PAS Ingeniører med ny avdeling innen laserskanning
Laserskanning gir høy grad av nøyaktighet. Det er viktig i alt fra konstruksjoner, bygningsmasse til land skapsmåling, tunneler og militære kjøretøy. Dette har blitt et nytt satsingsområde for PAS Ingeniører i Sarpsborg.
Tekst og foto: Trine Sirnes
PAS Ingeniører AS tilbyr ingeniørtje nester til privat og offentlig sektor hovedsakelig innen bygg- og anleggs virksomhet. Nylig har de opprettet en ny avdeling med fokus på 3D-skanning og fotogrammetri innen landmåling og Scan 2BIM – bygningsinformasjonsmodelle ring. I dag teller de 13 ansatte og holder til i Sarpsborg, med en avdeling også i Vestby.
Hovedfolkus
Nylig har de tatt i bruk ny og spennende teknologi innen 3D-skanning, som åpner for langt mer nøyaktig måling og flere bruksområder både innen bygg, infra struktur og objekter.
– Dette er laseskanning med høy grad av nøyaktighet. Med laserskanning lager vi nøyaktige og detaljerte 3D-modeller av nåværende situasjon – den perfekte me toden for å lage kopi av konstruksjoner, infrastruktur, gjenstander og terreng. Det te er kjent som “Scan to BIM”. Vi benytter også Drone i prosjektene våre, med inn samlet data fra droner kan vi utarbeide en punktskymodell av terrenget ved hjelp av fotogrammetri. Denne oppmålings-meto den har mange bruksområder, og er best egnet for åpne områder med lite vegeta sjon som for eksempel deponier, masse tak, steinbrudd/pukkverk eller bygge og anleggsplasser, forklarer Kane Mahrof zade markedsansvarlig og prosjektleder hos PAS Ingeniører.
Forsvaret og Staten
Ingeniørkontoret jobber med store og spennende kunder, og har sikkerhetskla rering på høyt nivå. Noe som kommer godt med etter at de vant en ny kjempe kontrakt.
– Ja, nylig vant vi en stor kontrakt med Forsvaret. Vi utfører også landmåling og Bim for det nye regjeringskvartalet, der vi er innleid av entreprenøren som har byrom-kontrakten, Agaia AS. Begge deler med meget strenge krav til sikkerhet. I det hele tatt har vi mange jobber for Sta ten og det militære, fortsetter Rune Hed man, daglig leder i bedriften. Samtidig har
vi blant annet oppdrag innen landmåling og setningsmåling for prosjekter på Krå kerøy og for Cowi, Rambøll, Stans vegve sen, Hæhre, Agaia, og Park og anlegg etc.
Søker ansatte med 3D-kompetanse Med ny avdeling og ny teknologi øker også oppdragsmengden, og dermed be hovet for flere ansatte. Denne gangen innen laserskanning:
– Vi har høye ambisjoner og utnyttelse og videreutvikling av teknologi for bruk av BIM i våre prosjekter. Vi tilbyr et godt fag lig- og sosialt miljø, gode muligheter for utvikling og spennende og varierte opp gaver. Ta kontakt om dette kan være deg,
PAS Ingeniører AS
Klokkergårdvn. 16 1711 Sarpsborg 954 10 161 www.pas-as.no
oppfordrer Hedman avslutningsvis. Martin Kamperhaug samler og restaurerer seilbåter i 1/2-tonnklassen fra 1983 over hele Europa til 40-årsjubileumsregatta på Hankø i 2023. Kongens «Fram VIII» er en av dem. Til hjelp for å sjekke klassekategorien på båtene, har de brukt PAS til å 3D-scanne skrogene. Her ser du Kane Mahrofzade foran Fram VIII.Startet bygging av Furukrona i Begbyåsen
Backe Østfold er i full sving på flere prosjekter i Østfold og Follo, men er forberedt på tøffere tider i årene som kommer. Nylig startet de første trinn på byggingen av totalt 99 leiligheter i Begbyåsen i Fredrikstad.
Tekst: Per-Kr. Aasen
Det er Obos som står bak det nye bo ligfeltet, og Backe Østfold har gjen nomført vellykket samarbeid med bo ligaktøren tidligere. Det passer godt inn i Backes ønske om å ha oppdrag for fler gangsbyggherrer, eller det som kan kalles tilbakevendende og fornøyde kunder.
– Vi har jobbet lenge for å komme i mål med dette prosjektet og håper vi kan
gjøre en så god jobb at vi kan etablere et langvarig kundeforhold med Obos. Det første større prosjektet vi fikk fra dem var Haraldåsen i Fredrikstad, som vi skal sluttføre sommeren 2023. I tillegg har vi hatt en del serviceoppdrag for Obos. Det er en viktig kunde for oss, sier Johan Abrahamson.
Krana på plass
Grunnarbeidene til de tre første blokkene som utgjør byggetrinn 1 er allerede ferdig, og byggekrana kom på plass siste uka i oktober. Nå skal byggearbeidene pågå fram til våren 2024, mens neste bygge trinn skal overleveres rundt årsskiftet 2024-25.
– Det interessante er at boligene skal bygges etter BREEAM Very good-stan darden. Det er faktisk vårt første bolig prosjekt som bygges slik, men vi er langt fra ukjente med standarden. Tidligere har vi bygd to næringsbygg på denne måten, sier Abrahamson.
Viktig region
Backe Østfold har fokus på markedet i Østfold og Nedre Glomma, spesielt, men er også aktive i Folloregionen. For et par år siden åpnet de et markedskontor i Ski og har siden den tid vunnet flere store kontrakter. For kort tid tilbake overleverte de Giljehagen, midt i Ski Sentrum, et pro sjekt som har bydd på visse utfordringer. Ikke minst plasseringen som førte til at Backes håndverkere fikk bruke sin kom petanse og rutine.
– Vi er svært fornøyde med sluttresul tatet som prosjektleder Tommy Slevigen har bidratt sterkt til. Til våren starter vi opp Vinkl-kvartalet i Ski, og samtidig skal vi bygge den nye svømmehallen Langhus badet for Nordre Follo kommune. For oss er både Nedre Glomma og Follo viktige områder for oss, og per i dag lykkes vi godt begge steder.
Godt forberedt
Den generelle prisoppgangen i bygge bransjen er en plage for mange utbyggere
og entreprenører i dag. Mange sitter med fastprisavtaler og må levere omfatten de prosjekter uten å tjene penger. Backe Østfold er forberedt på lignende tider en stund framover, men har økonomisk ryg grad til å gjennomleve nedgangen. Det betyr at de ikke endre mye på dagens driftssituasjon, men forsøker hele tiden å tiltrekke seg markedets beste prosjektle dere og håndverkere.
Skal være klare
– Ordrebøkene fram til 2024 ser greie ut, men vi har vedtatt en vekststrate gi, og den kan bli utfordrende å følge de nærmeste årene. Det er fortsatt mange prosjekter å regne pris på, men mange byggherrer velger å utsette når de ser prisoppgangen. Vi regner likevel med at utfordringene vil være tidsbegrenset, og da må vi være klare når markedet skyter fart igjen. Derfor vil vi beholde vår gode stamme og bygge på med nye gode håndverkere. Vi skal alltid være en attrak tiv entreprenør, sier Johan Abrahamson.
Ny toppsjef i Backe Østfold
Johan Abrahamson er konstituert ny daglig leder i Backe Østfold etter at Stein Håkon Glosli valgte å slutte for å starte egen virksom het. Abrahamson er en av flere kandidater til å overta på fast basis når styret i Backe AS skal ta sin be slutning.
Tekst og foto: Per-Kr. Aasen
Johan Abrahamson er langt fra et ube skrevet blad i Backe Østfold. Mange vil kjenne han som driftssjef hos entre prenøren som er kjent for å levere feilfrie bygg både til privat og offentlig sektor gjennom en årrekke.
– Vi skal gjøre alt for fortsatt å levere feilfrie resultater, noe våre dyktige med arbeidere er en viktig brikke i. Derfor sat ser også Backe mye på videreutvikling av sine ansatte, ikke minst gjennom den såkalte Backe-stigen, som er utviklings program. Vi søker stadig forbedringer ved å følge med på utviklingen av tek nologi og byggeprosesser, samtidig som erfaringsoverføring, avviksregistrering og opplæring av alle ansatte gir økt kvalitet i alle faser av byggeprosjektet. Dette gjør vi bl.a. ved bruk av BIM, samt å benytte hjelpemidler som Dalux og Avvik.com.
Viderefører linjene
– Jeg har kjent Glosli i 25 år, da vi første gang møttes hos vår felles arbeidsgiver i Uddevalla. Først skiltes våre veier, men etter at jeg valgte å jobbe fire år i Berlin, kom vi kontakt igjen gjennom nye ar beidsgivere. Han har vært en solid leder som jeg har lært mye av, sier Johan. Han forsikrer om at han skal videreføre den linjen Stein Håkon Glosli var en så sterkt forkjemper for, hvis han blir permanent daglig leder, nemlig satsing på miljøtiltak og videreutvikling av medarbeiderne.
Signerte 10 strakstiltak
– Glosli var glødende opptatt av bære kraft og å sette av et så forsiktig miljøav trykk som mulig, og det er en tanke som etter hvert har slått rot i hele organisasjo nen. Men også sentralt jobber Backe AS med utslippsreduserende tiltak og sig nerte nylig under listen på 10 strakstiltak som skal gjennomføres i bransjen. Listen er utarbeidet av Entreprenørforeningen –Bygg og Anlegg (EBA).
– Backe Østfold jobber kontinuerlig med å redusere utslipp som hovedsakelig stammer fra transporter og gravearbei
der. Vi vurderer stadig nye drivstoff, både syntetisk og biodiesel, der vi ikke kan bru ke el i framtiden. Her er det mye å hente. Det samme gjelder klimagassregnska pet for materialer, der vi som har signert strakslisten forplikter oss til å redusere utslipp med minst 20 prosent, i samråd med byggherre, sier Abrahamson.
Han legger til at Backe Østfold har kommet veldig langt med syv av de ti punktene allerede og at resten skal være på plass i løpet av våren 2023.
De 10 punktene
• Innfør et miljøledelsessystem (miljø sertifisering)
• Definer en miljøambisjon i alle prosjek ter
• Bruk klimagassregnskap for materialer i samråd med byggherre
• Sett mål om maks avfallsmengde og et strengere sorteringskrav enn i TEK
• Anbefal og tilrettelegg for ombruk og gjenvinning
• Tilby byggherren opsjon på et bygg med energiklasse a eller b
• Anbefal og tilrettelegg for bevaring av naturmangfold i dialog med byggherre
• Bruk system for, og jobb med utfasing av helse- og miljøfarlige stoffer
• Utfordre standard praksis og tilrette legg for innovasjon
• Tilrettelgg for fossilfri eller utslippsfri byggeplass så langt mulig
De tre blokkene i forkant er allerede satt i gang og skal stå ferdige vå ren 2024, mens de to i bakkant skal overleveres i årsskiftet 2024-25. To talt er det 99 leiligheter i Furukrona.Vigres – offensiv lagspiller
Et lag kan ikke fungere optimalt hvis ikke alle lag deler fungerer. Det vet de ansatte hos Vigres AS, som er vant til å ta en plass i lagoppstillingen hos mange bedrifter. Deres mål er å forsterke laget og sørge for at det når sine mål.
Tekst og foto: Per-Kr. Aasen
– Vi ønsker å være noe mer enn en ek stern leverandør av tjenester til våre kun der. Vi besitter en kompetanse flere be drifter savner og bidrar gjerne på kortere eller lengre sikt slik at man når oppsatte mål og har full oversikt over økonomien i selskapet, sier daglig leder Thor Anders Hansen i Vigres.
Han leder en kompetansebedrift med 35 års erfaring, og selv om det har blitt ansatt mange unge medarbeidere den siste tiden, ser Vigres viktigheten av er faring, rutine og en bredt sammensatt kompetanse innen økonomi og forret ningsdrift.
En offensiv kraft
Før Vigres innleder et samarbeid med en
ny virksomhet, kartlegger de alltid beho vet for bistand eller tjenester og legger en plan for hva de kan gjøre for å styrke nett opp din bedrift. De krever ingen fast plass på laget, men tar mer enn gjerne noen innhopp for å styrke den offensive kraf ten som trenges i en kortere periode for å snu en negativ utvikling, eller forsterke og trygge allerede positive resultater.
Fremskaffer nøkkeltall
– Vi har hatt flere oppdrag hvor vi på mid lertidig basis har gått inn og bistått sel skaper som økonomiansvarlig, bekrefter Thor Anders Hansen.
– Vi kan påta oss de fleste regn skapsoppgaver, eller bistå kundens ek sisterende regnskapsavdeling med ka pasitet og mer avanserte oppgaver ved behov, fortsetter han. Oppgavene kan innebære budsjettering, årsoppgjør, fi nansiering og nøkkeltallsanalyser, eller å bygge opp regnskapstjenester gjennom gode rapporteringsverktøy.
– Det viktigste er å fremskaffe nøkkel tall som hvert enkelt selskap kan styre sin virksomhet etter og at de kan se utvik ling over tid, forklarer Hansen.
Tilbyr ulike systemer
Vigres bruker automatiserte regnskaps systemer, slik at din bedrift kan bruke ti den på det som er viktig.
– Vi har kompetanse på 24SevenOf fice, Tripletex, Poweroffice og Visma Bu
siness/Global, og bistår med føring i en rekke andre økonomisystemer. Vi foreslår gjerne en løsning for deg, slik at din be drift får tilpassede og optimale løsninger, forteller Hansen.
Moderne teknologi
Vigres ble etablert i Sarpsborg i 1987, og visjonen har alltid vært å gi markedet oppdatert og korrekt rådgivning innen økonomi. De har investert betydelige summer i moderne teknologi for å gjøre hverdagen enklere for kundene.
Vigres har i dag to avdelinger i Østfold med et hovedkontor på Grålum i Sarps borg og et avdelingskontor i Fredrikstad sentrum.
Vigres AS
Kalnesveien 5 1712 Grålum 69 97 19 30 www.vigres.no
Vigres A-lag er en offensiv kraft som gjerne deler denne med sine kunder og samarbeidspartnere.AOF har utviklet seg fra tradisjonell opplæringsbedrift
– Viken Fiber gir oss markedets
Tekst og foto: Per-Kr. Aasen
AOF i Sarpsborg brukte det gamle nettet til sin kommunikasjon med studenter og forbindelser helt fram til nylig. AOF hadde ingenting å utsette på tjenestene fra Telenor, men hadde et godt forhold til Viken Fiber gjennom flere år i Fredrikstad og valgte derfor samme løs ning i Sarpsborg.
– Vi ble enige om en pakke og disku terte hvilke muligheter vi har. Deretter gjorde Viken Fiber en god jobb med å kartlegge alle våre undervisningslokasjo ner, noe som er veldig viktig for AOF, som har utviklet seg fra å være en tradisjonell opplæringsbedrift til å bli en multime dia-opplæringsbedrift. Det omfatter blant annet et filmstudio i Fredrikstad og vi kjører mange web-baserte forelesninger for våre studenter og kursdeltakere. Det betyr at vi stiller strenge krav til kapasitet og hastighet, noe som er alfa og omega for oss. Det kan være opptil 50 påloggede klasser eller kurs som samtidig er opp koblet mot oss, og da må vi kunne levere på den digitale plattformen, sier daglig le
Altibox Bedrift Premium
Har bedriften trådløst nett med trygg brannmur og gjestenett?
Altibox Bedrift Premium gir deg en pakkeløsning som består av lynraskt og stabilt internett - pluss trådløs dekning OG utvidet sikkerhet – alt du trenger for et velfungerende og trygt nettverk på jobben.
Dette er inkludert i Altibox Bedrift
Premium:
• Trådløs router: Cisco Meraki MX68 (kvalitet og sikkerhet)
• Innendørs wifi-punkt (startpakke med 1 punkt)
• Utvidet sikkerhet
• Gjestenett - trygt for bedriften, praktisk for besøkende
• Standard SLA/servicenivå
der i AOF Østfold, Christian Skyum.
Viken Fiber har levert AOF hadde en bratt læringskurve i over gangen til en mer digital hverdag, og det ble mye prøving og feiling, ifølge Skyum.
– Vi startet med å bygge et filmstudio i Fredrikstad, men trengte raskt større kapasitet på både opp- og nedlasting via nettet. Vi var godt etablerte da pandemi en slo til for fullt i 2020 og brukte bare tre dager på å flytte våre lærere over fra fysiske til digitale klasserom. Mellom 50 og 60 pågående klasser både sent og tidlig krevde en varig stabilitet i nettet, og hadde ikke Viken Fiber klart å levere det te, hadde vi hatt et kjempeproblem. Men de har levert hele tiden, og da valgte vi å fortsette med de som partner. Vi har vært kunde i Fredrikstad siden 2014 og valget var enkelt da det ble behov i Sarpsborg også. Vi fikk egentlig greit med tid til å til passe oss da Telenor ga beskjed før som meren, men det ble likevel litt hektisk, inn rømmer Christian Skyum.
Viken Fiber
• Norges største fiberselskap som daglig leverer Altibox bredbåndtjenester til 225.000 kunder i over 50 kommuner i Viken, Oslo, Vestfold og Telemark
• I tillegg til hovedkontoret i Drammen, har selskapet avdelingskontorer i Lillestrøm, Porsgrunn, Sarpsborg og Hønefoss; det gir Viken Fiber den lokale tilstedeværelsen og nærheten til kundene som de mener er avgjørende
• Viken Fiber eies av Lyse Fiberinvest AS 65 % (heleid selskap av Lyse AS), Glitre Energi AS 26,5 %, Lier Everk Holding AS 4,6 % og Hadeland Energi AS 3,9 %
Stor og viktig kunde – Fordelen med å ha et lokalkontor sen tralt i Østfold er at vi kan hive oss rundt og ta tak i utfordringer lokalt. Her måtte det attpåtil litt graving til for å kunne få fram fiberkabelen, men det gikk fort og vi fikk på plass en montør like etter. Selve installasjonen tok bare en halv dag, så var AOF Sarpsborg påkoblet fibernettet. En installasjon kan være alt fra å koble til en kabel som ligger helt frem til vegg, eller som her, der det ble både graving og litt ekstraarbeid, sier bedriftsrådgiver Fredrik Larsen i Viken Fiber i Sarpsborg. Han leg ger til at AOF er en stor og viktig kunde.
– Ja, dette er ingen hverdagskunde, men en spesiell kunde som vi har et man
AOF Østfold fikk dårlig tid da de på forsommeren fikk vite at Telenor skulle stenge det gamle kobbernettet høsten 2022. Men Viken Fiber var raskt på banen og løste utfordringene på strak arm.
opplæringsbedrift til moderne multimediabedrift: markedets beste fibertjeneste
geårig forhold til. Nå har vi levert til tre lokasjoner, og en fjerde står for tur. Vi får også stadig flere kunder i Sarpsborg sen trum, siden vi har lagt fiberkabel i samme grøfta som fjernvarmeanlegget som er etablert i byen. I tillegg er vi med på andre prosjekter der vi kan legge vår fiberlinje sammen med andre aktører, for eksem pel vann og kloakk. Det er stor aktivitet i Nedre Glomma, og Viken Fiber ønsker å konkurrere om å levere fibernett og tje nester til alle.
Film og konferanser
AOF Østfold har ca. 5.000 kursdeltakere i løpet av ett år, på alt fra kortvarige kurs til et toårs fagskoleløp. Det betyr at alt tek
nisk utstyr bør være stabilt og ikke ha noe nedetid å snakke om.
– Vi gjør også andre ting enn å drive opplæring, for eksempel arrangerte vi ny lig en stor konferanse med søkelys mot overgrep. Dette og lignende arrangemen ter skal streames og lagres i ettertid. Vi er også engasjerte i filmproduksjon og andre kulturarrangementer. Det betyr at vi har blitt en helt annen virksomhet enn før. Vårt mantra er å pløye tilbake de pen gene vi tjener til østfoldsamfunnet. All ny virksomhet har gjort at vårt dna nå er mer digitalt, og da er det viktig å ha gode og fungerende løsninger i eget hus. Det har vi fått gjennom samarbeidet med Viken Fiber, sier Christian Skyum.
Daglig leder Christian Skyum er fornøyd med leveransene fra Viken Fiber og be driftsrådgiver Fredrik Larsen. AOF Sarps borg ble koblet til fiberkabel på kort tid da Telenors gamle kobbernett ble slukket.
Viken Fiber AS 21 45 45 00 www.vikenfiber.no
Lunsjen binder oss sammen
Gode kollegaer er det viktigste for oss når vi skal spise lunsj, viser en ny undersøkelse. Hyggelige omgivelser sco rer også høyt. Lunsjpausen er essensiell for stressmest ring og trivsel på jobben, ifølge arbeidslivspsykolog.
To tredeler av oss spiser lunsj på ar beidsstedet vårt hver dag, viser en fersk undersøkelse fra Kantar. Fortsatt er matpakkekulturen sterk i Norge. Litt min dre enn halvparten av oss har med mat pakke hjemmefra.
Mange som jobber i store virksomhe ter har felles kantine, mens en god del gjør som de ansatte hos AJ Produkter på Kløfta: kjøper inn felles mat og lager lun sjen selv.
Duften av ferskt bakverk fyller det nye lunsjrommet hos AJ Produkter på Kløfta. Duse mørke jordfarger og myke stoffso faer ønsker velkommen. Fruktfatet er fylt. Egg og pålegg ligger klart. Første pulje
med lunsjgjester ankommer.
– Det er jo godt å se dere, men jeg kom mer nå mest for de ferske rundstykkene.
– Ikke for de gode vitsene?
– Har du noen på lager kanskje?
– «Det var en gang … som ble til en kor ridor!»
– He, he. Som sagt, jeg kommer for ma ten.
Kollegaer best i lunsjen
De fleste av oss synes det er viktig at maten er god og at omgivelsene er rene, pene og innbydende. Det som er aller viktigst for en god lunsjopplevelse, er li kevel at kollegaene er hyggelige å spise sammen med.
Ni av ti svarer at dette er viktig eller helt avgjørende for lunsjen.
– Korte anekdoter rundt kaffemaski nen, praten etter møter og samtalene i kantina er viktige trivselsfaktorer, sier spesialist i arbeidspsykologi Krister Halck i Moment organisasjon og ledelse. Mange har savnet fordelene med uformelle mø teplasser de siste par årene, mener han.
– De digitale plattformene gir ikke mye rom for utenomsnakk siden alle må snak ke en og en, uten kommentarer og inn spill. Slikt blir det jo effektive møter av, men den menneskelige delen som binder oss sammen, som handler om hverdags lig småprat og uplanlagte møter, den blir borte. Det er disse møtene folk har sav net, sier Halck.
Avbrekk fra jobben
I løpet av de siste årene har AJ Produkter fått flere ansatte og vokst ut av det gamle lunsjrommet. Det skulle ikke så mye til for å gjøre rommet langt mer innbydende –med polstrede stoler og behagelige sofa er fikk rommet litt mer restaurantfølelse.
– Den nye kantina er en liten oase. Den er litt mer representativt for det vi kan tilby kundene våre, sier Tomas Eidsvold, prosjektselger hos AJ Produkter. Han for teller at trenden akkurat nå er litt mørkere farger inspirert av kafeer og restauranter.
– Det skal være litt avbrekk fra kon
torsituasjonen, sier han og forteller at mange kunder ønsker litt variasjon i sit temøblene. Både vanlige stoler og høye re bord med barkrakker, og kanskje noen mer sosiale, runde bord.
– Vi ser at lounge-områdene og lunsj områdene går litt over i hverandre, sier Eidsvold, som veileder små og mellom
store bedrifter som vil friske opp lun sjrommet sitt.
– Det kan være lurt å be om hjelp. Man vil jo skape en lun og koselig atmosfære, og unngå at det føles som et møterom. Men samtidig må det være hygienisk og lett å holde rent, sier han og forklarer at bordene gjerne må tåle å vaskes flere ganger for dagen.
Rene kontorbedrifter kan godt ha stoff møbler, mens verkstedsbedrifter må kan skje ha andre materialer. Det viktige er at alle de ansatte føler at lunsjrommet er en god plass å være.
Selv om lunsjrommet er tiltenkt velfor tjente pauser i en ellers hektisk arbeids hverdag kan det også være greit å legge til rette for at rommet kan tas i bruk til sosiale tilstelninger eller fellesmøter på arbeidsplassen. Hos AJ har de laget egne oppheng slik at taklampene i rommet kan henges til siden og alle kan få med seg eventuelle presentasjoner.
AJ Produkter
• AJ er et fullserviceselskap som de signer, produserer og selger innred ning til kontor, i tillegg til møbler og produkter til lager, industri, skole og barnehage
• Er representert i 19 europeiske land med 26 selskaper, og har over 900 ansatteI Norge har selskapet ho vedkontor og showroom på Kløfta med 40 ansatte
• Ble etablert i 1975 av 19 år gamle Anders Johansson. Hans initialer har vært selskapets navn siden da
• AJ Produkter satser sterkt på egen produksjon, og på lokale og euro peiske leverandører – både små og store
Matpakke: – Sverige har kultur hvor man går ut og spiser fika, det har vi ikke her i Norge, her har vi en mye større grad av matpakkekultur. Vi har også kantiner, som er veldig demokratiske og tilgjengelig for alle, sier spesialist i organisasjonspsyko logi, Krister Halck, i Moment organisasjon og ledelse. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
– Selv liker jeg å jo å treffe kollegaer til lunsj, men noen ganger vil jeg bare sit te ved barbordet der og bruke lunsjen til litt egentid, lese nettaviser og slappe av. Det blir ikke så mye av det med små barn hjemme, sier Eidsvold.
Bli kjent med kolleger
Ikke alle spiser på arbeidsstedet. Noen av oss tar lunsjen på hjemmekontoret. Noen
har en jobb der de er nødt til å spise alene i bilen eller på en kafé i farta. Mens andre oppholder seg på forskjellige arbeidsplas ser hver dag. De aller fleste av oss spiser heldigvis lunsj sammen med en eller flere kolleger minst et par dager i uken.
Lunsjen er en av de få situasjonene vi har igjen for å snakke uformelt med andre utenfor hjemmet, mener Halck.
– Lunsjrommet er en arena hvor man kan integrere nye jobbkollegaer og andre man ser spiser alene. Jeg synes man skal tørre å spørre folk man ikke kjenner så godt om de vil spise sammen. Det burde vi bli flinkere til, sier Halck.
Dynatec SMV bygger kompetanse
Dynatec SMV het tidligere Skiptvet Me kaniske Verksted og har levd en noe tilbaketrukken tilværelse i regionens næ ringsliv. Men skinnet kan bedra. Bedrif ten er både avansert og svært anerkjent i mange bransjer. Ikke minst kunder med krav og behov for løsninger med høy kva litet har et tett og godt forhold til bedrif ten i Askim.
– Våre kunder henvender seg ofte til oss når de har fokus på presis levering, høy kvalitet og riktig pris, sier administre rende direktør Ole-Martin Støten.
Han leder en bedrift med 65 ansatte og en omsetning på 100 millioner kroner. Fortsatt vekst er en fremtidsstrategi, og derfor investerer eierne nå 140 millioner kroner i nytt næringsbygg, nye maskiner samt forbedret infrastruktur. Pågangen fra nye og eksisterende kunder er så stor at dagens lokaler er proppfulle av avan serte maskiner, noe som dessverre kan tvinge frem et nei takk til oppdrag de el lers hadde påtatt seg.
8.000 kvadratmeter
Som en del av Dynatec-gruppen har de en stor og stabil «internkunde», men ca. 70 prosent av produksjonen leveres til ek
sterne oppdragsgivere. Dynatec AS leve rer omfattende og effektive produksjons linjer til næringsmiddelindustrien i Norge og Sverige, og Dynatec SMV produserer mange av de egenutviklede løsningene.
– Vi har mange og omfattende oppdrag fra Dynatec og andre større bedrifter, men også krevende og utfordrende forespørs ler fra forskning- og utviklingsmiljøer. Det passer godt inn i hele Dynatec-gruppens langsiktige arbeid med å bygge et kompe tansemiljø innen utvikling og produksjon. Våre nye lokaler på Holtskogen gir oss rom til å utvide og utvikle oss i den takt vi ønsker. I dag opplever vi at plassmangel bremser oss i utviklingen. Vi har allerede investert store beløp i teknologi, ligger helt i front i vår bransje, og har svært dyk tige medarbeidere. Nå får vi dobbelt så stor produksjonsflate og det åpner mulig het for å rekruttere flere engasjerte med arbeidere. Er man opptatt av produksjon, mekanikk, programmering, matematikk og teknikk er det store muligheter hos oss. Her blir man en viktig del i et velut viklet kompetansemiljø, sier Støten. Han legger til at de alltid ser etter kandidater med god kompetanse og sans for nøyak tighet, gjerne også for måleteknikk med
hundredels presisjon. Behovet er størst for alt fra CNC-operatører og programme rere til sveisere og boroskop-operatører.
Spennende prosjekter
I tillegg til næringsmiddelbransjen, job ber bedrifter i Dynatec-gruppen tett mot forskningsmiljøer og miljøer som ikke bare jobber med utvikling av produk sjonsløsninger for næringsmiddelindus trien. De leverer også helt vitale deler til seismikk, subsea, og offshorebransjen. I tillegg er de engasjerte i forbindelse med løsninger innen fornybar energi og alter native energikilder. Det omfatter blant annet utvikling av nanomaterialer til bruk i neste generasjons lithium-ionbatteri er. Her samarbeider Dynatec med blant annet Institutt for Energiteknikk, Univer sitetet i Oslo, Norges Miljø- og Bioviten skapelige Universitet, Norges Teknisk-Na turvitenskapelige Universitet, Teknologisk institutt, Cenate og Sintef. I dette arbeidet er Dynatec SMV også en sentral aktør, siden de leverer mange av prototypene og produksjonsutstyret som blir brukt i arbeidet.
– I et utviklingsløp holder det ofte ikke med noen tegninger på et stykke papir,
kompetanse for fremtiden
men det må også produseres fysiske deler og utstyr, og det er der vi kommer inn. En del av de prosjektene er faktisk så hemmelige at vi ikke kan snakke særlig mer om det, sier Ole-Martin Støten.
Bredt kompetansenettverk Dynatec SMV har valgt å utvikle virk somheten i samarbeid og samspill med leverandører, medarbeidere og kunder og
opplever gode resultater. Bedriftskulturen er også velutviklet slik at ansatte trives på jobb og opplever stadig nye utfordringer.
– Vår fremtidsvisjon er å fortsette det te arbeidet og utvikle kompetansemiljøet til en nasjonal ressurs innenfor avansert produksjon og produktutvikling. Vår hver dag preges gjerne av at kunden kommer med et behov, noen planer og tegninger. Vi bidrar til å optimalisere dette og har hele tiden en tett dialog med kunden. Det er en av våre største styrker, og vi fore slår nesten daglig enklere og forbedrede løsninger for våre kunder. Vi kan for ek sempel etablere grupper bestående av en forsker, en maskiningeniør, CNC-pro grammerer og en sveiseeksepert for å løse et problem eller forbedre et produkt. Fra tid til annen trekker vi også inn kun der og deler av vårt eksterne nettverk av kompetanse. Trenger vi for eksempel en person med doktorgrad innen metallurgi har vi slike personer i vårt nettverk. Slik har vi jobbet stort sett siden starten for 30 år siden, men kompleksiteten har økt med årene, sier Støten.
En god miks
I dag er det ganske ungt miljø i Dynatec
SMV, men det er også mangeårig ansatte som nærmer seg 70 år.
– Det er bra med en kombinasjon av unge og eldre. De yngste har lettere for å tilegne seg kunnskap om de moderne produksjonsformene, mens de med erfa ring kan mye om det tradisjonelle faget. En miks av dette gjør oss til en kompe tent gruppe. Nå håper vi å tiltrekke oss flere sterke kandidater, slik at vi kan byg ge på den spisskompetansen vi ønsker når vi skal vokse videre på Holtskogen.
Du har det best med rene tanker
Har du sjekket alle tanker, ventiler, koblinger og bren nere etter fjorårets vintersesong? Hvis ikke er det på høy tid nå. Vinteren er rett rundt hjørnet.
Tekst: Per-Kr. Aasen– Har man kjøretøy og maskiner i gang i vinterhalvåret og fyller fra eget tankan legg, er det også viktig å sjekke at man ikke har tankene fulle av feil type diesel. Har du ikke fylt vinterdiesel ennå, er det på høy tid. Blir det en skikkelig vinter kan du risikere at redskapen stopper i kulda, og det er ikke noe særlig, sier daglig leder i Olje- og Gassenteret i Rakkestad, Magne Solbrække.
Alle typer tanker
Mye kan skje med tankanlegg og fyrings systemer som står uten å bli brukt i et halvt år, og det blir fort ventetid på både deler og service hvis alle bestiller samti dig. Olje- og Gassenteret har som alltid det meste på lager, enten det dreier seg
om pumper, slanger eller flere typer tan ker. De leverer både lager- og transportt anker i en rekke størrelser.
Diesel, propan, parafin, bio – Vi har også fylt opp lagrene med det vi regner med kundene trenger av smø refett, frostvæske, vaskekjemi og smø reoljer. Det er jo ikke bare ting som skal tas i bruk etter flere måneders pause, det gjelder også å preservere de maskinene som skal parkeres for vinteren. Grundig rengjøring, kontroll og ettersyn på alle vi tale deler kan lønne seg, sier daglig leder Magne Solbrække i Olje- og Gassenteret.
Han legger til at de også leverer til pri vatpersoner, og at det kan lønne seg å bestille nå, enten det er diesel, parafin, propan eller bio-produkter.
Kvalitetsproduktter
Når du bestiller fra Olje- og Gassenteret kan du være sikker på at du får kvalitets produkter, enten du skal ha drivstoff eller oljer. Samtlige medarbeidere har lang er faring og sitter inne med bred kunnskap om alle produkter. De består mer enn gjerne hvis du er usikker på hva du bør velge.
Olje- og Gassenteret AS ble etablert
i 2001, og er et heleid datterselskap av en av landets eldste bedrifter, Rakkestad Sogneselskap som feirer hele 200 år i 2023. De leverer diesel, fyringsolje, para fin, bioprodukter, propan og smøreoljer til privat- og næringskunder i store deler av Østfold og Follo. Gjennom sin samar beidsavtale med Preem er de en del av et landsdekkende nettverk innenfor levering av energiprodukter.
Olje- og Gassenteret disponerer i dag 5 tankbiler for distribusjon, og sjåførene har både lang erfaring og god lokalkunn skap.
Olje- og Gassenteret AS Sagveien 8 1890 Rakkestad 69 22 65 50 www.oljeoggassenteret.no
Rakkestad Sogneselskap utvider sortimentet
Pågangen etter vintertøy og fottøy er stort hos Rak kestad Sogneselskap. Nå utvider de sortimentet med de mest populære produktene fra produsenten Blåkläder.
Tekst og foto: Per-Kr. Aasen
Den populære butikken i Sagveien har fått ny butikksjef for et par måneder siden. Bjørn Norum har lang erfaring fra både Coop-organisasjonen og ikke minst Clas Ohlson, der han var ansatt før han takket ja til stillingen i Rakkestad. Bjørn er med andre ord vant til å holde orden på mange ulike produkter.
Fyller hullene
– Det som er spennende nå er at vi skal utvide sortimentet innenfor arbeidstøy med en rekke nye og spennende produk ter fra den svenske leverandøren Blåklä der. De har et godt rennommé som leve randør til det norske markedet gjennom flere år. Vi skal fortsatt være størst på klar fra HellyHansen, og modellene fra Blåkläder skal først og fremst fylle de hul lene som måtte være i vårt øvrige sorti
ment, sier Cathrine Søreng.
Hun legger til at det er en del kunder som spør etter Blåkläder allerede.
– Fra i høst skal vi også ha litt fokus på utvalg til damer og rydde plass til da memodeller av arbeidsklærne, ikke bare fra Blåkläder, men også fra HellyHansen, aom har mye til damer. Hyllene med tøy fra Blåkläder skal være klare i god tid før jul.
Pågang allerede
Rakkestad Sogneselskap har allerede merket pågang etter vintertøy, vintersko og regntøy. Det har vært en mer våt enn kald høst, men mørket kommer ubønn hørlig og da er synlighetstøy viktig, en ten det er mildvær eller kulde. Det er stilt store forventinger til den nye serien med lysabsorberende klær fra HellyHansen, men produktene har latt vente på seg, og det er derfor få erfaringer med dette så langt.
Vil utvikle butikken
– På sikt har jeg noen tanker om hvor dan butikken skal utvikles videre, men nå startfasen er det viktig å holde fokus på den servicen som Rakkestad Sognesel skap er viden kjent for, sier Bjørn Norum.
– Det er utfordrende å vite alt om alle produkter, men vi spiller på lag og hjelper hverandre. Vi skal rendyrke servicen, men bli enda flinkere på sosiale medier. Her
har vi hatt god respons, spesielt i privat markedet. Det viser at folk følger med på det som rører seg. Det vil det gjøre heret ter også, da vi kommer til å gå ut med en rekke gode tilbud på Facebook. Med tiden skal vi også lansere en ny nettside med nettbutikk for både private og bedrifts markedet, sier Cathrine Søreng.
Populære julegaver
Besøker du Rakkestad Sogneselskap i disse dager, vil du oppleve mer velfylte hyller enn noen gang. Mangler du ideer til julegaver, kan det være lurt å bruke en halvtimes tid mellom hyllene. Her finner de fleste noe de kan gi bort, enten det er barn eller voksne som skal ha det. Alt fra verktøy, klær og sko til leker for de min ste.
Spesialister på rådgivning før
For bedrifter kan det være mye å spare på å søke juridiske råd før tvister oppstår. Ytterbøl & Co er Østfold-regionens største advokatfirma, og er juridis ke rådgivere for næringsliv, offentlig virksomhet og privatpersoner.
Tekst og foto: Trine Sirnes
– Jo tidligere vi kommer inn, jo smidigere vil prosessene gå. Skal du for eksempel starte et eiendomsprosjekt er det viktig å vite allerede ved oppstart om det er mulig å komme i mål med blant annet tillatel ser og konsesjoner. Vi bistår med å se om det er mulig å komme rundt eventuelle hindre, og om det i så fall er lønnsomt, forklarer Petter Koren, styreleder i Ytter bøl & Co.
Kompetansebedrift
Advokatfirmaet har kontorer i Sarpsborg, Fredrikstad og Moss, med 21 ansatte. Av disse er 17 advokater og advokatfullmek tiger. Tidligere jobbet mange advokater bredt, og favnet mange rettsområder.
– Generalisten er på vei ut, og det er spesialisten som etterspørres. Dette har vi innrettet vår virksomhet etter. Vi har spesialister innen blant annet arbeids rett, selskapsrett, entreprise, kjøp og salg av virksomhet, plan- og bygningsrett, of fentlige anskaffelser og skatt. I tillegg til å bistå i forbindelse med tvister, bistår vi i større grad enn før løpende med rådgiv ning for klientene våre, fortsetter Magnus Bøckmann, daglig leder i selskapet.
– Om du ikke kommer helt i mål med et prosjekt er det kjedelig å ha brukt mye ressurser over tid, kanskje år, for så å fin ne en uoverkommelig hindring i enden, som en byggebegrensning eller et forbud.
tvistene oppstår
Med oss med fra start kan vi se både mu lighetene og hindringene. Da får du også en langt bedre forhandlingsposisjon over for motpart, utdyper Koren.
Unngå tvist Mange entreprenører og eiendomsutvi klere har innsett at de har behov for ju ridiske rådgivere i sin daglige drift. Der advokatene jobber sammen med pro sjektledere og andre beslutningstakere. Som Bøckmann forklarer: – Vi driver mye med rådgivning som bidrar til at bedriften ikke havner i tvist. Vi blir nesten som en forsikringspremie, der du har en løpende tjeneste som skal sikre deg fra å komme i problemer med
motparten. Dette frigir ressurser, slik at bedriftens ansatte kan jobbe med det de er gode på, og vi med det vi kan best.
Interne fagmiljøer
Ytterbøl & Co satser mye på kompetanse og spesialisering, og skiller seg ut fra kon kurrentene både når det gjelder bredden av fagfelt og graden av spesialisering.
– Vi er opptatt av å gi våre kunder den beste rådgivningen. Derfor bygger vi også opp egne fagmiljøer spisset mot de for skjellige områdene, som entrepriserett, skatt, arbeidsrett, selskapsrett med mer. Kunden skal være sikker på at de får den beste og mest oppdaterte kompetansen hos oss, avslutter Koren.
Familiebedriften fyller 30 år:
Nå satser de for fullt på massivtre og elementer
Gjennom tre tiår har de vokst jevnt og trutt, og stadig tatt nye markedsandeler og blitt engasjert i større og mer kom plekse prosjekter. Nå satser de for fullt på elementer fra egen, lokal fabrikk og massivtre.
Tekst og foto: Trine Sirnes
– Gjennom 30 år har vi bidratt til å skape gode hjem, attraktive næringslokaler og nye og viktige byggverk innen kultur, hel se og kunnskap i Østfold, Follo og Oslo. Siden 2007 har vi satset på elementpro duksjon, og de senere årene også mas sivtre. Dette er bærekraftig og effektivt. Med egen elementfabrikk i Rygge gir det oss mulighet til å ha kort leveringstid og dermed også kortere byggetid, forklarer Reinert Hersleth, administrerende direk tør i Hersleth Entreprenør, som altså har 30-årsjubileum i år.
Fusjonert og vokst Hersleth Entreprenør tar oppdrag innen nybygg, ombygging og rehabilitering, og
har rundt 80 ansatte, der den ene halv parten er fagarbeidere og den andre funk sjonærer. De omsatte for 485 millioner i 2021.
– Det hele startet som Brødrene Lar sen i 1992, der Thorleif Hersleth kjøpte seg inn og tok over ledelsen i ‘96. I 2012 overtok jeg ledelsen, mens Thorleif ble ar beidende styreformann. Underveis har vi kjøpt opp og fusjonert inn både Alfa Øst AS i Drøbak og Gunnar Beck AS i Fredrik stad. Hovedkontoret ligger her på Såner i Vestby, med en avdeling i Fredrikstad. I disse 30 årene har vi vokst jevnt og trutt, med stadig flere ansatte og mer komplek se prosjekter.
Sikker arbeidsplass, store prosjekter
Som andre bedrifter har de merket de tøffe tidene med høy rente og dyr strøm, men har likevel opprettholdt normal or drereserve, og er involvert i så store byg geprosjekter at de faktisk har store job ber hele 30 år frem i tid.
– Vi har som mål å ha prosjekter som fordeles jevnt, med 50 prosent offent lig og næring, og 50 prosent på bolig. Vi holder oss stort sett i Østfold og Follo, og har vært med på å bygge et politihus, fire kirker, sykehjem, brannstasjon, Ramme fjordhotell, idrettsanlegg og mange næ ringsbygg. Men vi ønsker oss enda mer innen næring.
Entreprenørbedriften har akkurat fer digstilt boligprosjektet Kjærneshagen på Halmstad i Rygge, og skal i gang med Vestbyhagen rett over jul. Dette er bolig prosjekter som bygges med ytterveggs verkselementer fra egen fabrikk i kom binasjon med massivtre i etasjeskillere, som er en svært miljørettet og effektiv nyutviklet byggemetode som Hersleth
Entreprenør har utviklet og som blant an net er støttet av Innovasjon Norge.
Søker flere Hersleth ansetter en ny ingeniør hvert år, og tar inn nye lærlinger. Nå er de på utkikk etter enda flere i alle ledd:
– Vi tilbyr en sikker arbeidsplass med spennende oppdrag, et trivelig miljø, varierte dager og dermed også gode utviklingsmuligheter. Vi er alltid ute etter dyktige folk som snakker norsk, bor i nær miljøet og har fagbrev. Akkurat nå søker vi flere både funksjonærer og snekkere.
I tillegg har vi mål om å ta inn to nye lærlinger årlig, slik at vi konstant har fire lærlinger i arbeid. Og til sommeren har vi behov for å ansette en ny ingeniør igjen, slik at vi opprettholder jevn tilgang.
Reinert Hersleth, daglig leder i Her sleth Entreprenør foran brannstasjo nen de har vært med å bygge. Forøvrig også nabobygget til eget kontorbygg.Betjener 750 maskiner i hele Østfold
Volvo Maskin avdeling Råde server en maskin populasjon på ca. 750 maskiner i Østfold og Indre Østfold.
– Avdeling Råde består i dag av totalt 26 medarbeidere, vi har ni servicebiler som går på uteservice i vårt område, verksted inne består i dag av syv mekanikere, det er to mann på delelager og åtte medar beidere fordelt på kontor og verksted, ad ministrasjon og salg.
Den siste tiden er uteservice styrket med to mann slik at det i dag er ni ser vicebiler ute på jobb hver dag.
– Det har vært viktig for oss å øke ka pasiteten slik at vi reduserer responsti den ut mot kunde ytterligere. Oppetid på maskiner er noe av det viktigste for oss i Volvo Maskin, dette er også et felt vi his torisk har vært gode på. Så med ni ser vicebiler og ni dyktige mekaniker i bilene føler vi at vi er godt rustet for å hjelpe kundene her nede i tiden fremover, alle biler er godt utstyrt, og vi kan Volvo og Sennebogen sine produkter, slik at mas kiner og kunder skal få riktig og rask hjelp fra oss.
– Kombinert med godt utstyrte servicebi ler og flinke mekanikere har vi også i Vol vo Maskin et meget bra delelagersystem, både lokalt ved Råde-avdelingen og på hovedlageret ved avdelingen på Kolbotn. Vi har også tilgang på daglige leveranser fra hovedlagre både i Eskilstuna i Sveri ge og fra Gent i Belgia, vi kan nok gå så lang som å si at vi leverer opp mot 9596 prosent av deler til dagen etter som vi ikke har på lager lokalt i Råde og på ho vedlager. Vi kan nok si at delesystemet til Volvo Maskin og Volvo CE er noe av det beste som finnes når det gjelder tilgang og leveringspresisjon, til og med når til standen i verden er som den er, har Volvo greid å holde leveringer av deler stort sett uendret, men selvfølgelig, vi merker også at visse ting byr på utfordringer.
– Når vi mottar telefon om driftsstans på maskiner er vårt fremste mål at disse skal tilbake i drift så fort det lar seg gjøre. Det starter ofte med at vi finner ut så mye vi kan via sjåfør på maskin. Deretter dis kuterer serviceleder og mekaniker strate gi for feilsøk og om deler bør tas med ut ved første besøk. Målet vårt ved drifts stans er at maskin skal opp å gå etter første forsøk, men det kan jo til tider være vanskelig å innfri. Det er jo mye forskjellig som oppstår og det kan være vanskelig å
forberede for løsning av alle typer saker. Men det viser seg ofte at vi løser proble mer på direkten med at vi er godt utstyrt både med verktøy og deler i servicebilene, sier de to mekanikerne Øivind Martinsen og Kjetil Ådalen. De har lang fartstid beg ge to, med syv år for Kjetil og 20 år for Øivind.
Øivind husker tilbake når han begynte å kjøre uteservice hvor han kjørte en gul 240 og henger.
– Det er litt annen redskap i dag, ler han, og sikter til servicebilene vi kjører i dag, de er i praksis et rullende verksted.
Volvo Maskin AS Torvstikkeren 14 1640 Råde 69 13 81 81 www.volvoce.com/norge
Volvo Maskin avd Råde har 9 velutstyrte servicebiler og server ca 750 maskiner, for kunder i Østfold og Indre Østfold. - Vi får mange gode tilbakemeldinger sier de to mekanikeren Øivind og Kjetil. Avdelingsleder Runar Borgen (til h.) er fornøyd med sine medarbeidere.Konferanse i hjertet av Norges mest attraktive by
Litteraturhuset speiler seg i Glomma på bryggeprome naden i Fredrikstad. Her er det god plass til større mø ter, konferanser, seminarer og andre selskap med gode og oppdaterte tekniske løsninger.
Tekst og foto: Trine SirnesDette kraftsenteret for blant annet de batt, litteratur og konserter trekker mange besøkende året igjennom. Her arrangeres Fredrikstadkonferansen, kon serter, bokbad og en rekke store og små arrangementer for besøkende i alle aldre.
Konferanse for 300 Det er stor plass og mange muligheter i det arkitekttegnede huset. Her holdes alt fra små styremøter, messeutstillinger til større konferanser.
– Vi har en stor konferansesal som rommer opp til 300 personer. I tillegg har
vi flere små. Med AV-utstyr som er helt på høyde med dagens teknologi, forklarer Wenche Reinaas, salgssjef på Litteratur huset.
Huset stiller med meget teknisk dyktige verter som sørger for at alt går knirkefritt under arrangementene. På den måten kan gjestene konsentrere seg om det de har kommet for å oppleve, enten det er en interessant konferanse, debatt eller en konsert.
Bevertning
Alle arrangementer på huset har selvføl gelig mulighet også for matservering. I dag får kundene god mat fra Delicates sen, en spansk tapasrestaurant.
– Vi er glade for å ha Delicatessen i før ste etasje. De lager fremragende mat og gjør at vi kan tilby alle som kommer til oss på møter og konferanse spennende og gode matopplevelser. I tillegg har vi Savoy i øverste etasje, en flott bar med fantastisk utsikt over elva og store deler av byen. Den er glasset inn og har var melamper, som gir god stemning og lune omgivelser året igjennom.
Kombinere med overnatting og event Den sentrale beliggenheten legger alt til
rette for husets brukere, med kort vei til hotell, shopping, serveringssteder, togsta sjon og rekreasjonsområder.
– Vi har et stort nettverk og mange samarbeidspartnere innen mange sjan gre. Det gjør det enkelt å kombinere konferanse og hotellopphold, kanskje sammen med ett eller flere events. Vi har jo brygga rett utenfor, som åpner for mu ligheten til å gå rett fra konferanse for så å stige rett opp i en ribb eller seilbåt for en spektakulær tur rett ut i Hvaler-skjær gården en deilig sommerkveld. Eller en idyllisk tur med ferga til Gamlebyen.
Nær oppstart for avansert betonganlegg
Mona Betong på Slitu nær mer seg prøvekjøring for sitt flunkende nye og topp moderne betongproduksjonsanlegg. 25 millioner kroner er investert i marke dets ledende produksjons teknikk.
Tekst og foto: Per-Kr. Aasen
På bare få måneder er hele løsningen montert og koblet til gjennom flere kilometer med kabler. Resultatet er et anlegg som kan produsere dobbelt så mye som den gamle produksjonslinja og med enda større grad av sikkerhet og nøyaktighet. Her er det lagt inn systemer som blant annet veier ingrediensene flere ganger før de ender i betongblanderen, som har større kapasitet og kan blande raskere enn den gamle. Det betyr kortere opphold for fylling av bilene, noe som bedre logistikk og effektivitet betydelig. Det er satt opp romslige sementsiloer på utsiden av produksjonslokalet og i bak kant er det montert seks store siloer som skal romme 800 tonn med tilslag, det vil si sand og pukk i ulike dimensjoner. Hele
prosessen blir styrt fra kontrollrommene der blandeoperatørene programmerer produksjonen, uten at noen er til stede i selve produksjonslokalet.
Biler og sjåfører – Vi håper alt går som det skal når vi testkjører før jul en gang. Full drift blir det neppe før utpå vårparten, men vi håper det nye anlegget skal ta unna behovet mens vi renoverer og vedlikeholder det gamle. Vi har merket en økende etter spørsel den siste tiden, og tror vi får nok prosjekter å levere til også neste år. Den største utfordringen nå er egentlig nye betongbiler og sjåfører. Vi har fått én ny bil, men venter fortsatt på en til. Det er problemer hos produsenten på grunn av den internasjonale situasjonen, men vi håper bilen er på plass før jul. Da gjenstår det bare å rekruttere en sjåfør så har vi alt på plass, sier daglig leder Ingar Kasbo Jensen i Mona Betong AS.
Landet kjempejobb
Det er fortsatt stor aktivitet på byggefron ten i betongsprodusentens leveringsom råder. Jensen venter ytterligere økning nå som den nye Follotunnelen åpner i desember og gjør reiseveien mellom In dre Østfold og Oslo mye enklere. Det bør bety ytterligere tilflytting til regionen med påfølgende behov for nye boliger.
– Vi har allerede landet en stor jobb på
Ski, der vi skal levere 9 000 kubikkmeter betong i løpet av 2023. Det representerer faktisk et halvt års produksjon hos oss med dagens kapasitet.
Tester ut nye produkter Når begge de to produksjonsanleggene er i full drift håper Mona Betong å kunne teste ut andre former tilslag enn dagens konvensjonelle sand og stein i ulike di mensjoner.
– Vi får stadig strengere krav fra myn dighetene om «grønnere» produkter, og vi vil teste ut å bruke gjenvunnet betong som tilslag. Det kan vi gjøre i det gamle anlegget, mens det nye fortsatt går for fullt. På den måten kan vi komme fram til både bedre og mer miljøvennlige løs
Næringslivet i regionen tar
det grønne skiftet på alvor
Sweco gir grønne råd til offentlige og private aktører
Sweco har et sterkt fokus på bærekraft. På Swecos kontor i Sarpsborg har de fått flere dedikerte ansatte som skal jobbe med kli ma- og miljøspørsmål. Nå har de også en egen bærekraftkoordinator som skal bidra i flere prosjekter.
Innen 2040 skal hele Sweco-konsernet være klimanøytrale, og Sweco Norge skal ha kuttet egne utslipp med minimum 55 prosent innen 2030. For Sweco er det te et stort satsningsområde. Derfor har de ansatt flere bærekraftskoordinatorer, og flere med spisskompetanse innenfor livssyklusanalyse (LCA).
Bærekraftstrategi i prosjekter
Den største forskjellen for klima gjør Sweco i samarbeid med kunder og i pro sjektene de er med i. Her bruker de sin kompetanse og ekspertise for å utvikle bærekraftige og klimavennlige bygg, byer og samfunn. Avdelingen i Sarpsborg har involvert klima- og bærekraftskoordinator Marie Karvel Kyllingstad som vanligvis jobber i Sweco sentralt, for å styrke avde lingens kompetanse.
– Vi er veldig fornøyde med å ha fått inn en bærekraftskoordinator som skal ha en sentral rolle i prosjektene som har
høye ambisjoner på bærekraft. Det drar vi nytte av i våre lokale prosjekter, forklarer Anja Arnesen, avdelingsleder ved Swecos kontor i Sarpsborg.
I prosjekter med ambisiøse mål, er det helt vesentlig at bærekraft prioriteres og jobbes med kontinuerlig.
– Vår oppgave er å følge opp og vide reutvikle bærekraftstrategien, med klima mål som omfatter alt fra materialvalg og byggeplassutslipp til solceller - og ikke minst utslipp helt fra prosjektet settes i gang til det er ferdig og gjennom hele dens livssyklus. For å få til det er det viktig at vi kommer tidlig inn i prosjektet slik at vi kan legge føringer og premisser som sikrer at bærekraftperspektivet blir ivaretatt. Min jobb er å sjekke at målene følges under hele prosjektet, gjennom ko ordinering og samarbeid med byggherre, entreprenører og fagdisipliner, utdyper Kyllingstad.
Sosial bærekraft like viktig Å begrense klimautslipp er en vesentlig del av bærekraftig utvikling.
– Reduksjon av klimagassutslipp kan for eksempel omfatte alt fra oppfølging av utslippsfri byggeplass og minimering av utslipp fra materialer til utnytting av spillvarme, elektrisitetsproduksjon fra solceller og produksjon av biogass til drivstoff. Derfor engasjeres ofte en egen ressurs med ansvar for klimagassutslipp, som sikrer dokumentasjon i henhold til prosjektets bærekraftstrategi og mil jøoppfølgingsplan, fortsetter Arnesen, og
suppleres av Kyllingstad:
– I tillegg er det viktig at vi jobber grun dig med løsninger som gjør det godt å være ansatt eller besøkende, hvilket in kluderer alt fra å legge til rette for et godt arbeidsmiljø og god universell utforming til hvordan ansatte reiser til og fra jobb og hvilke fasiliteter som finnes.
Sweco ønsker å være en samarbeids partner som hjelper kundene sine i en mer bærekraftig retning. Derfor har sel skapet også styrket egen organisasjon med ansatte med høy kompetanse innen alt fra energioptimalisering, ombrukskart legging, klimarådgivning og bærekraftsle delse.
– Vi vil være både en pådriver og en rådgiver for å hjelpe alle våre kunder til å nå sine bærekraftsmål, samtidig som vi har et kraftig fokus innad i egen bedrift, avslutter Arnesen.
Klimapartnere – hjelper deg til å nå dine
De har vokst til snart 50 partnere siden oppstart i 2019, med navn som blant annet Multiconsult, Fre var, Becour og Borg Havn. Sammen går de i front for å redusere utslipp, finne klimavennlige løsninger og bidra til grønn næringsut vikling. Nylig hadde de sitt årlige toppledermøte på Inspiria. Der samles ledere fra Klimapartnere i hele Viken og deler av sine erfa ringer og kunnskap.
– Vi ser hvor viktig det er å skape gode møteplasser for våre partnere, en arena for erfaringsutveksling og klimafaglig på fyll. Det bidrar til å forankre klimaarbeidet i toppledelsen. Én ting er de inspirerende innleggene, men vel så viktig er samtale
ne i mellom, i pausene og over en matbit. Der skjer det mye produktivt, og skapes nye samarbeid og relasjoner, forklarer Stine Nygaard, regionleder i Klimapartner Viken
Nettverk og klimaverktøy Klimapartnere inviterer til et partnerskap der vi sammen skal påvirke og inspirere hverandre og dele på tvers av bransjer. Samtidig bidrar Klimapartnere med kom petanse, erfaring og verktøy.
– Mange ønsker å komme i gang med reduksjon av egne utslipp, klimarappor tering og en grønnere profil, men vet ikke helt hvordan. Vi tilbyr våre partnere matnyttige verktøy som hjelper dem i sitt daglig arbeid, som f.eks.:
1. Råd og innspill om hvordan du og din bedrift kan jobbe for å nå deres klima mål
2. Et nettverk av virksomheter og ledere som deler av sine erfaringer
3. Fagmøter innen de fleste aktuelle te maer
4. Guiding vedrørende miljøsertifisering
5. En av landets beste klimaregnskaps løsninger.
Vi landet nylig en nasjonal flerårig avta le om klimaregnskaps-løsning fra Asplan Viak. En løsning, som vi har fått skredder sydd til våre partneres behov.
– Det er viktig å starte nå med for ankring i ledelsen og hos de ansatte – det blir ikke enklere ved å vente. Det er også økonomiske incentiver for å komme i gang - allerede nå ser vi at du kan bli valgt bort som leverandør eller i anbud om ikke alt dette er på plass, fortsetter Nygaard.
K-punktet
Siste torsdag i måneden arrangerer Klimapartnere “K-punktet” – en digital møteserie der Klimapartnere bidrar med innspill på aktuelle temaer som for ek sempel gjenbruk, grønne innkjøp, ener gireduksjon i bygg og klimadulting ( nud ging ).
Borg havn Borg havn var én av de første 16 virksom hetene som signerte ved etableringen av Klimapartner i Østfold i 2019. «Our foun ding fathers», som Nygaard liker å kalle dem. De har siden vært pådrivere og en inspirerende foregangsbedrift.
dine klimamål
Havnesjef Tore Lundestad fremhevet tidlig viktigheten av FNs Bærekraftsmål nummer 17: «Samarbeid for å nå må lene». Dette er grunnleggende for hva Klimapartnere skal være, legger hun til før Lundestad tar over:
– For oss handlet det om å finne de riktige nettverkene. Vi er offentlig eid, så dette var også et partnerskap eierne våre satt pris på at vi ble med i fra starten av. Det har gitt oss mye, både i form av verktøy, gode foredragsholdere og mulig hetene til å tenke annerledes. Ikke minst det å jobbe med intern kultur, for på det te som så mye annet må du ha med deg hele bedriften. At alle skjønner hvorfor vi gjør det.
– Flere av våre klimatiltak har gjort at vi både sparer og tjener penger. Vi har installert Sodvins energistyringsløsning Spart, som har redusert strømforbruket betraktelig. Vi har tjent over én million kroner siden 1. juli på solcellene vi har montert på taket, og over 400.000 på vårt samarbeid med Batteriretur om bruk av brukte batterier til batteribank for lagring av våre solcellers elproduksjon. Dette er bare noen av prosjektene. Fremover blir
det også prosjekter på CO2-fangst, hy drogenproduksjon, smart ladestruktur og elektriske trucker og terminalkran, for å nevne noe.
– Min oppfordring til andre bedrifter er å bruke de løsningene som er tilgjengelig nå, ikke vente på det neste nye. Det har du ikke råd til.
Klimapartnere Viken
Klimapartnere ble etablert i Agder for over 12 år siden og finnes nå i alle fylker og er et partnerskap for grønn næringsutvikling med partnere fra næringsliv, akademia, offentlig sektor og frivillige organisasjoner
• Overordnede mål er at vi skal lykkes med grønn omstilling slik at vi sammen når 1,5 gradersmålet
• Vi jobber daglig med våre partnere med utslippsreduksjon og næringsutvikling
Vi forplikter oss til å levere:
• Klimaregnskapsløsning – kanskje Norges beste
• Kunnskap, faglig råd og bistand
• Spennende møteplasser for kunnskap, læring og deling
• Styrket merkevare
• «Koblingsboks»-funksjon der vi knytter opp partnere som deler og inspirerer hverandre
En Klimapartnere utfordres blant annet til:
• Forankre sitt klimaengasjement i toppledelsen
• Redusere eget fotavtrykk
• Å bli fossilfri innen 2030 (direkte utslipp)
• Forankre forståelse for klimarisiko
• Etablere minst et grønt spydspiss-prosjekt Østfold og Viken
• Østfold signerte sine første 16 partnere juni 2019 – våre egne «founding fathers»
• Klimapartnere Viken har i dag 44 partnere, jevnt fordelt på Østfold, Akershuss og Buskerud
Gå gjerne inn på vår hjemmeside og les mer, eller enda bedre, ta kontakt for en prat.
www.klimapartnereviken.no
Borg havn er en av de første 16 i Klimapart nere Viken. Her er havnesjef Tore Lunde stad sammen med Stine Nygaard.
Klimapartnere Viken Fylkeshuset Sarpsborg 975 21 979 www.klimapartnereviken.no
En game changer i miljødokumentasjon
Alle selskaper som produserer noe må kunne do kumentere klimaavtrykket sitt. En ny programvare gjør det bare så mye enklere og mer lønnsomt.
Tekst og foto: Morten Smedsrud
– Vi kaller det en game changer, sier dag lig leder Trond Edvardsen.
Han snakker om selskapet LCA.no sin metode for å følge en vare gjennom hele livsløpet – fra råvare, til produksjon, fra lager til transport, til salg og eventuell re tur – og si nøyaktig hvilke utslipp som er knyttet til hvert enkelt ledd.
– Dette endrer hele måten å drive mil jødokumentasjon på̊. Med vår løsning er ikke en livsløpsanalyse lenger en statisk dokumentasjon, men et dynamisk verk tøy som kan brukes i produktutvikling og innovasjon, sier Edvardsen.
Sanntidsdata om hele livsløpet
I 2020 la EU frem «The European Green Deal» – en vekststrategi for å gjøre Euro pa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050.
– Det stilles rapporteringskrav til hva man kan kalle bærekraftig og grønt. En virksomhet kan ikke lenger bare påstå at noe er bærekraftig, man må̊ dokumente re det. Taksonomien blir innført fra 1. ja nuar 2023, sier Edvardsen og viser til EUs klassifiseringssystem som bestemmer hvilke økonomiske aktiviteter innenfor uli ke sektorer som kan defineres som bære kraftige for investeringsformål.
– LCA.no muliggjør sanntids data fangst.
– Vi har posisjonert oss som software hus for å hjelpe markedet med tilgang til aggregert dynamisk data om hele livslø pet. Det forandrer alt.
Sirkulærøkonomien i Jernia Administrerende direktør Espen Karlsen i Jernia AS vurderer å ta i bruk LCA.nos systemer for dokumentasjon og livs løpsanalyse.
– Vi lever i bruk-og-kast-samfunnet, og varehandelen er en del av problemet, ved går Karlsen.
Jernia har allerede tatt grep.
– Vi har for eksempel et sett med kjeler med 67 prosent lavere avtrykk enn tidlige re. Det er fordi vi har jobbet bevisst med livsløpsanalyse.
Kjelen produseres i Finland på fornybar energi, ikke i Kina på kullkraft. I stedet for
nytt stål, er de laget av 90 prosent resir kulert materiale. Alle som har sett et kart vet at det er mer miljøvennlig å frakte noe fra Finland enn fra Kina.
– Det store bildet er at vi skal klare kli mamålene på å kutte utslippene 55 pro sent før 2030. Menneskeheten har brukt tusenvis av år på å perfeksjonere en line
ærøkonomi med stadig høyere forbruk. Det endrer vi nå som vi er på full fart inn i sirkulærøkonomien.
Han etterlyser politisk drahjelp.
– Myndighetene må bidra, og gjøre det samme for varehandelen som de har gjort for bilbransjen med el-biler. Slik får vi opp andelen gjenvunnede materialer.
– Jeg ser at medarbeiderne blir motivert av å være en del av løsningen på klimautfordringen. Jernia består av 1.200 Blekkulfer, sier Jernia-sjef Espen Karlsen stolt.miljødokumentasjon
Det er lite aktuelt at kundene skal ta kost naden.
– Vi skal være konkurransedyktige på pris. Snart håper jeg vi kan skrive nøyak tig hva som er produktets samlede kli maavtrykk på den prislappen.
Karlsen ser at LCA.no kan spille en rolle i Jernias jakt på grunndata.
– Jeg ser at medarbeiderne blir moti vert av å være en del av løsningen på klimautfordringen. Jernia består av 1200 Blekkulfer, sier Karlsen stolt.
I kraftig vekst
LCA har solid, faglig forankring. Fram til 2018 tilhørte selskapet Østfoldforskning, dagens Norsus. I dag står selskapet på egne ben som leverandør av forsknings baserte klimatjenester.
– Det skaper bedre rennommé på mar kedssiden. Det kommer også til å bli let tere å få grønne lån når bedrifter følger EUs taksonomi, har livsløpsanalyse og EPD, sier Edvardsen om LCA.nos verktøy for environmental product declaration –et digitalt rapporteringsverktøy som gjør det enklere å møte de ulike miljøkravene. Behovet er åpenbart.
– Vi er et vekstselskap fra Fredrikstad, som nå åpner kontor i Oslo, og får fore spørsler fra hele verden. Nå satser vi be vist mot det globale markedet.
Jobber tett med FN-organisasjon LCA.no er medlem i FN-organisasjonen UN Global Compact.
Kim Gabrielli er leder for det norske
– Vi har posisjonert oss som software-hus for å hjelpe markedet med tilgang til aggregert dynamisk data om hele livsløpet. Det forandrer alt, sier Trond Edvardsen.
kontoret for FN-organisasjonen, som også er verdens største bærekraftsini tiativ for bedrifter. Organisasjonen ble startet av generalsekretær Kofi Annan i 2000 med mål om å skape et bærekraftig næringsliv.
– Det store bildet er at Norge gjør det veldig bra på bærekraftsmålene her hjemme. Men hvis vi ser på vår globale påvirkning er bildet annerledes. I følge FN ligger Norge på bunn 10 av 180 land når det gjelder vår innflytelse på andre lands evne til å nå bærekraftsmålene. Det skyldes blant annet at vi er blant landene med absolutt høyest forbruk og import av varer, sier Gabrielli.
UN Global Compact har i dag over 400 norske bedriftsmedlemmer.
– Vi gjør alt vi kan i å støtte våre be drifter i arbeidet med bærekraft, klima og menneskerettigheter. Det er viktig for be driften å ha oversikt over det negative fot avtrykket globalt, og å jobbe for å reduse re det på enkeltprodukter. Det er åpenbart at vi må få ned forbruket, senke andel nye materialer som går inn i livsløpssyklusen. Da er livssyklusanalyser avgjørende.
Akkurat som LCA.no er Gabrielli opptatt hvordan bærekraft kan være lønnsomt.
– LCA.no kan gjøre deg oppmerksom
på hva som er lønnsomt og hvordan man kan spare kostnader. Det gir et åpenbart konkurransefortrinn for dem som gjør det på riktig måte.
For FN-organisasjonen handler det først og fremst om å skape en bedre ver den.
– Vi lever i en tid da endringer kommer raskere, kraftige og mer samtidig enn før. Hvis vi får på plass mer bærekraftige energi- og forbrukersystemer blir vi bedre rustet til å møte kriser som korona og krig i framtiden, sier Gabrielli.
LCA.no
Dokka 6B 1671 Kråkerøy 916 50 916 www.lca.no
Tilbyr utdannelse for framtidens industriarbeidere
Batterifagskolen er Norges første fagskolestudium for batteriindustrien. Det helt nye og fremtidsrettede stu dietilbudet ved Fagskolen i Viken er nå åpent for søke re, og vil starte opp i januar 2023.
– Batterifagskolen er et studium som gir gode jobbmuligheter, som sikrer faglig ut vikling, og der studentene får bli med på å jobbe fram gode, bærekraftige løsninger, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen i Viken.
Samarbeid
Fagskolen i Viken har ledet prosjektet, der et tett samarbeid med fagskolene i Nord land, Innlandet, Vestland og Rogaland har resultert i et studium som er skredder sydd for batteriindustrien.
– For å komme den nye grønne indus trien sitt behov for arbeidskraft i møte har flere fagskoler gått sammen. Vi har hatt et godt samarbeid med flere motiverte medarbeidere. At flere fagskoler samar beider betyr at man får delt kompetan sen, og det gir kortere utviklingstid, sier Hågensen.
Store satsinger Flere store batterisatsinger i Norge vil ha
behov for arbeidskraft i løpet av kort tid. Det dreier seg i første rekke om FREYR i Mo i Rana, Morrow i Arendal og Beyonder i Sandnes.
– Det formidable behovet for batterier til transportsektoren, for energilagring, til nettstabilisering og så videre gir store muligheter for bedrifter i ulike deler av batteri verdikjeden. Da trengs det kom petente medarbeidere og fagmiljøer. Det er her Batterifagskolen kommer inn, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direk tør i Norsk industri.
– Hvor stor kan batteriindustrien bli for Norge?
– Det er ulike tall som florerer, men utvilsomt er det behov for flere tusen ansatte fremover. Batteriindustrien om fatter jo både utvinning og bearbeiding av mineraler, metaller og andre råvarer, forskning og utvikling, celleproduksjon, gjenvinning osv. Kompetansebehovet er stort, markedet gigantisk og under ligger ønsket om grønne teknologier, at Europa er mye mer selvforsynt og at batteriin dustrien ikke "kannibaliserer" på annen industri ettersom vi må være konkurran sedyktige, sier Lier-Hansen.
Praktisk grunnlag
Batterifagskolen er nett- og samlingsba sert, og bygger på et praktisk grunnlag. Opptakskravet er fagbrev i alle tekno logifag, elektrofag og logistikk. De med fem års relevant yrkespraksis kan søke om realkompetansevurdering. Under
visninga vil ta utgangspunkt i konkrete problemstillinger direkte knyttet til pro duksjonsprosessene i batteriindustrien, som er beskrevet i rapporten «BattKOMP – Kompetansebehov i batteriindustrien» fra Norsk Industri (2021). Kompetansen fra dette studiet kan tas i bruk direkte inn i arbeidslivet. Studiet går over to år og vil gi 60 studiepoeng. Studentene vil reise en del, og noe undervisning vil om mulig også skje ute i bedriftene.
Det er Fagskolen i Viken som har koor dinert og ledet arbeidet med Batterifag skolen. Norsk Hydro, FREYR og Nordland fylkeskommune er partnere, kompetan separtnere er fagskolene i Innlandet, Nordland, Rogaland, Vestland og Viken. Batterifagskolen bygger på et samarbeid mellom offentlige myndighetene, bransje organisasjonene Fellesforbundet m.fl og Norsk Industri.
Fagskolen i Viken Kobberslagerstredet 1 1671 Kråkerøy 69 38 13 00 www.fagskolen-viken.no
Lukker kretsløpet for batterier i Norge
– Med etablering av gjen vinningsanlegget til Hydrovolt lukkes kretsløpet for elbilbatterier. Bærekraft i praksis, sier daglig leder Fredrik Andresen i Batte riretur. Han har store for ventninger til Fagskolen i Vikens satsing på utdan ning av batterifagarbeidere.
Tekst og foto: Per-Kr. Aasen – Vi har vært aktiv på banen i lengre tid når det gjelder etableringen av Batterifag skolen. Det er bra at den blir realisert og ekstremt viktig at Batteriretur er med. Vi har flere ansatte hos oss som kan være aktuelle kandidater for en utdanning gjen nom skolen, og vi kan forenkle vår egen rekruttering når de første studentene har fått sitt fagbrev. Jeg er sikker på at mange som i dag jobber i industrien kan videreutdanne seg til kompetente med arbeidere hos oss eller andre aktører i batteribransjen i Norge. Batteribransjen trenger medarbeidere fremover, gamle som unge og her bli fagskolen viktig, sier Andresen.
Etterlyser batterier i skolen – Vi kunne også ønsket oss at yrkesut danningen i den videregående skolen dreide seg mer om elkjøretøyer enn om bensin og dieseldrevne motorer som det fortsatt preges av i dag. Vi har forstått det slik at det er et økonomisk spørsmål, men det er nok ingen vei utenom for den videregående utdanningen i Norge, sier markeds- og kommunikasjonssjef, Per Magnus Karlsson.
– I den forbindelse bør vi nevne Cas par Hille som driver bedriften Autotech og har fremstilt små modeller av elbiler som kan brukes i undervisningen i større grad enn i dag. Det blir jobbet tungt i bran sjen i dag for å bidra til utvikling av vide regående skoler og kjøpe inn slike biler til utdanning. Stadig flere kommer på banen noe som er veldig gledelig. Batteripakke ne som blir brukt i undervisningsbilene er bygd opp av brukte batterimoduler fra Batteriretur, sier Andresen.
10 punkts strategi
Batteriretur har en unik stilling i sin nisje
både nasjonalt og internasjonalt og er på hyppige besøk i mange land for å fortelle om sin virksomhet. Batteriretur har vært i drift i snart 30 år siden den beskjedne starten i Sarpsborg i 1993. Nå leder de an i arbeidet med løsninger for å gjenvinne, og gjenbruke både batterier og den ener gien som fortsatt finnes i batteriene når de blir kasserte.
Nylig etablerte de sine egne løsninger for tømming av kasserte batterier og leverer restenergien til strømnettet. De har montert solcellepaneler på industri bygningenes tak og har som mål å være selvforsynt med strøm til egne drift. Dette er musikk i ørene på myndighetene som nylig lanserte en 10 punkts batteristrategi for Norge. Også her var Batteriretur sen tral i planarbeidet.
– Dette er en offensiv strategi for Nor ge, som har som målsetting å bli store på alle sider av batteribransjen i Europa. Derfor er også interesseorganisasjonen Battery Norway opprettet. Her håper vi å samle alle norske aktører.
Batteriretur samler inn og gjenvinner blybatterier, alkaliske småbatterier eller store tunge industribatterier fra både kjø retøy og skip.
Batteriretur er organisert for å oppfylle kravene til kasserte batterier i avfallsfor skriften. I 2006 utvidet EU «Batteridirek tivet» til å gjelde alle kategorier batterier.
Gjenvinningsfabrikken Hydrovolt er eid av norske Hydro og den svenske batteri produsenten Northvolt i fellesskap. An legget driftes av Batteriretur og skal være i full drift sommeren 2023. Hvert år skal 12 000 tonn batteripakker, hovedsakelig fra norske elbiler gjenvinnes. Batteripak kene avmonteres og gjøres klare for gjen vinning av Batteriretur.
Batteriretur
Daglig leder Fredrik Andresen og markeds- og kommunikasjonssjef Per Magnus Karlsson har store forventninger til den nye Batterifagskolen i regi av Fagskolen i Viken.Stor verktøykasse 0-vekstmålet
I byene skal klimagass, kø, forurensning og støy reduseres ved effektiv arealbruk og at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange, heter det i teksten til 0-vekstmålet. – Vi har en lang rekke vir kemidler for å lykkes.
Tekst og foto: Per-Kr. Aasen
Det sier daglig leder i Bypakke Nedre Glomma, Jostein Haug.
Alt Bypakke Nedre Glomma tar i er egentlig virkemidler for å nå målet om 0-vekst i persontrafikk med privatbil. Ikke minst de enorme investeringene i nye veisystemer, som i hovedsak finansieres ved hjelp av bompenger, er slike miljøtil tak. De skal gi bedre forhold for kollektiv trafikk, syklende og gående i første rekke. En bonus er nok at det også blir mindre kø for privatbilene, både fordi de etter planen skal bli færre, men også fordi vei ene blir oppgradert. Likevel, det er bedre framkommelighet for kollektivtrafikken som er hovedmålet. Til våren skal den så kalte Fase 2 av Bypakke Nedre Glomma behandles i Stortinget, og først når det er gjort kan arbeidet med å bygge nye bom stasjoner, først og fremst i Sarpsborg, ta til. Deretter starter arbeidet med fire store samferdselsprosjekter til en verdi av 7,8 milliarder kroner. Det er faktisk en viktig del av arbeidet med å redusere utslipp, støy og forurensning i regionen.
El og biogass
– Vi har både restriktive og positive tiltak som vi bruker for å nå 0-vekstmålet. Både arealpolitikken og parkeringspolitikken i kommunene er viktig. Blant de mer po sitive tiltakene er et bedre kollektivtilbud og lavere pris på kollektivreiser. Skal vi få til det er bedre framkommelighet for bus strafikken viktig. Både Viken fylkeskom mune og Østfold kollektivtrafikk jobber aktivt for å nå 0-vekstmålet, for eksempel ved å satse på biogass og el på de 150 nye bussene som skal trafikkere Nedre Glomma fra neste sommer sier Jostein Haug.
verktøykasse for å nå 0-vekstmålet i Nedre Glomma
3 av 4 kilometer på el Østfold kollektivtrafikk inngikk ny avtale om busstjenester i Nedre Glomma med operatøren Nobina fra 1. juli 2023. Etter den tid skal hovedlinjene og de fleste lo kalbusslinjene i regionen betjenes av el busser. Elbusser skal stå for 73 prosent av ruteproduksjonen, mens det blir bio gass, som i dag er hoveddrivstoff, som skal sørge for resten. I anbudet var for øv rig biogass, el og hydrogen sidestilt som energikilde for bussene som skal trafikke re Nedre Glomma. Kontrakten med Nobi na gjelder i inntil 12 år.
Tiltak med suksess
– Det er viktig at kollektivtilbudet hele tiden blir forbedret, fordi det er en av de viktigste virkemidlene for å nå 0-vekstmå let. Det gjelder ikke bare buss, men også fergetilbudet i Fredrikstad som har hatt enorm vekst de siste årene. Trafikken har økt fra ca. 650.000 til 1,5 millioner passasjerer i året. I tillegg var det viktig at Østfold kollektivtrafikk la om og utvi det rutenettet i 2018, slik at tilbudet er bedre tilpasset reisebehovene i regionen. Bussene kjører faktisk over 1 million flere kilometer i dag enn for 10 år siden. De la i tillegg om en del av rutene, og lite tra fikkerte strekninger ble redusert til fordel for mer brukte bussruter. Det har gitt stor vekst i antall bussreiser, og ble delvis fi nansiert av statlige belønningsmidler via
Bypakke Nedre Glomma. Erfaringer viser at det er økt frekvens og framkommelig het som er det viktigste tiltaket for å få flere til å ta buss. Derfor er Østfold kollek tivtrafikk og deres eiere Viken fylkeskom mune sentral i arbeidet med å redusere utslipp, støy og forurensning. Arbeidet med de fire store veiprosjektene som nå skal i gang i Nedre Glomma er også med på å bidra bl.a. gjennom en betydelig sat sing på bedre infrastruktur for gående og syklende. Alt dette gjøres i en sammen heng, sier Jostein Haug.
Jobber kontinuerlig – Ruteomleggingen i 2018 var en stor suksess med en trafikkvekst på nærme re 35 prosent høsten 2019 sammenlig net mot samme periode i 2018, men da var det samtidig tilbud om gratis buss i Fredrikstad i en periode høsten 2019. Et mer riktig tall utenom gratisbussperioden er mellom 10 og 15 prosent vekst. Så ble folk frarådet å ta kollektivtrafikk under pandemien og trafikken sank betraktelig, men er nå tilbake på 2019-nivå. Det er vi veldig godt fornøyd med, men jobber også kontinuerlig med å øke bruken av buss ytterligere, sier kontraktsjef Kjetil Gaulen i Østfold kollektivtrafikk.
Det er fortsatt mye ledig kapasitet på bussene våre, og det blir enda bedre ka pasitet med nye busser fra sommeren 2023. Fra 1. oktober innførte man må
Fakta• Bypakke Nedre Glomma jobber for å skape bedre bymiljøer, effektive transportløsninger og næringsutvikling gjennom et mer miljøvennlig transportsystem i Nedre Glomma. Gjennom å satse på kollektivtransport, sykkel og gange, skal vi sørge for at Sarpsborg og Fredrikstad blir byer der vi kan reise effektivt og miljøvennlig. Miljøvennlige transportløsninger som bruk av kollektivtilbudet, gange og sykling gir også et godt bidrag til folkehelsen.
• Parte i samarbeidet er Viken fylkeskommune, Fredrikstad og Sarpsborg kommune, samt Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet. Disse har inngått en samarbeidsavtale som forplikter partene i areal- og transportutviklingen. Partene jobber også for å få tilgang til midler fra statlige belønnings- og tilskuddordninger.
• Prosjektene i regi av Bypakke Nedre Glomma finansieres av både statlige og lokale midler, samt bompenger.
nedskort for én krone for ansatte i Hjem JobbHjem-bedrifter og det er ventet at pågangen vil øke noe som følge av det.
Énkronestilbudet er finansiert av By pakke Nedre Glomma via belønnings midler fra staten. Det betyr at ansatte i HjemJobbHjem-bedrifter kan reise hvor mye de vil i Sarpsborg og Fredrikstad for en krone per måned.
Bypakke Nedre Glomma
Sarpsborg rådhus Glengsgata 38, 1706 Sarpsborg Jostein Haug jostein.haug@sarpsborg.com 915 53 405 www.bypakkenedreglomma.no
BildetekstLøfter solcelletak til nytt nivå
– Ecosol ble grunnlagt fordi vi skulle kunne tilby estetisk pene solcelleløs ninger med lang holdbarhet som i tillegg er vedlike holdsfrie. Folk ønsker ikke å ha vanlige paneler oppe på eksisterende tak. Det er ikke pent nok.
Tekst og foto: Øivind Lunde
Jon Ola Pedersen startet Ecosol sammen med sin partner, Vaidas Vysniauskas 1. januar 2019. De hadde da jobbet sammen 10 år i byg gebransjen og de siste åre ne med solceller. De kjente dermed både hverandre, faget og bransjen godt da Ecosol ble etablert.
– Vi har vært i bransjen siden 2017 og dette er en nisje innad i solcellebran sjen igjen. «BIPV», building-integrated photovoltaics, eller bygningsintegrert sol celleanlegg på norsk, er et takdekke som er taket ditt. Du får med andre ord både tak og solceller i ett.
Rask inntjening
Differansen i forhold til et tradisjonelt tak er vanligvis spart inn i løpet av 12-15 år. Da legges de siste årenes strømpriser til grunn med 1,1 kroner per kwh inklu siv nettleie. Dersom strømprisen blir det dobbelte, vil inntjeningstiden halveres.
Men til tross for at det økonomiske bil det blir stadig penere og nedbetalingsti den stadig kortere med stigende strøm priser, er Ecosols daglige leder vel så opptatt av å peke på de øvrige fordelene.
– Folk ønsker å bidra i det grønne skif tet. Folk vil bidra miljømessig. Takløsnin ger med solceller har vært på markedet en stund, men med de takene vi leverer, må jeg være ubeskjeden nok til å si at vi snakker om et nytt nivå, smiler han.
Vedlikeholdsfritt og attraktivt
Du får et vedlikeholdsfritt tak i glass som i sin levetid er miljøvennlig og har betalt CO2-avtrykket sitt selv. Det er glass som er herdet, som man kan gå på, ikke stein som blir sprø, med andre ord et tak som også holder lenger.
Det har dessuten vist seg at attraktiviteten er stor. For utbygger er det en god måte å profilere seg som innovativ og miljøvennlig på. Interessen rundt objektene blir større med slike tak. Husene som skal selges tiltrekker seg en større kjøpergruppe.
Jon Ola snakker også varmt om «Roofit» som Ecosol også leverer. Det er tradisjonell båndtekking med integrerte sol celler.
Man kan ikke se at
det er et solcelletak og det er like tett som tradisjonell båndtekking. Dette produktet har satt en ny standard.
Vekst – Vi ønsker at næringslivet i Østfold og Follo skal kjenne til oss og vite at vi er et nisjeselskap innen solceller, for det er ikke så veldig mange som leverer den type løsninger som vi gjør. – Vi er dessuten i et marked i vekst, så vi trenger å øke bemanningen. Vi trenger flere folk som kan tak. Den delen som krever solcelle-kompetanse må vi lære dem uansett, men de må kun ne jobbe med tak og vite hvordan et
tak er bygd opp, hevder Pedersen – Vi har dessuten behov for både mon tører og ingeniører. Fra de 8 ansatte vi er i dag, håper vi på å være 14 ved inngangen til mars 2022 understreker Jon Ola Pe dersen, daglig leder i Ecosol.
Norge velger elektrisk –jobber med å få med Europa
Trucktech driver hovedsa kelig med salg, utleie og reparasjoner av trucker, lifter og teleskoptrucker. Nå satses det for fullt på elektrisk, rangen blir stadig både større og bredere.
Tekst og foto: Trine Sirnes
Idisse dager er de også med i et prosjekt hos deres italienske leverandør på te leskoptrucker, Dieci, for utvikling av elek triske teleskoptrucker som skal leveres til hele det europeiske markedet.
– De fleste av våre kunder velger nå elektrisk, innen gaffeltruck-markedet har tilbudet av elektriske varianter lenge vært godt, men rangen blir stadig stør re og bedre. Nå kan vi levere elektriske trucker som løfter opp til 23 tonn. Store kunder som tidligere hadde hele maskin parker på diesel, har nå gått helt over til elektrisk. Vi leverer nå elektrisk til blant annet Skanska Stål, Ea Smith og naboen vår Andersen og Mørch – og akkurat nå er vi midt i en stor leveranse til Aker So lutions. Alle ønsker de mest mulig effek tive maskiner, og bidra til at klimamålene nås, forklarer Line Jeppesen, daglig leder i Trucktech AS.
Elektrisk kompetanse Øra-bedriften jobber tett med kundene sine for å finne de beste løsningene, som både tjener bedriftene og de oppgavene de har behov for å utføre, samtidig som de oppfyller miljøkrav.
– Hydrovolt og Batteriretur er helt i front på sine områder, og bruker våre elektriske trucker. Vi samarbeider tett med dem, og drar nytte av deres kompe tanse på området. Våre selgere har lang erfaring i bransjen, som de nå overfører til det elektriske segmentet.
Teleskoptrucker har mange forskjellige bruksområder, blant annet leverer vi til store samferdselsprosjekter og bygg & anleggsbransjen.
– Denne typen trucker har lenge vært utfordrende å få til elektrisk, men med prosjektet vi jobber med i Italia, ser det ut til at vi snart også kan levere gode elektriske teleskoptrucker. Det er mange fordeler med utslippsfrie maskiner, ikke minst der det er trangt og i tunneler.
Med i råd i Italia Norge har lenge hatt større fokus på elektriske anleggsmaskiner enn resten av Europa. Det har i enkelte tilfeller skapt utfordringer med å møte krav om fossil frie maskiner på byggeplasser og innen infrastruktur-prosjekter, siden disse kra vene ikke har vært like tydelige i andre europeiske land.
– Derfor er vi nå glade for at Dieci, vår leverandør i Italia, har satt fokus på elek triske teleskoptrucker. Moro er det også
at Trucktech sin fagkompetanse blir så pass verdsatt at vi får være med inn i pro sjektet med hele to mann. Både Magnus Pettersen, eier i Trucktech og Marius Jo hansen, teknisk leder, er med i prosjek tet. De skal blant annet til Italia senere i november for å jobbe med utviklingen av maskinene og gi råd, slik at bransjen i hele Europa kan bevege seg mer mot elektriske maskiner. Dette gjør at vi kan være med å påvirke produktene og leve randøren, få fortgang i prosessen, og at kundene får de beste løsningene. Både på effektivitet og for miljøet.
Trucktech startet opp i 1998, og har si den vokst seg stor. De vil i 2022 omsette for over 150 millioner i Norge. I øyeblikket er de i full sving med å etablere seg i Sve rige. I Fredrikstad er de i dag 21 ansatte, med en avdeling i Trondheim med ytterli gere syv.
Biovarme mer lønnsomt enn noen gang
Bedrifter i hele landet har for alvor fått øynene opp for grønne og rimeligere alternativer til olje og elek trisitet. HR Maskin i Rakke stad har doblet omsetnin gen av biovarmeanlegg på bare to år.
Tekst: Per-Kr. AasenMens man for to år siden regnet med en nedbetalingstid på fire til åtte år for investeringen i biovarmesanlegg og bygningsmasse, kan tiden nå være nede i bare to til fire år, avhengig av prisutvik lingen på tradisjonell energi. Lønnsomt er det uansett, og ikke minst er det fos silfritt. Det betyr at Enova og Innovasjon Norge støtter investeringen med betyde lige midler.
– For kort tid siden var det hovedsake lig landbruket som valgte å legge om til biovarme, ikke minst på grunn av god til gang på rimelig flis og ved fra egen skog, som bøndene ofte velger å fyre med. For andre bedrifter er det pellets som gjelder,
og selv om prisen på dette har steget den siste tiden, er kilowattprisen langt lave re enn el eller olje. Heldigvis bygges det også ut pelletsproduksjon i Norge, slik at man holder tritt med installeringen av nye anlegg, sier salgsansvarlig Roy Eng i HR Maskin.
Han kan vise til en pågang som har gjort at staben som jobber med varme i selskapet nærmest er doblet på to år.
Vår beste investering Rakkestad flyplass og Møller Bil i Kragerø er to private aktører som nylig invester te i biofyringsanlegg. Flyplassen varmer nå to tredeler av den 5 000 kvadratmeter store bygningsmassen ved hjelp av tre pellets som i dag gir en pris per kilowatti me på mellom 70 og 90 øre.
– Dette er en av de beste investeringe ne jeg noen gang har gjort, sa Agnar Stee ne da anlegget ble satt i drift.
HR Maskin prosjekterte og installerte anlegget som omfatter to 135 kWt pel letsovner fra produsenten KWB. Pelletsen blir blåst fra lageret til en 40 kubikkmeter stor silo som er plassert utenfor fyrrom met.
Søker samarbeidspartnere – Møller Bil representerer den nye typen næringslivskunder vi opplever stor in
teresse fra i disse dager. Her handler det om en stor bilbutikk med verksted på Sør landet, der vi skal levere et middels stort anlegg som produserer 270 kWt. I tillegg står vi foran leveranser til et bærpresseri, et lastebilverksted og flere typer bedrifter. Heldigvis er det ingen produksjonsproble mer, slik at vi kan levere som planlagt. Vi ønsker oss imidlertid nye samarbeidende bedrifter over hele landet, for eksempel rørleggerbedrifter eller ventilasjonsbedrif ter. Vi rekker ikke med alle installasjoner på egen hånd og trenger partnere som kan hjelpe oss å levere til både bedriftsog privatmarkedet, der biovarme er minst like aktuelt, sier Eng.
Da Dahle Gruppen startet prosjekteringen av det nye bruktbilsenteret til Dahles Auto på Råbekken, var det naturlig å forsyne det med solenergi.
Tekst og foto: Tom Helgesen
Det ble starten på et tett samarbeid med Soleie AS, som skal bekle takene til ytterligere tre Dahle-bygg med solcel ler.
– Dette viser at Dahle Gruppen tar kli mautfordringene på alvor, sier Soleies daglige leder Lars Erik Holmen.
Soleie et selskap med delt eierskap mellom Akershus Energi og Østfold Ener gi, og ble etablert for å hjelpe offentli ge og private byggeiere til å få enkel til gang til kortreist solstrøm. Soleie tilbyr kundene å leie solanlegget i en periode på 30 år, og tar ansvar for å bygge, drifte og vedlikeholde det.
– Vi kartlegger det historiske strømfor bruket time for time, og skreddersyr et anlegg etter kundens forbruksmønster. Kunden får et nøkkelferdig anlegg og trenger kun å forholde seg månedlig lei ekostnad. Gjennom vårt samarbeid med de ledende teknologileverandørene i Nor ge, er vi sikret at vi alltid kan tilby den beste teknologien som er tilgengelig, sier Holmen.
Grønt og forutsigbart Leiesummen målt mot antatt solenergi produksjon er langt under én krone kilo wattimen, som tilsvarer en spotpris på under 60 øre.
– I tillegg til en forutsigbar og lav strømkostnad, gjør den kortreiste og grønne strømmen bygget ekstra attraktivt for leietakere og kunder.
Holmen kan fortelle at pågangen etter solenergi er svært stor for tiden, som har ført til at leveringstiden gradvis har blitt lenger. Ønsker du å ta del i det grønne skiftet og samtidig få ned energikostna den, er det derfor ingen grunn til å vente med å ta kontakt, oppfordrer han.
Dahle Gruppen satser – Kan hente solenergi
Enkel prosess
Dahle Gruppens bevissthet på å redusere energiforbruket og klimapåvirkningene, startet for alvor for mer enn 10 år siden, med gradvis oppgraderinger til LED-lys, fjernvarme, varmepumpeanlegg, ener gistyring, avfallssortering etc. på sine lo kasjoner.
Derfor var det helt i eiernes ånd å satse på solenergi til nybygget i Smørbøttavei en.
– Soleie gjorde prosessen veldig enkelt for oss. I tillegg til at vi slapp å ta en stor investering, sparer vi både penger og kli maet i den daglige driften i forhold til om vi kun skulle ha benyttet elektrisk oppvar ming, forteller Dahle Gruppens daglige leder Kristian Walstad.
Sparer 53 tonn CO2
Storstua, som nylig ble innviet med pomp og prakt, har 275 solcellepaneler på taket som leverer en stipulert årlig strømpro duksjon på 135.550 kilowattimer (kWt). Det utgjør halve totalforbruket i bygget, som de slipper å betale el-avgift, nettleie og spotpris for. I sommermånedene, når anlegget produserer mer enn bygget for
F.v.: Dahles Autos daglige leder Svein Kåre Haaland, Soleies daglige leder Lars Erik Holmen og Dahle Gruppens daglige leder Kristian Walstad.forsynt med 275 solcellepaneler på taket, som dekker halve årsforbruket av energi til bygget.
satser stort på solcelleanlegg fra Soleie AS: hente ut over én million kWt
solenergi
årlig fra byggene!
bruker, blir overskuddsenergien solgt til strømleverandøren. Det gir hyggelige ut slag på bunnlinja.
– At det samtidig gir 53,13 tonn mindre CO2-utslipp per år enn om det skulle vært benyttet en ikke-fornybar energikilde, er en veldig god tanke, sier Walstad.
En million kilowattimer årlig! Dette er bare starten på samarbeidet med Soleie. Innen jul vil også byggene som hu ser Dahles Auto i henholdsvis Sarpsborg og Halden bli utstyrt med solcellepaneler på taket. Det samme vil bygget til Dahles Auto Fredrikstad når det står ferdig reno vert i løpet av neste år.
– I sum, vil solstrømproduksjonen på de fire takene generere over én million ki lowattimer (kWt) årlig. Det er vi stolt av, og viser at vi mener alvor av vår grønne satsing!
Nullutslippsbiler
Dahles Auto AS leverer bilmerkene Volks wagen, Audi og Škoda, og daglig leder Svein Kåre Haaland påpeker at solener gien også faller naturlig inn i produsen tenes kontinuerlige utvikling av nullut
slippsbiler. Han trekker spesielt fram ID.3, som ikke bare har en CO2-nøytral produk sjon, men som også er CO2-nøytral når den selges i butikken.
– Det vil si at kundene kan komme hit og prøvekjøre en CO2-nøytral bil ladet på solenergi. Mer klimavennlig får du det ikke!
Han påpeker også at den egenprodu
serte energien bidrar til å lette presset på det lokale strømnettet, som har begren set kapasitet.
– Dermed blir det mer strøm tilgjen gelig, som er positivt for den lokale næ ringsutviklingen og lokalsamfunnet. Det er også en del av vårt samfunnsoppdrag!
Soleie AS Sarpsborg: Kalnesveien 5 Lillestrøm: Jonas Lies gate 5 907 41 592 www.soleieas.no
Gode historier får fortjent oppmerksomhet
Gode historier får fortjent oppmerksomhet
Viktig informasjon når ut
Viktig informasjon når ut
Innholdsmarkedsføring handler om å bygge omdømme, profil, merkevare og kjennskap. I Næringsliv har vi kompetanse og kanaler som bidrar til å synliggjøre din bedrift gjennom gode historier.
Innholdsmarkedsføring handler om å bygge omdømme, profil, merkevare og kjennskap. I Næringsliv har vi kompetanse og kanaler som bidrar til å synliggjøre din bedrift gjennom gode historier.
Innholdsmarkedsføring handler om å bygge omdømme, profil, merkevare og kjennskap. I magasinet Næringsliv har vi kompetanse og kanaler som bidrar til å synliggjøre din bedrift gjennom gode historier.
La oss fortelle din historie!
la oss fortelle din historie!
Gode historier får fortjent oppmerksomhet Viktig informasjon når ut la oss fortelle din historie!
Tuneveien 2, 1710 Sarpsborg / post@naringsliv.no / tlf. 957 80 678
Tuneveien 2, 1710 Sarpsborg / post@naringsliv.no / tlf. 957 80 678
i
Kopi og utskrift
Vi har det du behøver til utskrift i store og små formater, med høy kvalitet.
Fra kr 300,eks. mva. pr. mnd.
Fra kr 600,eks. mva. pr. mnd.
Fra kr 600,eks. mva. pr. mnd.
Kasse og betalingsløsning
Pris: 790,- eks. mva. pr. mnd. ved en 60 mnd. leieavtale.
Selges med integrert nettbutikk.
Tlf. 69 97 22 00 / E-post: salg@frankkopi.no / www.frankkopi.no
Besøksadresse: Skjoldens vei 9 (Klokkergården), 1711 Sarpsborg
Har full kontroll på tilvalgsprosessen
Boligkjøpernes tilvalg til standardleiligheter kan være både ulike og omfattende. Tilvalg AS i Fred rikstad holder orden på prosessene for mange entreprenører i dag.
Tekst og foto: Per-Kr. Aasen
Det betyr ofte en økonomisk gevinst for entreprenøren og bedre kundeser vice for sluttkunden. Det er et resultat av at det blir færre feil og at kjøperne får et produkt som er tilpasset dem.
– Egentlig skal ikke vi verken merkes eller synes. Vi skal bare ta på oss opp dragsgiverens arbeidstøy og gjøre jobben for dem. Det har det vist seg å være et økende behov for, sier daglig leder John ny Baardsen i Tilvalg AS.
Bedriften har allerede syv ansatte og har planer om å vokse ut av Østfold-re gionen. Allerede nå er de etablert i Oslo/ Romerike, og utviklingen der har vært så positiv at de står foran en lokaletablering også i Asker-området.
– Våre tjenester har blitt tatt vel imot i Østfold, og derfor tror vi det vi fungere også i resten av landet. Vi skal beholde vårt hovedkontor i Fredrikstad, men utvi de vårt arbeidsområde gradvis.
Har kontroll
Johnny Baardsen har lang erfaring fra elektrobransjen i Fredrikstad og er hoved sakelig engasjert i elektrotilvalg, som ofte omfatter en stor del av det leilighetskjø pere ønsker. Her dreier det seg om alt fra fargen på stikkontakter og brytere til smart lysstyring. Dette er ofte bare en del av de tilvalgene kjøperne gjør, og derfor er flere medarbeidere engasjerte innenfor tilvalgskoordinering, en funksjon som går inn og styrer at eventuell ombygging, in stallering og gjennomføring av de valgene folk har gjort, blir foretatt hensiktsmes sig, til riktig tid og rekkefølge. På den må ten blir resultatet optimalt og både entre prenører og sluttbruker får ofte et bedre produkt. Det blir færre klager på sluttpro duktet, noe som ikke sjelden gir et posi tivt bidrag til entreprenørens bunnlinje.
– Våre koordinatorer snakker med kun den, avdekker behov, sender forespørsel til teknisk leverandør og sørger for at arki tekten tegner om, hvis det blir nødvendig. Jobben er å holde god orden på faggrup pene og sørge for at logistikken flyter.
Tilfører verdi
I dag har en del tekniske entreprenører sine egne medarbeidere som jobber med tilvalgprosesser når det er behov for det, men sjelden på heltid. Ansatte hos Tilvalg
AS har aldri noe annet fokus enn kunde nes endrings og tilleggsønsker, noe som spisser kompetansen.
– Vi tror folk blir bedre på det de gjør
ved å gjøre det på heltid. Derfor ser vi at vi tilfører verdi til entreprenørene, og de ser også dette, noe som gjør at vår virksom het vokser. Vi startet i 2019, og den gang ble mange overrasket over at vi fantes, men nå er det i ferd med å endre seg. Ar beidet med tilvalgskoordinering har vært undervurdert og noe nedprioritert i bran sjen, sier Baardsen.
Hans firma flyttet nylig inn i flotte og nybygde lokaler på Værste i Fredrikstad. Ikke helt uten grunn.
– Vi kjenner selvfølgelig til den massi ve utbyggingen som skal foregå i områ det og har lyst til å være med på flere av prosjektene. Da ligger vi helt perfekt slik vi gjør nå, sier Johnny Baardsen.
Tilvalg AS Dokka 6 1671 Kråkerøy 410 07 820 www.tilvalg.as
Tilvalgskoordinatorene Anne Kari Baardsen og Astrid Stangebye har tett samarbeid med kundene i tilvalgsprosessen. De samarbeider også tett med daglig leder Johnny Baardsen som er elektroeksperten i selskapet.Nå har Borga Stålbygg åpnet dørene til sitt nye bygg i Indre Østfold.
- I oktober flyttet vi inn i våre nybygde lokaler i Spydeberg, et stort løft! sier Salgssjef Rune Nilsen med tanke på de tidligere lokalene som lå i nabokommunen Ski.
- Bygningen har Borga selv satt opp for Mo-Knatten Eiendom AS. Det er ekstra gøy å flytte inn i disse lokalene som vi leier, da vi selv har bygget hallen.
- Dette bygget er for øvrig en av mange haller som vi nylig har oppført i området,
fortsetter Rune. Vi bygger ulike stålhaller rundt om i Norge.
NYHET – utsalg av komponenter og plater til kunde direkte fra vårt nye lager
- Endelig kan vi tilby våre kunder direktesalg av tak- og veggplater i bestemte lengder med de vanligste plateprofilene.
- Vi har dessuten utvalgt byggtilbehør på lager, og fortsetter selvfølgelig salg av bestillingsvarer som før.
KVALITETSPLATER LEVERT I ØNSKET LENGDE
Nå har vi kvalitetsplater for deg som ønsker målkappede vegg- og takplater. Vi har også et bredt sortiment av byggelementer og byggtilbehør.
Prisgunstige haller fra Borga Når du bygger haller sammen med Borga, får du en kvalitetssikret bygning og en partner som har full kontroll fra prosjektering og produksjon og helt fram til bygningen står ferdig. Velg å bygge trygt og uten bekymringer med Borga.
Ingen jul er lik for Heidi som jobber som beredskapshjem:
– Ett år feiret vi jul i pysjamas
Heidi Dalen står klar til å ta imot et barn på to timers varsel. Hun jobber som statlig beredskapshjem, og står parat 24 timer i døgnet. For Heidi og mannen betyr det at julekvelden det ene året ikke alltid er lik den neste – og det er helt greit.
– Når ungdommen kommer til oss har de med seg egne erfaringer og opplevelser som de må få rom eller hjelp til å bear beide. De kan i tillegg ha en religion eller vaner som vil påvirke hvordan de ser for seg høytiden.
I oppdraget som bered skapshjem er vi vant med at vår måte å feire på ikke nødvendigvis er det norma le, men vi forsøker i stedet å være åpne og nysgjerrige på at det kan være andre måter å gjøre ting på, smiler Heidi.
Feiret jul i pysjamas
Heidi husker fortsatt det året hun feiret jul i pysjamas fordi ungdommen som flyt tet inn ikke ønsket å pynte seg.
– Han trodde ikke på meg da jeg sa at vi godt kunne kle oss i pysj før julefeiringen. Få minutter senere hadde jeg fått på meg pysjen og var klar for julekvelden. Det ble en veldig hyggelig og humo ristisk jul for oss alle, smiler
hun og legger til at dessverre kan ikke alle livets utfordringer løses med pysj.
Står aldri alene i oppdraget Familier som blir beredskapshjem for barn og unge får opplæring før de takker
ja til oppdraget. De står heller aldri alene, men får et støttenettverk med mulighet for å løfte små og store utfordringer i hverdagen. Anne Marie Langhelle, avde lingsleder for beredskapshjem på Gull hella, er også tydelig på at det er barnets beste som må komme foran familiens ønske om en tradisjonsrik jul.
– Alle familier har selvfølgelig med seg sine egne tradisjoner og en egen identitet. Det er ikke sikkert at du som beredskaps hjem må gi avkall på alt dette, men du må ha en nysgjerrighet på hva barna kommer inn med av erfaringer og ønsker. Et år blir julaften kanskje bare en helt vanlig dag fordi barnet ikke tåler noe annet enda.
Det er mange måter å feire jul på og det må man tåle og like, sier Anne.
Stort behov for flere beredskapshjem
I dag er det et stort behov for familier som vil og kan ta på seg kanskje Norges viktigste jobb. Det er en givende og me ningsfull, men også tidvis krevende opp gave der du skal stå støtt, og være klip pen når det stormer som verst for barnet.
Gi omsorg og kjærlighet
– Noen blir beredskapshjem fordi de har en faglig nysgjerrighet og ønsker å bruke sin faglige kompetanse og erfaring til å hjelpe barn og unge. Andre er ufaglærte,
Kunne du tenke deg å bli fosterhjem?
Ta kontakt via fosterhjem.no for en uforplikten de prat, eller skann QR-koden til venstre for å melde deg på et informasjonsmøte.
men har erfaringen, roen, tryggheten og tålmodigheten til å være en positiv for skjell for barnet når det virkelig gjelder. Felles for alle er en stor porsjon omsorg og kjærlighet, et ønske om å gjøre noe meningsfullt og en løsningsorientert inn stilling, forteller Anne.
– Vi vil gjerne høre fra alle som kunne tenke seg en meningsfull fulltidsjobb som fosterhjem. De beste beredskapshjem mene er de som tenker, jaja, så funket ikke det. Det gjør ikke noe, da bare prøver vi noe annet neste gang, avslutter Anne.
Baastad Mekaniske reduserer klimaavtrykket
Tidligere i år mottok Baastad Mekaniske beviset på at de tar sitt miljøansvar på alvor. Nå henger sertifiseringen Miljøfyrtårn på veggen, og bedriften har klare mål om hvordan de skal redusere sitt klimaavtrykk i den daglige driften.
Tekst og foto: Per-Kr. Aasen
– Konkurransen i markedet er skarp, og da gjelder det å ha så mange konkurran sefortrinn som mulig. Fra før var vi gode på pris, leverte norskproduserte løsninger, har kun norske ansatte og tar inn lærlin ger hvert eneste år. En miljøsertifisering er på en måte kronen på verket og viser vår seriøsitet i bransjen. Vi deltar ikke i mange offentlige anbudsrunder, men er ofte valgt som underleverandør til offent lige prosjekter, og da er det viktig å ha in ternsystemene i orden, sier daglig leder Kjetil Myhrvold. Han legger til at Baastad Mekaniske hadde gode styringssystemer allerede før sertifiseringsprosessen, men at rutinene nå er satt i system og er godt dokumentert.
Oversikt over smådeler –
Ansatte var involverte i prosessen helt fra start, noe som er viktig for at de skal utføre tiltak som sertifiseringen krever. Vi skal jevnlig gjennom revisjoner for å dokumentere at vi ikke bare holder oss innenfor kravene, men også forbedrer oss fra år til år. Vi har allerede en sorterings grad på 90 prosent i produksjonen, men jobber hver dag for å bli enda bedre. Det gir oss dessuten ryddige og ordentlige ar beidsplasser, noe som igjen øker effektivi teten. Vi har etablert systemer for å holde oversikt over rester fra produksjonen i verkstedet. I stedet for å kaste dette, la grer vi det og vet alltid hva vi har liggende av for eksempel mindre lengder, slik at
vi kan bruke dette når vi trenger det. Vi ser også på muligheten for å etablere en oversikt på nettsiden vår over hva som er tilgjengelig, slik at vi øker gjenbruket ytter ligere, sier prosjektleder Kent Viken, som ledet sertifiseringsprosessen internt.
Investerte i elbeltekran Baastad Mekaniske flyttet inn i et flun kende nytt bygg i Trøgstad for to år si den. Oppvarmingen skjer via jordvarme, som innebar en større investering, men som både er økonomisk og miljøvennlig på lengre sikt. Hele verkstedet har også flatt tak, og bedriften har allerede begynt å tenke høyt om installasjon av solcelle paneler for å kunne redusere innkjøp av strøm. I dag bruker Baastad Mekaniske ca. 132.000 kilowattimer i året, noe som stadig representerer en økende kostnad.
– Vi skal redusere fotavtrykket vårt hvert eneste år, og flere entreprenører stil ler hele tiden strengere krav, noe som er en fordel. Nå har vi også kjøpt en elektrisk beltekran, som kan brukes både ute og inne. Dermed eliminerer vi rundt 50 pro sent av den ordinære dieseldrevne kran bruken vår og kan dessuten leie ut den elektriske kranen til andre aktører med kranfører når vi ikke bruker den selv. Vi ønsker å legge til rette for en langsiktig og bærekraftig drift og er opptatt av seriøsi tet i arbeidslivet, sier Kjetil Myhrvold.
Investerer og rekrutterer
Baastad Mekaniske opp lever gode tider, og har oppdrag for mellom tre og fire måneder i ordrebøkene kontinuerlig. Derfor søker de etter dyktige medarbei dere og investerte nylig i en sveiserobot som kan ta en del av de repeterende standardoppgavene.
Av 17 ansatte i verkstedet er det kun to som jobber mot det private mar kedet. Resten produserer og leverer til bedrifter og virksomheter i hele regionen. Det dreier seg fortsatt om mange nybygg, men også en del rehabilitering og omgjø ringer.
Norske medarbeidere – Vi har alltid litt for mye å gjøre og har plass til flere fagarbeidere innen plate arbeid og sveis. Vi fokuserer hele tiden på rekruttering av lærlinger og har hatt jevnlig besøk av klasser fra nærliggende skoler for å vise hva vi driver med. Det er vanskeligere å huke tak i erfarne fagarbei
dere, spesielt for oss som helst ansetter norske arbeidere og aller helst lokalt bo satt. Norske medarbeidere hadde vi sto re fordeler av under pandemien. Mange håndverksbedrifter fikk problemer med ansatte som ikke lenger fikk krysse gren sen, mens vi hadde samme bemanning hele tiden.
Hiver seg rundt Sveiseroboten som nå er under monte ring hos Baastad Mekaniske er egentlig en såkalt cobot, eller en samarbeidende robotløsning. Den skal bevege seg langs et syv meter langt bord, og kan derfor påta seg like lange sveiseoperasjoner med jevnt og godt resultat. Coboten er enkel å stille inn og produserer etter en nøye programmering.
– Dette er forholdsvis nytt for oss, men det skal være mulig å trekke gevinster ut av dette. En del arbeidsoperasjoner er både belastende og lite populære, og dis se kan med fordel en slik robot utføre, sier verksmester Joachim Johannessen.
Kjetil Myhrvold legger til at det er jevn og bra pågang til bedriften.
– Vi har selvfølgelig plass til mer og skal ha konkurransedyktig leveringstid, uansett arbeidsmengder.
– En del belastende arbeidsoperasjoner kan med fordel en slik robot utføre, sier verksmes ter Joachim Johannessen. Daglig leder Kjetil Myhrvold, prosjektle der Kent Viken og verksmester Joachim Johannessen har alle vært involverte i sertifiseringsprosessen.Hydroclean med egen bil for sanering
Rengjøring av tanker på store skip, flytting av slam og spyling av rør. Det er noe av det som holder alle i Hydroclean i full jobb 24/7, og fører til at de stadig er i vekst 18 år etter oppstart. Nå utvider de bilparken ytterligere.
Tekst og foto: Trine Sirnes
Med en bilpark på 22 spesialkjøretøy som inkluderer vakuumgraver, su persugere, storkombi-, slam-, spyle- og krokbiler, satelittspyler, semitrailer, tv-bil til inspeksjoner samt gravemaskiner og hjullastere for mindre graveoppdrag, er de i stand til å påta seg det aller meste av spyle-, suge- og rensejobber. Nå har de avansert ytterligere:
– Vi lytter til våre kunder, og ser hvilke behov de har. Og utvidet bilparken under veis i henhold til det. Det har gjort at vi stadig vokser, både i antall biler, omset ning og ansatte. Ny akuttbil for sanering av oljeutslipp ankom i november. Det gjør oss i stand til å rykke raskt ut om det
skulle skje ulykker med dette, forklarer Geir Elgaaen, daglig leder i Hydroclean.
Kommer frem over alt, 24/7
Ingen jobb er for komplisert for Hydrocle an. Rengjøring av tanker på store skip, flytting av slam og spyling av rør. Det er noe av det som holder alle i Hydroclean i full jobb døgnet og året rundt.
– Vi er på vakt 24 timer i døgnet, syv dager i uka, så det er viktig at vi har alt utstyret i orden. Vi har tre- og fireaksle de biler så de kommer frem over alt, og også en liten sugebil for trange steder. Med dette kan vi hjelpe de fleste med det meste innen supersuging, sanering av
sanering av akutte oljeutslipp
slam og oljetanker mm. høytrykkspyling, staking, fasadevask, rens av vannavløp, TV-rørinspeksjon, trasèpeiling av rør, rens av nyanlegg og pumpekummer og tøm ming av gatesluk, sandfang, oljeutskillere, fettutskillere og septik. Stort sett alt innen suging og spyling til hyggelige priser, for klarer daglig leder Geir Even Elgaaen.
Fokus på grønn drift Bilparken er ung, noe som gjør at alle bilene følger bransjens strengeste krav.
– Vi er opptatt av å gjøre jobben vår så miljøvennlig som mulig. Bilene våre har Euro6-standard, med markedets laveste utslipp, og forholder seg til de strengeste
kravene. Dette er viktig for oss da vi øn sker å være med på å dempe avgassut slippene og dermed ta vår del av miljøan svaret. Dette er også noe innkjøpere både hos stat og kommune samt de fleste en treprenørselskaper setter som norm når avtaler skal inngås. Videre har vi nå gass drevet bil i bestilling for levering neste år. Mossebedriften startet opp i 2005 og har hatt en jevn vekst helt siden oppstart. Selv i “koronaåret” 2020 var omsetningen upåvirket av omstendighetene. Kundene - næringsliv, private og det offentlige - be finner seg i hele østlandsregionen.
Økonomisk rådgivning med fokus på personlig kontakt
Digitaliseringen tar over flere og flere oppgaver i samfunnet vårt. Men den personlige oppfølgingen og kontakten kan ikke gjøres digitalt. Det har Online Accounting i Askim skjønt.
Tekst og foto: Trine Sirnes
Online Accounting eies og drives av daglig leder Mette Eriksson, faglig le der Liv Anita Thue Morken og IT- og inno vasjonsansvarlig Mayrita Halvorsrud. De ser viktigheten av god kommunikasjon med kundene sine, og setter dette i høy setet.
– I en tid der mye skjer digitalt, er det likevel og kanskje et enda større behov for gode kunderelasjoner og god person lig oppfølging. Det har Online Accounting sett viktigheten av, og har stort fokus på dette. Vår jobb handler mer enn noen gang om rådgivning, der mye ellers går på automatikk. Selv skattemyndighetene forenkler og digitaliserer stadig mer. En personlig relasjon med den enkelte for å se deres behov og hjelpe dem best mulig er derfor en stor fordel. Dette går jo beg ge veier. En god relasjon skaper tillit og trygghet hos kunden ved å vite at vi gir de beste rådene ut fra hvilken situasjon de er i, sier Morken.
Kompetansehus
Online Accounting holder til på Veksthu set i Askim, et arbeidsfellesskap der alle husets bedrifter drar nytte av hverandres spisskompetanse, en styrke for alles kun der. Her sitter Trøgstad Sparebank, Eika, Aktiv Eiendomsmegling, Smaalenenes Advokatkontor og Indre Østfold Nærings utvikling sammen med regnskapsbyrået.
– Det er mange fordeler med å ha så mange forskjellige typer kompetanse rundt oss. Det er kort vei for å spørre om råd utenfor vår kompetanse på veg ne av kunder, eller sende kunder videre. Samtidig har vi også Veksthuset Input, en møteplass med faglig påfyll innen for skjellige emner. Her møtes privatperso ner, kunder og distriktets næringsliv, med tilgang til kompetanse og samarbeid på tvers av fag, fortsetter hun.
Oppdatert
Et viktig strategisk trekk for byrået er å ha en dedikert leder på IT- og innovasjon.
– Det er viktig for oss å være oppdater te og proaktive, derfor valgte vi å ha en med fokus på dette området. Tripletex er et av våre hovedsystem, som vi har brukt siden oppstart, og som størsteparten av våre kunder bruker. Vi er et av noen få utvalgte kontorer som er med i Tripletex eget “Tripletex forklarer” – en videoserie som skal forklare utvalgte emner enkelt for kundene, forteller hun.
Frigjør tid til det du er god på Kontoret i Askim har i dag seks ansatte,
men opplever stadig økende oppdrags mengde. Ikke minst på controller-opp drag, der kunden gjør mye av jobben selv, og de kontrollerer underveis.
– Samtidig er det viktig å se på hva ti den brukes på, og måle det opp mot egen timebetaling. Det kan være lurt å la oss, som har kompetansen på området, gjøre det meste av jobben. Vi har verktøyene og kan som oftest gjøre jobben langt raske re. Så frigjør kunden tid til å bruke på hva de tjener penger på.
Er du en nytenkende regnskapsfører?
Online Accounting er stadig på utkikk etter dyktige folk som er nytenkende og fremtidsrettede regnskapsførere, gjerne med faglig tyngde.
Eller trenger du en fremtidsrettet regn skapsfører?
Lokal produsent av brannog sikkerhetsprodukter
På Brødløs i Halden produ seres det brann- og tyveri sikring som du helt sikkert har sett i nærbutikken, på kjøpesenteret eller flyplas sen. Produktene blir pro dusert i en helautomatisk rollformer-linje og er skreddersydd etter kundenes ønsker og behov.
Tekst og foto: Trine Sirnes
Haby Norske Sjalusier AS i Halden har blitt en stor og viktig aktør innen fy sisk sikring, og leverer blant annet til de store landsdekkende dagligvarekjedene og flyplasser rundt i landet. De utvikler og produserer i Halden, for å kunne opp rettholde dagens krav til rask leveringstid. Med egne montører, for å ha kontroll på hele verdikjeden.
Flyplasser, offentlige bygg og handel Haby Norske Sjalusier ble startet i 1996 av Tor Hjørnegård og er i dag en familie bedrift, der sønnene Martin og Mathias i senere tid har blitt involvert i større grad, med eget salg/service kontor i Oslo. De har med årene funnet sin nisje, der brann produktene har blitt et viktig element. De
leverer og produserer alt av branngar diner og -porter, i tillegg til rullegitter og -porter, samt røykluker.
– Branngardinene stenger brannen inne på et begrenset område. Dette skjer automatisk når alarmen utløses eller når strømmen blir borte. Gardinene holdes oppe ved hjelp av motor, forklarer Martin Hjørnegård.
– Brannproduktene blir brukt i mange sammenhenger, men mye brukt på for eksempel kjøpesenter, flyplasser og stør re offentlige og private lokaler med egne brannsoner. Gardinene og portene er ser tifiserte under klassene E, EW og EI og leveres fra klassene E30 til EI 240 med CE-merking. Tallene sier noe om hvor mange minutter de kan stå i brann, fort setter Mathias.
Tyverisikring og stengsler Dagligvare og detaljhandel er store kun der for Haby Norske Sjalusier. De leverer til både dagligvare og kiosker over hele landet med egne montører og samar beidspartnere, i tillegg til flyplasser som Gardermoen og Flesland, sykehus og kjøpesentre. Mye av det de leverer her er faste gitter, rullegitter, sjalusier og et helt nytt, spennende produkt;
– Vi har nylig begynt å produsere ringmesh-porter etter ønske fra en større aktør. De er laget som gamle dagers krigsbrynjer, der mange ringer i metall er hektet sammen til solide og ugjennom trengelige vegger, som likevel ikke sten ger for sikt, luft eller lys. Nyttige på store,
åpne steder som likevel krever avlukkede områder. Dette er vi rundt og prøver ut i disse dager, og det har blitt veldig godt mottatt, legger Martin til.
Alle produktene skreddersys etter kun denes behov, og bedriften har eget team for utrykning og service hos kundene.
Næringseiendom
Selskapet har de senere årene også eta blert seg i markedet for utleie av næ ringseiendom.
– Det begynte i 2002 da vi flyttet fra vårt opprinnelige bygg på Sørliefeltet til dagens bygg her på Brødløs. Siden har vi også kjøpt nabobygget hvor Spenst og Bodahl Johansen holder til, og i 2020 Fis ketorget. Disse byggene blir i dag leid ut til andre bedrifter. I Oslo har vi også in vestert i egne lokaler for salg og service avdelingen.
Bruk våre kanaler og få full uttelling for dine markeds føringskroner!
Har du budsjettert med markedsføring i 2023, men ikke etablert en strategi ennå? Be Viken Media om et forslag, så setter vi opp en løsning som omfatter di gital markedsføring, tradisjonell markeds føring eller en kombinasjon.
Viken Media produserer og publiserer Ma gasinet Næringsliv i både Østfold, Follo og Romerike, i tillegg til Buskerud, Asker og Bærum. «Alle» leser våre magasiner; her kan du treffe nye kunder og leverandører, gamle bekjentskaper eller lokale kjendiser i bedriftsmarkedet. Alle har en historie å fortelle! De fleste melder tilbake om god respons, nye kunder og nyttige kontakter. Her er litt av det vi kan tilby dere. Du kan bestille enkeltprodukter, eller en kombina sjon av noen eller alle sammen:
• Ny nettside med moderne formgivning og profesjonelt innhold
• Bloggløsninger
Lettbetjent nettbutikk
• Facebook for bedriften
• Instagram for bedriften
• Strategi for profilering i sosiale medier
• Google Min Bedrift Google Ads
• Søkemotoroptimalisering
• Analyse og tilpasning av eksisterende nettside
• Profesjonelle artikler med tilpasset innhold
• Video i sosiale medier
• Dronefoto/-video
Ved å bestille alt på ett sted får du et inn hold som er tilpasset den markedsførin gen du ønsker. Du får også kvalifiserte kundeleads og dokumenterte oversikter over oppnåde mål underveis.
Ring oss i dag, eller ta kontakt via vår Facebook-side (MagasinetNaringsliv) eller naringsliv.no, så hjelper vi deg med å finne rett løsning for din bedrift!
Spennende prosjekter for Østfold Stenmontering
Østfold Stenmontering AS har vokst raskt siden star ten av det nye selskapet i 2021. Nå er de engasjerte i store og små prosjekter i hele Østfold.
Tekst og foto: Per-Kr. Aasen
Både Stian Webjørnsen og faren Frank har lang fartstid i anleggsbransjen, men har valgt å konsentrere seg om gate stein, utomhusprosjekter og anleggsgart nervirksomhet i den nye virksomheten. Det førte til en pangstart i 2021 med et godt plussresultat, og inneværende år ser ikke dårligere ut, tvert imot.
– Vi styrer nok mot et resultat på 10-12 prosent, og det er vi godt fornøyde med i denne bransjen, sier daglig leder Stian Webjørnsen.
Store prosjekter
I dag er Østfold Stenmontering i ferd med å sluttføre alt fra riving av gamle eksis terende eneboliger til ferdig lagt gress plen utenfor nye boliger i Dronningens gate i Sarpsborg, et typisk prosjekt for be driftens 13 ansatte., både når det gjelder arbeidsoppgaver og størrelse.
– Vi tar både større og mindre oppdrag, enten det er for bedrifter eller private. Vi har mange småoppdrag med stenlegging av gårdsplasser, noe som er fine jobber å fylle eventuelle huller i timeplanen med.
I dag er Østfold Stenmontering enga sjert i store prosjekter som Høgliveien i Mysen, Collicare i Vestby og Unger fabrik ker, i tillegg til flere mindre oppdrag.
– Vi jobber innenfor et veldig bredt spekter og tar på oss mange ulike pro sjekter.
Løser utfordringene
Forretningsmannen Christian Walter valgte å engasjere seg i Østfold Stenmon tering etter nyetableringen i 2021. Han trekker frem samspillet mellom far og sønn som en suksessfaktor.
– De utfyller hverandre utrolig godt. Samarbeidet gjør at bedriften jobber ef fektivt og med kvalitet. Både far og sønn har bakgrunn fra ishockey, og det ser vi når det gjelder forståelsen av lagbygging og samarbeid. Hele laget skal fungere og det sørger gutta for. De løser alle utfor dringer, sier Walter.
Østfold Stenmontering er i utgangs punktet et Sarpsborg-firma, men valgte å etablere seg på Åkebergmosen i Råde i 2021.
– Dette er perfekt plassering for denne typen virksomhet i Østfold. Kort vei til E6
og alle østfoldbyene. Kan ikke bli bedre, fortsetter Walter.
Ute på anleggene
Stian Webjørnsen tok formelt over som daglig leder for Østfold Stenmontering fra nyttår 2022, men fortsatt har han på seg arbeidstøy og jobber nær 100 prosent ute på anleggene.
– I en liten bedrift som vår er det fore løpig ikke tid til så mye kontorarbeid på dagtid. Det blir noen ekstra timer på kvel dene, men det fungerer inntil videre, selv om planene er å kunne gjøre papirarbei det innenfor arbeidstiden. Vi driver på en litt annen måte enn før, men faren min og jeg samarbeider godt, selv om vi kan være litt skarpe i kanten mot hverandre, ler Stian.
Hobøl ASVO - en arena for vekst og mestring
Hobøl ASVO er opptatt av at de ansatte skal gjøre mye av det de er gode på. Bedriften mener dette fører til både økt trivsel og opp levelse av mestring.
Tekst og foto: Tom Arild Olsen
I et eget hjørne av snekkerverkstedet fin ner vi Morten Klethagen. Morten elsker julen og står i spissen for ASVOs julemar ked som går av stabelen den 3 desember.
– Jula er egentlig alt for kort, slår han fast da vi drister oss frempå med et spørsmål om han ikke blir lei av jula når han starter juleforberedelsen før løvet gulner på trærne.
På snekkerverkstedet har Morten pro dusert fuglekasser i alle farger og fason ger og han har så smått begynt å pynte ute. Her er det fuglekasser i to etasjer og selv et gammelt veggur har blitt et poten sielt nytt hjem for en fuglefamilie.
– Morten er en del av produksjonsavde lingen. Her produseres alt fra fuglekasser og kattehus til parkbenker og postkasse stativ, forteller daglig leder Elvestad.
Når vi er innom er de ansatte i full sving med å laste opp varebilen med oppbe varingsløsninger for ski, staver og hoc keykøller som skal leveres til kunde.
Selv om julemarkedet er ett av høyde punktene for Hobøl ASVO drives virksom heten som en hvilken som helst annen bedrift. Bedriften er eid av Indre Østfold kommune, men er avhengige av både egen produksjon og et godt samarbeid med næringslivet i distriktet for å drifte virksomheten, sier Elvestad.
– VI tar på oss oppdrag for mange samarbeidspartnere, sier Elvestad og nevner pakking av kosmetikk og hårplei eprodukter og ulike monteringsoppdrag. I tillegg produserer Hobøl ASVO en rekke tekstilprodukter for salg.
– Vi lager blant annet filleryer av gam melt sengetøy som rives opp og veves. Det er et populært produkt som kan be stilles etter mål, sier Elvestad.
Ønsker flere samarbeidspartnere Hobøl ASVO har en bruktbutikk. Her har 28 personer sin arbeidsplass, men felles for dem alle er at de har ulike utfordringer, sier Elvestad. Fem av de 28 er lærekan didater innenfor ulike fagområder og er utplassert hos forskjellige bedrifter som en del av opplæringsløpet.
Korsmo har ansvaret for lærekandida
tene og forteller at de for tiden har lære kandidater innenfor salg og service, logis tikk og restaurant og matfag.
– Vi er alltid på jakt etter flere samar beidspartnere for flere oppdrag vi kan utføre.
Hobøl ASVO holder til på gamle Hagen skole. Her har de snekkerverksted, ute gruppe, tekstilverksted, bruktbutikk og la ger. I tillegg eier Hobøl ASVO Kafe Glede, som ligger på Ringvoll.
– Kafe Glede har alle rettigheter og leg ger vekt på å servere kortreist mat som lages «fra bunnen av». Vi tilbyr også ca tering og opplever at lokalbefolkningen setter stor pris på tilbudet vårt, avslutter Elvestad.
Skade og Lakk AS
Smørbøttaveien 7 1617 Fredrikstad 69 39 64 40 www.skadeoglakk.no
Lakkompaniet
Tomteveien 41 1618 Fredrikstad 69 33 20 33 www.lakkompaniet.no
Skiptvet Blikk AS
Industriveien 4 1816 Skiptvet 69 80 82 44 ww.skiptvet-blikk.no
Viken Avfall AS
Andersrudveien 1 1914 Ytre Enebakk 915 99 216 www.yesviken.no
Trøgstad Sparebank Trøgstad Torg 5 69 82 49 00 www.tsbank.no
Øvre Romerike Salg og Utleie AS Industrivegen 69 2072 Dal 916 12 675 post@orsu.no
Ingeniørfirmaet BIG AS Dikeveien 3 1661 Rolvsøy 90 55 03 05 www.bigas.no
Skolt Pukkverk Vålerveien 381 1599 Moss 69 24 78 00 www.skolt.no
Østfold Inkasso AS Pancoveien 28 1624 Gressvik 69 34 34 34 post@ostfoldinkasso.no
Utleie AS
egen logistikkløsning, slik at vi slipper å vente på transport, og kundene sparer mye tid på det.
BEVISST PROFIL
Utleiebedriften har i dag 37 ansatte, og syv av dem skal ha tilholdssted i Sarpsborg. De ansatte ved den lille brakkeavdelingen på Tunejordet flytter over til det nye senteret, sammen med flere nyansatte medarbeide re. Utstyr og maskiner er flyttet samme vei, mens det også er fylt på med nye maskiner. – Nytt og funksjonelt utstyr er en av våre styrker, og vi firer aldri på det kravet. Det
er viktig at alt ser ordentlig ut og at det virker som det skal når vi leier det ut, sier Lars. Han understreker også betydningen av bedriftens bevisste valg av farger og pro fil.
– Vi er en bransje der det er ok å se litt røff ut. Derfor har vi valgt vår profil, som har slått veldig godt an.
LOKAL REKRUTTERING
Sørby Utleie har aldri benyttet beman ningsbyråer ved ansettelser. I stedet har de stolt på egne ferdigheter, kjennskap til personer og valgt å ansette folk fra lokal miljøet.
har lyktes svært godt med denne metoden og har kun ansatte som er lojale og positive. Vi har ikke leid inn noen tilfel dige medarbeidere gjennom byråer noen gang, og det kommer vi heller ikke til å gjøre.
Transportsentralen Indre Østfold
naringsliv.no
Skade og Lakk AS
AS Betongpumping
Bufetat Region Øst
Moreneveien 5 1859 Slitu 69 84 60 70 post@ts-mysen.no
Norsk Jernbanesikkerhet
Lakkompaniet
Smørbøttaveien 7 1617 Fredrikstad 69 39 64 40 www.skadeoglakk.no
Volvat Bedrift AS Jens Wilhelmsens gate 1 1671 Kråkerøy Lilleengveien 8, Inng. A, 1523 Moss 23 01 83 88 www.volvat.no/bedrift bedrift@volvat.no
Skiptvet Blikk AS Industriveien 4 1816 Skiptvet 69 80 82 44 ww.skiptvet-blikk.no
Riseveien 1B 1738 Borgenhaugen 947 91 420 ronny@njsikkerhet.no www.njsikkerhet.no
BIG AS Grå = Black 20% Grön = Cyan 50%, Yellow 100% Grå = Black 70% Grön = Cyan 50%, Yellow 100%
Postboks 2233 3103 Tønsberg 466 16 000 www.fosterhjem.no
Trøgstad Sparebank Trøgstad Torg 5 69 82 49 00 www.tsbank.no
Scania Finans – avd. Norge
Viken Avfall AS Andersrudveien 1 1914 Ytre Enebakk 915 99 216 www.yesviken.no
FRA Regnskap Torgveien 10 1400 Ski 930 32 433 sonja@fraregnskap.no
Vadbakken 6 1592 Våler i Østfold 69 10 33 00 bestilling@asbp.no www.asbp.no Østfold
HnH Isolering Sagaveien 98 1555 Son 451 01 044 www.hnhisolering.no
Sikker Bemanning
Gml. Leirdals vei 11 Oslo 22 06 45 00 www.scania.no
Skolt Pukkverk Vålerveien Blastring – Betongsliping Polert betong – Industrigulv
www.skolt.no Næringsguiden naringsliv.no Vi Regnskap AS Dikeveien 34 1661 Rolvsøy 69 10 92 09 post@viregnskap.no www.viregnskap.no
Dikeveien 3 1661 Rolvsøy 90 55 03 05 www.bigas.no Næringsguiden B ygg og anlegg Norsk Epoxy AS Lillestrømveien 892 1912 Enebakk 64 92 92 10 www.epoxy.no B ygg og anlegg Unicon Elektrovegen 4 2050 Jessheim 02880 (tast 3) o ffentlig ole.v.boeen@unicon.no
Øvre Romerike Salg og Utleie AS Industrivegen 69 2072 Dal 916 12 675 post@orsu.no
Maridalsveien 300 0872 Oslo 22 65 14 05 post@sibe.no www.sibe.no
PSO Regnskap AS
21 45 45 ØRSU Oppmåling og utstikningsarbeider er utført av Ingeniørfirmaet Oppmåling og Byggeledelse A S BIG Dikeveien 3, 1661 Rolvsøy Tlf 90 55 03 05 - big@bigas.no www.bigas.no 30 år med oppmåling 59
www.vikenfiber.no naringsliv.no Næringsliv i Østfold og Follo / november 2022
Wilsesv. 3 1804 Spydeberg 469 11 911 www.psoregnskap.no
1599 Moss Gulvsliping er utfør t av Din eksper t på gulv Herdep as gu v Betongsl ping HTC Superf oor njeksjon Gulvstøping/avret ing www epoxy no f inans og økonomi m ø B ler og interiør B ygg og anlegg Gummi-Industri AS Arboalleen 23 3048 Drammen 905 52 232 www.gummi-industri.no
Feiring AS Feiringveien 31 1475 Finstadjordet 67 91 60 60 www.feiring.no