Psykologi 1 BM

Page 1

TONJE FOSSUM SVENDSEN

PSYKOLOGI 1

TONJE FOSSUM SVENDSEN

PSYKOLOGI 1

BOKMÅL

Psykologi 1 er en del av vÄre lÊremidler i programfaget psykologi for videregÄende skole. Psykologi 1 fÞlger lÊreplanen i psykologi 1 (PSY01-03) i utdanningsprogram for studiespesialisering (LK20).

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2021 3. utgave / 4. opplag 2023

Enkelte tekster i denne boken er oversatt fra dansk og tilrettelagt for norske forhold med utgangspunkt i Psykologiens veje ©2009 Ole Schultz Larsen og Systime A/S Aarhus

Materialet er vernet etter Ändsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt nÄr det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medfĂžre erstatnings- og straffansvar.

RedaktĂžr: Ragnhild Dromnes

Omslag og grafisk formgiving: Marit Jakobsen

Omslagsillustrasjon: Christine Clemmensen

BilderedaktĂžr: Hege RĂždaas Aspelund

Tekniske tegninger: Markus Fogth-Jakobsen / Marit Jakobsen / Irene LĂžhre / Psykologiens veje, Systime

Illustrasjoner: Åshild Irgens / Christine Clemmensen / Munksgaard forlag

Grunnskrift: ITC Berkeley Oldstyle Std 11/14,5

Papir: 100 g G-print 1,0

Trykk: Merkur Grafisk AS

Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien

ISBN 978-82-03-31947-1

Aunivers.no

Forord

Gratulerer med et strĂ„lende valg av programfag. Etter min mening er psykologi et av de mest interessante programfagene du kunne valgt, for det handler om deg og folka rundt deg og hvorfor vi er som vi er. Og – om du ikke allerede synes dette er spennende, sĂ„ vil du nok i lĂžpet av skoleĂ„ret nettopp synes det!

I introkapitlet fÄr du en innfÞring i hvordan du kan bruke boka, i kapittel 1 introduseres hovedteoriene i psykologi, det vi kaller ulike perspektiver. I kapittel 2 lÊrer du mange modeller og teorier om hvordan vi er ulike og i kapittel 3 lÊrer du om hjernen og fÄr kunnskap om dens betydning for vÄre tanker, fÞlelser og atferd. I kapittel 4 drÞfter vi hvorfor du og jeg er blitt som vi har blitt, i kapittel 5 kan du lese om kriser og ulike utfordringer i livet, mens vi i kapittel 6 drÞfter hvordan man kan mÞte utfordringer best mulig. Kapittel 7 handler om lÊring og hukommelse og kanskje kan du bli bedre i flere fag av Ä lese dette kapitlet? Det siste kapitlet Äpner opp for din egen interesse og valgfrihet. Det er viktig Ä huske at psykologi er et bredt fagfelt og at faget handler om mye! I kapittel 8 kan du altsÄ selv velge det du vil fordype deg i, utfra det du synes er spennende.

Mens jeg har skrevet denne boka i psykologi har jeg gjort meg mange refleksjoner om livet, om meg selv og menneskene rundt meg. Hvorfor er vi som vi er? Hvorfor gjÞr vi som vi gjÞr? Etter Ä ha lest mye forskning innen psykologi har jeg ikke bare blitt klokere, men samtidig mer forvirra. Det finnes uendelig mange svar pÄ hvorfor du er du, og jeg er meg. Men hvis jeg skal koke det hele ned til en ting: Vi er alle i samme bÄt!

I boka har vi brukt en seilbĂ„tmetafor for Ă„ vise dette samspillet. SeilbĂ„tmetaforen viser at vi mĂ„ stole pĂ„, respektere, akseptere og ta vare pĂ„ konstruksjonen som holder oss. Den kroppen man har – mĂ„ man ta vare pĂ„. Ikke minst mĂ„ man ta hensyn til det farvannet man seiler i – som for eksempel Ă„ ikke kaste plast i havet. Et godt ankerfeste mĂ„ man ogsĂ„ ha, og man mĂ„ kunne Ă„ sette seil – se sitt potensiale, stramme skjĂžtene og velge riktig kurs i livet. Men mest av alt – i en seilbĂ„t trenger man Ă„ vĂŠre flere; man mĂ„ ha et mannskap. Gjennom samarbeid er det lettere Ă„ holde stĂždig kurs, og det meste blir enklere og bedre. Vi mĂ„ vĂŠre pĂ„ lag!

Laget mitt har hjulpet meg med denne boka. Mannskapet mitt har bestĂ„tt av elevene mine pĂ„ Blindern videregĂ„ende skole som har vĂŠrt kritiske lesere, familien min (Lars, Mikkel og Mats) som bĂ„de har gitt meg ideer til eksempler og refleksjon, men ogsĂ„ minnet meg pĂ„ at PC-en noen ganger mĂ„ bort. Tusen takk for innspill fra kloke venninner, psykologilĂŠrere, psykologer og dyktige fagkonsulenter som Sigrun Ringvold BĂžrresen og Heidi Solbakken. Takk for nydelige illustrasjoner, Åshild Irgens og Christine Clemmensen, og for flott formgiving, Marit Jakobsen.

Denne skuta ville ikke kommet i havn, hvis det ikke hadde vÊrt for universitetslektor Vibeke Gilje Sanne og forlagsredaktÞr Ragnhild Dromnes. Tusen takk for minnerike samtaler, dikt, erfaringer, innspill, tanker og fÞlelser gjennom eposter og teamsmÞter dette Äret. Uten dere ville dette ikke gÄtt!

Til dere elever og lérere som skal bruke denne boka – husk det kritiske blikket. Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger! Lykke til i verdens mest spennende fag – god seilas!

Tonje Fossum Svendsen

DU – EN KRITISK UTFORSKER I PSYKOLOGI! 8

Hvordan bruke boka? 12

Psykologisk forskning 15

Kritisk tenking 16

Kildekritikk 18

KAP 1 HVA ER PSYKOLOGI? 22

Hva er psykologi? 24

Helhetlig forstÄelse av mennesket 27

Psykologisk vitenskap 28

Forskning 29

Psykologiske perspektiver 30

Det biologiske perspektivet 31

Det psykodynamiske perspektivet 37

Det behavioristiske perspektivet 43

Det kognitive perspektivet 46

Det humanistiske perspektivet 50

Det sosialpsykologiske perspektivet 57

KAP 2 HVEM ER DU? 62

Identitet og personlighet 64

Identitet 65

Personlighet 73

Personlighetstyper 78

Trekkteori – femfaktormodellen 79

Personlighetsmodellen til Freud 82

Ulike intelligenser 87

Sosial kompetanse 88

BĂŠrekraftig atferd 92

KAP 3 HVORFOR ER HJERNEN KJERNEN? 102

Hjernen – en del av personligheten vĂ„r 104

Nervesystemet og hormonsystemet 109

Sansene 113

Et tett samarbeid 117

Kognisjon 118

Persepsjon 123

KAP 4 ER DU FØDT SÅNN ELLER BLITT SÅNN? 128

Helhetlig forklaring 130

Tilknytning 132

Psykodynamiske teorier 134

Behavioristiske og sosialpsykologiske teorier om personligheten 144

Arvelig pÄvirkning 153

Evolusjonspsykologi 156

Epigenetikk 162

Arv eller miljþ – eller velger vi selv? 165

KAP 5 HVA SKJER NÅR DU OPPLEVER EN KRISE! 168

Psykiske kriser 170

Utviklingskriser 172

Rus i ungdomsÄrene 178

Traumatiske kriser 182

Sjokkfasen 185

Reaksjonsfasen 188

Bearbeidingsfasen og nyorienteringsfasen 194

Positiv vekst etter psykiske kriser 196

Hvorfor reagerer vi forskjellig pÄ kriser? 199

KAP 6 HVA ER LIVSMESTRING? 202

Livsmestring 204

Hva er stress? 205

Motivasjon 213

Opplevelse av sammenheng (OAS) 218

Frankls tre grunnleggende verdier 221

Helse og livskvalitet 222

Mestringsstrategier 224

KAP 7 HVORDAN SKJER LÆRING? 246

LĂŠring 248

Biologisk perspektiv pÄ lÊring 249

Behavioristisk perspektiv pÄ lÊring 251

Sosial lĂŠringsteori 261

Kognitivt perspektiv pÄ lÊring 263

Humanistisk perspektiv pÄ lÊring 270

Sosialpsykologisk perspektiv pÄ lÊring 273

Motivasjon, mestring og lĂŠring 276

Hukommelse 279

Hukommelsesprosessen 281

KAP 8 UTFORSK PSYKOLOGI! 290

Anvendt psykologi 292

Klinisk psykologi 293

Helsepsykologi 298

Pedagogisk psykologi 305

Samfunnspsykologi 310

MiljĂž -og klimapsykologi 314

Idrettspsykologi 319

Arbeids- og organisasjonspsykologi 323

KompetansemÄl 328

Fagbegreper 329

Kilder 337

Stikkordregister 340

Bilder og illustrasjoner 343

DU  EN KRITISK

UTFORSKER I PSYKOLOGI!

Dette kapitlet behandler kompetansemÄl der du skal kunne

‱finne og vurdere informasjon for Ă„ analysere faglige spĂžrsmĂ„l og problemstillinger

Velkommen til et spennende og lÊrerikt fag! PÄ disse fÞrste sidene blir du kjent med lÊreboka og programfaget psykologi 1. Psykologi 1 gir en grundig innfÞring i sentrale psykologiske emner. Psykologi kan lett bli et «pratefag», der man snakker ut fra egne erfaringer. Alle kan si noe om barns utvikling, lÊring eller tunge tanker. MÄlet med denne boka er at du skal bli kjent med fagterminologien og teoriene som ligger bak. Med utgangspunkt i lÊreplanens kompetansemÄl behandler boka vitenskap og teoretisk kunnskap om menneskets tanker, fÞlelser og atferd.

BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGET

Psykologi handler om Ä forstÄ menneskets tanker, emosjoner og atferd. Faget skal gi et vitenskapelig perspektiv pÄ psykologiske prosesser og mekanismer i og mellom mennesker. Det skal ogsÄ bidra til at elevene utvikler en sammensatt og mer helhetlig forstÄelse av mennesket. Psykologi handler om det fellesmenneskelige, det som gjÞr oss like, men ogsÄ det som gjÞr oss ulike og unike. Dagens verden er preget av stadige endringer og utfordringer. Faget kan gi oss Þkt medborgerskap gjennom at vi blir bevisstgjorte og forstÄr oss selv og andre bedre, bÄde som individer, grupper og pÄ samfunnsnivÄ. Faget danner ogsÄ grunnlag for samhandling i skole, studier og arbeidsliv.

Psykologi skal bidra til refleksjon over og forstÄelse av menneskelig mangfold og likeverd. Videre handler faget om Ä forstÄ hva som pÄvirker menneskers identitet, og hvordan vi oppfatter oss selv. Dette skal danne grunnlag for kritisk tenking og etisk bevissthet, og det skal Äpne for ny innsikt.

Kilde: Fra lĂŠreplanen i psykologi

LÊreplanen inneholder ogsÄ kjerneelementer for faget psykologi. Kjerneelementene viser hva som er det viktigste faglige innholdet i opplÊringen. Dette mÄ du lÊre for Ä kunne mestre og bruke faget psykologi.

KJERNEELEMENTER FOR PSYKOLOGI

Tanker, emosjoner og atferd. Kjerneelementet tanker, emosjoner og atferd handler om Ä forstÄ psykologiske prosesser og menneskelig atferd og samspillet mellom dem. Kjerneelementet handler om Ä lÊre om hvilke tanker, emosjoner og atferd mennesker har, ved Ä bruke ulike perspektiver, metoder og teorier. Kjerneelementet handler ogsÄ om hvordan tanker, emosjoner og atferd blir pÄvirket av individuelle, situasjonsbestemte og sosiale faktorer. Det er stor variasjon i hvordan et individ forholder seg til og pÄvirkes av ulike faktorer.

FĂžlelser blir ofte kalt emosjoner i psykologi, og begrepene brukes litt om hverandre.

PÄ side 328 finner du alle kompetansemÄlene som du skal jobbe med i faget psykologi.

Menneskelig utvikling og samspill. Kjerneelementet menneskelig utvikling og samspill handler om hvordan arv, miljÞ og psykologiske prosesser pÄvirker menneskets utvikling i et livslangt perspektiv. Kjerneelementet handler om individet og individets rolle i samspill med andre. Det handler ogsÄ om hvordan valgene vi tar, pÄvirkes av individuelle og sosiale faktorer. Kjerneelementet handler videre om hvordan mennesker mÞter og hÄndterer livets utfordringer, og om hvordan vi kan bruke kunnskap om psykologi i ulike situasjoner og yrker. Identitet og tilhÞrighet og hva som pÄvirker hvordan et menneske opplever og forstÄr seg selv og andre, inngÄr ogsÄ i kjerneelementet.

Vitenskapelig og kritisk tenking. Kjerneelementet vitenskapelig og kritisk tenking handler om at du skal kunne skille mellom hvordan ulike psykologiske temaer blir framstilt. Du skal ogsÄ kunne vurdere om pÄstander og argumenter er gyldige. Du skal se psykologiske temaer i sammenheng med forskningsmetoder for Ä forstÄ hvordan psykologiske problemstillinger kan undersÞkes, og hvordan teorier kan svekkes eller styrkes. Kjerneelementet handler videre om Ä utvikle og anvende et psykologisk begrepsapparat. Du skal mÞte faget med en aktiv utforskende tilnÊrming som Äpner for nysgjerrighet, kreativitet, vitenskapelig tenkemÄte og kritisk refleksjon.

Kilde: Fra lĂŠreplanen i psykologi

FERDïšșMODELLEN

I boka bruker vi en modell som gjÞr det lettere Ä bli god i psykologifaget. Modellen heter FERD. Hver bokstav stÄr for viktige momenter du bÞr vÊre bevisst pÄ i faget.

– for faglighet og forskning. Psykologifaget kan lett bli «kafĂ©prat». Det betyr at hvem som helst kan si noe om ulike psykologiske fenomener. Du har levd i 16–17 Ă„r og har allerede opplevd mye av det vi skal lĂŠre i psykologifaget. For eksempel vet du hva mobbing kan fĂžre til, hvorfor mange kler seg likt, eller hva som kan gjĂžre noen deprimert. NĂ„r du nĂ„ skal lĂŠre om faget psykologi, er det viktig at du er faglig. Det vil si at du mĂ„ lĂŠre deg sentrale fagbegreper, fagteorier og forholde deg til forskningen. Det er svĂŠrt viktig at du forklarer fenomener med faglighet. Boka hjelper deg med fagbegrepene ved at de er markert i margen, og de stĂ„r i alfabetisk rekkefĂžlge bak i boka.

– for eksempel og erfaring. Det er viktig at du bruker eksempler for Ă„ vise at du har forstĂ„tt fagligheten. Noen ganger er eksemplet allerede gitt ved en slags casehistorie, andre ganger mĂ„ du finne pĂ„ eksemplene selv. Boka hjelper deg med eksempelbruk, blant annet ved at vi fĂžlger Anna og Sigve.

Anna er 17 Är. Hun er byjente, norsk, flerkulturell, vegetarianer, religiÞs og skoleelev. Anna er kreativ og elsker Ä spille gitar, male bilder og lÞpe i skogen sammen hunden sin. Som de fleste andre pÄ sin alder er hun en aktiv bruker av sosiale medier.

Sigve er 18 Är. Han bor pÄ landet, gÄr pÄ videregÄende skole, er kjempegod i fotball og liker Ä game med kompiser.

– for refleksjon og referanse. Refleksjon er selvstendig tenking. Etter at du har lest en teori i boka, kan det vĂŠre lurt Ă„ stoppe opp for Ă„ tenke egne tanker om det du har lest. SpĂžrreordene hvordan og hvorfor kan ofte hjelpe her. SpĂžrsmĂ„l underveis i boka vil hjelpe deg til Ă„ reflektere over fagstoffet. Du reflekterer selvstendig ved Ă„ se sammenhenger og likheter med andre fagteorier. Du kan ogsĂ„ vise at et eksperiment eller en teori kan uttrykke noe allment. De fleste psykologiske temaer har tilknytning til andre temaer, og det kan vĂŠre lurt Ă„ trekke linjer og tenke helhet. I psykologifaget er det ogsĂ„ viktig Ă„ gĂ„ utenom lĂŠreboka. Dette gjĂžr du ved Ă„ referere til eksterne kilder og Ă„ tenke selv. Hvis du kobler fagteori med en relevant artikkel fra internett, kan du vise selvstendig refleksjon.

– for drĂžfting. DrĂžfting har ogsĂ„ med selvstendig tenking Ă„ gjĂžre, men i tillegg skal du forsĂžke Ă„ se flere sider av en sak eller et tema. I psykologi kan det vĂŠre Ă„ sammenligne ulike perspektiver eller teorier. Et psykologisk fenomen kan vi nemlig se fra mange ulike stĂ„steder. Mye av drĂžftingen har Ă„ gjĂžre med kritisk tenking og kildekritikk. Det er viktig Ă„ vurdere kritisk og se ulike sider av Ă„rsaker og forklaringer pĂ„ et tema.

FØR DU LESER

Hva kan du gjĂžre for Ă„ bli en aktiv elev?

Hvordan bruke boka?

For Ä lÊre mest mulig i psykologifaget er det viktig Ä vÊre aktiv. Da mÄ du vÊre bevisst pÄ egne lÊringsstrategier. Hvordan lÊrer du best? LÊrer du av Ä skrive notater underveis, tegne det du leser, eller snakke med en i klassen om det dere akkurat har lest? I kapittel 7 «Hvordan skjer lÊring?» kan du lese teorien som ligger bak lÊringsstrategiene. Der finner du ogsÄ spÞrsmÄl om hva som motiverer deg for lÊring:

Hva er mÄlet ditt i faget psykologi?

Hva er meningen med Ă„ lĂŠre psykologi?

Hva mestrer du i psykologi? Hva er vanskelig?

Hvordan er lĂŠringsmiljĂžet i klassen? Motiverer det deg?

KompetansemÄl

FØR DU LESER

Hva vil det si at et fag er vitenskapelig? Hvorfor mÄ akkurat psykologifaget ses fra ulike perspektiver, tror du?

Vitenskap er systematisk, metodisk og kritisk undersĂžkelse eller forskning om et tema.

REFLEKTER! Hvor vil du plassere fagene biologi, sosiologi, historie, samfunnsĂžkonomi og sosialantropologi den biopsykososiale modellen?

TEST DEG SELV

1 Hva menes med vitenskap?

2 Hva kjennetegner naturvitenskapelig tilnĂŠrming?

3 Hva kjennetegner humanvitenskapelig tilnĂŠrming?

4 Hva kjennetegner samfunnsvitenskapelig tilnĂŠrming?

I boka er det tatt flere grep som kan hjelpe deg til Ă„ vĂŠre aktiv i din egen lĂŠring. For det fĂžrste stĂ„r kompetansemĂ„lene fra lĂŠreplanen fĂžrst i hvert kapittel. Disse er det lurt Ă„ lese godt fĂžr du setter i gang med kapitlet. Å lage egne lĂŠringsmĂ„l med utgangspunkt i kompetansemĂ„lene er ogsĂ„ en god rutine. Da har du stĂžrre bevissthet rundt hvadu skal lĂŠre, og hva du selv Ăžnsker Ă„ lĂŠre mer om.

Psykologisk vitenskap

I det daglige forsÞker vi gjerne Ä forstÄ oss selv og vÄre medmennesker.

Vi kan for eksempel finne ut hva andre mennesker rundt oss tenker og fĂžler ut fra hva de sier, og ut fra deres atferd. Fagpersoner innenfor psykologi er ogsĂ„ opptatt av dette – Ă„ studere menneskers atferd og mentale prosesser. Forskjellen er at de innhenter og siler informasjonen mer systematisk. De mĂ„ gĂ„ vitenskapelig til verks. Da mĂ„ de finne forskningsmetoder som gir andre muligheten til Ă„ teste ut det de kommer fram til, senere. Det er et krav at forskningen er valid og reliabel. Å studere mennesker er et vidt omrĂ„de. Her er det viktig Ă„ bruke den biopsykososiale modellen. Psykologien mĂ„ se til bĂ„de den medisinske og samfunnsfaglige verdenen for Ă„ fĂ„ et helhetlig bilde av mennesket. Psykologisk kunnskap mĂ„ basere seg pĂ„ ulike metoder og andre fag, som biologi, sosiologi, historie, samfunnsĂžkonomi og sosialantropologi.

I psykologien forholder vi oss til tre ulike vitenskapelige tilnÊrminger. Disse ser pÄ ulike omrÄder av et menneske. Metodene har til dels ulike menneskesyn og forklarer samme fenomen pÄ ulike mÄter.

Den naturvitenskapelige metoden kommer fra biologi og andre realfag og er opptatt av det kroppslige og fysiske. Her legges det vekt pÄ naturen, og forskerne ser pÄ mennesket som et biologisk vesen. Denne tilnÊrmingen kjennetegnes ved saklige og objektive svar.

Den humanistiske vitenskapen stÞtter seg pÄ ulike fag, som historie, litteraturvitenskap og filosofi. Her legger man vekt pÄ Ä se mennesket som et individ med bevisste hensikter og en fri vilje. Det innebÊrer Ä tolke og reflektere over hvorfor noen er som de er, og hvorfor de handler som de gjÞr.

Den samfunnsvitenskapelige tilnĂŠrmingen kommer fra ulike fag, som sosiologi og sosialantropologi, og den er opptatt av individets atferd i grupper.

SĂžk opp de ulike vitenskapelige tilnĂŠrmingene som er listet opp ovenfor.

Gi eksempler pÄ relevante psykologiske problemstillinger, og knytt dem til ulike vitenskapelige tilnÊrminger.

Sammenlign de ulike vitenskapelige tilnĂŠrmingene.

DrĂžft muligheter og begrensninger ved de ulike tilnĂŠrmingene.

Forskning

Det finnes ulike mÄter Ä samle inn og analysere informasjon pÄ, og forskerne velger metode ut fra hva de Þnsker Ä undersÞke. Den vitenskapelige tilnÊrmingen og problemstillingen avgjÞr ofte hvilken metode som brukes. En metode er en framgangsmÄte for Ä komme fram til ny kunnskap pÄ.

Vi skal se pÄ de mest brukte metodene innenfor psykologisk forskning.

I vitenskapelig forskning er det vanlig Ă„ dele metodene opp i to hovedgrupper: kvantitativ og kvalitativ metode.

Kvantitativ metode er en framgangsmÄte som egner seg hvis noe skal tallfestes og mange skal vÊre med i undersÞkelsen. Man forsker bredt ved Ä stille noen fÄ spÞrsmÄl til mange personer. Hvis man Þnsker Ä finne ut hvor mange som opplever mobbing pÄ skolen, kan man utfÞre en anonym undersÞkelse pÄ nettet og bare stille dette ene spÞrsmÄlet. En annen kvantitativ metode er analyse av eksisterende statistikk om mobbing, for eksempel hentet fra Statistisk sentralbyrÄ.

Kvalitativ metode er en framgangsmÄte som egner seg hvis man Þnsker Ä gÄ i dybden og fÄ vite mye om fÄ individer. Kvalitative data egner seg for Ä tolke svar istedenfor Ä telle svar. Ved problemstillinger som starter med hvordan, er det best med kvalitativ metode. Da kan intervju, observasjon eller analyse av dokumenter vÊre en mÄte for Ä forske.

I stÞrre forskningsprosjekter kan man gjerne kombinere kvantitativ og kvalitativ metode. Utover i kapitlet vil du finne eksempler pÄ de ulike forskningsmetodene.

UTFORSK! Finn ut mer om forskjellen pÄ kvantitativ og kvalitativ metode.

FØR DU LESER Hvordan kan man forske i Ärsaker til depresjon? Hvordan kan man forske i intelligens?

Kvantitativ handler om antall og mengder.

Kvalitativ har med egenskaper eller kjennetegn Ă„ gjĂžre.

Metode

TEST DEG SELV

1 Hvilke metoder brukes i vitenskapelig forskning?

2 Hva er forskjellen pÄ disse metodene?

For det andre finner du tankekart helt i starten av kapitlene. De gir deg oversikt over hva kapitlene handler om. Det kan vÊre lurt Ä skrive av tankekartet og fylle pÄ flere bobler etter hvert som du leser. For det tredje stÄr det FÞr du leser-spÞrsmÄl under alle hovedoverskriftene. De skal fÄ deg til Ä tenke over hva du kan om temaet, fÞr du leser om det. Hvis du setter av litt tid til fÞrlesingsspÞrsmÄlet, er hjernen tunet inn pÄ det du skal lÊre om, og du blir en mer aktiv leser. Kapitlet avsluttes med et visuelt sammendrag som hjelper deg til Ä huske det kapitlet handler om.

Sentrale fagbegreper er markert med kursiv i teksten og plassert i margen.

Noen ganger er fagbegrepene forklart i margen, andre ganger finner du forklaringene i selve teksten. Du kan ogsÄ finne forklaringer av fagbegrepene i en alfabetisk ordliste bak i boka.

Boka inneholder mange oppgaver. Det er ikke meningen at du skal gjĂžre alle, men sammen med lĂŠreren din kan du velge ut noen. Gjennom Ă„ lĂžse oppgaver deltar du mer aktivt i lĂŠringsprosessen. Det hjelper deg til Ă„ bli en kritisk og analyserende utforsker.

FERD-oppgaver. Underveis i kapitlene finner du «FERD-oppgaver». De skal fÄ deg til Ä tenke «FERD» nÄr du snakker, presenterer og skriver psykologi. Etter du har lest om et tema eller en teori, vil FERD-oppgaven hjelpe deg til Ä forholde deg til det nye stoffet pÄ en god mÄte. FÞrst vil oppgaven minne deg pÄ at du mÄ bruke et fagbegrep eller fagteori (F). Deretter vil oppgaven at du skal finne et eget eksempel pÄ det du akkurat leste (E). De to siste punktene i FERD-oppgaven vil gjÞre deg flinkere til Ä tenke selv og reflektere over det nye stoffet. Og kanskje fÄr de deg til Ä sammenligne med egen erfaring eller annen teori og til slutt drÞfte kritisk. FERD-oppgaven kan skrives kort og punktvis, som et avsnitt eller som en hel fagtekst.

Hva er psykologi? Hvilke kjerneelementer deler lĂŠreplanen psykologifaget inn i?

Gi eksempler pÄ hva psykologi handler om.

Hvordan kan FERD-modellen hjelpe deg til Ă„ bli bedre i psykologi?

DrÞft om du kan bruke FERD-modellen i andre fag enn psykologi ogsÄ.

Tankekart

FÞr du leser-spÞrsmÄl Sentrale begreper

UTFORSK!

Aunivers.no

Utforsk-oppgavene krever mye av deg som elev. Her skal du vÊre forskeren. Du mÄ hente informasjon fra internett og analysere og vurdere fagstoffet.

Mange av utforsk-oppgavene viser til ny forskning innenfor psykologifaget. Oppgaven ber deg ofte om Ä sÞke opp et navn pÄ en psykolog som har forsket pÄ noe relevant i stoffet du akkurat har lest. SÄ blir oppdraget Ä velge rett nettside, lese om forskningen, gjenfortelle den og til slutt vurdere den kritisk.

PÄ nettstedet Aunivers.no fÄr du hjelp til Ä komme i gang med utforskoppgavene. Her ligger det sentrale forskningsartikler og spÞrsmÄl du mÄ ta stilling til mens du jobber med oppgaven. Flere av utforsk-oppgavene har ogsÄ videosnutter der psykologer forteller om sin egen forskning.

REFLEKTER!

Refleksjonsoppgaver. For Ä fÄ en god karakter i psykologi er det viktig Ä kunne reflektere. Dette hjelper refleksjonsspÞrsmÄlene i boka deg med. De fÄr deg til Ä tenke over egen erfaring som kan knyttes til det nye fagstoffet du har lest, eller knytte det til andre relevante teorier eller modeller.

Test deg selv. Etter hvert hovedtema i kapitlene finner du Test deg selvspÞrsmÄl. De kan enten fungere som innleveringsoppgaver eller som muntlig test for deg selv. Da kan du sjekke om du har fÄtt med deg det viktigste innholdet. Dette er en fin lesestrategi, for av og til tenker man pÄ andre ting mens man leser. Derfor er det viktig at du stopper litt opp i lesingen og spÞr deg selv om du har fÄtt med deg det viktigste.

Psykologisk forskning

Psykologisk forskning kan vi definere som en prosess der man arbeider systematisk for Ä finne ny kunnskap om mennesket. Forskerne gÄr i dybden av et omrÄde innenfor faget. De forsker med andre ord i hvorfor vi oppfÞrer oss som vi gjÞr, og er som vi er. Forskningen har tre viktige sider.

For det fÞrste trengs forskning for Ä fÄ Þkt kunnskap om psykologiske prosesser og forklaringer. Ny kunnskap som kommer etter en forskningsundersÞkelse, kalles empiri. For det andre har forskningen en teoretisk side.

Det vil si at forskeren lager en antakelse eller forklaring pÄ et psykologisk fenomen pÄ bakgrunn av de empiriske funnene. ForstÄelsen av fenomenet blir da satt inn i en stÞrre teoretisk sammenheng. En tredje viktig side av forskningen dreier seg om det praktiske. Her brukes kunnskap og teori fra forskningen i praksis. Dette kalles anvendt psykologi

Forskningen kan altsÄ skaffe kunnskap (empiri), lage eller bidra til teori og brukes pÄ ulike mÄter i samfunnet. For eksempel kan en undersÞkelse vise at alle elever som rapporterte om fÄ psykiske problemer, ogsÄ krysset av for at de hadde ett eller flere gode vennskap. SÄ kan man bruke denne empirien i teoriene som handler om at sosial stÞtte gir best beskyttelse mot psykiske lidelser. Videre kan slik kunnskap og teori anvendes praktisk i skolen og til forebygging av psykiske problemer.

FØR DU LESER

Hvordan tror du man kommer fram til psykologiske teorier? Hva vet du om forskning fra fĂžr?

Empiri er erfaring og kunnskap som er hentet fra observasjon eller undersĂžkelser.

Anvendt psykologi er praktisk bruk av psykologisk forskning.

I kapittel 8 «Utforsk psykologi!» kan du lese mer om anvendt psykologi.

FØR DU LESER

Hva vil det si Ă„ vĂŠre kritisk?

Kritisk tenking

For Ä fÄ god vitenskap mÄ vi ha kritisk tenking. Det er en vitenskapelig mÄte Ä tenke pÄ. Den kan hjelpe oss til Ä vurdere vÄr egen undersÞkelse eller til Ä vurdere om pÄstander og kilder i andres forskning er holdbare. Kritisk tenking har sine rÞtter tilbake til filosofene Sokrates og Platon og handler om Ä sette spÞrsmÄlstegn ved vedtatte sannheter.

Ordet «kritisk» betyr i denne sammenhengen ikke Ä vÊre negativ eller dÞmmende. Det innebÊrer Ä vise en sunn skepsis og nÞye og Äpent undersÞke forutsetningene for den kunnskapen som presenteres. I overordnet del av lÊreplanen stÄr det: «Kritisk og vitenskapelig tenking innebÊrer Ä bruke fornuften pÄ en undersÞkende og systematisk mÄte i mÞte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer» (udir.no). PÄ den ene siden gjelder det Ä respektere etablert viten. PÄ den annen side skal vi utforske, utfordre og tenke nytt og kreativt for Ä utvikle ny kunnskap. Det gjelder Ä ha evne til Ä reflektere og gjÞre vurderinger.

For det fÞrste kan man fÄ mer kunnskap om psykologi ved Ä vÊre skeptisk til egne funn eller kritisere andres empiri eller oppfatning. For det andre kan det vÊre fruktbart Ä se kritisk pÄ teoriene og perspektivene. For det tredje kan forskningsmetodene som er brukt, diskuteres. Og sist, men ikke mindre viktig, handler kritisk tenking om Ä vurdere ulike kilder til psykologisk kunnskap.

KRITISK TIL EMPIRIEN

Å vĂŠre kritisk innebĂŠrer blant annet Ă„ vĂŠre nysgjerrig og stille ulike spĂžrsmĂ„l bĂ„de til andres forskning og egen oppfatning. Det er viktig Ă„ forstĂ„ at ting kan vĂŠre feil. Man bĂžr stille slike spĂžrsmĂ„l: «Er dette virkelig sant?», «Henger det faktisk sammen pĂ„ denne mĂ„ten?», «Finnes det ogsĂ„ et annet svar her?» Man bĂžr alltid vurdere om det finnes andre mĂ„ter Ă„ forstĂ„ det man selv har erfart og er overbevist om.

Psykologisk forskning blir ofte presentert i mediene. Det er underholdende Ä lese bastante konklusjoner om hvordan vi mennesker er, og hva som er Ärsakene til atferden vÄr. I tillegg synes vi iblant at vi kjenner psykologifaget, fordi det «handler om oss selv». Erfaringer vi har gjort, gir grunnlag for Ä tro noe om hvordan vi selv og andre fungerer. Psykologisk forskning kan bÄde stÞtte og motbevise en del typiske oppfatninger vi har om mennesker.

Det er viktig Ä skjerpe sansene nÄr noen argumenterer med at «forskning viser ...». Politiske eller religiÞse overbevisninger kan fÄ oss til Ä gripe begjÊrlig de forskningsresultatene som stÞtter det vi allerede tror pÄ, mens vi avviser forskning som kan tyde pÄ at vi tar feil.

KRITISK TIL TEORIER OG PERSPEKTIVER

Du kan drive kritisk tenking ved Ä sÞrge for Ä vurdere mange forskjellige teorier om samme fenomen. Det er viktig Ä huske pÄ at en teori ikke er en sannhet. I en oppgave eller undersÞkelse i psykologi kan det gjerne vÊre fruktbart Ä forholde seg til flere psykologiske perspektiver.

HUSK: Det er alltid vitenskapelig korrekt Ä vise til at flere studier peker i samme retning. Dette gjelder ogsÄ innhenting av kilder til en fagartikkel eller forskningsundersÞkelse.

I kapittel 1 «Hva er psykologi?» kan du lese om de ulike psykologiske perspektivene.

forskning.no

GÄ inn pÄ forskning.no.

Finn et eksempel pÄ psykologisk forskning.

Reflekter over hva funnene sier om hvorfor vi handler som vi gjĂžr, og hvorfor vi er som vi er.

DrĂžft om dette sier noe allment om oss som mennesker. Vurder metodebruken, og vĂŠr kritisk til funnet. Bruk ordene reliable og valide (se side 20) i drĂžftingsrefleksjonen din.

FØR DU LESER

Hvordan kan du finne gode kilder? Hvordan vet du om du kan stole pÄ det du finner pÄ internett?

Kildekritikk

I psykologifaget mÄ du vÊre bevisst og tenke selvstendig og kritisk i valget av kildene du vil bruke. Det gjÞr du enten ved Ä undersÞke noe selv, eller lese hva andre har forsket i. Det innebÊrer at du lÊrer deg hvilke kilder som er til Ä stole pÄ, hvordan du bruker dem, og hvordan du fÞrer opp kilder og kildehenvisninger riktig.

PĂ„ internett kan alle legge ut informasjon, dermed kan vi ikke stole pĂ„ alt vi finner der. Å vĂŠre kritisk innebĂŠrer ogsĂ„ Ă„ vĂŠre bevisst pĂ„ falske nyheter. Det er viktig Ă„ finne kilder du kan stole pĂ„. I dag florerer det med usannheter pĂ„ nettet. For eksempel kan man mĂžte pĂ„ konspirasjonsteorier. Dette er underholdende, lett og spennende lesing, men teoriene inneholder bare lĂžgner og oppspinn.

Konspirasjonsteori

FØR DU LESER

Har du gode rutiner for Ă„ sjekke kilder?

Konspirasjonsteorier forklarer fenomener uten Ä ha vitenskapelig bevis, og de har som mÄl Ä pÄvirke offentlige meninger og menneskers holdninger. Hvis man ikke er kildekritisk, kan man bli lurt. Et eksempel pÄ en konspirasjonsteori er at flyenes kondensstriper er kjemikalier som slippes over oss for Ä kontrollere tankene vÄre. En annen konspirasjonsteori gÄr ut pÄ at regjeringen betaler forskere for Ä si at klimaendringer er menneskeskapt.

GODE KILDER

Her er noen tips om hvordan du kan skille de gode, vitenskapelige kildene fra de dÄrlige. NÄr du utÞver kildekritikk, kan du fÄ bruk for det du har lÊrt om retorikk i norskfaget. Retorikk betyr kunsten Ä overbevise, og i norskfaget har du lÊrt det for Ä overbevise andre eller analysere saktekster. Du kan ogsÄ bruke retorikkens analyseverktÞy for Ä avslÞre falske nyheter, konspirasjonsteorier eller andre dÄrlige kilder.

Retorikk – kommunikasjonsmodell:

Avsender (etos: troverdig) budskapet (logos: saklige, relevante og holdbare argumenter)

Etos

mottakeren (patos: fĂžlelser)

Sjekkliste for et kritisk blikk pÄ kildene:

Sjekk avsender. NÄr du skal vurdere kilder, er det viktig at du tenker over hvem avsenderen er. Noen avsendere har lite kunnskap om det de skriver om, og noen legger ut villedende informasjon for Ä fremme egne interesser. Du bÞr altsÄ undersÞke hvem som stÄr bak kilden, hvilket nettsted den er hentet fra. I retorikken ser vi pÄ avsenders etos. Det vil si troverdigheten. SpÞr deg selv: Hvem har skrevet dette? Vet jeg hvem det er? Er det er fagperson? Tror jeg pÄ ham eller henne? Hva slags bakgrunn har vedkommende? Hva har han eller hun skrevet fÞr?

Avsenderen kan ha troverdighet ved yrkestittelen sin. Du bÞr stole mer pÄ en professor i psykologi enn en «vanlig mann pÄ gata» som uttaler seg om psykisk helse. Hvis du ikke har hÞrt om avsenderen fÞr, kan det vÊre lurt Ä sÞke opp navnet pÄ internett, for Ä vÊre sikker pÄ at tittel og bakgrunn er sann. For Ä vÊre sikker pÄ om du kan stole pÄ avsenderen, mÄ du kjenne til den kunnskapen og erfaringen han eller hun har pÄ det aktuelle omrÄdet. Det kan ogsÄ vÊre fruktbart Ä undersÞke om vedkommende tilhÞrer en bestemt psykologisk forskningstradisjon. For eksempel kan en kognitiv psykolog mene noe helt annet enn en psykoanalytiker.

REFLEKTER! Stoler du like mye pÄ en blogger som en med journalistisk utdannelse som jobber i en kjent avis?

En kritisk vurdering vil ogsÄ gÄ ut pÄ Ä finne ut om kilden skriver seg fra en privatperson, en organisasjon eller myndigheter. Hvis det ikke er opplyst om forfatter i kilden, bÞr det ringe en varsellampe med én gang. Da mÄ du undersÞke nettstedet og vurdere troverdigheten av det. Vurder om nettsiden skal informere, selge eller underholde, om det finnes kontaktinformasjon, om det vises til kilder, og om det som er gjengitt der, er datert.

Domenenavnet kan gi nyttig informasjon nÄr det gjelder Ä fastslÄ hvem eller hva vi har Ä gjÞre med. For eksempel er domenenavn som slutter med «.no» lokalisert i Norge, «.com» forteller oss at dette er en kommersiell server, og «.org» er en organisasjon.

Eksempler pÄ gode kilder til din forskning i faget psykologi: Forskning.no, Psykologisk.no, Psykologtidsskriftet.no, Webpsykologen.no, Fhi.no, snl.no, Helsenorge.no, Krisepsyk.no, Psychology.about.com, Kriser.no, Psykiskhelse.no, Mentalhelse.no, Speilvendt.no, Barnevakten.no, Ung.no, Nettvett.no. Gjennom skoleportalen har ogsÄ mange tilgang pÄ Retriever (ogsÄ kalt A-tekst), som er et nyhetsarkiv med 181 norske aviser og tidsskrifter.

Sjekk objektivitet i innholdet. Vitenskapelige kilder er gode kilder. Men for Ä finne ut om de er vitenskapelige, mÄ du vurdere om de er objektive og nÞytrale ved at de viser flere sider av saken. Hvis kilden gir ensidig argumentasjon, mÄ du alltid vÊre kritisk. Den mÄ ikke bygge pÄ egen ideologi, enkeltopplevelser eller bare pÄ egne erfaringer. For eksempel er ikke kilden holdbar vitenskapelig hvis avsenderen legger til grunn tilfeldige observasjoner av at kvinner snakker mer enn menn. NÄr vi argumenterer vitenskapelig, mÄ vi holde oss til forskning der et fenomen er undersÞkt systematisk.

Logos innebĂŠrer at argumentene er saklige, relevante og holdbare.

Validitet

Sjekk fakta og relevans i innholdet. NÄr du bruker internett for Ä finne kilder til en oppgave du jobber med, eller til en forskningsundersÞkelse du skal gjennomfÞre, mÄ du ogsÄ vurdere tekstens logos. Det gjÞr du ved Ä se pÄ den saklige argumentasjonen. Se om innholdet styres av faktaopplysninger, og om argumentasjonen er holdbar og relevant. UndersÞk om innholdet i kildene faktisk gir svar pÄ det du spÞr om. Se om avsender er nÞyaktig, ikke har skrivefeil, viser til andre kilder og til forskning, og om det stÄr noe om dette andre steder.

Vurder ogsÄ validiteten, eller gyldigheten. Det viser om forskningen kommer fram til det som var hensikten med den. Det kan vÊre lurt Ä sjekke om spÞrsmÄlene forskerne stiller, er Äpne, relevante og nÞytrale, og ikke styrer hva slags svar man vil fÄ. Hvis et forskningsprosjekt starter med spÞrsmÄlet «Hvilke feil gjÞr foreldre til barn med ADHD?», starter forskningen med en antakelse i forkant. Svarene pÄ et slikt forskningsspÞrsmÄl vil ikke gi et riktig bilde av Ärsakene til ADHD.

Reliabilitet

Sjekk empirien i innholdet. Videre bÞr du undersÞke om bevisene som legges fram, virker gode nok. Er forskningen godt gjennomfÞrt? Finnes det andre resultater som stÞtter den? Mangler det informasjon, eller burde noe belyses fra flere sider? Hvilke beviser stÞtter eller avviser et argument, og hvilke stÞtter eller avviser det motsatte synet? Vitenskapelig forskning mÄ vise reliabilitet. Det gÄr ut pÄ at forskningen gir samme svar hver gang det samme spÞrsmÄlet stilles.

Du bÞr ogsÄ stille spÞrsmÄlet om konklusjonene er rimelige. Vurder om forskningsfunnene det vises til, virkelig kan brukes til Ä underbygge pÄstanden som legges fram. Er sammenhengene direkte eller indirekte (tolket)? Det er ikke alltid slik at to fenomener som opptrer sammen eller samtidig, har en direkte forbindelse.

Patos

Sjekk patos. IfÞlge faktisk.no, som er en nettside som avslÞrer falske nyheter, bÞr du reagere hvis kilden skaper sterke fÞlelser hos deg. Hvis kilden gjÞr deg veldig overrasket, sint eller redd, bÞr du stoppe opp litt og foreta en kildekritisk sjekk. Som du har lÊrt i norsken, er patos et grep i retorikken som forsÞker Ä vekke mottakerens fÞlelser gjennom skjult argumentasjon. For eksempel kan bruken av pronomen, som «oss» og «dem», appellere til gruppetilhÞrighet og fiendskap til andre. Bruken av kontraster kan formidle en svart-hvitt-tankegang. Still deg selv spÞrsmÄl som: Hva er gjort for Ä overbevise? Er det lÞgn? Er det brukt ord som kan skjule noe? Er det overdrivelse her? Er det brukt andre virkemidler? Finnes det uholdbare sammenligninger?

Forklar hva falske nyheter og konspirasjonsteorier.

Gi et eksempel pÄ en konspirasjonsteori.

Reflekter over hvilken betydning det kan ha om noen tror pÄ denne konspirasjonsteorien.

DrĂžft motsvaret til konspirasjonsteorien.

TEST DEG SELV

1 Hva menes med kritisk tenking?

2 Hva er konspirasjonsteorier?

3 Hva er retorikk?

4 Hva er etos, patos og logos?

5 Hva menes med reliabilitet og validitet?

6 Gi eksempler pÄ det som kjennetegner gode kilder.

faktisk.no

Mange bruker ordet «TONE » for en kildekritisk test.

T: Troverdighet (Er kilden sikker?)

O: Objektivitet (Er kilden nĂžytral?)

N: NĂžyaktighet (Er kilden uten juks?)

E: Egnethet (Kan du finne svarene du trenger?)

HVA ER PSYKOLOGI?

Dette kapitlet behandler kompetansemÄl der du skal kunne

‱ sammenligne, anvende og vurdere ulike vitenskapelige tilnérminger, teorier, perspektiver og metoder i psykologi, og vurdere forskjellige

forklaringer pÄ psykologiske problemstillinger

‱ utforske og vurdere hvordan ulike individuelle, sosiale og psykologiske faktorer pĂ„virker mennesket til Ă„ ta, og unnlate Ă„ ta, bĂŠrekraftige valg

Hovedvekten i kapitlet ligger pÄ Ä gi en vid definisjon av psykologi og vise at faget mÄ ses i et helhetlig perspektiv. Kapitlet presenterer derfor de viktigste perspektivene i psykologi og knytter dem til ulike forskningsmetoder. Underveis vil du bli stilt spÞrsmÄl som ber deg om Ä analysere, sammenligne, anvende eller vurdere de ulike perspektivene. For Ä belyse perspektivene vil vi bruke to caser: en historie om Anna, og en om Sigve. Disse casene vil ogsÄ vise eksempler pÄ hvordan vi pÄvirkes til Ä ta eller unnlater Ä ta bÊrekraftige valg.

SOSIALïšș PSYKOLOGISK PERSPEKTIV

HUMANISTISK PERSPEKTIV

HVA ER

PSYKOLOGI?

KOGNITIVT PERSPEKTIV

BEHAVIORISTISK PERSPEKTIV

BIOLOGISK PERSPEKTIV

PSYKODYNAMISK PERSPEKTIV

TANKER

FØR DU LESER

Hva vet du om faget psykologi?

Mentale prosesser er indre hjernearbeid, som tanker og fĂžlelser.

Hva er psykologi?

Den psykologiske vitenskapen handler om Ä forstÄ menneskets mentale prosesser og atferd. Mentale prosesser er det som foregÄr inne i hodet, som fÞlelser, tolkninger, minner, tanker, lÊringsprosesser og drÞmmer. Psykologien forsÞker Ä forklare hvorfor mennesker handler som de gjÞr, og er som de er. Det handler altsÄ om menneskers tanker, fÞlelser og atferd. Vi skal i dette kapitlet fÞlge Anna og Sigve parallelt med presentasjonen av viktige psykologiske begreper og perspektiver.

Anna og Sigve er begge unge, og denne perioden er kanskje den mest sÄrbare tiden i et menneskes liv. De gÄr i samme klasse. Sigve er skoleflink og veldig sosial. Han elsker Ä mÞte guttene, henge rundt eller «game». Hvis Sigve blir irritert, hender det ofte at han blir veldig sint. Anna er ikke like sosial som Sigve. Hun elsker Ä spille pÄ gitaren sin eller lÞpe en tur i skogen. Hun har en del dystre tanker bÄde om seg selv og jordas framtid. Fagene pÄ skolen synes hun er vanskelige, og motivasjonen er ikke pÄ topp. Noen morgener oppleves det som umulig Ä komme seg ut av senga. KlimaspÞrsmÄlet er Anna og Sigve helt uenige om. Anna er vegetarianer, demonstrerer for klima og er bevisst sitt forbruk av klÊr og plast. Sigve derimot, nekter for at vi har et miljÞproblem. Han synes det er tull Ä kildesortere eller Ä skamme seg over Ä fly.

TANKER

FØR DU LESER

Hvilke tanker har du i hodet ditt akkurat nÄ?

Kognisjon betyr tenking.

I lÞpet av en dag kan vi ha rundt Ätti tusen tanker i hodet. PÄ fagsprÄket kalles tenking kognisjon. BÄde indre opplevelser og ytre situasjoner virker inn pÄ vÄr kognitive forstÄelse. Noen tanker er logiske, reflekterende, vurderende, problemlÞsende, kreative eller analyserende. Tanker kan altsÄ vÊre konstruktive, for eksempel: «NÄ mÄ jeg konsentrere meg om denne teksten.» Andre tanker kan vÊre mer destruktive: «Jeg fÄr ikke til noe», «Jeg kommer aldri til Ä klare dette.»

Vi kan ikke forholde oss til alle tankene som streifer innom hodet i lÞpet av en dag. Dessverre har de negative tankene lett for Ä fÄ mest oppmerksomhet. Vi har ogsÄ en tendens til Ä tro at tanker er fakta. Det er de ikke. Tanker er basert pÄ vÄre tolkninger, og en tolkning kan vÊre feil. VÄr tolkning, og dermed hvilke tanker vi legger vekt pÄ, fÄr betydning for hvilke fÞlelser som kommer fram i oss. For eksempel tolker Anna og Sigve mediebildet om klima og bÊrekraft forskjellig. Dermed fÄr de ulike tanker om temaet, og det pÄvirker deres fÞlelser og atferd. Selv om begge er snille og gode mennesker, tolker Anna seg selv med mange flere negative tanker enn Sigve gjÞr.

REFLEKTER! Hvorfor fÄr de negative tankene mest oppmerksomhet, tror du?

FØLELSER

Tankene Anna har om seg selv, pÄvirker hennes fÞlelser. En fÞlelse preger bÄde hvordan vi er, og hvordan vi har det. FÞler du deg glad, er det stor sannsynlighet for at du smiler, ler, prater, nyter vÊret og koser deg.

FÞlelser blir ofte kalt emosjoner i psykologien, og begrepene brukes litt om hverandre. Emosjon kan ogsÄ bety sinnsbevegelse, at man blir berÞrt av noe. Dette innebÊrer at fÞlelsen tilfÞres noe kroppslig og atferdsmessig. Emosjonene virker aktiviserende ved at de pÄvirker atferden vÄr. Hvis du fÞler deg redd, vil kroppen forsÞke Ä gjÞre noe med det. Hvis du fÞler deg trist, er du mer sÄrbar. Du kan fÄ tÄrer i Þynene, og munnviken trekkes nedover. En emosjon bestÄr altsÄ av tre komponenter: en fÞlelsesmessig opplevelse, en kroppslig reaksjon og en atferdsmessig reaksjon.

En emoji pÄ telefonen din kan vise at det ogsÄ skjer noe fysisk ved en emosjon; ansiktsuttrykk og farge kan vÊre med Ä beskrive fÞlelsen. Sigve kan kjenne pÄ emosjonen sinne. Tanken kan vÊre «Jeg fÄr det ikke til», eller «De folka der er irriterende». Atferden hans kan bÊre preg av rÞdlig ansiktsfarge, Þyenbryn som gÄr ned mot nesa, hÞy puls, mye adrenalin og et voldsomt kroppssprÄk.

Emosjoner er altsÄ positive eller negative psykologiske reaksjoner pÄ ytre erfaring eller indre tanker. Anna opplever sorg bÄde ved Ä se bilder i media av smeltende isbreer pÄ Svalbard, og pÄ grunn av hennes indre, bekymrede tanker rundt klodens framtid.

Vi kan skille mellom primĂŠre og sekundĂŠre fĂžlelser. De primĂŠre fĂžlelsene er medfĂždte og viser seg raskt etter fĂždselen. Negative primĂŠrfĂžlelser er sinne, frykt og sorg, mens lykke og kjĂŠrlighet er positive. Disse fĂžlelsene er universelle og gjelder uansett hvilken kultur man blir fĂždt inn i.

SekundÊre fÞlelser er alle andre fÞlelser. De er mer pÄvirket av samfunnet og miljÞet vi lever i. Skam, skyld, stolthet og misunnelse er eksempler pÄ sekundÊre fÞlelser. Disse fÞlelsene er avhengig av at vi kan vurdere vÄr egen og andres atferd. Et lite barn vil ikke fÞle skam ved Ä lÞpe naken rundt pÄ badestranden, fordi det fÞles helt naturlig.

FØR DU LESER

Kan du tenke deg til hvilke fĂžlelser som er grunnleggende og universelle? Hvilke fĂžlelser har vi? Hva slags atferd kan disse fĂžlelsene resultere i?

FĂžlelser og emosjoner brukes om hverandre.

PrimĂŠre fĂžlelser

SekundĂŠre fĂžlelser

UTFORSK! Utforsk fÞlelsenes ABC med spesialpsykolog Gry StÄlsett. Hvilke fÞlelser har vi, og hvordan fungerer de? Hva menes med at fÞlelsene har en tidsdimensjon, og at de egentlig er logiske? Hvorfor mener StÄlsett at bedre regulering av fÞlelsene vÄre kan bidra til Þkt livskvalitet? ATFERD TANKE FØLELSE

Selvregulering er forsÞk pÄ Ä endre tanker, fÞlelser eller atferd hos seg selv for Ä fÄ det bedre.

ATFERD

FÞlelsene pÄvirker altsÄ atferden vÄr og gjÞr at vi er forskjellige og gjÞr ting pÄ ulike mÄter. For eksempel kan Annas fÞlelse av tristhet gjÞre at hun helst vil vÊre alene, og at hun ligger mye i senga og grÄter. Sigves fÞlelse av glede kan pÄvirke hans atferd ved at han smiler, drar ut med guttene og spiller en strÄlende fotballkamp. Den gode fÞlelsen Sigve fikk sist gang han gjorde det bra pÄ en prÞve, kan vÊre Ärsaken til at han jobber og leser mye nÄ.

Har man kunnskap om denne gjensidige pÄvirkningen av kognitive, emosjonelle og atferdsmessige prosesser, kan man bruke det aktivt for Ä bearbeide sin psykiske helse. Anna kan spille pÄ gitaren sin (atferd) for Ä fÄ tankene over pÄ noe annet (kognitivt) eller fÄ en bedre fÞlelse inni seg (emosjonelt). Sigve kan regulere egne sinnefÞlelser ved Ä fokusere pÄ andre tanker, eller han kan spille fotball, som gjÞr ham glad. PÄ fagsprÄket heter dette selvregulering. Det kan vÊre en veiviser til Ä forstÄ hvilke behov man mÄ fÄ dekt. Hvis man er trist, trenger man trÞst. Er man sint, skyldes det kanskje at man fÞler seg overkjÞrt og har behov for Ä stÄ opp for seg selv.

REFLEKTER!

‱ Hvorfor er Sigve skoleflink?

‱ Hvorfor er noen mer sosiale enn andre?

‱ Hvorfor har Anna mer bérekraftig atferd enn Sigve?

‱ Hvorfor blir Sigve sĂ„ ofte sint?

‱ Hvorfor liker Anna Ă„ lĂžpe?

‱ Hvilke Ă„rsaker kan ligge bak tunge tanker?

‱ Hvorfor har noen mer motivasjon til Ă„ mĂžte opp pĂ„ skolen enn andre?

TEST DEG SELV

1 Hvordan kan du definere psykologi?

2 Hva menes med kognisjon?

3 Hva er et annet ord for emosjon?

Definer hva vi mener med emosjon og kognisjon.

Gi eksempler pÄ emosjoner og kognisjoner.

Reflekter over hvordan emosjoner og kognisjoner henger sammen med atferd.

DrÞft hvordan emosjoner, kognisjoner og atferd pÄvirker hverandre. Hva pÄvirker hva? Gi eksempler.

Helhetlig forstÄelse av mennesket

Det finnes mange svar pÄ hvorfor mennesker har ulike tanker, emosjoner og atferd. Vi skal i dette kapitlet se at psykologi ikke er en enhetlig og klart avgrenset vitenskap. I psykologi er det viktig Ä ha en helhetlig forstÄelse av mennesket nÄr vi forsÞker Ä forklare hvorfor mennesker er som de er, og handler som de gjÞr. Mennesker er sammensatte, og det kan fort bli for enkelt Ä bare se pÄ biologien eller miljÞet for Ä forklare tanker, emosjoner og atferd.

Den biopsykososiale modellen viser en helhetlig forstÄelse av mennesket ved at man forholder seg til bÄde den biologiske delen i oss, den psykologiske siden ved oss og det sosiale miljÞet vi lever i. Modellen framhever at disse tre delene pÄvirker hverandre. NÄr man da skal forklare menneskers atferd og mentale prosesser, bÞr man se bÄde pÄ det kroppslige, altsÄ det biologiske perspektivet, det indre sinnet ut fra ulike psykologiske perspektiver og omgivelsene ut fra et sosialpsykologisk perspektiv.

Forklar den biopsykososiale modellen.

Gi eksempler pÄ de tre ulike delene.

Reflekter over hvordan du kan bruke den biopsykososiale modellen for Ä forstÄ Annas og Sigves atferd.

DrÞft ulike eksempler pÄ hvordan det fysiske miljÞet pÄvirker de sosiale og psykiske sidene. Bruk Anna og Sigve som utgangspunkt for drÞftingen din.

FØR DU LESER

Hva avgjĂžr hvilke tanker, emosjoner og atferd vi har?

TEST DEG SELV

1 Hva er den biopsykososiale modellen?

2 Hva menes med et helhetlig syn pÄ mennesket?

FØR DU LESER

Hva vil det si at et fag er vitenskapelig?

Hvorfor mÄ akkurat psykologifaget ses fra ulike perspektiver, tror du?

Vitenskap er systematisk, metodisk og kritisk undersĂžkelse eller forskning om et tema.

Psykologisk vitenskap

I det daglige forsĂžker vi gjerne Ă„ forstĂ„ oss selv og vĂ„re medmennesker. Vi kan for eksempel finne ut hva andre mennesker rundt oss tenker og fĂžler ut fra hva de sier, og ut fra deres atferd. Fagpersoner innenfor psykologi er ogsĂ„ opptatt av dette – Ă„ studere menneskers atferd og mentale prosesser.

Forskjellen er at de innhenter og siler informasjonen mer systematisk. De mÄ gÄ vitenskapelig til verks. Da mÄ de finne forskningsmetoder som gir andre muligheten til Ä teste ut det de kommer fram til, senere. Det er et krav at forskningen er valid og reliabel.

Å studere mennesker er et vidt omrĂ„de. Her er det viktig Ă„ bruke den biopsykososiale modellen. Psykologien mĂ„ se til bĂ„de den medisinske og samfunnsfaglige verdenen for Ă„ fĂ„ et helhetlig bilde av mennesket.

Psykologisk kunnskap mÄ basere seg pÄ ulike metoder og andre fag, som biologi, sosiologi, historie, samfunnsÞkonomi og sosialantropologi.

I psykologien forholder vi oss til tre ulike vitenskapelige tilnÊrminger. Disse ser pÄ ulike omrÄder av et menneske. Metodene har til dels ulike menneskesyn og forklarer samme fenomen pÄ ulike mÄter.

REFLEKTER! Hvor vil du plassere fagene biologi, sosiologi, historie, samfunnsĂžkonomi og sosialantropologi i den biopsykososiale modellen?

TEST DEG SELV

1 Hva menes med vitenskap?

2 Hva kjennetegner naturvitenskapelig tilnĂŠrming?

3 Hva kjennetegner humanvitenskapelig tilnĂŠrming?

4 Hva kjennetegner samfunnsvitenskapelig tilnĂŠrming?

Den naturvitenskapelige metoden kommer fra biologi og andre realfag og er opptatt av det kroppslige og fysiske. Her legges det vekt pÄ naturen, og forskerne ser pÄ mennesket som et biologisk vesen. Denne tilnÊrmingen kjennetegnes ved saklige og objektive svar.

Den humanistiske vitenskapen stÞtter seg pÄ ulike fag, som historie, litteraturvitenskap og filosofi. Her legger man vekt pÄ Ä se mennesket som et individ med bevisste hensikter og en fri vilje. Det innebÊrer Ä tolke og reflektere over hvorfor noen er som de er, og hvorfor de handler som de gjÞr.

Den samfunnsvitenskapelige tilnĂŠrmingen kommer fra ulike fag, som sosiologi og sosialantropologi, og den er opptatt av individets atferd i grupper.

SĂžk opp de ulike vitenskapelige tilnĂŠrmingene som er listet opp ovenfor.

Gi eksempler pÄ relevante psykologiske problemstillinger, og knytt dem til ulike vitenskapelige tilnÊrminger.

Sammenlign de ulike vitenskapelige tilnĂŠrmingene.

DrĂžft muligheter og begrensninger ved de ulike tilnĂŠrmingene.

Forskning

Det finnes ulike mÄter Ä samle inn og analysere informasjon pÄ, og forskerne velger metode ut fra hva de Þnsker Ä undersÞke. Den vitenskapelige tilnÊrmingen og problemstillingen avgjÞr ofte hvilken metode som brukes. En metode er en framgangsmÄte for Ä komme fram til ny kunnskap pÄ.

Vi skal se pÄ de mest brukte metodene innenfor psykologisk forskning.

I vitenskapelig forskning er det vanlig Ă„ dele metodene opp i to hovedgrupper: kvantitativ og kvalitativ metode.

Kvantitativ metode er en framgangsmÄte som egner seg hvis noe skal tallfestes og mange skal vÊre med i undersÞkelsen. Man forsker bredt ved Ä stille noen fÄ spÞrsmÄl til mange personer. Hvis man Þnsker Ä finne ut hvor mange som opplever mobbing pÄ skolen, kan man utfÞre en anonym undersÞkelse pÄ nettet og bare stille dette ene spÞrsmÄlet. En annen kvantitativ metode er analyse av eksisterende statistikk om mobbing, for eksempel hentet fra Statistisk sentralbyrÄ.

Kvalitativ metode er en framgangsmÄte som egner seg hvis man Þnsker Ä gÄ i dybden og fÄ vite mye om fÄ individer. Kvalitative data egner seg for Ä tolke svar istedenfor Ä telle svar. Ved problemstillinger som starter med hvordan, er det best med kvalitativ metode. Da kan intervju, observasjon eller analyse av dokumenter vÊre en mÄte for Ä forske.

I stÞrre forskningsprosjekter kan man gjerne kombinere kvantitativ og kvalitativ metode. Utover i kapitlet vil du finne eksempler pÄ de ulike forskningsmetodene.

UTFORSK! Finn ut mer om forskjellen pÄ kvantitativ og kvalitativ metode.

FØR DU LESER

Hvordan kan man forske i Ă„rsaker til depresjon? Hvordan kan man forske i intelligens?

Kvantitativ handler om antall og mengder.

Kvalitativ har med egenskaper eller kjennetegn Ă„ gjĂžre.

Metode

TEST DEG SELV

1 Hvilke metoder brukes i vitenskapelig forskning?

2 Hva er forskjellen pÄ disse metodene?

Psykologi 1 fĂžlger lĂŠreplanen i programfaget psykologi 1 (PSY01-03) i utdanningsprogram for studiespesialisering (LK20).

Psykologi 1 gir elevene

‱ dybde og kritiske tilnérminger

‱ sammenheng og helhet i faget

‱ visuelle forklaringer av teori

‱ léringsstrategier underveis

Psykologi 1 legger vekt pÄ Ä formidle fagteori pÄ en enkel mÄte ved hjelp av relevante eksempler fra elevenes hverdag. Boka har et gjennomgÄende helhetlig bilde pÄ psykologien, og den biopsykososiale modellen er aktivt brukt i alle kapitlene.

Tverrfaglige temaer og dybdelĂŠring er vektlagt gjennom et mangfold av oppgaver der elevene skal reflektere og utforske.

FERD-modellen, som er utarbeidet av forfatteren, er aktivt brukt gjennom hele boka.

Psykologi 1 bestÄr av fÞlgende komponenter:

‱ digitale ressurser pĂ„ Aunivers.no

‱ digitalbok

TONJE FOSSUM SVENDSEN er lektor med opprykk i fagene norsk, samfunnsfag og psykologi. Hun har master fra Universitetet i Oslo og underviser pÄ Blindern videregÄende skole. Siden 2011 har hun vÊrt forfatter pÄ Aschehougs nettsteder til Psykologi 1 og Psykologi 2 . Hun har stÄtt for revisjon, oppdatering og nyskriving av lÊrebÞkene Psykologi 1 og Psykologi 2 siden 2016.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.