Skolehelsetjenesten - mer enn vaksiner og prevensjon by Cathrine Einarsson

SKOLEHELSETJENESTEN - mer enn vaksiner og prevensjon Cathrine Einarsson Diplomoppgave hĂ¸st 2014, AHO Tjeneste- og systemorientert design

Veiledere Ted Matthews, AHO Heidi Dolven, Helsedirektoratet Anders Kjeseth Valdersnes, Livework Diplomoppgave Tjeneste- og systemorientert design Arkitektur- og designhĂ¸gskolen i Oslo HĂ¸st, 2014 Cathrine Einarsson bardursdottir@gmail.com

INTRODUKSJON Rapporten du nå holder i hendene er min diplomoppgave i tjeneste- og systemorientert design ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. I oppgaven har jeg tatt for meg temaet «ungdom og psykisk helse» og undersøkt hvordan det er for ungdom i dag å oppsøke hjelp hvis de har lette til moderate psykiske plager. Samfunnet barn og unge vokser opp i, i dag, er preget av en kultur der vi som mennesker skal mestre alt, og hver eneste ting vi gjør skal være perfekt ned til den minste detalj. Flere og flere unge lider under dette presset og stadig flere unge rapporterer om økte psykiske plager (Folkehelseinstituttet, 2014). Det nærmeste helsetilbudet ungdom har i dag – uansett plager – er skolehelsetjenesten, og det var her jeg valgte å starte min utforskning av temaet i samarbeid med den lokale skolehelsetjenesten i Nome kommune, i Telemark. I innsiktsfasen har jeg delt oppmerksomheten min rundt ungdommene, skolehelsetjenesten og dens samarbeidspartnere, det omkringliggende systemet samt sett på «best practices» innenfor designlandskapet. Tilsammen har dette danne grunnlaget for konseptutviklingen og det endelige resultatet. Innsikten har avslørt at den mest sårbare perioden for ungdommene er fra de opplever livet som helt OK og fram til de har en usikkerhet de opplever at de ikke kan snakke om med foreldren eller vennene sine. Brukerperspektivet i leveransen er derfor fokusert rundt denne fasen. I tillegg til brukernes muligheter for å komme i kontakt med tjenesten tar oppgaven for seg skolehelsetjenestens behov og forsøker å foreslå intervensjoner på systemisk nivå for å ivareta tjenesten bedre. Leveransen ser dermed skolehelsetjenesten som det beste tilbudet til ungdom i dag - og velger den eksisterende tjenestestrukturen som utgangspunkt for forbedring. Oppgaven tar for seg både brukernes behov, og tjenestens behov. I rapporten er det beskrivelser av bakgrunnen for prosjektet, innsiktsfasen, konseptutviklingen og leveransen. Det siste kapittelet er en reflesjon rundt prosess og leveranse. Cathrine Einarsson, Oslo, desember 2014

INNHOLD Kapittel 1

Kapittel 2

BAKGRUNN Bakgrunn

INNSIKT 8

Skolehelsetjenesten 9

Målgruppen

Problemstillingen

Media

Forkortelser og begreper

PS I: Barn og unges behov

«Stines historie» Tre korte om å få rett hjelp Ungdomsrep. i Barneombudet Workshop: Ungdommer Spørreundersøkelse «Helse på barns premisser» Observasjon

18 26 27 28 30 34 36

PS V: Skolehelsetjenestens behov 64

Oppsummering

PS II: Muligheter

Tilbudet til barn og unge i dag Klara-klok.no Ung.no Kors på halsen Helsenorge.no Morild.org, Snakkerommet

42 44 46 48 50 51

PS III: Opplevelsen

PS IV: Barrierer

84 86 Statens designkonkurranse 2013 88 Elevtjenesten 89 Kunnskapssenteret 90 Leder for formidling, RBUP 92 #Denviktigestemmen Skolehelsetjenesten på Island 93

Oppsummering

Hjelpetilbudet til barn og unge i Nome Skolehelsetjenesten i Nome Ledende helsesøster i Nome «Den gode skolehelsetjenesten» Rektormøte De ansatte i SHT i Nome Samarbeidspartnere til SHT Observasjon Workshop med SHT i Nome

66 68 71 72 74 76 77 78 80

Oppsummering 82 PS VI: Designbidraget

Kapittel 3

KONSEPTUTVIKLING Brukerreisen

Kapittel 4

Kapittel 5

LEVERANSEN Strategiske utfordringer

REFLEKSJON 128

- i dag - forbedret

98 102

Intervensjonspunkter Ungdom og psykisk helse

130

Systemkartet

106

AT-ONE

112

1. Klara klok + SHT 2. Helsenorge.no UNG 3. Uforpliktende samtale

132 138 142

Designforslag

116

Oppsummering

146

Oppsummering

124

Intervensjonspunkter Skolehelsetjenesten

148

1. Ă&#x2026;rsrapport 2. Sentralskolehelsetjenesten 3. Utdanning + SHT

150 156 166

Oppsummering

170

Prosesskart

174

Refleksjon

176

Kilder

178

Kapittel 1

BAKGRUNN

BAKGRUNN OG PERSONLIG MOTIVASJON

Det har vært flere årsaker til at jeg har jobbet med temaet barn og unge, og psykisk helse i masteroppgaven ved AHO. Fra et faglig ståsted med interesse for helse er dette en av de viktigste temaene å jobbe med i dag, men også fordi jeg har personlig erfaring ble dette viktig for meg. TEMAET Temaet for denne oppgaven er ungdom og psykisk helse. Bakgrunnen og motivasjonen for å velge dette teamet har flere årsaker. FAGLIG BAKGRUNN Helse og omsorgsdepartementets Stortingsmelding; Folkehelsemeldingen fra 2012-2013 retter fokus mot å prioritere skolehelsetjenesten, fokusere på psykisk helse og styrke helsetilbudet til barn og unge (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013). Selv om det rettes mye fokus mot viktigheten av unges psykiske helse er tilbudet for å få hjelp for dårlig, og det er ikke et eget tilbud før spesialisthelsetjenesten. Fra vårsemesteret der jeg tok «masterkurset systemorientert design» hadde jeg allerede innsikt i at psykisk helse-tilbud ofte har en tendens til å bli nedprioritert og at det er et stigma rundt det å slite psykisk. PERSONLIG MOTIVASJON Temaet er også viktig for meg fordi jeg var en ungdom som hadde en helt grei oppvekst. Jeg var ikke synlig annerledes på noe vis, men på innsiden var mange ting en kamp hver dag og

jeg visste ikke hvordan jeg skulle hjelpe meg selv som barn og ungdom, og mange voksne rundt meg visste heller ikke hva de kunne gjøre, selv om det ikke manglet på viljen og ønsket om å kunne hjelpe. PRIORITERE UNGDOMS PSYKISKE HELSE I dag er det mellom 15–20% av barn og unge fra 3 til 18 år som har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager, og personer med psykiske vansker i barne- eller ungdomsårene har økt risiko for å utvikle problemer senere i livet (Folkehelseinstituttet, 2014). Spesielt mye fokus er det på dette om risiko for rus og kriminalitet senere i livet (Fugelsnes, 2012). Å prioritere barn og unge tidlig er også viktig i forhold til å forebygge små til moderate psykiske problemer i voksenlivet. Det er mange psykiske problemer det kan være vanskelig å få øye på og behandle. En studie gjort ved RKBU-midt viser at bare 4% av ungdom får behandling for sosial angst, mens opptil 40% av jentene rapporterer symptomer på lidelsen (Ranøyen m.fl., 2014). Slik kan, og skal det ikke være i Norge, og derfor har dette vært mitt tema i diplomprosjektet på AHO.

SKOLEHELSETJENESTEN

I Norge i dag er det skolehelsetjenesten som fra et myndighetsperspektiv har hovedansvaret for å ivareta barn og unges psykiske helse. Da jeg ble tipset om en skolehelsetjeneste som kunne samarbeide med meg ble det naturlig å starte her. HVORFOR SKOLEHELSETJENESTEN I NOME I samarbeid med veileder Heidi Dolven, som også er tidligere rådgiver i Norsk Form og nå jobber i Helsedirektoratet ble jeg anbefalt å ta kontakt med en helsesøster hun hadde blitt kjent med gjennom arbeidet med Statens designkonkurranse i 2013 - som blant annet handlet om skolehelsetjenesten. Helsesøsteren Heidi refererte til, skulle vise seg å være ledende helsesøster i Nome kommune, Janne Ljosåk, som tilfeldigvis også er min hjemkommune. Skolehelsetjenesten (SHT) har fra et myndighetsperspektiv i dag hovedansvaret for å barn og unges fysiske- og psykiske helse. Med psykisk helse er dette spesielt viktig i tilfellene der den unge ikke har nok støtte i hjemmet. Derfor ble SHT et naturlig utgangspunkt. Janne og skolehelsetjenesten i Nome ble brukt først og fremst til innsiktsarbeidet og som et springbrett til å ta kontakt med brukere og andre som jobber med barn og unge i kommunen. Janne satte meg i kontakt med en rekke viktige lokale aktører, raskt og det var lett å danne et helhetsbilde av SHT i Nome på grunn av det.

SKOLEHELSETJENESTENS MANDAT OG ROLLE I Norge i dag er SHT en viktig tjeneste mange er opptatt av. Det er et lovfestet tilbud som alle kommuner er pålagt å tilby ved alle grunn- og videregående skoler. Det er opp til kommunene selv å styre hva SHT skal være og hvem som skal bestemme over den. Det mest vanlige er at SHT ligger innunder det øvrige helsearbeidet for barn og unge sammen med helsestasjon og helsestasjon for barn og unge. SHT samarbeider ofte med PP-tjenesten (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) og Barnevernet, og skal være en samarbeidspartner for skolene. SHT har ansvar for det forebyggende folkehelsearbeidet i kommunene og er en lavterskeltjeneste. Det vil si at det skal være lett å oppsøke SHT for å få time og man skal ikke trenge henvisning for å få hjelp. Helsesøster er den man oftest møter hos SHT men den skal også bestå av leger og fysioterapeuter, og kan ha tilgang på psykolog eller psykiatrisk sykepleier. Fordi det er en forebyggende tjeneste skal ikke SHT sitte med behandling av de tyngste problemene, men kan ofte koordinere tjenestene til et barn med mange tiltak.

MÅLGRUPPEN

Fra å starte med alle barn og unge som målgruppe har jeg gjennom prosessen snevret inn målgruppen til å være ungdom som av ulike årsaker ikke har foreldre og venner å betro seg til, men allikevel kjenner et behov for å åpne seg. UTGANGSPUNKTET Fra begynnelsen var alle barn og unge en del av målgruppen. Samarbeidet med SHT snevret inn brukergruppen til elever i grunn og videregående skole, det vil si barn fra 5 år og fram til 21 år. For videregående skole er det i dag slik at det er den kommunen som skolen ligger i som tilbyr SHT der. Videregående skole er i dag driftet av Fylkeskommunen og som regel kommer elevene på skolene fra flere kommuner enn den skolen ligger i. Med bakgrunn i dette valgte jeg å ikke se på elever i videregående skole og brukergruppen var barn fra 5 år til 16 år.

UNGDOM Helsesøster på barnetrinnet forklarte at psykisk helse hos unge barn er viktig - men det er svært sjelden at barna oppsøker tjenesten selv. På grunn av barnas alder er det også juridisk «Det er de vanskelig å ikke store barna involvere foreldrene som kommer selv om det skulle være et til SHT, hvis de problem. Det er også kommer.» slik at sø n e

er,

Nom

e ko m m u n e b

ar n

de eldre barna i større grad er de som er på leting «Vennene og derfor opplever økt mine er aller grad av sårbarhet og viktigst for usikkerhet, og dermed meg!» har større sjanse for å Je komme til SHT ved egen n te 14 år, Nome motivasjon (Øiestad, 2014). Derfor ble brukergruppen snevret ytterligere inn til å gjelde ungdom fra 12 år til 16 år. FORELDRE OG VENNER I de fleste tilfeller ønsker ungdom å snakke med foreldre og venner og om det de har på hjertet. Å ikke kunne betro seg til sine nærmeste kan føre med seg usikkerhet, spesielt for ungdom som er i en utviklingsfase og sensitive for om de er annerledes eller ikke. Derfor er den endelige brukergruppen satt til ungdom som ikke har foreldre eller venner å betro seg til, og dermed har behov for noen å snakke med som kan gi de rom for åpenhet.

PROBLEMSTILLINGENE

Prosjektet har jobbet ut i fra et sett på fem problemstillinger. Disse har styrt retningen i stor grad. I løpet av prosjektet er en sjette problemstilling tilført, fordi den ikke var dekket godt nok i de fem andre. I:

«Hva har barn og unge behov for hvis de trenger råd og veiledning rundt sin psykiske helse?»

II:

«Hva er skolehelsetjenestens behov for å være en god tjeneste som kan hjelpe barn og unge med deres behov for råd og veiledning innen psykisk helse?»

III:

«Hvilke muligheter har barn og unge til å få råd og veiledning rundt psykisk helse i dag?»

+ IV: «Hvordan er det å søke råd og veiledning innen psykisk helse for ungdom i dag?» V:

«Hva oppleves som barrierer og hvordan kan terskelen for å ta kontakt senkes?»

VI: «Hvordan kan design bidra for å styrke mulighetene, og tilbudet, som barn og unge har til å søke råd og veiledning innen psykisk helse i dag?»

I prosjektet har jeg valgt å jobbe ut i fra fem problemstillinger jeg hadde definert i diplomprogrammet. I tillegg til disse har jeg i etterkant lagt til en problemstilling som jeg mente burde skilles ut fra nr. III og V, selv om de ville passet naturlig inn der. Problemstillingen som er lagt til spør hvordan det er å søke råd og veiledning i dag, og ikke bare hva behovene er, hvilke muligheter det er eller hva som er barrierer i dagens system. Problemstillingene har vært avgjørende for hvilken retning prosjektet har tatt, og det er derfor slik at innsiktskapittelet i denne rapporten er delt inn etter de seks problemstillingene. Ved å ta et så bredt utgangspunkt i prosjektet har jeg også endt opp med et bredt, og generelt resultat. Det er derfor naturlig å definere prosjektet som et forprosjekt som man siden kunne jobbet videre fra med faktiske utprøvninger og forbedringer av tjenesten.

Underveis i prosjektet har det vært mye fokus på barn og unge i media. Oppmerksomheten har strukket seg fra: »» Rapportering om en sviktende skolehelsetjeneste »» Økende problem med mobbing i skolene »» Unge jenters jag etter å perfeksjon »» Alternative måter suksessmetoder for barn og unge for å klare skolegang og komme seg i jobb »» Prioritering av barn og unges helse og muligheter til å lykkes.

FORKORTELSER OG BEGREPER SHT - Skolehelsetjenesten HFU - Helsestasjon for ungdom DGS - Prosjektet «Den gode skolehelsetjenesten» SDK13 - Statens designkonkurranse 2013 Helsesøster - sykepleier med videreutdanning. Jobber målrettet med forebyggende folkehelsearbeid, aktiviteten er nesten utelukkende tilknyttet barn, ungdom og studenter. VGS - Videregående skole VGO - Videregående opplæring Lavterskel - helsetilbud der det ikke skal være nødvendig å bestille time eller henvises av lege. Psykisk helse - psykisk helse er noe alle har og indikerer hvor bra du har det. For mange handler psykisk helse om alvorlig sykdom og stigma. Forebyggende - informasjonsarbeid og vaksinering med det formål å redusere risiko, eller øke mulighetene for god helse (Bjørnstad m.fl. 2008). Folkehelse - befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning (Helsedirektoratet). Folkehelsearbeid - Samfunnets innsats for å fremme positive faktorer for folkehelsa og redusere og forebygge negative faktorer (Helsedirektoratet). Primærhelsetjeneste - helsetjenestene som skal tilbys i kommunene. Har et forebyggende og allment perspektiv. Spesialisthelsetjeneste - helsetjenestene som tilbys ved sykehus og institusjoner, pasienten må henvises fra fastlege eller andre i primærhelsetjenesten.

Kapittel 2

INNSIKT

PROBLEMSTILLING I

«Hva har barn og unge behov for hvis de trenger råd og veiledning rundt sin psykiske helse?»

Innsiktsarbeidet i tall 1 dybdeintervju med ungdom 3 samtaler med brukere 1 spørreundersøkelse 70 respondenter 2 observasjoner i friminutt 1 observasjon i skoletime 1 samtale med ungdomsskolelærer 1 samtale med barneskolelærer 1 samtale med støttekontakt 1 samtale med ungdomsleder METODER For å få innsikt i brukernes muligheter og utfordringer er det brukt dybdeintervju av flere, samtaler med kjente og observasjon på barneog ungdomsskolen og i skoletimer. Workshop med ungdom fra Nome ble brukt for å samle et felles bilde hva som er viktig for dem.

Spørreundersøkelse for å nå et bredere spekter av brukermassen samt muliggjøre åpenhet rundt sin situasjon. Dette ga både kvantitative og kvalitative resultater som var viktige for å validere innsikten fra brukerintervju og workshop.

«Stines» historie Dette er historien til en ung jente som opplevde at helsesøster ble den personen som var viktigst for henne for å få et godt liv. Historien er anonymisert og iscenesatt med skuespillere. Personene på bildene er ikke de samme som det fortelles om i historien. Foto: Kristina B. Holmblad Skuespillere: Marie Skogvang og Sunniva Lind

« Jeg hadde blitt mobbet mer eller mindre gjennom hele grunnskolen. Det var noen lærere som var gode og støttet meg, men de tok aldri tak i problemet. Da jeg startet på videregående føltes det som om problemene fortsatte, og jeg tok kontakt med skolehelsetjenesten og fikk snakke med helsesøster der. Dét ble redningen for meg!»

« Jeg kunne gradvis åpne meg for henne fordi jeg ble trygg på at hun ville møte meg med forståelse og respekt. Det var mange ting jeg hadde behov for å snakke om, og bearbeide, og det var godt å ikke måtte bruke foreldre og venner som hobbypsykolog for alle disse tingene, selv om vi vanligvis kan snakke om det meste.

« Det var helsesøster som gjorde meg i stand til å motta den hjelpen jeg får i dag. Selv om jeg ikke går på den videregående skolen lenger har hun fortsatt å følge meg opp med en omtanke som er mer enn jeg noen gang kunne forventet, av noen som «bare» gjør jobben sin.

Bilde av hånda som banker på Helsesøsters dør

« I de tyngste periodene var det en lettelse at helsesøster var på skolen og lett å gå til. Nå som jeg vet hva den hjelpen er verdt, har jeg ingen problemer med å reise nesten to timer, en gang i uka, for å fortsette å snakke med henne. Hun er blitt en jeg kan stole 100% på.

TRE KORTE OM Å FÅ RETT HJELP

Her er et sammendrag av tre korte samtaler jeg har hatt om å få hjelp. Samtalene har vært med en ung jente som fikk hjelp med spiseforstyrrelser, ung gutt som fikk hjelp til å skifte VGS og mor til gutt på barneskolen om å få hjelp mot mobbing. JENTE, 19 ÅR, OM SPISEFORSTYRRELSER «Elise» fikk veldig god hjelp med sitt problem gjennom helsesøster fordi hun fikk være en av de som fikk besøk av det ambulante teamet fra BUP ved nærmeste sykehus. I tillegg til å få hjelp i vante omgivelser, sparte hun flere timer i uka på å slippe å kjøre til sykehuset. Blant inntrykkene hun satt igjen med var en av «Plutselig de viktigste hvorble jeg «hun med dan alle plutselig spiseforstyrrelser», og behandlet henne mamma og pappa ble annerledes. Da kontrolører som skulle var det godt å ha følge med på alt jeg noen andre å gjorde.» snakke med om disse tingene som «E l is e », 19 år forstod mer. GUTT, 19 ÅR, OM Å VÆRE UNGDOM «Tobias» ønsket å bytte studieretning etter to år på VGS. I kommunen han bor må ungdommene søke til VGS basert på bosted, og ikke reiseavstand, noe som ofte fører til lang reisevei. Det opplevdes som urettferdig og lite fleksibelt. Til

slutt fikk han gå på den skolen som var nærmest men det «De ville at jeg tok tid å få til. skulle velge det som

I ungdomstida villa han snakket med moren så feil fordi det er jo meg eller søsteren, og noen og min trivsel som er ganger vil han holde det viktig!» for seg selv. Han sier at han tenker at det er ikke alt «Tobias », 19 år vennene trenger å vite, og at de nok ønsker det samme av ham. Han sier også at det er vanskelig fordi du tror du har peiling på alt men er egentlig kjempe usikker.

passet fylket best! Det er

MOR TIL GUTT, 9 ÅR, OM MOBBING «Ingjerd» forteller om hvor vanskelig det er å være mamma til en gutt som opplever å ikke passe helt inn på skolen, og i tillegg blir plaget av noen av de andre ungene i klassen. Selv om hun har snakket med foreldrene til de andre barna «Alle vet jo er det vanskelig å få slutt hvorfor man på det. De har vurdert snakker med helsesøster fordi «Olav» henne!» synes det har blitt flaut å snakke med sosiallæreren. «O år l a v », 9

UNGDOMSREPRESENTANT I BARNEOMBUDET

Liv-Christine hadde vært ungdomsrepresentant i Barneombudet og brukerrepresentant i designprosjektet på Rosthaug VGS om skolehelsetjenesten, og har i tillegg egen erfaring med å få den rette hjelpen av helsesøster. Å FÅ HJELP AV SKOLEHELSETJENESTEN For Liv-Christine var hjelp fra helsesøster på videregående det som skulle gjøre alt bedre. Fram til det hadde hun opplevd mye mobbing gjennom hele grunnskolen, og få eller ingen voksne tok henne på alvor. Helsesøster på VGS var så bra, at selv om hun ikke går der lenger reiser hun to timer, en gang i uka for å fortsette å snakke med helsesøster.

OPPLEVELSEN Det er viktig at tjenesten «Kanskje det er fremstår som at de mange unge som vet hva de holder på «ikke får lov til» å slippe med, og faktisk bryr til med mer «viktige seg om ungdommene. betraktninger». » Hvis det virker som om helsesøster ikke vet hva hun driver med, mister ungdommene raskt troen.

TILLITSPERSONER Venner og foreldre er mennesker man stort UNGDOMSKULTUR sett kan snakke med alt om. Liv-Christine Det er viktig å få være i en gjeng som har peker på viktigheten av å allikevel like preferanser og tanker som en ha helsesøster eller psykolog selv. Liv-Christine sier at det «Når jeg sa i fra å snakke med i tillegg for de kanskje for mange er slik at om mobbingen opplevde tunge tingene. Hun vil ikke de «ikke får lov til» å slippe jeg å ikke bli tatt alvorlig. Da at de hun har nærmest skal til med mer «viktige betrakmobbingen fortsatte på VGS, satt måtte fungere som «hobbyptninger» fordi de da fremdet langt inne å be om hjelp. Men, sykologer» for henne. står som kjedelige eller hjelpen jeg fikk av helsesøster der var for alvorlige. Kanskje dette så god at jeg etter å ha sluttet på Andre som har hjulpet henne gjør at de brenner inne med VGS, fremdeles reiser to timer, en er voksne som hun har opviktige tanker, i bytte mot å få gang i uken for å fortsette å plevd å ha god kjemi med, og være en av gjengen? møte henne.» som har fremstått som genuint opptatt av at hun skal ha det bra.

WORKSHOP: UNGDOMMER Ungdomslederen i Nome bidro med å invitere ungdom til workshop og sammen med seks ungdommer fra kommunen hadde vi en to timers workshop. Jeg ønsket å finne ut om min antagelse om at fotballtreneren kunne være en viktig tillitsperson stemte, og hva de ellers er opptatt av. For å ha noe praktisk å konsentrere diskusjonen rundt hadde jeg med en matrise med tillitspersoner og temaer jeg ba dem fylle ut. HVA MATRISEN AVSLØRTE OM Å VÆRE EN DEL AV GJENGEN «Det er Ungdommene var raske til å fylle ut Ungdommene opplever seg selv som ikke alt jeg kan matrisen men så ut til å bli utålmselvstendige og uavhengige. Når snakke med alle om, odige på grunn av alle kategode forteller kommer det fram eller stole på at alle holder riene. De var og markerte alle at det gjelder så lenge de får tett. Plutselig så er det over som de helst vil snakke med, bestemme selv hvem de har under alle temaene. tilhørighet til, eller ikke. Klær hele bygda! Det samme er det og oppførsel sier mye om hvilkå gå til helsesøster – hvis Det er mamma og bestevenninna en gruppe de hører til, og det er noen ser det, så vet som får flest «stemmer», og de viktig å holde seg innenfor. alle det!» legger til «ingen» og «alt» i matrisen. De svarer at det er mange ting de ikke vil snakke med noen om, og noen ganger vil de NOEN ER ANNERLEDES holde alt for seg selv. Tillit til den de snakker med Ungdommene sier selv at de nok er populære, er avgjørende. Hvis de er redde for at noen skal og jeg spør dem derfor om de som kanskje ikke sladre holder de det heller for seg selv. De er er så populære. De sier at det er noen som er redde for at noen skal spre rykter om dem hvis annerledes men opplever de går til helsesøster i skoletida og blir sett. dem som at de har «Det er flere valgt det selv. De På spørsmål hvis de hadde en time tilgjengelig som er «litt anpeker også på med helsesøster, svarer de at de kunne snakket viktigheten av å nerledes», men de vet om mamma og pappa, mobbing, læreren eller ha noe felles, og om det, og de gjør ikke sex og sånn med henne. at dette gjør at de noe med det. I tillegg så Fotballtreneren har de merket som helt uaktuikke opplever de har vi ikke noe til fellell. Det viser seg at det er fordi han er på deres som er annerledes es med dem...» alder, og det virker som om de ser opp til ham. som mulige venner.

Matrise fyllt ut av ungdommene I tillegg til eksisterende kategorier la de til ingen under kolonnen for hvem, og alt under raden for temaer.

• helst vil snakke med, * hvis ikke førstevalget er mulig

> helst ikke vil snakke med.

Mamma og bestevennene er de det er viktigst å snakke med.

Hvis de hadde en time med helsesøster, og det var et problem, kunne de snakket med henne om mamma og pappa, mobbing på skolen og kanskje prevensjon eller sex og sånn.

Fotballtreneren er ikke aktuell, fordi han har nettopp fått lappen.

SPØRREUNDERSØKELSE OM Å OPPSØKE HJELP

For å få en større bredde i forståelsen av hvordan det er å oppsøke hjelp for ungdom, og om det er lett eller vanskelig, lagde jeg en spørreundersøkelse som jeg delte på nettet der respondentene kunne være anonyme. Målet var å nå de som faktisk har oppsøkt hjelp, eller latt være selv om det var behov. FORMULERING AV UNDERSØKELSEN Fordi jeg hadde problemer med å nå ungdom, og å få brukere til å snakke direkte om de vanskelige tingene, valgte jeg å formulere undersøkelsen som et kvalitativt intervju. I tillegg inkluderte jeg spørsmål med svaralternativer for å få materiale til statistikk. OM RESPONDENTENE Undersøkelsen ble delt på sosiale medier, i mitt nettverk. Det viktigste var å få mange respon-

denter og jeg fikk inn 70 unike svar, men få av disse var ungdommer. Hovedvekten av respondentene var i fra 19-29 år. Alle som svarte hadde noe å si om å være ung og usikker, i ulik alvorlighetsgrad. Selv om respondentene var ferdig med ungdomstiden tolker jeg dette til at ungdomsårene fremdeles påvirker dem, og at de har hatt tid til å reflektere over egen situasjon. Dette kan gi mer konkrete svar enn på direkte spørsmål til unge som er midt i situasjonen.

NØKKELTALL

Av de som svarte at de hadde plager, hvor sterkt opplevde de plagene?

12-15 år

16-18 år

41-50 år

Nei, ingen i det hele tatt

8% 21%

Innimellom

53kvinner 17menn

Ofte nok til at det plaget meg

21% 31-40 år

33% 19-25 år

26-30 år

Søsken

32%

36%

Bestevenn

13%

Venner

37%

Legen Helsesøster

20% 1

Rådgiveren

Treneren på idrettslaget Frivillig leder

31%

Følte meg annerledes

Bestevenninne

35%

Så usikker på deg selv at det påvirket hverdagen

24% 21%

Besteforeldre

37%

33%

45%

Pappa

41%

Trivdes ikke på skolen

Partner/kjæreste

35%

Ingen

Annet 0

Mamma

44%

Engstelig i sosiale sammenhenger

Hvem foretrekker du å snakke med hvis noe er vanskelig?

49%

Deprimert

De mest vanlige plagene, valgt av 30% eller flere

Prestasjonsangst

19%

Annet

Totalt 70 respondenter

Tenkte for mye

23%

Ganske ofte Veldig ofte

33%

Tenkte negative tanker om meg selv

29%

* Det var på alle spørsmålene mulig å krysse av på flere enn ett alternativ.

19%

60 50 31

«Det er vanskelig fordi man bryter en barrière ved å

Hvorfor er det vanskelig å søke hjelp?

oppsøke hjelp og det blir mer

Skam å ikke håndtere livet 17

alvorlig å snakke med andre enn

«Vennene mine

Tabubelagt 14

venner og familie. Hva skal man

er viktigst for meg.

For usikker, opptatt av løsrivelse, og det er bare meg som har det sånn 8

forklare til de som spør? Vil folk

vi kjenner hverandre

tenke annerledes om en? Des-

godt etter mange timer

Vil ikke innrømme at det er et problem 7

suten tror jeg det er mye

på nettet. Det føles

For ung til å forstå at det er et problem 7

dårlig hjelp å få.»

Stor barriere å bryte 6

trygt.» Mann ,

Mann , 19-2 5 år

16 -18 år

Forstår ikke at det er noe utenom det vanlige 5 Redd for at det skal bli sagt videre 5

Hvorfor vil du snakke med akkurat denne hvis du har det vanskelig?

Er det alvorlig nok 5 Flaut 5

Kjenner meg 39

«Mye avhenger nok av at du ikke stoler

komme med konstruktive

deg ut...»

tilbakelmeldinger er det

ne, 2 6 - 3 0 år

«Det er

Lytter 18 Forståelse 16 Hører på mine erfaringer 11 Fortelle meg hva jeg kan gjøre 10

Er profesjonell og nøytral 8

bryr seg om deg og kan

ikke ønsker å skille

Hva ønsker du av noen som skal hjelpe deg?

Har positiv erfaring fra før 8

personen tar deg seriøst,

på den du er ennå, og

Kv i n

«Hvis du føler at denne

Erfaren med likt problem 5 Taushetsplikt 4

lavere terskel for å si

Ikke i min omgangskrets 4

ifra.»

Gi gode råd og perspektiv 4

Kv inne, 31- 4 0 år

Støtter meg 3 Ser meg bedre enn meg selv 2

viktig at de ser meg som en person, og ikke bare en pasient og en

Hva ønsker du ikke at skal skje?

diagnose.» Kv i n

Fortelle til andre 10

ne, 19-2 5 år

At de er på min side 9 Konstruktive tilbakemeldinger 8 Hjelpe meg å forstå 7

Bagatellisere 10 «De må ikke bli for påtrengende,

eller «bedrevitende». Selv

Gjøre noe uten min godkjenning 7 Ikke avvise meg 7 Være utålmodig eller stresset 6

Villig til å hjelpe meg 7

om de kjenner meg godt, kjenner jeg meg selv best,

Tvile på at det er et problem 5

Anerkjennelse 6

og til sist må jeg vurdere

Komme med «velmenende råd» 5

hva som er “riktig” for 32

Kjenner systemet 6

* Det var på alle spørsmålene mulig å krysse av på flere enn ett alternativ.

meg.» Kv inne, 16 -18 år

HVA MED SKOLEHELSETJENESTEN?

UTBYTTE

Hva er skolehelsetjenesten for deg? Hesesøster 13 Vaksiner 10 Vet ikke 8 Nesten ingenting 7 Lavterskel psykisk/fysisk 4 Målinger 3 Klein seksualundervisning 3 Hvem jobber i skolehelsetjenesten? Helsesøster 36 Psykologer 9 Sykesøster 7 Lege 8 Rådgiver 5 Vet ikke 5 Har du oppsøkt den? Nei 41 Ja 28 Vet ikke 4 Hva tenker du at de kan hjelpe med? Noen å prate med 12 Ingenting 7 Henvisning 6 Fysiske og psykiske plager 4 Fysiske skader 4

METODE Anonym spørreundersøkelse på nettet ble brukt som format for å samle brukerinnsikt. Undersøkelsen er ikke standardisert, men formulert på en løs måte for å gjøre det mulig for respondentene å svare etter eget ønske. Spørsmålene var en blanding av avkrysningsspørsmål og utfyllende spørsmål. I etterkant har jeg gått gjennom de utfyllende spørsmålene og hentet ut beskrivende sitater fra et representativt utvalg for undersøkelsen, men også målgruppen i prosjektet. I tillegg til å hente ut sitater har jeg lest gjennom alle svarene på hvert spørsmål og klustret svarene innenfor kategorier som gjentar seg. Det er disse kategoriene som er gjengitt på denne siden med spørsmål, svar og antall svar markert etter spørsmålet. REFLEKSJON I en situasjon der det var vanskelig å få snakke med ekte brukere var denne måten å samle brukerinnsikt nyttig fordi den ga raskt innblikk i tendensene samt utfyllende svar. Det ga også et innblikk i at det kan være enklere å åpne seg om temaet psykisk helse anonymt på nett, framfor ansikt til ansikt. Dette bekreftes av et forskningsprosjekt gjort på anonyme snakkerom for ungdom, der anonymiteten gjorde det lettere å være åpen (Ranøyen m.fl, 2014). 33

«HELSE PÅ BARNS PREMISSER»

«Helse på barns premisser» er en rapport skrevet av Barneombudet der fokus på barn og helsetjenester tas opp. Rapporten har et helt kapittel dedikert til skolehelsetjenesten og ble derfor en viktig for å validere innsiktene fra designprosessen. SHT I RESTEN AV SYSTEMET Rapporten gir innblikk i hvordan SHT jobber sammen med resten av systemet som skal ta vare på barn, og hvem som er viktige beslutningstagere for å sikre en god tjenesten. MYE BURDE, BURDE Rapporten skriver mye om hva SHT, kommunen og myndighetene må gjøre for å styrke tjenesten. Selv om ikke det er rapportens fokus så mangler det konkrete tips til hvordan de tre skal oppfylle «må-punktene». Blant kravene til kommunen står det at «kommunen må kartlegge kompetansebehovet i skolehelsetjenesten hver gang de legger planer for forebyggende helsearbeider» (Barneombudet, 2013). Dette forutsetter at kommunen har kompetansen som trengs for å gjennomføre en slik kartlegging. FAKTISKE BARN OG UNGES PREMISSER Rapporten er også unik fordi den har spurt barn og unge om hva de ønsker av helsetilbud og hva som er viktig for dem, framfor å legge det fram fra et helsetjenesteperspektiv. I rapporten framgår det at helsesøster og skolehelsetjenesten er en tjeneste ungdommene vil se mer

til, og uttrykker behov for å ha tilgjengelig. Det diskuteres ikke i like stor grad om helsesøster i dag faktisk er en person man kan komme til med problemene ungdom opplever. Rapporten har fokus på alvorlige problemer som overgrep, barn med fluktbakgrunn og psykiske lidelser. Den sier mindre om helsesøsters rolle i forebyggingen og handler fremdeles mye om å slukke branner når de har oppstått. UTBYTTE FOR PROSJEKTET Rapporten avslutter kapittelet om SHT med anbefalinger til ulike instanser som har et ansvar overfor SHT. Blant annet sier den at Fylkesmannen må følge et tettere oppsyn med tjenestene som ikke har forsvarlig bemanning, og at helsesøstrene må rapportere oppover når det er svikt i systemet. Dette tar jeg med meg videre i konseptutviklingen fordi blant årsaken til at dette ikke fungerer optimalt i dag, er at tjenesten mangler målingsverktøy og korrekte rapporteringsverktøy slik at det er vanskelig å se om det er svikt i tjenesten, og å rapportere svikt korrekt oppover.

10 råd

Barneombudets anbefalinger om en forsvarlig skolehelsetjeneste Barneombudets råd til skolehelsetjenesten: •

Skolehelsetjenesten må oppsøke barn og unge aktivt og informere om tjenestetilbudet, meldeplikt og taushetsplikt.

•

Helsesøstre må involvere seg aktivt i det kommunale planarbeidet.

•

Helsesøstre må rapportere oppover i systemet når det er svikt i tjenesten.

•

Skolehelsetjenesten må ha gode rutiner for samarbeid med elever og ansatte i skolen og kommunehelsetjenesten.

Barneombudets anbefalinger til kommunene: •

BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013

Kommunene må kartlegge kompetansebehovet i skolehelsetjenesten hver gang de legger planer for forebyggende helsearbeid.

•

Kommunene må ta barn og unge aktivt med i planleggingen av tilbudet i skolehelsetjenesten.

•

Barn må høres ved internkontroller i kommunene.

- til helsepersonell fra ungdom 1. Vær blide, hyggelige og imøtekommende. 2. Snakk forståelig, men ikke som vi er barn.

Barneombudets anbefalinger til statlige myndigheter:

Men husk også at det er forskjell på en 13-åring og en 17-åring.

3. Gi informasjon om sykdommen og behandling til oss, ikke bare til foreldre.

•

Myndighetene må fastsette en rettslig bindende minimumsnorm for hvor mange helsesøstre som skal være ansatt i barne-, ungdoms– og videregående skole.

4. Vær forberedt, og les journalen, ikke la meg gjenfortelle

•

Skolehelsetjenesten må gis øremerkede ressurser.

5. Ikke bare snakk om sykdom, men også om andre ting.

•

Skolehelsetjenesten må suppleres med flere faggrupper.

•

Fylkesmennene må følge tettere opp kommuner som ikke gir et forsvarlig skolehelsetjenestetilbud.

•

Etter tilsyn må Fylkesmennene få mandat til å gjennomføre strengere reaksjoner overfor kommuner som ikke tilbyr barn og unge en forsvarlig skolehelsetjeneste.

•

Helse- og omsorgsdepartementet og Fylkesmennene må sørge for at barn og unge blir hørt ved tilsyn.

sykdomshistorien gang på gang.

Spør oss om hvordan vi har det.

6. Ikke la oss vente for lenge på timen, vår tid er også viktig. 7. Ved respekt kommer tillit. 8. Ta hensyn til at vi ikke alltid er vant til å være hos legen. Vær tålmodig og tydelig med informasjon.

Helse på barns premisser Utdrag fra rapporten «Helse på barns premisser» utgitt av Barneomudet i 2013. Forsiden, side 35; råd for en forsvarlig skolehelsetjeneste •

Kommunene må ha gode helsetjenester til barn og unge, med tilstrekkelig kompetanse på psykisk helsearbeid generelt, psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge med fluktbakgrunn og barn utsatt for vold og overgrep.

9. Fysisk og psykisk tilstedeværelse er to forskjellige ting.

10. Ta oss på alvor og la oss snakke ferdig. Tro på det vi sier. Ingen spørsmål er dumme.

og side 68; 10 Råd til helsepersonell fra ungdom.

Rapporten gir innblikk i faktiske ungdommers ønsker og behov for å bli møtt på sine premisser av skolehelsetjenesten.

Rapporten referer til mange ting kommunen, fylket og myndighetene må bli bedre på. Slik tingene er i dag ligger ikke forutsetningene til rette for å måle og rapportere korrekt om tjenestens tilstand, slik at dette må være i orden først. Dette tar jeg med videre inn i prosjektet.

OBSERVASJON I tillegg til intervjuer av ansatte i skolehelsetjenesten og andre som har innsikt i ungdoms hverdag, har observasjon på møter og på skolene vært gjennomført. Totalt har tre ulike samarbeidsmøter blitt observert, og observasjon i skolegården på barneskolen to ganger, samt observasjon i klassetime på ungdomsskolen en gang. TOTALT ANTALL OBSERVASJONSØKTER 1 friminutt på barneskolen 1 aktivitetsdag på barneskolen 1 FAU-møte på barneskolen 1 skoletime på ungdomsskolen

«I klassen min er det mange flotte ungdommer, men det kommer ikke alltid fram

FORMÅL Observasjon ble et viktig verktøy for å få innsikt i det rektorene og inspektørene snakket om samt informasjonen jeg fikk fra innsiktsarbeidet med tjenesten. Det er ofte sprik mellom det som blir sagt og det som blir gjort.

i timen fordi de ikke er gode på teori, og å sitte stille.» nt

tl æ

r er

9. kl as s e, Holl a un

m gdo

«Du observer-

I tillegg åpnet det seg en mulighet for å småprate med lærere og barn om hvordan de synes skolen er. Dette gir en løsere form for samtale enn den som kan oppstå i dybdeintervjuer og kan påkalle mer spontane, ærlige svar.

og han du skal se på da eller? For ja, jeg er jo støttekontakten hans.» «De

barna som ikke er med på leken, velger selv å ikke være med.»

er ja, er det meg

UTBYTTE Ved å observere i nærmiljøet får jeg et innblikk jeg hadde problemer med å få på nært hold. Dette støtter informasjonen jeg har fått hittil fra andre i kommunen, og jeg får mulighet til å danne meg egne meninger samtidig.

læ

r er

4 . kl

a s s e , U l ef o s

i ut

emil

j ø et , U l efo s s s

ko l

Skolegården blir parkeringsplass når det er FAU-møte på barneskolen.

BEHOVENE

OPPSUMMERING

Dette er en oppsummering av innsikten fra problemstillingen: «Hva har barn og unge behov for hvis de trenger råd og veiledning rundt sin psykiske helse?» Disse punktene vil finnes igjen i systemkartet og er utgangspunkt for intervensjonspunktene. SKAM OG TABU Det er fremdeles tabuog skambelagt å “innrømme” at man har psykiske problemer. Det kan også oppleves som et nederlag, og sidestilles med å ikke mestre livet. LAVTERSKEL Selv om det er lavterskel å ta kontakt med helsetilbudene, er det en høy terskel å oppsøke hjelp fordi det er forbundet med problemer og å være annerledes. MELLOM OSS Ungdommene er redd for å være annerledes og å “bli avslørt” som det. Det er viktig at ingen andre får vite om problemet før ungdommen selv er klar til å åpne seg. HJELP NÅ! Det er vanskelig for ungdommene å sette seg inn i at noe kan bli et problem, før det er det, og da er det krise med stor K! PROBLEM? Selv om det er fokus på åpenhet rundt psykisk helse er mange av tjenestene i dag problemorientert og søker å hjelpe ungdom, framfor å gi råd eller veilede.

BLI LYTTET TIL Det er viktig for ungdommene å oppleve at deres erfaringer blir lyttet til og blir brukt som en del av løsningen på problemet. PERSPEKTIV Det viktigste med å få hjelp er å få snakke med noen som kan hjelpe ungdommene å få perspektiv på det om er vanskelig, stille spørsmål, utfordre og hjelpe dem med å forstå hvorfor ting er som de er. HVILKEN HISTORIE En ungdom kan framstå som en elev med problematferd i skolesituasjonen og samtidig være en god bidragsyter på ungdomsklubben. Det er viktig at flere perspektiv kommer til overflaten når unge skal få hjelp.

PROBLEMSTILLING II

«Hvilke muligheter har barn og unge til å få råd og veiledning rundt psykisk helse i dag?»

ET UTVALG AV TILBUD TIL BARN OG UNGE PÅ NETT Offentlig 2 nettsider med spørsmål og svar 1 alarmtelefon til Barnevernvakten Sykehus 1 nettside med spørsmål og svar Frivillige-/interesseorganisasjoner 4 nettsider med spørsmål og svar 4 hjelpetelefoner TILBUD TIL BARN OG UNGE I KOMMUNEN Skolehelsetjenesten i grunn- og videregående skole Helsestasjon for ungdom (supplement til SHT) TILBUD TIL BARN OG UNGE I UTENFOR KOMMUNENBUP - Barne-og ungdomspsykiatrisk på Sykehuset Familievernkontor og familierådgivning

SYSTEMKART

TILBUDET TIL BARN OG UNGE I DAG På statlig og lokalt nivå mangler det ikke på tilbud til barn og unge som ønsker hjelp med psykisk helse. Det er spesielt mange aktører på nett og på telefon. Noen har et spisset fokus, andre har et helhetsperspektiv. I dette kartet er et utvalg.

FAMILIEVERNKONTOR – lokalisert i byer eller regionskontor.

SPESIALISTHELSETJENESTEN, – på sykehuset

PRIMÆRHELSETJENESTEN, – i kommunen

SKOLEN

SYKEHUSET

HELSESENTERET

+ SKOLEHELSETJENESTEN

HELSESTASJON FOR UNGDOM

+ AMBULERENDE TEAM 42

Chat

Spørsmål

LANDSDEKKENDE HJELPETJENESTER – fra det offentlige Helsedirektoratet

KLARA-KLOK.NO

Helsedirektoratets side for ungdom om helse, følelser og seksualitet.

Barne-, Ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR)

UNG.NO

Det offentliges informsajonskanal for ungdom på nett.

Informasjon

Sykehuset Sørlandet

MORILD.ORG

Barne-, likestillings- og inkluderings departementet

ALARMTELEFONEN

Forum

Telefon

Nødtelefon for barn og Snakkerom og spørretjeneste, for ungdom med unge til Barnevernvakten psykiske syke foreldre

LANDSDEKKENDE HJELPETJENESTER – fra frivillige og interesseorganisasjoner

Barn av rusmisbrukere

BARSNAKK.NO

For barn av rusmisbrukere. Man-tirs, kl. 18-20

Røde Kors

KORS PÅ HALSEN

Frivillig drevet anonym tjeneste for ungdom under 18 år.

Helseutvalget

YOUCHAT

Anonym chat for homofil ungdom - unge svarer unge

Mental helse

SI DET MED ORD

Mental helses tilbud for hjelp med psykisk helse + vennetjeneste

Senteret for ungdomshelse, samliv og seksualitet

SUSS.NO

Gratis helseinformasjon til unge, siden 1987. Nedlagt 28.11.2014

KLARA-KLOK.NO

Klara-klok.no er et tilbud til barn og unge mellom 10–25 år. Det er en nettside der ungdom anonymt kan stille spørsmål som de har på om helse, følelser og kropp. Den ble startet for å gi ungdom en mulighet til å få svar på sine spørsmål hvis de av ulike grunner ikke ønsker, eller kan, oppsøke skolehelsetjenesten. BAKGRUNNEN FOR KLARA-KLOK Klara Klok er en anonym spørretjeneste for barn og unge fra 10 til 25 år. Leder i Klara-klok, Cathrine Holm sier at de startet tjenesten fordi det var mange unge som ikke ville oppsøke skolehelsetjenesten fordi det var flaut å gå til helsesøster eller at det var så små forhold på bygda at helsesøster ble for nær. Derfor sier hun at Klara-klok henviser til helsestasjon for ungdom framfor skolehelsetjenesten, og at det også henger sammen med at de ikke kan vite om den som stiller spørsmål er elev eller ikke. I klara-klok jobber fagpersoner med kompetanse innenfor det ungdommene spør om. Det garanteres svar innen syv dager. Helsedirektoratet støtter Klara-klok økonomisk og driftes av UNG i Nordland og Nordland Fylkeskommune. BRUKERMASSE I 2013 hadde Klara-klok 2 791 643 unike besøk på nettsiden og fikk inn 81 228 spørsmål. Antall besøk har hatt en økning på 24% mens det er nedgang i antall stilte spørsmål. Flest av de som stiller spørsmål er mellom 13 og 17 år og over 23 år er det få som stiller spørsmål. Ca. 70% er jenter og 30% gutter (Ung i Nordland, 2013).

ANONYME SPØRSMÅL OG HJELPEOVERSIKT I tillegg til spørsmål og svar har Klara-klok en funksjon der man kan søke på hjelpetjenester der du bor. På spørsmål om de kunne vært tilbyder av mer spesifikk informasjon om alle helsetjenestene til barn og unge, inkludert skolehelsetjenesten sier Cathrine Holm at det er noe de kunne gjort og har tenkt på, men ikke prioritert ennå. MANGLER I DAG I dag kommer ikke skolehelsetjenesten opp ved søk på hjelpetilbud og det er ikke sikkert at informasjonen er oppdatert. Spesielt viktig er det at alle tilbud kommer opp hvis kommunen for eksempel ikke har Helsestasjon for ungdom fordi det da framstår som at det ikke er noe tilbud. SAMMENHENG MELLOM TJENESTER I dag har Klara-klok et domene på helse, følelser og seksualitet. Andre spørsmål vises som regel videre til ung.no eller andre relevante tjenester. Det burde være mulig å knytte disse sammen i dag slik at ikke brukeren må henvende seg på et nytt sted for å få hjelp etter å ha bygget seg opp mot til å ta kontakt i utgangspunktet.

Svar fra tjenesten Klara-klok p책 min henvendelse for 책 sjekke brukeropplevelsen av tjenesten.

UNG.NO

Fordi Ung.no er det offentliges kanal for informasjon til ungdom på nett er det naturlig å se hva denne har å by på. Den er blant de største på antall unike besøk og det er stor aktivitet på siden. Den dekker også temaet psykisk helse, men totalinntrykket av siden er at den er noe kaotisk å finne frem på. HVA ER UNG.NO Ung.no er det offentliges informasjonskanal for ungdom på nett. Den består av artikler og nyhetssaker, spørretjeneste og diskusjonsforum samt spesifikk informasjon om lovbrudd. Som med Klara-klok er man lovet svar innen 7 syv dager, og her er det mulig å spørre om alt, selv om de før man stiller spørsmål viser til bl.a. Klara-klok for spørsmål om helse. Ung.no driftes av Barne-, ungdoms- og likestillingsdirektoratet og Beate Aas er redaktør i ung. no. For å få vite mer om tjenesten spurte jeg henne om tjenesten. Hun fortalte at de opererer med omtrent 860.000 bruker månedlig og ca. 731.000 unike brukere. De har en kjønnsfordeling på 80/20 mellom jenter og gutter men hun sier at det varierer veldig ut fra hvilke typer spørsmål det er. KAPASITET OG EMNER Beate sier at de besvarer i gjennomsnitt 100 spørsmål per dag og har ikke anledning til å markedsføre tjenesten fordi de da ville sprengt kapasiteten. De har 85 emner de svarer på spørsmål innenfor og alle som svarer er fagfolk som er ansatt i offentlige etater eller systemet.

Hun sier også at det ikke er noe problem å få ungdom til å stille spørsmål, men heller å få nok ekspertise til å svare på alle spørsmålene. Blant grunnene til at det sendes inn så mange spørsmål er det at hver ungdom har sin egen vinkling og ønsker råd for sin situasjon. Derfor tar ung.no alle spørsmål like alvorlig og svarer på dem. Hun sier at hvis de svarer på «enklere» spørsmål problemer og følelser så åpner de seg gjerne opp og stiller spørsmål om mer alvorligere temaer. PSYKISK HELSE Selv om det er Klara-klok som skal ta de fleste henvendelsene om psykisk helse har ung.no et variert tilbud av artikler om psykisk helse, informasjon om selvhjelp og informasjon om andre som kan hjelpe med psykisk helse. SAMARBEID Ung.no ser ut til å ha et bedre samarbeid med andre aktører enn Klara-klok. For eksempel har Alarmtelefonen besvart spørsmål som kan være relevante for dem å ta videre slik at man kommer i direkte kontakt med noen som kan hjelpe.

Skjermdump fra spørsmål stilt på ung.no der Alarmtelefonen svarer på spørsmålet og henviser til seg selv.

KORS PÅ HALSEN

Kors på halsen er den største frivillige drevne tjenesten for ungdom som vil henvende seg anonymt for å få svar. De tilbyr både telefon, chat, e-post og nettforum der unge svarer unge. 25% av henvendelsene på chat og e-post er er om psykisk helse. Kors på halsen er Røde Kors sitt lavterskeltilbud for ungdom som har noe på hjertet og trenger en utenforstående å snakke med. Hovedaktiviteten er på telefon men de har også chat, forum og e-posttjeneste. Alle er anonyme når de henvender seg til Kors på halsen og tjenesten bemannes av frivillige. Telefonen er den med flest henvendelser og i 2013 hadde de 10 556 besvarte anrop, på chat hadde de 3 194 dialoger og det ble besvart 906 anonyme henvendelser på e-post. De hadde også 1 440 innlegg i forumet der unge svarer andre unge. På nettsiden har de 84 149 unike brukere i 2013. Kors på halsen blir derfor den største frivillige tjenesten der unge kan henvende seg anonymt for å få svar (Kors på halsen, 2014). ET ANNERLEDES TILBUD Kors på halsen skiller seg ut fra ung.no og klara-klok ved at de har definerte åpningstider der man kan ringe inn eller chatte, og derfor være sikker på å få svar med en gang. I forumet og på e-post kan man henvende seg døgnet rundt men det tar 48-72 timer å få svar på e-post, og svarene i forumet modereres og

legges ut innen 24 timer. Tilbudet til Kors på halsen er brukervennlig i form av at de har åpningstider når ungdommene ikke skal være på skolen. Telefonen er åpen hver dag fra 14-20, og i helge- og høytidsdager, chatten er åpen mellom 17-20 på hverdager. De skiller seg også ut ved at de tilbyr et voksent medmenneske og ikke en ekspert på et område. PSYKISK HELSE OG KORS PÅ HALSEN Chat var et nytt tilbud Kors på Halsen innførte i 2010 og i 2011 fikk de midler til å gjøre en effektstudie av tilbudet. Der kom det fram at chat har stor betydning for dem som bruker den og at det gir tilbudet enda større grad av lavterskel enn telefontjenesten. Blant henvendelsene Kors på halsen mottar er det på de anonyme spørretjenestenechat og e-post at temaet psykisk helse er størst. På chat mottok de i 2013 23% henvendelser om psykisk helse og på e-post mottok de 27% henvendelser. Psykisk helse er det største temaet de svarer på i begge disse tjenestene.

Kors på halsen er Røde Kors’ anonyme spørretjeneste og fikk i 2013 ny visuell identitet som er mer i tråd med ungdommenes smak.

Utdrag fra et innlegg på forumet til Kors på halsen. Her stilles det spørsmål ved helsesøster og taushetsplikt, det er det mange som gjør flere steder.

HELSENORGE.NO

Helsenorge.no er helsedirektoratets satsning på en trygg informasjonskanal om helse til hele Norges befolkning. Den har i dag et voksent preg og kan være skremmende for ungdommer som er usikre på livet. Helsenorge.no er ikke en åpenbar nettside å se på for ungdom og psykisk helse, men er en aktør som burde ha fokus på disse. I dag er nettsiden rettet mot voksne og under temaet psykisk helse er det til dels alvorlige temaer som tas opp. Fordi ungdom er i vekst og utvikling er det et behov for en trygg og sikker informasjonskanal som normaliserer psykisk helse og forteller om temaet på en ikke-stigmatiserende måte til ungdom. Helsenorge.no er en satsning fra Helsedirektoratet, og har dermed samme eier som Klara-klok som tilbyr spørsmål og svar til ungdom. Det er naturlig å tenke at helsenorge.no burde ha en egen informasjonsportal for ungdom enten under eget domene eller en mer oversiktlig tjeneste på det eksisterende nettstedet Klaraklok.no I tillegg til å ha et voksent publikum er helsenorge i dag preget av kompliserte formuleringer og mangler et lag av informasjon som gjør det tilgjengelig for folk flest. Ungdom har behov for lettfattelig informasjon som ikke gjøres mer skremmende på grunn av begreper de kjenner, men ikke vet den egentlige betydningen av.

MORILD.ORG, SNAKKEROMMET Nettsiden morild.org, et nettsted for ungdom med foreldre med psykiske lidelser og de tilbyr en tjeneste de kaller «Snakkerommet». Dette rommet har vært gjenstand for en doktorgradsavhandling om anonyme tjenester på nett der det kom fram at det hjelper ungdom å åpne seg og normalisere situasjonen. I tillegg er siden drevet av et sykehus noe som gjør den interessant som en offentlig aktør. Ved sykehuset Sørlandet har det blitt opprettet en tjeneste kalt «Snakkerommet» på nettsiden morild.org. Siden er for ungdom med foreldre som har en psykisk lidelse og er opprettet for at disse kan snakke anonymt om det som plager dem. Den består i tillegg av en svartjeneste og informasjon på et lettfattelig språk for ungdommene. «Snakkerommet» har vært en del av PhD-avhandlingen til Marianne Trondsen og det har kommet fram gjennom forskningen at det var en stor styrke for ungdommene å kunne åpne seg anonymt for andre i samme situasjon. Det hjalp dem å normalisere situasjonen og det var enklere åpne seg fordi de var anonyme, men også fordi de ikke behøvde å forholde seg til reaksjonen til den andre personen de snakker til, med en gang (Trondsen, 2013).

PROBLEMSTILLING III

«Hvordan er det å søke råd og veiledning innen psykisk helse for ungdom i dag?»

For å finne ut av hvordan det er å søke etter hjelp med psykisk helse i dag prøvde jeg meg fram ved å søke på internett og følge opp de ledetrådene jeg fant der, samt det jeg allerede visste om. Jeg brukte Nome kommune, og Ulefoss som utgangspunkt for undersøkelsene. Som case brukte jeg; ung jente, 14 år, usikker, føler seg alene og lurer på om hun har angst.

Jeg starter med å søke på nettet med ulike søkeord, for å se hvilke treff jeg får opp.

Blant treffene jeg får opp velger jeg å se nærmere på ung.no og helsenorge.no. Dette fordi fokuset i oppgaven er å styrke det som allerede finnes. Jeg noterer at klara-klok ikke gir noen treff.

Klara-klok fungerer godt på google ved direkte søk.

Det er varierende typer treff som kommer opp. Spesielt søket på angst er ymtet på voksne og kan være urovekkende for ungdom å lese om, hvis de ikke kjenner til temaene.

På ung.no kan jeg lese spørsmål andre har stilt og svarene de har fått, samt stille spørsmål selv.

Forståelsesfull tone, gir perspektiv på problemene og råd for videre handling.

Linker til klara-klok.no for spørsmål om helse.

Jeg bestemmer meg for å se hva som finnes på helsenorge.no, siden jeg også har den siden oppe. Nyttige tips for videre handling kan være negativt å måtte forholde seg til nytt sted for hjelp.

Svarene er grundige og nyttige for den som har spurt, det er troverdig og tillitsvekkende. Akkurat dette er ikke så relevant for meg, jeg er jo bare litt usikker, jeg går videre.

På helsenorge.no blir jeg møtt av en oversiktlig forside, men den er kanskje litt mørk og alvorlig, og appellerer ikke til meg som ungdom.

Veldig voksne og alvorlige saker på forsiden, og en dyster tone.

Lidelser er et skummelt begrep, jeg har det bare litt kjipt...

Jeg går tilbake til ung.no som linker til klara.klok. Jeg tror jeg skal sjekke det, fordi jeg kanskje trenger helsehjelp?

Jeg tror kanskje ikke at jeg har angst etter å ha lest litt her. Søker på usikker men får ingen treff, tror kanskje ikke dette er siden for meg.

Usikker er et vagt søkeord - men burde gi treff på psykisk helse.

4 På klara-klok.no kan jeg også lese Jeg får et referanseord jeg må ta vare på for å finne svaret mitt igjen når det er besvart.

gjennom andres spørsmål og lese om ulike tema. Jeg har bestemt meg for å stille spørsmål og skriver derfor inn.

Jeg bestemmer meg for at jeg skal prøve å ta kontakt med helsesøster og begynner å lete...

Hver dag går jeg inn på lenken «siste svar» for å se om mitt spørsmål har blitt besvart, og søker etter referanseordet.

Mitt svar lar vente på seg og det tar mer enn ti dager før jeg finner svaret. Jeg må søke på referansen, det kommer ikke opp av seg selv.

Jeg får nyttige og konstruktive tilbakemeldinger på det jeg har skrevet, og til sist anbefales det å ta kontakt med helsesøster.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal finne helsesøster, det hadde vært fint med mer informajson om det.

Klinisk konsulent - er en litt kjølig og abstrakt tittel. 57

Klara-klok har en oversikt med hjelpetjenester i hele Norge.

Den er nederst på siden og jeg finner den ikke før på tredje forsøk. Kun helsestasjon for ungdom kommer opp. Hvis det ikke er i kommunen, virker det som om det ikke finnes tilbud.

Jeg ser på kalenderen, i dag er det fredag i uke 42, det betyr at det er TO UKER til neste gang det er åpent...

«Hei, du har kommet til Ulefoss legesenter, hver så god!»

Generell beskrivelse og ikke brukervennlige åpningstider, eller kontaktinformasjon.

Kartet peker på tettstedet, ikke der tilbudet er.

Etter mye nøling ringer jeg nummeret på siden, det er sikkert bedre å ringe enn å ikke ringe. I den andre enden svarer det at jeg er kommet til legesenteret. Det var jo absolutt ikke dit jeg skulle! Jeg sier at jeg har ringt feil, og legger på.

Mange ville nok ha gitt opp nå. Jeg bestemmer meg for å lete mer, fordi jeg husker at det har vært snakk om helsesøster på skolen.

6 Jeg starter med å søke litt mer på nettet, og finner endelig kontaktinformasjon til helsesøster på min skole.

Jeg er redd for at noen skal se at jeg går til helsesøster. Derfor tør jeg ikke å gå til kontoret hennes.

Hvis jeg ikke helt vet hva jeg skal søke på,tar det lang tid å finne fram.

Når jeg trykker på e-postlinken får jeg opp e-posten til dataen jeg sitter på.

Man kan be om time på SMS, dette er supert og må fremheves tydeligere!

Jeg sender ikke denne e-posten fordi jeg ikke er elev på skolen, og kjenner helsesøster fra innsikstarbeidet. Men jeg spør henne om muligheten for å få snakke med henne, hvis jeg var elev, før jul. Hun svarer dagen etterpå at selv om det er hektisk kunne jeg fått time til å prate. Det hadde også gått fint å møtes et annet sted enn skolen, utenom skoletid som er fram til kl. 14.15. For å ta kontakt sier hun at jeg kunne ha banket på, sendt melding, ringt, skrevet e-post eller bedt lærer om å ta kontakt.

PROBLEMSTILLING IV

«Hva oppleves som barrierer og hvordan kan terskelen for å ta kontakt senkes?»

BEHOVENE

OPPSUMMERING

Dette er en oppsummering av innsikten fra problemstillingen: «Hva oppleves som barrierer og hvordan kan terskelen for å ta kontakt senkes?» Disse punktene vil finnes igjen i systemkartet og er utgangspunkt for intervensjonspunktene. STIGMA OG ALVOR Psykisk helse og psykisk sykdom er begreper som hemmer forebyggingsarbeidet fordi de er stigmatiserte og bærer mange ulike betydninger for ulike mennesker. Ønsket om å ikke identifisere seg med disse begrepene øker terskelen for å søke hjelp. MANGE VALG Det er mange muligheter for å få hjelp til psykiske plager for ungdom, men det kan være vanskelig å skille tilbudene fra hverandre, og forstå hvem som kan hjelpe best. KONSEKVENSER Det er vanskelig å vite hvilke konsekvenser som følger av å snakke med noen utenfor ens egen sosiale krets. Rykter om hva som har skjedd med andre, og frykten for å bli “avslørt” eller for at det å si i fra skal ramme andre enn en selv, er stor. USIKRE OG UERFARNE Ungdommer er usikre og uerfarne i livet. Dette kan hindre forståelse for alvorlighetsgrad og omfang av det som plager dem.

DET ER BARE MEG! På grunn av lite erfaring er det lett for ungdom å tro at de er alene om det som plager dem noe som gjør det vanskelig å være åpen og dermed forstå at de ikke er alene. Å SKILLE SEG UT Det er utrolig viktig for ungdommene å være en del av gjengen. Dette gjør det vanskelig å snakke om annerledes ting, og kan i verste fall føre til at man blir holdt utenfor. SYMPTOM De som har søkt hjelp men ikke fått det, eller følt at det hjalp, peker på viktigheten av å se bak symptomene og finne det egentlige problemet. AVSLUTNING En hjelperelasjon kan, spesielt hvis den er god, oppleves som en venn eller fortrolig. Om ikke denne relasjonen avsluttes ordentlig, kan den unge føle seg overlatt til seg selv, og kanskje ikke forstå hvorfor.

PROBLEMSTILLING V

«Hva er skolehelsetjenestens behov for å være en god tjeneste som kan hjelpe barn og unge med deres behov for råd og veiledning innen psykisk helse?»

Innsiktsarbeidet i tall 7 dybdeintervjuer i kommunen 3 rektorers perspektiv 3 inspektørers perspektiv 3 observasjoner på møter 1 deltagelse på lansering av handlingsveileder

METODER For å få innsikt i skolehelsetjenestens muligheter og utfordringer er det brukt dybdeintervju av flere, samtaler, intervju av flere samtidig og observasjon på helsestasjonen, ungdomsskolen, barneskolen og på helsesøsters kontor på de respektive skolene.

Underveis i observasjonsøvelsene er muligheten for å snakke løst med ansatte brukt for å få et innblikk i kulturen. Til sist er workshop brukt for å samle hele tjenesten og få fram deres kollektive forståelse av problemstillingene.

SYSTEMKART

HJELPETILBUDET TIL BARN OG UNGE I NOME

MIDT-TELEMARK Bø kommune

Nome kommune

Sauherad kommune

Barnevernet og PPT er organisert under ett i Midt-Telemark, og består av kommunene Bø, Nome og Sauherad. + Tinn + Hjartdal + Notodden Pedagogisk psykologisk tjeneste Midt-Telemark, Gvarv

Barnevernskontoret Midt-Telemark Sauherad Bygdeheim

LUNDE 10-ÅRIGE, 1.–10. kl

HOLLA UNGDOMSSKOLE, 8.–10. kl

ULEFOSS BARNESKOLE, 1.–7. kl

MONTESORRISKOLEN, 1.–7. kl

KONTOR

KONTORTID

Skolehelsetjenesten i grunnskolen består av to helsesøstre,skolelege, fysioterpaut og familieveileder. Helsesøster har kontorlokaler ved de tre kommunale skolene, men kontortid på samtlige skoler i Nome.

Skolehelsetjenesten grunnskolen

Skolehelsetjenesten VGO, Nome

NOME VIDAREGÅENDE SKULE, AVD. LUNDE

KONTOR

NOME VIDEREGÅENDE SKOLE, AVD. SØVE

TELEMARK FYLKESKOMMUNE

SHT i videregående opplæring (VGO) leveres av kommunen, men skolen er lagt under fylket og inkluderer elever fra hele Telemark. Det er en helsesøster (HS) som deler ansvaret ved VGO i Nome. HS har kontor, og kontortid ved begge skolene.

NOME KOMMUNE

Adminstrasjonsavdelingen

ADMINISTRASJON Rådmann Bjørn Andersen

Nome statlige mottak

Skole- og barnehageetaten

Helse- og omsorgsetaten

Johan Søfteland

Ellen Moen

NAV Nome

Leder for institusjonsog legetjenestene

Barnevern Midt-Telemark

Fysioterapi Ergoterapi

Hjemmetjeneste Tyrivegen

Psykisk helsearbeid/ bofellesskap

Hjemmetjeneste Eidsbygda

Felleskjøkken/ vaskeri og renhold

Helsesenter Lunde Helsesenter Ulefoss

Lundetunet servicesent./

Skjermet avdeling

Medisinskfaglig rådg. Midt-Telemark Miljørettet Helse

Hjemmesykepl./-hj. Bjervatun

Hjemmetjeneste Dagsrud

Ringsevja servicesenter

Hjemmesykepl./-hj.

Sjukeavdeling

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Hjemmetjeneste Bergvoll

Bo- og behandlingsavd. Dagaktivitetstilbud

Janne Ljosåk Svangerskapskontroll

Målfrid Nygård Laskemoen

Fagkonsulent, koordinerende enhet

Økonomikonsulent

Skolehelse-tjenesten og det øvrige tilbudet for helse til barn og unge er underlagt kommunen, og er en liten del av et stort helsetilbud.Psykisk helse er ikke et eget tilbud til barn og unge, men er underlagt det felles tilbudet til alle barn og unge.

Helsestasjon 0-5 år HELSESENTER ULEFOSS

NAV-KONTORET

Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom

HELSESENTER LUNDE

Mottak - Helsetjeneste for flyktninger Smittevern

ASYLMOTTAKET

SKOLEHELSETJENESTEN I NOME

Nome kommune består av de to tettstedene Ulefoss og Lunde. Det er tre skoler offentlige skoler; Ulefoss skole, Holla Ungdomsskole og Lunde 10-årige skole, samt en Montessoriskole. Det er også to videregående skoler for elever fra store deler av Telemark. Brukermassen er 752 elever i grunnskolen og 450 eleverved VGS. ANSATTE I SKOLEHELSETJENESTEN Skolehelsetjenesten (SHT) i Nome består av tre helsesøstre med hvert sitt innsatsområde. F.o.m. høsten 2014 er det en helsesøster i 100% stilling på de to barnetrinnene, en i 70% stilling på de to ungdomstrinnene og en på de to videregående skolene som og er fast helsesøster på Helsestasjon for Ungdom (HFU). I tillegg er det en familieveileder som jobber på tvers av tjenestene for barn unge, med 30% stilling i SHT. Det er også to leger og en fysioterapeut tilknyttet SHT. HELSEARBEIDET FOR BARN OG UNGE Utenom SHT er det Helsestasjon for 0-5 år som har to helsesøstre, en på hvert tettsted, svangerskapsomsorgen med en jordmor og en koordinator for barn og unge med mange tiltak. Det er en sykepleier tilknyttet asylmottaket som har ansvar for smittevern som også inkluderer arbeidet med barn og unge i kommunen. Alt helsearbeidet for barn og unge ledes av ledende helsesøster som har vært min hovedkontakt. Primærforebyggende 2.-6. og 7. klasse Vaksinere alle barna 3. klasse Helseundersøkelse med foreldre

1.-4. klasse ZIPPY programmet: Fysisk tilstede i undervisningen 6t, 1t pr. modul, 6 moduler, 24t med lærer, veiledningsansvar, fire møter med lærerne, helsesøster er med i første klasse. 5. klasse Pubertetsundervisning, samtaler om det som skjer med kroppen 8. klasse Klassesamtaler i alle klassene, og innkalling til helseundersøkelse for alle elevene på 10-30 min, inkludert samtale. Høyde- og vektmåling tilbys og er frivillig. Vekt diskuteres om nødvendig. Spørreskjema om helse, trivsel, kost, frokost, aktivitetsnivå og litt om rus. 9. klasse Tilbud om helsestasjon for ungdom Uke 6 – seksualundervisning, deles inn i jenteog guttegrupper for å gjøre det lettere for dem å spørre. Prevensjon, seksualitet, legning, kjønnssykdommer, case å ta stilling til, filmsnutter Det blir gitt presentasjon og info.-skriv deles ut 10. klasse Siste dose med trippelvaksine, og de får med seg vaksinekortet hjem. BCG hvis spesiell risiko. Dette er siste kontaktpunkt med elevene før de går videre til SHT på videregående. Sekundærforebyggende Fange opp eksisterende utfordringer hos ungdommen, eller i hjemmet. Grupper for barn med

to hjem. Samarbeid med lærer og foreldre om å følge opp bekymringer og mulighet for å tilby samtale med familieveileder. Hjelpe ungdommen å snakke med foreldre. Tertiærforebyggende Barn med flere tiltak. Det kan være vanlig å være koordinator mellom tjenestene og familien. Det kan være familier med tiltak fra Barnevernet, barn med alvorlige kroniske sykdommer, eller psykiske og fysiske funksjonshemninger. Det kan også være å gi lærerne opplæring i medisinsk utstyr ved diabetes. SAMARBEID OG TVERRFAGLIGHET Konsultasjonsteam – basert på elvenes ønsker, ta en støttende rolle og snakke om det som er vanskelig og hva som kan hjelpe. Se hele barnet.

Skolehelseteam – legen, fysioterapeut, familieveileder og de andre helsesøstrene som kan konsulteres med og trekkes inn ved behov. Tverrfaglig møte – en gang, hver sjette mnd. Inspektør, rektor, helsesøster, PP-tjenesten og Barnevernet. Formelt møte der enkeltsaker kan diskuteres ved behov, med samtykke fra foreldrene. Kan diskutere anonymt, men oppfordres ikke. Koordinerende team – tildelt som koordinator og følger opp barnet sammen med foreldre og kontaktlærer for å vurdere og best ivareta barnet på skolen og komme med råd til foreldrene. Målet er å se hele spekteret og finne gode løsninger for alle som er rundt barnet.

LEDENDE HELSESØSTER I NOME

Ledende helsesøster i Nome kommune, Janne Ljosåk har vært min hovedkontaktperson med skolehelsetjenesten i Nome. Hun ble viktig for prosjektet fordi hun har ledet et prosjekt i Telemark fylkeskommune som gir et spesielt godt innblikk i utfordringene fra skolehelsetjenestens side. LEDENDE HELSESØSTER Janne har vært helsesøster i Nome kommune siden 1999 og leder for helsearbeidet for barn og unge i kommunen siden 2006. I 2012-2013 har hun ledet prosjektet «Den gode skolehelsetjenesten» (DGS) der de har undersøkt SHT-situasjonen i hele Telemark og testet ulike metoder for å styrke SHT fra tjenestens perspektiv. DET GODE OG Å SE HELE BARNET Hun er opptatt av at man skal løfte fram det som fungerer bra, og prøve å bygge videre på det i utviklingen av tjenesten, men også i kontakten med barna. Hun trekker spesielt fram det å se hele barnet og ikke bare det som oppleves som et problem i skolen. Veldig ofte er problemer knyttet til hjemmesituasjonen. Da er det der tiltakene må settes inn først og ikke hos barnet. TILFELDIG TILDELING OG LAV PRIORITET Gjennom en undersøkelse gjort av Tidsskriftet Sykepleien (A.Dolonen, 2014) har det kommet fram at kun halvparten av ekstrabevilgningene som skulle styrke skolehelsetjenesten i 2013 kom til rett sted. I Telemark var det bare tre av 18 kommuner som brukte disse midlene til tenkt formål (NRK Telemark 29.8.2014).

JEVNLIGE KONTAKTPUNKTER Skolehelsetjenesten treffer alle barna regelmessig gjennom grunnskolen. I Nome har de i tillegg til vaksinene som skal settes, en fast samtale med alle ungdommene på 8. trinn. De har sett at flere kommer tilbake og får rett hjelp, hvis de har vært innom en gang allerede. Dette står det om i forksriften, men det er opp til hver enkelt SHT å vurdere om de har tid og ressurser til dette. Det er en viktig del av jobben som helsesøster å være ute i skolegården, hilse på alle barna og vise seg fram slik at barna opplever helsesøster som en trygg person, men det er ikke alle helsesøstre som er komfortable med å ta den posisjonen i skolegården. LOKALT ELLER REGIONALT SHT samarbeider med BUP (Barne- og ungdomspsykiatri) ved Sykehuset Telemark og når problemene er for store for SHT henvises de dit. De fleste barna må reise ut til BUP i Skien for å få en times konsultasjon i uka. Dette er negativt fordi SHT har en nærere innsikt i barnas situasjon siden de er i lokalmiljøet, framfor BUP som holder til i en annen by. Det finnes et ambulant team fra BUP som samarbeider med SHT i

Nome og som gjør hjemmebesøk hos pasienter hos utsatte grupper som unge jenter med spiseforstyrrelser. Dette ønsker Janne seg mer av. SAMHANDLINGSREFORMEN I henhold til Samhandlingsreformen skal kommunene tilby mer av helsetjenestene lokalt, fremfor at sykehusene skal det. Så langt føles som om det har vært en økning i krav og oppgaver som SHT skal gjennomføre, og at midlene og ressursene for å få til dette lar vente på seg. Samhandlingsreformen ble innført 1. januar 2012 og skal gradvis fases inn fram til 2015. SAMARBEID SHT samarbeider tett med PPT, Barnevernet, psykisk helsearbeid, NAV, skolene og barnehagene, samt kultur og næringsetaten som er ansvarlig for ungdomsarbeidet og de frivillige miljøene. I Nome er PP-tjenesten og Barnevernet er sentralisert i Midt-Telemark, som er de tre kommunene Bø, Sauherad og Nome. Det gir ekstra utfordringer med tid og oppfølging

og det kan vanskelig å få dem til å prioritere det tverrfaglige samarbeidet. SILOPREGET Både i tjenesten og i samarbeidet med de andre aktørene er arbeidet silporeget. Alle har sterkt fokus på sitt område, og er preget av ulike perspektiv. Janne skulle ønske at det var mulig at alle jobbet for barns beste, framfor sin tjenestes mandat. Hun tror det ville gjort det langsiktige forebyggende arbeidet bedre også. SAMARBEID MED SKOLENE Det er tydelig at det er to forskjellige etater som styrer SHT og skolen, og hun skulle ønske at de hadde en større del i hverandres strategiske langsiktige planleggingsarbeid. I dag er skolen god på å involvere SHT når det er behov for tiltak, men burde være mer tilstede for forebygging. Hun framhever at hva tjenesten og skolen er pliktet til fra myndighetsnivå har mye å si for hva som faktisk bli gjennomført, selv om ikke det er hele løsningen.

HØYE KRAV TIL DOKUMENTASJON Janne er ikke uenig i at man skal dokumentere godt det arbeidet som gjøres med barn og unge, men hun peker på at det er høye krav og mange ulike dokumenter som skal skrives og at dette tar mye tid fra skolehelsetjenesten. Det hadde vært fint om disse var tilpasset tjenestens faktiske aktiviteter og var enkle å gjennomføre. RETNINGSLINJER OG GJENNOMFØRING I tillegg til retningslinjer for hvordan tjenesten skal utføre arbeidet sitt etterlyser Janne mer konkrete tips for hva for eksempel SHT kan gjøre for å etterleve kravene i retningslinjene og faktisk få gjort det som pålegges dem. I dag føles det som om det krever mye arbeid å sette seg inn i nye retningslinjer og at nye kommer før man har klart å implementere den siste. GAMLE FORDOMMER Janne sier at kvaliteten på skolehelsetjenesten, helsestasjonen og kompetansen til helsesøsteren har blitt betraktelig bedre de siste ti årene, spesielt i Nome. Dagens foreldregenerasjon kjenner ikke til dette, og kan være preget av gamle fordommer om helsesøster. Det kan være vanskelig å vise for foreldrene og for mange av samarbeidspartnerne, hva potensialet og mulighetene i SHT kan være. RAPPORTERINGSVERKTØYET KOSTRA KOSTRA styrer i stor grad tildelingene til SHT fra kommunen. Rapporteringskategoriene som finnes i verktøyet sammenfaller dårlig med SHT

sin drift og oppgaver. I tillegg varierer det i stor grad hvordan de ulike SHT rapporterer om sin drift noe som gir unøyaktige resultater, og igjen unøyaktige budsjetteringer og tildelinger til SHT fra kommunen. UTBYTTE Perspektivet Janne representerer i sin forklaring av SHT og mulighetene og utfordringen den står overfor har vært veldig viktige for den videre bearbeidelsen av prosjektet. Innsikten hun har oppnådd gjennom det grundige arbeidet med prosjektet «Den gode skolehelsetjenesten» har vært viktig for meg, og for å forstå kompleksiteten i tjenesten.

«DEN GODE SKOLEHELSETJENESTEN»

«Den gode skolehelsetjenesten» (DGS) er et prosjekt gjennomført i Telemark Fylkeskommune som ledende helsesøster i Nome har vært prosjektleder for. Rapporten har bidratt til verdifull innsikt i mitt prosjekt og da særskilt om tjenestens muligheter og utfordringer. Ledende helsesøster i Nome, Janne utviklingen fra hun startet i SHT fram Ljosåk har vært prosjektleder for til i dag. Rapporten gir bred DGS, et prosjekt med det formål innsikt i skolehelsetjeDGS har inkludert en rekke å kartlegge hva det vil si å levere nesten over hele Telemark aktiviteter for å måle skolehelen god skolehelsetjeneste, og og har fungert som et validsetjenestene i hele Telemark. hva det krever. Alle kommunene eringsverktøy, men også Det er spesielt vedleggene som i Telemark har vært nedslagsinspirasjon for har vært viktige for mitt prosjekt felt, og det er gjennomført en konseptutvikling fordi disse gir innblikk i hva som rekke undersøkelser samt tiltak er skolehelsetjenestens mandat og underveis i prosjektet som foregikk har vært et viktig verktøy for å validere fra 2012–2013. Rapporten fra prosjekinnsikten fra dybdeintervjuer med de ansatte i tet har vært tilgjengelig for meg. Prosjektet er skolehelsetjenesten. gjennomført ved Telemark Fylkeskommune, avdeling folkehelse. En av hovedgrunnene bak I tillegg til validering DGS var Samhandlingsreformen fra januar 2012 er flere av intersom pålegger kommunene større ansvar for vensjonspunktene i Prosjek hver enkelt innbyggers helse, med det formål å kapittel fire inspirDen gode skoleh trapport, juni 2014 elsetjenesten bringe helsetjenestene nærmere der folk er. ert av innsikten fra Fra prosjekt til dri ft 2012 - 2013 DGS rapporten. UTBYTTE I mitt prosjekt har denne rapporten fungert best som validering av uttalelsene fra Janne som i stor grad dreier seg om innsikten fra DGS prosjektperioden. I tillegg er innsikten fra henne ispedd erfaringene som helsesøster, og ledende helsesøster i Nome, og observasjon av www.telemark.no/

folkehelse

REKTORMØTE

For å få innsikt i hvordan skolene ser på skolehelsetjenesten fikk jeg stille spørsmål til alle rektorene i grunnskolen i Nome kommune, samt deres inspektører. Alle svarte for sin skole og ga et innblikk i hvordan de arbeider med psykisk helse. REKTOR-SPEEDDATE Det var satt av 15 minutter til spørsmålene: »» Hvordan samarbeider skolene med SHT? »» Hva gjør dere for å bygge god psykisk helse hos alle barn og skape trygge barn og unge i et godt skolemiljø? TILTAK FOR ET BEDRE PSYKOSOSIALT MILJØ Zippys venner – program fra Voksne for barn for 1.-4. trinn, fokus på sosiale evner og mestringsteknikker samt hvordan være gode venner. Trivselsleder TL – et program der elevene velges til å være trivselsledere i skolegården. De har ansvar for å sette i gang aktiviteter og få med alle barna. Dette roer mengden mobbing og uro i skolegården. Barneskolen og den 10-årige skolen er fornøyde med det, ungdomsskolen mener det ikke fungerte. ART – sinnemestringsprogram på 5.-7. trinn. På Ulefoss gjør de dette i 5. trinn, og 8. trinn. I Lunde har de det på 7. trinn. ÖPP – Örebro prevention program, program for å styrke foreldre i å oppdage rus og annen problematferd tidligere. Dette brukes på foreldremøtene to ganger i året. Målet er å påvirke elevene gjennom foreldrene, samt å innhente 72

opplysninger som rus-situasjonen. Manifest mot mobbing – et nasjonalt forpliktende samarbeid startet av flere offentlige instanser, bl.a. regjeringen, KS og ulike skoleog foreldreutvalg. Dette er innført i alle skolene i Nome. Det består blant annet av en kontrakt som må undertegnes og en fokusuke hvert skoleår der mobbing er tema. PIS-grupper – gruppesamtaler for barn som har opplevd skilsmisse, mestringsteknikker o.l. Elevsamtalene – fokus på mobbing i disse Foreldremøte – informasjon til foreldrene og arbeid med bla. ÖPP. FAU-møte – skolen oppfordrer foreldrene som selv er ansvarlig for å ta tak. Foreldrekontrakt – for alle foreldrene på ett trinn om felles regler slik at ikke forel«Det burde drene skal bli være mulig å anstående uten sette fagpersoner i skomotargument len som kan støtte barna, hvis barna sier: uten at det gikk på bekost«Alle de andre ning av de pedagogiske barna får lov!» ressursene» Årshjul – Ulefoss skole framhever at de

har et årshjul for arbeid mot mobbing økonomi. De vil slippe å snu på krona «Barn som bekymrer» – en hanhver gang gode tiltak skal settes i «Jeg skulle dlingsveileder utviklet i Nome for gang. Noen sier: «Jeg skulle ønske ønske at vi oftere alle som har med barn og unge å at vi oftere kunne jobbet ut i fra kunne jobbet ut i fra gjøre. Den skal trygge voksne i å hva som er det beste for barnet, i hva som er det beste for vite når de skal melde fra, og hva stedet for hva er godt nok.» barnet, i stedet for de må gjøre da. hva er godt nok.» HVIS SKOLENE FIKK BESTEMME IKKE TID TIL Å SAMARBEIDE I en ønskesituasjon sier de fleste at de Alle trekker fram de tverrfaglige møtene, skulle ønske at de hadde helsesøster på og tverrfaglig team som er et tilbud til barn som skolen hver eneste dag. Det burde være mulig allerede har ett eller flere tiltak i gang. De skulle å ansette fagpersoner i skolen som kan støtte gjerne hatt mer av dette arbeidet, spesielt rundt barna, uten at det gikk på bekostning av de pedde barna som allerede sliter men at det allerede agogiske ressursene. De ønsker også flere blikk er mangel på tid og ressurser til å gjennomføre på barnas situasjon slik at de kan avdekke hva grunnarbeidet. det er som foregår rundt barna framfor å sette en diagnose på barnet. Alle referer til §9a i opplæringsloven om elevenes psykososiale miljø . De har elev- og voksenstandarder og klare rutiner for avviksrapporteringer. De trekker fram viktigheten av å kunne tilby en kantine og å ha vannautomater på skolene slik at barna har tilgang på friskt vann når de vil, tilby gode uteområder og å legge til rette for fysisk aktivitet. UTFORDRINGENE SKOLEN MENER ER STØRST Blant utfordringene når det gjelder elevenes psykiske helse trekker de fram at det er vanskelig som lærer å skulle være allviter og kunne hjelpe alle elevene med alt i tillegg til det skolefaglige. Alle er bekymret for de barna som har problemer fordi foreldrene har det og det er vanskelig å fange opp disse. De ønsker seg også muligheter til å støtte barn fra hjem med dårlig

DE ANSATTE I SKOLEHELSETJENESTEN I NOME

Tone er helsesøster på barntrinnet og jobber på tre av skolene i Nome. Hun bidrar i forebyggingsarbeidet til skolen og jobber tett med foreldrene og skolen når et barn trenger hjelp og oppfølging.

På barneskolen er det viktig å alltid ha en god foreldrekontakt og det er sjeldent vi arbeider med bare eleven, uten foreldrene. Det er mange forpliktelser å ta ansvar for som helsesøster, det er ikke alt jeg er like komfortabel med heller. De vanskelige samtalene, f.eks. Det kan være vanskelig å forstå hvordan vi kan hjelpe barn, spesielt de som havner utenfor. De skjønner ikke selv hvorfor, men de som stenger ute skjønner heller ikke at de gjør det.

Kristin er helsesøster på ungdomstrinnet og jobber på to av skolene i Nome. Hennes hovedansvar er vaksiner og seksualundervisning samt samtaler til de som ønsker det.

Det er en egen kunst å få tak i alle som trenger det. Spesielt er det vanskelig å få tak i gutta og det er bekymringsverdig på grunn av økte krav og press på utseende og kropp for dem også. Kanskje vi kunne hatt mannlige helsesøstre? Det er en dragkamp om timene i skolene. Det er sensitivt å beslaglegge skoletid, kanskje ekstra vanskelig i ungdomsskolen så et bedre samarbeid om dette hadde vært fint.

Liv Marit er sykepleier på flyktningemottaket i kommunen og har ansvar for smittevern. Hun jobbet tidligere som helsesøster og har erfaring med ulike deler av helsearbeidet for barn i Nome.

Anette er familieveileder i Nome. 30% av en stilling på 80% inngår i skolehelsetjenesten. Hun jobber tett med familier i alt fra små ordensproblemer til familier med store utfordringer.

På en liten plass som Nome kan det være lettere å få hjelp hos spesialistene i “by’n” (Skien) enn her fordi da kan de gjemme seg unna litt mer.

Det er viktig at så få personer som mulig er inne i familiene, dess mer hjelpetiltak og representanter for disse, dess mer uro blir det.

Det er ikke viljen det står på når ting ikke fungerer i tjenesten - men at vi ikke har tid til å møtes og samarbeide skikkelig. Enklere samarbeidsarenaer og færre programmer og retningslinjer hadde vært til stor hjelp. Til sist etterlyser jeg midler til å støtte barn i fattige familier for å gi dem lyspunkter - det er også forebygging!

Det mangler arenaer og kapasitet til de familiene som bare trenger litt ekstra støtte for å få det til. Det er mange som kunne fått det mye bedre med litt hjelp, men de må vi ofte sette på vent fordi det alltid er en større brann som må slukkes først. Mer tid og ressurser til disse hadde vært flott!

SAMARBEIDSPARTNERE TIL SHT I NOME

Foto: varden.no

Heidi er ungdomsleder i Nome og treffer de fleste ungdommene gjennom ungdomshusene og aktiviteter gjennom året. Hun ser ungdommene fra et annet perspektiv enn lærer og helsesøster.

Det er hjerteskjærende å høre at ungdommene som er helter hos oss gjennom det frivillige arbeidet, er pøbelen på skolen, det skal jo ikke være sånn. Det er mange gode tiltak i skolen, f.eks. Trivselsleder. Men disse premierer ofte de flinke og utadvendte barna og fanger ikke alle behovene barn har. Vi prøver å ikke styre ungdomsarbeidet for mye men la ungdommene få gjøre det de er motivert til. Da kommer de til oss og vet at vi hjelper dem så godt vi kan.

Foto: Nome kommune

Arild er psykiatrisk sykepleier i Nome kommune og leder for lavterskeltilbudene for psykisk helse. Mange av de som kommer til han har barn og han samarbeider derfor ofte med SHT.

Helsesøster er en ressurs når foreldre har en psykisk sykdom. Foreldrene synes det er lettere at vi snakker med henne enn læreren fordi de er redde for at «det skal komme ut over hele bygda» da. Dessverre er det slik at det foregår en del mobbing på skolene i Nome, og vi klarer ikke å se alt heller, og noe vil vi ikke se. Det er så viktig å være gode tenåringsforeldre! Det er da barna er på sitt mest usikre, men også sitt mest utfordrende.

OBSERVASJON

I tillegg til intervjuer av ansatte i skolehelsetjenesten og andre som har innsikt i ungdoms hverdag, har observasjon på ulike møter der tjenester som Barnevernet og PP-tjenesten har vært tilstede, men også NAV og Kultur- og næringsetaten. MØTER JEG VAR TILSTEDE PÅ »» Tverrfaglig evalueringsmøte »» Tverrfaglig ledermøte - barn og unge »» Lansering handlingsveileder VGO UTBYTTE Den viktigste innsikten fra disse møtene er et innblikk i hvordan de andre etatene og tjenestene tenker. Det er mange som har ansvar for barn og unge i tillegg til skolehelsetjenesten og de fleste aktørene har veldig ulike tilnærminger. Tilsammen har jeg fått innblikk i perspektivene til Barnevernet, PP-tjenesten, NAV, kultur- og næringsetaten i Nome, Telemark Fylkeskommune, lærere på videregående skole i Grenland, og Politiet i Grenland. Det var veldig interessant å få innblikk i kultur- og næringssjefens blikk på hvordan håndtere ungdom som bekymrer (jamfør handlingsveilederen i Nome «Barn som bekymrer») kontra det vanlige ungdomsarbeidet. Ungdomsarbeiderne i kommunen er et stort ubenyttet potensiale i det forebyggende arbeid for ungdom fordi de er mer nøytrale enn helsesøster som ofte kommer inn når det er et problem.

WORKSHOP MED SHT I NOME

Avslutningen på innsiktsarbeidet i Nome var en workshop med de ansatte i tjenesten. Fokuset var å få et felles bilde av hva tjenesten sammen tenker om hva som er viktig for barn og unges psykiske helse. I tillegg til deres tanker ble det tydelig at det er stor forskjell i fokus for de som jobber direkte med barna og leder for tjenesten. NORMALISERE UNGES UTFORDRINGER Blant temaene deltagerne snakket om i workshopen var det fokuset på mestring og fokuset på å normalisere de problemene som barn, unge og familiene deres måtte oppleve i oppveksten. Nesten alle fremhevet viktigheten av å normalisere og huske på at det like fullt er omgivelsene til barnet som er årsak til deres adferd, som barnet selv. FORSKJELLER I PERSPEKTIV En av øvelsene i workshopen var å fylle ut et ark med det hver og en i tjenesten synes er viktigst for å hjelpe barn og unge med psykisk helse. I denne øvelsen kom det fram at helsesøstrene og familieveileder som jobber direkte med barna hver dag hadde et mye mer spisset fokus enn ledende helsesøster som bruker mye tid sammen med de andre tjenestene i kommunen. Alle ønsker seg mer penger og mer tid, samt at alle var opptatt av at de bringer «barneperspektivet» inn i tjenesten. Uten at det ble sagt eksplisitt, ble det tydelig at det ikke er en klar retning for hvordan tjenesten skal jobbe med psykisk helse og barn, utenom programmene som allerede er implementert i skolen. Ledende helsesøster er

generelt mer opptatt av å samarbeide og at alle tjenestene sammen ser på hvordan hjelpe barn og unge. Helsesøstrene opplever dette som nok en ting som tar tid fra dem, og det blir derfor mindre viktig. RÅDGIVNING OG DØMMING Mot slutten av workshopen hadde vi en interessant diskusjon som dreiet seg rundt hva som er riktig oppdragelse. Det er viktig å ta familiens utgangspunkt og bakgrunn som hovedfokus i hjelpen som skal gis, og ikke bli fristet til å undervise i egne holdninger og verdier overfor familiene. MULIGHETER OG UTFORDRINGER I arbeidet med tjenestereisen ble det først påpekt at det er vanskelig å generalisere og fremstille én tjenestereise som gjelder for alle fordi hver sak er unik. Etter litt arbeid med den kom det fram at tjenesten selv syntes at det ble tydelig at de hadde mange punkter de var gode på i den innledende fasen, der tjenesten selv styrer prosessen. De sa også at selv om de visste det, ble det tydelig at det er overfor samarbeidspartnerne de har størst utfordringer i arbeidet.

Workshopdeltakerne var helsesĂ¸ster; ungdomstrinn, barnetrinn og videregĂĽende skole. Familieveileder, helsesĂ¸ster smittevern og ledende helsesĂ¸ster.

Perspektivet til de ansatte varierer etter hvor i tjenesten de jobber. De som jobber i tjenesten er mer oppgaveorientert, i motsetning til de som jobber mye med andre.

Tjenesten har gode rutiner for oppstart nĂĽr det oppdages et problem med et barn, og mindre gode rutiner ved samarbeid om mer komplekse saker.

BEHOVENE

OPPSUMMERING

Dette er en oppsummering av innsikten fra problemstillingen: «Hva er skolehelsetjenestens behov for å være en god tjeneste som kan hjelpe barn og unge med deres behov for råd og veiledning med psykisk helse?» Disse punktene vil finnes igjen i systemkartet og er utgangspunkt for intervensjonspunktene. STRATEGI Fordi tjenesten er så personavhengig i dag, og det er varierende beskrivelser av hva den skal være, er det vanskelig å levere en god og helhetlig tjeneste over hele Norge. LOKALT + REGIONALT I tjenesten i dag blir det brukt mye tid på mange aktiviteter de ansatte ikke nødvendigvis har kompetanse på, eller ressurser til. Som å kommunisere tilbudet og administrere tverrfaglige møter.

ALVORSGRAD Det kan være vanskelig å vite akkurat hvordan vi kan hjelpe ungdommene. Noen trenger bare å lufte frustrasjonen sin, andre må man hale det ut av. Hvis det er veldig alvorlig skal ikke SHT sitte med det men det er ikke sikkert de har en psykolog som kan følge opp i kommunen.

OMDØMME Tjenesten er plaget av gamle fordommer om helsesøster og oppleves ikke som relevant for de fleste ungdommer.

FOREBYGGING Tjenestens hovedmandat er å forebygge blant barn og ungdom. Dette arbeidet er avhengig av godt samarbeid med skolene.

GOD HJELP De som har fått hjelp av tjenesten opplever det som et relevant tilbud som svarte til deres forventninger og behov.

SAMARBEID Mye av tjenestens arbeid er avhengig av godt samarbeid med de andre tjenestene. Ulikt perspektiv og mandat hos tjenestene bidrar til å gjøre dette arbeidet vanskelig.

TOLKNING Det kan være vanskelig å vite når man skal gripe inn og ikke, samt hvordan tolke loven på rett måte. TILBAKEMELDING Det er vanskelig å vite om tjenesten har hjulpet

elevene, og likeså vanskelig å kommunisere viktigheten av tjenesten fordi det ikke finnes tilstrekkelige måleverktøy av tjenesten i dag.

OPPDAGE TIDLIG Det kan ta lang tid før vi får vite om at en elev har hatt problemer på ungdomsskolen som bør følges opp i videregående, hvis vi får vite om det i det hele tatt.

HVORDAN, IKKE BØR Det er mange som mener hva tjenesten bør og skal gjøre for å være en god tjeneste. Tjenesten savner veiledere og retningslinjer som praktisk foreslår hvordan ting kan gjøres, framfor alt de burde. GODT NOK Det kommer mange retningslinjer, rapporter, nye metoder, kurs, veiledere osv. som det er forventet at tjenesten skal bruke. Det oppleves som at det er det eneste de får tid til, og det glemmes at det viktige er at det finnes voksne som har tid til de ungdommene som trenger det. KVALITET Det er opp til hver kommune å sikre et godt tilbud til barn og unge. Dette varierer fra sted til sted og brukerne er prisgitt hvor de bor og hvem som jobber i tjenesten. PENGEJAKT Det tar mye ressurser og tid fra tjenesten å jobbe for å få pengene den har krav på og har fått tildelt. Det er opp til hver enkelt kommune å prioritere SHT lokalt, selv om det tildeles midler nasjonalt. TVERRFAGLIG Tjenesten bruker mye tid på å samle de tverrfaglige samarbeidspartnerne til felles møter for planlegging, evaluering og arbeid rundt enkeltsaker.

PROBLEMSTILLING VI

«Hvordan kan design bidra for å styrke mulighetene, og tilbudet, som barn og unge har til å søke råd og veiledning innen psykisk helse i dag?»

STATENS DESIGNKONKURRANSE 2013

Statens designkonkurranse 2013 handlet om skole+helse+design. Prosjektet var et samarbeid med en videregående skole og blant designforslagene de jobbet videre med var det ett som handlet om skolehelsetjenesten. I dette prosjektet var det mye å lære da de hadde truffet på mange problemstillinger like de jeg hadde støtt på. BAKGRUNN FOR KONTAKT For å få innblikk i designprosessen bak Statens designkonkurranse i 2013 tok jeg kontakt med Øyvind Grønli fra Innovativoli som var med på prosjektet. Temaet for konkurransen var å hindre frafall i videregående skole. Rosthaug videregående og Modum kommune var hentet inn som samarbeidspartnere gjennom Norsk Form. I løpet av prosjektet definerte de 20 smertepunkter og 30 løsningsforslag som ble disponert utover en tjenestereise som skulle fungere som et overtalelsesdokument. UTFORDRINGER Tre av de 30 mulige løsningsområdene ble valgt og videreutviklet. Det hadde vært utfordrende å gå videre med alle tiltakene, for eksempel de som handler om budsjett og tildeling av penger, men det var også vanskelig å samarbeide med lærlingeordningen og NAV fordi de manglet rett mandat for å gjøre noe med problemene. INNSIKT En nøkkelinnsikt fra prosjektet var det at grunnene til frafall i VGS starter mye tidligere, men at det første er der det oppdages fordi skolen

ikke er obligatorisk lenger. Selv om dette var en viktig innsikt, hadde de ikke mandat til å jobbe med denne, men måtte fokusere på tiden på VGS. For elevene var det stigmatiserende å ta kontakt med helsesøster fordi det alltid satt mange elever i gangen utenfor og ventet på rådgiver. Det verste var hvis helsesøster ikke var der og man måtte starte fra bunnen av. Kommunene med VGS har en økt belastning i helsebudsjettet enn kommuner uten. Spesielt hvis det er skoler der flere elever har «problematferd». De oppdaget også at allmennfaglig påbygg, som skal være en ordning for å stimulere elever som har tatt yrkesfag til å velge å studere, hadde motsatt effekt og ble en ordning der de «Det var spesielt som ikke fikk stigmatiserende å lærlingplass oppsøke helsesøster hvis ble plassert hun ikke var tilstede fordi for at «de det var ofte mange andre skulle ha noe ungdommer i gangen som å gjøre». ventet på rådgiver.»

Tjenestereisen som ble utviklet under prosjektet p책 Rosthaug. De kalte prosjektet Bliii, og man kan laste ned denne tjenestereisen, samt andre materialer fra prosjektet p책 bliii.no

Elevtjenesten samler alle ved skolen som kan gi elevene råd, på en nettside. Der er det mulig å ta direkte kontakt med den de ønsker å snakke med hvis de er online, eller forespørselsen sendes til en pool der «kontordamene» har ansvar for å vurdere hvem eleven bør snakke med, og sender den videre til rett person.

Tjenesten tilbyr også spørsmål og svar, samt info om andre steder å ringe ved behov.

ELEVTJENESTEN - ROSTHAUG

Elevtjenesten er blant konseptene som ble testet i etterkant av prosjektet på Rosthaug. Den har tatt tak i flere av barrierene for ungdom når de trenger å søke hjelp. de har knyttet konseptet med spørretjeneste på nettet opp til den lokale tjenesten på skolen. Dette tar jeg med meg videre i mitt prosjekt for videre utvikling. Når jeg snakket med Øyvind så holdt de fortsatt på med testing av den ene løsningen som de kaller ”Elevtjenesten” som handler om å finne nye måter å nå helsesøster og de andre som har som oppgave å veilede og gi råd til ungdommene. Det var heller ikke alle forslagene de hadde mandat og forankring til å gå videre med. Blant disse var forslag om budsjett og tildeling av penger som involverte aktører som NAV og lærlingeordningen. Disse var ikke invovlert i prosjektet og hadde ikke på det tidspunktet ressurser til å bidra i tjenesteutviklingen fra prosjektet.

søkte hjelp, og fikk rett hjelp på Rosthaug vgs. UTBYTTE Elevtjenesten er en veldig riktig og aktuell respons på ungdommenes utfordringer med å søke hjelp i dag. Jeg har ikke lyktes i å få vite om prototypen fungerte bra på Rosthaug da de har jobbet med testingen av dette samtidig som mitt prosjekt har foregått. Fordi det svarer så godt på innsikten jeg har hatt i min prosess tar jeg dette med videre i konseptutviklingen.

ELEVTJENESTEN Elevtjenesten er en digital portal der elevene kan se om helsesøster eller noen av de andre rådgiverne er tilgjengelige i øyeblikket. Hvis den de vil snakke med er det, kan de ta direkte kontakt på nettet. Hvis ikke så kan de sende en e-post som går til et felles mottak, som er kontordamene. De ser gjennom forespørselen og fordeler den til rette vedkommende som har en tidsfrist på å svare eleven som har tatt kontakt. Per dags dato vet jeg ikke hvordan denne prototypen fungerte og om den førte til at flere unge

KUNNSKAPSSENTERET

For å få innblikk i hvordan det jobbes med design og offentlige tjenester avtalte jeg et møte med Siri Eggesvik, tjenestedesigner som jobber i Kunnskapssenteret. Hun kunne gi innblikk i Rosthaugprosjektet men også hvordan forskning og design kan bli gode sammen. Siri Eggesvik er rådgiver i Kunnskapssenteret og jobbet tidligere i Norsk Form. Der jobbet hun tett med designprosjektet på Rosthaug. Jeg avtalte et møte med henne for å få innblikk i hennes perspektiv rundt prosjektet på Rosthaug, hva som er viktig å tenke på i et større perspektiv når man jobber med Skolehelsetjenesten og hvilken rolle Kunnskapssenteret har for barn og unges psykiske helse. Siri har både forsknings- og designperspektivet noe som var nyttig for å hjelpe meg å navigere i prosjektet. Ressursspørsmålet – belyse hvorfor det er viktig med helsesøster hvis jeg velger en løsning som fokuserer på alle de andre som også er der for barn. Målet er å få de rette barna inn til helsesøster. Venstreforskyvning – folkehelsebegrep om å sette innsatsen til venstre, der forebyggingen skjer framfor å bare se de tilfellene der det er store problemer allerede. Helsesøster – er den som sammen med sine støttespillere sender videre i systemet, hun er forebygging og ønsker ikke, men skal heller ikke jobbe med det aller vanskeligste.

«Du ser det ikke før du tror det.» Det er bra å lære voksenpersoner som har roller overfor barn hvordan de skal handle hvis behov for varsling, eller å styrke dem i hvem som kan hjelpe. Men det er viktig å huske på å spørre seg hvor mye man kan forvente av for eksempel en fotballtrener, men også av helsesøster. Målingsverktøy – finne måter å måle effekten av prosjektet på mens man tester, og gjerne med en gang. Er det noe som kan måles hos HS allerede nå? Hva er i veien med deg kontra hva er det som er viktig for deg?

LEDER FOR FORMIDLING, RBUP

Blant tankene jeg hadde for prosjektet innledningsvis var et samarbeid med en organisasjon som RBUP. Derfor avtale jeg et møte med deres leder for formidling Anne Mellbye. I tillegg har hun bakgrunn som designer og kunne by på nyttige innblikk i det å designe for barn og unge. Innledningsvis i prosjektet tenkte jeg at en av retningene dette kunne ta var å utvikle en verktøykasse for en organisasjon som RBUP. RBUP er Regionsenteret for barn og unges psykiske helse på Sør-og Østlandet. De driver med forskning og utdanning av helsepersonell innen psykiatri. Tanken var å utvikle en metode for dem for å hjelpe lavterskeltjenestene å bli bedre, framfor å «bare» produsere forskning og målingsverktøy. Det var dette jeg hadde som agenda da jeg avtalte møte med Anne Mellbye i RBUP, nyansatt leder for formidling og grafisk designer, samt tidligere veileder på AHO. Innledningsvis snakket vi litt om RBUP og hva som skjer hos dem om dagen, men møtet snudde seg til å handle om min designprosess, og spesifikt diskutere hvordan holde workshop med barn og unge. Anne hadde mange råd å komme med rundt det å snakke med barn og unge, og særlig om hvordan få de til å åpne seg opp til en person som meg, som er fremmed for dem. Blant tipsene hun hadde å komme med var det å vinkle diskusjonen rundt «Tenk dere at en venn hadde et problem, hvordan ville dere gått fram for å hjelpe denne?» eller «Hva ville dere gjort

hvis dere var bekymret for en venn?». Dette fordi det er lettere for ungdommene å åpne seg opp hvis det ikke handler direkte om dem, og man åpner opp for at de kan snakke om seg selv, men late som om det er en venn eller noen de kjenner slik at det blir mindre farlig. Hun pekte også på viktigheten av å snakke om internett og ulike digitale kanaler, og få greie på om de ville brukt disse. Vi snakket også om hvordan jeg kunne legge opp workshopen slik at det ble enklest mulig for ungdommene å stille opp. Et punkt hun trakk frem var å være sensitiv overfor forventningene jeg skaper med denne workshopen og være ærlig om hva jeg kan komme til å få til, og ikke, men også være klar over prosessene og dynamikken som jeg kan ha satt i gang hos ungdommene underveis og i etterkant av workshopen. Til sist viktigheten av å være ærlig med ungdommene. Anne rådet meg til å si i fra hvis jeg følte meg usikker, fordi ungdommene kommer til å plukke det opp uansett og det kan gjøre det vanskelig å få dem med på lag.

#DENVIKTIGESTEMMEN

Da jeg oppdaget seminaret #denviktigestemmen i forkant av prosjektet meldte jeg meg på med det samme. Dette så jeg på som en unik mulighet til å få innsikt i holdninger for barns beste fra departementsnivå til de som jobber med og for barn.

HVORDAN VAR DET RELEVANT FOR OPPGAVEN Blant det viktigste ved å delta på dette seminaret var at de hadde samlet mange viktige aktører som påvirker barn og unges rettigheter, samt ulike personer som jobber med å navigere sammen med familiene gjennom samlivsbrudd. Temaet var direte knyttet til min problemstilling fordi samlivsbrudd er blant de største årsakene til at barn opplever problemer i oppveksten, men også senere i livet.

KRITISK BLIKK PÅ KILDEN Fordi det er et forsikringsselskap som profiterer på konflikter ved samlivsbrudd som står bak denne kampanjen var jeg kritisk i forkant. Fordi de evnet å presentere et variert perspektiv på saken, og flere av foredragsholderne kjemper for å løse konfliktene før det havner hos advokatene. Jeg fikk «Det er en et godt innblikk i overrepresentasjon hva som rører seg i blant barna som får arbeidet for at barn problemer som har og unge skal ha det skilte foreldre.» bedre, fra en variert rn e ep sin sy a ko l kilde. ag og -m

T hu

Alle presenterte ulike utfordringer og erfaringer rundt temaet. De hadde også blitt bedt om å komme med råd og oppfordringer til ”Barneministeren” og til foreldre som ble oppsummert til slutt, og senere delt med seminardeltakerne, samt delt på prosjektets nettside.

Fr o d e

FOREDRAGSHOLDERE Solveig Horne,«Barneminister» Frode Thuen, barnepsykolog og skribent i A-magasinet Hanne Hope, fagkonsulent i Voksne for Barn Kristin Skjørten, forsker på samlivsbrudd

Mariann A. Svensen, tingrettsdommer Rogaland Birgitte Schjøtt Christensen, advokat i Help Forsikring Anne Lindboe, Barneombudet

I prosessen med prosjektet kom jeg over en satsning fra UNICEF Norge og Help Forsikring der de ønsket å sette fokus på konfliktfylte samlivsbrudd og hvordan dette påvirker barna, samt hva som er grunnene til å at det blir vanskelig. Satsningen er en del av et større prosjekt startet av Help Forsikring, kalt «Goal for Children». Jeg meldte meg på og var tilstede hele dagen på Litteraturhuset fra 8.30-12.00.

o g s k r i b e nt i A

Seminaret #denviktigestemmen, Litteraturhuset 8.9. 2014. UNICEF + Help Forsikring.

SKOLEHELSETJENESTEN PÅ ISLAND

Blant retningene det var aktuelt å ta prosjektet i, var en sentralisering av skolehelsetjenesten med bakgrunn i at dagens tjeneste i stor grad opererer for seg selv. Derfor tok jeg kontakt med Ragnheiður Ósk Erlendsdottir, koordinator for hele skolehelsetjenesten på Island.

I 2012 var en representant for skolehelsetjenesten på Island i Norge for å fortelle om deres perspektiv på tjenesten, og om en strategisk koordinerende satsning for hele tjenesten. Ansvarlig for dette var Ragnheiður Ósk Erlendsdottir og jeg tok kontakt med henne for å få vite mer. Hun svarte på spørsmål og delte presentasjonen fra Oslo i 2012 med meg.

rektoratet, men ligger ikke direkte under dem, noe som gir dem frihet til å handle raskt og ha nær dialog med de lokale tjenestene. Den sentrale enheten er ansvarlig for å utvikle retningslinjer for tjenesten og for å hente inn målinger på hvordan tjenesten fungerer, om elvene og skolene er fornøyd, og om arbeidet de gjør har en positiv effekt på elevene.

Ragneiður kunne fortelle at skolehelsetjenesten på Island er ganske lik den vi har i Norge, men at den skiller seg ut fordi eierskapet til primærhelsetjenesten ligger hos staten, og ikke i de enkelte kommunene. Dette er en stor fordel som muliggjorde en endring i hvordan de ser tjenesten. Da Ranheiður startet for 10 år siden var det bare vaksinene og målingene som var regulert fra et nasjonalt hold, slik det er i Norge i dag.

Nå rapporteres det om at skolehelsetjenesten er blitt mer synlig, og en merkbar økning i kontakt fra elevene i løpet av 1-3 dager etter at Helsesøstrene har hatt undervisning for dem. I tillegg har et av hovedfokusene vært å styrke hver helsesøster fordi det på Island, som i Norge, er i stor grad opp til hver helsesøster og sikre kvaliteten av arbeidet. Ved å tilby retningslinjer og materiale står helsesøstrene sterkere til å handle på egen hånd.

SENTRALISERING Nå er en sentral enhet organisert og plassert hos det største helsesenteret i hovedstadsområdet. Denne enheten er ansvarlig for en strategisk satsning og koordinering av alle de 170 skolene på hele Island, og 120 skolehelsesøstre. De svarer for Helsedepartementet og Helsedi-

PSYKISK HELSE Det er ikke gjort en spesiell satsning for psykisk helse, ennå. Hun sier at de jobber med det og ønsker mer hjelp til ungdom på dette området. Hun ser det som en positiv faktor at det strategiske arbeidet er så godt og tenker at det gjør det enklere å satse på psykisk helse i framtiden.

DESIGNBIDRAGET

OPPSUMMERING

Dette er en oppsummering av innsikten fra problemstillingen: «Hvordan kan design bidra for å styrke mulighetene, og tilbudet, som barn og unge har til å søke råd og veiledning med psykisk helse i dag?» Det viktigste utbyttet fra denne problemstillingen er «best practices» og erfaringer fra designere som har jobbet med temaet. Fordi systemet som omfatter skolehelsetjenesten i dag er så komplekst, var det viktig å undersøke hva som allerede hadde blitt gjort - og hvilke muligheter og barrierer som hadde blitt støtt på tidligere. Dette er viktig kunnskap for å slippe å gjøre de samme feilene igjen, og for å bygge videre på gode tiltak. SE DET STORE BILDET Som designer har man en unik mulighet til å forstå det store bildet - og visualisere det slik at det er mulig å se hvor problemene ligger. Visualiseringer gjør det er mulig for flere å snakke om problemene samtidig, og å være på samme sted i diskusjonen fordi det immaterielle har manifestert seg og blitt tydelig. PEKE PÅ UTFORDRINGER Det er mange utfordringer i systemene, og ofte kjenner brukerne til disse allerede. De må tas tak i og presenteres for flere slik at alle som er involvert får forståelsen av hvor det butter, men også se at flere tenker at de samme punktene er problematiske. SE ALTERNATIVE LØSNINGER Det er veldig mange etablerte sannheter i sys-

temet i dag, og en vanlig kommentar når man arbeider med ansatte i tjenesten går på at noe ikke går an, fordi sånn og sånn er det jo i dag. Da er det viktig at designeren ikke bare forteller om løsningen den ser for seg - men at det gjøres tydelig i tegninger og prototyper slik at de som jobber i tjenesten kan se hvordan det ellers kan være. Det er vanskelig å se for seg hvordan noe kan være annerledes, hvis den eneste virkeligheten man kjenner er den man går i hver dag (Schulman, 2014) . LOKALT OG KORTSIKTIG Innovasjon i offentlig sektor tar lang tid. Det er derfor viktig å klare å se muligheter som kan gjennomføres på kort sikt, så nært tjenesten man jobber med som mulig. Det gir en positiv innstilling og følelsen av å kunne gjøre noe. SYSTEMISK OG LANGSIKTIG Samtidig er det mange ting som ikke fungerer lokalt, fordi det påvirkes av problemer langt ute i systemet. Disse barrierene er det også viktig å peke på, samt skissere muligheter for hvordan man kan jobbe seg fram mot en løsning på de store systembarrierene.

Kapittel 3

KONSEPTUTVIKLING

BRUKERREISEN

Basert på de fire problemstillingene om hvordan det er for ungdom i dag å søke råd og veiledning med psykisk helse har jeg skissert en brukerreise med de viktigste stegene. Denne brukerreisen konsentrerer seg først og fremst om veien fra der en ungdom har et helt OK liv og fram til ungdommen forsøker å komme i kontakt med tjenesten. Det er her det butter i mange tilfeller - og hvis ungdommen har en negativ opplevelse ved forsøk på kontakt med tjenesten, kan dette i verste fall føre til at ungdommen ikke henvender seg igjen og dermed brenner inne med problemene de trenger å få veiledning med. I denne brukerreisen har jeg definert noen punkt som er kritiske i dag og forklart disse. Videre er det forklart hvordan de kritiske punktene kan forbedres. Forbedringsmulighetene er tatt med videre inn i konseptutviklingen.

BRUKERREISEN - I DAG Veien fra å føle seg usikker på noe, fram til å forsøke å få hjelp for det man er usikker på.

Modig

Det er kanskje ikke bare meg, og kanskje noen kan hjelpe meg?

Helt OK Jeg føler ikke at jeg kan snakke med vennene eller foreldrene mine om dette. Hvem skal jeg snakke med da?

Hvordan velger jeg det som er best for meg?

Usikker

Livet er ganske OK

Kjenne seg usikker

Snakke med venner

Snakke med foreldre

Finne ut av hva det er mulig å gjøre

Overalt sier de at jeg kan snakke med helsesøster. Men jeg vet ikke hva hun kan gjøre eller om vi har det her jeg bor... Det er vanskelig å finne helsesøster og hun er ikke på kontoret sitt når Jeg får ikke tak jeg har vært der. i helsesøster Telefonog nå har jeg nummeret jeg fikk mista motet og oppgitt svarer de er usikker på om ikke på. det er noe vits i å få hjelp.

Jeg er usikker på om det hjelper, men sender inn spørsmål. Det føles godt. Håper de svarer raskt og kan hjelpe!

Spørre anonymt

Få svar

Få råd om videre hjelp

Finne den hjelpen

Få avtale

Fortsette å få hjelp

BRUKERREISEN - I DAG - KRITISKE PUNKT Her er en utdypende forklaring på hva de kritiske punktene merket i «Brukerreisen i dag» på forrige side betyr og hvorfor de er viktige.

Jeg føler ikke at jeg kan snakke med vennene eller foreldrene mine om dette. Hvem skal jeg snakke med da?

Hvis en ungdom opplever å ha noe de tenker på som de ikke kan ta opp med foreldrene eller vennene sine, kan det oppleves som skremmende. Hva betyr det at jeg ikke kan si dette til de jeg vanligvis ville snakket med? Blant årsakene til at ungdom ikke ønsker å snakke om det de tenker på med foreldre eller venner at det føles for sensitivt. Det kan være at de ikke stoler på at de vil få anerkjennelse for problemet, eller det kan være at de ikke har en tillitsrelasjon hos foreldre og venner av ulike årsaker. Uansett er det kritisk at det finnes en tredjepart ungdommene kan henvende seg til for å diskutere det de har på hjertet. Det kan enten være en anonym tjeneste på internett eller det kan være helsesøster. Det er viktig at ungdommen opplever at denne har tid til å snakke om det ungdommen lurer på, og forståelse for temaet.

100

Hvordan velger jeg det som er best for meg?

Hvis man bruker litt tid på å lete etter steder og tjenester for å hjelpe barn og unge med psykiske problemer, eller andre ting de måtte slite med, finner man raskt ut at det er mange muligheter å velge mellom. Det er bra med et bredt tilbud, men det er behov for hjelp til å forstå hvilke av tilbudene som passer ungdommene best etter de de trenger hjelp til. For eksempel er det slik at hvis man stiller spørsmål til klara-klok utenfor deres felt får man et kjølig svar om at de ikke kan svare på dette. Det samme gjelder hvis man har sagt at man er eldre enn brukergruppen deres. Informasjonen om hva de ulike tjenestene kan hjelpe med er skrevet på et språk som er tilpasset helsesektor, eller offentlig sektor. Det kan føre til at ungdommene ikke forstår mulighetene som ligger i tilbudet, og hindre dem fra å ta kontakt.

Overalt sier de at jeg kan snakke med helsesøster. Men jeg vet ikke hva hun kan gjøre eller om vi har det her jeg bor... Blant tjenestene på nettet er det mange som viser til helsesøster som en god person å få videre hjelp av. Det forutsetter at det er en helsesøster på skolen, eller tilgjengelig et annet sted, og det forutsetter at helsesøster er i stand til å svare på det ungdommene er usikre på. Det er ikke alltid tilfelle i dag. Hvis man søker på hva helsesøster kan gjøre, og søker på hva skolehelsetjenesten skal hjelpe til med - får man opp mange svar og sider om temaet. De er alle formulert fra et helsetjenesteperspektiv og ikke for brukere av tjenesten. Helsesøsters rolle beskrives vagt, og gir ikke inntrykk av å være rett person å få råd om psykisk helse fra. Det er også fragmentert informasjon om skolehelsetjenesten fra kommunenes side. Dette er vanskelig både for ungdommer, men og for foreldre, som prøver å få kontakt med helsesøster for å hjelpe sitt barn.

Det er vanskelig å finne helsesøster og hun er ikke på kontoret sitt når jeg har vært der. Telefonnummeret jeg fikk oppgitt svarer de ikke på. Jeg får ikke tak i helsesøster og nå har jeg mista motet og er usikker på om det er noe vits i å få hjelp. Hvis man er blitt anmodet om å snakke med helsesøster, men ikke vet om dette tilbudet der man bor eller opplever å ikke bli møtt når man tar kontakt kan det være avgjørende for om man tør å søke hjelp siden. Veldig mange peker på at helsesøster må være mer tilgjengelig, men det er vanskelig å sette fingeren på hva dette innebærer. Hun er nødt til å stenge kontordøren hvis hun har samtaler med en elev, og ofte er det behov for å være ute på møter med de andre tjenestene. Å være tilgjengelig må ikke være å alltid være tilstede. Å være tilgjengelig kan også være å kunne kontaktes når ungdommene har behov - og gi et løfte om når de skal ha svar og tilbud om en samtale klart.

101

BRUKERREISEN - FORBEDRET Brukerreisen med forbedringer. Hovedfokus er å gjøre veien fram til råd og veiledning trygg, fordi prosessen uansett vil være preget av usikkerhet for ungdommen. Riktige treff kommer raskt, hvis man søker på relevante ord. Treff spesifikt for ungdom kommer oftest først.

Modig Informasjon om ulike usikre faser ved å være ungdom og hvordan man kan bli klokere på hva som skjer, og hvorfor

Tips til hvordan snakke med vennene og foreldrene, hvis det er vanskelig.

Når jeg torte å snakke med vennene mine ble problemet løst. Heldigvis!

Helt OK

Det var lettere å snakke med foreldrene mine etter å ha lest tips fra andre om hvordan de gjorde det.

Tydelig informasjon om hvem som kan hjelpe og hva man kan gjøre når

Usikker

Livet er ganske OK

102

Det er lett å forstå hvilke muligheter jeg har og hva jeg bør gjøre først, og hva jeg kan gjøre videre

Kjenne seg usikker

Snakke med venner

Snakke med foreldre

Finne ut av hva det er mulig å gjøre

I tillegg til å si at helsesøster kan hjelpe, får man forklart hva hun kan, og ikke kan og hvem som da kan hjelpe

Jeg er fortsatt usikker når jeg sender spørsmal, men føler meg trygg på at det var et godt valg

Det er ikke bare meg!

Spørretjenesten viser til sted der man kan kontakte lokale tilbud direkte

Det er lett å finne ut av om vi har helsesøster her jeg bor, hvilke muligheter som finnes, og hvordan komme i kontakt.

Jeg kan ta kontakt med helsesøster direkte på nettsiden og jeg kan bestille time eller bare spørre om det jeg lurer på, direkte!

Ungdommene får svar og time så raskt som mulig

Helsesøster svarer og virker hyggelig, også får jeg time raskt. Jeg gruer meg til timen, men tror det er bra å snakke litt.

Spørre anonymt

Få svar

Få råd om videre hjelp

Finne den hjelpen

Få avtale

Fortsette å få hjelp

103

BRUKERREISEN - FORBEDRINGSPUNKTER Her er en utdypende forklaring på hva forbedringspunktene merket i «Brukerreisen, forbedret» på forrige side betyr og hvorfor de er viktige.

Informasjon om ulike usikre faser ved å være ungdom og hvordan man kan bli klokere på hva som skjer, og hvorfor

Tips til hvordan snakke med vennene og foreldrene, hvis det er vanskelig.

Riktige treff kommer raskt, hvis man søker på relevante ord. Treff spesifikt for ungdom kommer oftest først.

Lite stigmatiserende og «problemfri» informasjon om psykisk helse og sammenhengen mellom hva dette vil si for en ungdom. Psykisk helse er ikke bare lidelser og diagnoser, men generell velvære.

Selv om det er viktig med skolehelsetjeneste og helsesøster, er det aller viktigst at ungdommene kan snakke med noen de har tillit til, og allerede kjenner.

Tydelig informasjon om hvem som kan hjelpe og hva man kan gjøre når

Mer fokus på disse tingene, og på å trives med seg selv - på en nasjonal plattform som private og frivillige aktører kan bli inspirert av og hente informasjon til eget bruk.

104

For å gjøre det enklere å ta disse samtalene for ungdommer som er usikre bør det være tips om hvordan man snakker med foreldre og venner - og ikke bare at man burde det. De fleste ungdommer vet at de burde mye, men mange har ikke verktøyene de trenger for å gjøre det riktige ennå.

Treff som er myntet på ungdom bør komme høyt opp i søkemotorer som google for å hindre at ungdom ikke går feil. Det bør også linkes til sider for ungdom på sider som er ment for voksne. Det bør være informasjon om hvem som kan hjelpe ungdommene med ulike ting innenfor fysisk og psykisk helse, og hvorfor det er slik, for å gjøre det lettere å treffe riktig med en gang.

I tillegg til å si at helsesøster kan hjelpe, får man forklart hva hun kan, og ikke kan og hvem som da kan hjelpe

Spørretjenesten viser til sted der man kan kontakte lokale tilbud direkte

Ungdommene får svar og time så raskt som mulig

Det holder ikke å vise til helsesøster som en person som kan hjelpe ungdommene videre. Det må også forklares hvilken funksjon hun har, og at hun er den personen som kan sette ungdommene i kontakt med rette fagperson, avhengig av hva de trenger hjelp til.

Hvis man allerede har tatt kontakt med en hjelpetjeneste, og så blir henvist videre til neste uten å vite hvordan man tar kontakt med den, eller hvor den er og hva den innebærer, er muligheten tilstede for å la vær å oppsøke hjelp.

Det kan være pinlig å oppsøke helsesøster i skoletiden, selv om tilgjengelighet er en av hovedgrunnene for at SHT finnes. Det gjelder særlig hvis man først må gå dit for å ta kontakt, og det ikke er noen der for å hjelpe.

Oversikt over, og direkte kontakt til de lokale tilbudene over hele Norge bør være tilgjengelig slik at tjenester som KlaraKlok kan vise direkte til hjelpetjenestene og ikke bare fortelle om dem.

Hvis det finnes en tjeneste for alle SHT som gjør det mulig å bestille time direkte, eller bare stille et spørsmål til sin SHT kan man redusere dette problemet, og når ungdommen kommer til helsesøster første gang er de sikre på å få komme inn.

Det bør også forklares hva hun ikke kan hjelpe med og hvem man kan oppsøke da.

105

SYSTEMKARTET

Det er et komplekst system som omslutter hjelpetjenestene for barn og unge. For å forstå dette brukte jeg systemkart for å holde oversikten og se hvordan alle aktørene faktisk henger sammen. Det første kartet tegnet jeg for hånd og tok med til ledende helsesøster i Nome for å korrigere min oppfatning med hvordan hun hadde presentert det. Jeg jobbet videre digitalt basert på det første kartet og la underveis til elementer for hånd etterhvert som systemet ble klarere. Det var vanskelig å forstå hvordan komponentene henger sammen spesielt hvis man søker om informasjon på internett. Det står ofte lite eller ingenting om hvilket departement eller hvilke organer en tjeneste hører inn under i klartekst på offisielle sider. Derfor er dette kartet en tolkning av den totale informasjonen jeg har samlet underveis i prosessen.

106

Systemkart v1. Dette er det fĂ¸rste systemkartet som jeg tegnet etter de fĂ¸rste samtalene med SHT pĂĽ Ulefoss. De rosa post-it lappene er problemstillinger som senere ble jobbet videre med ut i fra programdefinisjonen.

107

HELSE SØR-ØST

RBUP – SØR/ØST

STORTINGET

BARNE-, LIKESTILLINGS OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET

HELSEDIREKTORATET (HDIR)

ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET

HELSETILSYNET Overordnet tilsynsmyndighet.

HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

REGJERINGEN

BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET (BUFDIR)

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

NAV - Kommune og stat samarbeider om arbeidsog velferdsforvaltningen.

Nye arbeidsog velferdsforvaltningen

ARBEIDS OG VELFERDSDIREKTORATET (NAV)

KOMMUNAL- OG MODERINSERINGSDEPARTEMENTET

SKOLEHELSETJENESTEN FRA KOMMUNE TIL STAT

REGIONALT - FYLKESSAMARBEID

NASJONALT

108

Johannes Haukaas

Samhandlingskoordinator Midt- og Øst Telemark

ULEFOSS

LOKALT/BRUKERE

KONTOR

LUNDE 10-ÅRIGE

KONTOR

SKOEMYRA BARNEHAGE LUNDE 10-ÅRIGE

LUNDE

LOKALT/BRUKERE

Skolehelsetjenesten i grunnskolen består av to helsesøstre, skolelege, fysioterpaut og familieveileder. Helsesøster har kontorlokaler ved de tre kommunale skolene, men kontortid på samtlige skoler i Nome.

KONTOR

skolelege, fysioterpaut og familieveileder. Helsesøster har kontorlokaler ved de tre kommunale skolene, men kontortid på samtlige skoler i Nome.

KONTOR

SVENSEID BARNEHAGE ULEFOSS BARNESKOLE

HERREGÅRDSHAVNA BARNEHAGE

SVENSEID BARNEHAGE

HERREGÅRDSHAVNA BARNEHAGE

AMBULERENDE TEAM

KONTOR

HOLLA UNGDOMSSKOLE ULEFOSS BARNESKOLE Skolehelsetjenesten i grunnskolen består av to helsesøstre,

KONTOR

SLUSEPARKEN BARNEHAGE HOLLA UNGDOMSSKOLE

FAGERLI BARNEHAGE

SLUSEPARKEN BARNEHAGE

SKOEMYRA BARNEHAGE

LUNDE HELGEN BARNEHAGE

ULEFOSS

FAGERLI BARNEHAGE

HELGEN BARNEHAGE

KOMMUNALT

SYKHUSET TELEMARK HF

Johannes Haukaas

REGIONALT - KOMMUNESAMARBEID

KOMMUNALT

SYKHUSET TELEMARK HF

Samhandlingskoordinator Midt- og Øst Telemark

REGIONALT - KOMMUNESAMARBEID

FYLKET

109

MONTESORRISKOLEN

KONTOR

Teknisk etat

Budsjett- og regnskapsavdeling

Teknisk etat

Budsjett- og regnskapsavdeling

ADMINISTRASJON

KONTOR

Fylkeslege Steinar Aase

Avdelingsdirektør

Mottak - Helsetjeneste for flyktninger

Helsestasjon for ungdom

Skolehelsetjenesten

Smittevern Helsestasjon 0-5 år

Mottak - Helsetjeneste for flyktninger Svangerskapskontroll

Helsestasjon for ungdom

Skolehelsetjenesten

Helsestasjon 0-5 år

Svangerskapskontroll

Johan Søfteland

Skole- og barnehageetaten

Servicekontoret

Johan Søfteland Personalog organisasjonsansvarlig

Skole- og barnehageetaten

Nome statlige mottak

Hjemmesykepl./hjemmehj. Ringsevja servicesenter Hjemmetjeneste Bergvoll

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Sjukeavdeling

Skjermet avdeling

Felleskjøkken/ vaskeri og renhold

HELSESENTER ULEFOSS

Bo- og behandlingsavdelingen Dagaktivitetstilbud

Miljørettet Helse

Medisinskfaglig rådgiver Midt-Telemark

Helsesenter Lunde Helsesenter Ulefoss

Bo- og behandlingsavdelingen Dagaktivitetstilbud Leder for institusjonsog legetjenestene

HELSESENTER ULEFOSS

Hjemmesykepl./hjemmehj. Lundetunet servicesent./ Bjervatun Hjemmetjeneste Dagsrud

Fysioterapi Ergoterapi

Hjemmetjeneste Eidsbygda

Hjemmetjeneste Bergvoll

Psykisk helsearbeid/ bofellesskap

Janne Ljosåk Barnevern Midt-Telemark Hjemmetjeneste Tyrivegen

Janne Ljosåk

Helsesenter Lunde Helsesenter Ulefoss Kultur- og næringsetaten Medisinskfaglig rådgiver Midt-Telemark Eva Rismo Miljørettet Helse

Leder for institusjonsog legetjenestene

Ellen Moen Hjemmesykepl./hjemmehj. Sjukeavdeling Økonomikonsulent Fagkonsulent, Ringsevja servicesenter koordinerende enhet

Bjervatun

Eva Rismo NAV Nome

Kultur- og næringsetaten

NOME KOMMUNE

Målfrid Nygård Laskemoen

NAV Nome

NOME KOMMUNE

NAV-KONTORET

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE MIDT-TELEMARK, Gvarv

Gvarv Hans Sundsvalen (1999–)

Fagkonsulent, Målfrid koordinerende enhet Nygård Laskemoen

Felleskjøkken/ Psykisk helsearbeid/ vaskeri og renhold bofellesskap Helse- og Hjemmesykepl./hjemmehj. omsorgsetaten Skjermet avdeling Lundetunet servicesent./

Fysioterapi Ergoterapi

Helse- og omsorgsetaten Ellen Moen Adminstrasjonsavdelingen

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Hjemmetjeneste Dagsrud

Hjemmetjeneste Eidsbygda

Hjemmetjeneste Tyrivegen

Barnevern Midt-Telemark

Økonomikonsulent

Bjørn Andersen

Rådmann

Nome statlige mottak

ADMINISTRASJON

Utdannings- og vergemålsavdelingen

POLITISK LEDELSE PEDAGOGISK PSYKOLOGISK OrdførerTJENESTE MIDT-TELEMARK,

Barnevernet og PPT er organisert under ett i Midt-Telemark, og består av kommunene Bø, Nome og Sauherad.

ADMINISTRASJON

Servicekontoret

Bjørn Andersen

Rådmann

ADMINISTRASJON

Sauherad Bygdeheim

BARNEVERNSKONTORET MIDT-TELEMARK

Olav Kasland (2011–)Sauherad Bygdeheim

POLITISK LEDELSE BARNEVERNSKONTORET Ordfører MIDT-TELEMARK

Barnevernet og PPT er organisert under ett i Midt-Telemark, og SAUHERAD KOMMUNE består av kommunene Bø, Nome og Sauherad.

Ordfører Hans Sundsvalen (1999–)

POLITISK LEDELSE

Tilsyn og klagebehandling: sosiale tjenester i NAV, Barnevern, helse- og omsorgstjenester. SAUHERAD KOMMUNE

Tilsyn og klagebehandling: sosiale tjenester i NAV, Barnevern, helse- og omsorgstjenester.

Fylkesmannen opptrer som tilsynsmyndighet under Sosial- og helseavdelingen som Helsetilsynet. Fylkeslegens tilsynsvirksomhet er direkte underlagt Statens Helsetilsyn.

ADMINISTRASJON

Adminstrasjonsavdelingen

Smittevern

Sosial- og helseavdelingen Avdelingsdirektør

Ordfører

Personal- og organisasjonsansvarlig

BØ KOMMUNE

Miljøvernavdelingen

Oppvekst- og omorgsutvalget

Kontrollutvalget

Oppvekst- og omorgsutvalget

Kontrollutvalget

FylkeslegeFYLKESMANNEN Steinar Aase I TELEMARK Fylkesmannen opptrer Fylkesmann som tilsynsmyndighet under Sosial- og helseavdelingen Kari Nordheim-Larsen (2006–) som Helsetilsynet. Fylkeslegens tilsynsvirksomhet Landbruks- MiljøvernSosial- og helseUtdannings- og er direkte underlagt avdelingen avdelingen avdelingen vergemålsavdelingen Statens Helsetilsyn.

Landbruksavdelingen

Kari Nordheim-Larsen (2006–)

Fylkesmann

FYLKESMANNEN I TELEMARK

Olav Kasland (2011–)

POLITISK LEDELSE

SHT i videregående opplæring (VGO) er en del av hele skolehelsetjensten i Nome, men inkluderer elever fra hele Telemark. Det er en helsesøster (HS) som deler ansvaret ved VGO i Nome. HS har kontor, og kontortid ved begge skolene.

KONTOR

SHT i videregående opplæring (VGO) er en del av hele skolehelsetjensten i Nome, men NOME VIDEREGÅENDE SKOLE, inkluderer elever fra hele Telemark. Det er en helsesøster (HS) som deler ansvaret ved VGO i Nome. HS har kontor, AVD. og kontortid ved begge skolene. SØVE

BØ KOMMUNE

Skolehelsetjenesten VGO, Nome

ADMINISTRASJON

NOME VIDAREGÅENDE SKULE, AVD. LUNDE

KONTOR

NOME VIDEREGÅENDE SKOLE, AVD. SØVE

Fylkesordfører

Videregående opplæring NOME VIDAREGÅENDE SKULE, AVD. LUNDE

Terje Riis Johannesen

Fylkesrådmann Evy-Anni Evensen

ADMINISTRASJON

Skolehelsetjenesten VGO, Nome

Terje Riis Johannesen

Evy-Anni Evensen

POLITISK LEDELSE

Fylkesordfører

Fylkesrådmann

Videregående opplæring

POLITISK LEDELSE

TELEMARK FYLKESKOMMUNE

ADMINISTRASJON

Staben

ASYLMOTTAKET

Adminstrasjonsutvalget, admin.

Formannsskapet

Kommunestyret

utvalget, admin.

POLITISK AdminstrasjonsSTYRINGSSTRUKTUR

Bjørg Tveito Lundefaret (2011–)

Ordfører Formannsskapet

POLITISK LEDELSE

Kommunestyret

POLITISK STYRINGSSTRUKTUR

Bjørg Tveito Lundefaret (2011–)

Ordfører

POLITISK LEDELSE

NOTODDEN KOMMUNE

HJARTDAL KOMMUNE

TINN KOMMUNE

NOTODDEN KOMMUNE

HJARTDAL KOMMUNE

TINN KOMMUNE

Administrativ enhet

Utviklingsutvalget

g Hø

SYSTEMET

ole

Hø

Det endelige systemkartet ble tegnet for å forstå hvordan systemet er i dag, og for å lettere se hvor brukerne befinner seg. I dag er de i utkanten av systemet mens SHT er i kjernen.

len

Høgsko Høgsko len i Sør-len Tr

Helsedirektoratet Helsedirektoratet

len H

sko

Høg

Psykiskhe

torer ikato dika d tetsin valitetsin K

Kvali

BUF-etat BUF-etat BUF-dirBUF-dir

.n o

ung.n o

akl ok .n o ung.n o

r se is em

pr s rn ba

på e ls

ls He

på

De ulike store institusjonene er forsøkt visualisert ved hjelp av ikoner som representerer deres størrelse og tyngde. De små blå figurene viser hvilke deler av tjenesten som eksisterer med sluttbruker som hovedmål.

.novakten.no tenern vak nev Barnevern Bar n en ne fon efo ele t tel rm rm Ala Ala

Basert på min egen prosjektprosess og rapporten til prosjektet «Den gode skolehelsetjenesten» (Telemark fylkeskommune, 2014) tegnet jeg dette kartet som viser hvor brukerne sitter, samt hvilke aktører som er viktige for skolehelsetjenesten.

Barne-,Barne-, likestillings likestillings og og inkluderingsdepartementet inkluderingsdepartementet

Kor

s på

Rs na kk Kor s på B hals hals ar en e n a ano n - ano nym nym spø s rretj pørretj ene ste Si d S et m i det m ed o ed o rd rd M n lefonen lefoelne te te pe pe el Hj Hj na

S n fone fon stele omstele d Ung

dom

Ung

olo

gis

ør ste Ps hje yk olo lp uC gis ha kf tør un s

ner ner ksne ven voen r or PYf’s fo ZIPen en on on ef ef el el t t gs gs rin rin m m ky ky Be Be PY’s

ZIP

Barn og unge Nasjonalt Regionalt - fylke Fylket Regionalt - kommune 110

Kommunalt

SvangerskapsSvangerskapskontroll kontroll Helsestasjon Helsestasjon for ungdomfor ungdom

rap i iote

iote rapnelegene Kommu i

Fys

Kommunelege

ko es

Ps yk iat r

nd Ku

nd Ku ling Tilsyn

ling

må

ing

ter

ltu

iti

E er i g lever i g runn r - og unn- og vide v regå ideregå ende en skole de skole

iti

K ursk ultursk olen Unolen gd om sa sa rb rb ei ei de de klubben klubben t t UngdomsUngdoms

Rap

Kult

Akti

ivi

lli

sva rer

uC ha

Fylkesmannen Fylkesmannen

Ko -R us Sø at r KaOKS o-TR Ru A s Sø r KOS TRA

e, sk for ilt ba e rn fo m g på r ART mell e, f eld ed - ko re o o s nflik kimtrr in thån lte ban rnet dter f o ing re me på m ld d ello r mtr inne e t thån

dter in

-g

pp ru -g S PI

ite t

Ak tiv Un itet gd at a

Ak tiv

HEF H RES EFRES - re Ne Ne- res ttv ttv sursg ssursg rup r er er pe fo uppe fo k k r he r fo fo lsefr helsefr ru ru emm emm ng ng end e do do e ba nde ba m m rneh rn ,R ,R age ehage BU BU r r P P Øs Øs t-s t-s ør ør

k ver ett gsn erin ivis ekt k Eff ver KS ett gsn erin helse psykisk Forum for ivis ekt Eff

førstehjelp

er nn ve ’s PY ZIP er hjelp nnsk første Psykolveogi ’s PY

Psykologisk

ZIP

Forum for psykisk helse

Diagnostis Dia gno erin ering av psy g stis av psy kiske lidekis lseke r lidelser VIP

VIP

o o ebr ebr - Ör PmPe- Ör me m ÖPP graÖ ram ro rog p p n n tio tio ven ven pre pre

Helsetilsynet Helsetilsynet

ART

- ko

nflik

Sykehuset Sykehuset Telemark Telemark HF HF BUP

A vitete ktivitete r Fr r ivi lli gh et et

ed ed rv rv re re ato ato din din r r oo F koo F ek e rn k H rn k H ba ar ba ar for lem for lem rk t Te erk t Te e ttv use ttv use Ne keh Ne keh Sy Sy sesøstre sesøstre hel forttv erk for hel Nettverk Ne

lseinstituttet Folkehelseinstit Folkeheuttet y y ktø ktø ver ver le å M Måle s s van van ele ele &r &r het het eds ilfreds Tilfr T

Elev- ogElev- og lærlingombud lærlingombud

por

Elev

et msrådet rådgdo UngdomsUn

gra

por

ltu

pro

gra

pro

Rap

Fylkeskommunen Fylkeskommunen ver ver til ele eldre til ele Foreldre For

Brukerne Brukerne Ku

UNICEF

ter

jek os

jek

Lokalt samar Lokaltbeid samarbeid

utv alg et He UNI lse CEF utv alg et

lene lene ssko omssko d Ung

Videregående Videreg ående skoler skoler

He lse

Elevorganisasjonen Elevorganisasjonen Telemark Telemark

dom

Ung

tod

fag

e Tv

a gs

PPT

.14

ste hje er lp un ge

PPT

8.11

var

NAV

Elevorganisasjonen Elevorganisasjonen Sentralstyret Sentralstyret

S torordinator inaeko ordels eko keh FolkehelsFol

gt 2

la ned

gt 2

la ned

tod

S–

SUS

Mental Helse Mental Helse n om om ngd ngd iv u iv u e k rn S Skearn b ba or or nen f f ne ne s s k k Vo Vo n ks

Administrere

ale

tøy

fag

e Tv

a gs

er er sjon sjon tjeneste tjeneste nisa nisa orga orga Ne Ne uker bruker r b og e- og ttv ttv e n n er er e e ress teress k k st st Inte In e e n n jt e jt e e e ls ls e e th th lis lis ia ia es es p p S S Fylkes-Fylkeslegen legen

d ilbu set hel en ale Lok d ng ilbu ni set dan hel t en ng ni an

Lok

Lokal Lokal skolehelseskolehelse-

rn av ru sm i isb jene sb ru ste ru ke ke re Rød Rre e Ko øde Ko r rs s d

øs

Re tni ng sli sli nje nje ro ro gv gv eil eil ed e ere dere Statlig Statlig e lavte e lavte rskel rskel tiltak tiltak for un for un ge ge tni

NAV

Ledende Ledende helsesøster helsesøster

ern

-o

le ko

Skole- ogSkolebarnehagekontoret og barnehagekontoret

nual nual erma rukerma Bruk B orer

g ha

inje inje r r Psykisko iskhlen.n else elseisko o len.no

ern

Helse og Helse omsorgs og omsorgs -etaten -etaten

g ha

-o

le ko

Skole og Skole barnehage og barnehage -etaten -etaten

gsl

nev

Kommunen Kommunen

iko or din Ps ato yk r Barne iat koror ikodina or tor din ato r Barne koordi nator

nin

Ret

Bar

nev

gsl

Bar

Fys

g nin an

td eu

Vid

nin

Rådmannen Rådmannen

Helsestasjon Helsestasjon 0-5 år 0-5 år

Helsesenteret Helsesenteret

n se ps

ka ns

ma kje t kes tyk re te Sam en ss a akp jem t keks tykns re te SamKun

n Ku

Ret

Kommunen Kommunen

Tilsyn

Hø

lem

Hø

iT ele ma rk k n i Sør-Tr rønd øn delag elag 3 å 60 s 3 å 60 s r s tp. r s tp. H y H ny gen rge kepl elsekepl else Ber eie sø eie sø i Be ni len + 1 ste + 1 ste sko år rstu år rstu Høg pr p ak de, 1 rak de, 1 sis /2 sis /2 i b år i b år un un n Helseled Helsneled else else Te

Ny G avd iv - Te . op le plæ mark ring fylk e sk omm Ny G une avd iv - Te , . op le plæ mark ring fylk e sk omm une ,

dm ark

ol e gs k

ol e

gs k

ers

tre esøs r hels P en fo BU ning sfore gR Land nin tre anesøs r htedls en fo eu UP ning der RB sfore Vi

Land

len

und

sforb land rnes pleie Syke

slo

ole

Høyskolen Diakonova

s hu ers Ak Høyskolen Diakonova og lo Os s hu

g Hø

Hø

e e ls ls , , en he en he st ke est lke ne ol n o je d. f tje d. f t se av lse , av el e, e e eh un leh un ol o sk omm sk omm e d k de k go lkes go lkes 3 3 en fy Den fy 201 S2. 01 S. nse arurganVsGe aug VG - D rk - rk S a S a nkurra osnth ku Rosth o k DG elem DG elesm e,nR e, ignk hels ig ls s e e T ns Td kote n+s d kole + h le te Sta n + Ssta n + s ig ig des des

Regjeringen Regjeringen

Stortinget Stortinget

BUP

Barne- ogBarneungdompsykiatrisk og ungdompsykiatrisk

KommunalKommunalog moderniseringsog moderniseringsdepartementet departementet

RBUP Øst-sør RBUP Øst-sør

Helse- og Helseomsorgsog omsorgsdepartementet departementet

111

A Aktør-delen i ATONE ble brukt til å «mappe» ut hjelpetilbudet til unge med brukerne i sentrum. Med brukeren som utgangspunkt ble familie og venner, sosialt nettverk, skole, fritidsaktiviteter og kommunale tilbud kartlagt og satt i sammenheng med hverandre. De hvite trådene i kartet representerer hvem i dette nettverket SHT har en forpliktelse overfor.

Enkeltpersoner i brukerens «private» nettverk, familie o.l. Enkeltpersoner i brukerens «offentlige» nettverk, skole o.l. Institusjon/organisasjon bak enkeltpersoner i «privat» nettverk

112

Institusjon/organisasjon bak enkeltpersoner i «offentlig» nettverk

T Touchpoints ble brukt til å «mappe» den lokale SHT - men like viktig ble det å «mappe» ut de ulike tilbudene som er tilgjengelige for alle ungdom i hele Norge, på internett og telefon. Disse er spesielt viktige hvis tilbudet mangler lokalt. Det var interessant å se hvor mange ulike funksjoner som tilbys fra ulike aktører på statlig nivå.

113

ONE - Offerings, Needs og Experiences var en mindre systematisk bit. Det er også den biten av analysen som er mindre konkret og vanskeligere å skille fra hverandre. Det var nyttig å sortere de ulike innsiktene som hadde blitt samlet så langt i prosessen innenfor disse kategoriene fordi det hjalp å synliggjøre hvilke ting tjenesten faktisk kan tilby, og hvilke deler som er behov brukerne har, samt den endelige opplevelsen de ønsker å sitte igjen med.

114

115

TJENESTEREISEN - AT-ONE Etter å ha gått gjennom de delene av AT-ONE som var relevant for mitt prosjekt, tegnet jeg opp en tjenestereise med steg orientert rundt brukerens opplevelse. Hvert tilskudd på tjenestereisen ble kategorisert etter kategoriene i AT-ONE. Dette gjorde det lettere å se hvordan ideene skulle orienteres i forhold til designbidraget og hvor ideen ville ha størst effekt i form av for eksempel touch-point eller opplevelse.

116

AktĂ¸rer

Tilbud

Touch-points

Behov

Opplevelse

117

118

TJENESTEREISEN - BRUKER vs. TJENESTE

For å se brukernes behov i sammenheng med tjenestens tegnet jeg opp en ny tjenestereise der jeg sorterte mellom tjeneste- og brukerbehov, samt tegnet ned ideer og plasserte dem i henhold til stegene i reisen. Ideene ble først fargekodet for før, under og etter i tjenestereisen, men er siden flyttet rundt på.

119

120

TJENESTEREISEN - BRUKER og TJENESTE

Ved å til sist slå sammen funnene fra begge disse tjenestereisene og sortere dem etter steg som er viktige for brukerne for å få hjelp, og for tjenesten for å hjelpe brukerne hadde jeg grunnlag for å sortere behovene og forbedringspunktene sammen til designforslag for videre utvikling.

121

DESIGNFORSLAG Med utgangspunkt i AT-ONE laget jeg designforslagskort med kategorier som var viktige for prosjektet, og sorterte innsikt, ideer og behov til konkrete designforslag. Disse ble bearbeidet videre og samlet i kategorier under tjenesten og brukerne. Blant kriteriene var antall samarbeidspartnere og om det var lokalt eller nasjonalt. Eksisterende tiltak er ogs책 systematisert for mulighet til 책 bygge videre p책 dem.

122

Skolehelsetjenesten

Ungdom og psykisk helse

23 designforslag

31 designforslag

123

OPPSUMMERING

SKOLEHELSETJENESTEN

UNGDOM OG PSYKISK HELSE

Gjennom konseptutviklingsfasen har jeg kategorisert og systematisert behov og barrierer fra både brukere og skolehelsetjenesten. Disse ble utgangspunkt for designforslagene som er systematisert og satt i sammenheng med systembarrierene. Alt dette er samlet i et kart, og seks av designforslagene er detaljert ytterligere.

Frontstage

Behov & barrierer

Komme i kontakt

Stigma og alvor Psykisk helse og psykisk sykdom er begreper som hemmer forebyggingsarbeidet fordi de er stigmatiserte og bærer mange ulike betydninger for ulike mennesker. Ønsket om å ikke identifisere seg med disse begrepene øker terskelen for å søke hjelp.

Hjelpe

Backstage 124

Intervensjonspunkter

Normalisere Forebyggingsarbeidet må ikke bare handle om hva man kan gjøre hvis man får “psykiske problemer” - men om hva man skal gjøre hvis man opplever helt normale ting som ungdom, men av den typen som kan føles uoverkommelig hvis det ikke blir snakket om.

Sentralskolehelsetjenesten

Strategi Fordi tjenesten er så personavhengig i dag, og det er varierende beskrivelser av hva den skal være er det vanskelig å levere en god og helheltlig tjeneste over hele Norge.

En sentral enhet som kan jobbe for alle de lokale skolehelsetjenestene. Viktige oppgaver til være de SHT i dag bruker mye tid på i hver enhet, men som kan sentraliseres. I tillegg en nasjonal strategi for tjenesten.

Behov & barrierer

Intervensjonspunkter

Eksisterende løsninger

Systembarrierer

Alarmtelefonen

Detaljerte designforslag

Sentralskolehelsetjenesten

Lokaldemokratiet i Norge er sterkt, og kommunene bestemmer i stor grad hva som skal prioriteres på egen hånd. Det er ikke mulig å bestemme over kommunene.

Har en oversikt over hva meldeplikten og opplysningsplikten innebærer.

Skolehelsetjenesten på Island Nasjonal sentralisering under staten og strategisk koord.

Eksisterende løsninger

En sentral enhet som kan jobbe for alle de lokale skolehelsetjenestene. Viktige oppgaver vil være de SHT i dag bruker mye tid på i hver enhet, men som kan sentraliseres. I tillegg en nasjonal strategi for tjenesten.

Systembarrierer

Detaljerte designforslag

SKOLEHELSETJENESTEN – mer enn vaksiner og prevensjon

UNGDOM OG PSYKISK HELSE

Behov & barrierer

For å være mer aktuelle for ungdommene kan det være aktuelt å fokusere mer på råd og veiledning med tanker og spørsmål, enn på å hjelpe med problemer. Spesielt i tilknytning til psykisk helse.

Forebyggingsarbeidet må ikke bare handle om hva man kan gjøre hvis man får “psykiske problemer” - men om hva man skal gjøre hvis man opplever helt normale ting som ungdom, men av den typen son kan føles uoverkommelig hvis det ikke blir snakket om.

Lavterskel Selv om det er lavterskel å ta kontakt med helsetilbudene, er det en høy terskel å oppsøke hjelp fordi det er forbundet med problemer og å være annerledes.

Alternativ mestring Andre steder en skolen å mestre for de ungdommene som ikke er skolelys. Få fram det gode i alle.

Snakketøyet.no - Barnsbeste

SYSTEMET

Finansiering, maktfordeling og organisering.

Oversikt over muligheter

Uforpliktende samtale

Tydelighet

Gi ungdom som er nervøse for å ta kontakt en forsikring om at de første samtalene er uforpliktende og at de sammen kan finne ut om helsesøster må melde i fra etter opplysningsplikten. Bro mellom anonyme spørretjenster og den lokale helsesøsteren

Tydelig informajson over hvilke rettigheter ungdommene har, etter ulike alder, og hvordan begreper som taushetsplikt og opplysningsplikt faktisk påvirker ungdommen.

Mer fokus på de tingene ungdom opplever som små problemer som etterhvert kan utvikle seg til store, mer seriøse.

Ung.no

Bedsider.org

Har en oversikt over hva som regnes for lovbrudd og konsekvenser. Noe lignende burde eksistere for helse.

Britisk nettside om prevensjon for unge jenter. Med historier fra unge og en “kul” tone som appelerer.

Gov.uk

Morild.ord – Snakkerommet

Ungdoms.guru Samle alle som forsøker å hjelpe ungdom og rådgi dem under en fane slik at man ikke vises til en aktør når man har kommet over terskelen en gang. F.eks. at ung.no sender spm videre til klara.klok, og omvendt framfor å levere et standardsvar om at dette ikke deres område.

gov.uk + helsenorge.no All informasjon på ett sted - først og fremst for ungdom.

Eksisterende løsninger

Behov & barrierer

Backstage

Utdanning + SHT

Skolehelsetjenesten ligger under helseetaten og Helsedirektoratet. Tjenesten bør flyttes under Utdanningsdirektotratet og skoleetaten for å være en faktisk del av det totale skoletilbudet.

Skolehelsetjenesten på Island Nasjonal sentralisering og koordinering.

Strategi Fordi tjenesten er så personavhengig i dag, og det er varierende beskrivelser av hva den skal være er det vanskelig å levere en god og helheltlig tjeneste over hele Norge.

Lokalt + regionalt I tjenesten i dag blir det brukt mye tid på mange aktiviteter de ansatte ikke nødvendigvis har kompetanse på, eller ressurser til. Som å kommunisere tilbudet og administrere tverrfaglige møter.

Strategi

Hvem gjør hva i helsesektoren. “The health and care system, explained”.

HelseNorge. UNG Helsedirektoratet har en strategi om at alle skal gå til helsenorge for å få informasjon. Denne tjenesten er ikke laget for ungdom. En egen seksjon for informasjon som gjelder ungdom kan bidra med trygg og sikker informasjon.

Et anonymt snakkerom for ungdom mellom 13-30 år som har foreldre med psykiske problemer.

Komme i kontakt

Er det bare meg.no

Din SHT

Helsesøster hotline

Full oversikt over hva SHT kan gjøre for ungdom og hva de ulike tiltakene de kan sette i gang innebærer. I tillegg oversikt over hva din SHT gjør, hvem den er og hvor den kan oppsøkes.

Har en oversikt over hva meldeplikten og opplysningsplikten innebærer.

Barnevernvakta.no Har en oversikt over hva som skjer hvis du melder i fra, når du bør melde i fra og om det er mulig å være anonym.

Mulighet til å ta kontakt hele døgnet, hele uka, uten å måtte møte en stengt dør eller en telefon som ingen svarer på. F.eks. en felles e-post eller sms som det er lovnad om å besvare innen 1-2 dager.

Bli møtt av tjenesten

Hjelp nå! Det er vanskelig for ungdommene å sette seg inn i at noe kan bli et problem, før det er det, og da er det krise med stor K!

Ungdomstjenesten En tjeneste som kan hjelpe med flere ting en “helse” eller “utdanning”. En tjeneste som hjelper hele ungdommen og ikke bare en del av ungdommen.

Elevtjenesten Statens designkonkurranse 2013 konsept fra Rosthaug, chat og direkte kontakt til SHT.

Problem? Selv om det er fokus på åpenhet rundt psykisk helse er mange av tjenestene i dag problemorientert og søker å hjelpe ungdom, framfor å gi råd eller veilede.

Bli sett og hørt

Å skille seg ut Det er utrolig viktig for ungdommene å være en del av gjengen. Dette gjør det vanskelig å snakke om annerledes ting, og kan i værste fall føre til at man blir holdt utenfor.

Har liknende funksjon men på en digital arena. Info, diskusjon og spørretjeneste.

Symptom De som har søkt hjelp men ikke fått det, eller følt at det hjalp, peker på viktigheten av å se bak symptomene og finne det egentlige problemet.

Elevtjenesten til alle

Være der ungdommen er

Ungdomsmentorer

For å kunne hjelpe ungdommen må de som skal hjelpe være der ungdommene er og være en del av deres hverdag. Øke kompetansen til dem som er med ungdommene i dag, eller flytte skolehelsetjenesten ut fra sin kontekst i dag.

Det er ikke alt det er relevant å snakke med helsesøster om, og mange ting kan kanskje problematiseres mer enn det trenger gjennom helsetjenesten. Ungdomsmentorer er frivillige som er vervet for å dele sine erfaringer direkte med ungdom som er i en likende

Statens designkonkurranse 2013 konsept fra Rosthaug, chat og direkte kontakt til SHT.

Ungdomsarbeider Ungdomsarbeiderne har større forutsetning for å nå ungdommene enn helsesøsterne pga. ulik tilnærming.

Youchat.no - Helseutvalget Tjeneste fra informasjonsportal for unge homofile der unge svarer unge.

Klara-klok.no Har en oversikt over hjelp der du bor. Inkluderer ikke hvem, eller direktenummer og er ikke brukertilpasset.

Avslutte og følge opp

Perspektiv Det viktigste med å få hjelp er å få snakke med noen som kan hjelpe ungdommene å få perspektiv på det om er vanskelig, stille spørsmål, utfordre og hjelpe dem med å forstå hvorfor ting er som de er.

Bli lyttet til Det er viktig for ungdommene å oppleve at deres erfaringer blir lyttet til og blir brukt som en del av løsningen på problemet.

Statens designkonkurranse 2013 - elevtjenestenpilot - en tjeneste som bør lanseres for alle SHT på en felles plattform. Elevtjenesten

Ung.no

Klara klok + SHT Kontaktinfo og detaljert info om din lokale SHT på klara-klok i deres eksisterende tjeneste for å finne hjelp der du bor. SHT er ikke der i dag.

Alarmtelefonen

Barnevernvakta.no Har en oversikt over hva som skjer hvis du melder i fra, når du bør melde i fra og om det er mulig å være anonym.

Det er bare meg! På grunn av lite erfaring er det lett for ungdom å tro at de er alene om det som plager dem noe som gjør det vanskelig å være åpen og dermed forstå at de ikke er alene.

Usikre og uerfarne Ungdommer er usikre og uerfarne i livet. Dette kan hindre forståelse for alvorlighetsgrad og omfang av det som plager dem.

Hvilken historie En ungdom kan framstå som en elev med problemadferd i skolesituasjonen og samtidig være en god bidragsyter på ungdomssklubben. Det er viktig at flere perspektiv kommer til overflaten når unge skal få hjelp.

Det som er viktig for ungdommene

Avslutning En hjelperelasjon kan, spesielt hvis den er god, oppleves som en venn eller fortrolig. Om ikke denne relasjonen avsluttes ordentlig, kan den unge føle seg overlatt til seg selv, og kanskje ikke forstå hvorfor.

Elevrapport Elevene får selv skrive rapport om det de synes er vanskelig og trenger hjelp med, og hvordan det framstår. Ikke bare helsesøster. Foreldre, ungdomsarbeider eller noen andre som har et positivt perspektiv kan også bidra. Det er spesielt viktig i overgang mellom skoler og tjenester.

Skolehelsetjenesten laget av ungdommer om det de er opptatt av, og som er viktig for dem å gjennomføre. Så endre resten. Barnevernsproffene Prosjekt av Forandringsfabrikken der de har “ansatt” barnevernsbarn for å påvirke politikerne til å endre.

Positive for Youth - gov.uk

God skolestart, RBUP+Livework

Prosjekt på tvers av departementer for å sikre ungdom en stemme i de sakene de er berørt av.

Tidlig avdekking av ADHD ved skolestart. Rapporteringsverktøy med info om barnet fra barnehagen og foreldrene.

MAC.uk

Klara-klok.no

Flytte de sosiale tjenestene til ungdom ut på gata, for å nå dem, og la ungdom fra programmet veilede nye brukere.

Har en oversikt over hjelp der du bor. Inkluderer ikke hvem, eller direktenummer og er ikke brukertilpasset.

korspahalsen.no Ung.no

gov.uk + helsenorge.no All informasjon på ett sted - først og fremst for ungdom.

Problemfokusert og hjelpeorientert helsevesen.

Ulike oppdragsgivere på både lokalt og statlig nivå gjør det vanskelig å prioritere det ene foran det andre.

Sentralskolehelsetjenesten

Intervensjonspunkter

Konsekvenser Det er vanskelig å vite hvilke konsekvenser som følger av å snakke med noen utenfor ens egen sosiale krets. Rykter om hva som har skjedd med andre, og frykten for å bli “avslørt” eller for at det å si i fra skal ramme andre enn en selv, er stor.

Mellom oss Ungdommene er redd for å være annerledes og å “bli avslørt” som det. Det er viktig at ingen andre får vite om problemet før ungdommen selv er klar til å åpne seg.

For å kunne navigere i de ulike digitale, lokale og regionale tilbudene som finnes for psykisk helse og ungdom bør det være en oversikt over mulighetene på et sentralt sted som alle viktige aktører kan linke til, og som kommer opp raskt på nettsøk

Får ungdom som har falt ut av skole/jobb tilbake på beina.

Lokaldemokratiet i Norge er sterkt, og kommunene bestemmer i stor grad hva som skal prioriteres på egen hånd. Det er ikke mulig å bestemme over kommunene.

Mange valg Det er mange muligheter for å få hjelp til psykiske plager for ungdom, men det kan være vanskelig å skille tilbudene fra hverandre, og forstå hvem som kan hjelpe best.

Relevans

Pøbelprosjektet

Systembarrierer

Være trygg på konsekvensene

På grunn av det varierende tilbudet og få kontaktpunkter med ulike helsesøstre gjennom skolegangen er ikke SHT en relevant tjeneste for ungdommene. De bryr seg egentlig ikke så mye...

Samtale hvert semester Ungdommene blir i dag innkalt til en samtale på høsten i 8. klasse, dersom SHT har ressurser til dette. SHT burde ha en slik samtale hvert semester, med alle ungdommene, og den bør være adskilt fra vaksiner og måling og veing.

Styrke lokale frivillige Helsesøster er ikke den ungdommer kommer til først hvis noe er vanskelig. Det er større sjanse for at de går til noen de allerede kjenner eller stoler på, og hvis de gjør det, bør denne være forberedt på det.

Eksisterende løsninger

Skam og tabu Det er fremdeles tabuog skambelagt å “innrømme” at man har psykiske problemer. Det kan også oppleves som et nederlag og sidestilles med å ikke mestre livet.

Råd og veiledning

Normalisere

Intervensjonspunkter

Oppdage tilbud & muligheter

Forebygge

Samtaleguide for voksne som møter barn som pårørende i hverdagen.

SKOLEHELSETJENESTEN

Skolehelsetjenesten – mer enn vaksiner og prevensjon

Frontstage

Eierskap og plassering av ansvar, samt sikring av fremdrift og finansiering.

Uoverenstemmelse mellom tilbud og behov.

Relevans Ansatte i SHT bryr seg veldig mye om å hjelpe barn og unge, og spesielt de som ikke er ressursterke eller møter på ulike utfordringe på bakgrunn av foreldrene. Ungdommene derimot er ikke så opptatt av SHT. Hvis SHT skal være helsetjenesten ungdom oppsøker må de ikke bare forandre omdømme men også innholdet

Felles nettsted Alle skolehelsetjenestene har sammen et nettsted med informasjon om sitt tilbud på generelt grunnlag og spesifikt for den enkelte tjenesten. Samt kontaktinformasjon og hvor de er å finne. Barnevernvakten.no Felles portal for barnevernet og kommune med akuttberedskap.

Omdømme Tjenesten er plaget av gamle fordommer om helsesøster og oppleves ikke som relevant for de fleste ungdommer.

God hjelp De som har fått hjelp av tjenesten opplever det som et relevant tilbud og svarte til deres forventninger og behov.

Kommunisere

Regulerer jussen og hvem er det som beskyttes. Barnet, eller foreldrene?

Det mangler et sentralt intiativ for barn og ungdom - og hvordan de skal ha det - i dag jobber alle aktørene på egenhånd, ofte med de samme tingene.

Mangler en sentral styringsenhet som kan tilføre denne typen tiltak på et nasjonalt nivå.

Kampanje Kampanje med historier om ungdommer som har fått god hjelp av skolehelsetjenesten, laget av ungdommene selv. Anonymt eller åpent.

Måleverktøy Måleverktøy som stemmer overens med det tjenesten gjør. Tilbakemelding til tjenesten, vise kommunene at den må prioriteres og styringsverktøy for videre utvikling av tjenesten

Tjenestene er alene i kommunene og må selv prioritere, gitt at de får støtte i utgangspunktet

Normere

Felles retning

Normering av tjenesten og hva den skal inneholde for å gjøre det vanskeligere for kommunen å underprioritere tjenesten.

En felles retning for alle tjenestene som er til for barns beste slik at de ikke jobber mot hverandre, men med hverandre.

Ansvarsavklaring Avklaring om hvem som har ansvar for barnet når det er flere tjenester involvert.

Bedsider.org Britisk nettside om prevensjon for unge jenter. Med historier fra unge og en “kul” tone som appelerer.

Tolkning Det kan være vanskelig å vite når man skal gripe inn og ikke, samt hvordan tolke loven på rett måte.

Juss, rettigheter & personvern

Krever ofte problemer alvorlige nok til at diagnoser, tiltak og vedtak må være satt inn.

Uoverenstemmelse mellom fokus i tjenestebeskrivelsen, og de ansattes ønsker og ungdommenes behov

Ulikt mandat og fokus i tjenestene fører til kamp om prioritering framfor enighet om ansvar.

Lukket kommunikasjon Retningslinjer for hvordan kommunkiasjonen rundt et barns situasjon skal foregå for å sikre at oppfølging skjer og at ingen lurer på om det har skjedd.

Modernisere

Senke krav

Synlighet

Årsrapport

Visualisering av tilstand

Helsesøster og skolehelsetjenesten er preget av gamle fordommer. Helsesøsterutdanningen er det første stedet det må moderniseres for å gjøre tjenesten relevant for ungdommene.

Prioritere hva som er viktigst for å hjelpe barn og unge i kommunen og fokusere på det først, så implementere metoder og retningslinjer.

Gjøre tjenesten mer synlig for de som skal gi penger til å drive den. F.eks. nasjonale prøver på SHT over hele Norge. Det er ikke først og fremst SHT som skal settes fram, men kommunen om og om den prioriterer riktig.

I stedet for å basere bevilgningene på KOSTRA rapporteringene som er upresise - kan tjenesten få laget en årsrapport der det virkelige arbeidet kommer fram.

Gjør det synlig med en oversikt over tjenesten hvor det er gode og dårlige tilbud slik at det er lettere å se manglene.

Akuttmottak sykehus Prosedyrer for å sikre at kommando er mottat, forstått og gejnnomført.

Kunnskapssenteret.no Målingsverktøy for et reelt bilde av tjenesten

Tilbakemelding Det er vanskelig å vite om tjenesten har hjulpet elevene, og likeså vanskelig å kommunisere viktigheten av tjenesten fordi det ikke finnes tilstrekkelige måleverktøy av tjenesten i dag.

Alvorsgrad Det kan være vanskelig å vite akkurat hvordan vi kan hjelpe ungdommene. Noen trenger bare å lufte frustrasjonen sin, andre må man hale det ut av. Hvis det er veldig alvorlig skal ikke vi sitte med det men det er ikke sikkert vi har en psykolog som kan følge opp i kommunen.

Hjelpe

Forebygging Tjenestens hovedmandat er å forebygge blant barn og ungdom. Dette arbeidet er avhengig av godt samarbeid med skolene, noe som ikke alltid er tilfelle i dag.

Samarbeid Mye av tjenestens arbeid er avhengig av godt samarbeid med de andre tjenestene. Ulikt perspektiv og mandat hos tjenestene bidrar til å gjøre dette arbeidet vanskelig.

Oppdage tidlig Det kan ta lang tid før vi får vite om at en elev har hatt problemer på ungdomsskolen som bør følges opp i videregående, hvis vi får vite om det i det hele tatt.

Samarbeide

Upresise kategorier gir uoverenstemmelse mellom rapporteringstall og faktisk aktivitet i tjenesten som fører til feilprioritering i kommunene.

Ubalansert system for å rapportere videre om ungdom som trenger oppfølging fra fe.ks u.skole til vgs.

Hvordan, ikke bør Det er mange som mener hva tjenesten bør og skal gjøre for å være en god tjeneste. Tjenesten savner veiledere og retningslinjer som praktisk foreslår hvordan ting kan gjøres, framfor alt de burde.

Kors på Halsen årsrapport

Barnevernvakten.no Synliggjøring av hvilke kommuner som har beredskap og ikke

Tydelig og forståelig, med fokus på brukernes behov.

Godt nok Det kommer mange retningslinjer, rapporter, nye metoder, kurs, veileder osv. som det er forventet at tjenesten skal bruke. Det oppleves som at det er det eneste de får tid til, og det glemmes at det viktige er at det finnes voksne som har tid til de ungdommene som trenger det.

Kompetanse

Kvalitet Det er opp til hver kommune å sikre et godt tilbud til barn og unge. Dette varierer fra sted til sted og brukerne er prisgitt hvor de bor og hvem som jobber i tjenesten.

Pengejakt Det tar mye ressurser og tid fra tjenesten å jobbe for å få pengene den har krav på og har fått tildelt. Det er opp til hver enkelt kommune å prioritere SHT lokalt, selv om det tildeles midler nasjonalt.

Tverrfaglig Tjenesten bruker mye tid på å samle de tverrfaglige samarbeidspartnerne til felles møter for planlegging, evaluering og arbeid rundt enkeltsaker.

Budsjett & lobbyering

Administrere

* En liten versjon av prosjektkartet er tilgjengelig på neste side, men det kan også sees i sin helhet på eget ark, bakerst i rapporten.

125

SKOLEHELSETJENESTEN – mer enn vaksiner og prevensjon

UNGDOM OG PSYKISK HELSE

Frontstage

Behov & barrierer

Lavterskel Selv om det er lavterskel å ta kontakt med helsetilbudene, er det en høy terskel å oppsøke hjelp fordi det er forbundet med problemer og å være annerledes.

Styrke lokale frivillige

Alternativ mestring Andre steder en skolen å mestre for de ungdommene som ikke er skolelys. Få fram det gode i alle.

Snakketøyet.no - Barnsbeste Samtaleguide for voksne som møter barn som pårørende i hverdagen.

SYSTEMET SKOLEHELSETJENESTEN

Lokaldemokratiet i Norge er sterkt, og kommunene bestemmer i stor grad hva som skal prioriteres på egen hånd. Det er ikke mulig å bestemme over kommunene.

Oversikt over muligheter

Uforpliktende samtale

Tydelighet

Tydelig informajson over hvilke rettigheter ungdommene har, etter ulike alder, og hvordan begreper som taushetsplikt og opplysningsplikt faktisk påvirker ungdommen.

Mer fokus på de tingene ungdom opplever som små problemer som etterhvert kan utvikle seg til store, mer seriøse.

Ung.no

Bedsider.org

Har en oversikt over hva som regnes for lovbrudd og konsekvenser. Noe lignende burde eksistere for helse.

Britisk nettside om prevensjon for unge jenter. Med historier fra unge og en “kul” tone som appelerer.

Gov.uk

Morild.ord – Snakkerommet

gov.uk + helsenorge.no All informasjon på ett sted - først og fremst for ungdom.

Sentralskolehelsetjenesten

Intervensjonspunkter

Eksisterende løsninger

Behov & barrierer

Utdanning + SHT Skolehelsetjenesten ligger under helseetaten og Helsedirektoratet. Tjenesten bør flyttes under Utdanningsdirektotratet og skoleetaten for å være en faktisk del av det totale skoletilbudet.

Skolehelsetjenesten på Island Nasjonal sentralisering og koordinering.

Strategi Fordi tjenesten er så personavhengig i dag, og det er varierende beskrivelser av hva den skal være er det vanskelig å levere en god og helheltlig tjeneste over hele Norge.

Hvem gjør hva i helsesektoren. “The health and care system, explained”.

Et anonymt snakkerom for ungdom mellom 13-30 år som har foreldre med psykiske problemer.

Strategi

Er det bare meg.no

Har en oversikt over hva meldeplikten og opplysningsplikten innebærer.

Barnevernvakta.no Har en oversikt over hva som skjer hvis du melder i fra, når du bør melde i fra og om det er mulig å være anonym.

Din SHT

Full oversikt over hva SH gjøre for ungdom og hva ulike tiltakene de kan set gang innebærer. I tillegg oversikt over hva din SHT hvem den er og hvor den oppsøkes.

Klara klok + SH

Kontaktinfo og detaljert in din lokale SHT på klara-k deres eksisterende tjenes å finne hjelp der du bor. S ikke der i dag.

Alarmtelefonen

Barnevernvakta.no Har en oversikt over hva som skjer hvis du melder i fra, når du bør melde i fra og om det er mulig å være anonym.

Klara-klok.no

Har en oversikt over hjelp der d Inkluderer ikke hvem, eller dire tenummer og er ikke brukertilp

korspahalsen.no Ung.no

gov.uk + helsenorge.no All informasjon på ett sted - først og fremst for ungdom.

Eierskap og plassering av ansvar, samt sikring av fremdrift og finansiering.

Uoverenstemmelse mellom tilbud og behov.

Omdømme Tjenesten er plaget av gamle fordommer om helsesøster og oppleves ikke som relevant for de fleste ungdommer.

God hjelp De som har fått hjelp av tjenesten opplever det som et relevant tilbud og svarte til deres forventninger og behov.

Regulerer jussen og hvem er det som beskyttes. Barnet, eller foreldrene?

Kommunisere

Det mangler e sentralt intiativ barn og ungdom hvordan de skal ha dag jobber alle aktø egenhånd, ofte m samme tingen

Mangler en sentral styringsenhet som kan tilføre denne typen tiltak på et nasjonalt nivå.

Kampanje Kampanje med historier om ungdommer som har fått god hjelp av skolehelsetjenesten, laget av ungdommene selv. Anonymt eller åpent.

Måleverktøy Måleverktøy som stemmer overens med det tjenesten gjør. Tilbakemelding til tjenesten, vise kommunene at den må prioriteres og styringsverktøy for videre utvikling av tjenesten

Normering av den skal inneh det vanskelige å underpriorit

Bedsider.org Britisk nettside om prevensjon for unge jenter. Med historier fra unge og en “kul” tone som appelerer.

Tolkning Det kan være vanskelig å vite når man skal gripe inn og ikke, samt hvordan tolke loven på rett måte.

126

Backstage

Usikre og uerfarne Ungdommer er usikre og uerfarne i livet. Dette kan hindre forståelse for alvorlighetsgrad og omfang av det som plager dem.

Problemfokusert og hjelpeorientert helsevesen.

Ulike oppdragsgivere på både lokalt og statlig nivå gjør det vanskelig å prioritere det ene foran det andre.

Mellom oss Ungdommene er redd for å være annerledes og å “bli avslørt” som det. Det er viktig at ingen andre får vite om problemet før ungdommen selv er klar til å åpne seg.

Får ungdom som har falt ut av skole/jobb tilbake på beina.

Systembarrierer

Mange valg Det er mange muligheter for å få hjelp til psykiske plager for ungdom, men det kan være vanskelig å skille tilbudene fra hverandre, og forstå hvem som kan hjelpe best.

Relevans

Pøbelprosjektet

Finansiering, maktfordeling og organisering.

Være trygg på konsekvensene

På grunn av det varierende tilbudet og få kontaktpunkter med ulike helsesøstre gjennom skolegangen er ikke SHT en relevant tjeneste for ungdommene. De bryr seg egentlig ikke så mye...

Helsesøster er ikke den ungdommer kommer til først hvis noe er vanskelig. Det er større sjanse for at de går til noen de allerede kjenner eller stoler på, og hvis de gjør det, bør denne være forberedt på det.

Eksisterende løsninger

Skam og tabu Det er fremdeles tabuog skambelagt å “innrømme” at man har psykiske problemer. Det kan også oppleves som et nederlag og sidestilles med å ikke mestre livet.

Råd og veiledning

Normalisere

Intervensjonspunkter

Oppdage tilbud & muligheter

Forebygge

Juss, rettigheter & personvern

Kunnskapssenteret.no Målingsverktøy for et reelt bilde av tjenesten

Det ka vite akk hjelpe ungd bare å lufte må man ha veldig alvor det men d en psy op

Komme i kontakt

Det er bare meg! På grunn av lite erfaring er det lett for ungdom å tro at de er alene om det som plager dem noe som gjør det vanskelig å være åpen og dermed forstå at de ikke er alene.

Helsesøster hotline

T kan de tte i

T gjør, kan

Bli møtt av tjenesten

Hjelp nå! Det er vanskelig for ungdommene å sette seg inn i at noe kan bli et problem, før det er det, og da er det krise med stor K!

Ungdomstjenesten En tjeneste som kan hjelpe med flere ting en “helse” eller “utdanning”. En tjeneste som hjelper hele ungdommen og ikke bare en del av ungdommen.

nfo om klok i ste for SHT er

Elevtjenesten Statens designkonkurranse 2013 konsept fra Rosthaug, chat og direkte kontakt til SHT.

Å skille seg ut Det er utrolig viktig for ungdommene å være en del av gjengen. Dette gjør det vanskelig å snakke om annerledes ting, og kan i værste fall føre til at man blir holdt utenfor.

Har liknende funksjon men på en digital arena. Info, diskusjon og spørretjeneste.

Symptom De som har søkt hjelp men ikke fått det, eller følt at det hjalp, peker på viktigheten av å se bak symptomene og finne det egentlige problemet.

Elevtjenesten til alle

Være der ungdommen er

Ungdomsmentorer

Statens designkonkurranse 2013 konsept fra Rosthaug, chat og direkte kontakt til SHT.

Ungdomsarbeider Ungdomsarbeiderne har større forutsetning for å nå ungdommene enn helsesøsterne pga. ulik tilnærming.

Har en oversikt over hjelp der du bor. Inkluderer ikke hvem, eller direktenummer og er ikke brukertilpasset.

Det som er viktig for ungdommene

Tjenestene er alene i kommunene og må selv prioritere, gitt at de får støtte i utgangspunktet

Felles retning

Ansvarsavklaring

En felles retning for alle tjenestene som er til for barns beste slik at de ikke jobber mot hverandre, men med hverandre.

Krever ofte problemer alvorlige nok til at diagnoser, tiltak og vedtak må være satt inn.

Uoverenstemmelse mellom fokus i tjenestebeskrivelsen, og de ansattes ønsker og ungdommenes behov

Ulikt mandat og fokus i tjenestene fører til kamp om prioritering framfor enighet om ansvar.

Avklaring om hvem som har ansvar for barnet når det er flere tjenester involvert.

Lukket kommunikasjon Retningslinjer for hvordan kommunkiasjonen rundt et barns situasjon skal foregå for å sikre at oppfølging skjer og at ingen lurer på om det har skjedd.

Positive for Youth - gov.uk

God skolestart, RBUP+Livework

Prosjekt på tvers av departementer for å sikre ungdom en stemme i de sakene de er berørt av.

Tidlig avdekking av ADHD ved skolestart. Rapporteringsverktøy med info om barnet fra barnehagen og foreldrene.

Modernisere

Senke krav

Synlighet

Årsrapport

Visualisering av tilstand

Prioritere hva som er viktigst for å hjelpe barn og unge i kommunen og fokusere på det først, så implementere metoder og retningslinjer.

I stedet for å basere bevilgningene på KOSTRA rapporteringene som er upresise - kan tjenesten få laget en årsrapport der det virkelige arbeidet kommer fram.

Gjør det synlig med en oversikt over tjenesten hvor det er gode og dårlige tilbud slik at det er lettere å se manglene.

Prosedyrer for å sikre at kommando er mottat, forstått og gejnnomført.

Forebygging Tjenestens hovedmandat er å forebygge blant barn og ungdom. Dette arbeidet er avhengig av godt samarbeid med skolene, noe som ikke alltid er tilfelle i dag.

Samarbeid Mye av tjenestens arbeid er avhengig av godt samarbeid med de andre tjenestene. Ulikt perspektiv og mandat hos tjenestene bidrar til å gjøre dette arbeidet vanskelig.

Oppdage tidlig Det kan ta lang tid før vi får vite om at en elev har hatt problemer på ungdomsskolen som bør følges opp i videregående, hvis vi får vite om det i det hele tatt.

Upresise kategorier gir uoverenstemmelse mellom rapporteringstall og faktisk aktivitet i tjenesten som fører til feilprioritering i kommunene.

Ubalansert system for å rapportere videre om ungdom som trenger oppfølging fra fe.ks u.skole til vgs.

Helsesøster og skolehelsetjenesten er preget av gamle fordommer. Helsesøsterutdanningen er det første stedet det må moderniseres for å gjøre tjenesten relevant for ungdommene.

Akuttmottak sykehus

Alvorsgrad an være vanskelig å kurat hvordan vi kan dommene. Noen trenger e frustrasjonen sin, andre ale det ut av. Hvis det er rlig skal ikke vi sitte med det er ikke sikkert vi har ykolog som kan følge pp i kommunen.

Flytte de sosiale tjenestene til ungdom ut på gata, for å nå dem, og la ungdom fra programmet veilede nye brukere.

ormere

v tjenesten og hva holde for å gjøre ere for kommunen tere tjenesten.

MAC.uk

du bor. ekpasset.

et v for m - og a det - i ørene på med de ne.

Youchat.no - Helseutvalget Tjeneste fra informasjonsportal for unge homofile der unge svarer unge.

Klara-klok.no

Avslutte og følge opp

Bli lyttet til Det er viktig for ungdommene å oppleve at deres erfaringer blir lyttet til og blir brukt som en del av løsningen på problemet.

Statens designkonkurranse 2013 - elevtjenestenpilot - en tjeneste som bør lanseres for alle SHT på en felles plattform. Elevtjenesten

Ung.no

Problem? Selv om det er fokus på åpenhet rundt psykisk helse er mange av tjenestene i dag problemorientert og søker å hjelpe ungdom, framfor å gi råd eller veilede.

Bli sett og hørt

Kors på Halsen årsrapport

Barnevernvakten.no Synliggjøring av hvilke kommuner som har beredskap og ikke

Tydelig og forståelig, med fokus på brukernes behov.

Kvalitet Det er opp til hver kommune å sikre et godt tilbud til barn og unge. Dette varierer fra sted til sted og brukerne er prisgitt hvor de bor og hvem som jobber i tjenesten.

Tverrfaglig Tjenesten bruker mye tid på å samle de tverrfaglige samarbeidspartnerne til felles møter for planlegging, evaluering og arbeid rundt enkeltsaker.

127 Hjelpe

Samarbeide

Kompetanse

Budsjett & lobbyering

Administrere

128

Kapittel 4

LEVERANSEN

129

STRATEGISKE UTFORDRINGER

Fra kartet er det valgt tre intervensjonspunkter for «Ungdom og psykisk helse» og tre intervensjonspunkter for «Skolehelsetjenesten» som er detaljert med designforslag. Totalt er det seks intervensjonspunkter som er detaljert, og disse er valgt ut etter vanskelighetsgrad og realiseringsgrad. I hver kategori er det valgt ett punkt som kan realiseres i løpet av ett år, ett som vil ta ett til tre år, og til sist ett som vil ta lang tid å gjennomføre fordi det innebærer kulturendring. For å vise hvordan intervensjonspunktene kan gjennomføres i tid er Basons modell for «innovation effort portfolio» brukt (2010, 83). Hovedsakelig forsøker modellen å vise grad av usikkerhet satt i sammenheng med tiden det vil ta å gjennomføre innovasjonsaktivitetene, satt i sammenheng med et sett definerte strategiske utfordringer. I dette prosjektet er de strategiske utfordringene det samme som kalles behov og fokus for hvert intervensjonspunkt. Grad av usikkerhet er vist til med gradering av fargen. Blått representerer ungdom, lilla representerer SHT.

130

Høy usikkerhet

Tid

SU1

Medium usikkerhet

SU2

Liten usikkerhet

Ungdom

SHT

SU3

SU4

2 SU5

2 1 SU6

1 Ukentlig

Kortsiktig - innen 1 år

Medium - innen 3 til 5 år

Langsiktig - fra 10 til 20 år.

STRATEGISK UTFORDRING 1

STRATEGISK UTFORDRING 2

STRATEGISK UTFORDRING 3

STRATEGISK UTFORDRING 4

STRATEGISK UTFORDRING 5

STRATEGISK UTFORDRING 6

FOKUS: KULTURENDRING

FOKUS: STYRKING

FOKUS: BRUKERORIENTERING

FOKUS: SYNLIGGJØRE

FOKUS: FORBEDRING

BEHOV: PRIORITERING

BEHOV: TRYGGHET

BEHOV: STRATEGI

BEHOV: KUNNSKAP

BEHOV: RESSURSER

BEHOV: KONTAKT

131

INTERVENSJONSPUNKTER

UNGDOM OG PSYKISK HELSE Under temaet ungdom og psykisk helse er tre intervensjonspunkter valgt for detaljering, vurdert etter implementeringsmuligheter og grad av innovasjon. I innsiktsfasen, og i designutviklingen ble det klart at kontakt, kunnskap og trygghet er viktige punkter for ungdommene og det er derfor disse tre som er forsøkt løst. Intervensjonspunktene som er detaljert er valgt ut fordi de vil styrke muligheten for å søke hjelp uavhengig av om tilbudet for psykisk helse er bra eller dårlig der de bor. Punktene er nummerert etter vanskelighetsgrad, der 1 er et forslag som lett kan implementeres med rett innsats, og 3 krever en kulturendring eller et helt nytt perspektiv enn det som finnes i dag. Følg pilen for å se nærmere på de tre punktene

132

2019

Uforpliktende samtale

Morild.org – Snakkerommet Et anonymt snakkerom for ungdom mellom 13-30 år som har foreldre med psykiske problemer.

BEHOV: TRYGGHET

Barnevernvakta.no Har en oversikt over hva som skjer hvis du melder i fra, når du bør melde i fra og om det er mulig å være anonym.

HelseNorge. UNG

FOKUS: KULTURENDRING

Helsedirektoratet har en strategi om at alle skal gå til helsenorge for å få informasjon. Denne tjenesten er ikke laget for ungdom. En egen seksjon for informasjon som gjelder ungdom kan øke trygg kunnskap om psykisk helse.

FOKUS: BRUKERORIENTERING BEHOV: KUNNSKAP

gov.uk + helsenorge.no All informasjon på ett sted - først og fremst for ungdom.

Klara klok + SHT

Kontaktinfo. og detaljert info. om din lokale SHT på klaraklok i deres eksisterende tjeneste for å finne hjelp der du bor. SHT er ikke der i dag.

FOKUS: FORBEDRING BEHOV: KONTAKT

2014 Klara-klok.no Har oversikt over hjelp der du bor. Kun generell info, ikke SHT, og ikke gitt at den er oppdatert.

Elevtjenesten Statens designkonkurranse 2013 konsept fra Rosthaug, chat og direkte kontakt til SHT.

133

INTERVENSJONSPUNKTER: UNGDOM OG PSYKISK HELSE

Klara klok + SHT Det første designforslaget er lett å implementere og tar i bruk en eksisterende tjeneste, som allerede har en lignende funksjon. Direkte kontakt og informasjon om skolehelsetjenesten blir lagt under Klara Klok fordi det allerede er en godt brukt tjeneste og den skal hjelpe med det samme som skolehelsetjenesten skal. HVORFOR KLARA KLOK Klara Klok ble startet for å dekke et behov ungdommene hadde om å ikke alltid måtte gå direkte til helsesøster. Klara Klok henviser ofte til helsesøster hvis ungdommene bør få mer hjelp og det er i denne kontaktfasen ungdommene er mest sårbare. Hvis de må bygge opp nytt mot til å ta kontakt med en ny tjeneste, kan de risikere å ikke få hjelp hvis tjenesten er utilgjengelig når de trenger den mest. Klara Klok har allerede en funksjon som heter få hjelp der du bor. Der får man generell informasjon om tilbudet samt åpningstider, adresse og telefonnummer. FORBEDRINGEN Derfor er designforslaget en forbedring av Klara-kloks eksisterende tilbud om informasjon der ungdommene bor. Forslaget handler først og fremst om skolehelsetjenesten, men bør inkludere alle tilbud. I dag er det bare helsestasjon for ungdom som er inkludert. Ungdommene bør få opp alle mulighetene og selv kunne velge.

FOKUS: FORBEDRING

134

I tillegg bør det være spesiell informasjon om din skolehelsetjeneste med hva den kan hjelpe med, når den er tilgjengelig og hvem som jobber i den. Det bør og være kontaktinformasjon eller en direktemeldingstjeneste som alle SHT kan benytte seg av, men at Helsedirektoratet tar seg av «back-end systemet» samt håndtering av hvordan SHT skal få meldingene sikkert og trygt. Det siste forbedringsforslaget gjelder spørretjenesten til Klara Klok. Fordi det kan ta syv dager før man får svar, bør det vises til ulike døgnbemannede telefoner i tilfelle det haster og ungdommene egentlig trenger hjelp raskt. NASJONALT FOR Å STYRKE LOKALT Forslaget tar lærdom og inspirasjon fra Klara Klok og designkonseptet Elevtjenesten fra Statens designkonkurranse 2013. Ved å tilby en kontakttjeneste gjennom et eksisterende tilbud gir man alle skolehelsetjenestene muligheten til å bli bedre, framfor å styrke én tjeneste lokalt.

BEHOV: KONTAKT

FORBEDRING AV EKSISTERENDE

Fin funksjon som viser at siden er på lag med brukerne.

Ordlyden i spørsmålet øker terskelen for å ta kontakt. Hva som er et vanskelig spørsmål er subjektivt, og ungdom kan unngå å spørre fordi de tror at det ikke er «vanskelig nok». Syv dagers ventetid kan være lenge, og de vet kanskje bare om Klara Klok. Her bør det vises til andre døgnbemannede tjenester slik at det blir mulig å få kontakt raskt, hvis det er nødvendig. Få hjelp nær deg bør løftes opp på nettsiden. I dag er den skjult nederst på siden. Det er her funksjonene for direkte kontakt bør legges. I dag får man bare opp helsestasjon for ungdom ved søk. Her er det generell informasjon og det er ikke alle begrepene som er enkle å forstå. Postadresse og åpningstid i partallsuker er lite tilgjengelig informasjon.

135

INTERVENSJONSPUNKTER: UNGDOM OG PSYKISK HELSE

DESIGNFORSLAG - KONTAKT ANONYMT Panikk-knappen gir inntrykk av at tjenesten har en personlighet som er på lag med, og forstår brukerne og at det kan være flaut å bli «ferska» på Klara-klok. Resten av siden bør reflektere denne innstillingen.

Er det noe du lurer på?

Spør Klara Klok! Det er gratis og anonymt, og vi lover deg svar innen en uke

Spør oss! Finn svaret ditt her

Hvem kan hjelpe der du bor? Velg fylke

Velg kommune

Søk

Er det noe du lurer pa?

Hjelpetilbudet der du bor løftes opp og blir hovedfokus på nettsiden.

Spor Klara Klok! Det er gratis og anonymt, og vi lover deg svar innen en uke

Spør oss! Finn svaret ditt her

Det gjentas at det kan ta syv dager å få svar, men vises også til lenger ned på siden for de som ønsker hjelp med en gang. Tjenestene det henvises til har en bredde og det forklares hvilken funsksjon de er ment å ha.

Still ditt spørsmal her Vi svarer deg sa fort vi kan, synes du det tar lang tid, husk at det kan ta syv dager for du far svar. Haster det? Se nedenfor. Hvilket kjonn er du? Kjonn

Hvor gammel er du? Alder

Hvilket fylke kommer du fra? (Vi spør om dette bar for a holde oversikt over statistikken) Fylke

Det du lurer på: Send inn

Trenger du hjelp med en gang? Alarmtelefonen

116 111

Nodtelefon til barnevernvakten. Det er gratis a ringe. Åpen 15.00-8.00 og hele helgen

136

Hjelpetelefonen

116 123

Dognapen telefon fra Mental Helse. Snakk om det du vil, eller fa rad om hjelp.

Kirkens SOS

81533300

Dognapen telefon der du blir mott med forstalese og aksept. Ikke gratis. Klikk for a se pris.

Her er det foreslått et valg på tre telefoner der den ene er Alarmtelefonen til barnevernsvakten, hjelpetelefonen til Mental Helse og Kirkens SOS. De har alle ulikt fokus, ment å hjelpe med ulike saker og er døgnåpne.

Er det noe du lurer på?

Spør Klara Klok! Det er gratis og anonymt, og vi lover deg svar innen en uke

Spør oss! Finn svaret ditt her

DESIGNFORSLAG - INFORMASJON Det kan vurderes å bruke stedsnavn i stedet for kommune der det er aktuelt

Hvem der dupa?bor? Er detkannoehjelpe du lurer

Spor Klara Klok! Telemark Det er gratis og anonymt, og vi lover deg svar innen en uke

Nome - Ulefoss

Søk

Spør oss!

Finn svaret ditt her

Hva du har søkt på blir værende og du får opp de tilbudene som er der du bor. De er delt inn etter hvem de passer for slik at det er enkelt å velge.

Du søkte på:

Telemark + Nome - Ulefoss

Finn svaret ditt her Her er det fire muligheter, klikk for å lese mer om de ulike tjenestene, og for å ta kontakt:

Du søkte på:

Skolehelsetjenesten

1.-7. klasse

8.-10. klasse

Telemark + Nomeskole - Ulefoss for Ulefoss

for Holla ungdomsskole

Du valgte:

Hvis det ikke er noe tilbud der du bor vises det til nabokommune, eller tjenester på nettet.

Ved ditt valg får du opp en beskrivelse av hva de kan hjelpe til med, formulert på en imøtekommende måte. Den lover akkurat det den kan hjelpe til med.

Oversikt over alle som jobber i tjenesten fra helsesøstre til leger og psykiatriske sykepleiere. Bilde for å framheve menneskene. Hvis det «bare» er helsesøster forklares dette og det er vist til de tjenestene hun kan kontakte for deg.

Helsestasjon for ungdom

Skolehelsetjenesten for Sove VGS

1.-3.år

for ungdom fra 13-20 år

Skolehelsetjenesten, Holla ungdomsskole, 8. til 10. klasse

Finn svaret ditt her Hva kan vi gjøre for deg?

På Holla ungdomsskole kan vi hjelpe deg med mange forskjellige ting, enten det er sporsmål om psykisk eller fysisk helse, et helt spesielt Du søkte på: du ikke helt klarer å sette ord på men ikke foler åt er slik du vil at det skal vaere. problem eller noe Trenger +du Nome bare å- lufte tankene dine? Telemark Ulefoss Er du usikker på deg selv? Foles det som om det bare er deg som har det sann i hele verden? Du valgte: Trenger du noen til å snakke med foreldrene dine for deg? Skolehelsetjenesten, Holla ungdomsskole, 8. til 10. klasse Trenger du å snakke med noen om foreldrene dine? du skulleforsnakket Hva Tror kan duviat gjøre deg?med en psykolog? Alt dette, ungdomsskole og flere tingkankanvi vihjelpe hjelpedegdegmedmed.mange Du kan komme og også finner ut aveller det fysisk sammen.helse, Hvis et du helt spesielt På Holla forskjellige ting,snakke entenmed det oss er sporsmål om vipsykisk tenker trenger å snakke med enå psykolog en annen personåt såer kan kontakt problem atellerdu noe du ikke helt klarer sette ordeller på men ikke foler slik vidu sette vil atdegdeti skal vaere.med rette vedkommende. Vi harTrenger taushetsplikt ikke til dine? noen om at du kommer til oss. du bareogå sladrer lufte tankene Er du usikker på deg selv? bare er deg som har det sann i hele verden? Trenger du noen til å snakke med foreldrene dine for deg? E-post SMS Telefon Kontoret Trenger du å snakke med noen om foreldrene dine? at dudu skulle snakket med Vi harTror en du e-post kan skrive Vi en har psykolog? ogsa en sms-tjeneste Telefonen var er åpen når det Vi er på kontoret på disse til ogdette, vi lover å svare lover Duå svare deg innen noenosspå også kontoret. Alt og flere ting deg kan vi hjelpederdegvi med. kan komme og snakkeer med finner vi ut av detdagene: sammen. Hvis du innen enat dag. dag. eller en annen person så kan vi sette deg i kontakt med rette vedkommende. tenker du trenger å snakke med enen psykolog Vi har taushetsplikt og sladrer ikke til noen om at du kommer til oss.

Ta kontakt Foles det med som omoss! det

E-posten er holla@sht.no Hvem er vi? Hvem er vi?

Nummeret er 993 59 953

Helsesøster

Helsesøster Janne

Ljosåk Janne Janne Ljosåk er helsesøster

på Holla ungdomsskoleeroghelsesøster er spesieltpågodHolla på ungdomså forsta Janne er viktigegodforpå deg som er skoletingog som er spesielt å forsta er Janne treffer tingungdom. som er Det viktige for degdu som er hvis du tar kontakt med oss. Hun kan snakke ungdom. Det er Janne du treffer hvis du med deg og lytte til det du har tar kontakt med oss. Hun kan snakkea si. Sammen kan dere finne ut av ulike med deg og lytte til det du har å si. mater kan du dere kan fa det utbedre pa. Sammen finne av ulike

Nummeret er Mandag-torsdag 35Send 00 direktemelding 72 42 til: 8.00-1200 Skolehelsetjenesten, Holla ungdomsskole

Navnet ditt

(fornavn og etternavn)

Navn

Psykiatrisk sykepleier

Arild Opedal Lurer du på noe eller vil du bestille time? Lurer på noe

Skriv det du lurer på her:

Arild er psykiatrisk sykepleier i kommunen Time og kan mye om psykisk helse og om å dag vaere usikkerVelgi perioder i livet. Han kan November 2014 helsesoster sette M T deg Oi kontakt T F med hvis du trenger det, eller dere sammen kommer fram til at det er lurt.

mater du kan få det bedre på. Psykiatrisk sykepleier

Arild Opedal

Arild er psykiatrisk sykepleier i kommunen og kan mye om psykisk helse og om a vaere usikker i perioder i livet. Han kan helsesoster sette deg i kontakt med hvis du trenger det, eller dere sammen

Send inn

OBS! Nå er du ikke anonym lenger.

Skolehelsetjenesten må vite hvem du er for å hjelpe deg.

Her kan du sende oss en melding som kommer direkte til oss. Vi svarer deg i lopet av en dag hvis du ber om time eller har korte spørsmål, og to dager hvis du har lengre sporsmal.

137

Du valgte:

Skolehelsetjenesten, Holla ungdomsskole, 8. til 10. klasse

Hva kan vi gjøre for deg?

På Holla ungdomsskole kan vi hjelpe deg med mange forskjellige ting, enten det er sporsmål om psykisk eller fysisk helse, et helt spesielt problem eller noe du ikke helt klarer å sette ord på men ikke foler åt er slik du vil at det skal vaere. Trenger du bare å lufte tankene dine? INTERVENSJONSPUNKTER: UNGDOM OG PSYKISK HELSE Er du usikker på deg selv? Foles det som om det bare er deg som har det sann i hele verden? Trenger du noen til å snakke med foreldrene dine for deg? Trenger du å snakke med noen om foreldrene dine? Tror du at du skulle snakket med en psykolog? Alt dette, og flere ting kan vi hjelpe deg med. Du kan komme og snakke med oss også finner vi ut av det sammen. Hvis du tenker at du trenger å snakke med en psykolog eller en annen person så kan vi sette deg i kontakt med rette vedkommende. Vi har taushetsplikt og sladrer ikke til noen om at du kommer til oss.

asse

ing, enten det er sporsmål om psykisk eller fysisk helse, et helt spesielt oler åt er slik du vil at det skal vaere.

DESIGNFORSLAG - DIREKTE KONTAKT

le verden? Ta kontakt med oss! E-post

g snakke erson så il oss.

mss-

s du e si.

unen a kan hvis

SMS

Vi har en e-post du kan skrive til og vi lover å svare deg innen en dag.

Telefon

Vi har ogsa en sms-tjeneste der vi lover å svare deg innen en dag.

Kontoret

Telefonen var er åpen når det er noen på kontoret.

E-posten er sammen. Hvis Nummeret med oss erogså finner vi Nummeret ut av det du er holla@sht.no 993 59 953 35 00 72 42 kan vi sette deg i kontakt med rette vedkommende.

Vi er på kontoret på disse dagene:

Mandag-torsdag 8.00-1200

Hvem er vi?

Psykiatrisk sykepleier

Helsesøster

Janne Ljosåktil: Send direktemelding

Arild Opedal

Janne er helsesøster på Holla ungdomsskole og er spesielt god på å forsta ting som er viktige for deg som er ungdom. Det er Janne du treffer hvis du tar kontakt med oss. Hun kan snakke (fornavn etternavn) med deg ogoglytte til det du har å si. Sammen kan dere finne ut av ulike mater du kan få det bedre på.

Arild er psykiatrisk sykepleier i kommunen og kan mye om psykisk helse og om å vaere usikker i perioder i livet. Han kan helsesoster sette deg i kontakt med hvis du trenger det, eller dere sammen kommer fram til at det er lurt.

Skolehelsetjenesten, Holla ungdomsskole

Navnet ditt Navn

Lurer du på noe eller vil du bestille time? Lurer på noe

Skriv det du lurer på her:

Time

For å gi alle tjenestene et likt tilbud, og samtidig alle barn og unge den samme kontaktmuligheten foreslås det en direktemeldingstjeneste som styres av Klara Klok, og Helsedirektoratet.

Velg dag

November 2014 M T O

Send inn

OBS! Nå er du ikke anonym lenger.

Skolehelsetjenesten må vite hvem du er for å hjelpe deg.

Her kan du sende oss en melding som kommer direkte til oss. Vi svarer deg i lopet av en dag hvis du ber om time eller har korte spørsmål, og to dager hvis du har lengre sporsmal. For å vite at du er elev her, må du skrive hele navnet ditt.

138

Flere kontaktmuligheter som sier noe om når man kan forvente å få svar. Her bør det være en felles enighet om hvilke kontaktmuligheter som gir hvilken type respons.

Her kan det være mulig å ta kontakt både for å stille enkle spørsmål - altså at man ikke trenger å møtes ansikt til ansikt. I tillegg bør det være mulig å sende en forespørsel om å bestille time etter når helsesøster har kontortid.

Det er viktig å vise at brukerne her ikke lenger er anonyme, men tar kontakt direkte til sin skolehelsetjeneste. Tjenesten må vite hvem de hjelper, for å kunne hjelpe dem.

DESIGNFORSLAG - EIERSKAP

HELSEDIREKTORATET

1. Henter inn informasjon om skolehelsetjenestene

3. Sender den til Klara Klok 2. Bearbeider informasjonen

6. SHT kan hjelpe flere ungdommer tidligere

KLARA KLOK

LOKALE SKOLEHELSETJENESTER

5. Brukerne kan lett kontakte sitt lokale tilbud

4. Gir informasjon til brukerne

BRUKERNE 139

INTERVENSJONSPUNKTER: UNGDOM OG PSYKISK HELSE

HelseNorge. UNG

Det andre designforslaget tar også utgangspunkt i en eksisterende tjeneste sammen med ungdoms behov for korrekt og balansert informasjon om psykisk helse. Forslaget er å lage et helsenorge.no tilpasset ungdom. HVORFOR HELSENORGE.NO Helsenorge.no er Helsedirektoratets satsning for trygg informasjon om helse på nettet. Målet er at det skal være en side å gå til for å få all nødvendig informasjon. Ungdom har behov for trygg informasjon som ikke er avskrekkende om psykisk helse på nettet. Helsenorge.no kan tilby dette men har i dag et svært alvorlig perspektiv på psykisk helse. FORBEDRINGEN Designforslaget er derfor at helsenorge.no satser på en helsenorge.no for ungdom der informasjonen er lettere og mindre skremmende, men samtidig nøytral og profesjonell. Det er spesielt viktig å skrive på en lettfattelig måte om temaer innenfor psykisk helse og informere om hva som kan påvirke ungdom og på hvilken måte. Fordi ungdom fremdeles formes er det viktig å fokusere på at det ikke nødvendigvis trenger å være en psykisk lidelse, men at

FOKUS: BRUKERORIENTERING

140

det er lurt å søke hjelp, eller snakke med noen de stoler på om problemene de opplever. NASJONALT FOR Å STYRKE LOKALT Som i forslaget om Klara Klok + SHT er det også her et fokus på å ta i bruk en eksisterende nasjonal plattform for å gi så mange som unge som mulig et godt tilbud, uten å være avhengig av den enkelte skolehelsetjenestens kvalitet lokalt. Det vil være mulig for lokale aktører og nasjonale nettsider som satser på å hjelpe ungdom med psykisk helse å vise til disse sidene, framfor å måtte produsere sitt eget materiale. BRUKERORIENTERING I dag er det tydelig at helsenorge.no sine sider på at de først og fremst henvender seg til voksne. Å tilpasse nettsiden til ungdom og deres behov vil kommunisere viktigheten av å fokusere på barn og unge samt gi signaler på at dette er viktig for flere aktører.

BEHOV: KUNNSKAP

FORBEDRING AV EKSISTERENDE Helsenorge.no er Helsedirektoratets satsning på en side med all informasjon om helse. Den er ikke tilpasset ungdom. Siden har en mørk og dyster farge og bruker begreper som kan virke avskrekkende eller ikke vekke interesse hos ungdommene. Informasjon om å gjenkjenne hjerneslag er viktig, men kanskje ikke relevant for unge. Det kan føre til at de går videre.

Hvis man søker på noe som har med psykisk helse og kommer inn på helsenorge.no bør det lenkes tydelig til side for unge.

141

INTERVENSJONSPUNKTER: UNGDOM OG PSYKISK HELSE

DESIGNFORSLAG - HELSENORGE.UNG helsenorge.no/ung

helsenorge · no –

UNG

KROPP, UTSEENDE OG FYSISK HELSE

TANKER, FØLELSER OG PSYKISK HELSE

Logg inn LOVER, REGLER OG RETTIGHETER

SØK

Hvis du trenger noen å snakke med, eller å rådføre deg om noe spesielt har vi samlet en oversikt til deg her. Du kan finne lokale tilbud der du bor, samt nettsider der du kan lese eller spørre anonyme spørsmål om det du lurer på, eller ringe direkte.

UNGDOM

Hvis du trenger noen å snakke med, eller å rådføre deg noe spesielt har vi samlet OG omHELSE en oversikt til deg her. Du kan finne lokale tilbud der du bor, samt nettsider der du kan lese eller spørre anonyme spørsmål om det du lurer på, eller ringe direkte.

Alt Ungdom og psykisk helse

Ungdom og angst helsenorge.no/ungdomogangst

Helsenorge har en egen side for deg som er ungdom og har angst. Her kan du lese om angst og få informasjon om hva som kan hjelpe.

142

Temaer med lett innhold delt inn etter fysisk og psykisk helse. Bilder som viser ulike typer ungdommer som ikke er spesielt nedfor, men hinter til sårbarhet.

TIPS FOR Å SNAKKE MED FORELDRENE DINE Innhold fra A-Å

Et lyst og imøtekommende utseende som er oppløftende.

Temaer som kan være aktuelle for ungdom. Ikke for alvorlige. På helsenorge.no bør det linkes til ungdomssiden slik at det er lett å komme inn på den hvis man kommer dit ved f.eks. google-søk. Vise til ungdomssiden for ungdom ved de ulike temasidene på helsenorge.no.

DESIGNFORSLAG - EIERSKAP

1. Henter inn troverdig informasjon om psykisk helse

2. Bearbeider informasjonen for å nå ungdom

HELSEDIREKTORATET 3. Lanserer helsenorge.no UNG 6. SHT kan hente ut informasjon og få støttemateriale

4. Gir informasjon til brukerne

LOKALE SKOLEHELSETJENESTER

BRUKERNE

5. Kan linke til helsenorge.no eller hente troverdig informasjon

KLARA KLOK

og andre informasjonsportaler for ungdom 143

INTERVENSJONSPUNKTER: UNGDOM OG PSYKISK HELSE

Uforpliktende samtale

Det tredje designforslaget er tilsynelatende lett å gjennomføre men krever en kulturendring i tjenesten. Den svarer på ungdommenes behov for å vite at de kan oppsøke tjenesten uten av helsesøster gjør noe med det de sier, før de sammen er enige om hva som skal skje videre. HVORFOR UFORPLIKTENDE SAMTALE For ungdommene kan det være vanskelig å vurdere alvorlighetsgraden på noe de lurer på, og selv om de er i en løsrivelsesfase er fortsatt familien viktige for dem. Hvis de har et problem de ønsker å ta opp, men føler at de må snakke med noen andre enn vennene og foreldrene sine, er det viktig å føle seg trygg på at det ikke blir tatt videre. For tjenesten er dette et problem fordi den er underlagt opplysningsplikten og er nødt til å melde i fra hvis en ungdom som kommer til dem sier i fra om noe bekymringsverdig. FORBEDRINGEN Designforslaget er derfor en, eller flere, uforpliktende samtaler. Helsesøster og ungdommen inngår en avtale sammen der ungdommen kan få snakke uforpliktende fram til en grense de setter der helsesøster eventuelt er nødt til å melde i fra, hvis det viser seg å være nødvendig.

FOKUS: KULTURENDRING

144

REGULERT GRÅSONE Hvis en av grunnene til at ungdom ikke tør å gå til helsesøster er fordi de er bekymret for hva som kan skje, er det bedre å lage en regulert gråsone som gjør det trygt framfor at de ikke søker hjelp og problemet blir større. Her vil det være nødvendig å diskutere når denne gråsonen skal brukes, avhengig av typen problem. Det er kanskje spesielt hvis ungdommen kommer på eget intiativ at denne er viktig, for å bygge tillit og hjelpe dem å selv se løsningen. KULTURENDRING Det er en uoverensstemmelse mellom forventningene til tjenesten, dens innhold og det de ønsker å hjelpe ungdom med og det ungdommene selv har behov for fra tjenesten. Dette forslaget etterlyser en endring i kulturen til tjenesten, og et ønske om en tilpasning til ungdommenes behov, framfor å svare til det som er systemets behov.

BEHOV: TRYGGHET

FORBEDRING AV EKSISTERENDE Helsesøster sa at hun ikke skulle si noe, også plutselig hadde hun snakket med laereren min om det, uten å si i fra! Jente 16 år, på forumet på «Kors på halsen».

Ungdom er usikre og uerfarne på livet, og kan ha vanskelig med å vurdere alvorlighetsgraden av et problem de sliter med. Samtidig er de i en løsrivelsesfase, der de har behov for å være selvstendige og oppleve at de har kontroll over situasjonen. Denne kombinasjonen kan føre til at de ikke vet når de skal be om hjelp.

Det er lettere for ungdom å åpne seg hvis de vet at de ikke trenger å være redde for at det de sier får konsekvenser, før de er klare til å innse det selv. De kan være redde for at det sier kan ha konsekvenser for andre enn seg selv, og mange tror det klarer seg bra, selv om de ikke gjør det.

Ungdommene er bekymret for at noen skal få vite at de går til helsesøster, eller for at helsesøster skal sladre, være en kjent av familien eller venner, eller si i fra til Barnevernet.

Hadde jeg visst hva som faktisk var problemet mitt da, så hadde jeg gått og snakket med noen mye tidligere! Kvinne 22 år, spørreundesøkelen

Jeg er så usikker på meg selv og jeg føler meg så alene... Alle andre fikser alt så bra...Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre... Media om jenter som bukker under for prestasjonspresset.

145

INTERVENSJONSPUNKTER: UNGDOM OG PSYKISK HELSE

DESIGNFORSLAG - UFORPLIKTENDE SAMTALE En gjensidig avtale mellom ungdommen og helsesøster ivaretar ungdommenes behov for å ha kontroll og føle seg selvstendige, og helsesøsters behov for å opprettholde opplysningsplikten.

KO N T R A K T

En kontrollert gråsone der helsesøster øker muligheten for at flere ungdom kan oppsøke SHT uten å være redd for at SHT skal gjøre noe de ikke vil.

146

TAUSHETSPLIKT

OPPLYSNINGSPLIKT

DESIGNFORSLAG - EIERSKAP 1. Ungdommene kan gå til helsesøster for å snakke

BRUKERNE

HELSESØSTER

KO N T R A K T

Helsesøster love r å ikke bruke opplysni ngsplikten før vi har ha tt fem samtal er, i lø pet av tre uker.

2. Helsesøster tilbyr en avtale om at hun ikke skal si i fra til noen andre før et antall samtaler

TAUSHETSPLIKT

3. Når tiden er over må helsesøster si i fra – hvis det er kommet opp noe bekymringsverdrig.

OPPLYSNINGSPLIKT * Barn som bor under sterkt bekymringsverdige forhold skal ikke fortsette med det unødvendig lenge. Målet er å skape et trygt rom for ungdom som er usikre på alvoret i sin situasjon, der de vet at de kan diskutere fritt med helsesøster slik at de sammen kan bli enige om å si i fra, hvis det viser seg å være nødvendig.

147

INTERVENSJONSPUNKTER: UNGDOM OG PSYKISK HELSE

OPPSUMMERING

De tre intervensjonspunktene som er presentert for «Ungdom og psykisk helse» tilbyr samlet en forbedring av hele tjenestetilbudet. Punktene spenner i innovasjonsgrad og gjennomføringstid fra innen ett år til innen fem år.

Intervensjonspunkt

Bidrag

Tidsperspektiv

Et «rom» der ungdommene kan snakke åpent hos helsesøster uten å frykte konsekvensene.

Uforpliktende samtale

HelseNorge. UNG

Ungdommene beholder følelsen av kontroll over situasjonen hvis det evt. må meldes fra.

Medium - innen 3 til 5 år

Helsesøster holder seg innenfor loven om opplysningsplikt, men får en «lovlig» gråsone å operere i.

Trygg, kvalitetssikret informasjon om psykisk helse tilpasset ungdoms virkelighetsoppfatning og utviklingsnivå.

Kortsiktig - innen 1 år

Direkte kontakt for ungdom til lokalt helsetilbud.

1 148

En ubrutt brukeropplevelse for ungdommene.

Klara klok + SHT

Kvalitetssikring av ungdommenes kontakt til SHT ved å tilby det samme til alle SHT.

Kortsiktig - innen 1 år

Høy usikkerhet

Tid

SU1

Medium usikkerhet

SU2

Liten usikkerhet Ungdom

SHT

SU3

SU4

SU5

2 SU6

1 Ukentlig

Kortsiktig - innen 1 år

Medium - innen 3 til 5 år

Langsiktig - fra 10 til 20 år.

STRATEGISK UTFORDRING 1

STRATEGISK UTFORDRING 2

STRATEGISK UTFORDRING 3

STRATEGISK UTFORDRING 4

STRATEGISK UTFORDRING 5

STRATEGISK UTFORDRING 6

FOKUS: KULTURENDRING

FOKUS: STYRKING

FOKUS: BRUKERORIENTERING

FOKUS: SYNLIGGJØRE

FOKUS: FORBEDRING

BEHOV: PRIORITERING

BEHOV: TRYGGHET

BEHOV: STRATEGI

BEHOV: KUNNSKAP

BEHOV: RESSURSER

BEHOV: KONTAKT

149

INTERVENSJONSPUNKTER

SKOLEHELSETJENESTEN Under temaet skolehelsetjenesten er også tre intervensjonspunkt valgt for detaljering. Disse tre punktene svarer på de tre viktigste utfordringene i dag; prioritering av barn og unges helse, en felles strategi og ressurser til tjenestene. Blant utfordringene for skolehelsetjenesten er lokaldemokratiets sterke posisjon i Norge i dag som gjør det vanskelig å «bestemme» hva kommunene skal bruke penger på, og hvordan de skal legge opp helsetjenestene til barn og unge. I tillegg er hver tjeneste avhengig av sine støttespillere i kommunen. Et stort team av helsesøstre gir en bedre rustet tjeneste enn hvis en helsesøster skal ta seg av alle funksjonene for barn og unge alene. Støtteapparatet og godt samarbeid med skolene er en forutsetning for å gjøre en god jobb. Følg pilen for å se designforslagene.

150

2024

Utdanning + Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten ligger under helseetaten og Helsedirektoratet. Tjenesten bør flyttes under Utdanningsdirektotratet og skoleetaten for å være en faktisk del av det totale skoletilbudet.

Sentralskolehelsetjenesten

FOKUS: KULTURENDRING BEHOV: PRIORITERING

FOKUS: STYRKING BEHOV: STRATEGI

Skolehelsetjenesten på Island Nasjonal sentralisering under staten og strategisk koordinering.

Årsrapport

1 2014

I stedet for å basere bevilgningene på KOSTRA rapporteringene som er upresise - kan tjenesten få laget en årsrapport der det virkelige arbeidet kommer fram, i form av brukerhistorier og lettfattelige visualiseringer

Kors på Halsen årsrapport Tydelig og forståelig, med fokus på brukernes behov.

FOKUS: SYNLIGGJØRE BEHOV: RESSURSER

Barnevernvakten.no Synliggjøring av hvilke kommuner som har beredskap og ikke

151

INTERVENSJONSPUNKTER: SKOLEHELSETJENESTEN

Årsrapport Det er mange som trenger å se skolehelsetjenesten bedre, men den som er viktigst for tjenesten; er kommunen. I dag er systemet for å rapportere faktisk aktivitet ikke optimal og designforslaget er en rapport for tjenesten som gjør det enkelt for beslutningstagere å forstå hva som bør prioriteres. HVA ER EGENTLIG SKOLEHELSETJENESTEN? Det kan være vanskelig å vite hva skolehelsetjenesten egentlig skal være, og hva den faktisk skal gjøre, både for brukerne og de som jobber i den. Dette gjelder også for kommunen som skal fastsette hvor mye penger de skal bruke på helse for barn og unge hvert år. RAPPORTERING AV AKTIVITET KOSTRA er et felles rapporteringssystem for kommune-stat-rapportering. Kommunehelse rapporteres generelt, under en seksjon. Dette stemmer ikke overens med kommunene som organiserer helsetilbudet ulikt, samt at det rapporteres på ulikt vis i hver kommune (Telemark Fylkeskommune, Folkehelse, 2014, s.38). På denne måten samles helsesøsterårsverkene generelt, og det er ikke mulig å lese fra rapporten hvor mye tid helsesøster bruker på de ulike delene av folkehelsearbeidet. Brukermassen rapporteres som en gruppe fra 0-16 år. Dette

FOKUS: SYNLIGGJØRE

152

stemmer ikke overens med tjenesten som favner ungdom opp til 20 år (SHT på VGS og HFU), og den er spredd over de ulike funksjonene som ivaretar barn i ulike aldre. PRIORITERING OG TILDELING AV MIDLER Et siste viktig punkt er at midler som er spesielt gitt for å styrke skolehelsetjenesten ikke kommer dit de skal (Sykepleien, 2014). I Telemark kom det fram at midler for økning av antall helsesøsterårsverk gitt i 2013 kun ble brukt til formålet i 3 av 18 kommuner (NRK Telemark, 2014). Både de som jobber i tjenesten lokalt og de som jobber i nasjonale organer for helse i Norge peker på at det er «umulig» å bestemme over kommunene fordi lokaldemokratiet står så sterkt i Norge. Ved å produsere en rapport som tydelig viser tingenes tilstand er det mulig å påvirke i riktig retning, uten å «bestemme» hva kommunene skal gjøre til sist.

BEHOV: RESSURSER

FORBEDRING AV EKSISTERENDE

Vedle Timev

I de fleste kommuner i dag er helsesøsters tid delt mellom de ulike funksjonene i tjenesten. Rapporteringsverktøyet KOSTRA er ikke formet etter dette, og det er derfor vanskelig å få oversikt over hvilke ressurser som faktisk brukes på SHT, med mindre man spør hver enkelt SHT.

Rapporten gir ikke innblikk i det gode arbeidet helsesøstrene kan gjøre hvis forholdene ligger til rette.

Brukergruppen er rapportert samlet fra 0-16 år. Dette er upresist fordi SHT og HFU hjelper ungdom eldre enn 16 år. Det blir derfor vanskelig å regne ut hvor stor del av tilbudet de ulike brukergruppene i tjenesten får nytte av.

E. Kommunehelse ‐ nivå 3 (K) etter statistikkvariabel, tid og region

Timer pr. uke av leger. Funksjonene 232, 233, 241, 253, 120 Timer pr. uke av fysioterapeuter. Funksjon 232 Timer pr. uke av leger. Funksjon 232 Timer pr. uke av helsesøstre. Funksjon 232 Timer pr. uke av jordmødre. Funksjon 232 Timer pr. uke av andre sykepleiere. Funksjon 232 Timer pr. uke av hjelpepleiere. Funksjon 232 Timer pr. uke av andre. Funksjon 232 Totalt timer per uke 232

2012 0805 Porsgrunn 0806 Skien 0807 Notodden 0811 Silja 1429,5 1843,5 450 36 54 538,1 37,5 : : 82,5 748,1

18 45 766,49 90 18,75 0 142,5 1080,74

8 11 180 26 30 : 30 285

11 80

E. Kommunehelse ‐ nivå 3 (K) etter statistikkvariabel, tid og region (i 1000 kroner)

(i 1000 kroner) Brutto driftsutgifter funksjon 232, 233, 241 Brutto driftsutgifter. Forebygging, helsestasjons‐ og skolehelsetjeneste (232) Brutto driftsutgifter. Forebyggende arbeid, helse Brutto driftsutgifter. Diagnose, behandling og rehabilitering

2012 0805 Porsgrunn 0806 Skien 0807 Notodden 0811 Sil 75175 120203 30283 6 20377 23152 8084 1 2135 15253 2296 1 52663 81798 19903 4 75175 120203 30283 6

(i 1000 kroner) Korrigerte brutto driftsutg. Forebygging, helsestasjons‐ og skolehelsetjeneste Korrigerte brutto driftsutgifter. Forebyggende arbeid, helse Korrigerte brutto driftsutgifter. Diagnose, behandling og rehabilitering Sum korr. Brutto driftsugifter

0805 Porsgrunn 0806 Skien 0807 Notodden 0811 Sil 8037 1 20107 22944 2135 11118 2165 1 31391 53025 6568 2 53633 87087 16770 5

(i 1000 kroner) Lønnsutgifter funksjon 232, 233, 241 Netto driftsutgifter, funksjonene 232, 233, 241 Netto driftsutgifter, funksjon 232

0805 Porsgrunn 0806 Skien 0807 Notodden 0811 Sil 46211 67042 13563 4 64027 99391 23832 6 19035 21783 6142 1

Innbyggere 0‐16 år (2012)

0805 Porsgrunn 0806 Skien 0807 Notodden 0811 Sil 2368 6965 10626

Brutto dr.utg. 232 per innb 0‐16 år Korr. Brt.dr.utg. 232 per innb 0‐16 år

0805 Porsgrunn 0806 Skien 0807 Notodden 0811 Sil 2926 2179 3414 2 2887 2159 3394 2

Netto driftsutgifter 232 per innb 0‐16 år

0805 Porsgrunn 0806 Skien 0807 Notodden 0811 Sil 2733 2050 2594 2

Utdrag fra rapporten “Den gode skolehelsetjenesten” (Telemark Fylkeskommune, Folkehelse, 2014). Vedlegg 6: KOSTRA 2012, Timeverk, kommunehelse. Side 73 og 79.

153

INTERVENSJONSPUNKTER: UNGDOM OG PSYKISK HELSE

DESIGNFORSLAG - ÅRSRAPPORT

«Jeg kunne gradvis åpne meg for henne fordi jeg ble trygg på at hun ville møte meg med forståelse og respekt.

side 14

side 10

side 18 side 22 side 26 side 30

side 82 side 78 side 74

side 34 side 38

side 42 side 46

154

side 70 side 66 side 62 side 58 side 54 side 50

Fortelle historier om barn og unge som har fått hjelp fra SHT. For eksempel en fra barneskole, en fra ungdomsskole og en på videregående. Personlig tone i fortellingen og bilder som gjør det mulig å se for seg situasjonen.

Visualisere tilstanden i hele Norge, basert på tall fra KOSTRA om årsverk og antall barn i hver del av tjenesten. En landsoversikt vil være nyttig for både beslutningstager nasjonalt, og for tilsynsmyndigheter i fylket.

Kommuneoversikt med visualisering av tilstanden i de ulike kommunene på samme måte som fylkene. Beste og verste kommune kan fremheves. Gir kommunene mulighet til å sammenligne seg med nabokommunene. Vudering kan være basert på en normering, eller på dagens tilstand.

2. VINJE

18. HJARTDAL

1. TOKKE

Tydeliggjøring av hvor mange årsverk det er i hver kommune og hvor mange skoler de betjener.

Framheve antall elever og hvor mange elever som får hjelp av SHT i dag. Visualisere kapasitet i henhold til dette.

Helsesøster Ungdomstrinnet

Helsesøster Barnetrinnet

ULEFOSS BARNESKOLE

Vise hvor stor del av stillingen som går inn i SHT blant de ulike oppgavene helsesøster har.

HOLLA UNGDOMSSKOLE

LUNDE 10-ÅRIGE

Helsesøster Videregående

NOME VIDAREGÅENDE SKULE, AVD. LUNDE

NOME VIDEREGÅENDE SKOLE, AVD. SØVE

MONTESORRISKOLEN

380 elever

Inkludere de andre årsverkene som går inn i SHT og hvor mange de hjelper i dag.

90%

370 elever

80%

450 elever

60%

155

INTERVENSJONSPUNKTER: UNGDOM OG PSYKISK HELSE

DESIGNFORSLAG - EIERSKAP Informasjon Distribueres

KOMMUNENE

SKOLEHELSETJENESTENE

Bearbeider Penger Tilsyn

HELSEDIREKTORATET

ÅRSRAPPORT

SHT 2014

REGJERINGEN

156

HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

KOMMUNEN

SKOLEHELSETJENESTEN

FYLKESMANNEN

SKOLEN

157

INTERVENSJONSPUNKTER: SKOLEHELSETJENESTEN

Sentralskolehelsetjenesten

Det andre designforslaget ønsker å styrke tjenesten med en sentralisert enhet. Målet er å gi tjenesten en tydeligere retning, styrke dens funksjoner, samt flytte oppgaver som i dag gjøres lokalt; sentralt. Slik skal tjenesten få mer tid til arbeidet med ungdommene og gjøre dette arbeidet bedre. MANGE KONGER PÅ HVER SIN TUE Tjenesten er i dag personavhengig og kvaliteten på tjenesten avhenger sterkt av den enkelte helsesøsteren på hvert sted. I tillegg gjøres mange oppgaver lokalt som tar av tiden helsesøster kunne hatt med ungdommene. Blant disse oppgavene er å formidle tjenestens budskap (som er uklart fra flere hold), søke om penger, samhandle med de andre tjenestene som også skal hjelpe barn i kommunen, og å forsøke å komme tettere på forebyggingsarbeidet slik at det blir mindre brannslukking. For mange helsesøstre er ikke dette en del av kompetansen som resulterer i at disse oppgavene ikke blir ivaretatt, eller at helsesøster bruker all sin tid på dem.

mange initiativer og forsøk på å løse problemstillingene. En pilot av en sentral skolehelsetjeneste kunne blitt gjennomført med grunnlag i DGS og det eksisterende nettverket. MYE BURDE, BURDE, LITE HVORDAN Flere i tjenesten har påpekt at det er mange gode initiativer for hva tjenesten burde kunne og gjøre. Blant disse er retningslinjer og programmer for å avdekke ulike problemer hos ungdom. Det tjenesten savner er konkrete tips for hvordan akkurat deres tjeneste kan gjennomføre dette, samt mindre fokus på diagnostisering og avdekking av problemer, men mer fokus på å hjelpe ungdommene å mestre og være gode voksenpersoner for dem. Dette vil være en sentral funksjon som må dekkes i designforslaget.

DEN GODE SKOLEHELSETJENESTEN I prosjektrapporten til (DGS) fremheves flere problemstillinger som kunne vært hjulpet av en sentralisering av tjenesten. Det er i tillegg gjort

FOKUS: STYRKING

158

BEHOV: STRATEGI

FORBEDRING AV EKSISTERENDE 80 % STILLING Tiden til helsesøster går med på mange aktiviteter utenom tiden som brukes på elevene. Mange steder dekker hun også flere funksjoner enn SHT i kommunen.

Tid med elevene

HELSESØSTER Alle helsesøstrene gjør det samme i hver kommune, over hele Norge.

Flere steder er helsesøster alene om jobben og er nødt til å ha mye kompetanse innenfor mange felt for å gjøre en god jobb. Helsesøster står også alene om oppgaver som å argumentere for kommunen og samarbeide med skolen.

159

INTERVENSJONSPUNKTER: SKOLEHELSETJENESTEN

DESIGNFORSLAG - STYRKE ALLE LOKALE SHT

SENTRALSENTRAL-

SKOLEHELSETJENESTEN SKOLEHELSETJENESTEN

En sentral skolehelsetjeneste skal fungere slik at den er en styrkende enhet som sikrer at alle barn og unge har en skolehelsetjeneste som fungerer, der de bor.

Den skal ikke by på mer byråkrati og dokumentasjonskrav - men jobbe for å gjøre det lettere å gi barn og ungdom de tjenestene de har behov for.

En sentralskolehelsetjeneste sees på som et middel for at de lokale tjenestene skal kunne oppnå det som er målet - å være en god primærhelsetjeneste for barn og unge, på deres premisser.

160

SENTRAL-

DESIGNFORSLAG - STRUKTUR OG OPPGAVER SKOLEHELSETJENESTEN En sentral arbeidsgruppe med ansvar for framdrift og arbeid. Samarbeider med Fylkeshelsesøstrene som utvikler en felles strategi for formål og innhold i tjensten, basert på innspill fra de lokale SHT.

Verktøy «Oversikt over - veiledere - retningslinjer - kartlegging - metodikk «Rapportering «Skjema

Styre og arbeidsgruppe Fylkeshelsesøstrene Felles strategi for formål og innhold i tjenesten

Kommunikasjon «Visuell identitet «Felles informasjon om SHT «Profileringsmateriell «Oversikt over andre tilbud til barn og unge

Kontakt «Informasjons og kontaktverktøy for barn og unge

«Nettverk

«Min SHT for elever

«Erfaring

«Vår SHT for skolen

Felles kommunikasjons- og info.-materiell for alle SHT, både digitalt og fysisk. Samarbeide med de andre tjenestene som hjelper barn og unge.

«Samarbeid «Innovasjon og utvikling «Lobbyering

«Kommunkiasjonsverktøy på tvers av SHT

«Tilsyn «Støtte

«Informasjon om å søke hjelp for unge, SHT->

Samle, distribuere og anbefale gode tiltak som er felles for tjenesten, avhengig av dens behov. Forbedre rapportering og dokumentasjonsrutiner tilpasset tjenesten.

Kompetanse

En felles plattform for kontakt og informasjon både for brukerne som er elvene - men også en annen viktig bruker som er skolen.

Styrking av kompetansen; både utdanning for helsesøstre, men også programmer og metoder som brukes i skolen. Anbefaling og bestilling av metoder og programmer, 161 tilpasset SHT.

INTERVENSJONSPUNKTER: SKOLEHELSETJENESTEN

DESIGNFORSLAG - FYLKESHELSESØSTER

I designforslaget «Sentralskolehelsetjenesten» er fylkeshelsesøsterfunksjonen avgjørende. I dag er lokaldemokratietFYLKESMANNEN i Norge sterkt, og kommunene bestemmer I TELEMARK i stor grad selv hva de skal prioritere og ikke. Designforslaget er inspirert av Islands måte å organisere skolehelsetjenesten, med en sentral enhet som har ansvaret for alle de lokale skolehelsetjenestene, rundt. Rådgiver for landet kommunene

Fylkeshelsesøster

Fordi Island er et lite land med omlag 300 000 innbyggere og totalt 170 skoler er dette lett å gjennomføre der. I Norge kan det bli problematisk å få til både med tanke på ressurser og rekkevidde. Det foreslås derfor at Rapporteringsansvarlig Oppsøkende det opprettes en fylkeshelsesøster som skal ha en rådgivende funksjon for mellom kommune de lokale tjenestene i sin kommune. Fylkeshelsesøster kan for Bindeledd eksempel være posisjonert hos Fylkesmannen og vil være bindeleddet mellom de organisasjon og sentral kommunale skolehelsetjenestene og den sentrale enheten. Fylkeshelsesøster bør oppnevnes fra en av kommunene i fylket og ha kjennskap til den lokale situasjonen og utfordringene som finnes der. Funksjonen skal være oppsøkende og hjelpe tjenestene å bli bedre ved å komme med praktiske råd for hvordan samarbeide og inkludere de andre tjenestene SHT er avhengig av for å fungere optimalt.

162

virksomhet

SørTrøndelag

NordTrøndelag

Nordland

Troms

Finnmark

Møre og Romsdal Oppland Sogn og Fjordane Hedmark

Hordaland Akershus

Rogaland

Oslo Vest-Agder

Østfold Aust-Agder

Telemark

Buskerud

Vestfold

163

INTERVENSJONSPUNKTER: SKOLEHELSETJENESTEN

FYLKESMANNEN I TELEMARK Fylkesmann Kari Nordheim-Larsen (2006–)

Sosial- og helseavdelingen Fylkeslege

Ass. fylkesleger

Fylkeshelsesøster

Fylkesrådgivere

Steinar Aase

Telemark

164

Fylkeshelsesøster er plassert hos Fylkesmannen der lignende funksjoner allerede finnes, og er bindeleddet mellom kommune og statlig nivå.

FYLKESMANNEN I TELEMARK

Fylkeshelsesøster Rådgiver for kommunene

Rapporteringsansvarlig

Oppsøkende virksomhet Bindeledd mellom kommune og sentral organisasjon

165

INTERVENSJONSPUNKTER: SKOLEHELSETJENESTEN

SENTRALSKOLEHELSETJENESTEN KAN OG LØSE Intervensjoner fra systemkartet som kan inkluderes i designforslaget sentralskolehelsetjenesten. Med en sentral satsning er tanken at innsatsen når flere og har større mulighet for suksess, framfor at hver tjeneste gjør litt på hver sin kant.

Relevans

Felles nettsted

Kampanje

Ansatte i SHT bryr seg veldig mye om å hjelpe barn og unge, og spesielt de som ikke er ressursterke eller møter på ulike utfordringe på grunn av foreldrene. Ungdommene derimot er ikke så opptatt av SHT. Hvis SHT skal være helsetjenesten ungdom oppsøker må de ikke bare forbedre omdømmet men også innholdet.

Alle skolehelsetjenestene har sammen et nettsted med informasjon om sitt tilbud på generelt grunnlag og spesifikt for den enkelte tjenesten. Samt kontaktinformasjon og hvor de er å finne.

Kampanje med historier om ungdommer som har fått god hjelp av skolehelsetjenesten, laget av ungdommene selv. Anonymt eller åpent.

Senke krav Prioritere hva som er viktigst for å hjelpe barn og unge i kommunen og fokusere på det først, så implementere metoder og retningslinjer.

166

Felles retning En felles retning for alle tjenestene som er til for barns beste slik at de ikke jobber mot hverandre, men med hverandre.

Avklare ansvar Avklaring om hvem som har ansvar for barnet når det er flere tjenester involvert.

Normere Normering av tjenesten og hva den skal inneholde for å gjøre det vanskeligere for kommunen å nedprioritere tjenesten.

Modernisere Helsesøster og skolehelsetjenesten er preget av gamle fordommer. Helsesøsterutdanningen er det første stedet det må moderniseres for å gjøre tjenesten relevant for ungdommene.

DESIGNFORSLAG - EIERSKAP

Penger Informasjon Lover og regler Retningslinjer

HELSEDIREKTORATET

REGJERINGEN

HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

SENTRAL-

SKOLEHELSETJENESTEN

Styre og arbeidsgruppe FYLKESMANNEN Fylkeshelsesøster

KOMMUNEN SKOLEHELSETJENESTEN I KOMMUNEN

BRUKERNE

SKOLEN

167

INTERVENSJONSPUNKTER: SKOLEHELSETJENESTEN

Utdanning + Skolehelsetjenesten

Det tredje designforslaget er å flytte ansvaret for tjenesten fra Helsedirektoratet til Utdanningsdirektoratet. I dag prioriteres ikke SHT hos sin kommunale etat eller av skolen. Tjenesten bør derfor flytte dit den skal virke - slik at et faktisk samarbeid blir mulig, til det beste for elevene. EN BEDRE SHT HOLDER IKKE Selv om skolehelsetjenesten blir bedre, er ikke det nok i et langsiktig perspektiv. Da må både måten vi tenker helsetilbud og utdanningstilbud til unge forandres. Vi lever i et samfunn der utdanning er en forutsetning for å leve et fullverdig voksent liv, men grunnskolesystemet er fremdeles basert på en gammel tradisjon der alle skal lære det samme for en rett dannelse til videre utdanning. Barn og unge tilbringer mer og mer tid på skolen og det er naturlig å tenke at deres helse skal ivaretas i tiden de er på skolen. FORBEDRINGEN Det tredje forslaget er derfor at skolehelsetjenesten blir en integrert del av skolen, og ikke en fragmentert tjeneste som skal ta seg av flere poster i barneog ungdomshelsearbeidet. Derfor sender skolehelsetjenesten flyttemelding fra Helsedirektoratet til Utdanningsdirektoratet slik at skolen og tjenesten sammen kan utvikle

FOKUS: KULTURENDRING

168

fremtidens skole, der helse og læring er to sider av samme sak. KONSEKVENSER Et slikt forslag byr på flere konsekvenser det ikke er realistisk å se for seg i dag og er slik sett men som et forslag for å provosere mer enn en konstruktiv endring. Allikevel er det et betimelig forslag da skolehelsetjenesten kjemper en evig kamp for å inkluderes i skolens planer, samt få nok penger og ressurser til å gjøre jobben sin. På den andre siden står skolen og ønsker at de kunne ansatt flere med helsekompetanse for å gi barna et bedre tilbud, men heller ikke de klarer å inkludere SHT (Reffhaug, 2014). Med dette forslaget vil SHT bli en integrert del i skolen, og skolen vil selv være ansvarlig for å prioritere og gi spillerom til å yte sitt beste. I framtiden vil det kanskje ikke finnes én skolehelsetjeneste og en skole, de to vil være en og samme ting.

BEHOV: PRIORITERING

FORBEDRING AV EKSISTERENDE

Skulle ønske vi kunne hjelpe elevene bedre, sammen.

SKOLEN

En bedre skolehelsetjeneste er langt i fra løsningen på problemet med at barn og unges psykiske og fysiske helse ikke prioriteres. Løsningen for å ivareta dem må tenkes på nytt og fungere på en annen måte.

SKOLEHELSETJENESTEN

Skolen ønsker seg flere ressurser til å ivareta barnas helse og spesielt ønsker de hjelp med det psykososiale miljøet som de i dag forholder seg mest til under paragraf 9a i Opplæringsloven.

Skolehelsetjenesten ønsker å være en del av det strategiske arbeidet for barnas helse på skolene men slipper ikke til.

169

INTERVENSJONSPUNKTER: SKOLEHELSETJENESTEN

DESIGNFORSLAG - FLYTTE TJENESTEN

Helsedirektoratet

Utdanningsdirektoratet 170

DESIGNFORSLAG - EIERSKAP Penger « Eierskap» Retningslinjer

UTDANNINGSDIREKTORATET

KOMMUNEN

FYLKESKOMMUNEN

Skole- og utdanningsetaten

Videregående opplaering

SKOLEN

VIDEREGÅENDE SKOLE

BRUKERNE

SKOLEHELSETJENESTEN I KOMMUNEN

BRUKERNE

SKOLEHELSETJENESTEN PÅ VGS

171

INTERVENSJONSPUNKTER: SKOLEHELSETJENESTEN

OPPSUMMERING

De tre intervensjonspunktene som er presentert for «Skolehelsetjenesten» tilbyr samlet en forbedring av hele tjenestetilbudet. Punktene spenner i innovasjonsgrad og gjennomføringstid fra innen ett år til innen 20 år.

Intervensjonspunkt

Bidrag

Tidsperspektiv

En prioritering av skolehelse - i skolen - slik at samarbeidet fungerer bedre.

3 Utdanning + SHT

Skolen får tettere kontakt, og kan forme SHT-tilbudet bedre sammen med tjenesten.

Langsiktig - fra 10 til 20 år.

SHT blir en del av skolen og er dermed en naturlig del av det strategiske arbeidet.

En felles strategi og satsning på innholdet i SHT og sikring av midler til tjenesten.

Sentralskolehelsetjenesten

Styrking av SHT i alle kommuner hele i landet Rådgivning til SHT hvordan være en god SHT.

Medium - innen 3 til 5 år

Frigi tid til elevene for helsesøstre i SHT

1 172

Årsrapport

Visuell forklaring av SHTs aktivitet basert på riktige tall og kombinasjoner som det er mulig å ta riktige avgjørelser på og gode budsjettprioriteringer etter.

Kortsiktig - innen 1 år

Høy usikkerhet

Tid

SU1

Medium usikkerhet

SU2

Liten usikkerhet

Ungdom

SHT

SU3

SU4

2 SU5

1 SU6

Ukentlig

Kortsiktig - innen 1 år

Medium - innen 3 til 5 år

Langsiktig - fra 10 til 20 år.

STRATEGISK UTFORDRING 1

STRATEGISK UTFORDRING 2

STRATEGISK UTFORDRING 3

STRATEGISK UTFORDRING 4

STRATEGISK UTFORDRING 5

STRATEGISK UTFORDRING 6

FOKUS: KULTURENDRING

FOKUS: STYRKING

FOKUS: BRUKERORIENTERING

FOKUS: SYNLIGGJØRE

FOKUS: FORBEDRING

BEHOV: PRIORITERING

BEHOV: TRYGGHET

BEHOV: STRATEGI

BEHOV: KUNNSKAP

BEHOV: RESSURSER

BEHOV: KONTAKT

173

SKOLEHELSETJENESTEN â&#x20AC;&#x201C; mer enn vaksiner og prevensjon

Her er det plass til prosjektkartet som gir oversikt over steg, behov, innsikt og designforslag, samt systembarrierer.

174

175

176

Kapittel 5

REFLEKSJON

177

REFLEKSJON

PROSESSKART

LOKAL SKOLEHELSETJENESTE

BRUKERNE

DESIGNLANDSKAPET

SYSTEMET

178

AT ONE

STEG

BEHOV

UNGDOM OG PSYKISK HELSE

Behov & barrierer

Alternativ mestring Andre steder en skolen å mestre for de ungdommene som ikke er skolelys. Få fram det gode i alle.

Snakketøyet.no - Barnsbeste

Uforpliktende samtale

Tydelighet

Tydelig informajson over hvilke rettigheter ungdommene har, etter ulike alder, og hvordan begreper som taushetsplikt og opplysningsplikt faktisk påvirker ungdommen.

gov.uk + helsenorge.no All informasjon på ett sted - først og fremst for ungdom.

Pøbelprosjektet

SYSTEMET

Systembarrierer

Lokaldemokratiet i Norge er sterkt, og kommunene bestemmer i stor grad hva som skal prioriteres på egen hånd. Det er ikke mulig å bestemme over kommunene.

Eksisterende løsninger

Behov & barrierer

Backstage

Utdanning + SHT

Skolehelsetjenesten ligger under helseetaten og Helsedirektoratet. Tjenesten bør flyttes under Utdanningsdirektotratet og skoleetaten for å være en faktisk del av det totale skoletilbudet.

Skolehelsetjenesten på Island Nasjonal sentralisering og koordinering.

Strategi Fordi tjenesten er så personavhengig i dag, og det er varierende beskrivelser av hva den skal være er det vanskelig å levere en god og helheltlig tjeneste over hele Norge.

Strategi

Ung.no

Bedsider.org

Har en oversikt over hva som regnes for lovbrudd og konsekvenser. Noe lignende burde eksistere for helse.

Britisk nettside om prevensjon for unge jenter. Med historier fra unge og en “kul” tone som appelerer.

Morild.ord – Snakkerommet Et anonymt snakkerom for ungdom mellom 13-30 år som har foreldre med psykiske problemer.

Din SHT

Helsesøster hotline

Full oversikt over hva SHT kan gjøre for ungdom og hva de ulike tiltakene de kan sette i gang innebærer. I tillegg oversikt over hva din SHT gjør, hvem den er og hvor den kan oppsøkes.

Barnevernvakta.no Har en oversikt over hva som skjer hvis du melder i fra, når du bør melde i fra og om det er mulig å være anonym.

Bli møtt av tjenesten

Hjelp nå! Det er vanskelig for ungdommene å sette seg inn i at noe kan bli et problem, før det er det, og da er det krise med stor K!

Ungdomstjenesten En tjeneste som kan hjelpe med flere ting en “helse” eller “utdanning”. En tjeneste som hjelper hele ungdommen og ikke bare en del av ungdommen.

Elevtjenesten Statens designkonkurranse 2013 konsept fra Rosthaug, chat og direkte kontakt til SHT.

Problem? Selv om det er fokus på åpenhet rundt psykisk helse er mange av tjenestene i dag problemorientert og søker å hjelpe ungdom, framfor å gi råd eller veilede.

Bli sett og hørt

Å skille seg ut Det er utrolig viktig for ungdommene å være en del av gjengen. Dette gjør det vanskelig å snakke om annerledes ting, og kan i værste fall føre til at man blir holdt utenfor.

Symptom De som har søkt hjelp men ikke fått det, eller følt at det hjalp, peker på viktigheten av å se bak symptomene og finne det egentlige problemet.

Være der ungdommen er

Ungdomsmentorer

Har liknende funksjon men på en digital arena. Info, diskusjon og spørretjeneste.

Statens designkonkurranse 2013 konsept fra Rosthaug, chat og direkte kontakt til SHT.

Ungdomsarbeider Ungdomsarbeiderne har større forutsetning for å nå ungdommene enn helsesøsterne pga. ulik tilnærming.

Youchat.no - Helseutvalget Tjeneste fra informasjonsportal for unge homofile der unge svarer unge.

Klara-klok.no Har en oversikt over hjelp der du bor. Inkluderer ikke hvem, eller direktenummer og er ikke brukertilpasset.

Avslutte og følge opp

Bli lyttet til Det er viktig for ungdommene å oppleve at deres erfaringer blir lyttet til og blir brukt som en del av løsningen på problemet.

Elevtjenesten til alle Statens designkonkurranse 2013 - elevtjenestenpilot - en tjeneste som bør lanseres for alle SHT på en felles plattform. Elevtjenesten

Ung.no

Klara klok + SHT Kontaktinfo og detaljert info om din lokale SHT på klara-klok i deres eksisterende tjeneste for å finne hjelp der du bor. SHT er ikke der i dag.

Alarmtelefonen Har en oversikt over hva meldeplikten og opplysningsplikten innebærer.

Barnevernvakta.no Har en oversikt over hva som skjer hvis du melder i fra, når du bør melde i fra og om det er mulig å være anonym.

Det er bare meg! På grunn av lite erfaring er det lett for ungdom å tro at de er alene om det som plager dem noe som gjør det vanskelig å være åpen og dermed forstå at de ikke er alene.

Usikre og uerfarne Ungdommer er usikre og uerfarne i livet. Dette kan hindre forståelse for alvorlighetsgrad og omfang av det som plager dem.

Er det bare meg.no Mer fokus på de tingene ungdom opplever som små problemer som etterhvert kan utvikle seg til store, mer seriøse.

Det som er viktig for ungdommene

Positive for Youth - gov.uk

God skolestart, RBUP+Livework

Prosjekt på tvers av departementer for å sikre ungdom en stemme i de sakene de er berørt av.

Tidlig avdekking av ADHD ved skolestart. Rapporteringsverktøy med info om barnet fra barnehagen og foreldrene.

MAC.uk

Klara-klok.no

Flytte de sosiale tjenestene til ungdom ut på gata, for å nå dem, og la ungdom fra programmet veilede nye brukere.

Har en oversikt over hjelp der du bor. Inkluderer ikke hvem, eller direktenummer og er ikke brukertilpasset.

korspahalsen.no Ung.no

gov.uk + helsenorge.no All informasjon på ett sted - først og fremst for ungdom.

Problemfokusert og hjelpeorientert helsevesen.

Ulike oppdragsgivere på både lokalt og statlig nivå gjør det vanskelig å prioritere det ene foran det andre.

Sentralskolehelsetjenesten

Intervensjonspunkter

Gov.uk Hvem gjør hva i helsesektoren. “The health and care system, explained”.

Komme i kontakt

Mellom oss Ungdommene er redd for å være annerledes og å “bli avslørt” som det. Det er viktig at ingen andre får vite om problemet før ungdommen selv er klar til å åpne seg.

Oversikt over muligheter For å kunne navigere i de ulike digitale, lokale og regionale tilbudene som finnes for psykisk helse og ungdom bør det være en oversikt over mulighetene på et sentralt sted som alle viktige aktører kan linke til, og som kommer opp raskt på nettsøk

Får ungdom som har falt ut av skole/jobb tilbake på beina.

Finansiering, maktfordeling og organisering.

Være trygg på konsekvensene

Mange valg Det er mange muligheter for å få hjelp til psykiske plager for ungdom, men det kan være vanskelig å skille tilbudene fra hverandre, og forstå hvem som kan hjelpe best.

Lavterskel Selv om det er lavterskel å ta kontakt med helsetilbudene, er det en høy terskel å oppsøke hjelp fordi det er forbundet med problemer og å være annerledes.

Relevans På grunn av det varierende tilbudet og få kontaktpunkter med ulike helsesøstre gjennom skolegangen er ikke SHT en relevant tjeneste for ungdommene. De bryr seg egentlig ikke så mye...