Trafikkskolen 2 2020

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | www.atl.no | www.teoribok.no

KORONAVIRUSET

Slik ble bransjen påvirket Side 8

NYTT I FRAVÆRSSAKEN Side 22

JURIDISK RÅDGIVNING Side 24

ATLS NYE LÆREMIDLER Side 42 TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 1

Med Flyt har du alltid nok data

Sjekk ut fordelene med bedriftsabonnementet Flyt • • • •

Automatisk påfyll av data Data Rollover Sikkerhetstjenesten Nettvern Ubegrenset lagring av bilder i Min Sky

Som medlem av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund har du spesielt gode betingelser.

Kontakt oss på 09000.

2 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

LEDER

ADMINISTRERENDE DIREKTØR TORGEIR ABUSDAL

Alt vil bli bra Samfunnet vårt har blitt utfordret. Et virus har vist hvor sårbare vi kan være. Om de omfattende virkemidlene myndighetene iverksatte – blant annet å stenge ned vår bransje – var absolutt nødvendig vil sikkert bli grundig evaluert. At smittevern har vært nødvendige er nok alle enige i. Nedstengingen har medført at noen trafikkskoler har måttet gi opp. De fleste skolene har heldigvis klart seg rimelig godt.

For oss i ATL sin administrasjon var det krevende å informere medlemmene underveis. Myndighetenes elendige kommunikasjon var problematisk. Informasjonen kom delvis via lekkasjer og intervjuer i avisene, delvis fra pressemeldinger og gjennom regjeringens daglige tv-show. I ny og ne fikk vi også en e-post med informasjon. Vi visste aldri når informasjonen kom og hva som kom. ATL var i kontakt med mer enn ti departementer og direktorater i perioden vi var stengt ned.

Ingen av disse viste spesielt stor handlekraft. Vi brukte mye ressurser på å formidle informasjon til bransjen under krisen, og vi har hatt flere saker ute enn alle andre i trafikksikkerhetsfamilien til sammen.

Når dette skrives er det seks uker siden vi fikk starte opp igjen. Og i forbundet har vi ikke fått melding om trafikklærere som har blitt smittet av elever.

Selvsagt kan det være en eller to vi ikke har hørt om, men vi kan i hvert fall konkludere med at det var helt riktig å åpne opp igjen.

Vi som forbund må akseptere og verdsette at medlemmene har forskjellig syn. Men det er ikke til å legge skjul på at det var krevende å forholde seg til en del av reaksjonene vi ble møtt med under nedstengningsperioden. Noen trafikklærere klandret ATL for at trafikkopplæringen ikke kom i gang igjen raskt nok, mens andre var sinte for at vi jobbet for en åpning. Vi har fått en rekke e-poster og telefoner med synspunkter gjennom våren, og de har vi virkelig verdsatt – også de som var negative.

Korona-krisen har vist oss at nettverksbygging og informasjonsarbeid er avgjørende for å ivareta rammebetingelsene for bransjen. Det er derfor ATL, i tillegg til å ha et sterkt presse og markedsfokus, også har laget diverse ATL-rapporter som blir lest hos

viktige beslutningstakere. Dette er dokumenter som holder høy kvalitet og bidrar til bransjens omdømmebygging.

For en uke siden kom en evalueringsrapport om fraværsreglene i videregående opplæring. Fafo har evaluert og konklusjonen er at fraværet har gått ned og prestasjonene på skolen gått opp. Rapporten er mangelfull, og trafikkopplæring er ikke omtalt, selv om ATL hadde sendt inn et omfattende dokument hvor vi argumenterte faglig for at mer enn de 13 timene som nå er godkjent som fraværsgrunn skulle tas med.

Vi mener all obligatorisk opplæring i alle klasser bør gis fritak, men hadde vel forventet at i det minste den praktiske førerprøven og obligatorisk MC-opplæring ble tatt med. Siste ord er ikke sagt!

En sak som nok har druknet i Covid-19 er saken om nedleggelser av trafikkstasjoner. Som kjent foreslo SVV kraftige kutt i antall førerprøvesteder, spesielt for tungbil og MC. Dog modererte de seg i en ny rapport i november i fjor, men fortsatt var kuttene uakseptable.

Denne saken håper vi vår nye samferdselsminister har lagt i skuffen, men sikre er vi ikke. Vi er bekymret for at vi skal oppleve en «sniknedleggelse» av førerprøvetilbudet, og vi ber alle medlemmer der ute melde inn til oss om så skjer.

Til høsten vil Nasjonal transportplan være viktig for ATL. Vi har inngitt et høringssvar hvor vi skriver at vi vil ta aktivt del i arbeidet og vi har spesielt tatt opp utsatte trafikantgrupper som eldre trafikanter, unge bilførere og innvandrere.

Stortinget har for en tid siden vedtatt en Proposisjon 30 L som hjemler etterutdanning av trafikklærere og faglige ledere. Dette forventer ATL igangsettes i løpet av neste år og dette bør bli en ressurskrevende, men viktig aktivitet for oss. Trafikkopplæring er den store forskjellen på oss og andre land, og etterutdanning vil bidra til at vi også i fremtiden leverer verdens beste trafikkopplæring!

Det er ikke mangel på oppgaver i tiden som kommer, men først er det sommer. Derfor vil jeg ønske våre medlemmer en fin og ikke minst velfortjent sommerferie. Husk: alt vil bli bra!

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 3

INNHOLD 3 4 6 8 10 12 16 20 22 24 28 32 34 38 40 42 44 48 50

Leder Innhold Styreleders hjørne Koronaviruset: Trafikkopplæring i en tid preget av koronaviruset Koronaviruset: ATL i koronakrisen Koronaviruset: Klasse B Koronaviruset: Motorsykkel Koronaviruset: Mediedekning Fraværssaken Juridisk rådgivning: Når trafikkskolen vil si opp en medarbeider Tungbil med Jan Erik Larssen Årets digitale landsmøte i ATL Fagspalten: Medaljens bakside Tungbilspalten Likevel MC Norge Nye læremidler Kjøretøydata fra Opplysningsrådet for veitrafikken ATL-info Kontakt og informasjon

Trykt i Norge Et kvalitetsmerke som viser at ATL benytter et trykkeri i Norge.

Svanemerket Vårt trykkeri Zoom Grafisk AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen.

Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis.

Følg oss i sosiale medier Veien til førerkortet @veientilforerkortet Bli med i Facebook-gruppa ATL-info!

Kjøretøydata Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) lanserer verktøyet Kjøretøydata, som gjør det enklere for trafikkskolene å finne bil.

Side 44

TRAFIKKSKOLEN NR. 2 2020 ÅRGANG 39

Redaktør Jan Harry Svendsen | jan.harry@atl.no

Forsidebilde: Jan Harry Svendsen ISSN: 1501-1909

Utgiver Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika Telefon: 22 62 60 80 E-post: post@atl.no www.atl.no | www.teoribok.no

Redaksjon Maria Hegland | maria@atl.no

Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis ATLs syn. Trafikkskolen utgis fire ganger i året. Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også ATLs ansikt utad.

Du kan se tidligere utgaver på ATLs nettside: www.atl.no/aktuelt/category/ medlemsbladet-trafikkskolen

Sosiale medier www.facebook.com/veientilforerkortet www.instagram.com/veientilforerkortet Facebook-gruppe: ATL-info

4 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

Annonser Jørn Langsæther | jorn@atl.no Grafisk design Maria Hegland | maria@atl.no Trykk Zoom Grafisk AS

Kjører lastebil Jan Erik Larssen, kjent fra Autofil og Broom, prøver noe nytt, nemlig å kjøre lastebil. Han jobber med et nytt prosjekt som skal skape interesse rundt yrkessjåfører og bransjen – for å gjøre det mer attraktivt for unge å velge utdanningsretningen.

Du kan lese mer om dette i denne utgaven av ATLs medlemsblad.

Side 28

I gang igjen Trafikkopplæringen er i gang igjen, etter en lang periode med stengte trafikkskoler.

Side 16

Koronaviruset Her kan du lese mer om hvordan ATL har jobbet i perioden fra landet ble stengt ned 13. mars.

I tillegg kan du lese hvordan flere trafikkskoler har jobbet.

Side 8

Jus ATLs rådgiver Solveig Spæren tar for seg regelverket som gjelder dersom arbeidsgiver vil si opp en ansatt.

Side 24

Fagspalten I denne utgaven av fagspalten går ATLs fagkonsulent Øyvind Årbogen i dybden på motorsykkelulykker og hva som forårsaker disse. Han skriver om medaljens bakside ved å være en utsatt gruppe på veien.

Side 34

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 5

STYRELEDERS HJØRNE

PER OVE SERCAN HUSEVIK

Kjære trafikksikkerhetsmedarbeider Denne våren har vært en utfordrende tid for hele nasjonen, enten man driver trafikkopplæring eller andre gjøremål. Men når det er sagt så er det fantastisk å se og oppleve at alle gjør sitt beste for å etterleve rådene som kommer fra statlig hold. Nå kan vi se tilbake på en dugnad som så langt har lykkes.

ATL har gjennom våren arbeidet sterkt for å få fram bransjen sine utfordringer, på en slik måte at alle trafikkskoler skulle overleve å få muligheten til å starte opp når samfunnet var klar for det. I slike situasjoner opplever mange en viss frykt for det ukjente, og konsekvensen av en slik pandemi og viruset sin virkning på enkeltmennesket. Dette er en normal reaksjon som styret og administrasjonen har tatt på største alvor i sitt arbeid. I første fasen av utbruddet hadde styret og administrasjon åpen dialog nærmest hver dag, og arbeidet som ett «Team». Når jeg nå ser tilbake på den perioden vi har vært gjennom, så er jeg mektig imponert over innsatsen som er utvist fra vårt kontor i Sandvika. Det er jobbet tidlig og sent, hverdager og helligdager, alt for å fremme bransjen sine saker og for å få informasjonen ut til alle våre medlemmer.

Og ikke bare har vi en god og dyktig stab i Sandvika, men denne situasjonen har også avslørt den viktige rollen som våre fylkeskoordinatorer har. Gjennom hele perioden er det utført et meget godt stykke arbeid ved å informere og aktivisere medlemmene. Styret og jeg er sikre på at vi har alle med oss når vi sender en stor takk til fylkeskoordinatorene for godt utført arbeid.

Så tror jeg også at bransjen skal klappe seg selv på skulderen og si seg godt fornøyd med den evne og vilje den enkelte trafikkmedarbeider har vist for å gjennomføre smittevernregler – så langt er det ikke kommet noen informasjon om at vår bransje har vært årsak til smittespredning. Det tenker jeg at vi skal ta

6 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

som et godt eksempel på at vår daglige jobb med vasking av kjøretøy og lokaler, har vært et viktig og nyttig bidrag i kampen mot korona-spredning, og vårt bidrag til at våre kunder kan kjenne seg trygg i møte med en trafikkmedarbeider på en ATL-skole. Året 2020 kommer nok til å bli et utfordrende økonomisk år for oss alle i bransjen. Kontantstøtte for uunngåelig kostnader for bedriftene har vært til hjelp, men er langt fra nok til å dekke tapene som er påført bransjen. ATL har bidratt med å lette litt på trykket gjennom å halvere medlemskontingenten for 2020, ikke så stort bidrag, men likevel en håndsrekning som hjelper på.

Det som også bekymrer meg i denne krisen er NAV sin håndtering av dagpenger. Dette har påført mange trafikklærere store økonomiske utfordringer.

Er det noe en skal lære av en slik situasjon, så er det å finne forutsigbare og raske løsninger når 400-500.000 arbeidstakere i Norge er permittert, dersom slike pandemier skulle oppstå igjen.

Det er også slik som det ofte er i krisesituasjoner, vi ser etter løsninger og vurderer kostnader. Dette tror jeg er fornuftig for oss alle. Mange skoler har nok hatt en kritisk gjennomgang av utgiftssiden av driften og funnet flere punkter for å spare kostnader. Slik kan vi si at krisen kan ha hatt en positiv effekt på skolene sin fremtidige drift.

Så opplevde vi også å få drive nettbasert undervisning i en periode. For noen var dette et uoverkommelig steg å ta, for andre ble dette en utfordring snudd til positiv opplevelse og en forretningsmulighet. Jeg ser på sosiale medier at det er mange meninger om nettbasert undervisning, men en sannhet er at det er utstrakt bruk av dette i grunnskole, videregående skole og på høyere utdanning. Nå er ikke nettbasert trafikkundervisning vurdert og evaluert, så vi har ikke et godt nok grunnlag for å uttale oss «skråsikkert». Jeg tror likevel vi i løpet av noen år kommer til å oppleve at nettbasert undervisning kan bli en del av hverdagen til trafikklæreren.

Som de fleste bedrifter og organisasjoner står ATL fremfor det første nettbaserte landsmøte i vår historie.

Dette er også en milepæl for oss som bransje og en ny opplevelse. Når du leser dette har vi forhåpentligvis gjennomført nok et vellykket landsmøte, men denne gangen uten fysisk fremmøte.

Frem til vi møtes igjen ønsker jeg alle en fantastisk fin sommer.

ATL er og skal alltid være bransjen sin viktigste organisasjon. Vi skal være opptatt av den enkelte trafikkmedarbeider, enten det er en stor eller liten skole.

Vi skal alltid arbeide for at eleven og kunden skal få den beste trafikkopplæring som kan gis.

Da kan vi alle si: «Din trafikksikkerhet – vårt ansvar».

Har du sjekket medlemsfordelene dine?

Som medlem av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund får du forsikringsfordeler hos Gjensidige.

Avtalen med Gjensidige gir ATL-medlemmer: • fastpris på forsikring av alle typer kjøretøy, uavhengig av kjørelengde og bonus • egenandel på 2 000 kroner ved glasskader • gode rabatter på andre skadeforsikringer

Ekstra fordel:

• tilbud på avbruddsforsikring

Vi deler overskuddet med kundene våre

• svært gode rabatter på privatforsikring • pensjonsordning – med rabatt på administrasjon og forvaltning

Som det eneste forsikrings­ selskapet i Norge deler vi ut kundeutbytte. I fjor fikk skadeforsikringskundene våre utbetalt hele 14,4 prosent av det de betalte for forsikringene sine året før. Les mer på gjensidige.no/kundeutbytte.

Spørsmål?

Ring Gjensidige på

tlf 915 03100 TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 7

KORONAVIRUSET

88 || TRAFIKKSKOLEN TRAFIKKSKOLEN 22 2020 2020

TRAFIKKOPPLÆRING I EN TID PREGET AV KORONAVIRUS FOTO: CORONA BOREALIS STUDIO/SHUTTERSTOCK.COM

Her ser vi på hva som har skjedd, hvilken rolle ATL har hatt i perioden fra viruset brøt ut til nå, hvordan bransjen har håndtert situasjonen, og veien videre herfra.

ATL I KORONAKRISEN Her kan du lese om hva ATL gjorde da krisen inntraff og hvordan organisasjonen har jobbet i kulissene for å hjelpe medlemmene og bransjen gjennom perioden.

Side 10

KLASSE B Den 13. mars ble alle landets trafikkskoler stengt av staten, og de ble holdt stengt helt til ? april. Dette gikk hardt utover trafikkskolene som driver opplæring på klasse B. Her kan du lese mer om dette.

Side 12

MOTORSYKKEL Trafikkskolene som driver med opplæring på motorsykkel, moped og snøscooter var de som fikk åpne opp for praktisk opplæring igjen først. Les mer om hvordan dette har gått.

Side 14

MEDIEDEKNING Lurer du på hvordan ATL forholdt seg til pressen gjennom perioden som har vært?

Her kan du lese om hvordan organisasjonen har jobbet og hvilken stategi som ble brukt i forhold til media.

Side 20

▶

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 9

KORONAVIRUSET: ATL I KORONAKRISEN

Hva gjorde vi?

TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL ILLUSTRASJON: MARIA HEGLAND / ATL

Det slo ned som en bombe. Trafikkskolene måtte stenge.

De mest inngripende tiltakene i fredstid i Norge hadde nådd trafikkskolene. Men hva gjorde ATL?

”

– På forespørsel fra mange bekreftes at kjøreskoler omfattes av punktet utdanningsinstitusjoner i dette pålegget.

Organisasjonene bes informere alle trafikkskolene umiddelbart. Denne presiseringen er gjort av Helsedirektoratet i dag klokken 08:00.

Meldingen kom fra Helsedirektoratet og var styrende for den verste meldingen en bransjeorganisasjon kan sende ut til medlemmene; «Dere må stenge ned virksomheten».

Det var fredag 13. mars 2020.

For ATL var det utenkelige skjedd.

At man skulle komme i en slik situasjon i Norge i fredstid var det ingen

som hadde forutsett. Men vi var ikke alene. Hele samfunnet stengte ned.

Det var kaos. Mangelen på informasjon var stor. Telefonlinjene inn til ATL glødet, mailbokser gikk fulle. Og i administrasjonen kom krisemøtene tett som hagl. Hva gjør vi nå? Hvordan angriper vi en situasjon som er så absurd som dette? Som ingen har forberedt eller lagt planer for. Fordi det var en utopi.

Innformasjonsinnhenting Vi skjønte raskt at dette ville få store konsekvenser for bransjen. At vi ville få konkurser og at det ville komme personlige tragedier i kjølvannet.

Noen har ennå ikke kommet til overflaten. Andre har måttet ta den tunge

12. mars Norge stenges ned. De strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid i Norge innføres. Grenser stenges.

Virksomheter må legge ned driften.

Usikkerheten er stor. Hva med trafikkskolene?

13. mars Trafikkskolene omfattes av tiltakene.

All undervisning, både teori og praktisk i kjøretøy, stenges ned. Etter at ATL får bekreftet at også trafikkskolene må stenge ned går vi ut med nyheten.

Nettet koker. Hva nå?

10 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

15. mars Statens vegvesen stenger alle landets trafikkstasjoner. I første rekke frem til 26. mars, men det skulle bli mai før trafikkstasjonene igjen åpnet og man kunne starte opp med oppkjøringer igjen. I alt ble omlag 15.000 førerprøver avlyst.

veien til skifteretten. Usikkerheten blant medlemmene var stor.

Mange var permitterte. Vi jobbet med å informere om rettigheter, rutiner og hva man gjør dersom man blir permittert og hvordan man går frem for å permittere. Vi informerte om statlige krisepakker og hvordan man skulle gå frem for å søke dem og for å søke økonomisk hjelp. Vi arrangerte webinarer, skrev artikler og hentet inn informasjon som vi delte ut til medlemmer og andre interesserte.

Politisk Samtidig jobbet vi politisk, inn mot helsemyndighetene og inn mot beslutningstakere. Vi jobbet for gjenåpning.

For at trafikkskolene skulle kunne få

27. mars Regjeringen innfører krisepakke for småbedrifter som er rammet av korona-tiltakene. For trafikkskolene betyr det at de kan søke om økonomisk støtte til faste kostnader som løper selv om skolene er stengt ned.

30. mars Samferdselsdepartementet åpner for at man igjen kan starte praktisk opplæring på MC, moped og snøscooter.

Kravene til smittevern er strenge, og elevene må ha eget utstyr og kommunikasjonsløsninger. I tillegg må kjøretøyene sprites ned før ny elev bruker dem.

et bein å stå på.

I et brev til Samferdselsdepartementet ba vi om unntak for praktisk opplæring i tunge klasser ut i fra at det var samfunnskritisk. Vi ba også om unntak på MC, moped og snøscooter fordi vi bedømte det dithen at smittefaren var minimal, og fordi vi så at det kunne være en start på veien mot gjenåpning av trafikkskolene.

En gradvis åpning Den 30. mars kom svaret. MC, moped og snøscooter kunne gjenåpnes og igjen kunne trafikkskolene starte praktisk føreropplæring. Men det var ikke mulig med grunnkurs. Av hensyn til smittevern var det ikke mulig å åpne opp for praktisk føreropplæring i tunge klasser. Men vi hadde fått en åpning. En god nyhet – og mange skoler åpnet opp og startet igjen med trafikkopplæring.

Gradvis ble det åpnet opp. Det kom ytterligere lettelser for MC, moped og snøscooterundervisning – og rett over påske var ATL, NAF og Trafikkforum med i et arbeid der målet var å gjenåpne skolene.

Arbeidet var beordret av Samferdselsdepartementet og skulle munne ut i en bransjestandard. Den skulle legge føringer for hvordan trafikkskolene skulle håndtere smittevern og hvilke tiltak som skulle iverksettes.

Veilederen ble sent helsemyndighetene for godkjennelse.

I mens økte trykket mot myndig-

16. april ATL er sammen med Statens vegvesen, NAF og Trafikkforum, med i en gruppe som skal jobbe for gjenåpning av trafikkskolene. Arbeidet gjøres på oppdrag fra samferdselsdepartementet og skal munne ut i en bransjestandard.

hetene. Flere og flere politiske krefter begynte å fatte interesse for trafikkskolene og situasjonen de var satt i, men virkelig fart i sakene ble det ikke før landslinjene for transportfag fikk lov til å åpne opp for trafikkopplæring mens trafikkskolene fortsatt var stengt ned.

Media Vi fikk telefoner og rapporter fra trafikklærere som så lastebiler ute i trafikken som drev opplæring mens deres biler måtte stå parkert. Vi gikk ut i media og havnet på trykk i alle toneangivende medier.

Mandag 4. mai kom beskjeden.

Trafikkopplæring i tunge klasser kunne gjenopptas. Fra før var det allerede mulig med teoriundervisning i mindre grupper, om undervisningen skjedde elektronisk via Skype eller på andre møteplasser i cyberspace.

Vi er til for medlemmene I administrasjonen glødet fortsatt telefonlinjene. Og på mail kom spørsmålene. F agkonsulentene og alle andre jobbet på spreng for å klarlegge regler og forklare hva man kunne og ikke hadde anledning til.

Så kom lekkasjen. Til TV2 gikk Hareide ut og erklærte at trafikkskolene igjen kunne åpne. Ingen hadde fått nyss om det. Ikke bransjeorgansiasjonene, ikke NAF. Ingen. Og selv om vi vel visste at en åpning var nært forestående forventet vi ikke at sam-

24. april Myndighetene åpner opp for teoriundervisning i mindre klasser. Kravet er at gruppen er på maksimalt fem personer. I tillegg åpnes det opp for nettbasert undervisning. Unntakene er regulert i en midlertidig forskrift.

ferdselsministeren skulle kunngjøre nyheten uten å varsle i forkant.

For alle de som hadde vært med på arbeidet med å utforme en bransjestandard kom utspillet fra Hareide som julekvelden på kjærringa. Ingen visste noe. På Facebook haglet kommentarene. Spørsmålene var mange.

Men vi hadde ingen svar. Fordi vi ikke hadde noen informasjon.

§15a Først flere timer etter at de første lekkasjene var ute kom pressemeldingen som endelig bekreftet at trafikkskolene igjen kunne åpne dørene for elevene, forutsatt at de fulgte §15a i covid-19-forskriften. En forskrift som fortsatt er styrende for hvordan trafikkskolene kan operere og gjennomføre undervisningen.

Det hadde gått 56 dager siden 13. mars, da trafikkskolene igjen kunne åpne for fullt den 7. mai. Fortsatt merkes etterdønningene og langt fra alt er som det normalt ville vært.

Men vi er tilbake i en slags normalsituasjon – takket være en rekke politikere, beslutningstakere, organisasjoner og bransjeorganisasjoner som alle har jobbet sammen mot å igjen kunne få grønt lys til å starte opp.

Alt vi kan gjøre nå er å håpe på at vi aldri igjen kommer opp i en situasjon som likner det vi har vært igjennom senvinteren og våren 2020.

4. mai Myndighetene åpner opp for at man igjen kan starte praktisk undervisning dersom avstanden er over en meter. Det betyr i praksis at man åpner opp for undervisning i tunge klasser. Statens vegvesen åpner opp for oppkjøring i tunge klasser og MC-prøver er i gang.

11. mai Trafikkskolene kan igjen åpne for undervisning i alle klasser. I tillegg åpner man opp for teoriundervisning uten særskilte krav til antall, men smittevernreglene gjelder fortsatt. Statens vegvesen kunngjør at også de starter opp med praktiske prøver i alle klasser den 13. mai.

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 11

KORONAVIRUSET: KLASSE B

Uventet at det skulle stenge så raskt 12 12 || TRAFIKKSKOLEN TRAFIKKSKOLEN 22 2020 2020

TEKST OG FOTO: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Svein Svendsen trafikkskole i Sandvika utenfor Oslo er en av mange trafikkskoler som har fått føle koronakrisen på kroppen. Her er historien om hvordan de opplevde krisen og hvordan de ser på fremtiden.

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 13

KORONAVIRUSET: KLASSE B

”

– Vi merker at to måneder med nedstengning kommer nå.

Mange har måttet vente og disse elevene kommer nå i tillegg til nye elever som vil ha førerkort.

HÅKON LIEN, TRAFIKKLÆRER

– Det kom fort og uventet. Usikkerheten var stor om når vi igjen kunne åpne. Samtidig så vi at samfunnet sakte ble gjenåpnet og da lurte vi selvsagt på når det var vår tur, forteller Håkon Lien, som er trafikklærer hos Svein Svendsen.

Han var blant de mange trafikklærerne som var permitterte i perioden etter at Norge ble stengt ned, og forteller at dagene gikk med på å holde seg oppdatert på når man eventuelt kunne åpne igjen og hvordan løsningen for trafikkskolene ble.

– Det ble en annen hverdag å komme tilbake til.

Både i forhold til andre rutiner i forhold til vask av bil og lokaler. Mange elever måtte vente ute for å redusere faren for smitte. Det er jo smitten man frykter, forteller Lien.

Tilbake for fullt Men nå er Lien tilbake i full jobb. Da vi treffer ham har han nettopp sett en av sine elever kjøre opp og bestå.

Han forteller om normale dager, som likevel er litt spesielle gitt at reglene for smittevern fortsatt gjelder.

– Vi har mye å gjøre og det er veldig bra. Men det hadde vi også en forventning om fordi nedstengingen har ført til et etterslep som vi nå må ta igjen. Vi merker at to måneder med nedstengning kommer nå. Mange har måttet vente og disse elevene kommer nå i tillegg til nye elever som vil ha førerkort. De starter opp igjen nå og derfor er trykket også høyere nå enn hva det er normalt. For vår del merker vi at vi bruker litt lengre tid på smittevernstiltak, men bortsett fra det er det få

14 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

problemer knyttet til rutinene vi nå må følge, sier Lien.

Opplever stor forståelse Heller ikke elevene reagerer på tiltakene som er satt i verk av smittevernhensyn.

– Vi opplever veldig stor forståelse blant elevene, også blant elevene som vi har måttet flytte grunnet at de ikke har følt seg helt bra. Det er viktig å være påpasselig med dette, både fordi jeg ikke ønsker å bli smittet men også fordi vi ikke ønsker at andre elever skal bli smittet. Vi må rett og slett være forsiktige i forhold til dette og passe på at smittevernhensynene følges.

Utfordringer med førerprøver Mange har fått førerprøvene utsatt etter at Statens vegvesen også var tvunget til å stenge ned. Det merker også Svein Svendsen virkningene av.

– Det er jo slik at trafikkskolene må få fullmakt fra elevene for å booke førerprøver. Utfordringen nå ligger i at førerprøvene legges ut puljevis, og det gjør det vanskelig å planlegge løpet for oss. Samtidig er det slik at elevene må vente og noen ganger får de en prøve tidligere enn hva de selv har sett for seg. Dermed blir det vanskelig å planlegge både for oss og for elevene.

– Det hadde helt klart vært mye enklere om vi kunne ha booket lengre frem i tid både for elevene og for oss, avslutter Lien, før han igjen setter seg i den sorte Teslaen og drar ut i trafikken med nok en elev.

SVEIN SVENDSEN TRAFIKKSKOLE: Trafikklærer Håkon Lien er tilbake i full jobb etter at trafikkskolene igjen kunne starte driften sin.

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 15

KORONAVIRUSET: MOTORSYKKEL

16 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

Blant de første til å åpne TEKST OG FOTO: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Drøyt to uker etter at all trafikkopplæring ble stengt ned i Norge grunnet korona-krisen, kunne opplæring på MC, moped og snøscooter starte opp igjen. – Det var rart å starte opp igjen, siden vi var blant de aller første som gjorde det, sier Tormod Lunde i Tempo Trafikkskole.

En enslig motorsyklist trener på krypkjøring i kjøregården på Valle Hovin denne mai-dagen. Det har gått nesten to måneder siden myndighetene igjen åpnet for trafikkopplæring på MC, moped og snøscooter, etter at helsemyndighetene bedømte smittefaren ved denne typen trafikkopplæring som liten.

Blant de første trafikkskolene til å åpne var Tempo Trafikkskole i Oslo. Tormod Lunde forteller om en rar tid.

– Spørsmålene var mange. Ville elevene komme tilbake? Og hvordan skulle vi egentlig forholde oss til smittevernreglene? Vi ville ikke gjøre feil og derfor gjorde vi alt vi kunne for å etterleve reglene. I ettertid ser vi at det å følge smittevernreglene med vask av motorsyklene og renhold ikke har vært noe problem, forteller Lunde.

Heller ikke elevene har oppfattet smittevernreglene som noe problem, men enkelte har måttet investere i eget utstyr tidligere enn planlagt for å få gjennomført opplæringene.

– Ett av de sentrale smittervernstiltakene var at

elevene skulle bruke eget utstyr og eget kommunikasjonsutstyr. For enkelte har det betydd at det har vært en høyere innstegspris fordi de måtte skaffe utstyr før opplæringen var ferdig, men vi opplever at elevene har hatt en god forståelse av regelverket og at de har gjort sitt beste for å etterleve det, sier Lunde.

Mens vi snakker klargjøres det til sikkerhetskurs på bane. Elevene har begynt å komme og den enslige eleven har fått selskap. Alle har eget utstyr og stemningen er god på Valle Hovin. Hadde man ikke visst bedre ville man trodd at dette var en helt vanlig vårdag i kjøregården.

Men det er det ikke. For Tempo Trafikkskole har i liket med mange andre trafikkskoler tapt mye på nedstengningen som ble innført som en del av tiltakene mot korona. Og fortsatt er det ringvirkninger. Derfor er aktiviteten noe lavere nå enn hva den ville vært om alt var som før.

– Vi har et lavere aktivitetsnivå enn i et normalår og når vi startet opp igjen var også aktiviteten lavere.

Dels på grunn av tiltakene som gjorde at vi bare kunne

▶

SMITTEVERNSTILTAK: Trafikklærer Tormod Lunde ved Tempo Trafikkskole gjennomfører smittevernstiltak både før og etter hver elev.

▶

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 17

KORONAVIRUSET: MOTORSYKKEL

18 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

”

– Det vi har lært oss er at vi lever i en spennende tid der endringer har kommet fort og vi har helt klart også lært mye av det. Det er lærdom som vi skal ta med oss videre.

TORMOD LUNDE, TRAFIKKLÆRER

kjøre en-til-en, men også fordi vi hadde færre elever.

Så opplever vi nå at mange må prioritere annerledes som en følge av permitteringer og usikre økonomiske utsikter, forklarer Lunde. Han sier at mange også er avventende fordi de frykter at de ikke får kjørt opp i år eller fordi de frykter lange ventetider på førerprøve.

En av de som har fått førerkortet utsatt er Tony Olsen. Han gjennomfører daglig kontroll når vi treffer han.

– Jeg har fått utsatt førerkortet på grunn av korona, men oppfatter ikke korona-tiltakene som noen begrensing. Det eneste er at jeg har måttet kjøpe eget utstyr og det har fordyret dette noe, sier han før han kjører ut på banen til trinnvurdering.

– Selve koronatiltakene har ikke vært noe problem for oss. Det ble raskt en rutine og vi har heller ikke hatt noen problemer med at man ikke kan kjøre med

påsitt. Det vi har lært oss er at vi lever i en spennende tid der endringer har kommet fort og vi har helt klart også lært mye av det. Det er lærdom som vi skal ta med oss videre, sier Lunde som ikke legger skjul på at det har vært krevende.

På banen har det nå kommet flere skolesykler. Det øves på svingteknikk og for Tormod venter Tony og trinnvurdering. Men før jeg går lurer Tormod på om jeg vil vite hva han opplever som noe av det vanskeligste i den tiden de nå er inne i.

– For meg har det vært å ikke kunne hilse skikkelig på elevene eller å gratulere ordentlig når noen har fått førerkortet. Man er vant til å rekke frem hånden. Men det kan vi ikke lengre på grunn av smittefare. Det synes jeg er rart. Jeg er oppdratt til å hilse skikkelig når jeg møter folk og nå kan jeg ikke det, avslutter han.

FIKK FØRERKORTET UTSATT: Elev Tony Olsen fikk førerkortet utsatt på grunn av koronaviruset, men er nå i gang med kjøretimer igjen.

▶ TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 19

KORONAVIRUSET: MEDIEDEKNING

Når media banker på døra TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL ILLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK.COM/STTERRYK / SKJERMDUMP FRA AVISER

Mediebildet var komplekst og forsidene fulle under hele korona-krisen, men hvordan dekket egentlig media trafikkskolene og situasjonen de var oppe i?

Det tok tid før trafikkskolene fikk spalteplass i mediebildet under den verste delen av korona-krisen. Ikke så rart.

Hele Norge var stengt ned. Informasjonsbehovet var enormt. Norge – og verden – var stilt ovenfor en pandemi ingen kunne ane utfallet av.

Men allerede tidlig begynte media å fatte interesse for trafikkskolenes situasjon og hvilke konsekvenser nedstengningen ville få for elevene. De første sakene om avlyste førerprøver dukket opp og tegnet et dystert bilde av ventetider og elever som ikke fikk kjøre opp.

Så ble det roligere i spaltene.

Media var opptatt med å dekke alle de andre sidene av epidemien. Bedrifter gikk overende, smittetallene økte og mennesker mistet livet som en følge

20 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

av Covid-19.

Mot slutten av april økte igjen interessen for trafikkskolene. Landslinjene for transportfag hadde fått lov til å åpne opp for praktisk kjøreopplæring. ATL gikk hardt ut i media og kritiserte at trafikkskolene fortsatt hadde undervisningsforbud. Alle de toneangivende mediene i Norge kastet seg på, i tillegg til Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

Trafikkopplæring i korona-tiden hadde for alvor havnet i medias søkelys. Den ene saken avløste den andre.

Og ATL ble hørt. Pressemeldingene vi sendte ut fikk spalteplass og oppmerksomhet.

Men den store bomben kom først da samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) valgte å lekke til TV2 om at

trafikkskolene skulle få lov til å åpne igjen. Ingen visste noe om utspillet og først flere timer senere kom den offisielle pressemeldingen som bekreftet den styrte lekkasjen fra ministeren.

Siden har media dekket etterslepet på førerprøver – og nå sist ble det VG sak av at enkelte trafikkskoler ønsket at elever som hadde deltatt i demonstrasjonene i kjølvannet av Floyd-saken avlyste trafikkopplæring i ti dager etter demonstrasjonene for å hindre faren for smittespredning.

Også inn mot ATL har antall henvendelser fra media eksplodert under krisen, samtidig som vi hele tiden jobbet hardt for å holde dere, våre medlemmer, oppdatert på rettigheter, støtteordninger og utviklingen rundt gjenåpning og smittevernregler.

”

ATL gikk hardt ut i media og kritiserte at trafikkskolene fortsatt hadde undervisningsforbud.

”

Trafikkopplæring i korona-tiden hadde for alvor havnet i medias søkelys. Den ene saken avløste den andre. Og ATL ble hørt.

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 21

FRAVÆRSSAKEN

ER SKUFFET: Administrerende direktør i ATL, Torgeir Abusdal, er skuffet over at rapporten ikke nevner trafikkopplæring.

Fraværsrapport omtaler ikke trafikkopplæring TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: MARIA HEGLAND / ATL

Det blir neppe noen endringer i fraværsreglene etter at Fafos rapport ble lagt frem i går. Rapporten peker på at fraværet har gått ned og at karakterene har blitt bedre.

– Det går ikke å skjule at vi er skuffet over at trafikkopplæring ikke engang er nevnt i Fafo-rapporten, til tross for at ATL har overlevert Fafo og myndighetene en grundig rapport som forklarer hvorfor trafikkopplæring bør gi fritak. Vi hadde i det minste håpet på at man i rapporten åpnet for at førerprøver også ble godkjent som gyldig fravær i videregående skole og at man hadde inkludert obligatorisk MC opplæring som fritaksgrunn.

Det sier Torgeir Abusdal i ATL etter å ha lest rapporten som ble offentliggjort i går. Han sier det er gledelig at fraværet har gått ned og at karakterene har blitt bedre etter at

22 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

man innførte reglene for fire år siden, men er skuffet over at rapporten ikke nevner trafikkopplæring.

– Vi hadde håpet på at man skulle fått en avklaring i forhold til veien videre. Nå frykter vi for at regelverket blir stående slik det er i dag, og da mister vi muligheten til å få inkludert blant annet førerprøver og MC som gyldig fraværsgrunn, sier Abusdal.

– ATL har jobbet hardt for å få på plass tilpasninger i regelverket etter at noe obligatorisk trafikkopplæring ble gyldig fravær gjennom Granavolden-plattformen. Blant annet ønsker ATL at alle de 19 timene som er obligatorisk i klasse B blir gyldig fravær. I

dag får man kun godkjent 13 av disse timene som godkjent fravær. I tillegg vil vi ha førerprøver som godkjent fravær og vi ønsker at reglene skal gjelde alle førerkortklasser, ikke bare klasse B (personbil) slik som i dag, sier Abusdal.

Han sier at ATL nå vil jobbe for å få dette på plass, men at rapporten som ble lagt frem i går kan gjøre det vanskelig.

– Det er helt tydelig at Høyre nå er veldig godt fornøyde med seg selv og med fraværsreglene. Jeg frykter at rapporten kan bli et hinder for å få til ytterligere endringer, avslutter Abusdal.

Teori knyttet til praksis

TRAFIKALT GRUNNKURSBEVIS I DIGITAL POSTKASSE Fra og med 28. mai vil trafikale grunnkursbevis bli sendt til elevene elektronisk – elever som har en digital postkasse vil kunne fremvise beviset fra postkassens applikasjon.

Det er et krav i trafikkopplæringsforskriftens § 2-1.Krav til elev under øvingskjøring, at den som øvingskjører medbringer et bevis for fullført trafikalt grunnkurs.

bevis, men det åpnes nå for flere elektroniske måter å dokumentere at man har fullført trafikalt grunnkurs, skriver Statens vegvesen i et brev til ATL. Det nye elektroniske beviset vil være tilgjengelig i to digitale postkasser, Digipost og eBoks.

Statensvegvesenvektleggerdette i den nye løsningen: • Det vil tydelig fremgå på bevisene om de er gyldige • Hvis eleven har gjennomført trafikalt grunnkurs i lys årstid, vil det stå gyldighetsperiode • Elevens navn og personnummer fremkommer på beviset, og det skal også fremvises annen gyldig legitimasjon

Lett tilgjengelig i TABS

Send videoer direkte til eleven

Flere muligheter Til nå har det vært to mulige måter å fremvise beviset; en papirversjon med underskrift og stempel fra Statens vegvesen, og et elektronisk ved innlogging på SVVs nettside.

Dette vil fortsatt være gjeldene

Eleven kommer forberedt til kjøretimen

Ta kontakt på support@tabs.no for å komme i gang!

FOTO: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: VOLODYMYR BALEHA/SHUTTERSTOCK.COM

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 23

JURIDISK RÅDGIVNING

RÅDGIVER SOLVEIG R. SPÆREN

Når trafikkskolen vil si opp en medarbeider Adgangen arbeidsgiver har til å si opp en ansatt reguleres av arbeidsmiljølovens kapittel 15. Når arbeidsgiver ønsker å si opp en ansatt er det viktig å forholde seg til lovens regler. Hvis arbeidsgiver går feil frem kan oppsigelsen bli ugyldig. I verste fall kan det også ende med en dyr og langvarig rettsprosess som er tung å stå i for begge parter.

24 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

I praksis kan det være mange gode grunner til at en arbeidsgiver ønsker å si opp en ansatt, og riktig håndtert kan en oppsigelse gjøres på en rettferdig og ryddig måte.

I denne artikkelen vil vi se på situasjonen hvor det er forhold ved den ansatte som gjør at arbeidsgiver ønsker å gå til oppsigelse.

Det er viktig å huske på at arbeidsgiver og arbeidstaker ikke behøver å være uenige i en oppsigelse. I mange tilfeller er begge misfornøyde med arbeidssituasjonen. Den ansatte er kanskje lei jobben sin, er umotivert og lar det går ut over utførelsen av arbeidsoppgavene. Det kan derfor vise seg at oppsigelse er noe begge parter kan bli enige om at er det beste.

Krav om saklig begrunnelse Arbeidsmiljøloven § 15-7 fastslår at arbeidstaker ikke kan sies opp uten at det er «saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold.»

Forhold på arbeidsgiversiden vil typisk være at bedriften går dårlig og det er behov for å foreta nedbemanninger.

Forhold på arbeidstakersiden er gjerne mangelfulle og dårlig prestasjoner, langvarig sykefravær, at man i prøvetiden viser seg å ikke fungere, mobbing og trakassering.

«Saklig grunn» Loven krever at oppsigelser må være «saklig begrunnet». Hva som er saklig grunn må vurderes konkret gjennom en avveining av arbeidstaker og arbeidsgivers interesser. Det bør også legges vekt på hva som er rimelig i forhold til den ansatte.

Det er også regler om et særlig oppsigelsesvern ved sykdom, jf. § 158, ved svangerskap, etter fødsel eller adopsjon § 15-9 og ved militærtjeneste § 15-10, som arbeidsgiver bør være klar over.

Oppsigelse i prøvetiden Oppsigelse i prøvetiden reguleres av arbeidsmiljølovens § 15-6. og må være begrunnet i arbeidstakerens «tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet.»

Det er helt kurant å si opp en ansatt som ikke fungerer, så lenge arbeidsgiver kan dokumentere at arbeidstaker er fulgt opp og har fått en sjanse til å forbedre seg. Arbeidsgiver må sørge for at arbeidstaker gis tilstrekkelig opplæring og veiledning, spesielt dersom han ikke mestrer jobben som forventet.

Stillingsvernet styrkes etter hvert som prøvetiden løper. Jo lenger ut i prøvetiden jo bedre bør oppsigelsen begrunnes. Loven fastsetter prøvetid på maks 6 måneder, noe som betyr at arbeidsavtalen kan fastsette kortere prøvetid. Det er likevel lurt å avtale 6 måneder, for i de aller fleste jobber vil dette være et minimum av tid for å se om arbeidstakeren fungerer.

Prøvetiden kan utvides skriftlig og kan forlenges ved fravær. Arbeidstaker som sies opp i prøvetiden har ikke rett til å stå i stilingen ved tvist, og det er kun en 14 dagers oppsigelsestid.

Etter prøvetiden er lovens oppsigelsestid én måned, men partene står fritt til å avtale lengre oppsigelsesfrist.

Lovens oppsigelsesfrist øker med alder og ansettelsestid.

Typiske situasjoner hvor oppsigelse kan være aktuelt «Den ansatte gjør ikke jobben sin» Mange tror at man ikke kan sies opp på grunn av dårlig innsats. Det er feil! Samarbeidsproblemer og dårlig prestasjoner over tid kan være saklig grunn til oppsigelse. Det kan også være at arbeidstaker ikke innretter seg etter arbeidstid, arbeidssted, nekter utføre visse arbeidsoppgaver, gjennomføre påkrevd faglig oppdatering osv.

Det skal være rom for å gjøre en dårlig jobb i en periode uten at det medfører oppsigelsesgrunn. Det skal være lov «å bomme» og det kan forekomme ting i den ansattes privatliv som går ut over arbeidsinnsatsen.

Arbeidsgiver har på sin side likevel rett til å stille krav om at den ansatte må passe arbeidet sitt. Arbeidsgiver har bevisbyrden og må dokumentere grunnlaget for at oppsigelsen er saklig og vise at den ansatte er blitt fulgt opp.

Sørg derfor for å ha en åpen dialog med den ansatte. Har den ansatte behov for mer veiledning og oppfølging fordi han ikke mestrer jobben sin faglig sett, er det lurt å avtale jevnlige oppfølgingsmøter. Oppfølgingen bør variere ut ifra stillingstype, alder og ansiennitet. Noen må tillates mer oppfølging enn andre.

Dersom dialog og oppfølging ikke hjelper bør man kalle inn til et drøftelsesmøte i tråd med arbeidsmiljølo-

SOLVEIG R. SPÆREN Rådgiver Solveig er utdannet jurist med mastergrad i rettsvitenskap fra Universitet i Oslo. Hun har spesialisering innenfor forretningsjuridiske fagområder, samt etterutdanning i blant annet konflikthåndtering med fokus på løsningsstrategi og forhandlinger.

Solveig har tidligere erfaring fra advokatfirma og som veileder i NAV hvor hun jobbet med fagområdene arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Hun har også vært mekler i Konfliktrådet i Buskerud og har bred erfaring innenfor ulike former for konflikthåndtering.

Solveig jobber med utredninger og deltar i prosjekter og saker hos ATL som krever faglige og juridiske vurderinger.

KONTAKT: solveig@atl.no | 915 10 674

▶

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 25

vens regler for å vurdere oppsigelse.

Mobbing og negativitet som oppsigelsesgrunn Arbeidsmiljøloven § 4-1 og § 4-3 stiller krav til det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet og setter også ned et forbud mot trakassering og annen utilbørlig opptreden. Dette fastsetter en plikt for arbeidsgiver til å sørge for et godt arbeidsmiljø. Det er også en plikt til å foreta seg noe når noen melder om dårlig miljø.

Dette innebærer at ansatte som mobber, trakasserer, eller på annen måte forsurer arbeidsmiljøet, faktisk ikke har like sterkt stillingsvern som de andre ansatte. Alle ansatte har en plikt til å varsle arbeidsgiver dersom de er vitne til mobbing og trakassering mm jf. arbeidsmiljøloven § 4-3 og lovens kap.2 om varsling. Når det er snakk om mobbing, trakassering og negativitet, er det lurt at arbeidsgiver samler dokumentasjon som viser dette, og som den ansatte får imøtekomme i drøftelsesmøtet.

Krav til saksbehandlingen – hvordan gjennomføre oppsigelsen?

Advarsel?

Det finnes ingen regel om advarsel i arbeidsmiljøloven. Advarsel bør

likevel gis! Det er klart at det er i arbeidsgivers favør å kunne vise til at det er forsøkt å korrigere den ansatte og advarsel vil også spille inn i saklighetsvurderingen ved tvist.

I de fleste tilfeller vil advarsel være en tilstrekkelig vekker. Den ansatte skjerper seg og forstår at han er i faresonen for å bli oppsagt.

Drøfting før beslutning om oppsigelse Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-1 at det som hovedregel skal gjennomføres drøftelsesmøte med den ansatte før arbeidsgiver tar beslutningen om oppsigelse.

Dette er en viktig bestemmelse fordi denne gjør det mulig for den ansatte å komme til orde tidlig i prosessen. Det er frivillig å delta, men den ansatte bør helt klart være med fordi formålet med drøftelsesmøte er å gå igjennom grunnlaget for en mulig oppsigelse. Den ansatte kan ta med seg en rådgiver, verneombud eller annen støtteperson. Etter møtet er det viktig å dokumentere hva som er blitt sagt, hvilke oppfølgingsplaner og avtaler som er kommet i stand i referat eller protokoll.

Viktigheten av å skrive en god oppsigelse Arbeidsmiljølovens § 15-4 fastsetter at oppsigelsen skal være skriftlig og leveres til arbeidstaker personlig eller sendes i rekommandert brev. Den har virkning når den er kommet fram til arbeidstaker.

Loven oppstiller punkter som oppsigelsen skal inneholde, dette er

opplysninger om: a) arbeidstakers rett til å kreve forhandling og å reise søksmål. b) retten til å fortsette i stillingen etter bestemmelsene i §§17-3, 17-4 og 15-11 c) de frister som gjelder for å kreve forhandling, reise søksmål og for å fortsette i stillingen og d) hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist.

Er oppsigelsen begrunnet i virksomhetens forhold, skal den også inneholde opplysninger om fortrinnsrett etter § 14-2.

Virkningen av formfeil ved oppsigelse Det er viktig å skrive en god oppsigelse fordi hele oppsigelsen fort blir ugyldig ved formfeil. Det holder rett og slett ikke å ha en god grunn til å si opp noen hvis du ikke gjør det på riktig måte.

Er oppsigelsen ugyldig risikerer man at hele oppsigelsesprosessen må gjøres på nytt. Det kan derfor koste arbeidsgiver dyrt å slurve med formkravene.

Virkningene av usaklig oppsigelse Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-12 at dersom oppsigelsen er i strid med § 15-6 til 15-10, skal retten kjenne oppsigelsen ugyldig. Arbeidstaker må sette fram påstand om dette.

Arbeidstaker kan også kreve erstatning. I helt spesielle tilfeller kan også tingretten fastsette at arbeidsforholdet opphører.

Et eksempel Et eksempel på når trafikkskolen kan ha saklig grunn til å si opp en lærer, vil være om undervisningen læreren gir elevene er klart mangelfull, slik at den ikke samsvarer med læreplanen eller retningslinjene på trafikkskolen. Dersom svikten i prestasjoner varer over tid og trafikklæreren ikke etterkommer advarsler eller veiledning fra arbeidsgiver, vil han/hun åpenbart være i faresonen. Har trafikklæreren gjentatte forsentkomminger vil man nok også befinne seg i faresonen for å bli sagt opp.

Det kan også være saklig grunn til å si opp en trafikklærer som trakasserer elever eller har en adferd som elevene opplever som ubehagelig. Det må i alle tilfeller vurderes helt konkret hva som vil være saklig grunn til oppsigelse.

Gjentatte tilfeller av brudd på regler og normer, samt at læreren ikke viser evne eller vilje til å rette seg etter arbeidsgivers instrukser, vil i de aller fleste tilfeller være tilstrekkelig for å konstatere at det er saklig grunn for å si opp den ansatte.

26 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

”

Det skal være rom for å gjøre en dårlig jobb i en periode uten at det medfører oppsigelsesgrunn. Det skal være lov «å bomme» og det kan forekomme ting i den ansattes privatliv som går ut over arbeidsinnsatsen.

Arbeidsgiver har på sin side likevel rett til å stille krav om at den ansatte må passe arbeidet sitt.

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 27

TUNGBIL MED JAN ERIK LARSSEN

Blir tungbilsjåfør TEKST: MARIA HEGLAND / ATL FOTO: STÅLE FJELDVÆR LERVIK

Du har kanskje sett han suse av gårde på to eller fire hjul, eller kanskje du har sett han på TV som programleder i et av historiens kanskje mest populære bilprogrammer Autofil eller Broom?

Han er glad i alt med motor, og har levd av å teste, kjøre og snakke om kjøretøy i mange år. Men nå prøver Jan Erik Larssen noe nytt, nemlig lastebil.

28 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 29

fikk prøve meg på alt fra modulvogntog, til semitrailere, vogntog, klassiske lastebiler og førproduksjonsutgaver av kommende modeller. Det at trafikkskolen stengte, åpnet opp for mange «alternative kjøretimer» for min del.

I tillegg til mye øvingskjøring har podcasten også gått sin gang.

– Vi har lansert en rekke podcast-episoder allerede. Dette er det mange som er interessert i å høre mer om, vi merker at interessen for denne type informasjon er stor.

Mennesker som forteller om sin hver-

dag, helt ærlig, det vil folk høre på, konstanterer han.

Førerkortet tar Jan Erik hos Tungbilskolen i Drammen, sammen med trafikklærer Thorstein Finnerud.

– Jeg synes det er kjempegøy, og Thorstein er en fin fyr, akkurat slik jeg så for meg at en trafikklærer på tungbil skal være. Det er et stort ansvar å kjøre tunge kjøretøy, og jeg føler et stort ansvar for at de rundt meg ikke skal bli skadet.

Jan Erik, som har vokst opp med både lastebil og en bestefar som kjørte, har alltid likt de store kjøretøyene.

– Jeg elsker å være i bevegelse, det er så spennende å øvingskjøre med lastebil. Jeg er en person som ikke liker å se på TV, jeg vil heller være den som har det gøy selv enn å se andre ha det. Å kjøre lastebil gir meg energi, jeg er våken og på, får oppleve naturen, og man får med seg så mye mer av omgivelsene som sjåfør enn passasjer. I tillegg har jeg erfart i møte med yrkessjåfører at de kan og vet utrolig mye, forteller han.

Jan Erik ble bedre kjent med trafikkopplæringsbransjen som konferansier på ATLs arrangement «Trafikklærerdagen» i fjor høst, og har mange lovord om landets trafikklærere.

– Jeg har inntrykk av at det er mange flinke trafikklærere rundt om.

Jeg beundrer dem og synes de er flinke pedagoger, det krever mye å jobbe så tett med elevene en-til-en.

Og ikke minst tøffe. Trafikklærerne er virkelig kremen av nordmenn.

▶

Han er kjent for sitt blide humør og sin smittende latter, og samtalen flyter lett med en mann som får mye energi fra å snakke med andre mennesker.

Førerkortet tar han i forbindelse med prosjektet «Livet på veien», et prosjekt startet på oppdrag fra Volvo Trucks Norge. Med tanke på dagens utfordringer rundt å få tak i nye yrkessjåfører, ønsket de å bygge kjennskap til bransjen på en ny måte.

– Ideen er å bygge opp kulturen og vise hva yrket går ut på. Jeg ble så klart med på prosjektet med én gang, forteller Jan Erik.

«Livet på veien» skal bidra med å løfte frem den viktige rollen næringen har for landet – og både sjåførene selv, eierne av kjøretøyene, kundene deres og politikere skal være med.

– Vi ønsker å bygge stolthet rundt det å være sjåfør og transportør, og å få unge til å velge denne utdanningsretningen.

Konseptet går ut på å fortelle historier fra bransjen fra sjåførenes ståsted, gjennom podcast, web-tv og nettside, og det har gått over all forventning.

Konseptet ble lansert rett før landet stengte ned grunnet koronakrisen. Å ta førerkort er en del av konseptet, slik blir Jan Erik bedre kjent med både prosessen frem mot lappen og det å sitte bak rattet, høyt over bakken. Han rakk kun én kjøretime før trafikkskolene stengte, men prosjektet har de holdt i live.

– Dette resulterte i stedet for at jeg startet med øvingskjøring i stor skala, med sjåfører fra hele landet med vidt forskjellige lastebiler. Jeg

HOS TRAFIKKSKOLEN: Jan Erik Larssen sammen med trafikklærer Thorstein Finnerud hos Tungbilskolen i Drammen.

30 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

HØYT OPPE: Jan Erik Larssen på sin første kjøretime. Han synes det er spennende å få kjøre store kjøretøy.

▶

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 31

ÅRETS LANDSMØTE

I år møttes vi på nett TEKST: MARIA HEGLAND / ATL FOTO: MARIA HEGLAND / ATL, SHUTTERSTOCK.COM/VLADWEL

Grunnet Koronaviruset har det vært store endringer i bransjen de siste månedene – årets landsmøte i ATL var intet unntak. Fredag 19. juni ble landsmøtet arrangert digitalt, for første gang.

32 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

”

Tusen takk til alle deltakerne, det var flott å se så mange stille opp på nett og være med på å bestemme hvordan vi skal jobbe i fremtiden.

TORGEIR ABUSDAL, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I ATL

Årets landsmøte ble gjennomført digitalt, med deltakere fra alle landets fylker – sittende hjemme eller på jobb, med en PC eller et nettbrett i fanget.

Gangen i møtet var på lik linje som tidligere landsmøter, selv om kun administrasjonen, styret og dirigenter var samlet i ATLs lokaler i Sandvika.

– Vi hadde på forhånd gjennomført testmøter, slik at vi var sikre på at innloggingen gikk fint for alle påmeldte, forteller ATLs IT-ansvarlig, Jørn Langsæther.

Han er svært fornøyd med tekonlogien og gjennomføringen av møtet.

Styreleder Per Ove Sercan Husevik åpnet landsmøtet, før dirigentene tok over for å lede alle gjennom møtet.

To saker ble vedtatt De to sakene som ble tatt opp, vedtektsendring i ATL

og sletting av ATI, ble vedtatt uten motstemmer.

Fornøyd med gjennomføringen Administrerende direktør i ATL, Torgeir Abusdal, er svært fornøyd med gjennomføringen av årets landsmøte.

– Gjennomføringen gikk bra, og jeg er svært fornøyd. I disse tider var det viktig for oss å holde arrangementet digitalt, og det var spennende å se at et slikt landsmøte fungerer godt, sier han.

Han takker alle påmeldte for et godt gjennomført landsmøte.

– Tusen takk til alle deltakerne, det var flott å se så mange stille opp på nett og være med på å bestemme hvordan vi skal jobbe i fremtiden. Sammen står vi sterkere, avslutter han.

Dette ble vedtatt på årets landsmøte og generalforsamling Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) – Sak 6.1 Endring av vedtekter i paragraf 21 Ikrafttreden ATLs Interessekontor SA (ATI) – Sak 6.1 Sletting av ATI

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 33

FAGSPALTEN

FAGKONSULENT ØYVIND ÅRBOGEN

Medaljens bakside FOTO: MARIA HEGLAND OG SHUTTERSTOCK.COM/ANETLANDA/PHOTOGRAPHEE.EU

Sommeren har kommet for fullt. Mange er ute og koser seg med motorsykkelen sin på tørre og fine sommerveier. For mange finnes det ikke noe bedre enn nettopp dette. Men, det finnes en ulempe. Som motorsyklist er man svært utsatt. ▶

34 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

ØYVIND ÅRBOGEN Fagkonsulent Øyvind har lang erfaring som trafikklærer, og jobber nå i ATL som fagkonsulent. Etter å ha startet på STLS i 1991 har han jobbet som trafikklærer på klasse A og B. Han tok faglig lederutdanning i 2012, og har drevet egen trafikkskoleavdeling i seks år. Øyvind har sittet som leder i samarbeidsutvalget ved NAFs øvingsbane på Fetsund i mange år. Han har også erfaring som postmann, FNtjeneste og som svømme- og livredningsinstruktør.

▶

Øyvind kan svare på spørsmål relatert til trafikkopplæring, læreplaner, undervisningsplaner, forskrift om trafikkopplæring og førerprøver. Han kan også hjelpe med generelle spørsmål om å drive trafikkskole, samt faglig leders plikter.

KONTAKT: oyvind@atl.no | 918 33 003

▶

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 35

I 2019 var det 170249 registrerte tunge motorsykler i Norge. Det er 2,7 prosent flere enn i 2018.

Mange har for lengst funnet ut at det å kjøre MC til og fra jobb, å reise på treff, eller bare som rekreasjon, er et godt alternativ i forhold til å bruke bil. For mange er motorsykkelen et fantastisk transportmiddel.

Medaljens bakside er at man er svært utsatt. Når man kjører motorsykkel er man liten, usynlig, ofte mørk i klærne, veldig rask i forhold til trafikken ellers, og sist, men ikke minst, ingen av bilistene er innstilt på å se etter deg når du er ute på veien.

De ser bare etter de andre bilene.

Ulykker Statistisk sett har antall MC-ulykker gått noe tilbake. De har også blitt mindre alvorlige. Ser man på tall fra perioden 2005 til 2009 og i perioden 2010 til 2014 har antall dødsulykker per år blitt redusert med 40 prosent.

Det til tross for at antall motorsykler på norske veier har økt med 22 prosent i samme periode. Antall drepte per personskadeulykke med motorsykkel har gått ned med 22 prosent, noe som tyder på at ulykkene

36 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

over tid har blitt mindre alvorlige.

Enkelte faktorer ved ulykkene som har endret seg over tid, og som kan forklare i det minste en del av nedgangen, er at førerne har blitt eldre. Det er færre som kjører uten hjelm, færre som kjører med promille, færre som kjører for fort og at flere motorsykler har fått førerstøttesystemer som blant annet ABS-bremser. I nevnte periode har antall motorsykler med blokkeringsfrie bremser økt fra to til 14 prosent.

Likevel er det slik at mange som kjører motorsykkel ikke viser seg sitt ansvar verdig. Det å ta hensyn til at man er liten, usynlig, usannsynlig rask i forhold til andre trafikanter, svært vanskelig å få øye på og det faktum at bilister ser etter andre bilister er det mange motorsyklister som ikke tar hensyn til. Denne typen holdninger blir det dessverre ulykker av.

Halvparten av ulykkene skyldes utforkjøringer eller velt. Om dette skyldes høy fart eller førerfeil, eller en kombinasjon, skal ikke vi spekulere i. Videre forteller statistikken at over halvparten av ulykkene var kollisjoner med andre kjøretøy, særlig da møteulykker eller ulykker hvor motparten

svingte til venstre foran møtende motorsykkel.

Problematikken vi nevnte innledningsvis, med liten og smal motorsykkel, den andre førerens innstilling og generell synlighet i trafikkbildet er medvirkende årsaker til denne formen for ulykker. Det viser seg at så mye som hver sjette fører (17 prosent) av det andre kjøretøyet ikke oppdaget motorsykkelen før ulykken var et faktum.

Alder, utstyr og atferd Gjennomsnittsalderen blant drepte motorsykkelførere har økt fra 35 år i perioden 2005 til 2009 til 41 år i perioden fra 2010 til 2014. Andelen kvinner er uendret på 8 prosent.

Andelen som har kjørt uten hjelm har gått ned over tid og både de som har kjørt for fort og i ruspåvirket tilstand, har blitt færre. Dette kan være med på å tydeliggjøre det faktum at antall ulykker har blitt redusert i nevnte tidsperiode.

Det som er uheldig er at to av tre drepte førere har vist ekstrem eller klanderverdig atferd i forkant av ulykken. Omtrent en tredjedel av de omkomne motorsykkelførerne viste

minst en form for ekstrem atferd og nesten like mange viste klanderverdig (simpel uaktsom) atferd.

Ekstrem atferd omfatter blant annet kjøring godt over fartsgrensen, kjøring uten gyldig førerkort, kjøring i ruspåvirket tilstand og aggressiv kjøreatferd.

Blant førere som viste ekstrem atferd, har nesten alle enten vært en utløsende faktor for ulykken (80 prosent) eller hatt delt ansvar for at ulykken skjedde (15 prosent).

Hvorfor?

Spørsmålet man da bør stille seg da er hvorfor noen førere viser ekstrem adferd?

Det er gjort en kategorisering av førernes handlinger ut fra hva førerne mest sannsynlig ville oppnå med atferd som fremstår som ekstrem eller uansvarlig.

Dette består i å kjøre forbi, kjenne på akselerasjonen og å kappkjøre.

Sistnevnte foregår stort sett sammen med flere andre. Det er også slik at nesten halvparten av de drepte førerne har vært anmeldt for minst ett straffbart forhold i løpet av de siste ti årene.

Til slutt kan man si at ande-

len stjålne og lånte motorsykler er overrepresentert blant førere uten gyldig førerkort, blant førere som viser ekstrematferd, i ulykker hvor motorsykkelen er utløsende faktor og blant motorsykler med tekniske feil, og blant uregistrerte cross-motorsykler.

Tiltak Det neste spørsmålet er hvordan vi som bransje kan være med på å få de som velger en slik atferd til ikke å gjøre det?

Dette er vel kanskje den største utfordringen trafikksikkerhetsbransjen har, å få endret holdninger til trafikksikkerhet i alle trafikantgrupper, særlig de som er mest utsatt.

Det finnes en rekke forslag til tiltak som kan ha et potensiale for å redusere antall dødsulykker med motorsykkel.

Førerrettede tiltak som opplæring og kurs, holdningskampanjer, førerkorttiltak, banekjøring, og tiltak for økt bruk av sikkerhetsutstyr. Det er jo fremdeles slik at noen kjører motorsykkel i shorts.

Tiltak på veg som har blitt foreslått er økt bruk av underskinner på rekkverk, rapportering av vegfeller,

særskilt skilting for motorsykkel og integrasjon av motorsykkel i transportplaner.

Videre har også diverse kjøretøytiltak blitt foreslått. Teknisk utvikling i forhold til førerstøttesystemer, tiltak rettet mot synlighet av motorsykkel, oftere periodisk kjøretøykontroll og tiltak mot mopedtrimming.

Alle tiltak som kan hjelpe oss i å komme nærmere nullvisjonen er veldig bra, men hvem er det egentlig som bestemmer om det skal gå bra? Det er selvfølgelig føreren og dennes valg.

Litt fleipete kan man si at det dummeste Gud gjorde da han skapte mennesket, var å gi det fri vilje. Slikt blir det ulykker av. Av alle trafikale tiltak – og summen av disse – er resultatet likevel avhengig av det sjåføren velger.

Vi som bransje må nok kanskje innse at det å komme inn i «hodet» på både foreldre og elever på et vesentlig tidligere tidspunkt, kan være avgjørende for å kunne påvirke neste generasjons trafikksikkerhet.

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 37

TUNGBILSPALTEN

TUNGBILKONSULENT CECILIE BÃ…FJORD

38 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

Norge ble ikke som vanlig etter mars, og for vår bransje vil nok datoen 12. mars være en dag som kanskje aldri vil bli glemt. Denne dagen ble alle trafikkskoler stengt på grunn av situasjonen rundt Covid-19.

Den perioden vi nå har vært inne i har vært en krevende tid for hele bransjen. Denne tiden viser også at vi er en liten bransje i det store samfunnet, og at det er viktig at vi står samlet for å bli hørt. Derfor er det viktig at bransjeorganisasjoner som ATL får innspill fra dere medlemmer for å fremme bransjens sak. Jeg ønsker å si takk til alle som har vist engasjement og kommet med innspill i denne perioden. Dette er verdifullt for hele bransjen.

Selv om vi nå får drive trafikkopplæring igjen, er ikke vår arbeidshverdag helt som før. Og vi vil nok fortsatt måtte forholde oss til en del restriksjoner og tiltak i vår arbeidshverdag, så vel som i resten av vår hverdag, en stund fremover.

Det som nå er viktig, er at en samlet bransje stiller seg bak smitteverntiltak og retningslinjer, og samarbeider for at vi kan holde samfunnet i gang på en forsvarlig måte.

Har dere andre saker dere ønsker vi skal jobbe med, ta kontakt.

Språkkrav Etter en hektisk tid med avklaringer rundt Covid-19, er det nå tid for å arbeide med nye saker for bransjen. I disse dager er arbeidet rundt språkkrav i undervisning og til førerprøve en sak som er påbegynt og godt i gang.

ATL ønsker, og jobber for, at det skal være et konkret minstekrav til språkferdigheter. Vi ønsker dette for å ivareta HMS for lærer, elev og sensor, gi eleven best mulig utbytte av undervisning, samt slippe avvisning til førerprøve med de konsekvenser dette medbringer på grunn av en skjønnsmessig vurdering av språkferdigheter.

Enn så lenge – Kjør sikkert!

-Cecilie-

Tungbilseminar 2020

CECILIE BÅFJORD Tungbilkonsulent og trafikklærer Cecilie kan hjelpe deg i enkeltsaker, høringsutspill, eller dersom du finner et behov for kurs eller kompetanseheving. Ikke nøl med å ta kontakt.

KONTAKT: cecilie@gulebiler.no

Som følge av de plutselige endringene i situasjonen rundt Covid-19, ble dessverre også årets tungbilseminar brått avlyst og utsatt på ubestemt tid. Vi ser i ettertid at dette var en klok avgjørelse, selv om det var veldig kjedelig der og da, for dette hadde vi jobbet mye med og gledet oss til.

Hvordan det blir med årets tungbilseminar er fortsatt uvisst. Vi kommer tilbake med informasjon rundt seminaret når ny informasjon foreligger.

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 39

LIKEVEL MC NORGE

Hva gjør du når sykdom eller skade gjør at du ikke kan drive med din største lidenskap?

40 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

TEKST: MARIA HEGLAND / ATL FOTO: TORBJØRN WILHELMSEN / WIKOS.NO

Dette er det mange som må spørre seg om, Hein A. Kvalheim var en av dem. Etter en ulykke på lett motorsykkel i 1983 som endte med krykker og rullestol, startet han å lete etter informasjon om hvordan han kunne komme seg tilbake på motorsykkelen.

– Jeg fant svært lite som var nyttig for meg, og ønsket å gjøre prosessen enklere for andre. Ideen startet med å samle informasjon om noe få visste noe om, nemlig tilpasning av motorsykler for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Dette endte raskt opp i en nettside, forteller han.

Slik ble medlemsorganisasjonen «Likevel MC Norge» startet – og i dag har de medlemmer fra hele landet.

Informasjon og tilpasninger Til daglig jobber Likevel MC og leder Hein Kvalheim på flere plan, både med informasjon om prosessen og tilpassede motorsykler. I dag har de en trike, en sykkel med tre hjul, som de låner ut til privatpersoner.

– Mange tar kontakt med oss for å få hjelp. Dette er alt fra personer som selv har en fysisk utfordring, til foresatte eller helsepersonell med spørsmål.

Med snart 20 års erfaring i feltet vet Hein at mye er mulig dersom man ønsker det. Han forteller at de gjerne henviser til tekniske løsninger, prosedyrer med Statens vegvesen i forhold

til førerkort eller til informasjon om opplæringsløpet.

– Vi hjelper til der vi kan. Vårt viktigste mål er at kunnskap om hva motorsyklisme er og hvordan dette kan virkeliggjøres kommer frem til de som trenger den, forteller Hein.

Han legger til at det er viktig at alle vet at det er mulig å kjøre motorsykkel selv om man av en eller flere grunner ikke kan sette seg direkte oppå en standardsykkel. Ønsker å gi håp – I tillegg arbeider vi mye med å spre informasjon om ulike ombygninger og løsninger som kan gi informasjon og håp til de som av en eller annen grunn ikke kan bruke en vanlig MC. Likevel MC er en viktig organisasjon fordi vi tilbyr noe ingen andre i landet gjør. Vi trår til med kompetanse, interesse og fokus. Vi er til for alle motorsyklister, ikke bare de som har funksjonsutfordringer. Vi er også til for de som ønsker å kjøre motorsykkel lenge, som «forsikringen» om at det finnes løsninger dersom man en dag trenger det, forklarer han.

Godt samarbeid med trafikkskolene Opplæring på tung motorsykkel gjøres på flere måter. Likevel MC har planer om å anskaffe seg en ny tung MC med sidevogn i løpet av året, som de gjerne låner ut for en symbolsk sum, slik at kandidaten kan gjennomføre opplæringen hos en lokal trafikkskole. I tillegg er det fullt mulig å ta opplæring på egen sykkel, det er nemlig lettere å tilpasse egen motorsykkel enn den som kan lånes.

– Vi bidrar også mer enn gjerne med søknader om tilpasset opplæring og tips rundt dette.

Likevel MC føler de har et godt samarbeid med både trafikkskolene og trafikkstasjonene.

– Vi har svært gode relasjoner til de trafikkskolene vi har jobbet med tidligere, og opplever at de fleste er svært imøtekommende dersom det kommer kandidater med behov som trenger tilpasning. I tillegg har vi et godt samarbeid med ATL, og anbefaler gjerne ATL-skolene, avslutter han.

TILPASSET: Leder i Likevel MC, Hein Kvalheim, sitter på organisasjonens trike. Ombyggingene her er tilpasset gir gjennom en ventil som skifter gir når fører trykker på en knapp, samt koblede bremser som gjør at sykkelen bremser på forbremsen og bakbremsen samtidig. Denne kan kjøres med førerkort klasse B dersom det er utstedt før 2013.

▶

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 41

NYE LÆREMIDLER

Nye lærebøker fra ATL TEKST OG FOTO: MARIA HEGLAND / ATL

Over sommeren kommer flere av ATLs populære lærebøker i serien «Veien til førerkortet» i nye utgaver.

42 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

”

– Ved å selge ATLs bokserie til elevene kan trafikkskolene tjene noen ekstra kroner, samtidig som de vet at de selger lærebøker som holder høy kvalitet og som er oppdaterte og aktuelle.

JAN HARRY SVENDSEN, ATL

– Veien til førerkortet er en bokserie som har vært en direkte årsak til at veldig mange har fått førerkort i Norge, og fortsatt opplever vi at lærebøkene er svært populære og også fortsatt den dag i dag er målestokken for lærebøker innen trafikkopplæring i Norge, sier informasjons- og forlagssjef i ATL, Jan Harry Svendsen.

Oppdateringer Han forteller at flere viktige utgaver av bokserien nå står foran en oppgradering.

– ATL har i løpet av de par siste årene tatt en grundig gjennomgang av bokserien og på denne tiden mer eller mindre fornyet hele serien. Vi begynte med Veien til førerkortet klasse B, for personbil, som var klar i en helt ny utgave mot slutten av 2018. Siden da har vi oppdatert bøkene for lett lastebil, minibuss og snøscooter. Nå over sommeren kommer ny lærebok i tunge klasser, moped, MC og traktor, sier Svendsen.

Med disse titlene på plass vil hele bokserien være kommet i ny drakt.

– Det betyr at bøkene vil være faglig oppdaterte og aktuelle. De enkelte forfatterne som har skrevet læremidlene har gjort en formidabel jobb med å strukturere innhold som følger dagens læreplaner, fotografert aktuelle situasjoner og laget lærebøker som holder svært høy faglig klasse. Det er med stolthet at ATL utgir disse bøkene som vi vet har en sterk posisjon blant trafikklærere og blant elever.

Rabatter for medlemmer De oppdaterte læremidlene for tunge klasser, to-hjulinger og for traktor blir tilgjengelig i ATLs nettbutikk når de forlater trykkeriet. Og som vanlig gir ATL rabatter til trafikkskoler som bestiller direkte fra oss for videresalg, dersom de er medlem.

– Ved å selge ATLs bokserie til elevene kan trafikkskolene tjene noen ekstra kroner, samtidig som de vet at de selger lærebøker som holder høy kvalitet og som er oppdaterte og aktuelle. For noen er det nok også viktig at vi bruker norsk trykkeri som printer på miljøvennlig papir av svært høy kvalitet, avslutter Svendsen.

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 43

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

UTFORDRENDE: Trafikkskolene bytter jevnlig ut et stort antall kjøretøy. Det kan være utfordrende å orientere seg i markedet når man skal bytte ut, for modellvariantene er mange.

Gjør biljakten enklere TEKST OG FOTO: OFV

Norske bileiere kjører i snitt rundt 12.000 km per år, kjøreskolebilene går adskillig lenger. Det betyr at skolebilene jevnlig må skiftes ut – og det er ikke alltid enkelt å vite hvilke biler man bør velge. OFV har et verktøy som kan være til god hjelp.

44 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

”

– Legger du for eksempel inn et prisnivå og en utstyrsliste du ønsker i bilen, så finner Kjøretøydata alle nye biler som er til salgs i Norge som fyller dine krav.

JAN PETTER RØSSEVOLD, MARKEDSSJEF I OFV

Med over 700 trafikkskoler som ATL-medlemmer, er det snakk om et stort antall biler og motorsykler som skolene disponerer. Alle disse kjøretøyene må jevnlig byttes ut med nye. Dersom skolen ikke har spesielle avtaler med en leverandør, kan det være både vanskelig og tidkrevende å finne den eller de bilene man trenger.

For utvalget av biler, modellvarianter og utstyrspakker er stort og varierende. Det samme er prisene.

Søke og sammenligne Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har et eget verktøy som kan gjøre dette arbeidet adskillig enklere, OFV Kjøretøydata. Nå har OFV og ATL inngått en avtale som gir alle medlemmer en spesialpris for bruk av verktøyet. Og man kan bestille tilgang for tre måneder av gangen – når det er behov for det.

– I Kjøretøydata kan brukeren legge inn ulike søkekriterier for å finne akkurat den bilvarianten man er på utkikk etter. Enten det er bensin, diesel, ladbar hybrid/hybrid eller elbil samt varebiler og MC. Er det for eksempel en spesiell bil med manuelt gir du søker, hjelper verktøyet deg med å finne akkurat denne bilen, forteller

markedssjef Jan Petter Røssevold i OFV. Gir full oversikt I verktøyet er det kriteriene du selv velger som hjelper deg med å finne et kjøretøy som matcher dine behov.

Og du kan enkelt sammenligne flere kjøretøy av gangen, på samme måte som når du jakter ny fryser på en av elektrokjedenes nettsider.

– Legger du for eksempel inn et prisnivå og en utstyrsliste du ønsker i bilen, så finner Kjøretøydata alle nye biler som er til salgs i Norge som fyller dine krav. Og når du sammenligner flere ulike modeller og merker, får du raskt opp en total oversikt med priser, tekniske data og utstyr, slik at du lett kan se hvilke biler som passer dine behov og ditt budsjett, sier Røssevold.

– Man kan f.eks. søke på karosseritype, antall sitteplasser, girtype, forbrukstall, forhjul- bakhjul- firehjulsdrift, eller drivlinjer. Altså om det skal være bensin- diesel- eller elbil.

Akkurat det du trenger til din kjøreskole. Både priser, tekniske data og utstyrsdata listes opp på ett sted.

kortvarig tremåneders abonnement ved behov, og få den kjøpshjelpen som trengs når kjøreskolen er i modus for å bytte ut sine kjøretøy.

– Enten bilen er fem år eller har gått hundretusen kilometer, så vet kjøreskolene når det er på tide å bytte ut bilene. OFV Kjøretøydata gir optimal kjøpshjelp, mener Røssevold.

Skal man for eksempel sammenligne tre ulike modeller med manuelt gir, får man umiddelbart oppdaterte priser og all nødvendig førstehåndsinformasjon om de ulike bilene. Tilgangen gjelder både person-, varebiler samt tung og lett MC. – Vi opplever at mange mener det er vanskelig å orientere seg i markedet, og få fullstendig oversikt. Ikke minst i MC-markedet. Her er OFV Kjøretøydata til god hjelp, sier Jan Petter Røssevold.

ATL-medlemmer som ønsker et tre måneders abonnement kan kontakte OFV direkte, og vil da få tildelt et brukernavn og passord. Så er det bare å starte jakten på nye kjøretøy.

Spesialtilbud til ATL-medlemmer Alle ATL-medlemmer kan nå tegne et

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 45

FULL OVERSIKT: OFV Kjøretøydata har full oversikt over alle nye personbiler, samt varebiler og MC som er til salgs i Norge.

Tilbud til ATL-medlemmer TEKST OG FOTO: OFV

– OFV Kjøretøydata er et godt verktøy for å finne den bilen eller motorsykkelen kjøreskolen trenger. Samarbeidsavtalen med OFV gir våre medlemmer tilgang til Kjøretøydata til en svært god pris, sier Jan Harry Svendsen i ATL.

– Mange av våre medlemmer bruker mye tid på å orientere seg om hva som finnes på markedet når bilparken skal skiftes ut, eller en bil erstattes. OFV Kjøretøydata kan være en god hjelp for å gjøre dette arbeidet lettere, sier Svendsen.

Personbiler, varebiler og MC Kjøretøydata er et nettbasert verktøy fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV), og har til enhver tid oversikt over alle nye personbiler som er til salgs i Norge. Verktøyet har i tillegg oversikt over alle modeller, priser og utstyrsdata, og man kan enkelt sammenligne merker og modeller. Kjøretøydata har også komplett oversikt over varebiler, samt tung og lett MC. 46 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

Manuell eller automat?

– ATL har ikke tall for kjøretøybestand hos våre medlemmer, hvor gamle de er eller årlig kjørelengde, og vi kjenner heller ikke fordelingen av biler med automatisk eller manuelt gir, sier Svendsen.

– Men vi ser at stadig flere kjøreskoler velger elbiler og samtidig automatgir. Det er likevel mye usikkerhet i bransjen rundt dette. Ikke minst fordi det er uklart hva som skjer framover med førerprøven i forhold til automat og manuell, sier han.

I dag er det slik at man ikke kan kjøre bil med manuelt gir dersom man har tatt førerkort på automatgir. Men tar man førerkort med manuelt gir, kan man kjøre begge typer.

Alt på ett sted – I forhold til valg av bil er teknologi og girtyper, førerassistenter og annet viktig for kjøreskolene. Det samme gjelder utslipp og miljøaspektet. Kjøretøydata gir god oversikt når innkjøp skal gjøres, sier Svendsen, som også peker på at for mange trafikkskoler er tilhørighet til forhandlere og forhandlernettverk viktig når valget om kjøp skal tas.

– OFV Kjøretøydata er enkelt å bruke. Her finner man alt på ett sted.

At man kan tegne en korttidstilgang på tre måneder av gangen, bør være gunstig for mange av våre medlemmer, sier Jan Harry Svendsen.

Ni av ti biler med automatgir TEKST: OFV FOTO: ANDERS NØRSKOV JENSEN

Ved utgangen av 2019 hadde drøyt 95 prosent av alle nye personbiler solgt i Norge automatgir. Av 142.381 nye personbiler, hadde hele 135.663 biler automatgir.

Bare noen få år tidligere, i 2015, var andelen i overkant av 73 prosent, så endringen har skjedd rimelig raskt år for år.

I og med den sterke økning i salget av elbiler, ligger det i kortene at andelen personbiler med automatgir bare vil fortsette å øke.

Ikke oppgitt for mange biler Gjennomsnittsalderen på personbilene i den norske bilparken er 10,5 år, og til sammen er det drøyt 2,7 millioner personbiler registrert i Norge.

Av personbilbestanden totalt sett, uavhengig av bilens alder, viser OFVs tall at nesten 1,3 millioner biler har automatgir. I realiteten er tallet trolig noe høyere, for også blant antallet biler der det ikke er oppgitt girtype, vil det være en del med automat. Men av de bilene der girtype ikke er oppgitt, 347.138 personbiler, har antakelig et flertall manuelt gir, fordi mange av disse er eldre biler.

Moderne automatgirkasser Utviklingstrenden gir grunn til å tro at om noen år så vil så godt som alle nye personbiler ha automatgir.

Dette henger også sammen med målet om at alle nye biler som selges i Norge i 2025 skal være nullutslippsbiler, så vil dette i hovedsak være elbiler. En annen grunn til at salget av biler med automatgir øker, er at de moderne automatgirkassene har flere gir enn før, og dermed skifter gir både smidigere og riktigere, noe som også gjør selve kjøreopplevelsen bedre.

Fordeling av automatgir og manuelt gir i den norske bestanden av personbiler registrert pr. 31.12.2019 Automat 1 282 705 Manuell: 1 139 146 Ikke oppgitt: 347 138

Utviklingen i salg av nye personbiler med automatgir Automat År Antall

Manuell Andel

Antall

Andel

Totalt antall

2015 110474

73,3 %

40212

26,7 %

150686

Total andel 100 %

2016 126160

81,6 %

28443

18,4 %

154603

100 %

2017 140024

88,3 %

18626

11,7 %

158650

100 %

2018 136486

92,3 %

11443

7,7 %

147929

100 %

2019 135663

95,3 %

6718

4,7 %

142381

100 %

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 47

ATL-INFO

MEDLEMSFORDELER Det lønner seg å være medlem i bransjeorganisasjonen for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer.

Læremidler og rekvisita Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser, og vi arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Se www.teoribok.no.

Avtaler og rabatter Medlemskap i ATL lønner seg for trafikkskolene da vi også kan tilby gode avtaler med en rekke firmaer.

Se www.atl.no/medlemsfordeler.

Medlemsportalen I medlemsportalen på www.atl.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut både nyttige og viktige dokumenter – her lønner det seg å følge med.

NYHETER Ny medlemsavtale med Bilia Som medlem i ATL kan du benytte deg av samarbeidsavtalen med Bertel O. Steen.

Logg inn på www.atl.no for å se avtalen.

Nytt standardskjema for reiseregninger ATLs medlemmer kan benytte seg av en mal for reiseregninger. Denne er oppdatert og er å finne i medlemsportalen ved å logge inn på www.atl.no.

Oppdatert medlemsavtale med Bertel O. Steen Som medlem i ATL kan du benytte deg av samarbeidsavtalen med Bertel O. Steen.

Logg inn på www.atl.no for å se avtalen.

ATL har fått ny adresse ATLs nye adresse er Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika.

48 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

TRAFIKALT GRUNNKURS Enten man er «fersk» i faget eller erfaren kursholder, så er det positivt med nye impulser for kompetanseutvikling og økt motivasjon.

Kurset redegjør for grunnkursets intensjoner, læringssyn samt belyser hvordan kurset kan disponeres. Det vil bli gitt praktiske eksempler for gjennomføring, og det er satt av rikelig med tid til erfaringsutveksling og felles refleksjoner.

Kurset holdes flere ganger utover høsten.

Se www.atl.no/kurs for mer informasjon.

TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 49

KONTAKT OG INFORMASJON FYLKESKOORDINATORER ATL AGDERFYLKENE Cris Refstie cris.refstie@learn.no

ATL NORDLAND Terje Barkhald terjebarkhald@gmail.com

ATL TELEMARK Richard Sommerseth telemark@atl.no

ATL BUSKERUD Jarle Hoddevik jarlehod@gmail.com

ATL INNLANDET Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no

ATL TROMS Lene Christin Arnesen lene@arnesen-trafikkskole.no

ATL FINNMARK Morten Dalseng post@karasjokkjoreskole.no

ATL OSLO OG AKERSHUS Andrè Saltkjel Berg a_saltkjel@yahoo.no

ATL TRØNDELAG Øyvind Hansen oeyvinha@online.no

ATL HORDALAND Anders Arntzen hordaland@atl.no

ATL ROGALAND Jannike Bondevik jannike@hauglandtrafikkskole.no

ATL VESTFOLD Helge Berg-Hansen helge.b-h@hotmail.no

ATL MØRE OG ROMSDAL Jan-Åsmund Bondhus jan.aasmund@gmail.com

ATL SOGN OG FJORDANE Styrk Hofslundsengen atlsogf@gmail.com

ATL ØSTFOLD Chris Hamang chris@hamangtrafikkskole.no

ADMINISTRASJONEN post@atl.no 22 62 60 80 www.atl.no

ADMINISTRASJONSSJEF Rolf Gregersen rolf@atl.no 928 29 416

FAGKONSULENT Pål Andersen pal@atl.no 900 24 532

INFORMASJONS- OG FORLAGSSJEF Jan Harry Svendsen jan.harry@atl.no 934 47 754

ORDRE ordre@atl.no 22 62 60 80 www.teoribok.no

RÅDGIVER Solveig R. Spæren solveig@atl.no 915 10 674

FAGKONSULENT Øyvind Årbogen oyvind@atl.no 918 33 003

MARKEDSFØRINGSANSVARLIG Maria Hegland maria@atl.no 957 92 287

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Torgeir Abusdal torgeir@atl.no 911 95 775

KURS OG REGNSKAP Malin Wee malin@atl.no 928 85 392

FAGKONSULENT TUNGBIL Cecilie Båfjord cecilie@gulebiler.no 414 22 675

IT- OG LOGISTIKKANSVARLIG Jørn Harald Langsæther jorn.harald@atl.no 942 04 500

ADMINISTRASJONEN

STYRET

ANNONSEPRISER

STYRELEDER Per Ove Sercan Husevik styreleder@atl.no Mobil: 913 33 875

STYREMEDLEM Øyvind Hansen oeyvinha@online.no Mobil: 911 28 430

NESTLEDER Kjell Christian Krane kjell.krane@gmail.com Mobil: 906 46 662

STYREMEDLEM Jannike Bondevik jannike@hauglandtrafikkskole.no Mobil: 957 02 401

STYREMEDLEM Per Boberg per@juliussen.no Mobil: 450 08 250

VARAMEDLEM Anette Maltun Koefoed amko@berg-hansen.no Mobil: 975 87 999

UTGIVERPLAN Materiellfrist 2020 Nummer 3: 25. september Nummer 4: 4. desember Opplag 1850 eksemplarer

50 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020

VARAMEDLEM Stine Brandt Nilsen stine@tsenter.no Mobil: 916 02 702

Helside 1 innrykk 10.000,2 innrykk 19.000,3 innrykk 25.000,4 innrykk 30.000,Halvside 1 innrykk 6.000,2 innrykk 11.000,3 innrykk 15.000,4 innrykk 20.000,Medlemmer i ATL får 20 % rabatt på annonser. Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.

ATL ER MEDLEM AV

Som medlem i ATL får du alltid 20 % rabatt på produkter i nettbutikken

WWW.TEORIBOK.NO TRAFIKKSKOLEN 2 2020 | 51

• 337

km rekkevidde (WLTP) LED Matrix-lys • Fra kr 267.900,• IntelliLux

NYE OPEL CORSA-e EUROPAS BESTE BILKJØP LEKEN OG ERFAREN Opplev elektrisk kjøreglede. Null til hundre på 8,1 sekunder, uten giring og med maks dreiemoment fra du trår ned gasspedalen. Sjette generasjon Corsa er også tredje generasjon som på rad har blitt kåret til Europas beste bilkjøp. Møt helelektriske Corsa-e, en elbil som allerede er vant til å vinne.

Fremtiden tilhører alle.

Energiforbruk for Corsa-e (WLTP kombinert) 17,0 kWt/100 km; CO2 utslipp 0 g/km; Rekkevidde (WLTP kombinert) 337 km. Les mer på opel.no

52 | TRAFIKKSKOLEN 2 2020