Trafikkskolen 1 2021

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | www.atl.no | www.teoribok.no

MANGLER TUNGBILLÆRERE

Krever endring i krav Side 12

NAF BER OM HJELP FRA TRAFIKKLÆRERNE Side 10

ISBANEKJØRING PÅ GOLSFJELLET Side 18

16-ÅRINGENE VELGER MOPEDBIL Side 22 TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 1

Opplev Norges beste mobilnett med bedriftsabonnement fra Telenor.

Som medlem i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund får du gunstige priser hos Telenor. Kontakt oss på 09000 og få et bekymringsfritt mobilabonnement.

Basert på analyse av Orkla Speedtest Intelligence data Q2-Q3 2020.

hastighet 1varierer 2Opplevd | TRAFIKKSKOLEN 2021 etter kapasitet og andre forhold. Se telenor.no

Telenor – Alltid med.

LEDER

ADMINISTRERENDE DIREKTØR TORGEIR ABUSDAL

Det blir bedre Nå er det ett år siden Norge stengte ned. Det ble kaos og det var mange fortvilte medlemmer med et stort behov for informasjon. Etter to måneder fikk bransjen heldigvis åpne igjen, og vi har bevist at det var en riktig avgjørelse.

Trafikklærerne har gjort en kjempeinnsats for å unngå smitte og det er ikke mange bransjer som har lyktes så godt som oss. Det er også gledelig at de aller fleste trafikklærere har fullt opp med elever.

Nå går vi inn i en årstid hvor det blir varmere og lysere, noe som sies å skulle redusere smittetrykket.

Selv om det tar tid, blir stadig flere vaksinert. Derfor kan vi håpe på at vi om få måneder har en tilnærmet normal hverdag.

Vi kan ikke se bort fra at viruset vil være blant oss også i et lengre perspektiv, men da kontrollerbart og med få alvorlige konsekvenser.

Under pandemien har ATL jobbet aktivt med innspill til myndighetene. Blant annet har vi lagt ned mye ressurser for å tilbakevise at Statens vegvesen sitt forslag om å rasere antall førerprøvesteder er fornuftig.

Det var derfor en viktig seier når Stortinget på nyåret la nedleggingsforslagene i skuffen, og vi skal jobbe for at de forblir der.

I september er det stortingsvalg. Det er ingen ulempe. Det er mange temaer vi kan tenke oss å utfordre politikerne på og vi tror det er lettere å fange interessen i et valgår. Blant annet valgte nylig et flertall på Stortinget å fjerne helsekrav for eldre over 80 år. Dette uten noen høring eller konsekvensutredning.

Dette vedtaket fremstår som grunnleggende i strid med nullvisjonen, og det er nærliggende å tro at det vil gi flere ulykker dersom det ikke er noen form for helsekontroll.

Samtidig er det å beholde førerkortet en viktig del av livskvaliteten for mange eldre. Altså er det både fordeler og ulemper som bør vurderes.

ATL vil også ha debatt om fraværsreglene. Som de fleste vet har vi fått delvis fritak for trafikkopplæring i klasse B. Men også andre førerkortklasser og ikke minst førerprøven bør være gyldig fritaksgrunn i videregående opplæring. ATL vil også ha fokus på at man bør kunne oppgradere et førerkort på automat til å gjelde for manuelt giret bil uten å ta ny førerprøve.

Tyskland har nylig vedtatt dette, Østerrike vurderer det samme og Frankrike har allerede hatt denne praksisen i flere år. ATL opplever stor støtte for vårt syn hos politikerne, men også stor motstand hos byråkratene i Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen.

Det vil også være naturlig å diskutere førerprøver i valgkampen. Det er og vil i lang tid (alltid?) være en knapphet på sensorkapasiteten hos SVV, og vi forventer at dagens ventetider blir enda lengre når MC sesongen kommer i gang.

En selvsagt ting å diskutere er om ikke seniorkurs og ledsagerkurs som SVV utfører i dag bør overtas av trafikkskolene? Dette bør gi sensorene mer tid til å gjennomføre førerprøver.

Pris på førerprøve er også et relevant tema, etter at Riksrevisjonen konkluderte med at gebyrene for teoriprøver og utstedelse av førerkort er for høye.

Vi er altså i en situasjon hvor SVV tar seg for godt betalt og samtidig har uakseptabel lang ventetid mange steder i landet. Flere stiller nå spørsmål om det ikke er på tide å utfordre monopolet.

Det er flere andre land som har privatisert førerprøvene og kanskje tiden er moden for at dette utredes også i Norge.

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 3

INNHOLD 3 4 6 8 10 12 14 18 20 22 24 28 32 35 36 40 41 42

Leder Innhold Styreleders hjørne Notiser NAF øvingsbaner Mangel på tungbillærere Statistikk fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) Iskjøring på Golsfjellet Bestilling av førerprøver Opplæring på mopedbil Juridisk rådgivning: Sykefravær NMCU: Felles glede og nytte på tur Fagspalten: Sparkesykler til glede og besvær Tungbilspalten Alf Graarud Motor (AGM): Skreddersøm til trafikkskolene ATL-info Kurskalender Kontakt og informasjon

Kunnskapsbasen På ATLs nettside kan du besøke kunnskapsbasen. Her finner du informasjon om ulike førerkortklasser, hjelp til drift av trafikkskole, og svar på juridiske spørsmål.

Trykt i Norge Et kvalitetsmerke som viser at ATL benytter et trykkeri i Norge.

Svanemerket Vårt trykkeri Zoom Grafisk AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen.

Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis.

Følg oss i sosiale medier Veien til førerkortet @veientilforerkortet Bli med i Facebook-gruppa ATL-info!

Kalender 2021 Nå kan du laste ned ATLs årskalender for 2021.

Denne kan skrives ut om ønskelig.

QR-koden viser vei til nedlastningsfilen.

TRAFIKKSKOLEN NR. 1 2021 ÅRGANG 40

Redaktør Jan Harry Svendsen | jan.harry@atl.no

Forsidebilde: Trafikksenteret – Gule biler ISSN: 1501-1909

Utgiver Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika Telefon: 22 62 60 80 E-post: post@atl.no www.atl.no | www.teoribok.no

Redaksjon Maria Hegland | maria@atl.no

Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis ATLs syn. Trafikkskolen utgis fire ganger i året. Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også ATLs ansikt utad.

Du kan se tidligere utgaver på ATLs nettside: www.atl.no/aktuelt/category/ medlemsbladet-trafikkskolen

Sosiale medier www.facebook.com/veientilforerkortet www.instagram.com/veientilforerkortet Facebook-gruppe: ATL-info

4 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

Annonser Maria Hegland | maria@atl.no Grafisk design Maria Hegland | maria@atl.no Trykk Zoom Grafisk AS

Statistikk fra OFV Opplysningskontoret for veitrafikken (OFV) har sett på trender i skolebilmarkedet, samt MC og moped.

Side 14

Sykefravær

Iskjøring

I jus-spalten kan du denne gangen lese om sykefravær på trafikkskoler.

Side 24

ATL arrangerte iskjøring på Golsfjellet.

Les hva deltakerne på årets iskjøring fikk prøve seg på.

Side 18

Førerprøver I denne utgaven kan du lese svarene fra ATLs undersøkelse om situasjonen rundt førerprøver.

Side 20

Fagspalten I denne utgaven av fagspalten skriver ATLs fagkonsulent Øyvind Årbogen om elektriske sparkesykler. Han tar for seg disse sett i et trafikksikkerhetslys.

Side 32

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 5

STYRELEDERS HJØRNE

PER OVE SERCAN HUSEVIK

ATL og trafikklæreren er en viktig aktør for trafikksikkerheten Det var med glede vi mottok meldingen om at flertallet på Stortinget valgte å snu i saken om trafikkstasjonene, når vi som bransje i sammen med våre kunder opplever at tilgjengeligheten for førerkorttjenester faktisk blir satt fokus på og vurdert som viktig. Ja, da opplever vi det som en seier i en kamp som ATL har vært førende i. Samtidig må vi rose de av våre politikere som også deler våre synspunkt og gjorde endringen mulig, og det er da ekstra hyggelig å registrere at flertallet av våre folkevalgte deler ATL sitt syn i denne saken.

For oss i ATL dreier saken om omorganiseringen av Statens vegvesen sine tjenester seg ikke bare om tilgjengelighet, vi ser dette i et mye videre perspektiv, der tilstedeværelse og synlighet er ett viktig moment i arbeidet med 0-visjonen.

Vi er opptatt av at våre lokalsamfunn skal ha tilstedeværelse av kontrollerende myndigheter, enten det er Politi eller Statens vegvesen sine kontrollører. Erfaringene tilsier at selv om vi har den beste trafikkopplæringen, så er dette alene ikke tilstrekkelig til å unngå alle ulykkene. Skal vi opprettholde sikkerheten på våre veier så må følelsen av å bli «oppdaget» være av en slik karakter at lovbryterne ikke kan ta seg til rette og tro at de kan slippe unna.

Derfor ønsker vi i ATL å være tydelige på at vi som bransje utdanner fremtidens samfunnsbevisste sjåfører, til et liv i et trafikkmiljø som skal være i overenstemmelse med lover og regler slik som trafikkskolen formidler.

I den forbindelse bør vi alle vokte oss for å gjøre endringer som kan ha en negativ effekt og true trafikksikkerheten både i nåtid og på lengre sikt. Vi har i senere tid vært vitne til en diskusjon og vedtak i Stortinget rundt kravet om legeattest ved fylte 80 år. Vi

6 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

ser at mange trafikksikkerhetsorganisasjoner uttaler seg negativt om å ta bort dette kravet. Dette synet deler ATL. Vi tror det kommer en tid i alles liv, der den enkelte ikke alltid selv vil være i stand til å vurdere sin egen helse/mentale tilstand godt nok til å ferdes i et miljø som krever mer og mer av den enkelte sjåfør.

Vi har selvsagt mange over 80 år som er fremragende sjåfører og som vil ha mange år foran seg i trafikken. Det er ikke disse sjåførene vi er bekymret for.

Slike sjåfører ville uansett klare å få legeattest som tilsier et videre liv som trygg trafikant bak rattet, men vi må ikke starte diskusjonen om at mobilitet er viktigere enn trafikksikkerhet, da er vi etter min mening på vei bort fra 0-visjonen sine prinsipper og målsetninger.

Kanskje tiden heller er inne til å tenke en obligatorisk teoretisk og praktisk opplæring i regi av trafikkskolene for denne aldersgruppen, som i årene fremover kommer til å utgjøre en stadig større del av trafikkbildet.

I 2020 hadde vi det laveste tall på omkomne i trafikken siden 1947, dette viser at alle i trafikksikkerhetsfamilien gjør en formidabel jobb. På en slik måte at vi når ut til trafikantene med vårt viktige budskap. Vi nærmer oss målet om en tryggere hverdag i trafikken, men i lykkerusen over lave tall på omkomne i trafikken, må vi ikke glemme at vi hadde 95 tragedier i 2020. Mange familier har opplevd å miste sine nære og kjære i en trafikkulykke.

Det er derfor vi er så viktige som trafikksikkerhets medarbeidere, hver dag og kveld jobber vi knallhardt for at hver enkelt elev skal videreutvikle sin kompetanse i å opptre slik at ulykker unngås.

Ditt daglige virke i bransjen med entusiasme, fagkunnskap og «stå på»-vilje er med på å utgjøre den store forskjellen.

SAMMEN STÅR VI STERKERE! Meld deg inn i ATL og bli med på å forme din egen hverdag.

Bli medlem i dag på www.atl.no/medlemskap/bli-medlem eller ved å sende e-post til post@atl.no

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 7

NOTISER TEORIPRØVEKØ KUNNE VÆRT UNNGÅTT

TEKST OG FOTO: STATENS VEGVESEN

14 prosent møter ikke opp til bestilte timer, og 35 prosent av dem som prøver seg stryker. Da blir det kø selv om Statens vegvesen har tilbudt nær 33 000 teoriprøver i årets to første måneder.

Fersk statistikk fra Statens vegvesen viser at 14 prosent av alle bestilte teoriprøver blir avlyst fordi kandidaten ikke møter opp. Det er store regionale forskjeller.

– Ved trafikkstasjonene i Larvik,

Røros, Levanger, Setesdal, Rjukan, Nordfjordeid, Fauske, Ålesund og Lakselv er det minst 20 prosent av de bestilte prøvene som ikke blir benyttet, sier Frode Børstad i Statens vegvesen.

Drøbak, Hafslund, Mysen og Risløkka (Oslo) trafikkstasjoner har også en høy andel ikke-møtt, men statistikken for disse trafikkstasjonene er ikke korrigert for stengte dager på grunn av korona.

– Best i klassen er Kirkenes, Tønsberg, Sortland, Kristiansund, Hamar, Sunndalsøra, Oppdal, Namsos Steinkjer og Alta, som alle har under 5 prosent ikke-møtt, sier Børstad.

Latskap Det er like lett å avbestille som å bestille teoriprøve. Kandidatene ordner alt på vegvesen.no. Selve teoriprøven må gjennomføres på en trafikkstasjon.

– Vi sender ut flere påminnelser på SMS før prøven. Så det er kun latskap som gjør at folk ikke avbestiller timer de ikke har tenkt å gjennomføre. Dette er dårlig gjort overfor andre som må vente lenger enn nødvendig, og det er dårlig bruk av felleskapets midler. Slik det er i dag har vi en betydelig over-

kapasitet på teoriprøver, sier Frode Børstad.

Mange timer tilgjengelig Statens vegvesen tilbyr et stort antall teoriprøver over hele landet. Likevel er det mange som må vente for å få time.

– Det er synd at nesten 4 200 prøver ikke har blitt gjennomført. Disse ressursene skulle vi gjerne brukt på en mer effektiv måte, sier Børstad.

Høy strykprosent Høy strykprosent bidrar også til unødvendig lang ventetid for teoriprøver.

– Hittil i år er strykprosenten på 35 prosent nasjonalt. Dette er høyt, selv om det er en liten forbedring fra tidligere. Vi tror mange forsøker seg på teoriprøven uten å ha lest noe særlig på forhånd, sier Børstad.

Teorikunnskapen er basisen for å utvikle de praktiske ferdighetene og erfaringene man trenger for å bli en trafikksikker sjåfør.

– Avbestill prøven hvis du ikke kan ta den, slik at timen blir tilgjengelig for noen andre. Og dessuten, ikke meld deg opp uten å ha lest på stoffet, sier Frode Børstad.

FORNØYDE MED KVALITETEN PÅ TRAFIKKOPPLÆRING Statens vegvesen er fornøyde med kvaliteten på landets føreropplæring.

I alt ble det gjennomført 633 tilsyn med trafikkskoler i Corona-året 2020.

– Omfattende krav til føreropplæringen er noe av grunnen til at Norge er verdens tryggeste land for trafikanter.

Derfor er det viktig at vi følger opp at nye sjåfører får den opplæringa de faktisk skal ha før de slippes ut på veien, sier avdelingsdirektør Monika Omholt i Statens vegvesen.

Tilsynsvirksomheten i Statens vegvesen baserer seg på tips fra publikum, tidligere funn og annen informasjon som gjør at det kan være aktuelt å se nærmere på en trafikkskole. I 2020 ble tilsynsaktiviteten også preget av koronaen.

– Av hensyn til smittevern har både

8 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

trafikkskolene og vi vært nødt til å jobbe annerledes. Vi gjorde flere dokumenttilsyn i fjor og mindre oppfølging av selve undervisningen. Vi var også med på digitale undervisning. 2020 var et krevende år også for trafikkskolebransjen, og vi ønsker først og fremst å rettlede dem og ha et godt samarbeid, sier Omholt.

Selv i en tid preget av korona, er Vegvesenet nødt til å reagere der det avdekkes mangler ved trafikkskolene.

Fjorårets tilsyn resulterte i 30 advarsler, og 19 trafikklærere, 12 faglige ledere og 21 trafikkskoler mistet godkjenningen sin.

– De aller fleste trafikklærere er seriøse og flinke i jobben sin. Har du barn som skal begynne føreropplæringen, sørg for å etablere et godt samarbeid med trafikkskolen. Det kan

FOTO: ATL

også være lurt at foresatte blir med på en kjøretime for å få gode tips til øvelseskjøringen, sier Omholt.

STOPPER NEDLEGGELSEN AV TRAFIKKSTASJONER

FOTO: ATL

Stortinget stoppet i går den varslede nedleggelsen av trafikkstasjonene. Dermed vil tjenestetilbudet opprettholdes slik det er i dag. For ATLs medlemmer får vedtaket stor betydning.

Vedtaket i Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget betyr at

de varslede planene om å legge ned, og om å redusere tilbudet på enkelte trafikkstasjoner, nå er lagt på is.

Det betyr at tjenestetilbudet vil bestå slik det er i dag og at prosessen med nedleggelser av trafikkstasjoner er stoppet inntil videre.

– Dette er en stor dag for ATL. Vi har jobbet svært hardt mot det vi har omtalt som en rasering av tjenestetilbudet. Det er gledelig at politikerne nå har lyttet til det vi har sagt og at man nå har stanset prosessen, sier direktør i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) Torgeir Abusdal.

I innstillingen til Stortinget skriver komiteen at omorganiseringen mangler en konsekvensutredning. Det er ikke er noen tvil om at en flytting av teori- og førerprøver for de ulike klassene vil få økonomiske konsekvenser for de som kjører opp, og påvirke antallet trafikkskoler, spesielt i distriktet.

Komiteen mener at det er uheldig å bygge ned tilbudet man har på MC. Det bør også være mulig å kjøre opp på motorsykkel uten at man må reise uforholdsmessig langt.

De skriver også at dagens tilbud med kjøregårder hos de enkelte trafikkstasjoner er av avgjørende betydning både for oppkjøring og for

opplæringen av nye førere.

– Det er ingen tvil om at dette er en stor seier for ATL, men vi vil også sende en stor takk til Transport- og kommunikasjonskomiteen som har lest våre rapporter og vært lydhøre og mottakelige for våre innspill. Vedtaket som nå er fattet har stor betydning for trafikkopplæringen i Norge og for arbeidsplassene i distriktene.

For elevene betyr dette at de ikke påføres unødvendige kostnader eller uforholdsmessig lang reisevei for å få avlagt en førerprøve, sier Abusdal.

ATL har jobbet aktivt mot planene helt siden vi fikk tak i den hemmeligstemplede CapGemini-rapporten tilbake i 2018.

Gjennom utallige møter med politikere, gjennom rapporter og utredninger er dette vedtaket en milepæl og et foreløpig punktum.

– Vi kunne ikke ønsket oss et bedre utfall enn det vi nå har fått. Denne beslutningen betyr at trafikkstasjonene, med sine viktige funksjoner vil bestå, og at samfunnsoppdraget til Statens vegvesen fortsatt vil være ivaretatt, avslutter Abusdal.

TYSKLAND INNFØRER NYE FØRERKORTREGLER FOR AUTOMATGIR Tyskland har innført nye regler for de som tar førerkort på biler med automatgir. De nye reglene i Tyskland er i tråd med reglene ATL ønsker å få innført i Norge.

– Når Tyskland nå har innført nye regler for å konvertere førerkort, for de som har begrensningen at de kun kan kjøre biler med automatgir, til også å gjelde manuelt girede biler, tar Tyskland en lederrolle i arbeidet med å forenkle regelverket. ATL har i lang tid jobbet med blant annet norske myndigheter for å få til en liknende løsning her hjemme, men har dessverre møtt stengte dører og motstand, sier Torgeir Abusdal som er direktør i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL).

Han mener endringene i Tyskland nå må berede grunnen for at man kan få til samme ordning her hjemme.

– Vi er overrasket over at Norske myndigheter har lagt skylden på EU for at man ikke kan innføre dette. Da

er det underlig at man i Tyskland kan innføre nye regler. I det tyske vedtaket står det at regelendringene ikke strider mot EU sine retningslinjer, sier Abusdal.

De nye reglene innebærer at man tar minst ti timer ved en trafikkskole i tillegg avlegges en 15 minutter lang prøve med en trafikklærer i etterkant.

– ATL mener at et minimumskrav på ti timer er mye, men likevel ser vi regelendringen i Tyskland som en seier for det vi har jobbet for i lang tid. Vi kan vanskelig skjønne at norske myndigheter nå vil fortsette å jobbe mot forslaget vårt, sier Abusdal.

Begrunnelsen for forslaget i Tyskland er at man ønsker at flere skal kjøre biler med automatgir fordi det gir en miljøgevinst.

Det finnes i dag ingen nullutslippsbiler som har manuelt gir, samtidig ønsker Tyskland å gjøre det enklere for de som i etterkant ønsker å utvide førerkortet til også å gjelde biler med manuelt gir.

– Argumentene man har brukt i Tyskland er de samme vi har brukt her hjemme. Det er rart at Norge som skal være et foregangsland innen miljø og trafikksikkerhet, og der alle nye biler som hovedmål skal være nullutslippsbiler innen 2025, fortsatt stritter imot, avslutter Abusdal som også minner om at ATL har fått bred støtte for sitt forslag fra både den nordiske (NTU) og den europeiske (EFA) trafikkskoleorganisasjonen.

FOTO: SHUTTERSTOCK.COM

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 9

NAF ØVINGSBANER

Vil videreutvikle øvingsbanene:

– Nå ber NAF om hjelp fra trafikklærerne TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: JAN HARRY SVENDSEN / ATL, NAF

NAF har de siste årene utviklet og modernisert sine øvingsbaner. Nå ønsker de å legge forholdene enda bedre til rette for trafikklærerne og for elevene – men for å få det til trenger de hjelp fra landets trafikklærere.

10 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

– Vi har behov for innspill fra de som bruker banene våre. NAF ønsker å vite hvordan øvingsbanene fungerer i dag, samt hva vi skal levere i fremtiden, sier Marianne Søhagen i NAF. Videre forteller hun at tiltakene det har vært fokus på er å skape et mer naturlig trafikkmiljø med skilt og oppmerking, nye stikkveier, endret kjøremønster og en generell oppgradering av lokaler og uteanlegg. Dette er tiltak de nærmer seg slutten på, så nå vil de starte prosessen med hvordan NAF skal utvikle seg fremover.

det vil legge grunnlaget for den utviklingsprosessen vi skal ha sammen med bransjen og premissleverandørene. Målet er å definere en prototype på fremtidens øvingsbane. Det vil jo da påvirke trafikklærernes arbeidshverdag fremover, sier hun.

Innsiktsprosess NAF planlegger en tredelt innsiktsprosess: 1. Trafikklærernes faglige opplevelser og vurdering av dagen anlegg i forhold til 0-visjonen og læreplanens mål og intensjoner.

2. Elevens opplevelse av sikkerhetskurset og øvingsbanen inklusive sikkerhetshallen 3. Hvordan trafikklærerne opplever møtet med NAF som tjenesteleverandør. Hvor fornøyd er dere som kunde?

Innsiktsprosessen vil starte i ukene etter påske.

Redusere miljøavtrykket Noe NAF ønsker å bidra til er å redusere miljøavtrykket. De har som mål å bli oljefrie i 2030. Dette er en kostnadskrevende omlegging. Utskifting av ett øvingsfelt har en kostnadsramme på et par millioner kroner, så dette må strekkes over tid.

– I tillegg vet vi at elevenes behov for opplevelser og erfaringer vil endre seg med utviklingen av kjøretøyteknologien og nye læreplaner. Vi trenger derfor å få innsikt i hvordan trafikklærerne vurderer dagens anlegg og hva de eventuelt tenker om fremtiden. Dette blir en veldig viktig oppgave for trafikklærerne fordi

Håper på engasjement – Vi håper virkelig at trafikklærerne benytter anledningen til å engasjere seg i dette. Vi er helt avhengige av en god innsikt i trafikklærernes vurderinger og tanker, avslutter Marianne.

”

– Målet er å definere en prototype på fremtidens øvingsbane. Det vil jo da påvirke trafikklærernes arbeidshverdag fremover.

MARIANNE SØHAGEN, NAF

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 11

MANGEL PÅ TUNGBILLÆRERE

12 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

Krever endring i krav for å bli tungbillærer TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: TRAFIKKSENTERET – GULE BILER

Godsanalysen i Nasjonal Transportplan er entydig. Godstrafikken skal øke. Nå roper Stein Bjørnar Dahl i Trafikksenteret – Gule biler AS varsko.

– Jeg er bekymret for trafikksikkerheten. Det er en realitet at transporten over noen år i større grad vil overføres til utenlandske transportører og sjåfører. At det får en direkte betydning for sikkerheten på norske veier er det ingen tvil om, sier Stein Bjørnar Dahl, i Trafikksenteret – Gule biler AS på Steinkjer.

Strenge opptakskrav I dag er kravene for å bli tungbillærer strenge. Først må man ha en utdannelse som klasse B-lærer i bunn også må man ha praktisert som trafikklærer på personbil før man kan videreutdanne seg til å bli trafikklærer i tunge klasser.

Dahl mener dette fører til at mange vegrer seg for å ta utdannelsen og viser til at Nord Universitetet har langt færre elever enn hva de har plasser til.

– Vi mener det utdannes for få tungbillærere og vi kjenner dette på kroppen hver dag. Hvordan skal vi klare å opprettholde rekrutteringen til yrket som tungbilsjåfør når vi ikke har lærere til å utdanne sjåfører?

Slik jeg ser det står vi i en svært alvorlig situasjon, sier Dahl.

Ikke lenger nok med storbilkompetanse Han forteller at det ikke lenger er nok å ha storbilkompetanse for å videreutdanne seg til å bli trafikklærer i tunge klasser.

– Det er ikke noen tvil om at vi mister mange som kunne blitt strålende trafikklærere fordi opptakskravene har blitt for strenge etter at utdanningen ble løftet opp på universitetsnivå. Å bli tungbillærer i Norge i dag har blitt en akademisk karrierevei, og vi ser helt tydelig at ordningen fører til at svært få er kvalifiserte

til opptak på studiet, forklarer Dahl.

55 nye tungbillærere på tre år Han har samlet tall fra tre år tilbake – og tallene er nedslående. Siden 2018 har det vært totalt 94 søkere, av disse ble bare 64 søkere funnet kvalifiserte og vi kan regne med at kun 55 blir utdannet.

– Når vi vet at godsanalysen sier at innenlands godstransport skal øke betydelig i årene fremover er det svært betenkelig å se at utdanningen ikke følger med. Vi er på vei inn i en alvorlig situasjon. Allerede nå ser vi at flere forbereder seg på et marked der man formidler sjåfører fordi vi har sjåførmangel i Norge.

Det blir ikke bedre av at vi ikke utdanner flere sjåfører enn hva vi gjør, sier Dahl.

– Går mot FNs bærekraftsmål Også Norges Lastebileier Forbund (NLF) er bekymret for utviklingen. Regionssjef Roar Melum i Trøndelag sier til ATL at de mener dette går på sikkerheten løs.

– Når vi ikke får utdannet nok tungbillærere klarer vi ikke å dekke markedet med norske sjåfører. Det betyr at vi får en økt andel av sjåfører fra utlandet som har en annen holdning til trafikksikkerhet og som heller ikke har fulgt norsk trafikkopplæring. Blant annet har de ikke glattkjøring eller noen erfaring med å kjøre under vanskelige forhold. De har kort og godt ikke den kompetansen man trenger for å kjøre i Norge, sier Melum.

– Vi mener det vi nå ser strider mot målene i nullvisjonen. I tillegg er utviklingen i strid med FNs bærekraftsmål, der nettopp trafikksikkerhet er en stor del, avslutter Melum.

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 13

TRAFIKKSKOLENE HENGER ETTER

Treg elektrifisering blant trafikkskolene TEKST OG FOTO: OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

Nybilsalget av elektriske biler har skutt fart. I 2020 var over 54 prosent av alle nye biler elektriske. Men trafikkskolene henger etter. Bare 7 prosent av skolebilene som går på norske veier, er elektriske.

Salget av nye dieselbiler har falt betydelig de siste årene, og i 2020 var det totale salget av diesel personbiler nede i 8 prosent, men det er fremdeles høyest omsetting av dieselbiler i bruktbilmarkedet. Kjøretøybestanden i Norge består av 43 prosent dieselbiler, 34 prosent bensinbiler og 12,5 prosent elbiler (per 28. februar 2021). Selv om kjøretøybestanden blant skolebilene viser en nedgang i antall dieselbiler, er fremdeles bestanden på 61 prosent dieselbiler og bare syv prosent

14 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

elektriske biler.

– I Norge har vi lenge hatt en målsetting om å gjøre veitrafikken utslippsfri. Det har Stortinget nedfelt i en offisiell målsetting. I 2025 skal alle nye person- og varebiler være nullutslippsbiler. Det har medført en kraftig satsing på tidlig innfasing av elbiler i Norge gjennom gode ordninger og bortfall av avgifter for elbiler, sier adm. direktør i Opplysningsrådet for veitrafikken Øyvind Solberg Thorsen.

– Nesten halvparten av nybilsal-

get er elektriske biler, men vi ser at trafikkskolene fremdeles velger å investere i diesel-biler. Det kan være mange årsaker til dette, sier Solberg Thorsen, – ikke minst rekkevidde og ladehastighet.

Elbil = automatgir I 2010 var andelen nye personbiler med automatgir 32 prosent. Det vil si at to av tre nye biler fortsatt hadde manuelt gir. Hvert eneste år siden 2010 har andelen automatgir i nye

”

– Det er fremdeles flest dieselbiler i kjøretøyparken til trafikkskolene. ØYVIND SOLBERG THORSEN, ADM. DIR., OFV

Drivstoff

Andel per 2021

Andel per 2015

Diesel

61,12 %

72,20 %

Endringer -11,08 %

Bensin

26,12 %

25,98 %

0,14 %

Elektrisitet

7,33 %

0,49 %

6,84 %

Bensin Plugin Hybrid

3,62 %

0,37 %

3,25 %

Bensin Hybrid

1,64 %

0,98 %

0,66 %

Diesel Plugin Hybrid

0,17 %

0,00 %

0,17 %

DRIVSTOFF: Kjøretøybestand lærevogn fordelt på drivstoff per 28.02.2021 sammenlignet med tall per 31.12.2015 (Kilde: OFV Statistikk)

Merke

Modell

Variant

Volkswagen

Golf

2.0-150 hk D 4x4

Andel 3,45 %

Audi

A3

2.0-150 hk D 4x4

1,98 %

Volkswagen

Golf GTE

1.4-150 hk aut

1,21 %

Mercedes-Benz

A-klasse

1.6-122 hk

1,12 %

BMW

1-serie

2.0-150 hk D

0,95 %

STØRRE ANTALL MED 4-HJULSDRIFT: Skolebiler per variant per 28.02.2021 (Kilde: OFV Statistikk)

personbiler økt gradvis, og i 2020 var andelen på 97 prosent. Automatgir er den nye standarden, og flere velger å ta førerkort uten manuelt gir.

– I og med at vi ser en sterk økning i salget av elbiler i det private markedet, ligger det i kortene at andelen personbiler med automatgir bare vil fortsette å øke, sier Øyvind Solberg Thorsen i OFV. For nye biler med manuelt gir dominerer fremdeles biler med bensin- og dieselmotorer. Det har også

kommet til en del hybridbiler med manuelt gir. Elbiler leveres som kjent kun med automatgir. Det tilbys biler i markedet med manuelt gir i de fleste segmentene; fra minibiler via SUV kompaktklasse til flerbruk store biler.

Prisene varierer også mye, fra den rimeligste til 165.000 til den dyreste til 2.053.000.

Ikke alle disse bilene passer like godt som skolebiler, men det er fremdeles en del biler i mellomsjiktet som er interessante for trafikksko-

lene, selv om utvalget har blitt noe redusert de senere årene. Fortsatt er de fleste bilene i kjøretøyparken biler med manuelt gir.

Antall skolebiler med automatgir er økende, og det er også interessant å se at et større antall skolebiler har 4-hjulsdrift.

▶

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 15

16 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

BMW er det mest populære merket blant trafikkskolene, med Volkswagen hakk i hæl.

5 på topp merker 1. BMW 20,34 % 2. Volkswagen 19,83 % 3. Audi 13,02 % 4. Mercedes Benz 9,57 % 5. Volvo 8,36 % Hvis vi ser på modeller som trafikkskolene velger som skolebil, topper Volkswagen Golf med over 10 prosent av andelen etterfulgt av Audi A3 med 7 prosent. B MW 3-serie og 1-serie ligger på tredje og fjerdeplass, noe som gjør at BMW samlet topper merkestatistikken.

De mest populære modellene 1. Volkswagen Golf 14,41 %* 2. Audi A3 7,07 % 3. BMW 3 -serie 6,03 % 4. BMW 1-serie 5,17 % 5. Mercedes-Benz A-klasse 3,10 % 6. Mercedes-Benz C-klasse 3,10 % * inklusiv GTE, e-Golf og Golf Plus

Motorsykler og mopeder Hvordan påvirker markedet for føreropplæring seg når det gjelder mopeder, lett- og tung motorsykkel?

Her er noen trender: Mopeder I 2015 var 137 mopeder registrert som lærevogn (per 31.12.2015). I 2021 er dette antallet redusert til 96 (per 28.02.2021). Det kan tyde på at elektriske sykler og sparkesykler som man ikke trenger førerkort for å bruke, har tatt over noe av moped-markedet.

I 2015 var det totalt registrert 169.358 mopeder på landsbasis, mens det per utgangen av februar 2021 var registrert 147.853 mopeder.

Lett motorsykkel Det er en økning i bestanden av lett motorsykkel som er registrert som lærevogn. I 2015 var det registrert 123 lette motorsykler som lærevogner (per 31.12.2015), mot 152 per utgangen av februar 2021.

Bestanden av lette motorsykler har økt og er nå på 30.135 mot 25.258 i 2015.

Tung motorsykkel For tung motorsykkel er antall lærervogner omtrent det samme i februar 2021 med 256 lærervogner sammenlignet med bestanden i 2015 med 249.

Likevel har bestanden av tunge motorsykler i Norge økt. Per 28.02.2021 er det registrert 163.450 tunge motorsykler, noe som er en økning på 20.713 sammenlignet med 142.737 ved utgangen av 2015.

Statistikken Vi gjør oppmerksom på at tallet for «lærevogner» kan inneholde avvik i forhold til det faktiske antallet (forutsetningen er at «lærevogner» er påført under «kjøringens art» ved registrering).

Tallene gir dermed uttrykk for en utvikling. Alle tall er hentet fra OFV Statistikk.

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 17

ISKJØRING PÅ GOLSFJELLET

Fikk leke seg på isen TEKST: MARIA HEGLAND / ATL FOTO: PÅL ANDERSEN / ATL

18 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

For andre året på rad gjennomførte tidligere i år ATL iskjøring på Golsfjellet. Her har trafikklærere fra hele landet fått prøve seg på isbanekjøring – og fått testet sine ferdigheter på glatta.

– I år ble kursdagene så fort fylt opp at ATL så seg nødt til å sette opp en ekstra dag. Det er veldig gøy at så mange er interessert i dette, sier Malin Wee, kursansvarlig i ATL. Videre forteller hun at grunnet korona-pandemien måtte to av kursene denne sesongen avlyses, men at det allerede planlegges nye turer til neste år.

Pål Andersen, fagkonsulent i ATL, er en av kursholderne. Han forteller at kursene ble noe redusert på grunn av smittevernhensyn.

– Vårt arrangement ble gjennomført på isen. Det ble kun utført veiledning fra utsiden og ingen påsitt i bilene, sier han.

Med snødekt is og relativt god friksjon ble det satt opp momentbaner med serpentiner hvor deltagerne fikk jobbe med presis kjøreteknikk i slalomkjøring og i brems og unnamanøver.

– Det ble også tid til trening på rygging i serpentinerbanen. Øvelsene ble gjennomført med og uten, eller med begrensede førerstøttesystemer på bilen.

Etter trening på momentbanene var turen kommet

til rundbanene. På to av rundbanene var fokuset å bruke kunnskapen og erfaringen fra momentbanene.

– Den ene rundbanen er en teknikkbane med mange skarpe svinger, hvor skrens og kontra-skrens kommer lett. Sittestilling, rattbruk, blikkbruk og fartstilpassing ble essensielt for å ikke havne i snøfonna.

Teknikkbanen skal også kjøres fra høyre side av bilen.

Vi synes det er bra for trafikklæreren å kjenne på hvordan det er å rette opp skrens fra denne siden av bilen også, forklarer Pål.

Videre forteller han at det er lurt at deltakerne kjører flere runder på denne banen før man tar turen ut på Fanitullen, en rundbanen der farten er høy.

– Her får deltagerne kjenne på krefter og puls i høy hastighet, og alle får en opplevelse på hva førerstøttesystemene er gode for.

På denne banen må alle også slå av eller begrense førestøttesystemene i bilen for å kjenne forskjellen.

– Vi gleder oss allerede til neste år og nye turer opp til Golsfjellet sammen med ATLs medlemmer, avslutter Pål.

DELTAKERNE: Bildet er fra årets første kurs, 16. februar.

REPERASJONER: Av og til kan det gå hardt ut over bilene.

▶

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 19

BESTILLING AV FØRERPRØVER

Store utfordringer ved bestilling av førerprøver:

– Ber om økt fokus på brukeropplevelsen

TEKST: ATL FOTO: MARIA HEGLAND / ATL

Mange trafikkskoler opplever store problemer med å bestille førerprøver hos Statens vegvesen. Nå ber Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund om at man styrker de tekniske løsningene for bestilling.

– Vi ser at mange medlemmer er fornøyde og opplever få problemer med ordningen som er i dag der trafikkskolene selv bestiller prøver. Men vi ser også det motsatte. Spesielt i større byer hvor presset er stort, er det mange som opplever store problemer med å få bestilt prøver. Det er uheldig og det burde ikke være slik, sier direktør i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL), Torgeir Abusdal.

Undersøkt hos medlemmene Han viser til en undersøkelse ATL har gjennomført blant sine medlemmer der langt over halvparten av medlemmene har svart.

I undersøkelsen kommer det frem at nesten halvparten av de spurte opplever problemer med bestilling

20 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

av førerprøver og nesten 70 prosent opplever at det ikke er ledige prøver igjen når de endelig får logget inn for å bestille.

– Dette forteller oss at Statens vegvesen har en vei å gå i forhold til å ruste opp systemene. Det er uheldig når en så stor andel av våre medlemmer daglig opplever å ha tekniske problemer rundt bestilling av førerprøver og at de rett og slett ikke får bestilt fordi systemet bryter sammen, sier Abusdal.

Fokus på saken Han varsler at ATL nå vi ta opp saken med Statens vegvesen med et mål om å få på plass en snarlig løsning på problemene. For dagens løsning er nemlig ønsket av trafikkskolene.

– Vi ser at langt over halvparten av trafikkskolene som har svart i undersøkelsen fortsatt ønsker å beholde ordningen der de bestiller førerprøvene for sine elever og over 70 prosent syntes ordningen er god. Det er overraskende når så mange også opplever vanskeligheter, sier Abusdal.

Trenger mer robuste systemer Men selv om mange ønsker ordningen er det ikke godt nok når man har problemer med de tekniske løsningene rundt bestillinger.

– For oss synes det helt åpenbart at Statens vegvesen må gjøre systemene mer robuste slik at trafikkskolene skal kunne bestille prøver uten å oppleve at systemene svikter, avslutter Abusdal.

Følg med på ATL-info og www.atl.no Følg ATL på Facebook og på nettsiden for å få de siste oppdateringene om utviklingen i situasjonen rundt koronaviruset. Her oppdaterer vi umiddelbart når det skjer en utvikling i smittenivå eller når vi får andre nyheter som påvirker bransjen.

I gruppen ATL-info på Facebook finner du alltid siste nytt fra Statens vegvesen. Blant annet legges Statens vegvesens informasjon til trafikkskolene ut her. I denne veilederen finner du lokale smittevernsråd og status på din lokale trafikkstasjon.

Følg myndighetenes råd ATL får en rekke henvendelser knyttet til smittevern og til tolkning av smittevernsreglene. ATL har ingen instruerende funksjon i forhold til smittevern og det er heller ikke ATL som utformer reglene for smittevern som gjelder trafikkopplæring. Dette er det lokale myndigheter, helseforetakene og regjeringen som gjør.

Vårt råd er imidlertid at man følger lokale og nasjonale smittevernsråd.

Og at man følger rådene Statens vegvesen gir i sin informasjon til trafikkskolene.

Trafikkskolenes prefererte partner på inkasso Lindorff bistår med å finne gode løsninger på betalingsutfordringer og bidrar til å løse inkassosaker på vegne av trafikkskoler, uavhengig av kravets størrelse eller hvem kravet er rettet mot. Vi er integrert mot TABS-systemet som sørger for en sømløs prosess og overføring av utestående krav.

Lindorff sikrer god kvalitet i alle ledd, og har gjennomgående høy kunnskap og kompetanse i hele prosessen.

Vi sparer deg for tid og penger, samtidig som vi tar vare på kundene dine. Ta kontakt med oss for å høre hva vi kan gjøre for din trafikkskole på epost: salg.norge@lindorff.com eller telefon: 979 58 500

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 21

OPPLÆRING PÅ MOPEDBIL

16-åringene velger mopedbil

TRAFIKKLÆRER: Dan Ronald Arild har sett at det er et stort marked for trafikkopplæring på mopedbil i Alta.

22 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

TEKST: MARIA HEGLAND / ATL FOTO: DAN RONALD ARILD

I Alta har mopedbil-trenden tatt helt av for 16-åringer. Trafikklærer Dan Ronald Arild kjørte i fjor 25.000 kilometer med elever som tar førerkort klasse AM147.

I 2019 ble forskriften for mopedbil endret da alderskravet for klasse AM147 ble senket fra 18 til 16 år. I tillegg til aldersendringen kan nå elever med førerkort klasse T gjennomføre sikkerhetskurs i trafikk for å erverve AM147.

Grunnen til endringene var blant annet, ifølge daværende samferdselsminister Jon Georg Dale, at mopedbil er et godt alternativ til tohjulsmoped, og tilgang til mopedbiler gjør at 16-åringer kan opparbeide seg kompetanse som kommer godt med når de senere skal ta førerkort for vanlig bil.

Stor etterspørsel – Alta er stort, og ungdommene trenger muligheter for å komme seg rundt på egenhånd. Tidligere var det moped som var mest populært, men nå har mopedbil og UTV tatt over, forteller Dan Ronald Arild.

Da de nye reglene ble innført startet han å tilby opplæring i AM147. Han jobber på Trio Trafikkskole i Alta, med opplæring i både klasse B, BE, mopedbil og lastsikring.

I 2020 hadde han alene 42 elever med full opplæring på mopedbil, samt 50 som tok utvidelse fra traktor. For sistnevnte er det kun sikkerhetskurs på fire timer elevene må gjennomføre.

– Elevene er flinke og det virker som de trives med opplæringen. Jeg ser at elevene blir spesielt flinke til å rygge og parkere på trange plasser, og dette tar de med seg videre til klasse B-undervisningen, sier han.

Han forteller at de fleste av elevene som allerede har kjørt mopedbil kun trenger obligatorisk kjøring når de starter på førerkort for klasse B. Se på markedet Hans tips til andre som ønsker å starte med opplæring på mopedbil er å se hvordan markedet er i sitt område.

– Spør deg selv om det er marked for det, og søk opp kjøp og salg av mopedbiler der du holder til.

Grunnlaget og elevmassen må være tilstede. I Alta er det et spesielt miljø der det har blitt populært for 16-åringene å komme seg rundt med motorkjøretøy.

Her har ungdommen støvsugd markedet for mopedbiler. Nå har alle elevene mine bestått førerprøven, og jeg venter på at nye elever skal fylle 16 år slik at vi kan starte mer opplæring til våren.

Mange solgte mopedbiler Han forteller at mopedbilene står på rekke og rad utenfor skolene.

Jan Erik Johnsen ved Alta Motorsenter forteller at de solgte 35 nye mopedbiler i Alta i 2020. Siden de startet å selge disse har de solgt rundt 75.

– Ungdommen velger nok mopedbil fordi det er varmt og godt, og de kan sitte og prate med hverandre når de er to stykker i bilen. Dette er et sikkert fremkomstmiddel, i tillegg er det kjempegod øving siden mopedbilen og en vanlig bil er veldig lik, forteller han.

”

– I Alta står mopedbiler og UTVer på rekke og rad utenfor skolene.

DAN RONALD ARILD, TRAFIKKLÆRER

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 23

JURIDISK RÅDGIVNING

RÅDGIVER SOLVEIG R. SPÆREN

Når kan trafikkskolen si opp en ansatt på grunn av sykefravær?

Langvarig og omfattende sykefravær er vanskelig både for den som er syk og for trafikkskolen. For den ansatte er det selvsagt en belastning å være syk, og for trafikkskolen oppstår det gjerne praktiske og økonomisk utfordringer som følge av den ansattes sykefravær. Her gir ATLs rådgiver Solveig Spæren deg råd om temaet.

ILLUSTRASJON: TYNYUK/SHUTTERSTOCK.COM, WINDAWAKE/SHUTTERSTOCK.COM FOTO: MARIA HEGLAND / ATL

24 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

Reglene om sykefraværsoppfølging av ansatte finner vi i arbeidsmiljøloven (aml) og folketrygdloven (ftrl). Lovgivningen legger plikter på både på arbeidsgiveren og på arbeidstakeren, og målet er at det skal legges til rette for at den ansatte skal klare å komme tilbake i jobben sin raskest mulig.

I denne artikkelen skal vi se på hvilke plikter som oppstår for arbeidsgiver og arbeidstaker ved sykefravær.

Vi skal også se på når trafikkskolen kan gå til oppsigelse av en ansatt på grunn av sykefraværet, og hvilke momenter trafikkskolen bør vurdere i disse sakene.

Forbud mot oppsigelse i «verneperioden» I de 12 første månedene av sykefraværet, den såkalte verneperioden, er ansatte som er helt eller delvis borte fra jobb på grunn av sykefravær, beskyttet mot oppsigelse. Jf. aml §15-8. Verneperioden løper fra første fraværsdag og avsluttes når den ansatte er tilbake i jobben, eller ved at det har gått 12 måneder.

Forbudet i §15-8 gjelder kun oppsigelse som skyldes sykefraværet og den ansatte kan altså fortsatt sies opp på annet grunnlag, for eksempel på grunn av nedbemanning. Trafikkskolen må da vise til at det foreligger saklig grunn etter aml §15-7, og skolen må kunne dokumentere at oppsigelsen ikke egentlig skyldes sykefraværet.

Trafikkskolens plikter – oppfølging og tilrettelegging Etter aml §4-6 plikter trafikkskolen å følge opp den ansatte og skal så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at den sykmeldte skal kunne beholde eller få passende arbeid i virksomheten.

Trafikkskolen skal lage en oppfølgingsplan som viser hvordan det skal tilrettelegges. Planen skal lages så snart som mulig og senest innen 4 uker. Selv om trafikkskolen har ansvaret for at planen kommer i stand, skal den ansatte aktivt bidra til innholdet i planen slik at denne er hensiktsmessig og gjennomførbar.

Innen det er gått 7 uker, skal trafikkskolen kalle inn den sykemeldte til dialogmøte 1 jf. aml. § 4-6(4). Da kan det være lurt at trafikkskolen også inviterer den ansattes fastlege og NAV til dette møtet. Spesielt hvis man får signaler om at sykdommen er mer sammensatt enn antatt, at det er en

risiko for at det kan bli et langvarig sykefravær, eller at den ansatte er inaktiv og vanskelig å samarbeide med.

I løpet av 8 uker, skal den ansatte etter ftrl §8-7(4) være i arbeidsrelatert aktivitet, og det er et krav om legeerklæring for at den sykemeldte unntas dette aktivitetskravet.

Hvis den ansatte fremdeles er syk når det har gått 6 måneder, skal NAV overta mer av oppfølgingen og kaller inn partene til dialogmøte 2. Det siste dialogmøte, nr. 3. skal holdes når den ansatte har vært syk så lenge at det nærmer seg 12 måneders grensen.

Tilrettelegging Trafikkskolen har som nevnt en tilretteleggingsplikt for ansatte med nedsatt arbeidsevne jf. aml § 4-6. Eksempler på tilretteleggingstiltak kan være at den ansatte kun jobber enkelte dager i uka, har kortere arbeidsdager eller lavere krav til antall kjøretimer.

Det kan også innebære endringer eller mer variasjon i arbeidsoppgavene eller at man får nye, lettere arbeidsoppgaver. Tilrettelegging kan også innebære fysisk eller ergonomisk tilrettelegging, ved at skolen må skaffe utstyr og hjelpemidler som den ansatte trenger for å utføre jobben sin.

Det er lurt om arbeidsgiver samarbeider godt med NAV under tilretteleggingen, da NAV kan bistå med ulike tiltak og hjelpemidler som gjør det lettere for den sykemeldte å komme tilbake.

Trafikkskolen skal altså strekke seg langt for at den ansatte fortsatt kan være i arbeid, men den ansatte må samtidig finne seg i andre og lettere oppgaver når han/hun ikke kan fylle egen stilling. Dette gjelder selv om den ansatte ikke har lyst til å ta disse arbeidsoppgavene.

Det er imidlertid grenser for hva trafikkskolen skal måtte gjøre for å tilrettelegge for den sykemeldte, jf. ordlyden i aml § 4-6 «så langt det er mulig» Trafikkskolen skal helt klart lete etter muligheter, men plikten skal ikke gå utenfor hva man med rimelighet kan forvente at trafikkskolen får til. Tilrettelegging skal ikke medføre urimelige kostander. Skolen har heller ikke plikt til å opprette noen ny stilling til den ansatte og skolen skal selvfølgelig aldri måtte si opp andre trafikklærere eller kontoransatte for å lage plass til den sykemeldte.

Det er greit å vite at tilretteleggingsplikten vil variere med skolens størrelse og økonomi. Det vil dermed stilles strengere krav til tilrettelegging

SOLVEIG R. SPÆREN Rådgiver Solveig er utdannet jurist med mastergrad i rettsvitenskap fra Universitet i Oslo. Hun har spesialisering innenfor forretningsjuridiske fagområder, samt etterutdanning i blant annet konflikthåndtering med fokus på løsningsstrategi og forhandlinger.

Solveig har tidligere erfaring fra advokatfirma og som veileder i NAV hvor hun jobbet med fagområdene arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Hun har også vært mekler i Konfliktrådet i Buskerud og har bred erfaring innenfor ulike former for konflikthåndtering.

Solveig jobber med utredninger og deltar i prosjekter og saker hos ATL som krever faglige og juridiske vurderinger.

KONTAKT: solveig@atl.no | 915 10 674

▶

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 25

fra en stor skole med bra økonomi, enn for små skoler med få ansatte og mindre midler.

Den ansattes aktivitets- og medvirkningsplikt Den ansatte plikter å varsle trafikkskolen om sykefraværet med en gang, slik at skolen får innblikk i lengden på fraværet og raskest mulig kan få omorganisert arbeidsoppgaver, for eksempel avlyst kjøretimer eller satt inn vikar. Det er også viktig at det tidlig etableres dialog mellom skolen og den sykmeldte.

Den ansatte plikter aldri å gi trafikkskolen informasjon om private eller medisinske opplysninger, som for eksempel diagnosen sin. Den ansatte har imidlertid plikt til å orientere trafikkskolen om sin arbeidsfunksjon, altså hva han/hun klarer og ikke klarer å gjøre av arbeidsoppgaver. Det vil være vanskelig for trafikkskolen å tilrettelegge for den ansatte uten å vite noe om hvordan den ansatte faktisk fungerer.

Den sykemeldte plikter hele veien å medvirke aktivt i prosessen for å komme tilbake på jobb. Han eller hun må medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen, delta i oppfølgingsmøtene og plikter å forsøke å finne frem til gode løsninger sammen med arbeidsgiveren.

Det er viktig at den ansatte husker at plikten til å gi opplysninger om funksjonsevnen og plikten til å bidra til tilrettelegging med arbeidsgiver, også gjelder ovenfor NAV. Hvis den sykmeldte uten grunn lar være å forsøke rimelige tilretteleggingstiltak, vil sykepengene stoppes jf. ftrl §8-8.

Oppsigelse etter verneperioden – krav om saklig grunn Hvis det er helt åpenbart at den ansatte ikke kan komme tilbake i jobb, vil en oppsigelse umiddelbart etter verneperiodens utløp som en hovedregel anses saklig.

Dersom det ikke er helt klart om den ansatte kommer tilbake, i hvilket omfang, eller når, må det foretas

26 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

en konkret helhetsvurdering av om oppsigelsen er saklig – slik som ved ordinære oppsigelser etter aml §15-7.

Terskelen for oppsigelse er her som ellers høy og trafikkskolen må vise til gode grunner.

Om oppsigelsen er saklig eller ikke vil bero på en avveining av betydningen det har for den ansatte å beholde jobben sin og ulempene dette skaper for trafikkskolen. Trafikkskolen bør ha i bakhodet at arbeidstakers alder og ansettelsestid kan ha betydning i vurderingen, og at det antakeligvis må litt mer til for å si opp en ansatt med lang ansiennitet, enn en som har vært ansatt i kort tid.

En sentral del av vurderingen er om trafikkskolen har etterlevd plikten til å følge opp og tilrettelegge for den ansatte. Der skolen har oppfylt tilretteleggingsplikten, vil oppsigelsen lettere anses saklig.

Et annet sentralt moment er prognosene for fravær hos den ansatte fremover, og den ansattes eventuelle restarbeidsevne. Jo mer omfattende fraværet hos den ansatte blir fremover, desto mer utfordrende blir det for trafikkskolen. Hvis det er uvisst når den ansatte kan komme tilbake i stillingen, vil det lettere anses saklig å gå til oppsigelse enn om det må antas at den ansatte snart vil komme tilbake. Her vil det være relevant å se hen til om den ansatte har en historie med mye sykefravær. Har man det, taler det for at det vil være sannsynlig at fravær også vil fortsette fremover.

Hvor aktiv den ansatte selv har vært i prosessen mot å komme tilbake i jobb er også viktig. Har den ansatte være lite tilgjengelig, lite delaktig og vanskelig å samarbeide med, vil det helt klart være lettere å si at en oppsigelse både er rimelig og saklig.

Hvordan trafikkskolen blir rammet av sykefraværet er også relevant.

Som nevnt går det en grense for hvor langt trafikkskolen skal gå for å verne den ansatte. Dersom den ansattes fravær går hardt ut over skolens økonomi, at det er et omfattende vikarbehov og er en stor belastning for andre medarbeidere, så er man gjerne utenfor hva som anses rimelig for skolen å finne seg i.

Hva med hyppige og kortvarige sykefravær?

Et svært høyt sykefravær over lengre tid i form av mange kortvarige fravær, kan også gi arbeidsgiver saklig grunn for oppsigelse. “Av og på fravær” som dette er, vil over flere år normalt skape store problemer for trafikkskolen. Rettspraksis viser at domstolene i flere slike saker har fastslått at det skal mye til for at slike sykmeldinger er oppsigelsesgrunn, og domstolene har i flere saker uttalt at fraværsprosenten antakeligvis må ligge opp mot 30% eller mer.

Hvis trafikkskolen vil si opp den ansatte i dette tilfellet, må den huske på at skolen også her må ha grunn til å forvente at det høye sykefravær vil komme til å fortsette fremover.

Skolen må også kunne vise at den har fulgt opp den ansatte og i tilstrekkelig grad forsøkt tilrettelegging av arbeidet jf. aml § 4-6.

Den ansatte på sin side har plikt til å medvirke til at sykefraværsproblemet kan løses, og det kan i mange tilfeller være riktig å ansvarliggjøre den ansatte på dette.

Det er også her en grense for hva trafikkskolen må akseptere, og oppsigelsen vil etter en konkret helhetsvurdering kunne anses saklig, selv om det altså skal noe mer til i disse sakene.

Virkning av usaklig oppsigelse Virkningene av usaklig oppsigelse er regulert i aml §15-12.

Dersom den ansatte ikke godtar oppsigelsen må man fremsette påstand om dette til retten, og dersom retten finner at oppsigelsen er usaklig vil den ansatte få en dom på at arbeidsforholdet består. Den ansatte kan også få tilkjent erstatning.

Det kan fort bli dyrt for trafikkskolen å foreta ugyldige oppsigelser, da både lønn og saksomkostninger mm må betales.

Etter loven skal retten fastsette erstatningsbeløpet til det den finner rimelig med hensyn til økonomisk tap, arbeidsgivers og arbeidstakers forhold og omstendighetene forøvrig.

”

Den ansatte plikter å varsle trafikkskolen om sykefraværet med en gang, slik at skolen får innblikk i lengden på fraværet og raskest mulig kan få omorganisert arbeidsoppgaver, for eksempel avlyst kjøretimer eller satt inn vikar. Det er også viktig at det tidlig etableres dialog mellom skolen og den sykmeldte.

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 27

NMCU

Felles glede og nytte på tur 28 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

TEKST OG FOTO: NMCU

Å kjøre på tur sammen med andre er vanligvis en hyggelig og positiv opplevelse. Men ulykkesstatistikken forteller at det også skjer ulykker i forbindelser med denne aktiviteten, ulykker som kanskje er trigget av gruppepresset som kan følge med det å kjøre flere sammen. NMCU har skrevet om dette i Full kontroll-boka og vi serverer den teksten igjen her for å minne om problemstillingene, og gledene, ved å kjøre fellestur.

Det er sommer, det er sol og det er søndag og du skal ut på fellestur med venner. En i utgangspunktet hyggelig aktivitet som imidlertid fort kan bli et mareritt hvis man ikke tar hensyn til erfaringsnivået til dem som er med på turen. Å kjøre mange motorsykler i følge er moro, men det krever disiplin og aktsomhet. Vi har alle forskjellig kjørestiler og tempo. Det som er rolig og udramatisk for en erfaren motorsyklist kan virke farlig og stressende for en som er uerfaren og fersk.

Vær ærlig Ved felleskjøring gjelder det å være ærlig om eget prestasjonsnivå. For mange ferske motorsyklister kan en fellestur sammen med erfarne motorsyklister bli en eneste lang aha-opplevelse, og virke som en katalysator for å lære seg å kjøre motorsykkel. Men det kan like fort vippe den andre veien hvis man tøyer egne grenser for langt.

De erfarne vil gjerne vite ditt erfaringsnivå før man legger av gårde. Men uansett hvor mange som er på tur sammen, er det bare du selv som er ansvarlig for din egen kjøring.

Husk at du selv må bestemme hvordan du øn-

sker å kjøre. Selv om vi kjører i følge er det ikke «følg lederen» som er regelen, for motorsyklisten foran deg kan gjøre feil. Det er også viktig å være tøff nok til å si ifra at dette går fort for meg. Eller spørre «er det bare meg, eller kjørte vi veldig fort i de siste svingene»?

Ferskinger misforstår Det er ikke uvanlig at ferskinger tenker som så at «siden jeg ikke har så mye erfaring, er det vel greit å legge seg bakerst». Helt feil! Den som ligger bakerst må nemlig kjøre nesten dobbelt så fort som fortroppen på grunn av «trekkspilleffekten». Uerfarne skal kjøre så langt fram i kolonnen som mulig, helst rett bak ledersykkelen. Første- og sistemann i kolonnen skal være erfarne motorsyklister. De passer på at fartsnivået er riktig og at alle henger med.

På mange måter er det å kjøre på fellestur litt som når jagerflypiloter bedriver formasjonsflygning. Der hvor kjøreforholdene tillater det kjører man gjerne annenhver sykkel innerst og ytterst i et sikksakk-mønster i kjørefeltet (se illustrasjon på neste side). Man kan da ligge tettere, siden avstanden til sykkelen rett foran allikevel blir tilfredsstillende. På denne måten

▶

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 29

SOM FORMASJONSFLYGNING: Der hvor kjøreforholdene tillater det kjører man gjerne annenhver sykkel innerst og ytterst i et sikksakk-mønster i kjørefeltet (se illustrasjon).

Man kan da ligge tettere, siden avstanden til sykkelen rett foran allikevel blir tilfredsstillende.

ÆRLIGHET ER VIKTIG: På fellestur gjelder det å være ærlig angående eget prestasjonsnivå. Er man det kan en fellestur sammen med erfarne motorsyklister bli en eneste lang aha-opplevelse.

blir det vanskelig for biler å bryte inn i kolonnen, og man slipper unødige forbikjøringer.

Selv om man kan ligge tett så ikke kjør for tett opptil foranliggende, og ikke under noen omstendighet opp på siden av denne. Området på siden av sykkelen «eies» av denne og det kan fort bli behov for å skifte spor ved for eksempel passering av syklister og fotgjengere.

Hold sporet og plassen i feltet, unngå vingling fra side til side. Hold jevn fart og unngår rykkete kjøring.

Avstand til sykkelen foran og bak kan kontrolleres ved at man skal kunne se hverandre i speilene. Bytter sykkelen foran deg spor i kolonnen, bytter du også spor.

På svingete vei, og hvor forholdene ellers tilsier det, kjører du med individuelt sporvalg og god avstand til foranliggende.

Plass og speil Når du kjører forbi, så husk at det kommer noen bak

30 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

deg. Kjør raskt forbi og slakk ikke av med en gang du har passert, men gjør plass til dem som kommer etter deg. Ikke kjør forbi med «røsk og riv», men kjør jevnt og beregn gode marginer. Det kan hende at føreren bak stoler på din vurdering og henger seg på.

Bruk speilene aktivt. Ser du at sykkelen bak sakker akterut, så hold igjen og lag en stor luke foran deg slik at syklene lenger frem har sjanse til å oppdage at noen henger etter. Pass på at sykkelen bak deg ser hvor kolonnen kjører når dere kommer til kryss. Si fra på forhånd dersom du av en eller annen grunn må forlate kolonnen underveis.

Det vil hende at kolonnen kommer til en særs svingete og morsom veistrekning. Noen av de erfarne motorsyklistene som ligger bakerst vil da ønske å kjøre forbi slik at de kan kjøre i et noe sportsligere tempo.

Slipp dem frem, og fortsett i ditt eget tempo. Er du uerfaren så ikke prøv å henge på, de andre får heller vente på deg et stykke lenger fremme.

Har du sjekket medlemsfordelene dine?

Som medlem av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund får du forsikringsfordeler hos Gjensidige.

Avtalen med Gjensidige gir ATL-medlemmer: • fastpris på forsikring av alle typer kjøretøy, uavhengig av kjørelengde og bonus • egenandel på 2 000 kroner ved glasskader • gode rabatter på andre skadeforsikringer

Ekstra fordel:

• tilbud på avbruddsforsikring

Vi deler overskuddet med kundene våre

• svært gode rabatter på privatforsikring • pensjonsordning – med rabatt på administrasjon og forvaltning

Som det eneste forsikrings­ selskapet i Norge deler vi ut kundeutbytte. I fjor fikk skadeforsikringskundene våre utbetalt hele 14,4 prosent av det de betalte for forsikringene sine året før. Les mer på gjensidige.no/kundeutbytte.

Spørsmål?

Ring Gjensidige på

tlf 915 03100 TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 31

FAGSPALTEN

FAGKONSULENT ØYVIND ÅRBOGEN

Sparkesykler – til glede og besvær FOTO: MARIA HEGLAND / ATL, OLEKSANDR KHOKHLYUK/SHUTTERSTOCK.COM, CLEAN SHOT PHOTOGRAPHY/SHUTTERSTOCK.COM

32 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

Sparkesykkelen har vært et fremkomstmiddel så lenge jeg kan huske.

Og det er ikke så rart, for allerede i 1916 kunne man i London se sosieteten suse gjennom gatene på vei til jobb på sine flunkende nye, motoriserte sparkesykler.

I min barndom var det ingen som hadde sparkesykkel med motor, det hadde vi vel knapt nok hørt om, men endel hadde selvfølgelig vanlig sparkesykkel. Varianten med små hjul kom på mote blant ungdommer flere steder i USA rundt 1985, og fra 1995 da utgaven i aluminium kom, fikk sparkesykkelen sin renessanse.

I Norge utbredte bruken av denne type kjøretøy seg rundt årtusenskiftet 1999–2000. De ble markedsført under navnet kickboard eller kickbike og ble populære blant ungdommer i byer og tettsteder. Siden den gang har sparkesyklene utviklet seg fra å være et leketøy, til å bli et fullverdig alternativ til andre transportmidler. Påvirket av kapitalistiske krefter, noens ønske om mikromobilitet, miljøvennlige fremkomstmidler og delingsøkonomi har elektriske sparkesykler fått et solid fotfeste.

Du kan leie en sparkesykkel via en applikasjon på mobiltelefonen din, og du finner dem over alt i bynære strøk.

I dag er sparkesyklene store, de har el-motor, de er raske, og brukerne er ikke lenger bare barna i gata.

Definisjonen på det vi den gang så på som et leketøy, har i dag vokst til noe mye større, og samtidig fått helt klare retningslinjer for hvordan de skal se ut.

Definisjon Som sykkel regnes også elektrisk drevet kjøretøy for transport av én person (føreren). Innretningen må ha egenvekt ikke over 70 kg (inklusive batteri), bredde ikke over 85 cm, lengde ikke over 120 cm og konstruktiv hastighet ikke over 20 km/t. Kjøretøy uten selvbalanserende teknologi tillates ikke å ha sitteinnretning. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.

Brukerne og bruken Den typiske brukeren av delte elsparkesykler er menn, under førti år og på

vei til eller fra arbeid eller skole. I en undersøkelse oppgir 70 prosent at de kjører elsparkesykkel minst én gang i uka i sommerhalvåret, mens 42 prosent svarer det samme i høstperioden.

For de langt fleste leieturene tok det brukeren mindre enn tre minutter å finne elsparkesykkelen. Elsparkesykkel velges fordi det er raskest, mest fleksibelt og mange synes det er gøy. I en undersøkelse oppgir 60 prosent at de ville ha gått hvis de ikke hadde brukt elsparkesykkel på sin siste tur. 23 prosent ville reist kollektivt.

Derimot erstatter elsparkesyklene bil i svært begrenset grad. Kun tre prosent oppgir at de ville ha kjørt bil, og ytterligere fem prosent ville tatt taxi. To prosent ville ikke ha reist Elsparkesykkelen ble nevnt som ett av flere transportmidler for over halvparten av de spurte i samme undersøkelse vedrørende siste elsparkesykkeltur. For disse er elsparkesykkelturene gjort i kombinasjon med hovedsakelig t-bane, buss og gange.

Elsparkesyklene, de såkalte deleelsparkesyklene, har blitt et vanlig innslag i bybildet i mange norske byer og tettsteder, og fordi de per i dag er definert som sykkel, utgjør de en viss risiko i et slikt miljø.

Det debatteres, ikke minst i (sosiale) medier, om hvorvidt de er et positivt bidrag til miljøet, mobilitet og transportsystemene. Det er et stort behov for kunnskap om så godt som alle sider av dette nye fenomenet.

Uansett kunnskapsnivå i dag, så vet vi helt sikkert at samhandlingen mellom fotgjengere, bilister og elsparkesyklene daglig settes på prøve.

ØYVIND ÅRBOGEN Fagkonsulent Øyvind har lang erfaring som trafikklærer, og jobber nå i ATL som fagkonsulent.

Han kan svare på spørsmål relatert til trafikkopplæring, læreplaner, undervisningsplaner, forskrift om trafikkopplæring og førerprøver.

Han kan også hjelpe med generelle spørsmål om å drive trafikkskole, samt faglig leders plikter.

KONTAKT: oyvind@atl.no | 918 33 003

Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet og risiko for ulykker med elsparkesykler er en kilde til stor bekymring. En generell vurdering er at elsparkesyklene har om lag ti ganger høyere ulykkesfrekvens enn sykkel.

Tall fra Oslo skadelegevakt bekrefter i stor grad dette og kan fortelle om til dels kraftige skader i hode/ansikt, håndledd/albue, ankel, skulder og lår/ kne.

Selv om farten sammenlignet med andre kjøretøy ikke er veldig høy, vil kreftene som påføres kroppen være mer enn nok til å gjøre ubotelig

▶

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 33

”

Uansett kunnskapsnivå i dag, så vet vi helt sikkert at samhandlingen mellom fotgjengere, bilister og elsparkesyklene daglig settes på prøve.

skade. Det som kanskje er ekstra ille, er at mange skader kommer som et resultat av kjøring i alkoholpåvirket tilstand.

I en undersøkelse gjort av Oslo universitetssykehus i perioden 1. april 2019 til 31. mars 2020 viser tall at det er flest menn som forulykker. Disse er rundt 30 år gamle og i 15 av 23 undersøkte ulykker var føreren påvirket av alkohol. Nærmere bestemt, i april 45 %, i mai 48 % og i juni 50 %.

Alvorlige skader øker også ved økt bruk; 12 alvorlige skader ble registrert i de aktuelle månedene (april, mai og juni) i 2019, mens det ble registrert 23 alvorlige skader i 2020.

Nesten alle som skadet seg på elsparkesykkel mellom klokken 23 og 05 var påvirket av alkohol.

vært basert på bilbruk. Elsparkesyklene erstatter i liten grad bil, men i stor grad gange, kollektivtransport og sykling.

Fremover forventer vi å se elsparkesykler med vesentlig lengre levetid, flere utbyttbare deler og byttbare batterier som forenkler ladeprosessen. I motsetning til nordamerikanske byer, der det ikke er uvanlig å finne at en tredjedel av elsparkesykkelturene erstatter bil, finner vi at til sammen åtte prosent av turene alternativt ville vært med bil eller taxi i Oslo.

Samtidig brukte over halvparten elsparkesykkel i kombinasjon med andre transportmidler på siste tur, og 10 prosent oppgir at de vurderer å kvitte seg med eller har kvittet seg med bil på grunn av elsparkesyklene.

Miljø og klima Elsparkesykler i seg selv har til nå ikke gitt noen klimagevinst. Det er flere forhold som medvirker til det.

Kjøretøyene har så langt hatt kort levetid. Innhenting og utplassering av sykler for lading og vedlikehold har

Regulering Både i Oslo og i andre europeiske byer har det tydelig blitt demonstrert at et uregulert elsparkesykkelmarked skaper utfordringer. Ikke minst med forsøpling på offentlig grunn og med trafikksikkerhet. Markedet må regu-

34 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

leres, og kommunene sitter trolig på løsningen.

Målet med reguleringen bør være å utløse fordelene og nytten som delte elsparkesykler representerer, samtidig som sentrale samfunnsmål ivaretas.

I en rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) er det et eget kapittel med momenter for regulering av elsparkesykkelmarkedet i Oslo. Her drøftes det organisering av markedet, markedsadgang, begresninger i antall kjøretøy, kjøretøyenes tekniske utforming, regelverk for brukerne, sanksjonsordning, datadeling og tilrettelegging av markedet.

I hvilken grad og av hvem denne jobben skal gjøres, og hva den kommer til å bestå i, vil tiden vise.

ATL har svart på et høringsutkast som kom fra Statens vegvesen med svarfrist den 10. februar, hvor vi tilgodeser en løsning med minste nødvendig inngripen, men som tar hensyn til trafikksikkerheten for de involverte.

TUNGBILSPALTEN

TUNGBILKONSULENT JAN HARRY SVENDSEN

Vi setter søkelyset på opplæring av tungbillærere

I denne utgaven av Trafikkskolen setter vi søkelyset på opplæringen av tungbillærere. For det er nemlig slik at bransjen står midt oppe i en alvorlig krise.

Det handler om utdanning. Men ikke av tungbilsjåfører denne gang. Denne gangen handler det om utdanningssystemet av tungbillærere. Det har blitt en alvorlig flaskehals og hemsko som i ytterste konsekvens truer trafikksikkerheten på Norske veier.

Og det er akademikerne som får skylden.

Da jeg tok førerkort på tungbil levde vi i en tid der splittgir og manuelle girkasser var normen.

Automat var ikke noe tema og ingen hadde hørt om AdBlue eller partikkelfilter. Ingen hadde heller forestilt seg at trafikklæreren skulle ha en universitetsgrad for å lære meg å kjøre lastebil. Det hadde heller ikke min lærer. Han var vokst opp i en førerhytte, var omgitt av en svak eim av diesel og hadde laaaaang erfaring som tungbilist bak seg.

Han kunne knepene og var drivende dyktig. Med hans hjelp bestod jeg teorien, tok ADR, kvelte hele ekvipasjen i en rundkjøring i Drammen og kjørte opp uten at sensoren hadde noen innsigelser.

Men i dag ville ikke denne lune herremannen vært

bra nok. Hans erfaring ville ikke betydd et døyt.

Han ville vært verdiløs. Fordi han ikke hadde hatt en tittel fra Nord Universitet.

I dag skal vi ha akademikere til å lære oss å kjøre de tyngste klassene. Resultatet er at man hiver ut de med mangeårig erfaring. Faktisk kan man bli tungbillærer uten å ha kjørt spesielt mye lastebil eller vogntog. Og det er greit, men hvorfor skal man samtidig sløse bort en viktig ressurs som lastebilsjåfører som har lyst til å bringe sin kunnskap videre?

Hvem ønsker, når man har hatt en fast jobb, fast inntekt og når man har forpliktelser både privat og økonomisk å flytte til enden av en rullebane i Trøndelag for å sette seg på skolebenken og følge et langvarig utdanningsløp?

Svaret er ingen – eller ganske få. Og det ser vi konturene av nå. Flere i bransjen roper et varsko her. Og i denne utgaven av Trafikkskolen møter du en av dem. Jeg kan love at vi kommer til å følge opp. Fordi i dag legger vi veiene åpne for useriøse transportører som har andre holdninger og som ikke er i nærheten av å ha de samme forutsetningene som norske lastebilsjåfører – og vi gjør det fordi vi har et system som ikke utdanner nok tungbillærere og dermed heller ikke nok sjåfører.

Kravet om akademia slår bokstavelig talt beina under nullvisjonen og ofrer trafikksikkerheten i samme slengen.

Det var kanskje ikke målet når man fant ut at trafikklærere i tunge klasse skulle tynges ned i vekttall.

JAN HARRY SVENDSEN Tungbilkonsulent

KONTAKT: jan.harry@atl.no

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 35

ALF GRAARUD MOTOR

Skreddersøm til trafikkskolene TEKST OG FOTO: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Som trafikklærer på MC, og medlem i ATL, får du spesialrabatter på utstyr og pakker til din skole hos Alf Graarud Motor. Med 35 år i bransjen er du sikret høy kvalitet på service og utstyr.

Alf Graarud Motor åpnet første gang dørene i 1982. I dag er AGMshop.no Norges største nettbutikk for MC. Den fysiske butikken på Borgenhaugen utenfor Sarpsborg inneholder 2500 kvadratmeter med MC-glede, utstyr, verksted og kunnskap.

– Vi er en totalleverandør av MC, enten det dreier seg om motorsykler, utstyr, service eller deler. Våre ansatte har gjennom mange år opparbeidet seg ekspertise og solid kunnskap på det vi driver med og vi synes det er veldig spennende å samarbeide med ATL og med trafikkskolene, sier Lene Graarud som er daglig leder hos Alf Graarud Motor.

36 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

Hun forteller at de vil gjøre sitt ytterste for å levere raskt og holde motorsyklene i gang for trafikkskolene.

– Vi vet hvor viktig tiden er for trafikklærere på motorsykkel i sesongen. Derfor er det viktig for oss å levere raskt og til avtalt tid enten det er snakk om nytt utstyr eller det er snakk om skolesykler som er på verksted. På Østlandet har vi også muligheten til å hente motorsykler som skal på verksted, sier Graarud.

Hun er opptatt av at man sammen kan finne frem til det beste kjøreutstyret for alle sesonger og rett kommunikasjonsutstyr til bruk under trafikkopplæring. ▶

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 37

38 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

– For oss er det viktig at trafikklærerne blir fornøyde. Vi har et stort utvalg fra de mest kjente leverandørene og vi bistår veldig gjerne slik at man finner utstyret som passer og som er riktig ut fra hvordan det skal brukes og under hvilke forhold det skal brukes, sier Graarud.

AGM selger motorsykler fra Honda, Kawasaki, Yamaha og Triumph. Det betyr at de kan levere alt fra avanserte følgesykler til gode sykler for elevene.

– Vi er opptatt av å selge sykler av god kvalitet for å gjøre hverdagen for trafikkskolene så enkel som

mulig. Vi ser at flere skoler leverer sykler tilbake på høsten og kjøper nye på våren igjen. Da begynner man sesongen med helt nye sykler og man sikrer problemfri drift på skolene. Her har vi forskjellige løsninger som vi selvsagt skreddersyr til den enkelte trafikkskole, sier Graarud og minner om at de kan sende sykler til hele landet.

Gjennom ATL har våre medlemmer rabattordninger hos Alf Graarud Motor.

Les mer om hva den innebærer under medlemsavtaler i medlemsportalen på ATLs nettside.

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 39

ATL-INFO

NYHETER Oppdatert medlemsavtale: Circle K Den oppdaterte avtalen består av enda bedre rabatter både på vanlig firmakort og truckkort. I tillegg får du rabatter for lading langs vei, samt ved kjøp av ladestasjon til hjemmelading og arbeidsplasslading.

Logg inn på www.atl.no for å se avtalen.

Ny medlemsavtale: Falck Helse Avtalen består av tilgang til Falck Helses døgnåpne tilbud om kriseassistanse. Logg inn på www.atl.no for å se avtalen.

Nye lærebøker ATL fortsetter å oppgradere læremidlene. Nå har det kommet ny versjon av lærebok til Trafikalt Grunnkurs.

Ny lærebok i klasse T er også på trappene rett over påske.

– Vi er veldig stolte over å kunne presentere en helt ny lærebok for Trafikalt Grunnkurs. Boken er skrevet av fagkonsulentene Pål Andersen og Øyvind Årbogen som begge har lang erfaring som trafikklærere og det er med en stor grad av stolthet at vi kan konstantere at boken har blitt veldig bra, sier forlagssjef i Autoriserte

Trafikkskolers Landsforbund, Jan Harry Svendsen.

Han sier boken følger læreplanen og at det har vært jobbet mye med å lage den kompakt og lettlest.

– I arbeidet har vi fokusert mye på at denne boken henvender seg til yngre lesere enn de som leser klasse B boken. Målet har vært å lage en bok som er lettlest, informativ og som ikke oppleves som tung og vanskelig tilgjengelig, sier Svendsen.

Ny er også læreboken i klasse T. Den er ført i pennen av Anne Kristin B. Tollefsen og er når dette skives i siste fase før den går til trykk.

– Vi snakker om en helt ny lærebok for traktor, der vi har med oss den siste utviklingen på kjøretøyene. Som alle våre bøker følger også den læreplanen, forklarer Svendsen.

Han sier at ATL er veldig godt fornøyde over å ha Anne Kristin B. Tollefsen som forfatter av boken.

– Hun har tidligere levert spørsmålsboken i Klasse B og læreboken for snøscooter. Vi er veldig stolte av at hun velger å fortsette samarbeidet med ATL. Dette er vanskelige fagfelt som krever spisskompetanse og samtidig må man ha et språk som er lett og levende. Med Anne Kristin B. Tollefsen på laget vet vi at vi får en lærebok som elevene blir fornøyde med, som er lettlest og som har de kvalitetene en god lærebok skal ha, avslutter Svendsen.

Begge bøkene er klare for bestilling i ATLs nettbutikk, www.teoribok.no.

MEDLEMSFORDELER Det lønner seg å være medlem i bransjeorganisasjonen for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer.

Læremidler og rekvisita Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser, og vi arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Se www.teoribok. no.

Avtaler og rabatter Medlemskap i ATL lønner seg for trafikkskolene da vi også kan tilby gode avtaler med en rekke firmaer.

Se www.atl.no/medlemsfordeler.

Medlemsportalen I medlemsportalen på www.atl.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut både nyttige og viktige dokumenter – her lønner det seg å følge med.

40 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

KURSKALENDER Har du fått med deg alle de spennende arrangementene våre?

Du finner mer informasjon, datoer og flere kurs på www.atl.no/kurs. Vi gleder oss til å se deg!

DIGITALT LANDSMØTE

TUNGBILSEMINAR

23. april

2. og 3. september

ATL ønsker velkommen til landsmøte og generalforsamling 23. april. Årets landsmøte holdes, som i fjor, digitalt.

Meld deg på i dag.

ATL inviterer til tungbilseminar 2021 på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport.

Program og mer info kommer – hold av datoene.

Håper vi sees.

TRAFIKKLÆRERDAGENE

FAGDAG SNØSCOOTER

1. og 2. oktober

Januar 2022

Trafikklærerdagen holdes 1.-2. oktober 2021 på Oslo Kongressenter. Følg med i kurskalenderen, informasjon, program og påmelding kommer. Vi ønsker dere alle hjertelig velkommen.

Vi har allerede nå startet planleggingen av neste sesongs fagdag snøscooter. Følg med i kurskalenderen for dato og mer informasjon.

TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 41

KONTAKT OG INFORMASJON FYLKESKOORDINATORER ATL AGDERFYLKENE Cris Refstie cris.refstie@learn.no

ATL NORDLAND Barbro Husjord barhus@yahoo.no

ATL TELEMARK Lene Schmitz leneischmitz@gmail.com

ATL BUSKERUD Jarle Hoddevik jarlehod@gmail.com

ATL INNLANDET Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no

ATL TROMS Lene Christin Arnesen lene@arnesen-trafikkskole.no

ATL FINNMARK Morten Dalseng post@karasjokkjoreskole.no

ATL OSLO OG AKERSHUS Grim Ketil Nordhus lappen@follotrafikkteam.no

ATL TRØNDELAG Øyvind Hansen oeyvinha@online.no

ATL HORDALAND Anders Arntzen hordaland@atl.no

ATL ROGALAND Jannike Bondevik jannike@hauglandtrafikkskole.no

ATL VESTFOLD Helge Berg-Hansen helge.b-h@hotmail.no

ATL MØRE OG ROMSDAL Jan-Åsmund Bondhus jan.aasmund@gmail.com

ATL SOGN OG FJORDANE Styrk Hofslundsengen atlsogf@gmail.com

ATL ØSTFOLD Chris Hamang chris@hamangtrafikkskole.no

ADMINISTRASJONEN post@atl.no 22 62 60 80 www.atl.no

ADMINISTRASJONSSJEF Rolf Gregersen rolf@atl.no 928 29 416

FAGKONSULENT Pål Andersen pal@atl.no 900 24 532

INFORMASJONS- OG FORLAGSSJEF Jan Harry Svendsen jan.harry@atl.no 934 47 754

ORDRE ordre@atl.no 22 62 60 80 www.teoribok.no

RÅDGIVER Solveig R. Spæren solveig@atl.no 915 10 674

FAGKONSULENT Øyvind Årbogen oyvind@atl.no 918 33 003

MARKEDSFØRINGSANSVARLIG Maria Hegland maria@atl.no 957 92 287

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Torgeir Abusdal torgeir@atl.no 911 95 775

KURS OG REGNSKAP Malin Wee malin@atl.no 928 85 392

FAGKONSULENT TUNGBIL Jan Harry Svendsen jan.harry@atl.no 934 47 754

KUNDE- OG INNKJØPSANSVARLIG Jannicke Johansen jannicke@atl.no 926 68 461

ADMINISTRASJONEN

STYRET

ANNONSEPRISER

STYRELEDER Per Ove Sercan Husevik styreleder@atl.no Mobil: 913 33 875

STYREMEDLEM Øyvind Hansen oeyvinha@online.no Mobil: 911 28 430

NESTLEDER Kjell Christian Krane kjell.krane@gmail.com Mobil: 906 46 662

STYREMEDLEM Jannike Bondevik jannike@hauglandtrafikkskole.no Mobil: 957 02 401

STYREMEDLEM Per Boberg per@juliussen.no Mobil: 450 08 250

VARAMEDLEM Anette Maltun Koefoed amko@berg-hansen.no Mobil: 975 87 999

UTGIVERPLAN Materiellfrist 2021 Nummer 1: 5. mars Nummer 2: 7. juni Nummer 3: 4. oktober Nummer 4: 6. desember Opplag 1850 eksemplarer

42 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021

VARAMEDLEM Stine Brandt Nilsen stine@tsenter.no Mobil: 916 02 702

Helside 1 innrykk 10.000,2 innrykk 19.000,3 innrykk 25.000,4 innrykk 30.000,Halvside 1 innrykk 6.000,2 innrykk 11.000,3 innrykk 15.000,4 innrykk 20.000,Medlemmer i ATL får 20 % rabatt på annonser. Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.

ATL ER MEDLEM AV

Som medlem i ATL får du alltid 20 % rabatt på produkter i nettbutikken

WWW.TEORIBOK.NO TRAFIKKSKOLEN 1 2021 | 43

44 | TRAFIKKSKOLEN 1 2021