Vegard Markhus Illustrert av Vegard Markhus
leseserie Bokm책l
Klassebildet
Norsk for barnetrinnet
9788203345586_Klassebildet_bm_M+4F.indd 1
19.09.13 12.50
2
9788203345586_Klassebildet_bm_M+4F.indd 2
19.09.13 12.50
Skoleklokka ringer. Ane løper mot døra. Det er høst, og ute er det fortsatt mørkt. Ved klasserommet står Roger og venter. Roger er læreren. – Full fart til pultene, sier han. Vi har mye å gjøre i dag! 3
9788203345586_Klassebildet_bm_M+4F.indd 3
19.09.13 12.50
Ane går bort til pulten sin. Det er en spennende dag. Det er i dag den nye gutten skal komme. Like ved Ane står en tom pult. – God morgen, sier Roger når alle sitter pent.
4
9788203345586_Klassebildet_bm_M+4F.indd 4
19.09.13 12.50
– God morgen, svarer barna. Ane rekker opp hånda. – Når kommer den nye gutten? – Han kommer snart, sier Roger. – Men først skal vi ha norsk.
9788203345586_Klassebildet_bm_M+4F.indd 5
19.09.13 12.50
– I første time skal vi skrive historier om spøkelser, sier Roger. – Spøkelseshistorier. Han skrur av lyset. Det blir mørkt i rommet. – Før vi starter vil jeg vite hva dere kan om spøkelser. Nesten alle rekker opp hånda. – Spøkelser er kalde, sier Ane. – De er nesten helt hvite, sier Emil. – Det er fordi de ikke har noe blod i seg, sier Frida. – Spøkelser kan gå gjennom vegger og lukkede dører. – De får aldri vondt. – De blir usynlige på bilder.
6
9788203345586_Klassebildet_bm_M+4F.indd 6
19.09.13 12.50
– Spøkelser er døde mennesker, sier Lasse. Han ler med en skummel latter. Roger åpner et skap. Han løfter ut et skjelett. Flere av barna hyler. Roger ler. Det er typisk Roger, tenker Ane. Han elsker å skremme oss.
7
9788203345586_Klassebildet_bm_M+4F.indd 7
19.09.13 12.50
– Det er ikke gøy å være redd, sier Ane. – Kan vi skru på lyset? – Nei, det må være litt mørkt og skummelt når vi skal skrive spøkelseshistorier, svarer Roger. Han setter skjelettet framme i klasserommet.
8
9788203345586_Klassebildet_bm_M+4F.indd 8
19.09.13 12.50
Det blåser ute. Vinden uler. Ane hører at det knirker i den gamle skolen. Det er skummelt i det mørke klasserommet. Ane ser på arket sitt. Hun vet ikke hva hun skal skrive. Da kjenner hun en kald vind. Ane snur seg. 9
9788203345586_Klassebildet_bm_M+4F.indd 9
19.09.13 12.50
10
9788203345586_Klassebildet_bm_M+4F.indd 10
19.09.13 12.50
Bak i klasserommet står en gutt. – Hei, sier Roger. – Hei, sier gutten. – Beklager at jeg ikke kom og åpnet døra for deg, sier Roger. – Det går fint, sier gutten. Ane lurer på hvordan han kom seg inn i klasserommet. Dette er den nye gutten, sier Roger. – Han skal sitte ved siden av Ane. Gutten setter seg. Han sier hei til Ane. Ane nikker forsiktig. Hun ser på ham. Gutten er tynn med lys hud og heter Adam.
11
9788203345586_Klassebildet_bm_M+4F.indd 11
19.09.13 12.50
Det er rart å sitte ved siden av Adam. Han er ikke som de andre barna i klassen. Nesten litt skummel, tenker Ane. Ane klarer ikke å skrive. Hånda rister. Så tøffe spøkelsesbokstaver, sier Roger. Han forstår ingenting. 12
9788203345586_Klassebildet_bm_M+4F.indd 12
19.09.13 12.50
Resten av timen sitter alle barna og skriver historier. Adam lager den skumleste av alle. Han skriver om en gutt som døde for hundre år siden, men som kryper opp av graven hver høst. – Veldig bra, sier Roger til Adam. – Du har god fantasi! Så ringer det ut.
13
9788203345586_Klassebildet_bm_M+4F.indd 13
19.09.13 12.50
14
9788203345586_Klassebildet_bm_M+4F.indd 14
19.09.13 12.50
Etter friminuttet skal en fotograf ta bilder av klassen. Alle stiller opp. Si «appelsin», sier fotografen. Ane står ved siden av Adam. Han er iskald. Som om han har vært død i hundre år, tenker Ane. Hun grøsser. Klarer nesten ikke si appelsin. Etterpå snakker fotografen med Roger. – Jeg legger bildene inn på data med en gang, sier fotografen. – Så kan du være med å velge hvilket bilde vi skal bruke. – Flott, sier Roger.
15
9788203345586_Klassebildet_bm_M+4F.indd 15
19.09.13 12.50