Trafikkskolen 1 2019

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | www.atl.no | www.teoribok.no

FRAVÆRSSAKEN

– En stor seier

Side 18-19

Automatgir som hovedregel Side 14-15

PÅ VIDDA MED YRKESSJÅFØRER Side 10-13

SENSORER FORNØYDE MED FØRERPRØVEN Side 17

FORESLÅR ENDRINGER I KURSMÅL FOR MC Side 34-35 TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 1

INNHOLD 4 5 6 10 14 16 17 18 20 24 26 30 32 34 36 38 40 42 48 49 50

Leder Styreleders hjørne Notiser Yrkessjåføropplæring Ønsker automatgir som hovedregel Nytt lovforslag TØI-rapport Fraværsregelen endres Områdegjennomgangen til Statens vegvesen Bli med på fagdag MC og moped Kronikk: Trafikkopplæring Gjensidige: Mobilbruk i bil Tungbilspalten Foreslår endringer i kursmål Fagdager HC Tilbakeblikk Digitalt læremiddel: Klasse D Fylkessidene ATL-info Kurskalender Kontakt og informasjon

Trykt i Norge Et kvalitetsmerke som viser at ATL benytter et trykkeri i Norge.

Svanemerket Vårt trykkeri Zoom Grafisk AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen.

Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis.

Side 16 Følg oss i sosiale medier Veien til førerkortet @veientilforerkortet Bli med i Facebook-gruppa ATL-info!

Side 20-23

TRAFIKKSKOLEN NR. 1 2019 ÅRGANG 39

Redaktør Jan Harry Svendsen | jan.harry@atl.no

Forsidebilde: Paal Audestad ISSN: 1501-1909

Utgiver Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Ryensvingen 15, 0612 Oslo Telefon: 22 62 60 80 E-post: post@atl.no www.atl.no | www.teoribok.no

Redaksjon Maria Hegland | maria@atl.no

Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis ATLs syn. Trafikkskolen utgis to ganger i året. Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også ATLs ansikt utad.

Du kan se tidligere utgaver på ATLs nettside: www.atl.no/aktuelt/category/ medlemsbladet-trafikkskolen

Sosiale medier www.facebook.com/veientilforerkortet www.instagram.com/veientilforerkortet Facebook-gruppe: ATL-info

2 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

Annonser Astrid Sommer | astrid@atl.no Grafisk design Maria Hegland | maria@atl.no Trykk Zoom Grafisk AS

Nå slipper du å legge deg oppi dine ansattes mobilbruk

Nyhet!

Flyt for bedrifter.

Mobilabonnementet Flyt tilpasser seg automatisk databruken til hver enkelt ansatt. Bruker noen mer enn inkludert datamengde en måned, får de automatisk påfyll til en fast lav pris. Ubrukt data blir med til neste måned. Med Flyt får bedriften forutsigbare kostnader og fornøyde ansatte. Det gir god flyt i arbeidshverdagen.

Som medlem av ATL har du spesielt gode betingelser hos Telenor.

Kontakt oss i dag på tlf 09000.

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 3

LEDER

ADMINISTRERENDE DIREKTØR TORGEIR ABUSDAL

Gjennomføringskraft og gjennomføringsevne De fleste i TS-familien har fått med seg at ATL har fått gjennomslag i fraværssaken. Regjeringen har bestemt at obligatorisk trafikkopplæring ikke lenger skal anses som skulk, men bli gyldig fravær i videregående opplæring.

Dette er viktig på et faglig grunnlag, men også fordi det viser at det arbeidet trafikklæreren gjør blir tatt på alvor. For ATL er det i tillegg et bevis på at vår strategi om å jobbe politisk gir resultater. Vi tar dog ikke seieren på forskudd og er opptatt av å sikre at fritaket implementeres. Derfor har vi også levert Kunnskapsdepartementet et forslag til tilpasninger i forskriftene og vi foreslår at unntaksbestemmelsen ikke begrenses til kun å gjelde klasse B, personbil.

Et annet eksempel på at politikerne lytter til ATL er «automatsaken», hvor 75 % av respondentene på ATL sin medlemsundersøkelse ville at vi skulle jobbe for at førerkort på automat blir hovedregelen. Dette tok vi opp på Stortinget, og Høyre var umiddelbart enig med oss. Også FrP og Arbeiderpartiet synes dette virker fornuftig. Dog vet vi at byråkratiet ikke ønsker slike forandringer, og de 4 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

har kommet opp med et EU-direktiv som tilsynelatende hindrer Norge i å innføre mulighet for at man ved noen timer på en trafikkskole kan erverve førerrett på manuelt giret bil.

Litt overraskende siden Frankrike alt har en slik ordning og Tyskland ønsker å iverksette dette alt i år.

Om Norge må vente på EU, eller om det finnes mulighet for at Norge som det landet i verden med flest automatdrevne biler (93 % av alle nye biler er med automat) kan få innføre regler tilpasset vårt behov, gjenstår derfor å se. Men uansett vil vi fortsatt være proaktiv og få våre folkevalgte på banen i saker som er viktig for bransjen.

Og politikerne må på banen igjen alt nå. Det handler om årets kanskje viktigste sak: den såkalte reformeringen av Trafikant- og kjøretøyområdet. Utgangspunktet er en rapport fra CapGemini Consulting, som foreslår et betydelig antall nedleggelser av trafikkstasjoner.

Spesielt dramatisk er dette for MC og tungbil. Rapporten er unyansert og det er ikke foretatt konsekvensvurderinger for elever, trafikkskoler eller lokalmiljøene. Og disse konsekvensene skal ATL hjelpe

til med å belyse. Våre fylkesgrupper leverer en vurdering av samtlige lokale endringsforslag og ATL vil sluttføre en samlet rapport med våre anbefalinger før påske.

Jeg er så heldig å få lede en entusiastisk og faglig dyktig administrasjon som hver dag jobber for dere medlemmer. Jeg håper bransjen setter pris på den aktive posisjonen ATL har valgt å ta. Dette er selvsagt ikke for moro skyld (selv om det virkelig er gøy om dagen), men for å få gjennomslag for saker som er viktig for trafikkskolene og trafikklærerne. Skal vi fortsette å få gjennomslag er det viktig at vi representerer hele bransjen. Selv om de fleste trafikkskoler er medlem hos ATL, så håper jeg de som enda ikke er det ser betydningen av et sterkt ATL og velger å melde seg inn. Det bør ikke være «dere i ATL» men «oss i ATL».

Så håper jeg vi treffes på landsmøte, Kiel-cruise, tungbilseminaret, fagdag MC, Trafikklærerdagen eller en av de andre aktivitetene vi arrangerer for dere.

STYRELEDERS HJØRNE

PER OVE SERCAN HUSEVIK

Vår styreleder Per Ove er en mann med mange jern i ilden. I tillegg til å være en aktiv styreleder med mange gode ideer og tanker for trafikklærerbransjens beste, jobber han som trafikklærer ved Sunnhordland Trafikkopplæring på Stord.

Per Ove brenner for trafikksikkerhet, og er ofte å se på motorsykkelen sammen med elevene sine.

FOTO: HENRIK MUNDAL ANDREASSEN

Kjære trafikksikkerhetsmedarbeider, I forrige Trafikkskolen skrev jeg noen ord rundt temaet «Trafikklæreren leverer verdens beste trafikkopplæring og arbeider målrettet i retning samfunnsoppdraget». Når vi vurderer statistikken over omkomne fra 2018, så viser den at gruppen vi arbeider mest med, «ungdommen», kommer bra ut.

Det betyr at arbeidet fra trafikalt grunnkurs via opplæringen i moped, motorsykkel, traktor, snøscooter og bil gir resultater. Det som gir mer bekymring er den «voksne» aldersgruppen som viser seg å ha en stigende ulykkes- og risikokurve.

Spørsmålet er hva kan vi gjøre med det?

Svaret er ikke enkelt, men mange i denne aldersgruppen er i kontakt med oss som foreldre til elever som skal ta førerkort, eller som elever i forbindelse med utvidelse av førerkort i ulike klasser. Her ligger vår mulighet til å klargjøre hva som kreves av oss alle som trafikanter for å nå målene i 0-visjonen.

Bruk muligheten til å invitere foreldre eller foresatte med i skolebilen under trafikkopplæringen, jeg vet

mange gjør dette til stor tilfredshet og god læring for både elev og foreldre eller foresatte.

Vi må ta et ansvar som går «litt» lengre enn den daglige jobben.

Dersom vi gjør en solid innsats kan vi mest sannsynlig være en viktig bidragsyter til å nå tallene i målkurve over drepte og hardt skadde i trafikken fra 2004-2030. Og da kan vi med stolthet si «Din trafikksikkerhet – vårt ansvar».

Strategi 2030 Styret, fylkeskoordinatorer og administrasjonen har stort fokus på god forankring av våre fremtidsplaner.

Siden oktober har alle ATL-trafikkskoler hatt «Strategi 2030» til uttale.

Svarene er behandlet og bearbeidet på lederkonferansen i januar, nå gjenstår behandling på landsmøtet i mai.

I de utsendte strategidokumentene ligger verdiene for oss alle i ATL: – Kompetanse: ATL er ansvarlig for å inneha rett kompetanse og tilstrekkelige ressurser for å ivareta kundens interesser.

– Proaktiv: ATL er en aktiv og handlekraftig aktør i trafikksikkerhetsarbeidet, med gjennomslagskraft og god gjennomføringsevne.

– Inkluderende: ATL er en transparent

organisasjon bygget på tillit, empati og et ønske om å gjøre hverandre bedre.

Bruk en stund og reflekter over hva dette betyr for deg, deretter deler du dine synspunkt med kollegaer og skulle du føle for det, ring meg gjerne.

Er ATL en proaktiv organisasjon?

Ja, i høyeste grad. Tiden krever at trafikklærerbransjen og trafikksikkerhetens rammevilkår må settes fokus på, dette ansvaret har ATL valgt å ta.

Styret og administrasjonen har i lengre tid arbeidet aktivt med fraværsregel, automatgirsaken, forenklinger i førerkortkravene, områdeorganisering av SVV og mange flere saker.

Alle sakene er diskutert med våre venner i trafikksikkerhetsfamilien og sentrale stortingspolitikere fra begge fløyer. Når vi ser resultatene som er oppnådd, skjønner vi at ATL er den viktige og riktige aktøren i trafikklærerbransjen.

Til slutt: Håper å se alle på Landsmøtet i mai, der du kan bli med på å bestemme ATL sin kurs fremover mot 2030.

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 5

NOTISER REAGERER PÅ PRIVATISERING AV FØRERPRØVEN Frykter lengre reisevei, oppstykking av Statens vegvesen og dårligere tilbud. Nå advarer lederen i NTL Veg mot prosessen som pågår i etaten.

– Dette handler om å privatisere for enhver pris, sier lederen av NTL Veg Inger Sigridnes til Frifagbevegelse.no.

Sigridnes er kritisk til blant annet privatisering av førerprøven og mener at det å hente inn private til å utføre denne tjenesten ikke vil føre til økt trafikksikkerhet eller likhet for loven.

Hun er også svært kritisk til om det er penger å spare på tiltaket og i hvilken grad brukerne vil få noen gevinst av en privatisering av førerprøven.

– Vi kan fort ende opp med lengre reisevei fordi tilbudet på de minste stedene blir borte, sier Sigridnes. I tillegg mener hun at man må øke omfanget av kontroll og tilsyn for å sikre at de private leverer et godt nok tilbud.

Dette tilbakeviser imidlertid samferdselsminister Jon Georg Dale.

Han sier at han ikke skjønner hvorfor private ikke skulle kunne gjøre en like god jobb for eksempel når det gjelder førerprøven.

– Så godt som all opplæring er jo i regi av private skoler. Ingen stiller spørsmål ved det. Hvorfor skal de ikke også kunne vurdere om elevene er blitt flinke nok? Vi har ikke noe ønske om å gamble med trafikksikkerheten,

sier Dale til nettavisen.

Der understreker han også at det de har bedt om er en utredning for å ha best mulig grunnlag for å fatte gode beslutninger. Han avviser også at det ligger føringer i forhold til både sentralisering og privatisering.

Dale sier at det for ham er et viktig poeng å få bedre tjenester for innbyggerne, nærmere stedet der de bor.

KURS I AVANSERT KJØRETEKNIKK

I samarbeid med OnTrack Event har ATL satt opp et nytt og spennende modulbasert kursprogram på Rudskogen Motorsenter, spesiallaget for trafikklærere.

Programmet er bygget opp av tre trinn, der trinn 1 består av momenttrening i depot og kurve- og seksjonstrening på bane med egne biler. Trinn 6 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

to vil være banekjøring med Porsche 718 Cayman og består av treningsheat med instruktør i bilen. Det tredje og siste trinnet vil være en racingdag bestående av trening og løpskjøring med Porsche 718 Cayman.

Kursene vil være til stor nytte for trafikklærere som ønsker å lære mer om avansert kjøreteknikk. Det vil jobbes på et høyt fysisk nivå både

teoretisk og praktisk. Her vil du kunne kjenne på grensene og bilkontroll, og sette deg inn i hvor effektive de ulike systemene er. Du vil også kunne teste utstyr i bilen i reelle hastigheter og få kjenne på systemenes begrensninger.

Kursene holdes av profesjonelle instruktører som alle har lang erfaring med avansert kjøreteknikk. Instruktørene jobber til daglig med kjøretrening for de som har bilkjøring som jobb, slik som for eksempel politiets og Forsvarets spesialseksjoner.

Christian Lauenborg har en lang karriere innen bil- og motorssport, og er Rudskogen Motorsenters sjefsinstruktør og arrangementsansvarlig.

Han har bakgrunn fra både racing og kursing, og gleder seg til å se trafikklærerne på Rudskogen.

Disse kursene er en fin etterutdanning for trafikklærere som ønsker å lære mer, og vil skape en god sosial ramme for trafikkskolene som blir med.

Les mer om kursene i kurskalenderen på www.atl.no/kurs.

OVER HALVPARTEN STRYKER Hele 51 prosent av de som tar teoretisk prøve til klasse B stryker. Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) er bekymret over utviklingen.

– Vi ser at færre og færre består teoretisk prøve og de siste fire årene har fallet vært dramatisk. Dette er en utvikling vi liker dårlig, sier Pål Andersen som er fagkonsulent i ATL. Han mener mye av problemet er at mange bare støtter seg på apper og velger lettvinte løsninger, fremfor å lese teorien, i et forsøk på å bestå teorien til klasse B. Ferske tall fra Statens vegvesen viser at 62 prosent av alle som tok førerkort i 2015 bestod teorien, mens tallet for 2018 var 49 prosent. Det betyr at over halvparten av de som tok teorien i fjor strøk på prøven. Ikke siden 2011 har strykprosenten vært høyere og ser man tilbake til årtusenskiftet har bare fem år vært dårligere enn hva det var i fjoråret.

– Dette viser at elevene ikke lengre leser læreboken, men heller velger lettvinte løsninger. Det er en tydelig trend og det bekymrer oss, men det er ikke vanskelig å forstå at mange

velger denne løsningen når det ikke er noe krav om obligatorisk teoriundervisning, sier Andersen som legger til at mange trafikklærere opplever at elever som har bestått teorien har store vansker med å sette den ut i praksis når de sitter bak rattet.

– Det forteller oss at mange har bestått ved at de har mer eller mindre har lært seg svarene på teorispørsmålene. Da består de teorien, men de mangler kunnskapen og mister evnen til å sette teorien ut i praksis, sier han.

I 2018 tok 134 371 teoriprøven mot 134 752 i 2017. Helt siden 2000 har antallet som tar teorien på personbil vært økende og i 2018 har rundt 11 000 flere tatt teoriprøven enn hva som var tilfellet i 2016. Like mange er det ikke som kjører opp, men antallet holder seg stabilt. I 2018 arrangerte Statens vegvesen 94 055 oppkjøringer, mot 95 197 i 2017 og 97 843 i 2016.

– Tallene fra Statens vegvesen som ATL nå har gjennomgått viser at det fortsatt er mange som tar førerkort i Norge. Vi ser ingen tegn på noen tilbakegang i antallet. Det vi ser, som er positivt, er at antallet som stryker på praktisk prøve er langt lavere enn

hva som er tilfellet for teorien.

For i de siste årene har antallet som består praktisk prøve ligget mellom 72 og 75 prosent.

– Det beviser at trafikkskolene gjør en god jobb. Samtidig viser dette langt på vei at selvstudium av teorien ikke er noen god ide. Skal man klare å redusere antall som stryker på teorien må man tilbake til tiden der elevene følger en teoriundervisning. De store forskjellene mellom de som stryker på oppkjøring og på praktisk prøve beviser med all tydelighet at man står langt bedre rustet når man følger et pedagogisk opplegg og ikke overlater til den enkelte elev å tilegne seg kunnskap, avslutter Andersen.

FOTO: STATENS VEGVESEN

VIL ENDRE FØRERKORTREGLER FOR VAREBIL Regjeringen vil åpne opp for at man kan kjøre varebiler med en tillatt totalvekt på 4250 kilo med førerkort klasse B – men kravet er at bilen går på alternative drivstoff.

– Økt bruk av nullutslippskjøretøy er et viktig tiltak for å nå regjeringens mål i miljøpolitikken. Derfor vil vi nå gjøre det lettere å kjøre varebiler med førerkort for personbil, selv om de er tyngre enn hva som ellers er tillatt, sier samferdselsminister Jon Georg Dale.

I følge en pressemelding fra Samferdselsdepartementet skal det altså åpnes opp for at man med et normalt førerkort klasse B kan kjøre varebiler med en tillatt totalvekt på 4250 kilo.

Normalt må man ha førerkort for lett lastebil, klasse C1, for å kjøre denne typen av varebiler, men det vil altså regjeringen nå endre og derfor har de bedt Vegdirektoratet om å legge frem et forslag der man gjør det lettere å kjøre denne typen av biler.

For å kunne kjøre denne typen av varebiler må man imidlertid ha

hatt førerkort klasse B i to år og den økte vekten må være knyttet til bilens fremdriftssystem. Samtidig kan ikke lasteevnen være økt sammenliknet med en fossildrevet versjon.

Ifølge samferdselsminsteren er målet med endringen er å øke antallet elektriske varebiler og stimulere til at

flere velger en elektrisk drevet varebil fremfor en varebil med konvensjonell forbrenningsmotor.

Forslaget skal nå sendes ut på høring. Det er meningen at forenklingen skal være på plass i løpet av våren 2019.

FOTO: MAN

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 7

NOTISER VIKTIG MØTE MED ARBEIDERPARTIET PÅ STORTINGET

I Stortingsmøtet med sentrale Arbeiderparti-politikere gikk ATL gjennom en rekke saker som er viktig for bransjen og for våre medlemmer.

Blant annet fraværssaken og områdegjennomgangen i Statens vegvesen.

Styreleder Per Ove Sercan Husevik og adm.dir Torgeir Abusdal møtte tidligere i denne uken Jorodd Asphjell i utdannings- og forskningskomiteen, Øystein Langholm Hansen i Transport og kommunikasjonskomiteen og Magne Rommetveit fra kontroll- og konstitusjonskomitten.

På møtet ble man enige om å følge opp fraværsaken i forhold til implementering av fritaket for obligatorisk opplæring. Arbeiderpartipolitikerne lovte også å følge opp vårt forslag om automat som hovedregel ved oppkjøring.

Det som likevel ble viet aller mest

tid er de forestående endringene i Statens vegvesen, som ATL jobber mye med om dagen. I møtet ble det uttrykt bekymring over omfanget spesielt innen TK-området da vi presenterte rapporten og våre funn for Arbeiderpartipolitikerne.

Møtet med Arbeiderpartiet var svært nyttig for ATL og for våre medlemmer. Samtidig gav møtet oss nye og viktige politiske kontakter innad i det politiske Norge, og det var også viktig fordi det ytterligere styrker ATLs politiske kontaktflate inn mot de ulike partiene innen utdannings- og samferdselssektoren.

750 TILSYN: 60 MISTET GODKJENNINGEN

Statens vegvesen hadde 750 tilsyn med norske trafikkskoler og trafikklærere i 2018. Totalt mistet 60 skoler og lærere godkjenningen.

Ved nesten 300 tilsyn var det behov for videre oppfølging. Det ble tilsammen gitt 40 advarsler, og 60 trafikkskoler og – lærere/faglige ledere mistet godkjenningen. ATL er fornøyd med at skolene kontrolleres.

– Vi er glade for at Statens vegvesen kontrollerer trafikkskolene og 8 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

luker ut de som ikke er gode nok eller de som tar snarveier, sier direktør i ATL Torgeir Abusdal.

Avdelingsdirektør Henning Harsem som leder kontroll- og tilsynsarbeidet i Statens vegvesen sier til vegnett.no at det er mange gode trafikkskoler, men at næringen er under et sterkt press om å levere opplæring så billig som mulig, og at det påvirker trafikkskolenes kvalitet i opplæringen.

– De fleste trafikklærere gjør en god jobb, men hvis krav og planer ikke

følges, kan godkjenning tilbakekalles, sier Harsem.

Totalt ble det gjennomført 121 tilsyn av Statens vegvesen med fokus på oppfyllelse av formelle krav og 632 tilsyn som gjaldt kvalitet på opplæringa.

Rune Granum leder tilsynsarbeidet i Region øst. Tidligere i vinter var han med på tilsyn med en elev på kjøretur i trinn fire i opplæringen.

– På denne kjøreturen måtte lærer gripe inn tre ganger: En gang måtte han bremse da eleven valgte å kjøre ut i et kryss, og to ganger måtte han ta i rattet. De var altså nær ved å kollidere tre ganger. Det sier seg sjøl at eleven ikke på langt nær var på det nivået han skulle, sier Granum.

Hans inntrykk fra tilsyn er at halvparten av elevene på trinn fire ikke har kommet så langt i opplæringa som de skal.

– At trafikklærer likevel velger å gjennomføre avsluttende opplæring med disse, noe de ikke skal, gjør at mange elever må kjøre førerprøve flere ganger. Dette legger unødig press på førerprøveavviklingen og fordyrer førerkortet for kandidatene, sier han.

Vegvesenet har totalt 30 ansatte som stadig har tilsyn med trafikkopplæringen. De sjekker at vilkårene for etablering og drift overholdes. De kontrollerer også trafikklæreres arbeidsmåter i klasserom og i bil sammen med elever.

KURS SOM ANNET ARBEID?

Logg inn i medlemsportalen Gå til www.atl.no/logg-inn for å lese dokumentet.

FOTO: FOTOS593/SHUTTERSTOCK.COM

En nylig dom i Borgarting Langmannsrett frifinner en yrkessjåfør for brudd på kjøre- og hviletiden etter at han deltok på kurs. ATL anbefaler sine medlemmer til å være varsomme med å henvise til dommen.

I et lengre dokument går ATL igjennom dommen og rettspraksis på om-

rådet. ATL er ikke enige i at dommen tydeliggjør regelverket en gang for alle – slik enkelte mener den gjør.

Mye av utfordringen ligger i et regelverk som er upresist. Det er også konklusjonen til lagmannsretten som frifinner sjåføren for brudd på kjøreog hviletiden nettopp på bakgrunn av at regelverket og hjemmelsgrunnlaget

er upresist og uklart.

Derfor advarer ATL sine medlemsskoler å ukritisk henvise til dommen og la den skape presedens.

En nærmere begrunnelse for hvorfor ATL nå advarer sine medlemmer, og hele dokumentet, ligger på medlemssidene hvor du må logge inn for å få tilgang.

I RUTE MOT UTSLIPPSFRI BILPARK I 2025

FOTO: SHARFSINN/SHUTTERSTOCK.COM

I følge Vegnett.no ligger Norge godt an i å nå målet om at alle nye biler skal være utslippfrie i 2025.

– Vi er fortsatt i en tidlig fase, men har tro på at vi skal nå målet om at alle nye personbiler skal være utslippsfrie i 2025, sier Sigve Aasebø i Statens vegvesen til Vegnett.no. Han følger opp arbeidet med nullutslippskjøretøy

hos vegvesenet.

Salget av nullutslippsbiler har økt voldsomt i Norge siden Nissan lanserte Leaf i 2011. Og bare fra 2017 og til 2018 har salget av denne typen biler hatt en voldsom økning. I 2017 var andelen nullutslippbiler rett over 20 prosent, mens den var på over 30 prosent i fjor.

I andre land ligger andelen på

noen få prosent.

– For å lykkes er vi avhengige av gode modeller som tilfredsstiller norske bilbrukere. Tidligere har modellutvalget vært lite og ventelistene har vært lange, men nå ser vi at det frem mot 2025 vil dukke opp flere hundre nye elbiler på markedet – og mange av disse vil være familiebiler med gode vintereegenskaper, sier Aasebø.

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 9

YRKESSJÅFØROPPLÆRING

Yrkessjåføropplæring over vidda Norges langstrakte land byr på utallige fjelloverganger, og våre fire årstider gir oss krevende værforhold. Kjøreforholdene er viktige for enhver sjåfør, men kanskje spesielt viktig for de som skal manøvrere tunge kjøretøy opp og ned bratte, smale og snødekte veier.

TEKST OG FOTO: MARIA HEGLAND / ATL

Riksvei 7 over Hardangervidda regnes som en av de fire hovedveiene mellom øst og vest. Tall fra Statens vegvesens trafikkregistreringer viser at omtrent 20 prosent av fjorårets trafikk over fjellovergangen var tunge kjøretøy.

Skal du utføre person- eller godstransport mot vederlag med et kjøretøy som krever førerrett i de tunge førerkortklassene, må du ha yrkessjåførkompetanse (YSK). Opplæringen, som inneholder seks moduler,

10 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

er på 140 klokketimer og er inndelt i person- eller godstransport.

Tuft Transportskole guider over 200 elever gjennom denne opplæringen årlig. Trafikklærerne på skolen ser viktigheten av å gi elevene sine en variert opplæring, slik at yrkessjåførene de sender ut på veien er klare for det som måtte møte dem.

De har lagt opplæringsløpet slik at den siste modulen består av en todagers tur over Hardangervidda. På

denne måten får elevene prøve seg på kjøring i varierende terreng.

Krevende vær Når jeg møter gjengen på Geilo har de allerede hatt en lang dag med kjøring fra Bergen. Jeg er så heldig at jeg får være med på hjemturen dagen etter.

Turen tilbake starter tidlig om morgenen. Elevene har ansvar for kjøretøyene og klargjøring, og sammen med trafikklærerne går de over

sjekklista; bremser, dekk og lys blir grundig sjekket. Jeg klatrer opp i bilen og får plass i det ekstra setet, det som egentlig er beregnet for tilsyn. Eleven og læreren snakker mye sammen på turen, og eleven reflekterer rundt det han gjør.

Vi kjører på rekke og rad, fire lastebiler og fire busser – til sammen 20 elever og åtte trafikklærere.

Ferden over vidda lar elevene få kjenne på været som griper tak i

kjøretøyene. Det er vind, minusgrader og snø i lufta. Et snø- og islag dekker veien så det er vanskelig å se hvor veibanen møter grøfta. Perfekt føre til å øve, sier trafikklærerne.

På vei ned mot Eidfjord får vi testet bremsene og giring. Vel nede møter vi Bjørn Lægreid, en av bilbergerne som har Hardangervidda som arbeidssted.

Bjørn er med i National Geographic sin tv-serie Vinterveiens helter, som omhandler norske bilbergere som

redder lastebiler og trailere fra isete fjellveier.

Tv-teamet er på plass, og med elevene samlet inne i verkstedet forteller han historier og deler erfaringer rundt fjellovergangene.

– I vinterhalvåret berger vi mellom fem og ti tunge kjøretøy i uka, forteller han. Men dette er selvfølgelig væravhengig.

Når vi kjører videre er det nye elever bak rattet. ▶ TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 11

Trafikklærer Svein sjekker dagens forbruk og diskuterer viktigheten av økonomisk kjøring med eleven.

Vinden gjør at snøen fokker seg i veibanen og det blir mer krevende å møte andre kjøretøy.

Snøværet gjør i tillegg sikten dårligere, noe som kan føre til at det blir vanskeligere å planlegge kjøringen.

Mange fordeler Svein Blåsternes, en av trafikklærerne forteller om fordelene ved opplegget.

– De fleste unge som blir yrkessjåfører ønsker gjerne å drive med langtransport. Da er det positivt med langtrening. I tillegg er det fint å kunne gi noe tilbake til elevene, som nå er i siste del av yrkessjåføropplæringen.

De har fulgt hverandre gjennom alle modulene, og har blitt en godt sammensveiset gruppe.

Over 40 år med tungbilopplæring 12 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

har resultert i at Svein klarer å finne roen når elevene kjører, selv på krevende føre slik som i dag.

– Elevene er i siste del av opplæringen og har kjørt mye. De tar derfor styringen selv, og vi griper kun inn dersom det trengs, sier han.

Turen består av nedstigninger, smale og svingete veier. Møtesituasjonene blir vanskelige, men lærerike.

– Vi ønsker å gi elevene en god forståelse av kjøringen, og fokuserer også på økonomisk kjøring og drivstof-

forbruk. Det er viktig at elevene lærer hvordan de kan legge om kjørestilen sin i forhold til omgivelsene. En slik langtur krever mye planlegging av sjåføren, forklarer Svein.

Vel nede i lavlandet svinger alle de åtte tunge kjøretøyene inn på parkeringsplassen til Tuft Transportskole, like utenfor Bergen sentrum. Vi hopper ut av kjøretøyene og takker for turen.

Neste uke skal flere av elevene ha oppkjøring.

SVEN OLAV HYLLAND 21 år, fra Voss Elev i godsklassen Sven Olav har alltid hatt lyst til å kjøre lastebil.

Han er utdannet maskinfører og har jobbet med gravemaskiner og hjullastere siden han var ferdig på skolen.

– Ønsket om å kjøre lastebil ligger nok sammen med yrkesveien jeg allerede har valgt, tunge kjøretøy er spennende, sier han. Han forteller også at det er flere jobbmuligheter når man kan kjøre lastebil.

Han har lært mye disse to dagene over fjellet, men det viktigste var å få kjøre på krevende føre og å lære mer om økonomisk kjøring.

ABDULQADIR MUSSE 24 år, fra Bergen Elev i persontransportklassen Abdulqadir skal bli bussjåfør. Han studerer til en bachelorgrad i petroleum, og ønsker å jobbe som bussjåfør ved siden av studiene. Tidligere har han også jobbet på oljeplattform.

– Det trengs flere bussjåfører, og jeg liker godt å kjøre. Jeg tror dette er en jobb som passer meg bra, sier han.

Han synes det har vært en lærerik tur.

– Det er viktig å være komfortabel med å kjøre på krevende føre, og jeg synes det er bra at trafikkskolen tar oss med på en slik langtur. Det er utfordrende å kjøre over fjellet.

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 13

ØNSKER AUTOMATGIR SOM HOVEDREGEL

Høyres Helge Orten (til høyre) og ATLs direktør Torgeir Abusdal er enige i at det er en god ide å endre hovedregelen slik at oppkjøring blir på biler med automatgir.

Vil gjøre det enklere å ta lappen TEKST OG FOTO: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Flere elbiler, trafikksikkerhet og pris gjør at Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund nå ønsker automatgir som hovedregel for oppkjøring. Høyres transportpolitikere støtter forslaget.

14 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

– Regjeringen har et mål om at alle skal kjøre nullutslippsbiler og disse bilene har automatgir, derfor mener vi at ATLs forslag er godt. Samtidig vil det være bra for trafikksikkerheten, og det vil mest sannsynlig også bli billigere å ta lappen, sier Høyres Helge Orten som er leder Transportog kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

Av alle biler som ble solgt i Norge i 2018 var over 90 prosent utstyrt med automatgir. Og med flere og flere elbiler og nullutslippsbiler på veiene er andelen ventet å øke ytterligere i fremtiden.

Direktør i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL), Torgeir Abusdal, sier at forslaget vil være en fordel både for elevene og for skolene.

Samtidig vil det være viktig ut i fra et trafikksikkerhetsperspektiv.

– Vi vet at mange ferske bilførere fokuserer mye på det rent kjøretekniske. Med automatgir slipper man å konsentrere seg om korrekt girvalg og kan i større grad konsentrer seg om trafikkbildet. Vi tror dette vil gi færre ulykker, sier Abusdal.

Dagens regelverk gir automatisk førerrett på biler med automatgir om

man kjører opp med en manuelt giret bil. Men kjører man opp på en bil med automatgir mister man rettigheten til å kjøre manuelt girede biler. Forslaget er at elever som kjører opp på automat og finner ut at de har behov for førerkort for manuell bil kan få denne førerretten ved å ta noen timer obligatorisk opplæring på manuell bil hos en trafikkskole.

– Timeantallet øker for elevene når de må lære å bruke gir og clutch, og trafikkskolene må investere i biler med manuelt gir som veldig få kommer til å kjøre i fremtiden. Vi ønsker oss derfor en modell hvor man kan oppjustere til manuelt etter ønske, sier ATL-direktøren.

Det er Høyres Orten enig i.

– Dette er et forslag hvor alle er vinnere. Elevene sparer penger, det blir enklere for trafikkskolene og trafikksikkerheten øker. I tillegg er forslaget godt fordi det er med på å tilrettelegge for at enda flere vil velge el- og nullutslippsbiler, avslutter Orten.

Han legger til at forslaget må drøftes i departementet og med andre relevante aktører, men er positiv til utsiktene for forslaget.

Ser til Europa Norge er ikke alene om å ville innføre automatgir som hovedregel for klasse B. Også Tyskland jobber med å endre regelverket slik at automatgir blir hovedregel, men de må forholde seg til EUs regelverk.

Det gjelder også for Norge, og ATL jobber nå sammen med tyske trafikksikkerhetsmyndigheter og ATLs søsterorganisasjon i Tyskland for å få oversikt over lovverket som regulerer dette.

▶ Torgeir Abusdal mener forslaget vil styrke trafikksikkerheten fordi ferske bilførere i større grad kan konsentrere seg om trafikkbildet.

– Forslaget fra ATL er godt. Det er bra for trafikksikkerheten, og det vil mest sannsynlig bli billigere å ta lappen, sier Høyres Helge Orten som også er leder Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

▶

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 15

NYTT LOVFORSLAG

Regelendringer for motorsykkel TEKST: JAN HARRY SVENDSEN FOTO: PAAL AUDESTAD

Motorsykler som skal brukes til oppkjøring klasse A må nå oppfylle nye krav. Blant annet økes minste motoreffekt.

Etter den 31.12 2018 må motorsykler som skal brukes til oppkjøring i klasse A ha et slagvolum på minst 595 kubikkcentimeter, en egenvekt over 180 kilo, minst 50 kW effekt og ha en konstruktiv hastighet på minst 100 kilometer i timen. Motorsykler som ikke oppfyller kravene kan ikke lengre brukes til oppkjøring i klasse A. Selve regelendringen kom allerede i 2013 da tredje førerkortdirektiv ble innført og har vært uforandret siden.

Grunnen til at man kunne bruke motorsykler som ikke oppfyller kravene i direktivet skyldes en overgangsregel som nå altså er avviklet.

Vegdirektoratet skriver i en e-post til ATL at det ikke vil bli gitt dispensasjoner fra ordningen.

Nytt bør regelendringene likevel ikke være. Allerede høsten 2012 informerte Vegdirektoratet bransjen om endringene og i 2013, før de nye forskriftene ble vedtatt, ble bransjen igjen informert. Slik sett har endringene vært kjent lenge, det nye er at overgangsregelen har sluttet å gjelde.

Tidligere var kravet for motorsykler som skulle brukes i oppkjøring klasse A at de hadde et slagvolum på minst 595 kubikkcentimeter og en effekt på minst 40 kilowatt. I tillegg måtte motorsykkelen ha en konstruktiv hastighet på minst 100 kilometer i timen.

16 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

TØI-RAPPORT

Fornøyde sensorer

TEKST: JAN HARRY SVENDSEN FOTO: PAAL AUDESTAD

Det er få mørke skyer i horisonten i Transportøkonomisk institutt (TØI) sin rapport om gjennomføringen av praktisk førerprøve i Norge.

Men noen forbedringsområder finnes.

Kort fortalt er det lite å utsette på førerprøven her hjemme. Den fungerer godt til sitt formål, nemlig å vurdere kandidatens prestasjon opp mot målene i lærerplanen og gi et tilstrekkelig grunnlag for å kunne skille mellom de som har, og de som ikke har, tilfredsstillende kunnskap og ferdighet til å være fører av motorvogn.

Dermed konkluderer rapporten til TØI krystallklart. Sensorordningen og førerprøven fungerer. Og den fungerer godt.

Likevel er ikke alt rosenrødt i lykkeland. Heller ikke i skolebilene der sensor setter seg inn. For selv om sensorene, og de spurte trafikklærerne, svarte at det i stor grad er overensstemmelse mellom hva den praktiske førerprøven er ment å måle og hva den faktisk måler – er det mange sensorer som savner et faglig forum på tvers av trafikkstasjonene. Mange savner også mer tid til samkjøring for å bedre å kunne ta skjønnsmessige vurderinger. Og de ønsker det fremfor

mer opplæring.

Trafikklærerne mener førerprøven bør endres slik at den i større grad skal bli i stand til å måle det den skal måle. Trafikklærerne mener også at forskjellige sensorer vurderer tvilstilfeller på ulike måter og at de bør få økt opplæring i å vurdere tvilstilfellene på en konsistent måte. Brorparten av de spurte trafikklærerne mener at prøven er vel styrende for opplæringen. Dermed er trafikklærerne mer skeptiske til gjennomføringen av prøven og til sensorenes evne til å ta gode skjønnsmessige vurderinger.

Få sensorer har problemer med habilitet, men de som har det sier det kan være en utfordring å gjennomføre prøven i tråd med gjeldende habilitetskrav. Ofte henger det sammen med bemanning, og mest vanlig er det på små steder. Også språkproblemer utgjør en utfordring. Flere sensorer sier at språkbarrierer kan føre til at det kan være vanskelig å gjennomføre gode førerprøver.

Flere sensorer peker på at de gjerne skulle hatt større rom for å gi pedagogiske tilbakemeldinger for å hjelpe kandidatene videre. Samtidig mener de at tiden mellom førerprøvene er svært viktig for å utveksle informasjon om førerprøveruter som bør unngås, samtidig som de får nullstilt seg før neste prøve.

Resultatene viser at det står godt til med den norske førerprøven og at den hovedsakelig gjennomføres i tråd med lovverk, retningslinjer og krav.

Sensorene er jevnt over godt fornøyd med opplæringen de har i å kunne foreta helhetlige og skjønnsmessige vurderinger. Samtidig mener flere at den administrative prosessen har et forbedringspotensiale for å frigjøre tid i sensorenes hverdag.

Undersøkelsen fra TØI er den første i sitt slag i Norge. Ikke noen gang tidligere har det vært gjort noen tilsvarende evaluering av selve førerprøven.

Noe forskning på praktisk førerprøve foreligger heller ikke, i følge TØI.

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 17

FRAVÆRSREGELEN ENDRES

– En stor seier TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: MARIA HEGLAND / ATL

Siden fraværsreglene ble innført har ATL jobbet for å endre dem. I regjeringens nye Granavolden-plattform er obligatorisk føreropplæring tatt inn som gyldig fraværsgrunn i videregående skole.

– For ATL er dette en stor seier. Dette har hele organisasjonen i lang tid jobbet for å få endret, og når den nye regjeringsplattformen nå legger opp til at obligatorisk trafikkopplæring skal bli gyldig fraværsgrunn er det en svært god nyhet for bransjen, sier direktør Torgeir Abusdal i ATL. Helt siden den såkalte fraværsregelen ble innført i 2016 har ATL jobbet med å få godkjent obligatorisk trafikkopplæring som gyldig fravær. Nå har arbeidet båret frukter.

– Gjennom utallige debatter i media, møter med politikere både lokalt og på Stortinget er det svært gledelig å se at man nå gjør endringer i regelverket slik at obligatorisk trafikkopplæring blir en gyldig fraværsgrunn i videregående skole, sier Abusdal.

For fraværsregelen har skapt problemer for trafikkskoler, elever og trafikklærere. Men hovedproblemet har likevel vært at man ikke har kunnet oppnå målene som er skissert i trafikkopplæringsforskriften.

I tillegg har regelen sørget for at elever har kjørt deler av undervisningen på tider av uken og døgnet hvor trafikkbildet ikke representerer det de vil møte når de selv begynner å kjøre.

18 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

– Denne endringen er svært viktig ut i fra en samlet trafikksikkerhetsvurdering. Det er svært gledelig at regjeringen har lagt vekt på våre argumenter slik at obligatoriske timer for trafikkopplæring blir gyldig fravær.

I Norge er føreropplæringen todelt. Den delen av elevenes kompetanse som kan kontrolleres med en førerprøve ansees som ikke-obligatoriske. Det betyr at det hviler et stort ansvar på landets trafikklærere, som har ansvaret for å utvikle elevenes evne til kommunikasjon og samhandling, selvinnsikt, risikoforståelse, forutseenhet og evne til refleksjon og vurdering av egne handlinger i trafikken. Denne delen er vanskelig å kontrollere i en førerprøve og nettopp derfor er denne delen av opplæringen gjort obligatorisk.

– Fordi det er slik er det spesielt viktig at rammevilkårene ikke setter begrensninger for trafikklærerne i utøvelsen av de oppgavene de har, sier rådgiver i ATL, Lena J. Fossheim. Hun sier det er vanskelig å sette et time-tak på den obligatoriske delen av den praktiske kjøreopplæringen.

– ATLs ønske er at man skal spesifisere praktisk obligatorisk opplæring i tråd med øvelsene og ikke

med utgangspunkt i antall timer, sier Fossheim.

Hovegrunnen til dette er begrunnet i pedagogiske gevinster der to elever i bilen kan gjennomføre øvelsene sammen og så fremme læringen gjennom erfaringsutveksling – noe som også er i tråd med myndighetenes anbefalinger.

Selv om fraværsreglene primært er en utfordring for de som skal ta førerkort klasse B, ønsker ikke ATL å begrense unntaksbestemmelsen til å bare gjelde de som tar førerkort for personbil. De ulike alderskravene i veitrafikkretten vil automatisk begrense omfanget i andre førerkortklasser.

Abusdal sier at det er viktig å huske på at trafikksikkerhet ikke er en privatsak, men et felles samfunnsansvar. Han mener endringene i Granavolden-plattformen er et svært viktig steg i forhold til å ytterligere redusere trafikkulykker på norske veier.

– Norsk trafikkopplæring er allerede blant de beste i verden, men denne endringen gir trafikklærerne ytterligere rom for å etterleve kravene som stilles til dem. Den hyggelige bieffekten av endringen er at våre medlemmer kan sende enda tryggere sjåfører ut på veien, avslutter Abusdal.

ATLs Torgeir Abusdal og Lena Fossheim i et av mange møter med politikere på Stortinget, her med Roy Steffensen og Morten Stordalen.

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 19

OMRÅDEGJENNOMGANGEN TIL STATENS VEGVESEN

– ATLs stemme skal bli hørt Områdegjennomgangen i Statens vegvesen vil påvirke trafikkskolene. Som landets suverent største forbund for trafikkskoler er ATL invitert til å komme med sine synspunkter.

TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: MARIA HEGLAND, JAN HARRY SVENDSEN

20 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

Del 2b av den såkalte områdegjennomgangen til Statens vegvesen er dramatisk lesestoff.

Kort fortalt trekker denne rapporten opp hovedlinjene for de foreslåtte endringene i etaten. Her kan man lese om hvordan den digitale utviklingen skal være med på å gjøre Statens

vegvesen mer effektivt – og hvordan man ser for seg utviklingen av de ulike trafikkstasjonene.

– ATL jobber allerede iherdig med å komme med våre innspill. Enkelte av forslagene er dramatiske og om de blir vedtatt slik de er foreslått står vi foran en rasering av tjenestetilbudet til Statens vegvesen, sier Torgeir Abusdal som er direktør i ATL. Han understreker imidlertid at områdegjennomgangen slik den ligger i dag kun er et forslag.

– Det er veldig positivt at ATL får være med på å påvirke den fremtidige utviklingen av Statens vegvesen.

For trafikkskolene er vegvesenet en viktig samarbeidspartner som man er i daglig kontakt med, og det sier seg selv hvilke konsekvenser enkelte av forslagene i rapporten kan få dersom de blir vedtatt slik de nå er foreslått.

I rapporten tas det nemlig til orde for å legge ned en rekke trafikkstasjoner. Det vil for enkelte trafikksko-

ler bety lengre reisevei og at de må belage seg på å bruke lengre tid på for eksempel oppkjøringer.

– Disse tingene bekymrer ATL og vi vil jobbe for at etaten også fremover skal levere et godt tjenestetilbud.

Det er viktig at Statens vegvesen er tilgjengelig, vi vil ikke være med på at førerprøver og andre tjenester som er viktige for våre medlemmer blir skadelidende i denne prosessen, sier Abusdal.

Men selv om det er lenge til 2024, når endringsprosessen skal være ferdig og det nye Statens vegvesen skal være oppe å gå, er ikke tiden god.

Allerede før sommeren 2019 skal det besluttes hvilke endringer som skal gjennomføres i etaten.

– ATL er selvsagt forøyd med å være invitert inn i prosessen, og vi har allerede etablert en egen gruppe som vil jobbe spesielt med spørsmål knyttet til endringene i Statens vegvesen.

Målet er at vi skal ha vår tilrådning klar i god tid før fristen går ut. I tillegg

▶

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 21

til gruppen som er opprettet vil vi – og er i gang med – å involvere fylkeskoordinatorene og fylkesgruppene i ATL, sier Abusdal.

For ATL vil det være viktig at ikke Statens vegvesens samfunnsansvar svekkes.

Rapporten tar til orde for at antall tjenestesteder skal reduseres og at tilbud skal omlokaliseres. I et slik perspektiv blir det viktig at man sikrer at viktige oppgaver for publikum ikke bortfaller lokalt.

– Fra ATL sin side kan det være naturlig å foreslå at ledsagerkurs og 65+ kurs kan gjennomføres av trafikkskolene. Selv om målet ved endringsprosessene fra myndighetenes side er å spare penger, vil det i en slik prosess også være naturlig å se på forbedringer i dagens tilbud. Et slikt eksempel vil være å redusere ventetidene på oppkjøring, forklarer Abusdal.

I oppdraget fra Samferdselsdepartementet, som har bedt om rapporten

22 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

sammen med Finansdepartementet, skal effektiviseringsprosessen være gjennomført innen utgangen av 2024.

Selve organiseringen skal likevel allerede være på plass ved årsskiftet 2019/2020.

Bakgrunnen for at man nå vil endre en organsiasjon som har hatt en lik tjenestestruktur i en årrekke er at man ser en enorm utvikling i digitale løsninger og tjenester. Statens vegvesen har allerede vært ute og sagt at endringen ikke vil føre til at brukerne må reise veldig mye lengre for å ta en førerprøve enn hva som er tilfellet i dag.

– Vi er selvsagt opptatt av å ivareta våre medlemmers interesser og vil følge ekstra nøye med på at viktige oppgaver også skal bli godt ivaretatt i fremtiden. Vi vil ikke være med på at førerprøver og annet som er viktige for våre medlemmer og for de som skal ta førerkort blir skadelidende, avslutter Abusdal.

Administrerende direktør i ATL, Torgeir Abusdal, forteller at organisasjonen legger ned viktig arbeid som vil få stor betydelse for medlemmene.

ATL har i lang tid sittet på rapportene som omhandler den såkalte områdegjennomgangen i Statens vegvesen – og jobber bredt i forhold til å fremme våre medlemmers syn.

Storslett

Leknes

Kirkenes

Lakselv

Narvik

Sandnessjøen

Sunndalsøra

Norheimsund Sauda Egersund Mandal

Levanger Orkanger/Oppdal Røros Oppdal Elverum Fagernes Billingstad Kongsberg Drøbak Dalen i Telemark Evje i Setesdal

Mysen

Rjukan

Larvik Kragerø

Disse stasjonene er foreslått lagt ned.

Positiv til privatisering I kjølvannet av omleggingen i Statens vegvesen kan enkelte av oppgavene som etaten i dag utføres bli privatisert. ATL er i utgangspunktet positive.

– ATL er ikke bekymret for en eventuell privatisering av enkelte tjenester som Statens vegvesen i dag leverer.

Det viktigste for ATL er at brukerne får det beste tilbudet og om det er Statens vegvesen som leverer dem eller om det er private aktører er ikke avgjørende for

oss, sier ATL-direktør Torgeir Abusdal.

Han viser til at mange offentlige oppgaver i dag allerede utføres av private. Et eksempel på det er EU-kontroller. Kvaliteten på tjenestene tror han heller ikke blir dårligere av at det er private som skal utføre oppgavene.

– Bruker vi førerprøven som et eksempel er det ikke noen grunn til å frykte at den blir dårligere fordi private skal gjennomføre den. Norge har ett av de beste oppleggene for føreropplæring i Europa og det er i dag strenge krav til det å være sensor. I en modell hvor man eventuelt privatiserer dette vil man forutsette at kravene til det å være sensor vil videreføres, sier Abusdal.

– Den største utfordringen vi ser slik det er i dag er knyttet til ventetider. Nå går vi mot sommeren igjen og det er en tid hvor vi vet det er utfordringer med lange ventetider for blant annet oppkjøring. Ved at private tar over ville mye av problematikken rundt dette forhåpentligvis være løst, avslutter ATL-direktøren.

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 23

BLI MED PÅ FAGDAG MC OG MOPED

Start MC-sesongen med ATL Program 08.00 – 09.00 09.00 – 09.20 09.20 – 10.00 10.00 – 10.30 10.30 – 10.45

10.45 – 11.00 11.00 – 11.30 11.30 – 12.00 12.00 – 13.00 13.00 – 13.30 13.30 – 14.00 14.00 – 14.45 14.45 – 15.00 15.00 – 15.15

Registrering Åpning Sikkerhetssystemer/sikkerhetsutstyr Måloppnåelse før videre læring v/California SuperBike School Faggruppen presenterer kurs (Hvordan kan eleven få best mulig utbytte av at lærer sitter på eller kjører bak?)

Pause Mopedopplæring eller mopedkurs? v/SVV Utdanning/etterutdanning v/Nord Uni Lunsjbuffet på hotellet NMCU Pål Anders Ullevålseter Fra B til A1 og Områdegjennomgang av SVV v/Vegdirektoratet California SuperBike School – Kurs Avslutning

Etter fagdagen åpner MC-messen dørene for deltakerne på fagdagen.

På MC-messens åpningsdag 29. mars arrangerer ATL fagdag for MC og moped. Benytt sjansen til å oppdatere deg på det siste innen MC – og samtidig få en faglig oppdatering.

TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: ALEXANDER KIRCH/SHUTTERSTOCK.COM

For mange er MC-messen vårens vakreste eventyr. Stinne av kjøreglede står de der side om side. Den ene mer fristende enn den andre. Noen laget for tur, andre for skogsveiene og noen som rene kjøremaskiner der komfort for lengst har måttet tape mot effektivitet, vektfordeling og luftmotstand.

Og akkurat det får du oppleve om du deltar på ATLs fagdag for MC og moped – i deltakeravgiften ligger det nemlig også inngang til MC-messen.

Til årets fagdag kommer blant 24 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

annet Pål Anders Ullevaalseter som har deltatt i en rekke internasjonale ørkenrallies på motorsykkel. Statens vegvesen gir deltakerne siste oppdatering på de varslede regelendringene som lar bilister få lov til å erhverve A1 (lett motorsykkel). Det blir foredrag om motorsykkelens sikkerhetssystemer og sikkerhetsutstyr. Statens vegvesen diskuterer hvorvidt man skal kalle det mopedopplæring eller mopedkurs – og California SuperBike School forteller om sine kurs og

om måloppnåelse for videre læring. I tillegg kommer Nord Universitetet og forteller om utdanningen og om etterutdanning for de som vil bli MC-lærer.

Lyst til å være med?

Meld deg på til kurs@atl.no senest 14 dager før kursstart. Prisen er 1950 kroner for ATLs medlemmer eller 2450 kroner om du ikke er medlem.

Fagdagen holdes på Thon Hotel Arena, Lillestrøm. I prisen er også adgang til MC-messen inkludert.

2

Som medlem i ATL får du fordeler hos regnskapsbyrået Hagland Finans, som tilbyr komplette tjenester innen regnskap, administrasjon og rådgivning.

Hagland Finans har som mål å bidra til økt lønnsomhet og utvikling hos sine trafikkskolekunder. Det gjør de ved å tilby sine kunder et team med dyktige ressurser innen økonomi, regnskap, lønn og analyse.

LA HAGLAND FINANS HJELPE DEG MED ALT INNEN REGNSKAP OG ØKONOMI!

KOSTNADSKALKYLER OG PRISING Av trafikkskoletjenester

RIKTIG FINANSIERING AV KJØRETØY Lån eller leasing?

ORGANISERING AS eller ENK?

LIKVIDITETSSTYRING Hvor god er betalingsevnen?

ØKONOMISK ANALYSE For identifikasjon av forbedringsområder

WEBBASERT STYRINGSSYSTEM Med priskalkyle og driftsregnskap (per bil, førerkortklasse, avdeling)

VI HAR OGSÅ KUNNSKAP OM BRUK AV TABS OG INTEGRASJON MOT REGNSKAPET

TA KONTAKT FOR EN UFORPLIKTENDE PRAT FINANS@HAGLAND.COM

HAGLAND.COM

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 25

KRONIKK: TRAFIKKOPPLÆRING

Trafikkopplæring – uten hensikt?

TEKST: LENA FOSSHEIM / RÅDGIVER, ATL FOTO: JAN HARRY SVENDSEN, MARIA HEGLAND OG ANASTASIYA ALEKSANDRENKO/SHUTTERSTOCK.COM

Andreas Sletholm stiller spørsmålstegn ved om forsterket kjøreopplæring har betydning for trafikksikkerheten i en kronikk i Aftenposten.

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund er usikre på om utspillet bygger på bevisst retorikk – eller om det rett og slett bygger på manglende forståelse for norsk trafikkopplæring.

26 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

Artikkelen handler i hovedsak om betydningen av fotobokser for økt trafikksikkerhet. Det finnes flere eksempler på at bruk av fotobokser gir ønsket virkning i form av færre trafikkulykker, noe vi i ATL stiller oss svært positive til. Trafikksikkerhet er imidlertid et sammensatt bilde; det finnes ikke ett tiltak som trumfer alle andre tiltak. Hadde det vært en enkel løsning på problemet så mener vi bestemt at vi er mange nok kloke hoder i dette landet til at vi skulle klart å løse oppgaven for lenge siden. Slik er det imidlertid ikke, men vi er på vei i riktig retning – noe ulykkesstatistikken bekrefter.

«Dumme fotobokser» For noen år tilbake opplevde undertegnede følgende kommentar fra en elev da vi passerte en fotoboks for gjennomsnittsmåling: «Dumme fotobokser». På spørsmål om hva eleven mente med det, svarte han: «Fattern sier at det er mye bedre med slike punktmålinger i stedet for slike gjennomsnittsmålinger». Han begrunnet dette med følgende: «Fordi med punktmålinger kan du bremse ned rett før der fotoboksen står og gi på etter du har passert.»

En kan lett forestille seg hvilke holdninger denne eleven hadde med seg i «ryggsekken», og det kan vanskelig argumenteres for at økt bruk av fotobokser alene vil være til stor nytte i slike tilfeller. På denne tiden av året behøver man for øvrig bare å kaste et blikk ut av vinduet for å forstå at ikke alle trafikkulykker er uunngåelige dersom man holder fartsgrensen – det må mer til. Vi ønsker økt bruk av fotobokser hjertelig velkommen, men vi må nok utvide horisonten for å komme nærmere et svar på problemstillingen. etydningen av trafikkopplæring B I Aftenpostens artikkel er følgende å lese: «Heldigvis finnes folk som forsker på effekten av trafikksikkerhetstiltak. De kan fortelle at det ikke er belegg for å si at (…) forsterket kjøreopplæring virker positivt for trafikksikkerheten.» Det vises til en artikkel fra 2016 av Rune Elvik, forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Etter forespørsel fra OECD gjorde Elvik i 2005 et estimat over hvor mye penger Norge bruker på trafikksikkerhetstiltak, svaret han kom til var 7,88 milliarder kroner per år. I artikkelen fra 2016 står følgende skrevet: «Nærmere 1,7 milliarder kroner ble brukt til føreropplæring, der det også er vanskelig å finne forskningsmessig dekning for at det bedrer trafikksikkerheten.»

Det er intet annet enn fascinerende hvor stor betydning det har for meningsinnholdet i en setning dersom man tilpasser ordbruken til egne preferanser. Slik vi ser det er det en vesentlig forskjell på «at det ikke er belegg for å si» og «vanskelig å finne forskningsmessig dekning for» – vi mistenker enhver forsker for å mene det samme.

Utvikling i norsk føreropplæring I Nasjonal Transportplan 2002-2011 ble det pekt på et behov for bedret føreropplæringsmodell i Norge.

førerens atferd i en mer trafikksikker retning». Dette har i ettertid vist seg helt korrekt: I 2004 ble 257 personer drept på norske veier, mot 108 personer i 2018, med stor nedgang i antall ungdomsulykker. Det er mange faktorer som har medvirket til denne positive utviklingen, men å velge å tro at trafikkopplæring ikke er én av dem er noe naivt når man vet at storparten av trafikkulykkene har sin årsak i menneskelige faktorer.

Jobber som rådgiver i ATL.

Bevis eller ikke bevis TØI er et nasjonalt senter for samferdselsforskning. Deres resultater har høy kredibilitet grunnet deres kompetanse og forskningsmessige standard.

I flere studier har TØI forsket på trafikksikkerhetstiltak, blant annet i studien «Hva forklarer nedgangen i antall drepte og hardt skadde i trafikken fra 2000 til 2012?».

I rapporten fra 2014 skrives det blant annet at «antall D/HS (les; drepte og hardt skadde) i trafikken påvirkes av svært mange faktorer.

Det finnes ikke opplysninger om mer enn et fåtall av disse faktorene.

Man kan derfor ikke regne med at en analyse av faktorer som har bidratt til nedgang i antall D/HS kan forklare hele nedgangen. Noe av nedgangen forklares sannsynligvis av faktorer vi ikke har brukbare data om, faktorer som er vanskelige å måle, helt ukjente faktorer, eller tilfeldigheter.» Én av faktorene som spesifikt blir nevnt i denne sammenheng er nettopp føreropplæring, og spesielt endringen som fant sted i 2005.

Det konkluderes ikke med at føreropplæring ikke har noen virkning, det konkluderes med at «mulige virkninger av omleggingen er undersøkt, men det er vanskelig å trekke klare konklusjoner om virkningene av omleggingen av føreropplæringen.»

Hva er det som gjør det så vanskelig å dokumentere virkningen?

Vegdirektoratet ønsket blant annet en opplæringsmodell med større vekt på bevisstgjøring og refleksjon, samt bedre sikring av måloppnåelse. Disse behovene ble avdekket gjennom studier av ungdomsulykker. I rapporten «Ny føreropplæring 2005» presiseres følgende: «Særlig er behovet for sterkere fokus på bevisstgjøring og refleksjon vektlagt med tanke på å påvirke kandidatens holdninger».

På bakgrunn av dette ble ny føreropplæringsmodell innført i 2005, og endringene ble begrunnet med at «emnene er viktige for å påvirke

En trafikklærers forståelse av samfunnsvitenskapelig metode Forskning er vanskelig. Og forskningsmetoden forskerne bruker for å komme frem til sine konklusjoner kan også være vanskelig. Man kan ha ulike formål med forskning; man kan ha et ønske om å utforske, ønske om å beskrive eller ønske om å forklare. Vi trafikklærere vil veldig gjerne både beskrive og forklare sammenhengen mellom føreropplæring og trafikksikkerhet. Vi ønsker å påvise et årsaks-virknings-forhold. Vi vet det er der – vi ser og opplever det hver eneste dag – men det er likevel vanskelig å påvise dette gjennom

LENA FOSSHEIM RÅDGIVER Utdannet trafikklærer og har drevet egen trafikkskole i 14 år.

Utdannet juridisk rådgiver med Bachelorgrad i jus og ledelse, hovedsakelig med fokus på forretningsjus, forvaltningsrett og arbeidsrett. Videreutdannet med Master of Science i økonomiske og administrative fag: retning «Strategi og kompetanseledelse».

▶

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 27

forskning. Dette er vanskelig av flere årsaker. For å påvise kausalitet, altså at «det ene fører til det andre», så er det flere forutsetninger som må ligge til grunn.

Først og fremst må vi påvise at nedgangen i antall trafikkulykker skyldes akkurat endringer i føreropplæringen. Vi må sannsynliggjøre at det ikke er andre forhold som kan ha innvirkning, slik som bedre biler, lavere fartsgrenser eller økt bruk av midtdeler. Den beste måten å gjøre dette på er å sørge for isolering, det vil si å utelukke andre faktorer. Hvis du ønsker å sjekke hvilken gjødsel som er best for plantene så kan du gjøre dette ved et eksperiment.

Fordel 300 tilnærmet like planter av samme art på tre tilfeldige like store grupper; gi dem lik mengde vann og lys, men ulik type gjødsel. Da vil du kunne si noe om virkningen av de ulike typene gjødsel. Så enkelt er det imidlertid ikke med mennesker. Vi kan ikke plassere 300 elever i et laboratorium.

Vi kan selvfølgelig la et stort antall elever kjøre på bane og sjekke kjøreferdighetene deres, men det vil likevel ikke ha overføringsverdi til et fullverdig trafikkbilde da ferdigheter ikke er den avgjørende faktoren for trafikksikkerheten. Risikoforståelse, hvordan man leser trafikkbildet, hvordan man

28 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

samhandler med andre trafikanter, evne til refleksjon og selvinnsikt; dette er av størst betydning. Dette kan vi imidlertid vanskelig måle på bane eller i et laboratorium.

Det beste «laboratoriet» for å måle virkningen av trafikkopplæring, er i trafikken. Et forskningsprosjekt som ville kunne gi svar er å ta for seg 300 elever og dele dem tilfeldig på tre grupper; gi 100 elever opplæring i tråd med dagens føreropplæringsmodell, gi 100 elever opplæring i tråd med den opplæringen vi hadde tidligere og de resterende 100 elevene sender vi ut i trafikken uten opplæring i det hele tatt.

Dette ville imidlertid ikke bare belyse problemstillingen, det ville også kunne gi fatale følger. Det er med andre ord vanskelig å forske på virkningen av trafikkopplæring, både etiske og juridiske rammefaktorer begrenser dette.

På bakgrunn av dette er mye av forskningen på trafikksikkerhet fokusert på tiltak som omfatter utbygging og utbedring av veier, kjøretøytekniske tiltak og kontrolltiltak. Dette er også av betydning, og det er langt enklere å måle.

Trafikksikkerhet, et sammensatt bilde Poenget er; selv om vi ikke kan bevise gjennom en forskningsstandard at bedret trafikkopplæring gir lavere

ulykkesrisiko, så betyr det ikke at det ikke gjør det! Som forskerne selv sier: «Noe av nedgangen forklares sannsynligvis av faktorer (…) som er vanskelige å måle.»

Det er imidlertid langt enklere å sannsynliggjøre at det finnes et årsaks-virknings-forhold. Avhengig av hvilken forskningsrapport du leser (forskning er fremdeles ikke enkelt), så sies det at nær 70 % av trafikkulykkene skyldes den menneskelige faktoren – ikke kjøretøyet eller trafikkmiljøet, men mennesket. Er det ikke da nærliggende å tenke at bedre føreropplæring bedrer trafikksikkerheten?

Spesielt tatt i betraktning den utviklingen ulykkestallene har hatt siden 2005 og frem til i dag. Og til informasjon er det ikke lenger de unge, de med opplæring etter 2005, som topper ulykkesstatistikken i dette landet; det er det middelaldrende menn som gjør – de med opplæring etter tidligere føreropplæringsmodeller.

Trafikkopplæringsbransjen har ikke håndfaste beviser, men vi har svært gode resultatet å vise til. Derfor støtter hele trafikksikkerhetsfamilien opp om dagens opplæringsmodell som har gitt oss verdens beste trafikkopplæring.

Teori knyttet til praksis

Lett tilgjengelig i TABS Send videoer direkte til eleven Eleven kommer forberedt til kjøretimen Ta kontakt på support@tabs.no for å komme i gang!

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 29

GJENSIDIGE: MOBILBRUK I BIL

Risikerer avkortning Fra nyttår ble det innført prikkbelastning om man bruker mobiltelefon mens man kjører bil. Det færre tenker over er at det også kan medføre avkortning i forsikringsutbetaling om ulykken skulle være ute.

TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: GJENSIDIGE

– Vi ser alvorlig på mobilbruk i bil mens man kjører, og vi støtter selvsagt regjeringens innføring av prikkbelastning som ble innført ved nyttår. Til tross for det ser vi fortsatt mange som bruker telefonen i strid med lovverket når de kjører bil. Mange tenker vel at de skal klare å betale en liten bot, men om du blir innblandet i en ulykke kan avkortningen bli betydelig, sier kommunikasjonssjef Bjarne A. Rysstad i Gjensidige.

Tall Trafikkskolen har fått fatt i viser at avkortingene kan komme opp i langt over 100 000 kroner.

30 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

Dette tenker nok ikke mange på, sier Rysstad.

– Han sier at noen grupper typisk peker seg ut hva kommer til mobilbruk i bil. – Typisk ser vi at de med de høyeste inntektene er de som oftest bruker telefonen mens de kjører. En annen gruppe er ungdommer, sier han.

I en undersøkelse utført av Ipsos for Gjensidige viste tallene at over halvparten av ungdommene ikke brukte handsfree når de brukte telefonen i bilen. Det er tall som bekymrer Rysstad.

Får avkorting etter uvettig mobilbruk Kjørte av veien Bilisten ringte med sin mobiltelefon, som var av gammel modell, med små tall og uten lys. Hun ble derfor uoppmerksom, kom utfor veien og sneiet borti autovernet. Nemnda anser forholdet som grovt uaktsomt.

30 prosent avkortning av et krav på 12.000 kroner.

Elevene forsvinner ikke – ennå...

– Når vi vet hvilke konsekvenser bruk av mobiltelefon i bil kan få er det alarmerende at så mange fortsatt bruker disse mens de kjører. En ting er de økonomiske sidene av det, en helt annen er om man skulle forårsake en ulykke med alvorlig skadde eller døde. Man må spørre seg om telefonen er så viktig at man er villig til å ta denne sjansen – og jeg håper spørsmålet på det er nei, sier Rysstad.

Han forteller videre at tall Gjensidige sitter på fra Staten vegvesen viser at flere titalls personer har omkommet i Norge som en følge av uvettig bruk av mobiltelefon under kjøring.

– Det er ille å tenke på, sier Rysstad. Men det er ikke bare mobiltelefonen som er problemet. Moderne biler har i dag svært avanserte systemer for betjening – ofte via en trykkfølsom skjerm med mange undermenyer.

– I våre undersøkelser er det mange som oppgir at den interaktive skjermen i bilen har tatt oppmerksomheten bort fra kjøringen. Det er verd å ta med seg inn i en eventuell fremtidig debatt fordi dette er et relativt nytt problem som er under oppseiling. Når halvparten oppgir at denne skjermen stjeler oppmerksomhet under kjøring er det absolutt et faresignal som vi skal ta på alvor, avslutter Rysstad.

Kjørte inn i bilen foran Mannen hadde med seg en ny mobiltelefon med ”handsfree”/plugg på øret. Da han ble oppringt, skjedde det ingen automatisk overføring til ”handsfree”, og han løsnet da telefonen fra beltet, leste på displayet hvor anropet kom fra og tastet for å koble samtalen. I mellomtiden stoppet trafikken foran ham, og han kjørte inn i den forankjørende bilen.

20 prosent avkortning av en skade på 63.000 kroner.

Kjørte utfor - totalvraket bilen Bilisten rettet oppmerksomheten mot mobiltelefonen, som lå i passasjersetet. Vedkommende kjørte ut av veibanen i en slak venstresving og traff en lyktestolpe. Bilen ble totalskadet. Både det at vedkommende flyttet blikket til mobiltelefonen og skadeforløpet tilsa at uoppmerksomheten varte mer enn et øyeblikk. Det lå i kortene at det ble foretatt handlinger med mobilen, som hun ikke ville innrømme, men det ble ikke lagt til grunn.

13 prosent avkortning av et krav på 155.000 kroner.

Burde det blitt avkortning?

Gjensidige ønsket å avkorte etter at en kunde kjørte på en person i et fotgjengerfelt fordi hun snakket i mobiltelefon. Nemnda gav under tvil ikke medhold til selskapet, siden saken hadde vært oppe i retten, og fordi dommen uttalte at bilisten ikke hadde utvist grov uaktsomhet. Flere vil nok mene at retten tok feil, men nemnda har som praksis at de følger kjennelsen i en eventuell straffesak.

Kravet mot vedkommende var på 10.000 kroner, som hadde utgjort 100 prosent.

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 31

TUNGBILSPALTEN

TUNGBILKONSULENT TOM ARE SALBERG

Tom Are driver Salberg Trafikkskole i Harstad, og er ATLs fagkonsulent på tunge kjøretøy.

Tom Are kan hjelpe deg med spørsmål relatert til trafikkopplæring, læreplaner, undervisningsplaner, forskrift om trafikkopplæring og førerprøver for tunge kjøretøy.

Kontakt: tomare@atl.no 977 43 300

Den siste tiden har gått med til planlegging av tungbilseminaret, der revideringen av Yrkessjåførdirektivet, med påfølgende ny forskrift er hovedtemaet. Nå er det meste klart, og vi gleder oss til å samles på Gardermoen i mars.

I den senere tid har det vært fullt fokus i media på utenlandske transportører med dårlig utstyr. Økt kontrollvirksomhet har blitt resultatet, og Samferdselsdepartementet ser nå på muligheten til å skjerpe inn kravene til dekkutrusting, mot det som kreves i Tyskland, 3PMS. Dette er et skritt i riktig retning, men vi må ikke glemme sjåførenes kompetanse og holdninger.

Nye YSK stiller krav til opplæring om vinterkjøring, et krav som også gjelder hele EØS/EU området.

Utifra det man leser, er det ikke krav til den mest omfattende opplæringen. Flere EU-land ligger på minstekravet til opplæring, minstekravet

32 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

til kjøretøy og aktuell vekt. Vi er pålagt å ha en aktuell vekt på minst 38500 kg, men minstekravet er 15000 kg på vogntog.

Det viser seg at flere og flere land dropper obligatorisk opplæring, og vi må sammen kjempe for å beholde den opplæringen vi har i Norge. Da er det særdeles viktig at ikke noen faller for fristelsen til å bevege seg på sidelinjen av det som både trafikkopplæringsforskriften og yrkesjåførforskriften sier.

Vi har dessverre blitt gjort kjent med at det er medlemskoler i ATL som har blitt avslørt av tilsynet for grove brudd på forskriftene. De har rett og slett ikke gitt elevene det de har betalt for.

Flere skoler er uenig i enkelte deler av forskriftene, og de kravene som stilles der, men vegen her er å påvirke til endringer, og da inntil videre følge de føringer som er lagt. ATL jobber med Vegdirektoratet om flere saker.

Fremdriften går kanskje ikke så fort som vi ønsker, men vi har fått bevegelse i flere av sakene. Her nevnes blant annet kravet til tre sitteplasser.

ATL jobber kraftig politisk, noe som har gitt resultater. Fraværsregelen på skolene er blitt endret. Dette påvirker ikke tungbil så mye, men det er likevel en seier.

At Lånekassen har åpnet for at man fra neste skoleår også får studiefinansiering for lastebil er en god nyhet. Vi har startet arbeidet nå med å jobbe med løsninger for rekruttering av tungbillærere, noe som bransjen sårt trenger. Her er det for tidlig å si noe konkret, men det ligger flere forslag som nå skal styrebehandles i ATL. Håper vi sees på tungbilseminaret 14. og 15. mars.

Som medlem i ATL får du alltid 20 % rabatt på produkter i nettbutikken

WWW.TEORIBOK.NO TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 33

FORESLÅR ENDRINGER I KURSMÅL

– Vil føre til bedre MC-førere TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: ANDREY ARMYAGOV/SHUTTERSTOCK.COM, PAAL AUDESTAD

Nye kursmål for presis kjøreteknikk er på beddingen. ATLs fagpersoner stiller seg bak forslagene som de mener vil gi enda sikrere MC-førere.

– Dette er enkle og gode tiltak som i større grad vil tydeliggjøre målet for eleven, sier Per Boberg i ATL når han blir bedt om å kommentere de nye forslagene som er ment å bedre dagens opplæring i presis kjøreteknikk på motorsykkel.

Det er selve kursmålene i punkt fem som endres. I forslaget til endringer legges det til en stor grad vekt på presisjon ved styring og

34 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

bremsing, også i sving, blikkbruk, svingpunkt og gasskontroll. Målet for de nye bremseøvelsene vil blant annet være å oppnå nær optimal nedbremsing ut i fra tilgjengelig veigrep. Høyhastighetsbremsing fra 80 kilometer i timen på rett strekning med stans på angitt stoppunkt er også med.

– Endringene betyr ikke så mye for selve gjennomføringen av opplæringen, sier Boberg og legger til at han

tror tiltakene vil være effektive og at dette er gode tiltak. Han mener det handler om fornuftige presiseringer som ikke i stor grad vil være vanskelig å innføre.

– Dette er gode tiltak for å forbedre den planen som er i bruk i dag.

Det er ikke noe revolusjonerende i disse forslagene. Vi snakker om fornuftige presiseringer som vil forbedre den planen som er i bruk i dag, sier

Dagens kursmål Videreutvikle sin kjørekompetanse ved å a. øve på å bremse effektivt fra 80 km/t ved angitt bremsepunkt på rett strekning med stabil kurs ved hjelp av god forankring, sittestilling og blikkbruk b. øve på å bremse fra omlag 50 km/t ved angitt bremsepunkt til gangfart og mestre slik bremsing i både høyre- og venstresving c. øve på styring og endring av kurs i svinger ved hjelp av en markert halvsirkel med kurveradius minst 10 meter, en hel sirkel med radius på minst 10 meter eller i en tilsvarende naturlig kurve, og mestre å styre motorsykkelen presist med god forankring, riktig blikkbruk og styrekommando med nødvendig gasskontroll d. øve på styring og endring av kurs ved hastighet om lag 40 km/t og mestre dette med høy grad av presisjon.

Forslag til nye kursmål

Boberg.

Han har problemer med å se at noen skulle være uenige i presiseringene og endringene i punkt fem slik de er foreslått.

– Jeg tror disse endringene vil føre til at vi får en enda bedre opplæring av MC-førere. En veldig positiv effekt av det vil være at vi får førere som blir enda tryggere og enda bedre med enkle grep, avslutter Boberg.

Videreutvikle sin kjørekompetanse ved å oppleve og forstå betydningen av presis kjøreteknikk, som sittestilling, forankring, blikkbruk, styrekommando og gasskontroll, a. ved effektiv bremsing i hastighet 80 km/t på rett strekning b. ved kjøring i høyre- og venstrekurver med kurveradius minst 10 meter c. ved effektiv bremsing i høyre- og venstrekurver med kurveradius minst 10 meter d. ved kursendring på strekning rett frem e. ved farts- og plassendring i kurve

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 35

FAGDAGER HC

Bilkjøring med funksjonsnedsettelse TEKST: PER BOBERG / STYRET FOTO: ATL

Å få mennesker med funksjonsnedsettelse bak et bilratt er en av de største utfordringene en trafikklærer kan ha. ATLs seminar diskuterte noen av problemstillingene og fortalte historien om Kristian Erling Sommerseth – som fikk førerkort trass i CP.

36 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

– Trafikklæreren er nok den som er mest sammen med brukeren fra de får tilsagn om bil og til de får førerkortet. Og de gjør en utrolig god jobb.

Ordene kom fra Raymond Haugland hos NAV, når han presenterte saksbehandlingen, hvordan man velger rett utstyr og hvilke utfordringer saksbehandleren kommer opp i når man tilpasser et kjøretøy og iverksetter trafikkopplæring, på ATLs fagdag for HC. Og for å understreke hvor store forskjellene er gav Haugland eksempler på lastebilsjåføren som kun kan bruke føttene. Han kjører nå en lastebil utstyrt med heis og hvor rattet er plassert på gulvet, sammen med bilens øvrige funksjoner, slik at han kan kjøre den. En annen historie er den om brukeren som kjører en bil med sykkelstyre.

Hans innlegg var bare ett av flere interessante på ATLs fagdager. I løpet av de to dagene hørte man om utfordringer knyttet til CP og bilkjøring, om trafikklærerens utfordringer og om prosessen fra en bruker søker om bil og til han eller hun kan sette seg bak rattet og selv kjøre avgårde.

En slik historie serverte Kristian Erling Sommerseth, som fortalte om hans lange kamp for å få førerkortet.

En historie som begynte med avslag fordi saksbehandlerne mente han ikke var klok nok og som endte med førerkort som 32-åring. Han fortalte om godt samarbeid om oppturer og om nedturer. Årets fagdager bød som vanlig på stor bredde, og selv om hovedbolken denne gangen gikk på utfordringer rundt CP, hadde alle fremmøtte stor nytte av å få et nærmere innblikk i hvordan de ulike etatene jobber og ikke minst hvordan brukerne oppfatter det å ta førerkort.

Har du sjekket medlemsfordelene dine?

Som medlem av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund får du forsikringsfordeler hos Gjensidige.

Avtalen med Gjensidige gir ATL-medlemmer: • fastpris på forsikring av alle typer kjøretøy, uavhengig av kjørelengde og bonus • egenandel på 2 000 kroner ved glasskader • gode rabatter på andre skadeforsikringer

Ekstra fordel:

• tilbud på avbruddsforsikring

Vi deler overskuddet med kundene våre

• svært gode rabatter på privatforsikring • pensjonsordning – med rabatt på administrasjon og forvaltning

Som det eneste forsikrings­ selskapet i Norge deler vi ut kundeutbytte. I fjor fikk skadeforsikringskundene våre utbetalt hele 14,4 prosent av det de betalte for forsikringene sine året før. Les mer på gjensidige.no/kundeutbytte.

Spørsmål?

Ring Gjensidige på

tlf 915 03100

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 37

TILBAKEBLIKK ATLs første medlemsblad ble utgitt i 1982. Redaksjonen, bestående av Leif Haugland, Gunnar Gundersrud og Einar Holstad, ga bladet navnet «Trafikkskolen» og etterlyste navnforslag fra medlemmene. Bladet kom i første omgang ut i to prøveeksemplarer for å teste markedet – og både bladet og navnet har eksistert siden!

Her plukker vi ut artikler fra tidligere blader, og ser på hvordan disse temaene er i dag.

UTDRAG FRA

TRAFIKKSKOLEN NR 1 1993

Tekst: Lime Green Digital

Mye har skjedd, og i dag er tallene lavere. 108 mennesker omkom i trafikken i 2018 og voksne menn er på ulykkestoppen, i følge tall fra Trygg Trafikk.

– Unge bilførere generelt og unge menn spesielt har lenge vært definert som ”verstingene” i trafikken.

Registreringer over tid viser nå at godt voksne menn også er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Dette er en gruppe som både kjører mye og som nok i mange tilfeller har overdreven tro på egne evner som sjåfør, sier direktør i Trygg Trafikk, Jan Johansen.

Ved utgangen av 2018 har 25 kvinner og 83 menn omkommet i trafikken i Norge. Det betyr at 77 prosent av de omkomne i trafikken er menn, og nesten halvparten av de er i aldersgruppen 35-64 år.

38 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

– 77,1 prosent av samtlige menn som har omkommet har enten vært bilsjåfør eller kjørt motorsykkel.

Samtidig ser vi at antallet omkomne fotgjengere og syklister er stabilt, men at antallet omkomne bil-passasjerer har gått ned betydelig over tid, sier Johansen.

Det er for tidlig å fastslå hva som er årsaken bak hver enkelt dødsulykke i 2018.

– Det er vanskelig å si noe konkret om hva som har forårsaket ulykkene, men i dag kartlegger Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) alle dødsulykker. Og vi vet fra tidligere at fart, rus, uoppmerksomhet, førerfeil og manglende bruk av sikkerhetsbelte er faktorer som fører til ulykker og alvorlighetsgraden av den, sier Johansen.

Vi søker 2 trafikklærere, primært kl B Felgen trafikkskole AS holder til i Lillehammer. Skolen ble etablert i 2006, og satser på et ungt og trivelig arbeidsmiljø, hvor både lærer og elev skal føle seg velkommen.

Et av våre mål er å sette eleven i fokus, ved at vi er der for eleven.

På grunn av stor elevtilgang, søker vi nå etter 2 trafikklærere.

Arbeidsoppgaver: • • •

Trafikklærer på klasse B, gjerne også kl AM-146, A og BE. Trafikalt grunnkurs, førstehjelpskurs og mørkerkjøringsdemonstrasjon.

Mulighet for andre oppgaver etter ønsker

Ønskede kvalifikasjoner: • •

Godkjent trafikklærerutdanning Førerkort kl A, B, BE

Ønskede egenskaper: Vi søker etter deg, som er lidenskapelig opptatt av trafikksikkerhetsarbeid, har yrkesstolthet, motivert, strukturert og engasjert. Du er selvstendig, gjerne kreativ og initiativrik og samarbeidsvillig.

Vi kan tilby: • •

Gode lønns- og arbeidsvilkår, godt arbeidsmiljø Etterutdanning og faglig oppdateringer

Spørsmål kan stilles til faglig leder; Anne Kristin B. Tollefsen tlf. 90687825 Send søknad og CV til anne.kristin@felgen-trafikkskole.no

- Kjør på FELGEN du også -

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 39

DIGITALT LÆREMIDDEL: KLASSE D

Nytt digitalt læremiddel for buss Buss er i vekst. Nå lanserer teoritentamen.no et nytt digitalt læremiddel for klasse D. Teoritentamen.no har nylig lansert et helt nytt digitalt læremiddel. Denne gangen for buss.

Bak rattet sitter Tale Grønmo som har vært med på å utvikle læremidlet.

TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: LIME GREEN DIGITAL

– Vi har fått svært mange positive tilbakemeldinger etter at vi lanserte interaktive læremidler for lastebil og vogntog. Nå ser vi at antallet som går veien og utdanner seg til å bli bussjåfører er økende. Dermed var tiden inne for å lage et interaktivt læremiddel som tar for seg buss, sier Tale Grønmo i Teoritentamen.no.

Hun forteller at det nye læremiddelet er bygget opp etter samme lest som C og CE og at det følger læreplanen. Totalt består opplæringspakken av ti kapitler og man vil finne videoer som dekker kjøre- og hviletid, lastberegning og ulike trafikksituasjoner.

Totalt er det rundt tyve ulike filmer som følger læremiddelet.

– Vi vet at det er noen utfordringer knyttet til språk blant elevene i denne førerkortklassen. Ved å inkludere lydbok- og filmressurser møter vi det samtidig som det gjør læremiddelet mer interaktivt. I tillegg vet vi at folk lærer forskjellig. Derfor har vi satset på at læremiddelet gir en stor

40 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

bredde og bygger på ulike virkemidler i formidlingen av stoffet. Elevene vil finne både tekst, bilder, video, lyd og oppgaveløsning, forteller Grønmo.

Gode tilbakemeldinger Fra tilsvarende kurs i klasse C og CE kan Teoritentamen.no vise til gode tilbakemeldinger fra brukerne. Mange av elevene er unge og fortrolige med å lese på skjerm, og stoffet oppleves som variert og interaktivt. I tillegg er det mange med lese- og skrivevansker som har god nytte av digitale læremidler.

– Denne gruppen bruker filmene flittig samtidig som de følger lydboken. For dem er dette en enklere vei å tilegne seg stoffet på. Tilbakemeldingene fra tilsvarende læremidler som vi har er svært gode. Elevene opplever det som motiverende å arbeide med – nettopp fordi det er variert og fordi det er interaktivt. En annen fordel er at det hele også er tilpasset mobiltelefon, slik at man kan ha tilgang til

læremiddelet uansett hvor man er om man har en smarttelefon, forklarer Grønmo.

Enkelt for skolene Hun sier at læremiddelet har samme oppbygning som det man finner i klasse C og CE. – Det er en fordel for de skolene som har kombinert teorikurs for C og D, fordi de på den måten enkelt kan bruke det i klasserommet. Samtidig har skoler med dedikerte D-kurs også stor nytte av dette i et klasserom. Vi vet for eksempel at mange bruker filmer og bilder som utgangspunkt for diskusjon i timene sine i tillegg til at de gjør felles oppgaveløsning, sier Grønmo.

Fortsatt består mye av teoriundervisningen i denne klassen av å forstå hvordan kjøretøyet teknisk er bygget opp og virker. Der har man en åpenbar fordel ved bruk av video hvor man kan vise hvordan luftfjæringen demper og hvordan en bremseklokke fungerer

– Det er en fordel for skolene som har kombinert teorikurs for C og D.

når man trår på bremsepedalen.

– Busser er avanserte kjøretøy. Å se en film om hvordan ulike systemer jobber er lettere enn å lese en tekst som beskriver virkemåten. Spesielt for elever som ikke er øvet i å forstå teknikk og mekanikk, sier Grønmo.

Ble lansert nå i mars Det nye læremiddelet for buss fra teoritentamen.no er allerede tilgjengelig.

– Vi lanserte det nå i mars. Så vil vi tilpasse det basert på tilbakemeldinger fra elever og lærere, men som alle våre produkter blir heller ikke dette læremiddelet helt ferdig – det oppdateres og tilpasses tilbakemeldinger fra brukerne hele tiden. På den måten er man sikret at man alltid har et læremiddel som er ferskt og som er fullstendig oppdatert i forhold til lover, regler og i forhold til teknisk utvikling på kjøretøyene, avslutter Grønmo.

[

Om læremiddelet

]

• 10 kapitler som dekker læreplanen • Filmer om kjøre- og hviletid, lastberegning, kkvm og kjøring. Cirka 20 filmer til sammen.

• Lydbokfunksjon i tillegg til tekst, bilder, kontrolloppgaver og øvingsoppgaver.

• Kurset er lenket til teoriprøvene i klasse D. Man kan klikke seg inn på spesielle tema i kurset, fra resultatsiden til teoriprøven.

Til hver modul er det tilknyttet egne oppgaver. En rekke øvingsoppgaver er også inkludert i læremiddelet.

Filmer, lyd, tekst og øvingsoppgaver. Det nye læremiddelet er multimedialt.

– For mange er det enklere å tilegne seg stoffet på denne måten, sier Grønmo.

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 41

FYLKESSIDENE ATL er et landsomfattende forbund og har fylkesgrupper i alle fylker. Her kan du lese om aktivitetene deres.

ATL SOGN OG FJORDANE

I løpet av det siste året har ATL Sogn og Fjordane hatt fokus på å videreutvikle et positivt fagmiljø og å øke felles aktiviteter blant trafikklærere her i vest. Vi har tro på å fokusere på relasjonsbygging og felles kompetanseutvikling i bransjen. Målet er at vi skal være gode kolleger og gode konkurrenter!

ATL Sogn og Fjordane mener at ATL med fylkesgruppene er viktige aktører når det skal legges til rette for trafikksikkerhetsarbeid med god kvalitet.

Her skal vi bidra ved å gjennomføre aktuelle kurs og fagmøter som oppleves nyttig og viktig for trafikklæreren.

Publikum skal merke at ATLs trafikklærere er oppdaterte, faglig sterke trafikksikkerhetsarbeidere.

Gjennom året som har gått har fylkesgruppen hatt en stor møteaktivitet. Hyppige, effektive styremøter på nettjenesten Messenger har vist seg å være et godt bidrag i planlegging og gjennomføring av ulike aktiviteter i fylket. Sammen med tradisjonelle styremøter ansikt til ansikt har vi fått planlagt og gjennomført flere aktiviteter.

Rustløsertur MC Det ble i mai 2018 gjennomført en mc-samling i Førde med tema presis 42 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

kjøreteknikk og sikkerhetskurs.

Samlingen startet med en teoriøkt, deretter en baneøkt på Kråkenesmarka Motorsportsenter og så avslutningsvis en lengre kjøretur. En flott bukett med MC-lærere fra nært og litt fjernere deltok på denne aktiviteten til tross for et levende vestlandsvær. God faglig erfaringsdeling, varm kaffe og mettende blingser bidro til fornøyde fjes bak visiret denne mai-dagen.

Tilbakemeldingene fylkesgruppen fikk var at det var godt å se at man er opptatt av det samme vedrørende presis kjøreteknikk og at dette fokuset definitivt gjør elevene sikrere. Turen på banen og i vestlandsnatur var kjekk og utviklende. De fikk definitivt løst opp litt rust!

Den nasjonale føreropplæringskonferansen 2018 Fylkesgruppen hadde som mål å oppmuntre trafikklærne i fylket til å delta på konferansen som ble holdt i Trondheim i November 2018.

Her var fylket representert med flere engasjerte trafikklærere som fikk ny kunnskap og førstehåndsinformasjon angående føreropplæring i framtiden, utvikling av førerstøttesystem og forskning på autonome kjøretøy. Alt i alt en svært givende og faglig nyttig konferanse.

Temasamling i regi av Demensteamet i Førde – bilkjøring, trafikk, trygghet, helse og alder Vi deltok i november på temasamling i regi av Demensteamet i Førde. Her ble vi bedt om å forelese for pårørende, helsepersonell og pasienter om temaet bilkjøring, trafikk, trygghet, helse og alder. På denne temasamlingen deltok også kommuneoverlege Øystein Furnes som tok for seg utfordringene knyttet til demens og bilkjøring.

Temaer vi tok opp var: - Hovedmålet for føreropplæring - Samfunnets krav til bilfører - Risikoforståelse hos personer med kognitiv svikt - Førerkortvurdering – et økende behov Desemberlunsj – Loen Skylift Trafikklærerne i fylket fikk tilbud om å delta på en luftig lunsj i vestlandske fjellmassiv. Her stilte folk opp med og uten høydeskrekk. Den 17. desember tok vi i strålende sol plass i gondolen som førte oss 1000 høydemeter opp til et smakfullt måltid på Hoven restaurant ved endestasjonen på Loen Skylift. «Spektakulært og hyggelig!» er noen av tilbakemeldingene fra deltagerne på denne samlingen.

I tynn luft med fet mat fikk vi delt

trafikksikkerhetsfaglige utfordringer og ideer for framtidige aktiviteter og framtidsplaner. Vi fikk spikret en plan for gjennomføring av isbanekjøring på Golsfjellet og fikk i gang en idemyldring for framtiden for fylkesgruppen.

En sosial og hyggelig happening!

Isbanekjøring – Golsfjellet Den 17. og 18. januar 2019 satte et drygt dusin skolebiler kursen fra vestlandske fjorder mot krystallklar, crispy fjelluft på Golsfjellet for å delta på et førerutviklingskurs på isbanen på Tisleiafjorden. Årsmøte ble avholdt i flotte omgivelser på Golsfjell Fjellstue.

Her møtte vertskapet oss med nydelig mat og gjestfri tilstedeværelse. I tillegg til suset fra frisk, iskald fjellvind i møna på fjellstua fikk deltageren oppleve suset fra motorsporthistorie i veggene på dette opplevelsessenteret.

Fjellstuen har i mange år huset deltagere på førerutviklingskurs for mange forskjellige bilmerker og motorsportmiljø fra hele verden.

Isbanekjøringen startet med gjennomgang av sikkerhetsrutiner og undervisning i blant annet presis kjøreteknikk og førerstøttesystem av ATLs fagkonsulent Pål Andersen. Etter en god teoriøkt flyttet skolebilene seg ned på isen og under perfekte forhold og kald blå himmel fikk vi trene på serpentinerkjøring, unnamanøvertrening og bremseteknikker. Deltagerne fikk også kjøre på rundbane der fokus var presis kjøreteknikk, førerstøttesystemer, kjenne på egne grenser og egenutvikling.

Dette var en svært vellykket samling der tilbakemeldingen først kunne leses som store smil på deltagerne på isen. Det var gøy og faglig givende.

Fylkesgruppen har fått tilbakemeldinger på at isbanekjøringen var svært nyttig for å bli kjent med egen bil og førerstøttesystemene. Opplevelsene og erfaringene fra isen gjør at trafikklæreren får mer kunnskap og blir mer bevisst i sin undervisningshverdag.

Deltagerne ble også mer bevisst sine

egne handlings- og vurderings-tendenser, både feil og riktig. Dette vil bidra til økt kvalitet i veiledning av elever, spesielt på de obligatoriske sikkerhetskursene på øvingsbane og veg.

Veien videre ATL Sogn og Fjordane vil fortsette å jobbe for å sette felles mål for føreropplæring på vestlandet. Vi ønsker bedre samhold, økt yrkesstolthet og økt trafikklærerkompetanse. Dette tror vi vil bidra til økt trafikksikkerhet!

Fylkesgruppen ønsker å bidra til å synliggjøre kvalitetene hos ATL-skolene ved å framsnakke hverandre og hva det er som gjør oss gode. Vi ser fram til å få bruke kompetansen hos ATL sentralt og å bidra positivt til å styrke vår posisjon som en viktig aktør i trafikksikkerhetsfamilien.

Med hilsen fra vest ATL Sogn og Fjordane

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 43

ATL SOGN OG FJORDANE

Her kommer utdrag fra ATL Sogn og Fjordanes orientering til FTU i Høyanger 12. februar 2019. Til stede på møtet var representanter fra Statens vegvesen, politiet, Trygg Trafikk, og politikere og øvrige medlemmer i fylkestrafikktryggingsutvalet. ATL var representert med Kevin Hatlestad fra fylkesgruppen i ATL Sogn og Fjordane. ATL ble bedt om å orientere om trafikksikkerhetsarbeidet trafikkskolene bidrar med til utvalget.

Jeg ønsket å sette fokus på at vi har hatt en stor endring i føreropplæringsmodellen de siste årene. Det er en stor endring som kanskje har fått relativt lite fokus. Glattkjøring og langkjøring er tatt vekk. Elever må ikke lenger gjennomføre disse kursene for å få et førerkort. De ble fjernet i 2005 og erstattet med to omfattende sikkerhetskurs, «Sikkerhetskurs på øvingsbane» og «Sikkerhetskurs på veg». Disse kursene er trafikksikkerhetstiltak som skal bidra til reduksjon av utforkjøringsulykker, møteulykker og andre tidstypiske ulykker.

Innhold, tema og metodevalg i kursene bygger på forskning og et moderne læringssyn og de to kursene bør ses under ett. Jeg ønsker å informere litt om disse sikkerhetskursene og om hvordan disse skal bidra positivt i trafikksikkerhetsarbeidet her til lands og kanskje som eksportvare utenlands. CIECA – en internasjonal trafikkopplæringskommisjon med over 38 medlemsland ser i disse dager til Norges føreropplæringsmodell og våre to sikkerhetskurs.

44 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

Et av kursene som er obligatorisk er «Sikkerhetskurs på øvingsbane».

Kurset foregår i sin helhet på et lukket øvingsområde, i all hovedsak NAFs anlegg. Kurset har fokus på at eleven skal oppleve og erfare moment på øvingsbanen og i sikkerhetshallen.

Kurset er lagt på slike øvingsområder fordi man må ha mulighet til å miste kontroll og utfordre elevene i situasjoner som kan være farlig ute på vanlig vei. I sikkerhetshallen får elevene blant annet øve på å sikre last, sikre barn og oppleve kreftene i en kollisjon i lav hastighet. Disse opplevelsene og erfaringene skal hjelpe eleven til å bli rustet til å opptre slik at hun eller han unngår ulykker. På dette kurset skal eleven få se hvordan førerstøttesystemene kan hjelpe deg og at teknologien har begrensninger.

Eleven skal få oppleve hvordan egen kjøremåte påvirker risikoen for utforkjørings- og møteulykker å på den måten legge grunnlag for gode vurderinger og trygge handlingsvalg senere som sjåfør. Det å oppleve å miste kontroll og å få reflektere over sitt reaksjonsmønster og sine handlinger gir viktig læring. Dette sikkerhetskurset er et videreutviklingskurs som skal gi økt selvinnsikt og økt risikoforståelse. En viktig del av kurset er en loggføring av elevens opplevelser, erfaringer og tanker. Her kan eleven bli bevisst egne handlingstendenser og vurderingstendenser og reflektere rundt dette. Disse refleksjonene skal danne grunnlag for videreutvikling av førerkompetansen i gjennomføringen av

sikkerhetskurs på veg.

«Sikkerhetskurs på veg» er det andre obligatoriske sikkerhetskurset eleven må gjennomføre før de kan avlegge førerprøve. Dette kurset er i stor grad knyttet til sikkerhetskurs på øvingsbane og er et videreutviklingskurs. Her skal erfaringer og opplevelser fra sikkerhetskurs på øvingsbane hjelpe eleven til å bedre sin vurderingsevne og evnen til å ta kloke handlingsvalg. Kurset består av fire deler der to av delene er praktisk kjøring.

Den første praktiske delen fokuserer blant annet på egen kjøremåte.

Her vil eleven få erfaring i å vurdere risiko i farlige veikryss, erfare at endring i trafikkmiljøet og den omstilling det medfører kan gi økt risiko, oppleve og erfare risiko for utforkjøringsulykker, forbikjøringsrisiko, møteulykker og andre tidstypiske ulykker. Ved å øve opp evnen til å analysere risiko i trafikkbildet bygger vi mentale autovern som kan redusere menneskelige feilvalg som vi vet fører til ulykker.

Eleven skal sitte igjen med at det er 100 måter å handle på, men at alle handlingsvalg medfører forskjellig grad av risiko. Det gjelder å kunne vurdere trafikale situasjoner og ta det handlingsvalget som tar vekk mest mulig risiko.

Den andre praktiske delen av sikkerhetskurs på veg er en planleggingstur. Her skal eleven planlegge en lengre kjøretur med fokus på forventet risiko i varierte trafikkmiljø. Turen skal planlegges ut i fra at både fører og kjøretøy skal kunne gjennomføre

Hovedmål for opplæringen jf. § 11-1 Etter å ha gjennomført trafikkopplæringen i klasse B skal eleven ha den kompetansen som er nødvendig for å kjøre bil på en ansvarlig måte. Eleven skal ha de kunnskaper og ferdigheter, den selvinnsikt og risikoforståelse, som er nødvendig for å kjøre på en måte som: - er trafikksikker - gir god samhandling - fører til god trafikkavvikling - tar hensyn til helse, miljø og andres behov - er i samsvar med gjeldende regelverk

en effektiv og sikker kjøretur i henhold til hovedmålet for føreropplæring (se faktaboks øverst til høyre).

Eleven legger en plan ut i fra egen dagsform, behov for pause, behov for mat, kjennskap til egne sterke og svake sider, egne begrensninger og forhold knyttet til egne helse. Eleven skal også ta strategiske og taktiske valg knyttet til rutevalg, vær og føreforhold, egen kjørestil og reflektere over erfaringer og opplevelser under flere refleksjonspauser i løpet av turen og i en skreven logg. I tillegg vil eleven under denne turen også påse at kjøretøyet er i forsvarlig stand til å ta fører og passasjer trygt gjennom valgt rute.

Her er det naturlig å gå igjennom en sikkerhetskontroll der man ser på eksempelvis dekk, lys bremser, sikring av last og personer, vindusspylervæske, drivstoff/behov for lading av elbil med mer.

En forutsetning for at elevene har godt utbytte av de to sikkerhetskursene er at de er på et godt nok nivå kjøreteknisk og trafikalt. Der føreropplæringen tidligere hadde fokus på å dyrke fram dyktige sjåfører har den obligatoriske opplæringen nå større fokus på å bidra til sikre sjåfører. Førerprøven er et trafikksikkerhetstiltak som skal sørge for at våre sjåfører er dyktige nok til å få lov til å ferdes på våre veier, den obligatoriske opplæringen er et trafikksikkerhetstiltak som skal bidra til at det ferdes sikre sjåfører på våre veier.

Man kan derfor si at den obligatoriske delen av opplæringen har mindre med det å skaffe seg et

førerkort/bestå en førerprøve å gjøre.

Den obligatoriske delen av opplæringen handler i større grad om å bygge selvinnsikt og legge til rette for økt risikoforståelse som bidrar til en mest mulig ulykkesfri karriere som sjåfør og trafikant gjennom hele livet. På denne måten får vi både dyktige og sikre sjåfører ute på veiene.

ATL Sogn og Fjordane ser det derfor som svært viktig å fokusere på elevens komplette forutsetninger ved gjennomføringen av de to sikkerhetskursene. Det er avgjørende at eleven er i stand til og opplagt nok til å gjennomføre kurset på en slik måte at det samsvarer med opplæringsforskriftene og nasjonal transportplan.

De obligatoriske sikkerhetskursene er så krevende for eleven at for å sikre de beste læreforutsetningene for elevene så må deltagelse på disse kursene gi gyldig fravær fra skolen. Vi er bekymret for at læringsutbyttet for en elev som skal gjennomføre kurset etter en lang skoledag kan være trafikkfarlig og skadelig for trafikksikkerhetsarbeidet. Sikkerhetskursene skal gi elevene et minimum av opplevelser og erfaringer knyttet til typiske ulykker som ferske høyrisikotrafikanter havner i.

Statens vegvesen, NAF og Trygg Trafikk anbefaler alle en god porsjon mengdetrening før man gjennomfører den praktiske førerprøven, opp imot 140 klokketimer med kjøreerfaring for å sikre opplevelser og erfaringer som beviselig har positiv innvirkning på ulykkesutviklingen. De praktiske delene av de to obligatoriske sikker-

hetskursene utgjør rundt åtte klokketimer med erfaringer og opplevelser.

Når sikkerhetskursene utgjør en så liten brøkdel av anbefalt kjøreerfaring er det derfor svært viktig at det legges til rette for at eleven får en optimal læringsprosess i gjennomføringen av kursene.

ATL har med mange i samarbeidsplattformen i trafikksikkerhetsarbeidet derfor arbeidet målrettet for at det skal gis gyldig fravær for føreropplæring. Det er derfor gledelig at det vises politisk vilje til å få til dette. Rett og slett for at kompetansen som kreves for å være en trafikksikker trafikant er en del av allmenndannelsen.

I lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven) paragraf 1 – formålsparagrafen finner jeg disse ordene som jeg velger å formidle på nynorsk for å vise at dette gjelder Oslogryta med omegn: «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet».

Sett fra øynene til en trafikksikkerhetsarbeider er det svært positivt at man kan få gjennomføre sikkerhetskurs på øvingsbane og veg med uthvilte elever med optimale rammer – samfunnsnyttige kurs som legger grunnlag for livslang læring. Kurs som bygger kompetanse, «dugleik», helt i tråd med formålsparagrafen vi finner i opplæringsloven og i tråd med nullvisjonen.

– Kevin Hatlestad, ATL Sogn & Fjordane TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 45

ATL TRØNDELAG

Vellykket trafikksikkerhetstreff i Trøndelag TEKST: ØYVIND HANSEN, JAN HARRY SVENDSEN

Rundt 170 personer møtte opp da Trøndsk Trafikksikkerhetstreff ble arrangert for tredje gang på Hell i Stjørdal nylig. Denne gangen var temaet relasjonsbygging.

Politi, Statens vegvesen, trafikklærere, sensorer, fylkespolitikere, representanter fra Trygg Trafikk og ansatte i fylkeskommunen var alle til stede på trafikksikkerhetstreffet i Trøndelag – der målet nettopp er å samle flest mulig til et felles treff.

46 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

Det lykkes man igjen bra med og i år var temaet relasjonsbygging og viktigheten av å ha gode relasjoner mellom de ulike etatene og innad i organisasjonene.

– Gode relasjoner er grunnleggende for et godt og utviklende samarbeid, sa foredragsholder Helene Arnø som i høy grad også bidro til at forsamlingen ble mer bevisst på ulike utfordringer rundt temaet.

En bevisstgjøring av det stod også Jens Børøsund fra Statens vegve-

sen og Øyvind Hansen i ATL for. En iscenesatt krangel illustrerte godt de utfordringene trafikkskolene og Statens vegvesen møter i hverdagen.

På treffet fikk tilhørerne også oppleve engasjerende og nyttige foredrag fra FTU, UP, Vegdirektoratet, Statens vegvesen, Nord Universitet og fra ATL. Som tidligere år var det Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg som stod bak arrangementet.

SKRÅBLIKK

– Jeg bare ELSKER jobben min!

TEKST: ANNE KRISTIN B. TOLLEFSEN / ATL OPPLAND FOTO: VIDAR BRYHN / FELGEN TRAFIKKSKOLE

Det er fredag 15. februar, og vi har gjort unna den første måneden i det nye året 2019!

Jeg har kjent det på meg siden årsskiftet, at dette nye året vil by på nye muligheter og utfordringer! Jeg fikk slik lyst til å avslutte denne uka med å «svare» på det spørsmålet jeg får stort sett hver dag, og som stadig får meg til å tenke over mitt valg…. : «Hva fikk deg til å bli trafikklærer, og hva er det du liker med jobben din?»

Allerede som liten viste jeg stor interesse for biler, traktorer, motorsykler… ja, stor sett alt som kunne dure å gå…! Og når man vokser opp med to fantastiske foreldre, som støtter deg og som viser vei for at det ikke finnes noen andre hinder enn deg selv, til å nå dine egne drømmer og mål, så var veien kort til å kunne søke seg inn på trafikklærerskolen!

Selvsagt var det stunder under utdanningen, hvor jeg lurte på om jeg hadde tatt et klokt valg, når tanken på å la andre styre bilen, etter min veiledning, fikk magen til å slå en ekstra krøll… Men da var det bare en liten telefonsamtale til de hjemme som skulle til, for å få pågangsmot til å fortsette, og ikke minst fullføre.

Så stod jeg der da, ferdig kvalifisert trafikklærer, klar for å kaste meg ut i ny jobb… Men så slo tanken meg…; – Er jeg tøff nok???

Hver eneste dag er jeg tøff nok (synes jeg selv i alle fall…) til å sette meg bak rattet, kjøre til jobb. «Parkerer» noen minutter utenfor kontoret/skolen for å ta imot eleven. Andre parkerer kanskje bilen for dagen allerede der på parkeringsplassen, når de skal på jobb…?! …men det gjør hverken jeg eller de andre trafikklærerne.

Vi har valgt et yrke som handler om veiledning, opplæring, trygghet, og ikke minst sikkerhet i og rundt trafikken.

Jeg tror nok flere enn meg, mer enn bare en gang, har lurt på «hva i all verden er det jeg driver med?!?» Spesielt når du for eksempel har elever som gir deg språkutfordringer… Utfordringer med elevens valg av skotøy…

Utfordringer når eleven vet bedre enn deg… Utfordringer med medtrafikanter… Utfordringer når du plutselig sitter i en situasjon eller for eksempel henger halvveis ned i ei grøft og tenker; «nå DØØØR jeg!!», men MÅ allikevel holde hodet kaldt…!

Noen ganger hadde det vært så deilig å kunne slenge beina på pulten… og bare lukke øynene i 5 minutter i alle fall, og tenke på noe annet enn asfalt, eksos, trafikklys, farlige situasjoner og sikkerhet…

Så er det de dagene man kanskje har kontortid da… Og når man jobber med egen trafikkskole (det gjelder

vel egentlig alle yrker) så kan selv da tanken på å slenge beina på pulten, være en ønskedrøm….

Nei, da har du ansvar for at dine ansatte og medarbeidere har fått all den informasjon og boost de trenger, for at de skal ha en strålende dag på jobb! Papirer skal ordnes… Holde seg oppdatert på lover og regler… Holde fokus… Ta vare på, lytte og forstå mine medarbeidere/ansatte, elever og andre instanser, som for eksempel ATL. Jeg elsker yrket mitt!! Jobben gir meg så mye tilbake. Jeg har ansatte jeg er helt avhengig av og utrolig glad i! Som gir meg energi og nye erfaringer hver eneste dag. Jeg har elever som gir meg innblikk i deres liv, tanker og gjerninger. Jeg har en jobb som får meg til å føle meg viktig i samfunnet, om jeg gjør jobben min riktig.

Jeg har en jobb som setter meg i nye situasjoner, og tester nye grenser ved meg selv, hver eneste dag.

Jeg har en jobb jeg er stolt av! Og til syvende og sist, så er dette mye takket være min familie, min kompanjong og våre ansatte, ATL og ikke minst våre elever!

Til slutt vil jeg gi en ekstra hyllest til mine kollegaer! Tusen tusen takk, for at dere gjør mine arbeidsdager til en sann glede!

Jeg er trafikklærer, og jeg bare ELSKER jobben min!

TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 47

ATL-INFO

MEDLEMSFORDELER Det lønner seg å være medlem i landets største bransjeorganisasjon for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer.

Læremidler og rekvisita Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser, og vi arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Se www.teoribok.no.

Avtaler og rabatter Medlemskap i ATL lønner seg for trafikkskolene da vi også kan tilby gode avtaler med en rekke firmaer.

Se www.atl.no/medlemsfordeler.

Medlemsportalen Inne i medlemsportalen på www.atl.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut både nyttige og viktige dokumenter – her lønner det seg å følge med.

NYHETER Ny medlemsavtale med Phonero ATL har inngått en svært gunstig samarbeidsavtale med Phonero – en av markedets raskest voksende leverandører av mobil- og telefonitjenester til norske bedrifter og offentlig sektor.

– Norden & EU inkludert – Inntil to datakort – Datapakker fra 0 til 100 GB Logg inn på www.atl.no for mer informasjon om avtalen.

Ny medlemsavtale med Hagland Finans Den nye samarbeidsavtalen med Hagland Finans gir deg som medlem i ATL rabatter på tjenester innenfor økonomisk rådgivning, regnskap og lønn. Hagland Finans har også kunnskap om bruk av TABS og integrasjon mot regnskapet.

Logg inn på www.atl.no for mer informasjon om avtalen.

Nytt elevinformasjonshefte Vi har utarbeidet et nytt elevinformasjonshefte, som passer perfekt til å dele ut til nye elever ved trafikkskolen. Heftet gir et innblikk i veien mot førerkortet og hvordan forholdet mellom elev og trafikkskole vil være. Eleven får også informasjon om opplæringsmodellen, mål for opplæringen og timebestilling. I tillegg finner eleven tips og råd til øvingskjøring, samt den teoretiske og den praktiske førerprøven.

Du finner heftet i nettbutikken. Se www.teoribok.no.

48 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

KURSKALENDER 2019 Har du fått med deg alle de spennende arrangementene våre? Sett av datoene og hold deg oppdatert på www.atl.no/kurs.

29.

MARS

FAGDAG MC OG MOPED Thon Hotel Arena Lillestrøm

10.

MAI

LANDSMØTE 2019 Color Fantasy Oslo

10.-12.

MAI

TRAFIKKLÆRERDAGEN TIL SJØS Color Fantasy Oslo-Kiel

11.

JUNI

AVANSERT KJØRETEKNIKK TRINN 2 Rudskogen Motorsenter Rakkestad

18.-19.

OKTOBER

TRAFIKKLÆRERDAGEN Oslo Kongressenter Oslo TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 49

KONTAKT OG INFORMASJON FYLKESKOORDINATORER ATL AGDERFYLKENE Cris Refstie cris.refstie@learn.no

ATL HORDALAND Anders Arntzen hordaland@atl.no

ATL OSLO OG AKERSHUS Andrè Saltkjel Berg a_saltkjel@yahoo.no

ATL TELEMARK Richard Sommerseth telemark@atl.no

ATL BUSKERUD Jarle Hoddevik post@stoyten.no

ATL NORDLAND Terje Barkhald terjebarkhald@gmail.com

ATL ROGALAND Jannike Bondevik rogaland@atl.no

ATL TROMS Knut A. Christiansen knut@ttrafikk.no

ATL FINNMARK Morten Dalseng post@karasjokkjoreskole.no

ATL NORD-TRØNDELAG Øyvind Hansen oeyvinha@online.no

ATL SOGN OG FJORDANE Styrk Hofslundsengen atlsogf@gmail.com

ATL VESTFOLD Glenn Ronny Edvardsen post@hortentrafikk.no

ATL HEDMARK Anders Nøkleholm nokleholm@gmail.com

ATL OPPLAND Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no

ATL SØR-TRØNDELAG Jøran Edvardsen jrse2@hotmail.com

ATL ØSTFOLD Knut Johan Aarvik aarvik_jr@hotmail.com

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Torgeir Abusdal torgeir@atl.no 911 95 775

IT- OG LOGISTIKKANSVARLIG Jørn Harald Langsæther jorn.harald@atl.no 942 04 500

FAGKONSULENT Pål Andersen pal@atl.no 900 24 532

INFORMASJONS- OG FORLAGSANSVARLIG Jan Harry Svendsen jan.harry@atl.no 934 47 754

ADMINISTRASJONSSJEF Rolf Gregersen rolf@atl.no 928 29 416

RÅDGIVER Lena Jeanette Fossheim lena@atl.no 959 26 464

FAGKONSULENT Øyvind Årbogen oyvind@atl.no 918 33 003

MARKEDSFØRINGSANSVARLIG Maria Hegland maria@atl.no 957 92 287

KONSULENT OG MEDLEMSKAP Astrid Sommer astrid@atl.no 907 86 979

KURS OG REGNSKAP Malin Wee malin@atl.no 928 85 392

FAGKONSULENT TUNGBIL Tom Are Salberg tomare@atl.no 977 43 300

STYRELEDER Per Ove Sercan Husevik styreleder@atl.no Mobil: 913 33 875

STYREMEDLEM Per Boberg per@juliussen.no Mobil: 450 08 250

STYREMEDLEM Jannike Bondevik jannike@hauglandtrafikkskole.no Mobil: 957 02 401

NESTLEDER Kjell Christian Krane kjell.krane@gmail.com Mobil: 906 46 662

STYREMEDLEM Øyvind Hansen oeyvinha@online.no Mobil: 911 28 430

VARAMEDLEM Anette Maltun Koefoed amko@berg-hansen.no Mobil: 975 87 999

ADMINISTRASJONEN

STYRET VARAMEDLEM Stine Brandt Nilsen stine@ttrafikk.no Mobil: 916 02 702

UTGIVERPLAN

ANNONSEPRISER

Materiellfrist 2019 Nummer 2: 23. april Nummer 3: 9. september Nummer 4: 18. november

Helside 1 innrykk 10.000,2 innrykk 19.000,3 innrykk 25.000,4 innrykk 30.000,-

Halvside 1 innrykk 6.000,2 innrykk 11.000,3 innrykk 15.000,4 innrykk 20.000,-

Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.

Medlemmer i ATL får 20 % rabatt på annonser.

Opplag 2500 eksemplarer

ATL ER MEDLEM AV 50 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

SAMMEN STÅR VI STERKERE!

Meld deg inn i ATL og bli med på å endre din egen hverdag.

Viktige saker ATL jobber med er blant annet: Få trafikkopplæring godkjent som gyldig fravær Fremme bransjens interesser rundt effektiviseringen av Statens vegvesen Endre regelverket rundt støtte til førerkort for buss og lastebil i Lånekassen, slik at skolene slipper å stå som kausjonister

Legge til rette for at trafikkskolene kan holde kurs for 65+ Arbeide for forenkling av førerkortkravene fra automat til manuell Bedre trafikksikkerheten på norske veier Redusere ventetidene på oppkjøring

Les mer om medlemskap og se dine medlemsfordeler på www.atl.no/medlemskap.

Bli medlem i dag ved å sende e-post til post@atl.no eller ring 22 62 60 80 TRAFIKKSKOLEN 1 2019 | 51

Bli elevens stjerneklare favoritt med nye A-Klasse!

Nye A-Klasse med fabrikkmontert trafikkskolepakke!

A 180 inkl. trafikkskolepakke Fra kr

392.031,-

Nye A-Klasse er en helt annerledes bil. Virkelig. For første gang møter du en bil du kan snakke med og som lærer deg å kjenne. Med ordene ”Hey Mercedes” aktiviserer du enkelt stemmestyringen slik at du kan be bilen om alt fra mobilanrop til temperaturjustering og alternative reiseruter. Du finner også mye annen teknologi, slik som Multibeam LED frontlykter og overlegne sikkerhets- og assistanssystemer. I tillegg har bagasjerommet blitt større og mer praktisk.

Trafikkskoleavtale:

5 år / 200.000 km* Finn din lokale forhandler på: kampanje.mercedes-benz.no

*Trafikkskoleavtalen gjelder biler importert av Bertel O. Steen AS, og omfatter skader som skyldes alle materialfeil og/eller produksjonsfeil så lenge det er i drift som trafikkskolebil.

Gjelder kun ifbm. trafikkskolepakke. Pris inkl. frakt og lev. Oslo. Forbruk blandet kjøring (A 180 aut.): 0,52-0,54 l/mil. CO2-utslipp: 119-124 g/km. Avbildet modell kan avvike fra tilbud.

Importør: Bertel O. Steen AS. www.mercedes-benz.no. Les mer på kampanje.mercedes-benz.no

A4_ATL_Trafikkskolen.indd 1

52 | TRAFIKKSKOLEN 1 2019

21.02.2019 13:33