Næringsliv på Romerike 3/2022

Ombruk av reoler er et lønnsomt miljøbidrag

Areol på Maura er landets største leverandør av bruk te reoler. De koster betyde lig mindre enn nye, men det stopper ikke der. Ved om bruk av reoler bidrar man

samtidig med en miljøinn sats som monner.

Tekst og foto: Per-Kr. Aasen

– Stål er utrolig holdbart, spesielt når det er oppbevart tørt innendørs, slik de fles te våre produkter har. Derfor er det både lønnsomt og et viktig miljøbidrag å velge ombruk framfor nytt hver gang man tren ger hyller og reoler.

Det sier daglig leder Kjetil Bergseth i Areol. Syv ansatte og et par innleide mon tører omsetter milevis med brukte reoler hvert eneste år. Salget går til bedrifter over hele landet, og interessen er øken de. I det flunkende nye næringsbygget på Maura ligger småreoler, pallereoler, gren reoler og alt annet av innredninger til lager katalogisert og godt lagret – for det mes te i brukte reoler, selvfølgelig, og har i dag rundt 3.500 kvm. under tak.

Trendy og lønnsomt

Areol runder 35 år i 2022 og har utviklet seg fra en liten virksomhet med en god forretningsidé, til en miljøbedrift av be tydning. Når det i tillegg er penger å både

tjene og spare på kjøp av brukt, er ikke bedriftene vonde å be. Bærekraft har blitt både trendy og lønnsomt.

– Som bedrift prøver vi å rendyrke vår miljøprofil. Vi har etablert en rekke lade stasjoner for elbiler ved det nye forret ningsbygget, gjort flere miljøvennlige til tak med tanke på oppvarming etc, reolene som er satt opp er selvfølgelig brukte og vi er godt i gang med sertifiseringspro sessen som fører frem til godkjent Miljø fyrtårn om kort tid, sier Bergseth.

Omsetningen av de mest populære pro duktene er rask, og fullastede biler går ut og inn fra området hver dag.

– Selv om vi har hovedfokus på brukt, selger vi også noen nye produkter, som blant annet strimmelporter. Og nå som strømprisene er så høye er strimmelpor ter kanskje den rimeligste og enkleste in vesteringen for å få ned strømregningen på et lager. Så nok et miljøvennlig produkt.

Fra planer til ferdig lager Kundene som velger varer fra Areol er både bedrifter som skal innrede et helt lager, eller de som trenger å utvide eller skifte ut deler. Med 35 års erfaring går det langt mellom hver gang de ansatte får en forespørsel om deler de ikke kjenner til el ler har på lager.

– Det er en del av vår styrke. Vi har både nye og eldre modeller og løsninger på lager. I tillegg har vi eget verksted, slik at vi kan kappe og tilpasse deler etter behov. Våre montører får mange gode til bakemeldinger fordi de er så fleksible og hjelper til å tilpasse ute hos kundene. Vi

løser alt fra planlegging til ferdig innredet lager.

En viktig del av forretningsvirksomhe ten er tilbakekjøp av brukte reoler.

– Det er viktig med nok tilgang på brukt for å ha nok å selge, sier Bergseth, og oppfordrer alle som vil kvitte seg med la gerinnredning om å ta kontakt.

– Vi både demonterer og ordner med frakt, og istedenfor å kaste reolene kan man både bidra til ombruk som er miljø vennlig, samt få betalt for dem. Med den store lagringsplassen vi nå har fått, har vi kapasitet til å ta imot reoler fra store lagere.

Selv om Areol leverer til hele landet, er de størst på Østlandet og omsetter for ca. 30 millioner kroner. De har sjelden de al ler største logistikkselskapene på kunde listen, men leverer ordrer fra 500 til over 500.000 kroner, med hovedvekt på stør relsen 5.000 til 200.000 kroner.

Repstad var først i Norge med Smart Connect

Repstad Anlegg AS i Kristi ansand ble først i Norge til å montere Smart Connect - løsningen som gjør det mulig å benytte utstyr fra Rototilt sømløst også på Volvomaskiner. Interessen for Smart Connect er øken de over hele landet.

Tekst: Per-Kr. Aasen Foto: Trine Sirnes

å bygge selskapet som en større organi sasjon med flere nye fagdisipliner. Det geografiske nedslagsfeltet har også blitt større. De jobber i dag over hele landet med stort spekter av kunder og oppdrag.

Anleggsentreprenøren satser tungt på å ha utstyr med ledende miljøteknologi, og har nå Sørlandets nyeste maskinpark. Både anleggsmaskiner og lastebiler imø tekommer nyeste miljøkrav gjennom steg 5-kravene for maskiner og Euro-6-krav for lastebilene. Gravemaskinene kan benyt te biologisk nedbrytbar olje i stedet for vanlig hydraulikkolje når oppdragsgiver ønsker det.

Driftssikkerhet viktig

R

epstad Anlegg er en av Sørlandets største og mest solide anleggsentre prenører. Etter en forsiktig start for mer enn 70 år siden, er de i dag en nasjonal aktør med over 140 dyktige og erfarne medarbeidere, og en stor og moderne maskinpark. I 2020 ble det skrevet et nytt kapittel i Repstad Anleggs historie. Det kom inn nye eiere, og det ble vedtatt

– Vi er glade for å være fullverdig leveran dør til Volvo. Nå har Volvo et grensesnitt som vi enkelt kan koble oss til, en type «plug-and-play-løsning» som reduserer tilkoblingstiden betydelig, sier daglig leder Hans Ronald Hohlweg i Rototilt Norge.

– Den største fordelen for brukeren er at Rototilts styresystem og sensorer nå kan kommunisere med «Dig Assist», som er Volvos fabrikkinstallerte gravesystem,

Maskinfører Thomas Tønne sen er godt fornøyd med kom binasjonen Volvo og Rototilt. Nå er det «plug-and-play» også på disse maskinene.

via en smart integrasjonsløsning. Entre prenørene stiller strenge krav og ønsker en god, enkel og fungerende integrasjon mellom gravemaskin og den valgte tiltro tatorer. Dette er en løsning som oppfyller kundenes behov på en svært god måte, fortsetter Hohlweg.

Markedet våkner

– Kort tid etter at Smart Connect ble lan sert har vi registrert mange bestillinger på våre tiltrotatorer til Volvomaskiner, og det går etter hvert opp for mange kunder at de igjen kan velge fritt. Nå har det vært et par unntaksår i vår bransjen også, og vi har ikke vært på en anleggs- eller land bruksmesse på to år. Nå er vi endelig i gang igjen, og vi merker tydelig at marke det også våkner etter en utfordrende peri ode, sier Hohlweg.

Volvo Maskin fornøyd

Alle valgmuligheter for kunden er en for del.

– Vi har for så vidt levd godt med hverda

gen slik den har vært, men store bedrif ter som Repstad Anlegg AS har fordel av denne løsningen, som gjør at de kan velge fritt uten at det gir komplikasjoner eller prisulemper. Smart Connect er en veldig god løsning, som Volvo har kommet opp med sammen med tiltrotatorprodusente ne. Nå sitter spaker og det meste av led ningsnettet ferdigmontert fra fabrikk. Det betyr at det er inn med styreenheten og koble på tilten, så er det bare litt program mering før man er i gang, sier produktsjef utstyr hos Volvo Maskin AS Kenneth Kon gerud.

Volvo Maskin hadde tidligere foretruk ne leverandører av tilter, men er nå glad for at deres kunder kan velge fritt det de selv ønsker å bruke.

– Det er viktig at førerne er i synk med tiltene, for at utstyret skal fungere opti malt, det er en fordel for alle, sier Konge rud.

Alle typer prosjekter

Jeg har jobbet med Rototilt på maski

nene i 10-15 år. Utstyret gjør jobben smi dig og med Quick Change blir det enkelt å skifte det hydrauliske utstyret. Jeg er vel dig fornøyd med Rototilt som gjør at job ben blir langt enklere, forklarer maskinfø rer Thomas Tønnesen i Repstad anlegg en tidlig morgen på Amalienborg Brygge.

Repstad

Tre ISO-sertifiseringer gjennomført på ett år

Økonomisjef Sigbjørn Sandanger, daglig leder Ze Bra Vei Svein Dahl og konsernsjef Jens Chr. Knudsen satser store ressurser på for nying og en grønnere drift av Ze Bra gruppen.

Ze Bra gruppen hadde i lengre tid diskutert en sertifiseringsprosess for å dokumentere sine rutiner og systemer. Da kravet fra myndighetene kom foran anbudsprosessen i 2021 førte det til hektisk sertifiseringsvirksomhet.

Tekst og foto: Per-Kr. Aasen

N å er de ISO-sertifisert innen kvalitet (9001), miljø (14001) og arbeidsmiljø (45001).

– Nå er sertifikatene på plass, men det er nå jobben begynner. Vi må heve oss et hakk hvert eneste år, sier økonomisjef Sigbjørn Sandanger.

Sertifisering tok tid og fokus i en lengre periode i virksomheten i tillegg til den or dinære driften.

Prosessen startet i mai 2021 med Nemko som sertifiseringsorgan. De tre prosessene var ganske like, men med noe forskjellig innhold. Konsernsjef i Ze Bra Gruppen Jens Christian Knudsen er full av lovord for den jobben som KHMS av deling og alle ansatte leverte. Nemko synliggjorde hva vi måtte hå på plass av rutiner og prosedyrer, og uten dem hadde nok prosessen tatt noe lenger tid, sier Knudsen.

– Vi hadde det meste på plass, men det var noe uoversiktlig og mye jobb å sys tematisere og dokumentere alt. I tillegg måtte vi tilpasse våre IT-systemer, sier daglig leder i Ze Bra Vei, Svein Dahl.

Applauderer strenge krav

Som landets ledende veioppmerkings aktør er det forventninger i markedet til både bedriftens indre og ytre liv. Nå er sertifikatene som det offentlige stiller krav om på plass, og det har forenklet hverdagen rundt anbudsinnleveringer, selv om systemet ikke er helt innkjørt i alle ledd.

– Når vi besvarer en anbudsforespørsel

Ze Bra advarer mot manglende veivedlikehold

– Offentlige sparetiltak på vedlikehold og oppgradering av veier er en fare for trafikksikkerhet.

M anglende veimerking og veivedli kehold er et problem mange ste der i landet. Ze Bra gruppen er skeptisk til at viktig veivedlikehold utsettes.

Kan føre til ulykker – I tillegg har vi fått moderne biler med avanserte filholdingssystemer. De er avhengige av at god og synlig veimer king er på plass, ellers kan det bli en falsk trygghet. Mange biler er fulle av skjermer og beskjeder, og vi er bare mennesker og gjør selvfølgelig feil når vi ser på dette fra tid til annen, men det skjer. Folk skal absolutt ikke stole blindt på slike systemer når de kjører, da de har en tendens til å gjøre sjåførene noe mindre oppmerksomme i trafikken. Når veimerkingen plutselig er borte, kan det føre til fatale ulykker.

må vi foreløpig legge ved tilleggsdoku mentasjon som ISO-sertifikatene i seg selv bekrefter. Det er likevel bra at det of fentlige stiller strengere krav til aktørene, noe som gjør det enklere for oss å ope rere i markedet. Vi ser store fordeler ved å legge listen høyt og ønsker hele tiden å forbedre oss i henhold til dette, sier Jens Christian Knudsen.

Miljøinvestering

Ze Bra Vei har valgt å bruke ressurser på det grønne skiftet innen deres egen bran sje. I dag har de cirka 100 rullende enhe ter med smått og stort, hvorav 70 diesel drevne biler.

– En del store biler er nå oppgradert og delelektrifisert, og på noen av de nyes te bilene er det mon tert solcellepaneler over hele taket. Det betyr at dieselmo toren stanses og jobben kan gjøres på plass ved hjelp av eldrift. I løpet av 2024 skal alle biler ha motorer med mi nimum euro6-tekno logi, som er den re neste dieseldriften som finnes på mar kedet i dag, forteller Sigbjørn Sandanger.

Frykter mørketiden

– Veimerking er en billig forsikring i denne sammenheng. Det er en god og rimelig måte å drive trafikksikker hetsarbeid på. Bransjen sitter på mye fagkunnskap som med stor fordel kun ne vært brukt mer til å få sikrere veier. Dessverre ser det ut til at veioppmer kingen ikke blir prioritert nå når staten opplever prisøkninger på sine innkjøp. Veimerking er den rimeligste formen for trafikksikkerhetstiltak på kort sikt. Når høstmørket kommer, er veiopp merking viktig for å gi trafikantene en god og sikker føreropplevelse.

Stort etterslep

– En eneste dødsulykke koster samfun net mange millioner kroner, og i år har det vært mange. Med dagens bevilgnin ger vil vedlikeholdsetterslepet bare øke, noe som må tas igjen på et eller annet tidspunkt om vi skal beholde, eller aller helst øke dagens trafikksikkerhetsnivå.

Totalfornying av maskinparken

Foreløpig er det en stor utfordring å for nye maskinparken, da det er lange le veringstider på chassis.

– Det er mangler på alt fra stål og halvle dere til transport, noe som gjør at vi bru ker lengre tid på fornying enn nødvendig.

I 2022 skulle vi startet året med to nye bi ler, men de fikk vi først nå etter sommer ferien. Samtidig har vi bestillinger inne for å kunne imøtekomme kravene fra 2024. I et normalår investerer vi cirka 10 millio ner kroner i nytt utstyr, mens vi i 2023 skal bruke 30 millioner på både nye chassis og påbygg. Det innebærer en oppgradering av hele maskinparken og sier en del om satsingen vår fremover. Vi ønsker å ligge foran og oppfylle fremtidige krav på et tid lig tidspunkt, sier Svein Dahl.

Lunsjen binder oss sammen

Gode kollegaer er det viktigste for oss når vi skal spise lunsj, viser en ny undersøkelse. Hyggelige omgivelser sco rer også høyt. Lunsjpausen er essensiell for stressmest ring og trivsel på jobben, ifølge arbeidslivspsykolog.

To tredeler av oss spiser lunsj på ar beidsstedet vårt hver dag, viser en fersk undersøkelse fra Kantar. Fortsatt er matpakkekulturen sterk i Norge. Litt min dre enn halvparten av oss har med mat pakke hjemmefra.

Mange som jobber i store virksomhe ter har felles kantine, mens en god del gjør som de ansatte hos AJ Produkter på Kløfta: kjøper inn felles mat og lager lun sjen selv.

Duften av ferskt bakverk fyller det nye lunsjrommet hos AJ Produkter på Kløfta. Duse mørke jordfarger og myke stoffso faer ønsker velkommen. Fruktfatet er fylt. Egg og pålegg ligger klart. Første pulje

med lunsjgjester ankommer.

– Det er jo godt å se dere, men jeg kom mer nå mest for de ferske rundstykkene.

– Ikke for de gode vitsene?

– Har du noen på lager kanskje?

– «Det var en gang … som ble til en kor ridor!»

– He, he. Som sagt, jeg kommer for ma ten.

Kollegaer best i lunsjen

De fleste av oss synes det er viktig at maten er god og at omgivelsene er rene, pene og innbydende. Det som er aller viktigst for en god lunsjopplevelse, er li kevel at kollegaene er hyggelige å spise sammen med.

Ni av ti svarer at dette er viktig eller helt avgjørende for lunsjen.

– Korte anekdoter rundt kaffemaski nen, praten etter møter og samtalene i kantina er viktige trivselsfaktorer, sier spesialist i arbeidspsykologi Krister Halck i Moment organisasjon og ledelse. Mange har savnet fordelene med uformelle mø teplasser de siste par årene, mener han.

– De digitale plattformene gir ikke mye rom for utenomsnakk siden alle må snak ke en og en, uten kommentarer og inn spill. Slikt blir det jo effektive møter av, men den menneskelige delen som binder oss sammen, som handler om hverdags lig småprat og uplanlagte møter, den blir borte. Det er disse møtene folk har sav net, sier Halck.

Avbrekk fra jobben

I løpet av de siste årene har AJ Produkter fått flere ansatte og vokst ut av det gamle lunsjrommet. Det skulle ikke så mye til for å gjøre rommet langt mer innbydende –med polstrede stoler og behagelige sofa er fikk rommet litt mer restaurantfølelse.

– Den nye kantina er en liten oase. Den er litt mer representativt for det vi kan tilby kundene våre, sier Tomas Eidsvold, prosjektselger hos AJ Produkter. Han for teller at trenden akkurat nå er litt mørkere farger inspirert av kafeer og restauranter.

– Det skal være litt avbrekk fra kon

Skiller seg ut: Mange ønsker varierte lunsjmøbler, for eksempel en blanding av både høye bord og lave, runde bord. Det er viktig at miljøet i kantinen skiller jeg fra resten av kontorlo kalene, forteller Tomas Eidsvold. Foto: Alexander Benjaminsen

torsituasjonen, sier han og forteller at mange kunder ønsker litt variasjon i sit temøblene. Både vanlige stoler og høye re bord med barkrakker, og kanskje noen mer sosiale, runde bord.

– Vi ser at lounge-områdene og lunsj områdene går litt over i hverandre, sier Eidsvold, som veileder små og mellom

store bedrifter som vil friske opp lun sjrommet sitt.

– Det kan være lurt å be om hjelp. Man vil jo skape en lun og koselig atmosfære, og unngå at det føles som et møterom. Men samtidig må det være hygienisk og lett å holde rent, sier han og forklarer at bordene gjerne må tåle å vaskes flere ganger for dagen.

Rene kontorbedrifter kan godt ha stoff møbler, mens verkstedsbedrifter må kan skje ha andre materialer. Det viktige er at alle de ansatte føler at lunsjrommet er en god plass å være.

Selv om lunsjrommet er tiltenkt velfor tjente pauser i en ellers hektisk arbeids hverdag kan det også være greit å legge til rette for at rommet kan tas i bruk til sosiale tilstelninger eller fellesmøter på arbeidsplassen. Hos AJ har de laget egne oppheng slik at taklampene i rommet kan henges til siden og alle kan få med seg eventuelle presentasjoner.

Lunsj: Hos AJ Produkter kjøper de inn fel les mat og lager lunsjen selv, og de spiser lunsj sammen med kollegaer i kantinen så ofte de kan. Fra venstre: Jannicke Elver haug, Muhamet Ismaili og Tomas Eidsvold. Foto: Alexander Benjaminsen

AJ Produkter

• AJ er et fullserviceselskap som de signer, produserer og selger innred ning til kontor, i tillegg til møbler og produkter til lager, industri, skole og barnehage

• Er representert i 19 europeiske land med 26 selskaper, og har over 900 ansatteI Norge har selskapet ho vedkontor og showroom på Kløfta med 40 ansatte

• Ble etablert i 1975 av 19 år gamle Anders Johansson. Hans initialer har vært selskapets navn siden da

• AJ Produkter satser sterkt på egen produksjon, og på lokale og euro peiske leverandører – både små og store

Matpakke: – Sverige har kultur hvor man går ut og spiser fika, det har vi ikke her i Norge, her har vi en mye større grad av matpakkekultur. Vi har også kantiner, som er veldig demokratiske og tilgjengelig for alle, sier spesialist i organisasjonspsyko logi, Krister Halck, i Moment organisasjon og ledelse. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

– Selv liker jeg å jo å treffe kollegaer til lunsj, men noen ganger vil jeg bare sit te ved barbordet der og bruke lunsjen til litt egentid, lese nettaviser og slappe av. Det blir ikke så mye av det med små barn hjemme, sier Eidsvold.

Bli kjent med kolleger

Ikke alle spiser på arbeidsstedet. Noen av oss tar lunsjen på hjemmekontoret. Noen

har en jobb der de er nødt til å spise alene i bilen eller på en kafé i farta. Mens andre oppholder seg på forskjellige arbeidsplas ser hver dag. De aller fleste av oss spiser heldigvis lunsj sammen med en eller flere kolleger minst et par dager i uken.

Lunsjen er en av de få situasjonene vi har igjen for å snakke uformelt med andre utenfor hjemmet, mener Halck.

– Lunsjrommet er en arena hvor man kan integrere nye jobbkollegaer og andre man ser spiser alene. Jeg synes man skal tørre å spørre folk man ikke kjenner så godt om de vil spise sammen. Det burde vi bli flinkere til, sier Halck.

Baastad Mekaniske reduserer klimaavtrykket

Tidligere i år mottok Baastad Mekaniske beviset på at de tar sitt miljøansvar på alvor. Nå henger sertifiseringen Mil jøfyrtårn på veggen, og bedriften har klare mål om hvordan de skal redusere sitt klimaavtrykk i den daglige driften.

Tekst og foto: Per-Kr. Aasen

– Konkurransen i markedet er skarp, og da gjelder det å ha så mange konkurran sefortrinn som mulig. Fra før var vi gode på pris, leverte norskproduserte løsninger, har kun norske ansatte og tar inn lærlin ger hvert eneste år. En miljøsertifisering er på en måte kronen på verket og viser vår seriøsitet i bransjen. Vi deltar ikke i mange offentlige anbudsrunder, men er ofte valgt som underleverandør til offent lige prosjekter, og da er det viktig å ha in ternsystemene i orden, sier daglig leder Kjetil Myhrvold. Han legger til at Baastad Mekaniske hadde gode styringssystemer allerede før sertifiseringsprosessen, men at rutinene nå er satt i system og er godt dokumentert.

Oversikt over smådeler – Ansatte var involverte i prosessen helt fra start, noe som er viktig for at de skal utføre tiltak som sertifiseringen krever. Vi skal jevnlig gjennom revisjoner for å dokumentere at vi ikke bare holder oss innenfor kravene, men også forbedrer oss fra år til år. Vi har allerede en sorterings grad på 90 prosent i produksjonen, men jobber hver dag for å bli enda bedre. Det gir oss dessuten ryddige og ordentlige ar beidsplasser, noe som igjen øker effektivi teten. Vi har etablert systemer for å holde oversikt over rester fra produksjonen i verkstedet. I stedet for å kaste dette, la grer vi det og vet alltid hva vi har liggende av for eksempel mindre lengder, slik at

vi kan bruke dette når vi trenger det. Vi ser også på muligheten for å etablere en oversikt på nettsiden vår over hva som er tilgjengelig, slik at vi øker gjenbruket ytter ligere, sier prosjektleder Kent Viken, som ledet sertifiseringsprosessen internt.

Investerte i elbeltekran Baastad Mekaniske flyttet inn i et flun kende nytt bygg i Trøgstad for to år si den. Oppvarmingen skjer via jordvarme, som innebar en større investering, men som både er økonomisk og miljøvennlig på lengre sikt. Hele verkstedet har også flatt tak, og bedriften har allerede begynt å tenke høyt om installasjon av solcelle paneler for å kunne redusere innkjøp av strøm. I dag bruker Baastad Mekaniske ca. 132.000 kilowattimer i året, noe som stadig representerer en økende kostnad.

– Vi skal redusere fotavtrykket vårt hvert eneste år, og flere entreprenører stil ler hele tiden strengere krav, noe som er en fordel. Nå har vi også kjøpt en elektrisk beltekran, som kan brukes både ute og inne. Dermed eliminerer vi rundt 50 pro sent av den ordinære dieseldrevne kran bruken vår og kan dessuten leie ut den elektriske kranen til andre aktører med kranfører når vi ikke bruker den selv. Vi ønsker å legge til rette for en langsiktig og bærekraftig drift og er opptatt av seriøsi tet i arbeidslivet, sier Kjetil Myhrvold.

Daglig leder Kjetil Myhrvold, prosjektle der Kent Viken og verksmester Joachim Johannessen har alle vært involverte i sertifiseringsprosessen.

Kranen har en maks løftehøyde på

meter med jibb og vinsj, men kan fortsatt transporteres igjennom en helt vanlig døråpning.

Investerer og rekrutterer

Baastad Mekaniske opp lever gode tider, og har oppdrag for mellom tre og fire måneder i ordrebøkene kontinuerlig. Derfor søker de etter dyktige medarbei dere og investerte nylig i en sveiserobot som kan ta en del av de repeterende standardoppgavene.

Av 17 ansatte i verkstedet er det kun to som jobber mot det private mar kedet. Resten produserer og leverer til bedrifter og virksomheter i hele regionen. Det dreier seg fortsatt om mange nybygg, men også en del rehabilitering og omgjø ringer.

Norske medarbeidere

– Vi har alltid litt for mye å gjøre og har plass til flere fagarbeidere innen plate arbeid og sveis. Vi fokuserer hele tiden på rekruttering av lærlinger og har hatt jevnlig besøk av klasser fra nærliggende skoler for å vise hva vi driver med. Det er vanskeligere å huke tak i erfarne fagarbei

dere, spesielt for oss som helst ansetter norske arbeidere og aller helst lokalt bo satt. Norske medarbeidere hadde vi sto re fordeler av under pandemien. Mange håndverksbedrifter fikk problemer med ansatte som ikke lenger fikk krysse gren sen, mens vi hadde samme bemanning hele tiden.

Hiver seg rundt Sveiseroboten som nå er under monte ring hos Baastad Mekaniske er egentlig en såkalt cobot, eller en samarbeidende robotløsning. Den skal bevege seg langs et syv meter langt bord, og kan derfor påta seg like lange sveiseoperasjoner med jevnt og godt resultat. Coboten er enkel å stille inn og produserer etter en nøye programmering.

– Dette er forholdsvis nytt for oss, men det skal være mulig å trekke gevinster ut av dette. En del arbeidsoperasjoner er både belastende og lite populære, og dis se kan med fordel en slik robot utføre, sier verksmester Joachim Johannessen.

Kjetil Myhrvold legger til at det er jevn og bra pågang til bedriften.

– Vi har selvfølgelig plass til mer og skal ha konkurransedyktig leveringstid, uansett arbeidsmengder.

– En del belastende arbeidsoperasjoner kan med fordel en slik robot utføre, sier verksmes ter Joachim Johannessen.

Nå haster det med å gå over fra kobbernett til fiber

Er du en av de som fremde les sitter med dsl og kob berlinje? Da bør du snarest ta kontakt med VEV Ro merike. 1. november slås kobbernettet ned, og etter det vil det fort bli vanskelig.

Tekst og foto: Trine Sirnes

Kobbernettet vi alle tidligere benyttet oss av har blitt over 100 år gammelt, linjer opprinnelig bygget for fasttelefon, og etterhvert også brukt til bredbånd. Med de kravene vi har i dag til hastighet og stabilitet, er det besluttet at dette skal stenges ned i år. Dette har vært planlagt og varslet om i flere år allerede, og i no vember slås det etter planen av.

– For de få som enda ikke har gjort endringer, kan det nå fort bli kritisk. Siden dette har vært bestemt allerede for flere år siden, har dette nettet ikke vært vedli keholdt på lenge, og ingen vil gjøre rettel ser på det om noe oppstår nå. For en bon de eller andre næringsdrivende vil det fort bli store og kostbare konsekvenser etter

1. november, forklarer Lars Henriksen, som jobber med salg hos VEV Romerike.

Strekker seg langt

VEV Romerike melder om at de har fått over 96 prosent av kundene på fiber, der alt av næringsliv skal være dekket. Men det er fremdeles noen etternølere;

– Vi vet at blant bedrifter med noe stør relse er alle over, men det sitter jo også mange selvstendige næringsdrivende rundt som ikke vi har oversikt over. Uan sett, om du er privatperson eller nærings drivende, ta kontakt med oss. Uansett om du er kunde hos oss eller ikke. Vi strekker oss langt og gjør det vi kan for å få deg over på fiber. Går ikke det, har vi også andre løsninger som kan gi godt og sta bilt nett. For de aller fleste vil det heller ikke innebære ekstra kostnader, fortsetter Arve Bratberg, leder for salg og marked i VEV.

Mange fordeler

Alt som innebærer endringer møter en viss motstand. Men å skifte fra det gam le kobbernettet til fiber har få eller ingen ulemper. Og mange fordeler.

– En ting er at du får byttet ut mye gam melt av kabler og ledninger, som ikke har blitt vedlikeholdt på mange år. Samtidig er jo hastigheten og stabiliteten på et helt

annet nivå. For oss som jobber med det te til daglig er det rett og slett morsomt å levere fiber - folk er så fornøyd med det, og det er fremtidsrettet. Et nett som tar høyde for utviklingen videre også, utdyper Henriksen.

Ring i dag!

VEV Romerike var tidlig ute og gjorde alt klart til overgangen til fiber, noe som nå kommer etternølerne tilgode;

– Alt av fiber er jo lagt opp i distriktet, så om du ringer oss nå, vil det i de fleste tilfellene nærmest bare være å trykke på knappen for oss. Men du må likevel ringe, og det må du gjøre snart. For dagen er øy eblikkelig her, avslutter Bratberg.

Lars Henriksen og Arve Bratberg i VEV Romerike viser fram gammel og ny type kabel, og oppfordrer etternølerne til å ta raskt kontakt, så de kan hjelpe med å få dem over fra gammelt kobbernett til fiber.

Det ultimate julebordet på Momarken Arena: Fotball-VM, ribbe og mye godt i glasset!

Lurer du på hvor du skal legge julebordet med be driften eller vennegjengen?

På Momarken Arena får du god mat og drikke – og store muligheter for en susende scoring av Lionel Messi, Harry Kane eller Kevin DeBruyne.

Tekst og foto: Tom Helgesen

vent Partner Norges daglige leder og driftsleder, Ole Retteraasen og Arian Johnsen, lover at stemningen vi stå i ta ket. De frister med nydelig julebuffet, 500 sitteplasser og to storskjermer på Restau rant Karjolen hver fredag og lørdag under mesterskapet. Arrangementet «sparkes i gang» i Qatar 20. november. Det vil si at første mulighet for å nyte julemat og fot ball er fredag 25. november. Allerede da står godbitene Frankrike–Danmark og Ar gentina–Mexico på programmet.

E

– Etter at dommeren har blåst av siste kamp rundt klokka 22.00, overtar en DJ podiet og vil sørge for at festen vil fortset te fram til klokka 02.00, sier de.

Lokale råvarer

I tillegg til storsalen, har restauranten også skjermede VIP-rom for de bedriftene som ønsker en intern samling under jule bordet. Skal du sikre deg det, er det viktig å være tidlig ute med bestillingen.

– Maten kan vi trygt love er av ypper ste kvalitet, hvor kjøttprodukter leveres av Brødrene Ringstad. I tillegg står våre fem dedikerte kokker klare til å forvalte og tilberede de kortreiste råvarene på beste vis. Men ikke vær engstelig om du hører et brøl fra kjøkkenet eller baren under kam pene, da vi alle er over middels opptatt av fotball ..!

I samarbeid med Trøgstad Sparebank og Eidsberg Sparebank, settes det opp gratis buss fra henholdsvis Trøgstad torg og Mysen stasjon, med retur et ter hver kamp (gjelder 16.00-, 17.00- og 20.00-kamper). Det vil si at man kan kom me med tog fra Oslo og buss fra Nedre Glomma og bli fraktet fra stasjonen til Momarken og tilbake.

Åpent hver dag under hele VM Restauranten vil være åpen hver dag un der hele mesterskapet, til og med finalen søndag 18. desember. Johnsen påpeker at de ønsker en veldig sosial profil på ar rangementet.

– I de innledende rundene går det fire kamper til ulike tidspunkter, og vi legger opp til at man kan komme gratis inn på de to første kampene (11.00 og 14.00). Dette vil være et lavterskeltilbud, uavhengig av sivil status.

– Vi legger også opp til en lav inngangs billett på ettermiddags-/kveldskampene – fra kr. 150,- per kveld for to kamper. For den prisen kan du gjerne sitte her fra mor gen til kveld og se alle fire kampene. På fi naledagen vil inngangen koste 400 kroner, opplyser han.

Suksess med EM i sommer Event Partner Norge er leverandør av opp levelser, catering og selskapslokaler til små og store arrangementer. Kundene er private og bedrifter i Østfold, Follo og Os lo-regionen. I tillegg til å drive servering på Momarken, drifter de også Gilje selskap slokaler og Parklokalet selskapslokaler i Askim. Disse lokaler egner seg til alle slags markeringer og selskap, som burs dager, konfirmasjoner, dåp, bryllup, konfe

ranse, kick-off, julebord og andre festlige anledninger.

– Bakgrunnen for VM-arrangementet, er at vi gjorde noe tilsvarende under fot ball-EM sommeren 2022 – i Guderud parken i Askim. Det var full klaff, og det samlet også mange som ikke var så in teressert i fotball, men som ville ta del i den gode stemningen. Nå trår vi til igjen under verdens mest populære idrettsar rangement. Velkommen til Momarken Arena! sier Retteraasen, som har nærme re 40 års erfaring fra hotell, restaurant og eventbransjen.

Gjennom hele fotball-VM kan du oppleve spenningen og de magiske øyeblikkene med gode venner og kolleger på storskjerm (48 kvm) på Momarken Arena, forteller Ole Retteraasen og Arian Johnsen i Event Partner Norge.

Knuser myten om mekanikere

Dagens mekanikeryrke bør appellere mer til den yngre generasjonen, mener leder av Volvo Truck Center.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

– Det handler om totalopplevelsen av ser vice, sier daglig leder Thomas Schie ved Volvo Truck Center.

Det blir færre stopp for kunden når de kan gjøre alt hos Schie og de 38 kollegene ved servicesenteret på Gardermoen.

– I stedet for å komme hit med bilen, og måtte reise et annet sted for å reparere tilhengeren, tar vi alt her.

Til det trenger bransjen mekanikere. Det er ikke lett i dagens samfunn. Vi gjor de mere i garasjen før, nå må det meste gjøres på verksted eller vi bruker dekkho tell.

– Dessverre henger det også igjen en del fordommer om mekanikerfaget. Det bildet er langt fra dagens virkelighet. Vi jobber kontinuerlig for å få inn lærlinger i

yrket, blant annet i samarbeid med skole ne, sier Schie.

Rivende utvikling

Yrket har forandret seg siden Schie selv begynte som mekaniker for 16 år siden.

– Faget er blitt langt mer kunnskapsin tensivt. Nå handler det mye om diagnoser og feilsøking.

For dagens ungdom som fikk et nett brett i hånda før de begynte i barnehagen, og siden tok steget videre til PlayStation og PC, bør det moderne mekanikeryrket passe som hånd i hanske.

– Dagens lærlinger snurrer en Ipad i hånda og gjør diagnosesøk som ingen ting.

Det er virkelig en ny tid. I 2022 overvå ker kunstig intelligens lastebilens kritiske komponenter i sanntid, døgnet rundt.

– Slik går det an å planlegge verksted besøkene i henhold til den faktiske bruken av lastebilen, og til og med forutsi og for hindre uforutsett driftsstans.

Men virkeligheten er ikke alltid slik som teorien. Noen ganger skjer det noe ufor utsett.

– Da tilbyr vi drop in-service. Vi er åpne

Thomas Schie, Joakim Guldseth og To bias Ellingsdalen fryder seg over ferdig stillelsen av en ny Volvo.

fra syv om morgenen til elleve på kvelden. I tillegg har vi servicevakt ute 24 timer i døgnet. Vi ser også på muligheter for uteservice i fremtiden. Det handler om å møte kundens behov.

Vektlegger kompetanse

For å komme kravet til kvalitet i møte, har Volvo bygget opp et høymoderne verk sted.

– I bransjen trengs det spisskompetan se, det beste for oss er å utvikle ansatte fortløpende. Volvo har et eget opplæ ringssenter. I tillegg spiller de ulike avde lingene hverandre gode.

Mekanikerne hos Volvo Truck Center er derfor hele tiden oppdatert på det sis te innen teknologien gjennom forskjellige kurs.

– Vi jobber blant annet hardt for at alle skal få førerkort, utføre EU-kontroller og fartsskriver, sier Schie som er opptatt av at alle ansatte er like verdifulle.

– Selv om vi har ulike roller, er ikke jeg som daglig leder, noe viktigere enn me kanikerne heller tvert imot. Alle skal få uttrykke meningene sine, og se at de får gjennomslag. Det gjelder alt fra innkjøp av

Lærling Kristoffer Rud er blant dem som sat ser på mekanikeryrket.

verktøy, til hvordan produksjonen settes opp og hvilke kurs som skal gjennomfø res.

El-lastebilene kommer

En spennende utfordring i vår tid er den kraftige økningen i antall el- og gassbiler. Volvo har allerede rullet ut fem ulike elek triske lastebilmodeller

– Det er en rivende utvikling. Vi gjør alt vi kan for å holde tritt både når det gjelder verktøy og kompetanse.

Elektrifiseringen av tungtransport vil i årene som kommer, spille en vesentlig rolle i å redusere utslippene av klimagas ser i verden.

Som en moderne bedrift, legger Volvo Truck Center til rette for et mer fleksibelt arbeidsliv.

– Noen ønsker hjemmekontor et par dager i uka, eller andre smidige løsninger. Dette handler også om å legge til rette for den for den yngre generasjonen som nett opp har startet i bransjen.

Resultatet er en stabil arbeidsplass.

– Det har vært veldig lite utskiftninger. Det er et tydelig tegn på at vi gjør noe rik tig, sier Schie.

Innom og får en kaffekopp

Volvo Truck Center ønsker å være et sted der de besøkende føler seg hjemme.

– Kundene er på fornavn med oss. De setter seg gjerne ned, tar en kaffe og skravler litt.

Det kan man ikke ta for gitt.

– Lastebilmarkedet har blitt presset på kostnad og tid de senere årene. Vi har klart å beholde noe av det gamle. Men før kunne sjåførene komme innom og ta lun sjen, det ser vi ikke lenger.

Service på en lastebil kan fort ta en hel arbeidsdag – full feilsøking opptil flere dager. Volvo Truck Center har rundt 25 enkeltjobber daglig, anslår Schie.

– På hektiske dager er det enda mer, sier Schie som lover én ting:

– Vi vil alltid ha fokus på å levere total pakka med service på buss, bil og henger. Her tilpasser vi oss markedet så langt vi kan

Det har gitt fornøyde kunder.

– De faste kommer hit fordi de syns det er hyggelig å se kjentfolk. Vi ser at det er mange som kunne svingt innom, som kjø rer forbi. Det vil vi gjør noe med – her er det rom for alle.

YFF – den trygge veien mot læreplass

Alle elever som går yrkes fag, skal i følge læreplanen ha yrkesfaglig fordypning (YFF). Dette løses best ved at elevene har utplassering i aktuelle bedrifter slik at de får mulighet til å prøve seg i ett eller flere aktuelle lærefag. – YFF er den tryggeste veien å gå mot læreplass både for eleven og bedriften, fastslår Lære plassjegerne i Viken.

og vi regner med at vi i hvert fall får 95 prosent ut i lære.

Her er det med andre ord mye kompe tanse som fortsatt venter på å bli benyt tet!

Yrkesfaglig fordypning

Gjennom faget yrkesfaglig fordypning skal elevene i yrkesfag fortrinnsvis ut i praksis i bedrift. Elevene får på denne måten erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter innenfor de lærefagene de velger å prøve ut. Formålet med ordnin gen er at elevene skal få et godt grunnlag for å velge lærefag i tråd med de planene og drømmene de har for fremtiden.

Alle skal ha læreplass

Målet for Læreplassjegerne, er at alle skal få læreplass for å få fullført utdanningen sin ute i en bedrift. Men dette er et sam spill mellom den enkelte elev, skolen og bedriftene, understreker de.

– Lærerne gjør en fantastisk jobb for å få elevene ut i praksis, og næringslivet har respondert på en forbilledlig måte. Elev ene er også blitt flinkere enn før til å fin ne fram til hvilke muligheter som finnes, og er mer bevisste i sine valg. I sum er det avgjørende bidrag til at vi har såpass gode tall å vise til i Viken.

Samtidig må de hele tiden være proak tive og framme i skoa for å holde trøkket oppe. Læreplassjegerne har 10.000 lø pende kontrakter med lærebedrifter, men det er alltid en viss turnover - av ulike år saker.

L

ike sikkert som at høsten har kommet, er Læreplassjegerne ute og jakter på læreplasser. For selv om flesteparten av de nær 4500 ungdommene fra «vår slippet» av lærlinger og lærekandidater i april/mai nå har funnet sin plass, er det fortsatt en del som er på leting etter en egnet bedrift. Læreplassjegerne bistår både elever, skoler, bedrifter og pårørende for at alle skal få muligheten til å komme ut i arbeid. Det er de du skal snakke med om du vil være med på å gi Vikens unge læreplass i år.

– Nå jobber vi med den enkelte søknad,

Det er den enkelte skole som selv utar beider læreplan for hvordan arbeidet med YFF skal foregå, og som vil være noe ulikt for ulike fag. Felles for alle, er imidlertid at de unge trenger et arbeidsliv som tar dem godt i mot og gir dem en smakebit av den yrkesretningen de har valg.

– Ordningen er et fint springbrett for eleven til å få vist seg fram og sikre seg en framtidig læreplass. For bedriften gir dette en gyllen anledning til å bli kjent med kandidaten over tid og forsikre seg om at vedkommende er den ressursen de er ute etter. En trygg og god tilnærming for begge parter, der elev og bedrift har mulighet til å bli godt kjent underveis i praksisperioden.

Sikrer bedriften kompetansepåfyll

– Ved å ta inn lærling(er) tar du et viktig samfunnsansvar, men først og fremst bidrar du på å opprettholde kompetanse nivået i bransjen og egen bedrift. Vi lever i et samfunn i høy endringstakt, hvor nett opp kompetanse er det største konkur ransefortrinnet du kan ha!

Det er beregnet at Norge vil mangle over 70.000 fagarbeidere i 2035, og seks av ti bedrifter i Viken har uttalt at de har behov for flere kompetente medarbeidere. Selv om vi nå har vært gjennom en krevende

koronaperiode, har det ikke redusert be hovet for faglært arbeidskraft. Stengte grenser har avdekket vår avhengighet av importert arbeidskraft, som gjør norsk arbeidsliv sårbart. Dette øker behovet for flere norske fagarbeidere ytterligere.

Læreplassjegerne påpeker at det ikke er krav til at lærlinger skal få fast stilling etter endt læretid, men legger samtidig til at mange bedrifter ender opp med å gjø re det. Ved å ta inn lærlinger har bedriften mulighet til forme dem til den fremtidi ge kjernekompetansen egen virksomhet trenger!

Bli lærebedrift

Er ikke bedriften godkjent lærebedrift fra før, er det svært enkelt å bli det. Det kan gjøres enten gjennom et opplæringskon tor eller som selvstendig lærebedrift, og Læreplassjegerne står klare til å gi råd og tips og for å starte prosessen.

For å bli godkjent som lærebedrift må du ha en faglig ansvarlig som tar ansvar for opplæringen av lærlingen. Vedkom mende kan ha fag-/svennebrev eller mes terbrev i faget, annen høyere utdanning eller lang praksis. En lærebedrift må også ha relevante arbeidsoppgaver for lærlin gen. Har den ikke det, kan den bli medlem av et opplæringskontor og få hjelp til å fin ne fram til praktiske oppgaver.

Opplæringskontoret kan også lage pla ner for hvordan målene i læreplanen skal

nås for lærlingen, og stå for oppfølgingen.

Til den daglige opplæringen må bedriften ha en veileder, for eksempel en erfaren fagarbeider. Selve godkjenningen av læ rebedrifter er det fagopplæringskontoret i fylkeskommunen som har ansvar for.

Foreldrenes rolle

De minner samtidig om foreldrenes vik tige rolle for å lose deres håpefulle mot videre skolegang og et framtidig yrke.

– Ja, det er gjerne ved kjøkkenbordet hjemme at de første samtalene om valg av yrkesretning blir tatt. Og velger du yr kesfag, har du over 170 yrker å velge mel lom.

Når ungdommen skal velge utdan ningsløp er det viktig å se på hvilken ar beidskraft Norge har behov for fremover. Det er et stort behov for fagarbeidere, noe som gjør at de som velger yrkesfag er ettertraktet arbeidskraft etter endt ut danning.

– Du kommer du raskt i jobb og får lønn under utdanning. Du blir attraktiv for man ge bedrifter, får mange muligheter til å ut danne deg videre og du står sterkt om du senere ønsker å starte egen bedrift.

Viktig å ha en plan B

Det er også viktig at man har en plan B dersom ungdommen ikke kommer inn på sitt førstevalg.

– Ja, det er absolutt lurt å sjekke ut hva

som finnes av nærliggende fag, da det i enkelte fag ikke er nok læreplasser til alle. Om du eksempelvis vil bli elektriker, er det flere alternative fag hvor du jobber med elektronikk og styringssystemer. Det handler om å kartlegge mulighetene, og gjøre kvalifiserte lure valg for deg selv.

– Vi er her for å bistå både elever, fore satte, skoler og bedrifter, så ikke nøl med å ta kontakt, oppfordrer Læreplassjeger ne i Viken – som nå har intensivert jak ten på en læreplass til ungdommene som fortsatt ikke har tegnet kontrakt med en godkjent lærebedrift.

Læreplassjegerne i Viken, fra venstre: Gunn Karin Bjerkan, Anita Odny Sa lamonsen, Mariann Ruud Movik, Anne Aasen, Katri ne Gustavsen, Magne Ha gen,  Gunnbjørn Ånerud og Knut Erik Hovde.

Grønn og billig solstrøm uten investeringsrisiko

En ny ordning gjør at bedrif ter kan få solstrøm på taket uten kunnskap og kapital – og likevel tjene penger på det.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

– Det er ikke noe diskusjon om solstrøm lenger. Alle skal ha det. Spørsmålet er hvordan man skaffer seg det, sier daglig leder Lars Erik Holmen i energiselskapet Soleie.

Han står på taket av logistikkselskapet DSV i Vestby og skuer ut over 2200 ny monterte solcellepaneler som produserer 800 000 kilowattimer i året.

Soleie spesialiserer seg på finansiering og utleie av solcelleanlegg til større priva te og offentlige bygg.

– Det vi tilbyr våre kunder er egenpro dusert solstrøm uten å måtte ta inves teringen selv. Kunden får et nøkkelferdig solcelleanlegg som produserer grønn strøm fra dag én. Holmen er klokkeklar. – Har man et stort næringsbygg med gode flater på taket, må man ha solceller i dagens marked.

Sparer millioner i investeringer Mange er ikke klar over muligheten Soleie gir dem til å leie solcelleanlegg.

– Vi har kompetansen og investe ringskapitalen, sier Holmen som oppfor drer firmaer til å gjøre andre energibe

sparende tiltak som isolering, bytte av vinduer og ventilasjon og la Soleie ta seg av solcelleanlegget.

– Byggeier slipper å investere mange millioner i solcelleanlegg på eget tak, men får alle fordeler ved å ha anlegget.

Leiesummen målt mot antatt solpro duksjon er langt under én krone kilowat ten. Det tilsvarer en spotpris på langt un der 60 øre.

– Vi samarbeider med de ledende tek nologileverandører i Norge. Det sikrer at vi alltid har den beste teknologien som er tilgjengelig.

Det er Soleie som skal gjøre service og vedlikehold på anlegget i leieperioden satt til 30 år.

– Vi har åpenbar interesse av å ha det beste utstyret som fins på markedet, smi ler Holmen.

Sparer og tjener penger Soleie ble etablert av de to eierne Østfold Energi og Akershus Energi for snart tre år siden.

– Selskapet er etablert for å hjelpe of fentlige og private byggeiere til å få lettere tilgang til kortreist solstrøm. De har bygd opp Soleie som en ny gren innen fornybar kraft. Eierne våre har lang historie med å levere energi, og vi er en solid partner.

Soleie leier ut solcelleanlegget til en fast avtalt pris. Leietager av anlegget får store besparelser opp mot sin alternative strømkonsum.

– De får solstrøm som er spesialde signet etter kundens forbruksmønster. Vi kartlegger det historiske strømforbruket

time for time, og bygger et anlegg tilpas set det.

Den største besparelsen for leietaker er å få mest mulig solstrøm når de forbruker strøm selv. Da sparer de el-avgift og nett leie. Og de slipper å betale spotpris. Ikke nok med det:

– De dagene sola gir fra seg mer energi enn bygget bruker, selger kunden over skuddsstrømmen på det åpne markedet til fortjeneste. Det er leietaker som får all profitt på strømmen fra anlegget som går tilbake til markedet.

Det er bedre med 2200 solcellepaneler på taket, enn å betale dyr energi under strøm krisa. Lars Erik Holmen i Soleie inspiserer anlegget på taket av det nye DSV-bygget i Vestby.

Et kvantesprang for logistikken

Bærekraftige sentre med optimal beliggenhet er en av suksessfaktorene for lo gistikk- og transportselska pet DSV.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

– Her får vi inn femti tusen paller, sier daglig leder Ulf Erik Krüger Solheim og slår ut med armene i det digre nye bygget til logistikk- og transportselskapet DSV Solutions i Vestby.

– Men viktigst av alt. Det er et bære kraftig bygg med helt riktig beliggenhet.

Det kommer både klima og kunder til gode.

– DSV skal være ledende internasjonalt på bærekraft. Det nye bygget som vi står i nå, er sertifisert gjennom ordningen Bre eam, forteller Krüger Solheim med hen visning til Europas ledende miljøsertifise ringsverktøy for bygninger.

Formålet er blant annet å motivere til bærekraftig design og bygging gjennom hele byggeprosjektet.

– Vi har tatt et kvantesprang med de nye sentrene her på Vestby. Ikke minst fordi vi har lukket ned gamle sentre som var langt mer energiintensive. Til sammen reduserer vi karbonavtrykket her med ve sentlig mer enn fem prosent årlig som er ett av DSVs klimamål.

Strategisk beliggenhet Med åpningen av det nye bygget 1. sep tember er både DSV Solutions og DSV Road nå strategisk plassert langs E6 i Vestby.

– Dette er indrefileten av all logistikk aktivitet mellom svenskegrensa og Gar dermoen. Det er et vesentlig poeng at all transport fra kontinentet kommer til en lokasjon sør for Oslo.

De to byggene til DSV Solutions utfyller hverandre godt.

– I det nye bygget bruker vi konvensjo nell teknologi. Kombinert med den høye graden av automasjon i det eksisterende bygget med selvkjørende trucker, har vi i dag alt samlet på ett sted.

Det drar kundene nytte av.

– Vi kan tilby komplette pakker helt fra varen plukkes opp fra leverandøren til sluttbruker. Det reduserer også antallet lastbærende enheter som kjører på veie ne fordi de kan hente til flere kunder på samme sted.

Vokste med 25 prosent

DSV Solutions vokste i fjor med hele 25 prosent.

– Vi vi kommer til å vokse like mye i år. Og med disse sentrene på Vestby har vi kapasitet til å vokse enda mer, smiler Krü ger Solheim.

Å ha både DSV Solutions og DSV Road i Vestby er en vesentlig suksessfaktor.

– Vi har en strategi der divisjonene står sterkere sammen og spiller på hverandres styrker. Ved å være på samme sted, får man med en gang synergieffekter. Man kommer rett og slett tettere på hverandre.

DSV er svært opptatt av å være en åpen og inkluderende arbeidsplass for folk fra alle kulturer. Dette er særlig viktig i dag når konkurransen om arbeidskraften er så stor.

– Det er et vesentlig poeng at all transport fra kontinentet kommer til en lokasjon sør for Oslo, sier daglig leder Ulf Erik Krüger Solheim i DSV

Mange bedrifter vet ikke om

Avfallsforskriften pålegger alle bedrifter med mer en et kilo far lig avfall å levere dette inn til et godkjent mottak minst en gang per år, forteller Nina Cecilie Stendebakken og Marianne Lund i Stena Recycling.

De fleste bedrifter har farlig avfall som kan bli til strøm og varme – og samtidig redde natur og miljø.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

– Folk tenker kanskje at det ikke nytter, men det gjør det! Forbrenning med ener gigjenvinning gir strøm og varme til tu senvis av husstander, sier Nina Cecilie Stendebakken og Marianne Lund der de står blant utallige gjenvinnbare gjenstan der i Stena Recyclings lokaler på Frogner i Lillestrøm.

Her utnyttes ressursene i det som for mange kun er avfall, men som for Nina og Marianne er en verdifull råvare og res surs. Samtidig som energien utnyttes de strueres de farlige stoffene på grunn av de høye temperaturene.

– De aller fleste bedrifter har farlig av fall. Mange er ikke engang klar over det.

Avfallsforskriften pålegger alle bedrifter med mer en et kilo farlig avfall å levere dette inn til et godkjent mottak minst en gang per år.

– Det kan for eksempel være spraybok ser eller limtuber. Smått eller stort – vi i Stena Recycling har løsninger.

De fleste har farlig avfall I en tid der alle må dra i samme retning for å redde klimaet, er riktig gjenvinning viktigere en noen gang. Vi må gjenvinne det som kan brukes om igjen, samtidig som vi fjerne miljøgiftene fra kretsløpet.

– Det handler om å hindre skader på mennesker, dyr og natur, sier Stendebak ken og Lund som ser det som en hoved oppgave å informere om riktig avfalls håndtering.

– Mange kaster for eksempel batterier

om sitt eget farlige avfall

og elektriske produkter med små batteri er i restavfallet. Det er ikke av ond vilje, men på grunn av manglende kunnskap. Batterier inneholder til miljøgifter og re stenergi som kan føre til kortslutninger og alvorlige branner.

Stena Recycling får daglig henvendel ser fra bedrifter som ønsker å sortere bedre, for eksempel frisørsalonger.

– De har i mange tilfeller hatt dårlig samvittighet i årevis fordi det vet at de ikke har håndtert avfallet på riktig måte. Da er det veldig gøy å være med på å lette den dårlige samvittigheten.

Alt må deklareres Gjenvinningsbedriften går i tett dialog med kundene om hvordan akkurat de res bedrift kan resirkulere på best mulig måte.

– Vi har tre kjemikere hos oss som rei ser på befaring hos kunder. De ser på hva slags avfall bedriftene har hos seg, hvor dan det kan klassifiseres og håndteres på riktig måte. Det som kan gjenvinnes skal håndteres på én måte, det som må de strueres grunnet miljøfare, skal håndteres på en annen.

Miljødirektoratet har bestemt at alt av fall skal registreres og deklareres på nett siden avfallsdeklarering.no før det leveres inn.

Deretter må mye av det transporteres i henhold til den internasjonale standar den «Forskrift om landtransport av farlig gods»

Det er essensielt å holde tunga rett i munnen.

– Det kan gå riktig galt hvis man ikke er forsiktig. Det er mye som ikke kan blan des, for eksempel syrer og baser, da kan resultatet i verste fall bli brann eller ek splosjoner.

Boom under pandemien

Bortsett fra et par uker med permitterin

ger rett etter nedstengningen i mars 2020, har Stena Recycling jobbet ufortrødent videre.

– Vi merket større pågang under koro na. Plutselig skulle alle pusse opp hjem me. Det førte til en stor økning i etterspør selen fra bransjene maling og trelast. Nå har det riktignok stabilisert seg igjen.

En annen koronarelatert nisje, eller frak sjon på fagspråket, er smittefarlig avfall.

– Vi kaller det risikoavfall. Det dreier seg sprøytespisser og tabletter fra sy kehus, men også om hansker og bleier. Alt dette må destrueres i anlegg med særskilt tillatelse. Også her utnytter man energien i avfallet før det endelig sluttdis poneres som aske.

Det er ikke bare sykehistoriene som preger virksomheten. Også festdagene setter sine spor.

– Et viktig spørsmål for oss nå er hånd tering av fyrverkeri etter nyttårsaften. Vi jobber for at mottakene skal kunne ta imot ubrukt fyrverkeri, noe som ikke gjø res i dag. Det er risikofylt å ha ubrukt fyr verkeri stående i garasjen i årevis. En ord ning for å levere inn dette er noe vi håper myndighetene har på plass snart.

En bransje i vekst

Farlig avfall er en bransje i vekst.

– Vi bygger nå ut mottaket for farlig avfall, med et blant annet et eget batte risenter. Vi forbereder oss på større vo lumer og bedre løsninger for ombruk og gjenvinning av deler av det farlige avfallet, sier Lund og Stendebakken mens de viser oss rundt.

Stenas enorme lokaler er et mikro kosmos av forbrukersamfunnet. Her er hundrevis av laptoper, nettbrett og annen forbrukerelektronikk. Batteriene går på samlebånd og sorteres. Det må være mil lioner av dem.

– Alt som kommer inn blir kontrollert og veid her. Deretter sender vi det til om

bruk, gjenvinning eller forbrenning.

Eksplosjonen i antall elsparkesykler setter tydelige spor her. Ødelagte spar kesykler florerer. Særlig batteriene er en viktig ressurs.

– Batterier blir sortert etter type kjemi og sendt til ulike gjenvinningsanlegg i Eu ropa.

Mye kan gjenvinnes. Men for eksempel er kvikksølvet de eldre batteriene nå for budt å bruke om igjen.

Stena håndterer også avfall de fleste av oss bare har kjenner fra spenningsfilmer.

– De farligste stoffene vi håndterer, er sterkt reaktive og giftige, som cyanid og kvikksølv. Da bruker vi våre kompetente avfallskjemikere for å sikre en forsvarlig håndtering og destruksjon eller av de far lige stoffene.

For de fleste er virkeligheten langt min dre dramatisk. Men det betyr ikke at gjen vinning og forsvarlig destruering ikke er viktig.

– Det er ikke alle som trenger de mest avanserte løsningene, det viktigste er at de er tilpasset volumet og behovet hos kunden. Vår oppgave er å legge til rette for god og praktisk håndtering. Det er bra for miljøet og økonomien.

Rene, tørre bygg er bra for helsa

Kontinuerlig renhold og profesjonell byggvask fore bygger astma og allergi på arbeidsplassen.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

– Hvis betong- og gipsstøv blir liggende under lukkingen av en byggeprosess er det fare for alvorlige helseplager som ast ma og allergi, sier markedsansvarlig Kjetil Bingen og driftssjef Camilla Kolbjørnsen i Anker Renhold.

Selskapet tilbyr derfor kontinuerlig ren hold av byggeprosjekter, og ikke minst avsluttende renhold før overlevering av bygget.

– Vi bruker Rent Tørt Bygg-filosofien når vi utfører byggvask. Det hjelper oss å skape bedre byggeplasser, som igjen le der til færre feil, mindre sykefravær, bedre effektivitet og lavere driftskostnader.

Anker Renhold utfører byggvask og rengjøring under byggeprosessen (RTB) for entreprenører og byggeplasser i Oslo, Akershus, Innlandet og i Østfold-regionen.

– Vi er en totalleverandør av renholds tjenester til bedrifter og eiendomsutvikle re.

Skinnende rent

Byggvask innebærer blant annet fjerning av all beskyttelse på gulv: papp på gulv, teiprester; rengjøring av alle gulv, tak veg ger og dører; rengjøring av alle innvendi ge glassflater og øvrige flater; renhold innvendig og utvendig innredninger; ren gjøring av alle rom; rengjøring av sjakter, vinduskarmer, vegger, installasjoner og rammeverk; pussing av vinduer og glass fasader innvendig og utvendig; fjerne alle flekker og merker; renhold av sanitærut styr; finvask – sjekke over at alt er plett fritt og ta med alt av søppel og utstyr.

– Å bli kvitt alt støvet er helt nødven dig for å sikre et godt inneklima, og det er selvfølgelig viktig med et skinnende rent førsteinntrykk.

Kunden sparer på det

Det er til fordel for alle hvis kunden en gasjerer renholdskonsulenter på et tidlig tidspunkt.

– Da kan vi være med å planlegge hen siktsmessige og effektive løsninger. Det er tross alt vi som har 50 års fagkunn skap på dette området, smiler Bingen.

Han kan berolige dem som frykter økte kostnader.

– Ofte er det vi som må si at det går helt fint å gå ned i renholdsfrekvens fra fem til tre ganger i uka når vi har studert opp draget. Det fører til tydelige innsparinger for kunden. Vi er en støttespiller i å bedre økonomien.

Bedrer inneklimaet

Når folk igjen fyller opp kontorene etter pandemien merker Anker Renhold økt et terspørsel.

– Nå er det klart for gulvbehandling og boning av kontorlokaler som har stått tomme.

Kjemikalier er imidlertid på vei ut av.

– Vi bruker Twister i stedet for skuring og boning, forteller Kolbjørnsen og viser til systemet som gjør at selv slitte gulv som er vanskelige å rengjøre, kan reno veres og vedlikeholdes gjennom det dag lige renholdet.

– Det fungerer i 98 prosent av tilfellene – da er kjemikaliebruken borte, sier Kol bjørnsen om det bruker- og miljøvennlige alternativet til den tradisjonelle bonings maskina.

Fasadevask uten kjemikalier

Renholdsbransjen vil aldri bli fri for kjemi.

– I spesialrenhold må vi bruke det. Men i de flest andre tilfeller er bruken av kjemi kalier kraftig redusert.

Ett eksempel er fasadevask og vindus puss.

– Vi vasker i dag fire-fem etasjer opp uten bruk av kjemi og lift, forteller Bingen. Stikkordet er ionisert vann.

– Vannet lades med salter og elek trolytter. Da er det temperatur og trykk alene som fjerner «skiten», sier Bingen.

Kjetil Bingen og Camilla Kolbjørnsen i Anker Renhold legger vekt på at renhold er definert som forebyggende helsevern.

Bygger med gründerånd

Gardermoen Byggentrepre nør bygger nå «grunnpila rene» til et solid selskap som i disse dager utvider fra boligbygger til å bygge næringsbygg.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

– Vår styrke er at vi er en entreprenør i startgropa, sier daglig leder Atle Emilsen i Gardermoen Byggentreprenør.

Han beskriver det som interessant å være med på å videreutvikle selskapet.

– Det ligger en egen verdi i å være med på den reisen. Det trigget i alle fall meg, sier Emilsen, som ble ansatt som daglig leder fra 1. september.

Han skal nå lede og videreutvikle sel skapet fra å være en småhus-/feltutbyg ger, til å beherske også næringsbygg/ kombinasjonsbygg.

– Vi har en god og bred erfaring fra felt-utbygging av småhusfelt. Nå ønsker vi å utvide til næringseiendom og kombi nasjonsbygg.

Erfaringen med feltutbygging i Nanne stad har ført til at Gardemoen Byggentre prenør nå går inn på nye markeder.

– Vi har allerede signert første kontrakt på et prosjekt, med kombinasjonen av bo lig og næringsarealer. Det er denne nisjen vi ønsker å komme inn i.

Et område i vekst Som navnet tilsier, er Gardermoen Byg gentreprenør AS allerede strategisk loka lisert, det vil si på Vallhallavegen 10 på Gardermoen.

– Gardermoen-regionen er i kraftig vekst. Flere bedrifter ønsker seg opp hit, fra Oslo, Asker og Nedre romerike. Det vil bare bli flere i årene som kommer.

På Gardermoen sitter entreprenøren svært sentralt med kort vei til flyplassen og til E6.

– Vi ser også at store bilforhandlerne som Møller og Birger N. Haug nå flytter hit. I motsetning til områder nærmere Oslo, er det her fortsatt store tomter til gjengelig. Det er midt i blinken for oss.

Endevendte datasystemet

Gardermoen Entreprenør tenker langsik tig.

– Vekst og størrelse er viktig, men vi skynder oss i riktig tempo, sier Atle Emil sen.

Det første han gjorde som daglig leder var å endre datasystemet,

– Gode systemer er grunnleggende, og vi endrer nå slik at vi kan ta stegene som vi har bestemt oss for.

En solid grunnmur

Han er opptatt av at «grunnstrukturen» i selskapet må være på plass, når man skal rigge for en vekst i selskapet: Vekst er noe som strategien tilsier.

– Vi har alle sertifiseringer, startbank, grønt kort og stoffkartotek. Da er vi oppe og «nikker» med dem vi skal være med.

Etter hvert vil de bygge en serviceavdeling som følger opp og kan drifte prosjektene etter ferdigstillelse.

– Da har vi alt i samme hus. Det gir for utsigbarhet og trygghet for utbyggere og sluttbruker/brukere av byggene.

Trygghet og HMS er en hovedpriorite ring for den ekspanderende entreprenø ren.

– Vi har fokus på dette, og har ingen skader på arbeidsplassen. Det har vi tenkt til å fortsette med. Det er essensielt at alle føler seg trygge på jobben.

Fiber og varme til

Tekst og foto: Morten Smedsrud

– Det fins nesten ikke grenser for hvor raskt det kan gå, smiler Morten Gregert sen i Union Eiendom og Snorre Steen i Viken Fiber.

De forteller om samarbeidet mellom de to selskapene om å skaffe de nye beboer ne i Svanegangen i Drammen lynraskt in ternett og den mest stabile internettlinja man kan få i Norge.

– Leilighetene får det vi kaller et «punkt til punkt-fibernett». Det vil si at de har hver sin tråd helt inn til våre servere. Det et gir en robusthet vi unner de framti dige beboerne, forteller Steen.

Det var ikke noe tvil da Union skulle fin ne leverandør av bredbånd til beboerne i sitt nye prestisjeprosjekt.

– Vi har stor respekt for å inngå avtaler på vegne av nye sameier. Men vi har også stor respekt for at de vil ha bredbånd og tv på plass idet de flytter inn, sier Gregert sen.

Får egen kaffebar

Den gamle Bunnpris-tomta ved Bystran da i Drammen er ikke til å kjenne igjen. Lof arkitekter har tegnet 12.000 kvadrat meter over fire bygg som i løpet den siste tiden har reist seg, og står ferdige over sommeren.

– Dette er virkelig indrefileten i Dram men. Jeg skulle gjerne bodd her selv hvis jeg hadde råd, spøker Snorre Steen.

I skrivende stund er det kun tre leilighe ter av 132 som ikke er solgt i bygningene som er kledd i en slank og varm teglstein, omsluttet av en lys flate av sølvfarget kompositt.

– Arkitektene gikk for et lyst og lett preg med assosiasjoner til «en hvit svane ved vannkanten», forteller Gregertsen.

Vedal er totalentreprenør og har 20 prosent eierskap i selskapet Svanegan gen Utvikling, mens Union Eiendom eier resten.

– Det blir en egen kaffebar med kvali tetsbarista i første etasje til de første be boerne som flytter inn i august.

Historisk område

Det er historisk grunn. Før byggingen startet gravde arkeologer i grunnen og fant blant annet steinkull, plankerester, hollandsk tegl og hvite porselenstallerke ner fra 1600- og 1700-tallet.

– Vi knytter det moderne og det histo riske sammen. Prosjektet har fått navnet Svanegangen. Det er det historiske nav net på et strede som i tidligere tider gikk tvers gjennom kvartalet, sier Gregertsen.

En underjordisk parkeringskjeller med egen nedkjøringsrampe binder de fire byggene sammen. Fra Svanegangen tar det fem minutter til torget, syv til toget og leilighetene har nærhet til alt det moder ne Drammen har å by på.

– Her får beboerne umiddelbar tilgang til alt de skulle ønske seg i hverdagen, sier Gregertsen.

Altibox-partner Union Eiendom ble først kjent for å ha ut viklet Union Brygge, med en kulturscene som raskt ble nasjonalt kjent. Den slitne

De 132 leilighetene i bo ligprosjektet Svanegangen får hver sin fiberkabel med bredbånd. Det gir høy has tighet og stabilt internett, uten påvirkning fra andres nettbruk.

til

Drammens indrefilet

– Det blir en egen kaffebar med kvalitets barista i første etasje til de første beboer ne som flytter inn i august, forteller Snorre Steen i Viken Fiber og Morten Gregertsen om boligprosjektet Svanegangen i Dram men.

Viken Fiber

• Norges største fiberselskap som daglig leverer Altibox bredbåndtjenester til 225 000 kunder i over 50 kommuner i Viken, Oslo, Vestfold og Telemark.

• I tillegg til hovedkontoret i Drammen, har selskapet avdelingskontorer i Oslo, Porsgrunn, Skedsmokorset, Sarpsborg og Hønefoss. Det gir Viken Fiber den lokale tilstedeværelsen og nærheten til kundene som de mener er avgjørende.

• Viken Fiber eies av Lyse Fiberinvest AS 65 % (heleid selskap av Lyse AS), Glitre Energi AS 26,5 %, Lier Everk Holding AS 4,6 % og Hadeland Energi AS 3,9 %.

Kilde: vikenfiber.no

og døde bydelen ble til det moderne og nyskapende området vi ser langs elva i dag, med en pulserende blanding av kul tur, kunnskap, bibliotek, scene, kafeer og næringsliv.

– Dette er en utvikler som er frem tidsrettet, tenker helhetlig byutvikling og samfunnsansvar, til glede for hele Dram mens befolkning. Jeg kommer ikke på noen andre som har formet det moderne Drammen like mye som Union Eiendom, sier Snorre Steen i Viken Fiber.

Han og kollegene står på sin side klar til å levere lynraskt fiberbredbånd til alle Unions prosjekter, som de allerede gjør til over 225 000 husholdninger og bedrifts kunder over store deler av Østlandet.

– Som en del av det nasjonale Alti box-partnerskapet, er Viken Fiber stolt til byder av Altibox sine anerkjente tjenester for internett, tv og telefon, forteller Steen.

Altibox har i mange år på rad skåret høyest på kundetilfredshet for tv- og bredbåndstjenestene for privat og bedrift.

– Det viser at det ikke bare er fibernettet som holder høy kvalitet, men også tjenes tene som leveres gjennom det.

Fjernvarme til alle

Det hjelper også at Viken Fiber er deleid av energiselskapet Lyse. Norsk Bære kraftbarometer – en undersøkelse gjen nomført av Norstat Norge og Barcode Intelligence i samarbeid med Handels høyskolen BI – kåret i fjor Lyse Energi til Norges mest bærekraftige strømselskap.

– Dette gjør at vi har veldig mange tje nester i porteføljen. Det skiller oss ut i markedet, sier Snorre Steen.

I tillegg til fiber og underholdningstje nestene i Svanegangen skal det måles nøyaktig energiforbruk for hver av bebo erne.

– Med fjernvarme inn i bygget må man ha kontroll på hva hver enkelt bolig bru ker av fjernvarmen. Vi setter inn målere i alle vannskap og fakturerer beboer for forrige måneds energiforbruk. Det gjør at du selv kan påvirke eget energiforbruk og

at Svanegangen totalt sett bruker mindre energi.

Bra for beboerne og godt for miljøet.

– Som utbygger er vi opptatt av å gjø re hverdagen til det framtidige sameiet og beboerne så god som mulig. Det er en stor fordel som utbygger å kunne for holde seg til én leverandør i stedet for en håndfull, skyter Morten Gregertsen inn.

Se her, alle frisører!

Nå kan dere ta videreutdanning

– Denne utdanningen vil gi grunnlag for en tryggere og mer allsidig arbeidshverdag for frisørene, og vil være et stort konkurransefortrinn. I tillegg vil det være et bidrag til at flere frisører står len ger i faget.

Tekst og foto: Tom Helgesen

D et sier prosjektleder Marita Stene Pettersen, og kommer med en opp fordring:

– Her er det bare å passe på anlednin gen til å melde seg på!

Dette er landets første offentlige tilbud om videreutdanning for frisører innen dis se fagområdene, og vil bestå av emnene Barberfaget, Kjemi i frisørfaget og Kom munikasjon i frisør- og hudpleiefaget, som hver gir 10 studiepoeng. Du står fritt til å velge ett eller flere emner, som løper over 14 uker.

– Kommunikasjon i frisør- og hudplei erfaget har oppstart i oktober og er 100% nettbasert. Kjemi for frisører har oppstart i februar og er 100% nettbasert, mens barberfaget har oppstart i august 2023 og er nettbasert med to fysiske samlin ger. Det gjør det fullt mulig å kombinere med jobb og familieliv, sier hun.

Bredt samarbeid

Fagskolen i Viken har samarbeidet med en rekke norske frisører og barberere, vel værebedrifter og Fagforbundet Frisøre nes Fagforening (FFF) for å sikre et mest mulig relevant innhold til studiene. Nå gjenstår kun de siste, formelle godkjen ningene innen studiet blir offentliggjort på Fagskolen i Vikens nettsider og opp takene kan starte – med Fredrikstad som opptakssted.

Prosjektlederen er ikke i tvil om at ut danningen vil styrke både den enkelte frisør og bedriften på mange områder, og er trygg på at dette er en mulighet mange har ventet på.

– Det er 30 studieplasser tilgjengelig, og opptakene skjer lokalt via skolens nettsider. Det blir løpende opptak, så her handler det om å ikke nøle for de som vil ha plass, påpeker hun.

Alle med svennebrev i frisørfaget kan

Det viktigste verktøyet frisører og hudpleiere anvender, er kommunikasjon. Nå kan du få mer innsikt i kunsten med et studium på Fagskolen i Viken.

videreutdanning på Fagskolen i Viken

søke plass, men også de med relevant realkompetanse i faget. Det gir en gyllen anledning til frisører med fremmedkultu rell bakgrunn som har tatt sin utdanning i opprinnelseslandet, men som ikke har godkjente papirer i Norge.

– Dette studiet vil definitivt styrke kompetansen også til de som ikke har svennebrevet, men som har jobbet noen år i faget.

Nyttig og viktig lærdom Marita har selv jobbet mange år som fri sør innen hun videreutdannet seg innen spesialpedagogikk. Da denne stillingen som prosjektleder for Fagskolen i Viken dukket opp, var hun ikke sen om å søke.

– Dette var en mulighet jeg bare måtte ta, og jeg føler nå jeg har fått drømmejob ben. Som prosjektleder for studiet kan jeg bruke egen erfaring og bidra til å tilføre faget mer kompetanse.

Gjennom frisørjobben har hun erfart både viktigheten i å holde seg faglig opp datert og hvor fysisk tøft faget kan være. At en frisør i gjennomsnitt står i faget kun i 11 år, og at snittalderen er 35 år, fortel ler at det er stort forbedringspotensial for yrket.

– Det er selvsagt mange årsaker til at man slutter i jobben, men det er allment kjent at mange sliter med belastnings skader, allergier og en stressende hver dag. Mye kan forebygges gjennom kom petanseheving, minner hun om.

Kjemi i frisører

Hun trekker fram kjemikaliebruken som ett eksempel. Som frisør kommer man i daglig kontakt med kjemikalier som kan være allergifremkallende og luftveisirrite rende. I blekemidler, hårfarge, permanent væsker, hårspray, sjampo etc., finnes det stoffer som både kan gi eksem og astma. Et område det er viktig å ha kunnskap om, slik at man kan ta sine forholdsregler for å beskytte både seg selv og kunden.

– Målet med denne utdanningen er å oppfylle kompetansebehov i frisørbran sjen og at studenten skal kunne ta bed re valg av produkter overfor seg selv og kunder, som vil resultere i livslang læring. Studenten vil lære om innledende kjemi og få økt forståelse av innhold og virkning av ulike grupper hårfarge, strukturomfor ming og frisørprodukter, samt anvende dette til og forbedre kvalitet i frisørbran sjen. Sammen med teori og studentens egen faglige og praktiske bakgrunn dan ner grunnlaget for oppnådd læringsutbyt

te. Etter endt utdanning skal stu denten være rustet til å ta trygge, miljøbevisste og bærekraftige valg av produkter og behandlinger.

Kommunikasjon

Frisør- og hudpleier bruker mange ulike verktøy i sitt daglige arbeid, men det viktigste verktøyet de an vender er kommunikasjon. Målet med denne utdanningen er å vide reutdanne frisøren og hudpleieren som oppfyller de krav arbeidslivet krever.

Studentene vil lære hvordan man kan bruke kommunikasjon som et verktøy innenfor veiledning, samhandling og i salgsprosessen, og hvordan man bygger relasjoner til kolleger, kunder og samarbeids partnere. I utdanningen legges det vekt på etikk og moral, og hvilket menneskesyn og verdioppfatning man har som yrkesutøver. Studen ten vil bli bevisst sine holdninger og taushetspliktens etiske sider, forteller hun.

– Frisør og hudpleiere må være omstillingsdyktige og fleksible i arbeidshverdagen, og måtte kun ne håndtere uforutsette handlinger, ten ke nytt, like utfordringer og tilpasse seg i takt med samfunnsutviklingen.

Barberfaget

De siste årene har barberbransjen fått mer oppmerksomhet og det har aldri vært mer fokus på kundens ønsker innen for moter, trender og velvære enn nå. Et terspørselen er stor, men frisørbransjen mangler mye av kunnskapen for å ivareta kundens ønsker og behov i salongen.

– Studiet gir økt kompetanse for de som allerede tilbyr barbering. Men først og fremst gir det en mulighet for frisørs alongen til å tilføre ny kunnskap, og med det supplere de tradisjonelle tjenestene. På den måten får salongen et ekstra bein å stå på.

Målgruppen for studiet er frisører som ønsker fordypning og spesialisering som barberer og herrefrisør. Studenten vil lære barbering, skjeggforming og pleie. Dette vil dreie seg om servicereisen, fra kunden kommer inn i salongen til den går ut igjen, og hudanalyse, konsultasjon, verktøyvalg, HMS, bakteriologi, relasjon og service, og historie.

– Dette studiet vil gjøre deg trygg og profesjonell i utførelsen av barbererfaget.

– Fagskolen i Viken legger til rette for livslang læring, og gjennom effektive og fleksible studi er, er de fullt mulig å kombinere med jobb og familieliv, sier prosjektleder Marita Stene Pet tersen.

Ledelse, økonomi og markedsføring Marita opplyser samtidig at det allerede eksisterer et studium i ledelse, økonomi og markedsføring (LØM) for frisører, som vil være nyttig både for de som ønsker å starte opp med en egen virksomhet og de som allerede er leder i en frisørbedrift.

– Dette studiet er gjennomført tre gan ger, og det siste kullet med 23 frisører avsluttet i mai med gode eksamensresul tater. Studiet er digitalt og varer i ti uker, og vil starte opp igjen i august 2022 og januar 2023. Her legges det vekt på drift og vekst i bedriften, som vil være en god kompetanseinvestering for frisørene.

Fagskolen

Perfekt for alt fra konferanser og møter til en pause på turen

Med nyoppussede lyse og behagelige lokaler øn sker hyggelige ansatte deg velkommen til Storebaug. Perfekt beliggende på vei til Oslo, Sverige, Østfold og utlandet.

Turistbusser fortelle. Han hadde med seg en full buss, som etter matpausen skulle videre til Elingård og Hankø.

Pitstop

Til Storebaug rett utenfor Moss kommer det gjerne to, tre busslast om dagen med alt fra idrettslag til pensjonister, på vei til arrangementer, attraksjoner eller hand ling. I tillegg til private i egne biler. Det er alltid godt å ha et sted man kan ta en pause.

både enkelt-, dobbelt- og firemannsrom. Her er det mange muligheter til å skred dersy for mange forskjellige selskap.

– Her er alt alltid på stell. Det er viktig for oss som har kjørt buss i over 10 år å vite at alt er i orden dit du kommer med full buss. Det vet vi her. Her kan jeg la gjes tene gå i forveien, trygg på at de blir tatt godt imot og stelt pent med. I tillegg lig ger det perfekt til med gode parkerings forhold. Nå har det jo blitt så lyst og åpent her også. Det var en hyggelig over raskelse etter pandemien.

– Her tilrettelegger vi etter kundenes ønske. Noen vil bare ha et rundstykke, idrettslag bestiller kanskje en gryte i for kant, men ellers har vi også en full ala carte-meny å velge fra. Vi vet at våre gjes ter ofte er på vei videre, så vi har alltid rask servering, forteller Merethe Eriksen, daglig leder på Storebaug.

Konferanser og selskap

De har sitteplasser til 250–300, i tillegg til ute, men også hotell med rundt 60 rom,

– Vi er vant til å ta i mot gjester i alle al dre og til alle forskjellige anledninger. Her skal alle føle seg like velkommen, slappe av og spise god mat. Før turen går videre.

Storebaug Gjestegård

Tekst og foto: Trine Sirnes

Det kunne Rune Andresen fra TH. Liens

Effektiviserer din hverdag med heldigitalisert regnskapsbyrå!

Ønsker du mest mulig over sikt over eget regnskap, uten å bruke mye tid på det? Sky Regnskap er opp tatt av forenkling og opplæ ring, med budsjettvennlige, faste og offentlige priser der du får full kontroll-over sikt over eget regnskap. Så slipper du ubehagelige overraskelser.

T

ripletex er et effektivt og intuitivt regn skapssystem det er enkelt å navige re seg igjennom. Sky Regnskap AS er et autorisert regnskapsbyrå og sertifisert Tripletex-partner.

– Vi vet mange synes det er vanskelig å henge med på digitaliseringen. Derfor har vi spisset vår kompetanse mot ett regn skapsprogram, Tripletex, siden det gir oss størst effektiviseringsgevinst. Rapporter og årsoppgjør er alltid tilgjengelig i skyen i tilnærmet sanntid, noe som gir god over sikt for både oss og kunde. Tripletex for enkler også planlegging, innkjøp og stra tegiske valg, sier Linda Torgersen, daglig leder i Sky Regnskap.

Regnskap og E-sport Øyvind Magnestad er partner og grunn legger av Sky Regnskap, og har tidligere jobbet med blant annet revisjon og regn skap i det offentlige. Men hans forståelse for digitalisering kommer fra en bakgrunn som landslagsspiller i E-sport og som en del av det største laget i verden i samme idrett.

– Jeg er oppvokst med data, elsker det, og bruker mine erfaringer i jobben, ved å ha ansvaret for opplæring og rådgivning innen digitalisering mot kundene våre, sier han.

Torgersen kommer fra en stilling som økonomiansvarlig i s360, en stilling hun hadde i 6 år.

– Det er veldig gøy å være med fra star ten av i en lokalt forankret bedrift, der jeg kan være med å forme selskapet, få på

plass nye kunder og etablere samarbeid med nærliggende bedrifter, Sarpsborg Telecom. Vi samarbeider med dem når vi flytter kunder fra server til skyen. I til legg har de hjulpet oss med å få alt over i skyen ved hjelp av verktøy som Share point, OneDrive og Teams, som gir både oss, kunde og revisjon effektiv og sikker deling av dokumenter. På revisjon samar beider vi med Center Revisjon som sitter noen få bygg fra oss og gir oss en effektiv revisjon og et godt samarbeid der vi har felles kunder, fortsetter hun.

Effektivt og oversiktlig Sky regnskap har kunder fra de fleste bransjer, alt fra produksjon, reklame, it og håndverkere til helse og jurister. De satser på revisjonspliktige kunder, også konsern.

– Vi har fokus på næringsliv, med ef fektivisering av regnskapet. Vi legger vekt på at kunden har full oversikt på alt fra hva våre priser er, offentlige avgifter til å skjønne eget regnskap. Vi sender ut post lister ti ganger i måneden, med full over sikt over bilag, og lar kunden både faktu rere og betale selv. Det gir bedre kontroll, er mer effektivt og rimeligere. Tripletex gjør dette enkelt, og vi bidrar selvfølgelig med full opplæring og rådgivning under veis, fortsetter Torgersen.

Andre systemer som brukes innen kon sernregnskap, styrearbeid, rapportering og inkasso er Bård, Simployer, Konsolide ring og Kravia. Alt integrert med Tripletex.

Søker en autorisert regnskapsfører

I tillegg til Magnestad og Torgersen, har Sky Regnskap ansatt to regnskaps medarbeidere: Andreas, som er andrege nerasjons regnskapsfører og kommer fra Høgskolen i Østfold og Reidun som har 15 års erfaring fra regnskapsbransjen.

– Nå er vi på jakt etter en erfaren, au torisert regnskapsfører som er god på årsoppgjør og gjerne med erfaring fra en rådgivende bransje som revisjon, avslut ter Magnestad.

Du kan selv sjekke priser her: www.sky-regnskap.no/priskalkulator

Sky Regnskap

Tekst og foto: Trine Sirnes

Sky Regnskap holder til på Grålum og består av, bak fra venstre, Reidun Nordstrand og Andreas Sondov. Foran Øyvind Magnestad og Linda Torgersen.

du som tar vare på tradisjoner.

på Romerike.

Sikkerhet, varsling og søkeprosess for arbeid på vei

Skal du gjøre noe på eller ved en vei, er det mye som må på plass først. Alt fra søkeprosess og tillatelser, til varsling og sikring. Dette kan Veiservice alt om, og hjelper deg gjerne.

Tekst og foto: Trine Sirnes

– Vi hjelper alle, enten det er næringsliv eller private. Det er en ganske komplisert søknadsprosess før man får gjøre noe i nærheten av eller på en vei. Den jobben tar vi oss av, samtidig som vi sikrer de som arbeider og varsler de som ferdes langs veien, forteller Arild Jakobsen, dag lig leder i Veiservice AS.

Sikring og utleie

De er totalt 17 fast ansatte i tillegg til en del tilkallingsvikarer. Det er nødvendig i et noe sesongbetont arbeid med stor varia sjon.

– Våre kunder favner bredt, fra privat personer til større bedrifter som trenger

hjelp til alle typer arbeidsvarsling. Vars le om plassering av flyttebil, liftarbeider, brovedlikehold, sperring av alle typer vei er, og all annen slags arbeid som foregår ved en vei. Det er et strengt regelverk vi må forholde oss til for å få lov til å dri ve med dette. Vi har god kompetanse på dette feltet, og hjelper våre kunder med det de har av behov innen arbeidsvars ling. I tillegg leier vi ut utstyr; alt av skilt og sikringsutstyr og dirigeringstjenester.

Fusjonerte og doblet størrelse

Det hele startet i 2015. Jakobsen hadde bakgrunn fra tilsvarende bedrift, og had de egentlig planer om å roe ned. Men så startet han egen bedrift og siden har det ikke vært så mye fritid.

– Det har gått bra siden oppstart, med rundt 25 millioner i omsetning årlig. I 2020 fusjonerte vi med en nærliggende bedrift i samme bransje, og ble dobbelt så store. Nå er vi tre eiere, hvorav jeg er hovedaksjonær. De andre som er med er min nevø Lars, Steen Nordhagen og Bjørn Sune.

De har ingen ambisjoner om å vokse så veldig mye mer, da de ønsker å være en mellomstor aktør, med mange små og mellomstore oppdrag.

Viken og omegn

Veiservice ligger sentralt til i Ytre Ene bakk, kun 20 minutter fra Oslo. Herfra server de store deler av Viken, Innlandet og vestsiden av Oslofjorden.

– Opprinnelig var dette en sesongbe tont bransje, men milde vintre, spesielt i vårt nedslagsfelt, gjør at det er mulig å utføre typen jobber vi sikrer i større del av året. Likevel gjør det at jobbmengden går i bølger, noe som gjør oss avhengige av tilkallingsvikarer til trafikkdirigering og trafikkvakter.

Bedriften opplever et så godt samar beid i den bransjen de er i, at de egentlig ikke har noen konkurrenter.

– Målet for oss alle er å serve kunden best mulig, så vi samarbeider og låner ut både utstyr og mannskap oss imellom.

Veiservice

Roy Sindre Tangnes sikrer at det er trygt for de som driver med vedlikehold på strømnettet langs veien i Greåkerdalen i Sarpsborg.

Feiret åpning av Parker Sto

re med pølser, kaffe og kake

15. juni åpnet Norsk In dustri & Offshore Service (NIOS) sin Parker Store i lokalene i Skjeberg, og invi terte til åpen dag med pøl ser, kaffe og kake. – Dette er en viktig milepæl for oss, fastslår daglig leder Espen Pedersen.

de tilhørende produktområdene slanger/ fittings, filtrering og pneumatikk til sine kunder.

– I tillegg tilbyr vi vår fagkompetanse til å vedlikeholde, montere og reparere hydrauliske anlegg, og har opprettet eget hydraulikkverksted med skreddersydd slangeproduksjon.

Allerede har det gitt oppdrag, blant an net med produksjon og utskifting av 200 slanger for Norsk Gjenvinning.

tiden, slik at kundene kan komme og plukke fra hyllene. Men aller helst kjører de dem ut selv.

– Ja, det ser vi på som en god service. I tillegg får vi da knyttet kontakt med kun den på en helt annen måte, som er viktig med tanke på potensielle oppdrag.

NIOS er dermed den 24. butikken som tilbyr Parker-produkter i Norge, med Østfold som distributørområde. Med Par ker i porteføljen, leverer NIOS hydrauliske komponenter og systemløsninger, med

– Vi ser et stort vekstpotensial innen dette området, og er nå på jakt etter in dustrimekanikere med hydraulisk kompe tanse. Her møter de et kreativt og fram overlent miljø hvor de kan påvirke være med og utvikle bedriften og forme sin egen arbeidsdag, sier han.

Butikken består av et bredt utvalg av Parker-produkter, i tillegg til et øvrig sor timent de har erfart er etterspurt i indus trien. Butikken vil være betjent i arbeids

Åpningen av Parker Stor ble akkurat passe høytidelig og uformelt åpnet, med snorklipp og lykkeønskninger av Parker Hannifins Account Manager Distribution Jon-Ivar Oppegaard. Han er ikke i tvil om at NIOS vil være en god representant for Parker.

– De har allerede vært distributør en tid, og vi har allerede sett at det har gitt både dem og oss resultater. Og bare å kunne ha en Parker-logo på bilene, gir et godt signal til omgivelsene. Parker er veldig selektive når de velger sine samar beidspartnere, understreker han.

Daglig leder og gründer Espen Pedersen fikk, som seg hør og bør, æren av å klippe snora og erklære Parker Store for åpnet sammen med Parker Hannifins Account Manager Distribution Jon-Ivar Oppegaard.

En eventyrlig utvikling

NIOS utfører arbeid innen mekanisk vedlikehold, automasjon, hydraulikk, sveising og formidler utleie av personell til bedrifter onshore og offshore i Norge. Bedriften kan vise til en eventyrlig utvikling siden etableringen av bedriften i 2017.

bistå industrien med alt fra A-Å i eget hus. Det vil si at vi også skal levere tjenester innenfor elektronikk og automasjon med eget mannskap. Allerede i dag kan vi tilby feilsøking, motorbytte etc. for våre kunder, men henter da inn denne kompetansen etter behov.

D

et har ikke vært tilfeldig, dette er en del av Espens framtidsplan og -drøm helt siden han startet på utdanningen som industrimekaniker og gjennomførte læretiden hos Nordic Paper.

Etter fire års ansettelse ved Nordic Pa per, jobbet han i offshoreindustrien i 13 år, med Stavanger som base.

– Her fikk jeg viktig yrkeserfaring og fikk ansvar både som arbeidsleder og prosjektleder. Og ikke minst knyttet jeg masse bekjentskaper i bransjen.

Da han vendte hjem i 2016, fikk han jobb som produksjonsleder ved Peterson, men følte snart at tiden var moden for å starte for seg selv. Året etter ble NIOS –Norsk Industri & Offshore Service – eta blert, og eventyret kunne starte.

– Jeg fikk klistret på en logo på min private varebil og investerte i verktøy for 12.000 kroner, og allerede første dag be gynte oppdragene å komme inn. Mange i bransjen visste om planene og ønsket å benytte mine tjenester.

Han så raskt at behovet for dyktige fag folk var stort, og slo til da lokalene til det tidligere lakkeringsverkstedet på nær 700 kvadratmeter i Stasjonsbyen i Skjeberg ble ledig.

– Jeg overtok i realiteten et tomt skall, men så mulighetene for å kunne utvikle bedriften slik jeg ønsket. Den første jeg ansatte var Haakon Andreassen, og vi dro blant annet til Tyskland for å se på mas kiner vi mente var fornuftig og nødvendig. Det var en sjanse å ta, men vi traff godt - og siden har det bare ballet på seg. I dag er vi 18 ansatte og et bygg fylt med mo derne maskiner og utstyr, så du kan trygt si det har vært en eventyrlig utvikling så langt.

Det stopper ikke her Veksten til tross, Espens visjoner strekker seg langt høyere enn som så.

– Å bli Parker-forhandler gir oss et ek stra bein å stå på og var en viktig brikke å få på plass. Men på sikt ønsker vi å kunne

Han legger ikke skjul på at det som var et svært roms lig lokale for et par år siden, allerede er i ferd med å bli lite. Da vi ber ham ta en kikk i krystallkule, ser han at de i et ti årsperspektiv har funnet en egnet tomt og bygd et skreddersydd hjem for bedrif ten. Innen den tid, kan det være aktuelt å etablere seg på flere lokasjoner, av prak tiske hensyn.

NIOS har hatt en eventyrlig vekst siden oppstarten i 2017. Her er noen av de 17 ansatte samlet i Parker Store. Fra venstre: Stig Pedersen, Espen Pedersen, Lars Åke Espesti, Tore Holberg, Geir Inge Veibye, Marius Olsen og Haakon Andreassen. 6 ansatte er for tiden leid ut på fulltid til Husqvarnas fabrikk i Sarpsborg.

– Jeg ser også at vi vil etablere datter selskaper for å kunne rendyrke de ulike fagområdene. Men det er viktig å under streke at målet ikke er å vokse så fort som mulig. Veksten må komme naturlig som følge av at oppdragsmengden øker.

Satser på offshore Offshore er et område Espen for lengst har kastet sine øyne på. I dag har han sporadiske, ikke-landbaserte oppdrag som han selv drar ut på, men behovet er skrikende, forteller han.

– Vår siste tilvekst har jobbet blant an net for Solstad Offshore, og vil tilføre oss nyttig kompetanse og erfaring på dette området. På sikt ønsker jeg at vi skal tilby både tjenester og produsere deler til offs horeindustrien. Historien forteller at det er et marked med store svingninger, men i og med at vi bygger opp en solid platt form i den landbaserte industrien, vil vi kunne flytte ressurser etter hvor marke det befinner seg. På den måten vil vi kun ne stå støtt gjennom eventuelle stormer.

Opptatt av fagkompetanse

Mye av suksessfaktoren så langt, har vært å få tak i ansatte med riktig kompe tanse og erfaring – og ikke minst innstil ling.

– Ja, der har jeg vært utrolig heldig som har fått med meg så mange flotte og dyktige folk. Skal vi lykkes, er vi avhen gig av å ha ansatte som ikke er redde for å ta i et tak på ulike områder. Vi har et sterkt fokus på at vi skal ordne «alt» for våre oppdragsgivere. Og får vi et oppdrag

vi ikke vanligvis tilbyr – som å rense eller bytte en tank eller hva det måtte være av fysisk og mekanisk arbeid – ordner vi det. Vi skal stille opp for kunden uten å se på klokka, med visshet i at det gir oss good will og fører til flere oppdrag senere.

– Som igjen er med på å trygge ar beidsplassene til våre ansatte, påpeker han.

De som ikke har fagbrev når de ansat tes, gis mulighet til å skaffe seg det gjen nom bedriften som praksiskandidater.

– Jeg ønsker å satse på menneskene, som er vår aller viktigste kapital. Det styr ker de ansatte, og det gagner bedriften med flere faglærte.

NIOS har også status som lærebedrift, og har allerede loset to lærlinger til fag brev i industrimekanikerfaget til karakte ren «Bestått meget godt».

– Etter hvert ser jeg også for meg at vi tar aktiv del i å snakke opp de mekaniske yrkesfagene ute på skolene for å øke tilsi get av fagkompetanse, sier den ambisiø se og målrettede NIOS-sjefen.

En askeladd innen den mekaniske industrien som har lagt av gårde på et eventyr vi bare har sett starten på!

Tekst og foto: Tom Helgesen

Satte opp Norges høyeste bygg på 69 dager

Hvem skulle trodd at Nor ges første skyskraper kunne settes opp på drøye to måneder, og ligge i Halden? Takket være glidestøping, en selvteleskoperende tårn kran og en hel del meget kompetente mennesker har det vært mulig.

Tekst og foto: Trine Sirnes

13. juli sto Norges første byggverk over 150 meter oppe hos Nexans i Halden, 69 dager etter at de begynte å støpe det. 155 meter over bakken synes det godt på lang avstand, ved siden av det andre Nexans-tårnet, som tidligere holdt rekor den med sine 120 meter.

Glidestøping

Det ligger lang planlegging bak et stort bygg som dette, men selve prosessen har gått i rekordfart.

– Det brukes en teknikk som kalles glidestøping, der forskalingen blir flyttet flere ganger i timen med hydraulikk. Så fylles det betong fortløpende, og legges inn armeringsjern Kranen våre kranførere opererer har en tilsvarende mekanisme; tårnkraner som teleskoperes med klatre ramme, der det kan legges inn nye ledd etter hvert som krantårnet vokser, forkla rer Peter Hägg, personalkoordinator hos Hammerstad Maskin.

Døgnkontinuerlig drift

Hele prosessen startet rett etter påske, der først sokkelen tårnet skulle stå på ble støpt. Siden har det vært drift døgnet rundt, med en kranfører på plass hele ti den. Hammerstad Maskin står for utleie av kranførere. I dette prosjektet på opp drag for Consto, som igjen jobber for Nexans.

– Vi har vært heldig med været, det har vært tørt og fint det meste av tiden. Ide elt for denne typen jobb. Men det er bare skallet som er på plass enda, det er mye jobb igjen. I hvert fall frem til jul. Tårnet skal nå innredes, og det med ferdigprodu serte elementer på 18 tonn. De produse res i Fredrikstad, på Værste, og blir fraktet hit med lekter. Deretter blir de flyttet mo bilt med kran og heist på plass - en skik kelig presisjonsjobb med få centimeters klaring, fortsetter Hägg.

Norges største utleier av tårnkranførere Hammerstad Maskin har drevet med ut leie av kranførere siden 1999. De har for tiden 130 kranførere i gang, og seks i ad ministrasjonen.

– Vi leier i hovedsak ut tårnkranførere, men kan også levere førere til mobilkran, lastebilkran, teletruck med mer. I tillegg til å levere alt av løfteutstyr og samband. Med mer en 20 års erfaring i bransjen vet vi hva kundene trenger, og har kompetan sen og all nødvendig sertifisering. Vi job ber over hele Norge, og har vært med på prosjekter som Skianlegget SNØ, Barco de, Bispevika, og hadde blant annet kran førere i åtte kraner på Campus Ås.

Kopi og utskrift

Kasse og betalingsløsning

Det er mye å ta hensyn til på en kirkegård, og stor varia sjon i arbeidsoppgaver. Da er det godt å ha en maskin som kan manøvreres også sidelengs, kommer frem selv på de mest kronglete steder og som kan gjøre alt fra å grave, så, skrape og feie veier, i tillegg til å flytte alt av masser.

H&H Maskin minihjullaster

– Du kan ikke få noe bedre enn denne nye minihjullasteren fra Kramer. Man skulle tro den var skapt for kirkegårder, så enkel å navigere på trange plasser. Det er en li ten maskin som gjør en stor jobb. I tillegg er servicegraden hos H&H Maskin veldig høy, noe som er veldig viktig for oss. Jens

er er alltid tilgjengelig når jeg trenger han. Det har blitt et så nært samarbeid at det nærmest er et kameratskap, forklarer gravplassleder Raymond Granholt ved Gressvik kirkegård.

Leverer til 10 kirkegårder

H&H Maskin er en nasjonal importør av

blant annet minigravere, hjullastere, bel tedumpere og hydrauliske hammere fra noen av verdens ledende produsenter som Yanmar CE, Kramer GmbH og NPK. Fredrikstad Kirkelige fellesråd er en stor kunde, der de leverer maskiner til 10 av byens kirker. De har lenge levert denne ty pen hjullastere til de forskjellige kirkene, og nå kom den nyeste modellen.

– Denne modellen kom i fjor, og vi har ventet lenge på den. Det har vært en del forsinkelser på grunn av pandemi og kri gen i Ukraina, men nå er den endelig her! Det er en hendig liten hjullaster som pas ser perfekt til steder der det kan være litt trangt om plassen, fortsetter Tom Erik Huuse, daglig leder i H&H Maskin.

Han blir supplert av Jens Hannestad, servicemekaniker i samme selskap, og den som har hatt kontakt med Granholt:

– Det er ingenting som kan måle seg med denne hjullasteren. Den har en unik framkommelighet, med både krabbe-, toog firehjulsstyring. Alle vi leverer til sier

Tekst og foto: Trine Sirnes

Det er god tone og godt samarbeid mellom H&H Maskin og Granholt. F.v.: Raymond Gran holt, servicemekaniker Jens Hannestad og daglig leder i H&H Maskin, Tom Erik Huuse.

Maskin leverte nok en praktisk minihjullaster til Gressvik kirkegård

det er en veldig pålitelig maskin. Den for rige Raymond hadde varte i 12 år.

Brukes til alt Granholt har jobbet på Gressvik kirkegård i 30 år, og vet hvilke behov som må dek kes i en variert arbeidshverdag.

– Jeg har vært lenge i gamet, og vet hva jeg vil ha. Denne forenkler jobben min, og brukes til alt – begravelser, planting, flyt ting av masser og planter, skraping av vei er og feiing. Før brukte jeg minitraktor, og var bestemt på at jeg ikke skulle ha noen hjullaster, men så måtte jeg steppe inn for en annen, der de hadde dette, og ble fort omvendt. Siden har jeg ikke satt bena mine i en traktor. Viktig også at H&H Mas kin har så høy servicegrad. At skuffa på den nye maskinen har demping, selv når skuffa er full av jord, er i tillegg genialt. Kan bare si til alle som driver med lignen de arbeid: Bare prøv den, så skjønner du at dette er hva du trenger.

Hjullasteren er allsidig, og kan brukes til alt mulig på kirkegården; fra flytting av masser til feiing, begravelser om mye an net. At den kan kjøre sidelengs er et stort pluss på trange steder.

Avtal

Vi heier på deg som

med

Og på deg som heier på andre.

på Romerike.

Næringsguiden

Accelerator AS

AJ Produkter

Anker Renhold AS

AS Betongpumping

CityMaid Hjemmeservice AS

Aurskog Sparebank

Bravida, Rør og Elektro

44 Næringsparken

Gardermoen

18 568

Transportsentralen Indre Østfold

E&G Bygg AS

TheVIT Lillestrøm

Randers

Kjeller

Viken Fiber

ØRAS