TONJE FOSSUM SVENDSEN
PSYKOLOGI 2
TONJE FOSSUM SVENDSEN
PSYKOLOGI 2
Psykologi 2 er en del av våre læremidler i psykologi for videregående skole. Psykologi 2 følger læreplanen i psykologi 2 (PSY01-03) i utdanningsprogram for studiespesialisering (LK20).
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2022
1. utgave / 2. opplag 2022
Deler av denne boken er oversatt fra dansk og tilrettelagt for norske forhold med utgangspunkt i Psykologiens veje
©2009 Ole Schultz Larsen og Systime A/S Aarhus
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Redaktør: Ragnhild Dromnes
Omslag og grafisk formgiving: Marit Jakobsen
Omslagsillustrasjon: Christine Clemmensen Bilderedaktør: Hege Rødaas Aspelund
Tekniske tegninger: Markus Fogth-Jakobsen / Marit Jakobsen / Irene Løhre / Psykologiens veje, Systime
Illustrasjoner: Åshild Irgens side 31, 32, 33, 35, 39, 41, 42, 55, 57, 63, 66, 73, 159, 162, 184, 189, 190, 197, 219, 236, 239, 243, 246, 248, 251, 254, 262, 264, 270, 275, 280, 294, 295, 307, 313, 322, 330 Christine Clemmensen side 28, 74, 116, 154, 198, 276, 314, 342
Grunnskrift: ITC Berkeley Oldstyle Std 11/14,5
Papir: 100 g G-print 1,0
Trykk: Merkur Grafisk AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978-82-03-31961-7
Aunivers.no
NO - 1430
Forord
Psykologi handler om deg og de rundt deg. Uansett hva du skal gjøre videre i livet, er det lurt å få kunnskap om hvorfor mennesker er som de er, og gjør som de gjør. Jeg håper denne boka både kan gjøre deg mer kunnskapsrik og utforskende på de ulike temaene innen psykologi, og hjelpe deg til å forstå deg selv og menneskene rundt deg bedre.
I introkapitlet får du ulike tips til hvordan du kan lykkes i psykologifaget. Du blir kjent med læreplanen i psykologi og blir presentert for ulike læringsstrategier. Vi viser deg hvordan oppgavene i boka kan brukes, hva du bør gjøre for å skrive en god fagartikkel, og hvordan du kan bli god på å drøfte, reflektere og tenke kritisk.
I kapittel 1 lærer du om ulike teorier og perspektiver som kan gi ulike forklaringer på psykologiske problemstillinger. I kapittel 2 ser vi på hvilke faktorer som påvirker deg til den du er, og i kapittel 3 hvordan grupper påvirker deg, og hvorfor noen kjenner på utenforskap. Kapittel 4 handler om digital kommunikasjon, og der drøftes negative og positive påvirkninger fra sosiale medier og gaming. Hvordan du bør kommunisere med andre mennesker, og hvordan dette kan løse konflikter, lærer du om i kapittel 5. Kapittel 6, 7 og 8 handler om psykisk helse, om hva som er normalt, hva man selv kan gjøre for å ta vare på sin psykiske helse, og hvordan samfunnet kan forebygge og behandle psykiske lidelser. I det siste kapitlet lærer du først om ulike forskningsmetoder i psykologi, og videre er det forslag til ulike utforskoppgaver der du selv skal forske på psykologiske problemstillinger.
I denne boka er menneskelige relasjoner en rød tråd. Mennesker trenger mennesker. Vi blir påvirket av andre mennesker, vi har behov for andre mennesker, og gjennom kjærlighet og god kommunikasjon gjør andre mennesker oss bedre. Mange mennesker har hjulpet meg i denne boka. Takk til elever, kolleger, psykologilærere, psykologer, venner, mann og barn! Tusen takk til min kjære kloke redaktør, Ragnhild Dromnes, og fagkonsulentene Vibeke Gilje Sanne, Ingvild Imerslund og Heidi Solbakken. Deres innspill har vært viktige. Takk til formgiver Marit Jakobsen og illustratørene Åshild Irgens og Christine Clemmensen for at boka i tillegg har blitt så utrolig fin!
Til slutt vil jeg takke min aller viktigste relasjon gjennom livet – som har gitt meg en solid grunnmur til å klare å skrive disse bøkene i psykologi – min mamma og pappa!
Tonje Fossum Svendsen
DU EN KRITISK UTFORSKER! 8
Hvordan bruke boka? 11
Hvordan bli god til å skrive i psykologi 16
Strukturen i en fagartikkel 17
Kildeføring 20
Kritisk tenking 22
KAP 1 HVA ER PSYKOLOGI? 28
Psykologiske problemstillinger 30
Helhetlig forståelse av mennesket 35
Det biologiske perspektivet 38
Det psykodynamiske perspektivet 44
Det behavioristiske perspektivet 50
Det kognitive perspektivet 55
Det humanistiske perspektivet 59
Det sosialpsykologiske perspektivet 68
KAP 2 HVA PÅVIRKER DEG? 74
Identitet 76
Sosial kompetanse 80
Helhetlig påvirkning 85
Sosialisering 90
Primærsosialisering 93
Sekundærsosialisering 101
Kulturens påvirkning 108
KAP 3 INNENFOR ELLER UTENFOR? 116
Å være en del av en gruppe 118
Gruppas makt 120
Når gruppetilhørighet blir negativ 128
Sårbarhet for utenforskap 139
Sosial og kulturell ulikhet 146
Hvordan hindre utenforskap? 150
Oversikt over noen sosialpsykologiske teorier og eksperimenter om grupper 152
KAP 4 HVORDAN KOMMUNISERE? 154
Hva er kommunikasjon? 156
Kommunikasjonsmodellen 159
Kulturfiltermodellen 162
Kroppsspråk 165
Johari-vinduet 168
Konflikter 172
Konfliktløsning 179
Kommunikasjon for å unngå konflikter 184
KAP 5 HVORDAN PÅVIRKES DU AV DIGITAL KOMMUNIKASJON? 198
Digital kommunikasjon 200
Hvilke behov dekkes? 204
Holdninger og atferd 207
Identitet 216
Sosial samhandling og livskvalitet 221
Anonymitetens negative side 234
Ulike mennesker – ulik påvirkning 236
KAP 6 HVA ER PSYKISK HELSE? 240
Psykisk helse 242
Psykiske lidelser 246
Hva er normalt? 254
Risikofaktorer for psykisk helse 262
KAP 7 HVORDAN TA VARE PÅ DEN PSYKISKE HELSA? 276
Bærekraftig folkehelse 278
Helsefremming og forebygging 280
Hva kan du selv gjøre for å utvikle god psykisk helse? 286
Fem råd for bedre livskvalitet 293
Hva avgjør din helseatferd? 297
Arenaer for helsefremming 298
Ulike forebyggende tiltak 303
Å finne mening og tilhørighet i arbeidslivet 310
Psykisk helse i mediesamfunnet 311
KAP 8 HVORDAN BEHANDLE PSYKISKE LIDELSER? 314
Helsefremming – forebygging – behandling 316
Behandling av psykiske lidelser 317
Biologiske former for behandling 318
Psykologiske behandlingsformer 322
Psykososiale behandlingsformer 335
Mot en mer individuelt tilpasset behandling 336
Behandling før i tiden 339
KAP 9 UTFORSK PSYKOLOGISKE
Utforsk 344
Psykologiske forskningsmetoder 346
Etterarbeid – analyse og drøfting 351
Utforsk psykologiske problemstillinger fra kapittel 1–8 353
Kompetansemål 378
Fagbegreper 379
Kilder 387
Stikkord 389
Bilder 392
DU EN KRITISK UTFORSKER!
Dette kapitlet behandler kompetansemålet der du skal kunne
•finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger
På disse første sidene blir du kjent med læreboka og programfaget
psykologi 2. Vi viser deg hvordan du kan bruke boka på en god måte, forklarer hvilke ulike typer oppgaver som finnes, og vi presenterer lese- og skrivestrategier det kan være lurt å prøve ut.
I psykologifaget kan du komme opp i både skriftlig og muntlig eksamen, og vi gir deg tips om hvordan du kan prestere best mulig i faget. Du får råd om hvordan du kan skrive en fagartikkel i psykologi, og vi forklarer FERDmodellen, som gjør det lettere å bli god i psykologifaget. Vi viser også hvordan du skal anvende kilder, og hvordan de føres korrekt.
Kritisk tenking er et av kjerneelementene i psykologifaget. I dette kapitlet lærer du hvor du kan finne informasjon for å analysere faglige spørsmål, og hvordan du skal forholde deg kritisk til informasjonen du finner.
BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGET
Psykologi handler om å forstå menneskets tanker, emosjoner og atferd. Faget skal gi et vitenskapelig perspektiv på psykologiske prosesser og mekanismer i og mellom mennesker. Det skal også bidra til at elevene utvikler en sammensatt og mer helhetlig forståelse av mennesket. Psykologi handler om det fellesmenneskelige, det som gjør oss like, men også det som gjør oss ulike og unike. Dagens verden er preget av stadige endringer og utfordringer. Faget kan gi oss økt medborgerskap gjennom at vi blir bevisstgjorte og forstår oss selv og andre bedre, både som individer, grupper og på samfunnsnivå. Faget danner også grunnlag for samhandling i skole, studier og arbeidsliv.
Psykologi skal bidra til refleksjon over og forståelse av menneskelig mangfold og likeverd. Videre handler faget om å forstå hva som påvirker menneskers identitet, og hvordan vi oppfatter oss selv. Dette skal danne grunnlag for kritisk tenking og etisk bevissthet, og det skal åpne for ny innsikt.
Kilde: Fra læreplanen i psykologi
Læreplanen inneholder også kjerneelementer for faget psykologi. Kjerneelementene viser hva som er det viktigste faglige innholdet i opplæringen. Dette må du lære for å kunne mestre og bruke faget psykologi. Kjerneelementene er med i alle kapitlene i boka.
Emosjoner er følelser. I boka brukes begrepene litt om hverandre.
På s. 378 finner du kompetansemålene som du skal jobbe med i faget psykologi 2.
KJERNEELEMENTER FOR PSYKOLOGI
Tanker, emosjoner og atferd. Kjerneelementet tanker, emosjoner og atferd handler om å forstå psykologiske prosesser og menneskelig atferd og samspillet mellom dem. Kjerneelementet handler om å lære om hvilke tanker, emosjoner og atferd mennesker har, ved å bruke ulike perspektiver, metoder og teorier. Kjerneelementet handler også om hvordan tanker, emosjoner og atferd blir påvirket av individuelle, situasjonsbestemte og sosiale faktorer. Det er stor variasjon i hvordan et individ forholder seg til og påvirkes av ulike faktorer.
Menneskelig utvikling og samspill. Kjerneelementet menneskelig utvikling og samspill handler om hvordan arv, miljø og psykologiske prosesser påvirker menneskets utvikling i et livslangt perspektiv. Kjerneelementet handler om individet og individets rolle i samspill med andre. Det handler også om hvordan valgene vi tar, påvirkes av individuelle og sosiale faktorer. Kjerneelementet handler videre om hvordan mennesker møter og håndterer livets utfordringer, og om hvordan vi kan bruke kunnskap om psykologi i ulike situasjoner og yrker. Identitet og tilhørighet og hva som påvirker hvordan et menneske opplever og forstår seg selv og andre, inngår også i kjerneelementet.
Vitenskapelig og kritisk tenking. Kjerneelementet vitenskapelig og kritisk tenking handler om at du skal kunne skille mellom hvordan ulike psykologiske temaer blir framstilt. Du skal også kunne vurdere om påstander og argumenter er gyldige. Du skal se psykologiske temaer i sammenheng med forskningsmetoder for å forstå hvordan psykologiske problemstillinger kan undersøkes, og hvordan teorier kan svekkes eller styrkes. Kjerneelementet handler videre om å utvikle og anvende et psykologisk begrepsapparat.
Du skal møte faget med en aktiv utforskende tilnærming som åpner for nysgjerrighet, kreativitet, vitenskapelig tenkemåte og kritisk refleksjon, Kilde: Fra læreplanen i psykologi
TEST DEG SELV
1 Gi eksempler på hva psykologifaget handler om?
2 Hva er et annet ord for emosjoner?
3 Hvilke kjerneelementer deler læreplanen psykologifaget inn i?
Hvordan bruke boka?
For å lære mest mulig i psykologifaget er det viktig å være aktiv. Da må du være bevisst på egne læringsstrategier. Hvordan lærer du best? Lærer du av å skrive notater underveis, tegne det du leser, eller snakke med en i klassen om det dere akkurat har lest?
FØRLESINGSSTRATEGIER
Det er viktig å aktivere hjernen din før du er klar for å lære. Det kan du blant annet gjøre ved å styre tankene dine i retning av innholdet i det kapitlet du skal i gang med å lese. I denne boka står det et «Før du leser»-spørsmål i margen ved alle hovedoverskrifter. Disse spørsmålene skal hjelpe deg til nettopp å tenke over hva du kan om temaet før du skal lese om det. Hvis du setter av litt tid til førlesingsspørsmålet, er hjernen tunet inn på det du skal lære om, og du blir en mer aktiv leser.
Før du skal i gang med et nytt kapittel, lønner det seg også å få oversikten over det du skal lære. Dette kan tankekartet foran i kapitlet hjelpe deg med.
Kompetansemålene fra læreplanen står først i hvert kapittel. Disse bør du gjøre deg godt kjent med før du setter i gang med kapitlet. Å lage egne læringsmål med utgangspunkt i kompetansemålene er også en god rutine. Da har du større bevissthet rundt hva du skal lære, og hva du selv ønsker å lære mer om.
Å være en del av en gruppe
FØR DU
Gruppe
Sosiale relasjoner er den kontakten eller det forholdet du har til andre mennesker.
Alle mennesker trenger følelsen av å høre til og å være en del av et fellesskap. En gruppe er en samling mennesker med felles mål. Sammen med andre opplever vi å bli sett og akseptert for den vi er, og sosiale relasjoner er en viktig beskyttelse for vår psykiske helse. At noen bryr seg om hvordan vi har det, og at vi blir forstått, er vesentlig for å trives i livet. Vi både trenger og ønsker å være en del av en sosial sammenheng for å utvikle sosial identitet og tilhørighet. Hvis man står utenfor fellesskapet, kan det påvirke individet på ulike måter. Man kan streve med å finne ut av seg selv og bli usikker på hvem man er. Den psykiske helsa kan bli dårlig, og man kan kjenne på følelsen av utrygghet. Mennesker som ikke har noe fellesskap, kan dessuten være ekstra sårbare for innflytelse fra uheldige miljøer. Noen kan utnytte deres behov for å høre til og påvirke dem til å innta farlige holdninger og en uheldig atferd. Dette skal vi se eksempler på senere i kapitlet. Evolusjonspsykologien framhever deltakelse i grupper som en viktig del av det å overleve. I de tidligste tider var det viktig å være i grupper for å lære av hverandre, dele mat, drikke og andre ressurser, og, ikke minst, beskytte seg mot rovdyr og fiender. I dag er det kanskje mer psykiske behov som gjør at vi søker mot en gruppe. Den sosiale utviklingen er også avhengig av at vi er i grupper. For eksempel baserer primærsosialiseringen seg på en familiegruppe og sekundærsosialiseringen på å være sammen med jevnaldrende. Studiet av hvordan menneskers atferd blir påvirket av gruppene de inngår i, har en framtredende plass innenfor sosialpsykologien.
REFLEKTER! Hva er positivt og hva er negativt med det å være i en gruppe?
Vi skiller mellom primærgrupper, som er nære og personlige, og sekundærgrupper, som ofte er større og mindre personlige. Familie og vennegjenger er eksempel på uformelle primærgrupper. Politiske partier og skoleklasser er eksempel på formelle sekundærgrupper. Gruppene varierer når det gjelder mål, verdier, varighet og medlemmenes tilhørighet til gruppa. Hvor viktig gruppa er for gruppemedlemmene, varierer også. Ut fra graden eller styrken i disse forholdene kan man bestemme forskjellige typer av grupper.
REFLEKTER! Hvilke grupper identifiserer du deg med?
BEHOV
Det som i all hovedsak bestemmer hvilke grupper vi ønsker å bli en del av, er våre behov. Hvilke behov en gruppe dekker, varierer fra person til person, og behovene endrer seg over tid. I starten kan kanskje gruppa dekke et sosialt behov. Etter hvert finner vi andre måter å få dekt dette behovet på, men vi velger kanskje å bli værende i gruppa likevel fordi den for eksempel dekker behovet for anerkjennelse.
REFLEKTER!
•Studer Maslows behovspyramide på side 60. Hvilke grupper dekker dine ulike behov?
•Hvilke behov tror du blir dekt hos Anna ved at hun er medlem av naturverngruppa?
Erfaringene våre har betydning for hvilke grupper vi søker til. Har du ikke fått dekt behovet for trygghet i oppveksten, er muligheten stor for at du vil søke deg til en gruppe med en sterk «vi-følelse», der du er «innenfor» og trygg. Hvis du har fått dekt dette behovet i barndommen, er det kanskje ikke det du søker etter når du skal finne en gruppe du kan være en del av. Hvis du er god i en idrett, er det sannsynligvis behovet for å få utviklet talentet ditt videre i en klubb på høyt nivå som avgjør hvilken klubb du vil være medlem i, ikke om de har det spesielt hyggelig der eller er gode venner.
Forklar hva en gruppe er.
Gi eksempel på en gruppe.
Knytt Maslows behovspyramide til grupper, og reflekter over hvilke behov en gruppe kan gi.
Drøft hvordan en gruppe kan påvirke atferden vår.
FØR DU LESER Hvordan bør du jobbe for å bli god i psykologi?
Før du leser
Tankekart
Kompetansemål
Primærgrupper
Sekundærgrupper
TEST DEG SELV
1 Hva er en gruppe?
2 Hva er forskjellen på en primær- og en sekundærgruppe?
3 Hvorfor trenger vi å være en del av grupper?
4 Gi eksempler på hvilke behov grupper kan dekke.
Fagbegreper
ARBEID MED FAGSTOFFET UNDERVEIS
Når du er i gang med å lese fagstoffet, kan det være lurt å stoppe opp underveis og sjekke om du har fått med deg det du har lest. Det kan du gjøre ved å tenke deg om, gjenta det viktigste så langt i teksten, notere det ned på post it-lapper som du klistrer over avsnittene, eller du kan bygge videre på tankekartet i starten av kapitlet. Kanskje er det best for deg å tegne det du leser? Det kan også være nyttig å stoppe opp og kort gjenfortelle innholdet i et avsnitt til den du sitter ved siden av. Så kan dere bytte på og ta annet hvert avsnitt gjennom kapitlet. Bruk fagbegrepene når du gjenforteller innholdet i teksten. Aktuelle fagbegreper er markert med kursiv og er forklart i margen eller i selve teksten. Du kan også finne forklaringer av fagbegrepene i en alfabetisk ordliste bak i boka.
Boka er lagt opp slik at du skal stoppe opp etter at du har lest et par sider. Da er det lurt å jobbe med en oppgave om det du har lest, før du går videre. For å lære en teori godt bør du helst høre noen forklare den, lese selv, snakke med noen om den og skrive litt.
Boka inneholder mange oppgaver. Det er ikke meningen at du skal gjøre alle, men sammen med læreren din kan du velge ut noen. Gjennom å løse oppgaver deltar du mer aktivt i læringsprosessen. Det hjelper deg til å bli en kritisk og analyserende utforsker.
Test deg selv-oppgavene er de letteste. Etter hvert hovedtema i kapitlene finner du test deg selv-spørsmål. De kan enten fungere som innleveringsoppgaver eller som en test for deg selv. Da kan du sjekke om du har fått med deg det viktigste innholdet.
Refleksjonsoppgavene krever mer selvstendig tenking. Disse oppgavene kan fungere som en tenkepause underveis i lesingen din, som diskusjonsoppgaver i klassen eller som innleveringsoppgaver. For å få en god karakter i psykologi er det viktig å kunne reflektere, og dette hjelper refleksjonsspørsmålene i boka deg med. De får deg til å tenke over egen erfaring som kan knyttes til det nye fagstoffet du har lest, eller til andre relevante teorier eller modeller.
Utforsk-oppgavene krever mye av deg som elev. Her skal du være forskeren Du må hente informasjon fra internett og analysere og vurdere fagstoffet. Mange av utforsk-oppgavene viser til ny forskning innenfor psykologifaget. Oppgaven ber deg ofte om å søke opp et navn på en psykolog som har forsket i noe relevant i stoffet du akkurat har lest. Så blir oppdraget å lese om forskningen, gjenfortelle den og til slutt vurdere den kritisk.
På nettstedet Aunivers.no får du hjelp til å komme i gang med utforsk-oppgavene. Her ligger det sentrale forskningsartikler og spørsmål du må ta stilling til mens du jobber med oppgaven. Flere av utforsk-oppgavene har også videosnutter der psykologene forteller om sin egen forskning.
En annen type utforsk-oppgave finner du i kapitlet bakerst i boka. Her er det du som skal være forskeren! Læreren din velger hvor mye tid du skal bruke, og om resultatet skal presenteres muntlig eller i en skriftlig forskningsrapport.
FERD-oppgaver gir deg øvelse i å besvare en skriftlig eller muntlig psykologioppgave godt. De skal få deg til å tenke «FERD» når du snakker, presenterer og skriver om psykologi. Oppgavene er bygd opp slik at du får trening i å gjenfortelle et faglig tema kort og konsist, at du får vist til eksempler, reflektert over temaet og drøftet det.
FERDMODELLEN
I boka brukes FERD-modellen. Hver bokstav står for viktige momenter du bør være bevisst på i faget.
– for faglighet og forskning. Psykologifaget kan lett bli «kaféprat». Det betyr at hvem som helst kan si noe om ulike psykologiske fenomener. Du har levd i 17–18 år og har allerede opplevd mye av det vi skal lære om i psykologifaget. For eksempel vet du hva mobbing kan føre til, hvorfor mange kler seg likt, eller hva som kan gjøre noen deprimert. Og du vet hvilke fordeler og ulemper det er å tilhøre en gruppe. Siden psykologi handler om mennesker, kan de fleste, i kraft av å leve et liv, si noe om psykologiske fenomener. Når du nå skal lære om faget psykologi, er det viktig at du er faglig. Det vil si at du må lære deg sentrale fagbegreper, fagteorier og forholde deg til forskningen. Det er svært viktig at du forklarer fenomener med faglighet.
Aunivers.no
– for eksempler. Det er viktig at du bruker eksempler for å vise at du har forstått fagligheten. Noen ganger er eksemplet allerede gitt ved en slags casehistorie, andre ganger må du finne på eksemplene selv. Boka hjelper deg med eksempelbruk, blant annet ved at vi følger Anna og Sigve.
Anna er 17 år. Hun er byjente, norsk, flerkulturell, vegetarianer, religiøs og skoleelev. Anna er kreativ og elsker å spille gitar, male bilder og løpe i skogen sammen hunden sin. Som de fleste andre på sin alder er hun er en aktiv bruker av sosiale medier.
Sigve er 18 år. Han bor på landet, går på videregående skole, er kjempegod i fotball og liker å game med kompiser.
– for refleksjon og referanse. Refleksjon er selvstendig tenking. Etter at du har lest en teori i boka, kan det være lurt å stoppe opp for å tenke egne tanker om det du har lest. Spørreordene hvordan og hvorfor kan ofte hjelpe her. Spørsmål underveis i boka vil hjelpe deg til å reflektere over fagstoffet. Du reflekterer selvstendig ved å se sammenhenger og likheter med andre fagteorier. Du kan også vise at et eksperiment eller en teori kan uttrykke noe allment. De fleste psykologiske temaer har tilknytning til andre temaer, og det kan være lurt å trekke linjer og tenke helhet. I psykologifaget er det også viktig å gå utenom læreboka. Dette gjør du ved å referere til eksterne kilder og å tenke selv. Hvis du kobler fagteori med en relevant artikkel fra internett eller egen erfaring, viser du selvstendig refleksjon.
– for drøfting. Drøfting har også med selvstendig tenking å gjøre, men i tillegg skal du forsøke å se flere sider av en sak eller et tema. I psykologi kan det være å sammenligne ulike perspektiver eller teorier. Et psykologisk fenomen kan vi nemlig se fra mange ulike ståsteder. Mye av drøftingen har å gjøre med kritisk tenking og kildekritikk. Det er viktig å vurdere kritisk og se ulike sider av årsaker og forklaringer på et tema. Å være kritisk i psykologi kan du lese mer om på side 22.
Forklar hva bokstavene FERD står for.
Gi eksempler på hva psykologi handler om.
Hvordan kan FERD-modellen hjelpe deg til å bli bedre i psykologi?
Drøft om du kan bruke FERD-modellen i andre fag enn psykologi også.
ETTERLESING
Etter at du har arbeidet deg igjennom fagstoffet, er det lurt å skrive notater eller samle det viktigste du har lest. Det er viktig å lage seg en oversikt over fagbegrep og teorier. Tabeller og begrepslister kan hjelpe deg med det. Du kan lage en fagbegrepsliste med tre kolonner, der du i den første skriver opp fagbegrepet, i den andre en forklaring og i den tredje et eksempel på hvordan begrepet brukes.
Det kan være lurt å lage et notat der du sammenfatter det viktigste i et kapittel på noen linjer. På nettstedet Aunivers.no ligger det sammendrag av hvert kapittel, men vi anbefaler deg å skrive et sammendrag selv først, det lærer du mer av!
Kapitlene i boka avsluttes med et visuelt sammendrag som hjelper deg til å huske det kapitlet handler om. Ved hjelp av illustrasjonene får du tatt i bruk flere deler av hjernen, og det er større sjanse for at du husker stoffet. Kanskje kan en god etterlesingsstrategi for deg være å tegne et eget sammendrag?
TEST DEG SELV
1 Hvordan liker du å lære?
2 Gi eksempel på førlesingstrategier.
3 Hva står FERD for?
4 Hva menes med faglighet? Gi eksempler.
5 Hva menes med refleksjon? Gi eksempler på hvordan du kan reflektere over fagstoffet.
6 Hva menes med drøfting?
Hvordan bli god til å skrive i psykologi
FØR DU LESER
Hvilke skrivestrategier har du lært i andre fag, som du kan bruke i psykologi 2?
Eklektisk
«Å kunne skrive i psykologi innebærer å bruke fagspråk og varierte skrivestrategier for å utforme tekster tilpasset mottaker og formål. Det betyr videre å utforske og reflektere over faglige emner og problemstillinger, bygge opp argumentasjon og å bruke kilder på en kritisk måte som lar seg etterprøve. Det innebærer også å revidere egne tekster.»
Kilde: Læreplanen
I bokas siste kapittel, «Utforsk psykologiske problemstillinger», får du tips om hvordan du kan skrive en forskningsrapport i psykologi. Det er denne sjangeren du skal skrive i om du selv har forsket på et tema i faget. Andre ganger er oppgaven å drøfte en problemstilling, og da skal teksten formes mer som en fagartikkel. Nedenfor får du noen tips om hvordan du kan skrive gode fagartikler i psykologi.
I en fagartikkel er det viktig å ha en ryddig struktur (oppbygging), passe på å svare på det oppgaven spør om, bruke fagspråk og reflektere og drøfte selvstendig. Det er også viktig å være eklektisk. Det vil si at teksten din bør være søkende og prøvende framfor bastant og konkluderende. Teksten bør referere til læreboka og andre relevante kilder. Du må være kritisk til kildene, og det skal vi komme tilbake til i slutten av dette kapitlet.
FØRSKRIVINGSSTRATEGIER
Før du går i gang med teksten din, kan det være lurt med en idemyldring sammen med noen andre eller for deg selv. Skriv ned alt du kommer på rundt temaet du skal skrive om. I denne fasen trenger du ikke å tenke på hvordan du skal skrive, det viktigste er å få ned mange tanker og assosiasjoner rundt temaet. Det kan etter hvert være en idé å strukturere tankene dine i et tankekart. En annen strategi er å samle de ulike punktene du vil ha med, i et skjema, der du prøver ut fagspråket ved å knytte poengene til mulige teorier og fagbegreper. Her er det godt å bruke fagbegrepslisten (s. 379), dersom du har laget en slik.
En førsk
En god førskrivingsstrategi er å skrive en avsnittsdisposisjon som du kan gå ut fra. Da kan du for eksempel skrive ned fem punkter:
1Innledning
2Hovedpoeng
3Hovedpoeng
4Hovedpoeng
5Avslutning
I disposisjonen kan hovedpoengene settes opp med stikkord som du mener er relevante for det oppgaven spør etter. Deretter kan du prøve å utdype disse punktene med hele setninger. De hele setningene kan fungere som temasetninger. En temasetning er den første setningen i hvert hovedavsnitt, og skal angi hva resten av avsnittet skal handle om.
Strukturen i en fagartikkel
En fagartikkel skal alltid ha en innledning, en hoveddel og en avslutning.
INNLEDNING
Innledningen skal først og fremst introdusere artikkelens tema og innhold. Det er fint å gi leseren forventninger, og det kan du gjøre ved å informere om hvilke momenter du skal ta for deg. Temaet kan for eksempel bli presentert ved en definisjon, en konflikt mellom to syn, historisk eller ved en observasjon. Noen ganger kan en allmenn betraktning om temaet være en fin start. For eksempel: «Ungdom er et tema samfunnet til alle tider har vært opptatt av», eller: «Ungdomstiden er en tøff periode i de flestes liv.» Fra å beskrive noe generelt om temaet bør du så pense over til å si noe om hvorfor temaet er viktig. Ofte kan det være fint å vise et overordnet nivå. Her kan du for eksempel vise til den biopsykososiale modellen, perspektiver eller samfunnsog individnivå.
Det er viktig å få fram problemstillingen i innledningen. I en skoleoppgave kan den av og til være gitt, og du trenger bare å omformulere oppgaveteksten. For eksempel var eksamensoppgaven i psykologi et år: «Gjør rede for måter å tilpasse seg en gruppe på, og drøft ulike konsekvenser tilpasning kan få.» Da kan problemstillingen din være så enkel som: «Hvordan tilpasser man seg en gruppe, og hvilke konsekvenser kan denne tilpasningen få?»
Hvis du i besvarelsen av en oppgave i psykologi ønsker en mer spesifikk og avgrenset problem-
Temasetning
stilling, må du passe på at den er relevant i forhold til det oppgaven spør om. Sørg for at du får med noen aktuelle tanker om psykologi, for eksempel om atferd eller følelser. Det kan være lurt å bruke spørsmål som «hvordan», «hvorfor», «på hvilken måte», «hvilke faktorer/forhold». Slike spørsmål åpner for flere svar. Hvis det er fagbegreper i oppgaveformuleringen, bør du definere disse i innledningen. Hvis oppgaven ber deg om å bruke vedlegg, kan det være greit å presentere disse med tittel og forfatter. Det kan være lurt å gå gjennom innledningen helt til slutt, og forsikre deg om at det blir god sammenheng mellom den og avslutningen (oppsummeringen). Et godt virkemiddel er å gjøre bruk av en såkalt sirkelkomposisjon, der du starter og slutter noenlunde likt. For eksempel med en skildring, et eksperiment, en case eller situasjon eller en kjent hendelse. Mulighetene er mange. Uansett er det viktig at mottakeren sitter igjen med en forståelse av hva temaet i besvarelsen går ut på, hva han eller hun kan forvente, og, ikke minst, at innledningen vekker interesse for å lese videre. Noen ganger kan det til og med være lurt å skrive innledningen til slutt. Da vet du hva du har skrevet om, og disposisjonen er klar. Innledningen din skal være ett avsnitt, gjerne like langt som hovedavsnittene dine.
Du kan lese eksempel på en innledning på Aunivers.no.
HOVEDAVSNITTENE
I hovedavsnittene er det viktig at du gjennomfører det du i innledningen har fortalt at du skal gjøre. Teksten må ha et skjelett før du skal fylle den med innhold, da blir stoffet ryddigere disponert. Hovedpoengene som ble gjort om til «temasetninger», er viktige å forholde seg til. En temasetning skal være en slags minioverskrift for avsnittet, og resten av avsnittet skal kommentere og utdype denne setningen/påstanden.
For at du lett skal huske hva hvert hovedavsnitt bør inneholde, kan du tenke på «FERD».
Faglighet. Hvert hovedavsnitt bør ha med psykologisk fagterminologi. Det vil si psykologiske fagbegreper, perspektiver, modeller, eksperimenter, teorier og teoretikere / forskere. Prøv å vise til én til to teorier eller modeller i hvert avsnitt. Du bør så godt du kan, prøve å la fagbegreper gli naturlig inn i språket ditt. Bruk definisjoner der det er naturlig, eller vis ved måten du resonnerer på, at du forstår det du vil formidle.
Fagligheten kan gjerne komme til uttrykk allerede i «temasetningen», slik som i punkt 3 og 4 på side 16. Hvis fagligheten ikke kommer til uttrykk først i avsnittet, er det viktig at det skjer i de neste. I avsnitt nummer 2 med temasetningen Film og dataspill med voldelig innhold kan være en av årsakene til Sigves sinne, kan det for eksempel vises til begreper som sosialpsykologisk perspektiv, behavioristisk perspektiv, sosial læringsteori, imitasjonsteori eller den amerikanske psykologen Albert Banduras teori. Husk at det ikke er noen vits i å bruke mye plass i et hovedavsnitt til å gjenfortelle en teori. Forsøk heller å anvende den.
Eksempler er viktige for å vise at du har forstått den faglige forankringen. Noen ganger er eksemplet allerede gitt ved en slags case-historie, andre ganger er det artikler du skal bruke som eksempler. Du kan også finne på egne eksempler. Hvis du henter et eksempel fra ditt eget liv, er det viktig å anonymisere det. Ikke skriv «Jeg opplevde en traumatisk krise da vi flyttet», skriv heller: «Det å flytte kan for noen oppleves som en traumatisk krise.»
Gi eksempler til «temasetningene» dine.
I punkt 3 (se illustrasjon side 16) kunne eksemplet vært fra de tidligste samfunn der kvinnene hadde omsorg for barn og sanket røtter og bær, mens mennene gikk på jakt, konkurrerte og kriget og dermed produserte en mengde testosteron. Eller det kan være et eksempel fra hverdagen, der guttene ofte viser mer sinne enn jentene.
Refleksjon. Evne til selvstendig refleksjon øker kvaliteten på besvarelsen/artikkelen. Når du reflekterer, må du passe på at du har en rød tråd. Minn deg selv om hva problemstillingen er, eller hva oppgaven spør etter, og knytt egne tanker om temaet opp til faglighet og eksempler. Det er her du skal vise at et eksperiment eller en teori kan uttrykke noe allment. For eksempel at Pavlovs eksperiment med hunder (s. 51) kan si noe om hvorfor en elev opplever angst i klasserommet, eller hvordan Banduras «Bobo Doll»-eksperiment (s. 53) kan si noe om barns atferd etter å ha sett vold på tv.
De aller fleste psykologiske temaer har tilknytning til en rekke andre temaer, og det kan være lurt å trekke linjer og vise helheten i faget i dine refleksjoner. Disse formuleringene kan hjelpe deg til å reflektere:
Les om FERD-modellen på s. 13.
• Kanskje kan det være grunnen til ...
• Denne teorien kan knyttes til ...
• Her ser vi likheter med ...
• Her kan vi trekke linjer til ...
• Det er altså ...
• Dette tyder på at ...
• Av den grunn ...
• Derfor ...
Når du reflekterer, er det lurt å stille følgende spørsmål til deg selv: Hva spør oppgaven om? Hvordan kan jeg knytte denne teorien til dette temaet? Hvorfor er denne teorien relevant til dette temaet? Minner dette meg om en annen teori? Hva kan denne teorien si om menneskelig atferd, tanker og følelser?
Drøfting har, som refleksjon, med selvstendig tenking å gjøre, men i tillegg skal man forsøke å se flere sider av en sak eller et tema. Det er ikke krav om drøfting i hvert hovedavsnitt, men til sammen bør hovedavsnittene ha drøftinger som belyser flere sider ved temaet. Mye av drøftingen har å gjøre med kritisk tenking, som du kan lese om på side 22. Det er viktig å vurdere kritisk og se ulike sider av årsaker og forklaringer på et tema.
Disse tekstbinderne kan hjelpe deg til å drøfte:
• Likevel ...
• På den ene siden / på den annen side ...
• Samtidig ...
• Imidlertid ...
• Derimot ...
• Til tross for ...
• Noen vil mene ...
• En annen mulig forklaring ...
• Fra et annet perspektiv / en annen vinkling ...
• For det første / for det andre ...
• Det kan også tenkes ...
AVSLUTNING
Du trenger ikke å konkludere i en fagartikkel i psykologi; kall det heller en oppsummering eller en avslutning. Her skal du samle de viktigste punktene fra hvert hovedavsnitt og knytte dem opp til problemstillingen eller oppgaveformuleringen, flette sammen, oppsummere teorier og finne fellesnevnere. En oppsummering skal gjenta de viktigste momentene fra oppgaven, men gjerne sagt på en ny måte, for eksempel ved å sette poengene inn i en større sammenheng. I hovedavsnittene skal du prøve å unngå å bruke ordet jeg, men i avslutningen kan du godt bruke formuleringer som: Jeg har sett på ulike måter ... I neste kapittel skal du lese om ulike psykologiske perspektiver, og du vil se at de har ulike svar på hvorfor noen for eksempel blir deprimert. Mange teorier kan vise til forskning som bekrefter ulike syn på samme fenomen.
Fordi det kan være ulike svar, er det viktig å hente kilder fra forskjellige steder når du skal skrive en fagartikkel. Mennesker er forskjellige, og dermed blir det ulike svar i den psykologiske forskningen. Vær forsiktig med å være for bastant i avslutningen. Formuleringer som kan være fine å bruke i avslutningen, er for eksempel:
• Tendenser til ...
• Det kan tyde på at noen mennesker ...
• Hos noen vil denne atferden (tanken eller følelsen) altså være ...
TEST DEG SELV
1 Hva betyr det å være eklektisk?
2 Gi eksempler på førskrivingsstrategier.
3 Hva er viktig å ha med i en innledning?
4 Hva menes med en temasetning?
5 Hvordan kan man bruke FERD i hovedavsnitt?
FØR DU LESER
Husker du hvordan du fører kilder?
plagiat
Kildeføring
Alle verk er beskyttet av åndsverkloven. Det er strengt forbudt å bruke andres ord eller kopiere andres verk uten å oppgi kilden. Det kalles plagiat, og dersom man blir tatt i plagiat, vil for eksempel en eksamensbesvarelse bli annullert. Man bør prøve å bruke egne ord og formulere egne setninger også når man viser til kilder. For å unngå plagiat er det viktig å føre opp kilder på en korrekt og etterprøvbar måte. Det betyr at den som leser oppgaven din, lett skal kunne finne fram til kildene du brukte, og dermed skal ha muligheten til å kontrollere at du har brukt dem riktig. I en fagartikkel skal du derfor vise til kildene du bruker i selve artikkelen, og du skal føre opp en utfyllende kildeliste til slutt.
KILDELISTE
Bakerst i hver fagartikkel må alle kildene du har brukt, stå oppført. Husk at det bare er kilder som du har henvist til i den løpende teksten, som skal stå her. Her kommer etterprøvbarheten fram, ved at navnet på kilden, som skal stå i parentes i den løpende teksten, er det man skal kunne slå opp på i kildelisten. I kildelisten skal kildene stå i alfabetisk rekkefølge. Innenfor de fleste fag på universitets- og høyskolenivå har APA-stilen blitt en standard for kildeføring. APA står for American Psychological Assosiation, som er en vitenskapelig organisasjon for psykologer i USA. Nettstedet kildekompasset.no gir en fin oversikt over hvordan man skal lage kildelister med utgangpunkt i APA-stil.
kildekompasset.no
UTFORSK! Lær deg riktig kildehenvisning. Sjekk ut kildekompasset.no for å få hjelp med akademisk redelighet og kildeføring.
TEST DEG SELV
1 Hva menes med at alle verk er beskyttet av åndsverkloven?
2 Hva menes med plagiat?
3 Hvilke opplysninger kan stå i parentes i selve teksten?
4 Hvordan settes forfatternavnet opp i en kildeliste?
SJEKKLISTE
Sjekk struktur:
Har jeg en overskrift og eventuelt oppgavenummer?
Har jeg en innledning? Er all relevant informasjon med?
Har jeg en problemstilling?
Har jeg temasetninger i hovedavsnittene?
Handler avsnittet kun om dette ene poenget?
Er det en naturlig drøftingsrekkefølge i avsnittene?
Har avslutningen fått med seg de viktigste punktene i teksten min?
Har jeg ført kilder korrekt?
Sjekk innhold:
Har jeg presentert temaet selvstendig i innledningen?
Viser jeg til problemstillingen i alle hovedavsnitt?
Anvender jeg fagbegreper, modeller og teorier fra boka? (Faglighet)
Viser jeg til selvstendige eksempler og ulike kilder? (Eksempler)
Fletter jeg informasjon fra vedlegg sammen med fagstoff + trekker linjer?
(Reflektere)
Viser jeg ulike sider ved problemstillingen?
Bruker jeg vedlegg/kilder?
Sjekk språk:
Har jeg korrekt språk – ingen slurvefeil?
Bruker jeg fagspråk?
Ikke brukt «jeg» eller «du» i hovedavsnitt?
Ingen engelske ord eller muntlige ord?
Ikke unødvendige gjentakelser?
Kritisk tenking
FØR DU LESER
Hva betyr det å være kritisk?
Du kan lese om ulike forskningsmetoder på s. 346.
Empiri er erfaring og kunnskap som er hentet fra observasjon eller undersøkelser.
Kritisk tenking er en vitenskapelig måte å tenke på. Den kan hjelpe oss til å vurdere vår egen undersøkelse, eller til å vurdere om påstander og kilder i andres forskning er holdbare. Kritisk tenking har sine røtter tilbake til filosofene Sokrates og Platon og handler om å sette spørsmålstegn ved vedtatte sannheter.
Ordet «kritisk» betyr i denne sammenhengen ikke å være negativ eller dømmende. Det innebærer å vise en sunn skepsis og nøye og åpent undersøke forutsetningene for den kunnskapen som presenteres. I overordnet del av læreplanen står det: «Kritisk og vitenskapelig tenking innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer» (Utdanningsdirektoratet).
På den ene siden gjelder det å respektere etablert viten. På den annen side skal vi utforske, utfordre og tenke nytt og kreativt for å utvikle ny kunnskap. Det gjelder å ha evne til å reflektere og gjøre vurderinger. For det første kan man få mer kunnskap om psykologi ved å være skeptisk til egne funn eller stille spørsmål til andres empiri eller oppfatning. For det andre kan det være fruktbart å forholde seg kritisk til teorier og perspektiver. For det tredje kan forskningsmetodene som er brukt, diskuteres. Og sist, men ikke mindre viktig, handler kritisk tenking om å vurdere ulike kilder til psykologisk kunnskap.
Kritisk til empirien Å være kritisk innebærer å være nysgjerrig og stille ulike spørsmål både til andres forskning og til egen oppfatning: «Er dette virkelig sant?»; «Henger det faktisk sammen på denne måten?»; «Finnes det også et annet svar her?» Vi bør alltid vurdere om det finnes andre måter å forstå det vi selv har erfart og er overbevist om.
Psykologisk forskning blir ofte presentert i mediene. Det kan være underholdende å lese mer eller mindre bastante konklusjoner om hvordan vi mennesker er, og hva som er årsakene til atferden vår. Vi synes dessuten at vi vet litt om psykologifaget, fordi det «handler om oss selv». Erfaringer vi har gjort, gir grunnlag for å mene noe om hvordan vi selv og andre fungerer. Psykologisk forskning kan både støtte og motbevise en del typiske oppfatninger vi har om mennesker.
Det er viktig å skjerpe sansene når noen argumenterer med at «forskning viser ...». Politiske eller religiøse overbevisninger kan få oss til å gripe begjærlig de forskningsresultatene som støtter det vi allerede tror på, mens vi avviser forskning som kan tyde på at vi tar feil.
En annen grunn til at man bør være kritisk til psykologisk forskning, er faren for generalisering når det gjelder mennesker. Er det alltid slik at de menneskene som er med i en spørreundersøkelse, er representative for befolkningen? Hva om alle de som sier «ja» til å delta, ligner så mye på hverandre at vi ikke har å gjøre med et tilfeldig utvalg mennesker?
Kritisk til teorier Du kan drive kritisk tenking ved å sørge for å vurdere mange forskjellige teorier om samme fenomen. Det er viktig å huske på at en teori ikke er en sannhet. I en oppgave eller undersøkelse i psykologi kan det gjerne være fruktbart å forholde seg til flere psykologiske perspektiver. Dette skal du lære mer om i kapittel 1, «Hva er psykologi?».
HUSK: Det er vitenskapelig korrekt å vise til at flere studier peker i samme retning. Dette gjelder også innhenting av kilder til en fagartikkel eller forskningsundersøkelse.
Teori er en hypotese – ingen sannhet.
GODE KILDER
Her er noen tips om hvordan du kan skille de gode, vitenskapelige kildene fra dårlige kilder. Når du utøver kildekritikk, kan du få bruk for det du har lært om retorikk i norskfaget. Retorikk betyr kunsten å overbevise, og i norskfaget har du lært at du kan bruke retorikk for å overbevise i en tale eller til å analysere saktekster. Du kan også bruke retorikkens analyseverktøy for å avsløre falske nyheter, konspirasjonsteorier eller andre dårlige kilder.
Retorikk – kommunikasjonsmodell
Avsender
(etos: troverdig) budskapet (logos: saklige, relevante og holdbare argumenter)
mottakeren (patos: følelser)
Sjekkliste for et kritisk blikk på kildene:
Sjekk avsender. Når du skal vurdere kilder, er det viktig at du tenker over hvem avsenderen er. Noen avsendere har lite kunnskap om det de skriver om, og noen legger ut villedende informasjon for å fremme egne interesser. Du bør altså undersøke hvem som står bak kilden, hvilket nettsted den er hentet fra. I retorikken ser vi på avsenders etos. Det vil si troverdigheten i innholdet.
Spør deg selv:
Hvem har skrevet dette? Vet jeg hvem det er? Er det en fagperson? Tror jeg på han eller henne? Hva slags bakgrunn har vedkommende? Hva har han eller hun skrevet før? Hvordan vet du om du kan stole på det du finner på internett?
Retorikk
Etos
Avsenderen kan ha troverdighet ved yrkestittelen sin. Du bør kunne stole mer på en professor i psykologi enn på en «vanlig mann på gata» som uttaler seg om psykisk helse. Hvis du ikke har hørt om avsenderen før, kan det være lurt å søke opp navnet på internett for å være sikker på at tittel og bakgrunn stemmer. For at du skal kunne stole på avsenderen, må du dessuten vite noe om kunnskapen og erfaringen han eller hun har på det aktuelle området.
Det kan også være fruktbart å undersøke om vedkommende tilhører en bestemt psykologisk forskningstradisjon. For eksempel kan en kognitiv psykolog mene noe helt annet om et tema enn en psykoanalytiker.
REFLEKTER! Stoler du like mye på en influenser som på en person med journalistisk utdannelse som jobber i en kjent avis?
En kritisk vurdering går også ut på å finne ut om kilden skriver seg fra en privatperson, en organisasjon eller myndigheter. Hvis det ikke er opplyst om forfatter i kilden, bør det ringe en varsellampe med én gang. Da må du undersøke nettstedet og vurdere troverdigheten av det. Vurder om nettsiden skal informere, selge eller underholde, om det finnes kontaktinformasjon, om det vises til kilder, og om det som er gjengitt der, er datert. Domenenavnet kan gi nyttig informasjon når det gjelder å fastslå hvem eller hva vi har med å gjøre. For eksempel er domenenavn som slutter med «.no», lokalisert i Norge, «.com» forteller oss at dette er en kommersiell server, og «.org» er en organisasjon.
Eksempler på gode kilder til din forskning i faget psykologi: Forskning.no, Psykologisk.no, Psykologtidsskriftet.no, Webpsykologen.no, Fhi.no, snl.no, Helsenorge.no, Krisepsyk.no, Psychology.about.com, Kriser.no, Psykiskhelse.no, Mentalhelse.no, Speilvendt.no, Barnevakten.no, Ung.no, Nettvett.no.
Gjennom skoleportalen har også mange tilgang på Retriever (også kalt A-tekst), som er et nyhetsarkiv med 181 norske aviser og tidsskrifter.
Sjekk objektiviteten i innholdet. Vitenskapelige kilder er gode kilder. Men for å finne ut om de er vitenskapelige, må du vurdere om de er objektive og nøytrale ved at de viser flere sider av saken. Hvis kilden gir ensidig argumentasjon, må du alltid være kritisk. Den må ikke bygge på egen ideologi, enkeltopplevelser eller bare på egne erfaringer. For eksempel er ikke kilden holdbar vitenskapelig hvis avsenderen legger til grunn tilfeldige observasjoner av at kvinner snakker mer enn menn. Når vi argumenterer vitenskapelig, må vi holde oss til forskning der et fenomen er undersøkt systematisk.
Sjekk fakta og relevans i innholdet. Når du bruker internett for å finne kilder til en oppgave du jobber med, eller til en forskningsundersøkelse du skal gjennomføre, må du også vurdere tekstens logos. Det gjør du ved å se på den saklige argumentasjonen. Undersøk om innholdet styres av faktaopplysninger og ikke meninger. Vurder om argumentasjonen er holdbar og relevant. Undersøk om innholdet i kildene faktisk gir svar på det du spør om. Se om avsender er nøyaktig, ikke har skrivefeil, viser til andre kilder og til forskning, og om det står noe om dette andre steder.
Vurder også validiteten, eller gyldigheten. Det viser om forskningen kommer fram til det som var hensikten med den. Det kan være lurt å sjekke om spørsmålene forskerne stiller, er åpne, relevante og nøytrale, og ikke styrer hva slags svar man vil få. Hvis et forskningsprosjekt starter med spørsmålet «Hvilke feil gjør foreldre til barn med ADHD?», starter forskningen med en antakelse i forkant. Svarene på et slikt forskningsspørsmål vil ikke gi et riktig bilde av årsakene til ADHD.
Sjekk empirien i innholdet. Videre bør du undersøke om bevisene som legges fram, virker gode nok. Er forskningen godt gjennomført? Finnes det andre resultater som støtter den? Mangler det informasjon, eller burde noe belyses fra flere sider? Hvilke beviser støtter eller avviser et argument, og hvilke støtter eller avviser det motsatte synet? Vitenskapelig forskning må vise reliabilitet. Det går ut på at forskningen gir samme svar hver gang det samme spørsmålet stilles.
Du bør også stille spørsmålet om konklusjonene er rimelige. Vurder om forskningsfunnene det vises til, virkelig kan brukes til å underbygge påstanden som legges fram. Er sammenhengene direkte eller indirekte (tolket)? Det er ikke alltid slik at to fenomener som opptrer sammen eller samtidig, har en direkte forbindelse.
Sjekk patos. En tommelfingerregel er at du bør reagere hvis kilden skaper sterke følelser hos deg. Hvis kilden gjør deg veldig overrasket, sint eller redd, bør du stoppe opp litt og foreta en kildekritisk sjekk.
Som du har lært i norsken, er patos et grep i retorikken som forsøker å vekke mottakerens følelser gjennom skjult argumentasjon. For eksempel kan bruken av pronomen, som «oss» og «dem», appellere til gruppetilhørighet og fiendskap til andre. Bruken av kontraster kan formidle en svart/hvitttankegang. Still deg selv spørsmål, som: Hva er gjort for å overbevise? Er det løgn? Er det brukt ord som kan skjule noe? Er det overdrivelse her? Er det brukt andre virkemidler? Finnes det uholdbare sammenligninger?
Logos innebærer at argumentene er saklige, relevante og holdbare. Validitet
Reliabilitet Patos
Mange bruker ordet «TONE » for en kilde kritisk test.
Konspirasjons teorier
T: Troverdighet (Er kilden sikker?)
O: Objektivitet (Er kilden nøytral?)
N: Nøyaktighet (Er kilden uten juks?)
E: Egnethet (Kan du finne svarene du trenger?)
KILDEKRITIKK
Å være kildekritisk innebærer at vi vurderer avsendere av informasjon og hvor troverdig informasjonen er. Det er viktig å finne kilder vi kan stole på. På internett kan alle legge ut informasjon, dermed kan vi ikke stole på alt vi finner der, for eksempel falske forskningsartikler. Eller vi kan støte på konspirasjonsteorier, som noen ganger kan være underholdende og spennende lesing, men som bare inneholder løgner og oppspinn. Konspirasjonsteorier forklarer fenomener uten å ha vitenskapelige beviser. De legger til grunn at ting som er galt i verden, skyldes at mektige grupper i hemmelighet arbeider for å fremme egne interesser. Målet med slike teorier er å påvirke offentlige meninger og menneskers holdninger. Hvis man ikke er kildekritisk, kan man bli lurt. Et eksempel på en konspirasjonsteori er at flyenes kondensstriper er kjemikalier som slippes over oss for å kontrollere tankene våre. En annen konspirasjonsteori går ut på at regjeringen betaler forskere for å si at klimaendringer er menneskeskapt.
Når du skriver fagartikler i psykologifaget – hjemmeoppgaver, skoleoppgaver og eksamensoppgaver – må du altså være bevisst og tenke selvstendig og kritisk i valget av de kildene du vil bruke. Det innebærer at du lærer deg hvilke kilder som er til å stole på, hvordan du bruker dem i oppgaven din, og hvordan du fører opp kilder og kildehenvisninger riktig.
Hvis du kommer opp i skriftlig eksamen i psykologi, vil du før du får selve eksamensoppgaven, få utdelt et tema. «Individet i gruppa», «Forebygging» og «Sosialiseringsprosessen» er eksempler på slike temaer. Før selve eksamensdagen har du mulighet til å søke etter kilder knyttet til temaet som er oppgitt.
Forklar hva falske nyheter og konspirasjonsteori er.
Gi et eksempel på en konspirasjonsteori.
Reflekter over hvilken betydning det kan ha om noen tror på denne konspirasjonsteorien.
Drøft motsvaret til konspirasjonsteorien.
forskning.no
Gå inn på forskning.no.
Finn et eksempel på psykologisk forskning.
Reflekter over hva funnene sier om hvorfor vi handler som vi gjør, og hvorfor vi er som vi er.
Drøft om dette sier noe allment om oss som mennesker. Vurder metodebruken, og vær kritisk til funnet. Bruk ordene reliabilitet og validitet i drøftingsrefleksjonen din.
TEST DEG SELV
1 Hva menes med å være «kritisk»?
2 Hva menes med kritisk tenking?
3 Hva menes med empiri?
4 Hva er en teori?
5 Hva er konspirasjonsteorier?
6 Hva er retorikk?
7 Hva er etos, patos og logos?
8 Hva menes med reliabilitet og validitet?
9 Gi eksempler på det som kjennetegner gode kilder.
HVA ER PSYKOLOGI?
Dette kapitlet behandler kompetansemål der du skal kunne • sammenligne og anvende ulike vitenskapelige tilnærminger, teorier, perspektiver og metoder, og vurdere forskjellige forklaringer på psykologiske problemstillinger
Idette kapitlet gir vi en vid definisjon av begrepet psykologi og viser deg helheten i faget. Vi starter med å reflektere over hva tanker, følelser og atferd er. Det gjør vi ved hjelp av eksempler på ulike psykologiske problemstillinger knyttet til to ungdommer, Anna og Sigve. Vi forklarer den biopsykososiale modellen som på en enkel måte viser helheten i psykologifaget.
Kapitlet presenterer videre de viktigste perspektivene i psykologi. Her blir de psykologiske problemstillingene igjen knyttet til Anna og Sigve, og brukt som eksempler for å forstå forskjellige perspektiver, teorier og fagbegreper. Underveis vil du få spørsmål som går ut på å sammenligne, anvende eller vurdere de ulike perspektivene.
FØLELSER
TANKER
NATUR VITENSKAP
HUMANISTISK VITENSKAP
VITENSKAPELIG TILNÆRMING
KAPITTEL 1
ATFERD
PERSPEKTIVER
SAMFUNNS VITENSKAP KOGNITIVT
BEHAVIORISTISK
PSYKODYNAMISK
SOSIAL PSYKOLOGISK
HUMANISTISK
BIOLOGISK
FØR DU LESER
Hva er psykologi?
Mentale prosesser
Psykologiske problemstillinger
Den psykologiske vitenskapen handler om å forstå menneskets mentale prosesser og atferd. Mentale prosesser er det som foregår inne i hodet, som følelser, tolkninger, minner, tanker, læringsprosesser og drømmer.
Psykologien forsøker å forklare hvorfor mennesker gjør som de gjør, og er som de er. Vi er altså opptatt av menneskers tanker, følelser og atferd.
ANNA OG SIGVE
La oss se for oss to norske ungdommer, Anna og Sigve. Anna bor i en leilighet i byen sammen med to søsken og foreldrene sine. Hun kom til Norge som flyktning for 13 år siden, og har foreldre som er vokst opp i et annet land. Sigve bor sammen med moren sin i et hus på landet. Foreldrene er skilt, og han har ikke kontakt med faren sin.
De er begge medborgere i et av verdens rikeste land og får sine materielle behov dekt, og vel så det. De lever i et demokrati, der det er lov til å si sine egne meninger, og der de har stemmerett. Samfunnet gir dem frihet til å være den de vil, og tilbyr gratis skole og helsehjelp. Mye skulle dermed ligge til rette for at de vil kunne få et godt liv.
Psykologiske problemstillinger:
• Hvordan kan stedet man bor på, ha betydning for hvordan man er?
• Hvordan kan det å være ungdom oppleves annerledes i andre land?
• Hvordan kan landets politikk påvirke Anna og Sigve?
• Hvilket ansvar har Anna og Sigve selv ved å være «medborgere»?
Ungdomstiden oppleves intens for både Anna og Sigve. Det er voldsomme følelser på «innsiden», samtidig som det er mye som skjer sosialt på «utsiden». Sigve er opptatt med fotball, russebuss, gaming, jobb, skole og kompiser.
I tillegg er han veldig forelsket i kjæresten sin, men blir veldig stresset når de krangler. Han har god selvtillit både når det kommer til fotball og skole. De rundt han vil karakterisere han som morsom, skoleflink og sosial.
Psykologiske problemstillinger:
• Hvorfor oppleves ungdomstiden som en sårbar fase i livet?
• Hvorfor er noen mer sosiale enn andre?
• Hvordan kan miljøet Anna og Sigve er en del av, ha betydning for deres selvbilde?
• Hvorfor er Sigve så flink på skolen?
• Hvilke fordeler og ulemper kan Sigve oppleve ved å være en del av gruppa på et fotballag og en russebuss?
•Hvilke konsekvenser kan det få for Sigves personlighet at han spiller dataspill?
Hvis Sigve blir irritert, hender det ganske ofte at han fort blir veldig sint. Han klarer ikke alltid å få kommunisert det han egentlig mener. Selv om han strutter av selvtillit på banen når han spiller fotballkamp, sliter han med et lavt selvbilde og opplever ofte skam og andre negative følelser rundt seg selv i forbindelse med sinnet sitt. Han har også en del triste følelser knyttet til faren sin, som han ikke har sett siden foreldrene skilte seg da han var seks år.
Anna er også preget av følelsene sine. Hun kjenner for eksempel på en del uro og sorg. Ellers har de to ganske ulike personligheter. Hun er ikke like sosial som Sigve, og ville her skåret høyt som en introvert (innadvendt) person. Hun elsker å være hjemme og se på Netflix, bruker mye tid på sosiale medier eller løper seg en tur alene. Hun er også veldig flink til å spille gitar og male. Anna er godt likt blant vennene sine, og hun har en personlighet preget av høy grad av medmenneskelighet med mye omtanke for andre. Fagene på skolen synes hun er vanskelige, og motivasjonen for skolen er ikke på topp. Noen morgener oppleves det som umulig å komme seg ut av senga. Hun kjenner også på en følelse av ensomhet og føler seg ofte annerledes enn alle andre. Selv om hun har noen gode venner, føler hun seg litt alene i verden, og alene om sine tanker og følelser.
Klimaspørsmålet er Anna og Sigve helt uenige om. Anna er vegetarianer, demonstrerer for klima og er bevisst på sitt forbruk av klær og plast. Sigve, derimot, nekter for at vi har et miljøproblem. Han synes det er tull å kildesortere eller å skamme seg over å fly.
Psykologiske problemstillinger:
•Hva bør Sigve gjøre for å få en bedre kommunikasjon med kjæresten?
•Hva kan fremme Annas psykiske helse?
•Hva kan årsaken til utenforskap være?
•Hvilke grunner kan det være til at noen ungdommer ikke klarer å fullføre skolen?
•Hva har påvirket Anna og Sigve til å bli den de er?
•Hva kan Annas bruk av sosiale medier ha å si for hennes selvbilde?
•Hvorfor har noen en mer bærekraftig atferd enn andre?
REFLEKTER! Diskuter problemstillingene ovenfor med den du sitter ved siden av.
UTFORSK! Søk opp «Femfaktormodellen», og knytt de ulike personlighetstrekkene til Anna og Sigve.
Femfaktormodellen
Femfaktormode
(The Big five) beskriver grunnleggende personlighetstrekk hos mennesket. r? andre?
( The Bi g five) beskr i gr unn l eg ge n d e per s h etstre kk h os menn
Introvert
TANKER
I løpet av en dag har Anna og Sigve ca. åtti tusen tanker i hodet. Noen tanker er positive og gode, det vi kan kalle konstruktive tanker, altså tanker som kan få en til å føle eller gjøre noe som er bra. For eksempel kan Sigve tenke «Nå må jeg konsentrere meg om denne teksten», når han sitter i timen, og Anna kan tenke «Dette klarer jeg, jeg må bare ha litt hjelp, så jeg spør læreren min.» Andre tanker kan være mer destruktive og påvirke følelsene eller atferden negativt: «Jeg får ikke til noe», «Jeg kommer aldri til å klare dette». Noen tanker er logiske, reflekterende, vurderende, problemløsende, kreative eller analyserende, mens andre tanker er bare tulletanker. Hos Anna har triste, kjipe og negative tanker en tendens til å ta hennes oppmerksomhet. Hun har dystre tanker både om minnene fra å være på flukt, om jordas framtid og om seg selv. Hun merker at dette påvirker både selvbildet og selvtilliten hennes.
Relevante psykologiske problemstillinger kan for eksempel være:
• Hvorfor har Anna så mange negative tanker?
• Hvordan kan Anna bli kvitt de negative tankene?
REFLEKTER!
• Diskuter problemstillingene ovenfor med den du sitter ved siden av.
• Hvilke tanker har du i hodet ditt akkurat nå? Hvorfor får ofte de negative tankene mest oppmerksomhet, tror du?
FØLELSER
Følelser forteller oss noe om hvilket behov vi har, og er kroppens reaksjon på hvordan vi har det. Følelser blir ofte kalt emosjoner i psykologien, og begrepene brukes litt om hverandre. Emosjon kan også bety sinnsbevegelse, at man blir berørt av noe. Det innebærer at følelsen tilføres noe kroppslig og atferdsmessig. Emosjonene virker aktiviserende ved at de påvirker atferden vår. Tenk deg at Sigve er forelsket. Da føler han seg glad, har en brusende lykkefølelse i seg, han går rundt og smiler, ler, prater, nyter været og koser seg. En emosjon består av tre komponenter: en følelsesmessig opplevelse, en kroppslig reaksjon og en atferdsmessig reaksjon. Sigve kjenner også ofte på emosjonen sinne (følelsesmessig opplevelse). Da blir han rød i ansiktet, får høy puls, skjelver på hendene, og øyenbrynene hans synker ned mot nesa (kroppslig reaksjon). I tillegg blir han aggressiv, og han kan slå i veggen eller banne høyt (atferdsmessig reaksjon).
Relevante psykologiske problemstillinger kan for eksempel være:
• Hva skjer i oss når vi er forelsket?
• Hvorfor er Sigve så sint?
• Hva kan han gjøre for å regulere sinnet sitt?
• Hva er lurt å gjøre om man krangler?
REFLEKTER! Diskuter problemstillingene ovenfor med den du sitter ved siden av.
En emoji på telefonen din kan vise at det også skjer noe fysisk ved en emosjon; ansiktsuttrykk og farge kan være med å beskrive følelsen.
Emosjoner
TEST DEG SELV
1 Hva er psykologi?
2 Gi eksempel på en psykologisk problemstilling.
3 Hva menes med destruktive og konstruktive tanker?
4 Hva er følelser?
5 Hvilke tre komponenter består emosjoner av?
6 Hva er atferd?
ATFERD
Atferd er alt det vi gjør av ulike handlinger, og som det er mulig å observere. Følelser og tanker påvirker altså atferden vår, og motsatt. Når Anna maler, blir hun rolig inni seg. Når hun spiller gitar eller løper, får hun færre negative tanker og mange gode følelser. Hvorvidt Sigve er lykkelig forelsket eller veldig sjalu, påvirker hans atferd på skolen og fotballbanen.
Relevante psykologiske problemstillinger kan for eksempel være:
• Hvordan kan det å ha en kjæreste påvirke hvordan vi er – og har det ellers?
• Hvordan påvirker tanker og følelser atferden vår?
• Hvorfor er Anna så flink til å spille gitar?
• Hvorfor løper hun så mye i skogen?
REFLEKTER! Diskuter problemstillingene ovenfor med den du sitter ved siden av.
UTFORSK! Utforsk en serie du følger på tv eller andre medier. Analyser forholdet mellom tanker, følelser og atferd hos hovedpersonen. Hvordan påvirker følelsene og tankene atferden?
Den samfunnsvitenskapelige tilnærmingen støtter seg på fag som sosiologi og sosialantropologi, og er opptatt av individets atferd i ulike fellesskap.
REFLEKTER!
•Hvor vil du plassere fagene biologi, sosiologi, historie, samfunnsøkonomi og sosialantropologi i den biopsykososiale modellen?
•Hvorfor er det viktig at akkurat psykologifaget må bli sett fra ulike sider, tror du?
Søk opp og forklar de ulike vitenskapelige tilnærmingene.
Gi eksempler på relevante psykologiske problemstillinger, og knytt dem til ulike vitenskapelige tilnærminger.
Sammenlign de ulike vitenskapelige tilnærmingene.
Drøft muligheter og begrensninger ved de ulike tilnærmingene.
PSYKOLOGISKE PERSPEKTIVER
Psykologifaget er sammensatt fordi mennesker er forskjellige, og det finnes derfor mange ulike måter å forstå mennesket på. Psykologifaget består nemlig av en hel rekke forskjellige psykologiske perspektiver, og de viser ulike måter å forklare mennesket på.
I resten av kapitlet vil vi ta for oss de viktigste perspektivene i psykologien:
Psykologi 2 følger læreplanen i psykologi 2 (PSY01-03) i utdanningsprogram for studiespesialisering (LK20).
Psykologi 2 gir elevene
• dybde og kritiske tilnærminger
• sammenheng og helhet i faget
• visuelle forklaringer av teori
• læringsstrategier underveis
Psykologi 2 legger vekt på å formidle fagteori på en enkel måte ved hjelp av relevante eksempler fra elevenes hverdag.
Boka har et gjennomgående helhetlig bilde på psykologien, og den biopsykososiale modellen er aktivt brukt i alle kapitlene.
Tverrfaglige temaer og dybdelæring er vektlagt gjennom et mangfold av oppgaver der elevene skal reflektere og utforske.
FERD-modellen, som er utarbeidet av forfatteren, er aktivt brukt gjennom hele boka.
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.
TONJE FOSSUM SVENDSEN er lektor med tilleggsutdanning i fagene norsk, samfunnsfag og psykologi. Hun har master fra Universitetet i Oslo og underviser på Blindern videregående skole. Siden 2011 har hun vært forfatter på Aschehougs nettsteder til Psykologi 1 og Psykologi 2 . Hun har stått for revisjon, oppdatering og nyskriving av lærebøkene Psykologi 1 og Psykologi 2 siden 2016.