Solaris 1–2

U T D R A G

G

AS T R I D M U N K E BY E | E L I M U N K E BYE | K R I STI N S KAG E

U

T

D

R

A

Naturfag

1–2

U

T

D

R

A

G

Innhold Baesj og andre spor side 4

Kropp og helse

Hvordan er vaeret? side 16 Å løse et problem side 28

G

Endelig vår side 36

Å sette spor

T

Vinteren er for tøffinger side 74

D

R

Hvordan kan du holde deg frisk? side 64

Jorda vår

A

Høsten er her side 48

U

Barn kan vaere oppfinnere side 90 Nok til alle, for alltid side 100

Finn det opp!

Å sette spor

Baesj og andre spor

U

T

D

R

A

G

Her ser jeg et spor til. Hvem har lagd det?

Her luktet det veldig rart!

4

Hvordan føles det hvis jeg tar på det?

Dette kapitlet handler om:

spor

hverdagsord

★ å bruke sansene til å tolke spor ★ hverdagsord og naturfagord

observere

naturfagord

På skoleveien Hva opplevde du på vei til skolen i dag? Så du noe? Hørte du noe? Luktet du noe?

G

Se, en ugle!

R

A

Oppgave

U

Jeg hørte

T

D

Jeg så

Jeg følte

Jeg luktet

Jeg smakte

5

Kan vi høre en baesj? Det er sjelden vi møter ville dyr. De er rundt oss likevel. Ser du nøye etter, kan du finne spor etter dem.

Sett ring

høre

lukte

A

føle

Tegn

D

R

smake

G

Hvilke sanser kan vi bruke når vi leter etter spor?

U

T

Hvilke spor kan det være her? Tegn spor etter dyr.

6

se

Hvem har baesjet?

A

G

Dyr har ulik bæsj. Vi kan studere bæsjen. Da kan vi finne ut hvilket dyr som har bæsjet.

Snakk sammen

R

• Hvorfor er ikke all bæsj lik?

T

D

• Hvordan kan dere finne ut om et dyr nettopp har vært der?

U

Oppgave

Trekk strek fra bæsj til riktig dyr.

7

Baesj eller ekskrementer? Bæsj er et spor. Bæsj er et ord vi bruker til hverdags. Derfor sier vi at bæsj er hverdagsordet. Naturfag har mange egne ord. Vi kaller dem naturfagord. Naturfagordet for bæsj er avføring eller ekskrementer. Har du hørt de ordene før? Visste du at ...

U

T

D

R

A

G

Et samisk ord for bæsj er baika, og det engelske er poop.

8

Oppgave Hvilke andre ord for bæsj kan du?

Spisespor Det er mange dyr som er glade i konglefrø. Men de spiser dem på ulike måter. Vi kan studere konglene. Da kan vi finne ut hvem som har spist på dem.

Oppgave Hvem har spist på konglene?

U

T

D

R

Trekk strek.

A

G

Musa gnager kongla helt glatt. Ekornet river av kongleskjellene. Hakkespetten bøyer ut kongleskjellene og pirker ut frøene.

9

Promp Visste du at promp kan være et spor? Mange dyr promper, akkurat som vi mennesker. Hvordan tror du det høres ut? Hvordan tror du det lukter?

D

R

A

G

Det fins også dyr som aldri promper.

U

T

Kyr promper og raper mye. Da slipper de ut en gass. Gassen heter metangass. Blir det for mye av den, kan det være farlig for miljøet.

10

Visste du at ...

Naturfagordet for promp er flatus. Flatus betyr vind.

På sporjakt Når vi skal finne spor, må vi jobbe som en detektiv. Hvordan jobber en detektiv?

Oppgave 1 Gå ut og jakt på spor etter dyr.

R

A

G

2 Hvilke spor fant du?

U

T

D

3 Hvilke sanser brukte du? Sett ring.

4 Hvilke dyr fant du spor etter?

11

Sett spor Du trenger: • en sandkasse eller et område med fuktig jord eller leire • en læringsvenn Slik gjør dere: 1 Gå ut til sandkassen. 2 Glatt ut sanden.

G

3 Sett fotspor i sanden.

A

Observer og snakk sammen

• Hvordan ser dere forskjell på sporene?

R

• Hvorfor ser fotsporene forskjellige ut?

D

• Er det noe som er likt?

• Hvem satte det største sporet?

U

T

• Det minste? Det dypeste?

Jobb videre

4 Glatt ut sanden igjen. 5 Sett et nytt fotspor. Hvem har satt det? Be noen andre om å svare.

12

U

T

D

R

A

G

Hva har skjedd her?

Oppgave

1 Hvem har lagd sporene på bildet? Sett strek. 2 Lag en fortelling til bildet.

13

Myldreoppgaver

Å sette spor

Baesj og andre spor

A

G

Hva har dette dyret spist?

U

T

D

R

Hvilke spor kan vi finne etter disse?

14

Hvilke fagord bruker fotballspillere?

Hvilke fagord bruker kokker?

G

Hvilke fagord bruker lærere?

avføring skitt ekskrement

T

D

R

A

Hvilke naturfagord hører til bæsj?

U

Dette vil jeg lære mer om:

15

Jorda vår

Hvordan er vaeret?

G

Vi må komme oss hjem før det begynner å regne!

U

T

D

R

A

Hvordan vet du at det blir regn?

Jakka mi tåler regn!

Dette kapitlet handler om:

16

★ hvordan du kler deg etter været ★ hvordan du kan måle temperatur og vind ★ hvordan du kan observere været ★ værtegn

årstider temperatur vind termometer

Så merkelig! Petra er på vei til skolen. Hun plukker opp ei fjær. Den vil hun vise til vennene sine. Da kommer det plutselig et vindkast! Fjæra blåser med vinden! Petra kikker på fjæra som stiger til værs. Da ser hun mørke skyer på himmelen. Plutselig lander det en vanndråpe på nesa!

U

T

D

R

A

G

Petra hører en lav buldring. Så ser hun et lysglimt på himmelen. Det var merkelig, tenker hun, hva var det?

Oppgave Hvilke ord i teksten sier noe om vær? Sett strek under ordene.

Snakk sammen • Hva kan skje når det er mørke skyer på himmelen? • Bulder og brak og lysglimt på himmelen, hva kan det være?

17

Årstider og klaer Året er delt inn i årstider. Vi har fire årstider. Hva heter de? Hvilken årstid er den kaldeste? Hvilken årstid er den varmeste?

G

Vi må ha på oss klær som passer til været i de ulike årstidene.

Snakk sammen

A

• Hva slags klær bruker du om vinteren?

R

• Hva er forskjellen på sommerklær og vinterklær?

D

• Hvilke klær bruker du hele året?

T

Oppgave

U

1 Tegn tre ulike klesplagg på et ark. 2 Klipp ut klesplaggene. 3 Heng opp en klessnor i klasserommet. 4 Lag fire skilt med navnet på årstidene. 5 Heng klærne dere har tegnet, under riktig årstid.

Visste du at ...

Noen kler på hundene sine. Hvorfor gjør de det, tror du?

18

Temperatur og årstider Snakk sammen • Hvordan kan dere se om det er varmt eller kaldt, på bildene her?

U

T

D

R

A

G

• Hvordan kan dere finne ut om det er varmt eller kaldt ute nå?

19

Å måle temperatur Det er flere måter å finne ut hvor varmt eller kaldt det er. Vi kan gå ut og kjenne etter. Men det er ikke lett å si akkurat hvor varmt eller kaldt det er.

G

For å vite det helt sikkert kan vi måle temperaturen. Da bruker vi et termometer.

A

Oppgave

Tegn et termometer dere har hjemme.

U

T

D

R

Finn ut hvorfor det er plassert der det er.

Snakk sammen Hva viser disse termometrene? 20

Vind Vi kan oppleve vind i alle årstidene. Når vi er ute, kan vi både se og kjenne vinden.

Utforsk

D

Vi kan måle vinden.

R

A

Vind er luft som beveger seg. Vindtypene får navn etter hvor sterke de er. Kan du navnet på noen typer vind?

G

Av og til er vinden sterk. Andre ganger er vinden svak. Men hva er egentlig vind?

Da kan vi lage en vindpølse.

T

Du trenger:

• en plastpose

U

• to snorer på en meter Slik gjør du:

1 Knyt snorene fast i hver ende av plastposen. 2 Gå ut og prøv vindpølsa.

Snakk sammen • Hva viste vindpølsa dere om vinden? • Hvor tror dere at vindpølser blir brukt for å måle vind? 21

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook