Trafikkskolen Nr 1 2018 | www.atl.no | www.teoribok.no
SELVKJØRENDE KJØRETØY
Hva skjer når bilene begynner å kjøre selv? Side 6 og 7
KJØPER BILER SOM ALDRI FØR Side 8
DIGITALE FØRERKORT Side 14
NY LÆREBOK FOR PERSONBIL Side 33 TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 1
INNHOLD 4 5 6 7 8 10 12 14 16 18 23 26 30 33 34 36 38
Leder Styreleders hjørne Selvkjørende kjøretøy Opplæring Kjøper biler som aldri før Informasjon fra utrykningspolitiet Trafikksikkerhet Digitale førerkort Tilbakeblikk Trafikklærerutdanningen ved OsloMet Tungbil MC Trafikklærerdagen til sjøs Ny lærebok for personbil Landsmøte og generalforsamling Fartsgrenser ATL-info
Historien fra 1982 Første utgave av medlemsbladet kom i 1982. Redaksjonen, bestående av Leif Haugland, Gunnar Gundersrud og Einar Holstad, navnga bladet «Trafikkskolen» og etterlyste navnforslag fra medlemmene. Medlemsbladet kom i første omgang ut i to prøveeksemplarer for å teste markedet for et slikt blad – og både bladet og navnet har eksistert siden!
Les mer fra de første utgavene på side 16 og 17
Følg oss i sosiale medier Veien til førerkortet @veientilforerkortet Bli med i Facebook-gruppa Trafikklærerne!
– Livet på bygda er nærmest umulig uten bil
Side 8
TRAFIKKSKOLEN NR. 1 2018 ÅRGANG 37
Redaktør Jan Harry Svendsen | jan.harry@atl.no
Forsidebilde: NetCarShow.com ISSN: 1501-1909
Utgiver Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Ryensvingen 15, 0612 Oslo Telefon: 22 62 60 80 E-post: post@atl.no www.atl.no | www.teoribok.no
Redaksjon Maria Hegland | maria@atl.no
Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis ATLs syn. Trafikkskolen utgis to ganger i året. Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også ATLs ansikt utad. Du kan se tidligere utgaver på ATLs nettside: www.atl.no/aktuelt/category/ medlemsbladet-trafikkskolen
Sosiale medier www.facebook.com/veientilforerkortet www.instagram.com/veientilforerkortet Facebook-gruppen ”Trafikklærerne”
2 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
Annonser Astrid Sommer | astrid@atl.no Grafisk design Maria Hegland | maria@atl.no Trykk Zoom Grafisk AS
Telenor har det raskeste mobilnettet i Norge! Jobben vi gjør på dekning gir resultater. Speedtest fra Ookla er en av verdens mest brukte apper til å måle hastighet. Bare i Norge har appen ca. 50.000 målinger med mobilen per måned. Telenor-kunder har aldri før kunnet surfe så raskt på mobilen som nå. Basert på Ookla Speedtest Intelligence kåring (01.07.17). Opplevd hastighet varierer etter kapasitet og andre forhold. Se telenor.no
Som medlem av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund har du spesielt gode betingelser hos Telenor, kontakt oss i dag på tlf. 09000.
TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 3
LEDER
ADMINISTRERENDE DIREKTØR TORGEIR ABUSDAL
ATL er klar for fremtiden Omstillinger er krevende prosesser. Også i ATL. Men omstillinger er også med på å gjøre oss sterkere og på å legge grunnlaget for å kunne jobbe godt med de utfordringene bransjen står ovenfor i årene som kommer. I mange organisasjoner er styre og administrasjon på kollisjonskurs. I ATL er vi samkjørte og jobber mot et felles mål – samtidig som vi kan vise til et historisk godt finansielt resultat i 2017. Det gjør at vi kan tillate oss å ha ambisjoner for fremtiden. ATL skal ikke stå med lua i handa og være tilskuer når premissene for fremtidens trafikkopplæring blir lagt. I strategien mot 2020 sier vi at «ATL har rett kompetanse, tidsriktige verktøy og tilstrekkelige ressurser». Dette viktige målet vil ATL innfri i år og vi ønsker å sette oss nye høye mål for fremtiden. ATL må ta mål av oss til å tilby de løsninger medlemmene trenger og vi må i langt større grad drive påvirkningsarbeid for å sloss for bransjens rammebetingelser. Vi har nettopp avsluttet et landsmøte i Trondheim. Det ble gitt et kraftig signal fra en del medlemmer om at vi går vel fort frem. Dette tar vi på alvor. Derfor blir det viktig for oss å være gode på informasjon til medlemmene om hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Det var også en debatt på landsmøtet om ATL skulle jobbe videre for en eventuell sammenslåing med Trafikkforum. I voteringen var landsmøtet delt, og derfor er saken utsatt til neste landsmøte slik at medlemmene får mer tid til å sette seg inn i saken. Som leder av ATL er jeg likevel overbevist om at vi ved å slå oss sammen lettere vil kunne arbeide for å løfte bransjen og på den måten bidra til å sikre gode rammebetingelser for trafikkskolene her til lands. Men enn så lenge får 4 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
vi håndtere hverandre som gode konkurrenter – med et sammenfallende mål som er å jobbe for bransjens beste. Vi i ATL ønsker å ha et godt og ryddig forhold til Trafikkforum også i tiden som kommer. Blant annet ved at medlemmene i begge organisasjonene kan delta på hverandres kurs og at vi deltar sammen i blant annet FFTP. ATL har det siste året mistet 27 medlemmer, og hadde ved årsskiftet 630 medlemsskoler. Vi liker selvsagt ikke å registrere en nedgang i antall medlemmer, men bak tallene ser vi at de aller fleste som er borte er skoler som er lagt ned eller som er fusjonert med en annen skole. Bladet du nå leser vil vi også sende til trafikkskoler som ikke er medlemmer i ATL. Jo større ATL er, jo større gjennomslagskraft får vi til å arbeide for viktige saker for medlemmene. Aktivitetsnivået i ATL har vært høyt hittil i år. Det er gledelig at det er gjennomført mange godt besøkte medlemsmøter rundt om i landet. For oss i administrasjonen var det motiverende å være sammen med våre engasjerte tillitsvalgte på lederkonferansen i januar. Samtidig ble et godt besøkt tungbilseminar en suksess. Trafikklærerdagen til sjøs
var overbooket og 150 deltakere hadde et par fine dager på Kielbåten. Og nå helt i slutten av april var landsmøtet en fin arena for å snakke alvor og for å kunne møtes på en mer uformell arena før og etter årsmøtet. Vi skal likevel ikke underslå at fremmøtet med fordel kunne vært bedre. Et årsmøte er viktig, nettopp fordi det er her man som medlem får en direkte mulighet til å påvirke kursen ATL skal ta og hva vi skal jobbe med. De aller fleste av våre medlemmer har nå tatt i bruk TABS og den nye nettbutikken. Så langt i år har vi gitt ut en ny lærebok og spørsmålshefte på Snøscooter. I tillegg lanserte vi nettopp vår nye klasse B bok. I løpet av de neste månedene vil forbundet styrke seg kraftig på fag. Nye medarbeidere er på vei inn. Positivt er det også at trafikklærerene i langt større grad enn før snakker yrket opp og er stolte av innsatsen de gjør. Dette er viktig – og det gir energi. For det vi ønsker er engasjerte trafikklærere som har mye energi til å utføre sitt samfunnsansvar og bidra til en god og fremtidsrettet utvikling av bransjen. Vi i ATL ønsker alle i TS-familien en flott vår og sommer.
STYRELEDERS HJØRNE
PER OVE SERCAN HUSEVIK
Vel blåst og takk til alle som deltok på landsmøtet i Trondheim. Vi sender en stor takk til Øyvind Hansen og Jøran Edvardsen for jobben med å lage ei flott ramme rundt arrangementet. I en årrekke har vi hørt at landsmøter er «kjedelige saker» uten diskusjoner og meninger. I år inneholdt møtet gode diskusjoner og bestemte meninger og flere som benyttet talerstolen enn tidligere år. At det er ulike synspunkt er en styrke for organisasjonen og viser at følelsen for ATL står sterkt. Landsmøter er også plassen og tiden for endringer i organisasjonen sin ledelse. Vi takker Tommy Bogstrand og Richard Sommerseth for vel utført arbeid og ønsker Øyvind Hansen og Stine Brandt Nilsen velkommen inn i styret. Jeg og styret takker for tilliten som ble vist oss. En av grunnpilarene som gir ATL handlingsrom er god økonomistyring. Året 2017 gav oss et solid overskudd som har kommet andelseiere og tilsette på trafikkskolene til gode, gjennom subsidiert deltakeravgift på «Trafikklærerdagen til sjøs». For første gang fremmet styret et budsjett for 2019 med kraftig reduksjon i medlemskontingenten. Vi har også funnet rom i budsjettet for å bruke kr 500 000.- til forskning og dokumentasjon i 2019. Vi oppfatter at det stilles høye krav til hva ATL må levere, dette tar styret og administrasjon på alvor. Aktiviteten og kompetansen på Ryen blir utvidet, dermed får vi et «Team Ryen» som skal bli en synlig aktør i TS-arbeidet og en svært god og viktig støttespiller for bransjen fremover. Det er gjort mye godt arbeid og det er ingen tvil om at fremtidsprofilen for vår bransje begynner å ta form. Engasjerte deltakere på Facebook, gode møter og konferanser er med å kvalitetssikre denne utviklingen. Det er mange gode eksempler på at ATL medlemmer gjør en fantastisk jobb. Jeg hadde gleden
av å delta på «Trøndsk Trafikksikkerhetstreff», et prosjekt som har gått over flere år, der ATL Trøndelag i lag med FTU og andre aktører innen trafikksikkerhet, har fokus på hva kan vi oppnå i sammen i TS-familien. Jeg vet at det er flere slike prosjekter rundt omkring i vårt langstrakte land og det er veien vi må gå for å bli oppfattet som en bransje som tar samfunnsansvaret på alvor. Styret og administrasjon arbeider på nasjonalt plan i samme retning. Vi har hatt og vil fortsette å ha samtaler med ulike organisasjoner, bedrifter og politikere som har trafikksikkerhet som mål. Vi blir lagt merke til og arbeidet som blir utført av bransjen blir verdsatt. Den nylig fremlagte «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021» peker på ATL som en av flere viktige aktører. De 136 punktene som er listet opp, gir oss som bransje store muligheter og ansvar for å bidra mot fellesmålet 0-Visjonen. I planen kan vi mellom mye annet lese: «Det er i aldersgruppen 16-21 år det er flest drepte og hardt skadde i vegtrafikken. For 16- og 17-åringene er ulykker med moped og lett MC en stor utfordring, mens alvorlige ulykker med bil er dominerende etter fylte 18 år. Tabell 5.1 (side 52) viser at risikoen for å bli drept eller hardt skadd (per kjørte km) er om lag tre ganger høyere for bilførere i alderen 18-24 år sammenliknet med bilførere i alderen 25-64 år. Dette er ikke nytt å lese for bransjen, vi vet at det er samsvar mellom kjørte kilometer og ulykkesrisiko. Men spørsmålet bransjen må stille seg selv er: Kan vi klare å få elevene inn til kjøretime, gjerne i sammen med foresatte og bygge opp en opplæring over 2 år? Til hjelp i denne prosessen har vi nyutviklet en tidsriktig lesebok «Veien til førerkortet», vi har også TABSgo som kan tilbys elevene, som et hjelpemiddel til bruk i forberedelse til kjøretimer og privat-
øving. En bransjeorganisasjon som ATL skal ha fokus på nåtid og fremtid, hvordan blir utviklingen og hva betyr dette for bransjen? Vi har en strategiplan som går frem til 2020, nå flytter vi fokus frem til 2025 med nye strategier. Dette er en krevende øvelse. Administrerende direktør Torgeir Abusdal og jeg har brukt mye tid i høst på å reise rundt i landet og snakke med styrer i ulike fylkesavdelinger for å se hva som er bransjen behov og forventninger til endringer. Vi har møtt engasjerte personer over alt som er genuint opptatt av faget og at elevene skal få opplevelser og erfaringer som gir god selvinnsikt og bygger trygge og gode trafikanter. Når det gjelder fremtid, så er deltakelse på FFTP sin «nasjonale førerkort konferanse» i november ett «must». Her vil du få et innblikk i hvordan din arbeidssituasjon kan komme til å se ut i 2025! Ett av høgdepunktene på landsmøtet var å få utnevne Stein Magne Olsen til bærer av ATL sin gullnål, en person som er genuint opptatt av at samspillet mellom elev og lærer sikrer et optimalt læringsutbytte. Få personer har nok vært mer retningsgivende og samtidig hatt den endringskompetansen som Stein Magne Olsen har vist gjennom mange år. På vegne av heile bransjen ønsker vi han velkommen inn i gruppen av personer som bærer ATL sitt hederstegn. Jeg ønsker alle er fin vår og sommer i trafikksikkerhetens tegn. TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 5
SELVKJØRENDE KJØRETØY
Foto: chombosan/Shutterstock.com
Selvkjørende kjøretøy, hva skal vi drive med da? RICHARD SOMMERSETH / FYLKESKOORDINATOR ATL TELEMARK
Vi trafikklærere er inne i en spennende prosess; bilene rundt oss forandrer seg i voldsomt tempo og vår fremtid er spennende eller fryktinngytende, alt etter som en ser det. Vi i ATL er i prosess med fremtidsplaner, hvor går bransjen hen når bilene går av seg selv? Dette spørsmålet er tema igjennom hele året på våre samlinger, den første på ledersamlingen i januar, neste på trafikklærercruise og til sist på FFTPs samling til høsten. Trafikksikkerhet Du som trafikksikkerhetsarbeider må ta virkeligheten inn over deg og være i forkant av utviklingen, og det samme må vi som bransjeforbund. Hva vet vi foreløpig om denne utviklingen? Vi vet at førerstøttesystemene på bilene stadig videreutvikles, biler som selv stopper for hindringer (City stop), hjelper deg i nødsituasjoner med å bremse riktig, 6 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
ikke spinne og hjelpe deg i skrens (ABS, Antispinn, Antiskrens). Nyere biler har nå adaptiv fartsholder, feltskiftevarsler og blindsonevarsler i tillegg til sensorer og kamera. Bilene kan parkere selv og Premium biler som Tesla og BMW har allerede en selvkjøringsfunksjon som riktignok er begrenset og krever at fører kan gripe inn/holder i rattet, men dette kommer mer og mer. Vi som er opptatt av trafikksikkerhet bør applaudere alle hjelpesystemer som hindrer alvorlig skadde og døde i trafikken, men disse systemene gir oss utfordringer på kort og lang sikt. Min tidligere artikkel i Trafikkskolen belyser det faktum at automatgir allerede har overtatt markedet, og anbefalt at elever kan ta førerkort på automat med et førerprøvefritt kurs kunne ta gir-kompetanse. Et slikt kurs er allerede utarbeidet i Frankrike. Videre får vi utfordringer med å lære elevene våre disse nye
systemene som griper inn og hjelper de, og der er vi allerede i gang på øvelsesbanene rundt i landet. Her vil vi stadig måtte utvide kompetansen til oss selv og elevene for å møte disse utfordringene. Når og hvordan skal fører gripe inn, blir et nøkkelspørsmål fremover. Kan noe av undervisningen foregå i simulator eller ved VR-teknologi? Hva med førerprøvene? Førerprøvene blir også en utfordring fremover, til nå er praksis at alt montert utstyr i bilen skal kunne brukes fullt ut på førerprøven. Hva når bilen griper inn og hjelper føreren på et tidligere tidspunkt, før faresituasjoner oppstår? Er det OK at bilen tar seg av parkeringen? D u kan stå på utsiden og parkere en bil via en app på noen modeller. Dette er allerede en utfordring, men den vil bli stadig økende. På kort sikt vil vi også se at det å eie egen bil vil avta, løsninger hvor bildeling i frittstående sel-
skap eller i for eksempel borettslag vil øke betraktelig. Det vil også være løsninger hvor en kan gjøre direkte avtaler med bilforhandlere eller bilselskap om korte eller lengre bilabonnementer. Dette vil gjøre bilen mer tilgjengelig for flere, og for vår del øke interessen og behovet for førerkort selv i urbane strøk.
Hva så når bilene blir helt selvkjørende? Teknologien finnes, og forbedres stadig. I fremtiden vil bilene bli helt uavhengig av fører. Det vil ta noen år å avklare ansvarsforhold og etiske spørsmål. Når er produktet så bra at fabrikanten tar skylden ved ulykker? Vil mennesker godta når maskiner gjør feil og det koster liv? Det vil
ta noen år før teknologien klarer å fange opp andres førerfeil når de er i trafikken, og gjennomsnittsbilen i Norge er 10-11 år, men dette er nok en irreversibel prosess. Men vil behovet for opplæring forsvinne? Delta i debatten og vær med på å bestemme fremtiden for ditt eget yrke.
OPPLÆRING
Planlegg kjørerute på 175.no ROGER DALSAUNE
I opplæringen for de fleste klasser kan det være behov for å planlegge en rute med eleven. De fleste trafikkskoler har nok rutiner for dette med bruk av kart, nettbrett eller datamaskin. Men har du prøvd å bruke 175.no? Dette er en karttjeneste fra Statens vegvesen hvor du ikke bare får opp rute fra punkt A til B (og gjerne via C, D, og E om du ønsker), men her får du også opp om veien er stengt eller om det foregår veiarbeid på strekningen. Du kan få flere alternative ruter, se hvor mange kilometer det er, hvor lang tid turen vil ta og hvor mye det koster i bompenger. I kartet kan du også klikke på alle landets veikameraer og værstasjoner og se hvordan kjøreforholdene er på steder underveis. Med denne informasjonen får eleven et mer riktig bilde av utfordringer dere kan møte underveis på turen. Et annet tips er jo om du som lærer vil se
hvordan eleven håndterer situasjoner som for eksempel veistenging eller veiarbeidsområde. Kanskje er det bare læreren som sjekker 175.no og vet at ruten eleven planlegger ikke vil la seg gjennomføre. D et kan være mye god læring i at eleven må finne alternative løsninger underveis. Kartet på 175.no har mulighet til å vise svært mye informasjon. Du kan velge hva du ønsker å se i menyen øverst til venstre. Tjenesten får også stadige forbedringer og nyttige funksjoner. Informasjonen om hendelser på veien får kartet fra Vegtrafikksentralens systemer. Skulle du oppdage hendelser eller feil på veinettet som ikke er registrert i kartet, bør du ringe og varsle i fra på telefon til Vegtrafikksentralen i din region. Telefonnummeret er 175 uansett hvor du er i landet.
TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 7
KJØPER BILER SOM ALDRI FØR
Generalsekretær i KNA, Børre Skiaker. Foto: Rolf Magnus W. Sæther
– Beviser hvor uunnværlig bilen er JAN HARRY SVENDSEN / ATL
Salget av nye biler i Norge har aldri vært høyere enn hva det var i 2017. – Dette er et tydelig tegn på hvor viktig bilen er, sier Børre Skiaker i KNA.
I 2017 ble det registrert snaut 180.000 nye og bruktimporterte biler i Norge. Det viser tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). Men tallene viser også at bilen fortsatt er svært viktig for nordmenn. – Det er selvsagt flere grunner 8 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
til det voldsomme salget av biler i 2017, men hovedgrunnen er at nordmenn trenger bil, sier generalsekretær i KNA, Børre Skiaker. Store deler er bygd og ødemark Han mener at byenes trafikkproblemer på langt nær er problemer for hele Norge, selv om de mange
restriksjonene på bilbruk i byen får stor oppmerksomhet. Faktum er nemlig at 99 prosent av landarealet i Norge er bygd eller ødemark. Her er ikke bilen noe problem. – De bitte små flekkene som utgjør den indre bykjerne er en forsvinnende liten del av Norge. Selvsagt bor det mest folk i byer
og i tettsteder, men de som ikke bor der, er helt avhengige av bil. Dette glemmes ofte i den offentlige debatten, sier Skiaker.
private aktører melder seg på i kampen om å overta kollektivtjentester i grisgrendte strøk med dårlig kundegrunnlag, sier Skiaker.
Dårlig kollektivdekning Hovedproblemet i distriktsnorge er den dårlige kollektivdekningen. – Man skal ikke langt utenfor de største byene i Norge før kollektivtilbudet er svært begrenset og dårlig. Her er bilen det beste – og ofte eneste – framkomstmiddelet for å nå dit man skal på en rask og effektiv måte, sier Øyvind Solberg Thorsen som er direktør i OFV. Han mener livet på bygda nærmest er umulig uten bil. – På bygda er det ofte langt til holdeplassene og på ettermiddagen og om kvelden reduseres ofte frekvensen på avganger. Samtidig er det ikke lønnsomt å velge kostbare kollektivløsinger når det er rimeligere å ta bilen, sier Thorsen. Det synet støtter også Skiaker. – Vi ser at bussene ofte kjører de strekningene som gir et minimum av lønnsomhet, mens de andre strekningene ikke får noe tilbud. Da kan man heller ikke vente at
Bildeling? Skiaker og Thorsen har heller ikke så mye tro på at de nye modellene for bildeling vil få fotfeste i distriktene med det første. – Vi ser at mange av de store bilprodusentene nå er i full gang med å tilby ulike leieformer som et alternativ til å eie egen bil. Men det vil ta tid før dette dominerer, og spesielt i distriktene, sier Thorsen i OFV. – I fremtiden vil det komme selvkjørende biler som kan hente deg der du er og bringe deg dit du skal. Men dette ligger et stykke frem i tid, tror Skiaker. Han mener bilen for mange er mer enn et transportmiddel. Spesielt ute i distriktene er det mange som har en genuin interesse for bil i seg selv. Den er en viktig hobby og fritidssyssel som de neppe gir slipp på med det første, avslutter Skiaker.
Foto: Colourbox
– Livet på bygda er nærmest umulig uten bil
TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 9
INFORMASJON FRA UTRYKNINGSPOLITIET
Styrker innsatsen for å få ned farten RUNAR KARLSEN / UP-SJEF
Norge har opplevd en kraftig nedgang i antall trafikkdrepte, og har de siste årene vært det landet i Europa med de sikreste veiene. Foreløpige tall viser at 109 mennesker mistet livet på norske veger i 2017 og er det laveste tallet på 70 år. Over halvparten var menn over 45 år. I toppåret 1970 mistet 560 personer livet på veiene i Norge. Men politikerne og hovedaktørene innen trafikksikkerhetsarbeidet, kan ikke slå seg til ro med at over hundre mennesker omkommer i trafikken. Derfor er nullvisjonen fortsatt ”fyrlykten” for en fortsatt markant reduksjon av drepte og hardt skadde på veiene. I løpet av NTP-perioden 2018-2021 er målet at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken kommer ned til under 350 i året. For å nå ambisjonene om å nærme oss nullvisjonen og etappemål i NTP-perioden, har trafikksikkerhetsaktørene utarbeidet 126 tiltak som skal gi effekter
som bidrar til å redusere antallet drepte og hardt skadde. Én av flere tiltak er at politiet har forpliktet seg til å styrke innsatsen for å få ned farten, og det betyr at vi skal ha flere fartskontroller. Tiltak for å redusere hastigheten gir den beste effekten, det er her det er mest å hente i forhold til å få ned antallet på drepte og hardt skadde. Målsettingen er å få en større andel av trafikantene til å kjøre innenfor fartsgrensene. Når andelen av trafikk som kjører innenfor fartsgrensen øker fra 55 til 70 prosent, vil det etter beregninger føre til at vi får færre trafikkulykker med færre drepte og hardt skadde. Transportøkonomisk Institutt har beregnet gevinsten til ca. 50 drepte per år. Styrket innsats vil ikke si flere UP-patruljer, men det blir flere lasere i våre biler og flere drifts-
timer med fartskontroller enn det har vært tidligere. I tillegg skal vi jobbe for å ha en bedre målstyring av ATK-boksene (automatisk trafikkontroll), slik de har en driftstid som tjener trafikksikkerheten i større grad enn den gjør i dag. UP har tatt over ansvaret for politiets ATK-senter på Hustad i Romsdal, og senteret vil i løpet av året behandle alle ATK-sakene i alle politidistriktene. Ved å koble ”fotoboksene” tettere opp mot vår mobile fartskontroller, mener vi at effekten vil bidra til effektivisering av politiets samlede fartsinnsats og reduksjon av hastigheten på veiene. Økt kontrollaktivitet vil også forebygge ved at flere blir avskrekket fra å kjøre over hastighetsgrensene. Kort oppsummert, gjennom flere fartskontroller skal farta og antall drepte ned.
Foto: Luca Kleve-Ruud / Samfoto / NTB scanpix
– Gjennom flere fartskontroller skal farta og antall drepte ned
10 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
Som medlem i ATL får du alltid 20% rabatt på produkter i nettbutikken
WWW.TEORIBOK.NO TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 11
TRAFIKKSIKKERHET
Målet er ingen drepne i trafikken KNUT OLAV R. NESTÅS / DISTRIKTSLEIAR TRYGG TRAFIKK HORDALAND
Tenk deg at du skal på biltur saman med barna dine. Dei sit i baksetet usikra og brukar seteryggen som klatrestativ. Tenk deg også at du vurderer dette som heilt ufarleg. Verkar det fjernt? Me sikrar barna betre i dag enn før. På 1970-talet sat barna ofte usikra i baksetet. I dag er dette eit ganske utenkeleg scenario. Om lag 100 barn omkom årleg i trafikken i 70-åra. No er det sjeldan at barn døyr i trafikkulykker. Færre døyr også i dei andre aldersgruppene. 40 000 menneskeliv er spart sidan det dystre toppåret 1970, då 560 menneske omkom i trafikken. Estimatet baserer seg på risikonivået den gong og auken i talet køyretøy sidan då. Trafikksikringsarbeidet har altså hatt stor effekt og positive verknader for samfunnet. Uansett er dette ei fattig trøyst for dei som har mista
12 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
nokon. Omfanget av tapte liv og hardt skadde, om lag 800 menneske i snitt dei siste åra, er framleis uakseptabelt høgt. Trafikantane oppfører seg betre i dag enn før. Og det gjeld stort sett alle aldersgrupper. Naboguten eller nabojenta rundt 18-årsalderen har langt større sjanse for å overleve i trafikken no enn tidlegare. Det er ei utvikling me ikkje må ta for gitt, og me må jobbe vidare for å sikre ei god utvikling. Trafikantane må sjølve ta ansvar for åtferda si. Offentlege mynde må syte for å sikre vegsystem og kontrollverksemd. Interesseorganisasjonar,
trafikkskular og andre aktørar må jobbe vidare med opplæring og kampanjar. Du har truleg frustrert deg over andre i trafikken. Du er ikkje åleine. Men har du tenkt over kor ofte det går bra? Kor ofte både du og andre tar kloke val? Det går nemleg rett veg, sjølv om me enno har ein jobb å gjere. Framover må me vidareføre tiltak som me veit har effekt. I tillegg må me møte framtidige utfordringar. Trafikkulturen utviklar seg ikkje i eit vakuum. Me veit ein del om kva som fungerer, til dømes betre vegar, sikrare køyretøy og betre
– Me må sikre at også framtidige trafikantar har kompetanse om det å ferdast sikkert
trafikal åtferd. Samtidig gir ikkje forskinga oss heile fasiten. Me har ikkje dei beste vegane i verda, heller ikkje den nyaste bilparken. Likevel har me færrast omkomne. Det tyder på at trafikantåtferda er avgjerande viktig. Føraropplæring, trafikkopplæring i barnehage og skule, kampanje- og informasjonsarbeid med meir har nok også hatt god effekt, sjølv om dette ofte er vanskeleg å måle. Statens vegvesen, politiet, trafikkskular, kommunar, fylkeskommunar, frivillige organisasjonar og framsynte politikarar har alle aksjar i den positive utviklinga. Men trafikantane er sjølve hovudaksjonæren! Dei neste tiåra vil fleire utfordringar melde seg. Trygg Trafikk vil særleg peike på ei utfordring, som det er viktig å ha i mente heile tida: By- og tettstadsutvikling i samband med trafikkveksten framover. Det er politiske ambisjonar om at fleire skal sykle, gå og nytte kollektive transportmiddel. Med eit meir komplekst trafikkbilde i byane våre treng me kompetente trafikantar, uavhengig av om dei vel å kome seg frå A til B som fotgjengarar, syklistar, bilistar eller på anna vis. Det er særleg viktig når me veit at syklistar og
fotgjengarar er langt meir risikoutsette enn dei kollektivreisande og dei som ferdast i bil. Kollisjon med motoriserte køyretøy er ein vesentleg årsak til alvorlege ulykker blant syklistar. Mange opplever det også som utrygt å sykle i køyrebana. I tillegg er det nok mange som kjenner seg att i at det kan vere krevjande å sykle i by- og tettstadsmiljø. Mange stader endar sykkeltilrettelegginga rett i usikre kryss og kryssingspunkt med dårlege sikthøve. Slikt fremjar ikkje betre trafikksikring for mjuke trafikantar eller godt samspel trafikantgruppene mellom. Byar og tettstader må satse på langt fleire samanhengande og gode vegnett for syklistar og gåande. Fysisk tilrettelegging og meir asfalt er likevel ikkje alt. Me må også tenke på å lære opp framtidige trafikantar. Noreg har ei kunnskapsbasert føraropplæring som står seg godt. Samtidig er læreplanverket til skulen til revidering, og kompetansemål relevante for trafikk- og sykkelopplæring kan paradoksalt nok bli fjerna. Frå Trygg Trafikk si side er dette enkelt: Trafikkopplæring er
ein heilt avgjerande del i trafikksikringsarbeidet. Me må sikre at også framtidige trafikantar har kompetanse om det å ferdast sikkert, uavhengig av om det er trafikanten på barneskulen det er snakk om eller trafikanten på vidaregåande som no er i gang med føraropplæringa. Ein gong i tida gjekk også eleven på vidaregåande på barneskulen. Trygg Trafikk er opptatt av at mange små drypp i sum kan gje menneska viktig lærdom for livet når det kjem til trafikk. I etterpåklokskapens lys kan me slå fast at me visste for lite om trafikksikring før ulykkene blei eit stort samfunnsproblem på 1960- og 70-talet. Me må ikkje gå i same fella nok ein gong. No veit me betre. Skal me nå målet om at fleire skal gå og sykle, samtidig med at færre skal døy i trafikken, må det meir enn ord til. Ei brei satsing på betre infrastruktur, sikrare køyretøy og opplærings- og informasjonsarbeid må framleis gå hand i hand om me skal lukkast vidare. Å smalne inn satsinga bør vere like utenkeleg som det i dag er å la barna bruke seteryggen som klatrestativ på biltur.
TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 13
DIGITALE FØRERKORT
– Mange fordeler JAN HARRY SVENDSEN / ATL
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen mener digitale førerkort er spennende. Men Norge er ikke landet som først får ordningen på plass. – Digitale førerkort er veldig spennende. Det kan gjøre hverdagen enklere for folk og samtidig bidra til enklere og bedre tjenester. I tillegg kan det gjøre kontrollen enklere for myndighetene, sier Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Han følger spent med på hva Finland nå gjør. Der har man nå besluttet å lansere digitale førerkort i løpet av sommeren. Det betyr i såfall at Finland kan bli det første landet i verden med en slik løsning. Utfordringer – Vi må sikre personvernet og hindre misbruk. Samtidig må vi sikre at informasjonen er beskyttet tilstrekkelig, men samtidig må
den være så åpen at myndighetene får tilgang til informasjonen de trenger. Ett eksempel er politiet som må kunne gjøre oppslag via Autosys ved kontroller, sier Solvik-Olsen. I tillegg kommer tilpasninger i regelverket. – Her holder det ikke å ha et eget regelverk for Norge alene. Man må også finne rom for å gjøre tilpasninger i internasjonale bestemmelser for førerkort. Får man ikke dette på plass ender man opp med en løsning der man likevel må ha med førerkortet når man kjører bil, sier han. Solvik-Olsen sier at man også er avhengig av en harmonisering på europeisk nivå før man kan rulle ut digitale førerkort.
– Vi må sikre personvernet og hindre misbruk. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix 14 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
Finland først? Den finske modellen blir heller ikke fullverdig når den etter alt å dømme innføres fra i sommer. Det er ventet at appen vil bli et supplement, som vil fungere som et identitetskort. I tillegg vil appen kunne informere sjåfører når det er tid for å fornye sertifikatet. Også i USA ser man på digitale førerkort og et pilotprosjekt er i gang i delstaten Iowa. Der skal appen fungere som en fullgod erstatning til dagens fysiske førerkort. I første omgang skal løsningen der kun være gyldig innen delstaten. Men selv om Norge ikke har tatt noen ledertrøye i arbeidet med elektroniske førerkort er vi med en Erreg – som er en arbeidsgruppe som ser på virtuelle førerkort.
BETALINGSLØSNINGER FRA VERIFONE Med ATLs rammeavtale får du gode priser på betalingsløsninger fra Verifone.
Med vår Alt-I-Ett-avtale får du både betalingsterminal, programvarelisens, SIM-kort, serviceavtale og support i en og samme pakke - uten ekstra kostnader! Du har også muliget til å hente ut oppgjørsrapporter. Alle Verifones terminaler er klare for fremtiden med mulighet for mobilbetaling, kontaktløs betaling og verdiøkende tjenester.
Vi kan også tilby: • • • •
Betalingslink - kunden kan betale direkte via e-post eller SMS. Innløsning - gunstige kredittkortavtaler via våre partnere. Enkle kasseløsninger - på tablet via våre partnere. Nettbetaling - vi hjelper deg med å komme i gang.
Ønsker du å bestille, eller få mer informasjon? Ta kontakt med: christine.viksund@verifone.com 975 32 223
www.verifone.no
Forum for trafikkpedagogikk (FFTP) inviterer til
Den nasjonale føreropplæringskonferansen 2018 TEKNOLOGI OG FØREROPPLÆRING • • •
Er du opptatt av fremtiden og samspillet mellom teknologi og menneske? Hvilke opplæringsbehov får brukerne av fremtidens transportsystem? Og hvordan skal trafikklæreren ruste seg for å møte dette?
Vitebegjærlig? Da er stedet: Clarion Hotel & Congress Trondheim 22. og 23. november 2018 Sett av dagene! Mer informasjon om program og påmelding kommer i august.
Følg med på www.fftp.no
TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 15
TILBAKEBLIKK ATLs første medlemsblad ble utgitt i 1982. Redaksjonen, bestående av Leif Haugland, Gunnar Gundersrud og Einar Holstad, navnga bladet «Trafikkskolen» og etterlyste navnforslag fra medlemmene. Bladet kom i første omgang ut i to prøveeksemplarer for å teste markedet – og både bladet og navnet har eksistert siden! Vi har hentet ut artikler fra de aller første bladene, og sett på hvordan de ulike temaene har utviklet seg fra 1982 og fram til i dag.
32 år og langt fra i mål Jan Harry Svendsen / ATL
Tanken er god. Ved å snakke til bilen kan man enkelt programmere navigasjonssystemet, endre radiokanal, øke eller redusere volumet på radioen eller få bilen til å ringe en venn. Målet var enklere betjening og økt trafikksikkerhet. Men faktum er vel at stemmestyring knapt ble den suksessen man trodde det skulle bli. Enten forstår ikke bilen det skvatt av hva du forsøker å formidle eller så ender man opp med at elektronikken tolker det du sier på en helt annen måte enn hva du hadde tenkt. Selv ga jeg opp når jeg ba bilen om å bytte radiokanal til NRK Troms. Sekunder senere hadde navigasjonssystemet kalkulert at den beste ruten var via Sverige og at jeg ville bruke rundt regnet tyve timer på ferden. Og det får meg til å undres over selvkjørende biler. For når man ikke har klart å lage et system for stemmestyring som er i nærheten av å fungere knirkefritt etter 32 år – hvordan skal man da klare å lage biler som autonomt suser avgårde i 100 kilometer i timen mens sjåføren har en elektronisk samtale med Siri, Alexa eller bilens egen stemmestyring? 16 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
Tidsfaktor og læreplan Lena Jeanette Fossheim / ATL
Tidsfaktoren er ikke av mindre betydning i dag – snarere tvert imot dersom vi ser det i sammenheng med utviklingen av målene for opplæringen. Lærerplanen fremhever at en godt utviklet trafikal kompetanse er en forutsetning for å lykkes i trafikken. Man vet at utvikling av ferdigheter, og ikke minst automatisering av ferdigheter, krever mengdetrening. Mengdetrening krever tid. Utviklingen av kunnskap på høyt nivå krever refleksjon. Refleksjon er på mange måter den bærende kraft der erfaringene konverteres til læring, og erfaring krever også tid. Trafikal kompetanse er imidlertid langt mer enn ferdigheter og kunnskap; det innebærer også et element av «vilje». En vilje til å handle slik at kjøringen blir sikker. I så måte er den «trafikale kompetansen» langt mer omfattende enn «førerdyktigheten» som en gang i tiden var målet for opplæringen. Å være med å fremme en slik «vilje» hos elevene kan være utfordrende. Vilje handler om holdninger, og holdninger består av både en kognitiv og en emosjonell del. «Holdningsendring» innebærer derfor ofte både å endre på kognitive – ofte rasjonelle – betingelser samt emosjonelle betingelser. Emosjonelle betingelser er ofte ikke like rasjonelle og mottakelige for fornuft og sannheter; vi mennesker har en tendens til å ta til oss opplysninger som bekrefter våre holdninger, mens vi forkaster dem som går imot. Dette er grunnen til at holdningsendring er en prosess som ofte krever tid. Utviklingen av trafikal kompetanse - ferdigheter, kunnskap og holdninger - er med andre ord en tidkrevende prosess. Vi støtter oss til tidligere visdom og fremhever betydningen av tidsfaktoren i opplæringsøyemed.
Færre trafikkulykker Maria Hegland / ATL
I dag er tallene helt andre; året 2017 utmerket seg som året med lavest antall trafikkofre siden 1947, og tallene på antall drepte og hardt skadde går stadig nedover. 106 mennesker omkom i trafikken i 2017, mot 135 i 2016 – og det er særlig stor nedgang i omkomne blant unge trafikanter. I 2017 var det 13 unge mellom 16 og 24 år som omkom i trafikken. Dette er nesten en halvering fra året før, da 24 unge i samme aldersgruppe mistet livet. – Unge bilførere har tidligere vært forbundet med risikoatferd i trafikken. Det er mye som tyder på at dette er i endring og at færre unge kjører for fort, i rus og uten belte. Unge tar rett og slett smartere valg i trafikken enn før. I tillegg har trafikkopplæringen blitt betydelig bedre de siste ti årene og er i dag trolig den beste i verden, sier Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk.
TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 17
TRAFIKKLÆRERUTDANNING
Trafikklærerutdanningen på OsloMet – storbyuniversitetet ANDERS KRISTOFFERSEN / UNIVERSITETSLEKTOR OSLOMET
Artikkelen er skrevet med formål å gi leseren et innblikk i vår utdannings- og læringsmodell. Innledning Trafikklærerutdanningen på OsloMet – Storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) startet som et pilotprosjekt i 2012. Før dette hadde Ulf Melvold og Knut Alfred Myren jobbet i mange år med å forme studiet og læringsmodellen, samt med å få godkjenning fra Vegdirektoratet. Da pilotprosjektet var gjennomført i 2014, fikk vi godkjenning for ytterligere fire år, det vil si til 2018. Vi er for tiden i en prosess 18 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
for å få studiet godkjent også etter 2018, og er optimistiske til å få denne godkjenningen. Dialogen med Vegdirektoratet har vært god i hele prosessen, og de har fremstått som gode støttespillere. Læringsmodellen og prinsipper for læring Vår læringsmodell er en såkalt «dual modell» eller en «vekslingsmodell». Det betyr at studiet veksler mellom praksis ute ved en trafikkskole, og læring og reflek-
sjon på universitetet. Studentene er ute i praksis to dager hver uke gjennom hele studiet, med unntak av en to ukers hospiteringsperiode, der studentene har mulighet til å bli kjent med relevante institusjoner og organisasjoner innenfor trafikkopplæringsfeltet. De øvrige tre dagene i uka er studentene på universitetet eller arbeider i læringsgrupper, med oppgaver som bidrar til selvstendighet og bred innsikt i trafikkopplæringsfaget. Læringsmodellen vår er også te-
mabasert. Det betyr at studentene lærer trafikkfaget gjennom temabaserte oppgaver som helhetlig griper inn i alle fagområdene som er relevante for oppgaven. Fagemner som for eksempel trafikkpedagogikk, trafikkdidaktikk, trafikkjuss, bilteknikk, fysikk, matematikk og norsk er integrert i de ulike oppgavene studentene arbeider med. Refleksjon etter praksis vektlegges også i stor grad i studiet. Det betyr at studentene møtes i full klasse etter praksisdagene for å dele sine opplevelser og erfaringer fra praksis, og sammen med faglærer løfter disse inn i teoretiske rammer. I tillegg møtes studentene til forelesning og gjennomgang før, og gjennomgang og etterlesninger etter de ulike oppgavene som er gjennomført, for blant annet å sette disse inn i relevante teoretiske rammer. Det siste semesteret er læringsmodellen delt mellom praksis og kandidatoppgave i grupper. Kandidatoppgaven er ment å være et utviklingsprosjekt. Det vil si at studentene for eksempel kan
utvikle et undervisningsopplegg som kan bidra til å utvikle trafikkskolenes framtidige undervisning av kjøreelever. Praksisfeltet Vi samarbeider med en del trafikkskoler som har en eller flere praksisveiledere som følger opp studentene når de er ute i praksis. Alle praksisveilederne må ha dokumentert minst 30 studiepoeng innenfor veiledningsfaget. OsloMet tilbyr et slikt studium for trafikklærere som ønsker å bli praksisveiledere. Studiet foregår på deltid og er samlingsbasert. Det er også gratis. Det er også et tett samarbeid mellom universitet og praksisskole, med flere samarbeidsmøter i året der alle praksisveilederne møter faglærerne på universitetet til informasjon og faglig drøfting. OsloMet tilbyr også gratis instruktørkurs i førstehjelp til praksisveilederne, og vil på sikt også tilby andre relevante kurs og studier. Vi tilbyr også praksisveilederne å delta i all undervisning på universitetet som de finner in-
teressant og relevant. Faglærerne reiser også jevnlig ut til praksisskolene for å følge opp studenter og praksisveiledere. Da er vi med som observatører under undervisning i bil eller klasserom, og gjennomfører refleksjonssamtaler etter seansen. Vi får i hovedsak gode tilbakemeldinger fra studenter og praksisveiledere på dette. Vi tar inn om lag 25 nye studenter hvert år, men vi har et ønske om å øke dette antallet. Dette bestemmes i stor grad av kapasiteten ute i praksis. Det betyr at vi behøver flere engasjerte og faglig dyktige praksisveiledere. Dersom du er interessert i å samarbeide med oss om å utdanne framtidens trafikklærere, er det bare å ta kontakt. Konfluent pedagogikk Vi følger noen didaktiske læringsformer som etter vår oppfatning er godt samstemte med prinsippene i trafikkopplæringsforskriften og læreplanen. I læreplanen står det blant annet at «Undervisningen ▶ skal legges opp på en slik måte TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 19
– Vi jobber hele tiden med å gjøre studiemodellen vår bedre
at elevene utvikler evne til refleksjon, til å ta andres perspektiv og til å samarbeide i trafikken». Det står videre at «Læreplanen legger føringer for at opplæringen skal være preget av aktiv elevmedvirkning gjennom erfaringsutveksling og dialog. Ofte vil det være hensiktsmessig at læreren legger opp til en problemorientert undervisning». (Læreplanen s. 16). Dette betyr i enkelhet at metoder som fremmer elevmedvirkning og elevtilpasning skal benyttes. Konfluent pedagogikk har som prinsipp å involvere elevens hode, hender og følelser, eller rettere sagt fokusere på helheten i det motoriske, det kognitive og det affektive. For at studentene skal bli dyktige til å tilrettelegge undervisningen etter disse prinsippene, må de i stor grad oppleve dette selv. «Å lære er å oppdage» sier Nils Magnar Grendstad. Dette er også tittelen på hans bok fra 1956. 20 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
Undervisningen av både studenter og kjøreelever skal altså fremme læring ved at de selv oppdager de viktige elementene og faktorene i trafikkfaget, gjennom lærerens tilrettelegging. Dette vil de etter vår erfaring gjøre gjennom konfluente læringsformer og induktive metoder. Forelesninger og tavleundervisning bidrar i for liten grad til at elever og studenter oppdager selv. Instruksjon og veiledning Vi er av den oppfatning at det ikke er noen motsetning mellom instruksjon, veiledning og konfluent pedagogikk som verktøy i undervisningen. Et eksempel på dette er hentet fra et av mine praksisoppfølgingsbesøk: Øvelsen var «igangsetting i motbakke». Dette foregikk på en vei med forholdsvis bratt stigning og med flere veier fra høyre der eleven fikk i oppgave å stanse før krysse-
ne. Øvelsen forutsetter at eleven har øvd mye på krypekjøring, og dette bringes inn som en naturlig innledning til øvelsen: Studenten starter med å demonstrere bruk av pedalene for eleven, etter å ha spurt om hvordan eleven ønsker undervisningen lagt opp. Når dette er gjort, blir studenten og eleven enige om at studenten skal demonstrere, deretter instruere de første igangsettingene for eleven. Eleven viser rask progresjon, og det går ikke lang tid før studenten kun gir korte beskjeder: «Stans» - «Sett i gang», «Stans» - «Sett i gang». Hver gang skolebilen har kommet til toppen av bakken, ber studenten eleven om å stanse inn til siden, hvorpå studenten spør: «Hvordan føler du at du mestret igangsettingene nå? Hva synes du gikk bra? Hvordan var det i forhold til sist gang? Hva mener du at du kan gjøre annerledes? Føler du deg trygg når du skal sette i gang?
Hva vil du gjøre i neste runde?». Studenten har altså både demonstrert, instruert og veiledet med konfluent pedagogisk tilnærming gjennom hele timen, på trinn 2 i opplæringen. Studenter og «studentelever» En utfordring for noen praksisskoler har vært å skaffe tilstrekkelig antall kjøreelever som befinner seg på trinn i opplæringen som passer til studentenes behov. Vår praksismodell baserer seg på observasjon første semester, etterfulgt av veiledet og egen undervisning på trinn 1, 2 og 3 i andre og tredje semester, og hovedfokus på trinn 4 i fjerde semester. Da er det også åpning for undervisning på alle trinn, for å fremme overlæring og helhetlig perspektiv på trafikkopplæringen. Det idéelle vil altså være at studentene har noen kjøreelever som starter sin opplæring når stu-
dentene starter sin undervisning i andre semester, og noen kjøreelever som er på ulike trinn i trafikkopplæringen, for at studentene skal få den undervisningsbredden de behøver. Vi har derfor gitt alle studentene ved LUI (Fakultet for Lærerutdanning og internasjonale studier) ved OsloMet tilbud om trafikkopplæring med studenter. Dette har vist seg å være et svært populært tiltak. Praksisskoler som ikke ønsker det kan nå tilføres elever gjennom vårt system. Digitalisering Framtiden er digital. Som en del av virksomhetsstyringen ved OsloMet hører dokumentet «Strategi 2024» som sier at vi skal gjøre digital og teknologisk kompetanse til en integrert del av våre studier og fagmiljøer. Digital undervisning, fjernundervisning, digitale arbeidsmetoder og digitalt læringsutstyr er
også en del av trafikklærerutdanningen ved OsloMet. Som et ledd i dette har vi blant annet anskaffet «Dashcams» for undervisning i bil, og en bilsimulator som tas i bruk i disse dager. Denne skal benyttes til undervisning av studenter og kjøreelever, og faglærere og studenter skal videreutvikle de digitale programmene som er innebygd i simulatoren, slik at simulatoren blir tilpasset våre behov. Simulatoren vil også bli benyttet til faglærernes FoU-arbeid (forskning- og utviklingsarbeid), som utgjør 20 prosent av tilsettingsavtalen. Trafikkopplæring og synsproblematikk vil være et FoU-prosjekt som igangsettes så fort simulatoren er tatt i bruk, som et samarbeid med Oslo Universitetssykehus, NAV og trafikklærerutdanningen ved OsloMet. Internasjonalisering Et annet krav til studier ved norske
▶
TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 21
universiteter er internasjonalisering. Det innebærer blant annet å etablere samarbeid med relevante utdanningsinstitusjoner i andre land, samt å åpne for at studentene kan tilbringe noe av studietiden ved en trafikklærerutdanning i utlandet. Vi er ennå i startgropa for et slikt samarbeid. Faglærernes egenutvikling Kai Andre Fegri og Anders Kristoffersen er heltidstilsatte faglærere på trafikklærerutdanningen. I tillegg er Petter Gulbrandsen ansatt på deltid. Kai har en mastergrad innenfor økonomi og ledelse, og bred erfaring fra både trafikkopplæringsbransjen og utdanning innenfor tunge kjøretøy ved Nord universitet. Anders Kristoffersen har en mastergrad i yrkespedagogikk med fokus på kjøredyktighet og førerprøve, og er utdannet allmennlærer og trafikklærer, og har blant annet vært lærer på mellomtrinnet og ungdomstrinnet, trafikklærer og sensor i Statens vegvesen. 22 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
Som heltidstilsatt faglærer ved et universitet består 20 prosent av stillingen forsknings- og utviklingsarbeid. Dette betyr at vi hele tiden jobber for å utvikle oss faglig og vitenskapelig. Det er krav om å publisere fagrelevante vitenskapelige artikler i forskertidsskrifter, og i tillegg presentere vårt arbeid på ulike forskerkonferanser, også internasjonalt. Petter har sin bakgrunn fra skoleverket, og er for tiden rådgiver ved Jessheim videregående skole. Han har også en mastergrad i yrkespedagogikk. Han tilfører studentene kunnskap innenfor blant annet veiledning. Vi benytter også i stor grad gjesteforelesere fra både OsloMet, Vegvesenet, SINTEF og andre. Dette bidrar til å heve studiets kompetansenivå. I tillegg har vi om lag 15 praksisveiledere som i hovedsak følger opp studenter i praksis, men som også underviser på universitetet i emner som for eksempel spesialpedagogikk og praktisering av regelverket. I løpet av studiet gjennomføres også fagspesifikke
kurs, blant annet innenfor presis kjøreteknikk, kjøring på glatt føre, lastsikring og førerstøttesystemer. Til dette benytter vi kompetente medarbeidere fra trafikkopplæringsfeltet. Framtiden Vi jobber hele tiden for å gjøre studiemodellen vår bedre. Vi gjennomfører semestervise evalueringer av studentenes erfaringer med trafikklærerutdanningen og vår læringsmodell, og gjør nødvendige endringer der det er nødvendig. I tillegg evaluerer Vegdirektoratet jevnlig vår praksismodell, og møter oss jevnlig for både tilbakeblikk og framoverblikk. Mange har også kontaktet oss om faglig lederutdanning, og spurt om vi kommer til å tilby utdanning på MC og tunge kjøretøy. Svaret er at vi først vil tilby faglig lederutdanning, og deretter vil vi tilby bachelorutdanning. Vi håper å kunne tilby faglig lederutdanning og bachelorutdanning i løpet av 2018-2019. MC og tunge kjøretøy kommer senere.
TUNGBIL
Bussjåførutdanning med støtte fra Statens lånekasse ROLF GREGERSEN / ATL
Statens lånekasse gir nå støtte til bussjåførutdanningen, og som trafikkskole er det din oppgave å tilrettelegge. Du må sende inn en søknad for at kurset trafikkskolen din tilbyr skal bli godkjent for støtte i Lånekassen. Dersom trafikkskolen din ikke har vært godkjent i Lånekassen tidligere, og ønsker å bli opprettet som lærested, må du: • Sende inn en søknad om støtterett • Sende inn et administratorskjema • Sende inn bekreftelse på at trafikkskolen er godkjent av Statens vegvesen • Sende opplysninger om lærestedet (navn, e-postadresse, adresse og telefonnummer) Når du har sendt inn dette, og søknaden om støtterett er ferdigbehandlet i Lånekassen, får du en epost hvor det bekreftes at kurset er godkjent for støtte. Dersom du vil starte opp et nytt kurs, må du sende inn en ny søknad om støtterett.
Er du elev? Da kan du lese mer på: www.lanekassen.no/nbNO/Stipend-og-lan/Hoyere-utdanning/utdanninger-du-kan-fa-stotte-til/bussjaforutdanning/ Er du trafikklærer? Da finner du mer informasjon her: www.lanekassen.no/nb-NO/Hovedmeny/For-laresteder/ bussjaforutdanning-/
Opplysningene og administratorskjemaet sendes på e-post eller i posten. postmottak@lanekassen.no Statens lånekasse for utdanning Postboks 4551 8608 Mo i Rana
TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 23
TUNGBIL
Årets tungbilseminar CECILIE BÅFJORD / TUNGBILLÆRER I ATLS FAGPOOL
Årets tungbilseminar ble avholdt 13. og 14. mars på Thon Hotell Linne. Årets program var fullspekket av interessante tema, og hadde blikket rettet noe utenom det som tradisjonelt har vært tema på tidligere seminar. Rundt 70 deltakere fra bransjen, samarbeidspartnere og forelesere overvar årets seminar. Seminaret ble åpnet av administrerende direktør Torgeir Abusdal. Han snakket om endringene som har vært i ATL de siste årene, med ny struktur og med fokus på hvem ATL er for. Videre formidlet han satsningen på det faglige og utviklingen av nye undervisningsmidler på alle førerkortklasser, hvor Lime Green Digital har vært en sentral samarbeidspartner. Til slutt snakket han om prosessen med samarbeid og ønske om å samordne bransjeorganisasjonene ATL og TF, med formål om at bransjen i fremtiden 24 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
skal være en viktig og sterk aktør allerede ved utarbeidelse av høringsutkast. Videre fikk ATLs fagkonsulent på tungbil, Tom Are Salberg, stafettpinnen. Han snakket om hans jobb og oppgaver som fagkonsulent på tungbil, og om hva vi kan forvente vil skje av endringer i bransjen i nær fremtid. En bransje i endring At det skjer ting i bransjen fremover ble godt gjenspeilet i programmet på seminaret. Programmet tok blant annet for
seg endringer i regelverk, både rundt lastsikring og yrkessjåførutdanningen. Desmond Veerakathy og Arne Island fra Statens Vegvesen forklarte bakgrunnen for endringene i regelverket rundt lastsikring og hva endringene ville si i praksis. Tom Are Salberg, fagkonsulent tungbil, formidlet rundt EU-pakka og hvilke endringer det har for tungbilbransjen og vår bransje. Arvid Mytting fra Vegdirektoratet fortalte om foreslåtte endringer og revideringer i yrkessjåføropplæringen. Frode Dieter Ursin fra Statens
Vegvesen region øst, delte sine erfaringer fra tilsyn på yrkessjåførutdanningen. Her fikk vi vite litt om hvordan tilsynet jobber, hva de har oppdaget under tilsyn og man fikk noen forslag til den praktiske undervisningen. Ny teknologi og autonome kjøretøy Ny teknologi vil være et viktig tema i fremtiden og således var dette også med på å prege seminaret. Her var Gunn Sissel Dobakk fra seksjon Geodata og ITS Statens Vegvesen invitert for å fortelle litt rundt ITS i Statens vegvesen og ITS-prosjektet Aurora Borealis på E8. Her tar de i bruk teknologi som skal gjøre det mulig for vei og kjøretøy å kommunisere, slik at kjøreturen skal være tryggere, mer effektiv og miljøvennlig. Et veldig interessant tema og prosjekt som det blir spennende å følge videre med på. Videre var Geir A. Moe fra NLF invitert og snakket rundt behovet for yrkessjåfører i fremtiden, og mulighetene som ligger i bruk av autonome kjøretøy. Teknologien har kommet langt, er vi villige til å bruke den? Hvilke fordeler og hvilke utfordringer ligger i bruk av nye teknologi? Dette var viktige tema som Moe loste oss engasjert igjennom. Sverre Riise fra Skantraf delte sine betrakninger rundt viktige tema som førerstøttesystemer og analyse av kjøreatferd. Spesielt opptatt var han av hvordan flåtestyringsverktøy som brukes ved optimalkjøring kan gi motivasjon for feil bruk av kjøretøyet, og hvordan dette kan føre til feilhandlinger i kritiske sitasjoner. Christian Kuran fra Universitetet i Oslo var invitert for å dele sine erfaringer fra kurset Driftsoptimalisering av trafikk og transportsikkerhet, DROTTS. Dette er et prosjekt som ser på den bakenforliggende årsaken til regeltøying og regelbrudd i tungtransportbransjen og hvilket omfang og utøvelse det har. Interessant prosjekt som peker på flere faktorer enn sjåføren alene som årsak til uønskede hendelser og ulykker. Utdanning Administrasjonssjef i ATL, Rolf Gregersen, fortalte om finansier-
ing av bussopplæring via Lånekassen. Denne ordningen er allerede i gang, og er ment for at flere skal få den økonomiske muligheten til å ta utdanningen og få seg jobb som bussjåfør. Det er et ønske, og jobbes for, at denne muligheten også skal komme på plass for de som ønsker å jobbe med godstransport. Et annet tema som ble tatt opp på seminaret er fremtidens tungbillærerutdanning. Kai A. Fegri fra OsloMet, tidligere HiOA, presenterte sine ønsketenkninger, visjoner og forslag for en fremtidig tungbillærerutdanning. Dette er et viktig tema, da en av bransjens utfordringer nettopp er rekruttering. Dette gjenspeilet seg også i engasjementet i gruppen og diskusjonene under dette innlegget. Reidar Mikkelsen hadde fokus på videreutdanning av yrkessjåfører og tungbilllærere under sitt innlegg. Her satte han fokus på utfordringene vi har i bransjen, både når det gjelder samarbeid i bransjen, krav til kompetanse og hvordan denne verdsettes, et innlegg til ettertanke. Nye verktøy Tradisjon tro er det ingen seminar uten presentasjon av nye verktøy vi kan bruke i undervisningen. I år var Transics invitert til å presentere sine produkter som kan være fine hjelpemidler i opplæringen. Transics har utviklet et flåtestyringsverktøy som kan brukes i undervisningen i optimal bruk av kjøretøy. Dette verktøyet kan brukes på alle biltyper, slik at alle kan bruke det samme verktøyet. Et tilbud rundt dette produktet må man komme tilbake til ved et senere tidspunkt når man vet interessen. Lime Green Digital ved Ole Magnus Ekelund var også tilstede, og presenterte de siste digitale undervisningsverktøyene til bruk i tungbilopplæringen, deriblant teorikurs på nett i klasse C og CE. Hvis dere ikke har prøvd dette produktet enda, er det mulig å få tilgang ved å kontakte Lime Green. Alt i alt kan vi oppsummere seminaret som to dager fylt med godt faglig påfyll og engasjement. Vi har nye, spennende tider i møte, både med utfordringer og muligheter.
ATL i møte med Vegdirektoratet 11. april gjennomførte Tom Are Salberg, Kjell Christian Krane og administrerende direktør i ATL, Torgeir Abusdal, et møte med Vegdirektoratet vedrørende tungbilproblematikk. Premiss for møtet var hvordan vi kan samarbeide og jobbe sammen med vårt felles samfunnsansvar. På møtet ble blant annet følgende temae r tatt opp: • Kriterier for førerprøven • Bestillingsrutiner førerprøve tunge klasser • Karantenetid teori tunge klasser • Krav til ekstra sitteplass i lærevogn • Trafikkopplæringsforskriften sammenfattet med Yrkessjåførforskriften Møtet ga en meget god utveksling av synspunkter. Vi var enige om at vi sammen må argumentere for å holde på dagens nivå på opplæring, da det er en vind i Europa på reduksjon i obligatorisk trafikkopplæring. Dialog Videre var vi enige om å ha mer dialog i fremtiden. Felles aktiviteter ble også diskutert. Karantenetid Vegdirektoratet var villige til å se på karantenetiden for tungbil samt kravet om ekstra sitteplass. Forslag til seminar ATL vil vurdere å lage en skisse til felles seminar mellom trafikkskolene og sensorene.
TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 25
MC
Alle er rustne tidlig på våren ROLF WILHELM MARTHINSEN / NMCU
Om du har et rykende ferskt førerkort i hånden eller om du har 30 års erfaring i motorsykkelsadelen er alle litt rustne de første turene på sesongen. Å kjøre motorsykkel er ikke for amatører, og som de fleste vet må også proffer øve. Du som har kjørt noen sesonger har sikkert lagt merke til at kjøringen føles mykere, og det føles enklere når du kommer litt utpå sesongen. Det er lettere å få til god plassering og myke svinger. Du føler du balanserer sykkelen lettere når du kjører saktere, spesielt inn i kryss hvor du kan26 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
skje må stoppe helt opp. Når man tenker etter er det kanskje ikke så rart. Etter fem - seks måneder uten trening er man rett og slett i dårlig form. I likhet med kondisjon og styrketrening er balansetrening også ferskvare. Hvilket vil si at vi må trene for å bli gode.
Er motorsykkelen i like god form som deg? Etter måneder med sykkelen parkert innerst i garasjen, eller på lager, er det alltid spennende å komme i gang med de første turene. Men, selv om det kribler er det lurt å holde litt igjen. Har du, eller forhandleren du lagret sykkelen
Tips fra NMCU • Er du fersk eller en dreven motorsyklist, men har kjøpt deg ny sykkel for sesongen? Bruk litt tid på å bli kjent med sykkelen. De ulike modellene har ulike kjøreegenskaper og du trenger derfor tilvenning. • Sørg for at sykkelen er i god stand før du ruller den ut av garasjen. Har du ikke teknisk kunnskap selv oppsøk et godkjent MC-verksted. • Sjekk hjelm, kjøredress og annet sikkerhetsutstyr før du legger ut på tur. • Føler du deg stiv i kroppen eller er du litt usikker. Delta på et rustløserkurs, slik at du kommer i form. jør deg synlig i trafikken. Unngå • G å ligge i andres blindsoner. Hold avstand. • Vær spesielt oppmerksom på starten av sesongen. Telehiv, grus, vann og is kan gi katastrofale konsekvenser om du ikke tar nødvendige forhåndsregler.
hos, gått over sykkelen, og sjekket det som sjekkes bør? Vi tenker da først og fremst på sikkerhet. Hvordan er det med dekk? Er de blitt gamle og harde? Har de riktig lufttrykk, og hvordan er det med mønsterdybden? Hvordan er det med bremser og så videre. Er du i det minste tvil om disse tingene kan det være lurt å oppsøke et profesjonelt mc-verksted. Ikke bli en av statistikken Regionsjef i Statensvegvesen Region Sør, Kjell Inge Davik går hardt ut på Vegvesenets nettside og ber om at vi i år ikke må bli en av statistikken. I fjor døde 109 personer i trafikken på norske veier. Hvilket han mener er 109 for mange. Av disse 109 ble 20 drept i motorsykkelulykker. Et tall vi gjerne skulle
sett lavere i inneværende år. Davik oppfordrer alle motorsyklister om å ta hensyn til hverandre og forberede seg til sesongen. Hvordan øve Det finnes flere organisasjoner som arrangerer såkalte «rustløserkurs». Om man ikke koster på seg et slikt kurs hver vår kan det være lønnsomt å gjøre dette en gang tidlig i mc-karrieren, og kanskje igjen om noen år. Norges Motorcykkel Union (NMCU) er en politisk interesseorganisasjon som ivaretar motorsyklistenes rettigheter og har fokus på sikkerhet. NMCU har lokale kretser over hele landet. Disse kretsene kan hjelpe deg å finne hvem som arrangerer rustløserkurs i ditt område.
Film Det aller viktigste er nok å øve med motorsykkelen for å tilegne seg god kjøreteknikk, men hva skal vi øve på? NMCU har laget en film med tittelen «Full kontroll» som ligger på Youtube. Filmen er delt opp i 27 avsnitt og du finner også link til filmen på NMCUs nettside. Filmen er ment som et verktøy til mc-førere som selv ønsker å utvikle sine ferdigheter. Våren er et faktum og mange lange og lyse dager ligger foran oss. Om du er pendler, eller bruker motorsykkelen til tur og rekreasjon, vil du i tiden som kommer trolig få mange fine stunder i motorsykkelsadelen. Sørg for at nettopp du ikke blir en i statistikken, men gjør som proffene. Sørg for å vær i toppform. TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 27
MC
Flere kjører MC – ulykkene går tilbake JAN HARRY SVENDSEN / ATL
Fra 2009 til 2014 var det 40 prosent færre dødsulykker på MC. Torgeir Abusdal i ATL tror økt fokus på trafikksikkerhet har mye av æren for at ulykkene nå går tilbake.
Foto: Shutterstock.com / Virojt Changyencham
Utforkjøring er den største årsaken til dødsulykker på MC. Og fortsatt er motorsykkel involvert i tyve prosent av dødsulykkene på norske veier. – Enhver ulykke er en for mye, men det er gledelig å se at antall dødsulykker med MC er på vei tilbake. Trafikkskolene bruker mye 28 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
tid på opplæring av nye sjåfører og jobber bevisst med holdninger og sikkerhet. Likevel er det med uro vi ser at mange av ulykkene skjer etter ekstrem adferd, sier direktør i ATL, Torgeir Abusdal. Tall fra Statens vegvesen Ferske tall fra Statens vegve-
sen viser at utforkjøring står får nesten halvparten av dødsulykkene, mens møteulykker og ulykker i kryss står for henholdsvis 24 og 23 prosent. – Den mest vanlige typen av dødsulykker er utforkjøring i sving, men mange kjører også ut av veien på rett strekning, sier Arild
– Trafikkskolene og ATL må fortsette å jobbe målbevisst
Tallene fra 2017 er ikke bekreftet. Grafikk: Statens vegvesen
Engebretsen som jobber med trafikksikkerhet i Statens vegvesen. Tallene fra Statens vegvesen viser at rundt en tredjedel av ulykkene skyldes ekstrem adferd. – Eksempler på det er kjøring godt over fartsgrensen og ruskjøring. Mange kjørte også uten førerkort, forklarer Engebretsen.
Ulykkene reduseres Men selv om det aldri har vært flere motorsykler på norske veier enn hva det er i dag, har antall ulykker blitt redusert. – Selv om ulykkene nå går tilbake er antall ulykker fortsatt høyt. Det viser bare at trafikkskolene og ATL må fortsette å jobbe målbevisst
med holdningsendrende arbeid og fokus på trafikksikkerhet, samtidig som vi må videreføre det gode arbeidet som trafikkskolene i dag gjør når de utdanner ferske MC-sjåfører, sier Abusdal.
TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 29
TRAFIKKLÆRERDAGEN TIL SJØS
Trafikklærerdagen til sjøs MARIA HEGLAND / ATL
Trafikklærerdagen til sjøs gikk av stabelen 15. til 17. mars 2018 ombord på Color Magic. Cruiset føyer seg inn i en rekke spennende og lærerike arrangementer arrangert av ATL de siste månedene. Administrerende direktør i ATL, Torgeir Abusdal, ønsket både trafikklærere og samarbeidspartnere hjertelig velkommen til to flotte dager til sjøs da vi startet fagdagen i båtens konferanserom allerede før vi la fra kai i Oslo. På programmet stod og flere spennende temaer av stor interesse for bransjen og fremtiden. 0-visjonen Kjell Magne Seim fra Kvam Trafikkskule startet fagdagen med foredrag om 0-visjonen og hans arbeid rundt det viktige temaet. Det er ingen hemmelighet at et viktig mål i trafikkopplæringen er 0-visjonen, og dette er noe 30 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
det jobbes med på daglig basis. I dagens føreropplæring er det viktig å kunne legge til rette for at eleven skal få best mulig læringsutbytte for å nå de mål som kreves av læreplanen. – Vi er opptatt av å starte opplæring tidlig, med et opplæringsforløp på klasse B på helst to år med et godt samarbeid med ledsager. Fra eleven begynner på trafikalt grunnkurs er det viktig å få dialog med dem hjemme og at vi gir kurset et meningsfullt innhold. Det er her vi tar inn ekstern fagkompetanse i de emner som er mest aktuelle i forhold til risiko, forklarte Seim. – Vi ønsker å gjøre en for-
skjell både lokalt og nasjonalt i forhold til å bidra til 0-visjonens intensjoner, og ønsker å oppfordre alle i bransjen til å gi best mulig opplæring og ta med ledsagere på opplæringsforløpet. Det er her «Prosjekt Børvenestunnelen 2017» kommer inn i bildet. Seim viste til prosjektet de jobbet med i forhold til lokal ulykkesforebygging. Prosjektets målsetting var å få best mulig samhandling for å begrense skadeomfang i trafikkulykke for nødetater, best mulig kompetanse for fagmiljø innen trafikksikkerhetsarbeid og påvirke ungdom direkte, samt tilrettelegge for at ungdom med erfaring påvir-
Skjermbilde fra film om «Prosjekt Børvenestunnelen 2017».
Grafikk: Stein Magne Olsen
ker yngre ungdom til god atferd i trafikken. Trinnvurdering – en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Er man som trafikklærer en instruktør, foreleser, rådgiver, mentor, coach eller kanskje en veileder? Spørsmålene kom fra Stein Magne Olsen fra Nord Universitet. Den nye læreplanen fra 2005 ble bygd på et konstruktivistisk læringssyn, og det har blitt viktigere med selvvurdering. Olsen spurte om eleven får den nødvendige opplæringen i selvvurdering før trinnvurderingstimene og hvordan denne opplæringen i så fall foregår, og oppfordret alle til å diskutere seg i mellom gjennom hele foredraget. Det gikk i 2016 fra «veiledningstime» til «trinnvurdering», og navnet satte da mer fokus på både innhold og vurderingsform. Spørsmålet videre ble hvilken kompetanse trafikklæreren trenger for å gjennomføre en trinnvurdering. Det er viktig at trafikklæreren tilrettelegger for refleksjon over egen kompetanse før eleven møter til førsamtale. Her kan læreren
benytte seg av ulike verktøy som logg, selvurderingsskjema, refleksjonsnotat og arbeidsark. Olsens foredrag skapte mange tanker og åpnet opp for refleksjoner rundt hvordan trinnvurderingen skal gjennomføres. Innen moderne pedagogikk er selvvurdering et sentralt element i læringsprosessen. Selvvurdering blir sett på som en viktig faktor i elevenes generelle utvikling og læring. Læreplanen av 2016 har mange målformuleringer på alle trinn som krever at elev skal vurdere sin egen kompetanse. Dette finner vi allerede i trafikalt grunnkurs § 8-3: «Eleven skal vurdere sin egen kompetanse til å begynne videre opplæring, og ha så god forståelse for trafikk og trafikkopplæring at eleven kan begynne å øvingskjøre» (2016 s. 22). På side 31 i læreplanen står det også at «Eleven skal vurdere sin egen ferdighet til å kjøre i god samhandling med andre». Trinnvurderingene blir trafikklærerens mulighet til å vurdere om eleven er i stand til å vurdere egen kompetanse, eventuelt hjelpe eleven med hva som må til for å nå må-
lene innen de ulike trinn, forklarte han. Automatiserte kjøretøy – kompetansekrav og opplæringsbehov til brukerne? Rolf Robertsen fra Nord Universitet startet sitt foredrag om automatiserte kjøretøy med et blikk inn i fremtidens trafikksikkerhetstiltak og effekter. – Det er ingen tvil om at ulike teknologiske støttesystemer og kooperative løsninger i kjøretøyene kan gi og gir betydelige sikkerhetsgevinster. Mange av disse systemene bidrar til å gjøre føreroppgaven mindre krevende, men det gjenstår fortsatt noen utfordringer som per i dag ikke fullt ut er løst, sa han. Han lurer på om vi er ved et veiskille. Vil vi i fremtiden være fører eller operatør i eget kjøretøy, eller vil vi bli transportbestiller og passasjer? Noen mener at den selvkjørende revolusjonen er rett rundt hjørnet, mens andre tenker mer langsiktig. I forhold til figuren under er de fleste kjøretøy som er masseprodusert og vanlige å bruke i dag på nivå 1 og noen få ▶ TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 31
Grafikk: Gunnar Deiboll Jenssen / SINTEF
på nivå 2. D et som er interessant med denne modellen er de blå feltene som viser at fører, sikkerhetsansvarlig eller operatør er en medvirkende faktor til og med nivå 4. F ørst på nivå 5 inntar vi fullt ut rollen som passasjerer, forklarte Robertsen. Han oppsummerte sitt foredrag slik: 1. Mange mener at morgendagens førere i større grad enn i dag må ha kunnskaper om kjøretøyets teknologiske utstyr og begrensninger (større variasjoner enn i dag) for å kunne agere når vanskelige situasjoner, varsler og feilmeldinger dukker opp 2 . Føreroppgaven vil i fremtiden bli mer krevende enn nå – som sikkerhetsansvarlig må føreren fordele oppmerksomheten på flere faktorer både i og utenfor kjøretøyet. Dette må bli en del av opplæringen, kanskje med mer øving i simulator eller med andre
simuleringsverktøy? 3. «Førerprøven bør minst inneholde det den gjør i dag, med tillegg for å få førerrett for de mest automatiserte kjøretøyene», noe som krever tilleggsopplæring (konklusjon på CIECA workshop om krav for å erverve førerkort) 4. Kompetanse i bruk av støttesystemer som ACC, lane assistant, lane keeping, parkingassistant og GPS-navigasjon bør testes i førerprøven allerede på kort sikt (tema på CIECA workshop mars 2018) TABSgo Fagdagens siste foredragsholder var Ole Magnus Ekelund fra vår samarbeidspartner Lime Green Digital. TABSgo knytter teori til praksis, og er et digitalt bindeledd mellom lærer og elev. Produktet ble lansert i slutten av 2017, og det er allerede over 200 trafikkskoler
som har aktivert hjelpemiddelet. TABSgo består av korte videoer og enkle oppgaver knyttet til temaer i opplæringen, og hjelper eleven til å komme litt bedre forberedt til kjøretimen. Du kan ta kontakt med Lime Green for å prøve produktet gratis en måned. Vi gleder oss til neste gang Det virket som mange var godt fornøyd med både det faglige og det sosiale. Spesielt gledelig var det å se at det var mange yngre deltakere med i år. – Jeg håper de fleste kommer igjen neste år og da skal vi klare å få plass til enda fler enn de 150 som var kapasiteten denne gangen. Jeg var så heldig at jeg fikk slått av en prat med veldig mange, sier administrerende direktør i ATL, Torgeir Abusdal. Vi takker for en hyggelig tur og gleder oss til neste gang!
TABSgo knytter teori til praksis, og er et digitalt bindeledd mellom lærer og elev.
32 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
NY LÆREBOK FOR PERSONBIL
Den nye læreboka for personbil er her ELLEN RAMSTAD / ATL
Vi er stolt av å presentere vår nye lærebok klasse B, Veien til førerkortet for personbil 2018. Strukturen i boka følger den trinnvise opplæringen, og er oppdatert etter ny og revidert læreplan fra 2017. Boka har mange bilder med spørsmål rettet mot ulike trafikksituasjoner, oppgaver og er rik på illustrasjoner. Hensikten er å få frem budskapet på engasjerende og lettfattelig måte, og inspirere eleven til å bruke boka gjennom hele føreropplæringen, både på trafikkskolen og ved privat øvingskjøring. Å kjøre bil er ikke noe ”one man show”, men kanskje den aktiviteten i samfunnet som krever aller mest hensyn og samhandling for din og alle
andre trafikanters trygghet og sikkerhet. Det er derfor trafikk er så gjennomregulert med lover og forskrifter. Vi oppfordrer elever til å bruke det de lærer i trafikkopplæringen hos trafikkskolene sammen med den nye læreboka for å forstå teorien. I tillegg vil dette gjøre eleven best mulig forberedt til den teoretiske og den praktiske førerprøven. Du finner boka i nettbutikken www.teoribok.no – og dersom du er medlem i ATL får du 20% rabatt på både denne og alle andre varer.
TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 33
LANDSMØTE OG GENERALFORSAMLING
NYTT STYRE: Det nye styret består av f.v; Per Boberg, Kjell Christian Krane, Øyvind Hansen, Per Ove Sercan Husevik, Jannike Bondevik og Stine Brandt Nilsen. Anette Maltun Koefoed var ikke tilstede da bildet ble tatt.
Viktige saker på dagsorden JAN HARRY SVENDSEN / ATL
Samarbeid med Trafikkforum og utdeling av NTLs gullnål var blant hovedpunktene på et innholdsrikt landsmøte i Trondheim. Det var stort engasjement da landsmøtet i Trondheim skulle behandle forslaget om å jobbe videre med en konsekvensanalyse i forhold til en eventuell sammenslåing mellom Trafikkforum og ATL. Innleggene for og imot var mange, noen utviste bekymring – andre optimisme. Det viste da også avstemmingen med all mulig tydelighet. Etter flere avstemmningsrunder var landsmøtet delt i hvorvidt ATL skal jobbe videre med å se på en eventuell sammenslåing eller ikke. Stort engasjement – Dette var helt tydelig en sak 34 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
som engasjerte mange. Jeg hadde håpet på at vi hadde fått et mandat fra landsmøtet til å jobbe videre med å kartlegge hvorvidt en sammenslåing er fornuftig eller ikke, sier direktør i ATL, Torgeir Abusdal. Nå blir det opp til landsmøtet neste år å ta den endelige beslutningen på om administrasjonen og styret får fullmakten de trenger for å jobbe videre med å kartlegge hva en slik sammenslåing eventuelt vil bety for ATL. – Det et to ting som blir veldig viktig inn mot landsmøtet i 2019. Det ene er å gi enda bedre informasjon om hva dette forslaget egentlig
går ut på, og det andre er å sørge for at flere av våre medlemsbedrifter møter opp, sier Abusdal. Ønsker bedre oppmøte Han er tydelig skuffet over at mange ikke tok turen til Trondheim. – Et landsmøte er en svært viktig arena. Det er her medlemmene kan påvirke sin hverdag og hvilke saker vi skal jobbe videre med fremover, sier Abusdal. Også valget ble en thriller når det ble fremmet benkeforslag for å bytte ut dagens styreleder. Forslaget falt imidlertid under avstemmingen, slik at Per Ove Sercan Husevik fortsetter som styreleder
i ATL. I styret erstattes Richard Sommerseth av Øyvind Hansen, mens Jannike Bondevik rykker opp til fast plass som styremedlem etter at Tommy Bogstrand gikk ut. I tillegg ble Stine Brandt Nilsen valgt inn som ny vara i styret. Godt resultat Kontrollkomiteen var svært fornøyd med den økonomiske utviklingen til forbundet i sin fremleggelse. Både for ATL og for ATI har driftsinntektene vært høyere enn budsjettert og det samme gjelder resultatet – som for ATI sitt vedkommende ble vesentlig høyere enn budsjettert. Kontrollkomiteen var imidlertid urolige for bemanningssituasjonen i ATL, og viste til at det har vært en stor utskifting av medarbeidere i løpet av de siste 18 månedene. – Dette har vi nå kontroll på. ATL har vært inne i en endringsprosess og vi har nå posisjonert oss med et team som er klare for å møte de utfordringene vi vil få i årene fremover, sier Abusdal.
HEDRET: Stein Magne Olsen fra NORD Universitet fikk ATLs gullnål under en høytidelig seremoni under festmiddagen.
På sedvanlig maner avsluttet landsmøtet med middag. Denne gangen med fin utsikt over Nidelven i Trondheim. Under middagen ble Stein
Magne Olsen fra NORD Universitet hedret for lang og tro tjeneste med ATLs gullnål, som ble delt ut av styreleder i ATL, Per Ove Sercan Husevik. Vi gratulerer.
FÅ FREMMØTTE: – Et landsmøte er en svært viktig arena. Det er her medlemmene kan påvirke sin hverdag og hvilke saker vi skal jobbe videre med fremover, sier direktør i ATL, Torgeir Abusdal som gjerne hadde sett at flere hadde tatt turen til Trondheim. TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 35
FARTSGRENSER
Foto: BMJ/Shutterstock.com
Flinkere til å holde fartsgrensene JAN HARRY SVENDSEN / ATL
Nye tall fra Statens vegvesen viser at nordmenn har fått større respekt for fartsgrenser. Spesielt gjelder det på motorvei. I en større analyse har Statens vegvesen sett på fartsutviklingen i Norge. Konklusjonen er klar – nordmenn har blitt flinkere til å holde fartsgrensene. – Målingene vi har gjort, som strekker seg over en periode på ti år, viser at folk respekterer fartsgrensene mer enn før. Samtidig ser vi at snittfarten har gått ned i alle fartsgrensene i Norge, sier Arild Engebretsen i Statens vegvesen. Engebretsen har i flere år har fulgt fartsutviklingene på norske veier tett. Lavere snittfart Tallene viser at 64 prosent av alle bilister overholder fartsgrensen i 80-soner. Det er en kraftig forbedring sammenliknet med tilsva36 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
rende tall fra 2006. – Da var det bare halvparten som holdt fartsgrensen, sier Engebretsen. Han forteller at også gjennomsnittsfarten har blitt lavere. – I 2006 var gjennomsnittsfarten i 80-soner nærmere 80 kilometer i timen, nå har den falt ti rundt 76 kilometer i timen. Det er en svært positiv utvikling. Vi ser også at bilister i langt større grad respekterer fartsgrensen på 110 kilometer i timen. På disse veiene er det bare 35 prosent som kjører for fort, mens rundt halvparten kjører for fort på veier hvor fartsgrensen er 100 kilometer i timen. Store utslag Selv små endringer i hastighet
kan få store utslag. I tallmaterialet fra Statens vegvesen kommer det frem at en reduksjon i snitthastighet på ti prosent vil redusere antall drepte med nesten 38 prosent, mens antall hardt skadde vil bli redusert med 27 prosent. – Dette er så enkelt at jo høyere farten er, jo større er faren for ulykker, og jo større konsekvenser får ulykken, sier Engebretsen. Fartstellingen til Statens vegvesen er gjort i alle fartsgrenser fra 50 og oppover og har pågått i en årrekke. Flest tellepunkter er det på strekninger med 80-soner siden det meste av trafikken går på slike strekninger. Farten har vært målt på i alt 50 ulike punkter rundt om i landet.
Hest i trafikken Tegngivning fra kusk/rytter til andre trafikanter
Kusk/rytter
Sjåfør
Gi tegn til andre trafikanter når du skal endre retning: • Vis tegn ved å rekke ut armen i den retningen du skal svinge eller vende. • Løft armen som et tegn på at du vil stoppe. • Gi tegn med hånden eller med lyssignal for å avverge fare. • En utstrakt arm som beveges opp og ned er tegn på at man ber den andre trafikanten senke farten. • Om du kommer fra terrenget inn på en vei med en hest, er det du som skal stoppe for trafikken på veien. • Forsøk alltid å få blikkontakt med bilførere. • Takk og vær høflig ovenfor andre trafikanter som senker farten eller på annen måte viser hensyn. • Bruk refleks både på hest og rytter/kusk i mørket.
Anbefalt fart ved passering av hest: 25 km/t Anbefalt avstand mellom bil og hest: Minimum 2 meter
Jeg vil til høyre!
Jeg vil til venstre!
25 km/t 2 meter
Senk farten!
Stopp!
Finn mer informasjon om ferdsel med hest i trafikken på www.hestitrafikken.no.
TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 37
ATL-INFO
LÆREBØKER 2017
VEIEN TIL FØRERKORTET, KLASSE B
Læreboka du nå holder i hånden har vi skrevet for å veilede deg gjennom bilføreropplæringen fram til du får førerkort.
TRAFIKALT GRUNNKURS
Inndelingen av boka følger trinnene i læreplanen som er fastsatt av myndighetene. Innholdet i boka dekker den teorien du må kunne for å kjøre bil, og når du har lært og forstått teorien, er du godt forberedt til teoriprøven. Vi har brukt et enkelt og tydelig språk og typiske illustrasjoner og bilder, for å gjøre det enklere for deg å jobbe med LÆREBOK lærestoffet om bil og trafikk.
TRAFIKALT GRUNNKURS
BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE BILDE
Bruk det du lærer i trafikkopplæringen sammen med læreboka for å forstå teorien og være best mulig forberedt til den teoretiske og den praktiske førerprøven.
ATLs lærebøker oppdateres jevnlig, og de siste bøkene som ble oppdatert var lærebok og spørsmålsbok for snøscooter, samt både moped- og MC-bøkene.
LÆREBOK KLASSE B
Spør også trafikklæreren din når det er noe du lurer på. Vi ønsker deg lykke til med bilføreropplæringen!
Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Pb 144 Manglerud, 0612 Oslo Besøksadr.: Ryensvingen 15 Tlf: 22 62 60 80 E-post: atl@atl.no www.atl.no
JARLE NERMARK LEIF N. OLSEN
VEIEN TIL FØRERKORTET >> KLASSE B
VEIEN TIL FØRERKORTET
Hensikten med boka er å hjelpe deg til å bli en trygg og dyktig bilfører som kjører ansvarlig, viser respekt for medtrafikanter, og tar hensyn til miljøet.
9
788273
103482
KJELL TORSMYR JARLE NERMARK DAGFINN MOE
ISBN 978-82-7310-348-2
VEIEN TIL FØRERKORTET
BUSS, LASTEBIL & VOGNTOG LÆREBOK KLASSE C, CE, D & DE
TRAKTOR LÆREBOK KLASSE T
TRAKTOR
I tillegg har lærebok for personbil blitt oppdatert i forhold til den trinnvise opplæringen, og etter ny og revidert læreplan fra 2017.
LÆREBOK
Det jobbes stadig med å oppdatere lærebøkene, og flere er allerede i prosess.
ERIK LYSENSTØEN sr ERIK LYSENSTØEN jr ARVE J. STAVIK
FAGPOOL I ATLs fagpool har vi mange flinke og engasjerende mennesker med kunnskap om mye. Disse har vi samlet i en fagpool der hver konkret jobb avtales med den/de som er kompetent og villig til å gjøre denne. Personene vi leter etter bør være fagpersoner, men alle må ikke være medlemmer eller trafikklærere. Er du interessert i å være del av fagpoolen? Ta kontakt på fagpool@atl.no!
Vi ønsker fagpersoner som kan: • Levere skriftlige innspill til feks. høringer • Holde presentasjoner og kurs • Bidra til temahefter • Være forfattere og/eller korrekturlesere • Gjøre konsulentoppdrag på times- eller prosjektbasis • Organisere fagsamlinger • Besvare enkelte henvendelser, fra myndigheter eller media • Representere ATL i enkelte organer eller arbeidsgrupper • Fagpersoner innenfor de tunge førerkortklassene og YSK • Bidra på et smalere felt eller har en spesialkompetanse
MEDLEMSFORDELER Det lønner seg å være medlem i landets største bransjeorganisasjon for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer. Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser, og vi arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Medlemskap i ATL lønner seg for trafikkskolene da vi også kan tilby gode avtaler med en rekke firmaer.
38 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
KONTAKT OG INFORMASJON FYLKESKOORDINATORER ATL AGDERFYLKENE Cris Refstie cris.refstie@learn.no
ATL HORDALAND Anders Arntzen hordaland@atl.no
ATL OPPLAND Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no
ATL SØR-TRØNDELAG Jøran Edvardsen jrse2@hotmail.com
ATL BUSKERUD Jarle Hoddevik post@stoyten.no
ATL MØRE OG ROMSDAL Rune Barstrand runebarstrand@gmail.com
ATL OSLO OG AKERSHUS Pål Andersen abtrafik@online.no
ATL TELEMARK Richard Sommerseth telemark@atl.no
ATL FINNMARK Morten Dalseng post@karasjokkjoreskole.no
ATL NORD TRØNDELAG Øyvind Hansen oeyvinha@online.no
ATL ROGALAND Jannike Bondevik rogaland@atl.no
ATL TROMS Knut A. Christiansen knut@ttrafikk.no
ATL HEDMARK Anders Nøkleholm nokleholm@gmail.com
ATL NORDLAND Terje Barkhald terjebarkhald@gmail.com
ATL SOGN OG FJORDANE Styrk Hofslundsengen atlsogf@gmail.com
ATL VESTFOLD Glenn Ronny Edvardsen post@hortentrafikk.no
ADMINISTRERENDE DIREKTØR Torgeir Abusdal torgeir@atl.no 911 95 775
KONSULENT OG MEDLEMSKAP Astrid Sommer astrid@atl.no 907 86 979
RÅDGIVER Lena Jeanette Fossheim lena@atl.no 959 26 464
INFORMASJONS- OG FORLAGSANSVARLIG Jan Harry Svendsen jan.harry@atl.no 934 47 754
ADMINISTRASJONSSJEF Rolf Gregersen rolf@atl.no 928 29 416
IT- OG LOGISTIKKANSVARLIG Jørn Harald Langsæther jorn.harald@atl.no 942 04 500
KURS OG REGNSKAP Malin Wee malin@atl.no 928 85 392
MARKEDSFØRINGSANSVARLIG Maria Hegland maria@atl.no 957 92 287
STYRELEDER Per Ove Sercan Husevik styreleder@atl.no Mobil: 913 33 875
STYREMEDLEM Per Boberg per@juliussen.no Mobil: 450 08 250
STYREMEDLEM Jannike Bondevik jannike@hauglandtrafikkskole.no Mobil: 957 02 401
VARAMEDLEM Stine Brandt Nilsen stine@ttrafikk.no Mobil: 916 02 702
NESTLEDER Kjell Christian Krane kjell.krane@gmail.com Mobil: 906 46 662
STYREMEDLEM Øyvind Hansen oeyvinha@online.no Mobil: 911 28 430
VARAMEDLEM Anette Maltun Koefoed amko@berg-hansen.no Mobil: 975 87 999
ADMINISTRASJONEN
STYRET
UTGIVERPLAN
ANNONSEPRISER
Trafikkskolen 2 2018 Utgivelsesdato: 7. november Materiellfrist: 15. oktober
Helside 1 innrykk 10.000,2 innrykk 17.000,-
Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.
Opplag 2100 eksemplarer
Halvside 1 innrykk 6.000,2 innrykk 10.200,-
Medlemmer i ATL får 20% rabatt på annonser.
ATL ER MEDLEM AV
TRAFIKKSKOLEN 1 2018 | 39
Sørg for at elevene dine får gode vaner Komplett utstyrt GLA. Sporty og fintunet! GLA 180 Urban Pluss inkl. vinterhjul
449.900,Kundefordel kr 44.389,-
GLA 180 Urban Pluss utstyr: • Pedalsett • Ekstra innvendig speil • Ekstra utvendig speil • Urban Line • 18” Lettmetallfelger • Thermotronic automatisk klimaanlegg • LED High Performance
• • • • • • •
Adaptiv fjernlysassistent Lys- og siktpakke Smartphonepakke Speilpakke Ryggekamera EASY PACK elektrisk bakluke 122 hk
• KEYLESS- start • Audio 20 CD inkl. Garmin® MAP PILOT navigasjon • 6-trinns manuell girkasse • Vinterhjul på lettmetallfelger • DAB+ med Bluetooth handsfree • Stor 8” fargeskjerm
Kjøreskoleavtale:
5 år / 200.000 km* Finn din lokale forhandler på: kampanje.mercedes-benz.no
*Kjøreskoleavtalen gjelder biler importert av Bertel O. Steen AS, og omfatter skader som skyldes alle materialfeil og/eller produksjonsfeil så lenge det er i drift som kjøreskolebil. Gjelder kun ifbm. kjøreskolepakke. Drivstofforbruk blandet kjøring: 0,57-0,60 l/mil. CO2-utslipp 133-138 g/km. Bildet kan avvike fra tilbudt modell. www.mercedes-benz.no
A4_ATL_Trafikkskolen.indd 1
40 | TRAFIKKSKOLEN 1 2018
21.02.2018 16:54