innsik t sboka | skjermingsprosjek tet
Cathrine Einarsson
Systemorientert design, vür 2014 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
1
TILHØRENDE VERKTØY : K TE T OSJE GSPR rne. MIN r bruke oe R E J K itivt fo i et n TIL S s ,
KUNNSKAPSBANK For å gi oversikt over alle som har vært involvert i skjermingsprosjektet så langt er det laget en kunnskapsbank basert på deltagelse på Fagdagen ttil Post 2 og et spørreskjema dsitribuert internt på Post 2. Alle svarene er tatt med og hver person har fått hvert sitt resussrskort.
s o GER es p lede TNIN opplev oe anner m VEN FOR inger so jobber n
ig verd med
r End kanskje iljø i At v rledes m e a nn
r , ET: til rette foamlende S JEKT ROS ne legge rdighet. er P I E n e
L u v riv ROL råk påd e av MIN r. Ønske pplevels gså som
k un
Enhetsle
nska
p
For å illustrere hvordan prinsippene kan føles i ulike stadier av brukerreisen er ideene og eksemplene i denne boken satt inn i en brukerreisekontekst som er lett å forstå og bruke.
VERONICALedende sp Les Oia Cl- ERTSEN esialssyykep K
Ledende sp
Post2 side n 20
keplleei ieer r, Post 2
06, akuttp syk siden 20 02 ier. Master i ps ialsykeple . Sosiologi ykisk helse, es sp og faglig veile videreutda Sykepleier r. Filosofi grunnfag apaut (5 år) dn nning i ing er ge et in pp utdann t). Gru (påbegyn grunnfag te| tskjermingsprosjek tet kunnskapsbank t g sp ro sj ek ku nn sk ap e kjet erm in | sk sb an k | sk sb an rko s j ap je rm in gs pr p sk s nn g ku n os je k te t i rm e j k s | k sban
10 1. 2. 3. 4.
EN IDEELL BRUKERREISE
Overlege og ildsjel
l Ullevål Postd,2, - Ullevåsykehus 1991 -90 Blaksta mark, 1984 ke Di 0, -8 Psykiatri 1979 To leder-
TI PRINSIPPER Kortversjonen av prinsippene er trykket på egne ark for å lett kunne nås og distribueres til rette vedkommende. En kort forklaring på hvordan de er tenkt brukt finnes på baksiden.
Overlege erANN FÆRDEN
Enhetsled
HOMstS2EN JAN Tde r, Po
o e Led dling / , men o an rende be h ifise mod
5. 6. 7. 8. 9. 10.
Prinsipper for en menneskeorientert psykiatrisk behandling
Det handler først og fremst om å få rom, og tid, til å være menneske og medmenneske. Skape åpne og trygge omgivelser der det er rom for å slappe av og føle seg hjemme, selv om det er en midlertidig plass å være. Gi tydelig og konsekvent informasjon på et forståelig språk og forklar hvorfor regler og rutiner er som de er. Avklare forventninger, vær åpne og ærlige om behandlingen og hva som kan gå bra, og hva som er event uelle svakheter. Forklare og gjenta viktig informasjon og gi den skriftlig slik at den kan leses igjen ved en senere anledning og deles med andre. Hold avtaler. Dersom en avtale brytes, forkla r på en tydelig måte hvorfor det ble sånn. Lytte, ta hensy n og anerkjenne uro og bekym ring, det er som regel en grunn til at den finnes, og at den uttrykkes. Gi opplæring for å gjøre det mulig å ta riktig e valg og åpne opp for flere perspektiver på psykiatrisk behandling. Åpne opp for ulike måter å behandle på, gi rom for valgfrihet, og styrke forståelse av egen situas jon og påvirkningsevne. Gi rom til privatliv og et variert tilbud av fysiske og kreative aktiviteter, samt deltakelse i hverdagsop pgaver.
10 prin sipp er | skje rmi ngs pro sjek tet
2
INTRODUKSJON Denne boken er resultatet av et samarbeid mellom en masterstudent i design ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Post 2 ved Akuttpsykiatrisk seksjon ved Ullevål sykehus. Prosjektet startet i januar 2014 da de ansatte på Post 2 kom til skolen og presenterte seg for kurset der de ba om hjelp til å utforme en verdig skjermet enhet på sin sengepost men også å få hjelp til å styrke brukerperspektivet. Nå skriver vi mai 2014 og det har vært en lang reise bestående av møter med sengeposten, de ansatte, og ansatte fra andre avdelinger og enheter innunder akuttpsykiatri på Ullevål sykehus, men også pasienter på sengepost, tidligere pasienter og brukerrådet til sengeposten og ikke minst pårørende til pasienter som har vært gjennom en akuttpsykiatrisk behandling der skjerming har vært en metode. Under denne reisen har bestått av en utrolig bratt læringskurve, men den har også utfordret mine verdier som menneske og jeg har måttet ta et nytt standpunkt i forhold til mine meninger om psykiatrien som sådan. En av utfordringene i løpet av denne tiden har vært å sjonglere sympati og empati for både ansatte, pasienter og pårørende som berøres av psykiatri. Det er ingen mennesker jeg har møtt i løpet av denne prosessen som ikke også er et medmenneske og står på menneskets side hvis de må velge. Derimot er helsesystemet, slik det er i dag, laget for å beskytte mot de verst tenkelige situasjoner, noe som hindrer alle involverte i å gi en psykiatrisk behandling med tilstrekkelig verdighet. Når jeg kjenner og tenker etter, så er det i samtale med pasienter og pårørende at klumpen trenger seg frem i halsen og tårene presser på. Det spiller ingen rolle hvor stort engasjementet er, hvis systemet ikke er lagt til rette for å møte mennesker med åpne armer og virkelig forstå hva de søker når de kommer inn til en akuttpsykiatrisk behandling. Derfor et dette et prosjekt som forsøker å ta hensyn til mennesket, enten det er pasient, pårørende eller ansatt, men det er brukerens stemme som har farget den endelige leveransen i størst grad. Dette leder frem til mitt designforslag som er et sett med prinsipper for en ny menneskeorientert psykiatri, der man legger til rette for behandling med det beste i tankene for mennesker og ikke for de verst tenkelige situasjonene. I en slik prosess har jeg vært tvunget til å ta en del valg, og en av disse er å ikke ta for meg de ekstreme situasjonene i psykiatrien der sikkerheten virkelig er prekær, ei heller å designe mindre forbedringer innenfor skjerming slik det er i dag, men å heller designe på prinsippnivå med et ønske om at dette kan være med å forme psykiatrien som helhet. I denne boken vil du kunne lese de ti prinsippene med utdypende forklaring av hva de betyr, få et innblikk i brukerreisen til tre pasienter og tre pårørende som har vært i kontakt med skjerming, se en konkret oppsummering av tiltak de ansatte på posten selv ønsker, bli insipirert av ti ideer for en bedre psykiatrisk behandling og til slutt få et innblikk i metodene som er brukt i prosessen. Cathrine Einarsson, Oslo 27. mai 2014 3
INNHOLD
4
Introduksjon
3
Kapittel 1: Ti prinsipper for en menneskeorientert psykiatrisk behandling
5
Kapittel 2: Fem historier, Oslo vĂĽren 2014
19
Kapittel 3: Fire retninger – oppsummering Fagdag
31
Kapittel 4: Ti ideer
38
Kapittel 5: Metodene
44
Prinsipp
(gjennom fr, fra lat egentlig ’begynnelse, grunnlag’) 1 grunnsetning, grunnregel matematikkens p-er / maskinen er bygd etter et nytt p- / være enig i p-et / være motstander av p-er
• leveregler holde fast ved p-ene sine
2 kilde, opprinnelse, vesen det ondes pKilde: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=prinsipp&begge=+&ordbok=begge
KAPITTEL 1
Ti prinsipper for en menneskeorientert psykiatrisk behandling
5
PRINSIPPER FOR MENNESKEORIENTERING
Formålet med prinsippene er å bevege seg fra et system som er utformet for det verste som kan skje, der ingenting er lov og alt er regulert, for å være på den sikre siden. Fra et system som fostrer frykt og ulikhet…
… til et system der det å møte mennesker som medmennesker er i hovedfokus og der man lar tvilen komme menneskene til gode og beholder troen på at alle kan bringe fram det beste i seg. Et system som baserer seg på åpenhet og respekt.
Når man er i behandling i psykiatrien har man behov for de riktige speilene som forteller at man har en positiv utvikling og er på vei til å bli frisk eller finne gode mestringsteknikker, ikke speil som bekrefter frykten om at man er annerledes og utenfor samfunnet.
Et system som gir de ansatte rom til å være de gode menneskene de er og medmennesker, og støtter at de handler etter menneskeorienterte prinsipper…
… fremfor et system som legger kunstige begrensninger og rammer i frykten av hva som kan komme til å skje.
6
Prinsippene har som formål å fungere som et filter der man i lys av de gitte begrensningene som finnes i dag forsøker å se måten behandling gis, og tiltak gjøres, og etter dette orientere seg etter menneskets beste. I et framtidsscenario er prinsippene med på å utformer nye regler, rutiner og en kultur for psykiatri.
Hvis man ser på psykiatrien som helhet er prinsippene orientert rundt de pasientene som går gjennom systemet med "vanlige" behov. For de spesielle sitasjonene må det utvikles egne tiltak og regler, for eksempel i situasjoner der pasientene er spesielt utagerende eller der psykiatri er en del av fengselsstraff.
Det krever ressurser, tid og endringer av de lover og rettigheter som regulerer psykiatrien i dag for å få snu dagens kultur, dette vil være en forutsetning i et fremtidsscenario, men mange av elementene i prinsippene kan innføres med det samme.
Ideelt sett vil prinsippene fungere som et filter for de som jobber i psykiatrien til å forme og orientere morgendagens psykiatriske behandling rundt menneskene, både brukere og ansatte, og definere de ulike rammene etter behov fra menneskets perspektiv. Prinsippene er en samling av handlingsregler basert på det som fungerer bra i dag og allerede skjer og det som er uttrykt ønsket og fjernet.
7
PRINSIPPER I PRAKSIS Denne illustrasjonen forsøker å forklare hvordan prinsippene er forsøkt anvendt. Det er meningen at prinsippene skal være generelle og fungere på en veiledende måte slik at de kan tas i bruk med det samme. Illustrasjonen viser prinsippene som kommer under de lover som finnes i dag og regulerer psykiatrien, men over systemet slik vi kjenner det i dag. Med systemet slik vi kjenner det i dag refererer jeg til de rammene ansatte må forholde seg til når de arbeider med pasientene som vi ikke umiddelbart får endret, men på sikt kan se for oss at endrer seg. Basert på tingenes tilstand skal prinsippene anvendes, sees i lys av rammene for psykiatrisk behandling og være grunnlag for utforming av ny tilnærming. Dette vil påvirke systemet og på sikt gi rom for en mer menneskeorientert psykiatrisk behandling.
§ Lover og reguleringer som omfatter psykisk helsevern (Tvangspragrafen, Psykisk helsevernloven, Brukerrettighetsloven, Spesialisthelsetjenesteloven)
Nye prinsipper for psykiatri
”Systemet” De eksisterende rammene for psykiatri
Pårørende
Behandling Ansatte
Pasienter Enheter
Spesielle tilfeller som trenger spesielle hensyn (ekstrem utagering, psykiatri i fengsel, regionale sikkerhetsavdelinger.) 8
1
Det handler først og fremst om å få rom, og tid, til å være menneske og medmenneske. Ofte er omsorg og menneskelig kontakt mangelvare i tiden før man blir innlagt og mange føler seg ensomme, alene og misforstått når de kommer inn. Små ting i hverdagen på sengepost blir utrolig viktige, og det er mange timer på egenhånd selv om man har regulert tilsyn. Gi rom, tid og mandat til å være menneske og å få være seg selv for alle involverte, dette må være førsteprioritet for de ansatte på avdelingen for å sikre god og rask bedring hos pasientene. Samtidig er det rom for å si i fra på en voksen og ansvarlig måte når nok er nok, men alltid med en forklaring.
I PRAKSIS KAN DETTE BETY... FOR PASIENTER
FOR PÅRØRENDE
FOR ANSATTE
- jeg følte at jeg ble sett og hørt og at de ansatte brydde seg om situasjonen jeg var i, og jeg fikk hjelp til å takle også dette.
- de tok imot oss og forstod vår smerte og fortvilelse men mest av alt forvirrelse ved at en nær er lagt inn for psykiatrisk hjelp.
- vi har fått tid og mandat til å være sammen med pasientene når de trenger noen å være sammen med, et medmenneske.
- de så meg, og jeg var mer enn en diagnose og oppførselen min i øyeblikket jeg ble lagt inn.
- vi ble møtt med forståelse for at det er vanskelig, og at vi fylles med en stor grad av ambivalens ved å ta med en vi har nær for tvangsinnleggelse.
- vi har sluttet å snakke nedsettende om pasientene på bakrommet og føler at det gjør det lettere å være medmenneske for dem.
- jeg ble møtt og behandlet som en voksen i krise, ikke som et barn som ikke evner å ta vare på seg selv. - jeg opplevde god kontakt med de ansatte og medpasientene.
- det var tydelig for oss hvilken rolle vi skulle ha på avdelingen og selv om det er en påkjenning ble det enklere å takle hverdagen selv midt i dette.
- vi er ærlige og sier at nok er nok når det blir for mye, men forklarer på en voksen og ansvarlig måte.
9
2
Skape åpne og trygge omgivelser der det er rom for å slappe av og føle seg hjemme, selv om det er en midlertidig plass for å være. En psykiatrisk avdeling trenger ikke å se ut som, lukte som og føles som et sykehus for og være et godt sted å bli frisk. Omgivelsene må være åpne og trygge der interiøret og rutinene på avdelingen inviterer til å trekke pusten og trekke seg tilbake i myke møbler, og varme omgivelser, samt føle seg trygg og ivaretatt. Innslag av naturlige og hjemlige materialer og møbler kan hjelpe dette. Selv om sengeposten er et midlertidig sted kan det godt være hyggelige omgivelser som er støttende for pasienter, pårørende og ansatte. For å bli frisk og få sunne og gode speil må omgivelsene reflektere dette.
I PRAKSIS KAN DETTE BETY... FOR PASIENTER
FOR PÅRØRENDE
FOR ANSATTE
- det var veldig fine møbler på rommet jeg hadde, det beste var at sykehussengen var fjernet og byttet ut med vanlige senger
- når vi kom på besøk ble vi med ett rolige fordi omgivelsene signaliserte trygghet og ro selv om mange av pasientene var urolige.
- det er et romslig vaktrom og lagt til rette for alle aktivitetene vi må gjøre i løpet av en dag.
- jeg fikk lov til å flytte om på møblene på rommet.
- vi kunne sitte på et eget rom for pårørendesamtaler eller vi kunne sitte hos den vi besøkte.
- det var bad på rommet og det gjorde at jeg slappet mer av fordi jeg behøvde ikke å be om lov til å gå på toalettet. - når jeg fikk besøk kom de inn med en ekstra stol til besøket slik at vi slapp å sitte på sengen. - jeg kan velge hva jeg vil ha på rommet og ikke, f.eks. musikk og sansetimuli.
10
- pårørenderommet var lagt til rette for barnebesøk og hadde leker og hyggelige farger og møbler. - det virket som om de ansatte slappet godt av i omgivelsene som gjorde dem roligere ovenfor oss og pasientene.
- vi har fått et eget rom for å trekke seg tilbake og slappe av for å koble av igjennom dagen, det gir oss mer overskudd til å være gode for pasientene. - det er en logisk oppbygning mellom rommene og oppgavene vi skal gjennomføre i det daglige, det frigjør tid og kapasitet til andre viktige oppgaver.
3
Gi tydelig og konsekvent informasjon på et forståelig språk og forklar hvorfor regler og rutiner er som de er. Legg opp til at alle ansatte snakker samme språk til pasienter og pårørende og at de alltid får den samme informasjonen uansett hvor, hvordan eller til hvem de henvender seg. Det er også mange uskrevne regler på en avdeling, vær bevisst av disse og hjelp pasienter og pårørende å forstå dem, og tenk etter om alle gir mening. Utform regler og rutiner på et inkludrende språk, og forklar hvorfor de er som de er slik at det er lettere å forstå og innrette seg etter dem. Det samme gjelder begreper som ikke umiddelbart er gjenkjennelige for utenforstående. Konsekvent informasjon skaper tillit og gode relasjoner.
I PRAKSIS KAN DETTE BETY... FOR PASIENTER
FOR PÅRØRENDE
FOR ANSATTE
- jeg følte meg ivaretatt fordi de ansatte tok hensyn og forklarte begrepene de bruker slik at jeg ikke ble så urolig av det.
- vi følte at det var lett å forstå situasjonen og var trygge på at det ble gitt god behandling.
- tydelige rammer og informasjon gir oss trygghet til å gi indviduellbehandlig av hver enkelt pasient når det trengs.
- informasjonen var entydig fra alle jeg snakket med og jeg følte meg trygg fordi det alltid var lik praksis hos alle. - ingen svarte med: "Fordi." eller "Det bare er sånn." eller ingenting. - Det var alltid noen tilstede i fra primærgruppen og jeg følte meg trygg fordi de visste alltid hva som skulle skje med meg.
- fra pasientens primærgruppe hadde vi en primærkontakt som vi alltid kunne kontakte hvis vi lurte på noe, og som kontaktet oss hvis det var noe. - hvis vi var for pågående mot pasienten og avdelingen så ble det forklart på en tydelig og saklig måte som gjorde det lettere å akseptere at vi ikke kunne bidra så godt i den perioden. - vi fikk også husordensreglene og ble informert om hva vi ikke skulle gjøre og hva det var greit å gjøre.
- god kontakt og informasjonsflyt i primærgruppen til pasienten gir mer harmoniske pasienter. - vi holder oss til primærgruppen og den informasjonen som er gitt og skifter ikke i løpet av dagen f.eks. ved vaktskifte det gir en roligere arbeidshverdag der vi er tryggere på situasjonen - at vi gjentar informasjonen og reglene ofte til pasienter og pårørende hjelper oss å huske på det og holde oss konsekvent til dem selv.
11
4
Avklare forventninger, vær åpne og ærlige om behandlingen og hva som kan gå bra, og hva som er eventuelle svakheter. Mange pasienter og pårørende har ulike forventninger til hva som skal skje når de oppsøker psykiatrisk hjelp. For mange er det en høy terskel å komme over og det er et slags bristepunkt der det føles som det eneste alternativet. Når man endelig får hjelp blir mange lettet, men det snus fort til skuffelse og nederlag hvis man ikke får det man forventet. Start behandlingen ved å avklare hva pasienter og pårørende forventer at skal skje nå, og forklar åpent og ærlig om hva som kan oppnås og hva som ikke kan forventes (hvis det er noe), samt hva som forventes av pasienten. Gjenta dette regelmessig.
I PRAKSIS KAN DETTE BETY... FOR PASIENTER
FOR PÅRØRENDE
FOR ANSATTE
- jeg var helt desperat og visste ikke hva jeg ville ha hjelp til, sammen kom vi frem til hvorfor jeg hadde oppsøkt hjelp og de forklarte meg hva slags hjelp jeg kunne få og hva jeg kunne forvente av oppholdet.
- vi var helt desperate og dette var siste utvei, da føltes det godt at vi ble møtt med spørsmål om hva vi forventer av dette og et åpent og ærlig svar om hva et opphold ville bety for både oss og pasienten.
- vi får et bedre helhetsperspektiv på situasjonen pasienten er i når vi avklarer forventninger helt i begynnelsen.
- det var ikke jeg som følte at jeg trengte hjelp, men de ansatte snakket med de som mente det og forklarte meg det slik at jeg fikk litt bedre forståelse og ble litt roligere. - jeg opplevde det som lettere å bidra til min egen bedring ved at vi var på samme nivå fra begynnelsen av.
12
- fordi det ble forklart innledningsvis og tatt opp igjen senere hva vi alle forventet oss var det lett å ha innblikk i prosessen og vi følte oss inkludert i behandlingen, noe som var viktig for oss. - vi kunne ikke bidra stort i behandlingen da forholdet til pasienten ikke er så bra, men vi ble hørt og tatt i mot slik at vi følte oss trygge på at pasienten ble tatt godt vare på.
- det er lettere å gi god behandling og å møtes på halvveien når vi vet hva som er foventet og vi har avklart hva som skal skje. - det føles godt å kunne innrømme at ikke alt fungerer like bra og både pasienter og pårørende blir tryggere, og tilliten til oss øker av at vi er åpne med dem og forklarer også svakhetene. - pasientene har større forutsetning for å bli bedre når vi er på samme nivå fra begynnelsen.
5
Forklare og gjenta viktig informasjon og gi den skriftlig slik at den kan leses igjen ved en senere anledning og deles med andre. God informasjon kan ikke gis ofte nok, hvis den finnes skriftlig er det lettere å finne den fram ved en senere anledning der man er mer mottakelig for informasjonen enn da den bli gitt. Da har man også mulighet til å gå tilbake og sjekke hva som er "riktig" ved en senere anledning og informasjonen kan deles med pårørende og andre viktige personer. Spesielt viktig er dette med begreper som er ukjente for pasienter og pårørende, men dagligtale for de ansatte. Å gi informasjon skriftlig betyr å få sin egen kopi som er tilgjengelig der pasienten og de pårørende er, gjerne mer enn det man "må" gi.
I PRAKSIS KAN DETTE BETY... FOR PASIENTER
FOR PÅRØRENDE
FOR ANSATTE
- når jeg kom inn så fikk jeg en mappe der all viktig informasjon fantes, jeg skjønte ikke hva jeg skulle med den da, men når jeg kom til meg selv kunne jeg lese i den for å finne ut informasjon og jeg slapp å hele tiden spørre de ansatte.
- vi fikk en folder med informasjon om regler og rutiner samt om diagnoser og sykdomsforløp som var veldig fin å ha da vi aldri husker mer enn 20% av det som blir sagt uansett, og den er fin å komme tilbake til for å sjekke hva var det de sa igjen.
- ved å ha all informasjon skriftlig er det lettere å vite hva som er "rett og galt" for oss også, og å huske på alt det vi tar for gitt som er ukjent for pasienter og pårørende
- denne mappen kunne jeg sette inn mer informasjon i underveis og jeg kunne ta den med hjem for å følge planen videre med DPS og fastlege.
- det var også kontaktinformasjon og informasjon om når det passer å ta kontakt og besøkstider og annen nyttig informasjon som gjorde oss trygge.
- i denne mappen fikk jeg også aktivitetsplan for uken og oversikt over samtaler jeg har hatt og hele behandlingsforløpet slik at det er lettere å huske etterpå.
- vi fikk også oversikt over behandlingen og at det faktisk skjedde noe både med samtaler og aktiviteter for pasienten.
- ved å ha alt materialet skriftlig og gi det ut så merker vi mindre belastning på spørsmål og telefoner og vi kan ha bedre samtaler med pasienter og pårørende fordi de har fått tid til å sette seg inn i situasjonen selv - ved å gi planer til pasientene har vi gitt et løfte og det er lettere å vite hva vi skal gjøre til enhver tid fordi vi planleger lengre frem i tid, det blir mindre ad-hoc
13
6
Hold avtaler. Dersom en avtale brytes, forklar på en tydelig måte hvorfor det ble sånn. Selv om det er mye å gjøre for de ansatte er det lite som skjer for pasientene i løpet av en dag, og kontakt med pleiere og behandlere samt avtaler om ting man skal i løpet av dagen blir utrolige viktige. Små ting kan vokse og bli veldig store, og hvis avtaler og løfter som er gitt brytes kan det føles som et jordskjelv. Hold avtaler og legg opp dagen slik at det er mulig, hvis det ikke lar seg gjøre må det forklares med en god grunn hvorfor avtalen ikke lenger kan holdes. Spesielt viktig er det hvis det skjer brått og pasienten kanskje ikke har fått med seg at det er en grunn til at avtalen må brytes.
I PRAKSIS KAN DETTE BETY... FOR PASIENTER
FOR PÅRØRENDE
FOR ANSATTE
- jeg ble fortalt på en fin måte hvis vi plutselig ikke kunne gjøre noe mer.
- vi ble fortalt på en ordentlig måte og informert i tide hvis noe som var planlagt ikke kunne skje allikevel.
- når vi er åpne og forklarer på en ordentlig måte hvorfor ting ikke ble noe av er det lettere for pasientene å akseptere dette.
- med planen var det lett for alle å styre forventningene og vite hva vi har å forholde oss til.
- ved å tilby noe annet i stedet for det vi hadde avtalt, får vi allikevel dekket behovet samtidig som det skjer noe i hverdagen til pasientene.
- jeg fikk en plan over alt som skal skje slik at jeg kunne være sikker på når og hvor og hvis det ikke ble noe av ble jeg fortalt det i god tid, det ble strøket ut av planen og jeg fikk et alternativ så raskt som mulig. - når jeg visste hva som skulle skje, og ikke, og forstod bedre hva som skjedde med meg ble det lettere å være en positivt faktor i min egen behandling.
14
- samspillet blir bedre mellom oss og pasientene fordi vi er på samme nivå.
7
Lytte, ta hensyn og anerkjenne uro og bekymring, det er som regel en grunn til at den finnes, og at den uttrykkes. Uro og bekymring kommer ikke uten grunn, selv om den kanskje har utgangspunkt i diagnose eller en spesifikk oppførsel hos pasienten. Ta det alvorlig, og vær åpen og ydmyk, hvis bekymringen springer ut fra kritiske elementer i behandlingen som pasienter og pårørende ikke er fornøyd med. Selv om de ansattes opplevelse kan være at alt gikk etter planen er det ikke nødvendigvis slik for pasienter og pårørende. Ikke gå i forsvar, men møt bekymringen og legg kortene på bordet og forklar hvorfor det gikk, eller ikke gikk etter planen. Å ta hensyn til dette kan hjelpe dere å lage bedre opplevelser i framtiden.
I PRAKSIS KAN DETTE BETY... FOR PASIENTER
FOR PÅRØRENDE
FOR ANSATTE
- jeg ble urolig for de rareste ting noen ganger, jeg satt mye alene og tankene får tid til å spinne av gårde, men jeg ble lyttet til og fikk hjelp til å roe meg ned, jeg opplevde at jeg ble møtt med respekt og det føltes godt.
- vi har ikke så mye kontakt med pasienten ved innleggelse og det er lett å bli bekymret og føle at ingenting skjer, vi ble møtt med ro og forståelse og fikk gode forklaringer på bekymringene våre og når de var rettmessige ble vi møtt med åpenhet og ydmykhet.
- når pasienter og pårørende opplever oss som åpne og ydmyke merker vi at det er lettere å oppnå forståelse selv om det er vanskelig å svelge stoltheten og ta kritikk for yrket vårt og det vi driver med daglig.
- jeg forstod ikke at innleggelsen og behandlingen var til mitt eget beste, jeg ble bare reddere og reddere, men de lyttet til meg og viste tydelig med hele seg at de anerkjente min smerte og skjønte at jeg var redd, da klarte jeg endelig å roe meg ned.
- vi ble ikke møtt med utsagn av typen "Det er jo sånn pasienten er, hun sier så mye rart", og det var betryggende fordi vi da visste at vi og pasienten ble tatt på alvor.
- ved å ikke gå i forsvar merker vi også at pasientene roer seg raskere og de pårørende slapper bedre av. - vi er ærlige om at ikke alle situasjoner er slik vi ønsker det og vi innrømmer at mange av tingene vi må gjøre, ikke er slik vi skulle ønske at de var.
15
8
Gi opplæring for å gjøre det mulig å ta riktige valg og åpne opp for flere perspektiver på psykiatrisk behandling. For mange pasienter oppleves diagnose og begreper som forvirrende og ikke som en forklaring eller noe man kan holde fast i for å forstå seg selv og sin egen situasjon. Hjelp til å skape forståelse for hva opplevelser som psykose, hallusinasjoner, angst og lignende er, og at man ikke er seg selv. Mulighet til å snakke med noen med egenopplevd erfaring kan være nyttig. For de ansatte er det også viktig med jevnlig opplæring og reptering av hvordan kulturen skal være og hvilken praksis som gjelder. Dette bør alle ansatte være med på definere, og både nye ansatte og de som har jobbet en stund bør jevnlig delta.
I PRAKSIS KAN DETTE BETY... FOR PASIENTER
FOR PÅRØRENDE
FOR ANSATTE
- det er så mye lettere å forstå hva som skjer med meg nå fordi jeg har fått opplæring i hva begrepene betyr og jeg kan tenke og analysere rundt min egen situasjon, det er ikke slik at jeg er ekspert på psykose selv om jeg er den som har det.
- vi har fått snakke med pårørende i samme situasjon som oss selv og det var en stor lettelse, vi har følt oss alene veldig lenge og det er mange vonde følelser vi ikke kan snakke med den som er syk om fordi vi trenger å bearbeide dem og få perspektiv først.
- pasientene og de pårørende blir roligere og vi kan samarbeide bedre om behandlingen.
- jeg fikk snakke med noen som har vært gjennom det samme som meg mens jeg var innlagt og det var en stor lettelse fordi endelig var det noen som så tingene fra samme perspektiv som meg, noen som hadde opplevd det samme!
- vi fikk hjelp til å forstå at pasienten ikke er seg selv og hva det betyr for oss og hvordan vi kan takle det, men også hvordan vi kan være en støtte midt i det hele.
- det var betryggende og jeg følte meg ikke så alene og annerledes.
16
- vi ble så lettet over at det ikke bare var oss som hadde det slik!
- vi har fått et nytt opplæringssystem som dreier seg rundt hvordan vi skal være og hvordan pasienter og pårørende skal møtes, basert på et gitt oppsett har vi definert opplegget selv. - vi gjør det flere ganger i kvartalet og vi har rutiner for å passe på at vi husker å være slik vi vil og at alle har den samme tonen utad. - både nyansatte og de som har jobbet her lenge går gjennom dette og vi er alle enige om at det er slik vi vi ha det.
9
Åpne opp for ulike måter å behandle på, gi rom for valgfrihet, og styrke forståelse av egen situasjon og påvirkningsevne. Det er sjelden slik at én størrelse passer alle, også i psykiatrien. Noen pasienter vet godt hva de ulike behandlingene gjør med dem, andre vet lite. Tilpass situasjonen etter pasientene og åpne opp for mange ulike typer behandling. Gi rom for ulike måter å skjerme pasienter på utover lavstimuli og hjelp pasienten å forstå hvilken påvirkningsevne de har over egen situasjon før medisin tas i bruk, og inkluder pasienten i hvilke medisiner som brukes og hvorfor. På sikt bør medisin og skjerming slik vi kjenner det i dag foregå kun til pasientens eget beste, ikke som et sikkerhetstiltak.
I PRAKSIS KAN DETTE BETY... FOR PASIENTER
FOR PÅRØRENDE
FOR ANSATTE
- jeg opplevde at erfaringen jeg har bygget opp om min egen sykdom ble lyttet til og ivaretatt.
- når vi så at pasienten ikke trivdes eller hadde antydning til å bli bedre ble vi hørt og det ble vurdert andre måter å behandle på
- vi slipper å gi den samme behandlingen til alle selv om vi ser at ikke alle reagerer like godt på metoder som f.eks. skjerming.
- det var godt å få ulike typer stimuli til å hjelpe meg å roe meg ned og slappe av slik at jeg slapp å sitte alene og tenke på alt som plager meg. - jeg kunne velge å bli skjermet ved å sitte alene på et tomt rom eller å få gå på tur i parken med personalet
- det ga tillit til systemet at pasienten ble hørt og ulike behandlingsmetoder ble åpnet opp for
- pasientene er roligere og vi slipper å bruke tiltak vi ikke ønsker å bruke. - vi har mulighet til å gi pasientene et variert tilbud når det kommer til skjerming og slipper å utsette dem for situasjoner vi i utgangspunktet ikke ønsker å utsette dem for.
17
10
Gi rom til privatliv og et variert tilbud av fysiske og kreative aktiviteter, samt deltakelse i hverdagsoppgaver. Å ha muligheten til privatliv er avgjørende i en pasientsituasjon da alt annet kjent fra ens eget liv blir borte. Eget bad på rommene er et minimum og rom til å få være for seg selv et annet sted enn på pasientrommet vil sørge for dette. For å fylle dagene og øke følelsen av mestring og selvstendighet er det viktig å tilby aktiviteter av kreativ art og fysisk art. Å hjelpe pasientene å oppdage trening og kreativ utfoldelse kan være en vel så god hjelp å ta med seg videre som andre former for behandling.
I PRAKSIS KAN DETTE BETY... FOR PASIENTER
FOR PÅRØRENDE
FOR ANSATTE
- jeg fikk mulighet til å fortsette å være fysisk aktiv selv om jeg var på sengeposten, og det hjalp meg veldig
- det var fint at det er så mange tilbud i løpet av hele uken, vi så at pasienten blomstret av dette og det var supert at det ble lært bort nye ting som det er mulig å fortsette med hjemme.
- det er flott å ha fått tid og rom til å kunne gi pasientene mer aktiviterer og mer variasjon og at vi er flere til å tilby det slik at det er valgfrihet.
- dagene føltes mindre meningsløse fordi jeg hadde noe å gjøre, fikk prøve nye ting det viste seg at jeg var god til, og jeg fikk råd til hvordan fortsette med det hjemme slik at det ikke ble et vakuum når jeg var for meg selv igjen. - jeg følte meg mindre alene fordi jeg fikk lov til å ha blomster på rommet og henge bilder av de jeg er glad i, på veggen på rommet mitt.
18
- det har hjulpet oss å se ting pasienten liker å gjøre som vi ikke ante om og nå kan vi gjøre flere ting sammen.
- det tar ikke av den øvrige tiden vår fordi vi har fått ekstra ressurser til dette da vi tror at det er forebyggende og reduserer muligheten for at pasientene kommer tilbake og trenger mer hjelp.
KAPITTEL 2:
Fem historier, Oslo v책ren 2014 Selv om de fem brukerhistoriene ble anonymisert er de av hensyn til personvern og taushetsplikt er disse fem historiene sensurert bort i den digitale versjonen og kun forbeholdt prosjektgruppen.
19
30
KAPITTEL 3:
Fire retninger, oppsummering Fagdag En kort workshop med tidligere pasienter og ansatte pü Post 2, samt andre sengeposter om ønskene for en fremtidig skjermet enhet. Basert pü tiltakene som ble diskutert og prioritert under workshopen er de kategorisert og gitt poeng etter type tiltak og hvor mange ganger det ble nevnt.
31
DETTE ØNSKER VI Å FORTSETTE MED Holdning og tid med pasientene Individuell tilpasning og brukermedvirkning Det som fungerer i det fysiske interiøret Gi informasjon
*Hvert hjerte tilsvarer en ”post-it”lapp innenfor temaet + øvrige hjerter utdelt av de tre gruppene på det de syntes var viktigst.
Holdning og tid med pasientene • Være med pasientene • Respekt for pasienten • Ta vare på pasientens verdighet • Motivasjon for endring • Innerøyking/røykerom for pasienter, men ikke være alene som pasient
• Individuell tilpasning, lytte til pasientens ønsker • Rask utprøvelse av mulige forbedringer - i samråd med pasientene, f.eks. Tv-tilgang, data, etc. • Imøtekomme behov. For eksempel røyk
• Tilgjengelig personal (høy pleiefaktor)
• Få lov å ikke gjøre noe
• Gode holdninger og god omsorg
• Individuell tilpasning
• Tett personal-/pasientkontakt
• Brukermedvirkning
• God kommunikasjon med personalet og pasientene i mellom. Flat ”info”-struktur
• Ansattes tilnærming til pasienten -> individuell tilnærming til pasienten
• Etterarbeid (debriefing) Det som fungerer i det fysiske interiøret • Beholde røykerom • Oversiktlig • Enkelheten
32
Individuell tilpasning og brukermedvirkning
• Fleksible/individuelle innenfor rammene
Gi informasjon • Trygge og forklare hvofor skjerming • Gi informasjon
DETTE ØNSKER VI Å SLUTTE MED Det gamle fysiske interiøret Belteseng - mekanisk tvang Holdning/regler Areal/antall pasienter på skjermet enhet Alt som skjerming er i dag *Hvert hjerte tilsvarer en ”post-it”lapp innenfor temaet + øvrige hjerter utdelt av de tre gruppene på det de syntes var viktigst.
Det gamle fysiske interiøret
• Holdning/regler
• Glass/dør til skjermet
• Beholde røykerom
• Det bygningsmessige
• Oversiktlig
• Få bort ”fattig”preget
• Enkelheten
• Få det bort fra fengsel / isolasjon / følelse av straff • Få vekk røykerommet • Utrivelige lokaler
Areal/antall pasienter på skjermet enhet • For mange pasienter samlet på skjermingsenhet • For mange pasienter på skjermet
Belteseng - mekanisk tvang • Mekanisk tvang - belter
• For få små/trange lokaler i forhold til antall pasienter
• Belteleggingssituasjonen må endres • Mindre bruk av belteseng
Alt som skjerming er i dag
• Flisbad med beltesengen
• Få bort skjermingsenhet
• At man kan se beltesengen
• Totalt endret planløsning
• Fysiske omgivelser må utbedres (ikke ha belteseng på rom)
33
DETTE ØNSKER VI Å BEGYNNE MED Endre det fysiske interiøret
Samle informasjon om skjerming Mer aktivitet og bevegelighet Alternativ til skjerming og belter
*Hvert hjerte tilsvarer en ”post-it”lapp innenfor temaet + øvrige hjerter utdelt av de tre gruppene på det de syntes var viktigst.
Endre det fysiske interiøret • Areal • Eget bad til pasienter • Ny maling, gjøre det ordentlig på avsnittet -> pent
• Bli flinkere til å snakke med pasienter etter en konkret situasjon for å få innspill til hva som kunne vært gjort annerledes
• Innrede enheten bedre: kjøkkenkrok, liten stue
• Få inn brukerperspektivet på en slik måte at pasientene på skjermingsavsnittet på Post 2 blir mer fornøyd/ føles mer verdig
• Flytte enheten til andre enden av avdelingen pga. plassmangel
• Større kunnskap knyttet til bruk av midlene/virkemidlene på skjermet
• Åpne dørene!
• Strukturere/intervjue all pasienter om oppholdet, hva som var bra/dårlig
• Enklet, rent, pent
• Ta ned vegger, få gode rom • Bli estetisk vakkert • Flere arenaer å være på
• Bedre informasjon om husregler
• Åpne opp, brede dører, eget vaktrom
• Finne metode for informasjon - sykepleiernes oppgave endres mer omsorg
• Hyggelige fine møbler + tv
• Opplæring
• Flere oppholdsrom, eget bad, samtalestue
• Pusse opp/endre rom+dører+vaktrom • sikre overganger • Pusse opp/øke bemanningen
34
Samle informasjon om skjerming
Mer aktivitet og bevegelighet
Alternativ til skjerming og belter
• Mer rom for bevegelighet, lys luft
• Sanserom
• Mer aktivitet
• Skjerming som et tilbud (ikke tvunget)
• Sosial aktivitet med medpasienter, Tilby flere aktiviteter daglig
• Et rom for skjerming og ro, men som ikke oppleves ”fattig”
• Egnede steder å ha aktivitet og samtaler
• Erfaringskunnskap f.eks. Fadderordninger (få prate med en som har opplevd hallusinasjoner om dette er noe man selv opplever)
• Mer fysisk aktivitet • Muligheten til fysisk aktivitet og frisk luft, mulighet til utgang i rolige omgivelser ute.
• Skille pasienten uten å isolere
• Mulighet for å gå ut til tross for rømningsfare og lav bemanning
• Mer samtaler
• Mer aktivitetsmuligheter
• Konkrete alternativer til mekanisk tvang (sanserom evt. andre stille rom)
• forebygge stimulifattighet
• Samhandlingstrening
35
FORVENTNINGS-TIDSLINJE En av oppgavene som ble gitt under Fagdagen til Post 2 var 책 fylle ut en tidslinje basert p책 hver enkel deltagers forventninger til prosjektet. Deltagerne fikk fire tall med en konkret hendelse knyttet til seg og skulle distribuere disse etter n책r de basert p책 egen erfaring ser for seg at de ulike hendelsene vil skje. Dette er en samling av de innleverte tidslinjene, en strek representerer en person.
2014
2015
2016
jan
jan
juni
juli
aug
sept
okt
nov
des
feb
mar
1
apr
mai
juni
juli
aug
sept
okt
nov
des
feb
2
mar
3 2
1 2
3
1
2
3
2
1
3
1
2 1 2
3
1
2
3
1 1 2
1 36
2
3
2
1
1
3
3
2
4 3
3
Finansieringen av prosjektet er OK
apr
4 4
2
Planen for prosjektet er klar
mai
juni
juli
aug
sept
okt
nov
2017
2018
jan
jan
des
feb
mar
apr
mai
juni
juli
aug
sept
okt
nov
des
feb
mar
4 3
4 4 4
4 4 4 4 4
3
Arbeidet kan starte
4
Nye Post 2 st책r ferdig
37
KAPITTEL 4: Ti idéer
Basert på innsikt gjennom prosjektet fra pasienter, pårørende og ansatte er det visualisert og forklart ti enkle ideer som kan brukes som utgangspunkt for å begynne å bruke prinsippene i på avdelingene allerede i dag.
38
PASIENTINFORMASJON Pasientene og de pårørende etterspør informasjon om rettigheter og lover, gjerne skriftlig for å kunne gå tilbake til den i etterkant og ønsker å lære mer om sykdommen og det som skjer. Her er det mulig å samle utdrag av, eller kopier av alle lovene som gjelder pasienter innenfor akuttpsykiatri, reglene på avdelingen, informasjon om pasienten på pasientens premisser og kanskje det er rom for egne notater og skriverier også. Dette kan være en perm det er lett å legge til informasjon i og formatet passer til både pasienter og pårørende. For pasientene er dette et fint sted å lage oversikt over individuell plan for å dele når han eller hun kommer ut av sengeposten.
VALGFRI SKJERMING Det har blitt snakket varmt om alternativer til skjerming slik vi kjenner det i dag som er fravær av alle former for stimuli og sterk kontroll. Mange har også snakket om at skjerming slik vi kjenner det i dag bør være ett av mange alternativer avhengig av hva pasienter reagerer best på. Andre former for skjerming kan f.eks. være sansestimuli av ulik grad, f.eks. at man kan få det inn på pasientrommet, en tur ut i frisk luft og åpne rom, eller skjerming som fravær av stimuli om ønskelig, eller kreativ utfoldelse osv. Kanskje kan det også tilbys meditasjon som skjerming?
39
BEGREPSFORKLARING Det er mange uttrykk og begreper som helsepersonalet bruker i sin dagligtale som ikke umiddelbart gir mening for pasienter og pårørende. Disse kan skape en distanse mellom pasienter og ansatte som ikke er nødvendig. Hjelp til med å forklare hva begrepene betyr og forsøk å finne ut av hva de betyr for pasientene. Kanskje kan en ordliste over begreper dere bruker deles ut og kanskje kan den i tillegg til ordet og forklaring av dette ha plass til pasientenes egen tolkning av begrepene slik at de kan bidra med sitt eget perspektiv? Denne kan jeg sette inn i permen min der jeg samler all den andre informasjonen jeg får.
TAKHAGE PÅ "TILBYGGET" Det er et massivt ubrukt areale på taket av tilbygget. Kanskje kan man bruke dette i utvidelsen av posten og lage til en grønn oase som pasientene kan benytte seg av? Utgang uten å måtte gå ned og ut av avdelingen. Mulighet for å ha en kjøkkenhage som kan være en del av aktivitetene? Kanskje en krok der det er mulig å ha samtaler om sommeren og besøk av pårørende, kanskje spesielt med barn? Kanskje kan det være en vinterhage slik at tilbudet kan brukes året rundt, og kanskje kan det være et område til røykerne der for å gi et alternativ til det som finnes i dag?
40
ORDLISTE: Legeord: Diagnose
Betydning: Legens vurdering av tilstand
Eg en tolkni ng: Skjellsord
"SKJERMING" FOR ANSATTE I samtaler med de ansatte er det mange som har nevnt at det er mye å gjøre i løpet av dagen og at det kan være slitsomt å være "på" hele dagen. Ved å legge til rette for et rom der de ansatte kan ta et avbrekk fra vakten på sengeposten får de rom til å koble ut og slappe av og kan gi mer til både seg selv, pasientene og kollegaene gjennom dagen. Dette må være et stillerom der det er mulig å trekke seg tilbake. Kanskje kan det være en massasjestol, en meditasjonskrok, yogakrok, støyblokkeringsheadset med rolig musikk?
KARTLEGGINGSVERKTØY Bruk av taktile verktøy for å kartlegge pasientens situasjon kan hjelpe både pasienten og de ansatte til å få overblikk over situasjonen, noe som kan hjelpe til å avklare noen elementer for bedring som kanskje ikke er blitt oppdaget tidligere? Ved å bruke slike verktøy legger man til rette for en roligere samtale der det er lettere å komme på viktige ting i livet og man tar fokuset vekk fra pasienten og det som er sårbart men legger det over på aktiviteten og skaper et mer nøytralt grunnlag å diskutere pasientens tilstand på.
41
MIN PLAN - FYSISK OVERSIKT Min egen plan for hva jeg skal gjøre og hva som skal skje denne uken. Planen er fysisk og jeg får den i hendene, til odel og eie. På den står alt jeg skal denne uken og det er lett for å meg å styre forventningene mine og jeg har noe konkret å forholde meg til. Vi kan sammen endre og legge til hvis det er behov for det.
MIN PLAN
Det er også lettere å se at det faktisk skjer noe og jeg kan har større kontroll, og holde oversikt i etterkant fordi det er lett å glemme det som har skjedd når jeg er ute. Denne kan jeg sette inn i permen min der jeg samler all den andre informasjonen jeg får.
BESØKSROM FOR PÅRØRENDE For at det skal være hyggelig å ha besøk, og å komme på besøk finnes det et eget, eller flere rom, som er lagt til rette for å ha besøk. Spesielt fint er det med en lekekasse hvis det kommer barn på besøk. Dette rommet er som resten av avdelingen fylt med varme og myke møbler der det er lett å føle seg hjemme og trygg på at pasienten er i gode hender. Det gjør det også lettere for de ansatte å ta i mot besøk på avdelingen fordi de selv kan slappe av med at det er gode omgivelser.
42
PRIMÆRKONTAKT I tillegg til primærgruppen som allerede finnes er en av disse pasientens primærkontakt som alltid har oversikt over det som skjer og passer på at de andre i gruppen også har dette.
Hei, du kan sporre meg om alt, hvis jeg ikke er her, kan du kontakte disse...
Hvis de pårørende lurer på noe så vet de at det alltid er mulig å komme i kontakt med primærkontakten eller noen av de andre i gruppen og at disse alltid har riktig informasjon som alltid er entydig. Primærkontakten er også den som er ansvarlig for å gi ut informasjon og holde materiellet oppdatert og påse at alt følges opp. Det kan være forskjellige ansatte som er primærkontakt for ulike pasienter.
FORVENTINGSSAMTALE Med en gang en pasient kommer inn på avdelingen gjøres det en forventningssamtale der pasienten kan få utløp for sine frustrasjoner og fortelle alt den forventer ved behandlingen. Det samme gjelder de pårørende når det er dem som har meldt bekymring og er de som har fått pasienten innlagt.
Dette er det jeg forventer og det er derfor jeg tror dere kan hjelpe meg...
Skjonner... Dette er det vi kan hjelpe deg med, og vi skal nok fa det til!
Den ansvarlige for samtalen er noen fra primærgruppen og vil med en gang avklare og forsøke å forklare hva som kan forventes og hva de kommer til å sette i gang med. Samtalen gjentas regelmessig da forventninger og behov stadig skifter fra begges side.
43
KAPITTEL 5: Metodene
For å oppnå rik innsikt i hverdagen på Post 2 og hva pasienter, pårørende og ansatte går gjenom er det brukt en rekke metoder. Her en en oppsummering av disse og hva formålet og utbyttet har vært.
44 Foto: Natalia Tunheim
WORKSHOP
Første workshop med 12 ansatte på Post 2.
Workshop er en metode som brukes for å få flere meninger på bordet raskt, hjelpe hverandre å reflektere eller generere ideer. I dette prosjektet har workshoper blitt brukt for å kartlegge hvordan pasientforløpet er lagt opp på sengeposten og hvilke retninger det er ønskelig å gå i for skjermingsprosjektet videre. Både ansatte og brukerrepresentanter er engasjert i disse tilfellene.
INTERVJUER
Intervju med leder i Brukerrådet ved Ullevål.
For å få dyp innsikt i hvordan arbeidet på sengeposten er og forstå brukernes, både pårørende og pasienter, opplevelse i møte med akuttpsykiatri og spesielt skjerming er intervjuer en viktig metode for å snakke rundt opplevelsen men også få innsikt i det som ikke kommer frem i en felles workshop med flere deltakere.
INTERVJUVERKTØY
Følelseslapper til bruk ved intervju.
Stedslapper til bruk ved intervju.
For å lettere kunne snakke om opplevelsene brukerne hadde hatt i møte med psykiatrien ble følelseslapper, aktørlapper og stedslapper brukt som visualiseringsverktøy og huskelapper for å trigge hukommelsen. Mest av alt er verktøyene et element for å samle intervjuet rundt en felles aktvititet som kan hjelpe brukeren å snakke friere om sine opplevelser og det blir mindre nødvendig å stille sensitive spørsmål. På denne måten ble det mulig å skape overblikk og få innsikter gjennom historier brukerne forteller selv men som det kan være vanskelig å spørre direkte om. Ved å ha ferdig tegnede ikoner er det også mulig å komme på samme nivå med bruker da ingen trenger å tegne men man kan bruke ferdige symboler, og evt. legge til selv.
45
BRUKERREISER Et av hovedverktøyene i tjenestedesign er brukerreisen, den kan brukes for å kartlegge hvordan tjenesten oppleves for brukeren, eller de ansatte og tar for seg hele reisen i tjenesten fra før man tar den i bruk, underveis og etterpå. Eksempel på brukerreise fra første kartleggingsworkshop med ansatte på Post 2, tema omgivelsene.
Eksempel på brukerreise fra første kartleggingsworkshop med ansatte på Post 2, tema overgang mellom steder.
Eksempel på brukerreise fra første intervju med bruker.
I prosjektet har brukerreisen vært grunnlag for å generere innsikt både hos de ansatte og brukerne. De ansatte brukte den for å kartlegge hvordan pasientforløpet er på sengepost ved bruk av scenarioer og problemstillinger som i denne sammenheng fungerte som støtteverktøy. Brukerreisene ble utviklet i grupper og det ble tre forskjellige brukerreiser som resultat. Gjennom disse var det mulig å få innsikt i livet på avdelingen, sett fra de ansattes perspektiv og å avdekke hvor fokus ligger for de ansatte rundt pasienten. I samtale med pasienter og pårørende ble brukerreisen brukt som en tidslinje der alle brukernes opplevelser ble tegnet ned, og markert med verktøyene fra forrige avsnitt. Slik blir det mulig å holde oversikt i historien og å tegne ut brukernes historie i møte med systemet, og de kan korrigere underveis ettersom alt er synlig og visuelt tilgjengelig.
GIGA-MAPPING
Bilde fra den første workshopen med Post 2 der ansatte kartlegger brukerreisen i fellesskap.
46
Ved hjelp av fasilitering er giga-mapping en metode for å skaffe oversikt over komplekse temaer i fellesskap med mange ulike aktører på en gang. Flere iterasjoner må til, og flere kart med forskjellige aktører kan slås sammen til større kart for å få det store bildet. Målet er å kunne identifisere de rette problemområdene og steder for å gripe inn ved å se systemet som helhet, basert på perspektivet til en rekke ulike aktører innenfor systemet.
Lykke til! Tusen takk for meg, og for muligheten til å få gjøre dette prosjeket. Cathrine
47
www.cathrineeinarsson.no | +47 952 81 410 | bardursdottir@gmail.com
48