Trafikkskolen nr. 1 2017

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund

Trafikkskolen GOD PĂ…SKE

NUMMER 1-2017

Mopedkurs eksisterer ikke lengre s. 18

Det grønne skiftet s. 11

Trafikkskolen 1-2017 | 1 Veterantreff s. 29

Har du sjekket medlemsfordelene dine?

Som medlem av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund får du forsikringsfordeler hos Gjensidige.

Avtalen med Gjensidige gir ATL-medlemmer: • fastpris på forsikring av alle typer kjøretøy, uavhengig av kjørelengde og bonus • egenandel på 2 000 kroner ved glasskader • gode rabatter på andre skadeforsikringer • tilbud på avbruddsforsikring • svært gode rabatter på privatforsikring • pensjonsordning – med rabatt på administrasjon og forvaltning

Ekstra fordel:

Vi deler overskuddet med kundene våre Som det eneste forsikringsselskapet i Norge deler vi ut kundeutbytte. I fjor fikk skadeforsikringskundene våre utbetalt hele 13,5 prosent av det de betalte for forsikringene sine året før. Les mer på gjensidige.no/kundeutbytte.

Spørsmål?

Ring Gjensidige på

tlf 03100

Leder og direktør om i Norges land. Sammen med styret og administrasjonen blir resultatet bare bedre og bedre.

Motivasjonen øker når vi hører om aktiviteten rundt om i de ulike delene av landet. Fra stor samling i Trøndelag med 180 deltakere, til fulltegnet undervisningsplanseminar i Sogn og Fjordane, med tilsynet som en av foreleserne.

Rogaland med en svært aktiv fylkesavdeling med krimenheten på foreleserlista til Troms som organiserer både fagsamlinger og snøscootertur.

For ikke å glemme Buskerud som har kommet i gang igjen etter en stille periode, og Hordaland som er godt forankret i sitt fylke.

Styreleder Ann Kristin Thomte ATL holdt i februar sin årlige Lederkonferanse med fylkesledere fra hele Norge. Det er tydelig at ATL er på riktig vei fremover og strategien begynner å gi resultater. Dyktige medlemmer og fylkesrepresentanter gjør en god innsats rundt

Aktiviteten har vært og er stor og de fleste har gjennomført fagsamlinger, medlemsmøter og sosiale tilstelninger. Alle disse samlingene gavner ikke bare den enkelte, men hele bransjen. Gode relasjoner mellom kolleger er en viktig del av bransjens omdømme og vilkår. Bli med du og!

ATL har også holdt aktiviteten oppe med større samlinger. Vi har gjennomført et meget vellykket tungbilseminar i regi av tungbilgruppa, et flott seminar for opplæring av de med funksjonsnedsettelse, et alltid interessant MC-seminar

Bedre måter å jobbe på?

Adm. dir. Torgeir Abusdal

Spennende tider!

ATL er inne i en aktiv periode hvor en rekke prosesser er igangsatt. Vi har vurdert interne forhold som vi jobber videre med. Samtidig gjør vi strategiske valg, som skal sikre fremtiden til ATL som en slagkraftig bransjeorganisasjon.

Vi håper medlemmene har merket seg at vi har tatt tak i flere av de såkalte «low hanging fruits».

Administrasjonen er beriket med ressurser på IT og sosiale medier, og informasjonsflyten til medlemmene er mye bedre. Og vi skal bli enda bedre.

Vi vil forsøke å kommunisere mer målrettet i de kanalene medlemmene bruker.

Vi har også løftet oss betydelig på kurs, og har hatt flere hundre kursdeltakere siden nyttår. Vi setter opp ekstra kurs og nye typer kurs som medlemmene har etterspurt. ATL skal være best på kurs til bransjen, rett og slett. Kursoversikt finner du på atl.no.

ATL har fått en ny nettbutikk, og vi vil snart få på plass en moderne hjemmeside.

med MC-gruppa i spissen, og et innholdsrikt og supersosialt Trafikklærercruise.

ATL jobber hardt for å gjøre organisasjonen attraktiv og enda mer solid, for å møte konkurransen vi opplever fra ulike hold. ATL gjennomfører nå en strategi og vi satser mye på utvikling og fremtid. Nyansettelser med fokus på nødvendig kompetanse er en av satningsområdene, i tillegg til strategi for IT-utvikling. Kursvirksomhet har også vært en av hovedprioriteringene, noe som svært mange har benyttet seg av allerede. Ulike kurs er allerede gjennomført rundt om i landet, med svært gode tilbakemeldinger fra våre medlemmer. Flere nye kurs er klare for å legges ut på kursportalen.

Jeg vil takke vår administrasjon for innsatsen de gjør, som presenterer bransjen og medlemmene på best mulig måte hvorhen de befinner seg.

Samtidig vil jeg takke alle medlemmer rundt om i landet som er med å støtte opp om den største og beste bransjeorganisasjonen.

Vi har en organisasjon vi kan være svært stolt over.

Vi er veldig glade for å se den entusiasmen og positive innstillingen vi ser hos medlemmene.

Både på trafikklærercruiset, og nå sist på lederkonferansen i februar, merket jeg en god fellesskapsfølelse og et samhold som er avgjørende for å skape den inkluderende organisasjonen vi vil være for medlemmene.

Administrasjonen har et fantastisk bra samarbeid med styret, og fokus fremover vil være mer hyppig dialog med tillitsvalgte. Vi håper at medlemmene melder seg på lokale arrangementer, så vel som Landsmøte og Trafikklærercruise.

Hver gang vi har et arrangement, opplever vi at dette setter i gang positive krefter hos oss og hos de som deltar.

Det er gøy å være i ATL!

ATL inn i fremtiden!

Vi har startet en prosess for å finne bedre måter å utnytte de ressurser medlemmene og andre besitter. Vi trenger folk som kan holde kurs, gi faglige inputs til f.eks. høringer, lage temahefter, arrangere seminarer, støtte fagkonsulenter, være støttespillere til adm./styret og til å være ATLs ambassadører!

For å få tilgang til alle disse positive kreftene, må vi se bredere enn dagens faggrupper. Vi ønsker å gå fra faggrupper til en fagpool. Så i tillegg til de som er med i faggruppene, ønsker vi å få med folk både innenfor og utenfor vår bransje, som har et bredt spekter av kompetanse.

ATL har også satt i gang en prosess for å vurdere hvordan vi best organiserer arbeidet i fylkene.

Noen er godt fornøyd med dagens ordning, mens andre får det ikke helt til – og noen steder klarer vi ikke engang å få valgt en fylkesleder. Administrasjonen har dessverre også fått noen utmeldinger grunnet lokal medlemsavgift. Administrasjonen og styret vil arbeide videre med saken, og et endringsforslag blir lagt frem på landsmøtet.

Hensikten er å opprettholde det høye aktivitetsnivået, og å finne gode løsninger for de som sliter.

Økt aktivitetsnivå overfor medlemmene og bransjen har høy fokus. Vi jobber med hensiktsmessige måter å organisere arbeidet på, men som forbund er det også vår plikt å se utover vårt indre liv og ta grep som sikrer oss for fremtiden.

Vi ønsker derfor å jobbe med bransjens omdømme. Administrasjonen og styret vil starte en strategiprosess hvor det er naturlig å drøfte «hva skal ATL være i fremtiden?». Samtidig må vi ha økonomiske muskler til å skape fremtiden. ATL har en god økonomi per i dag, men dette utfordres kraftig av konkurranse mot våre læremidler.

Det er selvsagt, at dersom våre inntekter går ned, må vi redusere aktivtetsnivået eller kompensere med andre inntektsposter. Vi vil forsikre medlemmene om at ATL tar nødvendige grep for å sikre oss for fremtiden.

Det er selvsagt enklest å lykkes om våre medlemmer, støtter opp om de valgene vi tar.

Vi er til for medlemmene.

Trafikkskolen 1-2017 | 3

Innhold

s. 27 s. 8 TRAFIKKSKOLEN NR. 1. ÅRGANG 36 Utgiver Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Adresse Ryensvingen 15 Postboks 144 Manglerud 0612 Oslo

s. 14

s. 12

»» NMCU-filmen

s. 5

Telefon: 22 62 60 80

»» Føreropplæring og trafikksikkerhet s. 6

Internett: www.atl.no E-post: atl@atl.no

»» Forskriftsendringene

s. 8

»» ATL i fraværssaken

s. 10

»» Det grønne skiftet

s. 11

»» Lederkonferansen

s. 12

»» Fagdag MC og moped

s. 14

»» MC-læreplan

s. 16

»» Mopedkurs

s. 18

Facebook grupper: Trafikklærerne Veien til førerkortet Redaksjonelt | Annonser | Henvendelser Redaktør Siri Rønneberg Sekretær Astrid Sommer Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis ATLs syn.

Redaksjonen avsluttet 12.03.2017.

ISSN: 1501-1909.

Vårt medlemsblad «Trafikkskolen» utgis 2 ganger i året. Det sendes til trafikkskolemedlemmene og andre medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, faglige fora m.v.

Bladet er en viktig kanal for medlem mene, men også ATLs ansikt utad.

»» Tungbil

s. 19

»» ABC om sosiale medier

s. 21

»» JUS

s. 24

»» UP

s. 26

»» Krimtips

s. 27

»» Veterantreff

s. 29

»» Planoverganger

s. 30

Last ned bladet som pdf og se tidligere utgivelser ved å gå til: http://www.atl.no/aktuelt/trafikkskolen

»» Haugland trafikkskole 70 år

s. 31

»» Skaderegister

s. 32

Forsidefoto: ATL

»» ATL-info

s. 34 s. 6

4 | Trafikkskolen 1-2017

NMCU-filmen

Full Kontroll-filmen består av 27 kapitler på totalt 45 minutter. Filmene er pedagogiske, grundige, og egnet for «selvstudium». Filmen er beregnet på erfarne MC-førere, men egner seg også i førerkortrettet MC-opplæring.

NMCU har i filmens kapittel 12 valgt å vise at man i sving kjører «på sikt» fordi de mener dette er en viktig del av handlingsrommet.

Normalplassering i sving • Sikker svingkjøring er avhengig av faktorer som bl.a. riktig plassering (valg av spor), riktig fartsavpassing, riktig styreteknikk og at motorsykkel og fører normalt befinner seg innenfor eget kjørefelt.

• Plasseringen skal sikre best mulig handlingsrom. Motorsykkelen bør som regel kjøres slik at det i både høyre og venstresving dannes en slakere kurve enn vegens utforming tilsier.

• Ved kjøring i høyresving er risikoen at en kommer over i møtende kjørefelt, mens risikoen ved kjøring i venstresving er utforkjøring, eller at føreren ikke greier å opprettholde tilstrekkelig handlingsrom som en følge av at han eller hun f.eks. legger opp til for stor kurveradius.

• For å oppnå størst mulig handlingsrom i høyresving, plasseres motorsykkelen normalt i venstre del av kjørefeltet i god tid før inngangen av svingen. Omtrent midt i kurven bør motorsykkelen være til høyre for midten av kjørefeltet.

• For å oppnå størst mulig handlingsrom i venstresving, plasseres motorsykkelen normalt inntil kantlinjen i eget kjørefelt i god tid før inngangen av svingen. Deretter bør føreren fortsette mot et punkt til venstre for midten av eget kjørefelt.

• Motorsykkelens plassering ved utgangen av svingene avhenger av faktorer som vegens beskaffenhet og videre forløp, eventuell møtende trafikk og hindringer.

Trafikkskolenes opplæring må basere seg på sporvalg i følge læreplanen om ”Normalplassering i sving”.

NMCU har en flyer med QR-kode, som kan deles ut til elevene. Vil du ha tilsendt flyer?

Ta kontakt NMCU-kontoret på nmcu@nmcu.org.

Du finner filmen gratis tilgjengelig på NMCUs webside, www.nmcu.org. eller på Youtube.

Filmen også kan åpnes direkte på smart telefoner ved å bruke QR koden: Ønsker du flere opplysninger, ta kontakt med: NMCUs generalsekretær Morten Hansen, tlf. 414 10 573 eller NMCU-kontoret, tlf. 908 37 374

Trafikkskolen 1-2017 | 5

Føreropplæringen

Føreropplæring og trafikksikkerhet – er det mer å hente?

Av Christina Eriksen, Statens vegvesen I teorien legger den norske føreropplæringen betydelig vekt på å utvikle risikoforståelse, selvinnsikt og evne til vurdering av egen atferd hos de nye sjåførene. Slik har det vært i årevis.

Målet er at opplæringen skal ha størst mulig positiv effekt på trafikksikkerheten.

Evalueringen av føreropplæringen, som relativt nylig er avsluttet, ga bred støtte til føreropplæringsmodellen som ble innført i 2005. I følge Transportøkonomisk institutt (TØI), har det skjedd en positiv utvikling hos unge sjåfører både når det gjelder holdninger og ulykkesinnblanding det siste tiåret.

Statens vegvesen mener det er grunn til å tro at opplæringen har vært et betydelig bidrag til denne positive utviklingen.

Selv om evalueringen viser at mye av det som foregår på opplæringsområdet er bra, har føreropplæringsmodellen trolig fortsatt et potensiale som ikke blir fullt utnyttet.

Opplæring over tid og omfattende øvingskjøring Statistikken viser at høy ulykkesrisiko henger sammen med lite kjøreerfaring. Det er derfor ønskelig at sjåføren får mer kjøreerfaring gjennom opplæringsperioden. En fordeling av opplæringen over tid vil legge til rette for dette ved å gi plass til omfattende privat øvingskjøring. På samme tid vil en slik fordeling være positiv med tanke på modning, refleksjon og, ikke minst, fordeling av kostnader.

6 | Trafikkskolen 1-2017

I Statens vegvesen har vi lenge anbefalt nye sjåfører å bruke minst to år på opplæringen før de går opp til førerprøve. Vi mener resultatet blir best når trafikklæreren, eleven og foresatte legger en plan og samarbeider gjennom hele opplæringsløpet.

I praksis viser det seg imidlertid ofte at mesteparten av opplæringen ved trafikkskolen skjer rett før førerprøven. Dette er ikke det beste når det gjelder å legge til rette for læring, og det er et dårlig utgangspunktet når det gjelder å få plass til omfattende øvingskjøring før førerprøven. Her ligger det et uutnyttet potensiale.

Justert føreropplæring Etter trafikkopplæringsforskriften har trafikklæreren ansvar for å legge til rette undervisningen slik at eleven når målene for opplæringen. Fra og med 1. januar ble det innført nye målformuleringer som i større grad ivaretar elevens læringsutbytte. Samtidig er forskriften og læreplanene tydeligere når det gjelder trafikklærerens handlingsrom med tanke på tilpassing av opplæringen til den enkelte elev.

Gjennom justeringene gis det også et tydeligere signal om at det obligatoriske ikke nødvendigvis dekker elevens behov for opplæring og øving, samtidig som mulighetene for opplæring og øving utover de obligatoriske timene blir tydeliggjort.

Føreropplæringen Viktigheten av riktig progresjon Føreropplæringen består av en kombinasjon av obligatorisk og ikke- obligatorisk opplæring. Intensjonen med den obligatoriske opplæringen er å sikre at eleven får tilstrekkelig opplæring i emner som det er vanskelig å måle ved førerprøven.

I de obligatoriske kursene vektlegges øvelser som av sikkerhetsmessige, praktiske eller økonomiske grunner er vanskelige å gjennomføre på egenhånd, og emner som omhandler system- og risikoforståelse og holdninger til trafikksikkerhet.

I denne prosessen er trafikklærernes tolkning av og forståelse for planen den avgjørende, kritiske faktoren. I den justerte trafikkopplæringsforskriften og de justerte læreplanene har vi lagt vekt på å få intensjonene tydeligere fram.

Den obligatoriske opplæringen alene er vanligvis ikke nok til å nå fram til hovedmålet for opplæringen. I tillegg må det suppleres med tilstrekkelig øving gjennom ikke- obligatorisk opplæring ved trafikkskole og annen øvingskjøring.

En oppfordring: Ta samfunnsoppdraget enda litt mer på alvor!

Som nevnt er det tegn til at føreropplæringen har vært med på å bedre trafikksikkerheten. Trafikkskolebransjen skal ha honnør for sin innsats i dette.

Behovet for opplæring vil variere, og vil bl.a. være avhengig av om eleven har førerkort og kjøreerfaring i en annen førerkortklasse og hvilke muligheter eleven har for privat øvingskjøring.

Likevel oppfordrer vi trafikklærerne til å bidra enda mer til å realisere intensjonene i føreropplæringen. Vi vet at det vil kunne ha en god effekt dersom opplæringen i større grad ble fordelt over tid. Samtidig forstår vi at trafikklærerne ikke kan diktere i detalj når elevene skal ta opplæring.

For å bidra til god struktur og progresjon i opplæringen, er det fastsatt at opplæringen skal gjennomføres i fire trinn, og at eleven skal gjennomføre to obligatoriske trinnvurderinger i løpet av opplæringen. I trinnvurderingene skal eleven, med utgangspunkt i sine prestasjoner, ta stilling til i hvilken grad målene for trinnet er nådd og om grunnlaget for videre opplæring er tilstrekkelig. Læreren skal gi eleven en tilrådning med hensyn til kompetansenivå, og om dette er tilstrekkelig for å få et godt utbytte av opplæringen i neste trinn.

Hensikten med å erstatte den tidligere veiledningstimen med trinnvurderingen er bl.a. å tydeliggjøre den trinnvise oppbygningen av opplæringen og intensjonen med disse timene.

Fra intensjon til praksis I følge John Goodlad går en læreplan gjerne gjennom en prosess med fem faser eller nivåer fra det som var den egentlige intensjonen i planen til den blir realisert i praksis.

Faglige ledere og trafikklærere har et felles ansvar for å analysere læreplandokumentene, og sette seg inn i grunnlagsmaterialet, slik at de kan utarbeide gode undervisningsplaner som er mest mulig i tråd med intensjonene.

Imidlertid tror vi at det kan gis enda bedre veiledning når det gjelder hva som er mest tjenlig, både for den enkelte og for samfunnet. Samtidig er det viktig at trafikklærerne ikke glemmer at den enkelte elev er unik og at opplæringen må tilpasses den enkeltes forutsetninger. Fortsatt gjelder Søren Kierkegaards ord:

Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der hvor han er, og begynne der.

Kristiansund videregående skole er, sammen med Fagskolen i Kristiansund, fylkets største skole med ca. 1030 elever/studenter og 220 ansatte. Vi har også en av 11 landslinjer for yrkessjåfører.

Yrkessjåførlinja har 6 trafikklærere i de tyngre klassene, der samtlige underviser bredt i fagområdene.

Det undervises i førerkortklassene C, CE og D, samt truck, ADR og YSK (140t).

Vi har egne lokaler på skolens område som er tilpasset undervisningen, med vaskehaller, smøregrav og lyse undervisningslokaler. Vi disponerer egne moderne kjøretøy.

VI SØKER Trafikklærer med godkjent kompetanse som tungbillærer med interesse for faget og som kan undervise i fagområdene til Yrkessjåførutdanningen.

Trafikklærer klasse B som oppfyller vilkårene til opptak ved tungbilutdanningen ( Nord Universitet), kan tilbys støtteordning for å gjennomføre utdanningen.

Vi tilbyr: Fast lønn i henhold til avtale. Fast arbeidstid med stor grad av forutsigbarhet. Ingen kvelds-/helgearbeid.

Ferie/avspassering følger skoleruten. Pensjonsavtale. Gode forsikringer. Muligheter for tilpassing av videre- og etterutdanning.

Interesserte bes kontakte oss: Lisbeth Sandvik, tlf. +47 71 57 05 00, lisbeth.sandvik@mrfylke.no Nils Gunnar Lie, tlf. +47 71 57 05 00, nils.gunnar.lie@mrfylke.no

Trafikkskolen 1-2017 | 7

Føreropplæringen

Hva betyr forskriftsendringene for meg som trafikklærer?

Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge skal baseres på nullvisjonen om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. Trafikklæreren har et samfunnsoppdrag når det gjelder trafikksikkerhet, og skal legge til rette for at eleven utvikler den førerkompetansen som er nødvendig for å kunne medvirke til nullvisjonsarbeidet.

Av: Ellen Ramstad Statens vegvesen innførte ny føreropplæring i 2005 med vekt på risikoforståelse og selvinnsikt og evne til vurdering av egen atferd. Det langsiktige målet var å bidra til økt trafikksikkerhet. I «Evaluering av norsk føreropplæring etter 2005» ble det gitt anbefalinger for revisjon og videreutvikling av føreropplæringen. Arbeidsgrupper ble etablert i 2015, og prosjektet ble fullført i 2016.

Resultatet av forskriftsendringene trådte i kraft 1.januar 2017.

Den formelle læreplanen er det offisielle, vedtatte og det skrevne læreplandokument. Den oppfattede læreplan er lærerens tolking og forståelse av den formelle læreplan, der lærerens profesjonelle kompetanse er avgjørende. Læreplanen er først og fremst en veiledning for trafikklærerne, og fungerer som et styringsverktøy og som faglig inspirasjon. Trafikklæreren har relativt stor metodefrihet og frihet til å tilrettelegge fagstoffet slik han/hun mener det er best for eleven, bare de holder seg innenfor de rammene som læreplanen setter.

Mål for revisjonen • Gjennomgå og tydeliggjøre målformuleringene i lære planene i alle klasser slik at de i større grad:

- ivaretar elevens krav til læringsutbytte

- sikrer trafikklæreren et tilstrekkelig didaktisk handlingsrom • Vurdere omfanget av de obligatoriske delene.

• Tydeliggjøre:

- den trinnvise oppbyggingen av opplæringen

- intensjonen med veiledningstimene Nytt i generell del • Læreplanens ulike nivåer-fra idé til praksis.

- Læringa blir kanskje ikke slik den var tenkt i utgangspunktet.

• Førerkompetanse:

- GDE-modellen har fått et femte nivå, sosialt miljø.

• Mål i føreropplæringa

- Bruk av målverb og forskjellen mellom ikke obligatorisk og obligatorisk opplæring

8 | Trafikkskolen 1-2017

Endringene har skapt et behov i bransjen for avklaring, hva metodefriheten innebærer og hvordan endringene skal tolkes og forstås. På bakgrunn av dette, iverksatte ATL kurs allerede 11.januar 2017. Stor interesse har resultert i at kurs har blitt holdt over hele landet der ca. 300 trafikklærere har deltatt så langt. (Stavanger, Tønsberg, Bergen, Oslo, Trondheim, Ålesund, Tromsø, Lillehammer, Kristiansand). Disse kursene ble raskt fullbooket, og suksessen fortsetter!

Føreropplæringen

V851 L ÆREPL AN FØRERKORTKL A SSER :: GENERELL DEL

Kursgjennomføring arbeidsmåter som kan være hensiktsmessige å bruke knyttet Kursdeltakernes forventinger og innspill har dannet grunntil hvilket nivå de er i GDE-modellen. De var nysgjerrige på lag for hvilke temaer som er gjennomgått, og har bidratt hvordan de i større grad skal legge opp til problemorientert til diskusjon og erfaringsdeling. Det har vært behov for å undervisning slik at eleven utfordres til å reflektere over egen konkretisere og få avklaringer av forskriftstekst og bruk av kompetanse, handlings- og vurderingstendenser, og hvordan målverb. Opplevelsen av hvor forskjellig man kan tolke og disse virker inn på kjøreatferden. forstå forskrift og læreplan har bevisstgjort trafikklærerne i hvilket didaktisk handlingsrom de faktisk har!

V851 ble flittig brukt i Føreropplæringen bygger i stor grad på GDE- rammeverket. Dette er en teoretisk Håndbok modell som framstiller løpet av kurset for å se sammenoppgavene en fører står overfor, og hva som må læres, i ulike nivåer. Nivåene representerer et hierarkisk Med den enkelte elev i fokus gir dette handlingsrommet en hengenFra mellom perspektiv på føreropplæringen og gir en oversikt over hva opplæringen bør omfatte. lavt tilforskrift høyt og læreunik mulighetvar til nivåene å tilrettelegge at eleven oppplan. Diskusjon blant deltakerne Læreplan for førerkortklasse i dennefor modellen til gjennom å begynne med: B, B kode 96 og BE levelse og erfaring skal videreutvikle sin kompetanse og få har også resultert behov for ytterliet godt læringsutbytte.

Kursdeltakerne(manøvrering fikk oppgaveravknyttet gere avklaring med Vegdirektoratet 1) Manøvreringsnivå kjøretøyet) til innhold, organisering og gjennomføring av ulike tema. situasjoner) på enkelte formuleringer som vi 2) Taktisk nivå (handlingsvalg i trafikale Interessen har vært størst knyttet endringene i trafikalt 3) Strategisk nivåtil (valg ved reiser/ turer og forhold knyttet til reiser/ turer) har fått svar på. grunnkurs, trafikant i mørket, kjøring med tilhenger, kjøring 4) Overordnet nivå (generelle handlingsog vurderingstendenser og måter å se verden på) i kø, i tunnel og i mørket, trinnvurdering, sikkerhetskurs på Vi fortsetter med kurs for klassene øvingsbane, trinn 4. ble Forslagene diskutert Flere MCsosiale og moped ogDisse undervisningsI 2010 modellenble utvidet medog etdrøftet. femte nivå som inkluderer faktorer i førerens miljø. kursdeltakerefaktorene opplevdebestår en bevisstgjøring utover våren. og blant annet av av hvilke kultur, normer og verdier som igjen reflekteresplan i trafikklovgivning -overvåkning. Den framstilles nå slik:

Førerkompetanse i et hierarkisk perspektiv Vegdirektoratet 2016

VEILEDNING

Håndbok V851

Sosialt miljø (for eksempel kultur, lovgivning, regelhåndheving, subkultur, gruppeverdier og normer) Generelle handlings- og vurderingstendenser og måter å se verden på (for eksempel livsstil, motiv, verdier, selvkontroll, vaner og helse) Valg ved reiser og forhold knyttet til reiser (for eksempel valg av reisemåte og planlegging av reisetidspunkt) Handlingsvalg i trafikale situasjoner (for eksempel regler- og reguleringer, trafikale ferdigheter og sikkerhetsmarginer) Manøvrering av kjøretøyet (for eksempel tekniske kjøreferdigheter, veggrep og fartstilpasning) Figur 1. GDE- modellen.

Trafikkskolen Selv om nivåene er kvalitativt forskjellige og holdes atskilt i matrisen, er de ikke uavhengige av hverandre.1-2017 | 9 Alle nivåene er til stede når det foreligger en situasjon under kjøringen, og en fører trenger kunnskaper

Fraværssaken

ATL i fraværssaken ATL er aktive i fraværssaken og har jobbet med både de politiske partiene og Stortinget for å ytre vår mening. Vi legger ned betydelig med ressurser som høringsinstans i saker som berører trafikksikkerhet og trafikkopplæring.

Nye fraværsregler i videregående skole har skapt utfordringer hos flere trafikkskoler, og mange elever har dessverre satt trafikkopplæring på vent på grunn av frykt for ugyldig fravær.

Vi har gjort mye for å fremme våre medlemmers meninger i saken. ATL startet diskusjonene i 2015, fortsatte debattene våren 2016, og vi har siden dette jobbet for å fremme våre synspunkter.

ATL har, siden det politiske vedtaket om å innføre 10 % fraværsgrense i videregående skole, jobbet opp mot Utdanningsdirektoratet, og de politiske partiene for å forsøke å få trafikkopplæring godkjent som gyldig fraværsgrunn etter opplæringsloven §3-47.

Noen av opplæringsmålene som skal bidra til denne kompetansen, er vanskelig å vurdere ved en førerprøve. For å sikre at disse temaene likevel får plass i oppæringen, er det fastsatt obligatoriske kurs.”

En anbefaling til unntak for fraværsregelen ble anbefalt ministeren på det sterkeste. ATLs ønske i dette brevet var at den obligatoriske trafikkopplæringen gjennomført ved en godkjent trafikkskole, gir rett til gyldig fravær dersom det dokumenteres tid og sted for gjennomføringen.

September I starten av september tok ATL initiativ til et møte med Kunnskapsdepartementets statssekretær Magnus Thue. Styreleder Ann Kristin Thomte og administrerende direktør Torgeir Abusdal representerte ATL og belyste konsekvensene av de nye fraværsreglene.

ATL poengterte at Norge har verdens beste trafikkopplæring og at hele bransjen er opptatt av nullvisjonen. Trafikkmiljøet stiller større og større krav til trafikantene, og det er svært krevende å ferdes trygt og sikkert i dagens trafikkbilde. ATL påpekte også at det er krav om minimum 5 timers sammenhengende undervisning, og informerte om NAF og Statens vegvesen sine åpningstider.

Styreleder Ann Kristin Thomte og adm. dir. Torgeir Abusdal i møte med statssekretær Magnus Thue fra Høyre. (i midten).

Myndighetene har bestemt at fraværsregelen skal gjelde i en prøveperiode på 3 år fra høsten 2016. Dette er lovpålagt, og dessverre utenfor ATLs autoritet. Vi har gjort det som står i vår makt for å prøve å få gjennomslag for at de obligatoriske delene av trafikkopplæringen skal kunne regnes som gyldig fravær – og dette følger vi opp videre!

April ATL inviterte i april 2016 alle ungdomspartier og elevorganisasjoner for å diskutere saken om fravær i videregående skole i forbindelse med trafikkopplæring. FrPU og Senterungdommen stilte på møtet.

Mai I brevet til Kunnskapsministeren skrev ATL i mai hvorfor vi mener obligatorisk trafikkopplæring bør anses som gyldig fravær fra skolen. I brevet sto det blant annet: ”Trafikkopplæringen skal bidra til at eleven får trafikal kompetanse, som fordeler seg på obligatorisk og ikke-obligatorisk opplæring.

10 | Trafikkskolen 1-2017

Videre ble det tatt opp at det er helt uforståelig for bransjen og tusenvis av foresatte og elever at lovpålagt opplæring gjennomført i skoletiden sidestilles med skulk. Vi fikk også frem at svært mange elever har vært fortvilet fordi de har vært tvunget til å avlyse sine kjøretimer.

Et par uker senere sendte ATL brev med våre innspill om hvorfor trafikkopplæring bør være fritaksgrunn i videregående skole til en lang rekke partier, slik som Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet de Grønne, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre og tilhørende ungdomspartier. Vi håper med dette å kunne påvirke partiene som utformer sine partiprogrammer for Stortingsvalget 2017.

Oktober I oktober hadde ATLs administrerende direktør Torgeir Abusdal og leder av fylkesavdelingen i Rogaland, Jannike Bondevik, møte med stortingsrepresentant Bård Hoksrud og statssekretær Tom Cato Karlsen i Samferdselsdepartementet der hovedfokuset var fraværsreglene i videregående skole.

Torgeir og Jannike formidlet at vi i ATL ikke er imot fraværsreglene, men at trafikkopplæringen bør være gyldig fraværsgrunn. Det ble gitt klart uttrykk for at det er uakseptabelt at trafikkopplæring sidestilles med skulk og at dette er et direkte angrep på nullvisjonen. Vi ba dem om å revurdere

Det grønne skiftet vedtaket og at dokumentert trafikkopplæring ved en godkjent trafikkskole blir gyldig fravær. Budskapet vårt ble godt mottatt og vi fikk løfte om at de ville ta saken opp både med Samferdselsministeren og Kunnskapsministeren.

ble sendt til alle partiene med våre innspill til programarbeidet for neste stortingsvalg. Det ble også holdt demonstrasjoner i Oslo samt ATLs avdelinger i Rogaland og Troms.

November I november var ATL i møte med Alexander Zlatanos Ibsen i Høyres programkomité sammen med Trafikkforum (TF).

Formålet her var også å få trafikkopplæringen som godkjent fravær i videregående skole. Det ble en god dialog i møtet, der vi fikk frem både de praktiske utfordringene fraværeglene skaper, og det faglige forholdet som tilsier at trafikkopplæringen må anses som godkjent fravær. Vi opplevde at Ibsen var positivt innstilt og han lovet å ta opp forslaget i programkomitéen.

I Stavanger møtte nesten 70 biler opp til demonstrasjon.

Det ble også bestemt at ATL skal kontakte andre partier på Stortinget og be om møter. Vi overleverte også et brev som

2017 ATL holder seg oppdatert om fraværssaken, og vil fortsette å stå på barrikadene få å få de obligatoriske delene av trafikkopplæringen godkjent som gyldig fravær. Siste ord i denne saken er ikke sagt – her er det bare å følge med videre!

Hva med trafikkopplæringen i det grønne skiftet?

Av: Richard Sommerseth Det grønne skiftet omtales stadig av politikere og byråkrater som en retning samfunnet vårt må utvikle seg i. Bakgrunnen for dette er to-delt, på den ene siden internasjonale avtaler om reduserte utslipp, og på den andre siden problemene i storbyene med dårlig luftkvalitet og de helseplager dette medfører.

Derfor gis det jo betydelige avgiftsreduksjoner og fritak fra bompenger og parkeringsavgift for biler med lavt, eller null-utslipp som for eksempel hybrid eller el-biler. Hvorfor kjører allikevel så mange trafikkskoler med dieselbiler? Svaret er forholdsvis enkelt: manuelt gir.

Sammen med det faktum at dieselbiler med høy kilometerstand tradisjonelt sett har bedre driftsøkonomi og annenhåndsverdi, er det faktum at etterspørselen etter førerkort på manuelt gir er mye større enn på automat. Økonomien på en el-bil er enda bedre enn på dieselbiler, men el-bilene kommer bare med automatgir, og rekkevidden har vært upraktisk kort. Dette er nå i forandring, og med en rekkevidde på 520 km og en innkjøpspris på rundt 300.000 kroner som for eksempel Opel Ampera-e eller Tesla 3, vil nok mange trafikkskoler vurdere dette som sitt automatgiralternativ.

I fremtiden vil vi nok oppleve en økning i antall elever som vil ta førerkort på automatgir. Mange bilmodeller blir ikke lenger levert med manuelt gir, og enkelte måneder har salget av automatgir over 80 % markedsandel i Norge. Vi opplever også en økning blant elevene våre som bare har automatgir hjemme. Disse kjøper ofte, eller låner bil med manuelt gir for å trene på giring og clutchbruk, og disse bilene er ofte eldre biler med dårligere sikkerhetsutstyr.

Mange av disse elevene har egentlig ikke bruk for førerkort på manuelt gir. De er vant til automatgir, og kjøper oftere og oftere automatgir selv etter at de har tatt førerkort. Når vi spør elevene om motivasjonen for å ta førerkortet på manuelt gir likevel, opplever vi at tanken på en førerprøve ekstra virker avskrekkende på dem. De foretrekker å ta én førerprøve som gir rett til begge gir-typer.

En god kollega fra Vestlandet har tenkt mye på denne problemstillingen. Han foreslår at for å øke antallet miljøvennlige biler i vår bransje, kunne vi kanskje innføre et kompetansekurs som gir førerrett på manuelt gir. På motorsykkel tilbys kurs fra A2 til A1 og fra A1 til A, som gir rett til å kjøre tyngre motorsykkel etter endt kurs (under forutsetning av erfaring/ alder).

I tungbilklassene har opplæring og førerprøver i mange år bare foregått på automat-girede kjøretøy, mye fordi produsentene ikke leverer andre alternativer. Slik vil det etter all sannsynlighet bli på personbiler også. Det vil si at klasse B-opplæringen i større og større grad vil foregå på automatgir.

Spørsmålet er om et kompetansekurs i manuelt gir vil være et godt tilbud til elevene, og bidra til at trafikkopplæringen henger med i det grønne skiftet? Vil et slikt tilbud gi dem som trenger det,en enkel måte å skaffe seg gir–kompetanse på?

Vi i ATL tar gjerne denne diskusjonen videre. Innhold og utforming av et slikt kurs er jeg sikker på vil bli godt ivaretatt av de dyktige fagfolkene vi har i trafikklærerutdanningen og i Vegdirektoratet i samarbeid med oss.

Kom gjerne med innspill og kommentarer.

Send innspill til richasom@online.no, ta kontakt på tlf. 920 49 566, eller skriv på Facebook.

Trafikkskolen 1-2017 | 11

Lederkonferansen

Lederkonferansen 2017

ATL er på hugget, det kom tydelig fram på årets lederkonferanse. Styreleder Ann Kristin Thomte rettet fokus mot alt vi har fått til i 2016. I stedet for «jammen», kan vi med stolthet bruke: «Ja, og så…» når vi snakker om ATL. Styrelederen trakk fram blant annet: Ja, og så: • er ATL en viktig deltaker i NTU – Nordisk Trafikskole Union, og i FFTP - Forum for trafikkpedagogikk. ATL har også vært i møter med Nord Universitet og Statens vegvesen.

• hadde ATL et fantastisk landsmøte i Stavanger, et vellykket Trafikklærercruise, og en Refleksdugnad som synliggjorde bransjen.

• har ATL vært aktive med brev og møter ifm. fraværssaken, svart på en rekke høringer, og bidratt sterkt ifm. læreplanrevisjonene.

• ATL har økt kurstilbudet og læreplankursene er en suksess.

12 | Trafikkskolen 1-2017

ATLs nye IT-sjef Alexander Valenzuela fortalte om bruk av IT for trafikkskoler. Teknologien skal understøtte virksomheten, og det er viktig å se mulighetene. Vår nye Digitale markedsfører Maria Hegland bød på foredrag om bruk av sosiale medier, og bak i bladet kan du lese mer om det.

Omdømme Bjarne Rysstad fra Gjensidige fortalte hvordan de håndterer sitt omdømme. Alt Gjensidige gjør skal tåle offentlighetens lys og et robust omdømme tåler mer. Gjensidige har fokus på holdningsarbeid og skadeforebygging, og det å bidra til et tryggere samfunn. I saker som kommer i media, er det viktig å få belyst saker i et bredere perspektiv.

Lederkonferansen

Per-Ove Sercan Husevik introduserte appellantene. Chris Eliassen fra Bergen tok opp: Hvordan tjene penger på flere måter? Jannike Bondevik hyllet alle som stadig bidrar, og la vekt på at nettopp dere bidragsyterne er grunnen til at hun engasjerer seg, så la oss ikke forsvinne! Jon Terje Karlsen fra Tromsø benyttet anledningen til å fortelle om snøscooterturen: "North Experience tour" som ATL Troms skal ha 24.-26. mars.

Middag med speakers corner På lederkonferansen var det under middagen duket for den etter hvert så tradisjonsrike «Speakers corner».

Fylkesleder i Sogn og Fjordane, Styrk André Hofslundsengen, var en av dem som tok opp temaet, hvorfor medlem i ATL. Vi har fått lov til å gjengi hans flotte innlegg.

Derfor er eg medlem i ATL og er med å utforma framtida for..

Av: Fylkesleder i Sogn og Fjordane, Styrk André Hofslundsengen «Eg har aldri tala for ei so kunnskapsrik, talentfull, dedikert, engasjert og flink gruppa før. Faktisk so har eg aldri holdt tale før. Eg skulle eigentleg halda opningstale på fagsamling/ årsmøtet til ATL Sogn og Fjordane i fjor, men den dagen klikka både printer og PC, og telefonen vart knust kvelden før. Eg vart hjelpelaus, blei berre rot, berre spør Sverre- Jhonny.»

So til tema: Derfor er eg medlem i ATL og er med å utforma framtida for….

Slik eg har valt å tolka tema vil eg snakka om kvifor eg e medlem i ATL og sit i fylkesstyret, fordi eg meinar jobben ATL gjer er avgjerande. Me er i eitt yrke der me må vera ekstremt tilpassingsdyktige. Ein kameleon ville vore misunneleg på oss trafikklærarar om den hadde vore smart nok til det. Me må tilpassa oss dagleg etter vær/føra, humøret vårt, kona/ mannen heima sitt humør, dei ulike elevane og deira humør.

Av og til må me tilpassa oss lov og forskriftsendringar og ulike tolkingar av desse, tilsyn og deira tolkingar, ujamn arbeidsmengd, fråværsreglar og ulike tolkingar av desse, ulike sensorar, nye og kjempegamle konkurrentar/kollegaer m.m. Nettopp dette med konkurrentar/kollegaer meina eg er viktig, og det er kanskje derfor eg er med i ATL, og då spesielt fylkesstyret. Eg meina me jobbar for å utforma ei framtid der me ikkje berre er konkurrentar, men også kollegaer.

Dette trur eg alltid har vore ATL sitt syn, og det har vore jobba for det, men jobben må fortsetta.

Til meir samla me kan stå.

Til meir likt syn me har på måloppnåing.

Til meir likt syn me har på kva god trafikkopplæring er.

Til meir likt syn me har på kva arbeidstid er.

Til meir leveleg blir det å vera ein god trafikklærar.

Detta vil igjen ikkje berre utforma vår eiga framtid, men alt det me jobbar for; elevane, trafikksikkerheit og heile samfunnet elles faktisk.

Så derfor er eg med i ATL. Takk no.

Trafikkskolen 1-2017 | 13

FAGDAG

MC

Fredag 10.mars 2017

Tusen takk til faggruppe MC og moped ved Sven Helge Sollid Vegar Johansen og konferansier for dagen Kjell Erik Rotevatn, som gjorde dagen fortreffelig!

180 bransjefolk samlet!

Salen kokte av engasjerte fagfolk og Fagdag MC og moped ble en intens samling spekket med aktuelle problemstillinger hvor temaet sporvalg ble en rød tråd! På programmet sto også bedømmelse i kjøregård, mopedopplæringen, MC-opplæring og MC-ulykker, og MC-læreplanen i praksis. Det var stort engasjement i de faglige debattene.

Av: Siri Rønneberg, ATL at kjøring «på sikt» er en viktig del av handlingsrommet.

Trafikkskolene må i undervisningen basere sin opplæring på læreplanens ”normalplassering i sving”. Obligatorisk opplæring er viktig, men uformell trening virker og vil kunne bli en større del av opplæringen. NMCU-filmene er et godt bidrag til den uformelle opplæringen. (Se også side 5 og side 16 ).

Morten Hansen fra NMCU hadde premierevisning av Full Kontroll-filmen som består av 27 kapitler på totalt 45 minutter.

Filmene er pedagogiske, langsomme og grundige og egnet for «selvstudium». Filmen er et godt verktøy for læring og diskusjon. Filmen viser i kapittel 12 også kjøring i sving «på sikt» i stedet for sporvalg, noe som ble debattert. NMCU mener

14 | Trafikkskolen 1-2017

NMCU om føreropplæring på MC Erfaring er en viktig faktor i MC-ulykker. Klarer vi å gjøre «erfaringsgapet» så lite som mulig, vil svært mange ulykker kunne unngås. Det viktigste tiltaket er en presis og kostnadseffektiv føreropplæring. NMCU vil fortsette å trykke på for videreutvikling av opplæringen, med særlig fokus på strategisk kjøring. Samtidig må ikke opplæring bli så dyrt at noen velger den bort. NMCU vil derfor alliere seg med de progressive trafikklærerne og sensorene, og kreve bedre og mer effektiv opplæring til samme pris.

Finn Hauger og Jarle Kjerngård fra Statens vegvesen tok for seg temaet bedømmelse i kjøregård. Hensikten med ferdig-

MC-hjørnet hetsprøve i kjøregård er å måle om kandidaten har gode nok ferdigheter i å bruke motorsykkelen rent kjøreteknisk. Kandidaten skal gjennomføre 2 forsøk, og han/hun har 2 forsøk på å få det til. Gjennomføring i kronologisk rekkefølge kreves ikke. I helhetsvurderingen av kjøregårdsprøven skal svakheter i prestasjonen tillegges vekt.

Gjennom ny læreplan og kompetanseheving av læreren, som må være på plass innen 1.januar 2018, så er håpet å løfte klassen til noe bedre enn det det har vært. Skolene oppfordres til å informere elever og foresatte om endringene i mopedopplæringen.

For å kvalitetssikre forventet nivå og forståelse for bedømming av kjøregårdsoppgavene kan vi sammen ha: • •

•

Samkjøring Samtaler før og etter prøvene (ha med lærer hvis kandidaten vil det) Fagdager/fagmøter

6. april har faggruppe MC et nytt møte om kjøregård for å arbeide fram en felles forståelse, om blant annet bruk av kjegler.

Folderen finner du på www.vegvesen.no Petter Bogfjellmo fra Nord Universitet fortsatte med temaet sporvalg i MC-opplæringen. Læreplanens normalplassering i sving er forankret i ulykkesanalyser, og gode kjørestrategier er viktige hjørnesteiner i trafikksikkerhetsarbeidet. De fleste kjører sporvalg etter læreplanens intensjoner, flere kjører «på sikt», og noen kjører sporvalg kun i skarpe svinger. Årsakene til denne praksisen er blant annet regelverk, opplæringstradisjoner, eksperter og internasjonal påvirkning.

Bogfjellmo mener tiden er overmoden til å fokusere på en nasjonal kjørestrategi for normalplassering i sving, men veibredden må vurderes og det er viktig å tenke kjøretaktisk.

Bård Morten Johansen fra Trygg Trafikk tematiserte utviklingen i trafikkulykker på MC sett i sammenheng med bedre trafikkopplæring.

Kriteriene er at trafikkopplæringen må: 1. ha positiv virkning på ulykker/skader 2. ha dokumentert virkning på føreratferd som er risikoreduserende 3. ha virkning som kommer i tillegg til andre forhold som kan ha virket samtidig Intensjonene med læreplanen fra 2005 var trafikksikkerhet og fokus på kompetanse som motvirker de viktigste risikofaktorene. Viktige elementer var presis kjøreteknikk, handlingsrom og –beredskap, gode verktøy for egentrening, fjerne tvil og gi svar på livsviktige spørsmål og presisere effektive arbeidsmåter i undervisningen.

Det er krav til lærerne om spesialutdanning i A1/A. MC-lærerne har en sterk identitet, er motiverte og svært engasjerte, og bruker sannsynligvis også fritiden til faglig utviklingsarbeid.

De samarbeider godt med hverandre og omtaler motorsykkelmiljøet positivt overfor elevene.

Evalueringsrapporten viser at elevene er fornøyd med egen opplæring, og at kurset i presis kjøreteknikk ga størst utbytte.

Elevene opplever at lærerne vektlegger trygghet, sikkerhet og risikoelementer i opplæringen, og at de bidrar til å utvikle deres selvinnsikt som motorsykkelførere.

Jan Petter Wigum fra Nord Universitet tok for seg endringene i læreplanen for moped klasse AM 146.

Noen endringer er: • Mer klasselikhet på trinn 2 • Sikkerhetskurs i trafikk på trinn 3 • Individuell trinnvurdering • Refleksjonspauser ATL, Trygg Trafikk og Nord Universitet vil samles for å lage en lærerveiledning for sikkerhetskurs i trafikk.

Utfordringer det gis uttrykk for er at det fortsatt er varierende egenferdighet hos trafikklærerne, som igjen reflekteres i at kandidatens ferdighetsnivå er tilsvarende varierende ved framstilling til førerprøven.

Hvis MC-opplæringen skal fortsette å være et trafikksikkerhetstiltak er vi avhengige av at • innholdet i læreplanen kommer til uttrykk i lærerens praksis i møtet mellom lærer og elev • læreren klarer å engasjere og motivere elevene • læreren er en dyktig og troverdig MC-fører som deltar på obligatorisk etterutdanning og frivillig følger med innen fagområdet

Trafikkskolen 1-2017 | 15

MC-hjørnet

Felles tolkning og operasjonalisering av læreplanen for MC

Av Jan Petter Wigum, Nord universitet Taktiske valg i forhold til plassering og sporvalg for MC har vært gjenstand for diskusjon gjennom mange år. I et forsøk på å skape en gjensidig oppfattelse og felles forståelse for «riktig» plassering har man beskrevet en definisjon av normalplassering rett frem, i høyre- og venstresving i læreplanene for klasse A1, A2 og A. Dette igjen på bakgrunn av TROF §9-4 (7) «…mestre å kjøre tydelig, sikkert og effektivt i landevegsmiljø og forutse, oppfatte og motvirke risiko for møte- og utforkjøringsulykker». Læreplanen utgjør her en viktig utdyping av forskriftsteksten og må samtidig oppfattes som en veileder til å kunne operasjonalisere hvordan motvirke og minimalisere møte- og utforkjøringsulykker.

I lys av mange utforkjøringsulykker blant MC førere har opplæringen i dag prøvd å bevisstgjøre føreren i forhold til handlingsrom. Skape større handlingsrom der analysene har vist til en antatt sammenheng mellom plassering og ulykkesutsatthet. Enkelte har hevdet at vi kan snakke om en kausalitet mellom disse to faktorene. Kan vi si at forholdet mellom disse to variablene plassering og handlingsrom kan gi en beviselig årsakssammenheng? Sannsynligvis ikke! Så hvilke variabler vil i tillegg være viktige? Fart og oppmerksomhet er slike faktorer. Systematisk informasjonsinnhenting og kjøreteknisk presisjon kan være andre. Med andre ord vil ulike faktorer og disse i sum ha stor innvirkning på om MC føreren lykkes med de kjøretaktiske valgene hen tar. Om vi plasserer

16 | Trafikkskolen 1-2017

motorsykkelen inn til høyre i god tid før venstresving vil dette uomtvistelig skape en bedre sikt gjennom svingen. Om vi plasserer motorsykkelen inn til venstre før høyresving vil man oppnå den samme effekten. Så langt enes de fleste.

Selfølgelig kan det være ulike definisjoner av hva «i god tid» er, men uansett vil tidspunktet for denne plasseringen ikke være spesielt trafikkfarlig. Det kan derimot synliggjøre en plan i god tid og systematisk velge et riktig utgangspunkt basert på automatiserte handlinger.

Når den samme motorsyklisten har skapt seg en god siktlinje gjennom svingen vil enkelte definere handlingsrom noe ulikt.

Enkelte vil føle behov for et stort handlingsrom til motgående trafikk gjennom en venstresving, mens andre føler et større behov for handlingsrom mot kant og evt. autovern. Læreplanens utdyping gjør et forsøk på å beskrive en riktig handling i en normalsituasjon. «Deretter bør føreren fortsette mot et punkt til venstre for midten av eget kjørefelt». I praksis vil dette si at føreren prioriterer større handlingsrom for å unngå utforkjøring enn handlingsrom til motgående trafikk.

Svingpunktet vil for denne føreren være tidligere enn den føreren som vil se hva svingen inneholder før man retter svingen ut. Mange vil mene at det finnes ulemper og fordeler med begge disse løsningene. Sveli&Moen beskriver viktigheten av å få en større kurveradius enn hva veiens utforming tilsier i en prosjektoppgave med tittelen «kjøring i sving med motorsykkel». Studien pekte på det faktum at en stor andel av det totale ulykkesbildet inneholdt utforkjøringer og kollisjon

MC-hjørnet med møtende. Det siste spesielt i forhold til kjøring rett frem.

Dette er funn som har reliabilitet også i dag.

Stabursvik (Statens vegvesen 2010) kategoriserte de rapporterte singelulykkene og fant følgende: • Enslig kjøretøy utfor på høyre side i venstre kurve 148 ulykker/21.8% • Enslig kjøretøy utfor på venstre side i høyre kurve 72 ulykker/10,6% Dette synligjør at problemet er omfattende både når det gjelder ulykker generelt og dødsulykker på motorsykkel.

Det synligjør også at motorsyklisten må skaffe seg større handlingsrom for å kunne minimere muligheten for en stivnet sving. På bakgrunn av den relativt beskjedne empirien man har og den forskrifts- og læreplanteksten som i dag er gjeldende bør man ha en felles oppfatning av hva som er en riktig og trygt utført sving. Ved å skaffe seg større handlingsrom til venstre i en høyrekurve og med større handlingsrom til høyre i en venstrekurve har vi frem til nå hatt tro på at dette kan minimere ulykkene for motorsykkel.

Frem til at ny empiri blir gjort tilgjengelig og frem til at ny fortolkning og veiledende tekst i læreplanen er tatt inn har vi et ansvar for å ha en felles fortolkning og en felles operasjonalisering. Motorsyklistmiljøet skal ha takhøyde for diskusjoner og meninger. Vi jobber alle mot et felles mål og som all annen føreropplæring må innholdet og praksisen basere seg på den kunnskapen vi har.

Gjennom justeringene gis det også et tydeligere signal om at det obligatoriske ikke nødvendigvis dekker elevens behov for opplæring og øving, samtidig som mulighetene for opplæring og øving utover de obligatoriske timene blir tydeliggjort.

FORSLAG FARGEPALETT Vår forfatter Roger Dalsaune med læreboka for motorsykkel 2017.

Kjøp MC-læreboka og få rabatt hos XL-moto!

Oppdatert etter 2017-læreplanen!

Bestill det du trenger på teoribok.no Trafikkskolen 1-2017 | 17

MC-hjørnet

Mopedkurs eksisterer Av: Roger Dalsaune, SVV Fra 2017 er mopedopplæringen endret. Det er viktig at dette også kommer frem i trafikkskolenes informasjon både på nettsider, skriftlig materiale og i undervisningen.

Mopedkurs, slik det tidligere har blitt solgt, som et helhetlig kurs med fastsatt pris og fast antall timer, er ikke mulig å forene med dagens læreplan. Det blir like feil som å selge all opplæring klasse B som et ”bilkurs”.

Opplæringen i klasse AM146 må nå sammenlignes med opplæring i klasse A1. Elever skal ha individuelt tilpasset undervisning. Hver elev skal ha de nødvendige timer i hvert

18 | Trafikkskolen 1-2017

trinn til å oppnå ferdigheter i tråd med læreplanens mål før obligatorisk undervisning gjennomføres.

Kravet til læreren er kraftig skjerpet inn gjennom Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve § 7-3. Avvisning av elever: ”Dersom en elev ikke har tilstrekkelige kjøreferdigheter til å gjennomføre den praktiske obligatoriske opplæringen på en meningsfull måte, skal undervisningspersonellet avvise eleven.

Regionvegkontoret skal varsles om avvisningen.”

Det er altså et brudd på forskriften om læreren tar med en elev på et obligatorisk kurs for tidlig. Dette følges også opp i

MC-hjørnet

Kjøp Mopedboka og få rabatt hos XL-moto!

Vi kan derfor konkludere med at opplæringen sannsynligvis er i strid med forskriften: • • • • • •

ikke lenger læreplanen som sier: ”Det har mindre betydning hvor langt læreren er kommet i sitt undervisningsopplegg, hvis eleven ikke har kommet like langt i sin læring.” og videre i læreplanen: ”Organisering, valg av aktiviteter og spørsmålsstilling skal i alle delene av opplæringen tilpasses elevenes ulike behov og forutsetninger slik at de får et godt læringsutbytte.”

Kostnadene kan allikevel holdes nede fordi undervisning i kjøregård kan gjennomføres med inntil 6 elever og undervisning på veg med inntil 3 elever. Men det er klart at det kan bli noen logistiske utfordringer å sette sammen de riktige

Den omtales, selges eller gjennomføres, som et ”mopedkurs”.

Den planlegges uten tilstrekkelig rom for individuell opplæring mellom de obligatoriske delene.

Den ikke inneholder praktisk kjøring både på kjøregård og på veg før trinnvurdering trinn 2 gjennomføres.

Det ikke gjennomføres kjøretimer utenom obligatoriske timer i trinn 3 og/eller trinn 4.

Mange elever får bestått etter å ha gjennomført kun obligatoriske timer.

Alle elever fullfører med samme antall timer.

elevene ut fra hvor mange ekstra timer undervisning de behøver. Det er ikke til å komme fra at enkelte elever vil måtte ha individuell undervisning for å oppnå samme nivå som de beste medelevene.

Samtidig vil modellen i større grad kunne stimulere til økt privat øvelseskjøring, og større involvering fra foreldre.

For elever med høy grad av kjøreteknisk ferdighet og trafikal forståelse, vil veien til førerkortet bli enklere, og sannsynligvis virke mer meningsfylt enn tidligere.

Det er også grunn til å tro at de fleste mopedlærere vil sove bedre om natten når de vet at alle elever har fått riktig mengde undervisning. Det er ikke til å legge skjul på at det i mange tilfeller bar preg av ”Deltatt=Bestått” tidligere. Dette skal det nå være slutt på.

Trafikkskolen 1-2017 | 19

Har du sett vår nye nettbutikk?

Enda enklere å handle læremidlene du trenger – hvor som helst! www.teoribok.no

Som medlem får du alltid 20% rabatt

ABC om sosiale medier

Hvordan øke trafikkskolens synlighet gjennom sosiale medier?

Av: Maria Hegland, Digital markedsfører, ATL Sosiale medier har blitt en viktig kommunikasjonskanal for mange bedrifter og organisasjoner. De sosiale mediene er kraftige og kan utrette mye, både positivt og negativt. Det er derfor viktigere enn noen gang å følge med på hva som blir sagt om deg og din bedrift.

Aktiv bruk av sosiale medier er for de fleste bedrifter lønnsomt – også for trafikkskolene våre.

Hvordan brukes sosiale medier i dag?

Du kan ved hjelp av noen enkle steg markedsføre trafikkskolen din gjennom sosiale medier. Plattformen Facebook har vært en viktig kanal lenge, og ifølge Ipsos bruker over tre millioner nordmenn Facebook daglig. De fleste bedrifter har en egen Facebook-side for sin bedrift, og aktiv bruk av denne funksjonen vil øke bedriftens synlighet i sosiale medier.

Facebook er fortsatt størst i Norge, etterfulgt av Snapchat og Instagram.

Trafikkskolen 1-2017 | 21

ABC om sosiale medier Kjenner du din egen målgruppe?

Det er viktig å ha kjennskap til egen målgruppe om man skal bruke sosiale medier aktivt til markedsføring. De fleste som tar førerkortet er ungdom mellom 18 og 20 år, og dette er mest sannsynlig gruppen mennesker du ønsker å rette deg mot. Ungdom i dag er sosiale trendsettere, flittige brukere av sosiale medier og personer som ofte tenker at ”informasjon skal finnes raskt og enkelt” – og derfor er det viktig å være godt synlig.

Har trafikkskolen din allerede en Facebook-side?

Ta en kikk på din bedrifts Facebook-side, og finn ut om dine tanker rundt målgruppen stemmer med faktiske tall.

1.

2.

3.

Se på Facebook-siden til trafikkskolen din Gå til ”Innsikt” Velg ”Personer”

Stemmer dette med hva du hadde tenkt?

Tips til bedre synlighet Det er mange måter å vise seg frem i sosiale medier, og du kan ved hjelp av noen få tips gjøre dette raskt og enkelt.

• •

•

•

•

22 | Trafikkskolen 1-2017

Legg ut en post 2-3 ganger i uken: Dette øker synligheten og vil gjøre trafikkskolens navn mer kjent.

Bruk bilder og video: Det er fortsatt sånn at bilder sier mer enn ord, og videoer sier enda mer. Bilder og videoer får mer oppmerksomhet enn bare tekst, og skaper ofte mer nysgjerrighet.

Svar på kommentarer, spørsmål og direktemeldinger raskt: Dette viser ikke bare at du følger med, men gir også et inntrykk av god kundeservice og at din trafikkskole er imøtekommende med hyggelige ansatte.

Ha oppdatert kontaktinformasjon: På denne måten er du sikker på at alle henvendelser kommer frem, og du mister ingen potensielle elever.

Jungeltelegrafen lever i beste velgående, men i større grad også på nettet: Det er viktig å huske at hva andre sier om deg og din bedrift på nett raskt blir sett av andre.

Husk derfor å følge med og svare på både positive og negative tilbakemeldinger.

ABC om sosiale medier Hva gjør du om noen skriver et negativt innlegg på trafikkskolens Facebook-side?

Den største faren ved å være synlig på nett er negative tilbakemeldinger. Er trafikkskolen din synlig, vil også det negative andre skriver om den, være det, dessverre.

• •

•

Det viktigste å huske på er å alltid svare, ellers vil det fort se ut som du prøver å overse kommentaren eller har noe å skjule. Svar høflig og prøv å trekke inn noe positivt.

Ta kontakt med personen direkte om det virker som personen ønsker å krangle, i en direktemelding kan dere løse problemet i fred og ro. Du bør også svare personen på en hyggelig måte offentlig, slik at andre som følger med ser at dere ønsker å løse konflikten. Hvis konflikten blir løst, spør personen på en hyggelig måte om personen kan slette den negative kommentaren.

Har du et stort problem med negative innlegg på Facebooksiden er det også mulig å deaktivere innlegg fra besøkende på siden. Dette vil si at ingen andre enn deg selv kan poste innlegg. Men husk, det er fortsatt mulig å skrive kommentarer på innleggene du legger ut selv.

Eksempel: En elev strøk på førerprøven og skriver på Facebook-siden deres at det var på grunn av trafikkskolen din. Her kan du svare at det var synd å høre, men at de fleste elevene hos dere består. Foreslå at eleven kanskje hadde en dårlig dag, og ønsk lykke til neste gang. Her er det også mulig å spørre om det er noe eleven trenger hjelp med videre, og tilby å hjelpe.

Hvordan deaktivere innlegg fra besøkende på Facebooksiden?

1.

2.

3.

Gå til ”Innstillinger” Klikk på ”Generelt” Finn ”Innlegg fra besøkende”

Alt i alt er det flere positive enn negative grunner til å være mer synlig i sosiale medier. Det beste tipset er å følge med på trendene og være der elevene er, samtidig som du viser trafikkskolen din fra sin beste side.

Trafikkskolen 1-2017 | 23

JUS

§

Trafikklærer - særlig uavhengig stilling?

Foto: Shutterstock

Hadde de to trafikklærerne opptrådt i strid med en konkurranseklausul, og kunne konkurranseklausulen gjøres gjeldende av trafikkskolen overfor trafikklærerne? Lagmannsretten avsa 8. desember 2016 dom i saken som gjaldt dette temaet.

Av: Kristoffer Krane Sannes, KPMG

Saken ble avgjort ved en vurdering av hvorvidt de aktuelle trafikklærerne var ansatt i "særlige uavhengige stillinger" hos trafikkskolen etter arbeidsmiljøloven § 10-12 annet ledd. Lagmannsretten kom klart til at trafikklærerne var ansatt i "særlig uavhengig stilling". Dommen er av flere grunner interessant for både trafikkskoler som arbeidsgivere og trafikklærere som arbeidstakere. Les mer om dommen.

Hva var avgjørende?

Forholdene lagmannsretten la avgjørende vekt på var i all hovedsak:

Bredere betydning For det første er det en dom avsagt i lagmannsretten, vurderingene er derfor av en viss vekt og betydning for også øvrige sammenlignbare saker. For det andre er forholdene lagmannsretten vektlegger før de konkluderte med at trafikklærerne var ansatt i en "særlig uavhengig stilling", gjenkjennelige og derfor relevante for mange trafikklærere. Saken kan derfor sies å ha betydning utover den konkrete saken lagmannsretten hadde til vurdering.

•

24 | Trafikkskolen 1-2017

• •

• •

At trafikklærerne stod fritt til å bestemme når og hvor mye de ønsket å arbeide innenfor en viss ramme At trafikklærerne selv la opp arbeidsdagen og kunne variere den daglige arbeidstiden At trafikklærerne hadde egne avtalebøker med oversikt over elever, som de selv alene kontrollerte At trafikklærerne hadde stor faglig selvstendighet. I den grad de var bundet av faglig opplegg, skyldtes det offentligrettslig regulering og ikke arbeidsgivers forhold Lagmannsretten vektla også at overtidsbetaling etter arbeidsmiljølovens regler ikke var normalt i bransjen

JUS Arbeidsforhold Vurderingen av om en arbeidstaker er ansatt i "særlig uavhengig stilling", og derfor ikke har krav på overtidsgodtgjørelse er konkret. Hvis man er ansatt i slik særlig uavhengig stilling er man unntatt fra arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid og overtidsbetaling. Til gjengjeld er det et krav at man er uavhengig, slik at man vil ha en mer fleksibel arbeidshverdag.

I motsatt tilfelle vil en arbeidstaker som ikke er ansatt i "særlig uavhengig stilling" ha krav på overtidsbetaling etter reglene i arbeidsmiljøloven som den klare hovedregel.

Det er viktig å merke seg at vurderingen baseres på hvordan arbeidsforholdet praktiseres. Selv om det i arbeidskontrakten står at arbeidstaker er ansatt i "særlig uavhengig stilling", betyr det lite hvis arbeidstaker ikke har den uavhengigheten som kreves etter loven. Årsaken til at den skriftlige avtalen ikke vil være avgjørende, skyldes at arbeidsmiljøloven er en såkalt vernelov: Loven har som formål å gi arbeidstaker minimumsrettigheter. Loven er derfor ufravikelig til ugunst for arbeidstaker.

Hvilken type stilling?

Hvis stillingen ikke oppfyller vilkårene som "særlig uavhengig stilling", vil arbeidstakeren ikke være unntatt fra hovedregelen om arbeidstid og overtidsgodtgjørelse. Arbeidstaker vil i så tilfelle ha krav på overtidstillegg, med mindre arbeidsgiver har en ordning som er mer gunstig for arbeidstaker enn overtidstillegg.

Det samme gjelder ikke nødvendigvis andre veien. Hvis en arbeidstaker i en "særlig uavhengig stilling" har kontraktsfestet rett til overtidstillegg, vil han ha krav på overtidstillegg. Det å gi arbeidstaker overtidstillegg der han ikke har lovkrav på det, er lett å se på som å fravike loven til gunst for arbeidstaker, noe som er tillatt.

Det er derfor viktig for arbeidstaker og arbeidsgiver å være klar over hva slags type stilling en ansettelse gjelder.

Unngå konflikt Arbeidstaker som er usikker på om han har krav på overtidstillegg, bør vurdere momentene ovenfor. Hvis man ikke kjenner seg igjen i momentene, kan man ha krav på overtidstillegg.

Hvis arbeidsgiver ikke har betalt overtidstillegg som arbeidstaker har krav på, er konsekvensen at arbeidsgiver må betale arbeidstaker for påløpt overtid etter loven med tillegg av forsinkelsesrenter. Kravet på overtidstillegg foreldes etter de normale reglene i foreldelsesloven, som er tre år. Unntak gjelder der arbeidsgiver har en mer gunstig ordning for arbeidstaker.

Det er lurt av arbeidsgiver å vurdere om problemstillingen er aktuell for dem, og om de eventuelt bør foreta seg noe. Hvis man er usikker er det noe man må få vurdert og eventuelt tatt opp med arbeidstaker. Det er alltid lettere å komme til enighet før man ender i konflikt.

Foto: Shutterstock

Trafikkskolen 1-2017 | 25

UP

UP og SVV gir gode resultater Fra UP-side på Facebook Utrykningspolitiet (UP) og Statens vegvesen (SVV) samarbeider om trafikkontroller, særlig mot tunge kjøretøy. Med snø og glatte veier over store deler av landet er det nå ekstra viktig å sjekke at lastebilene er i forskriftsmessig stand og at de har dekke som er tilpasset kjøreforholdene. Her en kort historie fra hverdagslivet til UP og SVV. Et sted på E6, nær Mosjøen kjørte et vogntog seg fast og måtte ha hjelp. Kanskje ikke så rart da sjåføren hadde 6 sommerdekk på vinterføret!

Det ble både gebyr og kjøreforbud. Det er godt at slike kjøretøy blir stanset før det skjer en alvorlig ulykke.

Buss, lastebil, vogntog på  Lytt til teksten via syntetisk tale.  Noter og marker i tekst og bilder.

26 | Trafikkskolen 1-2017

Last ned appen: https://brettboka.no/apps

Krimtips

ATL kjemper mot piratvirksomheten Det er nå ett år siden krimenheten (SVV, politiet og skattemyndighetene) ble etablert. ATL har fått vite status og om prosessen fra mistanke til bekreftelse på piratvirksomhet samt hvilke planer de har fremover.

Mandag 27. februar hadde fagkonsulent Ellen Ramstad og administrerende direktør Torgeir Abusdal møte med Fredrik Lillegård i krimseksjonen i Statens Vegvesen.

I møtet fikk vi innblikk i arbeidsfeltene til krimenheten, og av de ni områdene de arbeider med er det mye fokus på kjøretøyer (bl.a. verksteder). Altså, piratskoler er kun en liten del av arbeidsfeltet.

I løpet av året de har holdt på har det kommet inn rundt 800 tips, og mye av dette går på mistanke om piratskoler. Dog hevdet Lillegård at det er svært få tips fra trafikkskolene, de fleste kommer fra interne folk.

Send disse til: krimtips@vegvesen.no

Krimseksjonen jobber nå med konkrete saker, og vi fikk kunnskap om at de har avdekket et betydelig antall trafikkskoler som samarbeider med pirater. Vi ser ikke bort fra at noen av våre medlemmer kan være berørt. I møtet gikk vi også inn på konkrete tiltak som kan settes inn. Vi fikk også vite at det kommer forskriftsendringer som er relevant for oss: lengre karantenetid ved juks på teoriprøven og innskjerping på doble pedalsett.

ATL utrykte støtte til innskjerpinger og vi vil blant annet slippe til krimenheten på samlinger vi har fremover.

ATL oppfordrer våre medlemmer om å gjøre alt dere kan for å gi tips.

Trafikkskolen 1-2017 | 27

I en verden der alt går raskere, går ingenting raskere enn fiber.

Med fiber fra Telenor får bedriften maks fart og kapasitet på nettet. Kravene til hvordan vi løser arbeidsoppgavene endrer seg, og måten vi jobber på er i stadig forandring. Ny teknologi gjør det mulig å jobbe mer effektivt og fleksibelt. Tunge filer, bruk av skytjenester, streaming, liveovervåking, osv. krever høyere fart og kapasitet av nettforbindelsen, og det er viktig å sikre oppetid.

Telenor har størst fiber-dekning i Norge, driftssikkert nett og kundeservice hele døgnet, hele året.

Les mer om mulighetene og fordelene bedriften får med fiber på telenor.no/bedrift, kontakt din lokale Telenor-forhandler eller ring 05000.

Veterantreff

Veterantreffet 2016 i Bodø

Mange kjente fjes? Meld deg inn i Veteranklubben du også!

Av: Styreleder Anton Mittet Veterantreffet i Bodø kom inn i rekken av svært vellykkede samlinger for oss som er heldige ATL-veteraner. Torsdag 1. september møttes vi med rekordhøyt antall påmeldte. Marit og Kjell Kolstad var vertskap. Og de hadde gjort et fenomenalt forarbeide som gjorde at vårt 29. årsmøte ble en stor opplevelse.

Torsdag kveld hadde vi felles middag og stemningen er alltid på topp når de 43 veteranene og ledsagerne møtes. Fredag kl. 1200 startet «programmet» - og til og med været hadde vertskapet «ordnet med». Kollega Stig Skogen stilte som sjåfør med egen buss til omvisning i Bodø og omegn med Kjell som guide. Første stopp var på Nyholmen Skanse hvor det ble avfyrt salutt, noe som gjøres «bare når Kongeskipet er på vei inn mot Bodø – og når ATLs veteraner er på besøk».

Vi ble orientert om Nyholmens historie og vi hadde lunsj der oppe. Deretter gikk bussturen til Saltstraumen hvor vertskapet hadde ordnet med omvisning i museet. Så til Arctic Salt hvor vi fikk se hvordan flaksaltet håndlages av saltvannet fra en av verdens sterkeste malstrømmer.

Etter dette hadde Marit og Kjell bestilt plass for middag på Tuvsjyen, hvor middagen ble tilberedt som i Vikingetiden, og det var fenomenale drivere som serverte maten, hadde god orientering, samt gode historier. Det var en kjempeopplevelse som blir husket! Tilbake på hotellet ble det som vanlig sosialt samvær ut i de «sene timer».

Etter en lørdag til fri disposisjon, startet årsmøtet kl. 1700. Vi takker for støtten som er gitt Veteranklubben fra ATL Nordland med kr 5000,-, fra ATL Møre og Romsdal med kr 3000,-, og ATL Landsstyre med kr 15000,-. Dette er til stor glede for oss alle.

Vi er svært takknemlige og årsmøtet applauderte for støtten.

Etter årsmøtet var det festmiddag med flere fine taler. Vi er alle veldig takknemlige for å ha fått med «nye» veteraner det siste året og vi håper på flere. Alle på Bodøtreffet takket Marit og Kjell Kolstad for deres innsats for å skape et minneverdig møte i en atmosfære som så definitivt var preget av deres vertskap.

«Jentene» som alltid er med, de holder seg godt: Fra venstre Marit Kolstad, Bjørg Rogstad, Elsa Skjevik Bye, Astrid Sandanger og Anny Hagland

I 2017 har Veteranklubben 30-årsjubileum!

Det må feires, så på årsmøtet i Bodø bestemte Rannveig Gjernes Antonsen og Odd Erik Kotte at jubileumstreffet skal skje i Sør-Trøndelag, nærmere bestemt på Ørlandet.

Vi møtes på Ørland Kysthotell og alt er bestilt for helgen 31. august til 3. september. Alle veteranene vil få skriv om dette i april. Dersom du er kvalifisert som medlem, kjenner du nok alle som er medlemmer fra før.

Kriterier for medlemskap i ATLs Veteranklubb: • Må ha fylt 55 år og ha drevet egen skole i minst 15 år.

• Må ha fylt 55 år og som yrkesutøver ha vært medeier og/eller daglig leder i minst 15 år.

• Må ha fylt 55 år og vært yrkesutøver i minst 20 år.

Dessuten: • Gjenlevende ektefelle/samboer av medlem.

• Person som gjennom lang tid har vært spesielt knyttet til ATL og/eller Veteranklubben.

Søknadsskjema får du ved å kontakte Astrid Sommer i ATL (astrid@atl.no) eller styreleder Anton Mittet (molde. autoriserte@yahoo.no) for innmelding.

Hjertelig velkommen!

Trafikkskolen 1-2017 | 29

Planoverganger

Bil på jernbaneskinnen

Av: Ingar Sagedal Bie, kommunikasjonsrådgiver i Bane NOR I Norge har vi heldigvis få ulykker der tog og bil er involvert.

Dette skyldes både kvaliteten på trafikkopplæringen og sikring på steder der biler krysser jernbaneplanovergangene.

Sikringen består ofte i bomanlegg med lyd og lys, men for at sikkerheten skal ivaretas må folk kjenne til lover og regler, og, ikke minst, respektere disse. Bane NORs mål er å fjerne alle overganger som ligger i plan, og erstatte dem med bruer og kulverter. Der det bygges ny jernbane planlegges dette inn, slik at planoverganger ikke er nødvendig, og sikkerheten blir enda bedre.

Mest bekymringsfullt er planoverganger med t-kryss, og planovergang foran utkjørsel til forkjørsvei. Der er det fare for for at biler i kø som venter på å få kjøre ut på veien, blir låst mellom bommene. Nå har Bane NOR i samarbeid med ATL laget en kort video som forsøker å vise de ulike handlingsalternativene og løfte frem den sikre, korrekte måten å passere

en slik overgang. Videoen forteller også hva man skal gjøre hvis man er så uheldig å havne mellom bommene. Håpet er at videoen skal bli flittig brukt av trafikkskolene, men at den også blir sett av ungdom ellers. Budskapet retter seg mot disse spesielle kryssene, men forteller samtidig om togets egenskaper – fart og bremselengde. Vi tror at dette er kunnskap som er nyttig i alle situasjoner hvor man er i nærheten av jernbanesporet.

I flere år har folk fra Jernbaneverket – og nå Bane NOR – reist rundt i landet og besøkt skoler og barnehager for å snakke om sikkerhet ved sporet. Sammen med en lokomotivfører fra NSB er det fremført et budskap om at toget kommer fort og stille. STOPP. SE. LYTT. Vær oppmerksom når du krysser jernbanelinja, er budskapet. På ungdoms- og videregående skoler vil denne videoen nå inngå som en del av det 40 minutter lange opplegget som presenteres. Vi har allerede fått gode tilbakemeldinger fra både lærere og elever.

Vær oppmerksom når du krysser jernbanelinja.

STOPP SE LYTT Du finner filmlenke via atl.no og på Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=m0_JalMzYKY

30 | Trafikkskolen 1-2017

70 år Haugland 70 år

HAUGLAND TRAFIKKSKOLE

Året er 1946. Bilmekaniker Leif Haugland begynner, noe tilfeldig, å lære bort kunsten å kjøre bil. Trafikkopplæring er i sin spede start, og Haugland Trafikkskole etableres.

Bestemmelsene på den tiden var klare: én mann - én bil! Leif Haugland og de 14 andre som driver trafikkskoler i Stavanger engasjerer seg imidlertid tidlig for bedre vilkår og rettigheter, og sammen danner de Stavanger Sjåførlærerforening. Årene går og Leif blir i 1970 formann i ATL. Yrkesstolthet står sterkt i fokus og han har som mål å samle forbundet og gjøre ATL til en sterk og effektiv organisasjon.

Leif var en person som visste hvordan han skulle få gjennomslag for ATL sine meninger. Ved å være en god lobbyist fikk han politikerne med på laget og på den måten fikk ATL gjennomslag for forslagene sine. Han var heller ikke redd for å stå frem i media og fortelle hvordan ting skulle være. Han var en ihuga avholdsmann, men likevel var det ikke få av byens løse fugler som fikk hjelp av Leif når det blåste som verst på toppene. Han kunne fint låne de en slant eller stille opp med matvarer til de som var langt nede, slik at pengene ikke gikk til alkohol.

Leif Haugland var en svært respektert mann i alle samfunnslag, som foruten å starte en av de første trafikkskolene i Stavanger, også var med å forandre ATL til det vi kjenner i dag.

Leif Haugland døde 21.1.1992.

Haugland Trafikkskole drives videre i Leif sin ånd, når Johannes “Johs” Skaugen overtar skolen en stund før Leif dør. «Johs» har i flere år allerede drevet tungbilopplæringen på Haugland.

Han driver skolen frem til 2011, da han dessverre dør brått.

Det er da hans datter, Hanne Skaugen, som overtar roret.

Hanne har allerede styrt personbil opplæringen på Haugland i en del år før «Johs» død.

Etter noen år som eier velger Hanne å bruke sin erfaring og kompetanse i Statens vegvesen hos Tilsynet, og Haugland Trafikkskole får nye eiere. Den dag i dag drives skolen etter grunnlegger Leif Haugland sine prinsipper, hvor samarbeid mellom elev, hjem og trafikkskole står høyt i fokus.

Fredag 17.desember 2016 er lokalene pyntet til storslått feiring av 70 åringen. Plansjer fra tidenes morgen henger snorrett på veggene. Avanserte tekniske duppeditter har blitt blåst støv av og skinner som de gjorde i “nitten pil og bue".

Kakene er på vei og gamle NRK klipp hakker på skjermen i bakgrunnen. Forventningene er store og gjestene finner veien inn gjennom dørene.

Makan til guidet tur gjennom trafikkopplæringens historie skal man lete lenge etter! Her får gjestene både fakta og historier fra bransjens tidlige begynnelse frem til i dag.

Feiringen av Haugland er på mange måter en feiring av dagens trafikkopplæring da skolen og utviklingen innen trafikkopplæring har gått hand i hand gjennom 70 år.

Ja, vi er 70 år, men unge til sinns

Trafikkskolen 1-2017 | 31

Trygg trafikk Hva vil et bedre skaderegister bety for trafikkopplæringen?

Foto: Shutterstock

Norge ligger i verdenstoppen i trafikksikkerhet, likevel skades mange tusen hvert år, det er mye underrapportering og store mørketall. Skaderegistreringer er avgjørende for å samle kunnskap om omfang og årsaker, spesielt for å forebygge skader. Men dette er et komplekst og vanskelig område. Hvordan jobber ulike aktører med dette, og hvordan kan vi få bedre og mer samlede registre? Dette var temaet på Trygg Trafikks frokostmøte om skaderegistreringer.

Av: Siri Rønneberg Stortingsmelding 40 dekker 5 hovedområder. Ett av dem er økt utveksling av skade- og ulykkesdata. Sjåførene, veiene og teknologien er blitt bedre, akuttmedisinen har tatt gigantiske steg, og vi har mer og bedre kunnskaper om ulykker. Mange aktører er involvert; politi, vegvesen, helsevesen, forsikringsbransjen og flere interesseorganisasjoner.

• •

skadeforebygging forskningsinitierende (sette i gang)

Nasjonalt traumeregister NTR Ida Svege fra Nasjonalt traumeregister (NTR) presenterte måten Traumeregisteret jobber på, og hvilke tall de har. Traumeregisteret har som formål å kartlegge omfang og karakteristika av alvorlig skadde pasienter, samt evaluere innholdet i og utfallet av traumebehandlingen. Dette er et kvalitetssikringssystem for helsetjenesten mer enn et system for registrering av ulykker og skader. Det positive er at det gir oss den informasjonen som «bieffekt».

Alvorlige skader er den femte vanligste dødsårsaken på verdensbasis. NTR registrerer skader via 120 variabler ut i fra AIS (Abbreviated Injury Scale), og kan så beregne det totale skadeomfanget. Data som registreres er: ulykke og skadeomfang, prehospital-, hospitalog intensiv behandling og utfall. Det registreres kun anatomiske, ikke psykiske skader. Mange alvorlige skader er hode- og brystkasse skader. NTR er fritatt fra taushetsplikten slik at skadedata kan samles i en felles database. Pasientene informeres om dette.

Hendelsestype, traumer fordelt på alder og kjønn, kjøretøy, og type skade er noen av kategoriene. Transportulykke, veitrafikkulykke og fall er det mye av, det er mange førere og det er flest unge menn.

Arbeidsulykke som for eksempel fall kan også være transportulykke, men en del transportulykker er ikke veitrafikkulykker. Det er mye på bil, MC og moped.

NTR jobber for: • økt kvalitet i behandlingskjeden • redusert mortalitet/morbiditet (dødelighet/sykelighet)

Innen trafikksikkerhet snakkes det ofte om dødsrate, mens alvorlig skadde ikke er i fokus. Mange flere alvorlig skadde reddes i dag. Der ligger også de største kostnadene.

32 | Trafikkskolen 1-2017

Trygg trafikk

Lege Ingar Lerheim som har jobbet innen dette feltet i mange år, og var involvert i arbeidet etter 22. juli, kan ikke få fullrost NTF nok: – Mye bra er gjort – det er et kvantesprang! Han la vekt på at det er enormt viktig å nå jobbe for å få samkjørt skadedata fra flere kilder,

slik at registrene kan supplere hverandre.

Det er mulig å få ut sammenslåtte data uten søknad. http://nasjonalttraumeregsiter.no

Gode helseregistre gir bedre helse og kan brukes i det forebyggende arbeidet Famling i mørke Johan Lund har deltatt i dette arbeidet siden slutten av 70-tallet.

Skaderegistrering er dessverre lavt prioritert, andre registre prioriteres på sykehusene. Vi famler i mørke og alle registre har store mørketall. Registre blir lagt ned til tross for at det er lettere å forebygge ulykker, enn hjerte- karsykdommer og kreft. Behandling kommer først, deretter forebygging, til tross for at forebygging står i alle strategidokumenter. Han skryter av Oslo legevakt som har en ildsjel, skadelegevaktsjef Knut Melhuus som til og med engasjerer seg for å forebygge «avocado-stein-ulykker».

Lovarbeid må etterlyses!

Guro Ranes, leder for trafikksikkerhet fra Statens vegvesen, la vekt på bedre samkjøring av ulykkesstatistikken i Norge. I Stortingsmelding 40 står det blant annet at regjeringen vil styrke forankringen av trafikksikkerhetsarbeidet, se på nye retningslinjer for registrering av vegtrafikkulykker og skadegrad, utrede hjemler for utdeling av skadedata, se på personvernkonsekvenser, og se på lovregulering av Vegvesenets ansvar for innhenting, lagring og bruk av data om vegtrafikkulykker.

Aktørene må legge press på Stortinget og etterlyse et lovarbeid, slik at vi får fram en forpliktende proposisjon. Et forslag til justis-, helse- og transport og kommunikasjonskomitéen, bør utarbeides.

Mange er redd for lydløse biler Én av tre nordmenn er redd for å bli påkjørt av en lydløs bil. Fire av ti mener at de lydsvake elbilene er trafikkfarlige, ifølge undersøkelse.

Men hittil kjenner verken politiet, vegvesenet eller Norsk elbilforening til ulykker der noen er blitt alvorlig skadet etter å ha blitt påkjørt av en elbil fordi den ikke laget lyd. Foreløpige ulykkestall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2016 viser at totalt 23 fotgjengere ble skadet i ulykker der elbil var innblandet. For syklister var tallene 24 skadde. – De opplysningene vi får fra politiet gir ikke informasjon om årsak, og vi har følgelig ingen indikasjoner på at det skyldes at bilene ikke laget lyd, sier Bente E. Andresen Bjørneby i SSB. I undersøkelsen YouGov har gjort for Hyundai Norge, svarte 37 prosent at de hadde følt at de har vært i ferd med å bli påkjørt av en elbil fordi de ikke hørte den.

Snart blir det lyd Om to år blir det påbudt med automatisk, kunstig motorstøy ved lave hastigheter for å unngå påkjørsler. – Fra 2019 skal alle nye modeller av elbiler, inkludert hybrider, gi en varsellyd når farten er under 20 kilometer i timen. Over denne hastigheten er det lyden av dekk mot underlaget og luftmotstanden vi hører, og ikke motoren, sier produktsjef Øyvind Knudsen i Hyundai Norge.

Av: Tellef Øgrim, Newswire

Det amerikanske transportdepartementet sier at de nye reglene, som også skal gjelde i USA, kommer til å avverge cirka 2400 fotgjengerulykker årlig i USA. Elbilforeningen og Norsk forening mot støy protesterer mot den lovpålagte ekstrastøyen, mens Blindeforbundet kan notere seg en seier.

– De nye EU-reglene slår fast at den kunstige lyden som legges til skal “ligne lyden av en bil med eksplosjonsmotor i samme kategori”.

Det vil i praksis si at en stor elbil skal lage lyd som en stor bensin- eller dieselbil, og at en liten elbil skal lage lyd som en mindre bensinbil, sier Knudsen.

Simulerer Han forteller at alle “elektrifiserte” Hyundai-modeller simulerer motorlyd når farten er lav. – Lyden kan slås av med en knapp, men den aktiveres likevel automatisk når bilen starter igjen.

Han tror ikke at mange vil ønske å slå av lyden. – Den høres nesten ikke innenfra bilen. Dessuten lager den ikke så mye lyd at det vil oppfattes som støyforurensing ute, sier Øyvind Knudsen.

Han utelukker ikke at også Hyundai, i likhet med flere andre elbilprodusenter som har vært tidlig ute med å montere ekstralyd, kan bli nødt til å skifte lyd når reglene er helt klare.

Trafikkskolen 1-2017 | 33

ATL-info

TRENGER DU BETALINGSTERMINAL? Som medlem i ATL får du gunstige tilbud på betalingsløsninger.

Alt-I-Ett abonnement på betalingsterminal gir deg en garantert sikkerhetsgodkjent terminal til enhver tid.

Du får både terminal, programvarelisens, SIM-kort, serviceavtale og support i en og samme pakke - uten ekstra kostnader! Du har også muliget til å hente ut oppgjørsrapporter.

Vi inkluderer også etablering (normalt 1250,-) og sikker betalingsaksess.

STASJONÆR TERMINAL

kr 370,-/MND

Alle Verifones terminaler er klare for fremtiden med mulighet for mobilbetaling, kontaktløs betaling og verdiøkende tjenester.

Vi kan også via våre partner tilby gunstige priser på kredittkortavtaler.

Ønsker du å bestille, eller få mer informasjon?

Ta kontakt med: jan.devold@verifone.com 414 58 180 www.verifone.no

Stripa av Marius Henriksen

34 | Trafikkskolen 1-2017

MOBIL TERMINAL

kr 499,-/MND Inkludert billader

ATL-info FYLKESAVDELINGER Aust-Agder og Vest-Agder: Leder: Cris Refstie c/o Learn AS avd. Kristiansand Holbergsgate 11 4614 Kristiansand Tlf.: 93 48 78 85 cris.refstie@learn.no

Hordaland: Leder: Anders Arntzen ATL avd. Hordaland c/o Førerkortsentralen AS Tytebærbrekko 2 5353 Straume Tlf.: 95 17 90 07 hordaland@atl.no

Buskerud: Leder: Jarle Hoddevik Støyten Trafikkskolesenter AS Bloms gate 5 3510 Hønefoss tlf.: 91 35 42 52 E-post: post@stoyten.no

Møre og Romsdal: Leder: John Rotevatn Rotevatn Trafikkskule AS Snippa 3 6100 Volda Tlf.: 90 93 65 05 John.rotevatn@mimer.no

Finnmark: Leder: Roar Hætta Trio Trafikkskole AS Løkkeveien 2 9510 Alta Tlf.: 91 88 28 10 roar@trio-ab.no

Nordland: Leder: Terje Barkhald Barkhald & Pedersen Trafikkskole AS Storgaten 87 8201 Fauske Tlf.: 90 72 96 58 terjebarkhald@gmail.com

Hedmark: Leder: Trond O. Hanstad Hanstad Trafikkskole AS Hovinveien 114 2410 Hernes Tlf.: 48 22 24 20 ohanstad@online.no

Nord-Trøndelag: Leder: Øyvind Hansen Øyvind’s Trafikkskole Verftsgata 16 7800 Namsos Tlf.: 91 12 84 30 oeyvinha@online.no

ADMINISTRASJON

Oppland: Leder: Anne Kristin Tollefsen Felgen Trafikkskole Fåberg gata 106 2615 Lillehammer Tlf.: 61 25 01 90 anne.kristin@felgen-trafikkskole.no

Telemark: Leder: Richard Sommerseth Nr. 1 Trafikkskole Stathelle-Kragerø AS Krabberødveien 6 3960 Stathelle Tlf: 35 96 19 50 telemark@atl.no

Rogaland: Leder: Jannike N. Bondevik c/o Haugland Trafikkskole AS Bergelandsgata 37 4012 Stavanger Tlf.: 95 70 24 01 rogaland@atl.no

Troms: Leder: Toril Fagerli Birkeland c/o Nord-Troms Trafikkskolesenter AS Meieriveien 1 9152 Sørkjosen Tlf.: 91 80 95 24 toribirk@online.no

Sogn og Fjordane: Leder: Styrk A. Hofslundsengen Hofslundsengen Trafikkskule AS Fossetunet 4 6856 Sogndal Tlf.: 41 49 34 13 atlsogf@gmail.com

Vestfold: Leder: Glenn Ronny Edvardsen Eians Horten Storgata 23 3181 Horten Tlf.: 47 35 30 04 post@trafikkskolehorten.no

Sør-Trøndelag: Leder: Jøran Edvardsen c/o Heimdal Trafikkskole AS Postboks 70 7472 Trondheim Tlf.: 98 02 07 50 jrse2@hotmail

Østfold: Leder: Espen Hansen Team Antonsen Hvaler Trafikkskole AS Søndre Skipstad 3 1684 Vesterøy Tlf.: 91 64 24 54 espen@teamhvaler.no

LANDSSTYRET

KALENDER Kurs, fagdager, seminarer ATL tilbyr gode kurs, fagdager og seminarer innen det trafikkfaglige og skoledrift. Disse er nyttige forbåde trafikkskolen din og trafikklærerne. Følg også med i Kurskalenderen på atl.no

Administrerende direktør Torgeir Abusdal torgeir@atl.no tlf. 911 95 775

Fagkonsulent: Ellen Margrethe Ramstad ellen@atl.no tlf. 950 48 170

Styreleder Ann Kristin Thomte annkristin@thomte.no tlf. 918 33 454

Administrasjonssjef: Rolf Gregersen rolf@atl.no tlf. 928 29 416

Opplæring/web Nina Tyskerud nina@atl.no tlf. 918 72 661 Administrasjonskonsulent

Nestleder Kjell Christian Krane kjell.krane@gmail.com tlf. 906 46 662

Konsulent: Astrid Sommer astrid@atl.no tlf. 907 86 979

Styremedlemmer Per Boberg per@juliussen.no tlf. 450 08 250

Avdelingsleder, salg: Geir Olderskog geir@atl.no tlf. 410 34 720 Forlagsredaktør: Siri Rønneberg siri@atl.no tlf. 472 52 828 IT-support/fagkonsulent Øyvind Eidesen oyvind@atl.no tlf.922 62 003

IT-sjef Alexander Valenzuela alexander@atl.no tlf. 905 46 269 Digital markedsfører Maria Hegland maria@atl.no tlf. 957 92 287

IT-support: Jan Anker-Goli jan@atl.no tlf. 907 89 383

ANNONSEPRISER

Nr. 2, 2017 ca. uke 43

Helside 1 innrykk kr. 9.000,2 innrykk kr. 16.000,-

Materiellfrist: Nr. 2, 2017 ca. 22. september Nr. 1, 2018 ca. 22. februar

Richard Sommerseth richasom@online.no tlf. 920 49 566 Varamedlemmer Tommy Bogstrand tb@nnts.no tlf. 977 47 149

UTGIVERPLAN 2017 Nr. 1, 2018 ca. uke 11

Per Ove Sercan Husevik per.ove.husevik@sklbb.no tlf. 913 33 875

Halvside 1 innrykk kr. 5.000,2 innrykk kr. 8000,-

24.mars - ATL Troms inviterer til North Experience tour 29. mars - Tungbil – Endringer i forskrift og læreplan 30. mars - ATLs tungbilseminar 2017 31.mars - Årsmøte ATL Møre og Romsdal 04.april - Hvordan utarbeide undervisningsplan 05.april - Velkommen til fagdag på NAF Øvingsbane Moelv 19.april - Hvordan utarbeide undervisningsplan (Førde) 24.april - Årsmøte ATL Buskerud 27.april - Trafikalt instruktørkurs 28.april - ATL Rogaland arrangerer fagdag og årsmøte 10.mai - Hvordan utarbeide undervisningsplan 16.mai - Hvordan utarbeide undervisningsplan 23.mai - Hvordan utarbeide undervisningsplan 24.mai - Velkommen til Fagdag 3.10 30.mai - Hvordan utarbeide undervisningsplan (Tromsø)

09.-11.juni - Landsmøte 2017 Husk å melde deg på Landsmøtet

Anette Malthun Kofoed amko@berg-hansen.no tlf. 975 87 999

ATL ER MEDLEM AV

Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.

EFA Europäischen Fahrlehrer Assoziation

Opplag: 2000 eksemplarer Nytt tilbud! Medlemsrabatt på annonsering: 20%

NTU Nordisk Trafikskole Union

Trafikkskolen 1-2017 | 35

B Retur: Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Postboks 144 Manglerud, 0612 Oslo

Kampanjerente 1,49 %

Sørg foratatelevene elevenedine dinefårfår gode vaner.

Sørg for gode vaner Ferdig utstyrt A-KlasseAMG180 AMG Pluss Plus-pakke med fabrikkmontert kjøreskolepakke Fra Kundebesparelse A-Klasse med fabrikkmontert kjøreskolepakke

kun

314.000,-

A 180 AMG Pluss

363.000,-

29.000,-

• Pedalsett • Ekstra innvendig speil • Ekstra utvendig speil • AMG Line • Stor 8” fargeskjerm • Ryggekamera

Kundefordel NYHET! Ny kr og44.055,bedre kjøreskoleavtale:

31.490,-

• LED Hovedlys • Lys- og siktpakke • DAB+ med bluetooth handsfree • Forberedelse for Garmin navi.

• Sportsseter og sort taktrekk • Midtarmlene og skiluke

5 år / 200.000km*

AMG Plus-pakke inneholder; • Lys- og siktpakke • Ryggekamera • LED hovedlys • DAB+ med bluetooth handsfree • 8” fargedisplay • Skiluke Forberedelse for Garmin navi.

• 122 Hk • Bensinturbo • 3-eiket sportsratt • 18” Lettmetallfelger • • Sportsratt iSetekomfortpakke skinn • Sort taktrekk • Sportsunderstell • Sportsseter • Diamond Grill • 18” lettmetallfelger • Senket sportsunderstell • AMG-styling

NYHET! Ny og bedre kjøreskoleavtale:

5 år din / 200.000km* Finn lokale forhandler på: kampanje.mercedes-benz.no Finn din lokale forhandler på: kampanje.mercedes-benz.no

*Kjøreskoleavtalen gjelder biler importert av Bertel O. Steen AS, og omfatter skader som skyldes alle materialfeil og/eller produksjonsfeil så lenge det er i drift som kjøreskolebil.

Gjelder kun ifbm. kjøreskolepakke. Nom. kampanjerente 1,49 % gjelder i 3 år. Forbruk blandet kjøring: 0,51-0,73 l/mil. CO2-utslipp: 99-171 g/km. Bildene kan avvike fra tilbudt modell. *Kjøreskoleavtalen gjelder biler importert av Bertel O. Steen AS, og omfatter skader som skyldes alle materialfeil og/eller produksjonsfeil så lenge det er i drift som kjøreskolebil.

Gjelder kun ifbm. kjøreskolepakke. Forbruk blandet kjøring: 0,51-0,73 l/mil. CO2-utslipp: 99-171 g/km. Bildene kan avvike fra tilbudt modell.

A4_ATL_Trafikkskolen.indd 1

A4_ATL_Trafikkskolen.indd 1

15.02.2016 15.58

22.02.2017 10.36