Trafikkskolen 3 2020

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | www.atl.no | www.teoribok.no

KORONAVIRUSET

Lite smitte i skolebilene Side 12

ØNSKER DEBATT OM TRAFIKKOPPLÆRING Side 10

SAMARBEID MED TILSYNET Side 16

TIPS FRA TABS Side 36 TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 1

Med Flyt har du alltid nok data

Sjekk ut fordelene med bedriftsabonnementet Flyt • • • •

Automatisk påfyll av data Data Rollover Sikkerhetstjenesten Nettvern Ubegrenset lagring av bilder i Min Sky

Som medlem av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund har du spesielt gode betingelser.

Kontakt oss på 09000.

2 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

LEDER

ADMINISTRERENDE DIREKTØR TORGEIR ABUSDAL

Trafikkopplæringen etter covid-19 Når dette skrives er vi inne i andre bølge av pandemien. Det er tunge dager for mange, men sammenlignet med en del andre bransjer er vi så heldige i vår bransje at vi har en jobb å gå til.

Likevel gir de høye smittetallene grunn til bekymring.

Dersom myndighetene mister kontrollen kan det komme strenge lokale og nasjonale tiltak. Det er viktig at vi nå står løpet ut og at vi er lojale mot alle pålegg for å hindre ytterligere spredning av viruset. En ny nedstengning ønsker ingen. Måten vi hindrer det på er ved å fortsette det gode arbeidet vi allerede gjør for å hindre smitte. Vi må orke å stå i dette en stund til – selv om det ser ut til at viruset vil fortsette å påvirke oss i lang tid fremover. Økonomisk har de fleste trafikkskoler klart seg godt gjennom pandemien, blant annet takket være statlige bidrag til både bedrifter og lønnsmottakere.

Men hvordan vil bransjen utvikle seg post-pandemi?

Når viruset kun er et kapittel i verdenshistorien og når hverdagen er tilbake til det normale?

For trafikkskolene håper vi at de som ikke hadde noen økonomisk buffer når krisen inntraff, vil være mer opptatt av å opparbeide seg det nå i etterkant.

Kanskje har man kuttet kostnader man nå kan nyte godt av fremover og kanskje har man innsett at den velbrukte skolebilen fint kan gå ett år eller to til. I så måte har pandemien bidratt til mer robuste trafikkskoler.

Vi ser heller ikke bort fra at enkelte smittevernstiltak kan bli permanente - og det vil være en god ting i forhold til andre sykdommer. Helse og hygiene vil i større grad gå hånd i hånd. Antakeligvis kommer flaskene med antibac ikke til å forsvinne fra butikkene og heller ikke fra skolene.

Et tema vi venter vil bli mye diskutert utover i 2021 er digital opplæring. Allerede ser vi at enkelte lærere ønsker dette. Vi frykter at digital opplæring ikke vil gi samme gode læringsutbytte som tradisjonell klasseromsundervisning. Samtidig ser vi fordelene knyttet til kostnader – og hva gjelder smittevern er fordelene åpenbare. Vi må uansett sørge for en grundig evaluering før vi åpner opp for denne typen av undervisning.

I kjølvannet dukker det opp utfordringer som kan true inntektene til dagens trafikkskoler.

Hva som blir den nye normalen er vanskelig å spå – og vi i ATL vet like lite som alle andre hvordan fremtiden blir. Det vi er sikre på er at bransjen vil kunne tilpasse seg og at våre dyktige medlemmer vil fortsette å levere verdens beste trafikkopplæring.

Konsekvensene for ATL har i første rekke vært at vi ikke har kunnet tilby like gode kurs gjennom pandemien som vi har gjort tidligere. Vi har måttet avlyse en rekke kurs og samlinger av hensyn til smittevern.

Når vi nå ser på ulike digitale løsninger er ikke det noe fullgodt alternativ til tradisjonelle kurs og samlinger som MC-seminar, tungbilkonferanse, landsmøte og trafikklærerdagene. Vi gleder oss til vi igjen kan arrangere gode sosiale møteplasser der man kan reise hjem rikere på kunnskap og erfaring og der medlemmene kan knytte sosiale bånd.

ATL er glad for at bransjen så langt har kommet seg gjennom pandemien på en god måte og vi er sikre på at bransjen vil stå støtt i årene som kommer. Når vi nå snart går inn i 2021 håper ATL at vi kan gå inn i et år der tingene igjen normaliseres. Men før vi kommer dit skal vi feire både jul og nyttår. ATL vil takke dere for en solid innsats i en tid som har vært svært vanskelig og krevende – og vi vil ønske dere en riktig god jul og et godt nytt år.

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 3

INNHOLD 3 4 6 8 9 10 12 14 16 20 22 24 28 30 32 34 36 38 40 42

Leder Innhold Styreleders hjørne Notiser ATLs innspill til Nasjonal transportplan Innspill til partiprogrammene Lite smitte i skolebilene Statens vegvesen tar seg for godt betalt for førerprøver Tilsynet: Et samarbeidsorgan Opplysningsrådet for veitrafikken Motorsyklister prioriterer sikkerhet Juridisk rådgivning: Hvordan håndtere konflikt på jobb?

Skaderisiko for unge bilførere halvert Endringer i Trafikkopplæringsforskriften Fagspalten: Pass på kjøre- og hviletid Tungbilspalten Tips fra TABS Årets Veterantreff ATL-info Kontakt og informasjon

Trykt i Norge Et kvalitetsmerke som viser at ATL benytter et trykkeri i Norge.

Svanemerket Vårt trykkeri Zoom Grafisk AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen.

Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis.

Følg oss i sosiale medier Veien til førerkortet @veientilforerkortet Bli med i Facebook-gruppa ATL-info!

Kalender 2021 Nå kan du laste ned ATLs årskalender for 2021.

Denne kan skrives ut om ønskelig.

QR-koden viser vei til nedlastningsfilen. Du finner den også på www.atl.no/aktuelt/item/kalender-2021

TRAFIKKSKOLEN NR. 3 2020 ÅRGANG 39

Redaktør Jan Harry Svendsen | jan.harry@atl.no

Forsidebilde: Maria Hegland ISSN: 1501-1909

Utgiver Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika Telefon: 22 62 60 80 E-post: post@atl.no www.atl.no | www.teoribok.no

Redaksjon Maria Hegland | maria@atl.no

Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis ATLs syn. Trafikkskolen utgis fire ganger i året. Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også ATLs ansikt utad.

Du kan se tidligere utgaver på ATLs nettside: www.atl.no/aktuelt/category/ medlemsbladet-trafikkskolen

Sosiale medier www.facebook.com/veientilforerkortet www.instagram.com/veientilforerkortet Facebook-gruppe: ATL-info

4 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

Annonser Jannicke Johansen | jannicke@atl.no Grafisk design Maria Hegland | maria@atl.no Trykk Zoom Grafisk AS

Tips fra TABS Lurer du på hvordan du kan bruke TABS som informasjonskanal i forhold til smittevern?

Les tipsene fra TABS.

Side 36

Koronaviruset Koronapandemien er godt inne i andre bølge. Smittetallene er høyere enn noensinne og daglig leser vi med krigstyper om nye smitterekorder. Men i skolebilene er smittetrykket lavt.

I en undersøkelse ATL har gjennomført blant sine medlemmer svarer over 80 prosent av de spurte at de så langt i pandemien ikke har opplevde smitte hos elever.

Side 12

Skaderisiko Ny rapport gir de unges holdninger og atferd mye av æren for en positiv skaderisikotrend.

Side 28

Ny tungbilkonsulent Jan Harry Svendsen er ATLs nye tungbilkonsulent – les hans tungbilspalte her.

Side 34

Fagspalten Noen gang lurt på hva personbil med tilhenger og fartsskriver har til felles?

I denne utgaven av fagspalten gir ATLs fagkonsulent Pål Andersen deg svaret.

Side 32

TRAFIKKSKOLEN 2 3 2020 | 5

STYRELEDERS HJØRNE

PER OVE SERCAN HUSEVIK

Kjære trafikksikkerhetsmedarbeider Det er ikke til å unngå å ta opp korona-pandemien i en leder selv om dette snart har preget oss og omverden i et år. Når og hvordan vi skal vende tilbake til normalen er det vi til stadighet hører. Vel, jeg tror ikke verden noen gang vil vende fullt ut tilbake til det det en gang var og kanskje er det noe med denne pandemien som vi tar med oss videre som også vil være en styrke for den enkelte og bransjen.

Vi har lært og skjønt hvor viktig renhold og hygiene er, dette er en kunnskap og erfaring som jeg tror vil prege oss i all fremtid og skal vi vurdere effekten av dette så tror jeg at både vi og samfunnet vil ha godt av at dette blir satt søkelys på. Tenk bare hvor mange som hver høst har slitt med influensa, hvor smitten ofte har kommet via skolebilen eller et helt kurs. Kan vi i fremtiden redusere dette, bidrar vi absolutt til en bedre hverdag for alle.

Inntil vi «bare» har influensa å ta hensyn til så er det viktig å opprettholde trykket med smittevernbegrensende tiltak, slik at vi kan fortsette å gjennomføre opplæring og førerprøver rundt omkring i det ganske land.

6 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

Som trafikkskole skal vi leve både i nåtid og fremtid, vi skal investere i både kunnskap og materielle verdier. Dette er ofte store løft for en trafikkskole enten en er liten eller stor, og med bakgrunn i dette så er det å ha forutsigbare rammefaktorer svært viktig.

Dette leder meg inn på situasjonen der mange trafikkskoler har levd med usikkerhet rundt omorganisering i Statens vegvesen. Som trafikklærer og bransje så ønsker vi avklaringer, mange steder er avklart, men noen steder er det fortsatt uavklart. Det betyr at noen steder må bransjen leve med «nedleggingsspøkelse» hengende over seg. Dette som påvirker våre rammevilkår samtidig som vi ikke kan gi våre kunder forutsigbare svar på om tjenestetilbudet hos Statens vegvesen fortsatt vil være til stede kommende år.

Dette tror jeg nok alle forstår at slik bør det ikke være. ATL bruker hver anledning i samtale med politikere og myndigheter til å minne om dette. Jeg har tillit til at vi får en endelig avklaring, og om den kommer fra politisk hold eller fra byråkratene spiller mindre rolle, bare vi får en avklaring.

Så kan det bli en god jul for oss alle i bransjen.

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 7

ENKLERE BILJAKT

NOTISER KAN KOMME MUNNBINDKRAV

FOTO: ALEXANDRA SUZI/SHUTTERSTOCK.COM

Lokale krav om bruk av munnbind i skolebilen kan komme. ATL oppfordrer til å følge smittevernsrådene i Covid-19 forskriften og i Informasjon til trafikkskolene som Statens vegvesen sender ut.

Smitten øker i Norge, men selv om nivåene for smitte er høye er ikke landet stengt ned slik det var i vår. Enda kan man drive trafikkopplæring og fortsatt FOTO: CORONA BOREALIS STUDIO /SHUTTERSTOCK.COM

8 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

gjennomfører Statens vegvesen førerprøver og teoriprøver.

Men i takt med smittespredningen kan det komme lokale krav om bruk av munnbind i skolebilen.

– Det er opp til den enkelte skole å følge med for å se hva som gjelder for sin skole og om det kommer lokale tiltak som går utover Covid-19 forskriften. Vårt råd er at trafikkskolen følger med på ATL-info på Facebook og følger de oppdaterte rådene som legges ut fra Statens vegvesen, sier direktør Torgeir Abusdal i ATL. Ved å følge rådene som er publisert i ”Informasjon til trafikkskolene”, og som til enhver tid er oppdatert på ATL-info – som man finner på Facebook – har den enkelte skole full oversiktover hvilket smittevernsnivå den lokale trafikkstasjonen ligger på. I veilederen er det lagt frem hvilke tiltak Statens vegvesen bruker ved ulike smittenivåer.

– Det er fornuftig å følge disse rådene. Ved å gjøre det vet man at man alltid følger myndighetenes og lokale smittevernstiltak og man slipper å lete i lokale forskrifter for å vite hva man bør forholde seg til utover kravene i forskriften.

Norske bileiere kjører i snitt rundt 12.000 km per år, skolebilene går adskillig lenger. Det betyr at skolebilene jevnlig må skiftes ut – og det er ikke alltid enkelt å vite hvilke biler man bør velge. OFV har et verktøy som kan være til god hjelp.

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har et eget verktøy som kan gjøre dette arbeidet adskillig enklere, OFV Kjøretøydata. Nå har OFV og ATL inngått en avtale som gir alle ATL-medlemmer en spesialpris for bruk av verktøyet. Og man kan bestille tilgang for tre måneder av gangen – når det er behov for det.

– I Kjøretøydata kan brukeren legge inn ulike søkekriterier for å finne akkurat den bilvarianten man er på utkikk etter. Enten det er bensin, diesel, ladbar hybrid/hybrid eller elbil samt varebiler og MC. Er det for eksempel en spesiell bil med manuelt gir du søker, hjelper verktøyet deg med å finne akkurat denne bilen, forteller markedssjef Jan Petter Røssevold i OFV. – Mange av våre medlemmer bruker mye tid på å orientere seg om hva som finnes på markedet når bilparken skal skiftes ut, eller en bil erstattes.

OFV Kjøretøydata kan være en god hjelp for å gjøre dette arbeidet lettere, sier Jan Harry Svendsen i ATL. Kjøretøydata er et nettbasert verktøy fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV), og har til enhver tid oversikt over alle nye personbiler som er til salgs i Norge. Verktøyet har i tillegg oversikt over alle modeller, priser og utstyrsdata, og man kan enkelt sammenligne merker og modeller. Kjøretøydata har også komplett oversikt over varebiler, samt tung og lett MC. – ATL har ikke tall for kjøretøybestand hos våre medlemmer, hvor gamle de er eller årlig kjørelengde, og vi kjenner heller ikke fordelingen av biler med automatisk eller manuelt gir. Men vi ser at stadig flere trafikkskoler velger elbiler og samtidig automatgir. Det er likevel mye usikkerhet i bransjen rundt dette. Ikke minst fordi det er uklart hva som skjer framover med førerprøven i forhold til automat og manuell, sier Svendsen.

Logg inn på www.atl.no for tilgang Som medlem i ATL får du tilgang til oversikten over hvilke biler som i dag finnes på markedet og som fortsatt har manuelt gir. Logg inn i medlemsportalen på www.atl.no og velg kategorien «Biler med manuelt gir».

NASJONAL TRANSPORTPLAN

ATL med innspill til NTP TEKST: MARIA HEGLAND / ATL SKJERMDUMP: REGJERINGEN.NO

Samferdselsministeren inviterte næringslivet og organisasjoner til et innspillsmøte om hva som bør prioriteres i Nasjonal transportplan – rådgiver Solveig Spæren delte ATLs syn med de oppmøtte og digitale tilskuere.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) møtte i september en rekke organisasjoner og næringslivet på et innspillsmøte for å diskutere Nasjonal transportplan (NTP) 2022-2033. ATLs rådgiver Solveig Spæren holdt innlegg for ministeren og andre oppmøtte.

– I den kommende NTP rettes fokus på teknologiens betydning for trafikksikkerheten og det stilles viktige spørsmål rundt behovet for endringer i førerkompetanse. ATL er fornøyd med at det ønskes ytterligere innsats rettet mot høyrisikogruppene

i trafikken, eldre trafikanter, unge bilførere, innvandrere og MC-førere.

Teknologiutviklingen krever tiltak mot trafikanter, som opplæring og bevisstgjøring, og er avgjørende for at også de sårbare gruppene skal takle omstillingen. Slike tiltak er også kostnadseffektive og tiltak som gir mest for pengene bør prioriteres, sa Spæren.

ATL mener at mye av NTP-prioriteringene handler om fordeling av milliarder til veier og kollektivtransport. Opplæring og holdningsarbeid

får derfor for liten plass.

– Norge har verdens beste trafikkopplæring, og den er en stor bidragsyter for å kunne nå nullvisjonen. Derfor bør den kommende NTP legge til rette for tiltak som bidrar til å endre trafikantadferd og anerkjenner trafikkopplæringens betydning for trafikksikkerheten, avsluttet hun.

Blant andre inviterte fra bransjen var Kongelig Norsk Automobilklub (KNA), Norges Automobil-Forbund (NAF) og Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 9

INNSPILL TIL PARTIPROGRAMMENE

Trafikkopplæring på den politiske dagsorden TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: ANDERS HAUKLAND/SHUTTERSTOCK.COM

Det er fortsatt nesten ett år til valget i 2021, men ATL har allerede startet valgkampen. Det gjorde vi ved å sende innspill til alle partienes partiprogram.

– Ved å sende inn våre saker til de ulike partiene håper vi å skape en debatt rundt trafikkopplæring og de sakene vi brenner for. Derfor syntes vi det var viktig å lage en oversikt over de viktigste sakene for bransjen og sende de til partienes programkomiteer, sier direktør i ATL Torgeir Abusdal.

Blant sakene ATL spilte inn var naturlig nok saken om nedleggelser av trafikkstasjoner, men også tiltak for å bedre trafikksikkerheten blant innvandrere ble spilt inn.

– ATL vet at føreropplæring er vanskelig for mange innvandrere. Ikke minst på bakgrunn av utfordringer med språk og kulturelle forskjeller. Vi tror økt fokus på dette vil være en fordel for innvandrerne som vil ta førerkort, trafikksikkerheten og ikke minst tror vi at en målrettet innsats mot denne gruppen vil kunne redusere omfanget av L-skoler, sier Abusdal.

Av andre temaer som ble spilt inn var at vi mener førerprøven må telle som gyldig fravær og vi spilte inn behovet for innføring av obligatoriske ledsagerkurs.

10 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

– Dette er viktige spørsmål og dersom vi får med oss politikerne på dette er vi nærmere en løsning. I forhold til ledsagerkurs vet vi at mange foreldre synes det er vanskelig å øvelseskjøre med egne barn. Mange er redde for at noe skal skje, og andre er usikre. Når vi vet at øvelseskjøring er ett av tiltakene som har god effekt for å redusere ulykker blant yngre er dette et viktig område for ATL å informere politikerne om, forklarer Abusdal.

Han sier at ATL også spilte inn ønsket om obligatoriske seniorkurs og oppfriskningskurs for MC førere.

– Det er viktig å være synlig i trafikksikkerhetsdebatten. Ved å spille inn våre saker øker vi ATLs synlighet og vi jobber for områder vi mener er viktige for bransjen og trafikksikkerhet som sådan. Det som nå gjenstår er å vente på behandlingen i de ulike programkomiteene og når valgkampen er i gang, må vi sørge for at trafikkopplæringen er på agendaen, avslutter Abusdal.

TRAFIKKSKOLEN 3 2 2020 | 11

KORONAPANDEMIEN: NYTT OM BRANSJEN

Få har opplevd smitte TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: ANDRII VODOLAZHSKYI/SHUTTERSTOCK.COM, MARIA HEGLAND / ATL

Koronapandemien er godt inne i andre bølge. Smittetallene er høyere enn noensinne og daglig leser vi med krigstyper om nye smitterekorder. Men i skolebilene er smittetrykket lavt.

12 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

I en undersøkelse ATL har gjennomført blant sine medlemmer svarer over 80 prosent av de spurte at de så langt i pandemien ikke har opplevde smitte hos elever. Blant de ansatte er det samme tallet 97 prosent.

– Dette er gledelige tall. Det viser med all tydelighet at smittetrykket i skolebiler er lavt. Og når vi i tillegg ser at det blant lærerne heller ikke er mange som har opplevd smitte ser vi at tiltakene fra myndighetene virker og at skolene følger godt opp. Samtidig er det nå viktig å ikke slippe opp, sier direktør i ATL, Torgeir Abusdal.

En ny nedstegning vil bli kritisk. Et flertall av de spurte sier de ikke vil ha reserver til å tåle den økonomiske belastningen en ny nedstenging vil gi uten støtteordninger fra myndighetene og 15 prosent av de spurte sier at de ikke vil klare seg gjennom en ny nedstengning uansett om de får støtte eller ikke.

– Det er helt tydelig at mange har hatt det tøft, selv om mange har fått støtte. Tallene er alarmerende og sier med all tydelighet alvoret våre medlemmer står ovenfor om det skulle komme til at man igjen må stenge ned. Vi må huske på at også lokale nedstenginger kan få store konsekvenser for de skolene som blir berørt, sier Abusdal.

Han er lettet over at elevene fortsetter å ta timer, og at trafikkskolene ikke opplever at kundene uteblir til tross for høye smittetall i resten av samfunnet.

– Vi ser jo dessverre at kundene forsvinner fra andre bransjer som det er naturlig å sammenlikne oss med. Heldigvis ser vi ingen tendenser til at elevene forsvinner fra trafikkskolene til tross for strengere tiltak rundt smittevern. Det er gledelig å se at nesten 85 prosent av de spurte i undersøkelsen ikke har merket at elever holder seg borte, sier Abusdal.

Skulle pandemien bli langvarig, men uten nedstengninger av vesentlig grad, oppgir 73 av de spurte trafikkskolene at de vil klare seg. Tyve prosent sier de vil overleve, men er avhengige av støtte. Bare tre prosent mener at de må stenge skolen om pandemien blir langvarig.

Følg med på ATL-info og www.atl.no Følg ATL på Facebook og på nettsiden for å få de siste oppdateringene om utviklingen i situasjonen rundt viruset.

Her oppdaterer vi umiddelbart når det skjer en utvikling i smittenivå eller når vi får andre nyheter som påvirker bransjen.

I gruppen ATL-info på Facebook finner du alltid siste nytt fra Statens vegvesen. Blant annet legges Statens vegvesens informasjon til trafikkskolene ut her. I denne veilederen finner du lokale smittevernsråd og status på din lokale trafikkstasjon.

Følg myndighetenes råd Administrerende direktør i ATL, Torgeir Abusdal er fornøyd med lite smitte i bransjen.

ATL får en rekke henvendelser knyttet til smittevern og til tolkning av smittevernsreglene. ATL har ingen instruerende funksjon i forhold til smittevern og det er heller ikke ATL som utformer reglene for smittevern som gjelder trafikkopplæring. Dette er det lokale myndigheter, helseforetakene og regjeringen som gjør.

Vårt råd er imidlertid at man følger lokale og nasjonale smittevernsråd.

Og at man følger rådene Statens vegvesen gir i sin informasjon til trafikkskolene.

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 13

STATENS VEGVESEN

Tar for mye betalt Riksrevisjonen publiserte i november en rapport der de avslørte at staten krever inn for høye gebyrer på flere offentlige tjenester. Blant gebyrene som er for høye er satsene for teoretiske og praktiske førerprøver.

TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: DAVIDZRO PHOTOGRAPHY/SHUTTERSTOCK.COM

– Dette har Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund tatt opp ved flere anledninger, og vi er overhodet ikke overrasket over at Riksrevisjonen nå konkluderer som de gjør. Det er bare å se til Sverige der gebyrene for de samme tjenestene er nær halverte sammenliknet med 14 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

hva norske borgere betaler for de samme tjenestene til Statens vegvesen, sier administrerende direktør i ATL, Torgeir Abusdal.

Han er svært positiv til at Riksrevisjonen nå har avdekket det som i realiteten er en skjult skattlegging av unge mennesker og andre som skal ta førerkort.

Hovedprinsippet for gebyrfastsettelser er at de ikke skal være høyere enn kostnadene. Om du skal ta

teoriprøven i dag koster det 660 kroner, mens en oppkjøring koster 1100 kroner. For å få utstedt førerkortet må du ut med ytterligere 310 kroner om du gjør det på trafikkstasjonen, eller 145 kroner om du gjør jobben selv via nettsidene til Statens vegvesen.

– At man krever inn så mye ekstra for å ta teoriprøven og førerkort er helt unødvendig, sier riksrevisor Per-Kristian Foss til NRK.

– Statens vegvesen er veldig opptatt av digitalisering og fordelene det gir for brukerne, men de virker ikke like interesserte i å legge seg på et kostnadsnivå som gjenspeiler hva tjenestene koster. Det viser konklusjonen fra Riksrevisjonen. Dette er alvorlig og ATL håper nå at Stortinget tar affære og endrer satsene slik at de i større grad reflekterer hva disse prøvene egentlig koster å gjennomføre, sier Abusdal.

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 15

TILSYN

Tilsynet et samarbeidsorgan for trafikkskolene TEKST: ØYVIND ÅRBOGEN / ATL FOTO: STATENS VEGVESEN, ATL

16 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

Alle trafikkskoler og trafikklærere er underlagt en faglig og administrativ kontroll gjennom Trafikkopplæringsforskriften.

Statens vegvesen er ansvarlig for denne kontrollen gjennom sin egen avdeling. De ønsker at flere gjør seg kjent med forskriften og benytter seg av muligheten til å spørre om hjelp med eventuelle tolkninger.

Etter et lengre intervju med Monica Marstein Aarnes i Statens vegvesens tilsynsavdeling, skal vi i denne artikkelen se litt nærmere på hvordan samarbeidet mellom Tilsynet og den enkelte trafikkskole bør foregå. Hvilke faglige og administrative krav som stilles til trafikkskolen og den faglige lederen, og vi kommer også til å sette søkelyset på hvilke utfordringer enkelte trafikkskoler får påvist via tilsyn. Dette via §§ 6 og 7 i nevnte forskrift.

Når Statens vegvesen velger å gjennomføre tilsyn hos trafikkskolene er de i hovedsak fordelt på følgende måte: • Systemtilsyn/vilkår for etablering og drift.

• Innhold, omfang og metode (IOM).

Samarbeidet mellom trafikkskolen og Tilsynet Ordlyden i overskriften er ikke tilfeldig valgt, da dette er slik Tilsynet ser på sin oppgave i forhold til trafikkskolens aktivitet. All den tid trafikkskolene etterlever punktene i forskriften, vil et samarbeid gagne begge parter. Da blir mindre tid brukt på negativt byråkrati og mer energi brukt på den viktigste jobben, nemlig trafikksikkerheten.

– Vi i tilsynet opplever at de aller fleste trafikkskoler etterlever forskriften på en god og konstruktiv måte, men at det dessverre er noen som ikke kjenner sitt ansvar, sier Marstein Aarnes.

Dette kan for noen bety å helt bevisst «ta snarveier» i opplæringen. Det kan bestå i alt fra ikke å bruke tilstrekkelig tid ved gjennomføring av ulike tema, til at omfanget av undervisningen og metodene brukt er i strid med hva som står i forskriften og læreplanen. Å utelate deler av innholdet i opplæringen er ifølge Tilsynet også noe enkelte skoler bevisst velger.

Ved slike bevisste valg om ikke å ta forskriften på alvor vil reaksjonene som følger være av solid karakter.

– Som ansatt i Tilsynsavdelingen til Statens vegvesen skulle jeg ønske flere gjorde seg kjent med forskriften og benyttet seg av muligheten til å spørre oss

om hjelp med eventuelle tolkninger, forteller Marstein Aarnes.

Tilsynet godkjenner ikke undervisningsplaner, men ser at de tilfredsstiller forskriften.

– En undervisningsplan skal og bør være et levende dokument, da vil en eventuell godkjenning hindre for endringsmulighetene i undervisningsplanen. Vi må heller ikke glemme vårt felles samfunnsoppdrag, sier Marstein Aarnes, nemlig 0-visjonen for drepte og hardt skadde i trafikken.

Faglige og administrative krav De faglige og administrative kravene står oppgitt i Trafikkopplæringsforskriften. I alt 31 kapitler med forskriftsfestede paragrafer. I denne artikkelen skal vi i hovedsak forholde oss til §§6 og 7, nærmere bestemt §§ 6-15 og 7-3. § 6-15 består av i alt 12 forskriftsfestede punkter som i ulik grad beskriver pliktene den faglige lederen har for trafikkskolen og dennes lærere, samt overfor Statens vegvesen.

Den faglige lederen skal ha et aktivt forhold til samtlige punkter, men enkelte av punktene er mer krevende.

Det er stor forskjell på § 6-15 punkt b), -sørge for utarbeidelse, gjennomføring og vedlikehold av undervisningsopplegget, og punkt i), -gi Statens vegvesen nødvendige opplysninger om trafikkskolens drift.

Hvis man i tolkningen av denne lovteksten bruker målverb som verktøy for å bestemme grad av innsats, så vil å sørge for og veilede klart bety mer arbeid og energi enn å fremlegge.

Det er ifølge Marstein Aarnes og hennes kollegaer her forståelsen av essensen i forskriften er å finne.

Hvilke utfordringer står trafikkskolene overfor etter tilsyn?

– Vi i Tilsynet har stort sett like opplevelser i hele landet uansett type tilsyn.

Vi opplever ofte at dokumentasjonen er mangelfull

▶

TILSYN: Monica Marstein Aarnes i Statens vegvesens tilsynsavdeling.

▶

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 17

og etterlevelse av oppfølgingsplikten som er pålagt faglig leder, ikke alltid er tilstrekkelig. Faglig leder skal utarbeide en årlig plan der omfang og innhold i veiledningen og kontrollen som kreves etter første ledd bokstav c, fastlegges og beskrives. Gjennomført veiledning og kontroll skal dokumenteres skriftlig.

Dette betyr for trafikkskolens faglige leder at det må beskrives hva læreren har blitt veiledet og kontrollert i, hvilken plan faglig leder og lærer har for videreutvikling av dette temaet. Dette skal nedfelles i et dokument som er et viktig kvalitetsstyringsdokument ved trafikkskolen og det skal kunne forevises ved tilsyn. Dato og oppfølgingsplan skal også være dokumentert. Marstein Aarnes supplerer med et eksempel på hvordan dette kan foregå.

–Vi opplever dessverre av og til at trafikkskolen i enkelte tilfeller har produsert dokumentasjon på gjennomført veiledning og kontroll mellom varsel om tilsyn og selve tilsynet. Spørsmålet vi stiller oss da, er jo hvorvidt den aktuelle trafikkskolen har forstått hensikten med veiledningskravet og kravet til dokumentasjon.

Undervisningsplaner og målverb Når det gjelder selve undervisningsplanen kan Marstein Aarnes fortelle at arbeidsmetodene ikke alltid er tilstrekkelig beskrevet.

– Trafikkskolene er veldig flinke til å beskrive det konkrete rutevalget, men hvilke metoder de skal bruke i gjennomføringen av dette er ofte mangelfull. Målverbene gir jo føringer for hvilke arbeidsmetoder som kan benyttes og dette må da nedfelles i dokumentet.

Ser man f. eks på målverbene brukt i tema 4.1.2 så går disse fra svake oppleve til sterke vurdere. Med svake og sterke målverb i denne sammenhengen menes da i hvilken grad eleven skal tilgodeses med tid, grad av aktivitet og innhold i gjennomføringen, avslutter Marstein Aarnes med. Hun oppfordrer videre trafikkskolene til virkelig å sette seg inn i tolkningen av disse målverbene, uansett klasse.

På litt mer generelt grunnlag opplever tilsynsavdelingen av og til at trafikklæreren har den største arbeidsmengden i kjøretimen der hvor målverbene forteller det motsatte. Endel lærere er også mer opp-

18 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

tatt av læreplanen enn forskriften. Marstein Aarnes legger vekt på at forskriften er selve verktøyet mens læreplanen er et støttedokument.

I tillegg er det endel faglige ledere som ikke etterkommer kravet gitt i § 6-15 i), om å være en aktiv kontaktperson for trafikkskolen i møte med Statens vegvesen. Dette gjelder manglende dialog om kjøreruter, oppdatering av undervisningsplaner og generelle henvendelser fra Statens vegvesen.

– Vi i tilsynsavdelingen opplever dette som unødvendig saksbehandling. Når faglige ledere ikke svarer på brev, slik at vi må purre, eller de ikke følger opp de andre pliktene sine, må vi bruke unødig tid på å få inn dokumentasjon. Fokuset burde heller vært på vår felles hovedoppgave, nemlig trafikksikkerhetsarbeidet, sier Marstein Aarnes.

Avvisning av elever Marstein Aarnes beskriver også en annen utfordring som kanskje ikke alle trafikkskoler tenker mye over, nemlig avvisning av elever. I § 7-3 i samme forskrift står det å lese følgende i første avsnitt: – Dersom en elev ikke har tilstrekkelige kjøreferdigheter til å gjennomføre den praktiske obligatoriske opplæringen på en meningsfull måte, skal undervisningspersonellet avvise eleven. Statens vegvesen skal varsles om avvisningen, slik det ble presisert i 2016 da ordlyden ble forandret fra kan til skal.

Marstein Aarnes påpeker at dette vil i praksis bety at om en trafikkskole velger å avvise en elev på dette grunnlaget, og eleven da velger å fortsette på en annen trafikkskole som så gjennomfører den obligatoriske opplæringen forrige skole ikke ville, blir da eleven og trafikkskolen fulgt opp. Ved behov vil det da bli varslet tilsyn med den sistnevnte skolen. Når en elev bytter trafikkskole kan det derfor være fornuftig å spørre eleven om årsaken til at vedkommende bytter skole.

– Endel trafikkskoler har noen faglige og administrative utfordringer, men vår gjennomgående opplevelse av trafikkskolene er at de stort sett gjør en meget god jobb med tanke på seriøsitet i gjennomføring og veldig mange har en god forankring i forskrift og læreplan, avslutter Marstein Aarnes.

Haugeveien 8, 1738 Borgenhaugen (Sarpsborg) www.agmshop.no | Tlf. 69137171 Man. - ons. - fre. (10.00 - 16.30) Tir. - tor. (10.00 - 18.00), Lør. (10.00 - 13.00)

Medlemsfordeler hos Alf Graarud Motor | agmshop.no

facebook.com/agmshop.no

@alfgraarudmotor #agmshop instagram.com/agmshop.no

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 19

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

Automatgir: Den nye standarden TEKST OG FOTO: OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN (OFV)

Noen syns det blir kjedelig og føler at kjøregleden forsvinner når de ikke kan gire selv, mens andre er mer opptatt av komforten og den økte oppmerksomheten på trafikkbildet ved å kjøre en bil med automatgir.

– I «gamle dager» hadde så godt som alle biler manuelt gir, og automatgir var forbeholdt noen ytterst få luksusbiler eller biler for førere som av fysiske årsaker ikke kunne gire selv. Det var mange som mente at det å kjøre bil var ensbetydende med å gire selv.

Du fikk ikke en ordentlig kjøreopplevelse og i hvert fall ingen kjøreglede dersom bilen din hadde automat, sier adm. direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

96,8 % nybiler med automatgir Men tidene endrer seg, og bilførernes holdninger til automatgir er ikke lenger så negative. Snarere tvert imot.

20 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

– De siste årene har vi sett en meget tydelig endring over til automat i nye personbiler i Norge, sier Solberg Thorsen.

I 2010 var andelen nye personbiler med automatgir 32,4 prosent. Det vil si at to av tre nye biler fortsatt hadde manuelt gir. Hvert eneste år siden 2010 har andelen automatgir i nye personbiler økt gradvis, og hittil i år er andelen på hele 96,8 prosent. Det betyr at automatgir er den nye standarden, og manuelt gir er forbeholdt entusiastene eller de som insisterer på å gjøre jobben selv.

Færre ulemper For mange kan den stadige giringen

som bykjøring fører med seg være slitsom. Dette slipper du å tenke på hvis du kjører en bil med automatisk girkasse, og du kan rette all konsentrasjonen mot trafikken rundt deg, noe som vil føre til økt trafikksikkerhet.

Samtidig kan det argumenteres for at dagens sjåfører blir dårligere fordi mer og mer overlates til elektronikken, og føreren har ikke samme forståelse for hvordan bilen fungerer eller er i stand til å overstyre elektronikken og automatiseringen.

Tidligere hadde biler med automatgir en ulempe på vinterføre fordi du bruker lengre tid på å sette bilen i fri hvis den begynner å skli.

Dette problemet er ikke like stort

på moderne biler som bruker utstyr som antispinn, stabilitetskontroll og firehjulstrekk.

Elbiler styrer utviklingen Hvorfor har automatgir overtatt for manuelt girede biler?

– I Norge har vi lenge hatt en målsetting om å gjøre veitrafikken utslippsfri. Det har Stortinget nedfelt i en offisiell målsetting om at i 2025 skal alle nye person- og varebiler være nullutslippsbiler. Det har medført en kraftig satsing på tidlig innfasing av elbiler i Norge. Det har skjedd gjennom gode ordninger og bortfall av avgifter for elbiler, sier Solberg Thorsen.

– Norske nybilkjøpere er rasjonelle forbrukere, de er teknologi-interesserte og ikke redde for å prøve noe nytt. Elbilandelen av nye personbiler er nå på mer enn 50 prosent, og den forventes å øke enda mer de kommende årene siden alle elbiler har automatgir, sier adm. direktør Øyvind Solberg Thorsen i OFV. – I tillegg står hybrider og ladbare hybrider for nærmere 30 prosent av markedsandelen, og alle disse bilene har også automatgir som standard.

Og når mange bilkjøpere som velger bensin- eller dieselbil også foretrekker automatgir, så er det ikke rart

at automatgir dominerer, sier Solberg Thorsen.

Førerkort for automatgir Fortsatt er de fleste bilene i kjøretøyparken biler med manuelt gir. Men også her endres bildet raskt. I 2010 var det bare 18,6 prosent av personbilene som hadde automat, i 2019 var andelen vokst til 46,3 prosent.

Denne utviklingen forventes å gå enda raskere i årene som kommer, og i 2030 vil kanskje så mange som 8 av 10 personbiler i Norge ha automatgir.

Trafikkskolen har opplevd en enorm endring de siste årene.

– Andelen som velger å ta førerkort for automatgir øker stadig, sier trafikklærer Ingri Eide i Kongsberg Trafikkskole.

Dagens regelverk gir År automatisk førerrett på biler 2010 med automatgir om man 2011 kjører opp med en manuelt 2012 giret bil. Dersom man velger 2013 å kjøre opp med en bil med 2014 automatgir mister man retten til å kjøre manuelt girede 2015 biler.

2016 – Mange opplever det 2017 som enklere å kjøre opp og 2018 få lappen når de slipper å 2019 bruke manuelt gir, sier Eide.

2020 Hun mener at du ikke blir en

dårligere sjåfør av å kjøre med automatgir.

– Det er mye som skjer i trafikken, og du kan flytte oppmerksomheten fra bilbehandling over til den trafikale delen raskere når du kjører med automatgir.

– I og med at vi ser en sterk økning i salget av elbiler, ligger det i kortene at andelen personbiler med automatgir bare vil fortsette å øke, sier Øyvind Solberg Thorsen i OFV.

ØKNING I AUTOMATGIR: Hvert eneste år siden 2010 har andelen automatgir i nye personbiler økt gradvis, og hittil i år er andelen på hele 96,8 prosent.

A utomat

Manuell

Totalt

A ndel

A ndel

A ndel

32,40 %

67,60 %

100,00 %

34,80 %

65,20 %

100,00 %

44,40 %

55,60 %

100,00 %

53,40 %

46,60 %

100,00 %

63,50 %

36,50 %

100,00 %

73,30 %

26,70 %

100,00 %

81,60 %

18,40 %

100,00 %

88,30 %

11,70 %

100,00 %

92,30 %

7,70 %

100,00 %

95,30 %

4,70 %

100,00 %

96,80 %

3,20 %

100,00 %

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 21

MC-RAPPORT FRA TYSKLAND

22 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

Sikkerhetsutstyr avgjørende for valg av motorsykkel TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: ANDREY ARMYAGOV/SHUTTERSTOCK.COM

I en tysk undersøkelse svarer over halvparten av de spurte at sikkerhetssystemer var avgjørende for valg av motorsykkel.

Undersøkelsen, som er gjort av Institut für Zweiradtechnic (IFZ), spurte 4000 tyske motorsyklister om deres forhold til sikkerhet når de kjører motorsykkel.

Konklusjonen er at sikkerhet er svært viktig for motorsyklistene som ble spurt i undersøkelsen. Motorsyklistene var også enige om at elektroniske hjelpemidler som blant annet ABS og anti-spinn var viktig og økte sikkerheten for motorsyklister.

På direkte spørsmål svarer over 60 prosent av de spurte at de mener denne typen av elektroniske hjelpemidler er med på å redusere antall ulykker der motorsykler er involvert.

Samtidig svarte 53 prosent at førerstøttesystemer og sikkerhetsrelevante aspekter ved motorsykkelen var avgjørende eller veldig viktig for valg av motorsykkel. Her skiller motorsyklis-

ter seg vesentlig ut fra bilister, som i tilsvarende undersøkelser oppgir at førerassistenter bare har en underordnet rolle i valg av bil.

Rett under 90 prosent av de spurte i undersøkelsen oppga at de regelmessig foretok en egen sikkerhetssjekk av motorsykkelen før de la ut på veien.

Over 80 prosent tenkte aktivt på egen sikkerhet og hvordan den kan forbedres når de kjører. Den største frykten for over 50 prosent av de spurte var at andre trafikanter skulle overse motorsykkelen og at dette skulle føre til en ulykke.

Rundt 18 prosent av de spurte fryktet sand og grus i veibanen i tillegg til skader på selve veien.

Undersøkelsen finner også bevis for at de som har deltatt på førerutviklingskurs oftere tenker på farene

knyttet til det å kjøre motorsykkel enn de som ikke har deltatt på denne typen av kurs.

I tillegg var bruk av komplett sikkerhetsutstyr viktig for de aller fleste som ble spurt i undersøkelsen. Rundt 70 prosent av de spurte sa at de følte seg tryggere på en motorsykkel som har elektroniske hjelpesystemer enn på en motorsykkel uten.

Hele 80 prosent av de spurte, som hadde motorsykler med førerstøttesystemer, oppga at de kjente godt til de ulike systemene på sin egen motorsykkel og at de kunne betjene dem.

Bare 13 prosent oppga at de hadde tatt ut det økte sikkerhetspotensialet slike systemer gir i økt fart, eller at de hadde tatt flere sjanser fordi motorsykkelen var utstyrt med elektroniske førerstøttesystemer.

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 23

JURIDISK RÅDGIVNING

RÅDGIVER SOLVEIG R. SPÆREN

Hvordan håndtere konflikt på jobb?

For mange kan det være vanskelig å vite hva man bør gjøre og hvordan man skal håndtere ulike situasjoner – særlig i arbeidslivet.

Her gir ATLs rådgiver Solveig Spæren deg råd rundt temaet.

ILLUSTRASJON: TEN43/SHUTTERSTOCK.COM, ICONIC BESTIARY/SHUTTERSTOCK.COM FOTO: MARIA HEGLAND / ATL

24 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

Konflikt defineres gjerne som prosessen som begynner når en part opplever at en annen negativt påvirker noe man bryr seg om. De fleste av oss assosierer nettopp konflikter med noe negativt, fordi de gjerne fører med seg negative konsekvenser som dårlig stemning og psykiske belastninger for de berørte. Konflikter kan i verste fall føre til sykemeldinger og at trafikkskolen taper omdømme eller ressurser.

Konflikt kan også være noe positivt.

Håndteres de tidlig og godt kan de bidra til bedre arbeidsmiljø og bedre måter å kommunisere med hverandre på. I noen tilfeller er også konflikt nødvendig for å få til nyttige endringer eller rydde opp i dårlig praksis ved trafikkskolen.

Når man i det daglige jobber så tett på andre mennesker med ulik bakgrunn, meninger og verdier som det trafikklæreren og de kontoransatte gjør, vil det på et tidspunkt oppstå situasjoner som leder til konflikter.

Man kan nok si at trafikklæreren er særlig utsatt for konflikt, og det å ha noe interesse for konflikthåndtering er viktig og praktisk. Målet med denne artikkelen er å gjøre deg mer bevisst på konflikter, slik at du lettere kan forebygge at de oppstår og vil være bedre rustet til å håndtere de på en konstruktiv måte.

Ulike typer konflikter Konflikter kan inneholde elementer av flere ulike forhold, men det er vanlig å kategorisere dem i fire hovedtyper: Interessekonflikter handler om goder og ressurser. Jo viktigere interessen er for deg, jo større rom er det for konflikt. For de fleste vil for eksempel endringer ved trafikkskolen som innebærer at du vil gå ned i lønn være mye viktigere å ta tak i enn endringer i hvem som er ansvarlig for julelunsjen det året.

Meningskonflikter forekommer når en persons informasjon, standpunkter eller ideer er uforenelige med en annens. Ulik lærerstil, faglig grunnsyn eller uenighet knyttet til hvordan undervisningsopplegget ved skolen skal være er typiske meningskonflikter.

Personkonflikter handler om hvordan du er som person og er sterkt knyttet til din integritet. Ofte har personkonfliktene opprinnelig vært en interessekonflikt, som har utviklet seg negativt og har gått fra å handle om sak til

person. Dette gjør personkonfliktene vanskeligere å løse fordi man først må finne frem til interessen konflikten egentlig bunner i.

Verdikonfliktene er sterkt knyttet til vår identitet, religion og kultur. Disse konfliktene er nærmest uløselige, fordi verdigrunnlaget vårt gjør oss rigide og er en viktig del av den vi er. I slike konflikter må man gjerne se seg nødt til å være enige om å være uenige.

Kilder til konflikt Det kan være en rekke kilder til konflikter på trafikkskolen. Typiske eksempler er forventningsbristen hos foreldrene som mener de betaler for mye for kjøretimene, eller at det er uenighet om elevens ferdighetsnivå.

Det kan også bero på krasj i verdigrunnlaget til eleven og læreren, der noe som anses uforskammet i en kultur, vil være helt normalt i en annen. Vi er også alle utstyrt med unike personligheter, og det er heller ingen myte at det faktisk finnes såkalte «vanskelige personer» der ute. Stress, rus og psykiske utfordringer påvirker også personligheten vår og hvordan vi oppfatter oss selv og andre. Har man det vanskelig i privatlivet, så kan det lettere gi konflikter også på jobben.

SOLVEIG R. SPÆREN Rådgiver Solveig er utdannet jurist med mastergrad i rettsvitenskap fra Universitet i Oslo. Hun har spesialisering innenfor forretningsjuridiske fagområder, samt etterutdanning i blant annet konflikthåndtering med fokus på løsningsstrategi og forhandlinger.

Solveig har tidligere erfaring fra advokatfirma og som veileder i NAV hvor hun jobbet med fagområdene arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Hun har også vært mekler i Konfliktrådet i Buskerud og har bred erfaring innenfor ulike former for konflikthåndtering.

Typiske feil vi alle gjør En typisk feil er at konflikten oversees slik at negativitet blir liggende å ulme og vokse mellom partene. Dette fører til at konflikten vokser og eskalerer til et nivå som vanskeligjør løsning med enklere metoder.

Det kan også hende det tas tak i konflikten, men håndteringen er dårlig. Enten det er feil tilnærming, tiltaket som settes inn er på galt nivå, eller at valgt arena for løsning er feil.

Typisk er dette hvor man involverer nye parter som ikke burde deltatt i konfliktløsningen, eller hvor dialogen legges opp slik at den ene føler det som personangrep og at det ikke lenger dreier seg om saken. Forsøket på konfliktløsning gjør bare vondt verre og konflikten vokser seg sterkere.

I andre tilfeller greier man å løse konflikten, men det foretas ikke noen gjenoppretting mellom partene. Dette gjør at relasjonen til de involverte er farget av konfliktopplevelsen i lang tid og kanskje for alltid, selv om problemet som gjorde at konflikten oppsto isolert sett er borte.

Solveig jobber med utredninger og deltar i prosjekter og saker hos ATL som krever faglige og juridiske vurderinger.

KONTAKT: solveig@atl.no | 915 10 674

▶

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 25

Noen av konfliktene vi møter på i arbeidslivet krever også en bestemt håndtering med klare retningslinjer fastsatt i arbeidsrettslig lovgivning.

For eksempel i oppsigelssaker, varslingssaker eller konflikter i arbeidsmiljøet, som mobbing og trakassering. I slike saker er det viktig at leder sørger for at disse prosessene blir fulgt.

Konflikter på trafikkskolen Arbeidsmiljøloven (Aml) stiller krav til arbeidsmiljøet og hvordan arbeidsmiljøet skal sikres.

Formålet med loven jf. § 1-1 er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.

Aml § 4-1 fastslår at arbeidsmiljøet på trafikkskolen skal være fullt forsvarlig og at alle ansatte har krav på et fysisk og psykososialt forsvarlig arbeidsmiljø. Kravene til helse, miljø og sikkerhet (HMS) bidrar til å oppfylle dette og etter aml § 3-1 må trafikkskolen sørge for at det utføres systematisk HMS-arbeid på alle plan i virksomheten. Dette krever at skolen har rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av loven. Et eksempel kan være rutiner for forebygging og oppfølging av sykefravær og varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten, Jf. § 2-A-1.

Ansatte har plikt til å medvirke til et godt fagmiljø og arbeidsmiljø Det følger av aml § 2-3 at arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av HMS-arbeidet og skal aktivt medvirke til gjennomføring av tiltakene trafikkskolen setter inn for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for at trafikkskolen også skal kunne skape et godt lærings- og fagmiljø, som faglig leder plikter å legge til rette for jf. trof § 6-15. Selv om daglig eller faglig leder har det overordnede ansvaret kan altså ikke trafikklærerne la være å engasjere seg eller bidra.

26 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

God virksomhetskultur forebygger konflikter Godt arbeidsmiljø gir tilfredse medarbeidere. Det gir også trafikklærerne økt motivasjon for å skaffe gode resultater for skolen sin.

Arbeidsmiljølovens regler om krav til arbeidsmiljøet er der fordi man har sett at man trenger et sett med grunnleggende spilleregler og bevisst forhold til bedriftens virksomhetskultur.

Hvordan har dere det på din trafikkskole? For mange kan det være nyttig å lage noen grunnregler for samhandling, eller ti bud. Dette er ikke en ren lederoppgave og alle ansatte bør være med i utformingen av reglene. Det er viktig at de ansatte alltid involveres i beslutninger som omhandler eller påvirker dem. Mange har også nytte av å mer aktivt gå inn for å gi hverandre tilbakemeldinger, både de konstruktive og de positive.

Tilbakemeldinger som kommer fra en god kollega eller leder, skaper trygghet, anerkjennelse og man blir tidlig gjort oppmerksom på behov for justeringer dersom ikke alt er like bra.

Håndtering og konfliktløsning Mange konflikter beror på feiloppfatninger og misforståelser av den annens behov og intensjoner. Løsningene handler i stor grad om å avklare hva saken egentlig dreier seg om og den andre partens forventninger.

Det er likevel noen forskjeller mellom de ulike konflikttypene og hva slags metode man bør forsøke.

Interessekonflikter bør for eksempel håndteres gjennom forhandlinger, ombytte eller et kompromiss, og bør resultere i en avtale mellom partene.

For personkonfliktene vil målet måtte være å oppnå gjensidig forståelse og aksept, og konflikten må håndteres gjennom dialog og aktiv lytting.

Håndtering av konflikt vil videre avhenge av hvilket nivå konflikten befinner seg på. Har konflikten eskalert til et punkt hvor dere står helt fast er det lite trolig at man greier få til en vellykket løsning gjennom dialog par-

tene seg imellom. Samtalen vil nok raskt få brå vendinger og konflikten vil eskalere ytterligere. Det kan derfor være lurt å involvere en objektiv tredjeperson som mekler mellom partene eller som bare fungerer som en ordstyrer. Tredjepersoner ser saken utenfra og kan få partene til å vurdere alternative måter å innfri begges forventninger. Det er også effektivt for å få partene til å forstå hvordan de blir opplevd av den andre, noe som vil gi større sjanse for å bevare relasjonen i ettertid. Dette er viktig på en arbeidsplass hvor man blir nødt til å samarbeide og se hverandre daglig.

Det finnes ulike verktøy for å strukturere slike vanskelige samtaler. De fleste av disse verktøyene går ut på å kartlegge nå-situasjonen, deretter skal partene beskrive ønsket situasjon og de tiltakene de mener er riktige for å oppnå dette. Det er viktig at fokus rettes på fremtiden og ikke på fortiden, og på det man ønsker mer av og ikke mindre av.

I arbeidsforhold og i andre relasjoner er det ofte lurt at man lager en skriftlig avtale som avklarer hva man har blitt enige om. Det er større sannsynlighet for varige løsninger når noe formaliseres mellom partene. Det er også lurt at det avtales prosesser for løsning av konflikter i fremtiden.

Hvis du synes at konflikthåndtering er interessant og et tema du vil vite mer om, kan du melde deg på kurset Konflikthåndtering på www.atl.no.

Kilder: Skogly Kversøy og Henriksen, Samarbeid og konflikt 2018 Blandhol, Konfliktanalyse 2014.

Interessert i kurs i konflikthåndtering?

Gå til www.atl.no/kurs og meld deg på!

”

Hvordan har dere det på din trafikkskole?

For mange kan det være nyttig å lage noen grunnregler for samhandling, eller ti bud.

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 27

PRESSEMELDING FRA STATENS VEGVESEN

Skaderisikoen for unge bilførere nær halvert på fem år TEKST: STATENS VEGVESEN FOTO: STATENS VEGVESEN, FRANK WASSERFUEHRER/SHUTTERSTOCK.COM

En ny rapport gir en stadig sikrere bilpark, tryggere veier, de unges holdninger og atferd og prikkesystemet mye av æren for denne positive trenden.

Blant de andre trafikantgruppene er også statistikken generelt positiv.

Risikoen for skade, ulykke og død for alle trafikantgruppene er nærmest halvert de siste ti årene.

Dette kommer frem i en ny rapport gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) på oppdrag fra Statens vegvesen. Rapporten synliggjør at bredden i tiltakene i trafikksikkerhetsarbeidet langt på vei lykkes.

– Vi er veldig fornøyde med

28 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

nedgangen i risiko som rapporten viser for de siste årene, og da særlig hos ungdom, sier avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Guro Ranes. Sammenlignet med andre aldersgrupper var ungdom en gruppe som tidligere hadde veldig høy risiko for å bli skadet i trafikken. Nå er denne risikoen halvert.

– Rapporten viser oss at det arbeidet, som er blitt gjort på mange fronter av mange parter over tid, gir

gode resultater. Når det gjelder den bedrede kunnskap og holdningene hos de unge, så vil jeg også trekke frem den nye føreropplæringen og kampanjearbeidet vårt, som også har bidratt til den positive utviklingen.

Når det er sagt, et ungt liv som blir ødelagt eller går tapt er alltid et for mye. Vi har en 0-visjon, som betyr at vi jobber for null drepte og hardt skadde i trafikken. Rapporten er innholdsrik og grundig, og viser oss hvor

vi har hatt gode resultater. Den blir et nyttig verktøy for å vurdere hvor vi fortsatt må gjøre en innsats i tiden fremover, sier Guro Ranes.

Bedre sikkerhet og prikkbelastningssystem – Den gunstige utviklingen blant unge bilførere skyldes først og fremst at vi har fått en stadig sikrere bilpark, men prikkbelastningssystemet har trolig også bidratt, sier forskningsleder Torkel Bjørnskau.

Bedre sikkerhetssystemer i nyere biler gir seg nå utslag også blant noe eldre biler som ofte kommer ungdom til gode, siden denne gruppen sjelden kjøper helt nye biler, og også låner foreldrenes bil. Trolig bruker også ungdom i større grad enn før dele- og leiebilordninger og får dermed nytte av nye bilers gode passive sikkerhet.

Prikkbelastningssystemet som er spesielt strengt for unge førere, har dokumentert effekt. Etter at systemet ble revidert i 2011 får ferske bilførere dobbelt opp med prikker de to første årene etter avlagt førerprøve. I 2019 ble ordningen ytterligere utvidet til også gjelde bruk av håndholdt mobiltelefon, som straffes med to prikker i førerkortet.

Kraftig nedgang i personskadeulykker i helgene Risikoen for bilulykker har tradisjonelt sett vært høyere om nettene, og særlig om nettene i helgene hvor risikoen natt til søndag er rundt 11 ganger høyere enn en gjennomsnittsnatt. Men over tid har man sett en kraftig nedgang i personskader om natten i helgene, som også bidrar til den positive trenden. En mulig forklaring er at ungdom avtaler kjøring på sosiale medier.

– Fra 2010 til 2014 ble antall unge bilførere innblandet i personskadeulykker natt til søndag bortimot halvert fra 103 til 56. Fra 2014 til 2018 ble antallet igjen nesten halvert til 29 tilfeller. Fra 2010 til 2018 er nedgangen på hele 72 %. En viktig mekanisme bak denne gunstige utviklingen kan være at ungdom nå avtaler på forhånd på sosiale medier hvem som skal kjøre til/fra fester i helgene,

og at det dermed er mindre promillekjøring enn tidligere, sier Torkel Bjørnskau.

En mer generell samfunnstrend som også kan forklare den gode utviklingen er at ungdom er blitt mer lovlydige og «skikkelige» over tid.

Dette er dokumentert i mye annen sammenlignbar forskning, som Ungdata og IRIS. Klare alders- og kjønnsforskjeller Ser man på risikofordeling over alder, har unge (og eldre) fortsatt høyest risiko, men tendensen for unge har blitt sterkt redusert over tid.

FORNØYD: Statens vegvesen er veldig fornøyde, sier avdelingsdirektør, Guro Ranes.

– Mannlige bilførere har høyere risiko for å bli drept enn kvinnelige og en viktig årsak er trolig at ulykker med mannlige sjåfører skjer i høyere hastigheter. Mange dødsulykker involverer dessuten en mannlig fører som har kjørt i ruspåvirket tilstand.

Når det gjelder risikoen for å bli skadet bak rattet er risikoen større for kvinner enn for menn, sier Bjørnskau.

De eldste bilførerne har fortsatt høyere risiko enn andre grupper både når det gjelder de mest alvorlige ulykkene med drepte eller drepte og

hardt skadde, og i de minst alvorlige ulykkene med kun materielle skader.

Eldre er mindre fysisk robuste og blir mer alvorlig skadet i ulykkene de er involvert i, og de har flere småkollisjoner i forbindelse med rygging, på parkeringsplasser, osv.

Tung motorsykkel med stor risikonedgang over tid Vi finner stor risikonedgang over tid blant tunge motorsyklister - trafikantgruppen som tidligere var verstinger i risikostatistikken. På 1980-tallet var gjerne den typiske eieren av tung motorsykkel i tjue¬årene, mens i dag er gjennomsnittsalderen trolig rundt 50 år. Endringen i hvilke aldersgrupper som kjører tung motorsykkel er trolig en hovedforklaring på den store risikonedgangen som har skjedd i perioden 19852018. Men det har også vært gjort mye godt trafikksikkerhetsarbeid i mc-miljøet. Nå er det de lette motorsyklene som har høyest risiko. Lett motorsykkel kan kjøres fra man er 16 år, og mange førere av lett mc er unge og dermed risikoutsatte.

Bedre sikkerhetskultur i frammarsj Den generelle risikoreduksjonen på norske veier skyldes i stor grad myndighetenes systematiske arbeid med å forbedre veinettet. Det anlegges nye og sikrere veier med fysisk separering av trafikk, kryss bygges om til rundkjøringer, man bygger omkjøringsveier rundt byer og tettsteder og fotgjengere og syklister blir stadig bedre skjermet fra annen trafikk.

Farten på veiene har også gått ned de senere år. En eldre bilførerpopulasjon, effekter av trafikkontroller og prikkbelastning av førerkort er viktige årsaker, men også holdningsendringer blant trafikanter. Undersøkelser av trafikanters holdninger og atferd viser at flere aksepterer sikkerhetsrestriksjoner i trafikken og flere benytter sikkerhetsutstyr. Det kan tyde på at vi er i ferd med å få en bedre sikkerhetskultur i trafikken i Norge. Vi har også fått en stadig bedre akuttmedisin og varsling av ambulanse ved ulykker skjer raskere enn tidligere. Prosjektet er finansiert av Statens vegvesen.

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 29

ENDRINGER I TROF

Fjerner muligheten for trafikalt grunnkurs i skoleverket TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: ATL

Statens vegvesen har gjort endringer i trafikkopplæringsforskriften. Den største endringen er at man ikke lengre får mulighet til å gjennomføre trafikalt grunnkurs som et eget 17-timers kurs i skoleverket.

30 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

Endringene i trafikkopplæringsforskriften, som Statens vegvesen innfører fra 1. november i år, betyr at man legger begrensninger på hva det offentlige skoleverket kan tilby av trafikkopplæring.

Fra månedsskiftet vil det nemlig ikke lengre være mulig for det offentlige skoleverket å tilby trafikalt grunnkurs som et eget 17-timers kurs. Det vil heller ikke være mulig å gjennomføre trafikant i mørket i det offentlige skoleverket.

– Dette er en god nyhet for våre medlemmer. Her har det offentlige skoleverket konkurrert med autoriserte trafikkskoler og har kunnet underby trafikkskolene ved å tilby trafikalt grunnkurs som et eget kurs.

I det perspektivet mener vi at innskjerpelsen er både viktig og riktig, sier administrerende direktør i ATL, Torgeir Abusdal.

Fortsatt vil det likevel være slik at skoleverket kan

tilby trafikalt grunnkurs som en integrert del av valgfag trafikk, men muligheten for å tilby det som et eget kurs bortfaller etter endringene.

I endringene kommer det også en presisering rundt antall elever ved innledning for sikkerhetskurs på vei for motorsykkel (klasse A). De nye reglene gir nå muligheten for at man kan ha et likt antall elever ved innledning og oppsummering. Som før kan kurset gjennomføres med inntil 16 elever.

En endring i forhold til krav til kjøretøy som brukes i klasse A2 er også på plass når Statens vegvesen nå endrer forskriften. Tidligere var det et krav om at motorsykkelen skulle ha et slagvolum på minst 400 ccm.

I det nye kravet skal motorsykkelen har et slagvolum på minst 250 ccm. Kravene til effekt er minst 20 kW og maksimalt 35 kW. I tillegg må motorsykkelen ha en konstruktiv hastighet på minst 100 kilometer i timen.

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 31

FAGSPALTEN

FAGKONSULENT PÅL ANDERSEN

▶

Hva har fartsskriver og personbil med tilhenger med hverandre å gjøre?

FOTO: MARIA HEGLAND / ATL, SILJEAO/SHUTTERSTOCK.COM

32 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

PÅL ANDERSEN Fagkonsulent Pål har lang erfaring som trafikklærer, og jobber nå i ATL som fagkonsulent. I tillegg til å jobbe som trafikklærer har Pål vært sensor i Statens vegvesen.

Han kan svare på spørsmål relatert til trafikkopplæring, læreplaner, undervisningsplaner, forskrift om trafikkopplæring og førerprøver for klasse A og B. Han er også ansvarlig for ATLs fylkesgrupper, og jobber tett med våre fylkeskoordinatorer rundt om i landet.

KONTAKT: pal@atl.no | 900 24 532

En privatperson som skal kjøre en tilhenger med søppel til fyllinga eller frakte båten til opplagsplassen trenger ikke tenke på kjøre- og hviletid eller på å måtte installere en fartsskriver i bilen.

Men håndverkere som bruker tjenestebil og som drar med seg en tilhenger kan komme i en situasjon der det er krav om å ha fartsskriver i bilen.

Det finnes nemlig noen EU-direktiver (EU nr. 561/2006 og nasjonale direktiver; forskrift om kjøre- og hviletid utgitt av Statens vegvesen mars 2020) som regulerer dette.

Som hovedregel er det slik at alle kjøretøy, eller kjøretøykombinasjoner, som brukes til godstransport og som overstiger 3,5 tonn er underlagt bestemmelsene om kjøre- og hviletid (bestemmelser i EU-regulativ nr.

561/2006 kapittel II, artikkel 5-9 om kjøre- og hviletid. I disse kjøretøyene er det krav om å installere fartsskri-

ver. Mange som kjører yrkesbil i tjeneste med tilhenger vil fort overskride 3,5 tonn og da utløses også kravet om skriver.

Det finnes unntak. De er hjemlet i artikkel 13. punkt d; Kjøretøyer eller kombinasjoner av kjøretøyer med en største tillatte masse som ikke overstiger 7,5 tonn, som brukes til å transportere materialer, utstyr eller maskiner som føreren bruker under sitt arbeid og som bare brukes innenfor en radius av 100 km fra det stedet der foretaket er hjemmehørende slipper krav om kjøre og hviletid.

I tillegg er det forutsatt at kjøring av kjøretøyet ikke er førerens hovedbeskjeftigelse. Artikkel 13 punkt g. sier i tillegg at kjøretøyer som blir brukt til trafikkopplæring og førerprøver med sikte på å oppnå et førerkort eller eksamensbevis også er fritatt for fartsskriver, forutsatt at de ikke brukes til kommersiell gods- eller persontransport.

Det betyr altså at alle håndverkere som kjører med tilhenger, og der kjøretøyet (bil og tilhenger) veier til sammen over 3500 kg, fritt kan kjøre innenfor en radius på 100 km fra foretaket sitt uten å installere fartsskriver.

Kjører man utenfor 100 km grensa er man pliktig til å følge regler om kjøreog hviletid og dermed også å installere en fartsskriver.

Trafikkskoler som underviser i klasse BE har ikke noe ansvar i forhold til læreplan om å ha dette med i undervisningen sin. Likevel er dette et sentralt punkt for mange som tar førerkort i denne klassen. Derfor oppfordres trafikkskolene til å opplyse om regelverket som gjelder rundt dette.

Legg også merke til at om det drives med godstransport med kjøretøy over 3,5 tonn inkludert tilhenger mot vederlag, så kreves det løyve.

Da er transporten også underlagt YSK-forskriften.

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 33

TUNGBILSPALTEN

TUNGBILKONSULENT JAN HARRY SVENDSEN

Ny tungbilkonsulent i ATL

Lastebilene har vært, og er, bærebjelken i norsk vareflyt – og i tiden med pandemi har de vist seg viktigere enn noen gang. Derfor skal norske transportører og sjåfører være stolte av den jobben de gjør. De holder bokstavelig talt Norge i gang.

Likevel hører vi daglig om at man må flytte godstransporten fra vei over til bane og sjø. Men lastebilen blir ikke borte. Godsanalysen viser at innenlands transport står foran en voldsom vekst i årene som kommer. Det er gode nyheter for trafikklærerne – men samtidig byr det også på utfordringer. Vi trenger flere trafikklærere som har kompetanse på tunge kjøretøyer.

Men rekruttering av trafikklærere i tunge klasser er ikke den eneste utfordringen bransjen står ovenfor. Nylig sendte ATL en henvendelse til FRPs Bård Hoksrud som er første nestleder i Transport og kommunikasjonskomiteen på Stortinget. For hvorfor må trafikkskoler som har flere enn en skolebil i tunge klasser utstyre alle med tre seter?

ATL har selvsagt ikke noe i mot om trafikkskoler ønsker biler med tre seter, men vi mener at forskriften som sier at alle bilene skal være utstyrt med tre seter for å legge til rette for tilsyn er en regel som påfører trafikkskolene unødvendige kostnader. Vi mener at det må holde at skolen har en slik bil tilgjengelig.

Når Cecilie Båfjord nå takker av som Tungbilkonsulent tar jeg over stafettpinnen. Før jeg begynte i ATL jobbet jeg i Norges Lastebileier Forbund (NLF) - og jeg har i mange tilfeller hatt gleden av å kjøre vogntog og lastebil i Norge og i utlandet selv om jeg aldri har drevet med godstransport. Det jeg kan love er at jeg skal være lydhør for deres innspill og for ønsker fra bransjen.

Min epost-adresse er jan.harry@atl.no og den er åpen. Faktisk oppfordrer jeg dere til å ta kontakt.

Uten innspill fra bransjen er det lite vi får gjort herfra. Vi må vite hvor skoen trykker og hvilke utfordringer dere har i hverdagen. Vi er avhengige av innspill fra dere som daglig er ute på veiene med elever i bilen. For at din stemme skal bli hørt må du ta kontakt. Bruk epostadressen min for alt den er verdt, jeg er her for dere og for å tale deres sak videre.

Jeg kommer også til å kontakte noen skoler og be om at vi har jevnlige møter. På den måten håper jeg på sikt at vi kan opprette et fagforum som kan løfte sakene som opptar bransjen i det daglige.

Om du har lyst til å være med i denne gruppen ber jeg om at du tar kontakt.

Når dere leser dette har vi snart lagt et krevende 2020 bak oss. Vi har slitt med nedstengninger, usikkerhet og pandemi. Likevel ønsker jeg en god høytid og juletid - og et godt nyttår. Så håper jeg at vi i løpet av 2021 kan legge utfordringene fra i år bak oss og se fremover igjen.

JAN HARRY SVENDSEN Tungbilkonsulent

KONTAKT: jan.harry@atl.no

34 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 35

TIPS FRA TABS

Informasjon om smitteverntiltak i TABS TEKST: TABS ILLUSTRASJON: TABS, WINDAWAKE/SHUTTERSTOCK.COM

Trafikkskoler over hele Norge har så langt gjort en fantastisk innsats med smittevern og informasjonsarbeid. Det er fortsatt varierende smittetrykk rundt om i landet, så det er fremdeles viktig at ansatte, elever og foresatte har god tilgang på informasjon.

Her er 4 enkle tips til hva du kan gjøre med utgangspunkt i TABS som informasjonskanal.

36 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

1. Legg til informasjon om smittevern i SMS-påminnelser Din trafikkskole kan legge til en egendefinert tekst i alle SMS-påminnelser som går ut dagen før en aktivitet. Her kan du f.eks. informere om bruk av munnbind, kommunikasjon om man føler seg uvel, håndvask før timen o.l.

Slik gjør du: Gå på Skoleinnstillinger -> SMS-påminnelse -> Meldingsmal -> Bruk egen meldingsmal.

Benytt fritekstfeltet.

3. Oppdater ”Viktig informasjon” på TABSelev Hvis skolen i mars la ut koronarelatert informasjon på TABSelev, husk å oppdatere eller fjerne beskjeden. Legg f.eks. inn informasjon om smittevern hos trafikkskolen.

Slik gjør du: Gå på Skoleinnstillinger -> TABSelev/web:

2. Legg til informasjon om smittevern i bestillingsvilkår på TABSweb premium Slik gjør du: Gå på Skoleinnstillinger -> TABSelev/web: Bruk feltet ”Vilkår ved bestilling fra TABSelev eller bookingkalender på TABSweb”.

Husk å huke av for ”Vis bestillingsvilkår i bookingskjema”. Alternativt/i tillegg kan skolen sende ut relevant informasjon på SMS/ epost til kunder. Opprett gjerne en egen SMS/ epostmal i venstremeny -> Meldinger -> Innstillinger

4. Lag en dedikert utsendelse på SMS

Du kan enkelt sende ut SMS om smitteverntiltak til aktive elever.

Slik gjør du: • Venstremeny -> Meldinger -> Ny gruppemelding.

• Velg f.eks. filteret ”Klasser”.

• Du kan sende melding til 50 elever om gangen.

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 37

ÅRETS VETERANTREFF

KIRKEBESØK: Det ble også tid til besøk i Neiden kirke.

MUSEUM: Veteranene var på besøk på Skoltesamisk museum i Neiden.

I KIRKENES: ATLs administrerende direktør, Torgeir Abusdal, tok turen opp til Kirkenes for å delta på årets Veterantreff.

VETERANKLUBBEN: Bjarne Storborg, Anton Mittet (styreleder i Veteranklubben) og Per Sandanger,

Årets veterantreff TEKST: MARIA HEGLAND / ATL FOTO: ANTON MITTET, PER SANDANGER OG KIRSTEN MITTET

ATLs Veteranklubb holdt i år sitt årsmøte i Kirkenes 27. til 30. august.

Med skyfri himmel og sol nesten hele døgnet, ble dette et treff å huske.

I år møttes 28 ATL-veteraner og ledsagere til årsmøte, god mat og spennende utflukter.

– Det er like fantastisk hver gang vi møtes, og storfamilien er unik. Det er ekte gjensynsglede, vi som har kjent hverandre så godt i snart femti år, sier Veteranklubbens styreleder, Anton Mittet.

Sosialt samvær Årets veterantreff ble arrangert av

38 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

Magnar og Solgunn Karikoski i Finnmark. Dagene ble fylt opp av årsmøte, besøk på museum, kirkebesøk og mat i godt selskap.

– Vi benyttet også dagene til kjempekoselig sosialt samvær, forteller Mittet.

Besøk fra ATL sentralt – Vi hadde klart å holde det hemmelig at ATLs administrerende direktør, Torgeir Abusdal og styreleder Per Ove

Sercan Husevik skulle være med på treffet. Dette var til stor glede og ære for oss som deltok, sier Mittet.

Han synes det har vært en god forbindelse mellom ATL sentralt og Veteranklubben i alle år.

– Det var hyggelig å få invitasjon til årets veterantreff, og da møtte vi selvfølgelig opp både styreleder og jeg. Veteranene er viktige for organisasjonen, de sitter på historien og har vært lenge i bransjen, sier Abusdal.

SAMMEN STÅR VI STERKERE! Meld deg inn i ATL og bli med på å forme din egen hverdag.

Bli medlem i dag på www.atl.no/medlemskap/bli-medlem eller ved å sende e-post til post@atl.no

“Er du på utkikk etter profilklede, eller treng du eit godt råd omkring giveaways? Ring meg gjerne!”

Ingrid Våge, profilrådgjevar

Byrået Sydvest, avtaleleverandør av alt innan profilartiklar.

Logg deg inn på atlprofilbutikk.no eller

kontakt ingrid@byraet.no, tlf. 947 82 052.

Byrået Sydvest

Hatlandsmyro 11, 5412 Stord

Postboks 1288, 5406 Stord

+47 53 41 68 60

post@byraet.no

www.byraetsydvest.no

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 39

ATL-INFO

MEDLEMSFORDELER Det lønner seg å være medlem i bransjeorganisasjonen for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer.

Læremidler og rekvisita Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser, og vi arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Se www.teoribok.no.

Avtaler og rabatter Medlemskap i ATL lønner seg for trafikkskolene da vi også kan tilby gode avtaler med en rekke firmaer.

Se www.atl.no/medlemsfordeler.

Medlemsportalen I medlemsportalen på www.atl.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut både nyttige og viktige dokumenter – her lønner det seg å følge med.

NYHETER Ny medlemsavtale: YX Som medlem i ATL kan du benytte deg av samarbeidsavtalen med YX, som tilbyr både firmakort og truckkort. Logg inn på www.atl.no for å se avtalen.

Ny medlemsavtale: Alf Graarud Motor ATL-medlemmer kan nå benytte seg av den helt nye avtalen med MC-butikken Alf Graarud Motor – en av landets ledende motorsykkelforhandlere. Logg inn på www.atl. no for å se avtalen.

Oppdatert medlemsavtale: Solid Media Som medlem i ATL kan du benytte deg av en samarbeidsavtale med Solid Media, som kan hjelpe din bedrift med synlighet på nett. Logg inn på www.atl.no for å se avtalen.

Ny arbeidsbok for personbil Nå finner du den splitter nye arbeidsboka for personbil i ATLs nettbutikk. Denne boka erstatter den forrige spørsmålsboka for klasse B. Gå til www.teoribok.no for å lese mer om boka og for å bestille.

Klasse B-pakka Nå kan du kjøpe lærebok og arbeidsbok for personbil til pakkepris i nettbutikken. Gå til www.teoribok.no for å lese mer og se hva du kan spare!

40 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

Førerutviklingskurs på Golsfjellet Endelig er vinteren i gang og nye kjørekurs er booket på Golsfjellet. I tillegg til momenttrening og rundbanekjøring vil vi i år ha fokus på trafikklæreren.

Her har du en utrolig mulighet til å kjenne på egne og skolebilens grenser i kontrollerte og trygge omgivelser og samtidig ha en fantastisk kul opplevelse på Golsfjellet.

Bli med på vinterens vakreste eventyr!

Se www.atl.no/kurs for mer informasjon.

Grunnet stor etterspørsel har vi satt opp ekstrakurs 9.-10. mars.

TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 41

KONTAKT OG INFORMASJON FYLKESKOORDINATORER ATL AGDERFYLKENE Cris Refstie cris.refstie@learn.no

ATL NORDLAND Barbro Husjord barhus@yahoo.no

ATL TELEMARK Lene Schmitz leneschmitz@gmail.com

ATL BUSKERUD Jarle Hoddevik jarlehod@gmail.com

ATL INNLANDET Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no

ATL TROMS Lene Christin Arnesen lene@arnesen-trafikkskole.no

ATL FINNMARK Morten Dalseng post@karasjokkjoreskole.no

ATL OSLO OG AKERSHUS Grim Ketil Nordhus lappen@follotrafikkteam.no

ATL TRØNDELAG Øyvind Hansen oeyvinha@online.no

ATL HORDALAND Anders Arntzen hordaland@atl.no

ATL ROGALAND Jannike Bondevik jannike@hauglandtrafikkskole.no

ATL VESTFOLD Helge Berg-Hansen helge.b-h@hotmail.no

ATL MØRE OG ROMSDAL Jan-Åsmund Bondhus jan.aasmund@gmail.com

ATL SOGN OG FJORDANE Styrk Hofslundsengen atlsogf@gmail.com

ATL ØSTFOLD Chris Hamang chris@hamangtrafikkskole.no

ADMINISTRASJONEN post@atl.no 22 62 60 80 www.atl.no

ADMINISTRASJONSSJEF Rolf Gregersen rolf@atl.no 928 29 416

FAGKONSULENT Pål Andersen pal@atl.no 900 24 532

INFORMASJONS- OG FORLAGSSJEF Jan Harry Svendsen jan.harry@atl.no 934 47 754

ORDRE ordre@atl.no 22 62 60 80 www.teoribok.no

RÅDGIVER Solveig R. Spæren solveig@atl.no 915 10 674

FAGKONSULENT Øyvind Årbogen oyvind@atl.no 918 33 003

MARKEDSFØRINGSANSVARLIG Maria Hegland maria@atl.no 957 92 287

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Torgeir Abusdal torgeir@atl.no 911 95 775

KURS OG REGNSKAP Malin Wee malin@atl.no 928 85 392

FAGKONSULENT TUNGBIL Jan Harry Svendsen jan.harry@atl.no 934 47 754

KUNDE- OG INNKJØPSANSVARLIG Jannicke Johansen jannicke@atl.no 926 68 461

ADMINISTRASJONEN

STYRET

ANNONSEPRISER

STYRELEDER Per Ove Sercan Husevik styreleder@atl.no Mobil: 913 33 875

STYREMEDLEM Øyvind Hansen oeyvinha@online.no Mobil: 911 28 430

NESTLEDER Kjell Christian Krane kjell.krane@gmail.com Mobil: 906 46 662

STYREMEDLEM Jannike Bondevik jannike@hauglandtrafikkskole.no Mobil: 957 02 401

STYREMEDLEM Per Boberg per@juliussen.no Mobil: 450 08 250

VARAMEDLEM Anette Maltun Koefoed amko@berg-hansen.no Mobil: 975 87 999

UTGIVERPLAN Materiellfrist 2021 Nummer 1: 5. mars Nummer 2: 7. juni Nummer 3: 4. oktober Nummer 4: 6. desember Opplag 1850 eksemplarer

42 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020

VARAMEDLEM Stine Brandt Nilsen stine@tsenter.no Mobil: 916 02 702

Helside 1 innrykk 10.000,2 innrykk 19.000,3 innrykk 25.000,4 innrykk 30.000,Halvside 1 innrykk 6.000,2 innrykk 11.000,3 innrykk 15.000,4 innrykk 20.000,Medlemmer i ATL får 20 % rabatt på annonser. Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.

ATL ER MEDLEM AV

Som medlem i ATL får du alltid 20 % rabatt på produkter i nettbutikken

WWW.TEORIBOK.NO TRAFIKKSKOLEN 3 2020 | 43

med

Bli elevens stjerneklare favoritt med nye A-Klasse!

Nye A-Klasse med fabrikkmontert trafikkskolepakke!

A 180 inkl. trafikkskolepakke Nå kr

427.300,-

Deres avtalerabatt kommer som fratrekk Trafikkskoleavtale:

5 år / 200.000 km*

Nye A-Klasse er en helt annerledes bil. Virkelig. For første gang møter du en bil du kan snakke med og som lærer deg å kjenne. Med ordene «Hey Mercedes» aktiviserer du enkelt stemmestyringen slik at du kan be bilen om alt fra mobilanrop til temperaturjustering og alternative reiseruter. Du finner også mye annen teknologi, slik som Multibeam LED frontlykter og overlegne sikkerhets- og assistanssystemer.

I tillegg har bagasjerommet blitt større og mer praktisk.

Finn din lokale forhandler på: kampanje.mercedes-benz.no

*Trafikkskoleavtalen gjelder biler importert av Bertel O. Steen AS, og omfatter skader som skyldes alle materialfeil og/eller produksjonsfeil så lenge det er i drift som trafikkskolebil.

Gjelder kun ifbm. trafikkskolepakke. Kontakt forhandler for komplett trafikkskoleavtale. Pris inkl. frakt og levering Oslo. Alle priser inkl. mva. Årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk A 180 kombinert forbruk: 5,8 - 6,7 l/100 km. CO2-Utslipp kombinert forbruk : 133-153 g/km. De angitte verdiene er beregnet i henhold til foreskrevne måleprosedyrer WLTP. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Avbildet modell kan avvike fra tilbud. Importør: Bertel O. Steen AS. Tilbudet er gyldig til 31. desember 2020. Les mer på kampanje.mercedes-benz.no.

44 | TRAFIKKSKOLEN 3 2020