2019 Assemblin er din komplette installasjons- og servicepartner med virksomhet i Norge, Sverige og Finland.
Et reisebrev fra Zimbabwe Assemblin magasin Afrika.indd 1
04.12.2019 17:20
- Vår felles julegave til noen som trenger det Som mange andre bedrifter har vi hvert år gitt våre medarbeidere en julegave. Den har vært vel fortjent – våre ansatte er den viktigste årsaken til Assemblins framgang og vekst gjennom mange år. Samtidig har det sneket seg inn en liten tanke om at vi kanskje kunne brukt disse midlene annerledes - til et felles, kollektivt løft for noen som virkelig trenger dem.
– I 2020 viderefører vi vår støtte til Chiviprosjektene i Zimbabwe.
Da vi i oktober 2017 tok kontakt med Grete Rohde-Moe i den lille hjelpeorganisasjonen Chivi Foundations, var det for å høre om de kunne tenke seg å samarbeide med oss om å gjennomføre et konkret hjelpeprosjekt – gjerne relatert til det fagområdet vi arbeider innenfor. Grete kom umiddelbart opp med forslag om å bore en brønn og sørge for at en skole i Zimbabwe fikk tilgang til vann. Vi rakk ikke å få prosjektet på beina i 2017, men i fjor ble det gjennomført - med god god help fra både lokale krefter i Zimbwabe, Grete selv og Chivi Foundatons. Også i år har vi valgt å gi julegaven vår til prosjektet i Zimbabwe, hvor Assemblin i 2019 blant annet bidro med opprettelse av en brønn til en barneskole i landsbyen Mutevere. I år har to av våre medarbeidere vært på besøk i Zimbabwe for å se på prosjektet og knytte tettere kontakt med beboerne i landsbyen. På bakgrunn av hva de har kommet hjem igjen med og foreslått viderefører vi vår støtte og vil i 2020 bidra til installasjon av blant annet solcellepaneler og elektrisk brønnpumpe. Støtten til prosjektet i Zimbabwe er bedriftens julegave til alle ansatte, og samtidig alle ansattes felles gave til et veldig godt formål. Et lite kollektivt løft til noen som virkelig trenger det. Ta en kikk på bildene av de glade ungene i dette magasinet. Det er ikke mulig å ikke bli overbevist!
God jul og godt nytt år! Torkil Skancke Hansen
Kontakt Assemblin AS Bjørnstjerne Bjørnsons gate 110 3044 Drammen Tlf. 09030 www.assemblin.no
Assemblin magasin Afrika.indd 2
04.12.2019 17:20
Zimbabwe høsten 2019
Det hele startet med et innlegg fra Jon Kolstø på Workplace. Assemblin søkte etter noen som var interesserte i å dra til Zimbabwe for å se brønnboreprosjekret som vi og Chivi Foundation har vært involvert i på en skole i Mutevere. Samt å se og høre hva de kunne trenge hjelp med som et videre engasjement. Både Johannes og jeg ble fort ivrige på dette og fikk de nødvendige godkjennelsene hjemmefra og fra avdelingslederne våre for å kunne søke. Vi møttes først på kontoret i Sarpsborg for å ha et lite møte med Torkil, Jon og Grethe fra Chivi foundation. Da ble vi alle kjent med historien for engasjementet til Grethe samt prosjektet vi er involvert i. Vi fikk også en del praktiske opplysninger og begge begynte nok nå å bli veldig spente. Litt nærmere avreise møtte Johannes og jeg, Grethe og hennes kollega Tor Åge i Fredrikstad for å bli kjent og ha en siste gjennomgang.
Håvard Heradstveit (32)
Johannes Duberg (32)
Yrke: Elektrikerbas Avdeling: Elektro prosjekt Oslo
Yrke: Rørleggerbas Avdeling: Service Sarpsborg
Arbeidet som Assemblin har startet i Zimbabwe virket spennende og nyttig, og er en jobb jeg gjerne vil ta del i. Dette virket også som en interessant mulighet til å få oppleve et land og kontinent som jeg ikke har besøkt før. Veldig spennende å få reise uten at det er typisk turisttur.
Jeg meldte meg til turen for å oppleve en annen kultur, og for å kunne bidra med mitt fag til noen som virkelig trenger vår hjelp.
3
Assemblin magasin Afrika.indd 3
04.12.2019 17:20
Lørdag 28. september 2019 Nå var dagen for avreise kommet. Jeg møtte Johannes på Gardermoen ca. 17.10. Han hadde to fulle kofferter og i tillegg en søppelsekk med 100 capser til meg. Selv hadde han 100 t-skjorter. Jeg hadde også med en koffert med klær og fotballer samlet inn av barnehagen der jeg bor. Etter en lang innsjekking i selvbetjeningen endte vi likevel opp i den bemannede skranken hvor det ikke var noe kø før vi omsider kom oss inn på rett side av sikkerhetskontrollen. Der vekslet vi først til oss litt amerikanske dollar før vi møtte Tor Åge på en kaffe. Der ble det litt skravling før vi gikk mot gate og tok en kjapp obligatorisk reisepils. Flyet tok av mot Stockholm, hvor vi skulle plukke opp og slippe av folk før turen gikk videre mot Addis Abeba i Etiopia. Det var en lang og tung nattflyging på vonde seter, og ingen av oss fikk nok særlig mer enn 2, 3 timer. I Addis Abeba ventet vi 3 timer, så da ble det noen kaffe og litt skravling. Siste flyetappe var på 4 timer til Harare i Zimbabwe. På denne turen ble det soving på meg mens Johannes så film. Søndag 29. september 2019 Vel fremme i Harare var det bare å smøre seg med tålmodighet. Det tok lang tid i visumkøen, men alle kom seg gjennom og fant bagasjen sin. Min koffert hadde fått noen gule klistremerker på seg. Dette betydde visst at den skulle sjekkes i tollen. Tolleren lurte på hva jeg skulle med 100 capser og hva verdien av disse var. Tor Åge var kjapp og svarte 50 cent per caps og det viste seg å være «riktig» svar og vi fikk gå videre.
Vi fikk ordnet oss leiebilen ganske fort. Det var en stor Ford pickup, noe som skulle vise seg å være veldig lurt. Turen til hotellet gikk fort, men den viste oss mye av arbeidsledigheten i landet. Den skal være veldig høy. Tallene er ikke helt tydelige, men 70-90% stemmer nok. På hotellet fikk vi vekslet 50 USD til den lokale valutaen som kalles bond notes eller Zimbawiske dollar. Ingen av oss har nok hatt en sånn seddelbunke før. Vi hadde nå to timer til rådighet før vi ble plukket opp til middag. Vi gikk en tur i nabolaget. Klokken 18.15 ble vi plukket opp. Det ble en hyggelig middag med Tor Åge, Bridget (som startet prosjektet med Grethe), Tendai (som vi skulle reise sammen med) og Oliver (mannen til Tendai, som vi skulle låne huset til en natt).
tatt bussen hjemmefra (i nærheten av Mutevere) på natten for å kunne vise oss veien tilbake. Honest er trivelig og sindig fyr som har vært involvert i prosjektene til Chivi i en årrekke. Både med å bygge selv og å bidra når de er på besøk. Da var bilturen ordentlig i gang med afrikansk musikk på høyttalerne. Tendai skulle gi oss våre totem. Noe som er viktig i kulturen for å fastslå hvilken familie du tilhører. Håvard ble «Mujjo» (hjerte) og Johannes ble «Conjo» (ape).
Veien til Mutevere var en veldig dårlig humpete grusvei. Vel fremme på Mutevere primery school ble vi tatt imot av stammelederne som satt under et tre og drakk hjemmebrygget varmt zimbabwisk øl kalt chimboko fra en bøtte. Vi måtte selvfølgelig smake og det var ikke noe særlig godt. Det ble hilsing på alle sammen så kom det mange syngende og dansende barn for å hilse på oss. Etter velkomsten gikk vi inn i et klasserom for å ha møte med stammelederne, skoleledelsen, lærerne og representanter fra foreldrene. Det startet med formelle presentasjoner av alle sammen før vi fikk en presentasjon av skolen. Skolen er fra 1933, noe den bærer preg av da den er ganske falleferdig. Det er ca. 450 elever på denne skolen hvorav 50 er foreldreløse. Elevene er fra 3-13 år. Etter dette fikk vi høre litt om hva brønnen Assemblin har bidratt med har betydd for felleskapet. Den er 73 meter dyp og har en håndpumpe. Den forsyner hele dette samfunnet bestående av 102 storfamilier med rent og trygt drikkevann. Før måtte elevene gå ca. 500 meter til en elv og bære vann tilbake til skolen. Foreldrene kan lage sine egne mursteiner som de benytter til å bygge nye trygge skolebygninger for barna. Før måtte de stå ved elva og lage mursteinene for å bære de tilbake til skolen. Elevene har også fått startet opp prosjekter
Mandag 30. september 2019 Dagen startet med frokost på hotellet klokken 07.00. I de delene av landet som har strøm, så rasjoneres det slik at de har bare strøm noen deler av døgnet. Hotellet skrur derfor på aggregatet sitt på morgenen slik at gjestene kan få en dusj og frokost. Det er dyrt og vanskelig å få drivstoff og aggregatet var derfor ikke på lenge. Vi kunne velge mellom frokost 07.00 eller 07.15. Klokken 08.00 ble vi plukket opp av Tor Åge og Tendai. Turen gikk mot Mutevere, men først skulle vi plukke opp Honest på utsiden av Harare. Han hadde 4
Assemblin magasin Afrika.indd 4
04.12.2019 17:20
med å dyrke frukt og grønnsaker. Til slutt fikk vi høre litt hva skolen ønsker seg videre. De har sårt behov for elektrisitet. Det er alt for langt til strømnettet (3 – 5 km). Så solcelleanlegg er det eneste reelle alternativet. I tillegg til strøm ønsker de seg en elektrisk pumpe til brønnen så flere rekker å få vann. Slikk an de vanne bedre, noe som gjør at de kan dyrke mer. Det ville også vært bra med noen tanker til vann og noen tappepunkter fordelt ut på skolen. På sikt ønsker de seg også lys og kontakter i skolebygget. Skolen har heller ingen datamaskiner eller internett og dette er noe de ønsker å kunne lære barna å bruke. Det mangler også noen takstoler og vinduer for å kunne ferdigstille de nye bygningene. Etter møtet gikk vi en tur på skolen og fikk se alt vi hadde pratet om. Deretter hadde vi en samling med alle barna hvor de danset og sang. Vi avsluttet dette med å gi bort de gavene vi hadde med oss. Det ble mange glade barn. Etter samlingen spiste vi lunsj. Det ble servert sadza og kylling. Sadza er en slags grøt/pudding laget av maismel som spises til de fleste måltider her. Etter litt mer prating og mye fotografering var det på tide å dra videre. Man tilstreber å kjøre når det er lyst her. Det blir veldig fort mørkt og det er ingen lys. Det er en dårlig kombinasjon med dårlig veier, mye promillekjøring og mye tungtransport. Turen gikk videre tilbake til Chivu. Der skulle vi få overnatte i huset til Tendai og mannen. Det var i nabohuset han vokste opp. Vi brukte lang tid på å finne frem siden det hadde blitt så mørkt at Tendai ikke fant huset. Vel fremme hilste vi på svigerfamilien til Tendai før vi gikk til hennes hus. Vi lagde middag og tok en dusj. Det var godt etter en lang dag. Dusjen er en bøtte med vann man kaster på seg med hendene, men den gjør jobben. Etter middagen pratet vi litt om dagen over noen øl. Tirsdag 1. oktober 2019 Jeg ble vekket av hanen kl. 05.00, men klarte å drøye til 06.00 da han satte i gang en gang til. Da var det bare å stå opp. Tendai og Honest var allerede i gang. Jeg gikk med Honest til brønnen for å hente vann. Denne brønnen var mye eldre enn den andre vi hadde sett og var bare 15m dyp med en bøtte man sveivet ned. Men den sørger for vann til hele dette området. Jeg kokte vann til kaffe og vi fikk oss en god frokost med brød, egg, kjøtt og bønner. Før vi
skulle dra videre, måtte vi si ha det til svigerfamilien. Der spiste vi litt bønner siden man må få noe å spise når man er gjest. Til slutt fikk vi en bønn om trygg reise videre. Hver eneste biltur vi har hatt på turen starter med at Tendai ikke vil ha på seg bilbelte og vi må høre på pipinga en stund før hun gir seg. Dette har nok blitt en kjenningsmelodi for oss. Denne turen var ikke noe unntak. Vi dro enda litt tilbake mot Chivu sentrum og skolen Simokai. Her var det en rørende velkomst for Tor Åge. Vi ble møtt av mange barn i veikrysset et stykke fra skolen med sang og dans. De løp, sang og danset tilbake til skolen sammen med Tor Åge. Det er lett å forstå hvorfor han liker seg så godt her. Og det er lett å se på alle skolene hvor mye det viktig arbeidet Chivi Foundation gjør betyr. Jeg kjørte oss opp til skolen mens Tor Åge løp. Der ble vi tatt imot med enda mer dans og sang fra enda flere elever. Vi hilste på alle høvdingene og skoleledelsen før vi gikk inn i et klasserom for å ha de formelle presentasjonene. Etter dette gikk vi rundt på skolen for å se resultatene av alle prosjektene. De har fått en brønn på 75 meter med håndpumpe, de dyrker grønnsaker, de har et solid gjerde rundt skolen, skolen har nylig fått strøm i lærerboligene og det ene skolebygget. Alle disse bygningene har også blitt bygget med hjelp fra Chivi. Skolen er i en søknadsprosess om å bli godkjent til å holde eksamener på stedet. Det som antakelig gjenstår er et rom med ståldør og en safe for oppbevaring av eksamenene. Dette er veldig viktig for skolen da de i dag må sende elevene til en skole 15 kilometer unna for å avlegge eksamener. For elevene er dette både farlig og slitsomt. Noen blir utsatt for overgrep på veien. Og mange rekker ikke frem til eksamen i tide. De som rekker fram er slitne etter turen. Dette resulterer i ganske dårlig bestått-prosent. Det er derfor viktig for både skolen og samfunnet å bli godkjent. Etter rundturen var det klart for lunsj. Vi fikk en ekstremt raus porsjon med Sadza, ris og kylling. Deretter var vi klare for å kjøre videre noen timer mot siste skolen, Madangombe. Vi stoppet først i en by som heter Masvingo, en time før Madangombe, for å gå på 5
Assemblin magasin Afrika.indd 5
04.12.2019 17:20
en internettcafè for å oppdatere litt hjem, men nettet streiket. Vi handlet mat og kjørte videre. Vi kom frem etter det var blitt mørkt. Vi ble tatt imot av rektoren og to lærere. Middagen var klar, og vi fikk nok en gang sadza, ris og kylling. Resten av kvelden satt vi og pratet. Vi bor i huset til Grethe som Honest har vært med å bygge. Ca. klokken 00.00 var det på tide å legge seg. Vi hadde fått to madrasser på gulvet. Onsdag 2. oktober 2019 Dagen startet med kaffe klokken 05.30. Klokken 07.30 gikk vi til skolens morgensamling. I dag skulle det være samling for de minste barna, men alle ville møte oss så alle barna kom. Skolen har 841 elever. Det ble presentasjoner for barna med sang før vi hilste på alle lærerne. Da barna og de voksne gikk til klasserommene sine, gikk vi en runde på skolen. Det er en skole hvor Chivi har bidratt med flere bygg, brønn med elektrisk pumpe, strøm på skolen og skolepenger til barna. Alle får mat på skolen hver dag. En arkitektgruppe fra Trondheim har også bidratt til bygging av en ny barnehage til 60 barn fordelt på fire grupper. Bygget er nesten klart og skal forhåpentligvis åpnes i februar. Utenfor skolen har Chivi også bidratt til en maismølle slik at beboerne i området kan få malt seg mel. Pengene fra dette går til skolen. De har også en liten kvern for å kverne peanøtter til å lage peanøttsmør. Denne er dessverre ødelagt for tiden. Vi fikk lyst til å prøve å fikse den en dag hvis vi får tid. Det ble en sen frokost før vi dro inn til Masvingo. Dagens plan var blant annet å se Great Zimbabwe som er en av Sør-Afrikas eldste ruiner. Det rakk vi ikke siden vi var innom en byggevareforretning for å få priser på pumper og solcelleanlegg. Vi kjøpte også med oss hørselsvern til han som jobber på maismølla siden det bråkte noe veldig. Til slutt gikk vi en tur på markedet og i matbutikken før det var på tide å kjøre tilbake til skolen. Da vi kom til skolen, var middagen klar. Etter middagen skulle vi ta en titt på peanøttkverna, men det var vanskelig å få tak i nøkkel så det fikk vente. Torsdag 3. oktober 2019 Dagen startet 07.00. Etter frokosten gjorde vi et forsøk på å reparere kverna. Vi brukte litt tid på å klare å demontere den. Plutselig tittet to øyne på meg og det viste seg at det bodde en mus inne i motoren. Den hadde spist alt den fant av isolasjon på lederne. Vi tapet alt vi så og kom til før vi skrudde alt sammen igjen. Det var ikke noe strøm i området for øyeblikket så vi kunne ikke teste den. Turen i dag gikk igjen inn til Masvingo hvor vi skulle ha et møte med eieren av firmaet som boret brønnen på skolen i Mutevere.
Han leverer også komplette solcelleanlegg og pumper med tanker. De har blant annet levert alt til skolen i Madangombe. Vi forklarte hva vi var interessert i og han husket skolen godt. Vi får en pris etter vi er tilbake i Norge. Etter møtet fikk vi tid til å kjøre til Great Zimbabwe hvor vi hadde en tre timer guidet tur. Det var en fin tur med mange ruiner og vi fikk lære mye om historien til landet. Etter Great Zimbabwe dro vi tilbake til Madangombe hvor middagen nok en gang ventet på oss. Etter middagen startet plutselig maismølla og vi kunne gå bort for å teste peanøttkverna. Det sto hvert fall ikke gnister ut av motoren lengre og den prøvde å dra i gang, men sikringen løste ut. Antagelig var det en kortslutning vi ikke hadde klart å komme til. Dessverre fikk vi den ikke til å fungere. Fredag 4. oktober 2019 Vi skulle etter planen dra tilbake mot Harare kl. 06.00 siden Tendai skulle på et møte på jobben sin. Hun utsatte det til 08.00 selv om møtet skulle begynne i ti-tiden. Turen tilbake til Harare tar ca. 5 timer. På veien ble møtet utsatt og til slutt avlyst da han som hadde kalt inn til møtet var i annen by. Dette er et godt eksempel på african time som vi har opplevd mye i løpet av uken. På vei til Harare slapp vi av Honest i Chivu. Tilbake på hotellet var det problemer med strøm, men vi kunne få på aggregatet og ta en kjapp dusj. Vi tok en pizza på naborestauranten. Det smakte godt etter en uke med sadza. På kvelden skulle vi møte en kompis av Tor Åge og dra på en musikkfestival i byen. Det var morsomt og en bra avslutning på turen. Lørdag 5. oktober 2019 I dag er det på tide å komme seg til flyplassen for å dra hjemover. Først møtte vi en venninne av Tor Åge på cafè for en kjapp lunsj. På flyplassen gikk det ganske radig. Turen fra Harare til Addis Abeba gikk fint, og vi fikk igjen noen timer å vente der. Turen hjem skulle som tidligere gå om Stockholm. Heldigvis ble det mer søvn på turen hjem. Søndag 6. oktober 2019 Vi kom til Gardermoen som planlagt ca. 09.00. Der tok vi en tur på taxfree og fikk bagasjen vår før vi dro hvert til vårt. Det var godt å komme hjem til alle fasilitetene vi har. Vi føler oss nok begge litt ydmyke for hvor heldige vi er, og at det har vært en uke preget av mange inntrykk. Takk for turen!
6
Assemblin magasin Afrika.indd 6
04.12.2019 17:20
7
Assemblin magasin Afrika.indd 7
04.12.2019 17:20
Assemblin magasin Afrika.indd 8
04.12.2019 17:20