PER MA
NR 1/21
MAGASIN FOR NORSK PERMAKULTURFORENING - FOR EI BÆREKRAFTIG FRAMTID FOR MENNESKE, NATUR OG FELLESSKAP
Observasjon som metode – å se med hele deg BRENNESLE: SUPERPL ANTEN SOM NÆRER OG VARMER / SIDE 11 LUKEFRI PRYDHAGE PÅ TOTEN / SIDE 25 SØT T OG SALT MED VILLE VEKSTER / SIDE 28
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 1
27.09.2021 15:03
den fyker forbi, som et stjerneskudd i natten, så flyktig at vi aldri når lykken, som forsvant rundt hjørnet på kjøpesenteret, så forgjengelig at den ikke setter varige spor engang, sansene blir sløvet og det forunderlige i livet forsvinner som lyntog ut av stua, opplevelser blir rutiner i kø, og tanker og refleksjoner utestengt fra livets kevlarboble hvor få tanker rekker du å tenke for hvert skritt i livet?
Ditte Dalvang Ditte skrev dette diktet i forbindelse med sin masteroppgave om livsmestring ved Universitetet i Sørøst-Norge. Der utforsket hun det gåtefulle gjennom skapende arbeid, med temaene stillhet og ro, sansning av naturen, oss selv og relasjoner, mørket og det lille lyset i mørket. Bærekraftighet handler også om en bærekraftig helse.
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 2
27.09.2021 15:03
vår visjon vårt oppdrag HER KOMMER AVLINGEN Epletreet mitt bar frukt for første gang i år. Under vårblomstringen holdt jeg pusten og håpet frostnettene skulle holde seg unna. En sommer senere står jeg her med en kurv full av frukt og kjenner meg rik. Det er fem år siden treet ble plantet. Det er 33 år siden Norsk permakulturforening ble stiftet, og det norske permakulturtreet har nå vokst seg så sterkt og trygt at det bærer frukter, og du får avlingen i form av et splitter nytt magasin. Målet med bladet er å inspirere flere til bærekraftige valg, liv og løsninger.
Elin Enger, redaktør
De kommer ikke av seg selv, slike prosjekter som å skape et nytt magasin. Det ligger møter og mot bak. Akkurat slik det står pionerer bak foreningen i Norge. De som har undervist i permakultur og plantet flerårige vekster lenge før hipsterne ble miljøvernere. Før flertallet i de politiske miljøene tok klimakrisen innover seg. Foreningens diplomholdere holdt ut, mens røttene gravde dypere og greinene strakk seg høyere mot lyset. Så vi kunne plukke frukten og servere avlingen til dere: foreningens aller første magasin. Takk for standhaftighet og tålmodighet som holdt dere gående mens få skjønte hva dere holdt på med: å skaffe til veie det mennesker trenger uten at det går på bekostning av jorda. Der FNs klimapanels rapport er knusende, gjør det godt å vite at det finnes muligheter som gjør at det ikke er for sent om vi går i gang nå med alt vi har og alt vi er. I høst tørket jeg hageeplene våre til seige chips. Tunga krøller seg av syrligheten, og jeg vet akkurat hvordan det er å åpne boksen i februar, lukke øynene for å Ta Inn Lukten. Tenk å ha en slik skatt i hagen! Måtte smaken og aromaen fra Perma bre seg til alle som har lyst til å lære mer om vår visjon: å vise fram og løfte opp løsninger for en mer bærekraftig framtid for oss alle.
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 3
27.09.2021 15:03
Hurra! ! l i t t e d k k fi i V Helene Bøhler, organisasjonskoordinator.
ORGANISASJONSKOORDINATORENS HJØRNE Hipp hurra, vi har fått eget medlemsblad! Det er en sann glede at vi nå kan holde ‘Perma’ i hånden! Et blad av, med og for medlemmer og andre som er nysgjerrige på permakultur. Prosessen startet med observasjon og samhandling. I mange år har vi kunnet nyte av det felles nordiske ‘Tidsskrift om Permakultur’. For et par år siden gjennomførte vi en medlemsundersøkelse hvor responsen var overveldende positiv: medlemmene ønsket seg et eget norsk papirmagasin. Takk for deres interesse! Med små, langsomme skritt kom vi til et punkt hvor vi var klare til å respondere dynamisk på de forandringene vi hadde observert; tiden var moden for et eget norsk magasin! Vi ville vise frem hvem foreningen er og hvilke løsninger og muligheter perma kultur byr på. Vi ønsker å spre kunnskap og inspirasjon til flere! Her så vi bladet som en viktig kanal. Med holdningen ‘dette vil vi få til’ har vi derfor turt å ta sjanser så dette flotte magasinet kunne bli til! Det har krevd innsats og risiko. Takk til foreningens styre og arbeidsgrupper som over tid har jobbet målrettet og fokusert for å få nå målet om å kunne manifestere bladet som vår avling! Nå sender vi avlingen ut i vårt langstrakte land, med ønske om at det vil gi videre grobunn for et mangfoldig og levende permakulturmiljø i Norge!
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 4
27.09.2021 15:03
Tema: Observasjon og samhandling Tema for denne utgaven er det første perma kulturprinsippet, som handler om observasjon og samhandling. Ved å ta oss tid til nærvær og granskning over tid før vi går i gang med handling og forandring, kan vi designe løsninger som er tilpasset den unike situasjonen.
KOLOFON Perma er et papirmagasin om bærekraftige løsninger, som gis ut av Norsk permakulturforening. Papirutgaven kommer ut to ganger i året, med et opplag på 1000 eksemplarer. Alle medlemmer i Norsk permakulturforening får magasinet som en del av sitt medlemskap. Bli medlem! Vil du bli medlem, meld deg inn direkte via vår hjemmeside permakultur.no eller send epost til post@permakultur.no. Annonsering Vil du annonsere ta kontakt via annonser@permakultur.no. Ris, ros eller spørsmål? Kontakt redaksjonen: Elin Enger, redaktør Kontakt: tlf. 92 300 449, elinenger@permakultur.no Ansvarlig redaktør: Organisasjonskoordinator Helene Bøhler Vil du bidra? Vi hører gjerne fra skribenter, illustratører og fotografer. Send en epost til redaksjonen@permakultur.no om hvordan du kunne tenke deg å bidra. Norsk permakulturforening Maridalsveien 120, 0461 Oslo
INNHOLD DIKT .. .......................................................................................................... 2 LEDER . . ................................................................................................... 3 KOORDINATORS HJØRNE ................................................... 4 TEMA: OBSERVASJON . . .......................................................... 6 LEVENDE LYTTING .. ................................................................... 10 BRENNESLE . . .................................................................................... 11 DIKT .. ....................................................................................................... 14 DE REVOLUSJONERENDE MATSKOGENE ......... 16 ELISA PÅ HELGEBOSTAD .................................................... 19
permakultur.no
REISERAPPORTER . . .................................................................. 22 OMTALER .. ........................................................................................ 23 Følg oss på sosiale medier! Instagram: norsk_permakulturforening Facebook og Youtube: Norsk Permakulturforening
Fotograf forside: Siw Hermanstad
KANTSONEN . . ................................................................................ 24 LUKEFRI HAGE . . ............................................................................ 25 SMAK VILLE VEKSTER ........................................................... 28 KOMMENDE KURS . . .................................................................. 30
Trykk og design: BK Grafisk Kontakt: marit@bk.no
NO - 1512
PERMA 1-2021
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 5
5
27.09.2021 15:03
observ
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 6
27.09.2021 15:03
rvasjon PERMAKULTURELL OBSERVASJON:
Å SE MED HELE DEG Å gå fra å se verden som oppstykkede småbiter til å lage en helhetlig plan, begynner med å stoppe opp, ta inn inntrykk og dvele.
TEKST: JAN MARTIN BANG
VENT OG SE: Det er viktig å bruke obser vasjon over tid før man setter i gang, for da har man et bedre og informert utgangspunkt. Først observasjon, deretter handling. Foto: David Lindegårde PERMA 1-2021
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 7
7
27.09.2021 15:03
VENT OG SE: Det er viktig å bruke observasjon over tid før man setter i gang, for da har man et bedre og informert utgangspunkt. Først observasjon, deretter handling. Foto: Ayesha Jordan
Når jeg ser den første blåveisen om våren, får jeg ofte et helt spesielt inntrykk. Jeg husker hvordan jeg føler meg i møte med den sarte blomsten, som sta og stolt begynner vårfargelegg ingen. Noen ganger kan jeg kjenne meg i ett med den, og senere kan jeg huske stemningen og ha glede av minnet.
å se delene for seg. Dagens rasjonelle vitenskapelig metodikk prøver å forstå og beskrive hvordan verdens deler fungerer hver for seg, ofte så mikroskopisk som atomer og gener. Dette har vært nyttig for masseproduksjon, men har ikke bedret samarbeidet med naturen rundt oss.
Når vi prøver å komme nærmere inn på et fenomen i verden, enten det er levende eller laget av mennesker, kan det være nyttig å dvele ved det første inntrykket. Vi kan prøve å fange det i ord eller tegning, legge det til side for å ta det opp igjen senere.
Vi som arbeider med permakultur trenger en helhetlig metode. Vi har behov for å kombinere fysiske prosesser med mønstre i tid og rom. Vi trenger også å være bevisste på hvordan vi mennesker påvirker prosessene. Jeg vil beskrive observasjonsmetoden i fem steg som bygger på hverandre for å forstå det vi ser.
Dette er det første steget når det gjelder observasjon som permakulturell metode, og jeg vil beskrive prosessen her. Men la oss først kaste et historisk blikk på vår metode. Vår vitenskapelig metodikk er basert på en analytisk og reduksjonistisk tenkning som oppsto for cirka trehundre år siden. Descartes påsto at bare det som er målbart er vesentlig for vitenskapen. Siden hans tid har vi delt verden opp i småbiter for 8
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 8
1. Første inntrykk. Fange det første inntrykket inkludert følelsene det vekker feks i ord eller i en tegning. 2. Det fysiske. Denne delen av prosessen er forbundet med elementet jord. Bruk kroppens sanser og beskriv farge, størrelse, dimensjon og form. Dette er en presis og systematisk behand NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2021
27.09.2021 15:03
vi må ta med i betraktning. Stein oppleves som evigvarende, men sementen mellom steinene kan forvitre hvis den er av dårlig kvalitet. Tømmerstokker kan råtne hvis de ikke er beskyttet mot fuktighet, hele veggen kan bevege seg og falle ned hvis fundamentet ikke er stabilt. Det er ikke alltid lett å se hvordan ting forandrer seg, vi må huske hvordan de så ut før, og forestille oss hvordan de kommer til å se ut i fremtiden. Forhold mellom ting er ikke noe vi ser med øynene, det er noe vi tenker oss. Her kan vi bruke vår fantasi og forestillingsevne. 4. Meningen med tingen. Med elementet luft fornemmer vi meningen tingen har. Vi sammenligner, ser etter et mønstre og leter etter lignende. Hvis vi for eksempel vil opprette en ny måte å bruke penger på som en byttering, kan vi se på hvordan vann strømmer gjennom kretsløpet for få inspirasjon til vår virksomhet. Vi bruker våre menneskelige egenskaper i tillegg til målestokken.
5. Selve fenomenet. Til slutt kommer vi til elementet ild. Nå har kommet frem til en definisjon av arketypen som Goethe kaller ”urfenomenet”. Dette er «selve tingen”, konklusjonen. Her kan vi også slutte sirkelen ved å se tilbake til vårt første inntrykk og se hvordan det tilsvarer det vi siden har observert. Så kan vi utrykke dette med dikt og bilder ut fra vår intuisjon og kreativitet.
ling av tingen. De målbare aspektene kan dokumenteres nøy aktig gjennom tegninger, detaljplaner, diagrammer, og fotografier. Her er det nyttig å bruke reduksjonisme og analyse. 3. Prosesser. Her ser vi på hvordan tingen forandrer seg. Denne delen er forbundet med elementet vann, ofte er det vannet som skaper forandring og vekst. For eksempel er et tørt frø statisk og steinlignende. Men når det møter vann, begynner en vekstpro sess, som forandrer frøet totalt. Planten vokser, blad utfolder seg, knopper blir til blomster som blir til frø igjen. Skal vi bli kjent med en plante må vi ha hele denne prosessen med oss. Det er ikke nok å bare beskrive planten på et bestemt stadium og glemme hvordan den forandrer seg gjennom tidens løp. Dette omfatt er også konteksten med forholdet til omgivelsene. Hvordan vokser planten i en skog, eller ute i en eng? Vi trenger å beskrive forskjellene på planten i ulike miljøer for å komme nærmere en fornemmelse av hvordan omgivelsene virker inn på tingen. Ser vi på et hus, står det i en prosess og i et forhold til sitt miljø som PERMA 1-2021
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 9
Jeg mener at forskning og tenkning på for få premisser, skaper et skjevt verdensbilde. Den permakulturelle observasjonsprosessen tar i bruk våre menneskelige egenskaper i tillegg til målestokken og mikroskopet. Som observatører blir vi en del av arbeidet når vi bruker intuisjon, forestillingsevne, kreativitet, fantasi og kunstneriske evner. Det gjør at vi forstår det vi ser bedre, og kan i tillegg hjelpe oss til å vokse som mennesker. En bredere forståelse av verden kan hjelpe oss med å skape en bedre verden. Vi har verktøy til å designe oss ut av rotet vi har skapt.
Om forfatteren / Jan Martin Bang født i Oslo og vokste opp i England hvor han har sin utdannelse. Han flyttet til Israel i 1984 og var kibbutzmedlem i 16 år. I 2000 flyttet han til Norge og har siden vært aktiv i permakultur- og økolandsbymiljøene. Han er med i styret i Norsk permakulturforening, underviser i permakultur og er mentor for flere diplomstudenter. Hans to siste bøker, ”Permaculture – A Spiritual Approach” og ”Permaculture – A Student’s Guide to the Theory and Practice of Ecovillage Design” kan bestilles direkte fra forfatteren ved å ta kontakt på epost jan@permakultur.no 9
27.09.2021 15:03
#levendelytting Her og nå i dette øyeblikket, hva er du oppmerksom på? Er du tilstede? Selvsagt er du tilstede. Det er du alltid. Selv om du kan drømme deg bort i tanker og bekymringer, er du allerede her i kroppen. Når du kan ta inn disse ordene er du tilstede i det. Forskjellen er bevisstheten og oppmerksomheten, om du er lyttende til det som skjer. Kroppen, vårt opplevelsesorgan, forankrer vår bevissthet. TEKST OG FOTO: HELENE BØLHER
Kan du kjenne kroppen? Ser du dine omgivelser? Hva er det du sanser akkurat nå? Det er her du er. Med våkenhet i øyeblikket kan du handle i dypere kontakt med den du virkelig er og der du virkelig er.
du gjøre. I et nytt verdenssyn trenger vi ikke ‘mer og bedre’, men kan hvile i tillit til det som blir til gjennom hvert øyeblikk. Vi kan lære oss å lytte dypere, å observere i og utenfor våre kropper. HER-fra er handling vårt naturlige uttrykk.
Hva sanser du under overflaten? Akkurat nå i dette øyeblikket er det ingenting du trenger å gjøre. Ikke engang ‘å prøve å være i ro’ trenger
Kan du legge merke til der du tar i for mye for å være ‘god nok’, eller der du gjør deg liten og ubetydelig? Våre liv skaper mønstre av alle slag.
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 10
Vi gjør oss dype personlig erfaringer og påvirkes av samfunnet gjennom kulturen vi lever i. Lytt til naturen, den dømmer ingen. Alle er vi ombord her sammen. Hva vil eika si deg? Havet? Meite marken? Vinden? Kloden? Lytt og kjenn, du er akkurat den du er - akkurat den som kan gi akkurat det du kan gi. Som kan holde akkurat det du kan holde. Som er. Som ser og hører. Lytt dypere...
27.09.2021 15:03
SUPERPLANTEN SOM NÆRER, GJØDSLER OG VARMER.
BRENNESLE TEKST OG FOTO: HANNE ENGEBRET
Jeg kan ikke huske når jeg oppdaget brenneslas kraft, men det forandret livet mitt. Kanskje leste jeg at brennesla kan bli til klær i en bok? Kanskje hørte jeg det i et eventyr, et nettsøk eller fra noen som fortalte? Jeg skulle ønske jeg kunne huske, for det endret livet mitt. Det kan høres sprøtt ut at en plante kan påvirke et menneske slik, men for meg har det å bli kjent med «min plante», vært en prosess som jeg ikke kunne klart meg uten. Jakten på mening Tenk deg et gjennomsnittlig liv der du går på jobb, henter unger, handler, går tur i skogen iblant, liker å ha blomster rundt deg, prøver deg på tomatdyrking, går ut og spiser, drikker vin og lever et helt vanlig liv. Men noe mangler, noe viktig som det er vanskelig å få tak i. Hva kan det være? Du søker, finner, mister, og søker igjen. Så kjenner du at den er borte - tilhørigheten til naturen. Det grunnleggende, enkle. Hvordan kan vi få den tilbake? For min del begynte det i hagen. Jeg dyrket og spiste egne grønnsaker og urter. Prøvde meg fram i hagen, og erfarte mens kunnskapen økte. Så var det på tide å bevege seg til skogen, buskaset og grøftekantene. Hva kunne brukes av det som finnes her? PERMA 1-2021
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 11
11
27.09.2021 15:03
Her traff jeg brennesla. Som stikker, svir og må behandles med respekt. Klipp stilken helt nederst, men ikke dra opp røttene. Fjern hvert enkelt blad forsiktig så du ikke drar i stykker fibrene. For hver stengel jeg plukket forsto jeg mer av hvordan den vil behandles og brukes. Jeg plukket, renset, skrapet, kardet og spant egen tråd. Samtidig begynte jeg å føle den naturlige tilhørigheten som satt i kroppen da jeg var liten! Den som barn har naturlig, men som ofte forsvinner på veien. Slik koblet jeg meg på det naturlige livet igjen. Flere funksjoner Brennesle – Urtica Diotica - er en av de mest fantastiske plantene du finner i norsk flora. Den har lange brukstradisjoner både her til lands og i andre europeiske land. Proppfull av næringsstoffer og sterke fibre, kan den brukes til både mat, drikke, medisin, gjødsel og tekstiler. Om våren kan vi spise skuddene og om høstene er frøene nyttige. Brennesle er nydelig i suppe, paier, pesto og som te. Ingenting er som å gå ut en litt kald men solfylt vårettermiddag for å plukke inn skudd til suppekoking. De er proppfulle av næring som plantene bruker til å vokse seg kraftige, men gir også gir en skjerv til oss mennesker som kan trenge påfyll etter vinteren. Nesla er også nyttig for husdyr og insekter. Neslesommerfugl ens larver er avhengige av brennesla for å få nok mat. Mange bruker også brennesle i naturmedisinsk øyemed. Den er super gjødsel i hage og grønnsaksbed, med masse nitrogen som jorda kan trenge påfyll av i løpet av sommerens vekstsesong.
Slik lager du brenneslegarn 1. Plukk egnede stilker. Kutt dem langt nede, ikke dra opp med rota. Rens av blader, frø og sideskudd varsomt så du ikke drar av fibrene. 2. Røting. Legg stilkene i bløt slik at det blir lettere å skille fibrene fra den harde kjernen. Det finnes ulike metoder. Jeg foretrekker å legge stilkene i gresset i 5-7 dager og snu de underveis. 3. Tørking. Ta stilkene inn for å tørke. Bunt de gjerne sammen i passende antall. For eksempel 30-40 stilker pr. bunt. La de tørke minimum 5-7 dager. Gjerne lenger. 4. Skille fibrene fra den harde kjernen. Ved å dele stilken i to og knekke det harde inni forsiktig blir det enklere å løsne fibrene. 5. Gre og børst fibrene slik at det ytterste laget forsvinner. Da kommer fibrene tydelig fram i form av små, tynne hår. Rens så godt det lar seg gjøre uten at fibrene blir ødelagte. Evt. en rask og forsiktig karding til slutt. Dette kan ofte sløyfes. 7. Nå er fibrene klare til å spinnes på rokk eller håndtein.
I tilegg altså: fiber. Det kan brukes til klær men er også god til tau, rep og hyssing som blir sterke og kan brukes til mye i en permakulturhage. Brennesla er et godt eksempel på permakulturtankegang, hvor vi ønsker at hver komponent i hagen er til nytte på flere områder. Den gir oss også et eksempel på hvordan vi kan snu utfordringer til muligheter, slik «ugresset» er til nytte og hører hjemme i permakulturhagen.
GRØFTELANGS: Møt brennesla, en av mest magiske plantene som vokser vilt i Norge
Tekstilfiber med potensiale Noen av de første klærne folk lagde var av brennesle, bruken av nesleklær har flere tusen års historie. Tidligere har det blitt tatt for gitt at det har vært lin eller hamp som har vært brukt, men nyere arkeologiske undersøkelser peker mot nesla. Det har blitt gjort funn fra vikingtiden og tidligere som viser at det er sannsynlig at brennesle i perioder har blitt brukt på lik linje med lin og hamp. I Tyskland ble brenneslefiber brukt i soldatenes uniformer, fordi det var de tekstilfibrene de kunne få tak i. Så hvorfor brukes den ikke til tekstiler i dag?
12
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 12
NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2021
27.09.2021 15:03
Det har blitt gjort undersøkelser som viser at det er noe mindre mengde fiber pr plante av brennesle enn lin og hamp. Dette kan ha gjort at brennesla ble mindre populær i et samfunn som tenker mest på inntjening og kostnadseffektivitet. Så hvordan er mulighetene for å få brennesla tilbake som tekstilplante? Har det noe for seg utover det å ta vare på historien og gammel kunnskap for sin egen verdi? Jeg tror det. I dag bruker vi mest bomull, viskose, ull og syntetiske fibre i tekstilindustrien. De syntetiske utgjør i dag over 60 prosent, og lages av ikkefornybar olje, som ikke er bærekraftig. Bomullsproduksjon bruker enormt mye vann og fører til CO2 utslipp, og vi trenger derfor endringer i tekstilindustrien. Her kommer brennesle inn som et mer bærekraftig alternativ.
Gjenoppdaget tilknytning Men politikk og filosofi til side, står jeg igjen med den enkle gleden det er å mestre et håndverk. Gleden over å være kreativ, skape noe selv, og å ha funnet en løsning på et tilsynelatende problem. Gleden over å oppdage grøftekanten med både brennesle og annet spennende, i overgangen mellom kultur og natur. Å jobbe med brennesle har gitt meg mulighet til å filosofere. Å jobbe med en plante fra voksested til å kunne bruke et klesplagg, har gjort at jeg har gjenoppdaget naturforbindelsen som moderne menneske. Å oppdage den opprinnelige, grunn leggende tilknytningen vi kan ha til naturen har vært magisk.
Tilgjengelig for mange Jeg synes brennesle blir til behagelige klær som puster godt. Det finnes mange ulike nesleplanter i verden. I fjellene i Nepal og India vokser en variant som gir rikelig med fiber og som egner seg godt til tekstilfiber. Planten vokser vilt og rikelig. Dette gir en unik mulighet for småskalavirksomhet med mulighet for økt inntjening og bedre leveforhold her. Dette er noe av det jeg liker godt med nesleplanta; den gir muligheter til alle også til de uten penger. Den vokser vilt, i overflod og kan plukkes av alle. En plante skapt for grasrotopprør og motmakt! Brennesle kan også kultiveres, for eksempel dyrker enkelte bønder i Tyskland allerede brennesle kommersielt. Uansett så kommer brennesleplanter fra en utømmelig kilde så lenge vi ikke drar den opp med rota. Den trives overalt, det er jo derfor den blir sett på som ugress. Startes det opp storskalaproduksjon med kjemikalier og industrialisering er vi på kort sikt like langt. Men kan vi bruke dette nygamle tekstilfibret til å endre måten vi produserer tekstil på, kan det gi oss rike muligheter for bærekraftige endringer. Det som ligger bak Så hva har dette med oss å gjøre? Her hvor vi dyrker vårt eget og prøver å leve mer miljøvennlig? For meg har reisen med brennesleplanta gitt meg nye tanker og ideer på flere plan. Både i det store globale perspektivet med tekstilindustri og bærekraft ige endringer på et høyt strukturelt nivå. Men også videre til min indre opplevelse av tilværelsen. Å lage brenneslegarn har økt min respekt for arbeidet som ligg er bak klærne vi bruker og kaster. Når man bruker hele vinteren på å lage nok materiale til en bitteliten veske, forstår man både hvor mye slit det er for andre å lage klær. Både i dagens tekstil industri, men også historisk sett, før alt gikk på samlebånd.
PERMA 1-2021
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 13
GJENOPPDAGET FORBINDELSE: Det å jobbe med en plante fra voksested til å kunne bruke et klesplagg har gjort at jeg har gjenoppd aget forbindelsen til naturen som moderne menneske, forteller Hanne Engebret
Om forfatteren / Hanne Engebret Hanne Engebret driver foretaket Drabantbybruket. Hun har utdanning i økologisk landbruk fra INN og bærekraftig læring og økologiske skolehager fra NMBU. I tillegg har hun tatt grunnkurs i permakultur (PDC), og arbeider med sin diplomoppgave i permakultur. Et av hennes hovedmål er å vise at det er mulig å drive med selvhushold selv om man bor i urbane strøk. Å lage brenneslegarn er en spennende del av dette.
13
27.09.2021 15:03
TIL MODER JORD Du er eldre enn vi kan se for oss. Med ild ble du formet, med vann ble du støpt. Ditt blå hav er som et speil inn i ditt dyp, og det grønne liv ditt sjal. Du gir uten å ville ha, en kjærlighet uten grenser. I ditt nærvær er vi oss, og jeg blir meg. Uten deg er det ingen meg, for din gave til meg er jeg evig takknemlig. Med deg er jeg meg.
Silje Helen Røen Gumus
Silje tok grunnkurset i permakultur (PDC) i 2020 på Eikeløkka permakulturgård på Hvaler. Diktet er inspirert av kurset. Hun arbeider nå med sin diplomop pgave i permakultur, med fokus på prinsipper, designverktøy og forholdet mellom sopp og planter.
Foto: Jennifer McConachie. Jen er skoghagedesigner og kursholder, og utfordrer stadig tålmodigheten til sitt turfølge fordi hun alltid har med kameraet sitt og “bare må” ta et bilde til og et bilde til... Heldigvis for oss andre som får gleden av hennes blinkskudd!
27.09.2021 15:03
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 14
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 15
27.09.2021 15:03
MANGFOLDIG: Matskoger bugner av flerårige planter som tilbyr gode livsvilkår for et mangfold av dyr og insekter.
DE REVOLUSJONERENDE MATSKOGENE TEKST OG FOTO: JENNIFER MCCONACHIE
Å skape en matskog skaper ringvirkninger. Når du er med på å lage oaser fulle av nytteplanter, er du samtidig med i en global bevegelse som jobber for å løse klimautfordringene i praksis. Matskoger representerer et skifte fra industrielle ørkenjorder, til bugnende mangfoldige flerårige oaser. I en matskog skaper vi flerårige, stabile, regenererende økosystemer. Selve definisjonen på en grønn oase som dekker både spirituelle og fysiske menneskelige behov. Den rake motsetningen kjenner vi så alt for godt: Jorder med sårbare monokulturer som produserer én type avling. En avling som krever tilførsel av store mengder diesel, kunstgjødsel og sprøytemidler. Den globale interessen for matskoger er enorm. Også i Norge popper det opp stadig flere. Nå finner vi matskoger helt fra Vesterålen til Arendal. Men vi trenger fortsatt pionerer som går foran, dokumenterer og deler erfaring. Det er her du kan spille en viktig rolle!
Eldgammel tradisjon lærer oss å etterlikne naturen “Matskog” eller «skoghager», er et nytt ord for en eldgammel tradisjon. De har blitt kultivert i Sør Amerika, Asia og Afrika i titusen år. Urfolkenes kultur har mye å lære oss om hvordan vi kan dyrke planter og vekster som kommer igjen og igjen og igjen. Det vi gjerne kaller for regenerativt design. Disse eldgamle skoghagene forblir motstandsdyktige og opprettholder seg selv på grunn av et intuitivt design som etterligner naturen. Et bugnende biologisk mangfold skaper nisjer for både mennesker, fugler, rovdyr og insekter. Matskogene representerer også en viktig visjon for oss mennesker. Nemlig potensialet til å dyrke i samspill og på lag med naturen. Det beviser at mennesker har en rolle i å regenerere jorden. Vi har potensiale til å bidra til verdens matproduksjon med stabile, flerårige økosystemer som krever minimalt med vedlikehold når de først er etablert.
Men hva er egentlig en skoghage og hvorfor tiltrekker de oss? 16
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 16
NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2021
27.09.2021 15:03
Du benytter skogen som modell for hagen Å skape en matskog handler om noe annet enn å lage en skog. Du trenger heller ingen eksisterende skog for å komme i gang. Det vi gjør er å designe med skogen som modell. En urskog er et perfekt eksempel på et motstandsdyktig og mangfoldig økosystem. Ved å forstå hvordan naturen innretter skogen til å være selv opprettholdende, kan vi etterligne systemet dette når vi designer våre matskoger hvor som helst i verden. Forskjellen er at vi benytter nyttevekster. Formålet er å produsere mat på en fornybar måte og dekke mange av våre behov. I de tradisjonelle kultiverte hagene er plantene arrangert i ryddige avdelinger. Matskogen er til samm enlikning ganske så kaotisk ved første øyekast. Trær, busker og stauder er stablet tredimensjonalt i flere lag. Disse oasene av biologisk mangfold lykkes gjennom å utnytte plantenes unike funksjoner og roller. Vi finner mineralsamlere, nitrogenfikserere, beskyttere, jorddekkere og innsektelskere til pollinering. Planter liker å leve i felleskap og å samarbeide, akkurat som oss. Matskogen har syv lag oppå hverandre. Din skoghage kan for eksempel se slik ut: - Øverste trekronelag (valnøtt) - Medium trær (epletre) - Busker (solbær) - Urtestauder (dagliljer) - Lave jorddekkere (markjordbær) - Klatreplanter (minikiwi) - Røtter (svartrot) I tillegg kommer det et åttende laget - det underjordiske mykorrhizasoppnettverket. Hørtes dette omfattende ut, kan du bare slappe av. Din skog hage kan gjerne lages med mindre enn syv lag. Det viktig er å designe tredimensjonalt og tenke mer enn kun ett lag. Har du kjøkkenhage, har du kanskje erfaring med samplanting og dyrking av salat eller spinat i skyggen av et bønnestativ? Der har to lag allerede. Skoghagene løser problemer I motsetning til urfolks flere tusen år gamle matskoger, er det omtrent førti år siden vår del av verden ble kjent med skoghager. Det var Robert Hart i Storbritannia som fant på navnet “Forest Garden”. Permakulturens far Bill Mollison besøkte Robert Hart´s skoghage i 1980. Siden har skoghager blitt med i verktøykassen til permakulturdesign. PERMA 1-2021
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 17
LØSNINGSORIENTERT: Jennifer McConachie mener matskoger er en del av klimaløsningen.
Matskogene er et perfekt eksempel på permakultur i praksis. Da den kjente permakulturisten Geoff Lawton opplevde Inraren matskog midt i det Marokkanske ørkenlandskapet da han var ung, tente det gnisten til en livslang lidenskap for skoghager og permakultur. “Alle problemene i verden kan løses i en skoghage”, sa Geoff Lawton! Dette fordi det gir oss både grønnsaker, frukt, nøtter, urter, medisiner, sirup, tømmer, honning, kurvmaterial, farge- og såpeplanter. Maten er nullutslipp og ureist. Jorda dekkes i stedet for å pløyes. Dette regenererer jorda og lagrer karbon. Stort biologisk mangfold bringer andre arter tilbake fra randen av utryddelse. De er arealeffektive, trenger lite vedlikehold, unngår jorderosjon og bruk av kjemikalier. Skoghagene lar heller naturen gjøre jobben. Prioritering av flerårige vekster med sine store rotsystemer, gir næringsrik mat. Vekstene tåler bedre de ekstreme svingningene som følger med klimaendringer og er en form for aktivisme i en tid hvor vi lengter etter løsninger. Observasjonen av naturen blir en spirituell opplevelse Jeg tror mange opplever sorg og frustrasjon over ødeleggelse vi ser av naturen, artsutryddelse og klimaendringer. Vi ser et behov for å regenerere, helbrede, lytte til naturen og skape harmoni. Dessuten: Vi lengter etter å være med på løsningen. Skoghager er et perfekt møte mellom naturens behov for å bli til “skog” og menneskers behov for “hage”. De representerer en motpol til det utdaterte paradigmet der mennesker eier, kontrollerer og dominerer naturen. At mennesker er separert fra naturen.
17
27.09.2021 15:03
Å designe en skoghage omfatter det første prinsippet i perma kultur: At du observerer dypt og etterligner naturen og lar naturen blir din læremester. Denne prosessen er i seg selv en dyp etterlengtet og spirituell opplevelse for mange. Med naturen som læremester kan vi skape et selvopprettholdende økosystem hvor det er ikke bare er naturen som blir helbredet.
NORDENS SPINAT: Stjernemelde (Hablitzia tamnoides) er en klatreplante med spiselige blader som egner seg i salat.
Vi mennesker får også bedre helse og dekket spirituelle behov gjennom skjønnhet og ved å oppleve å få være en del en helheten. Oasene dukker opp over hele verden I mai deltok jeg på “ Internasjonal Forest Garden symposium”. Her fikk jeg mye inspirasjon og håp ved å høre om det som skjer i skoghageverdenen. I Sverige er det stadig flere skoler og offentlig steder som integrerer spiselige planter. Gyttorps Skoltrådgård har erstattet hekk med spiselige planter som barna kan lukte på og spise mens de leker. I Storbritannia brukes skoghager i psykisk helsearbeid for å forebygge selvmord og Anne Stobart produserer plantemedisiner. Flow partnership fra India oppmuntrer til å bygge dammer gjennom sin “One Pond Fund”. Budskapet er at å strø dammer over hele planeten vil kunne lagre mer karbon enn skogen og gjenopprette verdens grunnvann. Også i Norge etableres det skoghager fra Vesterålen til Beitostølen og Arendal. På småbruk, andelsgårder og i bakgårder anlegges de. (Ja,du kan bruke metoden, selv om du kun har en liten bakgård!) Permakulturplanter skoghage på Tingvoll er i sitt sjette år. Matskogen på Låndås holder sommercamp for barn og fermenteringskurs. Holt Gård i Vestfold har etablert demontrasjonshager. I Oslo finner vi Parkens Grøde på Sagene og en matskog på taket til Økern Portal. På Brekkestø Hage i Lillesand har Elin Eftevaag plantet matskog rundt sin markedshage, for et lavere vedlikehold i alderdommen. På Indal Forest Retreat på Gjøvik ønsker Elin Enger gjestene velkommen til å smake på salatblader fra lind og femti arter til. I Hamar sentrum har Ragnhild Gjems tatt initiativ til en offentlig skoghage og i Malvik kan besøkende oppleve over to tusen spiselige planter i Stephen Barstow´s “Den Spiselige Hagen”. Dette var kun noen oaser. Det finnes mange flere! Vi må lære oss og dele med andre hvordan plantene skal nytes Flerårige arter kan og bør ha en større plass i et bærekraftig kosthold i fremtiden. Det er likevel er erkjennelse at bruk og kunnskap om tilberedning er like viktig som å kunne dyrke de frem. Å være en spiselig plante hjelper lite om få liker hvordan du smaker. 18
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 18
Derfor trenger vi å dele erfaringer, oppskrifter og å skrive kokebøker. Det trenges forskere, undersøkelser, kritisk refleksjon, interesserte politikerne og folk til å kjøpe plantene. Mange skoghagedesignere blir frustrerte over å ikke få tak i plantene de trenger. Vi må derfor skape et marked og lage en oversikt over produsenter. Det er bare å hoppe i det. Eksperimenter, prøv og feil, ha det gøy, stol på din intuisjon og del dine erfaringer i nettverket. Sammen skal vi klare det. Skoghager byr på et fortryllende kall, å være med på løsningen, i en overdådig, magisk givende hage. De representerer et paradigmeskifte og en retur til Moder jord som læremester og en ærbødighet overfor naturen. Det låser opp en visjon for å gjenskape en fremtid i samskaping med naturen.
Fakta! Facebook gruppe: “Skoghager i Norge” “Skoghage på 1-2-3” online program kommer til høsten instagram.com/jenmcconachie www.efferus.no for skoghage info og planter Jen´s topp skoghageplanter: Stjernemelde “Hablitzia, Tamnoides”, alliums, rabarbra, bærbusker, frukt- og nøttetrær. Jen McConachie er skoghagedesigner og kursholder. Hun holder Permakultur Design Certificate-kurs og tar permakultur diplomutdanning. Hun er også informasjonssekretær i Norsk permakulturforening og lidenskapelig opptatt av løsninger for å koble oss til jorda igjen.
NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2021
27.09.2021 15:03
PÅKLEDD: Rødkålen har fått dekke av ull. Det gir gode betingelser for mikrolivet i jorda, og reduserer behovet for luking og vanning.
På en liten øy utenfor Trøndelagskysten dyrker Elisa Helge bostad over hundre sorter spiselige vekster og grønnsaker. Avlingen sender hun til stjernerestauranter, og etterspørs elen er større enn hun makter produsere.
SPIS MAT FRA
DITT EGET LANDSKAP TEKST OG FOTO: SIW HERMANSTAD
Når høsten står for tur, er tindvedbærene gule hos Elisa Helgebostad. Tomat- og agurkplantene strekker seg høyt i drivhus tunnellen. SquashAsn er klar og rødkålen har vokst seg gigantisk vakker. Det bugner av blomster, urter og vekster som er klare for innhøsting på Helgebostad hagebruk i Hitra kommune. Her dyrkes økologiske spiselige stauder, grønnsaker, urter og blomster på 4,5 mål innmark. Avlingen selges både til restauranter og privatpersoner. I 2018 sikret Elisa seg avtale med stjernerestauranten Maaemo i Oslo, og etterspørselen etter hennes grønne vekster har vokst til nye høyder. - Det er spennende å levere til restaurantene og jeg klarer ikke å dyrke nok. Mange ønsker å kjøpe grønnsaker og urter lokalt, forteller Elisa. Nabolag med kjøkkenhager Bruket består av en urtehage samt en flerårig grønnsakshage, en markedshage og en stor drivhustunnel. Elisa dyrker biointensivt, med mange sorter på et lite areal med høy grad av håndarbeid. Dette er en veldig vanlig måte å dyrke på i Sør-Europa, forteller Elisa, som er oppvokst på Helgebostad. Her har hun PERMA 1-2021
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 19
19
27.09.2021 15:03
LOKAL HANDEL: Elisa Helgebostad mener flere bør handle mat direkte fra sine lokale bønder, og heier på Reko-ringene.
dyrket jorden i 14 år, nå i selskap med sine to sønner og en gjeng høner og ender. Da Elisa var barn var det vanlig at folk dyrket egen mat i nabolaget. Fortsatt har nesten alle naboene kjøkkenhager. - Naboen min Bodil hadde en besøkshage gjennom økolaget på Hitra. Der var jeg med på økolagsmøter fra jeg var liten, så jeg har vært interessert i dyrking og urter siden jeg var barn, forklarer Elisa. Hun forteller at hun bare var ungen da hun tegnet sin første kjøkkenhage, og viser meg ivrig rundt på eiendommen og peker hvor hun først begynte å dyrke. - Jeg brukte å sitte å lese og notere hva jeg kunne bruke urtene til og hvordan jeg kunne bruke de ville vekstene. Dette har alltid vært med meg, jeg har sugd til meg informasjon, forteller hun. Produktive systemer i balanse Permakultur betyr bærekraft i praksis. Målet med permakultur i jordbruket er å skape lokale, stabile og produktive systemer i balanse med naturen. - Jeg har alltid vært interessert i permakultur og en kan vel si at det jeg holder på med her er permakulturinspirert. Jeg er veldig opptatt av å ta utgangspunkt i de ressursene som finnes her, forklarer hun. Elisa forteller at hun alltid tenker på hvordan man kan bruke lokale ressurser til gjødsel og jordforbedring i hagebruket. Hun har eksperimentert med både tang og krabbeskall fra lokale matindustribedrifter. - Jeg tror det finnes nok mat til alle og at alt handler om å legge til rette for at jorda kan gi oss det vi trenger på naturen sine premisser, sier hun. 20
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 20
TINDVED: Fulle av C-vitamin, men med spisse pigger.
I sommer bestemte hun og naboen seg for å slutte med å bruke halm som jordforbedring. - Det er veldig vanskelig å få tak i økologisk halm. Den konven sjonelle halmen er sprøytet med stråforkortere og nå har jord bruket begynt å bruke nye sprøytestoffer. Det er dyrt å bruke halm og det må fraktes hit, forklarer hun. Kompost med ull Elisa forteller at i 2012 deltok hun på en hagemesse i England. Der så hun et eksempel på kompost, hvor de hadde blant annet tilsatt ull til jordforbedring. - Da endte jeg opp med å eksperimentere litt i hagen med ull. Er det en ressurs vi har mye av på Hitra og Frøya, så er det ull og alle villsaubøndene. Ullen inneholder masse nitrogen, den er tung å nedbryte. Men jeg tenker det er bare en fordel at den bruker lang tid. En får bare planlegge og tilpasse seg sesongene, naturens rytme og landskap, forklarer Elisa. NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2021
27.09.2021 15:03
Hun forteller at villsaubøndene bruker å kaste ullen og grave den ned. Alle er overrasket over at det går an å bruke ull til gjødsel og jordforbedring. - Jeg har ikke husdyrproduksjon, jeg har bare noen høner og ender. Da jeg dyrket opp til ett mål hadde jeg mer enn nok med vanlig husholdningskompost, gressklipp, tang og gjødsel fra endene. Hun forteller at nå som hun dyrker på 4.5 mål har hun et mye større behov for gjødsel. Drivhustunnel og gjenbruk Vi rusler rundt i hagen og går inn i drivhustunnellen. Den er lang og tettpakket med ulike typer agurk- og tomatplanter så langt øyet kan se. Tunnelen er 185 kvadratmeter stor - Den er bygd på bøyleprinsipp med gjenbrukte foringsrør og slanger fra den lokale oppdrettsindustrien. En god venn og broren min hjalp meg med å bygge å designe tunnellen, og material kostnadene kom på ca. 20 000 kroner, forklarer hun ivrig. Elisa er veldig fornøyd med tunnelen og ønsker å bygge en til. Dyrker druer Vi rusler over til kjøkkenhagedrivhuset. Rader av basilikum og chiliplanter ønsker oss velkommen, og drueplanter slynger seg ned i fra taket. - Her kan vi kan faktisk dyrke mange druesorter, opplyser Elisa. Hun er inspirert av permakulturisten Steven Barstow i forhold til plantevalg og bruk av plantene. Jeg dyrker mange forskjellige arter sammen for å støtte insektsmangfoldet. Dette tiltrekker nyttedyr og det holder også skadedyr unna plantene. I 2012 anskaffet jeg ender fordi jeg hadde så mye snegler i hagen, for sneglene liker ikke ull. Hønene spiser snegleeggene og endene spiser sneglene, forklarer Elisa lurt. På eiendommen har hun plantet en rad med lindetrær og bærbusker for å skape en naturlig spiselig levegg og mikroklima til andre planter. - Man kan lære masse av å bare å observere naturen, sier Elisa. Forherligelsen av byliv Hun mener vi må finne måter å komme tilbake til den naturlige måten å dyrke på, hvor alt går i syklus. Hvor vi ikke forbruker ressursene men følger naturens kretsløp. - Jeg tenker at vi må bruke en del av landskapet hvor vi bor til å dyrke mat. Bevege oss bort fra markeds- og kapitalistiske samfunnsstrukturer. Etter krigen kom forherligelsen av bylivet, det å komme seg til byen å for å tjene penger til det moderne livet. Nå trenger vi å komme litt mer tilbake til sjølberginga og å spise mat fra eget landskap, sier hun optimistisk. PERMA 1-2021
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 21
21
27.09.2021 15:03
r e t r o pp a r e s i re
PÅ KURS OG UTVEKSLING FOR EU-MIDLER
Seks medlemmer i Norsk permakulturforening har i år deltatt på utveksling og kurs i Portugal og Bulgaria, hvor utgiftene ble dekket av EU-midler. Norsk Permakulturforening får stadig invitasjon til å sende deltakere til slike opphold rundt om i verden. Kurset «Permakultur for solidaritet» ble avholdt i Shipka i Bulgaria i august i år, ved landets første demonstrasjonssenter (LAND) for permakultur. Senteret har fått bidrag til oppbygging fra frivillige med Erasmus+finansiering, og kurset handlet blant annet om hvordan man kan søke om midler og drifte EU-prosjekter. De nye programmene til EU inneholder nemlig mange fine ord om bærekraft og solidaritet, altså de samme etiske grunnprinsippene som permakultur baserer seg på. - Det var utrolig lærerikt og inspirerende å møte aktive fra de ulike permakulturmiljøene. Jeg vil derfor oppfordrer deg til å engasjere deg og bli aktivt med i foreningen, hvis du også kunne du også tenke deg å få delta på samlinger, kurs eller utveksling. Elin Tyse TRADISJONSRIKT: I landsbyen Shipka i Bulgaria har det vært drevet hagebruk i årtusener. Her dyrkes det intensivt med imponerende avlinger i hagen rundt husene som er på ett mål, og hagen rommer gjerne også høner og foredling til eget forbruk. Mange på landsbygda i Bulgaria er avhengige av selvforsyning for å overleve. Husene bærer preg av praktiske folk som resirkulerer materialer og reparerer det de har.
s Inntrykk fra sommeren tival i Sverige Nordisk Permakulturfes
EGENDYRKET: Elever og lærere på Holma folkehøyskole organ iserte festivalen. De holdt workshops og hadde dyrket all maten vi spiste! Holma folkehøyskole er basert på å skape en holdbar verden i fellesskap, gjennom opplæring i dyrking, skoghage og permakultur, entreprenørskap, håndverk og mye mer.
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 22
Helene Bøhler
I BEVEGELSE: Myke toner fra vise sangere, dundrende trommesirkler, heftig bluegrass, hoppende ska-balkan rytmer og dype kreative danse mixer fra DJs, sørget for latter og glede i et berikende fellesskap på en festival som setter spor.
WORKSHOPS: Det ble holdt mange spennende workshops, som ‘Personlig omstilling’, å lære å bruke Ljå, være med å bygge en port, biokull, biehold, brennesle, sosiokrati, forankring i skoghage, rewilding, empowerment, høner og ender, dyrking og matlaging, og besøk på permakulturgårder
27.09.2021 15:03
omtaler
MY OCTOPUS TEACHER
Omtaler: Odin Engebraaten
Dokumentarfilm produsert av Craig Foster Netflix 2020
Filmskaperen inngår et uvanlig vennskap med en blekksprut i en sørafrikansk tareskog, og lærer av alle mysteriene i dyrets verden. Filmen gir et innblikk i den naturlige verdens komplekse relasjoner. Eksistensen av organismer er avhengig av eksistensen av andre i et utrolig vakkert undervannsøkosystem. Fosters fokuserer på en forståelse av livskvalitet og naturens evne til å helbrede gjennom bruk av selvregulering og tilbakemelding. Det er både inspirerende og rørende. Er man opptatt av permakultur, gir filmen et nærmest perfekt eksempel på prinsippet om å observere og samhandle. Med filmens unike undervannsfotografering og historie sitter vi igjen med en følelse av ydmyk kjærlighet til Jorda vi bor på med alle dens undere. Filmen anbefales på det sterkeste.
KOMPOSTBOKA
Omtaler: Elin Enger
Dag Jørund Lønning Forlaget Nyskaping 2020
Lønning viser hvordan kompostering kan gjøres enklere ved å mobilisere naturens skapende krefter. Han argumenterer for at det å kompostere er den raskeste veien til varig frodig vekst, og viser hvordan vi kan dyrke mat og bygge jord i samme operasjon. Han beskriver også hvordan det å legge komposten oppå bakken uten å grave og forstyrre jordlivet, gjør det enklere for plantene å klare seg selv. Mikrobene fra godt luftet kompost fungerer nemlig som effektivt plantevern ved å kolonisere planterøttene. Boka gir praktisk informasjon om hvordan vi selv kan gå i gang, men setter samtidig kompostering og betydningen av det mangfoldige jordlivet inn i et større filosofisk og økologisk bilde. Min motivasjon til å legge til rette for livet i jorda økte etter å ha lest denne boka. Anbefales!
MANY VOICES ONE SONG
Omtaler: Helene Bøhler
Ted J Rau og Jerry Koch-Gonzales Forlag: Institute for Peaceable Communities 2018
Denne brukervennlige og spennende boken beskriver hvordan intensjon og planlegging kan tilrettelegge for å nå målet om distribuert makt. Vi får innblikk i hva sosiokrati er, og hvordan det kan brukes i organisering både i mindre og større skala. Både konkrete og følelsesmessige eksempler gir innblikk i hva som kan skje i praksis, og reflekterer dette helhetlige verktøyet. Modeller, tabeller og sjekklister gjør i tillegg boken til en anvendbar ressurs, som er lett å forstå visuelt. Sosiokrati fremstilles med åpenhet og ydmykhet for de individuelle erfaringer leserne selv måtte ha, samtidig som de konkrete beskrivelsene gir oss mulighet til å gjøre teori til praksis i et nytt paradigme.
PERMA 1-2021
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 23
23
27.09.2021 15:03
Kantsonen FOTO: JEN MCCONACHIE
TEKST: EIRIK LILLEBØE WIKEN
Matskogens ypperste inspirasjon. Denne sonen der alt møtes. Mellom bunnen på havet, tangen, luften, svaberget og gresset. Der engen treffer brennesle og mjødurt, hassel og rosebusker sammen med krekeplommer og villeple. Over rager toppskiktet med pæretrær og de majestetiske ask, alm og eik. Herfra, helt ned i sopp verdenen som forbinder humus med mikroliv og røtter under bjørk, furu og gran. Inn mellom alt dette skjønne finnes eviggrønne bartrær som barlind og einer. Videre opp gjennom snaufjellet ligger det hårfine mellomlaget mellom himmel og jord. Lav og moser, mineralriket. Jeg har alltid trivdes i kantsonen, derfor havnet jeg vel her i en fjordur. Når du bor i en ur ser du trærne trekke røttene helt ned i visdomsbrønnen. Helt inne i hjertet i ura jeg bor er det en slik brønn. Min gamle nabovenn har målt hvor mange liter som kommer ut derfra. Kilden er her, i Hardanger mellom store steiner som i gamle sagaer. Den er der du bor også. La oss videreføre eventyret om urloven. Jeg har alltid vært i kantsonen for å spise og smake. Jeg elsker dette våte, rufsete, stikkete, slimete - det er så fullt av liv og lukt! Jeg nyter å føre fingrene dypt nedi den feite, fantastiske jorda full av sopp og bakterier. Fører nesen ned og bare gir meg over. Mikrokosmos - makrokosmos. Alle det vanvittige symbiotiske mellom alt fra åtte til 1000 ben. Lange, korte med snuter og små hatter. De som stikker og er direkte giftige, så man må legge seg ned å dø litt. Denne duft av ren død, liklukt, de skarpe tenner som slurper i seg blodet med fjær i munnviken. Den brunstige tømmer seg i groper, brøler med femtakkede horn. Uglen sitter der i natten og lurer på noe som piler. Gjennom gamle stier og stunder der man sitter og prater sammen om stjernene. I dugget av de evige netter som alltid vil følge syklusen av fire årstider. Kantsonen: I permakulturell tankegang deler vi områder i soner, avhengig av hvor de er i forhold menneskene. Kantsonen brukes om området hvor to soner går over i hverandre. Det er ofte et spesielt interessant område, fordi det tilbyr livsvilkår som kan egne seg for dyr og planter som ellers trives i nabosonene. Derfor er kantsonen ofte spesielt artsrik og fruktbar.
24
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 24
Om forfatteren / Erik Lillebøe Wiken Han er gartner og driver Alvastien ved Hardangerfjorden, som er Norges første LAND-senter. Det betyr at stedet er et inspirasjons- og undervisningssenter for permakultur og bærekraftige løsninger. Senteret er åpent for besøkende og frivillige, og ønsker å vise bruken av permakulturdesign, etikk, metoder og prinsipper i praksis. Eirik arbeider også med sin diplomoppgave innen permakultur. NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2021
27.09.2021 15:03
VERTINNE: Helens hage blomstrer frodig, til glede for interesserte hageturister som fyller hagerommet sommeren gjennom.
Etter tiår med luking og tidkrevende innsats for å holde hagebedene ryddige, opplever Helen Fredholm at hagen blir frodigere og enklere å stelle med naturen som læremester.
LUKEFRI PRYDHAGE PÅ TOTEN
TEKST: ELIN ENGER FOTO: HELEN FREDHOLM OG ELLEN FORSSTRÖM
Med utsikt over Norges største innsjø, bugner Helen Fredholms hage på Skreia av fargerik frodighet. Plantene flommer og vikler seg inn i hverandre, her er det ikke sådd på linje eller i mønstre. Fredholm har arbeidet med hageformidling i årtier, og får stadig mer sans for permakulturprinsipper. - Permakulturprinsippene som baserer seg på å lære av naturen, har store fordeler også for blomster og prydvekster, sier Helen Fredholm. Hun mener det gjør veien til målet enklere, og har derfor bestemt seg for å gå på permakulturkurs. - Permakulturmetoder gjør at jeg nyter hagen min mer, forteller Fredholm. Organisert kaos med hjerterom - Velger du en hagestil som dette, for eksempel en «Cottage garden» som er uformell og frodig, vil du nesten ikke bruke tid på ugrasluking. Jeg bruker omtrent fem prosent av tiden i hagen på å luke ugras, og har mindre dårlig samvittighet for det jeg ikke har fått gjort. Jeg skjønner at mange synes det er fint med konPERMA 1-2021
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 25
25
27.09.2021 15:03
trasten til ren naken jord mot planter, blomster og bladverk. Men man kan oppnå kontraster på andre, mindre arbeidskrevende måter, for eksempel ved å plante i sirkler, akser og ovaler med ganger mellom, forklarer Fredholm. Hun fjerner ingenting fra hagen, men lar planterester falle ned av seg selv.
BUNNDEKKERE: Velger du riktige planter på rett plass i tillegg, vil hagen så og si klare seg selv. Bunndekkere på bildet er flekktvetann og fenrikshjerte, to av Helen Fredholms favoritter.
- Noe klipper jeg opp og legger på bakken. På den måten får hagejorda et rikt liv av mikroorganismer som gjør jobben med gjødsling, mykner og lufter leirjorda og gir gode forhold for sopp ene som hjelper plantene med å ta opp næring. Også slipper jeg å luke ugras. Det er lov å hjelpe naturen litt, mener Fredholm. Hun benytter seg mye av det første permakulturprinsippet om å observere og samhandle. Forbedring gjennom observasjon - Er du flink til å se, vil naturen fortelle deg hva som kan gjøres bedre til neste år. Det er derfor lurt å gå rundt i hagen om høsten for å se hva som har fungert og hva som ikke har blitt så bra i år. Har jorden blitt porøs og fin med mange marker og mikroorganismer? Hos meg ser jeg at det ofte dreier seg om tilgang til passe mengde næring, vann og lys og å aldri ha naken jord. Til neste år skal jeg derfor dekke jorden enda bedre. Jeg vil også legge til rette for bedre tilgang på vann på de stedene jeg har mislyktes. En del blomstrende planter må få mer lys for å blomstre bedre. Enten må de flyttes eller så må nabotrær beskjæres hardere. Med observasjon kan jeg tilpasse og forbedre år for år, forteller Fredholm.
Unngå naken jord.
La rusk og rask ligge Fredholm unngår naken jord ved å la fjorårets planterester, rusk og rask ligge. - Dette dekket hindrer uttørking og gir bedre levevilkår for jordas mikroorganismer. Det gjør også at frøugraset ikke kommer til med frøene sine. Den siste, store fordelen er jo at all næring går tilbake til plantene. Etter noen år vil du oppdage at du får mindre sykdommer og skadedyr på plantene dine og frodigheten blir betydelig bedre, forklarer Fredholm. Sår seg selv Hun benytter seg også av bunndekkende planter og relativ tett beplantning for å unngå naken jord. 26
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 26
NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2021
27.09.2021 15:03
DEKKET: La fjorårets planterester, rusk og rask ligge. Slik hindrer du uttørking og gjør det lettere for mikroorganismer og meitemark å trives.
- Husk å ikke plante flerårige planter tettere enn anbefalt i sortslista. Den avstanden trenger plantene for å kunne utvikle seg godt. Men ta gjerne imot villige bunndekkere som tilbyr seg å dekke jorden mellom de flerårige plantene. - Jeg har plantet ca halvparten av plantene som er i hagen min. De fleste av disse har jeg sådd for mange år siden. Noen for ti år siden, noen for tjue år siden. Resten kommer helt av seg selv på nye steder for hvert år, helt gratis. Så lar jeg vind, fugler og resten av naturen gjøre jobben med å spre frøene på nye steder. Plantene jeg sådde på ett sted i hagen for 20 år siden, kan nå blomstre 20 meter unna, fordi de har spredd seg noen meter hvert år, forteller Fredholm.
Fredholm hageopplevelser Helen Fredholm driver Fredholm hageopplevelser på Skreia på Toten, hvor besøkende kan få omvisning, foredrag og kulturelle opplevelser i hagen. Om sommeren er Helen i hagen «hele tiden». Da har hun gjerne med seg kameraet og foreviger stemninger, blomster og farger, og mange av disse deler hun på bloggen sin. Om vinteren reiser rundt og arrangerer idétimerfor hageplanlegging og holder hageforedrag. Helen har gitt ut flere hagebøker, og går for tiden på permakulturkurs. www.fredholm.no
PERMA 1-2021
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 27
27
27.09.2021 15:03
SØTT OG SALT MED VILLE VEKSTER TEKST OG FOTO: RITA AMUNDSEN
Roser er herlige til både mat og drikke. Jo mer en rose dufter desto mer smaker den også. I tillegg til kronblader gir noen roser oss også fantastiske nyper i forskjellige farger og stør relser, med mange bruksområder. Smaken av rose kan konser veres til blant annet rosesukker eller rosesalt. Villsukker Til rosesukker kjøres nyplukkede rosekronblader og sukker i kjøkkenmaskin til de er godt blandet og massen er jevn og fuktig. Både hvitt og brunt sukker Passer fint til rose. Bruk for eksempel to dl sukker og en dl rosekronblander. Spre den fuktige massen utover en ovnsplate og tørk i romtemperatur (eller på lav temperatur i ovn eller dehydrator). Når blandingen er tørket kan den kjøres til fint pulver i kjøkkenmaskin, eller du kan velge å la det forbli litt klumpete. Andre fine vekster til sukker er gran, furu, mjødurt (vaniljesmak), tunbalderbrå (ananassmak), små rogneskudd (mandelsmak) og spansk kjørvel (lakrissmak). Disse villsukrene kan brukes i kaker, bakst, desserter og som søtningsmiddel i te. Du kan også blande de med vann til saft 28
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 28
eller bruke sukkeret til å fermentere drikker mm. Prøv deg frem, eksperimenter og ha det gøy! Villsalt Til rosesalt bytter du ut sukker med salt, men her kan du gjerne bruk to dl vekster til en dl salt, ellers er fremgangsmåten den samme. Salt kan du lage av smakfulle enkeltvekster eller ved å kombinere ulike vekster utifra hva du finner, feks rognebærsalt som gir herlig syrlighet, eller traktkantarellsalt for en sopp/umami smak. To salt jeg selv er veldig glad i er løvetannsalt som jeg synes passer til alt. Bruk gjerne både roten, bladene og blomsten, og «heksesalt» der jeg blander masse forskjellige ville vekster. Bare fantasien setter grenser for hvordan sukrene og saltene kan brukes. Det gir en helt ny dimensjon i matlagingen, samtidig som det gir oss masse god energi og næringsstoffer. Nyperdrikk og middagstilbehør Høsten er nypesesong. En gang jeg sto og plukket nype kom en polsk mann forbi og ga meg oppskriften til en fermentert NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2021
27.09.2021 15:03
nypedrikk som er blitt min favoritt. Den blir god både med hvitt og mørkt sukker.
TIL MIDDAGEN: Sammen med vassarve, olivenolje og litt salt er nyper herlig middagstilbehør.
En del nype, to deler sukker og ti deler vann legges i et glass på kjøkkenbordet. Rør daglig i glasset slik at sukkeret løser seg opp og en fermenteringsprosess starter. Etter omtrent en uke har du en herlig fermentert nypedrikk! Hell over på flaske og legg kaldt. Det er ikke nødvendig å rense bort alle frøene fra nypene. Samme oppskrift har jeg også brukt med tyttebær og krekling.
Nype kan også brukes som herlig middagstilbehør sammen med vassarve. Like deler nype og vassarve hakkes opp og blandes med olivenolje og litt salt. Og til fest kan man pynte seg med smykker fra naturen, halskjeder med tørkede rognebær og nyper. Rita Amundsen driver solskinnet.no, hvor hun tilbyr tjenester og kurs.
Rosesukker, gransukker, spansk kjørvelsukker og hvitkløversukker. PERMA 1-2021
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 29
29
27.09.2021 15:03
kurs GRUNNKURS I PERMAKULTUR (PDC). Dette er det 72 timers internasjonale anerkjente Permaculture Design Certificate (PDC), og de som fullfører kurset får et sertifikat som gjelder over hele verden. Kurset gir en inn føring i permakultur og er nyttig for å kunne arbeide for en bærekraftig livsstil og som et supplement til annen relevant utdannelse. PDC (pågående) Dato: 27.- 29. Oktober 2021 (samling nr 3) 11.-13. mai 2022 (samling nr 4, Kosters Trädgård) Kontakt: Frederica@gaiaarkitekter.no
2022 PDC Opaker Gård Kursledere: Jan Bang og Jen McConachie Datoer: 31. mars til 3. april 5. - 8. mai 16.- 19. juni Kontakt: info@permakultur.no PDC Dharma Mountain, Hedalen Course leaders: Jan Bang og Jen McConachie This PDC will be held in english. Datoer: 10. - 13. march 28. april - 1. may 12. - 16. may Kontakt: info@permakultur.no PDC Gaia Senter, Alvdal Kursledere: Jan Bang og Jen McConachie Datoer: 24. - 27. mars 7. - 10. april 26. - 29. mai Kontakt: info@permakultur.no PDC fra høst 2022 over fire helger Kursholdere: Marianne Leisner, Frederica Miller & Helene von Bothmer Kontakt: frederica@gaiaarkitekter.no
30
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 30
MER INFO OM KURSENE OPPDATERES FORTLØPENDE PÅ FORENINGENS HJEMMESIDE PERMAKULTUR.NO
ØVRIGE KURS European Permaculture Convergence (online) 8.-17. oktober Kontakt: www.eupc.community Skoghagedesign og permakultur 16. october kl. 12.00-14.00, Holt Gård Kursholder: Jen McConachie Kontakt: aasekjaer@gmail.com Lage garn av brennesle 23. oktober, Bykuben Kursleder: Hanne Engebret Kontakt: drabantbybruket@gmail.com Dyrking av sopp i skoghagen 23. oktober kl. 12.00-14.00, Neperudjordet, Drammen Kursholder: Jen McConachie Kontakt: aasekjaer@gmail.com Skoghage på 1-2-3! 25. oktober - 29. november. Online. Kontakt: jennifer@efferus.no Introduksjonskurs i permakultur 26. Oktober kl09.00-15.30, Bygdø Kongsgård Kursholdere: Frederica Miller, Helena Von Bothmer og Marianne Leisner Kontakt: marianne.leisner@norskfolkemuseum.no Hvordan lykkes med permakultur som en næringsvirksomhet? 15. November 2021, Online. Gratis for medlemmer. Kursholder: Hedda Kortnes Kontakt: info@permakultur.no Naturlig byggeri - hvordan bygge et kretsløpshus 18. November 2021, Online. Gratis for medlemmer. Kursholder: Frederica Miller. Kontakt: info@permakultur.no De ville veksters verden Online program fra 1. mars 2022 Kontakt: ylva.linnestad@gmail.com
NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2021
27.09.2021 15:03
Vi søker
SKRIBENTER OG FOTOGRAFER Er du glad i å skrive eller fange øyeblikk med kameraet? Vil du formidle permakulturelle løsninger?
FIKK REDSKAP FOR FREMTIDEN Det var en ivrig gjeng som deltok på toukers sertifiseringskurs i permakultur i Valdres i sommer. Her fikk de en introduksjon til planleggingsprinsipper, etikk og tankemåter for et mer holdbart liv. Ayesha Jordan syntes hun lærte mer enn hun hadde forventet. - Jeg fikk praktiske ferdigheter, innsikt og utvidet horisont, og har allerede tatt i bruk lærdom fra kurset i forsk-ningen jeg gjør som del av studienemine, forteller Jordan. Hun satte også pris på nye vennskap og kontakter. - Det var en glede å spise deilig, sunn mat, delta i berikende og morsomme samtaler, samle verktøy for fremtiden og tilbringe to uker omgitt av fantastiske landskap på Dharma Mountain. Alt for å lære og ta bedre vare på jorden vår og hverandre. Jeg fikk uvurderlig påfyll av denne opplevelsen, sier Jordan. David Lingarde opplevde kurset som en miks mellom et retreat og et kurs. - Det ga meg en ny måte å tenke på, forteller han. Maria Alejandra Aguilar Tomasini lærte mye, både om bære kraftig livsstil og seg selv. - Dharma Mountain er et hyggelig og magisk sted! Skogen, fjellet og hovedhuset er fantastisk, forteller Tomasini. Hun dro videre for å jobbe frivillig på en gård, med ideer om gvordan man kan forbedre gården med permakultur med seg i sekken. David ble også inspirert til å sette permakulturideene ut i livet, og begynte på et kurs hos Stockholm Resilience Centre. - Jeg suger til meg all kunnskap jeg kan finne om sosial økologi, og har som mål å bygge mitt eget hus i løpet av fem år, forteller David.
PERMA 1-2021
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 31
Vil du bidra med innhold til Perma? Vi vil gjerne høre fra deg som vil være med og fortelle historier om hele spekteret tankegangen kan brukes på. Vil du bidra til at flere får vite mer om etikken, prinsippene eller en Petter smart-løsning? Har du et velfungerende designeksempel? En matoppskrift med flerårige grønnsaker? Et bilde fra ditt absolutte favorittsted i naturen? Tips til god gruppedynamikk? Erfaring med permagrønnsakene som kan mette? Vet du om en permakulturist du vil intervjue? Et kommende LAND-prosjekt? Et dikt som dirrer i sjelen din? Har du knipset vakre naturbilder? En meningsfull morgenpraksis? Skriver du diplomoppgave? Vil du rapportere fra en festival? Invitere til kurs? Mulighetene er så mange, og vi gleder oss til å høre fra deg! Send oss en epost til redaksjonen@permakultur.no, og fortell litt om deg selv og hva du har lyst til å bidra med! Vi kan hjelpe med redigering og tilpasning, det aller viktigste er historien du vil fortelle. Vi gleder oss til å høre hva du har på hjertet! 31
27.09.2021 15:03
RETUR: Norsk Permakulturforening Maridalsveien 120, 0461 Oslo
PERSPEKTIV: Kan hvem du er og hvor du står påvirke hva du ser? Foto: Svein Nordum, Lillomarka.
permakultur.no 32
Norsk permakulturforening magasin utgave 1 - 2021.indd 32
NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2021
27.09.2021 15:03
