Trafikkskolen 2 2021 by Norges Trafikkskoleforbund

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | www.ntsf.no | www.teoribok.no

Les om vårt nye navn Side 10

VI ØNSKER VÅR NYE DIREKTØR VELKOMMEN Side 3

FØRERPRØVESITUASJONEN Side 12

FAGSPALTEN: MÅLVERB Side 16

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 1

Opplev dekning i verdensklasse med bedriftsabonnement fra Telenor Nyhet: Mobilabonnement Frihet gir deg ubegrenset bruk av data Norges Trafikkskoleforbund og Telenor har signert en ny avtale som betyr gunstige priser for deg som medlem! Kontakt oss på 09000 og få et bekymringsfritt mobilabonnement.

Opplevd dekning og hastighet varierer etter utbygging, kapasitet, abo.

andre forhold. Se telenor.no 2og | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

Telenor – Alltid med.

NY ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Rolf Gregersen overtar roret Rolf Gregersen som i en årrekke har vært administrasjonssjef i ATL, tar over roret som direktør samtidig med at navneskiftet skjer.

Rolf Gregersen har lang fartstid i Norges Trafikkskoleforbund når han nå overtar roret som administrerende direktør. Han begynte i daværende Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) i 2012 som prosjektleder. Oppgavene var primært knyttet til IT og gjennomgang av IT-kontrakter. Avtalen med Lime Green om overtakelse av Teoritentamen var inngått året før, men avtalen om drift og utvikling av det som het NettAdmin ble gjennomgått og resultatet var en konkurranseutsetting og profesjonalisering. – Jeg er veldig glad for at vi i dag har gode samarbeidspartnere i Lime Green og TABS som forvalter disse oppgavene på en utmerket måte. Tjenestene de leverer er helt i front hva gjelder digitalisering av arbeidsrutiner og tilbud til elevene, sier Gregersen. Mange viktige oppgaver framover Han mener Norges Trafikkskoleforbund står foran mange viktige oppgaver.

– I et kort perspektiv er tilgang på prøver hos Statens vegvesen og pandemien det som står øverst på listen. Men vi har mange store og tunge saker som vi skal jobbe med i et litt lengre perspektiv. Blant de er utdanning av tungbillærere, utredning om trafikkskolene skal kunne gjennomføre førerprøver som Høyre har foreslått, og selvsagt navnebyttet fra ATL til Norges Trafikkskoleforbund, sier Gregersen. Tidligere har Rolf Gregersen jobbet i DnC/DNB og han har også vært ansatt som økonomidirektør i to ulike datterselskaper til Siemens. Derfra gikk han over til å bli konsulent og prosjektleder, der han blant annet hadde ansvaret for å lede opplæringen av rundt 2000 ansatte i Monter og Optimerakjeden da de oppdaterte sitt logistikkog kassesystem. Sin formelle utdannelse har han fra Universitetet i Oslo hvor han studerte matematikk og informatikk.

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 3

INNHOLD 3 4 6 8 10 12 14 16 19 20 22 24 26 30 32 36 38 40 44 45 46

Ny administrerende direktør Innhold Styreleders hjørne Notiser Navnebyttet: Les om prosessen Førerprøvesituasjonen Endrer forskriften i trafikkskolenes favør Fagspalten: Målverb i undervisningen Tungbilspalten Landsmøtet: Endrer reglene for stemmegivning Vegtrafikkloven § 26: Begge kan få forelegg Nye lærebøker NMCU: Tryggere å kjøre motorsykkel Trygg Trafikk med ny innholdssatsning Juridisk rådgivning: Vandel for trafikklærere Lager film: Kurs i sikring og merking av last Lindorff: Hjelper trafikkskolene med inkasso Opplysningsrådet for veitrafikken Medlemsnytt Kurskalender Kontakt og informasjon

Trykt i Norge Et kvalitetsmerke som viser at Norges Trafikkskoleforbund benytter et trykkeri i Norge.

Svanemerket Vårt trykkeri Zoom Grafisk AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen. Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis.

Følg oss i sosiale medier Veien til førerkortet @veientilforerkortet Bli med i Facebook-gruppa Norges Trafikkskoleforbund

Kunnskapsbasen På nettsiden vår kan du besøke kunnskapsbasen. Her finner du informasjon om ulike førerkortklasser, hjelp til drift av trafikkskole, og svar på juridiske spørsmål.

TRAFIKKSKOLEN NR. 2 2021 ÅRGANG 40

Redaktør Jan Harry Svendsen | jan.harry@ntsf.no

Forsidebilde: everst/Shutterstock.com ISSN: 1501-1909

Utgiver Norges Trafikkskoleforbund Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika Telefon: 22 62 60 80 E-post: post@ntsf.no www.ntsf.no | www.teoribok.no

Redaksjon Maria Hegland | maria@ntsf.no

Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis organisasjonens syn. Trafikkskolen utgis fire ganger i året. Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også vårt ansikt utad. Du kan se tidligere utgaver på vår nettside: www.ntsf.no

Sosiale medier www.facebook.com/veientilforerkortet www.instagram.com/veientilforerkortet FB-gruppe: Norges Trafikkskoleforbund 4 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

Annonser Maria Hegland | maria@ntsf.no Grafisk design Maria Hegland | maria@ntsf.no Trykk Zoom Grafisk AS

Kan få forelegg Les hva som skjer dersom eleven på trinn fire ikke stopper foran et full stopp skilt – eller bryter trafikkreglene på annen måte.

Side 22

Fagspalten Lindorff Lindorff bistår med å finne gode løsninger på betalingsutfordringer og bidrar til å løse inkassosaker på vegne av trafikkskolene.

Side 38

I denne utgaven kan du lese om målverb i fagspalten, skrevet av fagkonsulent Øyvind Årbogen.

Side 16

Boknyheter Mange titler er oppdatert, her kan du lese siste nytt om oppdateringene av lærebøkene våre.

Side 24

Misfornøyd Over 60 prosent av landets trafikkskoler er misfornøyde med dagens ordning for bestilling av førerprøver.

Side 12

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 5

STYRELEDERS HJØRNE PER OVE SERCAN HUSEVIK

Kjære trafikksikkerhetsmedarbeider Norges Trafikkskoleforbund har overtatt stafettpinnen fra ATL. Det betyr at vårt hovedfokus er på videreføring av utfordringene bransjen vår har i dag. «Vi trenger flere førerprøver uansett førkortklasse». Slik vi har det i dag kan det ikke fortsette, Statens vegvesen klarer ikke å levere i forhold til etterspørsel. Administrasjonen har fulgt dette opp med møter og samtaler, svarene er at det ikke er noen snarlig løsning på dette. Da er det betimelig å stille spørsmålet om at når Statens vegvesen ikke klarer å levere nok førerkorttjenester, bør andre aktører komme inn og hjelpe til for å bedre situasjonen slik at kundene kan få tjenestene uten å stå i kø i flere måneder? Vi registrerer at flere politiske partier har satt dette på dagsorden i sine partiprogram og vi nærmer oss raskt «Arendalsuka», hvor Norges Trafikkskoleforbund vil være til stede og ha samtaler med sentrale politikere om dette tema. I mellomtiden er det viktig at vi arbeider sammen med Statens vegvesen for å finne gode og smarte løsninger, slik at ubehaget for kundene blir minst mulig. Organisasjonen er i stadig utvikling og Landsmøtet i april ga oss endringer på flere felt, blant annet ble det vedtatt navneskifte. Nå blir det veldig tydelig at vi favner om hele landet og for første gang skal organisasjonens navn kunne skrives på bokmål, samisk og nynorsk. Kanskje ikke så stor endring, men et viktig symbol for identiteten og det å kjenne seg som en del av organisasjonen. Historien har vist at navneskifte er gjort tidligere også. Vi må tilbake til 1947 for å finne fødselen til organisasjonen for sjåførlærere. Den gang under navnet Autoriserte Sjåførskolers Landsforening, som var forløperen til Autoriserte Sjåførskolers Landsforbund, som ble stiftet i 1954. Dette navnet beholdt vi frem til 1968. Så ble det en diskusjon om navnet gjenspeilet organisasjon på en riktig måte, konklusjonen og vedtaket ble at navnet ble endret til ATL, Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund. Denne endringen ble nok bestemt med ulike meninger og følelser den gangen også, men det er mange fellestrekk med årets landsmøte sitt valg. Begge endringene har kommet som et resultat av en strategi der målet er at navnet skal gjenspeile vår organisasjon sin virksomhet og befeste vår posisjon i markedet som den ledende organisasjonen

6 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

innen trafikkskolebransjen, samt sikre at vi har evne og vilje til å utvikle oss videre i takt med samfunnets behov og krav. Organisasjonen er bedre forberedt på fremtiden enn noen gang og vi utvikler oss videre, i skrivende stund er vi i ferd med å utvide kompetansen i Sandvika innen multimedia og strategi. Dette skal gjøre oss enda mer synlig og tydelig i samfunnsdebatten. Men vi kan ikke hvile på resultatene som er oppnådd verken når det gjelder trafikksikkerheten eller vårt omdømme i samfunnet. Vi må arbeide hardere, bedre og smartere for å få ned trafikkulykkene dersom vi skal nå måltallene på ikke mer enn 350 hardt skadd eller drept innen 2030, hvorav maksimalt 50 er omkomne. Skal vi i Norges Trafikkskoleforbund klare å bidra til måltallene, må vi også vurdere vårt arbeid ut fra et bærekraft-synspunkt. Bærekraft handler om å leve på en måte som gjør at vi får det vi trenger, uten å ødelegge for at fremtidige generasjoner skal få dekket sine behov. Tre områder ivaretas for at noe skal være bærekraftig: miljø, økonomi og sosiale forhold. Disse tre områdene er kjente begreper fra vår hverdag som trafikkmedarbeidere, men jobber vi etter et av områdene eller ser vi sammenhengen mellom alle tre? Samfunnets behov endres og i takt med det også reisemønster. Vi ser enn stigende diskusjon om hvordan utvikling av infrastruktur i by og bygd skal utformes for fremtiden. Dette vil også komme til å prege oss i bransjen, hvor raskt kan vi eksempelvis komme over på nullutslippskjøretøy er et av flere sentrale spørsmål. Her går Norges Trafikkskoleforbund foran og arbeider videre med «automatsaken» som ett eksempel på at vi tar fremtiden på alvor. Et annet eksempel kan være tekniske løsninger på våre fremtidige motorveier, det er vanskelig å akseptere at farten skal opp samtidig som veibredden går ned. I dialog med styrende myndigheter, politikere og trafikksikkerhetsfamilien, opplever vi en klar forventning om at Norges Trafikkskoleforbund har en klar stemme i slike saker. Ønsker alle i bransjen en fin sommer og håper alle lader opp til en fantastisk opplevelse 1 og 2. oktober, da kan vi endelig møtes igjen på Trafikklærerdagene. Når booking blir lagt ut må du være rask til å melde deg på, disse billettene blir mer etterspurte enn noen førerprøve!

Meld deg inn i Norges Trafikkskoleforbund og bli med på å forme din egen hverdag. Bli medlem i dag på www.ntsf.no/medlemskap eller ved å sende e-post til post@ntsf.no

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 7

NOTISER MANGE VIL BLI TRAFIKKLÆRER

Å bli trafikklærer er i vinden. For 2021 er det over 300 søkere til 25 plasser på OsloMet. Tall fra samordnet opptak viser at

det er populært å bli trafikklærer. Til 25 studieplasser på OsloMet er det 315 søkere som har trafikklærer som førstevalg, mens tallene for Nord Universitet er 244 førstevalgssø-

kere til 100 studieplasser. Om man ser på totalt antall søkere er tallene henholdsvis 654 og 572 søkere til OsloMet og Nord universitet. – Vi syntes det er svært hyggelig at så mange ønsker å utdanne seg til å bli trafikklærere. Det er et viktig yrke og man får muligheten til å jobbe direkte med trafikksikkerhet og bidra inn i arbeidet med nullvisjonen, sier informasjonssjef i Norges Trafikkskoleforbund, Jan Harry Svendsen. Han tror at økt fokus på trafikksikkerhet er blant årsakene til at mange nå ønsker å bli trafikklærer. – Trafikklærere og trafikkopplæring i Norge trekkes oftere og oftere frem som en viktig årsak til at norske veier blir tryggere. Vi tror at det er en direkte årsak til at mange ønsker å utdanne seg til å bli trafikklærere. Samtidig er det mange som ser verdien i å jobbe med mennesker og det gjør trafikklærere hver eneste dag, sier Svendsen.

FAGPRAT: OPPSIGELSE Nå kan du se siste episode av webinarserien vår Fagprat på nettsiden vår www.ntsf.no, denne gangen tar vi for oss temaet oppsigelse. Temaet oppsigelse er viktig, både for deg som arbeidsgiver og deg som arbeidstaker. I denne episoden kan du høre vår rådgiver Solveig Spæren snakke om dette, sammen med fagkonsulent Øyvind Årbogen. Hensikten med webinarserien er å gi bransjen korte og konsise opplæringsekvenser over ulike temaer. Tidligere har vi tatt for oss blant annet Tilsynsavdelingen i Statens vegvesen, bruk av sikkerhetsutstyr i MC-opplæring, viktigheten av en arbeidsavtale, og trinn to i læreplanen for klasse B. I tillegg har vi laget en spesialepisode som tar for seg korona-nedstengningen av bransjen.

8 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

FAGPRAT: Rådgiver Solveig Spæren og fagkonsulent Øyvind Årbogen snakker om temaet oppsigelse i denne episoden av webinarserien.

4000 FÆRRE DREPTE I EU-TRAFIKKEN I EU mistet totalt 18 800 mennesker livet i trafikken i 2020. Det er det laveste noensinne. Pandemi og mindre trafikk får mye av æren for at nesten 4000 færre mistet livet i EU-trafikken i 2020 enn hva som var tilfellet i 2019. Det viser foreløpige tall fra den Europeiske Kommisjonen, som også viser at 2020 foreløpig er året der færrest har mistet livet i trafikkrelaterte ulykker i EU noensinne. Blant landene med størst nedgang (over 20 prosent) i antall drepte finner vi Belgia, Bulgaria, Danmark, Spania, Frankrike, Kroatia, Italia, Ungarn, Malta og Slovenia. Mens man i Estland, Irland, Latvia, Luxemburg og Finland hadde en oppgang i antall drepte sammenliket med 2019. Ser man på utvikingen fra 2010 og til 2020 har antall drepte på veiene i EU falt med 36 prosent. Det er

hyggelige tall, men likevel ett stykke unna målet som var en halvering av antall drepte i perioden. Likevel er EU blant de aller sikreste kontinentene å være trafikant

Følg med på Facebook og www.ntsf.no Følg Norges Trafikkskoleforbund på Facebook og på nettsiden for å få de siste oppdateringene om utviklingen i koronasituasjonen. Her oppdaterer vi umiddelbart når det skjer en utvikling i smittenivå eller når vi får andre nyheter som påvirker bransjen. I gruppen Norges Trafikkskoleforbund på Facebook finner du siste nytt. Blant annet legges Statens vegvesens informasjon til trafikkskolene ut her. I denne veilederen finner du lokale smittevernsråd og status på din lokale trafikkstasjon.

i, med 42 drepte per en million innbyggere. Til sammenlikning ligger gjennomsnittet verden sett under ett på mer enn 180 drepte per en million innbyggere.

Følg myndighetenes råd Norges Trafikkskoleforbund får en rekke henvendelser knyttet til smittevern og til tolkning av smittevernsreglene. Vi har ingen instruerende funksjon i forhold til smittevern og det er heller ikke vi som utformer reglene for smittevern som gjelder trafikkopplæring. Dette er det lokale myndigheter, helseforetakene og regjeringen som gjør. Vårt råd er imidlertid at man følger lokale og nasjonale smittevernsråd. Og at man følger rådene Statens vegvesen gir i sin informasjon til trafikkskolene.

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 9

NAVNEBYTTET

Les om prosessen:

Hvordan ble vi Norges Trafikkskoleforbund? TEKST: MARIA HEGLAND / NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND

Endringer har hele tiden vært en del av bransjen, både opplæringen og kjøretøyene er i stadig utvikling – og nå var det tid for at organisasjonen endret seg i takt med samfunnet. Den mest tydelige måten å gjøre dette på var ved å endre navn. I april 2021 endret vi navn fra Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) til Norges Trafikkskoleforbund (NTSF).

Da organisasjonen ble stiftet i 1954 bar vi navnet Autoriserte Sjåførerskolers Landsforbund. I 1968 var det tid for endring, og siden den gang har organisasjonen vært kjent som Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL). I dag er organisasjonen sterkere enn noen gang, og har mer gjennomslagskraft enn noensinne. Vi er tydelige i samfunnsdebatten og en klar stemme i arbeidet for nullvisjonen. Daglig jobber vi med å fremme trafikkskolenes syn og behov, både politisk og på andre arenaer. Nå var det igjen tid for endring, og Norges Trafikkskoleforbund skal framover føre stafettpinnen videre fra ATL. Navnebyttet ble vedtatt den 23. april 2021 på landsmøtet – og var en naturlig forlengelse av arbeidet for ny strategi som ble vedtatt i 2019. Samtidig er dette den største omveltningen organisasjonen har vært gjennom i nyere tid, og det har vært viktig for oss å ta godt vare på medlemmene gjennom hele prosessen. Vår navnendring støtter vår strategi frem mot 2030 og prosjekter som allerede er igangsatt for å fortsette å være landets ledende og mest betydningsfulle bransjeforbund for trafikkskolene. Da ATL implementerte den nye strategien i 2019 var ønsket å være bransjeorganisasjonen for alle trafikkskolene i landet. Vi ønsket å være til stede for trafikkskolene og jobbe for våre medlemmers beste – uten å diskriminere på om det er enmansskoler eller store trafikkskoler med mange ansatte og ditto kjøretøy. Navneendringen står i stil med disse ønskene.

10 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

Å bytte navn har stadig vært oppe for debatt, og da styret og administrasjonen igjen startet opp samtaler rundt dette i 2020 ble det raskt klart at tiden denne gang var inne. Styret var enige i at administrasjonen skulle starte arbeidet med å finne alternativer til nytt navn – og her ble mange gode forslag luftet. På lederkonferansen i januar 2021 ble styret, fylkeskoordinatorene og administrasjonen enige om hvilket navn som skulle legges fram for landsmøtet i april; Norges Trafikkskoleforbund. Navnet Norges Trafikkskoleforbund viser tydelig vår posisjon i dagens samfunn, samtidig som det gir oss tyngden vi trenger for å få gjennomslag. Vi ser framover Skal en organisasjon lykkes over tid, må den være villig til å endre seg og til å følge med i de strømningene man er inne i. Ved å modernisere navnet og vår visuelle identitet, viser vi tydeligere hvem vi er og hva vi jobber for. Navnebyttet er en del av moderniseringsprosessen som ble igangsatt når arbeidet med ny visjon og strategi ble startet og signaliserer tydelig at vi er Norges ledende forbund for trafikkskoler. Da landsmøtet godkjente navnendringen, ble navnet innført så raskt og kostnadseffektivt som mulig. Vi endret det vi kunne med én gang, og har en gradvis tilnærming der det er nyttig. Og selv om vi nå heter Norges Trafikkskoleforbund er fortsatt; Din trafikksikkerhet – vårt ansvar!

En ny visuell identitet Vi er nå glade for å kunne lansere vår nye visuelle identitet, som skal gjenspeile organisasjonens ambisjoner og retning. En organisasjons visuelle identitet er viktigere nå enn noen gang tidligere. Det er et hav av bedrifter som ønsker å vise seg fram – og derfor er det viktig at vi er synlige og tydelige i vår kommunikasjon, både med medlemmene, resten av trafikksikkerhetsfamilien og samfunnet. I forbindelse med navnebyttet gjør vi også endringer i hvordan vi framstår i form av logo og farger, på denne måten får vår identitet et løft. Logoen En logo vil oppleves ulikt for alle, og vi kan alle tolke forskjellig. Logoen skal signalisere åpenhet og inkludering. Den symboliserer reisen på veien for trafikklærer og elev. Med vår nye logo har vi også hatt disse temaene i bakhodet; en samlet bransje, vår posisjon i samfunnet og veien videre. Disse temaene passer godt med vår strategi og visjon. Vår nye logo kommer i fargen blå, men vil også brukes i svart eller hvit der dette er mest hensiktsmessig. Da logoen ble utformet var det viktig for oss å ha en logo som passer både digitalt og på trykk, og at den kan brukes i alle de ulike kanalene vi bruker – alt fra sosiale medier og nettside, til medlemsblad og lærebøker. Vi ønsker å være hele landets bransjeorganisasjon, og derfor kommer også logoen med versjoner på nynorsk, samisk og engelsk. Disse kan medlemmene bruke for eksempel på egne nettsider, på refleksvester eller på bilene, om ønskelig. Fargevalg Fargen blå har vi valgt å videreføre fra ATL. Blått viser seriøsitet og tillit, og dette passer godt både til vår organisasjon og våre medlemmer. Blått gjenspeiler også vårt varemerke Veien til førerkortet, og henger sammen med nettbutikken. På denne måten ser man fortsatt sammenhengen mellom de to. Vi har i tillegg innført en rekke sekundærfarger som skal skape kontrast og balanse.

Forslag til bruk av logo

Hovedfarger

Sekundærfarger

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 11

FØRERPRØVESITUASJONEN

Bransjen er misfornøyd – men noen rask løsning rundt førerprøver finnes ikke TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND FOTO: NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND

12 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

Over 60 prosent av landets trafikkskoler er misfornøyde med dagens ordning for bestilling av førerprøver. Samtidig gjør Statens vegvesen det de kan innenfor dagens rammer for å arrangere prøver. Tallene kommer fra en undersøkelse Norges Trafikkskoleforbund (NTSF) har sendt ut til sine medlemmer. Der fremkommer det tydelig at ventetidene er lange og at frustrasjonen blant landets trafikkskoler er stor – og at frustrasjonen har økt sammenlignet med undersøkelsene vi sendte ut i august i fjor og i februar. – Dette er ikke overraskende. Vi har gjennom hele pandemien hatt hyppige møter med Statens vegvesen der vi har drøftet situasjonen og der vi sammen har forsøkt å finne løsninger. Norges Trafikkskoleforbund jobber daglig med problemstillingen, men det er viktig å være klar over at hverken vi eller Statens vegvesen kan løse denne kompliserte situasjonen over natten, sier Rolf Gregersen, administrerende direktør i Norges Trafikkskoleforbund. Han sier utfordringene er mange og at flere faktorer jobber mot hverandre. Utfordringene de står overfor er flere og pandemien har selvsagt gjort situasjonen verre: Mange ønsker førerprøve Det er en stor økning i antallet som

ønsker å ta prøver. Trafikkskolene kjenner jo dette på kroppen selv og har stor pågang av elever som ønsker å ta førerkort. Sensorer i risikogruppe Et antall av sensorene har enten vært i risikogrupper eller er eldre arbeidstagere. Dette har ført til lange køer ved flere trafikkstasjoner Det positive ved det er at flere er eller vil bli vaksinert i nær framtid. Systemet Systemene har ikke vært bygd for denne type situasjoner, men feilratene har gått ned fra 10% i fjor sommer til 0,2 nå på nyåret. Ferieavvikling Ferien ble for mange sensorer utsatt eller avkortet og dermed overført til i år. Dette gjør at mye av ferien må avvikles i år. Dette vil dessverre ha en negativ effekt i år Ansettelse av nye sensorer Ansettelse av sensorer pågår for fullt. Det tar ca. et halvt år før de er operative og er en løsning på noe lenger sikt.

Vaksinering fører til ambulering Vaksineringen vil føre til at sensorer snart kan bevege seg fra en trafikkstasjon til en annen. Det vil kunne bidra til å ta ned trykket der det er størst. – Norges Trafikkskoleforbund er utålmodige og forstår frustrasjonen i bransjen, men vi er inne i en helt spesiell tid og det er det viktig å ta med seg og å ha forståelsen for. Vi opplever Statens vegvesen som lydhøre for utfordringene og vi opplever at de forsøker å gjøre sitt beste gitt situasjonen man er inne i. Verken vi, eller Statens vegvesen, kunne forutsi at pandemien skulle utvikle seg slik den har gjort og vare så lenge. I undersøkelsen kommer det også frem at omlag 30 prosent av medlemmene i Norges Trafikkskoleforbund ønsker å beholde dagens system for bestilling av førerprøver, mens rundt halvparten ønsker et nytt system der den enkelte trafikkstasjon fordeler prøvene til den enkelte trafikkskolen etter størrelse, antall lærere og innmeldte fullmakter – noe Statens vegvesen allerede gjør i Arendal på A-prøver.

”

– Vi har gjennom hele pandemien hatt hyppige møter med Statens vegvesen der vi har drøftet situasjonen. ROLF GREGERSEN, ADM. DIR., NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 13

VIL ENDRE COVID 19-FORSKRIFTEN

Endrer forskriften i trafikkskolenes favør TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND ILLUSTRASJON: PHUM_PEEDZ/SHUTTERSTOCK.COM

Helsedepartementet endrer Covid-19 forskriften og åpner for at trafikkskolene kan holde kurs også når det er innført høyt tiltaksnivå.

14 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

”

Kurs ved godkjente trafikkskoler som ikke kan gjennomføres digitalt, og som er nødvendig for å gjennomføre og fullføre føreropplæringen i henhold til trafikkopplæringsforskriften, for grupper på inntil 10 deltakere, er unntatt forbud mot arrangementer.

I Covid-19 forskriften har det lenge vært et misforhold mellom regelverket og trafikkskolenes virksomhet. Problemet har vært at kursvirksomhet har vært regulert som arrangementer og at de dermed ikke har vært mulig å arrangere der man har vært rammet av høyt tiltaksnivå i forhold til smittevernstiltak (Covid-19 forskriftens kapittel 5B). I et brev sendt til myndighetene i mai tok Norges Trafikkskoleforbund sammen med NAF, Abelia og Trafikkforum dette opp. Nå er svaret her. Kurs ved godkjente trafikkskoler som ikke kan gjennomføres digitalt, og som er nødvendig for å gjennomføre og fullføre føreropplæringen i henhold til trafikkopplæringsforskriften, for grupper på inntil 10 deltakere, er unntatt forbud mot arrangementer.

Unntaket føres inn i paragraf 17 i Covid-19 forskriften og åpner dermed for at trafikkskoler er unntatt begrensningen som settes i forhold til arrangementer. – Vi er selvsagt svært godt fornøyde med dette. Regelen om arrangementer har stått i misforhold til hva vår bransje jobber med og har ikke vært rimelig. At vi nå får et unntak er veldig velkomment, sier administrerende direktør i Norges Trafikkskoleforbund Rolf Gregersen. Men selv om trafikkskolene nå har fått et unntak er det viktig å være klar over at det fortsatt er begrensninger i forhold til å arrangere kurs i tilfeller der det er innført særlig høyt tiltaksnivå (Kapittel 5A). De nye reglene er allerede gyldige og føres inn i Covid-19 forskriftens §17 punkt f.

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 15

FAGSPALTEN FAGKONSULENT ØYVIND ÅRBOGEN

Målverb i undervisningen

16 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

For noen trafikklærere, meg selv inkludert, kan forskriften og læreplanene av og til virke vanskelig å tolke. Hva forteller egentlig håndbøkene V850 til V861 om hvordan vi som lærere skal forholde oss til og formidle fagstoffet? Først og fremst er læreplanen i den aktuelle klassen en veiledning for trafikklæreren. Den gir informasjon om hva det skal gis opplæring i og føringer for hvordan. Den skal fungere både som rettesnor og som faglig og pedagogisk inspirasjon. Trafikklærerne har relativt stor metodefrihet; det vil si frihet til å legge til rette fagstoffet slik de selv mener det er best for eleven. Men det må holde seg innenfor de rammene som læreplanen setter. Så hvilke hjelpemidler har da trafikklærerne til rådighet for å kunne legge til rette fagstoffet slik det er best for eleven? Jo, i tillegg til egen kompetanse om fagstoffet er det jo slik at i alle dagens læreplaner finnes disse små, men ikke ubetydelige ordene; kjenne til, bli bevisst, drøfte, beskrive, forstå, ha kunnskap om, oppleve, vurdere, mestre, øve på og videreutvikle. Disse kalles målverb og er et av hjelpemidlene som i aller høyeste grad er styrende for hvordan du som lærer bør formidle fagstoffet og legge til rette undervisningen. Men det å forstå hva disse målverbene forteller er ikke alltid like lett. I dagens læreplaner finnes det i tillegg ulike typer mål; produktmål og prosessmål, delmål, time-mål og hovedmål. I tillegg har vi kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål. Hva er da forskjellen på disse og hva forteller dette deg som lærer? For de ikke-obligatoriske delene i læreplanen er det i hovedsak brukt produktmål som beskriver kunnskaper og ferdigheter eleven skal sitte igjen med når undervisningen er over. Måloppnåelsen kan i stor grad vurderes på førerprøven. Eksempler på målverb som blir brukt er beskrive, gjøre rede for, mestre og beherske.

Verbene som blir brukt for de obligatoriske delene er i hovedsak utformet som prosessmål. Disse er knyttet til emnene som ikke er så lett å vurdere utbyttet av. Verbene gir føringer for hva eleven skal gjøre eller delta på i undervisningen, for eksempel oppleve, erfare og videreutvikle. Skillet mellom ikke-obligatorisk og obligatorisk opplæring er ikke alltid skarpt. Det kan også være en forventning om et målbart utbytte når det gjelder obligatoriske deler. I visse sammenhenger er derfor verb som for eksempel vite og beherske brukt også i målene for disse. I tillegg til dette har vi det som kalles for måltaksonomi. Er målet lavt, middels eller høyt? Dette forteller også noe om hvordan du som lærer skal overføre, forsterke eller videreutvikle kompetanse. I denne sammenhengen er det derfor avgjørende å vite hva de enkelte målverbene gir uttrykk for i forhold til hvordan du som lærer skal formidle fagstoffet. La oss ta et eksempel, målverbet å kjenne til. I Læreplanen for klasse B står det å lese følgende på side 22: kjenne til formelle begrunnelser for at vi har trafikkopplæring, vilkår for å få førerkort og at det finnes læreplaner for trafikkopplæring. Hva vil da dette bety for lærerens bruk av tid og undervisningsmetode? Det er jo slik at målverbet beskriver nettopp dette. Å kjenne til er et lavt kunnskapsmål. Tiden du som lærer bruker og undervisningsmetoden du velger bør være kort og enkel. Å kjenne til kan sammenlignes med å vite om eller å gjengi. Eleven skal da ikke behøve å ha et behov for å kunne forklare hva du som lærer har forevist. Annet enn at det du nettopp fortalte finnes. Undervisningsmetoder som passer i denne situasjonen kan være meddelende, forelesning, deduktiv og eller instruksjon, og demonstrasjon. Om du som lærer leser høyt fra tavla, peker på noe via en power▶

ØYVIND ÅRBOGEN Fagkonsulent Øyvind har lang erfaring som trafikklærer, og jobber nå i Norges Trafikkskoleforbund som fagkonsulent. Han kan svare på spørsmål relatert til trafikkopplæring, læreplaner, undervisningsplaner, forskrift om trafikkopplæring og førerprøver. Han kan også hjelpe med generelle spørsmål om å drive trafikkskole, samt faglig leders plikter. KONTAKT: oyvind@ntsf.no | 918 33 003

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 17

MÅL: Den didaktiske relasjonsmodellen, her med fokus på mål.

point-framvisning eller rett og slett bare forteller hva som står, har ingen stor betydning. Undervisning gjennom målverbet å kjenne til, krever liten innsats. Jeg har selv som lærer gått i denne «fella» og brukt for mye tid og krefter på noe som læreplanen tilgodeser med et slikt målverb. I den andre enden av skalaen har vi målverb som for eksempel forklare, beskrive og forstå, vurdere og drøfte. Disse målverbene har et helt annet uttrykk enn å kjenne til. Her kreves det innsats av lærer i form av en god plan om tidsforbruk og undervisningsmetode. La oss ta et eksempel, målverbet å drøfte. Drøfte er et høyt kunnskapsmål. Å drøfte noe går ut på å ta for seg spørsmålet eller den problemorienterte oppgaven og granske denne fra forskjellige sider og finne svar ved

18 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

å diskutere ulike alternativer. Eleven må da nødvendigvis i forkant besitte endel kompetanse eller kunnskap for å kunne ta stilling til en slik oppgave. Undervisningsmetoder som passer i en slik situasjon kan være veiledning, induktiv tilnærming (fra praksis til teori) og eller problemorientert undervisning. Dette betyr for deg som lærer at du må legge til rette undervisningen via tilstrekkelig med tid gitt til de som skal drøfte, og du må skape elevaktivitet gjennom riktige formulerte oppgaver. Undervisning gjennom målverbet å drøfte, krever stor innsats. Hvis vi ser på den praktiske delen av opplæringen i læreplanen finner vi målverbet å utføre, som er et lavt ferdighetsmål, til det å mestre (automatisering) som er et høyt ferdighetsmål. Å utføre noe har vi alle gjort, men det forteller ingenting om

hvordan resultatet ble, annet enn at det er gjort. For å mestre noe kreves det tid brukt til øving, man må kunne ta i bruk all sin kompetanse og det kreves skikkelig innsats fra lærer, med riktige undervisningsmetoder. Litt enkelt og flåsete sagt, instruksjon skaper ikke like mye ettertanke som veiledning. Hvis man da tar en titt på side 15 i Læreplan klasse B, og oversikten over de sju gjennomgående temaene som denne består av, vil det være relativt enkelt å se hvor du som lærer skal legge ned størst innsats. Hvis du i tillegg har noenlunde kontroll på kraften og betydningen av de enkelte målverbene er mye gjort i forhold til å planlegge en undervisningstime eller en kveld på trafikalt grunnkurs. Norges Trafikkskoleforbund holder også, når det igjen blir mulig, selvfølgelig kurs i dette temaet. Jeg håper å se deg på kurs!

TUNGBILSPALTEN TUNGBILKONSULENT JAN HARRY SVENDSEN

Takk for meg Det var ikke mye jeg fikk utrettet som tungbilkonsulent i tidligere ATL og i det som nå har blitt Norges Trafikklærerforbund. Men vi fikk satt søkelyset på utfordringene knyttet til utdannelsen av tungbillærere. Og selv om det skapte noen ringer i vannet er vi langt unna å være nær noen løsning. Akademika ønsker sine akademikere og det er helt tydelig at noen mener at det å være tungbillærer er et yrke der vekttall og vitnemål trumfer erfaring, kunnskap og interesse. Derfor sitter bransjen igjen med tungbillærere som knapt har kjørt lastebil. Mange kommer direkte fra en jobb som trafikklærer i klasse B. Mens de som har kjørt lastebil i mange år ikke slipper til fordi de mangler formalutdannelse og vekttall. Vi skal ikke kritisere lærerne, de gjør en strålende jobb, men vi skal fortsette å kritisere systemet og vi skal fortsette å kritisere akademia som mener at det å utdanne nye yrkessjåfører helst bør gjøres av noen med en grad i vitnemålet, heller enn de som har kjørt millioner av kilometer i all slags vær og på alle slags veier. For å se logikken i det tror jeg man må være høyt utdannet akademiker. Og det blir bare verre når vi vet at godsanalysen i NTP peker på at vi i årene som kommer vil trenge flere og flere yrkessjåfører. Og for å være helt ærlig; det hadde vært en fordel om de hadde vært norske. Med norske holdninger

til trafikksikkerhet, og med solide arbeidsgivere som tenker trafikksikkerhet og som ikke utnytter et hvert lite smutthull i kabotasjereglene for å kjøre en tur til med slitte dekk, dårlige bremser og underbetalte sjåfører. For med mangel på lærere får vi også mangel på sjåfører og dermed legges veiene åpne for utenlandsk arbeidskraft og utenlandske sjåfører. Det ironiske er at alle ser dette. Likevel fortsetter dette som før. Det henger nemlig sammen dette. Underbetalte sjåfører som må tøye strikken maksimalt og som har vært på veien i måneder av gangen, sovende i hytta og der middagen lages på et gassbluss i hengeren, har ikke samme forutsetninger og samme «mindset» som en sjåfør som kommer fra en bedrift der HMS-permen ligger øverst på pulten til kjøreleder og der man tydelig viser at man er opptatt av seriøsitet og sikkerhet i transport. Jeg innledet med å skrive at jeg ikke har fått utrettet så mye i mitt korte virke som tungbilkonsulent. I det ligger det selvsagt også at dette er min siste tungbilspalte. Nå skal den fylles av andre når jeg går til nye utfordringer utenfor Norges Trafikkskoleforbund. Jeg takker for meg – men kommer til å følge med på hva som skjer rundt utdannelsen av tungbillærere.

JAN HARRY SVENDSEN Tungbilkonsulent

KONTAKT: jan.harry@ntsf.no

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 19

LANDSMØTET 2021

Endrer reglene for stemmegivning TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND FOTO: NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND

På landsmøtet 23. april ble det vedtatt at skolens størrelse skal avgjøre hvor mange stemmer skolen har når det arrangeres landsmøter i Norges Trafikkskoleforbund. Endringen trer i kraft fra 2022.

Er det rettferdig at en enkeltmannskole skal ha like stor innflytelse som en skole med mange ansatte og flere biler? Nei, mente landsmøtet til daværende ATL og stemte gjennom endringen der trafikkskolens størrelse skal avgjøre hvor mange stemmer skolen har. Dermed vil det fra 2022 være nye regler knyttet til avstemming på Landsmøte i regi av Norges Trafikkskoleforbund. Fra neste år kommer man også de større skolene i møte som lenge har ment at det har vært urettferdig at de ikke har større innflytelse på Landsmøtet enn hva en enkeltmannskole har. – Jeg mener det er fint å komme alle i møte, og at vi nå tilpasser oss de mange ulike formene for medlemsskoler vi har rundt om i landet, sier administrerende direktør i Norges Trafikkskoleforbund, Rolf Gregersen. Selv om større skoler nå får flere stemmer på Landsmøte vil det fortsatt være slik at de kreves 2/3dels flertall av de avgitte stemmene på landsmøtet for at saken skal bli vedtatt. Akkurat slik det var når disse nye stemmereglene ble klubbet inn i Norges Trafikkskoleforbunds vedtekter paragraf 3.

20 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

I STUDIO: Årets landsmøte ble holdt digitalt, med dirigenter, styreleder og administrerende direktør i studio.

I korthet fordeler de nye avstemmningsreglene for Norges Trafikkkskoleforbund seg slik: Trafikkskole med 1-2 årsverk har 1 stemme på Landsmøte Trafikkskole med 3-8 årsverk har 2 stemmer på Landsmøte Trafikkskole med 9-30 årsverk har 3 stemmer på Landsmøte Trafikkskole med 31-100 årsverk har 4 stemmer på Landsmøte Trafikkskole med mer enn 100 årsverk har 5 stemmer på Landsmøte

TRAFIKKLÆRERDAGENE 2021

Norges Trafikkskoleforbund inviterer til «Trafikklærerdagene 2021» i Oslo Kongressenter 1. og 2. oktober. Dagene vil by på spennende foredrag og hygge for hele bransjen. Vi gleder oss til å se deg – og ønsker hjertelig velkommen! Gå til www.ntsf.no/kurs for informasjon og påmelding.

En konfransier som er mer enn gjennomsnittlig glad i bil

Psykisk helse blant ungdom

Arbeidsglede i hverdagen som trafikklærer

Vitenskap, teknologi og fremtid

Motivasjon og mål

Krisepsykologi – Hva gjør du om ulykken inntreffer?

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 21

VEGTRAFIKKLOVEN § 26

Begge kan få forelegg TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND FOTO: MARIA HEGLAND / NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND

Motorsykkelsesongen er allerede flere måneder gammel. Men hva skjer dersom eleven på trinn fire ikke stopper foran et full stopp skilt – eller bryter trafikkreglene på annen måte?

I flere uker har lyden av motorsykkelmotorer summet i kjøregårdene og langs landeveien møter man ofte elev og trafikklærer på hver sin motorsykkel. Under trinnvurderingen skal eleven kjøre selvstendig, og fordi eleven kjører alene på skolens motorsykkel er det lite læreren kan gjøre dersom eleven bryter trafikkreglene annet enn å gi beskjed via kommunikasjonsutstyret. Men noe inngrep utover det lar seg ikke gjøre. Hva om reglene brytes? Men hva om eleven bryter reglene og for eksempel ikke stopper helt ved et stoppskilt. Hvem har ansvaret da? Er det eleven? Læreren? Eller begge? Og hvem er egentlig juridisk fører av kjøretøyet? Svaret finnes i Vegtrafikklovens paragraf 26, siste ledd. Der står det at lærer eller ledsager anses som fører av motorvognen. I tillegg kommer det som er bestemt i kapittel II og i paragrafene 21, 22 og 22a til anvendelse. Disse gjelder også for eleven.

Dette sier loven Kapittel II i Vegtrafikkloven inneholder blant annet grunnregler for trafikk, trafikkreglene, skiltreglene og fartsreglene – og dersom man i opplæringsøyemed bryter mot disse bestemmelsene vil det kunne føre til en skriftlig reaksjon fra politiet i form av et tilbud om forenklet forelegg eller anmeldelse. Samtidig vil læreren også være ansvarlig som juridisk fører av kjøretøyet. Det betyr med andre ord at begge vil kunne få en skriftlig reaksjon i form av et forenklet forelegg eller anmeldelse i mer alvorlige saker. Begge vil få reaksjon Så neste gang du er ute på trinn fire og eleven overser et stoppskilt og ikke hører på deg når du brøler «STOPP» inn i intercomen – vil altså både du som trafikklærer og eleven kunne få en reaksjon fra lovens lange arm.

”

Hvem er egentlig juridisk fører av kjøretøyet? Svaret finnes i Vegtrafikklovens paragraf 26, siste ledd.

22 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 23

NYE LÆREBØKER

SKAL DU TA FØRERKORT? Trafikalt grunnkurs er første steg på veien mot førerkortet. Kurset er obligatorisk for alle som skal ta førerkort i lette klasser og som er under 25 år.

Traktoren er et stort kjøretøy, og feil bruk kan føre til store skader og få alvorlige konsekvenser. Selv om traktoren i utgangspunktet var mest beregnet på landbruk, ser vi i dag at traktoren oftere er å se i trafikkbildet, både som fremkomstmiddel, ved transport og brøyting av vei og ikke minst i entreprenørbransjen. Førerkort i klasse T gir deg også førerrett til å kjøre 3- og 4-hjuls moped, ATV og UTV som er registrert som traktor. Denne teoriboken omhandler den teorien du trenger for å ta førerkort for traktor. Boka er bygd opp etter dagens læreplan, og følger den trinnvise opplæringsmodellen. Vi har i tillegg valgt å ta med et kapittel om bruk av ATV og UTV. ATL og forfatteren ønsker deg lykke til på veien til førerkort for traktor.

iBarcoder Trial

HER LÆRER DU OM:

→ Ditt ansvar som Moped-fører og -eier → Mopedens funksjon → Kjøreprosess, -teknikk og -strategi → Veien, regler, veioppmerking og skilting → Planlegge kjøreturen

→ Risiko og miljø → Sikkerhetsskontroll

Bruk det du lærer i trafikkopplæringen sammen med læremidlene, for å forstå teorien, og være best mulig forberedt til førerprøven.

VEIEN TIL FØRERKORTET >> MOPED KLASSE AM LÆREBOK

HER LÆRER DU OM:

→ Trafikkopplæring og hvordan den er bygget opp → Grunnleggende trafikkforståelse og førerollen → Mennesket i trafikken → Reglene for øvingskjøring og sammenhengen mellom kjøreerfaring og trafikkulykker → Førstehjelp og hvordan man opptrer om man kommer til en ulykke → Mørkekjøring

SKAL DU TA FØRERKORT FOR MOPED? Moped læreboka er lettlest og rikt illustrert, for å gjøre det enkelt for deg å jobbe med teorien for klasse AM. Boka er i tråd med læreplanen 2020, og følger den trinnvise opplæringen.

Velkommen til læreboka for traktor i serien Veien til førerkortet. Denne boka inneholder det viktigste fagstoffet for å kunne ta førerkort i klasse T.

VEIEN TIL FØRERKORTET >> TRAKTOR KLASSE T LÆREBOK

Ved å lese denne boken oppnår du en grunnleggende forståelse for førerrollen. Boken danner også gunnlaget for å kunne øvelseskjøre - uansett om du skal ta førerkort på personbil, lett motorsykkel eller moped.

VEIEN TIL FØRERKORTET >> TRAFIKALT GRUNNKURS LÆREBOK

Denne læreboken følger læreplanen og gir deg et godt innblikk i trafikkens spilleregler, samhandling med andre trafikanter og dine oppgaver og plikter som deltaker i ulike trafikale situasjoner.

iBarcoder Trial

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika 22 62 60 80 post@atl.no www.teoribok.no www.atl.no

TRAFIKALT GRUNNKURS iBarcoder Trial

) !""#!$ %&$'(# > ISBN: 978-82-7310-364-2

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika post@atl.no www.teoribok.no iBarcoder Trial www.atl.no

iBarcoder Trial 9

788273 103 673 iBarcoder

ISBN 978-82-7310-367-3

Trial

iBarcoder Trial

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika 22 62 60 80 post@atl.no www.teoribok.no www.atl.no

iBarcoder Trial

LÆREBOK

MOPED iBarcoder Trial

) !""#!$ %&$'$( > ISBN 978-82-7310-363-5

iBarcoder Trial

iBarcoder Trial iBarcoder Trial

iBarcoder Trial

KLASSE AM iBarcoder Trial

TRAKTOR

iBarcoder Trial

JAN PETTER WIGUM

KLASSE T iBarcoder Trial

iBarcoder Trial

LÆREBOK

ANNE KRISTIN B. TOLLEFSEN

iBarcoder Trial

PÅL ANDERSEN, ØYVIND ÅRBOGEN OG JAN HARRY SVENDSEN iBarcoder Trial

iBarcoder Trial

Veien til førerkortet:

Har du fått med deg alle boknyhetene? TEKST: MARIA HEGLAND / NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND

På ett år har Norges Trafikkskoleforbund kommet med en rekke nye lærebøker, og i løpet av de siste tre årene er hele bokserien oppdatert. Nå er det klart for de siste nyhetene. – Når vi nå går inn i sommeren 2021 vil den eldste boken vi har i vår portefølje være klasse B-boken. Alle de store titlene våre er nå oppdatert og i tråd med de siste læreplanene. Fagbokserien «Veien til førerkortet» har aldri vært mer oppdatert enn hva som er tilfellet nå, sier forlagssjef Jan Harry Svendsen. For siden klasse B-boken ble sluppet på senhøsten 2018 har lærebøkene for moped og MC, i tunge klasser, traktor og snøscooter blitt oppdatert. – Vi konkurrerer mot nettet, derfor er det viktig med oppdaterte læremidler. Samtidig mener vi at den tradisjonelle læreboken fortsatt har en viktig plass. Det er noe med å kunne bla frem og tilbake mellom kapitler, gule ut det som er viktig og legge inn notater der man trenger det. Vi mener at læringseffekten i tradisjonelle bøker ikke skal undervurderes og at tradisjonelle bøker i mange tilfeller har fortrinn som digitale læremidler ikke har i like stor grad, sier Svendsen.

24 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

Med oppdaterte læremidler i alle klassene begynner arbeidet nå med å oppdatere nisjebøkene. – Arbeidet med utrykningskjøring er på det nærmeste fullført, det er også tilfellet for boken i klasse BE. I tillegg har vi nettopp laget en helt ny bok i trafikalt grunnkurs som i løpet av kort tid får en tilhørende arbeidsbok. I tunge klasser jobbes det dessuten aktivt med å sluttføre læreboken for YSK, forklarer Svendsen. Norges Trafikkskoleforbund har som mål å ha aktuelle læremidler i alle klasser og innen de fleste felt for trafikkopplæring – og vil med de nye lanseringene være mer aktuelle enn noen gang. – Vi ser at etterspørselen etter tradisjonelle lærebøker fortsatt er høy. Men det er ikke bare om å gjøre å tilby storselgerne, vi må tilby bredden og det føler jeg at Norges Trafikkskoleforbund gjør, avslutter Svendsen. For å bestille gå inn på vår nettbutikk – som du finner på www.teoribok.no.

Sjekk ut våre medlemsfordeler!

Som medlem av Norges Trafikkskoleforbund får du fordeler hos Lindorff. Vi tilbyr: • • • •

Ingen årsavgift eller kostnader ved uløste saker Personlig kunderådgiver Ingen provisjon på saker som løses ved purring og inkasso Saker sendes enkelt direkte via TABS eller nettportalen vår

Vi hjelper deg å få pengene dine tilbake, samtidig som du beholder kunden og reduserer risiko. I vår bransje har vi en vid kundemasse. Vår erfaring er at Lindorff bistår oss med å tilrettelegge slik at de kan følge opp utestående krav mot sluttkunder uavhengig av alder og hvem sluttkunden er. Dette gjør at vår kjøreskole til enhver tid kan fokusere på opplæring av elevene fremfor utestående krav. - Romerike Trafikkskole AS

Ikke kunde av Lindorff? Ta kontakt med George Okezie Uwalaka ved spørsmål om avtale: Telefon: 24 16 29 30 E-post: george.uwalaka@lindorff.com

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 25

NMCU

Tryggere å kjøre motorsykkel 26 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

TEKST OG FOTO: NMCU

Risikoen ved å kjøre motorsykkel er betydelig redusert de siste årene. I 1980 var 4,8 % av bestanden av motorsykler innblandet i en trafikkulykke med personskade. I 2010 var andelen redusert til 0,34 % og i 2020 var andelen nede i 0,26 %. Ulykkesrisiko og skaderisiko Det er lett å forstå at en motorsyklist har større risiko for å bli skadet i en trafikkulykke enn for eksempel en bilfører. Uten et beskyttende karosseri rundt seg kan et sammenstøt som bare fører til en bulk i skjermen på en bil kunne føre til personskade for en motorsyklist. Dette betyr ikke at motorsyklister har høyere ulykkesrisiko, men at vi har høyere skaderisiko. Faktisk er MC-førere i gjennomsnitt mindre innblandet i ulykker enn gjennomsnittstrafikanten. Motorsyklister er dog en ubeskyttet trafikantgruppe og i tillegg er motorsykkel et kjøretøy som krever høy førerkompetanse. Vi vet at motorsykler i en viss grad tiltrekker seg folk med ekstremadferd og disse utgjør en betydelig del av ulykkesbildet. Det er politiets oppgave å luke disse vekk fra veiene. NMCU kan heller ikke påta seg ansvar for hver enkelt motorsyklist, eller for motorsyklister som gruppe. NMCU arbeider likevel langsiktig og målrettet for å hjelpe alle motorsyklister til en tryggere hverdag på veien både ved å påvirke hvordan veier bygges og vedlikeholdes, og ved å bidra til økt kompetanse hos hver enkelt motorsyklist. Dette arbeidet gjøres

fritt og gratis tilgjengelig for alle, både motorsyklister og andre veifarende. NMCUs kompetanse og publikasjoner brukes for eksempel flittig i trafikkskoler i hele Norden. Medieoppslag Gjennom media blir det noen ganger stilt spørsmålstegn ved motorsyklisters holdninger. Ikke sjelden blir manglende sikkerhetsbevissthet brukt som forklaring på antallet drepte og skadde motorsyklister. Disse påstandene er gjerne fremsatt uten bruk av faktabasert analyse og bærer ofte preg av antagelser. NMCU har trafikksikkerhet blant motorsyklistene høyt på agendaen, med tilrettelegging av førerutviklingskurs for å hindre ulykker og arbeid for å redusere skadeomfang av ulykker som likevel inntreffer. NMCU er opptatt av faktabasert kommunikasjon rundt MC-ulykker, slik at man på dette grunnlaget kan jobbe med forbedringer som faktisk gir effekt uten at motorsyklistene rammes av urimelige eller unødvendige restriksjoner. Grafen nedenfor viser andel ulykker målt opp mot bestanden av motorsykler.

▶

MOTORSYKKEL (tung + lett MC)

Risikoutvikling 1980 - 2020 186840 6,00

200000

5,60 180000 5,20 160000

4,40 140000 4,00 3,60

120000

3,20 100000 2,80 2,40

Bestand

Drept / Skadde i % av bestand

4,80

80000

2,00 60000 1,60 1,20

40000

0,80 20000 0,40 0,00 1980

1985

1990

1995

2000

2005

2006

2007

2008

2009

2010

% Drepte/Skadde

2011

2012

Bestand

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

0 2020

Kilde: Vegdir. / SSB

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 27

Kjør sikkert på MC i sommer Her er NMCUs tips til en sikker og god mc-sesong:

Hold god avstand Hold god avstand til andre trafikanter og skap deg handlingsrom. Kjør litt til venstre for midten i ditt kjørefelt, det er tillatt å ta plassen og du synes bedre. Len deg aldri over i motsatt kjørefelt. Ha handlingsberedskap – slik at du kan stanse med god margin om noe uventet skulle skje.

Pass på i kryss Kjør aldri forbi i et kryss eller ved tilsluttende veier, da biler kan svinge ut eller gjøre en venstresving foran deg. De fleste ulykker som involverer andre trafikanter skjer i kryss.

Tilpasning Tilpass fart og kjørestil etter vegmiljø, øvrig trafikk og fartsgrensen på stedet. På våren er det mye grus og asfalthull før veiene blir feiet og reparert etter vinteren. En motorsyklist kan aldri ta seg friheten til å ta en sjanse.

Bruk riktig utstyr Bruk hjelm og godkjent kjøreantrekk. Bruk ryggskinne. Ta aldri for gitt at du synes uansett hva du har på deg. Hjelp dine medtrafikanter ved å gjøre deg så synlig som mulig.

Kjør aldri i påvirket tilstand Kjør aldri under påvirkning av alkohol eller dop. Det er en selvfølge, men det er en kjensgjerning at flere som dør i MC-ulykker er påvirket.

Meld deg på kurs Det er en kjensgjerning at flere av singelulykkene skjer i sving, noe som kan tyde på at man mangler trening. Det er mange som arrangerer førerutviklingskurs. Meld deg på kurs for instruksjon og trening. Da kan du kjøre med større trygghet – og det blir morsommere å kjøre.

28 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

Ikke tro at andre ser deg Gå ut fra at ingen ser deg, og legg opp kjøringen ut fra det. Ikke stol på andre i trafikken enn deg selv – du er selv den viktigste faktoren for å kjøre sikkert.

Hastighet er avgjørende Hastigheten du holder er avgjørende. I mange ulykker har for høy hastighet bidratt til ulykken. Jo raskere du kjører, dess lengre blir din reaksjons- og bremstestrekning.

Husk egne begrensninger Kjør aldri utover dine egne begrensninger og ikke føl gruppepress når du kjører med andre. Det viktigste er turen og å komme fram, ikke å være først.

Førerkort Ta lappen før du begynner å kjøre MC. Statistikken viser at flere av de som dør i MC-ulykker ikke har førerkort for MC og de fleste av disse eier ikke engang en motorsykkel. Ikke lån bort din MC til hvem som helst.

Vedlikehold av sykkel Vedlikehold sykkelen din – sjekk dekk, bremser og lys før du starter sesongen.

Bremseteknikk Flere studier viser at mange motorsyklister har praktisert dårlig bremseteknikk i forbindelse med ulykker. Velg gjerne en MC med ABS-bremser og tren på bremseteknikk for å kunne håndtere motorsykkelen ved panikkbremsing.

Følg spillereglene Det er ikke farlig å kjøre MC, men det forutsetter at motorsyklister og andre trafikanter følger spillereglene og opptrer korrekt i trafikken.

Som medlem i Norges Trafikkskoleforbund får du alltid 20 % rabatt på produkter i nettbutikken. Se mer på www.teoribok.no.

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 29

TRYGG TRAFIKK

Trygg Trafikk med ny innholdssatsing for bedre føreropplæring:

Viser veien til førerkortet TEKST OG FOTO: TRYGG TRAFIKK

Tiden fra du setter deg bak rattet til du står med førerkortet er en viktig tid for hvordan du blir som sjåfør. Dette vet trafikklærere alt om. For å gjøre veien til førerkortet tryggere og lettere har Trygg Trafikk nå samlet viktig informasjon til bruk i tiden med øvelseskjøring og kjøretimer – på en praktisk samleside.

–  For mange er det en milepæl og følelse av frihet å ta lappen. Tiden som blir brukt på å øvelseskjøre er en viktig investering for få beskyttende og kanskje livsviktig erfaring bak rattet allerede før eleven får førerkort, forteller Bård Morten Johansen, seniorrådgiver i Trygg Trafikk. Trafikklærere og ledsagere, ofte foreldre, har et unikt ansvar for å gjøre fremtidens sjåfører trygge og ansvarsbevisste. Trygg Trafikks nye samleside forklarer de ulike trinnene i føreropplæringen i detalj, gir nyttige tips og råd og inneholder en omfattende FAQ-del med svar på de vanligste spørsmålene. I tillegg er det en egen seksjon dedikert til risiko for unge i trafikken som forklarer hvorfor unge sjåfører ofte er mer utsatt for alvorlige trafikkulykker. Som trafikklærer vil samlesiden være til god hjelp for å sette i gang den viktige dialogen mellom deg, ledsager og elev under opplæringen. – Håpet vårt er at flere sjåfører blir bevisste på farene i trafikken før situasjonene oppstår. Og da spiller god og troverdig opplæring en viktig rolle, sier Johansen. Nyhet: Podkast om øvingskjøring I tillegg til samlesiden, har Trygg Trafikk også lansert

30 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

en podkast som skal hjelpe både elever og ledsagere å reflektere over ulike trafikksituasjoner. Podkasten vil gi eleven en ekstra arena for å tilegne seg viktig kunnskap og refleksjon rundt føreropplæringen. Lydformatet vil også gjøre det enklere for mange å faktisk få med seg informasjonen. Podkastserien består av fire episoder hvor trafikklærere ansatt i Trygg Trafikk deler erfaringer i bilen med noen som øvelseskjører. Du finner blant annet en episode hvor seniorrådgiver Bård Morten øvelseskjører med sin 17 år gamle datter. Et tips fra Trygg Trafikk er å gi eleven i «lekse» å høre en episode i forkant av neste kjøretime. Podkasten finner du ved å søke opp «Øvelseskjøring – Trygg Trafikk» i din foretrukne podkast-spiller. Anbefaler tidlig dialog med trafikklærer – Et av de beste rådene vi gir til noen som skal begynne å øvelseskjøre, er å starte dialogen med trafikkskolen så tidlig som mulig. Da vil eleven få profesjonelle råd basert på sitt utgangspunkt, og eleven kan sette opp en fremdriftsplan for øvingskjøringen sammen med trafikklæreren, forklarer Johansen.

En stor del av en slik fremdriftsplanen er å få ressursene som trengs for å øve og studere på egen hånd. Under utviklingen av planen kan ressursene på samlesiden til Trygg Trafikk være til god hjelp. Trygg Trafikk anbefaler mye øvelseskjøring -mengdetrening, og dersom det skal være mest mulig nyttig må den være av en viss kvalitet. Her kommer faglige råd og inspirasjon til stor nytte, selv om dette skjer i privat regi. Trafikklærer og prosjektleder i Trygg Trafikk, Amad Nasir, har selv har bidratt i utviklingen av innholdet. Han forteller at han opplever ungdom som har tilbrakt for mye tid med ledsager før øvelseskjøring med trafikklærer. – Lærer man feil rutiner fra starten, kommer man skjevt ut, og det tar tid å venne seg av med dårlige rutiner. Det er flere timer som kan gjennomføres med foreldre eller andre ledsagere, men spesielt i den første fasen anbefaler vi sterkt å bruke en trafikkskole og trafikklærer. Gi gode råd til ledsager I tillegg til å rette seg mot de som skal ta lappen retter innholdet på samlesiden til Trygg Trafikk seg også mot ledsagere. Mange ledsager egne barn, og

mye kan ha endret seg siden de selv fikk førerkortet. – For å være ledsager er det viktig at man oppdaterer seg på eventuelle endringer av trafikkregler, i tillegg til generelle råd og anbefalinger om hvordan selve øvelseskjøringen bør gjennomføres, sier Johansen. Dette bør du som trafikklærer minne ledsager på før føreropplæringen starter. Et annet tips Trygg Trafikk gir ledsagere på samlesiden er å være oppmerksomme på hvilke ord de bruker under øvelseskjøringen. Et konkret eksempel er frasen «vær forsiktig». For en fersk sjåfør vil det ikke være enkelt å skjønne hva han eller hun må være forsiktig med. Lavere fart? Mykere svinger? Eller mer oppmerksomhet mot andre trafikanter? For å unngå forvirring og farlige situasjoner er det viktig at ledsager og sjåfør kommuniserer effektivt sammen. Det er målet med Trygg Trafikk sin nye samleside om øvelseskjøring. Bli bedre kjent med innholdsressursene fra Trygg Trafikk på www.tryggtrafikk.no/ovelseskjoring-og-forerkort/

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 31

JURIDISK RÅDGIVNING

ADVOKAT ALEKSANDER RYAN, WAHL-LARSEN ADVOKATFIRMA

Vandel for trafikklærere

32 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

Personer som i dag skal godkjennes som trafikklærer må fremlegge ordinær politiattest som viser at vedkommende er skikket til oppgaven. Dette følger av lov av 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven – vtrl.) § 27 første ledd annet punktum. Nærmere bestemmelser om trafikklærere og trafikkskoler er gitt i forskrift av 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. (trafikkopplæringsforskriften – troff.). Vilkår for godkjenning som trafikklærer utover kravene i vtrl. § 27 følger av troff. § 6-2 Godkjenning av trafikklærere. Tilbakekall av godkjenning som trafikklærer er hjemlet i troff. § 6-3 Reaksjoner overfor trafikklærere. Ordlyden i vtrl. § 27 ble i 2020 endret med virkning fra 3. april 2020. Endringene innebærer likevel få materielle forandringer. Lovendringene er begrunnet i behovet for klarere og mer detaljerte hjemler i vegtrafikkloven for hva som kan reguleres i forskrift om føreropplæring, utrykningsopplæring og yrkessjåførutdanningen. Allerede i 2013 trakk Sivilombudsmannen, i tilknytning til en sak som gjaldt tilbakekall av godkjenning som trafikklærer, frem at det var behov for mer presise hjemmelsbestemmel-

ser for tilsynsreaksjoner på området. Vtrl. § 27 viderefører tidligere ordning med krav om å fremlegge ordinær politiattest for det enkelte regionvegkontor som grunnlag for å dokumentere skikkethet som en betingelse for godkjenning som trafikklærer. En naturlig tolkning av ordlyden synes å være at regionvegkontoret, på grunnlag av den informasjon politiattesten gir, må foreta en konkret vurdering av om de eventuelle straffbare forhold som er oppført i politiattesten er av en slik alvorlighetsgrad at vedkommende ikke er skikket til å være trafikklærer. I forhold til vandelskravet legger Vegdirektoratet til grunn at Statens vegvesen utelukkende må bygge sin vandelsvurdering på det som er anført i politiattesten. Det skal således ikke legges vekt på andre forhold ved vurderingen av vandelen. Ved vurderingen av skikkethet er det forhold knyttet til trafikklærerens funksjon som vil være relevant. Det må foretas en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering i det enkelte tilfelle. Antall overtredelser, overtredelsenes art, hvor og når de skjedde og avstand i tid vil være sentrale momenter. Det er viktig å merke seg at det her er snakk om ▶

”

Ved vurderingen av skikkethet er det forhold knyttet til trafikklærerens funksjon som vil være relevant. ALEKSANDER RYAN, WAHL-LARSEN ADVOKATFIRMA

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 33

en annen og separat skikkethetsvurdering enn den som følger av vtrl. § 34 om tilbakekall av førerrett. I Vegdirektoratets veileder for vurdering av vandel til trafikklærere av april 2013 heter det likevel at det ved «… vurderingen av skikkethet er … nærliggende å sammenlikne vandelskravet i vegtrafikkloven med vandelskravet for å erverve førerkort og kjøreseddel». Samtidig mener Vegdirektoratet at kravene generelt sett bør være strengere for trafikklærere enn de alminnelige krav til å kunne få førerkort. Dette kan medføre situasjoner hvor en trafikklærer som har mistet førerretten etter vtrl. § 34, og går denne tilbake, ikke får godkjennelse som trafikklærer tilbake på samme tidspunkt. Vandelskravet skal være oppfylt til enhver tid. Dersom regionvegkontoret blir gjort kjent med at vedkommende har begått straffbare forhold i etterkant av godkjenningen, og som får betydning for å inneha godkjenning som trafikklærer, skal godkjenningen tilbakekalles. En trafikklærer som ikke lenger fyller kravene til vandel, plikter å melde fra om dette til regionvegkontoret. Det er likevel uklart hvilken vurdering trafikklæreren selv er pålagt å foreta i en slik situasjon, all den tid vurderingen er skjønnsmessig og basert på en rekke momenter. Dersom personen som søker om godkjenning

som trafikklærer ikke er edruelig eller har tilfredsstillende vandel, skal regionvegkontoret treffe vedtak om avslag på godkjenning som trafikklærer. Vedtaket skal ha formen «for tiden», og søkeren kan gis en orientering om når hen eventuelt vil kunne søke om godkjenning på nytt. Hvor lang tid det bør gå før vedkommende kan forvente ny godkjenning må vurderes skjønnsmessig i den enkelte sak. Det vil i vandelsvurderingen være naturlig å ta utgangspunkt i hvor lang tid det er siden det aktuelle straffbare forholdet fant sted og forholdets alvorlighetsgrad. Hvor lenge det aktuelle straffbare forholdet vil være registrert på den ordinære politiattesten kan også være et utgangspunkt i denne sammenheng. Fremmes det ny søknad før utløpet av antydet ventetid, skal imidlertid den nye søknaden likevel gjøres til gjenstand for en reell og selvstendig vurdering. Utsatt iverksettelse av vedtak om tilbakekalling av godkjenning som trafikklærer vil kun være aktuelt. Dersom et vedtak rettet mot trafikkskole/kursarrangør, trafikklærer eller faglig leder omgjøres til dennes gunst, har vedkommende normalt krav på dekning for såkalte vesentlige og nødvendige kostnader for å få endret vedtaket, typisk kostnader til juridisk bistand.

orges Trafikkskoleforbund og Wahl-Larsen Advokatfirma har en samarbeidsavtale for medlemN mer. Avtalen består blant annet av gratis advokathjelp (både jobb-, bransjerelatert og privat) inntil én time per sak, og ut over dette rabatterte timepriser. Advokat og partner Aleksander Ryan er vår kontaktperson. Les mer om avtalen i medlemsportalen ved å logge inn på www.ntsf.no/logg-inn.

34 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

”

En trafikklærer som ikke lenger fyller kravene til vandel, plikter å melde fra om dette til regionvegkontoret. Det er likevel uklart hvilken vurdering trafikklæreren selv er pålagt å foreta i en slik situasjon, all den tid vurderingen er skjønnsmessig og basert på en rekke momenter.

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 35

KURS I SIKRING OG MERKING AV LAST

BYGGES OM: Denne bilen skal brukes i filmen, og bygges i disse dager om slik at den kan fjernstyres.

Lager film om lastsikring TEKST: MARIA HEGLAND / NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND FOTO: STEINAR MYHRE / NAF TRAFIKKSENTER VÅLER

Sammen med NAF og Trafikkforum jobber Norges Trafikkskoleforbund med en film om lastsikring – denne kan trafikkskolene bruke i undervisningen.

36 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

”

– Det er allerede kjøpt inn en tilhenger og en Volvo stasjonsvogn som skal benyttes i filminnspillingen. PÅL ANDERSEN, FAGKONSULENT, NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND

Opplæringskontoret i Vegdirektoratet har kommet med en presisering til Trafikkopplæringsforskriften § 27-1 Kurs i sikring og merking av last – i klassene B kode 96, BE, D1E, DE og T. Denne presiseringen lyder som følger: «Når det gjeld Kurs i sikring og merking av last - klassene BE, D1E, DE og T kan trafikkskulane heretter, i staden for praktisk demonstrasjon, bruke videofilm som viser praktiske situasjonar som minst illustrer: · kreftene som verkar inn på lasta under køyring og at akselerasjon, køyring i sving og bremsing kan føre til at last som ikkje er sikra fell av · kva friksjonen har å seia · ulike metodar for sikring av last som stenging, surring, låsing og dekking».

Samarbeider om film – I mars sendte Norges Trafikkskoleforbund ut en undersøkelse til sine medlemmer om de har savnet en undervisningsfilm til kurs i sikring og merking av last. Svaret var tydelig ja fra 89 %, sier fagkonsulent, Pål Andersen. Over 80 % svarte også at dette var en film de ville bruke på hvert kurs de holdt. – Vi har forstått det slik at bransjen har manglet en god film som illustrerer temaet, så vi har sammen med NAF og Trafikkforum tatt initiativ til å lage en film som kan erstatte deler av de praktiske demonstrasjonene i kurset. Dette er noe vi gjør for bransjen, slik at det blir enklere å gjennomføre dette, forklarer han. Videre forteller han at NAF, NAF Trafikksenter Våler, Trafikkforum og

Norges Trafikkskoleforbund nå har hatt oppstartsmøte for å diskutere innholdet i filmen, og hvordan en slik film kan lages. – Det er allerede kjøpt inn en tilhenger og en Volvo stasjonsvogn som skal benyttes i filminnspillingen. I disse dager bygges dette om med fjernstyring for en «siste kollisjon» i filmen. Prosjektet er planlagt å være ferdig etter sommeren, og tiden framover vil brukes til planlegging, filming og redigering. – Vi er godt i gang og satser på å ha en ferdig film, eller flere kortere sekvenser, som trafikkskolene kan bruke i undervisningen, rett etter sommerferien. Vi gleder oss til prosjektet er ferdig og vi kan vise bransjen hva vi har laget, avslutter han.

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 37

LINDORFF

Vi hjelper deg å få pengene dine tilbake, samtidig som du beholder kunden og reduserer risiko 38 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

TEKST OG FOTO: LINDORFF

Lindorff bistår med å finne gode løsninger på betalingsutfordringer og bidrar til å løse inkassosaker på vegne av trafikkskoler, uavhengig av kravets størrelse eller hvem kravet er rettet mot.

Lindorff sikrer god kvalitet i alle ledd, og har gjennomgående høy kunnskap og kompetanse i hele prosessen. Slik jobber vi med ditt utestående krav: • Vi hjelper din kunde med å sette seg inn i saken • Vi bidrar med å gi oversikt enten via vår selvbetjeningsportal, telefon eller epost • Hvis nødvendig opprettes det nedbetalingsavtale med din kunde • Vi bidrar til økt kompetanse rundt personlig økonomi • Vi er her for å hjelpe og bistår din kunde med gode råd tilknyttet sin økonomiske situasjon. Lindorff vant kundesenterprisen på innfordring i 2021 Vi i Lindorff jobber kontinuerlig med å forbedre tjenestene våre gjennom å utvikle nye og smarte løsninger, skreddersy tjenester, redusere kostnader og forbedre effektiviteten. I slutten av april ble Lindorff kåret til Årets Kundesenter 2021 i kategorien innfordring, hvor vi blant annet scoret høyest innenfor kommunikasjon. Lindorff fikk tilbakemelding på «meget god service, løsningsorienterte og kompetente kundebehandlere». Det er viktig at alle som er i kontakt med oss får en god opplevelse og føler at de blir møtt med re-

spekt, forståelse og vilje til å finne en løsning uansett situasjon. En god rutine for din trafikkskole når en faktura har forfalt: • Det er opp til trafikkskolen om dere ønsker å purre kunden før saken sendes til Lindorff. • Vi anbefaler at saken sendes til Lindorff tidligst 14 dager etter forfall på faktura og ikke senere enn 30 dager etter forfall. Vi starter prosessen med et inkassovarsel og sørger for god oppfølging av deres kunde. Husk at inkasso er ferskvare. Jo raskere du kommer i gang med prosessen, jo større sjanse er det for å få pengene tilbake.

orges Trafikkskoleforbund og Lindorff har N en samarbeidsavtale som gjelder inkasso. Kontakt George Okezie Uwalaka ved spørsmål om avtale på telefon: 24 16 29 30 eller e-post: george.uwalaka@lindorff.com. Du finner også mer informasjon om avtalen i medlemsportalen til Norges Trafikkskoleforbund.

OPPFØLGINGSPROSESSEN: Med hjelp av egne systemer og Norges største misligholdsdatabase kan vi personalisere oppfølgingen av de som skylder penger, for å sikre en god prosess for alle parter.

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 39

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

På to (skole)hjul i svingen – landet rundt TEKST: OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

Sommer er som musikk for motorsykkelentusiaster, og vi møter dem på veien i stort antall. Til sammen disponerer trafikkskolene i Norge drøye 3 000 tunge og lette motorsykler samt mopeder som brukes i opplæring av sjåførene.

Når vårens store motorsykkelslipp starter, kan potensielt drøyt 175 000 tunge motorsykler kjøre av sted – for så mange er det i Norge. Interessen for å ta «MC-lappen» for tung motorsykkel er stor, og trafikkskolene sørger for sikker opplæring. Tunge MC – flest i Oslo og Akershus Av drøyt 3 000 tunge og lette motorsykler samt mopeder som brukes i undervisning ved trafikkskolene, er 1 290 (pr. 31. mai) tunge motorsykler. Det er noe færre mopeder og snaut 600 lette motorsykler. Både antall og kjøretøygrupper er godt fordelt over hele landet. Med utgangspunkt i den tidligere fylkesinndelingen, er det til sammen 351 tunge MC-er ved trafikkskolene i Oslo og Akershus. Samtidig er det

40 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

nesten like mange i Finnmark som det er i Aust-Agder, henholdsvis 23 og 21 tunge motorsykler. Antall lette motorsykler toppes av Hordaland med 71, mens Telemark ligger nederst med 10. På mopedtoppen ligger Akershus og Trøndelag med 110 og 107 mopeder, mens Finnmark med sine 17 har færrest. Flest skole-MC mindre enn ti år gamle Aldersfordelingen på MC er en helt annet enn for personbiler. I den norske personbilbestanden, er gjennomsnittsalderen 10,8 år, mens gjennomsnittsalderen for tunge motorsykler i Norge er drøyt 22 år. På trafikkskolene ser det bedre ut. For av trafikkskolenes 1 290 tunge motorsykler, er 1 076 sykler mindre

enn 10 år gamle, mens 214 – eller 16,6 prosent – er eldre. Åtte av ti klarer oppkjøringen Totalt i Norge er førerkortbestanden på vel 3,5 millioner. Av disse er det ca. 12 prosent, 423 839 med førerkort klasse A, tung motorsykkel, ifølge tall fra Statens vegvesen. Siden 2010 har antallet økt med 36 000, noe som understreker den store interessen for å kjøre tung motorsykkel. Fra 2018 til 2020 har antallet som gjennomførte praktisk prøve for å ta førerkort for tung motorsykkel, økt fra 4 686 i 2018 til 5 168. Strykprosenten har vært jevn, og var i 2020 på 16 prosent, mens 84 prosent bestod prøven. Aldersgruppene 23-30 år og 31-40 år hadde høyest prosent med

ØKER: Interessen for å kjøre tung motorsykkel øker i Norge – noe trafikkskolene også merker. FOTO: HONDA

bestått praktisk prøve, henholdsvis 87 og 85 prosent, mens strykprosenten var høyest i aldersgruppen 61-69 år, der 26 prosent ikke bestod prøven. Den yngste aldersgruppen hadde flest kandidater, 2 282, mens det kun var 46 kandidater i alderen 61-69 år. Tre personer i alderen 70-74 år gjennomførte førerprøve for klasse A i 2020, og alle bestod prøven. Det finnes mer enn 1,1 millioner førerkort for lett motorsykkel. En forklaring på at det er så mange, henger sammen med at man fram til 1.1.1997 fikk med førerkort for lett motorsykkel (dagens klasse A1) ved bestått klasse B. Mye å velge i for trafikkskolene Det er et bredt utvalg av tunge motorsykler i Norge, både i forhold til størrelse og priser. Kanskje er det ikke alltid like enkelt å vite hva man særlig bør være opptatt av

når trafikkskolen skal kjøpe inn nye motorsykler. – Valgmulighetene er mange, men trafikkskolelærerne er godt skolerte. De vet gjerne hva de vil ha og hva som egner seg best for skolen og elevene, sier seniorrådgiver Kjell Magne Aalbergsjø i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). – Ofte velges det nok lettkjørte sykler, litt robuste og som er enkle å håndtere. Kubikkstørrelsen er ikke avgjørende, og ligger gjerne mellom 500-700 cm3. Når det gjelder kvaliteten på dagens nye motorsykler, er det ikke så stor forskjell på de ulike merkene. Men tilgang på deler og service er viktig når innkjøp skal gjøres. – For trafikkskolene er det greit å ha verksted og forhandler av det eller de merkene man velger i nærheten. Det gjør alt enklere når reparasjoner og annet skal utføres, sier Aalbergsjø.

Også motorsyklene endres i takt med teknologiutviklingen, og for eksempel har bremsesystemene blitt vesentlig bedre gjennom de siste årene. – Elektronikken har også innhentet nye motorsykler, og det gjelder særlig de litt dyrere modellene, sier han. MC med ledning drøyer Enn så lenge ser det ut til å drøye med elmotorsykler i stort antall, og kun noen svært få er registrert i Norge. Men flere store produsenter er i full gang med å utvikle elektriske modeller. - Kort rekkevidde og pris er en utfordring, så det vil ta en stund før det er vanlig med elmotorsykler. Og de som finnes, er dyre i forhold til hva man får av rekkevidde. En annen utfordring er at det heller ikke i stor grad er lagt opp til lading for motorsykler, sier Kjell Magne Aalbergsjø.

Antall tunge og lette motorsykler samt mopeder hos trafikkskolene Tung MC 1 290 Lett MC 584 Moped 1 170

Tung MC – fem merker på topp ved trafikkskolene 1 Honda 2 Yamaha 3 BMW 4 Kawasaki 5 Suzuki

381 361 197 106 102

Lett MC – fem merker på topp ved trafikkskolene 1 Honda 2 Yamaha 3 KTM 4 Suzuki 5 Kawasaki

213 156 112 64 21

Tung MC hos trafikkskolene – fordelt pr fylke (gammel fylkesinndeling)

Lett MC hos trafikkskolene – fordelt pr fylke (gammel fylkesinndeling)

Mopeder hos trafikkskolene – fordelt pr fylke (gammel fylkesinndeling)

Antall tung MC totalt 1 290 Akershus 181 Oslo 170 Hordaland 136 Rogaland 96 Trøndelag 89 Vestfold 80 Buskerud 75 Østfold 75 Møre og Romsdal 65 Oppland 51 Troms 50 Hedmark 46 Nordland 42 Sogn og Fjordane 34 Vest-Agder 29 Telemark 27 Finnmark 23 Aust-Agder 21

Antall lett MC totalt 584 Hordaland 71 Akershus 70 Trøndelag 54 Oslo 53 Vestfold 41 Rogaland 39 Møre og Romsdal 36 Østfold 35 Buskerud 33 Oppland 25 Hedmark 23 Sogn og Fjordane 20 Troms 19 Nordland 17 Aust-Agder 14 Finnmark 12 Vest-Agder 12 Telemark 10

Antall mopeder totalt 1 170 Akershus 110 Trøndelag 107 Hordaland 99 Østfold 92 Rogaland 86 Vestfold 86 Oslo 85 Oppland 72 Buskerud 66 Vest-Agder 61 Aust-Agder 55 Nordland 52 Møre og Romsdal 46 Hedmark 44 Sogn og Fjordane 34 Telemark 34 Troms 24 Finnmark 17

TALLENE: Alle tall pr. 31.05.2021. Kilde: OFV Statistikk

▶

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 41

Praktisk prøve klasse A, tung motorsykkel – Aldersfordeling og bestått/ikke bestått 2020

Kilde: Statens vegvesen

Kjøretøydata – god hjelp i valg av MC TEKST: OFV

OFV Kjøretøydata er et effektivt verktøy for å finne riktig motorsykkel eller moped til trafikkskolen. Norges Trafikkskoleforbund har en samarbeidsavtale med OFV, som gir medlemmer tilgang til Kjøretøydata til en god pris.   Det er ikke alltid enkelt å orientere seg om hva som finnes på markedet når motorsykler eller mopeder skal kjøpes inn til trafikkskolen. Kjøretøydata er et nettbasert verktøy fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV), og har til enhver tid oversikt over alle nye motorsykler, tunge og lette, som er til salgs i Norge. Kjøretøydata har også oversikt over alle nye personbiler som er tilgjengelige i Norge. Verktøyet har i tillegg oversikt over alle modeller, både priser og utstyrsdata, og man kan enkelt sammenligne ulike merker og modeller. Medlemmer i Norges Trafikkskoleforbund kan velge et tre-måneders abonnement på enten Personbiler (kr 1497) eller MC (kr 670) for tre måneder. Dersom du ønsker å bestille OFV Kjøretøydata, kan du sende en e-post til firmapost@ofv.no

SØK: I OFV Kjøretøydata kan man søke opp ulike motorsykler og enkelt sammenligne f.eks. pris, utstyr og ulike spesifikasjoner. FOTO: OFV

42 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

ILLUSTRASJONSFOTO: Også trafikkskolene kjøper stadig flere elbiler.

Elbiler på trafikkskolene TEKST: OFV

Trafikkskolene har rundt 2 800 personbiler til bruk i opplæringen. Av disse er mer enn 60 prosent dieselbiler, bensinbiler utgjør drøyt 20 prosent, mens det er rundt 10 prosent elbiler.

Fra nyttår og fram til månedsskiftet mai/juni, ble det registrert 106 helt nye personbiler ved trafikkskolene. Det kan se ut til at det blir en endring i valg av drivlinjer ved trafikkskolene, ved at det blir stadig flere elbiler. Av 106 nye biler, var 37 rene elbiler, og det er en økning på 85 prosent sammenlignet med samme periode året før. Dermed nærmer elbiler seg dieselbilene i antall så langt i år, som det er solgt 41 av.

Elbilantallet øker ved trafikkskolene Av 2 773 personbiler ved trafikkskolene, utgjør nå elbilandelen 288, drøyt 10 prosent. Så er det om lag 1 700 dieselbiler, litt over 600 bensinbiler og i overkant av 100 ladbare bensinhybrider. Kjøretøybestanden i Norge totalt er litt over 2,8 millioner personbiler. Av disse er det mer enn 372 000 elbiler, altså en andel på 13 prosent. – Trafikkskolene ligger litt etter

når det gjelder andel elbiler i sin kjøretøypark, sett i forhold til landet totalt. Men samtidig går tallet opp, noe som indikerer at trafikkskolene i økende grad velger elbil. Høyst sannsynlig vil tallet fortsette å øke i takt med at det stadig kommer flere modeller i ulike prissegmenter og størrelser, og ikke minst når opplæring med automatgir blir den nye standarden, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i OFV.

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 43

MEDLEMSNYTT

NYHETER Oppdatert medlemsavtale: Telenor Som medlem i Norges Trafikkskoleforbund får du svært gunstige priser på mobiltelefoni fra Telenor. Den oppdaterte avtalen finner du ved å logge inn på www.ntsf.no.

Ny nettadresse Norges Trafikkskoleforbund har byttet nettadresse på nettsiden, nå finner du oss ved å besøke www.ntsf.no.

Nye e-postadresser Etter navnebyttet har alle i administrasjonen fått nye e-postadresser. Dette gjelder også alle e-postadresser til organisasjonen. Gå inn på www.ntsf.no/kontakt for å finne de nye adressene.

MEDLEMSFORDELER Det lønner seg å være medlem i bransjeorganisasjonen for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer. Læremidler og rekvisita Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser, og vi arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Se www.teoribok.no. Avtaler og rabatter Medlemskap i Norges Trafikkskoleforbund lønner seg for trafikkskolene da vi også kan tilby gode avtaler med en rekke firmaer. Se www.ntsf.no/medlemsfordeler. Medlemsportalen I medlemsportalen på www.ntsf.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut både nyttige og viktige dokumenter – her lønner det seg å følge med.

44 | TRAFIKKSKOLEN 22 2021 2021

KURSKALENDER Har du fått med deg alle de spennende arrangementene våre? Du finner mer informasjon, datoer og flere kurs på www.ntsf.no/kurs. Vi gleder oss til å se deg!

KALKULASJON

TRAFIKKLÆRERDAGENE

30. september

1. og 2. oktober

Kursdeltakeren vil få opplæring i hvordan man kan bygge opp en kalkyle for sin egen trafikkskole.Kurset er digitalt.

Trafikklærerdagen holdes 1.-2. oktober 2021 på Oslo Kongressenter. Følg med i kurskalenderen, informasjon, program og påmelding kommer. Vi ønsker dere alle hjertelig velkommen.

TUNGBILSEMINAR

FAGDAG SNØSCOOTER

11. og 12. november

Januar 2022

Norges Trafikkskoleforbund inviterer til tungbilseminar 2021 på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport. Program og mer info kommer – hold av datoene.

Vi har allerede nå startet planleggingen av neste sesongs fagdag snøscooter. Følg med i kurskalenderen for dato og mer informasjon.

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 45

KONTAKT OG INFORMASJON FYLKESKOORDINATORER AGDERFYLKENE Cris Refstie cris.refstie@learn.no

NORDLAND Barbro Husjord barhus@yahoo.no

TELEMARK Lene Schmitz leneischmitz@gmail.com

BUSKERUD Jarle Hoddevik jarlehod@gmail.com

INNLANDET Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no

TROMS Lene Christin Arnesen lene@arnesen-trafikkskole.no

FINNMARK Morten Dalseng post@karasjokkjoreskole.no

OSLO OG AKERSHUS Grim Ketil Nordhus lappen@follotrafikkteam.no

TRØNDELAG Øyvind Hansen oeyvinha@online.no

HORDALAND Anders Arntzen hordaland@ntsf.no

ROGALAND Jannike Bondevik jannike@tsro.no

VESTFOLD Helge Berg-Hansen helge.b-h@hotmail.no

MØRE OG ROMSDAL Jan-Åsmund Bondhus jan.aasmund@gmail.com

SOGN OG FJORDANE Styrk Hofslundsengen atlsogf@gmail.com

ADMINISTRASJONEN post@ntsf.no 22 62 60 80 www.ntsf.no

RÅDGIVER Solveig R. Spæren solveig@ntsf.no 915 10 674

FAGKONSULENT Øyvind Årbogen oyvind@ntsf.no 918 33 003

MARKEDSFØRINGSANSVARLIG Maria Hegland maria@ntsf.no 957 92 287

ORDRE ordre@ntsf.no 22 62 60 80 www.teoribok.no

KURS OG REGNSKAP Malin Wee malin@ntsf.no 928 85 392

FAGKONSULENT TUNGBIL Jan Harry Svendsen jan.harry@ntsf.no 934 47 754

KUNDE- OG INNKJØPSANSVARLIG Jannicke Johansen jannicke@ntsf.no 926 68 461

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Rolf Gregersen rolf@ntsf.no 928 29 416

FAGKONSULENT Pål Andersen pal@ntsf.no 900 24 532

INFORMASJONS- OG FORLAGSSJEF Jan Harry Svendsen jan.harry@ntsf.no 934 47 754

ADMINISTRASJONEN

STYRET

ANNONSEPRISER

STYRELEDER Per Ove Sercan Husevik styreleder@ntsf.no Mobil: 913 33 875

STYREMEDLEM Øyvind Hansen oeyvinha@online.no Mobil: 911 28 430

NESTLEDER Anette Maltun Koefoed amko@berg-hansen.no Mobil: 975 87 999

STYREMEDLEM Jannike Bondevik jannike@tsro.no Mobil: 957 02 401

STYREMEDLEM Per Boberg per@juliussen.no Mobil: 450 08 250

VARAMEDLEM Jarle Hoddevik jarlehoddevik@hotmail.com Mobil: 913 54 252

UTGIVERPLAN Materiellfrist 2021 Nummer 1: 5. mars Nummer 2: 7. juni Nummer 3: 4. oktober Nummer 4: 6. desember Opplag 1850 eksemplarer

46 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021

VARAMEDLEM Stine Brandt Nilsen stine@tsenter.no Mobil: 916 02 702

Helside 1 innrykk 10.000,2 innrykk 19.000,3 innrykk 25.000,4 innrykk 30.000,Halvside 1 innrykk 6.000,2 innrykk 11.000,3 innrykk 15.000,4 innrykk 20.000,Medlemmer får 20 % rabatt på annonser. Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.

VI ER MEDLEM AV

TRAFIKKSKOLEN 2 2021 | 47

Avsender: Norges Trafikkskoleforbund Leif Tronstads plass 6 1337 Sandvika

EQC 400 AMG edition – en drøm for både lærer og elev. EQC 400 inkl trafikkskolepakke Nå kr

715.000,-

Trafikkskoleavtale:

5 år / 160.000 km*

Helelektriske Mercedes-Benz EQC har alt man ønsker seg. Rekkevidde på hele 414 km (WLTP), firehjulstrekk, hengerfeste, god bagasjeplass og masse spennende ekstrautstyr. EQC er komfort, kvalitet og heftig kjøredynamikk. Tilbudet inkluderer metalic lakk, vinterhjul, pedalsett og rabattavtale med Norges Trafikkskoleforbund. Finn din lokale forhandler på: kampanje.mercedes-benz.no

*Batterigaranti 5 år/160.000 km. Fabrikkgaranti 5 år/200.000 km i avtale, omfatter skader som skyldes alle materialfeil og/eller produksjonsfeil så lenge det er i drift som trafikkskolebil. Gjelder kun ifm. trafikkskolepakke og biler importert av Bertel O. Steen AS. Kontakt forhandler for komplett trafikkskoleavtale. Pris inkl. frakt og levering Oslo. Bilpris eks. mva. kr 663.000,-. Trafikkskolepakke med pedalsett/garanti inkl. mva. kr 52.000,-. Årsavgift kommer i tillegg. EQC 400 AMG Edition: Rekkevidde inntil 414 km. Gjennomsnittlig elektrisk energiforbruk: 20.5 - 23.3 kWh/100 km. CO2-utslipp: 0 g/km. Elektrisk energiforbruk og rekkevidde er fastsatt i henhold til målemetoden WLTP. Vi tar forbehold om trykkfeil. Avbildet modell kan avvike fra tilbud. Importør: Bertel O. Steen AS. Tilbudet gjelder til 31. august 2021. Les mer på kampanje.mercedes-benz.no.

48 | TRAFIKKSKOLEN 2 2021