Trafikkskolen 3 2019

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | www.atl.no | www.teoribok.no

SIMULATOR

Fremtidens trafikkopplæring?

Side 20-23

ATL-SUKSESS PÅ ARENDALSUKA Side 12-17

SISTE NYTT OM FRAVÆRSGRENSEN Side 18-19

RAPPORT FRA STATENS VEGVESEN Side 30-32 TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 1

Nå slipper du å legge deg oppi dine ansattes mobilbruk

Nyhet!

Flyt for bedrifter.

Mobilabonnementet Flyt tilpasser seg automatisk databruken til hver enkelt ansatt. Bruker noen mer enn inkludert datamengde en måned, får de automatisk påfyll til en fast lav pris. Ubrukt data blir med til neste måned. Med Flyt får bedriften forutsigbare kostnader og fornøyde ansatte. Det gir god flyt i arbeidshverdagen.

Som medlem av ATL har du spesielt gode betingelser hos Telenor.

Kontakt oss i dag på tlf 09000.

2 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

LEDER

ADMINISTRERENDE DIREKTØR TORGEIR ABUSDAL

ATL leverer!

Det er i gode tider man skal investere tid og penger, det er da man har handlefrihet. Derfor iverksetter vi i høyt tempo.

I mai vedtok landsmøtet vår nye strategi, hvor vi skal jobbe etter fire hovedmål: • Tilrettelegge for medlemmene juridisk, strategisk og faglig • Levere tidsriktige læremidler og kurs av høy kvalitet • Være en fremtredende samfunnsaktør i trafikksikkerhetsarbeidet • At medlemsskolene skal sette standarden for kompetanse, seriøsitet og kvalitet Alle saker vi jobber med er forankret i hovedmålene.

Saker ATL har vært eksponert på som fraværssaken, ventetid på førerprøver og nedleggelse av trafikkstasjoner er viktige – og jobben fortsetter selv om vi allerede har noen delseiere inne.

Men, vi jobber også med mange andre saker som ikke får så mye omtale. Eksempelvis legger våre ansatte ned et stort arbeid med høringssvar, hjelper medlemmer med store og små saker, samt at vi deltar i diverse samarbeidsfora. I august var ATL med på Arendalsuka, og vi knyttet til oss flere nye og gode relasjoner.

I de nærmeste par månedene vil vi bruke mye tid på å jobbe politisk i forhold til endringer på trafikkstasjo-

nene. Statens vegvesen har frist til 1. november med å inngi sitt nye forslag til Samferdselsdepartementet.

Det gjenstår å se om noen av ATL sine innvendinger blir hensyntatt av SVV. Det politiske miljøet har i hvert fall lovet oss at vi skal få komme til orde før politiske vedtak fattes.

ATL vil også lage særskilte rapporter om 65+ og ledsagerkursene som SVV i dag gjennomfører. Disse er det politisk stemning for å overlate til private – og ingenting er da mer naturlig enn at trafikkskolebransjen tar over. Men da må rammebetingelsene sikre at dette ikke blir et tapsprosjekt.

I løpet av våren gjennomførte ATL landsmøte, Trafikklærerdagen til sjøs, tungbilseminar, fagdag MC og en rekke andre arrangementer.

Neste store arrangement er Trafikklærerdagen 18. og 19. oktober. Dette blir en viktig møteplass for trafikklærere, og er noe du ikke bør gå glipp av. Er du ikke alt påmeldt, så gå inn på www.atl.no/kurs og register deg nå. Ønsker dere alle en fin høst. Vi heier på dere!

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 3

INNHOLD 3 4 6 8 10 12 18 20 24 26 28 30 34 36 38 40 44 48 50 52 53 54

Leder Innhold Styreleders hjørne Notiser Samling for kontoransatte ATL på Arendalsuka Siste nytt om fraværsgrensen Simulator i trafikkopplæringen Ford Driving Skills For Life Automatgir som hovederegel Møte i Veteranklubben Rapport fra Statens vegvesen Kurs i avansert kjøreteknikk Fagspalten Tungbilspalten Medlemsfordel: Automile Diabetes i en trafikklærers hverdag Tilbakeblikk Fylkessidene ATL-info Kurskalender Kontakt og informasjon

Trykt i Norge Et kvalitetsmerke som viser at ATL benytter et trykkeri i Norge.

Svanemerket Vårt trykkeri Zoom Grafisk AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen.

Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis.

Følg oss i sosiale medier Veien til førerkortet @veientilforerkortet Bli med i Facebook-gruppa ATL-info!

Bli med?

Du finner info om påmelding på side 33!

SKOLE

TRAFIKKLÆRERDAGEN 2019

Oslo Kongressenter 18.-19. oktober Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund inviterer til det store arrangementet «Trafikklærerdagen 2019» i Oslo Kongressenter 18. og 19. oktober. Dagene vil by på spennende foredrag og hygge for hele bransjen.

Vi gleder oss til å se deg – og ønsker hjertelig velkommen!

TRAFIKKSKOLEN NR. 3 2019 Redaktør PÅMELDING OG INFORMASJON ÅRGANG 38 Jan Harry Svendsen | jan.harry@atl.no

Forsidebilde: Ole Ekker ISSN: 1501-1909

Gå til www.atl.no/kurs Utgiver Redaksjon Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Maria Hegland | maria@atl.no Ryensvingen 15, 0612 Oslo Telefon: 22 62 60 80DETTE ER FOREDRAGSHOLDERNE Annonser E-post: post@atl.no Astrid Sommer | astrid@atl.no www.atl.no | www.teoribok.no Grafisk design Sosiale medier Maria Hegland | maria@atl.no www.facebook.com/veientilforerkortet www.instagram.com/veientilforerkortet Trykk Facebook-gruppe: ATL-info Zoom Grafisk AS JAN ERIK LARSEN AMAL ADEN HENRIK SYSE

Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis ATLs syn. Trafikkskolen utgis fire ganger i året. Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også ATLs ansikt utad.

Du kan se tidligere utgaver på ATLs nettside: www.atl.no/aktuelt/category/ medlemsbladet-trafikkskolen

Konferansier

4 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

«Kulturforskjeller»

«Samfunnsansvar»

ATL på Arendalsuka Under Arendalsuka i august inviterte ATL til debatt i Samferdselsteltet.

Med i debatten var blant annet Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, samt representanter fra ATL. Du kan lese mer om temaene som ble tatt opp her.

Side 12-15

Trafikklærer fikk diabetes Les om Lennart Svensson som våknet opp med diabetes.

Side 44-47

Simulator i opplæringen Way Trafikkskole har tatt i bruk simulator i trafikkopplæringen.

Her kan du lese mer om deres erfaringer rundt dette.

Side 20-23

Tilbakeblikk Vi ser på temaer som engasjerte bransjen flere år tilbake i tid – denne gangen fra 90-tallet.

Side 48-49

Tungbilspalten ATLs nye fagkonsulent Cecilie Båfjord skriver om hva det jobbes med på tungbilsiden for tiden. Nysgjerrig? Ta en kikk!

Side 38-39

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 5

STYRELEDERS HJØRNE

PER OVE SERCAN HUSEVIK

Vår styreleder Per Ove er en mann med mange jern i ilden. I tillegg til å være en aktiv styreleder med mange gode ideer og tanker for trafikkskolebransjens beste, jobber han som trafikklærer ved Sunnhordland Trafikkopplæring på Stord.

Per Ove brenner for trafikksikkerhet, og er ofte å se på motorsykkelen sammen med elevene sine.

Kjære trafikksikkerhetsmedarbeider.

Vel overstått sommer for alle i bransjen, håper samtlige har brukt tiden til å lade batteriene for å «gyve» løs på en hektisk og spennende høst- og vintersesong.

Jeg regner med at alle har hatt en fin oppstart, og opplever at elevene i klasse B nå har det enklere vedrørende gjennomføring av praktisk obligatorisk opplæring i normal arbeidstid, med trafikkgrunnlag som gir fullverdig opplevelse og erfaring. Å vinne frem med våre synspunkter i saker som «fraværssaken» sier noe om hvordan ATL har styrket sin posisjon som den seriøse trafikksikkerhetsorganisasjonen. Vi må svært mange år tilbake i tid for å finne at ATL har hatt en lignende posisjon både i media, blant politikere og i samfunnet ellers.

Styret og administrasjonen fortsetter sitt gode arbeid i høyt tempo med saker som gjelder bransjen både innenlands og utenlands. Dermed er det spennende å registrere at «automatgirsaken» som ATL har snakket varmt om i EFA-møter (Europeiske Trafikkskole Unionen) nå faktisk kan bli gjort gjeldene i 2020 i flere

6 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

europeiske land, og da er ikke veien lang for å gjøre det samme i Norge.

Vi registrerer stor aktivitet ute blant våre ATL-medlemsskoler og opplever at det blir utført svært mye bra undervisning til beste for trafikksikkerheten. Men, vi ønsker å bli enda bedre, styret brukte derfor noe av siste styremøte for å diskutere fylkesgruppene og praktisk pedagogiske kurs.

Fylkesgruppene gjør i dag en solid innsats og bidrar i stor grad til ATL sitt solide renomme. Men Norge er et langstrakt land med mange geografiske utfordringer, som av og til gjør arbeid på fylkesplan til en utfordring.

Dette ønsker vi nå å se litt nærmere på, og vil gjøre dette til en sak på Lederkonferansen i januar.

”

Trafikklærerne er en gruppe som er genuint opptatt av videreutdanning og utvikling, det ligger i vårt blod.

ATL leverer mange og gode kurs for hele bransjen, men vi ønsker å

bli bedre. Derfor har styret satt på dagsorden praktisk pedagogiske kurs.

Det vil si kurs innen alle klasser der sammenhengen mellom forskrift, læreplan og daglig virke har fokus. Vi har mange gode kursholdere i vår fagpool, men har også plass til flere. Våre fagkonsulenter er godt i gang med å vurdere kurs. Har du gode forslag om kurs eller kursholdere, send e-post til kurs@atl.no.

ATLs veteranklubb har nå hatt sitt årsmøte i Haugesund, og jeg fikk overvære en organisasjon med engasjerte og samfunnsbevisste trafikklærere og ledsagere. Dette viser at én gang trafikklærer, alltid trafikklærer. Takk til Veteranklubben for en flott samling.

Nå gleder jeg meg til Trafikklærerdagen og håper så mange som mulig av dere «tar tak i meg» for en hyggelig samtale om ATL og om bransjen.

ATL er og skal alltid være bransjen sin viktigste organisasjon. Vi skal være opptatt av den enkelte trafikkmedarbeider enten det er en stor eller en liten skole. Vi skal alltid arbeide for at eleven og kunden skal få den beste trafikkopplæring som kan gis.

Da kan vi alle si: «Din trafikksikkerhet – vårt ansvar»

Har du sjekket medlemsfordelene dine?

Som medlem av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund får du forsikringsfordeler hos Gjensidige.

Avtalen med Gjensidige gir ATL-medlemmer: • fastpris på forsikring av alle typer kjøretøy, uavhengig av kjørelengde og bonus • egenandel på 2 000 kroner ved glasskader • gode rabatter på andre skadeforsikringer

Ekstra fordel:

• tilbud på avbruddsforsikring

Vi deler overskuddet med kundene våre

• svært gode rabatter på privatforsikring • pensjonsordning – med rabatt på administrasjon og forvaltning

Som det eneste forsikrings­ selskapet i Norge deler vi ut kundeutbytte. I fjor fikk skadeforsikringskundene våre utbetalt hele 14,4 prosent av det de betalte for forsikringene sine året før. Les mer på gjensidige.no/kundeutbytte.

Spørsmål?

Ring Gjensidige på

tlf 915 03100

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 7

NOTISER ENKLERE Å UTVIDE FØRERKORT FRA TRAKTOR TIL MOPEDBIL

FOTO: PRODUSENTEN

Regjeringen ønsker større frihet for unge til å velge kjøretøy. Derfor gjør de det nå enklere å utvide førerkortet fra traktor til mopedbil.

Vi skal i større grad ta hensyn til likhetene mellom traktor og mopedbil, og gi de unge større frihet til å velge

ÅRETS LANDSMØTE

kjøretøy, uttaler samferdselsminister Jon Georg Dale i en pressemelding.

Derfor gjør regjeringen det nå enklere å utvide førerkortet til mopedbil for de som allerede har førerkort for traktor. Regjeringen ser for seg at endringen kan gjøre mopedbil til et supplement for de som ellers kjører

traktor, og et alternativ til tohjulsmoped.

Endringen er en følge av at aldersgrensen for mopedbil blir senket fra 18 til 16 år. Ifølge pressemeldingen skal det holde å ta et sikkerhetskurs på vei for å utvide førerkortet.

Endringen skjedde i august.

LIVESTREAM FRA ARENDALSUKA

10. mai møttes forventningsfulle ATL-medlemmer til årets landsmøte.

Landsmøtet ble holdt på Color Fantasy, før deltakerne på Trafikklærerdagen til sjøs dro videre til Kiel. Årets landsmøte gikk for seg i rolige – former. De innkomne sakene ble enstemmig vedtatt, og vi er fornøyd med hvordan sakene ble lagt frem og at vi fikk full oppslutning om disse.

Det blir spennende å jobbe videre med ATLs strategi, og å gjøre organisasjonen enda bedre for medlemmene, sier administrerende direktør, Torgeir Abusdal.

ATLs nye strategi ble vedtatt, og administrasjonen, styret og fylkesgruppene kan starte arbeidet med mål og visjon rettet mot 2030. Organisasjonen i dag er delt i to, med ATL og ATI, men vil nå slås sammen for en enklere organisering.

– ATL har en spennende tid i vente, vi ser frem til å jobbe videre med disse sakene og mye mer, sier Abusdal.

8 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

Onsdag 14. august gikk ATLs debatt under Arendalsuka av stabelen. Du kan fortsatt se debatten på Facebook.

ATL tok opp flere viktige temaer som har innvirkning på bransjen vår. Både fraværssaken, omorganiseringen i Statens vegvesen og ventetider ble satt på dagsordenen.

Debatten ble holdt i Samferdselsteltet, der ATL sammen med en rekke andre aktører var med på å skape en møteplass for samferdselssektoren med både faglig og sosialt innhold under hele Arendalsuka.

Du finner debatten på Samferdselsteltets Facebook-side, eller på ATLs nettside, www.atl.no.

PÅ VEI MOT HISTORISK LAVE DØDSTALL I TRAFIKKEN

FOTO: FRANK WASSERFUEHRER/SHUTTERSTOCK.COM

Fortsetter resten av 2019 som årets sju første måneder kan det bli under 100 omkomne i trafikken i år.

Fire omkom på norske veier i juli, viser Statens vegvesens foreløpige tall.

Dette er seks færre enn i fjor. I de to første av sommerens tre måneder har 14 omkommet, som er åtte færre enn på tilsvarende periode i fjor.

– Vi kan være på vei mot de laveste tallene for omkomne i trafikken på over 70 år. Vi må tilbake til 1947 – da 94 omkom – for å finne tilsvarende lave tall, sier vegdirektør Bjørne Grimsrud.

Det verste året var 1970 med 560 døde på norske veier. Mens Norge i dag har 20 omkomne pr. million innbyggere var tilsvarende tall i 1970 hele

144. Den gangen var også trafikken langt lavere enn i dag.

Så langt i 2019 har 54 mistet livet på norske veier, noe som er én færre enn i de sju første månedene i 2018.

Møre og Romsdal, Akershus og Nordland – alle med sju omkomne – er hardest rammet. Rogaland og Sogn og Fjordane har ikke hatt en eneste dødsulykke så langt i år, mens det har vært en dødsulykke i Aust-Agder, Finnmark, Troms og Oslo.

– Ulykkene er spredt, og det er ingen spesielle strekninger som utpeker seg. Men de som har blitt drept, er eldre enn tidligere, sier Grimsrud.

Som tidligere dominerer voksne menn statistikken. 34 av de omkomne er menn over 25 år. I tillegg er alle de åtte omkomne i aldersgruppen 16-24 år menn. Fortsatt er det ingen barn under 16 år som har mistet livet i 2019-trafikken.

De dominerende ulykkestypene er møte- og utforkjøringsulykker, med henholdsvis 17 og 18 omkomne. Alle omkomne i utforkjøringsulykker er menn. 27 av de totalt 54 trafikkdrepte omkom i en personbil. 11 omkom på motorsykkel, seks var fotgjengere, fire på sykkel og tre i varebil/tungbil.

MER ENN TI TUSEN TESLA MODEL 3 PÅ NORSKE VEIER

FOTO: BILMAGASINET

Statistikken for elbilomsetningen i Norge viser nok et sterkt kvartal for utlevering av Tesla Model 3 i Norge.

Juni ble nok en sterk måned for Tesla

i Norge, og alt tyder på at nordmenn har tro på Tesla Model 3. Samtidig begynner Audi e-tron og Jaguar i-Pace å synes i gatebildet.

Det går på bekostning av de større

og dyrere Tesla-modellene. Men fortsatt er Nissan Leaf, VW e-Golf og BMW i3 de mest solgte elbilene i Norge.

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 9

SAMLING FOR KONTORANSATTE

En fin samlingsarena – både faglig og sosialt Kontoransatte på trafikkskoler rundt om i landet har vært samlet i to dager for å dele erfaringer.

TEKST OG FOTO: MARIA HEGLAND / ATL

FAGLIG PÅFYLL: ATLs rådgiver Lena Fossheim holdt innlegg om strategi og samfunnsansvar, samt tegn og symptomer i forhold til rusmidler og alkohol.

Hva synes du om arrangementet?

”

ALI AMER Eco Trafikkskole

”

TONE EVJAN Majorstuen Trafikkskole

Det er lærerikt å samles, jeg har lært enda mer om bransjen.

Fantastisk å kunne samles med kontoransatte for å lære mer om hva alle jobber med.

Gjennom disse to dagene har jeg fått mye god input og informasjon.

Det er hyggelig å kunne møte andre i samme situasjon for å sparre med dem.

10 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

Årets «Samling for kontoransatte» gikk av stabelen på Sundvolden Hotell ved Tyrifjorden 5. og 6. september.

Samlingen arrangeres hvert andre år, og gir både faglig og sosialt påfyll til ansatte på trafikkskolekontorene.

Faglig påfyll Årets arrangement tok for seg ulike temaer som strategi og samfunnsansvar, tegn og symptomer på bruk av rusmidler og alkohol, samt hvordan trafikkskolene kan bruke sosiale medier og nettsider til markedsføring. I tillegg fikk deltakerne en god innføring i nyheter i TABS, trafikkskolenes administrasjons- og bookingsystem, samt nye regler for førerkortklassene AM147, T og BE. Det ble også satt fokus på kulturforskjeller og trusler man som kontoransatt kan oppleve på arbeidsplassen.

Erfaringsutveksling Det var også lagt opp til mye mingling og diskusjoner blant deltakerne.

– En samling som dette gir de kontoransatte muligheten til å møte folk fra bransjen som jobber med de samme arbeidsoppgavene. Under samlingen får de utvekslet erfaringer og opprettet bekjentskap som kan føre til godt samarbeid i etterkant. Dette er en fin samling for kontoransatte hvor de får påfyll både faglig og sosialt, forteller kursansvarlig i ATL, Malin Wee.

NYTT ATL-KURS:

ii markedsforing for trafikkskolene Usikker på hvordan du kan markedsføre trafikkskolen din? Dette kurset hjelper deg på vei.

Her vil vi gå gjennom enkle steg til hvordan man kan øke synligheten og treffe riktig målgruppe, og hvilke kanaler som kan brukes for å nå målene man ønsker.

Kurset vil ha fokus på: • Sosiale medier • Nettside • Synlighet i Google • Målgrupper • Verktøy • Idémyldring

Pris Medlem ATL: kr 500,Ikke-medlem: kr 1000,Kursholder Maria Hegland Markedsføringsansvarlig i ATL

PÅMELDING OG MER INFORMASJON Gå til www.atl.no/kurs eller send e-post til kurs@atl.no.

Vi setter opp kurset flere steder dersom dette er ønskelig. Gi oss beskjed!

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 11

ATL PÅ ARENDALSUKA SAMFERDSELSTELTET: Administrerende direktør i ATL, Torgeir Abusdal, diskuterer ventetider og fraværssaken med fagkonsulent Pål Andersen og Jannike Bondevik.

12 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

ATL-SUKSESS I ARENDAL TEKST OG FOTO: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Effektiviseringsprosessen, fraværsregler og ventetider hos Statens vegvesen. Dette var temaene ATL fremmet i Samferdselsteltet i Arendal under den velkjente og prestisjetunge Arendalsuka.

▶

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 13

Bølgene skvulper lett mot bryggekanten mens en sørlandssnekke rolig glir forbi. Solen skinner og det er idyll på brygga foran det gamle rådhuset i Arendal. Men denne uka i midten av august er brygga først og fremst et episenter for samferdsel.

For første gang er et eget samferdselstelt reist under Arendalsuka, og blant de som har vært med på å få dette i stand er ATL. Torgeir Abusdal, som er administrerende direktør i ATL, gleder seg.

Han skal snart entre podiet og snakke om arbeidet ATL legger til grunn for landets trafikkskoler – og temaene er fraværsregler, ventetider og selvsagt den varslede massenedleggelsen av trafikkstasjoner som blir resultatet dersom Statens vegvesens eget for-

14 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

slag bankes igjennom på Stortinget i november.

For trafikksolebransjen er dette den største strukturelle endringen man har stått ovenfor på lenge. Derfor inviterte ATL stortingsrepresentant Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet, stortingsrepresentant Siv Mossleth fra Senterpartiet og Christian Eikeland fra Fremskrittspartiet for å debattere hvilke konsekvenser de varslede endringene vil få.

Også Statens vegvesen var invitert, men de ønsket ikke å delta.

Siden konsulentrapporten fra Capgemini ble kjent i fjor har ALT jobbet systematisk med politikere og beslutningstakere. Vi har svart på høringer og sist nå har vi også dratt saken opp som et tema under

Arendalsuka. Først gjennom et møte med sentrale politikere i Senterpartiet der også partileder Trygve Slagsvold Vedum deltok, samt gjennom debatten i Samferdselsteltet.

– Håndverket i rapporten fra Capgemini og fra Statens vegvesen er det dårligste jeg noensinne har sett. Det mangler fullstendig en konsekvensutredning og kan ikke karakteriseres som annet enn en skandalerapport, sa Torgeir Abusdal, direktør i ATL, under sin innledning til debatten.

Og han fikk støtte.

Siv Mossleth fra Senterpartiet var heller ikke nådig i sin tilnærming til rapportens innhold.

– Dette er et helt typisk ledd i den sentraliseringen som ser ut til å være målet for denne regjeringen. Dette

POLITIKERDEBATT: De viktige temaene som ble diskutert i Samferdselsteltet ble livestreamet så medlemmer og andre interesserte kunne følge med. Fra venstre: Karin Yrvin (OFV), Siv Mossleth (SP), Sverre Myrli (AP), Christian Eikeland (FrP), Torgeir Abusdal (ATL) og Pål Andersen (ATL).

SAMFERDSELSTELTET: Sammen med en rekke andre aktører var ATL en del av nysatsningen Samferdselsteltet under Arendalsuka.

er forslag som rammer distriktene særdeles hardt og det er et av flere ledd i den demonteringen av distriktene vi nå ser. Jeg er bekymret for at utsettelsen av behandlingen som regjeringspartiene nå har bestemt kun kommer fordi man skal slippe denne saken i valgkampen. For dette er ikke noen vinnersak, sa Mossleth.

Heller ikke Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet er beroliget. Han roser digitaliseringsprosessen i Statens vegvesen og hva man har fått til der, men sier at det er vanskelig å digitalisere kontakten med publikum.

– Det er helt uforståelig når Statens vegvesen nå skal kutte at de kutter i de ytterste leddene, der de skal ha kontakt med brukerne. Jeg har snakket med flere trafikkskoler

som sier at det brenner et rødt lys for dem dersom endringene blir som de er fremlagt. Vi får virkelig håpe at regjeringen nå bruker tid på å endre forslaget og ikke bare utsetter dette fordi det er kommunevalgkamp, sa Myrli.

Like bekymret er ikke Fremskrittspartiet som tar til orde for ambulerende tjenester.

– Denne utsettelsen kommer for å se hvordan man kan ta disse strukturendringene og hvordan vi kan bygge et bedre Statens vegvesen, blant annet gjennom bruk av ambulerende tjenester, sa Christian Eikeland i sin innledning.

– Det som er oppsiktsvekkende i denne saken er jo at det er unison motstand, og derfor er det både alvor-

lig og oppsiktsvekkende dersom dette blir banket gjennom 1. november.

Uteapparatet bør være like godt som det det er i dag, og det bør være den politiske marsjordren, sa Myrli, som også oppfordret til å ikke gi opp kampen – men heller skape så mye støy at regjeringen ikke tør å konkludere slik Statens vegvesen har foreslått.

En ting er i alle fall sikkert; høsten blir spennende og ATL kommer til å jobbe videre med sine analyser og konsekvensrapporter rundt endringene i Statens vegvesen.

Vi kommer til å fortsette trykket mot samferdselspolitikere og politisk ledelse.

Og vi kommer til å jobbe for å få redusert ventetidene og endret fraværsreglene.

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 15

MØTE MED SENTERPARTIET: Trygve Slagsvold Vedum (SP), sammen med Torgeir Abusdal (administrerende direktør i ATL), Kai Kristiansen (Agder Storbilskole) og Cris Refstie (ATLs fylkeskoordinator i Agder).

– Tvinges til å legge ned TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: MARIA HEGLAND / ATL

– Vi er imot at trafikkstasjoner skal legge ned. Slik oppsummerte partileder Trygve Slagsvold Vedum (Senterpartiet) møtet med ATL på trafikkstasjonen på Stoa under Arendalsuka. Sammen med ATL fikk han møte en tungbilskole som tvinges til å legge ned om endringene innføres.

Massenedleggelsen av trafikkstasjoner har vært en valgkampsak for Senterpartiet.

– Vi mener offentlige tjenester skal tilbys nær folk. Alle har rett på gode tjenester i nærmiljøet, og nedleggelsen av trafikkstasjoner går i mot dette, sa Vedum på møtet under Arendalsuka der også fylkesleder Cris Refstie og direktør i ATL, Torgeir Abusdal, deltok.

– Senterpartiet er på lik linje med det ATL mener. Vi har lagt ned en stor jobb i å analysere konsekvensene for brukerne dersom kuttplanene til Statens vegvesen blir vedtatt slik de nå ligger. Det er helt åpenbart at både brukerne og miljøet vil tape på raseringen man nå legger opp til, sa Abusdal under møtet.

16 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

Han tror ambulerende tjeneste må innføres i større grad.

– Vi har i vårt svar til Statens vegvesen og i møter med ulike stortingspolitikere lagt frem at man i større grad må satse på ambulerende tjenester. Statens vegvesen må altså ut dit hvor brukerne er og ikke omvendt, sa ATL-direktøren.

Også Cris Refstie er lunken til Statens vegvesen sine planer og sier at han frykter lengre ventetider og et mer utilgjengelig vegvesen. Han mener også at det er urimelig at reiseveiene for de som skal ta førerkortet øker.

– Først og fremst er ATL fornøyde med at denne saken ble løftet opp til å bli en valgkampsak for Senterpartiet.

Det er helt åpenbart at endringene

som er foreslått vil ha dyptgripende konsekvenser for de som skal ta førerkort, de som arbeider i Statens vegvesen og for samfunnet forøvrig.

Med seg fra møtet fikk Slagsvold Vedum ikke bare rapporten fra ATL der endringsforslagene analyseres i detalj, han fikk også møte Kai Kristiansen som er daglig leder i Agder Storbilskole. Han kunne fortelle om dramatiske konsekvenser som følge av kuttforslagene.

– Dersom trafikkstasjonen i Arendal, som vi sogner til, forsvinner, tvinges vi til å legge ned. Å kjøre til Kristiansand vil føre til at vi får rundt 2,5 millioner kroner i økte kostnader og det kan vi ikke bære, sa Kristiansen.

Rekrutteringsutfordringene øker i transportfagene

ATL gir pengegave til Personskadeforbundet etter Arendalsuka TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: PERSONSKADEFORBUNDET

Under årets Arendalsuke valgte ATL å gi et økonomisk bidrag til Personskadeforbundet i stedet for den tradisjonsrike oppmerksomheten som foredragsholdere og bidragsytere normalt får når de stiller opp for ATL. Totalt får forbundet 7000 kroner.

TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: SKJERMDUMP / SAMFERDSELSTELTET

Det er mangel på lastebilsjåfører i Norge. På Arendalsuka fortalte ATLs Geir Cato Kristiansen om utfordringene man står overfor i forhold til å utdanne nok.

Godsmengden på norske veier øker kraftig. Allerede er det sjåførmangel i Norge og ifølge tall fra Norges Lastebileier Forbund (NLF) har rundt tyve prosent av medlemsbedriftene ubesatte stillinger.

Men hvordan skal man møte etterspørselen og øke rekrutteringen?

– På lik linje med NLF har også trafikkskolene utfordringer med å få tak i nok trafikklærere. Uten at vi har konkrete tall på det vet vi at det også kommer til å øke fremover, sa Kristiansen da han henvendte seg til politikere, beslutningstakere og NLFs ledelse og medlemmer fra scenen i Samferdselsteltet.

Kristiansen sier at han ser for seg at skolene vil få kapasitetsproblemer i tiden fremover fordi det ikke utdannes nok trafikklærere i tunge klasser.

– Vi kan komme til å havne i en situasjon der vi må si nei til elever fordi vi ikke har kapasitet til å utdanne flere, sa han.

Det er universitetslektor ved OsloMet, Kai Arne Fegri enig i. Han har lang erfaring i å utdanne trafikklærere.

– Dette er ikke noe nytt, men vi må tenke nytt. En løsning kan være å dele opp utdanningen og utdanne rene yrkessjåførlærere. Da kan man ha kortere løp for disse, som på sikt kan løse mange av problemene vi har i dag i forhold til å rekruttere lærere i tunge klasser, sa Fegri.

Mye av utfordringen i dag er nettopp utdanningsløpet som i dag strekker seg over tre år. Lastebilsjåfører som har jobbet et langt liv og har mye erfaring vil måtte sette seg på skolebenken i tre år for å bli trafikklærer for tunge kjøretøy – og for mange er det vanskelig.

– For oss er det viktig å støtte organisasjoner som jobber for trafikksikkerhet. Personskadeforbundet har i mange år hjulpet familier som har fått livet endret etter trafikkulykker og derfor syntes vi det er hyggelig å kunne bytte ut den tradisjonelle gaven til foredragsholderne med et økonomisk bidrag til Personskadeforbundet, sier direktør i ATL, Torgeir Abusdal.

Personskadeforbundet LTN ble stiftet i 1984 og het frem til mai 2012 Landsforbundet for trafikkskadde.

Organisasjonen består av lokal- og fylkeslag der lokale tillitsvalgte engasjerer seg i ett eller flere tema, enten forebyggende arbeid, likepersonarbeid eller lokalt påvirkningsarbeid.

Sekretariatet har rådgivere som veileder enkeltpersoner etter skade, og bruker disse erfaringene opp mot myndighetene for at det skal bli lettere for de som rammes av skade. Vi har vært med på å påvirke til bedre rehabilitering for de som får hodeskader, og gjennom Extrastiftelsen finansiert flere prosjekter som har økt kompetansen på området.

LTN jobber forebyggende, med NAV-rettigheter, helserettigheter og erstatningsrettigheter.

TAKKER: Generalsektretær Ingeborg Dahl-Hilstad i Personskadeforbundet setter stor pris på bidraget fra ATL etter årets Arendalsuke. Totalt fikk forbundet 7000 kroner i bidrag fra ATL. TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 17

FRAVÆRSREGELENE

NYE FRAVÆRSREGLER TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: GUNDAM_Ai/SHUTTERSTOCK.COM / MARIA HEGLAND

Sikkerhetskurs på øvingsbane, kjøring i landeveismiljø og planlegging og kjøring i variert miljø har blitt godkjent fravær.

– Reglene vil skape store forskjeller, sier ATL-direktør.

– Det er gledelig at regjeringen nå gjør at deler av trafikkopplæringen blir dokumentert fravær, men vi er skuffet over at departementet ikke har hørt på oss og kniper inn på enkelte områder. Dette handler om trafikksikkerhet og det handler om å følge fastlagte læreplaner. For oss er det for eksempel uforståelig at den praktiske førerprøven ikke kvalifiserer til dokumentert fravær, sier administrerende direktør i ATL (Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund), Torgeir Abusdal.

– Må fortsatt bruke fritimer og ferie I de nye reglene som ble innført 1. august 2019 blir det gitt dokumentert fravær for fire timers obligatorisk sikkerhetskurs på øvingsbane, i tillegg til fem timer praktisk øving i kjøring i landeveismiljø. Dokumentert fravær får man også for fire timers undervisning i planlegging og kjøring i variert miljø. I tillegg åpnes det for at også reisevei skal gjelde som en del av det dokumenterte fraværet.

– Endringen er i tråd med høringsforslaget, men fortsatt er det slik at elever må regne med å bruke fritimer, ferie og andre tidspunkt utenom skoletid til trafikkopplæring, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

– Vi er langt fra å være i mål med dette og kommer til å fortsette arbeidet inn mot evalueringen av ordningen som skal gjennomføres i 2020. Det er gledelig at Sanner åpner opp for å innlemme praktisk førerprøve som dokumentert fravær senere, men dette burde

18 18||TRAFIKKSKOLEN TRAFIKKSKOLEN332019 2019

vært på plass i forslaget som allerede er vedtatt, sier Abusdal.

– Vil føre til store forskjeller Han syntes det er ubegripelig og diskriminerende at førerprøven ikke skal gjelde som gyldig fravær.

– I lys av de varslede endringene i Statens vegvesen der man bygger ned tjenestetilbudet og der spesielt befolkningen i distriktene rammes hardt med økt reisevei, er det beklagelig at man ikke har innlemmet førerprøven til å kvalifisere for godkjent fravær. Mange steder har trafikkstasjonene allerede i dag begrensede åpningstider og vi ser at etaten hele tiden reduserer tilbudet til publikum. Dersom forslagene fra Statens vegvesen blir vedtatt vil det føre til at elever i distriktene rammes ekstra hardt. Ikke bare får de lengre reisevei, de får også høyere fravær enn elever som bor i mer sentrale strøk. Slik kan vi ikke ha det, sier Abusdal.

Han er også skuffet over at unntakene kun gjelder for klasse B og ikke for alle førerkortklasser, spesielt for lett motorsykkel som allerede er veldig ulykkesutsatt.

ATL har jobbet intenst med fraværsregelen siden den ble innført. Endringene som har kommet er velkomne, men løser bare litt av problemet og viser at myndighetene ikke skjønner at førerkort er samfunnsnyttig, og god trafikkopplæring er viktig for å forhindre drepte og skadde i trafikken.

”

– Vi er langt fra å være i mål med dette og kommer til å fortsette arbeidet inn mot evalueringen av ordningen som skal gjennomføres i 2020 TORGEIR ABUSDAL, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I ATL

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 19

SIMULATOR I TRAFIKKOPPLÆRING

20 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

Fremtidens trafikkopplæring?

TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: OLE EKKER

Way Trafikkskole i Trondheim har som alle andre trafikkskoler helt ordinære skolebiler. Men de har også en skolebil som ikke kjører i det hele tatt. Den er omgitt av skjermer og står på en bevegelig plattform.

Elevene er svært positive til trafikkopplæring i simulator.

TRAFIKKSKOLEN TRAFIKKSKOLEN332019 2019||21 21

SIMULATOR: Widar Wahl, trafikkfaglig ansvarlig hos Way Trafikkskole, forteller at simulatoren lar elevene trene på situasjoner de ellers ikke kan trene på ute i trafikken.

Bruk av simulator i opplæring er ikke noe nytt. Blant piloter har det eksistert i årevis, det samme gjelder for skip og offshore. I trafikkopplæring er simulatorer foreløpig ikke vanlig kost. Men i Trondheim finnes Way Trafikkskole, og de har investert tungt i en svært avansert simulator – og mener at det gir elevene helt åpenbare fordeler.

– Vi kan trene på situasjoner man ellers ikke kan trene på ute i trafikken, og vi ser at bruken av simulator helt klart øker elevens risikoforståelse, sier Widar Wahl som er trafikkfaglig ansvarlig hos Way. Han trekker frem scenarioer der barn løper ut bak en buss, der man møter en trailer som har fått sleng og der en elg plutselig bykser ut i veien foran eleven.

– Med simulatoren kan vi skreddersy øvelsene slik at elevene får økt

22 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

mengdetrening og trening på farlige og uventede situasjoner. Det øker elevens risikoforståelse og det fører igjen til økt trafikksikkerhet, sier han.

Det støttes også av internasjonal forskning fra blant annet USA og fra norske Sintef.

– Simulator er ikke noe nytt, og selv om det er uvanlig i trafikkskolesammenheng er det utbredt i andre bransjer og læringseffekten er dokumentert. Det virtuelle trafikksystemet byr på ulike scenarier som kan være utfordrende men også motiverende, sier Grethe Karlsen, faglig leder hos Way. Men å tro at simulatorer vil erstatte dagens trafikklærere er ikke Way med på. For selv om simulatorer nok til en viss grad kan erstatte bilen vil trafikklæreren alltid være sentral.

Hos Way ser de på simulatoren som et

verktøy for læreren.

– En simulator vil gi trafikklæreren flere strenger å spille på. Den vil være med på å gjøre elevenes opplæring mer effektiv. I tillegg vil bruk av simulator kunne føre til mer mengdetrening og trening på uvanlige og farlige situasjoner. For eksempel vil man kunne kjøre i mørket eller på isete underlag uavhengig av årstiden og temperaturen ute, sier de.

– En annen fordel er jo at man slipper å bruke tid på å oppsøke det som skal øves, man kan gå rett inn i situasjonen. Det er en stor fordel, sier Wahl.

Way tror at opplæring i simulator vil få en større betydning i årene som kommer og ser blant annet for seg at den kan være et ledd i å standardisere opplæringen nasjonalt i Norge.

I følge Way gir en simulator helt nye

muligheter i forhold til å skreddersy en opplæringsmodell der nye førerkortkandidater får gjennomgå samme opplæring.

– En stor fordel er at alle elever får mulighet til å lære det samme uavhengig av hvor de bor i landet. Et eksempel kan være mengdetrening i bymiljø, tuneller, motorvei og på høyhastighetsveier, sier Grethe Karlsen.

Simulatoren Way har bygget fungerer på samme måte som en helt vanlig bil. Skallet og interiøret stammer fra en MINI, man starter den som en vanlig bil og kjører den som en vanlig bil. Men motoren er byttet ut med datakraft og hjulopphenget er erstattet av kraftige stempler som kan simulere akselerasjon, bremsevirkning, ujevnheter og hull.

Det er som å kjøre en vanlig bil selv om den står stille og man kan øve

på vinterkjøring i juni eller sommerkjøring i februar.

– I denne simulatoren kan vi i dag kjøre mesteparten av det som i henhold til læreplanen er ikke-obligatorisk. Vi kan skreddersy omgivelsene og ønsket læringsinnhold for de som kjører. Samtidig gjør mengdetreningsmuligheten den svært velegnet for repetisjoner og innøving av rutiner. På sikt ser vi for oss at vi også kan kjøre obligatorisk opplæring og mørkekjøring i simulatoren. En stor fordel er jo at man i en simulator kan kjøre mørkekjøring hele året. Vi tror dessuten at læringsutbyttet vil være meget bra, sier Widar Wahl.

Både elevene og lærerne er fornøyde med simulatoren.

– Vi mener dette er et verdifullt verktøy som forenkler hverdagen og får raskere frem det beste i eleven for-

di simulatoren har kvaliteter som kjøring på vei ikke klarer å fange opp. Ett eksempel på det er bruk av eyetracker hvor vi i sanntid, og etter leksjonen, kan se hvor eleven rettet blikket. Det hjelper oss og elevene veldig med tanke på riktig observasjonsteknikk.

Samtidig ser vi at elevene er fornøyde med opplæringen i simulator. De ser verdien av det og syntes det er praktisk, forklarer Grethe Karlsen.

Hun sier at mange blir overrasket over at de møter en ordentlig bil.

– Mange ser nok for seg at dette er et litt avansert TV-spill, men det er det jo ikke. Faktum er at vi erfarer at de elevene som har kjørt her ofte har bedre rutiner og er tryggere i situasjoner som krever en spesiell type handling. Vi ser at det de trener på i simulatoren også sitter når de kommer ut på veien, sier Karlsen.

TRAFIKKSKOLEN TRAFIKKSKOLEN332019 2019||23 23

FORD DRIVING SKILLS FOR LIFE

Gjentar suksess med gratis kjørekurs for unge for 3. året på rad TEKST OG FOTO: FORD MOTOR NORGE

Mer enn 700 norske ungdommer har allerede gjennomført Fords gratis kjørekurs, Ford Driving Skills For Life. For tredje året på rad inviterer selskapet unge sjåfører mellom 18 og 26 år med førerkort til en lærerik og morsom dag på Rudskogen Motorsenter 19. og 20. oktober.

24 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

– Den store interessen vi har hatt for dette kurset viser at norsk ungdom er opptatt av trafikksikkerhet og ønsker å bli tryggere sjåfører. Unge som nettopp har tatt førerkort er den klart mest ulykkesutsatte trafikantgruppen vi har. Mange av ulykkene skyldes manglende erfaring og uoppmerksomhet i trafikken. Ved å gjennomføre vårt kjørekurs får de unge kjenne på situasjoner de kan oppleve i trafikken og få hjelp av våre instruktører til å håndtere dem på best mulig måte, sier administrerende direktør i Ford Motor Norge, Per Gunnar Berg.

Kurset blir gjennomført i et tett samarbeid med Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) og forsikringsselskapet If, og er et internasjonalt kursopplegg som bare i år blir avholdt i 43 land over hele verden. Mer enn 1 million har gjennomført kurset siden 2003. Kurset inklusive bevertning er kostnadsfritt for deltagerne.

informasjonssjef i ATL, Jan Harry Svendsen.

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund: Kurset gjør unge til tryggere sjåfører – Vi vet at et opplæringskurs kort tid etter at de unge sjåførene har fått førerkort er et tiltak som gjør dem tryggere i trafikken. Det er dessverre en tendens til at mange unge føler seg utlært når de har fått førerkortet.

Det er de ikke. Dette, i kombinasjon med et ungdommelig overmot, skaper farlige situasjoner. På kurset lærer de unge i praksis hvor farlig distraksjoner, fart og uoppmerksomhet er. Det gjør dem tryggere som sjåfører, sier

Dobbelt så mange unge bruker mobilen når de kjører bil – Spesielt mobiltelefonen har blitt en utfordring for konsentrasjonen til unge sjåfører. Fra våre egne undersøkelser vet vi at det er nesten dobbelt så mange unge som sender SMS, surfer eller gjør andre ting med mobilen mens de kjører bil. På kurset får de unge kjenne på hvor distraherte de blir når de bruker mobilen bak rattet. I fjor så vi at dette var en aha-opplevelse for mange.

De trodde rett og slett de hadde bedre kontroll når de fiklet med

I fjor omkom 17 unge mennesker i aldersgruppen 18 - 26 år i trafikken. 88 ble meget alvorlig eller alvorlig skadd i trafikkulykker, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Ifølge Statens Vegvesen skyldes 3 av 10 dødsulykker i trafikken uoppmerksomhet.

En gjennomgang fra If viser at det er hele 2,5 ganger større risiko for at personer under 21 år blir innblandet i en trafikkulykke enn personer over 25 år.

mobilen i noen få sekunder, sier informasjonsdirektør i If Skadeforskring, Jon Berge.

Mens 2 av 10 nordmenn oppga at de bruker mobilen mens de kjører bil, er andelen i aldersgruppen 18 - 29 år hele 39%.

Tilbyr både online-opplæring og kjøreprogram på Rudskogen Ford Driving Skills For Life utfordrer de unge på alt fra fart til distraksjon.

De får også prøve utstyr som simulerer narkotikabruk, promille, bakrus og ikke minst hvordan det oppleves å kjøre når man er overtrøtt.

Målet med programmet er å utvikle ferdigheter til å gjenkjenne farer, håndtere bilen, vurdere avstand og hastighet.

– Kurset gir deltakerne muligheten til å kjenne på kroppen hva bilkjøring kan by på av utfordringer.

Det hele skjer i trygge rammer med profesjonelle instruktører. Dessuten er kurset bygd opp på en måte som vi vet deltakerne synes er både lærerikt og morsomt, så her er det bare å melde seg på. Erfaringen fra tidligere år har lært oss at det fort fylles opp, oppfordrer administrerende direktør i Ford Motor Norge, Per Gunnar Berg.

Det er også opprettet en egen hjemmeside hvor deler av programmet kan gjennomføres digitalt. Det består av videoer, spørsmål og øvelser som kan utføres i praksis.

Her kan du lese mer om kurset: www.dsfl.no TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 25

AUTOMATGIR SOM HOVEDREGEL

AUTOMATGIR KAN BLI DEN NYE STANDARDEN PÅ FØRERPRØVEN TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: FETVIEWROOM/SHUTTERSTOCK.COM / JAN HARRY SVENDSEN

En regelendring i EU kan sørge for at automatgir blir hovedregel ved oppkjøring klasse B i Norge. Dette er helt i tråd med ATLs anbefalinger. Også Høyres Helge Orten ønsker endringene velkommen.

Allerede neste år kan EUs regelverk som i dag legger til grunn at man skal kjøre opp med manuelt girede biler bli endret. Det er MOVING international Road Safety Association og det tyske forbundet for trafikkskoler (BVF) som melder dette. I forslaget ligger det også at de som ønsker å kjøre biler med manuelt gir kan utvide førerkortet med denne rettigheten ved å ta noen timer ved en trafikkskole.

– Forslaget er helt i tråd med våre anbefalinger til norske myndigheter.

ATL har lenge jobbet for at automatgir skal bli hovedregelen fordi vi ser at andelen biler med automatgir har økt kraftig den siste tiden. I tillegg har alle elbiler og nullutslippskjøretøy automatgir, sier direktør i ATL Torgeir Abusdal.

I vinter gikk ATL og Høyre ut med et tilsvarende forslag.

26 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

– Vi i Høyre er positive, og mener den teknologiske utviklingen og tendensene i bilsalget gjør det naturlig at automat blir hovedregelen, sier Helge Orten, leder i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget fra Høyre.

Ifølge BVF og MOVING står dagens regelverk i veien for opplæring i bruk av flere avanserte førerstøttesystemer fordi disse ofte kun tilbys på biler med automatgir. BVF og MOVING mener også at sikkerheten økes fordi elevene og ferske bilister på denne måten ikke trenger å bekymre seg om girvalg, men heller kan konsentrere seg om trafikken.

– Det er gledelig å se at både MOVING og BVF henter frem de samme argumentene som vi har brukt.

Dersom EU-reglene nå endres slik både MOVING og BVF sier at de skal,

ser ikke ATL noe hinder for at disse reglene også innføres i Norge, sier Abusdal.

Ifølge presidenten i MOVING, Jörg-Michael Sats, har de i tett kontakt med EU-kommisjonen og jobber nå intensivt med en løsning. De to tyske organisasjonene regner med at de nye reglene er på plass i 2020.

– For ATL er dette kjærkomment.

Vi vet at blant annet Frankrike allerede i dag har automat som hovedregel.

For bransjen er det likevel viktig at endringene ikke skjer over natten, ikke minst fordi skolene trenger tid for å tilpasse bilparken til nye rammebetingelser, sier Abusdal.

Høyres Helge Orten er også fornøyd med at EU-reglene endres.

– Det er positivt at EU også begynner å se fordelene av å tilpasse seg den teknologiske utviklingen, sier han.

”

– Det er positivt at EU også begynner å se fordelene av å tilpasse seg den teknologiske utviklingen.

HELGE ORTEN, LEDER I TRANSPORT- OG KOMMUNIKASJONSKOMITEEN

FORNØYD MED ENDRINGENE: Både ATLs administrerende direktør Torgeir Abusdal (t.v.) og Høyres Helge Orten (t.h.) er storfornøyd med regelendringen i EU, som kan sørge for at automatgir kan bli hovedregel ved oppkjøring for klasse B i Norge.

Bildet er tatt i forbindelse med et møte tidligere i år, angående samme sak.

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 27

MØTE I VETERANKLUBBEN

Knytter sterkere bånd TEKST: MARIA HEGLAND / ATL FOTO: ANNE BRITH S. HUSEVIK

ATLs Veteranklubb holder årlig veterantreff hvor formålet er å dele faglige fellesinteresser og ivareta det sosiale.

STYRET: T.v. Styret i ATLs Veteranklubb gjør seg klare til samling.

SAMARBEID: T.h. Veteranklubbens styreleder Anton Mittet og ATLs styreleder Per Ove Sercan Husevik. ATLs styreleder forteller at Veteranklubben er en viktig historiebærer.

eteranklubben har en viktig rolle V slik at de som har hatt et langt liv i bransjen også har en arena når de trekker seg tilbake fra yrkeslivet. For ATL er det også verdifullt å få innspill og synspunkter fra de som har rikelig med erfaring fra bransjen.

– Veteranklubben til ATL er en arena for personer som har hatt et langt og aktivt virke som trafikklærer i en ATL-skole. Klubben tilbyr et miljø som i stor grad er preget av trafikklærere og ledsagere som har et stort hjerte for ATL og som ønsker å følge med på hva som skjer av nyvinninger i bransjen. For ATL som organisasjon er en slik klubb et viktig bidrag for den «voksne» trafikklærer, samtidig som klubben er en historiebærer som styret og administrasjon lytter til, forteller ATLs styreleder, Per Ove Sercan Husevik.

28 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

Styrelederen er svært fornøyd.

– Som besøkende på mitt første årsmøte i Veteranklubben sitter jeg igjen med mange gode minner. Anton Mittet, klubbens leder, har sørget for at alle medlemmene blir sett og ivaretatt på en utmerket måte, og dette ser jeg at medlemmene virkelig setter pris på, sier han.

Videre forteller han om en gruppe som er genuint opptatt av faget og som gjerne deltar i diskusjoner enten det gjelder førerprøver, fraværsregelen, eller andre temaer som opptar bransjen.

Styreleder i Veteranklubben, Anton Mittet, er også svært fornøyd med treffet. Han forteller om flotte dager med både faglige og sosiale innslag.

– Veteranklubben har kjent hverandre lenge, så vi har mye å prate om og se tilbake på. To av veteranene

tilstede var med på å danne Autoriserte Chaffeurskoles Forening i 1954, det som senere skulle bli Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund. Her er det mye historie, sier han.

Anton Mittet setter stor pris på at både styreleder og administrerende direktør i ATL ble med på treffet.

– Vi ble orientert om hva det jobbes med og fikk stille spørsmål.

Slik blir vi også om mulig enda bedre knyttet til ATL i dag.

Veteranklubben holder seg også oppdatert på hva som skjer både lokalt og sentralt, og flere er fortsatt i full aktivitet ved egne trafikkskoler.

– Jeg ønsker å takke for en fin helg i møte med personer som er lyttende til hva vi har å fortelle, samtidig som de ikke går av veien for en god diskusjon. I slikt lag trives vi svært godt, avslutter styreleder Husevik.

SAMMEN STÅR VI STERKERE! Meld deg inn i ATL og bli med på å forme din egen hverdag.

Bli medlem i dag ved å sende e-post til post@atl.no eller ring 22 62 60 80

BETALINGSLØSNINGER FRA VERIFONE Med ATLs rammeavtale får du gode priser på betalingsløsninger fra Verifone.

Med vår Alt-I-Ett-avtale får du både betalingsterminal, programvarelisens, SIM-kort, serviceavtale og support i en og samme pakke - uten ekstra kostnader!

Du har også muliget til å hente ut oppgjørsrapporter.

Alle Verifones terminaler er klare for fremtiden med mulighet for mobilbetaling, kontaktløs betaling og verdiøkende tjenester.

Vi kan også tilby: • • • •

Betalingslink - kunden kan betale direkte via e-post eller SMS. Innløsning - gunstige kredittkortavtaler via våre partnere.

Enkle kasseløsninger - på tablet via våre partnere.

Nettbetaling - vi hjelper deg med å komme i gang.

Ønsker du å bestille, eller få mer informasjon?

Ta kontakt med: christine.viksund@verifone.com 975 32 223 www.verifone.no

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 29

VENTETIDER HOS STATENS VEGVESEN

17 uker med førerprøver i året TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO OG ILLUSTRASJONER: MARIA HEGLAND / ATL

30 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

Nok en sommer med ventetidskaos hos Statens vegvesen ligger bak oss – og nå viser tall ATL har tatt frem at det i gjennomsnitt bare kjøres 426 prøver per sensor hvert år.

Igjen har vi hatt en sommer der mange av våre medlemmer har måttet si til elever at de ikke får kjøre opp på flere måneder. Allerede rett over påske økte ventetidene betraktelig på førerprøver. Og igjen hevdet etaten at man ikke hadde noen problemer knyttet til ventetider – de kunne nemlig vise til at man støtt og stadig legger ut enkeltprøver.

ATL har gått igjennom tallene for produksjon av førerprøver som Statens vegvesen selv har offentliggjort i forbindelse med sitt eget forslag til ny lokaliseringsplan. Resultatene er nedslående. I snitt kjøres det bare 426 prøver per sensor hvert år. Fagkonsulent i ATL, Pål Andersen, reagerer.

– Dette er nedslående tall. Bryter vi dette ned og forutsetter at en sensor kjører fem førerprøver hver dag vil hver sensor i gjennomsnittlig bare kjøre førerprøver i 17 uker i året.

Man kan jo da spørre seg hva de gjør resten av tiden, sier Andersen.

Også direktør i ATL, Torgeir Abusdal, reagerer på funnene og kaller det oppsiktsvekkende.

– Når hver sensor i snitt kjører 426 prøver per år betyr det at de i snitt kjører under to førerprøver om dagen.

Da er det lett å forstå at det blir lange ventetider. Samtidig beviser dette at ledelsen i Statens vegvesen overhodet ikke skjønner etatens rolle som tjenestetilbyder. Vi må ikke glemme at førerprøver er en tjeneste som monopolisten Statens vegvesen tar seg godt betalt for.

I tallmaterialet fremkommer det at det kjøres flest prøver i Orkanger. Her produserer en sensor 1065 førerprøver i året. Orkanger som er mest effektive på gjennomføring av de praktiske førerprøvene, er en av trafikkstasjonene som Statens vegvesen

Gjennomsnittlig antall førerprøver per sensor per arbeidsdag Hordaland Finmark Rogaland Helgeland Agder Midt re Hålogaland Dovreregionen Troms Mjøsregionen Osl oregionen Telemark og Vestfold Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Øst fold Trøndelag Muli ge prøver for sensor per dag 0

1

2

3

4

5

6

FØRERPRØVER: Tall viser at det kun kjøres i gjennomsnitt 426 prøver per sensor årlig. Tabellen viser antall førerprøver daglig dersom man regner 230 arbeidsdager i året. Forutsatt at sensor ikke har andre arbeidsoppgaver den dagen, kan sensoren kjøre fem førerprøver klasse B daglig.

har besluttet å legge ned.

– Statens vegvesen tar ikke brukerne på alvor. Jeg reagerer også på at det er så store variasjoner de ulike tjenestestedene i mellom, sier Abusdal og viser til at på Voss kjører man bare 185 førerprøver per sensor per år.

Tallene, som er hentet fra Capgeminis rapport, viser at det er store variasjoner i de ulike landsdelene. I Trøndelag er man mest effektive. Her kjøres det i gjennomsnitt 566 førerprøver per sensor i året, mens man i Hordaland bare kjører 290 prøver per sensor. Hordaland er dermed også fylket med lavest produksjon av førerprøver.

– Hva den elendige produktiviteten med hensyn til førerprøver skyldes, vet vi ikke, men det vi vet er at sensorer også bruker tid på blant annet seniorkurs for eldre bilister. Det er en oppgave trafikkskolene fint kunne løse for å frigjøre kapasitet hos sensorene.

Når tallene viser at sensorene bruker mesteparten av tiden sin på annet enn å være sensor, må det ha høy prioritet å få kartlagt hva sensorene bruker tiden sin på, og at man får gjort endringer som gjør at førerprøver har høyeste prioritet hos sensorene.

Abusdal mener tallene er beskrivende for hvorfor ventetidene på førerprøver hos Statens vegvesen har kommet ut av kontroll.

– ATL har lenge hatt en mistanke om at produksjonen har vært lav, men at det er så ille som vår oversikt viser er oppsiktsvekkende. Vi reagerer også på at det er så store geografiske forskjeller innad i etaten. Enkelte steder har man en produksjon som er seks ganger høyere enn der hvor man produserer færrest prøver.

Abusdal mener situasjonen er uholdbar og forventer nå at det legges politiske føringer på Statens vegvesen.

– Vi mener Samferdselsdepartementet må vise lederskap. Det er helt tydelig at Statens vegvesen selv ikke klarer å løse denne oppgaven eller at de ikke tar dette på alvor. Vi må ikke glemme at taperne her er mange tusen elever som venter på å få kjøre opp, avslutter Abusdal.

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 31

KRITISK TIL FRP-UTSPILL Slik svarer Statens vegvesen på ventetidene Statens vegvesen har førerprøvesensorer med ulik kompetanse. Det er i stor grad den enkeltes kompetanse som ligger til grunn for oppgavene man utfører.

I tillegg til å gjennomføre førerprøver i klasse B, gjennomfører en del sensorer også førerprøver i andre klasser. Noen sensorer gjennomfører kjørevurderingsprøver og tilrettelagte teoriprøver. I tillegg til den rene gjennomføring av prøvene kommer for- og etterarbeid.

Flere av sensorene våre har også andre oppgaver, som saksbehandling, ulykkesundersøkelser, holde mengdetreningsmøter og 65+kurs og lederoppgaver i tillegg til å gjennomføre førerprøver.

Noen jobber tverrfaglig med kjøretøy og utekontroll, og bidrar til å svare opp etterspørsel innenfor disse områdene.

Sensorer som har kompetanse i flere klasser, bruker kompetansen sin på flere trafikkstasjoner og oppmøtesteder, og det medfører reisetid.

Gjennomføringen av førerprøver på motorsykkel er relatert til årstid, og spesielt i sommersesongen fordeler MC-sensorene kompetansen sin på flere steder.

Sensorene har krav på seg til å gjennomføre etterutdanning og regodkjenning med jevne mellomrom.

Om lag halvparten av førerprøvene som bestilles på nett, avbestilles eller kanselleres. Hvis ikke disse bestilles på nytt, vil det frigjøre sensorkapasitet.

Videre er det slik at noen sensorer jobber deltid, og permisjoner og sykefravær skal avvikles.

Statens vegvesen står midt i en større endringsprosess der krav om brukerorientering er sterkt, og vi jobber med en bestilling fra Samferdselsdepartementet om vurderinger rundt blant annet hvordan førerprøvetilbudet skal se ut i ny organisasjon.

32 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

ATL er kritiske til utspill fra Morten Stordalen der han tar til orde for å la trafikkskolene gjennomføre oppkjøringer.

TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: MARIA HEGLAND / ATL

– Det er positivt at Fremskrittspartiet kommer med kreative forslag for å gjøre noe med ventetidene for oppkjøring hos Statens vegvesen, men å la konkurrerende trafikkskoler gjennomføre oppkjøringer for hverandres elever tror vi ikke er noen god løsning, sier direktør i ATL, Torgeir Abusdal.

Han frykter at forslaget som Fremskrittspartiets samferdselspolitiske talsmann Morten Stordalen fremmer, vil kunne skape interessekonflikter og usunne bindinger.

– Det vil være uheldig om man på et sted med to trafikkskoler, hvor man konkurrerer om elevene, skal være sensor for hverandres elever. Jeg tror ikke elevene eller skolene vil komme godt ut av en slik løsning, og derfor er vi også skeptiske til dette forslaget, sier ATL-direktøren.

Men han er fornøyd med at FrP kommer på banen i forhold til ventetider og problematikken rundt.

– Vi opplever at Statens vegvesen ikke tar utfordringene med ventetider på alvor. Vi har tatt opp problemstillingen med dem ved flere anledninger uten at noe skjer. Derfor er vi veldig fornøyde med at Stordalen nå går ut og foreslår endringer, selv om vi ikke støtter dette forslaget.

Abusdal har derimot ikke noen motforestillinger mot å få vurdert om førerprøven også kan tas hos private aktører.

Han tror det ville være med på å styrke Statens vegvesen dersom de fikk konkurranse.

– Førerprøver er en tjeneste man betaler for og som Statens vegvesen tjener penger på. Konkurranse i privat regi ville være sunt fordi det ville være med på å redusere ventetidene, men løsningen er ikke å la trafikkskolene ta dette. De senere årene har Statens vegvesen styrket sensorenes kompetanse, noe som er med på å styrke trafikksikkerheten ytterligere. Vi forutsetter selvsagt at et eventuelt privat alternativ vil ha sensorer med like god kompetanse.

ATL har flere ganger, også i våre svar til høringene som vi har sendt inn i forbindelse med effektiviseringsprosessen i Staten vegvesen, tatt til orde for ambulerende tjenester.

– Vi tror det er en god løsning. Ikke bare løser man mange av problemene knyttet til den pågående effektiviseringsprosessen, man er også med på å legge til rette for et bedre tilbud for publikum. Elevene får tilgjengelighet på sensorer og de unngår lange reiseveier. I tillegg tror vi at om man legger opp dette riktig, vil ambulerende sensorer også kunne være med på å kutte ventetidene betraktelig, avslutter Abusdal.

SKOLE

TRAFIKKLÆRERDAGEN 2019

Oslo Kongressenter 18.-19. oktober Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund inviterer til det store arrangementet «Trafikklærerdagen 2019» i Oslo Kongressenter 18. og 19. oktober. Dagene vil by på spennende foredrag og hygge for hele bransjen.

Vi gleder oss til å se deg – og ønsker hjertelig velkommen!

PÅMELDING OG INFORMASJON

Gå til www.atl.no/kurs

DETTE ER FOREDRAGSHOLDERNE

JAN ERIK LARSEN Konferansier

ELIN ØRJASÆTER «Lederskap»

AMAL ADEN

HENRIK SYSE

«Kulturforskjeller»

«Samfunnsansvar»

MARIT BREIVIK

TROND HAUKEDAL

«Veiledning og motivasjon»

«Menneskekunnskap»

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 33

KURS I AVANSERT KJØRETEKNIKK

TRAFIKKLÆRERE SOM RACINGSJÅFØRER TEKST OG FOTO: PÅL ANDERSEN / ATL

34 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

Program to og tre av ATLs kurs i avansert kjøreteknikk har over sommeren blitt gjennomført. Mange trafikklærere har fått prøve seg som racingsjåfører – og mange har lært mer om bil og seg selv.

11. juni ble program 2 av kjørekurset arrangert på Rudskogen Motorsenter.

Del 3 ble arrangert 19. august.

Etter en teoretisk gjennomgang av bane, bil, sittestilling, rattbruk og se-teknikk var det ut på banen med Rudskogen sine ti racingriggede Porsche 718.

Rudskogen stilte med fem dyktige racinginstruktører – en av instruktørene var ingen ringere enn Holm Jacob Matheson, en av Norges mest meritterte racingsjåfører.

Det ble kjørt fire økter av 20 minutter på banen, der første økt skulle kjøres på 50 prosent av egen ferdighet uten instruktør. Det var ikke lett å holde igjen seg selv i denne bilen og de fleste ga gass allerede etter andre runde.

Instruktørene satt på i andre og tredje økt og ga innspill på alt fra bremsepunkt til blikkbruk.

Fjerde økt skulle igjen kjøres alene, og da kunne deltagerne kjøre med 100 prosent av egen ferdighet.

De svette t-skjortene etter kjøringen fortalte at alle hadde gitt det de hadde hele veien. Rundetidene på banen fortalte om en tydelig progresjon hos alle påmeldte.

– Det har vært en fantastisk dag hvor det er godt å kjenne litt på det å bli satt i en elevsituasjon igjen, og samtidig merke hvor viktig det er med presis kjøreteknikk, forteller flere av kursdeltakerne.

FORNØYD GJENG: Gjennom de tre kursene har mange trafikklærere fått prøve seg som racingsjåfører.

GODE TILBAKEMELDINGER: Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært positive.

TRENING OG KONKURRANSE: Rundetidene på banen viste god progresjon blant de påmeldte.

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 35

FAGSPALTEN

FAGKONSULENT ØYVIND ÅRBOGEN

Rus og alkohol i trafikken FOTO: MARIA HEGLAND / AFRICA STUDIO/SHUTTERSTOCK.COM

Hva er årsaken til ulykker der personbiler, motorsykler og mopeder er innblandet – og hvor ofte er alkohol, narkotika og medisiner medvirkende faktorer til at ulykkene skjer?

36 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

Grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge er nullvisjonen, og blant tiltakene er å redusere antall trafikkulykker som skyldes påvirkning av alkohol, narkotika eller andre trafikkfarlige legemidler.

For å få det til må omfanget av rusmiddelbruk blant motorvognførere reduseres.

Aktuelle tiltak har vært innføring av faste konsentrasjonsgrenser for andre rusmidler enn alkohol, bedre rusmiddelkontroller i trafikken, endring i forskrivning av trafikkfarlige legemidler og informasjon til trafikantene om de nye reglene og kontrollaktivitetene.

Undersøkelse En undersøkelse, som er utført ved avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus, har som mål å undersøke bruk av alkohol, legemidler og narkotika blant motorvognførere i normaltrafikk på Østlandet i 2016-2017, og sammenligne dette med resultatene fra samme undersøkelse i 2008-2009.

Totalt ble 5556 førere spurt om å delta i undersøkelsen. Av de svarte 5034 stykker.

Forekomsten av førere med alkoholkonsentrasjon over 0,2 promille var 0,2 prosent, det samme som i 20082009.

Andelen som testet positivt på trafikkfarlige legemidler var på tre prosent, mens andelen som testet positivt på narkotika var på 1,7 prosent.

Andelen som testet positivt på beroligende stoffer og noen sovemidler var betydelig lavere enn i forrige studie, med henholdsvis en halv prosent og 1,3 prosent.

Andelen som testet positivt på amfetaminer var redusert fra 0,5 til 0,2 prosent.

Selv om andelen av de som hadde alkohol over straffegrensen på 0,2 promille var den samme som i 20082009 og til tross for at andelen som testet positivt på benzodiazepiner eller amfetaminer var lavere, er det fortsatt slik at rundt 30 prosent av de som omkommer i trafikken er påvirket av alkohol eller andre stoffer.

Rusmidler i Norge I Norge forekommer promillekjøring sjelden sammenlignet med andre land, men flere kjører med konsentrasjoner av narkotika eller legemidler som ligger over straffbarhetsgrensene som ble innført i 2012 og 2016.

En nasjonal studie av kjøring etter bruk av alkohol, narkotika og trafikk-

ØYVIND ÅRBOGEN Fagkonsulent Øyvind har lang erfaring som trafikklærer på klasse A og B, og har sittet som leder i samarbeidsutvalget ved NAFs øvingsbane på Fetsund i mange år. Han jobber nå som fagkonsulent i ATL. Øyvind kan svare på spørsmål relatert til trafikkopplæring, læreplaner, undervisningsplaner, forskrift om trafikkopplæring og førerprøver. Han kan også hjelpe med generelle spørsmål om å drive trafikkskole, samt faglig leders plikter.

KONTAKT: oyvind@atl.no | 918 33 003

farlige legemidler ble gjennomført i 2008-2009 der nesten 10.000 motorvognførere avga spyttprøver som ble analysert for slike stoffer.

Totalt hadde 0,2% av førerne over 0,2 promille alkohol i spyttet og tilsvarende i blodet, mens 3,2 prosent hadde trafikkfarlige legemidler i spyttprøven. Andelen av de som hadde narkotiske stoffer i prøven var 1,5 prosent.

Basert på resultatene ble det anslått at 1,3 prosent hadde konsentrasjoner av legemidler i blodet som var høyere enn straffbarhetsgrensene, mens 0,6 prosent hadde narkotika i blodet som lå over straffegrensen.

Totalt ble det funnet alkohol, rusgivende legemidler eller illegale rusmidler i 4,8 prosent av spyttprøvene.

Når, hva og hvem?

Interessant er det også å se på, når i løpet av en uke, bruk av de ulike rusmidlene er mest utbredt. Her ser man at bruk av alkohol og narkotiske stoffer forekommer hyppigst mellom klokken 22 og 04 i helgene.

Fordelingen er på henholdsvis 1,4 prosent for alkohol og 4,8 prosent for narkotika. Forekomsten av rusgivende legemidler var derimot størst på dagtid mellom klokken 10 og 16, med få variasjoner på ukedager. Misbruket av rusgivende legemidler var altså like vanlig i ukedagene som i helgene.

Undersøkelsen viser at narkotika er mer utbredt blant unge menn, mens trafikkfarlige legemidler er mest brukt av voksne kvinner.

10.000 årlig En annen undersøkelse (Gudrun Høiseth, Oslo universitetssykehus) viser at det er cirka 10.000 som mistenkes for å kjøre i påvirket tilstand årlig i Norge.

Antallet som kjører i narkotikapåvirket tilstand har økt fra rundt 2000 i 1989 til over 6000 i 2017. Cirka 2000 sjåfører blir underlagt utåndingsprøve for å teste promille.

Antall saker der rusmiddelet THC er påvist i blodprøver fra pågrepne bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring, har steget fra cirka 1800 i 2008 til cirka 2600 i 2017. Det er en kraftig økning, på samme tid holder antallet saker der amfetamin og metamfetamin er påvist i blodprøver fra pågrepne bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring seg relativt stabilt. I 2008 var tallet rundt 1800, mens tallet for 2017 var omlag 2100 sjåfører.

I 34 % av dødsulykkene i 2018 har ruspåvirkning sannsynligvis vært en medvirkende faktor. Av de 45 førerne som var involvert i disse dødsulykkene i 2018 var 15 edru, 11 påvirket av alkohol, 7 hadde blandingsrus, mens 12 var påvirket av annet rusmiddel enn alkohol.

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 37

TUNGBILSPALTEN

TUNGBILKONSULENT CECILIE BÅFJORD

Til daglig jobber jeg som trafikklærer på tunge kjøretøy, samtidig som jeg er leder av tungbilavdelingen hos Trafikksenteret gulebiler AS på Steinkjer.

Etter å ha gått ut fra grunnutdanning på Nord Universitet i 2010, gikk jeg tungbil høsten 2011. Har jobbet som tungbillærer siden 2012. Jeg har tidligere jobbet som, og har fagbrev som yrkessjåfør.

Jeg ble medlem i det som før het faggruppe tungbil i ATL i 2014. Der har jeg vært delaktig i å utarbeide høringssvar, planlegge og gjennomføre kurs og seminarer, svart på faglige henvendelser fra medlemmer og liknende.

Det er med stor ærefrykt jeg har tatt på meg denne jobben, men jeg håper å være en bidragsyter for bransjen. Med gode støttespillere i

38 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

bransjen og i administrasjonen på Ryen tror jeg dette skal bli bra.

Det er veldig interessant å få muligheten til å bidra til et meningsfylt arbeid for hele bransjen. Vår bransje gjør et betydelig og viktig arbeid innen trafikksikkerhet, noe vi skal være stolte av. Jeg ønsker å jobbe for at vår bransje kan få gjøre vårt viktige arbeid under gode rammevilkår. Jeg tenker at en samlet tungbilbransje vi skape en sterk og ledende bransjeorganisasjon i ATL.

Derfor ønsker jeg å være lydhør for hva deres utfordringer er, og hva dere ønsker vi skal jobbe med.

Jeg oppfordrer dere til å ta kontakt hvis det er noe vi kan bidra med i deres arbeidshverdag, enten enkeltsaker, høringsutspill, behov for kurs og kompetanseheving, eller hva som helst.

CECILIE BÅFJORD Tungbilkonsulent og trafikklærer Cecilie kan hjelpe deg i enkeltsaker, høringsutspill, eller dersom du finner et behov for kurs eller kompetanseheving. Ikke nøl med å ta kontakt.

KONTAKT: cecilie@gulebiler.no

Hva jobbes det med for tiden?

Her kan du lese mer om noen av sakene vår tungbilkonsulent jobber med.

Endringene i YSK-forskriften Disse endringene er foreløpig blitt utsatt. Det er estimert at endringene skal tre i kraft i løpet høsten, og at det kommer en overgangsperiode til utpå nyåret.

Det har vært registrert usikkerhet rundt hvorfor denne forskriftsendringen ble trukket tilbake og utsatt, spesielt i forhold til om man kan starte med arbeidet rundt utarbeidelse av nye undervisningsplaner og undervisningsopplegg med utgangspunkt i læreplanutkastet som foreligger.

Vi har fått tilbakemelding på at det faglige innholdet i læreplanutkastet i stor grad er riktig, og at det derfor ikke vil være forventet noen store endringer rundt dette.

Arendalsuka ATL var invitert til Arendalsuka for å sette fokus på utfordringene rundt rekruttering til tungbilbransjen.

NLF estimerer at dagens situasjon er 1200 ubesatte stillinger i deres medlemsbedrifter. Lastebilnæringen har satt i gang ulike virkemidler for å øke rekrutteringen og tette dette gapet.

Geir Cato Kristiansen var delegat fra ATL og pekte på at utdanningskapasiteten sannsynligvis vil være en begrensende faktor hvis rekrutteringen øker inn mot lastebilnæringa.

Utdanningskapasiteten er i en krevende situasjon fordi det allerede er mangel på lærere, og at det med dagens utdanningssituasjon ikke ser ut til å kunne dekke opp gapet som er der.

Kai Fegri ved OsloMet la frem forslag om endring av utdanningsløpet for å kunne gjøre det enklere for nåværende yrkessjåfører å videreutdanne seg til tungbillærer mens de samtidig står i arbeid.

Politikerne ytret at de ønsket å gå i dialog rundt mulige utdanningsløp.

Pilotprosjekt hos OsloMet Som det ble informert om på tungbilseminaret i mars, jobbes det med å finne en alternativ utdanningsvei for å utdanne flere tungbillærere.

Det er satt i gang et arbeid med å få startet et pilotprosjekt hos OsloMet, hvor det er skissert et treårsløp som skal gi yrkessjåfører med fagbrev mulighet til å ta en samlingsbasert og praktisk utdanning mot YSK grunn- og etterutdanning, samt førerkortopplæring.

Dette er et spennende prosjekt og noe vi håper vi kan få igjennom for å ha et alternativt utdanningsløp for å få yrkessjåfører med god kompetanse til å videreutdanne seg til tungbillærere.

Tungbilseminar 2020 Datoen for neste års tungbilseminar er satt til 12.-13. mars.

Nærmere informasjon rundt sted og program vil komme utover høsten, men hold av datoene allerede nå!

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 39

MEDLEMSFORDEL: AUTOMILE

UNNGÅ STRESS MED ELEKTRONISK KJØREBOK

40 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

TEKST OG FOTO: AUTOMILE

Automile er en elektronisk kjørebok med alle de funksjonene som kreves for å håndtere trafikkskolens bilpark. Dermed kan man lettere skille yrkeskjøring fra privatkjøring og samtidig oppfylle kravene som myndighetene stiller.

Automile er en elektronisk kjørebok og systemet har funksjoner som oppfyller alle skatteetatens regler og anbefalinger. Dessuten finnes det flere flåtestyringsfunksjoner, blant annet muligheten til å se bilenes posisjon, få varslinger om service og mye mer.

I pakken som er tatt frem med hjelp av ATL er det også inkludert automatisk registrering av bompasseringer med både priser og tidspunkt for passering. I tillegg kan Automile tilpasses ulike trafikkskolers behov og ønsker.

Elektronisk kjørebok?

Det har vært mye usikkerhet rundt elektronisk kjørebok gjennom tidene, men hva er det egentlig som gjelder, og hvorfor er et så viktig å ha en elektronisk kjørebok?

En elektronisk kjørebok kan brukes på mange ulike måter, og med Automile får man dokumentert sine yrkes- og privatreiser i henhold til skatteetatens regler og anbefalinger.

Automile gir også viktig informasjon rundt bilbruken i trafikkskolen.

Det gir bedre utgiftskontroll og man får en enkel oversikt. I tillegg kan man legge inn varslinger for EU-kontroller

og serviceintervaller. Automile gir også detaljert oversikt over drivstofforbruk og utslipp knyttet til kjøringen.

Yrkeskjøring som overstiger 40.000 km må dokumenteres med elektronisk kjørebok.

Kjører du over 40.000 kilometer i næring med firmabilen?

Mange bedrifter har ikke god nok kontroll på skattereglene, og dersom dokumentasjonen ikke er i orden kan det bli dyrt både for bedriften og for de ansatte.

Spesielt viktig er det for trafikkskoler der biler ofte brukes både privat og i jobbsammenheng.

En viktig regel slår inn når yrkeskjøring overstiger 40.000 kilometer i inntektsåret – men for at den skal gjelde må kjøringen være dokumentert med en elektronisk kjørebok.

Slik fungerer Automile: Automile AS tilbyr en smart enhet som enkelt kobles til kjøretøyets OBDII uttak, og administreres i løpet av få sekunder gjennom innovative mobilog web applikasjoner.

De betjener kunder i alle størrelser på tvers av bransjer i Europa og USA. Automile har kontorer i Norge, Sverige og USA. Automile har i dag globalt over 100.000 brukere fordelt på flere enn 30.000 bedrifter og vokser sterkt på norske markedet.

Installasjonen av Automile skjer på noen få sekunder og skjer uten at du trenger å krangle med kabler, programvare-installasjon, Bluetooth-innstillinger eller SIM-kort. Enklere kan det ikke bli.

Automile følger bilprodusentenes regler og påvirker hverken garantier eller forsikringspolicys.

Automile tilbyr også tjeneste for sporing av tilhengere, utstyr og andre typer kjøretøy, slik som for eksempel motorsykkel eller lastebil. ▶

40.000 kilometersegelen Dersom du kan sannsynliggjøre at yrkeskjøringen overstiger 40.000 km i inntektsåret, blir fordelen beregnet av 75 prosent av bilens listepris som ny. For bil eldre enn 3 år blir fordelen beregnet av 56,25 prosent av bilens listepris som ny. Det gis ikke bunnfradrag for varebiler.

Reiser til og fra hjemmet regnes ikke som yrkeskjøring.

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 41

Hei Per Anders Lein, hvor mange er dere som tar i bruk Automile?

Ved Trondheim trafikkskole har vi 5 biler som har installert Automile.

Hva var det som fikk deg til å velge akkurat Automile?

Lettvint, veldig enkel montering, gjør det selv på 1 minutt, god pris og sist men ikke minst, veldig god kundeservice, lett å komme i kontakt med på telefon, og du får alltid svar på det du lurer på.

Hva er de største fordelene med Automile for dere?

Slipper og tenke på og skrive kjørebok, alt blir lagret elektronisk, bra app løsning, gir god oversikt.

Hvordan bruker dere Automile?

Grunnen til at vi har installert Automile er for å bevise for Skatteetaten at vi ikke bruker bilene våre privat. Og siden Automile er godkjent av Skatteetaten var valget enkelt, vi ved Trondheim trafikkskole er veldig fornøyd med Automile.

ATL og Automile byr på 1 måned!

For å unngå ubehagelige overraskelser ved skatterevisjon for ufullstendig kjørebok gir Automile dere mulighet til å prøve og bruke en elektronisk kjørebok som oppfyller Skatteetatens regler og anbefalinger.

I denne prøveperioden hjelper vi dere å komme godt i gang og setter opp systemet etter deres behov og bilpark. Prøveperioden er helt uforpliktende og gratis, med fri retur.

Mer informasjon finnes i ATLs medlemsportal på www.atl.no eller på Automile sin nettside www.automile.no.

Har du spørsmål eller ønsker mer informasjon?

Ta gjerne kontakt med vår kontaktperson i Automile: Leonard Lindén leonard.linden@automile.no 482 85 509

42 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

2 2

Som medlem i ATL HaglandFinans, Finans, som Som medlem i ATLfår fårdu dufordeler fordeler hos hos regnskapsbyrået regnskapsbyrået Hagland som tilbyr komplette administrasjonogogrådgivning. rådgivning. tilbyr komplettetjenester tjenesterinnen innen regnskap, regnskap, administrasjon

Hagland Finans lønnsomhetog ogutvikling utviklinghos hos sine Hagland Finanshar harsom sommål målååbidra bidra til til økt lønnsomhet sine trafikkskolekunder. sine kunder kunderetetteam teammed meddyktige dyktige trafikkskolekunder.Det Detgjør gjørde deved ved åå tilby tilby sine ressurserinnen innenøkonomi, økonomi, regnskap, regnskap, lønn ressurser lønnog oganalyse. analyse.

LAHAGLAND HAGLAND FINANS FINANS HJELPE LA HJELPEDEG DEGMED MED ALT INNEN REGNSKAP OG ØKONOMI! ALT INNEN REGNSKAP OG ØKONOMI!

KOSTNADSKALKYLER OG PRISING KOSTNADSKALKYLER OG PRISING Av trafikkskoletjenester

Av trafikkskoletjenester

RIKTIG FINANSIERING AV KJØRETØY RIKTIG AV KJØRETØY Lån ellerFINANSIERING leasing?

Lån eller leasing?

ORGANISERING AS eller ENK? ORGANISERING

LIKVIDITETSSTYRING Hvor god er betalingsevnen?

LIKVIDITETSSTYRING

AS eller ENK?

Hvor god er betalingsevnen?

ØKONOMISK ANALYSE For identifikasjon av ØKONOMISK ANALYSE forbedringsområder

WEBBASERT STYRINGSSYSTEM Med priskalkyle og driftsregnskap WEBBASERT STYRINGSSYSTEM (per bil, førerkortklasse, avdeling)

For identifikasjon av forbedringsområder

Med priskalkyle og driftsregnskap (per bil, førerkortklasse, avdeling)

VI HAR OGSÅ KUNNSKAP OM BRUK AV TABS OG INTEGRASJON MOT REGNSKAPET

VI HAR OGSÅ KUNNSKAP OM BRUK AV TABS OG INTEGRASJON MOT REGNSKAPET

TA KONTAKT FOR EN UFORPLIKTENDE PRAT FINANS@HAGLAND.COM

TA KONTAKT FOR EN UFORPLIKTENDE PRATTRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 43 HAGLAND.COM

DIABETES

NATTEN SOM FORANDRET ALT TEKST: JAN HARRY SVENDSEN FOTO: STAFFAN GUSTAVSON

En novembernatt skulle endre livet til Lennart Svensson fullstendig. Han fikk akutt diabetes.

Nå advarer han andre trafikklærere.

44 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

”

– Jeg fikk ganske enkelt en oppvekker. Nå er jeg veldig nøye med måltider, det er slutt på raske frokoster og lunsj på farten.

LENNART SVENSSON, TRAFIKKLÆRER

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 45

TRAFIKKLÆRER: Lennart Svensson jobbet som trafikklærer i 35 år, før han ble akuttinnlagt med diabetes.

46 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

Lennart Svensson har alltid likt å jobbe. Han har vært trafikklærer i svenske Falkenberg i 35 år, et lite stykke sør for Göteborg. Til tross for lange dager – ofte mellom 10 og 12 timer – har Lennart trivdes i jobben.

– Det har vært ganske stressende, men jeg ha alltid sagt at jeg kan bære stress ganske bra.

Men så smalt det. I 2018 ble han akuttinnlagt med diabetes.

– Det var egentlig en normal lørdag. Min kone og jeg hadde jobbet ute i hagen og hadde hatt en fin dag.

Det eneste jeg merket var at jeg var tørst og ofte måtte på toalettet. Om natten ble jeg dårlig og oppsøkte lege.

Tre dager senere ble jeg utskrevet fra sykehuset og var diabetiker. Jeg hadde fått diabetes.

I Norge lever i dag rundt 250.000 mennesker med sykdommen. Av disse har rundt 28.000 diabetes type 1, mens omlag 216.000 har diabetes type 2, som i mange tilfeller kommer som en følge av inaktivitet, overvekt, røyking og hva man spiser.

For Lennart har diagnosen forandret livet hans.

– Jeg fikk ganske enkelt en oppvekker. Nå er jeg veldig nøye på mine måltider som jeg spiser til faste tider.

Det er slutt på raske frokoster og lunsjer på farten. Nå bruker jeg tid, setter meg ned og spiser sunt. Jeg har blitt mye mer strukturert og tar mye bedre vare på meg selv, forteller han.

Det gjør han ikke bare ved å spise riktig og ved å bruke god tid på måltidene, men også gjennom fysisk aktivitet.

– Jeg har alltid vært opptatt av at mine ansatte skal holde seg i form, men selv har jeg ikke vært flink. Det var ikke tid til så mye fysisk aktivitet.

Det har endret seg nå. Jeg mosjonerer regelmessig og er mye mer opptatt av å holde meg i form. Turer og fysisk aktivitet har blitt viktig i livet mitt.

– Jeg ser på diabetesen som en vekker og mine barn sier jo at jeg ser friskere ut nå enn hva jeg gjorde før jeg fikk diabetes. For meg er dette en mulighet til å ta grep og å gjøre endringer i livet mitt. Derfor bruker jeg ikke pennen med insulin mer enn hva jeg må. Jeg spiser ikke ukritisk selv om jeg har pennen, men tenker meg nøye om hva jeg spiser slik at blodverdiene ikke stikker avgårde.

Min diabetes kommer av stress, kost og helse – og det er ganske enkelt å forebygge, sier han.

– Hjemme har jeg aldri godteri, jeg småspiser ikke, jeg overholder min 12 timers faste og tre måltider om dagen.

I tillegg er fysisk aktivitet viktig.

Spesielt for mange trafikklærere der hverdagen er å sitte i en bil og hvor man ofte tar lunsjen på bensinstasjonen og frokosten på vei til jobben.

FOREBYGGING: Svensson forteller at han var opptatt av at ansatte holdt seg i form, men glemte seg selv. Nå har han blitt mer strukturert.

Dette er diabetes En av tyve nordmenn har diabetes, men antallet er nok likevel høyere. Mange har sykdommen uten å vite om det ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet.

syvende plass når det gjelder sykelighet, etter blant annet rygg- og nakkeplager, vanlige psykiske lidelser og migrene (FHI, 2017).

Diabetes deles inn i to hovedgrupper. Det er diabetes type 1 og type 2. Diabetes type 1 skyldes mangel på insulin og behandles med injeksjoner, mens diabetes type 2 ofte skyldes både insulinmangel og at man har dårlig effekt av insulininjeksjoner. Diabetes type 2 behandles ofte med kost og mosjon, i tillegg til blodsukkersenkende tabletter og eventuelt insulin i tillegg.

Type 1-diabetes kan foreløpig ikke forebygges. Dersom antall nye, årlige tilfeller av diabetes skal kunne reduseres, må tiltak derfor rettes mot de viktigste påvirkbare risikofaktorene for type 2-diabetes.

Personer med type 1- og type 2-diabetes har økt dødelighet og risiko for senkomplikasjoner fra hjerte- og karsystemet, nyrer, øyne og nerver. Svangerskapsdiabetes er forbundet med økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet for mor og barn.

Sykdomsbyrdeberegninger viser at diabetes utgjør en vesentlig del av sykdomsbyrden i Norge. For diabetes utgjorde tapte leveår rundt 25 prosent av antall helsetapsjusterte leveår, mens sykelighet stod for den resterende sykdomsbyrden i 2015. Diabetes er på

Intervensjonsstudier fra Finland, USA og Kina har vist at i høyrisikogrupper kan bedre kosthold, mosjon og vektreduksjon redusere antall nye tilfeller av type 2-diabetes.

For å kunne evaluere og dokumentere eventuelle effekter av tiltak som kan redusere sykeligheten av diabetes, trengs det nøye overvåkning og rutinemessig registrering av data. I Norge har vi i dag ikke data som er gode nok for dette formålet.

KILDE: Folkehelseinstituttet, Folkehelserapporten Diabetes i Norge

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 47

TILBAKEBLIKK «Trafikkskolen» ble først utgitt i 1982. Redaksjonen, bestående av Leif Haugland, Gunnar Gundersrud og Einar Holstad, ga bladet navnet «Trafikkskolen» og etterlyste navnforslag fra medlemmene. Bladet kom i første omgang ut i to prøveeksemplarer for å teste markedet – og både bladet og navnet har eksistert siden!

Her plukker vi ut artikler fra tidligere blader, og ser på hvordan disse temaene er i dag.

TEKST: ØYVIND ÅRBOGEN / ATL FOTO: MATEUSZ GZIK/SHUTTERSTOCK.COM

UTDRAG FRA TRAFIKKSKOLEN 1992

Mobil i bil – fortsatt et problem «Bruk av mobiltelefon kan svekke oppmerksomheten», ble det sagt i 1992. I 2019 vet vi at dette er en sannhet. I følge «Forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn», §2, er det helt forbudt å bruke håndholdt mobiltelefon under kjøring. Unntaket er hvis mobiltelefonen er håndfri eller plassert i en holder. Holderen skal være forsvarlig fastmontert i umiddelbar nærhet av rattet og så nært førers ordinære synsfelt under kjø-

48 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

ring som praktisk mulig, med mindre holderen er en integrert del av kjøretøyets originalinnredning. Denne forskriften trådte i kraft 15. mars i 2000, på bakgrunn av ulykker hvor mobiltelefonen var en utløsende faktor.

Siden 2005 har 46 mennesker omkommet i ulykker hvor Statens vegvesen/UAG mener mobiltelefonen var en medvirkende årsak til ulykken.

Både trafikkskolene, Statens vegvesen, politiet og andre aktører i trafikksikkerhetsfamilien jobber fortsatt med å gjøre sjåfører oppmerksomme på farene ved bruk av mobil under kjøring.

Motorsykkelførerens ulykkesutsatthet «En motorsykkelfører på 20 år, har dobbelt så stor sannsynlighet for å bli innblandet i en ulykke i forhold til en på 27 år. Økes alderen til 34 år, nedgraderes risikoen ytterligere». Dette stod å lese i «Trafikkskolen» i 1992. E r det da slik at med økende alder synker risikoen for å bli innblandet i en ulykke? Tvert imot, dessverre. I en temaanalyse gjort av Statens vegvesen, som omhandler dødsulykker på motorsykkel, viser statistikken at gjennomsnittsalderen har økt med cirka

seks år fra 2005 til 2009 – fra 35 til 41 år. Det har vært en nedgang i de aller fleste aldersgrupper opp til 44 år, og en økning i alle aldersgrupper over. Den største omfordelingen har skjedd i aldersgruppene mellom 25 og 44 år.

Andelen kvinner blant drepte førere har vært uforandret på cirka åtte prosent. Den generelle utviklingen er at gruppen som tar førerkort på motorsykkel blir eldre. ort oppsummert; ulykkesbildet har snudd, alderen K på motorsykkelføreren har blitt høyere og de er oftere innblandet i ulykker.

Dagens airbag Den første bilen som ble utstyrt med airbag kom i 1973, men tanken om å bruke luftpute som sikkerhetsutstyr kom allerede på 1950-tallet. Mercedes var tidlig ute med å lage et sensorsystem og en gassgenerator som kunne blåse opp en luftpute på 30 millisekunder. 250 kollisjonstester, og over 7 millioner kilometer i testbiler senere, kom airbagen i produksjon i 1980. Denne ble i første omgang plassert i rattet, og i 1995 kom også airbag for passasjer, plassert i dashbordet.

Etter dette har utviklingen gått i denne retningen. I dag, i en moderne bil er det montert mellom 10 og 20 airbager fordelt i dashbord, takstolper, tak og seter. Noen har også fotgjenger-airbag på utsiden, montert i fronten på kjøretøyet.

Sammen med riktig sittestilling og korrekt festet setebelte, kan airbagen være den avgjørende forskjellen i en kollisjon.

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 49

FYLKESSIDENE ATL er et landsomfattende forbund og har fylkesgrupper i alle fylker. Her kan du lese om aktivitetene deres.

TROMS ▶ TRAFIKKENS DAG:

Bilder fra arrangementet på Tromsdalen skole. Her er Tromsø Trafikkopplæring med på å lære elevene om trafikksikkerhet.

Før sommeren var Tromsø Trafikkopplæring med på «Trafikkens dag» ved Tromsdalen skole.

Arrangementet ble holdt for skolens over 500 elever, i samarbeid med Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), Trygg Trafikk, Breivang videregående skole, Troms fylkestrafikk og nødetatene.Tanken rundt arrangementet var å lære elevene gode holdninger og kunnskap for å klare seg best mulig i et krevende trafikkbilde.

– Vi i Tromsø Trafikkopplæring synes det var gøy og givende å være med på en slik dag der vi som trafikklærere får bruke våre kunnskaper om trafikksikkerhet på en helt ny arena, forteller Stine Brandt Nilsen.

Tromsø Trafikkopplæring lærte elevene om blindsoner på lastebil og bråstopp. Det ble også opplæring i beltebruk og generell adferd i trafikken, både til fots og på sykkel.

Nødetatene drillet elevene om forebygging, kunnskap og om livreddende tiltak dersom ulykken først er ute.

VESTFOLD TEKST: PER BOBERG / ATL

I mai og august har MC forum i Vestfold vært ute på veibefaring for å gjøre utvalgte veistrekninger sikrere for alle på to hjul. Fokuset er risikopunkter, sideterreng, plassering av skilter i yttersvinger, skifte til skiltstolper som i større grad gir etter ved treff, underkjøringsvern og ellers det vi kan tenke oss av risikomomenter langs veien.

Strekningene er plukket ut som nullvisjonsvei for MC i fylket og andre veier som erfaringsmessig brukes mye av motorsyklister.

Vi kan ikke få alle ønskene våre gjennomført til enhver tid, da dette må inn i budsjetter og prosjekter. Likevel blir de fleste endringsforslagene gjennomført over tid. MC forum Vestfold setter stor pris på den støtten som fylkeskommunen og Statens vegvesen tilfører forumet og dets arbeid.

Det er veldig motiverende for de som sitter i forumet når vi ser at arbeidet gir resultater ved de forbedringene som gjøres langs veiene.

50 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

Måten det jobbes på er at strekninger kjøres opp og steder med mulig behov for tiltak blir inspisert nærmere til fots. I noen tilfeller kommer vi i kontakt med lokale beboere som kommer med nyttig informasjon.

For å finne ut hvor behovet er størst for underkjøringsvern, kjøres strekningene gjentatte ganger for å føle på kroppen i hvilken del av kurven det oppleves mest risikofylt. Da det koster omlag 1000,- kr per meter for underkjøringsvern, sier det seg selv at vi må være selektive.

Foruten å jobbe med konkrete tiltak på vei, så planlegger også MC forum Vestfold en årlig trafikksikkerhetsdag for MC i nært samarbeid med Tønsberg trafikkstasjon.

Nå skal det være etablert et MC forum i hvert fylke på bakgrunn av en kontrakt inngått mellom SVV og NMCU. Forumene fungerer ulikt over hele landet. I de fleste tilfeller, om det i det hele tatt er et forum, så består det veldig ofte kun av disse to aktørene.

Vår erfaring i Vestfold gjør at vi ser at vi kan bidra enda bedre når vi består av et bredere sammensatt forum.

I Vestfold består representantene i forumet av Kenneth Kalløkkebakken (SVV sensor), Siv Kristoffersen (NMCU fylkessekretær), Glenn Frode Lauritsen (SVV plan og forvaltning), Per Boberg (ATL), Henning Johansen (politiets trafikkoordinator, som denne gangen var ute på veibefaring).

I tillegg er også Grethe Utheim (SVV merkantilt) og Gunn Henriette Auensen (Vestfold fylkeskommune) med i forumet.

TM

Gratis kjørekurs for unge sjåfører Når: 19. og 20. oktober 2019 Hvor: Rudskogen Motorsenter Informasjon og påmelding: www.dsfl.no

TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 51

ATL-INFO

MEDLEMSFORDELER Det lønner seg å være medlem i bransjeorganisasjonen for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer.

Læremidler og rekvisita Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser, og vi arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Se www.teoribok.no.

Avtaler og rabatter Medlemskap i ATL lønner seg for trafikkskolene da vi også kan tilby gode avtaler med en rekke firmaer.

Se www.atl.no/medlemsfordeler.

Medlemsportalen I medlemsportalen på www.atl.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut både nyttige og viktige dokumenter – her lønner det seg å følge med.

NYHETER Reflekskampanje fra Byrået Design & Profilering ATL har en avtale som gjelder bekledning, giveaways og firmagaver, samt bildekorering. Nå har Byrået reflekskampanje. Logg inn på www.atl.no for mer informasjon.

Mal til reiseregning Det er utarbeidet en mal til reiseregninger dersom medlemmene skulle ønske dette.

Den ligger i medlemsportalen sammen med andre dokumenter og maler i forhold til drift av trafikkskole. Logg inn på www.atl.no for å finne nedlastningsfilene.

Ny samarbeidspartner: Automile Sammen med Automile kan vi nå tilby alle våre medlemmer Automiles elektroniske kjørebok til en uslåelig pris. Les mer ved å logge inn i medlemsportalen på www.atl.no.

Ny samarbeidspartner: Alås Alås og ATL har inngått en ny samarbeidsavtale om alkolås til trafikkskolene. Avtalen vil gi medlemmene gode priser og effektiv montering. Alås er markedsledende leverandør i Norge innenfor alkolås. Logg inn på www.atl.no for å lese mer.

Spesiallaget refleksvester i nettbutikken ATL tilbyr nå nye refleksvester tilpasset både trafikklærer og elev. Det nye designet er spesiallaget etter ønsker fra trafikklærere. Du finner mer informasjon om refleksvestene på www.teoribok.no.

Transfer logo size 1:1 8x6,3 cm

52 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

KURSKALENDER Har du fått med deg alle de spennende arrangementene våre?

Sett av datoene og hold deg oppdatert på www.atl.no/kurs. Vi gleder oss til å se deg!

ØKONOMISTYRING OG KALKULASJON 16. oktober ABES Trafikkskole Trondheim

FORD DRIVING SKILLS FOR LIFE 19.-20. oktober Rudskogen Motorsenter Rakkestad

MARKEDSFØRING 18. november ATLs kontor på Ryen Oslo

TRAFIKKLÆRERDAGEN 18.-19. oktober Oslo Kongressenter Oslo

KOMMUNIKASJON OG LÆRING 21. oktober ABES Trafikkskole Trondheim

MC-FAGSAMLING 27. april Volda, Brevik og Kongsberg TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 53

KONTAKT OG INFORMASJON FYLKESKOORDINATORER ATL BUSKERUD Jarle Hoddevik post@stoyten.no

ATL NORDLAND Terje Barkhald terjebarkhald@gmail.com

ATL TELEMARK Richard Sommerseth telemark@atl.no

ATL FINNMARK Morten Dalseng post@karasjokkjoreskole.no

ATL OPPLAND Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no

ATL TROMS Lene Christin Arnesen lene@ttrafikk.no

ATL HEDMARK Anders Nøkleholm nokleholm@gmail.com

ATL OSLO OG AKERSHUS Andrè Saltkjel Berg a_saltkjel@yahoo.no

ATL TRØNDELAG Øyvind Hansen oeyvinha@online.no

ATL HORDALAND Anders Arntzen hordaland@atl.no

ATL ROGALAND Jannike Bondevik rogaland@atl.no

ATL VESTFOLD Glenn Ronny Edvardsen post@hortentrafikk.no

ATL MØRE OG ROMSDAL Jan-Åsmund Bondhus jan.aasmund@gmail.com

ATL SOGN OG FJORDANE Styrk Hofslundsengen atlsogf@gmail.com

ATL ØSTFOLD Knut Johan Aarvik aarvik_jr@hotmail.com

ADMINISTRASJONEN post@atl.no 22 62 60 80 www.atl.no | www.teoribok.no

KONSULENT OG MEDLEMSKAP Astrid Sommer astrid@atl.no 907 86 979

FAGKONSULENT Pål Andersen pal@atl.no 900 24 532

KURS OG REGNSKAP Malin Wee malin@atl.no 928 85 392

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Torgeir Abusdal torgeir@atl.no 911 95 775

IT- OG LOGISTIKKANSVARLIG Jørn Harald Langsæther jorn.harald@atl.no 942 04 500

FAGKONSULENT Øyvind Årbogen oyvind@atl.no 918 33 003

INFORMASJONS- OG FORLAGSSJEF Jan Harry Svendsen jan.harry@atl.no 934 47 754

ADMINISTRASJONSSJEF Rolf Gregersen rolf@atl.no 928 29 416

RÅDGIVER Lena Jeanette Fossheim lena@atl.no 959 26 464

FAGKONSULENT TUNGBIL Cecilie Båfjord cecilie@gulebiler.no 414 22 675

MARKEDSFØRINGSANSVARLIG Maria Hegland maria@atl.no 957 92 287

ATL AGDERFYLKENE Cris Refstie cris.refstie@learn.no

ADMINISTRASJONEN

STYRET

ANNONSEPRISER

STYRELEDER Per Ove Sercan Husevik styreleder@atl.no Mobil: 913 33 875

STYREMEDLEM Øyvind Hansen oeyvinha@online.no Mobil: 911 28 430

NESTLEDER Kjell Christian Krane kjell.krane@gmail.com Mobil: 906 46 662

STYREMEDLEM Jannike Bondevik jannike@hauglandtrafikkskole.no Mobil: 957 02 401

STYREMEDLEM Per Boberg per@juliussen.no Mobil: 450 08 250

VARAMEDLEM Anette Maltun Koefoed amko@berg-hansen.no Mobil: 975 87 999

UTGIVERPLAN Materiellfrist 2019 Nummer 4: 18. november Opplag 2500 eksemplarer

54 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

VARAMEDLEM Stine Brandt Nilsen stine@ttrafikk.no Mobil: 916 02 702

Helside 1 innrykk 10.000,2 innrykk 19.000,3 innrykk 25.000,4 innrykk 30.000,Halvside 1 innrykk 6.000,2 innrykk 11.000,3 innrykk 15.000,4 innrykk 20.000,Medlemmer i ATL får 20 % rabatt på annonser. Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.

ATL ER MEDLEM AV

Som medlem i ATL får du alltid 20 % rabatt på produkter i nettbutikken

WWW.TEORIBOK.NO TRAFIKKSKOLEN 3 2019 | 55

med

Bli elevens stjerneklare favoritt med nye A-Klasse!

Nye A-Klasse med fabrikkmontert trafikkskolepakke!

A 180 inkl. trafikkskolepakke Fra kr

409.803,-

Deres avtalerabatt kommer som fratrekk

Nye A-Klasse er en helt annerledes bil. Virkelig. For første gang møter du en bil du kan snakke med og som lærer deg å kjenne. Med ordene ”Hey Mercedes” aktiviserer du enkelt stemmestyringen slik at du kan be bilen om alt fra mobilanrop til temperaturjustering og alternative reiseruter. Du finner også mye annen teknologi, slik som Multibeam LED frontlykter og overlegne sikkerhets- og assistanssystemer. I tillegg har bagasjerommet blitt større og mer praktisk.

Trafikkskoleavtale:

5 år / 200.000 km* Finn din lokale forhandler på: kampanje.mercedes-benz.no

*Trafikkskoleavtalen gjelder biler importert av Bertel O. Steen AS, og omfatter skader som skyldes alle materialfeil og/eller produksjonsfeil så lenge det er i drift som trafikkskolebil.

Gjelder kun ifbm. trafikkskolepakke. Pris inkl. frakt og lev. Oslo. Forbruksverdier NEDC: Forbruk blandet kjøring 0,53-0,56 l/mil. CO2-utslipp 119-124 g/km. Forbruksverdier WLTP: Forbruk blandet kjøring 0,59-0,67 l/mil. CO2-utslipp 133-151 g/km. Avbildet modell kan avvike fra tilbud. Importør: Bertel O. Steen AS. www.mercedes-benz.no. Les mer på kampanje.mercedes-benz.no

A4_ATL_Trafikkskolen.indd 1

56 | TRAFIKKSKOLEN 3 2019

29.08.2019 09:47