Trafikkskolen 1 2020

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | www.atl.no | www.teoribok.no

ATL-KURS

Avansert kjøreteknikk på isen Side 22

VIL PRIVATISERE KURS HOS SVV Side 14

TAR OPPGJØR MED L-SKOLENE Side 16

ETTERUTDANNING OG REGODKJENNING Side 26 TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 1

Med Flyt har du alltid nok data

Sjekk ut fordelene med bedriftsabonnementet Flyt • • • •

Automatisk påfyll av data Data Rollover Sikkerhetstjenesten Nettvern Ubegrenset lagring av bilder i Min Sky

Som medlem av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund har du spesielt gode betingelser.

Kontakt oss på 09000.

2 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

LEDER

ADMINISTRERENDE DIREKTØR TORGEIR ABUSDAL

Vanskelige tider Den 12. mars 2020 ble en dag vi ikke glemmer. Korona-viruset sørget for at de strengeste tiltakene i fredstid ble iverksatt i Norge. Skoler ble stengt, samfunnsfunksjoner satt ut av funksjon og for trafikkskolene kom beskjeden om at de også måtte stenge.

Det hele opplevdes nærmest uvirkelig, og ting som fremstod som viktige for noen uker sider har ikke lengre samme fokus. Når dette skrives vet vi ikke om de strenge tiltakene regjeringen har iverksatt forlenges eller ikke. Det vi vet er at situasjonen for mange trafikkskoler er dramatisk – og at det for noen kan resultere i nedleggelse av skolen.

For ATL betyr den siste tidens hendelser at vi har endret fokus. Vi vil i tiden fremover bruke vår gjennomslagskraft og gjennomføringsevne til å jobbe for at ettervirkningene for den enkelte skole blir så små som mulig.

På www.atl.no vil dere alltid finne oppdatert informasjon om Korona-viruset og hva vi jobber med.

Samtidig kommer det en tid etter Korona. På et tidspunkt må samfunnet gå tilbake til en normaltilstand. Trafikkstasjoner vil igjen åpne, førerprøver blir gjennomført og trafikklærerne vil igjen stå på for nullvisjonen. Det blir viktig å se fremover og ta med seg de positive nyhetene vi kan.

En av dem er at regjeringen nå setter en stopper for L-skolene og innfører regodkjenning av trafikklærere. Det vil øke konkurransekraften og det vil gjøre verdens beste trafikkopplæring enda bedre.

L-skolene, som ofte kamuflerer betalt «trafikkopplæring» som øvingskjøring, men som kjører biler med doble pedalsett og L-skilt på bakluken, har lenge

vært en trussel mot seriøse aktører og ikke minst mot trafikksikkerheten og nullvisjonen.

Dessverre vet vi at mange av de som trenger seriøs trafikkopplæring aller mest, er de som ender opp hos en L-skole. Blant tiltakene som kan komme er strengere krav til ledsager og elev. I lovforslaget ligger det også krav til regodkjenning av trafikklærere, mer om det – og tiltak knyttet til øvingskjøring – finner du lengre ut i bladet.

Norge har verdens beste trafikkopplæring. Vi har verdens beste trafikklærere og vi har et undervisningsopplegg der vi har fokus på holdninger og risikoforståelse. L-skolene tilbyr ikke noe av dette, men henger igjen i en verden vi forlot for mange, mange år siden. Noen ganger kommer elever fra L-skolene til våre medlemmer og vi ser at de har lært lite. De er svindlet og de er gitt falske forhåpninger. At denne virksomheten nå skal bekjempes skal vi alle være glade for – enten vi driver trafikkskole eller er trafikanter.

Nå i mars flyttet vi kontoradresse fra Ryen til Sandvika. Beliggenheten kunne knapt vært bedre; lokalene er rett siden av jernbanen og bussholdeplassen og det er et stort parkeringshus i tilknytning til kontorlokalene.

Vi håper vår og sommersola kan erstatte virus og tunge tider. Uansett om du driver opplæring på to, fire eller flere hjul, ønsker vi deg en fin vår!

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 3

INNHOLD 3 4 6 8 10 12 14 16 19 20 22 26 30 33 34 38 40 42 44 45 46

Leder Innhold Styreleders hjørne Notiser Automatsaken Simulatorseminar Senior- og ledsagerkurs Tar oppgjør med L-skolene Kommentar: Trygg Trafikk Tungbilkontroll ved Statens vegvesen Iskjøring på Golsfjellet Regodkjenning av trafikklærere Fagspalten: Tidsbruk på obligatorisk opplæring Tungbilspalten Bilnytt MC-nytt Fagsamlinger i fylkesgruppene Ressursgruppe MC ATL-info Kurskalender Kontakt og informasjon

Trykt i Norge Et kvalitetsmerke som viser at ATL benytter et trykkeri i Norge.

Svanemerket Vårt trykkeri Zoom Grafisk AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen.

Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis.

Følg oss i sosiale medier Veien til førerkortet @veientilforerkortet Bli med i Facebook-gruppa ATL-info!

Automatsaken ATL har spilt inn sine tanker rundt førerprøven og automatgir. Her kan du lese tankene.

Side 10

TRAFIKKSKOLEN NR.1 2020 ÅRGANG 39

Redaktør Jan Harry Svendsen | jan.harry@atl.no

Forsidebilde: Jan Harry Svendsen ISSN: 1501-1909

Utgiver Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika Telefon: 22 62 60 80 E-post: post@atl.no www.atl.no | www.teoribok.no

Redaksjon Maria Hegland | maria@atl.no

Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis ATLs syn. Trafikkskolen utgis fire ganger i året. Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også ATLs ansikt utad.

Du kan se tidligere utgaver på ATLs nettside: www.atl.no/aktuelt/category/ medlemsbladet-trafikkskolen

Sosiale medier www.facebook.com/veientilforerkortet www.instagram.com/veientilforerkortet Facebook-gruppe: ATL-info

4 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

Annonser Jørn Langsæther | jorn@atl.no Grafisk design Maria Hegland | maria@atl.no Trykk Zoom Grafisk AS

Vil privatisere hos SVV Seniorkurs og ledsagerkurs kan med fordel gjennomføres hos trafikkskolene. Det vil gi vegvesenet økt kapasitet til å gjennomføre obligatorisk oppkjøring og andre lovpålagte oppgaver, mener Høyre.

Nå kan du lese mer om Høyres og ATLs tanker rundt dette.

Side 14

Iskjøring på Gol Trafikklærere har fått kjenne på hvordan avanserte førerstøttesystemer oppfører seg på glatta.

Side 22

Vil L-skolene til livs Her kan du lese mer om hvordan det nye lovforslaget kan gjøre det vanskeligere å drive ulovlig føreropplæring.

Side 16

Fagspalten ATLs fagkonsulent Pål Andersen tar for seg spørsmål rundt tidsbruk på obligatorisk opplæring.

Side 30

Bil- og MC-nytt Vi har tatt en kikk på årets bil- og MC-nyheter.

Bla deg gjennom bladet og drøm deg bort!

Side 34

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 5

STYRELEDERS HJØRNE

PER OVE SERCAN HUSEVIK

Kjære trafikksikkerhetsmedarbeider.

Når dette innlegget blir forfattet har vi nådd midten av mars og opplever at landet nærmest er i unntakstilstand på grunn av Korona viruset som har utviklet seg til en pandemi. Trafikkskolebransjen er definert som utdanningsinstitusjon og dermed følger vi rådene om å stenge ned all drift, dette kan føre til at noen i bransjen kanskje vil gå konkurs mens andre vil overleve denne vanskelige økonomiske situasjonen.

Fra ATL sin side blir det tatt grep og vi benytter alle muligheter som finnes for å opplyse myndighetene om våre utfordringer. Vi har også stort fokus på å få ut informasjon på alle plattformer, men i slike tider vil vi uansett ikke klare å gi alle svarene medlemmene har, så raskt som den enkelte kunne ønske seg. Men alle skal være trygge på at vi gjør alt vi kan, samtidig ser vi også den viktige posisjonen ATL sine fylkeskoordinatorer har. Medlemmene har en kontaktperson i sitt nærområde som er administrasjonen og styret sin forlengede arm, dette er med på å gi ATL sine medlemmer større trygghet og en god samtalepartner i en utforende tid.

Jeg og styret er svært godt fornøyd med innsatsen som blir gjort blant alle i styret, administrasjon, fylkeskoordinatorer, andre tillitsvalgte i ATL og alle trafikklærere og tilsatte i bransjen som har vært solidarisk og bidratt til at vi som bransje tar vår del av den nasjonale dugnaden.

Hvor vi er når du leser dette i april er ikke enkelt å svare på, vi håper på at vi kanskje har fått hjulene i gang igjen og at krisetiltakene fra myndighetene har gitt trafikkskolene nok handlingsrom til å overleve.

Styret og administrasjonen tok situasjonen svært alvorlig fra første stund og valgte i styremøtet i starten av mars å avlyse tungbilkonferansen og landsmøtet, nye datoer blir for tungbilkonferansen tidlig høst og landsmøtet har vi satt opp fredag 19.06.20 som gjennomføringsdato. Dette vil det bli informert mer om på

6 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

www.atl.no. Andre kurs og møter vil bli fortløpende vurdert, og vi innfører stor grad av «Skype»-møter.

Men vi må ikke bare tenke negative tanker i denne situasjonen, før denne situasjonen oppstod har vinteren vært hektisk med høyt aktivitetsnivå både lokalt, regionalt og nasjonalt. Organisasjonen ATL har igjen levert på aktivitet og kurs rundt omkring i vårt langstrakte land. Simulatorseminar, veiledning og vurderingskompetanse, workshop om trinn 4.1.1 og 4.1.4, fagsamlinger, osv. Våre fylkeskoordinatorer har også vært engasjert i to dager på Gardemoen med arbeid rundt ATL sin strategiplan, og styret og administrasjonen har gjennom vinteren arbeidet tett samen for å legge til rette for fremtiden for våre medlemsskoler.

At ATL har blitt det viktige taleorganet for bransjen kan vi se mange eksempler på, kanskje det mest tydelige resultatet ser vi i at nedleggelsen av mange førerprøvesteder er stoppet opp – så i år er det mange svært godt fornøyde kunder og ATL-skoler som kan opprettholde trafikkopplæringstilbud i nærmiljøet sitt.

Dette er både en fordel for kunden og oss som bransje, men ikke minst er det også en seier for trafikksikkerheten. Det å ha Statens vegvesen med aktiviteter i mange lokalsamfunn bidrar sterkt til å ha søkelys på trafikksikkeradferd blant trafikantene.

Så er det også slik at ATL skal arbeide for bransjen sin utvikling både kort- og langsiktig, vi skal i vårt virke bidra til forutsigbare rammevilkår for den enkelte trafikkskole. Når vi nå velger å sette søkelys på hvordan kjøretøyene kommer til å utvikle seg i løpet av 4-5 år, må vi ta hensyn til utvikling innen førerteknologi, krav til fremdrift med 0-utslipp og endring av reisevaner og kjøretøybruk. Med bakgrunn i dette mener vi at det er viktig å sette gir-problematikken på dagsorden, vi kan ikke sitte å vente på at dette ordner seg selv.

ATL er av den oppfatning at vi som bransje også har et ansvar for å bidra til «det grønne skiftet», akkurat slik som vi ser i alle bransjer i dag. Og når det i tillegg er en relativt bred forståelse innen TS-miljøet om at automatgir frigir kapasitet hos mennesker, til mer fokus på trafikkmiljøet, som igjen påvirker sikkerheten i kjøringen på en god måte, så blir det naturlig for oss å arbeide for mer automatgir i kjøretøyparken, slik som vi ser i alle våre nordiske land og det fleste land innen EU. I forlengelse av en slik ordning er det også naturlig å se på endringer innen regelverket for å tilegne seg automat/manuell gir, slik som det allerede er gjort i andre land.

Vi er inne i en svært tøff tid for hele landet, men vi kommer sterkt tilbake. ATL er og skal alltid være bransjen sin viktigste organisasjon.

Vi skal være opptatt av den enkelte trafikkmedarbeider, enten det er en stor eller liten skole. Vi skal alltid arbeide for at eleven/kunden skal få den beste trafikkopplæring som kan gis.

Da kan vi alle si – «Din trafikksikkerhet – vårt ansvar».

KORONAVIRUSET ATL oppdaterer råd til smittevern for trafikklærere

FOTO: CDC / ALISSA ECKERT

Gå til www.atl.no for siste nytt

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 7

NOTISER FÆRRE TAR FØRERKORT PÅ MOPED

BETALING PÅ NETT Statens vegvesen vil gjøre det billigere og enklere å betale for oppkjøring. Fra 20. februar innfører de nettbasert betaling av førerprøver.

FOTO: SONSART/SHUTTERSTOCK.COM

Transportøkonomisk institutt (TØI) har evaluert omlegging av føreropplæring for moped og lett motorsykkel. Rapporten peker på at færre tar førerkort for moped og at flere ser på moped som et rent transportmiddel.

I 2017 ble det innført et nytt sikkerhetskurs for de som skal ta førerkort på moped og lett motorsykkel. TØIs undersøkelse gir ikke noen svar på om det har bedret trafikksikkerheten for de som kjører lett motorsykkel eller moped. I følge TØI kan det skyldes at det har vært en stor nedgang i antallet mopeder og lette motorsykler de siste par årene – samtidig er det færre som kjører moped i følge TØI. For mens over 14.000 tok førerkort på moped i 2014 var det samme tallet for 2018 under 10.000. Antallet som tar førerkort på lett motorsykkel er lett økende, men noe entydig bilde

får man ikke fordi også tunge klasser regnes inn i denne statistikken.

Undersøkelsen fra TØI viser at færre tar førerkort på moped fordi de syntes det er moro å kjøre. Det tyder på at flere og flere ser på moped som et transportmiddel mer enn et middel til opplevelse og spenning.

Det bekreftes også at undersøkelsen jevnt over viser positive holdninger til trafikksikkerhet og lav forekomst av risikoadferd. Etter omleggingen i 2017 har også andelen av førere som eier eller kjører trimmet moped gått ned.

Likevel, mer enn hver femte mopedfører oppgir at man eier en trimmet moped.

Undersøkelsen viser også at gjennomsnittlig varighet av opplæringsperioden har økt etter endringen som ble innført i 2017. Man finner også en liten økning i antall frivillige kjøretimer som kommer i tillegg til den obligatoriske undervisningen.

– Det blir billigere å betale for førerprøven om du betaler på forhånd på nett, uttaler seniorrådgiver Bujar Llukai i Statens vegvesen i en pressemelding.

Men så mye rimeligere blir det ikke. For går man inn på prisoversikten til Statens vegvesen ser man at besparelsen ved å betale på nett er på beskjedne 40 kroner.

En oppkjøring i klasse B vil koste 1100 kroner med den nye ordningen, mens en oppkjøring for MC vil koste 1120 kroner. Betaler du inne på trafikkstasjonen er prisene henholdsvis 1140 og 1160 kroner.

Noen fordeler har likevel den nye ordningen. Om du skal møte til oppkjøring på et annet sted enn på trafikkstasjonen, for eksempel på en kjøregård for MC, slipper du turen inn til trafikkstasjonen for å betale for oppkjøringen.

Ordningen blir tilgjengelig fra 20. februar i år, og fra den datoen får også førerkortkandidater et betalingsvarsel på nett dagen før oppkjøring.

Enn så lenge må man huske på å ta med kvittering for betaling når man skal kjøre opp.

VIDEREUTDANNING FOR TRAFIKKLÆRERE Fra høsten 2020 tilbyr OsloMet videreutdanning i Trafikkpedagogikk.

Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium som gir 60 studiepoeng og det vil kunne utgjøre en bachelorgrad i trafikkpedagogikk.

– Studiet vil kunne kvalifisere for saksbehandlings-, utrednings- og undervisningsoppgaver i statlig og fylkeskommunal forvaltning, skoleverket, offentlige og private organisasjoner og virksomheter, forteller Universitetslektor Anders Kristoffersen ved OsloMet.

8 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

Han sier at studiet også gir kompetanse til å være praksisveileder for trafikklærerstudenter.

– Studiet er samlingsbasert og det legges opp til mellom seks og åtte samlinger i året. Total vil studiet gi 60 studiepoeng og det vil kunne utgjøre en bachelorgrad i trafikkpedagogikk, sier Kristoffersen.

For de som ønsker å gå videre vil en bachelorgrad kvalifisere til videre studier på masternivå, blant annet masterstudiet i trafikkpedagogikk.

Søknadsfrist er ifølge Kristoffersen 1. mars/15. april.

FOTO: BENJAMIN A. WARD / OSLOMET

MER PRAKTISKE REGLER FOR KJØRING MED TRAKTOR

FOTO: HENRI ELEMO/SHUTTERSTOCK.COM

Ansatte i landbruksnæringa kan fra 2020 kjøre fem mil (i luftlinje) med traktor og annet landbruksutstyr langs offentlig veg.

– Bakgrunnen for endringene er at Samferdselsdepartementet ønsker et enklere regelverk for dem som kjører brede landbruksmaskiner (inntil 3,55 m) på offentlig veg og å sikre lik

praksis. Færre gårder, mer samdrift, maskinsamarbeid, mer leid jord og lengre kjøreavstander skaper behov for å kunne kjøre lengre.

Det sier Asia Akther i Statens vegvesen som har ledet arbeidet med endringene, i en pressemelding.

Tidligere var grensen for å kjøre traktor med utstyr på offentlig veg 34 kilometer langs veg. I de nye regle-

ne har det også kommet endringer i forhold til krav om kjetting, kjøring av traktor med tvillinghjul og kjøring av ekstra brede landbruksmaskiner.

De nye reglene har tatt høyde for praktiske hensyn og bidrar til lik praksis, samtidig som de ivaretar trafikksikkerheten.

Forskriftsendringene trådte i kraft 15. januar.

KREVER HASTETILTAK FOR Å BEDRE SIKKERHETEN TIL MYKE TRAFIKANTER Siden 2010 har minst 51.300 gående og 19.450 syklister omkommet på europeiske veier. Nå krever EUtilsluttet trafikksikkerhetsråd at man setter i verk umiddelbare tiltak.

Stadig færre omkommer på europeiske veier. Det har blitt tryggere å kjøre bil, men for de myke trafikantene er ikke tallene like oppløftende. I en ny rapport krever European Transport Safety Council (ETSC) at umiddelbare tiltak settes i verk.

Og det haster, for sammenliknet med kjørende, går dødsulykker med syklister tilbake åtte ganger saktere.I undersøkelsen fant forskerne at antall drepte kjørende har en tilbakegang på 3,1 prosent, mens det samme tallet for syklister kun er på 0,4 prosent. Totalt utgjorde gående og syklister hele 29 prosent av alle drepte i trafikken i EU i 2018.

Rapporten peker også på at det i 99 prosent av alle dødsulykker med gående var et kjøretøy innblandet. Det

samme tallet for syklende er 83 prosent. Ser vi på hjemlige tall har Norge færrest antall drepte fotgjengere, når man kompenserer for innbyggertall, men flere europeiske land har færre drepte syklister enn hva som er tilfellet her hjemme.

– EU står foran en rekke utfordringer; klimakrise, trafikkdrepte og skadde i trafikken, utslipp og fedme.

Både sykling og gåing er viktige for å gjøre noe med utfordringene vi står ovenfor, og derfor er det også viktig å bedre trafikksikkerheten for disse trafikantgruppene. Både Nederland og Danmark går foran som gode eksempler, og da bør det være enkelt for de andre statene og medlemmene å følge etter, sier Graziela Jost som er prosjektdirektør i ETSC.

FOTO: VOLODYMYR BALEHA/SHUTTERSTOCK.COM

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 9

AUTOMATSAKEN

10 10 || TRAFIKKSKOLEN TRAFIKKSKOLEN 11 2020 2020

Automatgir: –Trafikkforum misforstår TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: ARTIC_PHOTO/SHUTTERSTOCK.COM

– Vi er forundret over Trafikkforums utspill rundt automatgir. Det er uforståelig at de ikke evner å se det vi og andre toneangivende aktører i internasjonalt trafikksikkerhetsarbeid er enige om.

Det sier Torgeir Abusdal, direktør i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund.

Han mener Trafikkforum misforstår når de nå går ut og kritiserer ATLs forslag om å endre regelverket rundt oppkjøring på biler med automatgir.

– Vårt utspill, som har bred politisk støtte og som også støttes av Nordisk Trafikkskole Union og EFA (Den europeiske trafikkskoleorganisasjonen), handler om at vi ønsker å tilrettelegge for de som velger å ta førerkort på biler med automatgir og som senere vil utvide førerkortet til å gjelde manuelt girede biler, sier Abusdal.

– Dette er ikke snakk om dyptgripende endringer, men mer om å tilpasse regelverket til dagens virkelighet og til de bilene som selges i dag, sier han.

Det ATL ønsker å oppnå er økt valgfrihet for de som skal ta førerkort.

I dag må de som velger å kjøre opp på biler med automatgir ta en ny oppkjøring dersom de vil utvide førerkortet til å gjelde biler med manuelt gir.

– I vårt forslag er det slik at de som vil, fortsatt kan kjøre opp på manuelt gir akkurat som i dag. Men vi mener det er unødvendig at de som

kjører opp på automat må gjennom nok en førerprøve om de senere ønsker å kjøre biler med manuelt gir. Her bør man gi en større valgfrihet, og man bør kunne velge om man vil kjøre opp som tidligere eller ta et kompetansehevende kurs hos en autorisert trafikkskole, forklarer Abusdal.

Han minner om at dette også er modellen flere internasjonale forbund som blant annet EFA og Nordisk Trafikkskole Union går inn for, samtidig som man har en liknende ordning i Frankrike. I tillegg jobber EU med en gjennomgang av det tredje førerkortdirektiv der denne endringen blir et sentralt punkt.

– Jeg er forundret over at Trafikkforum ikke ser sikkerhetsargumentet.

De blander inn førerstøttesystemer og hvordan de kan virke negativt inn på trafikksikkerheten, men det har lite med automatgir å gjøre, sier Abusdal og understreker at det belyser viktigheten av å ha bedre opplæring på disse bilene og ikke fortsette opplæring på gamle biler med manuelle girkasser.

Han mener ATLs forslag er helt

i tråd med politikernes ønske om å redusere utslippene fra biltrafikken.

– Politikerne har sagt at alle nye biler skal være utslippsfrie innen 2025. Denne typen av biler har automatgir og da må vi også ha et regelverk som støtter opp under dette. At Trafikkforum fortsatt vil tviholde på dagens regelverk og ikke vil tilrettelegge forholdene for trafikkskolene slik at de får en mer forutsigbar hverdag er for oss en gåte, sier Abusdal.

Han sier ATL daglig får henvendelser fra trafikklærere som er frustrerte fordi dagens regelverk tvinger dem til å investere i biler med utdatert teknologi.

– Våre medlemmer er opptatt av forutsigbarhet. Å investere i en skolebil er et stort løft for en trafikkskole og dagens regelverk gjør mange usikre på hva de skal velge - og kjøper man en skolebil med manuell girkasse risikerer man betydelige verditap den dagen bilen skal selges. Dette er en hodepine for trafikkskolene og for ATL er det viktig å tilrettelegge for forutsigbare rammevilkår for våre medlemmer, avslutter Abusdal.

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 11

SIMULATORSEMINAR

Kan en simulator være en erstatning for skolebilen?

TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: ØYVIND ÅRBOGEN / ATL

I januar arrangerte ATL simulatorseminar på Gardermoen – et stappfullt arrangement med spennende temaer og gode diskusjoner.

I Finland tror man langt på vei at det er tilfellet og det var også temaet da ATL arrangerte simulatorseminar. Med rimelig teknologi og avansert programvare har bruk av simulator i trafikkopplæring igjen blitt aktualisert. På seminaret fikk vi høre om erfaringer fra Finland.

Way Trafikkskole i Trondheim fortalte om sine erfaringer med landets mest avanserte simulator - de har bygget en fullskala simulator rundt en MINI - og hvordan elevene reagerer på bruk av simulator i opplæringen.

Lovverket ble heller ikke glemt, for hva sier egent-

lig loven om bruk av simulator i trafikkopplæringen?

Kort fortalt skiller den mellom obligatorisk og ikke obligatorisk opplæring, der man kan bruke simulator i all opplæring som ikke er obligatorisk.

Også forskningen fikk plass. Den konkluderer med at simulator kan være et nyttig læringsverktøy om det brukes riktig, er godt planlangt og dersom en trafikklærer er tilstede.

E n ting er likevel sikkert, ATL vil holde et nøye blikk på utviklingen rundt bruk av simulator i trafikkopplæring fremover, og dette seminaret markerte starten på dette.

DEBATT: Foredragsholderne diskuterte utviklingen og fremtiden.

12 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

FOREDRAGSHOLDER FRA FINLAND: Thomas Heiklla forklarte den finske modellen der store deler av trafikkopplæringen kan gjøres med simulator.

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 13

SENIOR- OG LEDSAGERKURS

14 14 || TRAFIKKSKOLEN TRAFIKKSKOLEN 11 2020 2020

Vil privatisere kurs hos Statens vegvesen TEKST: HØYRES PRESSEMELDING FOTO: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Seniorkurs og ledsagerkurs kan med fordel gjennomføres hos trafikkskolene. Det vil gi vegvesenet økt kapasitet til å gjennomføre obligatorisk oppkjøring og andre lovpålagte oppgaver, mener Høyre.

– Statens Vegvesen bør prioritere vekk oppgaver som ikke er lovpålagt. Seniorkurs og ledsagerkurs er eksempler på dette. Her kan vi benytte oss av kompetansen hos trafikkskolene og frigjøre kapasitet hos vegvesenet, mener Helge Orten, stortingsrepresentant for Høyre og komitéleder i transport- og kommunikasjonskomiteen.

Vegvesenet gjennomfører årlig hundrevis av seniorkurs for førere over 65 år, og såkalte ledsagerkurs: informasjonsmøter om øvingskjøring.

Orten sier forslaget kommer på initiativ fra Autoriserte Trafikkskolers

Landsforbund (ATL).

Har kompetansen og ressursene til å gjennomføre det ATL mener privatisering av tilbudet er bra både for trafikkskolene og vegvesenet.

– Dette er fagrelaterte kurs som går på trafikkskolebransjens kjernevirksomhet, og vi vil kunne løfte innholdet i disse betydelig i forhold til i dag, blant annet med hensyn til moderne biler. Når det gjelder ledsagerkurs, så er det ideelt at trafikkskolene holder disse, slik at man også knytter kontakt med de foresatte. Det er viktig

for trafikksikkerheten, sier Torgeir Abusdal, administrerende direktør i ATL. Han støtter Høyre i at forslaget vil frigjøre ressurser hos vegvesenet.

– Statistikken viser jevne tall for antall drepte og hardt skadde i trafikken de siste årene, det viser seg vanskelig å redusere antallet ytterligere. Om forslaget til Høyre blir en realitet, så står en hel bransje klar til å levere gode kurs som vi mener vil være med på å styrke trafikksikkerheten ytterligere. Dette vil også frigjøre ressurser hos Statens vegvesen, sier Torgeir Abusdal.

I BILEN: Helge Orten, stortingsrepresentant for Høyre og komitéleder i transport- og kommunikasjonskomiteen, fra en tidligere anledning.

▶

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 15

TAR OPPGJØR MED L-SKOLENE

Vil L-skolene til livs TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: JAN HARRY SVENDSEN / SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

Et nytt lovforslag skal gjøre det vanskeligere å drive ulovlig føreropplæring. ATL mener det er svært positivt at regjeringen nå vil L-skolene til livs.

16 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

â–¶ TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 17

”

Det er uheldig av hensyn til konkurransen med de som driver på lovlig vis, men ikke minst er det en stor utfordring for trafikksikkerheten. Disse aktørene har verken godkjenning eller den nødvendige utdannelsen og kompetansen som kreves for å være trafikklærer.

Jeg er glad for at vi nå får flere tiltak for å hindre ulovlig opplæring.

JON GEORG DALE, TIDLIGERE SAMFERDSELSMINISTER

– Alle bilister skal gjennom en kvalitetssikret opplæring før de slipper løs i trafikken. Nå er det avdekket at flere aktører driver ulovlig trafikkopplæring. Det er uheldig av hensyn til konkurransen med de som driver på lovlig vis, men ikke minst er det en stor utfordring for trafikksikkerheten. Disse aktørene har verken godkjenning eller den nødvendige utdannelsen og kompetansen som kreves for å være trafikklærer. Jeg er glad for at vi nå får flere tiltak for å hindre ulovlig opplæring, sa tidligere samferdselsminister Jon Georg Dale da han kommenterte det nye lovforslaget før jul.

– Positivt – Denne typen av virksomhet har lenge vært et problem i bransjen. L-skolene driver på siden av loven og vi er positive til at man nå legger ned et arbeid for å stoppe denne virksomheten, sier Torgeir Abusdal i ATL. Abusdal sier at det lenge har vært et ønske fra ATL sin side om å få på plass et strengere regelverk slik at denne virksomheten kan stoppes.

– Vi vet at mange av disse aktørene installerer doble pedalsett i bilene sine og tjener svarte penger på ulovlig virksomhet, sier han.

Han sier taperne er de som har brukt flerfoldige tusen kroner på en trafikkopplæring som ikke bare er ulovlig, men som heller ikke følger læreplanen eller er i tråd med slik seriøs trafikkopplæring skal være.

– Norge har verdens beste trafikkopplæring. Det er svært høyt faglig nivå hos trafikklærerne som jobber

18 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

hos de autoriserte trafikkskolene som vi organiserer, sier han.

Kommer seg unna Hittil har det vært vanskelig å ta de som driver ulovlig opplæring. Blir man stoppet kan man skjule seg bak at man er ute på privat øvelseskjøring. Dermed har myndighetene stått maktesløse mot L-skolene dersom man ikke har konkrete tips eller bevis for at aktiviteten ikke er lovlig.

I lovforslaget vil regjeringen stille krav til både ledsager og elev ved privat øvingskjøring, for eksempel gjennom krav om at ledsager må registrere seg og sine elever. Det tas sikte på å legge til rette for enkle løsninger, slik at kravene i minst mulig grad skaper belastning for de som skal drive med lovlig øvingskjøring.

– ATL vil i tiden fremover gå igjennom forslaget nøye og vi er spesielt opptatt at man ikke rammer de mange som driver med lovlig øvingskjøring. Øvingskjøring er en viktig faktor for å kunne redusere ulykker og et svært godt trafikksikkerhetsmessig tiltak og vi håper nå at man ikke legger opp til et regelverk som blir til hinder for de som driver lovlig privat øvingskjøring, sier Abusdal.

Lovforslaget ble vedtatt i Stortinget i midten av mars, men loven er foreløpig ikke endret. Det skjer først senere i løpet av året.

TRYGG TRAFIKK

Fylkesvegnettet treng eit løft TEKST: KNUT OLAV RØSSLAND NESTÅS, REGIONSLEDER FOR TRYGG TRAFIKK VESTLAND FOTO: TRYGG TRAFIKK

Frå 1.1.2020 var det offisielt: Statens vegvesen og fylkeskommunen har slått opp. Kven kan no stå som garantist for at fylkesvegnettet i heile landet får det løftet som trengst?

Farlegare på fylkesveg enn riksveg I Noreg har me i overkant av 44 000 kilometer med fylkesveg. Me treng ikkje vera vegingeniørar, rakettforskarar eller trafikklærarar for å forstå at forfallet er omfattande (sjølv om det alltid er ein fordel å vera trafikklærar!). Det er berre å ta seg ein tur ut på vegen og sjå. Når me då òg veit at det er 80 % større sjanse for å døy eller bli hardt skadd på ein fylkesveg samanlikna med ein riksveg, bør problemstillinga vera klar nok for dei fleste. Skal me som samfunn godta det? Trygg Trafikk meiner at me korkje treng eller bør godta denne skilnaden i risiko.

Statens vegvesen og fylkeskommunen har slått opp Tidlegare har Statens vegvesen vore fylkeskommunen sin forlenga arm, som har fungert som vegforvaltarar på fylket sine vegar. Frå årsskiftet av var det slutt på denne ordninga.

Mange dyktige og erfarne menneske i

Statens vegvesen opplevde i praksis at arbeidsoppgåvene deira med oppfølging av fylkesvegnettet blei overført frå stat til fylke frå årsskiftet av. Det har nokre praktiske verknader.

Det betyr at fylkeskommunen er rett adressat når du som fotgjengar, syklist, bilist, yrkessjåfør eller trafikklærar ser noko urovekkjande på fylkesvegnettet. Eller kanskje det er som grendelagsrepresentant, foreldrerepresentant på vegne av skulen, barnehagen, som lokalpolitikar eller tilsett i kommuneadministrasjonen du ynskjer å melda inn noko? Gjer det.

Men det er ikkje nok med innspel. Det trengst òg midlar til utbetringar.

Stortinget og regjeringa må på bana Utfordringane framover er store for dei nye fylkeskommunane. Forfallet på 44 000 kilometer med fylkesveg kan ikkje berre bli sett på som eit lokalt eller regionalt problem. Det er eit nasjonalt problem. Eit meir trafikk-

sikkert vegnett krev tydelege prioriteringar frå fylkespolitikarane våre.

Men dei greier det ikkje åleine. I ein rapport Opplysningsrådet for veitrafikken fekk utarbeidd i 2018, er kostnaden ved å fjerna forfallet estimert til 63 milliardar kroner.

Utfordringane er særleg omfattande på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Noreg. Denne utfordringa er for heftig for fylkespolitikarane å løysa åleine. Difor må Stortinget og regjeringa på bana med ei målretta satsing.

Snart skal ein ny Nasjonal transportplan for perioden 2022-2033 på plass.

Trygg Trafikk meiner det er på høg tid at planen seier noko forpliktande om fylkesvegnettet!

Kjelde på estimert forfallsetterslep: s. 51 https://vista-analyse.no/site/ assets/files/6508/va-rapport_2018-14_ hva_har_skjedd_med_fylkesveiene_etter_forvaltningsreformen.pdf

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 19

TUNGBILKONTROLL VED STATENS VEGVESEN

– Dette viser at jobben våre kontrollører gjør ute på veien er et svært viktig bidrag til alles trafikksikkerhet

20 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

Hver fjerde fikk kjøreforbud TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: TOMAS ROLLAND, STATENS VEGVESEN

I fjor kontrollerte Statens vegvesen over 77.000 tungbiler. Nesten halvparten hadde feil og mangler – og mer enn en fjerdedel fikk kjøreforbud.

– Dette viser at jobben våre kontrollører gjør ute på veien er et svært viktig bidrag til alles trafikksikkerhet, sier leder for utekontroll ved Statens vegvesen, Kjetil Wigdel.

Han forteller videre at rundt 41 prosent av de kontrollerte hadde mangler knyttet til kjøre- og hviletid.

– Vi kontrollere 13.000 førere for kjøre- og hviletid og av disse hadde 913 førere brudd som førte til at de fikk kjøreforbud og ble pålagt hvil på stedet. Nesten ti prosent, 1236 sjåfører, hadde så alvorlige brudd at de ble anmeldt, sier Wigdel.

Rundt en fjerdel – 27 prosent – av de kontrollerte bilene hadde i tillegg så alvorlige feil og mangler at de fikk kjøreforbud på stedet. For enkelte var det lett å rydde opp i.

– Mange fikk kjøreforbud fordi de har hyller og annet juggel i frontruten

som hindrer sikten. Værre er det med de som får kjøreforbud for alvorlige tekniske feil eller som må bytte dekk før de får kjøre videre, sier Wigdel.

Han lover flere og mer målrettede kontroller i 2020.

– Ved å luke ut de kjøretøyene og førerne som ikke har ting i orden, gjør vi samtidig forholdene bedre for alle de yrkessjåførene som følger regelverket, sier han.

Gjennom å ta i bruk ny teknologi og et nytt system for risikoklassifisering av transportbedrifter, skal Statens vegvesen bli ende bedre til å velge ut de riktige kjøretøyene til kontroll. På den måten vil de som har alt i orden ha mindre sjanse for å bli stoppet, mens risikoen for å bli stoppet i kontroll for de som ikke kjører i henhold til regelverket øker, skriver Statens vegvesen i pressemeldingen.

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 21

ISKJØRING PÅ GOL

– Jeg gliser fordi det er gøy 22 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 23

Skogshorn bader i solen på Golsfjellet. Blide trafikklærere kjenner på grensene og hvordan avanserte førerstøttesystemer oppfører seg i grenseland og i ekstremsituasjoner.

TEKST OG FOTO: JAN HARRY SVENDSEN OG MARIA HEGLAND / ATL

Det populære ATL-kurset i førerutvikling på Golsfjellet har i vinter blitt avholdt tre ganger, og deltakerne har fått utfolde seg på glatta i både sol, vind og snøvær.

De får oppleve unnamanøver, serpentinere og har i tillegg en rundbane på flere kilometer til rådighet – og mange lar seg imponere over hvor effektive dagens førerassistenter er.

Her ute på isen er det ingen begrensninger – annet enn ens egen.

Det er fritt frem til å føle på grensene

og på den verdenen som møter en dersom man trår over.

For selv det mest perfekte førerstøttestøttesystem kan ikke oppheve Newtons lover.

– Jeg gliser fordi det er gøy.

Kurset på Golsfjellet med Pål og Jan Harry var veldig lærerikt og givende.

Jeg lærte en god del om førerstøttesystemene på bilen og fikk også anledning til å prøve ut i hastigheter som ikke er mulig ved NAFs øvingsbane i Skien, forteller en fornøyd Tom John-

sen fra Brevik og Bamble Trafikkskole.

Han synes også at det var nyttig å sitte på med andre, slik at han kunne se forskjell på bilenes utrustning, og muligheter for å kople ut og inn de førskjellige førerstøttesystemene.

– Det at elektronisk p-brems også kunne brukes i fart og hvordan den påvirket bilen var en helt ny opplevelse for meg. Kurset kan varmt anbefales og vi kommer tilbake til neste år dersom det blir anledning til det, avslutter han.

PÅ ISEN: Trafikklærer Tom Johnsen fra Brevik og Bamble Trafikkskole var storfornøyd med kurset.

▶

24 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 25

REGODKJENNING AV TRAFIKKLÆRERE

Hjemmel for krav til etterutdanning og regodkjenning

26 || TRAFIKKSKOLEN TRAFIKKSKOLEN 11 2020 2020 26

TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: MARIA HEGLAND / ATL

Stortinget har vedtatt endringer i vegtrafikkloven. Flere endringer får stor betydning for landets trafikklærere.

ATL er positive til regodkjenning og etterutdanning, men er skeptiske til et gebyr for tilsyn.

TRAFIKKSKOLEN 11 2020 2020 || 27 27 TRAFIKKSKOLEN

”

– I høringen var dette gebyret noe vi uttrykte skepsis til og vi har også tatt opp problemstillingen med ulike politikere.

TORGEIR ABUSDAL, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I ATL

– Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) ser positivt på lovforslaget som nå foreligger og vi mener det er viktig og riktige endringer som presenteres, sier direktør i ATL, Torgeir Abusdal.

I lovendringen foreslår Samferdselsdepartementet flere endringer i vegtrafikkloven. De som får størst betydning for ATLs medlemmer og for trafikklærere spesielt er krav om etterutdanning og regodkjenning av trafikklærere og faglige ledere.

– Vil styrke trafikksikkerheten – Dette er et kompetanseløft som vil styrke bransjen og bransjens legitimitet, sier Abusdal og legger til at ATL har etterspurt en utvikling i prosessen rundt lovforslaget.

Dagens regelverk stiller krav om faglig utvikling hos trafikklærere og krav om etterutdanning for å undervise i enkelte klasser. Men noe generelt krav til etterutdanning av trafikklærere, slik det nye lovforslaget legger opp

til, har det ikke vært.

– Når man nå legger opp til et generelt krav, og begrunner det med store forskjeller i kompetanse hos faglige ledere og hos trafikklærere, er det noe vi støtter. Vi mener forslaget vil være med på å styrke trafikksikkerheten og gi en enda bedre trafikkopplæring enn den vi har i dag, forklarer Abusdal.

Vil tydeliggjøre Det nye regelverket vil tydeliggjøre eksisterende regelverk og nye forskriftsreguleringer. Målet er, ifølge Samferdselsdepartementet, å bidra til god kvalitet på føreropplæringen.

Forslaget sikrer klar hjemmel for å fastsette nye forskriftsreguleringer om periodisk etterutdanning av trafikklærere og faglige ledere, strengere kompetansekrav til faglige ledere/ trafikklærere som skal utføre særlig krevende oppgaver (som der den faglige lederen skal bidra i utdanningen av nye trafikklærere) samt krav

til kursarrangør.

Kan komme tilsynsgebyr Ett av forslagene ATL ikke støtter er muligheten for å ilegge tilsynsgebyr.

– Dette er et forslag som ATL ikke kan støtte. Her vil man kunne komme opp i en situasjon hvor enkeltskoler kan få høye utgifter i forhold til kontroll. Vi mener at det blir urimelig dersom trafikkskolene skal betale for et tilsyn de ikke selv kan bestemme omfanget eller hyppigheten av, sier Abusdal. Han er kritisk og bekymret for at dette nå er tatt med i lovforslaget som ble vedtatt i Stortinget i midten av mars.

– I høringen var dette gebyret noe vi uttrykte skepsis til og vi har også tatt opp problemstillingen med ulike politikere. Det er bekymringsfullt at det nå er vedtatt at et slik gebyr skal på plass, avslutter Abusdal som frykter at et kontrollgebyr vil slå uheldig ut og at det i verste fall kan føre til konkurransevridning.

Dette er bakgrunnen for lovforslaget Kompetansen blant trafikklærerne har blitt omtalt og diskutert i ulike sammenhenger de siste årene. Både i Nasjonal transportplan 2014–2023, Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017 og Statens vegvesens handlingsprogram 2014–2017 fremheves viktigheten av høy kvalitet på føreropplæringen. I rapporten Evaluering av norsk føreropplæring etter 2005 var det et gjennomgående funn at trafikklærerne har behov for et betydelig kompetanseløft. I sin rapport Utdanning og kompetansebehov blant trafikklærere i Norge, konkluderer SINTEF med at utdanningsnivået er svært varierende blant dagens trafikklærere. I rapporten kom det også frem at mange ønsker å forbedre egen kompetanse og at flere gjør dette allerede.

28 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

Har du sjekket medlemsfordelene dine?

Som medlem av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund får du forsikringsfordeler hos Gjensidige.

Avtalen med Gjensidige gir ATL-medlemmer: • fastpris på forsikring av alle typer kjøretøy, uavhengig av kjørelengde og bonus • egenandel på 2 000 kroner ved glasskader • gode rabatter på andre skadeforsikringer

Ekstra fordel:

• tilbud på avbruddsforsikring

Vi deler overskuddet med kundene våre

• svært gode rabatter på privatforsikring • pensjonsordning – med rabatt på administrasjon og forvaltning

Som det eneste forsikrings­ selskapet i Norge deler vi ut kundeutbytte. I fjor fikk skadeforsikringskundene våre utbetalt hele 14,4 prosent av det de betalte for forsikringene sine året før. Les mer på gjensidige.no/kundeutbytte.

Spørsmål?

Ring Gjensidige på

tlf 915 03100 TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 29

FAGSPALTEN

FAGKONSULENT PÃ…L ANDERSEN

30 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

Tidsbruk på obligatorisk opplæring FOTO: MARIA HEGLAND OG STATENS VEGVESEN

PÅL ANDERSEN Fagkonsulent

Som fagkonsulent får jeg mange spørsmål rundt opplæring, og her ønsker jeg å ta tak i et spørsmål som stadig vekk dukker opp.

Pål startet som kjøreinstruktør i 1989, og utdannet seg videre til trafikklærer og faglig leder.

Jeg får av og til spørsmål om det er ok å utvide tiden på obligatoriske kurs.

Det viser seg etter diverse tilsyn på obligatorisk opplæring at tidsbruken som er hjemlet i trafikkopplæringsforskriften ikke alltid overholdes. Man får en reaksjon fra Tilsynet hvis man ikke bruker den tiden som forskriften sier, men nå har det vist seg ved et par tilfeller at man også har fått en reaksjon hvis man bruker mer tid på undervisningen enn det forskriften tilsier.

Hva kan årsaken være til at man får det?

Man skal selvsagt ikke bruke mindre tid på opplæringen, det vet alle, men hva om man ikke har kommet helt i mål med undervisningen og

trenger litt mer tid? Er det da feil å utvide tiden litt, eller skal man bare kutte undervisningen i frykt for å få et pålegg ved tilsyn?

Jeg sendte Tilsynsseksjonen i Region Øst disse spørsmålene: 1. Hvordan stiller tilsynet seg til at de obligatoriske kursene er lengre på tid enn det som står i forskriften at det skal være?

2. Vil det bli sett på som et avvik hvis et kurs utvikler seg til å bli litt lengre i tid på grunn av at deltagerne er ivrige?

3. Vil det bli sett på som et avvik hvis kurset blir planlagt som lengre enn det det i forskrift sier at det skal være? ▶

Han har jobbet som sensor på klasse A og B ved Risløkka trafikkstasjon i Oslo, hvor han også jobbet i Skoletilsynet. Han startet Abildsø Trafikkskole i 2002, hvor han jobbet som trafikklærer og faglig leder.

▶

Pål kan svare på spørsmål relatert til trafikkopplæring, læreplaner, undervisningsplaner, forskrift om trafikkopplæring og førerprøver for klasse A og B. Han kan også hjelpe med generelle spørsmål om å drive trafikkskole, samt faglig leders plikter.

KONTAKT: pal@atl.no | 900 24 532

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 31

”

– Å gå noe utover tiden for at elevene skal få drøftet ferdig er ikke et tema tilsyn vil påpeke. I enkelte tilfeller vil det tvert imot kunne være nødvendig i forhold til at elevene skal kunne nå målene.

RUNE GRANUM, SENIORRÅDGIVER REGION ØST

Seniorrådgiver Rune Granum svarer følgende, men understreker samtidig at svaret er på vegne av Region øst: «Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m. m. (trafikkopplæringsforskriften) regulerer blant annet opplæringens innhold, omfang og metodevalg.

Disse tre elementene er selvsagt i fokus ved tilsyn. Når det gjelder omfang, er de timekravene som er angitt for obligatorisk opplæring etter vår vurdering minimumskrav.

Timebruk utover minimumskrav kan i enkelte tilfeller være nødvendig, for eksempel ved gjennomføring av trinnvurdering hvor avstanden til tilgjengelig øvingsområde er så stor at det må legges inn tid til transport tur/retur. Det som er viktig, er at eleven har en klar forståelse for at trinnvurderingstimen er på 45 minutter og at transporten tur/retur ikke er en del av den obligatoriske opplæringen som myndighetene krever.

Det er da en forventning om at trafikkskolen har gitt informasjon om dette via den skriftlige informasjonen trafikkskolen skal gi eleven før opplæringen starter, jf. trafikkopplæringsforskriften § 5-3 åttende ledd.

Forskriften setter via målverb krav til undervisningsmetode. Et eksempel på dette finnes i § 11-9 tredje ledd. (innledende teori 4.1.1 klasse B) Verbet

32 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

«Eleven skal drøfte» går igjen i mange av temaene. Andre verb er «eleven skal foreslå, identifisere, beskrive, forklare» osv. Det betinger da at lærer legger til rette for dette, og tiden vil da til en viss grad bli vanskelig å styre dersom elevene er aktive deltakere i drøftingen, noe de jo skal være. Å gå noe utover tiden for at elevene skal få drøftet ferdig er ikke et tema tilsyn vil påpeke. I enkelte tilfeller vil det tvert imot kunne være nødvendig i forhold til at elevene skal kunne nå målene og i forhold til at trafikkskolene skal gi opplæring av forsvarlig pedagogisk karakter, jf. trafikkopplæringsforskriften § 5-1 første ledd.

Når det gjelder å planlegge kurs som er lengre enn det forskriften krever, er det slik at trafikkskolen ikke ovenfor eleven kan hevde at det er myndighetene som krever den utvidede tiden, jf. det jeg skrev over om elevinformasjon.

Det bør i de fleste tilfeller være mulig å gjennomføre undervisningen innenfor de rammer som er satt. For eksempel er trinnvurdering fastsatt til 45 minutter, og denne tiden er tilstrekkelig til å gjennomføre denne undervisningen.

Eventuell transport til området må komme i tillegg. Skolen kan jo også avtale med eleven å møte direkte i øvingsområdet, da vil tiden til transport ikke være nødvendig.

Dersom utvidet tidsbruk er avtalt

med eleven, ser ikke tilsynet det som sin oppgave å påpeke dette. Poenget her er at eleven skal kunne gjøre kvalifiserte valg av trafikkskole og at det på forhånd er klart hvordan undervisningen vil bli gjennomført ved den aktuelle skolen og hva dette vil koste.

Dersom trafikkskolen ligger «ugunstig» til i forhold til tilgjengelige øvingsområder, er det viktig at dette kommer frem i skolens begrunnelse for utvidet tidsbruk. Da vil eleven kunne velge en annen trafikkskole som ikke har behov for å bruke tid til transport til/fra øvingsområdene».

For å oppsummere litt, tenker jeg at dette svaret bør være ganske førende for resten av landet også.

Obligatoriske kurs som utvikler seg til å trekke ut på tid utover det forskriften tilsier, fordi elevaktiviteten er høy og kanskje nødvendig for å nå opplæringsmålene, det er helt innafor. Planlegger man å utvide kurs med ekstra tid fordi man som trafikklærer trenger mer tid selv for å gjennomgå det fagstoff som står i forskrift og lærerplan, eller ønsker å utvide kurset med mer fagstoff, er det også greit.

Men, det må komme klart fram i elevinformasjonen at kurset er utvidet på tid utover det som står i forskriften.

TUNGBILSPALTEN

TUNGBILKONSULENT CECILIE BÅFJORD

Nå er snart vinteren passert i de fleste deler av landet, og vi kan forhåpentligvis se fremover mot lysere tider på flere områder.

Ja, for denne vinteren har ikke vært så lys hvis man ser på ulykkestallene for tunge kjøretøy. I min del av landet, som er Trøndelag, har det vært flere stygge ulykker, blant annet langs vår hovedveg E6.

Noe som har pekt seg spesielt ut i år er ikke utforkjøringer eller stopp i motbakker som tidligere, men møteulykker mellom store kjøretøy. Det minner oss på at vi kjører med veldig små marginer. Et ledd for å øke disse marginene er dekkravene som ble satt i høst, samt kontroller av kjøretøy. Et annet ledd er fokus på vintervedlikehold av vei. Et tredje ledd er den jobben vi som opplæringsbransje gjør, skape trygge og gode sjåfører med riktig kunnskap og holdninger. Hvor det har sviktet i vinter, er vanskelig å si, og heller ikke riktig før man har alle tall og fakta på bordet. Men etter en slik vinter er det viktig å stille noen spørsmål og prøve å finne svar.

Nå er havarikommisjonen og Statens vegvesens ulykkesgruppe i gang med å granske et par av disse møteulykkene. Kanskje kan dette gi oss noen svar og noe å arbeide mot.

Sikkerhet i trafikkopplæring og ved førerprøve har også vært et hett tema i vinter. Vi husker Mohamed som ble nektet å gjennomføre sin praktiske førerprøve fordi han ikke kunne godt nok norsk, til tross for bestått teoriprøve og gjennomført norskopplæring og trafikkopplæring. Sensor hadde i sin tilbakemelding sagt at språket var for dårlig til at prøven kunne avlegges på en sikker og hensiktsmessig måte. Dette skal man selvfølgelig ikke kimse av, da egen og andres sikkerhet er førsteprioritet i vårt og sensors arbeid. Det er helt sikkert mange

sider av denne saken, og sider som ikke er kjent, derfor kan jeg ikke gå videre inn i denne konkrete saken. På generelt grunnlag stiller derimot ATL seg undrende til hvem det er som skal ta denne avgjørelsen og på bakgrunn av hvilke kriterier? Slik som regelverket er i dag blir dette gjort ved bruk av skjønn fra begge instanser, hvor lærer og sensor kan ha veldig ulik oppfatning. Det vi savner er en tydeligere linje på hva som er god nok kommunikasjon og språkforståelse, og at denne vurderingen skjer mye tidligere enn ved praktisk førerprøve. Vi arbeider for å få klarere retningslinje rundt dette i samråd med Vegdirektoratet.

Statens vegvesen og Arbeidstilsynet har gjort en vurdering av YSK-kurs og andre arbeidsrelaterte kurs i forhold til kjøre- og hviletidsregelverket og arbeidstidsregelverket for yrkessjåfører. Her går det frem at arbeidsrelaterte kurs skal regnes som annet arbeid, det vil si at kurs som er i en sammenheng med ansettelsesforholdet er omfattet av regelverkene. Vurderingene rundt dette er presisert i notat fra Arbeidstilsynet og Statens vegvesen datert februar 2020, som ligger tilgjengelig på Vegvesenets nettsider.

Til sist ble det slik at vi dessverre så oss nødt til å avlyse det planlagte tungbilseminaret på grunn av smittevernhensyn både for deltakere og forelesere i forbindelse med Korona-virusutbruddet. Dette synes vi er veldig beklagelig, og vi jobber nå for å finne ny dato for seminaret. Hvor og når er i skrivende stund ikke mulig å si, men dette vil bli annonsert etter hvert som nytt tidspunkt er klart.

Enn så lenge – kjør sikkert!

– Cecilie –

CECILIE BÅFJORD Tungbilkonsulent og trafikklærer Cecilie kan hjelpe deg i enkeltsaker, høringsutspill, eller dersom du finner et behov for kurs eller kompetanseheving. Ikke nøl med å ta kontakt.

KONTAKT: cecilie@gulebiler.no

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 33

BIL-NYTT

Elbiler og automat

TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: LEVERANDØRENE

I 2019 ble det registrert 142 381 nye biler i Norge, men hvilke nye biler som lanseres i år kan være interessante for trafikkskolene?

Koronaviruset satte en effektiv stopper for den tradisjonelle bilutstillingen i Geneve. Men nyhetene som skulle vært vist under messen forsvinner ikke. Fellesnevneren for dem er elektrifisering og automatgir.

Biler med manuelt gir blir det lengre og lengre mellom.

34 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

Audi Den elektriske e-Tron har vært på markedet en god stund og flere trafikkskoler har også satt bilen i tjeneste. Nytt er coupe-versjonen av e-Tron, men med unntak av designmessige endringer forblir bilen uendret når den dukker opp på vårparten.

Helt ny blir derimot Audi A3 Sportback. Bilen vil teknisk ha mye likt med Volkswagens nye Golf (som du kan lese mer om under Volkswagen). Forvent mye elektrifisering, blant annet med en 48-volts hybrid – og den kommer også med manuelt gir.

▶ BMW De store nyhetene fra bilsmia i München uteblir. I alle fall om man ser på merket med fossile øyne, for her er det elektrifisering som er gjengangsmelodien. Både X1 og X2 kommer som ladbare hybrider og 3-serie Touring (stasjonsvogn) kommer som et tillegg til den ladbare 330e. I tillegg kommer helelektriske iX3 rett over sommeren. Den får en rekkevidde rett nord for 440 kilometer og bakhjulsdrift.

Ford Etter lanseringen av Focus har det vært stille fra Ford, men nå kommer en modell mange venter på. Mustang Mach-E blir en reinspikka elbil med solide ytelser og god rekkevidde. Toppmodellen kan kjøres 600 kilometer før man må tenke på å finne frem til en stikkontakt. Bilen kommer mot slutten av året.

Kia Koreanske KIA utvider Ceed-familien med to ladbare utgaver, en stasjonsvogn og en crossover. Bilen får en elektrisk rekkevidde på 50 kilometer målt etter den nye WLTP metoden. I øvrig er bilen uendret fra Ceed med tradisjonelle drivlinjer.

Land Rover Land Rover er kanskje ikke den mest velbrukte skolebilen. Men det er likevel ikke hver dag det tradisjonsrike britiske merket lanserer en ny utgave av Defender. Forrige gang det skjedde var på 80-tallet. Som vanlig kommer bilen med to akselavstander, 90 og 110 tommer. Motoralternativene vil i første rekke være dieselaggregater. En versjon med støpsel kommer også, men da som hybrid.

Lexus UX300e. Det er navnet på Lexus første rene elbil – og den bygger i en stor grad på UX300h.

Rekkevidden oppgir Lexus til 400 kilometer målt etter den gamle NECD normen - og akkurat rekkevidden kan bli et ankepunkt mot den nye Lexusen. Hengerfeste får den heller ikke, og ladefarten er begrenset til 50 kWt. Likevel har Lexus i Norge stor tiltro til modellen som kommer i oktober.

▶ TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 35

Mazda Også Mazda hiver seg på elbilbølgen. Den nye MX-30 kommer i september. Med selvmordsdører bak, på samme måte som BMW i3, har den definitvt særpreg. Ladekabelen må du finne frem etter bare 200 kilometer og ladefarten er bedagelige 50 kWt.

Mercedes-Benz Både Mercedes GLB og GLA er reinspikka familiebiler. Mer overraskende er at de enn så lenge vil bli levert med utelukkende tradisjonelle drivlinjer.

Først senere kommer GLA som ladbar hybrid.

Men manuell girkasse kan du enn så lenge se langt etter. I løpet av 2020 kommer også en oppgradert E-klasse.

MG Nei, vi snakker ikke om MG slik du kjenner det. MG ZS er en SUV med elmotor - og den er allerede i Norge. Bilen er blant de rimeligste elbilene og med en rekkevidde på 265 kilometer er den også blant de nyere elbilene med kortest rekkevidde.

Nostalgikerne vil gi denne Kina-produserte bilen liten oppmerksomhet, selv om MG selv trekker trådene tilbake til de sportslige roadsterne og en stolt sportsbilstradisjon.

Bilene får oppgradert elektronikk og når alle versjoner er lansert vil man kunne velge mellom tradisjonelle utgaver med bensin- og dieselmotorer og syv ulike ladbare utgaver.

Polestar Polestar begynte som en tuningsmie for Volvo, men nå er det i større grad en selvstendig produsent. To modeller lanseres i år. Den svindyre og eksklusive ladbare hybriden 1 og den mer folkelige elbilen 2 – som Polestar selv posisjonerer som en knivskarp utfordrer til Tesla Model 3. Rekkevidden skal, i følge Polestar, ligge på 470 kilometer.

36 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

Skoda En helt ny Octavia er på trappene og skal lanseres i løpet av sommeren her hjemme. Det oppsiktsvekkende med denne bilen er ikke at også den kommer med ulike hybride løsninger, men at den er en av få biler som i enkelte utgaver også kan leveres med manuelt gir. Som før kommer den som kombikupe og som stasjonsvogn. En helt ny elbil er også på trappene fra Skoda. Enn så lenge heter den Vision IV. Bilen får høy bakkeklaring, plass til fem, firehjulsdrift og en rekkevidde på 500 kilometer.

▶

Tesla Teslas Model Y kommer ikke før mot slutten av året. Den er tett forknippet med Model 3 og deler både interiørdetaljer og drivlinjer. Måkevingedørene som ble Model X til del må man klare seg uten, men høyere bakkeklaring får man med på kjøpet.

Volkswagen Folkebilen kommer i sin åttende inkarnasjon i løpet av 2020. Vi snakker selvsagt om Golf.

Den får en rekke ulike drivlinjer, også hybride, men noen ren elektrisk utgave er ikke planlagt.

Vil du ha det må du vente på ID.3 og ID.4 som kommer over sommeren.

ID-serien fra Volkswagen er rendyrkede elbiler og har lite tilfelles med de tradisjonelle modellene fra merket. ID.3 er en bil i Golf-klassen, mens ID.4 blir en noe større SUV.

Toyota Selv om Lexus nå slipper en ren elbil, sitter det lengre inne hos hydrogen- og hybridforkjemperen Toyota. Derfor er det heller ikke noen overraskelse at de i løpet av sensommeren lanserer RAV4 hybrid. Den blir ladbar og får en ren elektrisk rekkevidde på rett i overkant av 60 kilometer. Med 306 hestekrefter blir den også adekvat utstyrt i forhold til å ta seg av fremdrift.

Volvo Volvos storsatsning på elektrisk mobilitet heter XC40 Recharge. Vi snakker om en ren elektrisk utgave av den nylig lanserte XC40. Rekkevidden oppgis til over 400 kilometer når bilen lanseres til høsten.

En ladbar versjon av XC40 kommer før sommeren, og da lanseres nok også de oppgraderte utgavene av S og V90.

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 37

MC-NYTT

TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: LEVERANDØRENE

▶

Motorsykkelsesongen står for døren og for noen skoler har den allerede begynt. Vi tar en titt på de mest aktuelle MC-nyhetene for sesongen.

Honda Nytt frontlys med LED-teknologi. Nye blinklys, slipper-klutsj og økt komfort. Legg til endret understell med annen fjæringskarakteristikk og du har den oppgraderte Honda Rebel 500 som fortsatt yter 46 hestekrefter fra den 471 ccm store paralell-twin motoren.

Ny er også CBR1000RR-R, men med sine 217 hestekrefter er det neppe en spesielt egnet skolesykkel.

BMW BMW F800 R var på mange måte døråpneren inn i BMWs verden av tohjulinger, men sykkelen fikk noe kritikk for å være for tam og kanskje ikke det alle forventet fra BMW. Det er noe BMW vil endre og de gjør det med F900 R. Med ny to-sylindret rekkemotor med 105 hestekrefter og nytt design vil BMW at den nye maskinen skal være et solid våpen mot nakensyklene fra Yamaha, Kawasaki, Honda og Triumph. Ny er også F900 XR som til en viss grad deler motor og teknolgi med F900 R. Det betyr TFT-display og en rekke elektroniske hjelpemidler, men XR er høyere og mer touringinspirert enn F900 R. 38 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

Ducati Hos landets trafikkskoler er ikke Ducati noe vanlig syn - og blir det neppe heller i 2020. Med unntak av oppgradert Panigale og ny Streetfighter V4, skjer det ikke så mye nytt hos den italienske MC-smia. Eneste unntak er Scrambler som kommer i en mørk utgave - men teknisk er den identisk med modellen fra 2019.

Kawasaki Kawasaki Z 650 ble lansert i 2017 og har siden det blitt en motorsykkel som flere trafikkskoler har tatt godt i mot. I 2020 kommer en oppdatert versjon - i alle fall hva elektronikk gjelder. For den tosylindrede motoren, chassiset og designet er mer eller mindre uforandret på årets utgave. Nytt er TFT-display med konnektivitet til mobiltelefon og LED-lys. Den mer sportslige Ninja 650, som til en stor del bygger på Z 650, får endret design og samme TFT-instrumenter som Z 650. Utover det blir også den uendret denne sesongen.

Suzuki Økt komfort, mer kjøreglede og sikrere. Suzuki V-Strom 1050 er kraftig fornyet. For i tillegg til endrede egenskaper tryller Suzuki frem ny design og ny teknikk. Sammenliknet med V-Strom 1000 blir slagvolumet uendret, men effekten øker fra 100 til 108 hk når motoren tilpasses til Euro 5-kravene. En A2-versjon er også ventet, da med 48 hk.

Den nye sykkelen får CAN-bus kommunikasjon og dermed kan også flere førerassistenter støttes. Sykkelen får tre ulike kjøreprogrammer og tre innstillinger på anti-spinn systemet. I tillegg kommer den med kurve-ABS. Uendret fra forgjengeren er rammen.

KTM Østerrikske KTM lanserer en BMW konkurrent i 2020, når de lanserer 390 Adventure. Motorsykkelen bygger i en stor grad på 390 Duke og får samme motor og drivlinje. Sittehøyden på 855 millimeter og en bakkeklaring på 200 millimeter skal øke appetitten på ulendt terreng. I tillegg får den ny fjæring med lengre fjæringsvei.

Fjæringen både foran og bak blir justerbar. I tillegg til antispinn får den lille eventyreren også blokkeringsfrie bremser.

Ny er også super-skalpellen Duke 890, som skal tette luken mellom Duke 790 og Super Duke. I avdelingen for fremdrift finner man en to-sylindret motor som yter 121 hestekrefter ved 9250 omdreininger. Det maksimale dreiemomentet blir på 99 newtonmeter ved 7750 omdreininger i minuttet. Den nye modellen får en mer aggressiv kjørestilling og et oppdatert understell sammenliknet med 790. Som man er vant til kommer den med en komplett elektronikkpakke med en rekke førerassistenter.

Yamaha Blant trafikkskolene er Yamahas MT-modeller populære og velprøvde. To nye MTere står klare foran 2020-sesongen, nemlig MT-125 og MT-03. Begge har ny og agressiv design og MT-125 får blant annet variable ventiltider og slipper-clutsj. Endringene på MT-03 er i første rekke designdrevet. På lik linje med MT-125 får også 03 en design som kan minne litt om den man finner på storebror MT-09. Motoren i MT-03 er identisk med forgjengeren.

Ny er også Tracer 700. Også den får en helt ny design, samtidig som det blir den første motorsykkelen fra Yamaha med den nye Euro 5-sertifiserte CrossPlane motoren. Et nytt digitalt instrumentpanel er også på plass.

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 39

FAGSAMLINGER

Fagsamlinger i fylkesgruppene TEKST OG FOTO: PÅL ANDERSEN / ATL

Hvordan få mer aktivitet i fylkesgruppene har de siste årene vært et gjennomgående tema på Lederkonferansen som holdes i januar hvert år. Dette er bakgrunnen for at jeg tok initiativ til å reise ut til fylkesgruppene for å arrangere fagsamlinger.

Formålet med disse fagsamlingene er blant annet å treffe medlemmene våre der de holder til og informere om hvilke ressurser medlemmene har til rådighet gjennom den kompetansen ATLs administrasjon besitter.

I tillegg informerer jeg om de aktuelle sakene ATL jobber med for tiden, og hvordan det jobbes med å påvirke politikere og beslutningstakere.

Gjennom disse samlingene får administrasjonen en dypere innsikt i hva som skjer i bransjen, hvilke kurs og oppdateringer medlemmene våre ønsker seg, samt saker og utfordringer trafikklærerne møter i sin

hverdag og i sitt miljø.

I skrivende stund har jeg gjennomført 13 fagsamlinger fra Kirkenes og Alta i nord til Kristiansand og Arendal i sør. Planen er å gjennomføre fagsamlinger fortløpende i de resterende fylkene.

Jeg ønsker å gi en stor takk til alle trafikkskolene som med glede har stilt lokalene sine til disposisjon.

Også en stor takk til alle som har funnet tid til samlingene, det har vært en deltagelse som har overgått all forventning!

ATL arrangerer snart fagsamling i et lokale nær deg!

”

– En stor takk til alle som har funnet tid til samlingene, det har vært en deltakelse over all forventning!

PÅL ANDERSEN, FAGKONSULENT I ATL

40 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

ARENDAL: Vi takker Reidars Trafikkskole for lån av lokaler til fagsamlingen i Arendal.

▶

SKIEN: Godt oppmøte i Trafikksikkerhetshallen i Skien når ATL holdt fagsamlingen sin.

▶

ØRSTA: Engasjert gjeng møtte opp på ATLs fagsamling i Ørsta. Vi takker Bondhus Trafikkskole for lån av lokaler.

▶

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 41

RESSURSGRUPPE MC

Ressursgruppe for MC på plass TEKST: ØYVIND ÅRBOGEN / ATL FOTO: MARIA HEGLAND / ATL

En av arbeidsoppgavene til ATL er å sørge for at det blir utviklet og avholdt kurs for trafikklærerne; kurs som er aktuelle, nyttige og utfordrende for den enkelte.

Ressursgruppen for MC er nå aktiv, og har kommet godt i gang med tre prosjekter.

Samarbeidet med California Superbike-school (CSS): Dette samarbeidet vil bestå i deltagelse på kurs for ressursgruppa, som senere vil være grunnlaget for et kurs de skal holde på Vålerbanen 7. september. CSS sine kurs har høstet svært gode kritikker for blant annet muligheten til egenutvikling. Kurset ressursgruppa skal holde bygger videre på erfaringer fra dette kurset. CSS kjører egne kurs på Vålerbanen blant annet 26. og 27. juni, hvor flere trafikklærere allerede er påmeldt. ATL-medlemmer får fordelaktige priser på disse kursene. Kursdatoer for CSS sine kurs finner du på deres nettside.

Kurs på Vålerbanen: ATL ønsker med dette å invitere alle landets mc- trafikklærere til et lavterskel- tilbud på Vålerbanen.

Ressursgruppa på mc står for program og innhold denne kurs- dagen og vil også være veiledere på dette kurset. Trafikklærer for trafikklærer. Datoen er satt til 7. september.

MC-seminar 2021: 5. mars 2021 vil det avholdes fagdag for MC-lærere.

Som tidligere er datoen satt i forhold til MC-messa på Lillestrøm, og lokasjon vil være Thon-hotellet rett ved messehallen. Programmet for dagen er under produksjon og det jobbes med å få, for våre medlemmer, redusert pris ved inngang på selve MC-messa. Så fort alt er på plass blir det å finne i ATLs kurskalender.

Hold av viktige datoer og følg med på videre informasjon!

GODE RESSURSER: Her er ressursgruppa; f.v. Svenn Inge Sollid, Lars Aas, Kjell Erik Rotevatn, Bjørn Olav Stavn og Vegar Johansen.

42 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

Teori knyttet til praksis

Lett tilgjengelig i TABS Send videoer direkte til eleven Eleven kommer forberedt til kjøretimen Ta kontakt på support@tabs.no for å komme i gang!

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 43

ATL-INFO

MEDLEMSFORDELER Det lønner seg å være medlem i bransjeorganisasjonen for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer.

Læremidler og rekvisita Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser, og vi arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Se www.teoribok.no.

Avtaler og rabatter Medlemskap i ATL lønner seg for trafikkskolene da vi også kan tilby gode avtaler med en rekke firmaer.

Se www.atl.no/medlemsfordeler.

Medlemsportalen I medlemsportalen på www.atl.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut både nyttige og viktige dokumenter – her lønner det seg å følge med.

NYHETER Oppdatert medlemsavtale med Finans Norge ATL har sammen med Finans Norge en avtale om avsavnsgodtgjøring. Avtalen gir et fast beløp per dag som avsavnsgodtgjørelse ved skade på skolevogner. Logg inn på www.atl.no for å finne de nye satsene, som er gjeldende fra 1.1.2020.

Nytt standardskjema for reiseregninger ATLs medlemmer kan benytte seg av en mal for reiseregninger. Denne er oppdatert og er å finne i medlemsportalen ved å logge inn på www.atl.no.

Theory book for passenger car Vår nye lærebok for personbil i serien «Veien til førerkortet» er oversatt til engelsk.

Du finner den i nettbutikken www.teoribok.no.

ATL har fått ny adresse ATLs nye adresse er Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika.

44 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

KURSKALENDER Har du fått med deg alle de spennende arrangementene våre?

Du finner mer informasjon, datoer og flere kurs på www.atl.no/kurs. Vi gleder oss til å se deg!

TRAFIKALT GRUNNKURS

VEILEDNING OG VURDERING

Enten man er «fersk» i faget eller erfaren kursholder så er det positivt med nye impulser for kompetanseutvikling og økt motivasjon.

Hvordan få elevene til å vurdere egen kompetanse for å lære? ATL inviterer til kurs i veiledning- og vurderingskompetanse.

Kurset redegjør for grunnkursets intensjoner, læringssyn samt belyser hvordan kurset kan disponeres. Det vil bli gitt praktiske eksempler for gjennomføring, og det er satt av rikelig med tid til erfaringsutveksling og felles refleksjoner.

Vår føreropplæringsmodell bygger i stor grad på GDE – rammeverket, som bl.a. vektlegger betydningen av metakognitive ferdigheter og reflekterende tenkning.

Dagens læreplaner krever at elevene skal vurdere egen kompetanse under hele opplæringen, og spesielt i forbindelse med gjennomføring av trinnvurderingene trinn 2 og 3.

Dette kurset vil ha fokus på tema som skal bidra til å øke trafikklærerens kompetanse innen veiledning – og vurdering. Kurset skal gi svar på hva det vil si å være trafikklærer med høy vurderingskompetanse og som skal bidra til at trafikklæreren kan gjennomføre ulike vurderingsformer gjennom opplæringsprosessen.

Gjennom praktisk øving og erfaringsutveksling og diskusjoner vil vi se på muligheter og begrensninger ved ulike metoder.

Kurset vil ta for seg følgende tema: → Veiledning- og vurderingsteori. → Veiledningsstrategi. → Vurdering for læring. → Veiledningsprosessen ved trinnvurdering. → Bruk av logg, skjema i undervisningen.

Vi tar for oss fordeler og ulemper, hva er mest hensiktsmessig, hvordan kompensere for begrensningene, hva sier lovverket?

Kursdeltakere som ønsker praksisveiledning på egen arbeidsplass som oppfølging av kurset vil bli tilbudt det etter endt kurs.

MC-FAGSAMLING

TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 45

KONTAKT OG INFORMASJON FYLKESKOORDINATORER ATL BUSKERUD Jarle Hoddevik jarlehod@gmail.com

ATL NORDLAND Terje Barkhald terjebarkhald@gmail.com

ATL TELEMARK Richard Sommerseth telemark@atl.no

ATL FINNMARK Morten Dalseng post@karasjokkjoreskole.no

ATL OPPLAND Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no

ATL TROMS Lene Christin Arnesen lene@ttrafikk.no

ATL HEDMARK Anders Nøkleholm nokleholm@gmail.com

ATL OSLO OG AKERSHUS Andrè Saltkjel Berg a_saltkjel@yahoo.no

ATL TRØNDELAG Øyvind Hansen oeyvinha@online.no

ATL HORDALAND Anders Arntzen hordaland@atl.no

ATL ROGALAND Jannike Bondevik rogaland@atl.no

ATL VESTFOLD Helge Berg-Hansen helge.b-h@hotmail.no

ATL MØRE OG ROMSDAL Jan-Åsmund Bondhus jan.aasmund@gmail.com

ATL SOGN OG FJORDANE Styrk Hofslundsengen atlsogf@gmail.com

ATL ØSTFOLD Knut Johan Aarvik aarvik_jr@hotmail.com

ADMINISTRASJONEN post@atl.no 22 62 60 80 www.atl.no

ADMINISTRASJONSSJEF Rolf Gregersen rolf@atl.no 928 29 416

FAGKONSULENT Pål Andersen pal@atl.no 900 24 532

INFORMASJONS- OG FORLAGSSJEF Jan Harry Svendsen jan.harry@atl.no 934 47 754

ORDRE ordre@atl.no 22 62 60 80 www.teoribok.no

RÅDGIVER Solveig R. Spæren solveig@atl.no 915 10 674

FAGKONSULENT Øyvind Årbogen oyvind@atl.no 918 33 003

MARKEDSFØRINGSANSVARLIG Maria Hegland maria@atl.no 957 92 287

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Torgeir Abusdal torgeir@atl.no 911 95 775

KURS OG REGNSKAP Malin Wee malin@atl.no 928 85 392

FAGKONSULENT TUNGBIL Cecilie Båfjord cecilie@gulebiler.no 414 22 675

IT- OG LOGISTIKKANSVARLIG Jørn Harald Langsæther jorn.harald@atl.no 942 04 500

ATL AGDERFYLKENE Cris Refstie cris.refstie@learn.no

ADMINISTRASJONEN

STYRET

ANNONSEPRISER

STYRELEDER Per Ove Sercan Husevik styreleder@atl.no Mobil: 913 33 875

STYREMEDLEM Øyvind Hansen oeyvinha@online.no Mobil: 911 28 430

NESTLEDER Kjell Christian Krane kjell.krane@gmail.com Mobil: 906 46 662

STYREMEDLEM Jannike Bondevik jannike@hauglandtrafikkskole.no Mobil: 957 02 401

STYREMEDLEM Per Boberg per@juliussen.no Mobil: 450 08 250

VARAMEDLEM Anette Maltun Koefoed amko@berg-hansen.no Mobil: 975 87 999

UTGIVERPLAN Materiellfrist 2020 Nummer 2: 19. juni Nummer 3: 25. september Nummer 4: 4. desember Opplag 2000 eksemplarer

46 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

VARAMEDLEM Stine Brandt Nilsen stine@ttrafikk.no Mobil: 916 02 702

Helside 1 innrykk 10.000,2 innrykk 19.000,3 innrykk 25.000,4 innrykk 30.000,Halvside 1 innrykk 6.000,2 innrykk 11.000,3 innrykk 15.000,4 innrykk 20.000,Medlemmer i ATL får 20 % rabatt på annonser. Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.

ATL ER MEDLEM AV

Som medlem i ATL får du alltid 20 % rabatt på produkter i nettbutikken

WWW.TEORIBOK.NO TRAFIKKSKOLEN 1 2020 | 47

med

Bli elevens stjerneklare favoritt med nye A-Klasse!

A-Klasse manuell med fabrikkmontert trafikkskolepakke!

A 180 inkl. trafikkskolepakke Fra kr

369.900,-

Deres avtalerabatt kommer som fratrekk

Nye A-Klasse er en helt annerledes bil. Virkelig. For første gang møter du en bil du kan snakke med og som lærer deg å kjenne. Med ordene ”Hey Mercedes” aktiviserer du enkelt stemmestyringen slik at du kan be bilen om alt fra mobilanrop til temperaturjustering og alternative reiseruter. Du finner også mye annen teknologi, slik som Multibeam LED frontlykter og overlegne sikkerhets- og assistanssystemer. I tillegg har bagasjerommet blitt større og mer praktisk.

Trafikkskoleavtale:

5 år / 200.000 km* Finn din lokale forhandler på: kampanje.mercedes-benz.no

*Trafikkskoleavtalen gjelder biler importert av Bertel O. Steen AS, og omfatter skader som skyldes alle materialfeil og/eller produksjonsfeil så lenge det er i drift som trafikkskolebil.

Gjelder kun ifbm. trafikkskolepakke. Pris inkl. frakt og lev. Oslo. Forbruksverdier WLTP: Forbruk blandet kjøring 5,8-6,6 l/100km. CO2-utslipp 133-151 g/km. Avbildet modell kan avvike fra tilbud.

Importør: Bertel O. Steen AS. www.mercedes-benz.no. Les mer på kampanje.mercedes-benz.no

0304_A4_ATL_Trafikkskolen.indd 1

48 | TRAFIKKSKOLEN 1 2020

19.03.2020 12:21