Helgådalsnytt 1976

o

H E L CA DALS NYTT IL UTGITTAVHELGADAL

D. argang

1976

Pris: Kr. 15.-

j:.i: J:t::i:+:::l :,1:tiiri;;;,: ::t:::::: :::st::::iiiirl,. ::

Dette er Tinsvollen slik den ligger i dag. Dessverre kom ikke restaureringsarbeidet i gang i

mest pir bildet, kjelskjolet, er ennfrr i sflpass forfatning at den kan restaureres ved & bygge inn

]-.976, men neste sommer skal det skje. Og da hflper vi pn full oppslutning fra alle som er interessert i i ta vare p5. noe av

nedenfra. noen nyere stokker Dermed kan vi bevare inskripsjoner og andr.e seregenheter Den som horer Tinsvollen til. bortre enden av huset, mastua, er derimot sipass oppritna at det er liten hensikt i e reparere

vir gamle kulturarv pi det lokale plan.

Den enden av huset som er nrer-

veggene. Derfor mi den bare rives ned, s5. vil tsmmer fra den gamle Volden skole bli brukt til en tro kopi av mastua slik den har vart.

Fjoset er enda mer forfallent, og om det lar seg gjore 6r restaurere dette eller ikke, mir avgjores pA, et senere tidspunkt.

Helgfl ilal idrettslag/restaureringskomiteen.

Forc>rd Snart er igjen et 6.r g6.tt over i historien, og igjen har vi gleden av 5. presentere en ny utgave av <Helgi,dalsnytt>>,den femte i rekken. Ved i bla litt i de tidligere utgaver kan en gjore seg forskjellige refleksjoner. Fra en spe begynnelse i 7972 med FrBoktrykkeri gang nr. 1, en noe spinkel literatur, og frem til i iLr mi en vel kunne si at avisa har gjennomgitt en ganske vesentlig ansiktsIIEVI{ESI loftning, kanskje sarlig da fra AV III]IHOLDET forste til annen &rgang. Men ogHvor fikk du navnet ditt si de senere irganger har vel hatt en stigende formkurve hva fra ? kvalitet ang6.r, i hvertfall hvis * en skal domme ut fra ettersporTiarebrenning i gammel sel og omsetning. Se,lv om kurven i det siste har flatet seg noe tid ut, og kanskje til en viss grad har stagnert, er det ikke dermed sagt at Helgfldalsnytt ikke kan bli bedre.

MathiasTanga og Sisrid Hva er sfl irsaken til en slik karane fremgang? En av Srsakene fin* ner vi sikkert i at de som steller: med avisa har tilegnet seg noe Fna protokollen til erfaring nflr det gjelder stoffvalget.

En oppdager etter hvert Tor Foleson stoff som er av stsrst inhvilket teresse for leserne, og en fflr ogs6. bedre teft for hvor slikt Skiakerdalen stoff finnes. Men den storste fremgangen mfl vi kanskje finne i at det etter hvert er flere som har engasjert seg i avisa pfl forMed Ole i Flrnktningerennet skjellige vis. Vi tenker her pfl de * som bidrar med innlegg fra gammel og ny tid, fra egne oppArets idrettsutsver levelser, eller med fortellinger * og historier de har fra forgjengne generasjoner. Og sfl er det alle Reddet en tysk soldat de som ikke ser seg istand til i; komme med personlige innlegg, mitt liv? men som er mer enn villig til 6r * fortelle alt de har opplevd og Ma,nnenpi Brinsisvollen alt de har f6Ltt seg fortalt fra gammel tid. Vi mi ogsfl fi nevne * billedstoffet. Vi fir sir og si aldri nei om vi spor om det finnes noen Billedstoff

U.L.

gamle bilder. og om vi kan ffl se p5. dem. Gamle bilder kan vere srerdeles verdifulle for redaksjonen, og i det minste sfl er de en god kilde tirl i komme pfl talefot med folket. Vi kan ffl oss forevist et bilde fra en gammel nedlagt seter, og straks er samtalen i full gang. Det var her at budeia pi setra en gang i slutten av 1800 tallet sig huldrefolket danse ute pfl vollen, eller kanskje til og med fikk snakke med dem nflr hun satte ut <sildrippflfatet>> om hostkveldene.

Fir vi et bilde av en gammel skogstue er det alltid historier som folger med: Her var det at den eller den snisningen, namndalingen eller svensken kom dragsende med sks og sag, og kanskje et gammelt utslitt trekkspill, og at miljoet i koia fra den dag ble totalt forandret. Det ble mer liv i hele laget, men det kunne ogsfl ffl andre konsekvenser, f.eks. med kortspill, alkoholbruk og delvis slisskamper pi harde livet.

Slik gflr det an fi. drsse i timevis bare over et gammelt bilde.

Som sagt kan avisa sikkert bli bedre. Det vil bero en del pi de som steller med den, men det vil i forste rekke stfrLopp ti,l lesernes interesse til 5. bisti med innlegg, billedstoff og ideer. Vi hiper at 6rets utgave kan ha noe fl gi for en hver smak, og at vi i kommende flr kan ffl minst like god assistanse fra leserne som vi tidligere har fitt.

Vi retter en hjertelig takk (og dette er rerlig ment) til alle som pi et eller annet vis har vart oss behjelpelig med stoff og ideer til irets utgave. Ogsir en varm takk til alle som har ststtet oss okonomisk i form av annonser.

Si onsker vi God jurl og Godt nvttir til alle vflre lesere.

TJE-REBRENNING En hobbybetont ekstra'inntekt i gamle[ager Av Lasse Johnson s&8, spett og handspiker. Det var et hardt og tidskrevende arbeid.

Etter hvert ble det smi lager av tyrived bort gjennom terrenget. Disse lagrene ble merket slik at de kunne finnes igjen etter at sneen var kommet. Vinters tid var det da fl frakte veden hjem pi kjelke. Da transporten foregikk for h6.nd m6,tte en passe godt pA foret. Det m6tte vare skarefore og folgende mfltte transporten foregiL mye pfl nattider og grytidlig morgen pfl virparten, far sotren loste opp Den beste veden fikk en av gamle skaren. Avstandene til vedlagfurustubberog s&kalt furugadd. rene var ofte flere kilometer, og Det var vel helst i avsideslig- det var heller ikke si store lass gende utkantstrok at brenning de kunne trekke med seg pfl av tjare hadde noen utbredelse. kjelken. Da det gikk med ganske Dette hadde fors5.vidt to for- mye tyrived til en slik mile kunne skjellige &rsaker. For det forste transporten foregfi i ukevis for var dette et meget arbeidskre- all veden var fraktet hjem. Nir vende og delvis hobbybetont ar- sf, dette var unnagjort ble det fl beid scm passet godt for folk i gh. las pi stubbene med sag og utkantene som ikke hadde si mye shs. Veden mfltte opparbeides A bruke fritiden til. For det an- til fingertykke fliser som var et 20-25 cm lange. Dette arbeidet dre var r5materialet furu, noysomt og hardfort treslag som tok meget lang tid, og her ble finnes fortrinnsvis i fjellstrokene da benyttet en hver ledig stund. opp mot skoggrensa.

Etter at sneen hadde gitt bort om v6.ren var det sfl A sette mila Forberedelsen til tjarebreni stand. Det ble gravet et hull i ning foregikk si og si hele iret. jorda som smalnet nedover som Sommer og host var det 6. farte omkring i skog og fjell for 5. en trakt. Diameteren i bunnen finne passende tyrived. Den kunne vare en meter eller vel si beste veden fikk en av gamle fu- det, mens den oppe i dagen kunfurugadd. ne vrere bide to og tre meter. I rustubber og sikalt Me nogsf, furustubber etter ny- bunnen av hullet ble det lagt en spesiell kabbe av bjark eller ere hogster kunne vrere brukgran, narmest en halvklovning mfltte en da Disse stubbene bare. pi ett eller annet vis ffl opp av som var uthullet som et trau. I jorda. Det var ikke bare den den ene enden av kabben var det utskflret en liten renne i treet overjordiske del som ble brukt, men ogsi. en god del av selve som til sist endte i et lite hull i rottene som var under jorda. utlopet.

Dette ble gjort for at tjeren Som hjelpemiddel ble brukt oks,

skulle f6. renne ut. I dette hullet ble det satt en trepropp med spor i for bedre &.kunne regulere trekken etter at mila var pirtendt. Oppsamlingskoppen ble selvsag'rplassert under dette hullet. Fra sidene i kabben og opp langs jordveggene ble det lagt blikkplater for at tjreren lettere skulle finne veien ned i kabben.

Plasseringa av mila var den samme fra i* til ir. Det samme var tilfelle med trekabben, og denne ble etter hvert sir innbarket av tjrere at den r6,tnet aldri.

SA var det da et moysommelig arbeide som begynte med 6. stable opp veden i mila. Dette mitte gjores omhyggelig, og etter at jordhullet var fyllt med ved fortsatte stablingen videre oppover, for til slutt i ende i en spiss en meter eller vel sfr det over bakken. Nir all veden omsider var stablet skulle den overjordiske delen dekkes med simplere ved.

Denne besto av lange kabber eller halvklovninger som bile satt opp og ned og som dekket tyriveden helt. Hele anlegget sig til sist ut sorn en liten finngamme.

I tillegg til alt dette mfltte det vare et anseelig lager av jordtorv som skulle brukes til i dempe varmen etter at mila var tendt.

Etter meget moye og stort besvrer var da endelig mila ferdig til pfltenning. 56. var det dette med vrer og vindforhold da. Mila kunne ikke pfltennes uten at det var stille vrer, og dette mitte helst stfl seg over en to-tre dager. Ble det for mye vind kunne det lett gfi galt, i og med at hele mila tok fyr og tjaren brendte opp. Selve pitenningen foregikk fra utsiden, i og med at ytterveden blf, pitent rundt om. Nflr sfl

varmen hadde ffltt skikkelig tak, sUk at ytterveden for det meste hadde brendt opp var det fl legge p6" torven. Dette ble gjort for fl kvele varmen utvendig, og samtidig f6, presset den innover for dermed fi ffl presset tjeren ut av veden og ned i kabben. Utbrenningen av en slik mile tok gjerne bfr,deto og tre dager, og det miLtte holdes vakt hele tiden.

Etter hvert som torven ble uttarket kunne plutselig varmen sli ut igjen, og da var det fortest mulig 6, legge pi ny torv for igjen 5.fi dempet varmen. Under utbrenningen av en slik mile var det ofte oppmott en del tilskuere fra nabolaget. Dette var deres og form for teaterforestilling, det kunne ogsi forekomme at det vanket en og annen <<svartkoppn i laget slik at stemningen var pi topp i den stille vâ&#x201A;ŹLrnatta.

Etter hvert som det ble varmere i mila ble tjaren presset ut av veden og ned i kabben. Det forste som kom i beholderen var sfr,kalt tjarelaug. Dette var en gulblank veske som ble fraskilt tjeeren, men den ble ogsi tatt godt vare pâ&#x201A;ŹL.Dette var et etterspurt salgsprodukt som ble brukt til medisin bflde innvendig og utvendig. Det var i gamle dager et anerkjent middel mot brystsykdom, og eldre folk i dag vet om flere tilfeller der vedkommende er blitt helbredet etter ir ha drukket tjarelaug. Til utvortes bruk var det forst og fremst brukt som middel mot eksem og andre hudsykdommer. Etter at tjerelaugen var utskildt, gjerne en 3-4 liter kom si selve hovedProduktet. Av en bra mile kunne en ffl ut helt opp til 400 kg tjare.

Denne ble solgt til forskjellig anvendelse ut over bygda. Det skulle vrere til b6.ter, til forskjellig g6,rds- og skogsredskaPer, til seletoy, skosmurning osv. Det ble ogsir brukt endel til skismur-

ning, som da ble blandet med forskjellige andre indegrienser, som f.eks. gamle gramofonplagummislanger ter, utslitte og gummistovler m.m.

Suksessen i skisporet var nok den gang like mye betinget av vedkommendes evne til 5. lage en god smurning som av teknikk og utholdenhet. Nir si all tjaren var utbrendt mitte mila slukkes.

Det som var igjen av tyriveden ble ogsfl tatt vare pi,. Dette var da hovedsakelig trekull, hvilket ble solgt til bruk i grirdssmiene rundt om i bygda til en pris av kr. 1,-, en krone pr. sekk. Prisen pi tjare var i forkrigs&rene ca. kr. 1,- pr. kg. Var en riktig iherdig kunne en ogs&, greie to

slike miler for &.ret, men da m6r.tte en selvsagt vare flere om oppdraget.

Etter hva jeg forstir av eldre folk jeg har snakket med i Heltjaebrenning et gidalen var srerdelesinteressant arbeid, samtidig som det var en fin hobby som gav ganske mange kjrerkomne ekstraslanter i en ellers slunken pengepung. alTjarebrenning har vart helt fram minnelig i utkantstrok til utgangen av siste verdenskrig. Etter denne tid har det nok ikke vart lsnnsomt fl satse P6, slik hjemmeindustri, men en gang i svundne dager har det sikkert hatt en god del 6, bety for avsidesliggende utkantstrok.

Kom til oss med deres bil Vi yter fagmessigservice

J|olme Snesr v i s e n t e r ?650 Verrlal

A / SV a r d a l s b r u k e t

L

t

--&-/SEilLAâ&#x201A;Ź At

- -

-

- INDUSTRIOMRADET TRADVAREFABRIKK Tlf. 78 661

tivar ftkk du ncrvnefditt fro ?

Av Svein Haugan Gaarden Flyom er en Foss, kaldet F:[er.Fossen>).

I en fotnote i Schonnings bok heter det at denne berettning maa henfares til Fliian Kirke i Stjordalen.

Dette at Schonning nevner Hrerfossen i denne samenheng, rni. vel kunne toyes dit at han si en forbindelse mellom <St. Olufs> virl<somhet i Verdal i 1030 og navnet pi, denne fossen. Om ikke Schonning trodde p5. en slik forbindelse, si mfl vi kanskje kunne tro at han vurderte en slik samenheng.

Flarfosseni dag.

ELter llarfossens gjennombrudd i flret 1893, har det eldgamle fosseleiet ligget dodt og uten vannforing. Men navnet Hrerfossen lever, og pfl grunn av de spesielle hendelser der, sfl vil ilavnet leve videre og bli husket.

Hva bctyr si dette navnet ?

Sisteledclet, foss, er greit. Det har f'ligi menneskene fra gamncln:rsk og betyr vannfall, <<brat nedstyrtende Vandstrsm>> skriver lvar Aasen. Forsteleddet i navnet, her eller hrer, er det vanskeligere 6. gi fullgod forklaring pfl.

Da Gerhard Schonning (77221780, historikker, rektor ved Trondhjems katedralskole) besskte Verdal i 7770 hra, gikk Harfossen enda med full vannforing. Schonning skriver folgende: <<1/2mil osten for Vukku ligger den Gaard Flyom: men ingerr veed at berette, at her st6.et en Kirke, hvorom jeg har etterforskede, i Anledning, af en Flygorn-Kirke, i hvilken St. Olufs Legeme siges, af de Svenske, at vare indsat. Straks oven for

Ifarvola, blir det naturlig 6. lete etter et felles opphav til forsteleddene i navnene Harfossen og Hrrvola. Den som har fordypet seg i Norske Gaardnavne av Oluf Rygh, og andre lignende kilder, vet hvor fort navnegranskerne kommer over p6. elve og bekhenavn nir de skal forklare gamle uforstielige navn, Gjevnfar Yerdalsboka: <Det 96.r en bekk ved girden>>.

Vi, fotfolket, smiler litt i vir uvidenhet over dette, og vi mener vel at ekspertene tyr til slike <knep>>nflr de ikke finner en annen rimelig forklaring pi navn.

De fleste historieskrivere, fra Snorre Sturlason og fram til i Hva sier sA <<videnskapen>> om dag, tenker seg at kongshreren navnet Harfossen? Norsk Stadrykket fram fra Sul til Stiklestad namnleksikon av Jorn Sandnes pri sondre side av Verdalselva. og Ola Stemshaug, (Det Norske Ja Snorre tror oyensynlig at Sul Samlaget 7976) har ikke med og Stiklestad li prl samme side dette navnet som oppslagsord i av elva. leksikonet, men vi fflr forklart Ole Lerseth, fadt pfl Leiset forsteleddet gjennom andre navn.

1878, dsde i Trondheim 1gGO, Det blir gitt mange forklaringer, skrev for mange flr siden en ar- men fsrsteleddet her eller hrer tikkel i en av Trondheimsavisene, er ikke fuldt tolket. der han framla en teori om at Under Xferberg, g6,rd og postkongshreren gikk fra Sul og over sted ved Gjovik, fir vi vite at til Helgidalen, og derfra videre O" Rygh mener at dette navned til Stiklestad. Ifan nevner net kan skrive seg fra bekkenavnet Stavlunden ved Kulslia. navnet II&r&, som betyr <<den og setter dette i forbindelse med grrifarga>. En annen tror fsrsteden forsvunne gS.rden Stav i leddet her er heri, som betyr Verdal. Som kjent monstret konhare. Under Ifernes blir det oppgen haren sin pi Stavmyrene. lyst at forsteleddet er <gissa pfl Det kunne ha vart interes, plantenavnet hrere>, som er det sangt og kjarkomment fr, kunne samme som finnskjegg eller finnkoble forsteleddet i navnet Hartopp. Hernes pfl Frosta tror en fossen til disse store historiske kommer av det gammelnorske hendelser, men det er dessverre herr som betyr folkemengde, neppe mulig. flokk krigere, mens det samme NAr en kjenner til at elva Mal- navn i Sor Odal sjuler et tapt sd.a,som renner ut i Helg&a noen elvenavn lfrcra, den gr5, elva. fi kilometer ovenfor lfarfossen, Ja si stir det opp til oss fot- har sitt utspring fra Vettrinfolket fl fordoye de vises tale. gen og Fiskelosningen sst for Her er det mange mulige losnin-

S i g r i d T o n g o , M o t t i c , sqkr a n og anna folk oppmed Kjesbuvatnet i gamle dager Av Per Brsnstad I dag er det folka i Skavdalen og Kjesbua som representerer dei fastbuande oppmed Kjesbuvatnet. Fsr i tida var busetnaden meir omfattande. Eldre folk fortel at det var hus ute i Slangneset i vestenden av vatnet, like eins har det vori hus i Gammelenget, 2-,3 km aust for Kjesbua.

Skavdalen var seter for Austhellan og Mehellan, og pi Hervollen, no eit jordstykke i Kjesbua, hadde Hallem seter.

Tangen var husmannsplass under Kluken (pfl 1700-talet iallfall), og pi tangane vest for Kjesbua budde det og folk meir om desse seinare.

Husa pA Kjesbugarden lig for i tida ca. 150 m lenger vest. Ein kan framleis tydeleg sje dei garnle hustuftene. For noen flr sia oppdaga Cla Bronstad ein utplanert skrflveg i terrenget litt lenger vest. Dette har truleg vori veg fr8. den gamle garden ned til bS.tplassenved vatnet. :'iiii.ii.i

ger tilstede. Har s5. Haerfossen sine og kanskje Harvola f&tt navn etter Olav Digre eller en annen harfsrer som i svunne tider dro ned gjennom dalen? EIler er det kanskje gr6.farven som her har satt sitt stempel ? Det er ogsi en mulighet for at en vettskremt hare en gang i tiden har kommet hoppende med navm, eller er det planten finnskjegg vi her finner rsttene av?

Ingen kan vel i dag si dette med sikkerhet. Det m6. bli gjettinger, og skal jeg gjette, srl vil elva eller bekkenavnet Hera komme langt opp pi lista, - selv om en ser bort fra grifargen som kom etter 1893.

Fosseleiet ligger der enda, med tydelig merker etter det som har vederfart det i uminnelige tider.

Men det nytter ikke fr sporre den om hvor den har ffltt navnet sitt fra. Den tier, i dobbel betydning.

Hrervola ligger ogsi der, som et vern mot nordatrekken. Den vil heller ikke gi deg noe svar. Den smiler bare lurt i kveldssola.

(Kildehenvisning: G. Schsnning: Reise gjennem en deel af Norge.

A. Hellend: Nordre Trondhjems Amt. Musum: Verdalsboka.

Jorn Sandnes/Ola Stemshaug: Norsk Stadnamnleksikon.)

:ri::t:: :

ldyll ved Kjesbuvatnei.

Kjesbua i dag. I tillegg til husa som vises p6 bildet, har garden hatt eige tsrkhus og eiga kvern.

For bufolket slo seg ned ved vatnet var det fangstfolka som rfldde grunnen, men jakt og fiske vart sjolsagt viktig attitnaring for dei fastbuande og. Det fins fleire dyregraver rundt Kjesbuvatnet, og det er og funn som vitner om denne tida. Under vdLronnarbeid vart det funni ein rund, noe flatklemd stein i Kjesbua. Teikningar og fotografi vart sendt til Universitetets Oldsakssamling, og ekspertane der meiner det er ei slags steinkolle.

Morfar, ,Arnt Kjesbu, fortalte fleire historier om folket rundt vatnet <<gammelt atet>>,og han hadde dei i munnleg tradisjon frfl foreldra sine.

Pi ein tange vest for garden budde det to karar - det var visst drengkallar - som dei kalla Mattiaskarane. Dei hadde sett opp ei koie der og livberga seg av jakt og fiske. Forhotrda mellom Kjesbufolket og Mattiskarane var ikkje det beste. Kjesbufolket ville ikkje ha naboar like innpf, seg og dermed konkurrentar om jakt- og fiskeomri,da. trin gong tente dei pi husa til fangstfolka, men om dei med dette vart kvitt dei. fortel ikkie histcria noe om.

I Ulvillelva var det stor verksemd med kvernbruk, vammalstamperi o.1., og dei som dreiv med dette hadde felles dam oppmed Kjesbuvatnet. Denne oppKjesbudemminga likte ikkje folket, ho forstyrra fisket i bekkar og elver og dei mista dyrkajord.

Ein gong var det noen kallar frfl Leksdalen som kom nedi Ulvilla for fl mala. Molnaren spurte om dei hadde sett noe til dammen oppmed Kjesbuvatnet. Dei svara di at dei hadde sett noen kolrestar der damrnen hadde vori. Det var Kjesbufolket som hadde gjort <<kort prosess>>og tent pi dammen.

Jakt og fiske, og sarlig elvefiske og lystring gav gode tilskott til matauken. Morfar fortale at det vart bygd ein dam ell"er sperring oppi Rolla slik at fisiren ikkje kunne gi s5. langt opp og austover.

Pi Tangen var det og fastbuande folk, og mest kjent er vel Sigrid Tangen, eller Sigrid Tanga som det blir p5. Verdalsdativ. Om dette kvinnfolket har det gfltt mange historier, men vi kan ikkje ta med alle her. Sigrid dreiv med heimbrenning i stor stil i den vesle stua si. Lensmannen hadde nok mistanke, men det var vanskelig 6. f6. ram prl henne.

Sigrid hadde vidt utsyn fri stueglaset sitt og sflg lensmannsskyssen nrlr han kom over isen eller pi vatnet, og ho fekk goymt utstyret i tide.

Men ein gong greidde likevel lensmannen fr lure Sigrid. I staden for i komma etter isen, kjorte han skogleies slik at han narmast kom bakvggen til tangen, og denne gongen tok han Sigrid pA fersk gjerning. Men det gjekk ikkje lang tid far Sigrid

hadde nytt apparat og produksjonen var i gang att.

Det blir og fortalt at Sigrid drap mannen sin ved 6r stikke ei stoppenfll i hjarta pi. han. * Men tidene har forandra seg.

I dag er det hyttefolket som utgjer fleirtalet oppmed Kjesbuvatnet. Dessverre fekk oppdem-minga av vatnet uheldige folgjer b&de for sjolve vatnet og landskapet rundt. For gj,ekk jordene i Skavdalen, Kjesbua og pi Tangen slakt utover heilt ned i fram Fri Furumyra og fjara. til stamnen rann det ei smaL elv i slake svingar. Oppdemminga og farte til erosjon, utrasing stygge leirmelar i kanten av dyrkajorda. Vatnet vart leirgrfltt, og fisken har i mange flr vori av diLrleg kvalitet. Det siste kan vel ha fleire grunnar. Men storfisk fins framleis i vatnet. Sfl seint sorn i 1967 fekk Arnt og BfrLrd Brsnstad ein rugg piL 3,5 kg nedafor Kjesbua, og det har og dei siste ira vorti dregi opp fisk pn 2-3 kg med jamne mellomrom.

Blomsterforretning Verdal 0gGravferdsbyr Tlf. 78 311

Blomsterbutikken LEVANGEB Trf. 82239

INNEII.ODDVAR HAUGAN 'rlW(}.

aaaaal..

aaaaaaaaaffi

B.T.B.SENTERET Innehaver: Arne If. Johansen 7651 Verilal LADA

_

MOSKVITCII

CAMPINGVOGNER

-

VOLGA

_- VARDHENGERE

8

[oloson tillrlrudolnslauet nulnglsprotokullen UtdraU ,,T0r Redisert av Hivard El,nes gav oss den fsrste moteprotokollen fra U.L. <<Tor Foleson>'s fsrste flr.

l:!

ii++,i+ii

Forhandlingeri ungdomslaget Tor Foleson,nedtegnet i utdrag Ved Peder O. Mahlen (sekretrer) Aar 1898 den 13. de mars holdtes mode paa Bjertum sammenkaldt for bl.a. at drofte et forslag til lov for et ungdomslag i HelgiLdalen. Dette forslag var udarbeidet af en komite paa tre medlemmer, som dertil var valgt paa et massemode i sagens anledning den 13. de februar nmstfor.

Loven som den blev vedtaget er saalydende:

lngeborgAnna Akran og lon Agesen.Bildettatt ca. 1915 At det i iret 1898 ble stiftet et ungdomslag i Helg6Ldalenmed navnet <<TorFoleson>>,er det ffl som har kjennskap til. U.L. <Tor Foleson>>var etter alt i domme forloperen til dagens ungdomslag i Bjartkretsen, U.L. <Vflrvon>. Navnet ble forandret p5, grunn av en protest fra ungdomslaget i Sjobygda med samme navn, en protest som ble sendt til lagets styre like etter stiftelsen. Men nAr navnet er blitt forandret er noe uklart.

Alf .A.kervold har fortalt at da han var formann i U.L. <Vir-

von> i 1930-6,ra,fulgte det med lagets protokoll det gamle U.L. <<Tor Foleson>'s handskrevne avis <<Merket>>,som inneholdt mye interessant og verdifullt stoff.

$1.

Lagets hovedformaal er at vaekkeungdommens sans for det, som er godt og redelt, og blandt den at soge udviklet tanke og taleferdighed samt frerdigheden til at udtrykke sine tanker skriftlig. Dette vil man arbeide paa ved foredrag, diskusjon, oplasning og samtale, - kslf med alle gode mid,ler, der staar til raadighed.

$2.

Lagets navn er <<TorFoleson>>, det benavnes lag, ikke forening.

$3.

Laget valget et styre, der beAkervold mener at protokollen af fire medlemmer, nemlig staar med eksemplarne av <<Merket>> formand, nastformand, kasserer skal finnes et eller annet sted i Helg&dalen. Redaksjonskomiteen og sekreter. Samtlige disse kaares ved serskilt valg og fungetil Helgidals-Nytt er takknemlig rer i seks maaneder. gi som kan oppom det er noen Iysninger som kan fore til opp$4.

Formanden sammenkalder og dagelse av disse gamle skriftene.

Takknemlig er Red.kom. ogsfl leder modene saavel i laget som overfor Ivar Berg, Vinne, son:I inden styret, anviser regninger

se.

Det paaligger ethvert medlem efter bedste avne at virke for lagets trivsel og fremgang.

s 10.

Medlemmerne har at underkaste sig styrets foranstaltninger til ordenens oppratholdelse i moderne, samt at optrade sommelig saavel i gebrerder som tale.

Hvis nogen trods den fungerende formands tre gange gjentagne formaning ikke tager sig denne ad notam udvises han af modet. I graverende tilfalde kan udvisning ske ogsaa uden forudgaaende formaning.

s 11.

Fra venstre: Ole Bjartan, lver Bjartan, O d i n A k e r v o l d o g H e l e n e O l s e n .

og er forovrigt den, som representerer laget.

s6.

Adgang til lagets sammenkomster har som regel kun medlemmerne. Udenforstaaende kan i en rimelig udstrakning erholde adgang ved et medlem. Berusede personer tilstedes ikke adgang.

12.

s Laget har en haandskreven Moder holdes i regelen to ganb). Naestformanden har at avis, som redigeres af en dertil ge maanedlig og paa samme valgt redaklar, der fungerer indvare formanden behjalpelig sted, dog efter nrermere bestemsamt i formandens forfald helt til han har redigeret tre num- melse af styret. mere. Redaktoren er ansvarlig at udfsre dennes pligter. for avisens indhold samt for, at c). Kassereren indkasserer al,le $ 13. den udgjor mindst en Overtrredelse af de i denne lov tretskreven de lagets kasse tilflydende indgivne bestemmelser straffes med tregter samt efter anvisning af storarkside. Han er derhos forpligtet til at hemmeligholde udelukkelse af laget. Styret afformanden at udbetale de udgifter, som paahviler laget. Over navnene paa anonyme inseraters gjar, om dette alierede skal ske de af ham forvaltede midler har forfatter.e. Avisen mfl ikke ud- ved forste gangs forseelse eLler lflnes. senere - indtil ved tredje gangs. han at aflagge regnskab. d). Sekretreren farer medlemsMedlemmer og stemmeberets 14. alle tigede i laget er de, som foruden fortegnelse og nedskriver Enhver, der indmelder sig i vigtigere beslutninger, resolutiat underkaste sig lagets love i laget, har derved underskrevet oner, valg etc. inden laget samt rette tid betaler den fastsatte denne lov, der er at betragte som er formanden behjalpeilig i den- kontingent. en kontrakt me1lem hvert enkelt nes forretninger. f formandens medlem og laget som helhed beforfald er han nrestformand.

Alle medlemmer erlegger en tragtet, saaledes at medlemmerne bundne til kontingent af kr. 0,30 pr. halv- er kontraktmassig $5.

Det paaligger styret at ordne aar, hvilken kontingent betales den, indtil de atter er udmeldt. alle lagets inliggender, paase at forskudsvis. ,For saregne tilfalde kan styorden overholdes ved alle samTil at foretage forandringer i menkomster inden laget samt ret antage medlemmer ogsaa u- nrerverende lov udkraves at fore opsyn med, at ingen usom- den kontingent.

Optagelse at mindst to tredjedele af lagets melige skriverier indtages i la- reresmedlemmer afgjores af la- medlemmer er tilstede. Deres begets avis. gets generalforsamling. slutninger vedtages med simpelt

s8.

s r5.

10 <<Forandringer i narvarende lov kraver 2/,3 fil.ertal.>> ,De andre paragrafene i loven vedtoges enstemmig.

Under behandling af lovens forskjellige paragrafer blev forsamlingen af ordstyreren gjentagne gange opfordet til at fremkomme med andre forslag og fremkomme med kritik over formen af paragraferne. I diskussionen om kontingenten navnte han saaledes til aks., at man kunde fremsatte forslag om <<25are, 24 ate eller, om man vlIde 24 L/2>>.

Martinus Akervold F s d t i 1 8 5 1 p & p l a s s e nT a n g e n ( u n der Kluken vestre) ved K!esbuvatnet a v f c r e l d r e I n g e b o r gA n n a ( M a l e n ) og Ola. Fami!ien flyttet fra Tangen til Akervolden i 1852. Martinus blev gift med SeriannaBjertum.De hadde t o s o n n e r ,O l e o g O d i n . M a r t i n u so m kom ved tammerfloyting i Holmsklypa innafor Kulstaddalen den 18. mai .l90.l. Fossen kalles i dag for '. Martinusfossen -, Fsrste del af g 8 blev vedtaget mod 2 st., der stemte for et af M. Aakervold fremsat forslag om at sette kontingenten tii 20 sre.

Det oprinnelige forslags g 13 lod saaledes: <Overtraedelse af de i denne lov givne bestemmelser straffes med en mulkt, hvis storrelse for hvert enkelt tilfalde bestemmes af styret, dog maa den under ingen cmstendighed vaere mindre end kr. 0,50. I gjentagelsestilfelde straffes med mulkt eller udvisning af laget.> Denne g i forslaget fik mange stemmer men oppnaadde ikke flertal. Likedan gik det med indstillingens g 15, der var saalydende:

if.alge sin stilling var nodt til at udeblive fra en stsrre del af msderne, hvorefter han indtil videre overdrog sin funktion til nastformanden. Denne udtalte derpaa sin beklagelse over formandens eventuelle udeblivelse fra msderne, til hvilken udtalelse forsamlingen enstemmig sluttede sig.

Formanden opfordrede ungdommen til sammenslutning og bad dem til msderne at medbringe Seips visebog, saa man kunde afsynge en sang ved leilighed.

Ordstyreren foreslog nu, at man far madet havedes afsang en sang, som alle kunde deltage i, hvorefter fsrste vers af <Ja vi elsker>>blev afsunget staaende.

Redaktoren opfordrede forsamlingen til ved uddelingen af milde gaver ogsaa at huske paa <<Merket>>hvorpaa det til kl. 2 berammede msde blev hrevet 20 minutter far kl. 10.*.

Derefter oplaste ordstyreren provenummer af lagets avis, der var redigert af den til lovens udarbeidelse nedsatt komite. Men farhan begynte oplasningen takkede han paa lagets vegne de herrer, som havde vist den velvilje uopfordret at udgive en avis til msdet. Han bemerkede tillige at avisen var kaldt <<Merket>>, M0DET 17 tle APRIL 1898 da Tor Foleson kun i forbindelse Sek. B. Skansmo med merket og den historiske Modet lededes af, formanden, skikkelse, som vrekker begeistring hos os. Denne bemerkning redaktoren var fravarende, men om avisens navn vedtoges stilti- havde lovligt forfald, og i hans sted fungerede Flflttedal med ende af forsamlingen. hensyn til oplesning af avisen.

Efter en lille pause oplaste Forhandlingene begjynte med P. O. Mahlen et par morsomme at sekretaren refererede forsmaastubber, hvorefter man gik handlingene fra forrige msde. til valg paa styre for forste halvgives Derpfl ordet til den funaar. gerende redaktar for oplresning I laget var indmeldt 19 medlemmer, hvoraf dog ikke alle var af avisen.

Formanden framlagde f.ra LT tilstede ved valget. Til styre de mai festkomiteen forslag til valgtes folgende: Formand: K. Kvalstad g st. program for festen. Dette blev Nastformand: J. Flaatedat med undtagelse af siste punktum, 9 st. Kasserer Ingeborg Anna nemlig 2 timer dans tilslut, enstemig vedlaget.

Akran med 4 st. efter lodtrekning med B. Skansmo, der ogsaa Med hensyn til sidste punktum havde 4 st. Sekretar B. Skansmo optog Flaaterdal kommitemino6 st. ritetens hovedpunkt, og fremDerefter valgtes til redaktor holdt at festen derved kunde P. O. Mrehlen med 11 st. komme til at tabe noget af den Den nyvalgte formand navnte tillid den ellers vilde komme til det uheldige i, at man havde aI. f.il. Af andre fremholtes derivalgt ham til formand, da han mot nodvendigheten af dans, for-

11 at sikre sig ungdommer, ellers vilde den komme til at soge didhen, hvor anledning gaves til dans, og endelig, hvis det skulde vare nogen som slet ikke vilde overvrere den, saa var det anledning at faa gaa sin vei, thi man havde da nydet altsammen undtagen dans.

Sidste bestemmelse blev endeligt ogsfl vedlaget mod 3 st.

Formanden gjorde da opmerksom paa at, hvis det var nogen, som endnu ikke var medlem af laget, saa var det andledning til at tegne sig.

Efterat enkelte havde efterkommet oppfordringen foretages valg pfl redaktar for neste 3 nummer, og hvortil larer Mork blev valgt.

Formanden oplyste at if.alge bekjentgjorelsen i <Nordenfjelsk tidende> skulde der afholdes et mode paa Levanger til drsftelse af hvorvidt de 2 folkehoiskoler her i amtet skulde sammenslaaes til en, og henlegges til et bestemt sted.

Det var i den andledning henstillet tit samtlige ungdomslag at udtale sig herom, og mitte da altsaa valge en deputeret, som kunde reise did og representere laget. rDette blev enstemig bifald, ligesom forslag om at valge en suppleant i fald forstnavnte kunde vare forfald.

Som deputeres valgtes Kvalstad og suppleant Mrelen.

'Formanden oplyste at han hade faaet skrivelser fra et ungdomslag i Sjobygden, hvori dem beskyldte os for at have taget deres navn. Hvortil mente formanden, at dem ingen ret havCe til at fornerme os navnet selvom dem havde taget det i brug for os, men at vi af hoflighets hensyn kunde forandre vores navn til Folessn>. fra <<Foleson Dette forslag blev enstemmigt

vedtaget.

Tilslutt opleste Flaattedal et lidet stykke af ungdomsbladet <Bneidablik>>,hvorefter man berammede naste mode til lste Mai. MODET lste MAI 1898 Modet lededes for det forste af nastformanden. Senere kom ogsaa formanden som da overtog ledelsen.

Kasserer:en var fravarende uden forfald.

X'orhandlingene begynte med at redaktoren gaves ordet til opslutning af en innholdsrig avis.

Formanden oppfordrede da P. Malen til at innlede til oppsatte diskutionsemne <bygdeskikka>.

Ordlederen gjorde da en foresporgsel om hvilken skikk man skal tage fat paa, hvortil foresloges <kjikninger> hvilket blev vedlaget.

Efter indledningen samt nogle bemerkninger af formanden blev man enige om at den mirtte betragtes, som en uskikk, den mfltte fjernes, hvilket efter manges mening ikke var sfl vanskeligt, da det var en mindre indgrod skik.

Som naste skik tages <bygdasladder>. Efter endel utalelser fra enkeilte hald som intet videre motagelse fik, blev man enig om at dele forsa.mlingen i 2 som forsvarer for om muligt at faa sagen belyst fra alle sider.

Efter en times diskution havedes sag'en unden vid.ere resultat.

Derpaa forutage endel indkasering af resterende kontingent, hvorefter K. Kvalstad indledede sit for en til oppsatt diskutionsemne. <<'Hvad er det storste i verden>>.hvilket foranlediget adskiligt diskution og stor motsatning i anskuelse lagdes for dagen.

Bernt Elnes(Skansmo) Som dishutionsemne til nreste mode blev efter forslag af Inger Kulsli opsat <dansen>.

Naestemode blev man enig om at beramme paa 17de maifesten.

Efter afsyngelsen af en sang havedes modet ved 8 tiden.

MODET 29/de ltlAl 1898 Modet lededes af formanden.

Forhandlingen begynte med at sekretaeren refererede forhandlingerne fra forrige msde hvorefter gaves ordet til oplesning af avisen.

Formanden fremsatte forslag om forandring af tiden for lagets moder nemlig fra fjortenhvilket dagligt til minnetligt, efter en sunn debat vedtages.

Man tog derpaa fat paa det af f. Kulsli opsatte diskutionsemne <dansen>>.

Opstifteren opfordres tit at ind,lede sit emne, hvilket han enE,fter delig ogsaa efterkom. hold enkelte fra nogle udtalelser havedes diskutionen uden videre resultat.

Derpaa foretoges valg paa redaktar for neste 3 nummer af <Merket>> hvortil P. Malen blev valgt.

Formanden bragte nu Pfl bane det far fremholdte onske om en ungdomsfest, samt om man skulde inbyde. <Vuku Ungdomslag>. Dette sYntes at vinne almindelig tilslut-

t2 ning hvad fester og indbygelsen angik. Med hensyn til stedet derimot var det delte meninger.

Det blev fremholdt at man for at lette <Vuku Ungdomslag> med hensyn til veien burde flytte festen lengere ned med det for tiden leide lokale. Dette indrsmmedes af endel. hvorimod andre fremholdt vanskeligheten af at opdrive hus for indbydelse, ligesom man ogsaa trodde, at dem fra Vuku ikke vilde tage veien saa meget i betrakning, dersom de eller agtet at komme.

Man blev derfor enig om at arangere festen paa lagets lokale.

Derpaa foretoges valg paa festkomite, hvortil K. Kvalstad, P. Mrelen, I. Aakran og G. Nordnes blev valgt.

Naste mode blir man af forsjellige grunder enig om at beramme pd 3 uger fra da df, nemlig 19de juni.

MODE 16ile JULI L899 Sek. Gustav Helmo Formannen styrt mote. Ellers var alle dei hoye herrarne i styret tilstades. Men bladstyraren hadde ikkje med seg avisi, enten det var noko ugreie i prentemaskina, eller korleis det var er ikkje godt aa segja.

Formannen fortalte so utfallet av valget paa fyre mote. So byrja han eit gildt foredrag um vart han men so ungdomssaki, avbroten av ein full person. Sidan heldt han fram. Anton Moen les eit gildt stykke um kjarleik.

Julie Kolstad motte ikkje uPP. So las formannen tvo stykker, eit rnorosamt og eit alvorligt. Det var meiningi at der paa dette mate skulde gjeras umskiPling rned bladstyret soleis at ein bladstyrar vart vald for kvart nommer av bladet. Men dette vart det ikkje noko av daa det ikkje var sopass mange samla.

Til aa lesa paa neste mote vart vald Johannes Kulsli og Hanna

HeIgdLs. Tilslut sang me. Noko mate vart ikkje bestemt, daa det no vart }rayonna, MODE 5.de OKTOBER, 1899 Sek. Anrlers Ottermo Formannen styra mote. Nestformannen, bladstyraren og sekretaren var tilstades, men kasseraren var burte. Bladstyraren hadde ikkje med nokon avis, fordi ingen hadde sent inn noko stykke.

Formannen helt ein gild tale angaaende landsmflle og blikssalmerne som brug til kyrkjesalmer.

Formannen foreslog diskusjon, men C-etvart det intet av, for alle var enige med taleren.

Til at lesa ved neste mode vart vald Aneus Helmo og Julie Kolstad. Til sekretrer vart Anders Ottermo valt.

MODE 25.ile MARTS 1900 Sek. Anders Ottermo Mste vart opna med ein salme av Seips visebok. Deretter les formannen up eit stykje av Haugtussa. S,ovart det ei pause, men ret som det var so les ho Karoline Alnes up eit stykje or Heimhug inn bygda skik. Deretter var det Ole Julnas sin tur, men han var der ikkje. Aneus Helmo les up eit intresant stykje or Syttende mai.

Alle medlemmer av styret var tilstades sonar som kasseraren var borte. Til at lesa ved naste mate, som skal vare den 12. april, vart Hansine Aagesen og Ole Julnas. So vart bestemt at Ole Helgaas skulde indlede eit diskusionsemna paa nreste msde.

Tilslut vart det avsjunget ein song.

bygdasladder. Lars Bjertum vart valt til ordstyrar.

Styrer og komiteeri U.L.Tor Folesonfr,a13/3

r898til9/r2 1900: 1313 1898: X'ormann: K. Kvalstad.

Nestformann: J. Flittedal.

Kasserer: Ingeborg Anna Aakran ,Sekretrer: Bernt Skansmo, Redaktsr: Peder O. Mrehlen.

7/4 1898: Festkomite til at ordne 17. maifesten: Helene Olsen, Inger Bengtson, K. Kvalstad, P. O. Mrehlen.

L7/4 1898: Ny redaktor for neste 3 nummer av <Merket>: lerer Mork.

29/5 18982 Ny redaktor: P. O. Mahlen.

Festkomite ungdomsfest: K. Kvalstad,Ingeborg Anna Aakran, P. O. Mehlen, G. Nordnes.

24/7 L898: Formann: J. Flflttedal.

Nestformann: Johannes Mahlen.

Sekretar: Bernt Skansmo.

Kasserer: Ole Helgaas.

Redaktor: Johs. Nlrehlen med Ole He,lgaas og Gustav Helmo.

2/7 L899t Formann :'trVlikalKluken.

Nestformann: Johannes Mahlen.

Sekretar: Gustav Helmo.

Kasserer: Ole Helgaas.

Bladstyrar: Itransine Elnes.

8/10 1899: Formann: Sjur Dale.

Bladstyrar: Bernt Skansmo.

S/Ll 18992 Sekreter: Anders Ottermo.

4/7 19002 Formann: Lars Bjertum.

Bladstyrar: Ingeborg Anna Aakran.

MODE 12.tle APRIL 1900 En lkort omtale av disse Sek. Antlers Ottermo personene: Formannen styra mote. Blad(Konrail) Kvalstad. Lagets K. som sevanleg, styraren var burte men elles var alle dei hoge her- forste formann. La-rer i Volden, rar i styret tilstades. Ole Helgaas Bjartan, Kleppen og Vera.

Kvalstad var vestlending. innledde eit diskussionsemne um

13 ved J. Flfltterlal. Tollbetjent Helgi.dalens Toldstation ved Skjakerfossen. Bodde pA. et loft hos Rasmus rSlipern.

Ingeborg Anna Aakran. Fodt 1879, dsd 1937. Datter av Pauline og Elias Aakran. Gift med Jon Agesen. Hun var meget interessert i lagsarbeid.

Peder 0. Mahlen. (1863-1943).

Fodt i Vera, kom til Mahlen som pfl Mahlen, gutt. Gflrdbruker men mest kjent som Helgfldalsdikteren. En foregangsmann pi mange omrAder, med rike evner og kunnskaper som han dessverre ikke fikk utnytte. trfelene Olsen. Larerinne i Volden og Bjartan ca. 1895-1920.

Froken Olsen var fta Hernne.

Inger Bengtson. (788L---:I972).

Datter av Ingeborg Anna og Garan B. Gift med lerer Johannes Kulsli.

Mikal Klukken. Sonn til lrerer Johs. Klukken. M. var selv larer i Sjobygda i mange &r.

Ole tr[elgaas (Skjrckermo).

GS,rdbruker pe Skjrekermoen.

Medlem av herredstyret. Var i besittelse av gode talegaver, og mer interessert i bskene enn plogen. Gift med Hansine (Elnes) Agesen.

Toralv Slipern. Student og orgelbygger. Ssnn av Erikke og Rasmus Slipern ved Skjrekerfossen.

Odin .A.kervold har fortalt at da. Toralv kom heim fra Amerika for i delta i sin fars begravelse (ca. 1915.18), var han en meget dannet og velkledd mann med stor flosshatt og spaserstokk med sslvhflndtak.

Johannes Mrehlen (Storholrnen) bror til Peder O. Mahlen.

Anton Moan (Selnes). Fodt pfl plassen Moan ca. 2 km sst for til SelSkjrekerfossen. Flyttet neset, Ulvilla.

Hanna ltrelgaas (f. 1881). Soster av Ole Helgaas (Skjakermo)'

(Inga var taus hos Moen i VestJy, derfor Vestly-navnet.)

Gift med Martin Storlunet.

Anton Ottermo. Reiste til Amerika i ung alder.

Sjur Dale. Lerer i Bjartan. En meget streng og myndig lrerer.

Vestlending.

Beret . Marta Aakran. Soster til Ingeborg Anna.

(Kleppen).

Martin Helgaas Gift med Oline Kleppen.

Karoline Elnes (Nessemo).

Gift med Hallvard Nessemo.

Ole Julnes (f. 1879). Gift med Inga ,Holmli, senere Hilda Bakken. GiLrdbruker pi Julnesset.

Inga Vestly. Inga Selnes Nessemo. Gift med Teodor Nessemo. xxxxxl(x;c(xx)f X

H

H

[

(1850-1911).

Lars Bjertum Girdbruker ph Qrtugen. Bodde der til g6,rden brant ned, og flyttet siden med kona Inger og barna til Bjartan. Lars var fra Garnes.

Julie Bjertum (Hoylo). Datter av Karen Marken (Berg). Taus i Bjartan.

(F. 1879) Gustav Helmo. sonn av Berit og Arnt Helmo.

Dode i ung alder, under ein auksjon pi Voss, der han var lensmannsbetjent.

x(vvrvxYvvxxr/vxxYxlxxrIxYv-xxxxxxxxxrxrrg:

.

x

r

l

o

-

)

.

-

X

I

a

!

!

!

X unRTBEsTESPARETTTBUD t r v

r

r

v r

x

!

f X[ il I I

i I il !

X !

i I

. ' |

'

, : -

er vert beste Sp,aringmed s'kattefradrag sparetitbudtil degt

ilX I il !

i

| |

Skatten reduseres meil 35 7o av sparebelopet.

Ma,ks_sparetrelop kr. 2.800,- i kl. 2 og kr. 1.400,-

i k r .1 .

(l Iloyeste rente for ticlen 6 7o p.a. | n*it" gir en effektiv rente fra I|Y+ 7o til 26"7. p.a. alt etter binilingstiilen. (10 f,r til 4 fl,r.)

Faste kundeforhold gir fordeler som f.eks. boliglfln og I forbrukslfln. tt IIar du rfld til6,la vrere?

Siste frist for A,tegne kontrakt som gir fradrag dette ir er 3r/12-76.

Er du interessert,noe vi hflper du er, ber vi deg komme

innom.

Meithitsen

n)urclal Sporebqnk, ,

Xvv:Ivvv)(Xvwwlvexxxxf

Filial: ORMELEN X-X'.vwt-XXXXvvx-rXV)(XXXXXXXXXV'V)I

teif Rotmo HELGADALEN rxxxx,rxxrgxxxrxxgxvxxxvxrxx!(xxxrxrlxgxx)gxrxxxrxxEt

I

il I ! i

n X X i I I I !

I i

n X

iA I

a4

Frcr Verdalsbrukels qrkiv

L u n d a m m e nM , als&dalen.

Vollafossen i 1532

FOTO:M. P. MOEN

Tommerrennei Hoysjoelva

Fart over gamle Brattdsbrua.Skogforvalter Moen's bil.

15

Fra Helgddalenfw i tida

Helg&dal (Vestly) tollstasion n909.

Nordvera med kapellet Ca. 1900.

Utsikt fra Skansbakken.Ca. 1910.

16

Reddeten tysk soldatmitt liv?

Av OIe J. Haugan Det var i L944, det siste 6.r av den 2. verdenskrig. Hundrer av norske menn og kvinner blev arrestert av Rinnanbanden og fsrt til konsentrasjonsleirene Falstad og Vollan. I august dette flr blev jeg varslet av Heimefronten i Verdal om at det var fare for arrestasjoner i Vuku.

Jeg fikk store betenkeligheter for hva jeg skulle gjare. Skulle jeg dra til Sverige og ta med hele familien? Men min hustru var ikke noe huga p5. det, og jeg var ogs6"redd for at noen av mine slektninger skulle bli arrestert som hevn, s5. derfor domte jeg tu med det. Jeg var helt klar over at jeg var i sokelyset av Rinnanbanden, og besluttet fl gfl i dekning i ei skogstue i fjellet for fl sjfl hvordan det utviklet seg.

Lardag hentet jeg heim krageren, pusset den og bar den ut i skogen til sondag morgen. Jeg tok ikke sjansen pi fl ha den i hus natta over. Sondag morgen pakket jeg ryggsekken med en hel del kragerskudd, blyspiss - el1er <dum-dum>> som tyskerne kalte dem, munningshetta tit vipnet, gevrerolje, en jaktkniv, pussesaker til v&pnet m.m. Men

dessverre, med det samme jeg var klar til 6. gfl kom fotballaget til Helgfi,dalen og ville sparke fotball vest for stua mi, og da det var f5. av dem som visste at jeg drev illegalt arbeid, besluttet jeg n utsette fjellturen til mandagsmorgen. Klokken seks om morgenen den 2. oktober steg jeg opp etter en urolig natt. Jeg hadde en folelse av at det hastet med fl komme seg bort. Men det var et forferdelig var ute, regnet auste ned, sfl jeg sig i tida til kl. 8. Men da det var like ille sa fruen at jeg mitte sjfr. i tida litt til, og vi blev enig om at jeg skulle ta en tur til handelsmannen, for hun mangla en del matvarer. Mens jeg satt og skrev opp hva jeg skulle handle, satte hun i: <Det er da tyskere ute!> Jeg sa til henne at hun skulle vente med 5.ta stauren fra ytterdsra. I krigstida hadde vi alltid dora stengt med en staur. Jeg sflg ut, og der sto Grande, nestfareren til Rinnan, med en pistol i h6,nden og en tysk soldat med en maskinpistol. I farten kom jeg p6r at jeg hadde ei dobbellopet hagle jeg hadde l6,nt av en kamerat i hoyet pi li.ven. Jeg tenkte da at jeg kanskje skulle

'ffi 'si."t

,il$.,

i'#$, .

skyte dem, for de sto si fint til med ryggen mot kjokkenvinduet.

Men jeg ble fort klar over at det gikk ikke, for da ville det bli en massakre mot folket i Helgidalen. Jeg hadde enda en utveg, jeg pfl sprang til kjokkenvinduet nordre side av stua og reiv opp slagvinduet ferdig til fl hoppe ut, for granskogen sto helt inntil veien, og pe 10 sekunder ville jeg vrert utenfor fare. Men s6. b]e jeg var bilen vest p5. veien hvor sjflforen satt. Hvis jeg rarnte ville han varsle Grande, og sfl ble min hustru arrestert. Det ble for mye for meg. En og en halv meter var det tilbake til veakassen i Traen, og det blev de tyngste skritt jeg har tatt. Vflre fire barn satt pfl gulvet framfor meg, og jeg tenkte: Er det siste gang jeg fir sjfl dere?

Inn kom Grande med pistolen hevet, og tysksoldaten med senket maskinpistol. <<Er det Ole J. Haugan?> spurte Grande. <Ja, det er det>, svarte jeg, <men jeg har ikke gjort noe galt>. <Ifendene i varet, Ilaugan>>, sa han, og da hadde jeg ikke annet fl giare. 56. batt han hendene mine bak pi ryggen og beordret meg inn i stua. Der sto det en kommod med mange skuffer som Grande begynte fl undersoke. Da kom min hustru inn og var fykende sint og sa til Grande at Men det fikk vare mi.te pi.

Grande tok ikke aynene fra henne. Sfl gikk hun til vestre gangen, for hun hadde plutselig komme*pi at jeg hadde ryggsekken mrn stiende der, og tenkte 5' gjemrne den. Men Grande sendte den tyske soldaten etter henne for tL kontrollere hva hun foretok seg og undersoke om jeg hadde noe der. Jeg ble het der jeg sto. Hvis Grande fikk tak i sekken med

T7 innhold forsto han at jeg hadde vflpen, og da visste jeg at det ville bli en fryktelig torturering av meg. Fruen kom snart tilbake med et trau med mel og med soldaten i halene. <<Undersskte du grundig?> sa Grande til soldaten. Soldaten nikket. Grande tok opp sporsmrllet p5. nytt. Soldaten nikket igjen, men sflg p6, meg og smilte nir Grande vendte ryggen til han. Da var det som en stor byrde datt av meg. Med det samme vi kom ut i veaskjulet, sa Grande: >Hvis du har vipen i hus si mi du finne i det>. <Jeg har ikke noe vd.pen>>, svarte jeg.

Han sto ei stund og sflg pfl det utette uthustaket mitt, og s5. sa han. <Jeg skjonner du har ikke noe vflpen i hus.>>

turen oppover til min familie ,og bevis pdLsin motstand mot NaziOlav Sagvold hentet sitt hagle- regimet. Jeg ble s6.fort inn pfl et gevar som jeg hadde l6,nt av kontor hvor de drev pi 6. tortuhan. rere fanger. Jeg tenkte da: Det De hoge herrer kjarte meg er vel her det begynner. Heldignordover til Sparbu, de skulle ha vis skrev de bare inn mitt navn tak i meir fangst. Det var baker der, sfl ble jeg fart til et, annet Ilansen de skulle ha tak i, men rom der det var fullt av fanger. han var ikke 6. finne hverken hei- Der sto vi si tett som sild i ei me eller pfl Sparbu samvirkelag, tsnne. Der var fullt av frolinger, og turen gikk tilbake til Verdal. levangsbygger og skogninger.

Der stoppet de ved Kaffestova. De som jeg lrerte & kjenne var Grande og soldaten kjopte seg 'Olav Veie, sjiLforen til Levanger visst kaffe der, med utsikt over sykehus, og ikke 5. forglemme gata. ,Min gode venn Morten overlege Johannessen fra LevanAamo passerte bilen mens vi var ger sykehus. Alle var vi bundet der. Han var pi spiederoppdrag. og fangene var i et dystert huHan lot ikke som han kjente meg. mor, men overlegen trostet oss Derfra gikk turen til Egle gird og sa: <Var ved godt humor, i Frol. Grande med pistolen i gutter, de kan skyte oss, men handa inn ei dar, og tysksoldaten ikke ete oss!> Vi fikk fryktelige smerter i Sfl vart jeg kommandert bah med maskinpistolen inn den anoverkroppen pi grunn av at vi i bilen sammen med soldaten. dre. Om ei lita stund kom de tilMed det samme sjAforen startet bake, og da de hadde satt seg var bundet sfl hardt. Til slutt bilen, sa Grande til han. <<Deter inn i bilen, vann jeg ikke 6. tie. kom det inn en hayere tysk offi<<Vartdet ingen fangst, Grande?>> ser med dodningemerket i lua' synd i barna>>.Men jeg tror ikke jeg. <Hold kjeften din, Overlegen ba for oss, sfl vi ble spurte han var sfl tynget av det. Da vi fri & stfl bundet. passerte Kulslihogda, sa Grande: I{augan>>, svarte han.

Da vi kom til Levanger 13 stk. av oss ble fart til Volfikk <<NuHaugan, m6, du gi opp noen jeg litt av et med lan, sjokk det de andre til Falstad, som av pi Verdalsara sb"vi fflr ta med jeg samme.

Da steg fangene ut av bilen, ble kalt <<Helvetesfordem og.>><Jeg kan da vel ikke sa gflrd>. <<Jass6., er HauGrande: det gi opp uskyldige folk>>, sa jeg.

Etter at krigen var slutt, vel<Det skal vi sjfl p6., Haugan>, gan med fjar i hatten?> Jeg jeg denne tyske soldaten signet hadde skjorfjrer ei i hatten, tegsa han. <Vi finn spor etter dem jeg pfl grenselos. net at med pi arrestasjonen var Jeg som var innover til Verdal.>> <<Dam5, de tenkte med meg Hadde ikke han sabotert selv at du skulle av meg. ta dem som er skyldig og ikke bare ha visst hva Det ordre, hadde nok jeg den betyr.

Grande's dem som er uskyldig>>,sa jeg. var mange nordmenn som bar et aldri kommet ut med livet i bePi, Kulslihogda kjarte vi forbi tegn i traya eller i kjolen som et hold. nestfsreren i HV, Olav Sagvold.

Han hadde vart med en flyktning og tenkte seg til meg, men da han vart var at jeg hadde slikt celebert besok, ante han urid og stakk forbi. Da vi kom til Holmlimarka matte vi min bror John Haugan som kom kjorende med hest og bikkvogn. Jeg la hodet mitt mot bilruta for at han skulle se meg. Det var om 6.gjore - SERVICEBIT DEKKLAGER BYGDAS for meg fl fi varslet mine kamei"ater i Heimefronten, og det lyktes over all forventning. Broren hadde sett meg og tok straks

18

SK]'EKERDALEII Av Johannes Overmo

K u l s l i v o l l e nm e d H a r b a k e n i b a k g r u n n e n . B i l d e t t a t t c a . 1 9 2 0 . H u s e n e t i l venstre (det som stdr fremdeles) tilhorte Kulsli ssndre, i rnidten 169 Leirsetvollen, mens Kulsli nordre 6tte husene til hoyre.

Hvis du snakker med en av de gamle jegere eller skogsfolk i Helg&dalen, vil du snart merke at det stir en egen glorie over Skjakerdalen. Og det er kanskje ikke s6. rart, en mektigere fjelldal skal en lete lenge etter. Fra der Skjahra kaster seg utover Skjakerfossen og loper sammen med Helgfla, ghr dalen strak i nord-ostlig retning inn til Skjaekervatnet. Strekningen fra Skjrekerfossen til fremre ende av 20 Skjakervatnet er nayaktig km i luftlinje.

Skjrekerdalen er en typisk Udal, gjennomsnittlig 4 km bred.

Tinsklumpan, Sagvoldvola og for skjermer Stortjernfjellet nordvestingen, mens Bynavola, Seriannavola, Harbaken, Skjrekervola, Tverrvotra og Kvitrevvola hindrer de forste solstriLlene fra fl nâ&#x201A;ŹLbunnen av Skjakerdalen.

Sfl godt som midt i dalen 5 km innover fra Skjrekerfossen ligger ei vol for seg sjol. Det er Dyrhaugen, som bestir av bergarten gabbro, en mer hardfor bergart mot tidens tann enn glimmerskiferen i resten av dalen. I grensesonen rundt Dyrhaugen har man nikkelmalm-forekomstene.

HISTOBIKK ,Om den opprinnelige betydningen av navnet skriver professor Jorn Sandnes i boka <<Norsk Stadsnamnleksikon> at det trolig skriver seg fra gammelnorsk <<Skakir>>,som hadde betydningen <avsidesliggende>.Det samme grunnord som til vflrt dialektord <<avskjaklan>>, som vi bruker om et avsidesliggende, gjerne uveisomt terreng.

Mellom girdene Akran og Skiekermoen i fremre ende av

dalen og den gamle fjellgfrrden Gomolia ved nordre enden av Skjakervatnet har det sfl vidt en vet aldri vart noe gflrdsbruk.

For sfl vidt merkelig, da det finnes bra dyrkingsland flere steder, selv om dalen ligger noe hogt (vel 200 m.o.h.). Skjakerdalen har dessuten til alle tider vert rik pfl vilt.

Samebusetting har det derimot vgt. Ivar T. Nessemo forteller at hans far, Teodor, hjelpte til under reinslakting like for samen hos irhundreskiftet <Krokfot> pfl Finnvollan mellom Seriannavola og Fagerlifjeilet.

Samene der er ogsfl nevnt i Peter Schnitlers grensebefaring i 1742. Sverre Leirset forteller at det har st&tt finngammer nedafor vestre enden av Melaflsen, men det er adskillig lengre tilbake i tida. Navnet FinnA.san, som ligg ved foten av Skjakervola fra rett ost for Kulslivollen og innover mot Skjakerlunene forteller at det har vart samebusetting der.

Kanskje er samebusettinga en av irsakene til at bondene ikke har utnyttet den indre delen av Skjakerdalen mer i gammel tid.

DYR,ELIV Skjakerdalen er sikkert det omride i Verdal som er rikest pfr, vilt. Omrfldet rundt Dyrhaugen er ansett for fl vare bygdas beste elgterreng. Men ogsfl andre dyrearter finnes.

En kveld siste vflr satt sjolfolket pfl Akermoen, den innerste gflrden mot Skjrekerdalen, og fulgte TV-programmet <<Ilusker du>. Da kona tilfeldigvis kom til

119 fl titte ut av vinduet, sig hun rett inn i oynene pi ei velvoksen gaupe. Sn djup som snoen var da satt gaupa og stirret inn gjennom vinduet og inn i stua.

Etter fl ha betraktet dyret ei stund, kom Ella pfl at hun skulle varsle kirfolka, som bor i ei anna stue. Da de kom tilbake var gaupa der enda, men n6. hadde den visst fitt nok av programmet til Odd Grythe, for den rusla ut pfl bakkekanten og satte seg til i se om det foregikk noe av interesse nede ved Skjakerfossen. Om ei stund trakk den seg rolig tilbake til de djupe skogene i Skjakerdalen.

Far i tida var det flere rovdyrarter. En kan nevne at Severin Helgfls og Severin Helmo skaut den siste bjornen som er felt i Verdal nettopp her i Skjakerdalen, i vestre sida av Harbaken. Dette skjedde hosten 1902. Og vargen var ikke sfl sjelden pi visitt her sfl sent som for 60 f,r siden.

Fuglelivet er her som andre steder gitt radikalt ned den senere tid. For i tida var Skjaekerfjella et eldorado for rypejegere, med Tverrvola som den beste.

I selve Skjrekerdalen var det rik bestand av skogsfugl. Det fortelles om en jeger som skal ha skutt 13 tiurer i samme furu den gang toppjakta var tillatt - uten at vi vil gi god for at historien er sann. Men at det var bra med storfugl er sikkert. Harald Haugen forteller at han jakta storfugl i Tinflsen, og som oftest ble utbyttet bra der.

Men dette er en saga blott nfl finnes knapt stamfugl igjen.

Ikke for at vi i <Helgi,dals-Nytt> skal lete etter syndebukker, men det er en kjensgjerning at bestanden bflde av fugl og fisk har gfltt radikalt ned siden Arbeiderpartiet overtok makta forst pi 1930-tallet.

',,:.,;,:f,

'1,

J..,.'..,

Fra Dyrhaugfl&a.

SETER,DR,IFTA

SKOGSDRIFTA Tommerhugging, kjaring og flayting var nok den virksomhet som krevde mest blodslit i gamle dager. Hvilebrakker var det aldri snakk om. Nrir de skulle ta fatt i ny skogdrtft, var farste gjoremfll i bygge koie og stall. Betaling for den jobben fikk de ikke, det var nok beregna 6. vare i egen interesse A. skaffe seg tak over hodet. Og ikke m6,tte de finne p5, i hugge ei fersk gran til koia, det var vindfall og torrskog som skulle nyttes til slikt. Som oftest ble disse koiene utette b6,dei tak og vegger. Hvor mang en skogkar som har frosset seg gjennom kalde vinternetter i lervete og v6Lteklrer her inne i Skjrekerdalen gjennom tidene, har vi nok ingen statistikk over.

De store grasrnyrene egna seg Men i dag er det heldigvis histobra for fjellslfltt, og det var man- rie. ge sletter innover Skjrekerda;len, At arbeidsforholdene var som hovedsakelig under g&rder som de var kommer nok for en god hadde seterrett der. Som andre del av de smi. muligheter folk steder hadde gflrdene som ligger hadde for b. tjene noen nsdvenlike inn til dalen sine sletter dige kroner. Skogsteigene ble nrermest, mens girdene lenger ofte auksjonert bort til laveste utpi bygda mAtte videre innover bud. dalen etter vinterforet sitt. Det Om viren ble tommeret flaytet skulle var i den tida da samfunnet gav nedover elva. Skjakra utkantene en og annen fordelen varereganske grei h floyte tami, men en del stryk ved GrAvflogsir.

I alt vet en av 13 setervoller i Skjakerdalen. Da ikke rnedregnet flere seterlag pi samme sted.

Bynavollen ble sist brukt i 7949.

Lokalt hadde de aller fleste setre endinga -vollen i navnet, oftest med et gS.rdsnavn forst. Unntak er Akersetran (for fl skille setra fra girden Akervolden) og Tin, som ble uttalt med 2-delt i og palatal n.

Nflr det gjelder setervollene henvises til boka <Seterbruket i Verdal>, som er svrert lya nilr det gjelder omtalen av vollene.

Kartet bak i boka derimot bar en helst ikke bruke n6,r en skal forsoke 6. finne tomtene etter gamle setervoller. P6, virt kart skal de visstnok vare noksi. riktig plassert.

2() dalen og nedover Dyrhaugvadet skapte ofte problemer.

GR,UVEDRIFTA Det er i ilr nayal<tig 100 flr siden gruvedrifta i Skjekerdalen begynte. Det fortelles at nikkelmalmen ble oppdaget av gjeAndersen Anders tergutten Skjrekermoen, da han under fisking skulle hoppe over Dyrba og sparka mosen av fleinberget. Under der fikk han se skinnende nikkelmalm. Anders var fadt i 1855, og han gifta seg senere med Elen Olsdatter A,kran og flyttet et til Julnesset. (Se <<Helrnovisa>> annet sted i denne avisa).

Anders varsla stiger Rasmus Slipern, som da arbeidet ved Malsi gruver, om funnet. Han forsto straks at her var verdier 6, hente, og sette seg i kontakt med en del pengesterke menn for a finansiere ei provedrift.

Produksjonsdrifta i Skjakerdalen varte fra 1876 til 1891, og var pi sitt hogste i A,rene1885 til 1889, da vel 60 mann var i arbeid. Malmen ble sommers tid brutt inne ved Dyrhaugen, og s5. kjort ned til Skjrekerfossen der tid smeltinga foregikk vinters med hest og slede. Den gamle

kjorevegen kan en enda sji i sstre side av Skjekerfossen. Den gikk videre innover langs Sela og loper sammen med den nye skogsbilvegen ved Skjakerslettmoen. Seterdalen passeres i dag pi samme sted som dengang, og videre gikk vegleia over Hogflfla og til der Dyria svinger i vest og g5.r sammen med Skjakra.

Rett nedenfor Skjakerfossen sto smeltehytta med plass til 2 ovner. Et stort vasshjul drev pumpeanlegget som skaffa luft til smelteovnen. Det ble bygd flere hus rundt der, laboratorium, smie og brakker. Huset som i dag er sarnvirkelagets filial, ble i sin tid bygd av stiger Slipern og tjent som bolig og kontor.

Med hest foregikk ogs&Ltransporten av det ferdigsmeltede produktet ned til Skflnes, hvor det vart utskipa. En strekning pi droye 4 mil. De kjorte da som oftest fra Skjakerfossen ved 2tida om natta og kom tilbake like for midnatt med koks som returlass. For en slik tur fikk de utbetalt 4 kroner.

Tovota-forhandler i Verdal De linner oss i Haugengirden

leuanger Aurto Tlf. ?9 360

Langnesog Bakkan BTIKKENSLAGER OGVENTILASJON Telefon 78 478 -

Verdal

NAVN SOM ER PA VEI UT I Skjakerdalen som andre fjellomriLder finns mange gamle stedsnamn som nu er i ferd med b" git" i glemmeboka. En n4turlig konsekvens av at det nu til dags er sjelden at yngre og eldre folk tar seg en fjelltur i lag. Det er synd dette. For det ene fordi hvert navn har sin egen historie, for det andre er de gamle lokalnavna greie i ty til n6,r en skal fortelle hvor det eller det har hendt.

Dette er bakgrunnen for at jeg her har forsokt i registrere siL mange som mulig av de gamle sletter, buer, skogskoier og diverse stedsnavn innover Skjakerda;Ien, og vise p6. kartet hvor de ligger. Jeg har vert i kontakt med mange personer som jeg vet er kjente i omr6,det, og alle har vert svrert hjelpsomme. Jeg vil her rekke en hjertelig takk til Martin Helgis, Tormod Skoknes, Severin Helmo, Alf, Martin og ,Odin Akervold, Johs. H. Nessemo, Ivar T. Nessemo og Sverre tr-eirset for velvillig hjelp.

Under dette arbeidet oppdaget jeg ganske fort hvor vanskelig det er 6. overfore opplysningene til riktig sted pfl kartet uten A, vaere ute i terr,enget. Pi grunn av for lite tid til markarbeid er derfor sjansene for unoyaktigheter stor. Kartet som benyttes her har dessuten siLvidt liten mflIestokk at det er mindre egna for noyaktig stedsangivelse. Si derfor vil jeg anbefale alle dem som onsker 6Lfinne igjen gamle hustufter o.l. i ta kontakt med lokalkjente folk for i ffl vite stedet noyaktig. Det er ofte slik at en kan gi bare 20 meter til side for ei tomt uten fl oppdage den hvis den er gjenvokst.

Nflr det gjelder slettene mi. en vrere oppmerksom p5, at hvert slett besto av mange slettmyrer og kunne vrere spredt over et

I

2l

Bildet tatt i nordligretningovaforAkersetran. vidt omral$e. Opp mot 50 hoystakker pr-. girdsbruk var ingen sjeldenhet.

Hovedhensikten med dettc. stykket er A vekke interessen blant folk til ri ta vare p6.noen B.v de gamle stedsnavna far de glemntes helt. Og sfl hiLper jeg det 'r'ises overbarenhet om enkelte tali er' komrnet litt skjevnt pfl kartet-.

Fredag kveld den 12. november sflg veret stabilt og fint ut, og jeg tok meg derfor en tur oppover dalen for 6 forsake 6L narre rned meg en mann eller to pril en tur innover Skjakerdalen p5 nordsida av elva dagen etter'.

Leif iSvartfls ble forst besokt, en kjernekar som alltid hjelper til sfr sant han har noe rfld for det. Spesielt nflr det er snakk om en fjetrltur er det sjelden nei i Leif's munn. Han var ogsi. velvillig denne gang, men pflsto at han er for lite kjent med navnene innover Skjakerdalen. Vi ble derfor enige om fl sporre Sverre Leirset om A bli med en tur. Han var en del sjuk for noen flr siden, men er nu i bra form igjen. Og Sverre var straks villig til 6 vare med pi turen.

Lardag morgen bar det i veg.

Det var oppholdsvrer og blikkstille og 5 minusgrader. En del

tiketopper hang nedover volene fr.a rnorgenen av, men etter hvert som sola steg pi himmelen letta t6"ka. Fra Akermarka fulgte vi klovstien til vi hadde passert Tin. Like ost for Tin, ved Elnesfl5.a, fikk vi se den forste hustomta, etter Okstangstuggu.

Ingen tegn til stokker lenger, men i graset syntes en tydelig firkanta flekk. Sfl passerte vi Djupmyra og sflg at den b,ar navnet med rette. Pi grunn av oppfrosten var myrene lette tt gir,

og herfra lette han Sverre i beinstiene. Straks over fremre Steindalsbekken ligg tomta etter Ingebrigtstuggu like nedafor stien.

Rester etter stokkene synes enda.

Videre ost for der kom vi til ei stor myr, Ingebrigtslettet. Noen myrstruper tirl, og tomta etter nok ei skogskoie syntes tydelig i graset pi vestbredden av den ostre Steindalsbekken. Snart kom vi til Hflgg6Lslettet,og derfra er det bare fl klyve opp flsen til Vollavollen. Der var Sverre gjeter i m'a.ngsir, og han fortalte mange episoder fra den tida mens vi tok oss en kaffeskvett pi vollen. ,Men ferda skulle gi videre.

Klovstien ble fulgt ost i 6.sen, men si tok vi av etter beinstien som folger myrdragene nedenfor tigg Andersslettet Vollaisen. her, og vi passerte tomta etter Andersbua. Men her er det tett i tett av smflbjork og tomta vanskelig fl oppdage.

Ragnvaldstuggu lig litt lenger inn og sor for ,Storbekken. Snart kom vi til der Storbekken svinger i sor, og like innafor her brer ,Melaslettet seg ut. Vide gnasmYrer som nok har sugt krefter ut

V i p r o d u s e r e ro g m o n t e r e re l e m e n t e ri s p e n n - o g s l a k k a r m e r t b e t o n g : s a y l e r , b j e l k e r , f a s a d e e l e m e n t e r ,t a k e l e m e n t e r ,d e k k e e l e m e n t e r b , r o e l e m e n t e r- o g s p e s i a l e l e m e n t e re t t e r o p p d r a g .

J E R N T A N E S V I L L E-R F E R D I G B E T O N G prosjekterer Vi og leverer ferdig oppsatt over Erunnmur/ f undament: Standard LN typehall I Industribygg I lagerhaller / Forretningsbygg / Skoler / ldrettshaller S v o m m e h a l l e r/ B r o e r o g k a i a n l e g g .

\l NoRDENF,TELDSKE SPENNBETONG A.S sg I .o^ctD'd g!,nnb.adg V..tbtrdtk tl.raU

ncd Qtabiltt| (4 A 3, lla^.lqt l.S, S''^^bel6g

Boks 7,7651 Verdal Telelon 076 78 405

Snreftt

?Pdalen

,i

Skjakerfossen ca. 1900. Srnelteovnenei forgrunnen

av de breivokste <<Melagutan>>.til siettene hans Julius Kolstad.

Historia om da han Iver sa: I{an v,ar ingen sm&gutt han hel<<I{m, a rnein da ein tiL oss, ler. Vi befant oss i et omrflde Martin, mi ta sykkel'n oppit hvor kraftkarer regjerte for 50 Fossa og hainnel> ble gjennopp- flr siden. Et nytt bekkefar lengre friska. Det horer med til histo- inn, og da vi klev opp pe andre rien at det var bare han Martin sida fikk jeg plutselig se en liten av de to brodrene som kunne fordypning i bakken der han sykle. Iver brukte aldri 6Lkom- Sverre gikk. I.[an var fremdeles pfl den garnle stien. mandene noen.

Pi en liten skogvokst tange Snart kom vi til enden av den som stikker ut i grasmyra like vestre Gravvidalen og kunne sji under MelaS.senskal det en gang taket pfl koia vest for Artughar vrrt finngamrner. NIen i dag tjanna. Derfr.a klsv vi opp flsen er ingen tegn synlig unntagen i sorlig retning. Fra toppen av en slettere grasvoll mellom gra- halla her har man en fantastisk nene. utsikt bide innover og framover Sf, ble det rfldslaging om hvor Skjrekerdalen. Vi vart enige om vi skulle ta leia, ned mot Grivv6,- fl finne oss en fin plass i solhaldalsstuggu i sor eller videre linga og f& oss litt mat. Mens jeg rusla etter vatn gjorde Leif innover til @rtugljanna.

Leirset'n har ikke mista motet enda, og Sverre opp itd. Da jeg kom og vi ble fort enige om 5. ta den tilbake var bAlet i full lflggi. og lengste ruta. <Vi te da vel over karene skein om kapp med sola sti'n, da>>,sa Sverre og la i veg. begge to. Nu var de to fjellkarene Han gikk og nynna og kikka i sitt rette element. Og en vakrundt seg, bflde hogt og lflgt. rere <<restaurant>> kan en heller jeg Noen sti var ikke kar om i ikke onske seg. Skjrekra og Grisji, men det var fint fl gi langs vidalsbekken sorget for en demmyrstrupene. Vi kom fram mot pet bakgrunnsmusikk, og de enen bekk, og Sverre holdt til hoy- este <<gjester>utenom oss var re.. Da vi passerte bekken fikk et par snospurver som fulgte nysvi se stien bare noen meter til gjerrig med i det vi foretok oss. side for der vi gikk. Nu kom vi Derfor tok vi leia framovei"

langs den vestre Kolstaddalen og ned til Grivi,dalsstuggu. De har nok delvis vart litt oppr6,dd for navn gammelt av og, for det er to GrivAdaler og to Kolstaddaler ikke langt fra hverandre.

Nede ved Griwi,dalsstuggu fikk vi se en plass der myra var oppsparka kraftig. Karene fant ut at det mitte vere ei brunstgrop.

Den elgoksen som hadde vart der hadde tydeligvis hatt de alvorligste hensikter. Han hadde i hvert fall lagt stor flid i forarbeidet. I Grivvfrdalen st5.r bare stallen igjen nu, men i den er det til gjengjeld solide tamravegger.

F ar i tida hadde koia stdtt et par hundre meter lenger fram piL ei lita kolle. Der hadde det ogsfl vart kjeller under koia.

Nu skrfldde vi oss opp myrciragene til hoyre. Sverre fortalte hvor Nonsetbua og Holmlistuggu hadde stitt. Og sfl sto ulysholm siott> for tur. Stuggu hadde dette navnet fra Se anias Kolstad, blant venner kalt <Jorgen Lysholm>, som budde der mye.

Tomraveggene ligg der enda mellom massevis av smflbjork, men plassen er ikke enkel & oppclage for den som ikke er kjent, da det er pfl ei lita kolle nord for vintervegleia.

Derfna fulgte vi vintervegleia framover Holrnsslettan, passerte Storbekken nedafor Vollavollen, og derfra og fram fulgte vi klovstien hele veien.

Foruten at turen var svart nyttig for meg under arbeidet

Fra Elnesfl6a. I skogholtet rett fram

l6s Okstangstuggu.

25 denne artikkelen, var den ogs6, ei naturopplevelse av de sjeldne.

En slik fjelltur i strilende var er alltid en opplevelse, men enda mer rik pfl utbytte nir man har kjentfolk i falget. Da fflr en hsre iii::i::ii ;::::i{r:::l:::r;ri::l og kan legge merke til si mange ,:,iliii$tt ting en ellers bare farer fort forbi.

Jeg gikk med kartet i handa for a folge med hvor vi befant oss til enhver tid. De nye kartene er detaljert og gode, men navnsettinga er ofte uriktig og mangelfull. Det er synd dette p& et si godt kart.

Detaljene langs ruta vi fulgte den dagen kan jeg garantere er plassert riktig pfl kartet her, men En herlig fjelltur nermer seg slutten. Bildet er tatt p& Brennmyra nedenfor andre steder kan det som tidliVollavollen. gere nevnt vare litt bflde-og. etter Ragnvald Oppkalt 22. Ingebrigtstuggu.

Og sfl over til kartet og beLangdal. Brukt ca. 1910. ca.

F{oybu og koie brukt skrivelsen: 3 7 . Holmsslettan.

1920.

1. Styggdalen.

2. Setertausbekken.

Her brukte setertausene fl vaske og stelle seg for de kom fram til bYgda.

3. AkervoldklumPen. 4. Akervoldgruva.

6. JensvukuklumPen. 7. SeterdalsklumPen. 8. Seterdalen.

9. Halwigflshaugen.

Ligger midtveis mellom Akran og Tin. 10. Rotbrekkstuggu.

Lita tommer koie 4{4 m.

13 mann losjerte der samtidig ca. 1920.

11. Kulslislettet.

12. Kulsliflsen.

13. Haugslettet.

14. Elnesfifla med Elnesslettan.

15. Bekkaslettet.

16. Okstangstuggu.

Skogskoie brukt ca. 1910.

17. Djupmyra.

18. Sefeniaskoia.

Svmt gammel.

19. Tinsklumpen.

20. SteindalsklumPen. 21. Fremre Steindalsbekken.

23. Ingebrigtslettet.

24. Koie ved n. Steindalsbekken.

Brukt kort tid ca. 7920.

Nedrevet og flytt til Helvetedalen og senere Risviktornta. Se 96 og 87.

25. Skogskoie oppsatt like etter krigen av Mathaus Green, Jan Hojem og Edin Elnes.

Nedrevet og flyttet fil Artugtjanna.

26. Dyrhaugvadet.

27. Brennsddu.

28. Brennmyrin.

Sletter tilh. Volden.

29. Hilggitslettet.

Hflggin var en plass u. Volden der Li ligger nfl.

30. Ncnsetbua.

Haybu ved Nonsetslettan.

Svart gammel.

31. Storbekken.

32. Skvempmyrin. ,),).Grsnlia.

34. Bjorstadstuggu.

Skogskoie ca. 1910.

35. Andersstuggu.

Hoybu ved Andersslettet.

Svart gammel..

36. Ragnvaldstuggu.

38. Skogskoie <Lysholm slott>.

Brukt i krigstida. Tydelige rester enda.

39. Holrnlistuggu.

Skogskoie oppsatt av Holmkarene (Bernt og Johan).

40. Nonsetstuggu.

Hoybu og skogskoie brukt i 30-&ra.

41. Gr&wfldalshaugan.

Griwfl42. Gamle tomta til dalsstuggu.

43. Finngammer.

Svrert gammelt.

44. Kolstaddalen.

45. Kolstadslettene.

Strakte seg opp i Melaisen.

46. GrdLvvidalsstuggu.

Tilln. Artugen. I bra stand.

47. Ofardigmyra.

Slittmyr sfl stor at karene vart <ofardig>> for de var ferdig.

48. Kolstaddalen.

49. Bjartstuggu.

Restene synlig. Kjent ugodvasshol> Iike ved.

50. Lemkoie.

Bildet ca. 1930. Nedrevet og flytt.

26 77. Hellslettan.

72. Tullerflsen.

73. Gjermstadslettan.

74. Gjermstadbua.

Hoybu, svart gammel.

75. Bjartslettan.

76. Nermyrin.

77. rSkogskoie.

Jotulkuttholet.

-Her l&g *Lysholm-stuggu-, forteller Sverre Leirset.

51. Griwfldaistjonna.

Det opprinnelige navn var Lakatjonna, mens Artugtjanna gammelt kaltes Grivfldalstjonna.

52. Mercatjanna.

53. Blinkarstuggu.

Oppfort ca. 1915. God og varm koie. Restene synlige.

54. Skogskoie.

Flytt fra Finnisan i 7922.

55. Oksauget.

Moltedrol.

56. Overvadet.

Nervadet ligger ved utlopet i Skjekra.

57. Stortjannelva. (ikke Storbekken som tekstet pA, kartet.)

58. Sjuttudailsbekken.

59. Fjolbustaden.

60. Stortjonnliin.

61. Folisen.

Ei merr fra Kulslia fikk foll der.

62. Lita jaktbu av ny dato.

63. Bonkaillhalla.

Herfra ser en til Kulslivollen. Bygdefolket bonkaiillan - ropte herfra nir de kom p6. besok.

64. Tristeinsvola.

Oppkalt etter 3 store steiner i silhuett.

65. Ettnonsbekken.

Kveldsbeite for Kulslivollen.

66. Storbekken.

67. Lunbakkan.

68. Nordvollen.

69. Jaktgamme.

70. Finnfr,skoia.

Far 1922. Ligger i Finnflsan.

7 8 . Holmlihalla.

79. Holmlibekken.

80. lStorstadbua.

Hoybu og skogskoie. Brukt ca. 1910. Severin Helmo forteller at mi,nen lyste ned pfl senga til dem. Dirlig losji.

81. 'Storstadslettan.

82. Nordbua.

83. Trettarmyra.

Trette om sliLtteretten gav myTa navn.

84. Martinusfossen.

Martinus Akervold drukna }ner 78/5 1901 under tammerfloyting.

85. Kulstadslettan.

Litl-Kulstadslettet nord for iStorbekken, storslettet ssnnafor.

86. Nordmyrin.

Sletter tilh. Steingrunnan.

87. Risvikttomta.

Stor shogskoie oppf. av Risvik ca. 1900. Nedrevet og flyttet til Bjartrflka 1908.

Nyere koie oppfort pfl samme tomt ca.7925. (se 24 og 96).

88. Akervoldslettan.

89. Akervoldvollen.

90. Dyrhaugflfla.

P& tomta til lngebrigtstuggu.

AndersAndersenSkjekermoen,som fant nikkelmalmen ved Dyrda.

91. A.kersetran.

92. Bakvendthslet.

9,3. Finnvollan.

(Pilf.art for langt sor pfl kartet). Her bodde lappen <<Krokfoten>ca. 1900.

94. Malenadrolet.

Moltedrol oppkalt etter Malena Byna, setertaus pA Bynavollen.

9,5. Helvetesdalen.

96. Skogskoie.

Sto bare kort tid her.

98. Skjakerdalens Nikkelverk.

99. Hoybu oppf. i 1930-5rene.

100. Prestegirdsslettet.

Brukt av girden Tyve (Berg).

101. Sorgardsslettet. ,Overholmen ssndre.

102. Buret.

Hus fra Nikkelverket flytt hit og brukt som skogskoie.

103. Bjorstad.slettet.

104. Bjorstadvollen.

105. Hogflfla.

106. Grunnvollen. ,Seter u. Midtgrunnan. Brukt 1835. Senere er oppfort skogskoie pi samrne tomt.

107. Joslett6,sen.

108. Stiger Olsen-veien.

Gflr mellom vinterveien og klsvstien.

109. Jervhola.

27

Mannenpe Bringsisvollen For omlag 150 &r tilbake i tida budde Peder Olsen Brings pfl Brings6,vollen, pi Veresfjellet. ,Sommeren 1828 tok Peder seg en tur innover fjellet. Der motte han Sigrid. Hun gikk og gjette ncren krotter. Som rimelig var, kcm de i samtale. Den gamle Adam levde vel ogsi i den tida, med samme glupske appetitt som nfl. Og Eva var nok med der det kanskje kunne komme til 6, hencle noe. Det var vel sm6.tt med kosestunder ved bursnover og i falleferdige vedskur p6,onsdagskvelder og helgedagskvelder i den tida, i allefall pi Veresfjellet. Sfl det ble vel for det meste il kjare p6 direkten.

Vinteren etter tok Peder en skitur pfl Veresvatnet. Der matte han Sigrid. Hun gikk og gret.

- Ker du rflle fer?

- -& ska ferjorri me. ,18 hi kommi i ornstendighet.

- Ittn6 fale me di. Vi ska jift iss.

Og slik ble det. Det skulle ordnes til bryllup, som skulle holdes p5 Ottmoen. ,I den tida var skikken, at brudgommen skulle ri til kirka. Og han fikk lflne hest pfl Ottmoen.

Men hesten hadde den uvanen at han stegla. Brudgommen'hadde alt smakt litt pi flaska, siL han var litt usto. Med litt besvar fikk de ham pfl hesteryggen.

Peder rykket med toylene. Og sir bar det bakover og bakover

Brudgommen svarte kontant: - /E hi aller tankt e ska hi a. bort til frauhuset. Der gikk hesDet ble megling i kirka. Brudten over ende, ned i skjossgora. gommen l,ovte til sist 5, si: JA. Det meste av skitten fikk de av Da de kom fram til bryllupsbrudgommen. Og s6, fikk han en huset, pA, Ottmoen, vaska brurlannen hest. Nflr han kom ridende gommen brura i ansiktet - med ned over Bjorstadhogda, maite sodd. han noen jenter. Da tok han av Alle kom til bords, s6,nar som seg huva, vinka og sang: brudgommen. Han var forsvun- I dag e e p6, mett hogst. net. Men da de fant ham. 16 han Da brudeparet ,stod ved alte- p6, en vedbinge i skjolet og sov. ret i Vuku kirke, spurte presten: Han Peder var litt kranglet av - Se tilsporger jeg dig, Peder: seg, si han havnet i rettsaker Olsen Brings, vil du have Sigrid flere ganger og tapte alle. Til Jonsdatter Var"en, som ved din sist mitte han flytte fra Bringsside st6,r, til .i0gtemage? &svollen og slo seg ned i Dyr-

Byggmester 0ddmund l(vernmo

Sv. LangnesEftf.

B r l d r eBerg ne MOBELFORRETNING Verdal, flf. 78 608

Levanger, flf. 8I" 390

Jt|.

Stornass Eftf.

KNUTENES \rUKU

110. Skjekerslettmoen.

Sletter tilh. Skjrekermoen.

111. Sela.

Betyr det samme som <<luna>>, der elva flyt stille.

112. SmolfiLsen.

113. Kvilrombekken.

Gammelvegen gikk ca. der Iyslina gflr nu. Ved denne bekken var det rasteplass.

llord-Trtrnd,efag Elektrhitetstlerk Installasjon-

Salg

28 haugen, i Skjakerdalen. Med den okonomiske sida hans, var det nok temmelig skralt.

I Storstua, i Ulvilla, var det forretning som ble drevet av John Johnsen, Storvuku, og Olc Flyum, Ulvilla. Peder korn til forretningen der en dag og ville bsrge ei mark tobakk.

- Du fir itt meir fsr du hi betalt de du hi f6;tt, svarte Flyum.

- .n mi rettele le 6., nAr du itt kan betru manna i Dyrhauga i mark tobakk, flirte Peder.

- De e de s5.mm6,de, svarte f,'lJrum tort.

Peder hadde ingen kjrerlighet til Sigrid, men hadde likevel svartsokkene for henne. Han trodde at alle mannfolk ville ha tak i henne. Og det var en som han var spesielt redd. Og det var en som gikk under navnet Lushans. En morgen i grilysninga sl<ulle Peder ut en tur. Da fikk han virkelig se Lushans under ei gran. Han sprang inn etter kulborsa og fyra laus. Lushans segna om. Peder farta avsted for a ta rede pfl ham. Det var nok ikke han Lushans som 15.der stokkencle dau, men en blakk jalk som hsrte til en av Helg6,sg6,rdene.

Peder ble sjuk en gang og han trudde at hans siste stund narnret seg. Da sa han til Sigrid: - De e de s&mmi fer ma alt i hop nu. Men de ha verri artitt fer ma fl vesst, om du hi haft ni me om Lushans i gjort.

Sigrid svarte ikke. Men hun gikk bort til senga hans og dro opp skjorta sine helt opp til hr:kko og dansa framfor senga hans.

Da sa Peder: - De e tri ting som aller bli fullt. De e jorda, hora og helvete.

Sigrid dode i 1885 og Peder i 1894.

Jens D. Holmlimo.

Svartsokkene: Samme som svartsjuka.

Red. anm.

x}.aa}aaaaaa

A/SVerdalManufaktur Godt utvalg i manufalrtur

Bi r g eS r tene Tlf. Vuku 70 ?ffi

Kiop sportsutstyrhos -

Birger Stene

Bremseth Sport Tlf. 78 862 VER,DAL

IIIilHERAD TTOT[|'ERI( snsker Goil Jul og Godt Nytti,r til ansatte, kunder og forbindelsor

A/S YerdalBrodderiogMoteforretning Broderi-

t1:rir,r;

Moteartikler

UER,DAI R0R,[EO.OT,R,F{IR,R KJELL

JOHANNESEN Tlf. 78 220

>aaOOOi)<)3aa{.a3a.aatOaaaaaa.aaaaaaaaa}OO

29

F - r ag, a m l e d a g e r

'c

ii:::!ti':*::

::|::::]:::::;,:::ilji

fr$i:.iii:iii:r:1i'

BJARTAN SKOLE 1925 Bak fra v: Klara Helnro, Gudrr,rnBjartan, Oddveig Kulsli, Klara lrlessemo,Anna Trsen, lerer lngvar Leirset, Ma:'ius Neseemo, Arne Skoknes og Peder Sellaeg.

Foran fra v: Pauline Agesen, ienny Kulsli, Olga Skjaekerrno,Oddlaug Selleeg,Klara Snekkermo,Johs. H. Nesserno, Lorns Figenschou og Alf Akervold.

Foto: O. Snekkermo.

X

X

X X X X X X

BPCentret Haga -

Haugan

Tlf. 70 734

FalstadEftf.

SKYTTERLAGET. Fra v.: Odin Akervold, Olaf L. Bjartan, lngvald Fiskvik, lver Bjartan,Severin H e l m o , M a r t i n H a l d o r s e n ,l v e r A g e s e n ,O l e B j a r t a n ,M a r i u s S k o k n e s ,B e r n h a r d S k o k n e s o g G u s t a v J u l n e s .B i l d e t e r t a t t c a . 1 9 1 5 .

30

Freel som spirer og velro grunn av at soknadsfristen til Norsk Kulturrfid er den U7'i_.

Men det lyktes fr f& kostnadsoverslag, finansieringsplaner og soknadsskjema av g5rde i rett tid.

Den 3U10 var si forsteamanuensis Arne Espelund ved Metallurgisk Institutt ved NTH samt fylkesingenior Vidar Natvig pi befaring i omridet. Espelund sdrg svart positivt pi tiltaket, og lovte all mulig hjelp i forbindelse med prosjektet. Men som han sa: <<Jegsitter ikke pi, pengesekken>>, sfl nir det gjelder bevilgning av midler til arbeidet er en avhengig av andre instanser. Sdrvidt en vet er det kun to Ved Mals& gruver den 31/,|0 1976. FsrsteamanuensisArne Espelund og andre smelteovner av denne tyfylkesingenior Vidar Natvig der vasshjulet en gang sto. Hervola i bakpen i landet, og i henhold til herr grunnen. trlspelundsuttalelser har omrfldet Et gamm,elt ordsprflk sier at og Verdalssida. Og Jon M. Lund her i Malsidalen en stor pluss<Lykken er bedre enn forstanholdt en interessant redegjorelse. faktor idet hele produksjonsganden>, og det ordspri,ket kan og En planlagt ny tur i august gen er samlet i et lite geografi-sk omride. OmrAdet egner seg deroverfores til redaksjonen i HelgA- mitte avlyses piL grunn av dirlig ypperlig i ekskursjonsoycfor dals-Nytt. At denne avisa vart var, men s6.ble det gjort et nytt fodt pi et gunstig tidspunkt ei: forsok den 2. oktober, og da ble m,ed.

Espelund lov'et videre 5. innhevet over enhver tvil. Aldri har det riktig fullklaff. Varet var vel interessen for lokalhistorie bra etter irstida, og mer enn 100 hente opplysninger fra Bergarkivet ved NTH, og Natvig lovet det og for 6, ta vare pfl noe av vhr interesserte tok veien inn til gamle kulturarv vart storre enn Mals6, gruver. tr'oruten i se og se.mme fra Berarkivet ved NGTJ nu. hsre om gruvedrifta fikk del- samt Sulitjelma. tagerne denne gang ogsiL se et For i, unngfl en enda storre Morsomt er det ogs& at noen gammelt bjornehi oppe i Asen nedbryting av smelteovnen en det av de ting vi har tatt opp i Helgfi,orrenfor gruvene. bygget tak. Magne og Johs. H. dals-Nytt har f&tt slik positiv Morten Veimo, en aktiv og dyk- Nessemo har st6,tt for den jobrespons hos folk i bygda. I forste tig mann bide innen historiela- ben, og formannskapet ydet 2000 rekke kan en vel her nevne arget og Museet og dessuten free kroner i tilskudd til arbeidet. tikkelen om Malsfi gruver, en sfllance journalist, laget en flott reVidere er det tatt kontakt med re enkel artikkel, men som likeportasje fra turen i Tronder- AIS Vardalsbruket og Statens vel klarte fl vekke interessen hos Avisa. slioger samt almenningsstyret svrert mange for dette gruveDen 19. oktober vedtok sfl sty- med sikte pi e fi. utbedret samfunnet som var lite kjent for ret for Verdal Museum etter forveien innover Mals6.dalen.Komide fleste. slag fra formannen Harald Kvaa- teen vil forsske 6, skaffe midler Den 26. juni arrangerte sdLVer- len fl sette seg i spissen for 6, fiL ogs6,fra andre hold til denne ded.alsutvalget av Nord-Trondelag restaurert smelteovnen i Malsfl- len av prosjektet. Med den trr.iNaturvern den forste fotturen til dalen. En 3-manns komite ble fikk som etter hvert har blitt, mi gruvene. Gjertrud Evjen lfanssen nedsatt, Jon M. Lund, Anders det v'are naturlig at ogsi andre sto i spissenfor tiltaket, som fikk Bendiksen og undertegnede. Ko- enn grunneierne deltar i vedlikegod tilslutning b6.defra Ogndals- rrriteen fikk en flying start pfl holdskostnadene. Og at veien blir

31 gjort i bedre stand skulle vel de fleste vere interessert i. selv de som ikke synes det er rett i koste pfl penger for h" gjare i stand den gamle smelteovnen.

Verdal Museum har pir budsjettet for 1977 avsatt kr. 5.000,til Mals&-prosjektet. Dette kommer da trolig til e b1i benyttet til innhentelse av opplysninger fra arkivene, og til utarbeidelse av en modell av gruveomridet.

Denne modellen vil bli plassert p5, museet.

Helgidal idrettslag <stjal> til gjengjeld ideen med 5. awangere fottur fra fru Evjen Hanssen.

For A <fylle ut> programmet for Veresfestivalen fikk en ideen om d, arrangere en fottur pfl lordag.

Etter som Helgfldals-Nytt i fjor om Tverflhadde en artikkel holman, fant en det naturlig i. legge fotturen dit denne gang.

Men vrergudene var ikke pfl vflr side, og Harald Haugen gikk inn for A utsette turen. Helgene gikk utover sommeren, men den 19. september ble det gjort et nyit forssk. Og da hadde visst vmrgudene angret seg bitterlig, for maken til godt septembervar som vi fikk oppleve den dagen. skal en lete lenge etter.26 personer tok turen inn til Harald's fodcsted, og Harald selv gjennomforte i finfin form. Magnus Hallem lanserte da ideen om 6 fir r.eist en bauta p& denne gamle boplassen, der en kunne ffl med noen opplysninger om busettinga rundt SLrhundreskifet, slik at vandringsmenn kan stoppe opp lltt og tenke pi de tider som var adskiilig hardere enn vflre. PiL d,rsmotet til Helgfldal i.l. ble sfl en komite bestflende av Lasse Johnson sen., Ole J. Haugan og Leif Svart&s valgt for fl forsske A sette denne ideen ut i livet nes-

r Uerdal A/$ Aspelin POSTBOKS 122. 7651 VERDAL

Vi snsker alle nye som gamle kunder velkommen til en skonomisk jufehandel i v&r NYETABLERTEforretning p6 Qra, i lernbanegt.

KOLONIAL - GRILL OG DELIKATESSE

SteenLavprisA/S avd. frra Innehaver: John Strrete Vdre tilbud gjelder ogs& i v&r forretning p& Ormelen v/broen.

TLF. ?9 441, AVD. OR,A TLF. ?8184, ORMELEN God parkering.

_ - VARERFARING - DERES GARANTI

A/,s CEMENTVAREFABRIKK VERDAL

JO

TLF. ?8 803

AI L IIIII,I|ERRED$IUIE]ER Verdal

I{FIIN t|. Rff G ALT I KOLONIALVABER, ?650 Verilal -

Tlf. 78 153

Inneh.S. S'srli -

Verdal

MATO POLSEMAKERI _ K'JoiTT& FISK _ DAGLIGVABER

s.illEtuotD 7650 Verilal

tc sommer.

-

32

(H0ysj0geuken" 10 ar Den 10. og siste <Hoysjogauk> ble arrangert under ufyselige vrcr- og foreforhold ved Statskoia pA }Jaysjaen langfredag med

forho,ldsvis liten deltagelse og uten den ekte og gode gaukstemningen, sammenlignet med tidligere glansrlr.

Men under Gaukballet pl Lunheim var stemningen p6. topp, s5. det ble en verdig avslutning pfl <,}lsysjsgauken>.

Helg&dalstrubadurenLasse Johnson rned sin tradisjonelle .Gaukvise-

Seiersseremoni ved Vangstadvollen: Fra venstre bronsemedaljevinnerne Anna Kolstad og Olav Sagvold, gullmedaljoreneAsbjarg Green og Magne H o l m l i o g s o l v m e d a l i e v l n n e r nM e i l d r i d H o l m l i o g E r l i n gW a l l e r a u n e t .

Sverre .Katte Jorgen- Berg, Haysjohanens far, med grankrans og blomster som takk for l0 &rs umenneskelig innsats p& Hoysioen.

Hoysjohanene under avslutningsseremonienp& Gaukballet. Fra venstre Rolf Norum (1969), Petter Green (1972), Odd Bjartan (1973) og Sverre Kolstad (X975).l-laneH&kon Flyurn(1968)var fravereride uten gyldig grunn.

33

Aret s id y s t t , s u , t o ve r ble det en del sedler som ikhe kom tilbake, men det er vel noe en m6. regne med.

Til slutt vil vi gi den flotte <.tgsympatiske idrettsjenta Karen Ingeborg Roe v6.re hjerteligste gratulasjoner for en velfortjent tittel <Arets idrettsutsver 7976>>.

VeC opptellingen av sternmeJohn Kvaal 1 -1 sedlene for 1976 viste det seg ir.t, Ingeborg OsterS.s det ble en frisk 1Z-irig gyrnSteinar Oisen 1 nasia"st som sanket flest stemStein I. Sivertsen -L mer. I{aren Ingeborg Roe er. na'rnet. et velkjent navn innen ver.Vi takker v6re kolleger innen dalsk idrett hennes unge alder til de 72 idrettslagene i Verdal som tross. Flere irs m$lbevisst og har avgitt sin stemme. Ogsfi i ir irrtensiv trening ligger bak hennes rnange gode prestasjoner i skisporet og terrengloypa. Hun er ikke stor av'vekst, Karen fngeborg, men hun er et overskuddr:menneske som gjennomforer et trenings- og konkurranseprogram som ville tatt pusten fra cie fleste.

I likhet med i fjor ble Stein Wegar Rennemo den som gav vinneren hardest konkurranse. 2 fattige stemmer skilte i flr. Godt mot, Stein Wegar, det gflr flere tog!

Stemmene fordelte seg slik: Karen Ingeborg Roe 24 Wegar Stein Rennemo 22 Snorre Green 13 Anna Bjorgan 11 Ottleif Hallem 5 Dag Voll 3 Vinne & Ness fotballae 2

56. over til Helg6,dals-Nytt's intervju med vinneren: - Nir begynte du med konhurranseid.r,ett?

- Det var i 9-S.rsalderenmens vi bodde i Romsdalen. Snsforholdene var gode der, og lysloypa lAg like i nrerheten av heimen vir. I 1970 flyttet vi hit til Minsâ&#x201A;Źrs,og til i begynne med da hadde jeg litt probiemer med i hevde meg. Nivflet var hayere her, dessuten hadde vi trasige snovintre forst pfl Z0-tallet.

Hva slags idrett har du drevet ?

34 - Langrenn om vinteren, terrenglap og skogsiop om sommeren, noen f6, banelop har jeg ogsir deltatt i.

- Hvilken idrettsgren liker du best ?

- Jeg trives best pfl skiene.

- Hvor mye og hvordan trener du?

- Ne trener jeg 6 ganger i uka. Etter at snoen kom blir det la,ngkjoring pi ski,ene og inter. vall p6, bena. Intervalltrening'a varer fra 45 min. til 1 time, og lengden pi hvert intervall varierer jeg fra 45 sek: til 4 min. I host har jeg trent med rulleski i gym.-timene pi skolen (Levanger gymnas). Jeg trener iret rundt, men pfl forsommeren kun 3 ganger i uka.

- Hva anser du som din hitil storste prestasjon i skiloypa?

- Stafettetappen min p6rVoss i 1975 er vel mitt beste lop i storre sammenheng. Siste sesong er jeg best fornoyd med min 4.plass i et uttagningsrenn i Tronrlheim, der jeg mistet en enda bedre plassering ved 6, komme 30 sek. for sent til starten.

- Hva er milet ditt for komrnende sesong?

- Forst og fremst A. kvalifisere meg til NM, og si f6, til et godt lop der. Siste 6Lret var jeg slett ikke heldig under NM. - Vil du anbefale andre ungdommer fi; drive idrett?

- Ja absolutt.

- Hva mener du er viktigst med idretten?

- Det er 6,fi en sunn og frisk kropp og mange gode kamerater.

Dessuten fiLr en se seg om mye nir en deltar i konkurranser. <<Ja,og si er det samholdet mellom gammel og ung>>,skYter pappa Jon inn, <<deter alltid en egen atmosfare pfl arenaen. En opplever alltid den samme nervckrig og mystikk i forbindelse med valg av smoring og Preparering av skiene, og det i like stor

grad pfl det lokale plan som i stsrre renn. Den som aldri har opplevd dette miljaet };.ar ghti, glipp av mye.>> - Har stotten foreldrene dine har gitt deg hatt betydning for dine prestasjoner?

- Ja. uten tvil. De har alltitl kjort meg til trening og konkurranser og hjulpet til pfl alle m[ter. Uten deres medvirkning hadde jeg nok ikke g&tt slik inn for idretten, selv om jeg sannsynligvis hadde deltatt i idrett likevel.

txxxxxxtxxxxxxx X

X X

ftretning$banken% (xxxxxxxrxxxxxxxxwxxxxxrx:xxxxxxx)

SP0RTSF0LI(...

Vi onsker l)em velkommen til ilistriktets stsrste forretning med et goilt utvalg i utstyr og tilbehor til tle forskjellige idrettsgrener.

OSSBESOK

SEGALLTID DETLONNER

IUAT-RABATTEN A/S MED SINE 504 HYLLEMETER VE]LLFYLTE MED FR,ISKE NYE VAR,ER FRA KJEN. fE LE\rERANDOREB,, STAR, IDAG FRAM SOM EN nOPP MODER,NE BUTIKK PA ORMELEN I VERDAL r.LER,E OG FLER,E KUNDER INNSER FOR,DELER VED A GJOR,ESINE INNKJOP I MAT-B,ABATTEN A/S. De laveste

II!.Art

@

matPriser

a s

GRA1TDB TORBJORI\{

BYGGMESTER TIf. ?8 6L2 og 78142 - Verdal UTFORESFAGMESSIG NYBYGGOG REPARASJONER

35

Glimt fra idrettslivet

Egil Green i velkjent positur. Fra Vereslopet.

Vinneren av Veres-sjoen Rundt 1976,Snorre Green, f&r en velfortjent klem av kransflickan Evy Anita Sisselvold.

GAUEARTII(LER l{10$'K

trnMfj$H$.$?;N1{t$ff{,i.:i*,,?.lh"csitl$RI}AiNl

Fra v.: Stein Sagvold, Snorre Helg&dali.l.'s seirende lag i Fjellrosastafetten.

Green, Per Leirset og Sturla Green.

36

Prisvinnere innenHelgidal i.l.1976

Egil Green med Skiavdelingens erespris.

Magne Holmli fikk Fotballkruset Per Storholmen med Fotballavdelingens erespris.

aaaaawa.aaaaaaaoo<}(}}}a.at

aaaaaaa+aaaaaaa

MAS]TIT$EI{TRET MEKANISK Avdelinger:

VERKSTED

MED KR,ANDR,IFT

Verdalskriana og Krantjeneste.

Startet 7962 av Kjellrun

og Idar Bakken fra Helgfldalen,

vil med dette onske alle sine sambygdinger en GOD JUL og GODT NYTTAR.

37

i Flyktningerennet MedOtre av Hivard TAka ligg tung og tjukk over L{uruhatten da det fsrste streif av dagslys trenger seg fram mellom hyttene til Alma Storaunet. Det er tidlig pi morgenen sondag 28. rnars, dagen da Flyktningerennet skal avsluttes med <<Herreloppet> fra Nordli til Gii.dd.ede.

Bare i <Sagvcldhytta> er det livstegn, det er Ole som er oppe.

Han har allerede vrert ute og analysert snoforholdene, luktet pflLen del l<listertuber og roet seg ned med at dagens r,esept er grei.

Elnes

Ne sitter han og stirrer ut gjennom vindusruta i hytta, drikl<er en sterk kopp kaffe for i f6. de siste restene av morgentrettheten ut av kroppen. Blikket prover forgjeves fl fange konturene av de mektige 6.sene og fjellene i bakgrunnen, som er dekket av lave skyer, der regn og sludd utsiles og piskes mot ruta av noen hastige vinddrag.

Fram for han pfl bordet ligger rnedaljen til Olav fra girdsdagens lop. <I Flyktnings spir fdr frihet och fred> stdr det pfl bak-

l),.1,: ::" ,,i:i

:,:i :,,::

Snorre Green tok b6de lnnsatspokalenog Skifatet.

siden av den. Tankene til Ole gflr i slike stunder tilbake i tiden, til den gang grunnlaget ble lagt for dagens lop, den gang det var dodsens slit og alvor forbundet med i krysse grensa til grannelandet. Egentlig burde bflde Olav og han og mange til fett en <Flyktningmedalje> for sin innsats i krigs6.ra, men tilfredsheten over hver gjennomfort tur i <ulovlig> arend inn til Svenskegrensa i mang ei uvmsnatt var langs storre enn medaljer og rere.

Det var den gang da han var sterk og seig som dagens Flyktningelopere.

Krigens flr med flyktningtransport i heimfjella hadde mange ganger vart like hard og spennende som Flyktningerennets tvekamper, det var han sikker pi, men bide Olav og han visste at fred ikke kunne oppnFrsuten frihet, og begge var villige til 5. ofre alt om nodvendig. Derfor er det noe helt spesielt & fli oppleve dette lopet 6r etter 6,r, et minnelop som er trukket opp i det spor han og mange andre har lagt grunnlaget for. Han vet at det ogsi for Olav er en spesiell opplevelse fl ffl delta og krysse grensa i fredelig kappestrid.

Fredelig ja, han mrl smile med seg selv ni.r han tenker pi dramaet i nedkjoringa fra Muruhatten i fjor, da Olav ble nedkjart av stor-svensken med <<krumm>>-nesenog til slutt havnet i ei molje av svensker og nordmenn, innstokket av glassfiberski og staver av alle merker, men etter ei internasjonal glose liom han seg opp, og pe <<Kneisselgli> kjarte han fra argsinte svensker inn mot m5,l som nest beste nordmann i sin klasse og en hederlig plassering. Han hus-

38 ker godt at Olav ble omringet av sine konkurrenter fra andre siden av Kjolen etter mfllpasseringen, de ville hore hva denne <arriga nord.mannen>> hadde <vallat sina skidor med> ! Da smilte han bredt. Ole. for han visste at flere timers smoring og forberedelser hadde gitt resultater.

Ogsi i ir hadde det vrert dramatikk under vegs da Olav og de andre veteranene hadde gjort opp sitt mellomvarende. Det skjer alltid noe n6r ,Olav er med ute i sporet, en opplevelse er det alltid il f.alge han, for tross sine snart 60 hr satser han alt og mer til. Og i gir ble han igjen nest beste nordmann med en hederlig 14. plass etter en hard kamp pi skistadion med svenske konkurrenter. Prestasjonen var s6, god at den kvalifiserte han til en tur til kyrkjan i Giiddede pi prisutdelingen, men Olav valgte 6Lkoble av etter lopet i lag med resten av gjengen fra Helgidalen, som i lopet av dagen hadde inntatt i Alma's hvtte.

Hyggelig var det ogsfl at Alma Storaunet hadde kommet nedom hyttene for fl sl6Lav en prat og gratulere med innsatsen. Det var noe trivelig og godmodig over Alma, ei kvinne som bar preg av sin livsform som var formet i neer kontakt med skogen og fjellet. Hun fortalte, noe han forovrig visste, at hun hver vinter drev snarefangst, og at forholdene i ir hadde vart ekstra dflrlige cg utbyttet magert.

I flere flr har Alma vart vertinne for skiloperne fra Helgfldalen, og sfl lenge det deltar lielgidalslopere i Flyktningerennet, vil snsket om 6L ffl losji i hennes hytter vare til stede.

Nfl begynner det fl bli liv i flere hytter, og etter en liten inspeksjonstur ut for 6, forvisse seg om at forholdene er uforandret, finner han resten av gjen-

gen oppe av sengene. Den hektiske og litt nervose stemningen like for starten kan ikke beskrives, den mi oppleves. Luften er stram av lukt fra te og egg, fra gasslamper og klister.

Sterk lukt av kamferolje og thermal strrller fra innsmurte 16r og legger. En mengde av tips og gode r&d; om temperaturforandringen i Muruhatten, om lengde og tykkelse av klisteret under skiene, alt i et virvar mens en hardtrarnpet sti forer til hyttas utedo, der fjelluften er parfymert med ei lukt som fratar en stakkar konsentrasjonsevnen for en stakket stund.

Den eneste som bevarer roen er han <Stor-Per>>.Lenge fsr ttan har tenkt p6, fl forlate kaya, har Stein og Snorre provd skiene bide lenge og vel, under intens medvirkning av Ole og Olav. Olav smiler bredt mellom de verste bygene av regn og sludd og mener dette er fare for han Snorre, mens han retter blikket opp mot hyttene litt lenger overfor vegen, der Leksdalsgjengen holder pfl og pravet skiene, og mener de er uheldige med vreret, de som gflr Flyktningerennet bare for turen Bak starttauet p6. Laksjoen befinner det seg i flr som tidligere mange sterke og gode langrennslopere. Ole har tatt oppstilling pfl linje med <<reserne>>.

IIan vet at i flokken som venter utdlmodig pi startskuddet befinner b6.de Pi,l Tyldum, Janne lfalvarsson, Melcher Risberg seg i lag med helgi,dalsloperne og marige til, og ikke 6, forglemme Stein Sivertsen og <<Gaundalingen>>. ,Startshuddet gir og flokken setter seg i bevegelse.Det er et fantastisk syn nir flere hundre veltrente lopere lett og elegant glir oppover de slakke liene ovenfor riksveien med kurs for Kvelia.

Ved foten av Muruhatten er

Ole og Olav p5, plass med oppvarmet klistertube, gasslamper i full beredskap og med oppstablede plastbegre med vartersl i snsskavlen langs loypa, alt dette til beste for slitne helgidalslopere som forhi,pentligvis snart vil dukke opp nede ved skogbrynet. Under kjoreturen fra Laksjoen er bdde sjanser og muligheter diskutert og analysert nesten til det fullkomne.

Plutselig blir det liv i tilskuermassen langs loypa, og til syne kommer skikongen P&l Tyidum.

Fra dette oyebtrikk glemmer Ole sin tiltenkte oppgave helt, for like bak Tyldum befinner bflde Snorre og <Gaundalingen> seg.

At Stein er i ferd med 6, kjempe seg opp i ryggen av denne puljen oppfatter han forst etter at Stein er passert. I de hektiske omgivelser han bokstaveligtalt befinner seg, registrerer han sakte men sikkert at det utrolige har skjedd: to lopere fra Helgfldal kjemper i teten i Flyktningerennet, og det like til i Muruhatten.

Det hsrer med til historien at Snorre gihk helt opp pe andreplass p6. toppen av <<Hatten>.

Ole og Olav husker svart lite av turen fra laypa og ned til riksveien. Harald Sagvold, som var sjfi.for, har fortalt at av praktiske grunner var alle plassert i framsetet pi bilen under turen til G?iddede,bilen hadde bare to darer, og det mitte ikke bli noen heft da de kom fram til skistadion.

I Giiddede storrnet de to nordmennene alle sperringer rundt skistadion til stor fortvilelse for pliktoppfyllende svenske vaktrnannskaper. ,Stemningen og spenningen pi stadion blir fort innsugd. Den svenske speakeren forteller at 500 meter fra mal leder P6.l Tyldum, men bak er det uhyre jevnt med en pulje pfl 6-7 lopere som ledes av Janne Halvarsson. TVI-

39 oppskriftmessig, dum vinner mens Halvarsson sikrer seg 2. plass foran Per M. Sirfls. Og like bak der, helt utrolig, dukker Snorre opp og utkjemper et drabelig spurtoppgjsr med Jan Kvalbukt, ,Steinar Gaundal og Melcher Risberg. Han taper 4. plassen til Kvalbukt, men kaster seg dodssliten foran Gaundal og Risberg og sikrer seg 5. plassen 7976. Den i Flyktningerennet storste prestasjon noen skiloper fra Helgidalen har utfart i sporet..

At Stein kom inn pi en meget hederlig 14. plass i dette selskapet, kun draye minuttet bak Halvarsson pfl 2. plass og foran mange sterke og gode lopere, var ogsi nesten utrolig. Da dessuten Per og Sturla fulgte opp med finfine plasseringer, var det ikke noe r"art at OIe uttrykte at dette var den storste dagen i Helgfldalens historie. Og det sier ikke sfl lite.

La oss avslutte beretningen fra denne uforglemmelige sondagen i G[ddede med iL gjengi et avisutklipp fra Oslo-avisen <Aftenposten>: Tyldum vant Flyktningelopet.

Gdddede, Sverige, 28. mars (AP) gav Veteranen P6l Tyldum Norge en sikker seier i det 39 kilometer lange Flyktningelapet, som gikk under vanskelige forhold i Giiddede.

Resultater: 2.12,26 1 . Pil Tyldum, Norge llalvarsson, 2 . Janne 2.73,OT Sverige Per M. Sirfls, Norge 2.13,10 4 . Jon Kvalbukt, Norge 2.I3,I5 5. Snorre Green, Norge 2.I'3,76

Hos oss gJt6r de alltid kjop enten det er

et godt

RENAULT GOLT personbiler M.A.N. lastebiler

GODEBRUKTBILER SUZUKI mopederog motorsykkel GLOBEcampingvogner WINNAsn/scooter OGDELELAGER EGETVERKSTED

A/SAUTO INDUSTRIOMR,ADET

TLF. ?9 311 I,IERDAL

UTO U I S B O RAG BILVERKSTED AUTORISERT SALG OG SERVICE

Bensin ogolje

FORHANDLER InnehaverI. Bengtsen Telefon 70629 -

Bankgiro 4440.06.00225

t).

Humor i gamle dager Aneus Helmo var kjent for fr vare kjapp i replikken. En gang kom han til Vest-Grunnan hv'or <iedrev og restaurerte liven. Hatt kom da med folgende bemerkning: - Jassfl di heill pi i forandre pi. GrunnliLven karra.

hffi@ i SK'0os TEKSTIL Spesialforretning xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

40

Styrer og komiteerinnen ltelgfldal idrettslagdriftsflret 1977 HOVEDSTYRE: Formann: Johannes Overmo.

Nestformann: Jon Berg.

Sekretar: Sigbjorn Ottermo.

Kasserer: John Storholmen.

Styremedl.: Bjarne Haugan.

Varamenn: Egil Green. Arnold Kjesbu, Sissel Kjesbu.

FOTBALLSTYBE Formann: Tore Holmli.

Nestformann John Olav Indahl.

Sekreter: Oddvar Lyng.

Kasserer: Jon Overmo.

Styremedl.: Sturla Green.

Varamenn: Brynjar Aksnes, Bjarne Haugan, Svein ,O. Granheim.

Oppmenn: A: Jon Overmo.

B: Jon Berg.

Jun.: Oddvar Lyng.

Gutter: Asbjorn Leirset f Tom Rune Bakken.

Smflgut.: Erling Rygg.

Lilleputt: Per Leif Eklo.

UK senior: Magne Kjesbu, sjef + trener + lagkaptein.

UK gutter: Asbjorn Leirset, Tom Rune Bakken. Alf Ward.

FRIIDRETTSSTYR,E: Formann: Severin Lillegflrd.

Nestformann: Alf Julnes.

Sekretrer: Magner Haugan.

Kasserer: Per Sverre Green.

Styremedl.: Gunnhild Leirset.

Varamenn: Stein Sagvold, Leif Svartfls, Odd Bjartan.

SKISTYRE: (valgt pfl halvflrsmotet) Formann: Magnus Julnes.

Nestf,ormann: H&vard Elnes.

Sekretar: Asmund Leirset.

Kasserer: Leif Rotmo.

Styremedl.: Tor Bjartan.

Varamenn: Per Leirset, Ivar Kjesbu, Pil l{olmli.

Oppmann: Egil Green.

Loypesjef : Magnar Bakken.

KOMITEER: Itervolkomite: Formann: Egil Green.

Medl.: Asbjorn Leirset, Magne Bengtson John Tosteigan, Bjorn Skoknes, Odd Bjartan, Knut Green.

Varamenn: Arnold Kjesbu, Severin Lilleg6,rd.

Vfi,rlonkkomite: Formann: Johs. Overmo.

Medl.: Bjarn Skoknes, Per Leirset.

Varamenn: Pfll Holmli, Magnar Bakken.

Lysloypekomiteer: a. Bjartan: Tor Bjartan, form.

Jan Nymoen, Odd Bjartan, Knut Green, Steinar HelgAs. b. Bjorstad: Olav Sagvo,ld,form.

Jon Haugan, Ole Sagvold.

Veres-sjoen B,undt-komite : Jon Overmo, formann, Alf Akervold, Sverne Berg.

Varamenn: Kjell Bjartan, Johs.

Overmo, Torgeir Bakken.

Loypesjef : Bernhard Olsen.

Byggekomite klubbhus: Jon Overmo, formann,. Snorre Green, Magner Haugan.

Vasskomite: Pel Holmli, formann, Einar Holmli, Magne Kjesbu.

Bestaureringskomite Tin : Hflvard Elnes, formann, Lasse Johnson, Johs. Overmo, Snorre Green, Alf Akervold.

Helgi,tlals-Nytt Redaksjonskomite: Lasse Johnson, Arnt Kjesbu, Hans Rotmo, Johs. Overmo, H5.vard Elnes.

Teknisk komite: Brynjar Aksnes, Odd Bjartan, Einar Holmli.

VERDALKOMMI UNE /nsker alle lesere av Helgidals-Nytt og innbyggere for fivrig i Verdal en riktig God Jul og et Godt Nyttir

4T Ilnderholdningskomite : Inger Holmli, leder, Gudny Hallager, Jorunn Green.

Grasbanen Elneshogda: Magne Kjesbu, sjef, Per Leirset, Ivar Kjesbu.

Valgkomite: Pfll Holmli, formann, Leirset, Per Leirset.

n

xffiiffi

Asmund

Grendemenn: Avre H.elgidal: Torgeir Bakken.

Bjartan: Arnstein Nymoen.

Elnes: OIe J. Haugan.

Elneshogda: Ola Berg.

Nordkleiva: Melvin Nessemo.

Ove Morten Bjorstadhogda: Haugan.

Ulvilla: John Olav Indahl.

Billettorer: Leif Svartfls, Odd Bjartan, Jan Nymoen, Knut Green, Steinar Helgis, Gunnar Grunnmo, Theodor Nessemo, Egil Green.

Utsendinger: Til Skikretstinget: Magnus Julnes og Egil Green.

Varamann: Olav Sagvold.

Tore Fotballkretstinget: Til Holmli, Jon Overmo, Ketil Sagvold.

Aksnes, Brynjar Varamenn: Trond Svartis.

Festsjefer: Jon Overmo.

Aksnes, Brynjar Revisorer: Ivar Bjartan, Kjell Bjartan.

Tverfi,holm-komite: Lasse Johnson, Ole J. Haugan, Leif Svartfls.

-sf;-ffi@1 firt Bnffn. ffETLfiXB 1'}:H'I}AI, lHlHtB'-1.{#1,: ${u ?it TI.l'

-p."d*nto--n#t'"dtr;

ffins S*t*tâ&#x201A;Ź$

- ffifiE

- Sil(t$ffi

--I---A/S & DYRSBTH GRODEM

BILFORRETNING- VERKSTED- SERVICE - K R A N B I L

SCANIA

SAAB YERDAL AYDELIIIG Telefon: Sentralbord 78 1O7

I GAUEARTIKTER _ GARN HUSFLID

W#[M B ! @ N GM U S U M Tlf. (076) 78 594 - 7650 VERDAL

42

H ru-er$minne F'ra Innherreils folkeblad 25/7 r90L Av IngvaldTronsmo Tirsdag i Middagstiden udbrod Skogbrand i Aasenmarka ovenfor Kjesbuvandet. Ilden havde antagelig i den friske Sondenvind som blaste, udbred sig mecl hurtighed, for man kunde her fra Stedet i 1 Tiden se en stor Rogsoyle stige tilveirs fra Brandstedet. Hjelpemandskab udsendtes straks baade fra Vuku og

Leksdalen, ligesom 50 Mand Kav'alleri fra Rindleiret red opover til Brandstedet.

Det saa ud Tirsdag Aften som om Vinden skulde vare i Aftagende, og det fortalles ogsaa at Ilden var begrrenset, merl igaar Eftermidag saaes en valdig Rog atter at stige op. Ved a.'i; telefonere til Vuku fik vi den Beskjed, at Ilden rasede varre end far. Det var i gaar Eftermiddag bievet sendt Ekspres ned i Bygden efter mere Folk og en hel Del havde reist opover.

xX

SPORT Jakt

Fisk

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X

Fritid

r$ErrltoRUM Telefon ?8 630 VERDAL

rrxxrrrx

xxrxgxtxxxxxxxx:

B y g g f i e sTt er yr g rll(eo l s t a d rrf. 78 469 -

Det skal vare brandt et stort .A.real, men ingen stor verdifuld Skog skal vare gaaet med endnur, det skal fordetmeste vare Smaaskog og Lyng, men saa tort som det er i Fjeldet, er det vist ingen let Sag at slukke, saa det er ikke godt at sige, hvordan det vil gaa.

Foruden at en Del af Aasenskogen, hvor Ilden opstod, har br'rent, skal ogsi ,en Del af Klukenmarken samt adskillig af Statsalmenningen deroppe ha brant, ligesaa Bynamarken igaaraftes skulde vere haar:t truet. De Efterretninger vi i dag har mottaget om Branden lyder, at man i nat er bleven Herre over Ilden. Dog er det ikke gorlt at forudsige hvordan det vil gaa udover Dagen, isar hvis der idag som de to forudgaaende Dage sretter an med stark Ssndenvind.

Branden skal vare foraarsagef" a,f etPar Slottefolk. Konen havde begaaet den uforsiktighed, a,t tande op ved Siden af en Hostak. for. at koge Kaffâ&#x201A;Ź, oB medens hun var borte i en Bak for at fyide Vand pfl Kaffekjelen havde Hostakken taget Varme.

I.ERDAL

ognytid Gammel

VERDAL

0unnar J|eir DAGLIGVARER Komm. Norsk Tipping STIKLESTAD Trf. 78 I"34

Asb iFrnRfstad

MASKINENTREPRENOR Telefon 78 328 AUT. ENTREPR,ENOB MEDL. AV M.E.F.

X X X X X X X X X X X X

Eit eldre ektepar sit der, foler seg sfl utslitt og klar. Vi kaller dei eldre, for gammel er sfl trist.

Dei foler seg utafor og var. Helgfldal idrettslag retta p&Ldet, med arrangement fra fjorten til Atti ir. Slik at dei eldre ein sjanse skull fi, ikkje berre for fl delta, men og for 6Lsjn pi.

Det var tur til Tver6,holman, <<Veres-sjoenRundt>, med hopp, sprett og spring til dametrim.

Dei eldre kom der rned boyet rygg, men rned eit lunt smil, der dei mstcr unggjenta og guten sfl skjonn og fin.

Dei foler seg med eitt lettare til sinns og gflr med kjappare

43

HELMO.VISA Denne visa vart til for omlag 100 flr sidan.

Plassen Helmomoen 16,9vestp6, Helmoflata. Der budde Gunnbjorn Johannessen og kona Ingeborg Arntsdatter. Ssnene deres, Arnt, Johan, og Anneus, var kjent for den fine sangstemmen sin.

Tvers over dalen, ved innfallsporten til Skjakerdalen, ligg gflrden Akran. Yngstebarnet til Ole Pedersen og Ingeborg Olsdatter het Elen og var f.adt i 1852. Henne var han Johan Gunnbjornsen blitt glad i. Men Amor skyt s6. ofte sine piler p6. kryss og tvers, den som elskes foler ingenting for den som elsker. Slik ogs& her.

Den som fikk hjartet hennes Elen til 6, slfl fortar var ein gut ost for Skjakra, Anders Andersen Skjakermoen.

Og si ein sommerkveld fekk han Johan grei beskjed av hu Elen om berre fl kaste dromman sin pi dor, mellom dem to kom det aldri til e bh noe. Og dermed rasa verda sammen for han Johan. Og denne sommerkvelden som kunna ha verri srl vakker om han berre ha fi,tt den han var si glad i, det einaste mennesket som betydde noe for han.

Da skulle ingen oppgave ha verri for stor, ein sunn og frisk ungdom som han var. Nu virka alt hiplost, han sflg inga meining med livet lenger.

Det er ingenting som grip sir djupt inn i sinnet til eit menneske trinn. For slik har dei sislv vori ein gong.

Om mykje er forandra si minnes dei si eiga ungdomstid. Dei blir med eitt opplagt og glad, fordi dei har kvarandre, og dei har i dei unge fitt vener og god kontakt.

Ma--

som kjarlighetssorga.

Det vart mang sovnllause netter pi han Johan etterpfl, og det vart ei vise av det.

Visa er gjenfunni i avdode larar Peder Bronstad's annaler.

Tona er forelopig ukjent.

MIN SORG H v a d h j e l p e ra t j e g e r b e g a v e t h a r s u n d e l e m m e ro g f o r s t a n d Hvad hjelper at jeg haver faret o m k r i n g ,e n d o g i f r e m m e d l a n d Hvad hjelper at jeg gikk pd skolen i mine beste ungdoms6r.

Jeg m& dog vandreom i skogen og felde mang en modig t6r.

I mine beste 6r og dage mig sorgen trykker skammelig Jeg kun av sorgenskalk md tage og drikke ut rett jammerlig Min glede er nu plat forsvunden jeg finner den visst aldrig mer Gid livetsfred var snart utrunden thi kun mot graven jeg nu ser.

D u s k a l e i s o r g e ,m i n v e n n i n d e Kast sorgen bort! jeg beder dig lad aldrigmere tdrer rinde pd dine kinderkun for mig.

Slet ingen nu kan det forandre u n d t a g e nd e n s o m l i v e t g a v .

Du skal nu kun til glede vandre, Jeg onsker heldstat nd min grav.

Du har ei 6rsag til at grede min kjaere ven jeg beder her Du burde heller lovsang kvede thi du kan fd den du har kjer Og dette er den starste gave du her i verdenfinde kan Du intet kjerere kan have end fd en god og kjerlig mann.

J e g d e r i m o te r a t b e k l a g e som vandre md alene her i alle mine levedage thi jeg har tabt min ven sd kjer Nu jeg ei mere nogenfinder som mig vil troste i min nsd M i n g l e d e s s o lb a k d s e n s v i n d e r og bliver borte til min dod.

Nu bitre tdrer aiet veder det som fra fsr jo var s& glad N u k u n m i n s o r g e s a n gj e g k v e d e r o g g r e m m e l s e ne r n u m i n n @ d Nu kan jeg aldri mere blive ret lykkeligi verden her Nu kan jeg aldri mere ile til dig, min ven, som var mig kjer.

$urvens sledeseile siste tur!

Soren Sgrensens son, Surven, sostrene Siri samt Sara, seilte sondag som vanlig sin sledeseiltur sonnenom Sorengets sydligste skigardsspiss.

Sonnavinden suste serlig sterk, sola skein Surven sini synet.

Surven styrte sine sostres slede.

Sleden sank srl snospruten slo sostrenes sote snute slik som sjoens salte skumsproyt slirsin skutes seilers syn. Sleden suste S&, sikkert styrte Surven, siste sving seg sleden saknet, s6, sa Surven stopp.

Si snudde surven sine sostres slede. Styrestangen sattes sfl som skipets stormast settes skal.

Siden sokte Surven sikre seg sin ssster Siris silkeskjort som seil.

Stormen suste serlig sterk.

Siris silkeskjort seg som storseil spente - sleden suste samme spor som sist. Siden solgte Surven sine sostres slede. Sfl slapp Siris silkeskjort som seil seg siden stramme, samt Survens styrestangsom stormast stfl. Snipp snapp, snute, slik sluttet Survens sostres siste sondags-slede-seiltur' s. astgd,rd,.

44

G a m l e av i s u t k l i p p Innherreds Folkeblad den 4/7 1901:

Referat fra Forhandlingerne i Vardalens Herredstvremote den 27de Juni 1901: Sag 15. Refereredes Skr. av 286 d. A. fra Vardalens Byggekomite med Forestilling om endel Udbedringer, der maa udfores ved Orens Skole til et samlet Belop Kr. 40,00. Enst. Besl.

Byggekomiteen anmodes om a.t uCfore det paapegede ved 0rens Slrole, hvortil bevilges Kr. 40,00.

(Andre tider dengang!)

312 7902: Vardalens Herredstvre. Mode 27de Januar.

Angaaende Amtsingeniorens Forslag om Ansattelse af faste Veiarbeidere udtaler Herredstyre sig enig i at denne Vedligeholdelsesmaade maa ansees heldig for

sterkt trafikert Vei, men tror samtidig at Trafikken paa Vardalens Veie ikke er saa betydelig, at de skulde fordre saadan Vedligeholdelesesmaade og kan for Tiden ikke tilraades, at der ansrettes faste Veiarbeidere.

8lr2 7902: Licitation over Veiparcellen Helgaadalen - Vp1'sn afholdes paa Skjakerfossen Tirsdag den 2" ds. Efter Forlydende blev der gjort Bud paa hele Strakningen samlet med en Sum af ca. 13,000 Kroner. Derefter opbodes mindre Parceller af Linjen med det Resultat at Anbudssummen gik ned til ca. 11,000 Kroner. Det skulde dels vrere Vardalsbruget og dels Bonder oppe i Dalen som var Anbydere. Som man ved er for bevilget til Varenveien Kr. 10,000.

Det blir efter dette i det hoieste

Fraa min Barndom Den Iid jeg gik i JljemmetsDale rod fuled Smil om Barnkinden Jeg dramtemiq i !-ykkensSaIe Og kjendteingeil Sorg og Nod

kun Sporgsmaal om yderligere et Par Tusende Kroner. Der er saaledes al Udsigt til at Sagen kan gaa igjennom naar det lykkedes at faa Summen saapass ned. Her er jo lidet om Penge, men det kan alikevel neppe gaa an at lade Sagen falde naar man er kommet Afgjorelsen saapassnrer.

Henrik Holmen var den forste hopploper i Vardalen som ikhe brukte stav. Folk var veldig imponert over en slik dumdristighet. For hadde hopploperne en lang stav.

Holrnen reiste til Amerika for ca. 80 ir siden. Det var flere gocie la.ngrennslopere. f et skirenn i Vinne kom det en fr.emmedkar og slo nestemann med mange minutter. Den hogreiste, senesterke karen som gikk forbi bygdekarene i loypa viste seg fr vare den unge skogforvalteren pfl Vardalsbruket, Morten Moe fra Osterdalen. Og om kvelden var det stor fest ph.Ara, med musikk av Indahl og Arnt Holmen og taie av lrerer Olsen.

Dette i Verdalingen for fu 1947.

Fjellheim, d. 15/11 1976.

Med hilsen Inguald Tronsmo, Vera.

Jeg Jlimlens blanke Sol saa skinne gaa sin Qang Og majestetisk lea Jreet saa Paa fo[arkentrine Klang Og borte deresBire.lders Jeg oar saallad snnt fugl i Skooe Der flyoer ifra Jrn til Jrre S i nS ka b e rma nme d dIa k at looe Jil Natten brinqerLy og Le Den skjonneJid ei mer jeg finder jeg paa'Jorden gaar Saalenqe Doq skal miq folqe dissel|inder Jria Barndomi skjonne,kjere 1)aar PederO. Mrehlen.

HELGADALS-NYTT's PRNMIEKR,YSSOR,I) i fjor ble en heller vanskelig nott som satte store krav til lsserens lokalkunnskaper.

Det var to mann som klarte det, og dermed besluttet redaksjonskomiteen 6. dele ut premie tii begge. Dermed ble det 1 eske snus til GUTTORM KOLSTAD og MELVIN NESSEMO. Vi gratulerer!