Karin Kinge Lindboe Illustrert av Anna Fiske
leseserie Bokm책l
Du og jeg, Knute
Norsk for barnetrinnet
8203345524_Knute_bm_M.indd 1
18.03.14 13.37
2
8203345524_Knute_bm_M.indd 2
18.03.14 13.37
Hasse sykler alt han kan. Kjenner vinden i håret og hjertet som dunker. Ser farfaren langt foran i bakken. Han må da klare å ta igjen en mann på nesten åtti år. Hasse har raske bein og sterke leggmuskler. Han har tjue gir på sykkelen sin. Likevel er farfaren foran ham nedover bakken. Farfar har tre gir. Han sykler på den gamle sykkelen til faren til Hasse. Bagasjebrettet er festet med ståltråd. Hasse ser på sin blanke, nye sykkel i perfekt størrelse. Ser på føttene som trår og trår i røde joggesko. Farfaren er i bunnen av bakken. Plutselig slipper han hendene fra styret og løfter dem i været. Hasse må le. Latteren kommer så lett sammen med farfaren. Som om den vil boble fram hele tiden. Farfar ler også da Hasse sykler opp på siden av ham. Pille, den lille, hvite puddelen til farfar, sitter i kurven på styret. Ørene flagrer bakover. Alltid med på tur. Farfar stryker den over hodet med den store hånda si. Han stanser sykkelen og bøyer seg fram mot Hasse. Klyper litt i leggen hans. – Nå gutt, fiskeboller til leggmuskler? – Prøv deg, gammer’n! Farfar smiler. Han har kort shorts og lange, brune bein. Håret er hvitt og står rett til værs. Tennene er hvite også, tenker Hasse, utrolig at en gammel mann kan ha så hvite tenner. 3
8203345524_Knute_bm_M.indd 3
18.03.14 13.37
– Men er’em ekte a? spurte Lars, bestevennen til Hasse. – Det hjelper ikke at de er hvite hvis de er falske. Mange gamle mennesker har falske tenner, fortsatte Lars. – Du kan jo spørre om å få dra i dem, svarte Hasse. Lars hadde ledd. – Jeg er sikker på at han sier ja. Hasse smilte. Og Lars spurte. Farfar hadde åpnet munnen og vrengt overleppa bakover som et esel. – Bare dra, hadde han ropt til Lars. Dra hvis du tør! Lars turde ikke. Farfaren klemte hånda rundt nakken til Lars. – Falske tenner, du liksom! ropte han. Vil du kjenne? Han bøyde seg over nakken til Lars som om han skulle glefse til. Lars trodde det i hvert fall. Han rykket bakover. Lars ser ganske mange vampyrfilmer. Farfar lot tennene skli over nakken til Lars. – Kutt ut, Knute! Farfar lo. – Kutt ut alle vampyrfilmene dine, du Lars! En vakker kveld kommer det en og tar deg, vet du. Farfar heter Knut Erik. Alle kaller ham Knute. Hasse også. Farmor er Mie. At hun heter Anne Marie, får Hasse til å tenke på et vilt fremmed menneske.
4
8203345524_Knute_bm_M.indd 4
18.03.14 13.37
Farfar sykler rolig oppover bakken. Hasse får igjen pusten. Ser at farfaren smiler igjen. Hasse elsker det smilet. Bare til ham liksom. Pille smiler også, tenker Hasse. Virker ganske fornøyd i hvert fall, der han sitter i kurven med vind i den hvite pelsen. – Denne bikkja liker fart, sier farfar. Så vi får trå på litt. Må vel gi deg mulighet til å bruke alle de førti girene dine. – Det er ikke mer enn tjue, da, Knute! – He, he, sier du det, Hasse, sier du det.
5
8203345524_Knute_bm_M.indd 5
18.03.14 13.37
De sykler ut på en slette, vekk fra asfalt og inn på en sandete vei, full av humper og steiner. En sånn vei som er farfars favoritt. – Du må bruke hodet når du sykler også, ikke bare beina, vet du, Hasse. Hasse vet det. Han ser Knute gli over en stor stein og skrense over småstein så sanda spruter. – Også balansen. Da hjelper det ikke med førti gir, vet du. – Tjue. Farfar stopper sykkelen og setter beina på bakken. – Klar? Hasse nikker. Han vinner aldri. Men kanskje i dag? Farfaren holder i styret og løfter begge beina ut i lufta. – Det gjelder å røre på styret, Hasse, få sykkelen til å finne plassen sin. Vri forhjulet forsiktig fram og tilbake. Balanse gutten min, balanse!
6
8203345524_Knute_bm_M.indd 6
18.03.14 13.37
Kan han si, tenker Hasse, vrir på styret, holder beina ut til siden og faller. Han velter rett foran farfar. Knute ler, holder beina ut og vrir på styret. Sykkelen dirrer som en veddeløpshest. Knute faller ikke, setter bare det ene beinet elegant ned i bakken, like før. Pille løfter så vidt på ørene. – Hodet, gutten min. Hodet! – Kutt ut, Knute! Jeg er sikker på at du jukser! – Da tar vi det en gang til. Klar?! – At jeg gidder, tenker Hasse, at jeg gidder å konkurrere med ham. Han er jo sprø. Likevel sitter de der. Sitter stille på hver sin sykkel i solsteiken og vrir på hvert sitt forhjul. Han er litt bedre, er han ikke. Hasse smiler. Knute ler og slår Hasse på ryggen. – Det ryker ut av ørene dine, roper Knute. – Førstemann til kiosken! Farfar løfter Pille ut av kurven. Den lille hunden farer etter syklene. Det lukter svidd gummi etter Knute når det er en is i nærheten.
7
8203345524_Knute_bm_M.indd 7
18.03.14 13.37
8
8203345524_Knute_bm_M.indd 8
18.03.14 13.37
De får kjøttkaker til middag. Akkurat sånn middag som Hasse liker aller best. Mie øser opp på tallerkenen hans og deler et blomkålhode i tre like deler. De sitter i hagen. Det er sommerferie. Sola skinner og noen humler finner veien inn i rosene. Knute smiler til Hasse mens han slikker saus av kniven. Mie rister på hodet og løfter pekefingeren. Knute tar ned kniven. Et lite blink i solskinnet. Som noe farlig. Hasse grøsser plutselig. – Mer mat, gutten min? Farmoren lener seg mot ham. Hasse blunker. En måke flyr over hagen og skriker. Han nikker til farmoren. – Ja, takk. – Ikke bli for tung til badingen, da. – Gutten vokser, sier Mie skarpt. – Men du behøver ikke å forsyne deg en gang til, Knute. – Jeg flyter som en kork, ler Knute. Som en kork! Hasse hører på humler i rosebuskene. Han spiser kjøttkaker. Mie og Knute småkjefter på hverandre. Pille ligger under bordet og spiser kjøttkake, han også. Små biter fra både Mie og Hasse. – Du gir vel ikke hunden ved bordet? spør Knute. – Nei, smiler Mie. Hasse smiler tilbake. Alt er som det skal være i denne hagen i juli.
9
8203345524_Knute_bm_M.indd 9
18.03.14 13.37
De sykler til stupetårnet. Pille er hjemme hos Mie. Hun måtte binde ham fast. Pille satt sur under morelltreet da de dro. De sykler gjennom leiren og over den gamle brua. Noen unger bader på sandstranda inne i leiren. Hasse har aldri sett farfaren vasse. Knute stuper. Helst fra femmer´n. Det er det høyeste brettet. De setter fra seg syklene ved et svaberg. Hasse låser sykkelen sin. Knute låser ikke. Så går de over fjellet mot stupetårnet. Knute går med lange skritt. Hasse småløper ved siden av. Da bråstopper Knute. Han lener seg framover som om han holder på å falle. Som om noen har slått ham midt i magen. Hasse griper tak i armen hans. – Knute? Stemmen hans, så tynn. Ettermiddagssola skinner, og det er fullt av ungdommer på svabergene ved brettet. Knute retter seg opp. Han legger en hånd rundt nakken til Hasse. Klemmer forsiktig sånn som han pleier. – Alt i orden gutt. Noe stakk litt i magen. Ikke noe å bry seg om. Han slipper taket i nakken. Hasse tar etter hånda hans. Holder den fast et øyeblikk. Knute smiler og drar til seg hånda. – Alt i orden, gutten min. Helt sikkert. – Er det? Hasse har lyst til å snu. Har lyst til å legge armene rundt livet på Knute. Holde ham igjen. Klemme ham. Eller noe. Han vet ikke. Han vil rope etter farfaren, be ham stoppe. 10
8203345524_Knute_bm_M.indd 10
18.03.14 13.37
11
8203345524_Knute_bm_M.indd 11
18.03.14 13.37
Knute klatrer oppover den bratte trappa til femmer’n. Han klatrer som han pleier. Hasse klatrer etter Knute. Han har lovet Mie å passe på farfar. Hasse stryker en hånd gjennom den røde luggen. Passe på Knute! På brettet går Knute opp på hendene. Han går utover brettet på hendene. Alle ungdommene nede på svaberget følger med. Hasse er svimmel. Skikkelig svimmel. Tenk om Knute får vondt igjen? Knute går stødig på hendene. Beina står brune og rette opp i lufta. Ungdommene følger med. De er stille, synes Hasse. Det hvite håret til Knute skinner i sola. Han går til kanten av brettet. Beina tipper litt framover. Hasse ser farfaren slippe seg ut fra brettet. Ser at han stuper og treffer vannet der nede i en akkurat passe sprut. Alle ungdommene klapper og hoier. Hasse klatrer ned stigen til stupebrettet under. Det som er to meter. Best å forte seg mens de jubler for Knute. Hasse går ut på brettet. Det gjelder å ikke nøle. To meter er høyt nok. For ham i hvert fall. Han kjenner blikkene til ungdommene i ryggen. Hasse går til kanten. Knute vifter fornøyd med armen under ham. Vinker at han bare kan komme. Og Hasse stuper. Han samler beina og strekker leggene. Han strekker tærne også, sånn som Knute har lært ham. Et stup er ikke ferdig før tærne er helt under. Stemmen til Knute inni hodet. Knute smiler da han dukker opp ved siden av ham. Hasse hører ungdommene hoie til ham også. Hasse rister vann ut av håret. Hjertet dunker. – Ikke verst det der, gliser Knute. – Nesten helt rette, elleve år gamle tær. Skal vi svømme bort til klippen? 12
8203345524_Knute_bm_M.indd 12
18.03.14 13.37
De svømmer ikke fort. Vannet er varmt, godt mot huden. Silke, ville nok farmoren ha sagt. Knute svømmer først, dukker og kikker etter brennmaneter. Hasse ser ryggen og skuldrene til Knute der han svømmer opp og ned foran ham. Sånn har det alltid vært, tenker Hasse, helt siden han var bitte liten. Knute snur seg og smiler, som om han har hørt hva Hasse tenker. – Du og jeg, Hasse, brøler han. – Du og jeg! – Du og jeg, roper Hasse tilbake. Stemmen forsvinner i hav og himmel. 13
8203345524_Knute_bm_M.indd 13
18.03.14 13.37
Ny dag og Hasse hører Knute synge i dusjen. Mie har kokt kaffe, og selv om Hasse ikke liker kaffe, synes han det lukter godt. – Ny dag! roper Knute i det han kommer inn døra. – Nye muligheter! Farmoren ler og gir ham et kyss på kinnet. Knute legger armen rundt Mie og trekker henne inntil seg. – Med den samme gamle jenta, heldigvis! Hasse rister på hodet og ler. Han har ikke fortalt Mie om magen til Knute. Han får vondt i magen selv av å tenke på det. I dag skal de klatre. Knute har funnet et nytt område ved Grevle. Trange passasjer og glatte svaberg, smiler Knute fornøyd. Vi bruker hender og føtter og kommer oss forhåpentligvis til toppen. 14
8203345524_Knute_bm_M.indd 14
18.03.14 13.37
– Vær forsiktig, da, Knute, sier farmor, du er ikke en unggutt lenger. Nei, tenker Hasse plutselig. Han er ikke det. Farfaren som liksom knakk sammen på vei til stupetårnet. Knute ville ikke snakke om det etterpå. Bare la hånda i nakken til Hasse, sånn som han pleide. Klemte. – Vi sier ikke noe til Mie, sa han. – Hun blir bare urolig. Hasse svelger. Det er han også. Urolig. Det er så uvant. En lite murr inni ham et sted. Likevel gleder han seg. Han elsker klatreturene med Knute. Farfaren finner små bortgjemte fjellvegger inne i skogen. Glatte svaberg med trær som vokser tett inntil og sleip mose som løsner når de forsøker å finne feste. Dype sprekker som det er nesten umulig å trenge inn i. Mørke huler som lukter klamt og innestengt. De møter ingen andre på disse ekspedisjonene. Det er en dunkel, grønn verden under trærne bak Grevle gård. Et sted sola nesten ikke kommer til.
15
8203345524_Knute_bm_M.indd 15
18.03.14 13.37