

KAP 1 HVA ER PSYKOLOGI? 22

Hva er psykologi? 24

Helhetlig forståelse av mennesket 27

Psykologisk vitenskap 28

Forskning 29

Psykologiske perspektiver 30

Det biologiske perspektivet 31

Det psykodynamiske perspektivet 37

Det behavioristiske perspektivet 43

Det kognitive perspektivet 46

Det humanistiske perspektivet 50

Det sosialpsykologiske perspektivet 57

KAP 2 HVEM ER DU? 62

Identitet og personlighet 64

Identitet 65

Personlighet 73

Personlighetstyper 78

Trekkteori – femfaktormodellen 79

Personlighetsmodellen til Freud 82

Ulike intelligenser 87

Sosial kompetanse 88

Bærekraftig atferd 92

KAP 3 HVORFOR ER HJERNEN KJERNEN? 102

Hjernen – en del av personligheten vår 104

Nervesystemet og hormonsystemet 109

Sansene 113

Et tett samarbeid 117

Kognisjon 118

Persepsjon 123

KAP 4 ER DU FØDT SÅNN ELLER BLITT SÅNN? 128

Helhetlig forklaring 130

Tilknytning 132

Psykodynamiske teorier 134

Behavioristiske og sosialpsykologiske teorier om personligheten 144

Arvelig påvirkning 153

Evolusjonspsykologi 156

Epigenetikk 162

Arv eller miljø – eller velger vi selv? 165

KAP 5 HVA SKJER NÅR DU OPPLEVER EN KRISE! 168

Psykiske kriser 170

Utviklingskriser 172

Rus i ungdomsårene 178

Traumatiske kriser 182

Sjokkfasen 185

Reaksjonsfasen 188

Bearbeidingsfasen og nyorienteringsfasen 194

Positiv vekst etter psykiske kriser 196

Hvorfor reagerer vi forskjellig på kriser? 199

KAP 6 HVA ER LIVSMESTRING? 202

Livsmestring 204

Hva er stress? 205

Motivasjon 213

Opplevelse av sammenheng (OAS) 218

Frankls tre grunnleggende verdier 221

Helse og livskvalitet 222

Mestringsstrategier 224

KAP 7 HVORDAN SKJER LÆRING? 246

Læring 248

Biologisk perspektiv på læring 249

Behavioristisk perspektiv på læring 251

Sosial læringsteori 261

Kognitivt perspektiv på læring 263

Humanistisk perspektiv på læring 270

Sosialpsykologisk perspektiv på læring 273

Motivasjon, mestring og læring 276

Hukommelse 279

Hukommelsesprosessen 281

KAP 8 UTFORSK PSYKOLOGI! 290

Anvendt psykologi 292

Klinisk psykologi 293

Helsepsykologi 298

Pedagogisk psykologi 305

Samfunnspsykologi 310

Miljø -og klimapsykologi 314

Idrettspsykologi 319

Arbeids- og organisasjonspsykologi 323

Kompetansemål 328

Fagbegreper 329

Kilder 337

Stikkordregister 340

Bilder og illustrasjoner 343

DU  EN KRITISK

UTFORSKER I PSYKOLOGI!

Dette kapitlet behandler kompetansemål der du skal kunne

•finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger

Velkommen til et spennende og lærerikt fag! På disse første sidene blir du kjent med læreboka og programfaget psykologi 1. Psykologi 1 gir en grundig innføring i sentrale psykologiske emner. Psykologi kan lett bli et «pratefag», der man snakker ut fra egne erfaringer. Alle kan si noe om barns utvikling, læring eller tunge tanker. Målet med denne boka er at du skal bli kjent med fagterminologien og teoriene som ligger bak. Med utgangspunkt i læreplanens kompetansemål behandler boka vitenskap og teoretisk kunnskap om menneskets tanker, følelser og atferd.

BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGET

Psykologi handler om å forstå menneskets tanker, emosjoner og atferd. Faget skal gi et vitenskapelig perspektiv på psykologiske prosesser og mekanismer i og mellom mennesker. Det skal også bidra til at elevene utvikler en sammensatt og mer helhetlig forståelse av mennesket. Psykologi handler om det fellesmenneskelige, det som gjør oss like, men også det som gjør oss ulike og unike. Dagens verden er preget av stadige endringer og utfordringer. Faget kan gi oss økt medborgerskap gjennom at vi blir bevisstgjorte og forstår oss selv og andre bedre, både som individer, grupper og på samfunnsnivå. Faget danner også grunnlag for samhandling i skole, studier og arbeidsliv.

Psykologi skal bidra til refleksjon over og forståelse av menneskelig mangfold og likeverd. Videre handler faget om å forstå hva som påvirker menneskers identitet, og hvordan vi oppfatter oss selv. Dette skal danne grunnlag for kritisk tenking og etisk bevissthet, og det skal åpne for ny innsikt.

Kilde: Fra læreplanen i psykologi

Læreplanen inneholder også kjerneelementer for faget psykologi. Kjerneelementene viser hva som er det viktigste faglige innholdet i opplæringen. Dette må du lære for å kunne mestre og bruke faget psykologi.

KJERNEELEMENTER FOR PSYKOLOGI

Tanker, emosjoner og atferd. Kjerneelementet tanker, emosjoner og atferd handler om å forstå psykologiske prosesser og menneskelig atferd og samspillet mellom dem. Kjerneelementet handler om å lære om hvilke tanker, emosjoner og atferd mennesker har, ved å bruke ulike perspektiver, metoder og teorier. Kjerneelementet handler også om hvordan tanker, emosjoner og atferd blir påvirket av individuelle, situasjonsbestemte og sosiale faktorer. Det er stor variasjon i hvordan et individ forholder seg til og påvirkes av ulike faktorer.

Følelser blir ofte kalt emosjoner i psykologi, og begrepene brukes litt om hverandre.

På side 328 finner du alle kompetansemålene som du skal jobbe med i faget psykologi.

Menneskelig utvikling og samspill. Kjerneelementet menneskelig utvikling og samspill handler om hvordan arv, miljø og psykologiske prosesser påvirker menneskets utvikling i et livslangt perspektiv. Kjerneelementet handler om individet og individets rolle i samspill med andre. Det handler også om hvordan valgene vi tar, påvirkes av individuelle og sosiale faktorer. Kjerneelementet handler videre om hvordan mennesker møter og håndterer livets utfordringer, og om hvordan vi kan bruke kunnskap om psykologi i ulike situasjoner og yrker. Identitet og tilhørighet og hva som påvirker hvordan et menneske opplever og forstår seg selv og andre, inngår også i kjerneelementet.

Vitenskapelig og kritisk tenking. Kjerneelementet vitenskapelig og kritisk tenking handler om at du skal kunne skille mellom hvordan ulike psykologiske temaer blir framstilt. Du skal også kunne vurdere om påstander og argumenter er gyldige. Du skal se psykologiske temaer i sammenheng med forskningsmetoder for å forstå hvordan psykologiske problemstillinger kan undersøkes, og hvordan teorier kan svekkes eller styrkes. Kjerneelementet handler videre om å utvikle og anvende et psykologisk begrepsapparat. Du skal møte faget med en aktiv utforskende tilnærming som åpner for nysgjerrighet, kreativitet, vitenskapelig tenkemåte og kritisk refleksjon.

Kilde: Fra læreplanen i psykologi

FERDMODELLEN

I boka bruker vi en modell som gjør det lettere å bli god i psykologifaget. Modellen heter FERD. Hver bokstav står for viktige momenter du bør være bevisst på i faget.

– for faglighet og forskning. Psykologifaget kan lett bli «kaféprat». Det betyr at hvem som helst kan si noe om ulike psykologiske fenomener. Du har levd i 16–17 år og har allerede opplevd mye av det vi skal lære i psykologifaget. For eksempel vet du hva mobbing kan føre til, hvorfor mange kler seg likt, eller hva som kan gjøre noen deprimert. Når du nå skal lære om faget psykologi, er det viktig at du er faglig. Det vil si at du må lære deg sentrale fagbegreper, fagteorier og forholde deg til forskningen. Det er svært viktig at du forklarer fenomener med faglighet. Boka hjelper deg med fagbegrepene ved at de er markert i margen, og de står i alfabetisk rekkefølge bak i boka.

– for eksempel og erfaring. Det er viktig at du bruker eksempler for å vise at du har forstått fagligheten. Noen ganger er eksemplet allerede gitt ved en slags casehistorie, andre ganger må du finne på eksemplene selv. Boka hjelper deg med eksempelbruk, blant annet ved at vi følger Anna og Sigve.

Anna er 17 år. Hun er byjente, norsk, flerkulturell, vegetarianer, religiøs og skoleelev. Anna er kreativ og elsker å spille gitar, male bilder og løpe i skogen sammen hunden sin. Som de fleste andre på sin alder er hun en aktiv bruker av sosiale medier.

Sigve er 18 år. Han bor på landet, går på videregående skole, er kjempegod i fotball og liker å game med kompiser.

– for refleksjon og referanse. Refleksjon er selvstendig tenking. Etter at du har lest en teori i boka, kan det være lurt å stoppe opp for å tenke egne tanker om det du har lest. Spørreordene hvordan og hvorfor kan ofte hjelpe her. Spørsmål underveis i boka vil hjelpe deg til å reflektere over fagstoffet. Du reflekterer selvstendig ved å se sammenhenger og likheter med andre fagteorier. Du kan også vise at et eksperiment eller en teori kan uttrykke noe allment. De fleste psykologiske temaer har tilknytning til andre temaer, og det kan være lurt å trekke linjer og tenke helhet. I psykologifaget er det også viktig å gå utenom læreboka. Dette gjør du ved å referere til eksterne kilder og å tenke selv. Hvis du kobler fagteori med en relevant artikkel fra internett, kan du vise selvstendig refleksjon.

– for drøfting. Drøfting har også med selvstendig tenking å gjøre, men i tillegg skal du forsøke å se flere sider av en sak eller et tema. I psykologi kan det være å sammenligne ulike perspektiver eller teorier. Et psykologisk fenomen kan vi nemlig se fra mange ulike ståsteder. Mye av drøftingen har å gjøre med kritisk tenking og kildekritikk. Det er viktig å vurdere kritisk og se ulike sider av årsaker og forklaringer på et tema.

FØR DU LESER

Hva kan du gjøre for å bli en aktiv elev?

Hvordan bruke boka?

For å lære mest mulig i psykologifaget er det viktig å være aktiv. Da må du være bevisst på egne læringsstrategier. Hvordan lærer du best? Lærer du av å skrive notater underveis, tegne det du leser, eller snakke med en i klassen om det dere akkurat har lest? I kapittel 7 «Hvordan skjer læring?» kan du lese teorien som ligger bak læringsstrategiene. Der finner du også spørsmål om hva som motiverer deg for læring:

Hva er målet ditt i faget psykologi?

Hva er meningen med å lære psykologi?

Hva mestrer du i psykologi? Hva er vanskelig?

Hvordan er læringsmiljøet i klassen? Motiverer det deg?

Kompetansemål

FØR DU LESER

Hva vil det si at et fag er vitenskapelig? Hvorfor må akkurat psykologifaget ses fra ulike perspektiver, tror du?

Vitenskap er systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse eller forskning om et tema.

REFLEKTER! Hvor vil du plassere fagene biologi, sosiologi, historie, samfunnsøkonomi og sosialantropologi den biopsykososiale modellen?

TEST DEG SELV

1 Hva menes med vitenskap?

2 Hva kjennetegner naturvitenskapelig tilnærming?

3 Hva kjennetegner humanvitenskapelig tilnærming?

4 Hva kjennetegner samfunnsvitenskapelig tilnærming?

I boka er det tatt flere grep som kan hjelpe deg til å være aktiv i din egen læring. For det første står kompetansemålene fra læreplanen først i hvert kapittel. Disse er det lurt å lese godt før du setter i gang med kapitlet. Å lage egne læringsmål med utgangspunkt i kompetansemålene er også en god rutine. Da har du større bevissthet rundt hvadu skal lære, og hva du selv ønsker å lære mer om.

Psykologisk vitenskap

I det daglige forsøker vi gjerne å forstå oss selv og våre medmennesker.

Vi kan for eksempel finne ut hva andre mennesker rundt oss tenker og føler ut fra hva de sier, og ut fra deres atferd. Fagpersoner innenfor psykologi er også opptatt av dette – å studere menneskers atferd og mentale prosesser. Forskjellen er at de innhenter og siler informasjonen mer systematisk. De må gå vitenskapelig til verks. Da må de finne forskningsmetoder som gir andre muligheten til å teste ut det de kommer fram til, senere. Det er et krav at forskningen er valid og reliabel. Å studere mennesker er et vidt område. Her er det viktig å bruke den biopsykososiale modellen. Psykologien må se til både den medisinske og samfunnsfaglige verdenen for å få et helhetlig bilde av mennesket. Psykologisk kunnskap må basere seg på ulike metoder og andre fag, som biologi, sosiologi, historie, samfunnsøkonomi og sosialantropologi.

I psykologien forholder vi oss til tre ulike vitenskapelige tilnærminger. Disse ser på ulike områder av et menneske. Metodene har til dels ulike menneskesyn og forklarer samme fenomen på ulike måter.

Den naturvitenskapelige metoden kommer fra biologi og andre realfag og er opptatt av det kroppslige og fysiske. Her legges det vekt på naturen, og forskerne ser på mennesket som et biologisk vesen. Denne tilnærmingen kjennetegnes ved saklige og objektive svar.

Den humanistiske vitenskapen støtter seg på ulike fag, som historie, litteraturvitenskap og filosofi. Her legger man vekt på å se mennesket som et individ med bevisste hensikter og en fri vilje. Det innebærer å tolke og reflektere over hvorfor noen er som de er, og hvorfor de handler som de gjør.

Den samfunnsvitenskapelige tilnærmingen kommer fra ulike fag, som sosiologi og sosialantropologi, og den er opptatt av individets atferd i grupper.

Søk opp de ulike vitenskapelige tilnærmingene som er listet opp ovenfor.

Gi eksempler på relevante psykologiske problemstillinger, og knytt dem til ulike vitenskapelige tilnærminger.

Sammenlign de ulike vitenskapelige tilnærmingene.

Drøft muligheter og begrensninger ved de ulike tilnærmingene.

Forskning

Det finnes ulike måter å samle inn og analysere informasjon på, og forskerne velger metode ut fra hva de ønsker å undersøke. Den vitenskapelige tilnærmingen og problemstillingen avgjør ofte hvilken metode som brukes. En metode er en framgangsmåte for å komme fram til ny kunnskap på.

Vi skal se på de mest brukte metodene innenfor psykologisk forskning.

I vitenskapelig forskning er det vanlig å dele metodene opp i to hovedgrupper: kvantitativ og kvalitativ metode.

Kvantitativ metode er en framgangsmåte som egner seg hvis noe skal tallfestes og mange skal være med i undersøkelsen. Man forsker bredt ved å stille noen få spørsmål til mange personer. Hvis man ønsker å finne ut hvor mange som opplever mobbing på skolen, kan man utføre en anonym undersøkelse på nettet og bare stille dette ene spørsmålet. En annen kvantitativ metode er analyse av eksisterende statistikk om mobbing, for eksempel hentet fra Statistisk sentralbyrå.

Kvalitativ metode er en framgangsmåte som egner seg hvis man ønsker å gå i dybden og få vite mye om få individer. Kvalitative data egner seg for å tolke svar istedenfor å telle svar. Ved problemstillinger som starter med hvordan, er det best med kvalitativ metode. Da kan intervju, observasjon eller analyse av dokumenter være en måte for å forske.

I større forskningsprosjekter kan man gjerne kombinere kvantitativ og kvalitativ metode. Utover i kapitlet vil du finne eksempler på de ulike forskningsmetodene.

UTFORSK! Finn ut mer om forskjellen på kvantitativ og kvalitativ metode.

FØR DU LESER Hvordan kan man forske i årsaker til depresjon? Hvordan kan man forske i intelligens?

Kvantitativ handler om antall og mengder.

Kvalitativ har med egenskaper eller kjennetegn å gjøre.

Metode

TEST DEG SELV

1 Hvilke metoder brukes i vitenskapelig forskning?

2 Hva er forskjellen på disse metodene?

For det andre finner du tankekart helt i starten av kapitlene. De gir deg oversikt over hva kapitlene handler om. Det kan være lurt å skrive av tankekartet og fylle på flere bobler etter hvert som du leser. For det tredje står det Før du leser-spørsmål under alle hovedoverskriftene. De skal få deg til å tenke over hva du kan om temaet, før du leser om det. Hvis du setter av litt tid til førlesingsspørsmålet, er hjernen tunet inn på det du skal lære om, og du blir en mer aktiv leser. Kapitlet avsluttes med et visuelt sammendrag som hjelper deg til å huske det kapitlet handler om.

Sentrale fagbegreper er markert med kursiv i teksten og plassert i margen.

Noen ganger er fagbegrepene forklart i margen, andre ganger finner du forklaringene i selve teksten. Du kan også finne forklaringer av fagbegrepene i en alfabetisk ordliste bak i boka.

Boka inneholder mange oppgaver. Det er ikke meningen at du skal gjøre alle, men sammen med læreren din kan du velge ut noen. Gjennom å løse oppgaver deltar du mer aktivt i læringsprosessen. Det hjelper deg til å bli en kritisk og analyserende utforsker.

FERD-oppgaver. Underveis i kapitlene finner du «FERD-oppgaver». De skal få deg til å tenke «FERD» når du snakker, presenterer og skriver psykologi. Etter du har lest om et tema eller en teori, vil FERD-oppgaven hjelpe deg til å forholde deg til det nye stoffet på en god måte. Først vil oppgaven minne deg på at du må bruke et fagbegrep eller fagteori (F). Deretter vil oppgaven at du skal finne et eget eksempel på det du akkurat leste (E). De to siste punktene i FERD-oppgaven vil gjøre deg flinkere til å tenke selv og reflektere over det nye stoffet. Og kanskje får de deg til å sammenligne med egen erfaring eller annen teori og til slutt drøfte kritisk. FERD-oppgaven kan skrives kort og punktvis, som et avsnitt eller som en hel fagtekst.

Hva er psykologi? Hvilke kjerneelementer deler læreplanen psykologifaget inn i?

Gi eksempler på hva psykologi handler om.

Hvordan kan FERD-modellen hjelpe deg til å bli bedre i psykologi?

Drøft om du kan bruke FERD-modellen i andre fag enn psykologi også.

Tankekart

Før du leser-spørsmål Sentrale begreper

UTFORSK!

Aunivers.no

Utforsk-oppgavene krever mye av deg som elev. Her skal du være forskeren. Du må hente informasjon fra internett og analysere og vurdere fagstoffet.

Mange av utforsk-oppgavene viser til ny forskning innenfor psykologifaget. Oppgaven ber deg ofte om å søke opp et navn på en psykolog som har forsket på noe relevant i stoffet du akkurat har lest. Så blir oppdraget å velge rett nettside, lese om forskningen, gjenfortelle den og til slutt vurdere den kritisk.

På nettstedet Aunivers.no får du hjelp til å komme i gang med utforskoppgavene. Her ligger det sentrale forskningsartikler og spørsmål du må ta stilling til mens du jobber med oppgaven. Flere av utforsk-oppgavene har også videosnutter der psykologer forteller om sin egen forskning.

REFLEKTER!

Refleksjonsoppgaver. For å få en god karakter i psykologi er det viktig å kunne reflektere. Dette hjelper refleksjonsspørsmålene i boka deg med. De får deg til å tenke over egen erfaring som kan knyttes til det nye fagstoffet du har lest, eller knytte det til andre relevante teorier eller modeller.

Test deg selv. Etter hvert hovedtema i kapitlene finner du Test deg selvspørsmål. De kan enten fungere som innleveringsoppgaver eller som muntlig test for deg selv. Da kan du sjekke om du har fått med deg det viktigste innholdet. Dette er en fin lesestrategi, for av og til tenker man på andre ting mens man leser. Derfor er det viktig at du stopper litt opp i lesingen og spør deg selv om du har fått med deg det viktigste.

Psykologisk forskning

Psykologisk forskning kan vi definere som en prosess der man arbeider systematisk for å finne ny kunnskap om mennesket. Forskerne går i dybden av et område innenfor faget. De forsker med andre ord i hvorfor vi oppfører oss som vi gjør, og er som vi er. Forskningen har tre viktige sider.

For det første trengs forskning for å få økt kunnskap om psykologiske prosesser og forklaringer. Ny kunnskap som kommer etter en forskningsundersøkelse, kalles empiri. For det andre har forskningen en teoretisk side.

Det vil si at forskeren lager en antakelse eller forklaring på et psykologisk fenomen på bakgrunn av de empiriske funnene. Forståelsen av fenomenet blir da satt inn i en større teoretisk sammenheng. En tredje viktig side av forskningen dreier seg om det praktiske. Her brukes kunnskap og teori fra forskningen i praksis. Dette kalles anvendt psykologi

Forskningen kan altså skaffe kunnskap (empiri), lage eller bidra til teori og brukes på ulike måter i samfunnet. For eksempel kan en undersøkelse vise at alle elever som rapporterte om få psykiske problemer, også krysset av for at de hadde ett eller flere gode vennskap. Så kan man bruke denne empirien i teoriene som handler om at sosial støtte gir best beskyttelse mot psykiske lidelser. Videre kan slik kunnskap og teori anvendes praktisk i skolen og til forebygging av psykiske problemer.

FØR DU LESER

Hvordan tror du man kommer fram til psykologiske teorier? Hva vet du om forskning fra før?

Empiri er erfaring og kunnskap som er hentet fra observasjon eller undersøkelser.

Anvendt psykologi er praktisk bruk av psykologisk forskning.

I kapittel 8 «Utforsk psykologi!» kan du lese mer om anvendt psykologi.

FØR DU LESER

Hva vil det si å være kritisk?

Kritisk tenking

For å få god vitenskap må vi ha kritisk tenking. Det er en vitenskapelig måte å tenke på. Den kan hjelpe oss til å vurdere vår egen undersøkelse eller til å vurdere om påstander og kilder i andres forskning er holdbare. Kritisk tenking har sine røtter tilbake til filosofene Sokrates og Platon og handler om å sette spørsmålstegn ved vedtatte sannheter.

Ordet «kritisk» betyr i denne sammenhengen ikke å være negativ eller dømmende. Det innebærer å vise en sunn skepsis og nøye og åpent undersøke forutsetningene for den kunnskapen som presenteres. I overordnet del av læreplanen står det: «Kritisk og vitenskapelig tenking innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer» (udir.no). På den ene siden gjelder det å respektere etablert viten. På den annen side skal vi utforske, utfordre og tenke nytt og kreativt for å utvikle ny kunnskap. Det gjelder å ha evne til å reflektere og gjøre vurderinger.

For det første kan man få mer kunnskap om psykologi ved å være skeptisk til egne funn eller kritisere andres empiri eller oppfatning. For det andre kan det være fruktbart å se kritisk på teoriene og perspektivene. For det tredje kan forskningsmetodene som er brukt, diskuteres. Og sist, men ikke mindre viktig, handler kritisk tenking om å vurdere ulike kilder til psykologisk kunnskap.

KRITISK TIL EMPIRIEN

Å være kritisk innebærer blant annet å være nysgjerrig og stille ulike spørsmål både til andres forskning og egen oppfatning. Det er viktig å forstå at ting kan være feil. Man bør stille slike spørsmål: «Er dette virkelig sant?», «Henger det faktisk sammen på denne måten?», «Finnes det også et annet svar her?» Man bør alltid vurdere om det finnes andre måter å forstå det man selv har erfart og er overbevist om.

Psykologisk forskning blir ofte presentert i mediene. Det er underholdende å lese bastante konklusjoner om hvordan vi mennesker er, og hva som er årsakene til atferden vår. I tillegg synes vi iblant at vi kjenner psykologifaget, fordi det «handler om oss selv». Erfaringer vi har gjort, gir grunnlag for å tro noe om hvordan vi selv og andre fungerer. Psykologisk forskning kan både støtte og motbevise en del typiske oppfatninger vi har om mennesker.

Det er viktig å skjerpe sansene når noen argumenterer med at «forskning viser ...». Politiske eller religiøse overbevisninger kan få oss til å gripe begjærlig de forskningsresultatene som støtter det vi allerede tror på, mens vi avviser forskning som kan tyde på at vi tar feil.

KRITISK TIL TEORIER OG PERSPEKTIVER

Du kan drive kritisk tenking ved å sørge for å vurdere mange forskjellige teorier om samme fenomen. Det er viktig å huske på at en teori ikke er en sannhet. I en oppgave eller undersøkelse i psykologi kan det gjerne være fruktbart å forholde seg til flere psykologiske perspektiver.

HUSK: Det er alltid vitenskapelig korrekt å vise til at flere studier peker i samme retning. Dette gjelder også innhenting av kilder til en fagartikkel eller forskningsundersøkelse.

I kapittel 1 «Hva er psykologi?» kan du lese om de ulike psykologiske perspektivene.

forskning.no

Gå inn på forskning.no.

Finn et eksempel på psykologisk forskning.

Reflekter over hva funnene sier om hvorfor vi handler som vi gjør, og hvorfor vi er som vi er.

Drøft om dette sier noe allment om oss som mennesker. Vurder metodebruken, og vær kritisk til funnet. Bruk ordene reliable og valide (se side 20) i drøftingsrefleksjonen din.

FØR DU LESER

Hvordan kan du finne gode kilder? Hvordan vet du om du kan stole på det du finner på internett?

Kildekritikk

I psykologifaget må du være bevisst og tenke selvstendig og kritisk i valget av kildene du vil bruke. Det gjør du enten ved å undersøke noe selv, eller lese hva andre har forsket i. Det innebærer at du lærer deg hvilke kilder som er til å stole på, hvordan du bruker dem, og hvordan du fører opp kilder og kildehenvisninger riktig.

På internett kan alle legge ut informasjon, dermed kan vi ikke stole på alt vi finner der. Å være kritisk innebærer også å være bevisst på falske nyheter. Det er viktig å finne kilder du kan stole på. I dag florerer det med usannheter på nettet. For eksempel kan man møte på konspirasjonsteorier. Dette er underholdende, lett og spennende lesing, men teoriene inneholder bare løgner og oppspinn.

Konspirasjonsteori

FØR DU LESER

Har du gode rutiner for å sjekke kilder?

Konspirasjonsteorier forklarer fenomener uten å ha vitenskapelig bevis, og de har som mål å påvirke offentlige meninger og menneskers holdninger. Hvis man ikke er kildekritisk, kan man bli lurt. Et eksempel på en konspirasjonsteori er at flyenes kondensstriper er kjemikalier som slippes over oss for å kontrollere tankene våre. En annen konspirasjonsteori går ut på at regjeringen betaler forskere for å si at klimaendringer er menneskeskapt.

GODE KILDER

Her er noen tips om hvordan du kan skille de gode, vitenskapelige kildene fra de dårlige. Når du utøver kildekritikk, kan du få bruk for det du har lært om retorikk i norskfaget. Retorikk betyr kunsten å overbevise, og i norskfaget har du lært det for å overbevise andre eller analysere saktekster. Du kan også bruke retorikkens analyseverktøy for å avsløre falske nyheter, konspirasjonsteorier eller andre dårlige kilder.

Retorikk – kommunikasjonsmodell:

Avsender (etos: troverdig) budskapet (logos: saklige, relevante og holdbare argumenter)

Etos

mottakeren (patos: følelser)

Sjekkliste for et kritisk blikk på kildene:

Sjekk avsender. Når du skal vurdere kilder, er det viktig at du tenker over hvem avsenderen er. Noen avsendere har lite kunnskap om det de skriver om, og noen legger ut villedende informasjon for å fremme egne interesser. Du bør altså undersøke hvem som står bak kilden, hvilket nettsted den er hentet fra. I retorikken ser vi på avsenders etos. Det vil si troverdigheten. Spør deg selv: Hvem har skrevet dette? Vet jeg hvem det er? Er det er fagperson? Tror jeg på ham eller henne? Hva slags bakgrunn har vedkommende? Hva har han eller hun skrevet før?

Avsenderen kan ha troverdighet ved yrkestittelen sin. Du bør stole mer på en professor i psykologi enn en «vanlig mann på gata» som uttaler seg om psykisk helse. Hvis du ikke har hørt om avsenderen før, kan det være lurt å søke opp navnet på internett, for å være sikker på at tittel og bakgrunn er sann. For å være sikker på om du kan stole på avsenderen, må du kjenne til den kunnskapen og erfaringen han eller hun har på det aktuelle området. Det kan også være fruktbart å undersøke om vedkommende tilhører en bestemt psykologisk forskningstradisjon. For eksempel kan en kognitiv psykolog mene noe helt annet enn en psykoanalytiker.

REFLEKTER! Stoler du like mye på en blogger som en med journalistisk utdannelse som jobber i en kjent avis?

En kritisk vurdering vil også gå ut på å finne ut om kilden skriver seg fra en privatperson, en organisasjon eller myndigheter. Hvis det ikke er opplyst om forfatter i kilden, bør det ringe en varsellampe med én gang. Da må du undersøke nettstedet og vurdere troverdigheten av det. Vurder om nettsiden skal informere, selge eller underholde, om det finnes kontaktinformasjon, om det vises til kilder, og om det som er gjengitt der, er datert.

Domenenavnet kan gi nyttig informasjon når det gjelder å fastslå hvem eller hva vi har å gjøre med. For eksempel er domenenavn som slutter med «.no» lokalisert i Norge, «.com» forteller oss at dette er en kommersiell server, og «.org» er en organisasjon.

Eksempler på gode kilder til din forskning i faget psykologi: Forskning.no, Psykologisk.no, Psykologtidsskriftet.no, Webpsykologen.no, Fhi.no, snl.no, Helsenorge.no, Krisepsyk.no, Psychology.about.com, Kriser.no, Psykiskhelse.no, Mentalhelse.no, Speilvendt.no, Barnevakten.no, Ung.no, Nettvett.no. Gjennom skoleportalen har også mange tilgang på Retriever (også kalt A-tekst), som er et nyhetsarkiv med 181 norske aviser og tidsskrifter.

Sjekk objektivitet i innholdet. Vitenskapelige kilder er gode kilder. Men for å finne ut om de er vitenskapelige, må du vurdere om de er objektive og nøytrale ved at de viser flere sider av saken. Hvis kilden gir ensidig argumentasjon, må du alltid være kritisk. Den må ikke bygge på egen ideologi, enkeltopplevelser eller bare på egne erfaringer. For eksempel er ikke kilden holdbar vitenskapelig hvis avsenderen legger til grunn tilfeldige observasjoner av at kvinner snakker mer enn menn. Når vi argumenterer vitenskapelig, må vi holde oss til forskning der et fenomen er undersøkt systematisk.

Logos innebærer at argumentene er saklige, relevante og holdbare.

Validitet

Sjekk fakta og relevans i innholdet. Når du bruker internett for å finne kilder til en oppgave du jobber med, eller til en forskningsundersøkelse du skal gjennomføre, må du også vurdere tekstens logos. Det gjør du ved å se på den saklige argumentasjonen. Se om innholdet styres av faktaopplysninger, og om argumentasjonen er holdbar og relevant. Undersøk om innholdet i kildene faktisk gir svar på det du spør om. Se om avsender er nøyaktig, ikke har skrivefeil, viser til andre kilder og til forskning, og om det står noe om dette andre steder.

Vurder også validiteten, eller gyldigheten. Det viser om forskningen kommer fram til det som var hensikten med den. Det kan være lurt å sjekke om spørsmålene forskerne stiller, er åpne, relevante og nøytrale, og ikke styrer hva slags svar man vil få. Hvis et forskningsprosjekt starter med spørsmålet «Hvilke feil gjør foreldre til barn med ADHD?», starter forskningen med en antakelse i forkant. Svarene på et slikt forskningsspørsmål vil ikke gi et riktig bilde av årsakene til ADHD.

Reliabilitet

Sjekk empirien i innholdet. Videre bør du undersøke om bevisene som legges fram, virker gode nok. Er forskningen godt gjennomført? Finnes det andre resultater som støtter den? Mangler det informasjon, eller burde noe belyses fra flere sider? Hvilke beviser støtter eller avviser et argument, og hvilke støtter eller avviser det motsatte synet? Vitenskapelig forskning må vise reliabilitet. Det går ut på at forskningen gir samme svar hver gang det samme spørsmålet stilles.

Du bør også stille spørsmålet om konklusjonene er rimelige. Vurder om forskningsfunnene det vises til, virkelig kan brukes til å underbygge påstanden som legges fram. Er sammenhengene direkte eller indirekte (tolket)? Det er ikke alltid slik at to fenomener som opptrer sammen eller samtidig, har en direkte forbindelse.

Patos

Sjekk patos. Ifølge faktisk.no, som er en nettside som avslører falske nyheter, bør du reagere hvis kilden skaper sterke følelser hos deg. Hvis kilden gjør deg veldig overrasket, sint eller redd, bør du stoppe opp litt og foreta en kildekritisk sjekk. Som du har lært i norsken, er patos et grep i retorikken som forsøker å vekke mottakerens følelser gjennom skjult argumentasjon. For eksempel kan bruken av pronomen, som «oss» og «dem», appellere til gruppetilhørighet og fiendskap til andre. Bruken av kontraster kan formidle en svart-hvitt-tankegang. Still deg selv spørsmål som: Hva er gjort for å overbevise? Er det løgn? Er det brukt ord som kan skjule noe? Er det overdrivelse her? Er det brukt andre virkemidler? Finnes det uholdbare sammenligninger?

Forklar hva falske nyheter og konspirasjonsteorier.

Gi et eksempel på en konspirasjonsteori.

Reflekter over hvilken betydning det kan ha om noen tror på denne konspirasjonsteorien.

Drøft motsvaret til konspirasjonsteorien.

TEST DEG SELV

1 Hva menes med kritisk tenking?

2 Hva er konspirasjonsteorier?

3 Hva er retorikk?

4 Hva er etos, patos og logos?

5 Hva menes med reliabilitet og validitet?

6 Gi eksempler på det som kjennetegner gode kilder.

faktisk.no

Mange bruker ordet «TONE » for en kildekritisk test.

T: Troverdighet (Er kilden sikker?)

O: Objektivitet (Er kilden nøytral?)

N: Nøyaktighet (Er kilden uten juks?)

E: Egnethet (Kan du finne svarene du trenger?)

HVA ER PSYKOLOGI?

Dette kapitlet behandler kompetansemål der du skal kunne

• sammenligne, anvende og vurdere ulike vitenskapelige tilnærminger, teorier, perspektiver og metoder i psykologi, og vurdere forskjellige

forklaringer på psykologiske problemstillinger

• utforske og vurdere hvordan ulike individuelle, sosiale og psykologiske faktorer påvirker mennesket til å ta, og unnlate å ta, bærekraftige valg

Hovedvekten i kapitlet ligger på å gi en vid definisjon av psykologi og vise at faget må ses i et helhetlig perspektiv. Kapitlet presenterer derfor de viktigste perspektivene i psykologi og knytter dem til ulike forskningsmetoder. Underveis vil du bli stilt spørsmål som ber deg om å analysere, sammenligne, anvende eller vurdere de ulike perspektivene. For å belyse perspektivene vil vi bruke to caser: en historie om Anna, og en om Sigve. Disse casene vil også vise eksempler på hvordan vi påvirkes til å ta eller unnlater å ta bærekraftige valg.

SOSIAL PSYKOLOGISK PERSPEKTIV

HUMANISTISK PERSPEKTIV

HVA ER

PSYKOLOGI?

KOGNITIVT PERSPEKTIV

BEHAVIORISTISK PERSPEKTIV

BIOLOGISK PERSPEKTIV

PSYKODYNAMISK PERSPEKTIV

TANKER

FØR DU LESER

Hva vet du om faget psykologi?

Mentale prosesser er indre hjernearbeid, som tanker og følelser.

Hva er psykologi?

Den psykologiske vitenskapen handler om å forstå menneskets mentale prosesser og atferd. Mentale prosesser er det som foregår inne i hodet, som følelser, tolkninger, minner, tanker, læringsprosesser og drømmer. Psykologien forsøker å forklare hvorfor mennesker handler som de gjør, og er som de er. Det handler altså om menneskers tanker, følelser og atferd. Vi skal i dette kapitlet følge Anna og Sigve parallelt med presentasjonen av viktige psykologiske begreper og perspektiver.

Anna og Sigve er begge unge, og denne perioden er kanskje den mest sårbare tiden i et menneskes liv. De går i samme klasse. Sigve er skoleflink og veldig sosial. Han elsker å møte guttene, henge rundt eller «game». Hvis Sigve blir irritert, hender det ofte at han blir veldig sint. Anna er ikke like sosial som Sigve. Hun elsker å spille på gitaren sin eller løpe en tur i skogen. Hun har en del dystre tanker både om seg selv og jordas framtid. Fagene på skolen synes hun er vanskelige, og motivasjonen er ikke på topp. Noen morgener oppleves det som umulig å komme seg ut av senga. Klimaspørsmålet er Anna og Sigve helt uenige om. Anna er vegetarianer, demonstrerer for klima og er bevisst sitt forbruk av klær og plast. Sigve derimot, nekter for at vi har et miljøproblem. Han synes det er tull å kildesortere eller å skamme seg over å fly.

TANKER

FØR DU LESER

Hvilke tanker har du i hodet ditt akkurat nå?

Kognisjon betyr tenking.

I løpet av en dag kan vi ha rundt åtti tusen tanker i hodet. På fagspråket kalles tenking kognisjon. Både indre opplevelser og ytre situasjoner virker inn på vår kognitive forståelse. Noen tanker er logiske, reflekterende, vurderende, problemløsende, kreative eller analyserende. Tanker kan altså være konstruktive, for eksempel: «Nå må jeg konsentrere meg om denne teksten.» Andre tanker kan være mer destruktive: «Jeg får ikke til noe», «Jeg kommer aldri til å klare dette.»

Vi kan ikke forholde oss til alle tankene som streifer innom hodet i løpet av en dag. Dessverre har de negative tankene lett for å få mest oppmerksomhet. Vi har også en tendens til å tro at tanker er fakta. Det er de ikke. Tanker er basert på våre tolkninger, og en tolkning kan være feil. Vår tolkning, og dermed hvilke tanker vi legger vekt på, får betydning for hvilke følelser som kommer fram i oss. For eksempel tolker Anna og Sigve mediebildet om klima og bærekraft forskjellig. Dermed får de ulike tanker om temaet, og det påvirker deres følelser og atferd. Selv om begge er snille og gode mennesker, tolker Anna seg selv med mange flere negative tanker enn Sigve gjør.

REFLEKTER! Hvorfor får de negative tankene mest oppmerksomhet, tror du?

FØLELSER

Tankene Anna har om seg selv, påvirker hennes følelser. En følelse preger både hvordan vi er, og hvordan vi har det. Føler du deg glad, er det stor sannsynlighet for at du smiler, ler, prater, nyter været og koser deg.

Følelser blir ofte kalt emosjoner i psykologien, og begrepene brukes litt om hverandre. Emosjon kan også bety sinnsbevegelse, at man blir berørt av noe. Dette innebærer at følelsen tilføres noe kroppslig og atferdsmessig. Emosjonene virker aktiviserende ved at de påvirker atferden vår. Hvis du føler deg redd, vil kroppen forsøke å gjøre noe med det. Hvis du føler deg trist, er du mer sårbar. Du kan få tårer i øynene, og munnviken trekkes nedover. En emosjon består altså av tre komponenter: en følelsesmessig opplevelse, en kroppslig reaksjon og en atferdsmessig reaksjon.

En emoji på telefonen din kan vise at det også skjer noe fysisk ved en emosjon; ansiktsuttrykk og farge kan være med å beskrive følelsen. Sigve kan kjenne på emosjonen sinne. Tanken kan være «Jeg får det ikke til», eller «De folka der er irriterende». Atferden hans kan bære preg av rødlig ansiktsfarge, øyenbryn som går ned mot nesa, høy puls, mye adrenalin og et voldsomt kroppsspråk.

Emosjoner er altså positive eller negative psykologiske reaksjoner på ytre erfaring eller indre tanker. Anna opplever sorg både ved å se bilder i media av smeltende isbreer på Svalbard, og på grunn av hennes indre, bekymrede tanker rundt klodens framtid.

Vi kan skille mellom primære og sekundære følelser. De primære følelsene er medfødte og viser seg raskt etter fødselen. Negative primærfølelser er sinne, frykt og sorg, mens lykke og kjærlighet er positive. Disse følelsene er universelle og gjelder uansett hvilken kultur man blir født inn i.

Sekundære følelser er alle andre følelser. De er mer påvirket av samfunnet og miljøet vi lever i. Skam, skyld, stolthet og misunnelse er eksempler på sekundære følelser. Disse følelsene er avhengig av at vi kan vurdere vår egen og andres atferd. Et lite barn vil ikke føle skam ved å løpe naken rundt på badestranden, fordi det føles helt naturlig.

FØR DU LESER

Kan du tenke deg til hvilke følelser som er grunnleggende og universelle? Hvilke følelser har vi? Hva slags atferd kan disse følelsene resultere i?

Følelser og emosjoner brukes om hverandre.

Primære følelser

Sekundære følelser

UTFORSK! Utforsk følelsenes ABC med spesialpsykolog Gry Stålsett. Hvilke følelser har vi, og hvordan fungerer de? Hva menes med at følelsene har en tidsdimensjon, og at de egentlig er logiske? Hvorfor mener Stålsett at bedre regulering av følelsene våre kan bidra til økt livskvalitet? ATFERD TANKE FØLELSE

Selvregulering er forsøk på å endre tanker, følelser eller atferd hos seg selv for å få det bedre.

ATFERD

Følelsene påvirker altså atferden vår og gjør at vi er forskjellige og gjør ting på ulike måter. For eksempel kan Annas følelse av tristhet gjøre at hun helst vil være alene, og at hun ligger mye i senga og gråter. Sigves følelse av glede kan påvirke hans atferd ved at han smiler, drar ut med guttene og spiller en strålende fotballkamp. Den gode følelsen Sigve fikk sist gang han gjorde det bra på en prøve, kan være årsaken til at han jobber og leser mye nå.

Har man kunnskap om denne gjensidige påvirkningen av kognitive, emosjonelle og atferdsmessige prosesser, kan man bruke det aktivt for å bearbeide sin psykiske helse. Anna kan spille på gitaren sin (atferd) for å få tankene over på noe annet (kognitivt) eller få en bedre følelse inni seg (emosjonelt). Sigve kan regulere egne sinnefølelser ved å fokusere på andre tanker, eller han kan spille fotball, som gjør ham glad. På fagspråket heter dette selvregulering. Det kan være en veiviser til å forstå hvilke behov man må få dekt. Hvis man er trist, trenger man trøst. Er man sint, skyldes det kanskje at man føler seg overkjørt og har behov for å stå opp for seg selv.

REFLEKTER!

• Hvorfor er Sigve skoleflink?

• Hvorfor er noen mer sosiale enn andre?

• Hvorfor har Anna mer bærekraftig atferd enn Sigve?

• Hvorfor blir Sigve så ofte sint?

• Hvorfor liker Anna å løpe?

• Hvilke årsaker kan ligge bak tunge tanker?

• Hvorfor har noen mer motivasjon til å møte opp på skolen enn andre?

TEST DEG SELV

1 Hvordan kan du definere psykologi?

2 Hva menes med kognisjon?

3 Hva er et annet ord for emosjon?

Definer hva vi mener med emosjon og kognisjon.

Gi eksempler på emosjoner og kognisjoner.

Reflekter over hvordan emosjoner og kognisjoner henger sammen med atferd.

Drøft hvordan emosjoner, kognisjoner og atferd påvirker hverandre. Hva påvirker hva? Gi eksempler.

Helhetlig forståelse av mennesket

Det finnes mange svar på hvorfor mennesker har ulike tanker, emosjoner og atferd. Vi skal i dette kapitlet se at psykologi ikke er en enhetlig og klart avgrenset vitenskap. I psykologi er det viktig å ha en helhetlig forståelse av mennesket når vi forsøker å forklare hvorfor mennesker er som de er, og handler som de gjør. Mennesker er sammensatte, og det kan fort bli for enkelt å bare se på biologien eller miljøet for å forklare tanker, emosjoner og atferd.

Den biopsykososiale modellen viser en helhetlig forståelse av mennesket ved at man forholder seg til både den biologiske delen i oss, den psykologiske siden ved oss og det sosiale miljøet vi lever i. Modellen framhever at disse tre delene påvirker hverandre. Når man da skal forklare menneskers atferd og mentale prosesser, bør man se både på det kroppslige, altså det biologiske perspektivet, det indre sinnet ut fra ulike psykologiske perspektiver og omgivelsene ut fra et sosialpsykologisk perspektiv.

Forklar den biopsykososiale modellen.

Gi eksempler på de tre ulike delene.

Reflekter over hvordan du kan bruke den biopsykososiale modellen for å forstå Annas og Sigves atferd.

Drøft ulike eksempler på hvordan det fysiske miljøet påvirker de sosiale og psykiske sidene. Bruk Anna og Sigve som utgangspunkt for drøftingen din.

FØR DU LESER

Hva avgjør hvilke tanker, emosjoner og atferd vi har?

TEST DEG SELV

1 Hva er den biopsykososiale modellen?

2 Hva menes med et helhetlig syn på mennesket?

FØR DU LESER

Hva vil det si at et fag er vitenskapelig?

Hvorfor må akkurat psykologifaget ses fra ulike perspektiver, tror du?

Vitenskap er systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse eller forskning om et tema.

Psykologisk vitenskap

I det daglige forsøker vi gjerne å forstå oss selv og våre medmennesker. Vi kan for eksempel finne ut hva andre mennesker rundt oss tenker og føler ut fra hva de sier, og ut fra deres atferd. Fagpersoner innenfor psykologi er også opptatt av dette – å studere menneskers atferd og mentale prosesser.

Forskjellen er at de innhenter og siler informasjonen mer systematisk. De må gå vitenskapelig til verks. Da må de finne forskningsmetoder som gir andre muligheten til å teste ut det de kommer fram til, senere. Det er et krav at forskningen er valid og reliabel.

Å studere mennesker er et vidt område. Her er det viktig å bruke den biopsykososiale modellen. Psykologien må se til både den medisinske og samfunnsfaglige verdenen for å få et helhetlig bilde av mennesket.

Psykologisk kunnskap må basere seg på ulike metoder og andre fag, som biologi, sosiologi, historie, samfunnsøkonomi og sosialantropologi.

REFLEKTER! Hvor vil du plassere fagene biologi, sosiologi, historie, samfunnsøkonomi og sosialantropologi i den biopsykososiale modellen?

TEST DEG SELV

1 Hva menes med vitenskap?

2 Hva kjennetegner naturvitenskapelig tilnærming?

3 Hva kjennetegner humanvitenskapelig tilnærming?

4 Hva kjennetegner samfunnsvitenskapelig tilnærming?

Den samfunnsvitenskapelige tilnærmingen kommer fra ulike fag, som sosiologi og sosialantropologi, og den er opptatt av individets atferd i grupper.

Søk opp de ulike vitenskapelige tilnærmingene som er listet opp ovenfor.

Gi eksempler på relevante psykologiske problemstillinger, og knytt dem til ulike vitenskapelige tilnærminger.

Sammenlign de ulike vitenskapelige tilnærmingene.

Drøft muligheter og begrensninger ved de ulike tilnærmingene.

Forskning

Vi skal se på de mest brukte metodene innenfor psykologisk forskning.

I vitenskapelig forskning er det vanlig å dele metodene opp i to hovedgrupper: kvantitativ og kvalitativ metode.

I større forskningsprosjekter kan man gjerne kombinere kvantitativ og kvalitativ metode. Utover i kapitlet vil du finne eksempler på de ulike forskningsmetodene.

UTFORSK! Finn ut mer om forskjellen på kvantitativ og kvalitativ metode.

FØR DU LESER

Hvordan kan man forske i årsaker til depresjon? Hvordan kan man forske i intelligens?

Kvantitativ handler om antall og mengder.

Kvalitativ har med egenskaper eller kjennetegn å gjøre.

Metode

TEST DEG SELV

1 Hvilke metoder brukes i vitenskapelig forskning?

2 Hva er forskjellen på disse metodene?

Psykologi 1 følger læreplanen i programfaget psykologi 1 (PSY01-03) i utdanningsprogram for studiespesialisering (LK20).

Psykologi 1 gir elevene

• dybde og kritiske tilnærminger

• sammenheng og helhet i faget

• visuelle forklaringer av teori

• læringsstrategier underveis

Psykologi 1 legger vekt på å formidle fagteori på en enkel måte ved hjelp av relevante eksempler fra elevenes hverdag. Boka har et gjennomgående helhetlig bilde på psykologien, og den biopsykososiale modellen er aktivt brukt i alle kapitlene.

Tverrfaglige temaer og dybdelæring er vektlagt gjennom et mangfold av oppgaver der elevene skal reflektere og utforske.

FERD-modellen, som er utarbeidet av forfatteren, er aktivt brukt gjennom hele boka.

Psykologi 1 består av følgende komponenter:

• digitale ressurser på Aunivers.no

• digitalbok

TONJE FOSSUM SVENDSEN er lektor med opprykk i fagene norsk, samfunnsfag og psykologi. Hun har master fra Universitetet i Oslo og underviser på Blindern videregående skole. Siden 2011 har hun vært forfatter på Aschehougs nettsteder til Psykologi 1 og Psykologi 2 . Hun har stått for revisjon, oppdatering og nyskriving av lærebøkene Psykologi 1 og Psykologi 2 siden 2016.