Helgådalsnytt 1980

NY,' Tlto'

A V HE L G A D A LI .L .

UTGITT s. Ancelgc

19E0

GUNILLA

PRIS KR.25,-

OG ELTAS

'*'&

\

'*%::+ *;n ,:,r 1*r,.;t,

"i|i'i ;""".;l . ;'

-"#,

Dette bildet a,v Gunilla llangson, best kjent under navnet (Ilnn-Gunnild> og sonnen EHas, er kanskje det mest karakteristiske bildet vi har fra de ga,mle sffidalssamenes verden. - Btldet er tatt rundt 1920i traktene lnnover mot Mannsjoen, og vi kan skimte Sukkertoppen i bakgrunnen. - Historien om stnfldalssamenes liv og virke er hovedoppslag i fi,rets avis.

REDAKS;trONEN: Lasse Johnson sen.

Hdvard Elnes Arnt Kjesbu Johs. Overmo

Trykk : Verdal Boktrykkeri

Av innholdet nevnes: Strddalssamene *

Bjarn i Skjekerdalen *

Gamle vegleier over Veresfjellet t

Tsmmerdrift i F erlandet Lg27

F'ORORD Vi er mldt oppe i julestria med alt dens hekfrske virksom. het. Det skal vaskes, ryddes og p5rntes. Det skal brygges, bakes og slaktes. Det sk&l fremfor alt sankes i hus fra, butikkene. net mf, vere_nye kler og sko, det mA, vere n5rtt av det meste. Og selvfolgelig mi det vere Helg{dals.Nytt.

Vi lire i redaksjonskomiteen merker ogsi julestria. I likhet med alle f,r tidllgere har det ogsi i ir veri hektisk virksomhet de slste mi,nedene. Xlnkelte fider er det ant5rdning til panikk, vi gteler neppe i fi ut avisa ttl jut. Men det gikk aa pe et-vis denne gangâ‚Źn ogsi. Og her har du den, \iere leser, Hnf,CAnef.S. NYIT fOE0. 9. irgang tilbys til alle vfl,re tidtigere lesere, og til andre som mf,tte ha interesse.

Men lor all del: Tro ikke at vi er hundre prosent fornogd med produktet. Vi er fornogde med at vi igjen kan filby et nytt eksemplar, men vi er ogs6 klar over at mye kunne vart gjort anderledes og bedre. Og en ting til: Vi har mange ms.rhjellDere aom er oss fiI stor stotto, bide hva angir stoff til avisa og a,nnon. sering.

I f981 er det f0 trsjubifeum for Helg{dals.Nytt, og vi vil a[e. nede ni oppfordre vdre lesere til f, veie med ols m6d artikler, bilder og fips, sllk at Helgldals.N5rtt,s jubileumsnummer kan innlri alles forventninger.

Vi takker vire lesere, &nnonsorer og bidragsytere for 6ret som er Bitt, og onsker a,lle I:N GOD JT]LI Bedaksjonskomiteen.

*

Tragedien Marta Berg *

Tolleren i Haugan t

Styrer og komiteer i HIL t

Arskavalkade *

Billedstoff *

D,ikt *

Naturstoff t

Dengang far skremte mig *

O jul med din glede rt

Loypa rundt Veressjoen

MIDTSOMMAR Det kuiskrar s& lunt i ei mid,tsommartwtt og bekken han kluklwr sd,glad, frd, g rashopp e str eng er ein fin mel,odi stig ogtp mel,lom nakkrosebled.

Og sltagstjernet l,igg der med spegelblankt skin og stirar sd,storagd, i himmelen inn.

Ei midtsommartw,tt full, au ro, ei natt sorn er slwTtt for oss to.

STRADALS.lSAlulENE Fram til midten av vrf,,rt Arhundre bodde det samer i Veresomridet.

Det var de sdkalte <Stnildals. finnann, en gren av de som pfi, svensk ble kalt Skiickerfjii,llslapparna, som hadde sitt reinbeitedistrikt grovt regnet i Kall og verdal kommuner, pfr, begge sider av riksgrensen.

Rundt i,rhundreskiftet bodde omlag gOsamei ved Stnfldela, i dag er det ingen igjen. Dette kan ha flere fi,rsaker. Unionsopplosningen i 1905, som vi feirer med nasjonat s:totthet, vir foi-disse menneskene en ulykkelig begivenhet. De strengere regler som kom om riksgrensen vanskeHggjorde reindriften. For 1ein9n betyr ei grenseroys i grunnen ing-en barriere der den vandrer etter sine etdga,mle trekkveier i fjellet. Og s&mene- har alflid fulgt reinen pi dens vandringer etter sin fsde i karrigeljenstrek.

En annen 6,rsak til_tilbake?ngen- er ^tuberkulosen (teringen) som kostet wCI"t mange av de yngre stnildalssamene livet i fsrste del av vlrt fl,rhundre.

De som nfi, er igjen av stridalssamene bor lenger inn pi svensk side. f irets Helgida,ls.NJrtt vil vi gjennom flere artikter skrevet av forskjellige personer forsoke i gi leserne et visst innblikk i stridalssamenes liv og lagnad.

Historikk Opprinnelig skal samene vere en mongolsk folkestamme som har vandret vestover gjennom Sibir og kommet inn i Skandinavia nordfra. De er et noysomt og fredelig folkeferd som stort sett har unngitt konfrontasjoner med andre. De har holdt seg i hogfjellet i ner kontakt med naturen, og har hovedsakelig livnert seg med sin reindrift.

De som bor ssr for polarsirkelen, kalles sorsamer, og er en minorltetsgruppe blant samefolket.

Deres sprAk er adskillig forskjellig fra nordsamenes, noe som skulle tyde pd at deres veier har skilt lag for lang tid tilbake.

I de tradisjonelle historiske kilder finner man ikke samer newrt fsr fsrst pd 1600-tallet. Men det knytter seg adskillig usikkerhet tit d ut fra dette mene at samene kom hit fsrst da. Tradisjonelt har samene vert et noysomt og beskjedent folkeslag som ikke har etterlatt seg prangende minnesmerker i naturen.

Det er ikke enkelt for den som skal forsske d finne spor etter samenes liv og virke i gammel tid.

Det eneste av samenes byggverk som ikke nedbrytes, er noen smi steiner som ble brukt til ildsted i koia. Alt annet bygningsmateriale brytes hurtig ned. Nir man skal lete etter tomta til et gammelt seterhus f. eks., er steinene fra gruva det sikreste spor d. lete etter. De smi steinene fra samekoia er til sammenligning en svert beskjeden steinroys. Dette sammen med samenes livsstil til-

sier at en skal vere svert forsiktig med 6 hevde at samene kom hit fsrst pi 1600-tallet fordi om det var da de begynte 6 forekomme i skattemanntall og rettsprotokoller. td

)amenesffirpreg

Hva som er klokest, skal vare usagt. F orelopig ser det lyst ut for bumannen, men det spors n:lr historiens dom skal felles om noen hundredr heretter.

Utallige er historiene om samers fjellturer i msrke og uver.

Tradisjonelt har samen hatt et Generasjoners liv i fjellet har ddrlig renomm6 hos bumannen. gjort at samene har utviklet en En kan vel nesten si at hunden fantastisk orienteringssans.

T6har vert holdt for 6 vere klokere ke, snodrev og morke hindrer alenn samen. At samenes spr6k dri en same i 6 legge i veg pd. en kunne vere litt gebrokkent har fjelltur, om han sri har tenkt. sin naturlige forklaring i at de mdtte skifte mellom svensk, Og aldri harer du om en same norsk og sitt eget morsmAl samisk. Og livet i fjellet gjorde som har gitt seg vill i fjellet. nok at samene kanskje oppforte Hardfsre er de ogs6. De har gjerseg litt anderledes enn bygdafol- ne ei rid for 5 klare seg og overleket. Det har til alle tider vart slik ve selv under de mest hardbarkeat mennesker som oppforer seg de forhold. litt forskjellig fra alle andre btir ansett for:l vere dum og holdt for En god fjellkar er noe alle narr. En holdning som forteller mannfolk med respekt for seg mer om intelligensen til den som selv snsker 6 vere. Men i si mite ler enn den som blir ledd av. blir nok jegere og friluftsfolk nede fra bygda i realiteten bare for Hverken intelligensmessig eller smAgutter A regne i forhold til de i andre menneskelige egenskaper gamle samene. stdr samen noe som helst tilbake for bumannen.

Snarere tvert imot. Men de har kanskje en annen livsfilosofi.

Samene levde ihvertfall fsr i tiden i ner kontakt I dag er den teknologiske utvikmed naturen, og de rettet seg etter naturens lover. En egenskap ling pd full fart inn i samenes verman for avrig ogsi finner blant den. Samtidig som bevisstgjorinindianerne i Nord-Amerika. Bil- gen av samefolkets egenart og ledlig kan en si det slik at hvis det tradisjon er i tull utvikling.

Vi skal ikke gi oss ut pA 6 lose stir en bergskrent i vegen, si har samen til alle tider gdtt rundt, samefolkets problemer, men vi mens bumannen har forsskt A hriper vi i all beskjedenhet kan skaffe seg sprengstoff og maski- vere med d bidra til bevisstgjoringen ved vire artikler om Str6ner sorn har gjort ham i stand til6 jevne skrenten med jorda for si- dalssamenes liv og lagnad. den i kunne gA beint fram.

Johannes Overmo.

Slekta etter PeIIe Jonsa PEr r P JONSA er den <Strddalslappen>> som etterlater seg de mest serpregne og utrolige historier blant alle samene som har levd og virket i de grensetraktene mektige langs Stridsla.

Utallige er de historier som er fortalt om Pelle, ogd kalt Pe Jonsa, F-inn-Pelle og Stygg-Pelle, historier som beviser at han var et merkelig menneske.

Pelle var kanskje mindre begavet enn andre, noe han aldri provde d, motbevise. Sipass klok var han, at han skjonte det kunne vere lurt d vere dum. Det hadde hjulpet ham i mang en vanskelig situasjon i et langt og problemfylt liv.

Pelle var ssnn av John Persson. som etter den tid.var meget rik og hadde mye rein i Skjekerfjelltraktene.

Rikdommen arvet Pelle, men han klarte aldri 6 forvalte den riktig. Reinsflokken passet han drirlig, han slaktet ned og solgte uten tanke pd, fremtiden.

Da han flyttet til Stridalen, var han si fattig som et menneske kunne bli. At Pelle bosatte seg der, har sin bakgrunn i at Skjekerfjelltraktene pA svensk side ble innkjopt av den svenske Kronan (staten) til reinbeiteland og da kom Pelle og gjorde krav pd <Svensk-Strd,dalen>r,OstpAmoen.

Peder Henriksen fra Skalstugan (1787-1869) og kona hans, Berit Nilsdatter Evjen fra Mer6ker hadde da bosatt seg pi svensk side i Stridalen, Ostpdmoen, bygd opp hus og ryddet titt jord, men mitte da overlate heimen til Pelle Jonsa og flyttet til den norske side av grensen.

Etter den tid ble Pelle fastboende med mulighet til & drive litt jordbruk og krotterhold. Men dette livet passet ikke Pelle, han ville heller leve fattig og ta til takke med det lille han fikk blant andre samer og fastboende.

Pelle hadde en nedarvet og inngrodd motvilje mot aille bofaste og levde vel mer i fortiden enn i nuet. Bare Ola Stridalen hadde Pelles tiltro, og til han fortalte han en og annen historie fra et langt og underlig liv.

Av Hrilvard Elnes F'ar til Pelle hadde sitt reinbeitedistrikt i traktene rundt Mannsjoen og sorover til Sulfjella om sommeren, mens han om vinte_ ren hadde tilholdssted lenger nord, i traktene mot Hotangen.

ei jerngryte fra innboet pi Heggaya, og ikke nok med det, gjeteren selv, gamle pelle, var ogsd forsvunnet.

Bukken og gryta ble det leitt etter, bdde vel og lenge, men uten resultat.

Etter en tid kom pelle til rette, og senere ut pd sommeren blev gryta og benrestene etter bukken til Sigrid tunnet ved et berghol i Raudalen, en llten dal som 96r opp fra Esingvollen.

Der hadde Pelle hatt gode dager sd lenge han hadde bukk-kjstt 6 fylle i gryta.

Pelle var glft med Kirsti Kro5rts, datter av Anders Kroyts, som gav Pelle 6 barn. Alle levde opp til voksen alder. Sine vandringsdr tayde Pelle til over 80 6r fsr et langt og underlig liv tok slutt.

Hans snske om d fd sin grav oppe i Sandfjellet, der han kunne ligge og hsre <<reins-plellan> ndr reinsflokken sprang forbi, blev alctri oppfylt. F.or pelle Jonsa, den legendariske strddalslappen, nvi_ le.r i_lag med fjellstetrta p6 kirke_ gdrden i Vera.

En hsst de var med refurstrdkket nordover kom de over et bjornehi der bjornen var gdtt i hi for vinteren. Med en sks som det eneste vApen ville de prove 6 ta livet av bjornen. Pelles fiar tok en stake og stakk inn i hiet i den hensikt 6 fd bjornen arg og fd den ut, slik at Pelle kunne bruke sksa. Dette virket etter sin hensikt, og da den kom ut, hogg Pelle sksa i bjornenakken, og bjornen blev liggende.

Etter at de hadde flddd, la de i seg et kraftig mdltid med bjornekjott fsr de tok resten av kjottet og grov ned i myra, i den hensikt 6 bevare det til de kom att om vAren.

Pd tur tilbake til sommerbeitet, grov de opp bjornekjottet, stekte og spiste det, og det blev den eneste gangen Pelle blev sjuk av mat.

En hsst skaut Halvard StrAdalen en jerv, flddde av skinnet og kastet resten av dyret ut i skogen.

Da Pelle oppdaget dette, ba han om 6 fd den stankende jervekroppen, tok den med og spiste seg god og mett. Som en kan forstd sA var Pelle en storeter. Best likte han fett kjott og flesk, men ellers tok Anders Kroyts var skolelerer han til takke med all slags mat.

Sterk kaffe, tobakk og brennevin for samebarrra og reiste rundt i heimene og underviste. Under savar heller ikke 6 forakkte.

En vinter skaut Pelle en elg i memessene i kapellet i Koldsen Rutsdalen. Da han hadde fld,dd el- var han klokker, med andre ord gen led det sd langt pd kveld at en lerd og betrodd mann blant saheimtur var utenkelig. Pelle be- mefolket.

Da kong Carl Johan i 18Bbkom stemte seg da for 6 overnatte pd stedet og la seg pd snoen med elg- over Skalstugan pd sin reise til huda omkring seg og sovnet. Om Trondheim, var Anders Kroyts natten blev det sprengkuldâ&#x201A;Ź, og blant de mange som mstte opp ior da Pelle om morgenen vdknet, d, se og hilse pd kongen. etant ae var elghuda fastspekt og det var mange som talte til kongen, var med stort besver han kom seg ogsd Anders Kro5rts. Kongen forsto sikkert lite av lappens tale, laus igjen.

Sin gode appetitt bevarte Petle men den gode meningen bak talen ogsl i eldre 6r, skal en dsmme et- forsto han sikkert. Etter den tid ter folgende historie som Per fikk Anders Kroyts en drrlig pens_jon pv kongens privatkasse, og Ward har fortalt: En sommer kom det bort en det sd,lenge han levde.

Denne historien er fortalt av gammel bukk som hsrte til Pelles datter Sigrid. Samtidig forsvant Ingvald Tronsmo.

En liten historieom PelleJonsa'ssvigerfar AndersKroyts

Kirsti og Pelle ..Jonta" barn Johnsson's

I '

1 John Persson (Jo Persa) 2 Stgrid Pedersdatter B Brita Pedersdatter 4 Mdrgaretha Pedersdatter 6 Anders Persson Kroyts 7 Maria Pedersdatter (Hattmarja)

Jo Persa (Jo John Persson F'jellner Persa) var Kirstl og Pelles fsrste barn, fsdt skuddArsdagen 1848.pi fjellet mellom Reinsjoen og Abo under foreldrenes slitsomme vandring med relnsflokken.

Tradlsjonen forteller at kona til <Rik-Jens> la den nyfodte i sin varme reinskinnspels til kAte blev relst og varme gjort opp.

Fra Jo's fsrste vandringsAr og til den vdrdagen han drukna i Kallsjoen, spenner det seg en livshistorle som er unik og forteller oss mye om en av Str&dalssamenes stsrste og mest fargerike personllgheter.

Jo var en same pd b&de godt og vondt, og lerte tidlig i livet at det kostet mye 6 hore fjellet og samefolket til.

Da Jo ble glft med Lisa Andersdatter fra Skalstufjell, var han en ung reineier som forte tradisjonen videre i sine forfedres eIdgamle naring. Lisa og Jo fikk to sonner som i dApen fikk navnet John og Daniel.

I mange dr var Lisa og Jo pA vandring med reinsflokken fra sted til sted etter som beiteforholdene i grensetraktene var.

Hele deres materielle liv var basert pd, selvforsyning, der de selv bygde sine kAter mens reinen skaffet dem stort sett det de trengte til mat og kler.

I slutten av 1880-6rene sluttet Jo med returdrift og bygde seg heim p& Heggoya like sst for Stridalen.

Der mstte han en stor utfordring med pdfolgende vansker med nsd og fattigdom. For fjellbonde i ordets rette forstand blev aldri Jo. Jo's neringsliv og bosettingsforhold pd Heggoya blev pd mange miter tnnledningen til Str6dalssamenes mer bofaste historie. Et llvsmsnster som grep forstyrrende lnn i det gamle og tradisJonelle, men som blev en ngdvendighet med de vansker som same-

nifo Persan ne i disse traktene mstte etter hvert med innskrenket belteomride og tilbakegang i reindriften.

Disse va,nskelighetene fsrte tll en vlss sentraliserlng mot stsrre enheter innen reindriftsnerlngen, slik at mange av stridalssamene blev tvunget til en ukjent nerlng som bofaste samer med Jordbruk og krotterhold, under hd,ploseforhold og en overrnektig natur.

Fra denne tldsepoken fortelles det mange tragiske historier om samefolket i grensetraktene, som mdtte gi tapt mot harde livsvllk&r, sult og sJukdom.

Pi Heggoya opplevde Lisa og Jo sikkert mange gode dager, selv om de aller fleste var forrnet av mye slit og tra^ngekAr. Det er fortalt at Jo's famllie var en av dem som levde best bla^ntsamefolket, uten at dette betyr velstand og rlkdom.

Jo var en lerd og begavet marn som hadde ttltro og m5mdighet blant sitt eget folk. Skolelerer for samebarna var han, og godkJent til ktrkelige handllnger under speslelle forhold. Blant de fastboende i Vera var Jo en velsett gjest som deltok aktivt pA mange omrAder, om enn enkelte ganger med en livsstil som awek sterkt fra den lerde og religlose side av hans

og fjos, mens fjellbjorka har tatt tilbake mye av grasvollen som Jo dengang moysommelig hadde ryddet til sldtteland.

I sorhellinga like oppunder bjorklia ligger en stor og lang steinrvys, som en vakker hostdag virker trist og 916, men som aldri prover 6 skjule det slit og strev det kostet d bygge den opp; Mens vi vandret omkring pd Heggaya, sd fortalte Per at det var I{Akon Ward og en til som Per ikke husket navnet pd som bygde utJruset til Jo. Opptomringen var pA akkord og arbeldet gikk raskt ulula, sA raskt at Jo mente de hadde gjort seg foruent til et geit i betaling i tillegg til akkordsummen som var pd, kr. 15,-.

Utlruset var et enkelt byggverk, som var inndelt med et <<fJoskammer) mellom kufJos og smlfefjos, med en gang foran. I <fjoskammeret) var det Llsa levde sine slste ir, mer som et dyr enn som et menneske, etter at sykdommen hadde rammet henne.

Stuebygnfungen var et llke enkelt byggverk som fJoset med en liten gang, soverom og ett oppholdsrom som var enkelt moblert, med bord, knakker og en ovn.

I gode 6r kunne Jo ha 2 kyr og en del geiter, alt etter lnnsatsen I slAttmyrene, som i eldre Ar tkke allfld var stor.

NAr <Jo-Pers-Lisa> dode, kJenner vl ikke tll, men vl vet at det blev en gravferd etter den tids sed og skikker som I dag kan virke bakvendt og merkellg, men som var tradisjonell dengang like mye hos bumann som same.

At alle samene som var kommet til Hegguya i den anlednirng tenkte mer pA den festivitas som stunden bod p6, enn pA <<Jo-PersLisa's>r siste ferd til jorderike, var det ingen tvil om da gamlePer Ward, kom dit for d kjore kista til kirkegirden ved kapellet.

Stemningen Var utrolig hoy, og da den underlige seremonien var liv. over, drog en etter en til kirkegdrden. Per syntes det var merkelig I hsst var vi pC en liten van- at han ikke sd,gnoe til kista, og da dring i grensetraktene i lag med ogsA Jo var startklar, ymtet han Per fra StrAdalen, og selvfolgelig frampA i all beskJedenhet om ikke besskte vi Heggoya, som var Jo kista med Lisa skulle bli med til Persa's hjem og den plassen han grarrylassen. <<Ja,einn deinn, jo>, sterkest var knyttet til i sitt lange Svarte Jo. vandringsllv.

Jo levde i mange 6r etter at LiVakkert er det pA Heggoya, sa dode, da i lag med sfurssster Siselv om mose og kratt skjuler re- grld, som dsde rlndt 1920. ster av det som engang var stue

Hssten 1979 var vi i lag med Ingvald pd en liten historisk tur i traktene rundt KaIl, og da besskte vi Karl Ssderbom I Siilfsved, som bor like ved Kallsjoen og den plassen Jo druknet den 25. april 1925.

Soderbom, som var en trivelig <<gubbe>,fortalte mye om lappen Jo Fjellner, om hans siste skrik og den harde dodskampen etter at han gikk gjennom isen pd Kallsjoen.

Ellers fortalte Ssderbom at han var den fsrste som kom ut til Jo etter han hadde dmknet. Ryggsekken 169 pA iskanten, og Jo var lett i fA tak i da skiene holdt han oppe i vannflata. At ingen rakk fram tidsnok til A redde Jo den gangen, sJrnes Sgderbom var tragrsk.

Da Jo den dagen mstte sin skjebne var han 77 &r gammel, men fortsatt sprek og med en skiferdighet som mange unge kunne Petra, P:i,lsdatter og itrohn persson F.jellner. misunne han. Hvor Jo kom fra og hvor hans mAl for turen var, er ukjent, men som den same og fjellkar han var, fryktet ha"n aldri Nedskrevet av Ingvald Tronsmo. s6 petra. I annel' ekteilap bl& en usikker viris.

Jolt Persson F jellner ogJ<ona John p. F.jellner gift med BustadIngvald har fortalt at Jo var en _ Lisa hadde to sonner, John Pers- Anna, som var svensX. meget god svommer, og han skal son Fjellner og - Daniel Persson en gang ha sagt at en <<odau)som F'jellner.

Daniel P. F'jellner var refurgjee dnrkne skulle aldri hende John ble glft med Petra p61g- ter pd, Hardangervidda. han-. datter, foreldre F inn-Pel og Lisa, Midtsommerdagen i 1929 blev som bodde pd, Tinden, Verdals_ John p. F,jenner var en hag_ Jo's minne hedret ved hans grav aa. petra og John bosatte ses p6 !e1at kar' Han reparerte gram' pd kirkeg&rden i Kall med diktet fi mofoner, sykler, satte sslvkorn (Fjeildrndens Song pA F'JdllmanHaugen, ,,ro"d oro":::",=-:,pd_borsesiktersamt ogsd titt urnens grav)), mens folgende histosvensk side. D" ;Ju';i:'";X"B: rrquss rrr@rr6re makgr' r{e over den snille og avholdte barn. fJellma^nnen blev opplest ved avslutningen av ho5rtideligheten : <Uppldst vid John Fjellners opp Haugen, er det ingen som grav pA Kalls kyrkogArd midtmed sikkerhet kan si. Men lfolge sommardagen 1929.J. P. F Jellnes var gift med refureier Ha"ns Johns- Ingvald's notater si bodde Anfsddes p& fjdllet den 29. febr. 1848 son SkJekerfjell. Deres boplass ders der rundt 1870.. under det fadern flyttede med re- var Ostp6moen, og de hadde B Margaretha ogAnders hadde to nama i UndersekersfJillen. Hus- barn: barn: Sofle Hansdatter som var uglft, trun til rlke Jens gumde den nyPer Andersson (18?5-1967) og og bodde hele sitt liv i traktene fsdde i sin varma renskinnspils Lisbet Andersdatter, som blev rlndt StrAdalen. till dess man ha.nn resa kita och glft med John P&lsson fra Of.fA upp eld. F jellnes, som hade en John (Jo) Ha"nsson var en stund ferdal. refurgjeter i Valdres, men flyttet hirlig sAngrtist och iven i iivrigt Lisbet og John hadde barna tilbake til Strddalen og bosatte var mycket begAvad, dmcknade i Margaretha og Sigrid. seg p{ Haugen, i lag med sfur KallsJiin utanfiir Siilfsved den 28.

Per Andersson var en tid <ordssster Gunllla. Ingen av dem aprll 1926.> ningsmann), som samene sa, og gift. var betalte ut erstatnirngsbelop til <<norske Aboer> for de skader relnsdyrene i Kall hadde forirsaket pi hoystakker og lignende. var gjeter I ma"nge {r pC, Trrnsblev gift med refureier Anders moen og Sisselvolden. Hun var Larsson.

Per var reingJeter noen Ar pd ugift og levde i lag med broren Jo Anders er den fsrste, etter som Valdresflya, men kom tllbake og pd Heggoya etter at <<Jo-pers- Ingvald Tr:onsmo kJente til, hadde bosatte segpA Haugen tif han flytLisa> dsde. Sigrid dode rundt boplass ost pd Haugen. Men om tet til Rsrostraktene.

Han var 1920. hans foreldre eller han selv bygde ugift.

jl,:ff;, :g,!:Y.$Xi: ,, , Lio.og_Jo's.

P:tn ",3"?#f,

Brita Pedersdatter

SigridPedersdatter MargarethaPederdatter

AndersPersson Kroyts blev gift med Margaretha Bull Haltdalen, Rsros. De bodde Ostpd Moen og hadde mange barn: Ola Andersson Kroyts (utvandret til Amerika).

Paulus Andersson Kroyts, gift med finsk jente.

Barn: Anders.

Kristianna gift Andersdatter, med Mortensson fra Rsros.

Parisienne Andersdatter Maria Andersdatter.

Anna Lisa Andersdatter, gift med Matias Danielsson fra ElgA. Dette er de av Margaretha og Anders' barn vi kjenner til, men det var muligens flere.

Parisienne blev fsdt i Paris, der foreldrene var for 6 vise fram reinsdyr under Verdensutstillingen der. Av den grr.rnn dette seregne navnet pi en svensk <lappflicka>.

;r;,;,* ii.liii ,;:,:1.;.' .i',,;

:,i':r, i:,'+:r;,

h

- )() . ^/t'

/t /,lh

Paulus Kroyts, Petrus Danielsson og Anders Nilsson Nordfjell.

2fo 9 / ^/ Jl

Petter Andersen StrAdalen var fjellbygdas handelsmann sist pd 1800-tallet. Denne handelsvirksomheten er lite kjent, men var pA ingen mAte noen liten beskjeftigelse ifolge hans regningsbok fra 1879.Petter handlet bide med samene og en del av bygdefolket i Vera.

Fra hans regningsbok har vi sakset en side med en regning til John Pedersen (Jo Persa), som er noe utenom det vanlige, med kjop av to likkister til kr. 2,- og 2,50. Et kjop som har sin bakgrunn i den tragedien som Kroyts-familien Ostp6moen opplevde etter at Anders hadde reist ira kone og barrr til Amerika, for aldri 6 vende tilbake.

Til hvem av Kroytsbarna Jo kjopte disse kistene, er umulig 6 si, men vi vet at livet til parisienne og flere av hennes sssken tok slutt i alt for unge dr.

Per Andersson (pe Andersa)

If ans Johnsen S\irckerfjell, Gunillas far.

GunillaHansson Som en middelaldrende samekvinne i gamle og slitte kler, slik mturnest de fleste Ftnn-Gunnhild, eller Gunilla Hansson fra StrAdalen, som ofte var pA vandring i bygda i h6p om 6 fd noe til livets opphold for seg og sin ssnn Elias.

At hun i unge 6r var meget vakker med et ansikt som da hadde plass for et varmt og godt smil, var det fi som husket i hennes eldre 6r. For et hardt liv i fjellet tok aldri vare pi Gunillas ungdom og skjonnhet. Royk fra gryteplasser og myggbAl hadde gjort opene sure og smale, mens tennene var msrke og slitte av senetrdd og tobakkspipe etter mange og lange 6r.

F iguren var heller ikke som for, som dengang det var <p&kast> (sl6ttdans) om lordagskveldene i Skalstugan.

Mange sa at Gunilla var stygg, og riktig er det at hun i eldre 6r hadde et ansiktsuttrykk som tiltvang seg respekt og frykt. Det er ogsd fortalt at folk var redd henne og at hun ved enkelte anledninger blev brukt som skremsel mot unger som ikke var snille. Men de som kjente henne godt, som Peri Strddalen, han kan fortelle at bak det harde og triste ansiktsuttrykket skjulte det seg noe godt og kameratslig som kunne gitt Gunilla en mer menneskelig myte enn det som ofte fulgte hennes rykte.

Gunilla i svart kjole, og Elias foran.

tellfurger som gav henne gode stunder i lag med prester og kongelige personer.

Mange husker sikkert Gunilla nAr hun i stille kveldsstunder, rundt omkring pA g&rdene, satt og fortalte om sine opplevelser og suget pi pipa sA kinnene msrknet i to store hull, nir hun rskte som best. Tobakkspipa blev Gunilta venner med i unge dr og svek den aldri siden.

Like sikkert som den forste snoen kom i <Svenskfjella>, like sikkert reiste Gunilla pd hosten Da Gunilla flyttet fra Haugen nedover til bygda, og kom ikke tilog til Unders6ker i 1938-39, had- bake fsr like oppunder jul. Det de hun lagt bak seg mange dr i slit var Arvisst si lenge helsa holdt og og noysomhet. Fd kan i dag tenkâ&#x201A;Ź kreftene strakk til. seg den livskampen Gunilla fsrte Reisens mll var ofte til Anfor den daglige fsde i et <lappe- dreas Kvello. Der oppholdt hun samfunn>r som bare hadde fattigseg en god stund og brukte tiden dom 6 gi. til 6 reparere <<finnsko))og ellers arbeidet hun litt med flamming Om hennes liv var preget av av hose- og skoband. rnotgang og vansker, sd lot hun Pi slike reiser gjestet og overseg aldri kue, for Gunilla mstte en nattet Gunilla pd mange plasser ny dag uten dl nevne noen av de nedover i bygda. Overnattingshun hadde bak seg. plasser som var de samme fra Ar Som mennesker flest hadde og- til dr. sri Gunilla en medfsdt trang til A Pi heimturen nytet hun godt av hevde seg i livet, en trang hun sik- folks gavmildhet i forbindelse kert tilfredsstilte i sin fantasi- med juleslaktinga, og mye feitt og flukt fra virkeligheten gjennom godt flesk hadde Gunilla i skinnsine mange og utrolige historier. sekken ndr hun kom tilbake til F'or ndr sant skal sies si var det Ronningen, som var siste stoppelite av det hun fortalte som hadde sted fsr hun reiste heim til Haumed virkeligheten A gjore. Best gen. likte Gunilla A fortelle om sine Pd Rsrudngen var Gunilla alltid opplevelser i lag med folk som velkommen, og hennes mange og var hogt oppe pi rangstigen, for- lange bessk der gav etterslekten

og ikke minst Jon (Rydning) mange opplevelser og historier som i hoyeste grad savner sidestykke i ssrsamenes historie - .

Men for 6 yte Gunilla litt rettferdighet, sd ml det fortelles at Jon som liten var bdde redd og unormalt snill nAr Gunilla var pd besok, for <nidig> han, kom han inn fsr Gunilla var ferdig med golwasken! Da var vegen til ytterdsra kort, minnes Nella Haugen.

Ellers forteller Nella at hun mange ganger var pA Haugen og besskte Gunilla, og var hun i godt humsr og ellers hadde litt til overs, sd var hun som samer flest bide gjestfri og gavmild.

Nella minnes godt n6r Gunilla satt og spann senetr&d. Korte og tynne var reinsdyrsenene hun bet i for 6 fi den rette tykkelsen, og med hdndflaten rullet hun senene mot l6ret og vetet dem stadig vekk med spytt til hun fikk en lang og sterk trd,d som var tynn nok til ndlen. Ndr en del av arbeidet var ferdig, tok Gunilla frarn pipa, kakket pipehodet mot bordkanten, karvet i skrdtobakk og tente pd,. Og med ett blev livet sd trivelig og bra, og da var huset pi Haugen med kjokken, kammers og loft, en like fin og stor bolig som den i Strddalen eller i bygda for ovrig - .

Om vinteren blev skia det naturlige fremkomstmiddel for Gunilla, og hennes imponerende skiferdighet var ikke glemt fra den

tid hun passet rein og jaget varg i grensefjella.

Etter at Elias kom til verden, blev Gunilla av naturlige grunner mere fastboende enn tidligere.

Men som ensom mor mitte hun enkelte ganger ned til bygda og handelsmannen for 6 fi tak i litt nodvendige varer, og i forbindelse med slike turer ble Elias tilbake pd Ronningen.

En gang da Elias var liten og ldg i komse og heller ikke var <avvendtn, blev Gunilla borte lenger enn ventet, og da delte Beret det hun hadde av brystmelk mellom sitt eget barn og lille Elias. <F or opprddd ble aldri ho mor>>,forteller Nella.

Gunillas hjem pd Haugen er nd i ferd med i gA tilbake til jorda.

Verslltte og grA,svarte tsmmerstokker spriker forvridd mot skog og kratt og forteller at bdde stue og fjos har tapt kampen mot tiden og snotunge vintre.

Rester av ritne tsmmerstokker, planker, vinduskarmer og andre beviselige ting forteller at det en gang var et tildels fint og brukbart hus til samebolig A vere, etter den tids enkle byggemdte.

John Persson Fjellner, som var en haghendt kar, restaurerte og pusset opp stuebygningen til en riktig sA bra bolig i de d,rene han

bodde pl Haugen med sin familie.

I dag kan restene av <Gunillahusene>> std som et monument over strddalssamenes enest6ende samhold, idet fd eller ingen fastboende boplass har huset sri mange familier som pd Haugen.

I 1938-39 reiste Gunilla fra Haugen for siste gang, og til alderdomshemmet i Undersdker, der et langt og strevsomt liv tok slutt. Etter den tid var Haugen aldri bebodd.

/2"

Tluzr.

,/ 4_,

/)

W,z-u+;ffi [/ // 'l l4 "ffi?z;^o ,'*. 4. ,-. #L, //?'62-a aZZ-r^-_ --+- aa-

/>af-

4z

44/z.L z;*A.ZL

lrylulr(n tl\

/

./

-

z

-e,

/rr/-, /,*z^rt*2;4)

/*f .,%*-//'r(*/-

Riksamen Jakob Andersson heller ikke evig, for ved hans alderdom og senere dsd sd, var det lite eller ingenting igjen av hans og hans familie kom til grenset- store reinsflokk. Grunnene til det raktene rundt Vera sist pi rSOO- kan vere mange, men at vargen tallet. Jakob var en mann med var en medvirkende irsak til tilmye rein og mye fast mark under bakegangen, er det ingen tvil om. fsttene og blant samer en av de ri- I Arene 1907-1915 var det utrolig keste som har virket i dette omr6- mye varg i grensetraktene der det.

Jakob hadde sitt beiteomrdde.

Det var ikke uvanlig med flokker Sin sommerbustad hadde han i pA 15-20 dyr, som tok grddig for bjorkliene oppunder Sandfjellet, seg av reinsflokkene, og overalt Lian, mens vinterbustaden var i hvor en kom i fjelltraktene i disse Vargihamna, mellom Tronsmo6rene, sd fant en rester etter vassdalen og Sorveresvassdalen. ihjelrevne reinsdyr, forteller IngDer var han en av de siste som vald Tronsmo. hapde beiteomride til ca. 1906.

Det var heller ikke til d undres Hvo3 mange rein Jakob hadde, er over at Jakobs hat og fortvilelse det ingen som med sikkerhet kan overfor vargen gav han det ry si. Noen mener ca. 4fiD dyr, mens som den <<staeste>jegeren i grendet i fngvald's notater er anslitt setraktene, som aldri gav opp en et lavere tall, ca. 2000 dyr. Rikvargjakt for udyret var dsd. dommen til Jakob Andersson blev En annen Arsak som sikkert

JAKOB ANDER,SSON

hadde like stor betydning for tilbakegangen, var den situasjonen som oppsto ved unionsopplssningen i 1905. StrAdals-samene som tilhsrte Sverige fikk da sitt beiteomrdde innskrenket idet de svenske myndigheter bestemte at Strddalssamenes rein bare skulle beite pi den svenske siden av grensen. Denne bestemmelsen blev pi mange m6ter innledningen til en meget vanskelig ticl for StrAdalsssamene, og mange md,tte flytte ell6r slutte med reindrift.

Jakob drev alene i mange 6r, men med de fd gjeterne han hadde blev vanskelighetene for store, og mye tyder p& at en stor del av hans reinsflokk blev slaktet etter krav fra svenske myndigheter.

Det er ogsd fra den tid at en del mindre tvistligheter mellom Jakob Andersson og de fastboende fjellbonder i Vera oppstod gjennom erstatningskrav for odelagte hoystakker og lignende som rbinen hadde fordrsaket.

At det enkelte ganger tok lang tid fsr de rimelige erstatningsk-rav blev utbetalt motbeviser ikke det gode forholdet som var mellom samene og de fastboende i Vera.

Jakob var gift med Brita Jensdatter, datter av Rik-Jens og sgster av den bersmte samen Lars Jensson, med tilnavnet <<I{rokfoteru>.

Brita og Jakob hadde tre barn: Brita, Sigrid og Anders.

I eldre 6r skal de ha bodd p6 sstsiden av Ottsjoen. Brita dsde i 1919 og er gravlagt i Kall. Etter Britas dsd levde Jakob i lag med ssnnen Anders oppe i <Liom> og delvis i lag med Sigrid i Grsn6s, for _ha1 ble sjuk Ostpimoen og qendt til dapphemmetr> i Unders-_ dker der han dsde . . .

Brita og Jakobsbarn Brita Jakobsdatter ble gift med Ola Johnsson. f irene rundt 1915hadde denne familien boplass i traktene rundt Reinsjoen, ellers er deres historie lite kjent.

Sigrid Jakobsdatter var gift med Torkil Persson fra Offerdal.

De hadde boplass oppe i <Liom> oppunder Sandfjellet, der de dyr_ ket bdde rabarbra og poteter. I 7924 flyttet de til Grsnls der de bodde i gamme til de fikk husene (stue og stall) av A/S Vardalsbruket etter at tsmmerdrifta opphsrte i 1935/36. Da var Sigrid sa

l0 glad at hun uttrykte det slik: <Jeg vet ikke om jeg skal takke VArherre eller fader M. P. Moen for gaven.)) Torkil dsde i 1942 og er gravlagt i UndersAker.

Sigridog Torkil'sbarn Jakob Torkildson (1913-1943). Ugift. gift med Kari Torkildsdatter, Anders Steinfjell.

Brita Torkildsdatter, dode ugift.

Per Torkildson. Vaktmester i Undersdker.

Tomas Torkildson. Arbeider hos Mattson's ved Ottsjoen.

Anders Jakobsson, gift med Johanna Reinsberg fra Herjedalen.

De bodde i <<Liom>r,men flyttet senere til Storlitraktene.

Anders var mye i lag med Jens Johansson (Jens Johan), som var dreng til Anders' far Jakob i mange 6r.

De var flinke reingjetere og gode jegere. De lette opp flere varghi og drepte omlag 20 dyr. Skuddpremien pd varg var stor pi den tida, sA utbyttet av jakten blev meget godt.

Torkild Persson.

Sigrid og Brita ved koia i Grsnd,s.

Jakob Torkildsson.

Anders Jakobsson.

W *

& r*.;*|

Johanna Reinsberg.

Grsnf,s. verda,lsbrukets skogskoie og koia til sigrid og Torkild. Bildet er tatt den 16. april 193?, utrolig nok etter snoen f, dsmme.

ll

Ellers gav jakt og fangst en del kontanter til livets nodvendigste ting. Om vfurteren fanget han mye rJnge og solgte. NAr fangsttiden var over, pakket han sekken og dro til Gunerius i Gaundalen som dreng og gArdskar . . .

I hsst besskte vi Gron6s, og selvfolgelig koia til Jo, som nd er gammel og falleferdig. <Jo-koia> var engang et enkelt og tradisjonelt byggverk med bjorkestranger reist rlndt i pyramideform, deretter dekket av never og torv helt opp til <koietutenn, der dagslyset kom inn og royken fra ildstedet reiste ut.

Inn til koias eneste rom var det en liten forgang ellentilbygg, der Jo oppbevarte ved og annet nodvendig utstyr, kunne Per Ward Jo Grsnd,s, Str6dalssamenes slste vandringsmarn, var en llten fortelle. Videre fortalte Per at inog trivelig kar som levde de fleste ne i koia var gulvet dekt med bar, av sine &r i grensetraktene rundt lengst inn med bjorkeris. Der blev kopper og kar oppbevart og Grsnds. Det vakre skogomrddet ellers hengt pd naturlige kroker pd begge sider av Stridsla tildelte Jo mange dager i lykke og til- pd bjorkestranger, og langs vegfredshet uten komfort og mate- gen 169 refursskfurn og sengkler opprullet og oppbevart. rielle goder.

F-sr Jo fikk komfyr i koia, hang F'attig, men likevel rik, vandret over ildstedet. En Jo pA den frie manns sti, som ikke kaffekjelen pekte ut fra grensetraktene, meh svart og velbmkt kjel som bar bud om fjellmannens lettvinte lenger inn til ensomhet og stillhet.

Alle minnes Jo med glede. Han stell, ikke mfurst i matvegen.

I Grsn6s levde Jo den frie var velkommen over alt, og de mange fortellinger han tok med manns liv med enkle krav til tilverelsen. Der regnet han morgeseg fra sine forfedres hverdag, gav et noyaktig og riktig bilde av nen fra det oyeblikk han viknet.

Han spiste ndr han var sulten og en fjern og ukjent tid.

Til Ingvald Tronsmo fortalte Jo gikk til sengs ndr han trengte en mang en historie, historier som i hvil og litt ssvn. Det han ikke dag er grunnleggende for den be- rakk den ene dagen, kunne han fortsette med den andre. For Jo skrivelse vi grr strddalssamene.

I sitt frfike liv bodde Jo i koie var takknemlig for hver dag han eller gamme. I barndommen i lag spiste seg mett, og koia syntes aldri 6 bli for lita. med sine foreldre og sosken.

Slik levde Jo i mange Ar til alJo's foreldre, John Larsson (1838-1905) og Kirsti Johansdat- derdommen kom med sfure harde ter (1&9-1902), er de fsrste vi og uunngdelige krav. Da pakket kjenner til som hadde boplass pd han sekken med det kjareste han hadde, gitaren og:munnspillet, og Gronds, men plassen vaf sikkert reiste til aldersomshemmet i bebodd lenge fsr den tid.

John Larsson ernerte seg med Undersdker og overvintret der.

Men ndr vd,ren og sommeren jordbruk og litt reindrift, men var igjen kom til Grsnds, var Jo tilellers en same med lite tradisjon rundt sin livsgjerning, selv om bake i grensetraktene med fiskeburet_og fjoset som i dag stir i stanga over akselen og skinnsekd ken pd ryggen. (ironas, en gang var hans byggSine siste dr var Jo fastboende i verk og rettferdige eie.

Sine foreldres interesse for Undersriker, men lengta ofte tiljordbruk arvet Jo. Ikke som en bake til koia i Grsnds ndr sommedrivende fjellbonde i GronAs, men r e n k o m - .

Mye mer kunne en ha skrevet som gdrdskar rundt om i Vera. om Jo, for hans liv fra komsen til I Nordvera var han i flere 6r som tsmmerhugger og slA,ttekar, og graven var si opplevelsesr{k at en lett kunne ha fylt en bok. I denvar bAde flturk og pdlitelig, fortetne boken ville sikkert Jo's menneler Johannes Veren.

JohnJohnsen Grsnis

(1883-1962)

skelige egenskaper kommet sterkest frem, og ikke minst hans naturlige evne i kjerlighet og tdlmodighet mot barn. F'or i eldre 6r var ingen juletrefest i kapellet fullkommenfsr Jo var med i gangen rundt juletreet.

Jo do4e i 1962, og er gravlagt i Undersdker.

Kirsti og JohnLarssons barn 1 Lisbet Johnsdatter 2 Maria Johnsdatter 3 Kristina Johnsdatter 4 Lars Johnson 5 Johan Johnson 6 John Johnson (Jo Gronds) 7 Morten Johnson Historien om Jo Grsnds'sssken er for oss-lite kjent, men vi kjenner til at Martin Johnson var predikant.

Morten Johnsson.

En liten historie om morfaren til Jo Grsnds, som hette Johan Persson. Historien er nedskrevet av Ingvald Tronsmo.

Kong Karl Johan gav en del rein til kongen av Proyssen. I den anledning var Johan Persson med som reinpasser.

Kongen av Proyssen gav Johan en medalje og tilbud om et slott i proyssen hvis han reiste hjem til Sverige og hentet sin kone og tre dotre og kom tilbake.

Dette hadde Johan liten lyst til, han hadde fjellene her omkring for kjer til det. Derimot hadde hans kone mer lyst pA det, men det blev ingen reise.

t2

SKJ i$KE RF' JE LL.LAP PE NE Av Ingvald Tronsmo

Disse lapper hadde sine beiter pA begge sider om grensen. F'ellesbenevningen pd fJellene heromkring b6de pA norsk og svensk side var Skjekerfjell.

OmrAdet var mot SnAsa i nord og Merdkertraktene i ssr. Visstnok ogsi Volhaugen I Verdal.

Kojtomter har vi i Tver6dalen, Finnkojhaugene vest for Tver&holman, og nord for Laksetjern var det buplasser, likes6 i Lakadalen.

Pd disse steder var de helst om sommeren, og da drev de med melkfurg av rein, samt gJorde ost som var bdde sterk (feit) og god.

Melken oppbevarte de ogsd, i kagger som de grov ned i Jorda for senere henting. Over disse steder la de torv og mose for at uvedkommende ikke skulle flnne stedet. Disse steder ble kalt for Kaggrom' Om SkJekerfjell-lappene hadde tilholdssted i StigAdalen vet jeg ikke, men kan godt tenke meg det, da lappene hadde mye tilhold pi Gaundalen. I Rutsdalen var ogsd, sommerbeite og kojer, llkesA Liene opp mot Steuker (Sandfjellet). Vi har kojtomter i SsrVeresdalen, Glupen, Juldalen, Varghamnen sor for Tronsmo med mange flere. Sd har vi Kjolan i Sverige, Bergtjern ssr-sst for Grdvika og rundt Medstugan, Rensjoen og Aabotraktene med mange steder som buplasser.

Gamrhelt var de svert noye med A gjete reinen, det var gjetere ute bide dag og natt uansett hvordan veret var. Det var mye rovdyr i skogen for, sd som ulv, gaupe, jerv og bjorn, og det var helst i styggver og om nettene disse gikk til angrep pA reinen.

Det kunne v@re mang en hard tsrn for lappene den gang.

Lappene kledde seg godt, det var lette gode reinsskinnpelser av reinskalvskinn og hansker av skinn, likesd sko av reinsfetjer.

Alt laget de selv, til sytrdd brukte de sener (sunu) som de rev opp i

eget bruk. Da var det ma^nge ganger strevsamt med samling av reinen og fd, den inn pd, samletrsa.

Det kom da folk for A kjope rein, det var d, kjope pA slomp som det ble sagt. Det var ikke veiing, det var 6 komme overens om en pris for hver refur. Reinen ble slaktet og uttatt vom og tarmer, og si var det for oppkJoperne d ta vare pd hver sfure.Lappene tok vare pA blodet. Blodet ble sst i vomskinn etter at vomskfurnet var rengjort.

I den senere tid ble det ogsd brukt Kjoring med refur. Refursgreiet trekagger for oppbevaring av blovar visstnok ogs6 gJort av reins- det, for siden igjen A bake brsd skinn. Kjoredoningen var Kjeris. (paltbrsd). Dette brvdet var omKojene var gJort av bjorke- lag 26 cm rundt og ca. 1 cm tykt. stranger og tekt med never og Slik sdg ein paltbrodleiv ut. torv. Noen var ogsd av filt. Koje- Hullet i den ene ka"nten var for 6 ne var ipne i toppen sd royken stikke en trekjepp gjennom, for skulle ge opp, og eldstedet var siden i henge det opp et eller anmidt i koja. Reinsskfurn og reins- net sted for oppbevarfurg. skinnsfeller var rundt veggene, Det var et helt mas da slaktinen liten krok til oppbevaring for gen skulle foregi, det kunne vere litt mat og noe kokeutstyr. Bar el- vanskelig 6 fA refuren inn pd samler bjorkekvist som golv. Der 169 letrsa der slaktfurgen skulle forelappene, ogkom detfremmede pi gA. Det var ofte at oppkjoperne bessk, si var det 6 sitte pd, reins- md,tte vente i flere dager fsr det skfurnene som var rundt i koja. ble noen handel (slakting). Da Det var bestandig kaffe d fA n6r var det ogsd at noen av oppkjoen kom p{ bessk, og den var b&de perne 169 i kojene sammen med sterk og god. Til flote var det A lappene. Da kunne praten gd livskjere skiver av feitt reinskjott lig for seg om handelen m. m. og ha i kaffekoppen. Det smakte Men det kunne vere riktig trivegodt. lig, og da vanket det riktig god Lappene var meget gjestfrie sterk kaffe. Som for sagt, lappene folk, og det var godt forhold mel- var gavmilde av seg. Gammelt lom lappene og de fastboende. som bare jeg husker sA var det en Det var hyggelig i besske disse og annen fastboende som kom for folk.

6 kjope rein. Min far kjopte mye For smAbarn sd hadde. de ei rein av lappen Jakop Andersson komse som hang i koja, og der m. flere. lig barnet. Hvis det var urolig sd, Sd var det Nils i Graven som var det i gi komsa et puff og da lappene sa. Nils Olsen Stamphusslang den fram og tilbake ei myren var handelsmann. Det var stund. Dette var vuggen til barna han lappene kalte for Nils i Grai ei samekoje. ven. Han handlet mye med lappeOm sommeren var det d, samle ne, han skaffet dem mel, kaffe, reinen i samletrser, for der 6 sukker m. m. Det kunne bli lenge merke kalvene som var fsdt om for det ble noe betaling 6 fri, og vd,ren. Dette for at hver eier skul- derfor mstte han gjer-ne'opp nd,r le fd sitt. Umerket rein var all- det var reinsslakting for A fd i noe mannseie for lappene. rein som betaling for levert vaOm hosten (forjulsvinteren) da rer. Sri,var det 6 fd i hest og kjorevar det slakting bdde for salg og karer for 6 fi reinen hjem. Da ble tynne trider og spant sammen to slike. Dette var for det meste kvlnnearbeide.

Skibturdturgenvar ogs& av hjemmegarvet reinsskfurn. Skistaven som ble brukt var ca. mannshoyde og laget av bjork og med ei ause pi svre enden, pd. nedre enden var det en jernpik (snudde), derfor fikk staven navnet snuddstav.

Snuddstaven skulle ogsi brukes som vern mot udyr hvis det skulle trenges.

l3 det d fld av skinnet og partere sundt kjottet. Siden var det 6"kjare nedover i bygda for I selge kjott. Bog og ldr var mest lettsolgt. Da var det A oppsoke lager, dyrelager, disponenter og flere folk som hadde bedre rid for A kjope. Somme ganger gikk det bra, andre ganger kunne det gi ddrligere.

Ndr reinsskankene var fl6dd, s6.var det A fd, noen til d, sy sko av skinnene av skankene for siden d forsske i fd solgt reinsskinnskoene (finnskoene), og det gikk som regel bra. Det kunne bli noen kroner i fortjeneste, noe som det ikke var sd mye av for.

Nd,r det lei utover vinteren kom lappene gjerne pd traktene nermere Vera, og da var det ogsd sporsmil om hesteskyss enkelte ganger. Noen ganger kjorte lappene med rein. Det er bare sividt jeg husker det. Det var bestandig trivelig ndr lappene kom, de tok oftest inn hos mine foreldre Iver og Henrika.

Det var for eksempel Krokfoten, Lars Jensa, Rik-Jens, TsrrJens (han var liten og mager, pelle Jonsa, John Persa, Jo og Anders Larsa. Riklappen Jakop Andersson m. mange flere. Barna til riklappen og kona som vi kalte Jakop Brita: 1. Sigrid Jakopsdatter. 2. Anders Jakopsen og B. Brita Jakopsdtr.

SA hadde vi Jens Johan (Johansen) ugift. Jens kalte seg ogsA for Lukk. Anders J. og Jens var solide karer, men kanskje festet de litt for mye. Jens og Anders tok noe varg (ulv) Arene mellom 1g12 -1929, da det var sd mye av denslags her.

Det var sannelig slitsomt mange ganger for reingjeterne nAr de var ute i all slags ver bide vinter og sommer. Mange av dem som var gamle bosatte seg pd svensk side i Strridalen, somme bodde i kojer og noen i tsmret hus. Mange av dem var meget fattige, det var ikke sd rart om de for rundt i bygda for A fd seg litt mat. Staklnis folk.

Jeg tror at Maria (Haltmarja), datter til Pelle, ble gift med en lapp i Volhaugen i Verdal som hette Sivert, og at de hadde en sonn som hette Martin.

Som fsr sagt, det var ikke sd greitt for de gamle lappene som intet eiet. Nu ndr de ikke greier seg lengre alene fir de komme til Alderdomshemmet i UndersAker

I midten med bok i honda Daniel Mortensson og med pipe Lars Jensson, Krokfoten. og der fdr de mat og pleie og fir det godt.

Litt mereom lappene Gammelt var det for det meste i Rensjoen lappene holdt til om vinteren. Det var opptil 7 familier der. Det var noen pd hver gdrd av familiene. Sd var det ei stue der med flere rom som var ledig, Agnesstua ble den kalt, og der var det fullt av lapper om vinteren.

Det var bra forhold mellom rensjobondene og lappene. Det kunne vere litt leit enkelte ganger ndr reinen sdela for mye f6r og lappene var for trege til A betale skaden, men dette gikk fort over.

Lappene som holdt til i Rensjoen var Rik-jens, Jakop Andersson, Lars Jenson (ellerKrokfoten), Gammel-Lars, Jo og Anders Larsson. De hadde tur, men de hadde ogsi utur med reinen, si ett Ar var de rik og et anna 6r kunne de ha mistet mye rein. F'sr var det mye udyr i fjellene.

Ei artig og sannferdig

historie Gamle-Lars fikk 100 rein av Krokfoten for lang og tro tjeneste, Lars hadde vert reinsgjeter hos Krokfoten i mange ir. Da var det en som sa til Lars: <Selg nu det halve av reinene og sett pengene i banken, sd har du bdde penger og rein. Du vet hvordan det bruker 6 gA.> <Nei>, sa Lars, <nog kan jag

skjota renen, og renama renter seg bedre enn pengar i banken.> To ir senere msttes de to igjen.

Da sa lappen: <Du fikk rett, du.

Nu er reinen min slut, og ingen pengar har jag.> Det hjelper ikke om en er en god gjeter nAr uv@r, varg, jerv og andre udyr herjer i reinsflokken.

J&, slik gikk det med Lars, si som med sd mange andre. Lappene holdt til i Rensjoen om vfurteren, enkelte bodde ogsd i kojer, men det var nok i Rensjoen de fleste holdt til. Jeg var selv i Rensjoen mange ganger.

Rundt 1909 husker jeg det var lappisk sprAk som lappene brukte ndr de snakket seg imellom, det var gjoing pA alle hundene som de hadde. Det var liv og rsrelse over alt.

Alt dette ble det slutt med nir familien Mattsson kom flyttende hit. Mattsson-familien bosatte seg ved Ottsjoen. Vinterhus bygde de seg pri Saksvollen og bor der om vinteren. Tidene forandres over alt.

Ved Grunntjernbekken nord om Rensjoen var det lappkojer og ved Sldttviken og Halvardalen.

Disse steder ble brukt fsr 1900.

Ved Bergtjernene var det kojer, noe senere vinterbuplasser. Se var det Skavmoan pd vestre side om Lakatjern. Vest om Lakatjern hadde de Kaggrom. Dette er mellom Aabo og Rensjoen.

Ved Grunntjernbekken, Slottvika og Halvardalen nord om Rensjoen var det gammelt mye sa-

t4 mer, Rik-Jens, Lars og John Larsen, Torr-Jens m. mange, for 6 nevne noen.

Da var det litt undervisning for barna, det var selvfolgelig ikke rare greiene, da undervisningen foregikk i ei av de stsrste kojene.

Det er meg fortalt at Nils Fjellstedt var l@rer, likesi John Person Fjellner fungerte litt som larer. John GrsnAs var delvis dreng til Jakob Andersson.

I Rensjoen holdt lappene til mye om vinteren. Der var det ogsd skole for lappebarna. Lererinna som var i Rensjoen heitte Gunilla Doj, som var av samisk ett. Barna til Petra og John Fjetlner gikk pd skole der. Petra var fra Verdal, datter av Paal og Lisa som bodde pA Tinden pd Verdalsora,

R,ik-Jens Av Johs. Veren Fra SkJekerfjellene i nord til Steuker (Sandfjellet) i aust, Juldalsfjellene i sbr og s& langt fjetlene kunne sees i vest, gikk i grove trekk grensen for det omrAde som utgjorde Stridalssamenes beitefelt fsr e,rhundreskiftet.

Dette <<livsrom>rvar tllstrekkelig, enda deres reinsflokk var ganske stor pd den tid.

Innen disse strekningene foreglkk fiyttfnga alt etter som beiteforhold og Arstid tllsa det. I bitende kulde og austavind vinters tid som sol og sommer, var samene i livlig virksomhet for 6 ta vare pA sfuredyr.

Vargen kunne stundom herje felt blent reinen, men ved iherdig gjeting og stadig tils3m med reinsflokken klarte de seg bra, og enkelte av samene ble <<rike>,det vil sl at de ktarte seg godt pd den velbere gnede reinsdriften.

Det var en opplevelse for dalens befolknfurg hver gang samene flyttet forbi, A,se de mange tusen refursdyr samlet og i drift under sterk bevoktning av gamle og un' ge samer i deres egne drakter og med reinsklnnsmudd. Noen glkk foran og lokket pi reinshopen, noen satt i kjerriser og kjorte med relnsokser, og noen loP etter P& ski og samlet de sPredte smdflokkene. Hundene gjorde ogsA sin gode del av arbeldet. Og slik tok samene seg fram til heimene: Torv-

koiene de hadde satt opp pA steder de vanligvis slo seg til.

Alt som er igjen av StrAdalssamene og den store reinsdriften er nermest en saga blott.

Noen svarte merker etter de gamle koietomtene er sd,vidt synbare her og der i fjellene. Ellers er det mange episoder og enkelte tragedier som i fornyet skikkelse dukker opp nu og da og fdr en til A mfurnes disse fjellets sonner og dstre som bukket under for den nyere tid.

Blant disse Strd,dalssamene pi svensk side av grensa var det at Rik-Jens bodde. Grunnen til at Jens fikk dette navnet, var som en kan forstA at han ble ansett for 6 vere en velstiende ma,nn innen sin stamme. Han hadde en tid sin koie ner elva langt aust i Rutsdalen pi nordsida, oppunder mot Steuker. Der bodde han sammen med sin familie, og fikk sikkert som folk flest erfare noe av hvert med hensyn til bAde gleder, sorger og besverligheter.

Sd,hendte det noe som gjorde at Jens etterlot seg et varig minne sAvel. blant sine stammefrender som bla"nt andre.

En sommerdag gikk to av hans barn ut for 6 plukke ber, og ble dermed'borte. Rik-Jens lovet at den som kunne finne hans barn igjen, skulle fd den stsrste reinsoksen som fa^ntes i flokken hans.

En av samene var s& heldig e finne barna, og det ble naturligvis stor glede. Men han som fant barna fikk aldrl den utlovte storoksen. Rik-Jens svek med sfur lovnad. Men dermed var historien lkke slutt. Etter en tlds forlop forsvant barna igjen. Leting ble satt i gang. Og denne gangen ble barna tunnet dsde. De var gltt ned til et hsl i elva for 6 bade og var druknet. Barnelikene ble tatt opp og forelopig lagt pd en stor stelnhelle ved elvebredden.

Slik ender beretntngen om RikJens. Han dsde for lenge siden, men historien lever.

Og.aust i Rutsdalen, oppunder Steuker, ligger den dag i dag ved elvebredden den samme steinhella, hvorpi barnellkene llg og talte sitt tydetige spr&k.

Kanskje er det noen som ser litt mer i denne hendelsen enn det en i alminnelighet kaller for <skjebnens lunefulle spill>.

I{LDER: Ingvald Tronsmo Per Ward Johs. Veren Birger Sisselvold Nella Haugen Reidar Prestmo Annbjorg Stsa: Seroppgave <I grenseland i gdr og i dag> Gssta Ullberg: <En bok om Kall>>

o En takk til Ingvald Strdd,alssarnenes rnerkel,ige l,iu, et egenertet dnnslag d fiell,bAgda Vera's ltistorie, ansket alltid Inguald, Tronsmo d, beuare.

Fd, ell,er ingen har fol,t en sd,leuend,e og fi,n satnluarighet rn ed hei,mtrakte ne sonx l^&n.

Alltid opptatt uu fiel,l,bggdas rnennesker og deres skjebne. Sldk ogsd, rned Strddal,ssarnenes liu og ui,rke.

Vi i, redaksjonen udl taklce Inguald, for q,I,l, den hjelp han go,u oss i forbindel,se rned Hel,gdd,alsNAtt, takke han for rnange og uforgl,emmel,ige turer i h,i,stori,sk @rend. for triuel,i,ge stund,er pd, Fjell,rn og sist rnen i,lcke minst en ta,lckfor den gl,eui, al,ltid, fal,te i samuer rned rnennesket Ingua^ld, Trgnsmo.

Inguald,s rnange rder og fortel,l,inger udl, ogsd, i d,rene fra gl,ede rnange, en gled sorn i dag er bland,et dApt uetnod ouer at Inguald, er gd,tt bort.

l5

Hgstturi grenseland En oktoberdag med hsstens fsrste sns i toppen av Steukeren var vi (Johs. og undertegnede), p& en liten tur i grensetraktene i lag med Per Ward og Sverre Leirset.

Per som kjentmann med stor viten og fortellerevne om Str&dalssamene, Sverre med tilkn5rtnfurg til grensetraktene som skogsarbeider i <E innskogen> og med boplass i Gronis forejulsvinteren 1934.

Vi tulgte den vanlige leia til GronAs pd, nordsida at Strddsla, der en finner de fleste restene etter strddalssamenes primitlve livsmonster, selv om mye i dag er gitt tilbake til jorda.

Og turen ble selvfslgelig vellykket med en kjentmann som Per. Takk for turen, Per!

Os@6moen, med rester ev gruva,. Husene blev etter krav lra gvenske m5mdtgheter brent ned rundt 1931,ilelge Per Ward. -.-

v,

."*.

En ga,ng stuebygning pil, Haugen der Gunilla budde, som den siste av sffidalssamene.

Per med bjern i kikkerten? Husene i bakgrun. non, buret og fjoset, var John Larssons byggverk (far fil Jo Grsni,s). Ellers er GrsnA,s mest faste boplass. \ient som Torkildsson-famifens Johs. Veren mlnnes at det var fver Haldorsen som tsmret buret i Grsnis, bygningen lengst til venstre pi, bildet.

I itro-koia.

F oto: Johs. Overmo.

16

Gamle vegleier til VeraAv Johannes Overmo Sammen med Reidar Prestmo og H6vard Elnes har undertegnede i sommer gdtt noen av de gamle vegleiene mellom ovre Helg6dalen og Vera, for 6 forsske 6 <redde det som reddes kan> av historien omkring dette emnet mens det ennd finnes folk som vet litt om det. Det er Ingvald Tronsmo's teorier vi har gdtt etter, og det kan se ut til at han Ingvald som sd, ofte ellers hadde noe 6 fare med. Pi turene var Einar Snekkermo med oss som kjentmann vest for Djupdalen, mens Jan Sjomeling var med sst for dette markerte skillet pA Veresfjellet. Det var om kveldene 4. og 11. august vi var sammen med Einar, sondag 24. august var vi med Jan. Vegleia som Ingvald mente er eldst og som ligger lengst sor, byr pi en fantastisk utsikt og var sikVed Svenskbruhslet. kert trivelig nir veret var fint, men pd vinters tid, med sterk Vegleiene ssr for ndverende veg vind og snofokk, kunne den nok til Vera har vi gdtt i terrenget, og vere <buskjin>>,og det er vel mye skal vere ganske nayaktig inntegtrolig at veglei nr. 2 fsrst ble tatt i net, mens de som ligger nord for bruk til vintertrafikk.

Ndr veglei vegen i dag, bare er nedtegnet etnr. 3, den som gdr om Karitjonna, ter opplysninger fra andre, og av ble bygd, er vanskelig 6 si, men den grunn ikke nsdvendigvis kordette er den fsrste leia der en kan rekt inntegnet. snakke om veg som kunne trafikA finne vegleiene ut fra denne keres med hest og vogn. Det er kartskissen kan selvsagt by pi vel trolig at denne vegen ble oppproblemer. Til det er kartet for arbeidet med et militert formAl, grovt. Vi har imidlertid planer og da mest trolig i forbindelse om 6 arrangere en tur etter den med Kommandotida i 1806-1809. eldste vegleia neste sommer, mu<<Svenskbmholet>, som ligger i ligens i samarbeid med historieden eldste vegleia, er ei djup lagets turutvalg. De som da blir blautmyr som er kavelbrulagt. med, vil se spor i terrenget som Dette er nok ogsdl skjedd i forbiforteller om gammel ferdsel. Men ndelse med militere forflytninsom sagt, veg i ordets forstand er ger. Enten det er norske styrker det her ikke snakk om, bare ferdsom har budd seg pA sin ferd over selsleier der de kunne ta seg fram til Sverige, eller det er svensker til fots, med klsvhest eller med som har lagt kavelbrua, skal vehest og slede. re usagt. I{avelbrulegging var Skal vi tenke oss at vi gdr fra nok opprinnelig en svensk (oppJulnesset til Tronsmoen en dag finnelse>r, en kan her vise til alle forst pd 1800-tallet. kavelbruer som ligger etter ArmNdr vi skal over Helgda, er det felt-leia, men ogsi norske heravbest i komme over pd Yttervadelinger tok systemet i bruk etter det. Pi nordre sida av elva mA vi hvert, bl. a. kan man finne kavelda gA ned like ned for hengebrua bruer to steder pd den gamle vesom er nd, sA skrdr strokken seg gen mellom Skjekermoen og utover, og vi kan klive iland omHelgdsen. lag 60-70 m ned for brua pi sor Vi har tegnet ned disse vegleieside av elva. Kommet opp pd ne pd kart i milestokk 1:50000. elvemelen, ger vi etter Lam-

moen, der Rundhaugen ligg. Videre gdr vi over Ytterd.keren, kliver opp Litlsand-reina og kommer inn pd, gA,rdsplassen pd Julnesset. Ldge, verbitte tsmrahus ligg omkring en liten g6rdsplass.

Men vi skal videre. Vi gdr si opp Ola-bakken og strever oss videre opp den bratte Snekkermobakken, forbi Pikjen og kommgr opp pd Snekkermoflata. OgsA her gdr vi gjennom glrdsplassen, sstover gjennom skogsleet og folger vegleia over Geilberget og over Brudalen. Sd berer det jevnt i mot bakke, omlag etter samme trace som A/S Verdalsbrukets nye skogsbilveg bygges i 1980. Vi passerer Mekal-hogget og kommer opp til Reinnan. Her er det si bratt at de mdtte lesse av og renne tsmmeret nedover skrenten, og sd lesse opp igjen nedenfor. Vi gAr videre opp Kudsen og har det karakteristiske Kuberget pd venstre hdnd. Ved Litlhesjmyra tar vi av fra ndverende skogsbilveg, vi tar av til venstre her. PA Liilhesjmyra ble fonesten en hest sl6tt ihel av bjonn for ca. 100rir siden. Vi passerer Styggholbekken, og sA fdr vi en kraftig motbakke opp Budsen. Oppe i toppen her er det godt i ta et femminutt og puste ut. Mellom svarte grantrer

har vi her en vakker utsikt over ovre Helgddalen. Men vi mA videre. Grandsen tynnes ut, og snart er vi pA den breie BuflAa. Pd venstre hdnd har vi Stormyra. Vi passerer en liten blaut hengemyr som er kavelbrulagt, Svenskbruhslet. Til venstre her har vi Mosesrnyrin, som strekker seg nordover og nedover mot F.innkjerringholet.

F ra Svenskbruhslet fAr vi en ny motbakke til vi er pA kanten av Torgranvola. Her har vi Ssr Lauvhaugen pd hoyre hlnd og Nils-drolet p6 venstre. Vi f.alger myrdragene oppover, og snart er vi sd hagt at vi ser de mektige svenskfjellene Sandfjellet, Mannshaugene og Sukkertoppen, vi ser Veresvatnet og Anjan pd svensk side. I nord kan vi folge fjellrekka F.agerlifjellet, Harbaken, Skjakervola, TVerrvola, Kvitrewola og Skjekerstoytene.

Det er en fantastisk vakker utsikt her fra nordsida av Torgranvola.

Fine grasmyrdrag er det ri gd etter videre. Vi 96r forbi Melskreslettet og skrir oss over til de vakre Blomsterliin. Vi har Skrsvvelslettet pi venstre hrind like fsr vi nd,r vegens hogste punkt like ssr for Djupdalsliknoppen.

Herfra kan vi se F'iskloysingen til hoyre. Vi 96r nd, nedover Djupdalen, som ikke barer navnet med rette her oppe. Det er fine skr6ninger ned mot bekken fra begge sider. Nede ved bekken er det en vakker bjorklund. Her md vi ta et femminutt og ete opp <glohanin> vi har med i niste.

Einar Snekkermo med restene etter Snekkermosetra.

Ndr vi kommilr opp pe sstre side av Djupdalen, kan vi nesten stake ut kursen mot Tronsmoen idet vi falger myrdragene ned_ over. Vi md holde oss til venstre for Branndalen, for den er ulendt.

Sd grir vi ned til Brdtta, tar av til venstre og folger langs vestre kant av de store myrfliiene der.

Sd_gdr vi ned til Bjrirkbakken og videre nordomkring Langtjonni til Tronsmoen.

Hvis vi skulle 96 til Storlunet istedenfor Tronsmoen, ville det vert best d. ta av til venstre ca.

5fi) meter ost for Djupdalsbekken, og skridd seg ned like vest for midtre Svartholtjonn, ned Hallo_ dalen og ost for Svarttjsnna.

Frav.: Einars',"r.rHtolifu*'r:u""ffIJf #"lif; prestmoogAndor (iesbu.

Skal vi gi oss i kast med veglei 2 med det samme?

Da kan vi gri andre vegen, fra Tronsmoen og til Brattdsen.

Fra Tronsmoen falger vi samme trac6 som veglei 1 til vi er oppe pd Brd,tta.I stedetfor 6"folge myrdragene videre opp til Djupdalen, tar vi nd av til hoyre og gdr litt ssr for Svartholtjonnene. Det er utgravd litt i sneibakken ned mot Djupdalen, som vi passerer ca.2OOmeter ssr for der Svarthslbekken renner ut. Derfra grir det igjen sneibakke opp pd vestre side av- Djupdalen, og vi kommer opp pe kanten i nederste ende av Djupdalsliin. Her grir da vegleia nedover langs Djupdalen, ned Rotbrekka og over Stormyra. Nri,r vi passerer Rotbrekkbekken har vi Kleppseteren liggende oppe i lia rett i vest. Nd skr6r vi-oss nordvestover og passerer Sjurseterdalstjonna pd sor-sida. Sjurseteren ligger her pA tangen som gdr ut i tjonna pA sorsiAa. Er setertausa i godforom, skulle det passe 6 fd seg litt dravle og ramme her. Sd gdr vi over Brumyra og nedre enden av Blankdalen og opp pe Vargdsen. Hadde vi hatt litt bedre tid, kunne vi ha provd 6 finne kopperkjelen med solvpenger som skal vere nedgravd her i Blankdalen.

Pd Vargrirsen krysser vi n6ve1e1de.veg og gir nordomkring Setertjonna (Ottmoseteren) tsir vi passerer Sriggimyrin noe lenger nord enn der vegen gdr i dag.

F-ra venstre kant av S6gg6myrin grir stien bratt ned til piradiset. og kommer fram ca. 100 meter

18 ovenfor den nedelste svingen p& den nye vegen i BrattAsisom.

Herfra folger vi BrattisAsan ned tilAvercnget, og mi helst ty til en fiette for A komme over Helg4a pi Brattaslunet. Herfra gdr stien rett opp til Brattdsen. * * Som de spreke sportsfolk vi er, legger vi straks ut pA veglei 3, fra BrattAsen til Vera.

F ra Brattdsen og til Vargisen gikk denne etter den samme trac6 som veglei 2. Herfra gir vegleia nd trolig for fsrste gang pd nord side av Sjurseterdalstjonna, og fulgte omlag samme lei som dagens veg ned til den sverste skarpsvingen pd Djupdalens vestre side. Her var det ei bru over bekken, og vegen gikk pd skr6 mot hoyre i stedet for venstre, som vegen av i dag. Her var det en jevn sneibakke, pd ingen mdte si bratt som n6verende veg. Hvis vi tenker oss at vi kommer ned til Djupdalsbekken her, si folger vi bekken et stykke oppover fsr vi kommer til brua, litt nedenfor der Rotbrekkbekken kommer i ville kaskader ned den hoge fossen vestfra. Sd folger vi Djupdalsbekken pd sstre side helt opp til der dalen 6pner seg p6 sstre side. Her gdr vi til venstre og folger den steinlagte vegen langs Karitjonna pi nordre side av denne. Opprinnelig skal denne tjonna hatt navnet Svarttjsnna. At den nd, kalles Karitjonna har sin bakgrunn i sagnet om Kari og <<GammelBringsen>.

Sagnet forteller at Kari var i Gammel-Bringsen>. tjeneste hos << SA sa hun opp jobben, forlangte sin betaling og gikk framover fjellet. <Gammel-Bringsen> tok beinvegen ned til Svarttjonna og la seg i bakhold, drepte Kari, tok hennes eiendeler og slengte liket i tjonna.

Etter den tid forteller sagnet at det flere ganger skal vere sett ei kvinnehand som har strukket seg opp av vatnet i Karitjonna pe msrke hsstkvelder ndr skodda har ligget over vassflata.

Som andre gamle sagn gjor vi nok klokest i A ta sdvel historien om Karis dsd som historien om kvinnehanda som fiskergubbene angivelig skal ha sett, med en stor klype salt.

Derimot er det et uomtvistelig faktum at det er nedlagt mye arbeide med vegen langs Karitjonna. Mye av arbeidet bestAr i at

"ftr *(t

'fift

Ved et ga,mmelt <rstakksto> i Djupdalsliom |llE 1980.

Fra v.: Einar Snekkermo, Leif Skoknes og Jakob Froseth.

o"n^

o

ffi

"#

,+{w,? ,,

iFl{iM Fra v.: Hi,vard Prestmo.

Ovenfor Bjorkbakken %/ E-EO. Elnes, Jan Sjomnling, Magnus Hallem

jordmasser er gravd ut av baxken, men det meste best6r i all steinen som er lagt pi plass ut mot tjonna. Bratt som bakken er ned mot tjonna, var det nok ikke enkelt i grave veg inn her, derfor har de heller bygd opp vegen med stein. Vegen runder tjonna pi nord-sstre enden, og ved brua over Karitjsnnbekken er det rikvegen har her tig idyllisk skridd seg en del opp fra tjonna.

Herfra folger vegen Karitjonndalen innover omtrent en kilometer fsr den tar av pi venstre side av dalen og kommer opp pA Brings6svollen. Her krysset den

og Reidar

n6verende veg og gikk nesten om Maritmyrtjsnrra far den svingte sstover og kom fram til vadet mellom Storlunet og Lillelunet. * * Veglei nr. 4, etter Ingvald Tronsmo's teori, er niverende veg, som ble bygd like etter 6rhundreskiftet. Den var visstnok ferdig fram til Vera kapell i 1909.

Nir Vegvesenet ni forhApentligvis snart kommer i gang med videre arbeid pA vegen over Djupdalen, blir dette altsi trac6 nr. 5 av de vegleier som har forbundet fjellgrenda Vera med bygdelaget sverst i HelgAdalen.

19 rLl , E.' l : l d

E

{

% t

; l ,r? . ' @ J-r I (t\-|

I

L . \ l .t.\ |

. l \ \| '

w

qf'd;

; ?.".I

Ao

c 7

E

nl q

(D

â&#x201A;Ź

F

E o

ss

T R

a

F

\ \' {_ ) :'

'ii } ol

c0r

, ,

t 0

c

jD

]'

F{

C\

cO

ililF:

g tr tr\ o o oi ho bo b! o o o i l l l l l

lirlll

20

TOLLER,EN I HAUGAN Av Jan Kr. Kvello Husleia for <<. . . stue indredet efter min anvisning . . . >>var kr.

150,- pr. rir. Men grensetollstasjonen ble heller ikke lenge pA Haugan, for alt 6. januar 1901 tiltrldte F laatedal i sin nye stilling i Kristiansund.

J. F laatedal ble ripenbart ikke like gode venner med alle verdalinger som han ststte pd i sin gjerning som toller. Den 25. september 1900utferdigerhan en rapport mot en vukubygg: fil Levanger toldinspektion.

Ole Johnsen Storvuku er en 48 irig gd,rdbruker i Vuku i Verdalen. Han passerede nerverende toldstation ostenfra den 23. august sistleden, idet han pA foresporgsel opgav at komme fra sin seter, som ikke ligger langt fra rigsgr@nsen.

Han viste sig dog mindre villig til at underkaste sig toldefters5m, hvilket imidlertid foregik under ustanselig hdnlatter fra hans side, hvorhos han tilsidst skjelte mig ut for en <tosk>.

Den 1. sept. passerede han atOle Storvuku. ter toldstationer sstenfra i Jeg er blant de mange ivrige lespidsen for en karavane pd 5 - idrettssere av Helgidalsnytt, las. Han negtede nu bestemt at avlsa med relatlvt lite idrett og liAbne sine las og sine kolly, for te nytt, men med uhyre mengde at toldefters5m kunde foregdr. interessant lokalhistorisk stoff.

Tvertimod gjorde han tegn til I HelgA,dalsnytt for 1976var det at fortsatte kjorselen trods en artikkel om dannelse av ungmidt forbud. Jeg greb da hesdomslaget <Tor F olesonr>, hvor ten i toylen for at stanse den, det fremgdr at lagets fsrste nesthvorpd Ole Storvuku kom hen formann var J. F laatedal. F ire til mig og puffet til mig gjenmdneder senere ble han valgt til tagne gange, si jeg md,tte vige formann - i juli 1898. Han var tilside for ikke at komme til som det fremgir av artikkelen, slagsmAl med manden. Da jeg tollbetjent ved grensetollstasjosenere holdt pd at underssge de nen ved Verdal Nikkelverk, Skjeandre vogne, benytet O. S. ankerfossen. Her bodde han i 1897 ledningen til at lade sin tjenehos Rasmus Sliperen. stepige flygte med et las, uden Etter hva jeg har forst6tt var at det var undersogt. Dette las Flaatedal ikke bare enkel i ha ble senere indhentet og undermed 6 gjore. Leieforholdet ble avsagt trods kjorerens vrangviklet. Den 11. nov. 1898 flyttet vilje, men da var det taget bort derfor F laatedal og grensetollstanesten halvparten af det. sjonen til Volden! - Petter Volden. Men F laatedal ble oppsagt Det gjenverende indeholdt pi Volden da leien utlop 10. nov. sividt jeg kunne skjonne intet 1899. Etter hva jeg har forstdtt ulovligt gods. De aflassede kolvar ikke disse to serlig gode venly blev opgit at tilhsre J. Grunner. den og kun at indeholde varer F laatedal forhsrte seg nri pA af innenlands tilvirkning. Men Haugan om losji. Det gikk i orden. da de var bragt i hus hos eier-

i

manden, blev de ikke undersogte. Under hele eftertilsynet tillot angjeldende sin tjenestepige og sin gjadergut at fsre et hist uartigt mundbrug mod mig, hvori han ogsd selv tog del. Overomhandlede O. S. forhold ved disse to leiligheder finder jeg for tjenestens skyld ikke kunde lade passere, da det virker demoraliserende pA den avnge befolkning, hvorfor sagen herved Lfalge den stedfundene muntlige konferance i erbodighed indberettes for den ' erede toldinspektion med anmodning om at foranstilte O. S. herfor trakkes til ansvar.

Helgddalen toldstation den 25de september 1900.

J. Fla,ated,al,. f bversendelsesbrevet anfsrer J. F'laatedal at: . . . De varer, som var borttagne fra den flygtede vogn blev ikke undersogt, dels ogsd fordi et forsog derpd vilde veret unydigt, dels ogsd fordi min berettigelse dertil mdske kunde vere tvilsom . . .

Alt den 1. oktober svarer Levanger toldinspeksjon : Her Toldstationsbestyrer F laatedal Anmeldelsen er i dag oversendt O. Storvuku til erklering.

Toldinspektionen var i tvil om, hvorvidt saadan oversendelse i dette tilfelde burde ske, men fandt dog at maatte soge indhentet erklering fra den anmeldte, forinden videre foretages. Da det imidlertid tsr hende, at han enten ikke vil efterkomme opfordringen om at erklere sig, eller ikke er istand dertil, vilde det vere onskeligt, om De kunde undersoge, hvad han foretager sig i anledning anmeldelsen, og muligt stri han bi, s6 erkleringen kunde korekt affattes, ifald han vil fremkomme s6dan.

Levanger toldinspektion 1/10 1900 Efter bemyndigelse K. Okkenhaug Hvordan Ole Storvuku reagerte da han fikk seg forelagt rappor-

Eit sikkert vA;rteikn

Det nerma seg slutten av april.

Mange av dei vanlegaste fugleartane hadde kome tilbake til dei gamle hekkeplassane sine i lauv-

ten, vites ikke. Han har i hvert fall svart raskt, og svaret har Levanger toldinspektion sendt til toldbestyrer J. F laatedal for kommentar!

F.laatedak brukte heller ikke lang tid pi sin kommentar til O. Storvuku's erklering. Den 1?. oktober 1900skriver han: Til Levanger toldinspektion.

Den erede toldinspektions skrivelse af 1,8x18 d. m. erkjendes modtaget. Ole Storvukus fremstilling af sagen indeholder hverken mere eller mindre logner, en man her er vant til.Det eneste som forundrer er de - for en vukkubyg, at vere serdeles svage udtryk, som O. S. bruger. Den vante vukubyg pleier dog at smore ganske anderledes tykt paa. I sin tid blev der bemerket, at datoen da Ole Storvuku passerede toldstationen, burde finnes i vagtjournalen. Hvilket skal jeg svare at jeg i vaktjournalen kun har indfort de reisende, som med sikkerhed vides at vere ankommet fra Sverige. Andre reisende er ikke indfsrt. Tages alle reisende som passerer toldstationen med sd kan ikke trafikken kaldes for liden - for en grensestat at vere. SammenligneJ med Sul f. eks. vover jeg at pristd, at trafikken her mi kaldes betydelig. NB. hvis alle forbipaserende medtages.

Og alle forbipaserende mi vel siges at vere underlagt grensebetjeningens opsJm og kontrol.

Det er sAledes ikke tuldt rigtig at beregne grensebetjentens arbeide efter antallet af lsbenummer i vagtjournalen.

17l10-1900 J. Fl,aated,al, Saken endte i retten, men etter hva jeg vet, ble retten hevet uten domsslutning. Det skal ha endt med at Ola sa at han ikke hadde kalt tolleren en tosk. Men han hadde sagt at han burde ha oppfort seg som en tolder og ikke som en toskl

og barskogliane og til fuglekassen pd fjosveggen.

I skogen 169 det enno nokre snsflekkar. Sola hadde ikkje nidd til sd godt her nede. Men likevel, lufta var fylt med den herlegaste duft av vrir. Ei duft som formeleg renska pusteorganane for gammal vinterluft. Pd, vdr vandring i skogen denne dagen, hadde vi ikkje kome over noko spesielt.

Ekskrementar etter hare, elg, rev og skogfugl var 6 sjii, andre sporteikn hadde sola ete opp med sin lune vArvarme. Eit ekorn sprang rastlaust omkring i tretoppane, medan ei svartmeis flaug omkring fsre oss.

Di vi var vel ute av skogen og skulle til i ta fatt pd eit lite myrdrag, fekk vi hoyra nokre svake <kvakke>-lydar, som vi fyst ikkje riktig visste kvar kom frd. Men dd vi vende andletet mot himmelen fekk vi sjd lydinnhavaren.

Gjeser!

Gdsformasjonen kom flygande fni ssr og tok leia mot ast, for den svingte seg nordover igjen.

Det er sagt at eit av dei sikraste vArteikna er nd,r gAseformasjonane visar seg pd himmelen. Ja, det finnst dei som gdr heile vinteren og ventar pd at desse vakre fuglane skal koma. Ofte blir dei kalla for <gr6gds), og det stemmer vel det, at dei er grd,, men det er ikkje arten grdgis som trekkar over oss i vdrmAnadene.

Grdgrisa er ein kystfugl og dennes trekk er konsentrert om dei ytterste holmar og skjer langs kysten vdr. Dei gjeser som trekker oppetter dalen her kallast for sedgds og kortnebbgds. Kortnebbgdsa har sine hekkeplassar pd Svalbard, Island og Gronland.

Sedgisa er 69 kalla innlandets gd.s, som i tlag kan forekomme sporadisk eller fritalleg som hekkefugl i austlege fjeil-/skogomrd.-

der i Trsndelag. Begge desse artane er vanskeleg d skilja frA einannan bide pi grunn av utsjdnaden og at trekkvegane til sine tider overlappar kvarandre. Men for at ein skal ha noko rirbyggja pd. for artsbestemmelse av desse artane, sd, foregir sadgdstrekket stort sett i siste halvdel av april og fyste veka i mai. Men ein mi rekna med at unge ikkjeforplantningsdyktige fuglar kan komme trekkande ei tid etter dei som skal forplanta seg.

Kortnebbgdstrekket foreg6r frd rundt 5. mai til rundt 25. mai. Om hausten foregAr trekket fri rundt 20. september til rundt 20. oktober. Som nemnt er artsbestemmelse av desse artane vanskeleg i og med at dei sorn oftast aldri rastar pri vegen nordover. Ja, dei kan flyga frd den store rasteplqssen i Danmark til Helgelandskysten i eitt strekk, noko som krev omlag 15 timar samanhengande tid i lufta!

Trekkformasjonane til kortnebbgAsa og sedgdsa er enten ein svert plogformasjon, uryddig soyn heile tida er i bevegelse, ofte er det smi <kl5rngerD av fuglar innanfor plogen, eller sd er den linje- eller boga forma. Begge desse formasjonane har det tilsaman at dei skifter posisjon innan flokken, det vert liksom aldri noko system i flyginga.

Til samanlikning har gr6gdsa og canadagrisa meir eller mindre <<snorrette> plogformasjonar. Canadagdsa flyg ogsd som gjernast liigare enn kortnebb- og sedgdsa oppetter dalen.

Etter dette skulle det vera sedgAs vi sdg frA standplassen vd.r ved enden av myrdraget. Men i alle fulle fall vart vi sitjande attende med ein eventyrleg glede i kroppen, etter 6 ha helsa pA ein av vdrens vakraste sendebod. . .

Arnstein Indahl.

Verdal Blomsterfonetning og Gravferdsbyri T t f. 7 9 0 1 4 InnehaverOddvarHaugan

22

Fra min dagbok fra Lg42 Av Ole J. Haugan

EN SLITSOM TUR Det var en dag i februar jeg var en tur til Verdalsara. Da blev jeg kontaktet av to unggutter fra stedet, Bjarne Iae og Hermann Nilsen, som snsket d rsmme til Sverige. De oppgav som grunn at de ikke snsket 6 arbeide for tyskerne lenger.

Vi tok fylkesbilen heim til meg, til Trsen, hvor vi smurte v6re ski.

Om kvelden startet vi p6 turen.

Det blev en slitsom tur. Over Veresfjellet var det djup blautsno og skodde, og vi mltte smore om flere ganger.

Det gikk bra helt til vi kom sst for Rydningen. Da fikk vi oss litt av en forskrekkelse, det rsrdes framfor oss i skodda. Var det en tysk patrulje?

Heldigvis for oss si var det to hestkjorere. Vi hilste, og de nikket til oss. Da de hadde passert oss, snudde den ene av dem seg og sa: <Vi har ikke sett noe, vi nei.>r Det var Peder og Albert Ward sin hilsen. En grenseboers hilsen i krigsdrene.

Lettet tok vi oss en liten rast.

Nu blev det litt av et problem for meg. Skulle jeg ta disse guttene med meg nord om Veresvatnet?

Eller skulle jeg gi med dem bent over Veresvatnet til Ssrvera? Det var litt av en sjansespill i tett skodde og snodrev. Det var skispor pd kryss og tvers av vatnet, og jeg var redd vi skulle forville oss mot tyskernes leger ved Tronsmoen. Men sd gjennomvite og frosne som vi alle tre var, fant jeg ut at det var uforsvarlig i gd den lange vegen nord om Veren i den form vi var i. Jeg mdtte stole pi min orienteringssans, og vi rente ned midt mellom Nordvera og Tronsmoen. Og det gikk bra, jeg fant skisporet som gikk over til Ssrvera.

Da vi kom fram til Anna og Ole Olsen sin heim tidlig om morgenen, oppstod det et nytt problem for meg. Det var en stilltiende avtale meilom oss grenseloser og grenseboerne at vi burde helst

unngi kontakt med dem. Det var en farlig sak for grenseboerne pA vinters tid d ha flyktningesporene forbi sine heimer.

Pd grunn av den prekere situasjonen jeg og flyktningene var i, blev jeg nsdt til 6 banke pe og vekke dem opp. Vi blev godt mottatt av Anna og Ole Olsen. Vi fikk mat og drikke, og fikk tsrke vdre kler, og vi blev i god form til i fortsette til Esturgen. Heldigvis for meg kom en annen veresbygg, Jargen Sjomeling, og skulle til Esingen. Han tok med seg guttene, si jeg fikk avkortet en slitsom tur.

Aldri kan vi som grenseloser glemme de tause og hjelpsomme grenseboerne. Med fare for sitt eget liv ofret de alt for at flyktnturgetrafikken kunne gd til krigen var slutt.

ning i flere uker n6. Han var en av de fredlsse vilt som Herrefolket gjerne ville ha tak i.

Etter i ha tatt avskjed med Alf Elnes pA Skansbakken, fortsatte vi videre. Vi mdtte for det meste bere skiene pi ryggen, for store var deler av Helg6dalsvegen bar mark. Ndr vi kom pA Veresfjellet, fikk vi det fineste skarefsre helt til grensen. I godt humsr og fin form passerte vi Ssrvera like far det begynte d lysne av dag.

Etter korte pauser pi turen, tok vi oss en lengre pause 100 meter fra svenskegrensen. Mens vi satt og it smsrbrsd og eBB, blev vi plutselig uroa og reiste oss opp. Vi hsrte det kom en skiloper fra svenskesida. <Det er vel ikke tyskere?>>sa Vestvik. <<Nei>>, sa jeg, <det kommer aldri tyskere fra Sverige.> Vi var allikevel spente.

Plutselig kom det en skiloper rett mot oss, men da han ble var.oss, gjorde han en stor sving nordover og var borte pi et oyeblikk. <Kjente du han?> spurte Vestvik. <<Nei>r, svarte jeg. Men dette var en nodlogn. Vi som var grenseloser kjente ingen som vi mstte under transport av flyktninger.

Etter i ha tatt avskjed med Vestvik, mdtte jeg ta en annen rute heim, da det blev lys dag.

Noen dager senere var jeg pd Verdalssra, og der matte jeg Ingvald Tronsmo. <<Duer oppe tidlig om morgenen, Hauganr>, sa han. <Takk i lige m6te>>,svarte jeg.

Jeg fant ut at de var noen luringer, disse grenseboerne.

SverreUestvik's flukt fra fedrelandet Det var visst en av de siste dagene av april dette hendte. Jeg fikk telefon fra Verdalssra om 6 mote opp ved Volden bru en viss dato og klokkeslett om kvelden, og jeg forstod at det var en som hadde det travelt med d forlate landet.

Til presis tid mstte jeg opp ved Volden bru, og like presis var Ingemann Liff der med drosjen sin. Jeg var spent pi hvem det var han hadde med seg. Ut av bilen steg en mann med langt skjegg og barter. Jeg hilste pi sa jeg, <<erdet Sverhan. <Jasdr>>, re Vestvik som skal ut og reise?> Han blev litt forskrekket. <Kjenner du meg?> sa han. <Jar>, sa jeg. <Du skulle ikke kjenne meg), sa han. <Jeg vet det>r,sa jeg. Det var kanskje det som uroet han at vi var to stykker som tok imot han. En god kamerat av meg, Alf Elnes, var med til Volden og hentet han.

Vestvik hadde grunn til A vere nervos. Han hadde ligget i dek-

BremsethSpori Ttt. 78862 VERDAL

23

TIL HELGAADALS.NYT For en som er fsdt i det forrige aarhundre og har gJennemlevet meste av nuv@rende aarhundre, bllr snart saa gammel at man sitter og leker sig med gamle minder det meste av tiden. Og minderne drager en fsrst og fremst tilbage tll barneaarene, og disse er som regel de deiligste minder.

Senere i livet blir minderne mere og mere vidloftige og forgrener sig i alle retninger.

Det kom mig i tanken, at det er kanskje ytterst faa som lever nu som husker den store omvekslfurg og forandring i vir fredelige lille grend, som strakte sig fra Granfossen og Skandsbakken og videre sstover. Det var noget som kom som en redsel og frygt over det lille nabolag. Grunden var at lengere vest fra Granfossen, hadde elven gravet sig ned ved siden av Herfossen, og dette nye lop blev like dypt som fosseberget var hoyt. Og her hadde elven anledning til at fortsette sitt odeleggende herverk oppover dalen i retning av Granfossen. Det var dette som var blitt en stadig engstelse og forstyrrelse som var kommet over folket ovenfor Granfossen.

Man frygtet at det gikk samme vei med Granfossen. Dette hendte rundt 1893-94 og lengere fremover.

Henimot slutten av nittiaarene saa det sikkerlig ut som det ville bli en gjentagelse av Herfossens odeleggelser her ved Granfossen.

Og folket var redd og satte skrekk i myndigheterne og i Staten, at noget maatte gjores for at motarbeide en saadan odeleggelse. Og det var da det blev bestemt aa bygge en lang, hoy stenmur fra Fossnesset til Mittigardsholmen, og dermed stenge elven fra en farlig sving som den hadde gravet sig til gjennom tidenes lop, og som sikkerlig med tiden kunne munde ut ved siden av fosseberget. Og for en anden velsignelse denne mur var at tvinge elven inn paa et mere naturlig gammelt elveleie paa sydsiden av Mittigardsholmen, i rett linje nedover mot fosseberget.

Det var i slutten av nittiaarene at denne mur blev bygget, og den blev det mirakel som berget folket ovenfor Granfossen at gjen-

nemgaa llerfossens odeleggelser.

Ved denne tid var jeg i 12-13aarsalderen, og visste vel og fulgte med nersagt alt baade folkesnakk og rsrelse i omkredsen.

Naar det endelig blev besluttet at muren skulle bygges, et stort og fantastisk tiltag, blev der en veldig oppsving og optimisme og rorelse over hele nabolaget og videre sstover i lange baner. f,'or nu fikk alle som kunne arbeide, jobb.

Det hadde vert vanskelig at faa noget arbeide fsr. F or mange dessvarre for at nare livet, var ikke andet end at fiske eller gaa paa jakt. Nu skulde det bli anderledes, tenkte man, og folket gledet sig derover.

Men at bygge denne mur var ikke noget smaaplukk i den tid. Alt maatte gjores med mandevett, mandekraft og hestekraft, og ikke med store maskiner som i

vaar tid. Det tog lange baner for en hel flokk av mend og hester med sleder at kjore nok sten til denne mur, og lige saa stor flokk av mend oppe i Tyveberget til at minere ut sten nok til dette store anlegg.

Muren blev endelig ferdig, og har nu staat proven i 80 iir. Den staar der som et minde om at mandevett og tiltagsomhet kan endog tvinge en brusende elv til lydighet naar det kniper. Jeg var i Norge i 1959, og du kan skjonne jeg tok meg tid til aa besoge denne mfurderige mur og andre ting i omkredsen. Jo da, den stod paa samme sted, og lige stot som fsr, bare den forskjell at det havde lagt sig et tykt teppe av mose over hele muren, saa du kunde ikke se en eneste sten.

Saa en god Jul, og hilsen til alle verdalinger og helgaadalinger. itrohannes O. Klukken.

Elektriskinstallasjon Salgav apparaterog utstyr NORD.TRONDELAG.E.VERK Avd. VERDAL. tlf.78733 Underavd.ULVILLA. tlf. 70510 AVDELINGER OVER HELE FYLKET

Telefon 78029

SPARINGMED SKATTEFRADRAG ER VART BESTE SPARETILBUD TIL DEG.

&

*n#1..*fiarebanh

24

Tra,gedien Matta, Berg I Helgddalsnytt 1974 stdr det en leden var pd leting etter bortkomartikkel under navnet Tragedie i ne ren, i fjellet mellem Veren og grensefjell, Om den 78-6rige BrattAsen, gjorde et uhyggelig Marta Berg som endte sitt liv pi fund. Da de skulle ta nattleie unen sri tragisk mAte under en gran i der en gran stotte de pd et mennenerheten av F lyvollen. skeskjellett. De gikk til Vera og Da jeg har et personlig minne varslet om funnet, og det ble fra denne saken, (1930) vil jeg og- straks meldt til lensmannen. sd skrive det jeg har fdtt rede pi Lensmann Holmvik og distriktsom denne tragedien. lege Lie reiste oppover og foretok Politiet vart selvsagt innkobla undersskelser. Skjellettet viste bride nrir Marta Berg forsvant og seg, etter hvad distriktslegen konnir det som var igjen av henne staterte, 6 vere av en gammel vart funne. Ved henvendelse til kvinne. Det md ha ligget der i fleVerdal lensmannskontor. kunne re ir, da det var bare noen fdr dei opplyse at alle papirene ved- rester igjen av klerne. Skjellettet rsrende denne saken brant opp er fsrt til Veren hvor det vil bli beved bombingen av Steinkjer i gravet.

1940.

Ellers er det vel ingen som kan Man mener med sikkerhet i loyse gdta om hvorfor Marta kunne fastsld at det er skjellettet Berg gjekk over Helgia. av den gamle kone Marta Berg som den 6. august 1918 kom bort pA fjellet. under multeplukking Anna Lustad kan fortelle at, gjeteHun var da sett noen sist av bortsett fra den dagen Marta fori re Snekkermomarka, men trots svant, da det vart et forferdelig iherdig leting med stort mannuver, sd var sommeren 1918 en fin sommer med lite nedbor, og skap i flere dager var det intet det var derfor llten vannforing i spor A finne etter henne. At man ikke fant henne var lgrunnen ikke Helgia, og det er vel forklaringen pi at den gamle damen kunne for- sA rart, da det sted hvor skjelletsere elva. Anna Lustad kunne og- tet fantes ligger ei mil nordsst sA fortelle at Marta Berg hadde for det sted hvor hun sist var sett gdtt fra Ulvilla samme dagen hun fsr sfur forsvfurnen. Hun fantes nu i forsvant, og det er klart at det Hommelberget, et stykke fra F lyvart en stor pdkjenning for et vollen, i et meget ulendt terueng.

F or A komme dit fra det sted hun menneske i sd hoy alder. g6.tt over I Indherreds F olkeblad mandag forsvant fra mi hun ha Helgien, Veresveien og og det er 12. august 1918st6r folgende: rart at hun har passert Veresveien uten d, ha begttt seg etter Forsvunnet under borplukklng. denne og kommet til folk. Dette En gammel kone fra Ullvillen, tyder pi at hun har gitt rent i Marta Berg, har vart forsvundet srske. Hun var 78 6r gammel og i siden onsdag. Hun reiste da ut p& den alder kan det ikke ventes at berplukking. Samme dag var hun man har evner og krefter til e ta seet av nogen gjetere i Snekker- seg frem pA fjellet nir man fsrst momarken, men siden har man har kommet pi villspor. Skjelletikke set noget tll hende, tiltrods tets stilling tydet pi at hun har for at mange menneskerharholdt lagt seg til under granen. Det sd pd at lete. Igdr var ca. 100menne- ut som at hun hadde lagt et klassker ute og lette og i dag skal ogsd plagg under hodet. en hel del ut for 6 forsske at komme pd spor etter den forsvundne.

Man frykter for at hun har gdt sig Det vil fsre for langt C, nemne utover nogen bergskrent. alle som var med pd leteaksjonen i 1918,,men i tiltegg til Johannes I Indheneds F'olkeblad, tirsdag Veren og Ole Ronning vil jeg 1?. juni 1930,stdr folgende: nemne at Ingvald Tronsmo og Skjellettfunn i (iellet.

Haldo Henriksen glkk fra Vera To svenske lapper, (Pdl Lars- mot Juldalen pA leting etter den son og Markus Matsson), som for- bortkomne.

f Innherreds F'olkeblad for tirsdag 8. juli 1930stdr folgende: <rI Vrcren kapell holdtes sondag gudstjeneste ved prost Hole. Mange folk var som vanlig mstt frem. Efter gudstjenesten ble de ben, som for en tid siden fantes i fjetlet og som visstnok var av den i 1918 forsvundne gamle kone Marta Berg fra Ulvilla, begravet. Det ble en gripende hoytidelighet.

Prosten bersrte i sin tale fjellviddenes farer og at de som drar ut ikke alltid kommer hjem igjen. Men Guds miskunnhet ndr til himlens skyer.

Selv om intet menneske hadde vert hos den gamle i hennes dsdsstund sd hadde Gud vart der.

Forsamlingen var dypt grepet over stundens alvor. * * S& er jeg kommet til dette personlige minnet som jeg har fra denne saken. Lensmann Holmvik og distriktslege Lie kom oppover til Vera for A se pA det som var igjen av Marta Berg. Jeg vil kalle det likskue selv om det var ben.

Datoen for dette likskue er umulig A fastsld da papirene vedrsrende dette som fsr nevnt brant opp ved bombingen av Steinkjer i 1940. Om jeg allikevel skulle gi meg ut pd 6 tippe datoen sd vil jeg tippe lordagen 21. juni.

Kort tid for dette likskuet hadde jeg funnet en hauk som hadde flyge seg pd en taubanline som ennu hang oppe og ikke hadde ramla ned.

Johannes Haldorsen hadde noen haukunger som han hadde f6ra en tid for d fA dei store nok.

Disse haukene traska vi i veg med fra Ssrvera til Nordvera for 6 fd <skottpeng> for dei.

Likskuet var akkurat ferdig da vi kom fram, og jeg hugser spesielt at min far stappa beina, med hodeskalle og det heile, tilbake i strisekken som dei vart oppbevart i.

'For Johannes gikk det greitt med i fi pengene for haukungene. F'or meg var det verre. Lensmann Holmvik fikk det for seg at det var en gauk jeg viste fram og den var det selvsagt ingen skuddpremie pi. Heldigvis kom Petter Pettersen meg til hjelp og han ar-

25

Marta, Berg fra Ulvillgrenda Hun dsde under ei giran pA fjellet hssten tgt8 Av Johannes J. Varen Ole Rsnnhgen og jeg var nedover til Skjekerfossen for 6 handle det nodvendigste. Da vi kom tilbake til Brattdsen om kvelden og overrrattet der, kom det ordre fra lensmannen at alle menn mdtte ut pd manngard for d, lete etter henne. Det var mye folk ute denne sondagsmorgenen, og vi fikk den nodvendige instruks om hvordan letturga skulle skje. Oppe pri Brattdsdsan stilte vi til manngard og tok retning mot Juldalen. fntet tegn til den bortkomne var e finne. Og da vi nidde fremre Juldalsvollen, svingte vi nordover i retning over Torgranvola mot Vargdsen og Sdggdmyran. Samtiitrohannes Veren dig var det andre som lette rundt ^ Bildet tatt ca. 1920.

Brattdsen og oppmed elva der, Johannes J. Veren har pd opp- uten at det var noe i finne etter fordring skrevet folgende om henne, hennes kler eller berkopMarta Berg og hennes tragiske per. skjebne: Det er noe som ofte s5mes i Jo, det er kanskje sd at jeg er gjenta seg at en leter alle andre den eneste gjenlevende fra dem steder enn der den bortkomne er. som var med under hele letinga Letinga ble innstilt og det hele ble etter den forsvunne kvinne, Mar- glemt etterhvert. Det hjalp ikke ta Berg fra Ulvillgrenda. Det vil hvordan vi tenkte eller gisset oss si den eneste av dem som var med fram til en losning pd det hele. bide i den fsrste og siste del av leOg si, L2 hr etter, en vakker tinga. virdag i 1930,hendte det noe som' Det hendte hssten 1918. Marta loste gdta. To reingjetere, Pdl og brukte hvert lr 6 dra oppover til Markus, kom ned fra Skjakerfjelde sverste Helgddalsgdrdene pd la til en granhaug straks nordenberplukking. Hosten 1918var hun for Hommelberget for 6 overnatte oppe i Snekkermomarka og trakder. Og med dette for tanken gikk tene deromkrfurg i samme erend. de under ei tykk gran for d hogge Det var tart og fint ver uka for- noe bar til d ligge p4. fil deres ut, men slo om til regn natta fst store overraskelse fant de ved den lordagen da hun ble meldt granrota hodeskallen av et mensavnet. neske. gumenterte sd bra at lensmannen til slutt var overbevist om at han stod overfor en hauk av verste sort, sd jeg fikk mfur krone, en formue for en 9-6ring den gang. At jeg mitte gd en mil i tresko, for 6 fA denne krona, tenkte jeg ikke pd den gang. fil slutt vil jeg takke alle som har hjulpet meg med opplysninger om tragedien Marta Berg. En speslell takk tif betjeningen ved Verdal F'olkebibliotek. lllagne Haldorsen.

Da de om morgenen etter kom til Vera for 6 gA videre til Ottsjoen sameleir, ble funnet kjent og meldt til ovrigheta.

Det ble da beordret noen karer som skulle gd til stedet ved Hommelberget for d samle sammen

benrestene ogfore disse til kirkegdrden i Vera. Disse karene var: Gustav Haldorsen HalvorHaldorsen Johan Ronningen Ole Ragnar Ward Johannes J. Veren Disse 5 karene og de 2 samene som kjente stedet, tok sA i veg dit.

Hodeskallen li ursrt pi samme sted hun hadde ldgt seg tit for d kvile. Vi grov i jorda pd stedet og fant hvite knapper og rvde farger etter det snsreliv hun hadde pri seg da hun forsvant, og det tok vi da som bevis pd at det var det rette mennesket en hadde med A gjore. Beinrestene for avfig var dragset hit og dit rundt stedet av dyr, og vi fant igjen noe av dette i et dalskrsvel litt nordenfor. Vi tok en stein,. risset et kors i og satte den opp ird stedet der hodeJkalen H. Folk undret seg over at hun hadde klart d komme sd hogt opp i fjellet i det verste ulendet, noe ingen kunne ha tenkt seg. Antagelig gikk det slik til: Hun har enten misst orienteringa, eller med fullt forsett har begtemt seg for S gd nordom elva igjen, opp til den gamle seterstien under fjellet fra Brattdsen og til F'lysetran. For der var det folk med setertaus og krstter det dret. Hun har si blitt vit i klarne og er gdtt troytt, satt fra seg Spannet pi myra nedenfor granhaugen og lagt seg til i denne stilling under grana, kanskje med tanke pd A fortsette til Flysetran om morgenen igjen, kanskje var det klart med dsden for oyet.

Hvem vet?

Et spann m. a. ble tunnet pi myra nedenfor denne granhaugen noen dr etter at hun forsvant. Men hvem tenkte vel da pd at det var hennes? Historien om henne var alt da langt pd veg til 6 glemmes.

,/s VARDATSBRUKET VUKU

26

DIKT AV SISSEL HERMANN

STILLE JUL Eg onskjer ei jul, som er stille, sd,kuit og sd,lett sorn ei fier, ei jul, sonx gjer slut pd, det uille og rneiningsla,use sorn er.

Eg onskjer at krigen sltal stane, og srnd,borvt,sorn gret skal bli glad, at alle sltal, samla,st om lcrybba sorn stod i mid,t-austen ein stad,.

Eg anskjer &t juln uert stille sd,tyst d,t ui hagrer lcuart steg, og snsfnugg sorn fell ned p& jord,a og dekkier til, g&rdstun og ueg.

Eg anskjer at rnenneskeborna uil l,eggja ned ud,pen og suerd, ag boAe sitt kne ned,ued krgbba, sd,det ltan bli f r e d, i ud,r uerd!

I'ET SASABEIT TBE Det susar eit tre pd, ein bakketopp med purpum&ud, krone og gAld,enkl,edd kropTt sorn huustsoln l,eilwr seg i.

Den uars&n'Le uind,en rundt stornnen dreg, han kjela,r sd,Dart, fuk sd,dunlette steg og spelnr ein melodi.

Og uinden luq,nkuiskrar sd,stdlt og arnt: Om deg, ud,kre dronning, eg al,ltid, har drogmd, d, om du no uil,l,ebli mi!

Og ospa ho rislnr og slffikar og skjelu, og strekkjer si krone mot himmelkuel,ts; 'Eor el,ltid, uil eg uera d,i!

VAR Sgn meg ein krolcus, ein sual, og lifln sorn spir&r rett opp or sno og is.

Sgn meg ein ud,rbekk sorn l,Astig sild,rar, ei bjork sorn udiar, i sol,gangsbris.

Sd,slnl eg tru at det gd,r mot sotnrne,r, rned grane siu ouer rnol,temAr. Ein knopgt som brest og ei,t fra som spiror er u&kre ud,ren sitt euentgr.

VINTERNATT Edn kuist sorn beurar i ueike brisen ein kuist rned gd,sungar blank og gild, d,ei heng og skjelu dei er dekt &u isen ein l,iten drope har frose til,.

Den kld,re sol& sorn stig ptd,himl,en ho ua,rmar kuist og lLo udrn'Lar strd,.

Ho tinar rimet luo tinar snaen ho tinar gd,surugq,r med dropar pd,.

Og dropen gl,itrar i vinterd,agen sd,tung og blank han mot jorda fel,I. 8d,sskk ho, soln' bak storenuten og uinterd,agen er uorten ki:eld.

27

Dengang larskremte meg Av Toma,s Kleppen

Bildet er tatt ca. 191?.

Det var hssten 1944. Jeg og far og to stykker til ble enige om 6 ta en moltetur. Det var noksd la"ngt ut i sesongen, si vi visste at vi mdtte langt avgdrde. Men vi visste at pd Billingshogda var et sted som hadde noksd sen modning. Var det molter upellet enda, si var det en sjanse der. Vi ordna oss for overnatting - skulle ligge under ei gran over msrkeste natta.

Vi tok med mat og hver vdrt kvarter, men vi smilte over hvilke optimister vi var over berkoppene. Kanskje var de like tomme pl hjemturen?

Vi spredte oss da vi kom pd, fjellet. Kanskje var vi heldige og fant oss noen liter fsr vi skulle mstes der vi hadde bestemt. Jeg kom forst til stedet, dro sammen litt ved og nsrte opp, men kaffekjelen hadde de andre i sekken. Om ei stund kom de andre ogsd. Vi hadde funnet et par liter molte hver av oss.

Vi andre ville koke kaffe og spise litt, men far ville se om det var noe molter pi drolet. Hvis ikke var det enni sd lyst at vi kunne gl ned til Djupdalsstua, der vi kunne ligge i seng. Ovn og sengtoy var det der ogs6, vi hadde ikke fraktet dette hjem etter myrslitten. Som sagt - sd gjort. Vi kom til stedet og der var det upellet. Ingen hadde vert der, sd der var det nok til alle fire. Vi pellet til det ble markt, og nd var vi optimlster.

Dette sri virkelig bra ut.

Vi hogg en god del ved og en -masse granbar som vi skulle bruke nir myggen ble for nargriende. Og det var den allerede. Vi koka sri pd, kaffekjelen, ikke kaffe men kaffeerstatning <<Kornelius>.

Krigen var ikke slutt, sd kaffe var ikke d,fd, tak i. Vi gjorde oss ferdig med maten og la p6 rd,bar si det rauk noe voldsomt. Men A sove ble det nok verre rped. Vi LVtraya over ansiktet. Far hadde med en papirsekk som han la over seg, men det var godt ver sA vi ble ikke verst frossen. Vi skifta pd med i passe varmen, men hadde noen smi dopper imellom, sd det ble ddrlig med sswr pd alle, og minst ble det sikkertpd far, forhan satt oftest som varmepasser.

ned, men det var for langt 6 rope, sd jeg tok motbakken opp mot Djupdalshogda og ned til sl6ttmyrene vires og videre hoyvegen ned til Rotbrekka.

Da jeg kom ned pi Rotbrekkmyra, fikk jeg se far ca. femti meter foran meg. Jeg stoppet opp - v_ar det virkelig eller sd jeg syner? Umulig! Han kunne aldri komme forbi, det var jo djupe clalen pd ene sida.

Jeg stod helt fjetret og ventet bare pri at han skulle kverve bort for meg. Skulle jeg rope? Jeg fikk vdge. Joda, han sd opp og svara.

Var det mulig? Se fikk han se meg. Han stoppatil jegkom etter.

<<Hva er det du tuller med du?

Klokka var rundt fire da vi be- Gd den lange vegen med den tunstemte oss for 6, ut. Det begynte d gebara. Vet du ikke av den gamle lysne. Det var enda kaldt, men vi Veresvegen som gAr over dalen si en lysning i ost, sd,snart ble det her og opp mot Fisklssningen?> bedre. Molta sto gul og fin, si det <Nei, jeg vet om vegen her, men skulle gA snart d pelle tull kvarteat den gikk over den stygge dalen, ra hvis det fortsatte slik. kunne jeg ikke tenke meg.> <Han Klokka var omtrent ni nir vi er ikke stygg dalen herr>, sg, far, hadde pella det meste og nd var <<selv om det synes slik herfra. koppene ogsd tulle. Vi stappa litt Dalen er nesten flat, den.>><<Jeg for I fi de siste berene nedi, og sa at du gikk langt ned sst for nd, var det slutt pi drolet ogsd. Vi Fisklssningen), sa jeg, <jeg tenkgikk ned til rasteplassen og koka te ikke sA noye over det, men nd Korneliussen som vi hadde igjen, forstAr jeg hva det gjaldt.> it opp det siste av nista. Ble vi Det var ikke lange vegenned til sultne, fikk vi spise ber, for det Djupdalsstua, og da ble vi fnbsvar langt heim. Men vl ble da fri ra. De to andre var kommet ned bsrene ndr vi kom pd Djupdalen. for ei god stund sia.

Mens vi ordna sekkene, prata vi Vi tok fem minutter, og det hadom hva vi,skulle med all denne molta ndr det ikke var sukker 6 fd de smakt med ei brsdskive og en kopp Kornelius n6, men det var tak i. Syltesukkeret var oppbrukt vel bare 6 gi seg pd heimvegen. prove for lenge sia. Vi mdtte d Det var enda seks kilometer ii 96, bytte dem inn i noe vi hadde bruk og sd etter landevegen, da. Vi for, og det var mye, det. kom da heim utpd eftan omsider, bdde sliten og sulten. Tenk vi hadSd var det A dra pi heimveg. de ikke spist siden halv ti om morLangt var det, ogbara var tung.

Men vi fikk ta det med ro. De an- genen. Men det var utrolig hva du greidde i disse krigens dager. dre startet i veg, men jeg var lite Dagen etter kjorte jeg pA Djuphuga pi A gd ifra far, for han var noe til drs kommen allerede den- dalen etter bide molta og sakene gang. Men han sa: <<Bare96, du, fra myrsldtten, og dagen etter dro jeg finner nok etter.>r Og jeg jeg til Verdal med molta. Jeg var til en skomaker jeg kjente frafsr. visste han fant fram, for han var Han hadde ler, si jeg fikk gjort bedre kjent enn jeg. Og det fikk jeg erfare om ei stund. meg et par sko, sri jeg var godt fornogd med byttet.

Siste gang jeg sd meg tilbake Ja slik var det dengang - i krivar ved F'isklssningsdammen. gens dager.

Jeg s5mtes han gikk noksd langt

28

lsypa rundtUeres@ Av Lasse Johnsson

' lagt merke til. Navnet p6 gdrden er forovrlg Sorrnoen, ssi Moa som det heter pd veresdialekt. De fsrste hundremetrene 96r gjennom , ; et flatt skogparti som heter Moan. !, ry,,,;, i Her p& hoyre side av loypa er det en fordypnfurg i terrenget, Bjonnholet, hva det nu mitte ha navnet fra. Et stykke lenger, og stien du folger deler seg i to. F.argebannene forteller deg at du m6 ta til hoyre. Den stien som her 96r til venstre er leia over til Esingen i Sverige, eller Sandnesset som gArden egentlig heter.

Like ved dette <vegskillet> er vi ved F ldtt6tjonna, en liten naturperle som de aller fleste sommerturister i Vera har anledning til d betrakte og beundre. Her kan du pA solblanke og vindstille dager betrakte srretens livlige ssk etler insekter, der den lager ring etter ring bortetter vannflata. Vi tar oss over F ldttAtjonnbekken ved hjelp av noen fine nedlagte stenheller, akkurat passe til 6 sette foten pi for 6 komme tsrrskodd ost for Tronsmoen. over. SA tar: vi fatt pA de lange og motstigningene oppover Fjell.lepet <Veres.sjoen rundt> leiSe F ldttatjonnbakkene.

FIer ei aet som l,rllg{,rs arrengâ&#x201A;Źres i midten av jull har etter hvert blitt et be. godt A vite at for din del spiler sekundene mindre rolle. Etter 6 ha grep blant bygdens konkurranse. hungrige kvinner og menn. Disse kommet opp de fsrste seige motstigningene flater terrenget noe <elltelopere> g.isr vanligvis turen rundt sjoen pA, en dryg time. Her ut, men fortsatt er det hard motkonkurreres det pd harde livet i bakke. Dette partiet heter Arvinalle irskla,sser. Kvinne mot kvin- myrene. Her oppe ligger det en ne og ma,nn mot mann, for ikke i, gjenstand som sikkert mange av si kvinne mot mann eller orn- deltakerne har stusset over hva vendt. Ifva disse fir med seg av det egentlig er. Det er en slags jernkasse som liksom ikke passer inntrykk lra den storstilte fjellnaturen som lo5pa avslsrer er vel inn i temenget. Denne jernkassen lite i regne med. Heldigvis er det ble i sin tid benyttet av.Halvard ogsl, en del andre deltakere med. Haldorsen til tjerebrenning i dette omridet.

Jernkassen ble da Disse livsglade trimmere som flyttet fra sted til sted hvor det pi stiller i hundretall t tur- og fami. lieklasse har sikkert like stort, og forhAnd var opparbeidet tyiikanskje stsrre utbytte av turen. spiker for tjereproduksjon.

Ovenfor her tar vi fatt pA oppDe er ikke hele tlden opptatt av stigningen til selve Arvinfraugb;l. kampen mot klokke og konkur. rentor, og kan nA,r som helst og Her blir det etter hvert virketig hvor som helst unne seg en pust i bratt og tungt h gd, helt opp ti1 toppen ved Svenskegrensa. Denbakken for i beundre den prakt. ne toppen heter Slettarvinhaugen. fulle naturen.

For om mulig ri, gjere turen en- En lignende topp litt lenger nord nu rikere skal vi her forsske i Cr ved grensa heter Tykkdrvinhaunoen opplysninger, spesielt da om gen, trolig fordi denne toppen er skogkledd. Langs riksgrensa er hva som kan iaktta,es fra leypa. det oppsatt et hayt netting-gjerde.

Startstedet ved sommerfjoset i Dette er gjort p.g.a. tamreinSsr-Vera har vel alle deltakere drifta, for A beholde reinen pA den

riktige side. Oppe pd Slettdrvinhaugen er det kontrollpost, eller stemplingspost for alle deltakerne. - - - Og sA vi trimmere da, endelig er vi kommet til loypas hoydepunkt, ikke bare i bokstavelie forstand, men ogsd et hoydepunkt hva angdr utsikt og sinnsinntrykk. Her mA vi sA absotutt ta oss tid til d beskue dette panorama av norsk og svensk natur p6 sitt aller beste. Uansett i hvilken himmelretning vi snur oss, er inntrykkene overveldende. Mot nord lig-ger Skjekerhattene pri rad og rekke,- mektige fjellformasjonei som i Artusener har ligget dei, tils5melatende uforandret i sin utforming, og som vdre forfedre i generasjoner har opplevd p6 samme mdte som vi gjor det i dag. Til hoyre for Skjakerhattene ser vi Lakavassklompen og Bur_ vassklompen, og vi er nu over p6 svensk side hvor det mektige Steuker, eller Sandfjellet ligger, flatt og vennlig 6 se til pA toppen, men majestetisk som bare det.

Framom Skjakerhattene kan vi ogsd se Seterfjellet, som for veresbyggene regnes som hjemlige trakter Vi dreier videre mot hoyre og ser Sockertoppen, Anjanskutan, Sdgvala og Suljetten. Denne Suljetten kan best sammenlignes med hodet og rygggn til en hest.

Her ser vi ogsi Areskutan, og framom Suljetten har vi Sunnsvala. Snart er vi igjen over pd norsk side og kan i det fjerne se F'innvola og de mektige Kjolhaugene, og selvfolgelig Hermannsnasa, og vi vet samtidig at blikket beveger seg inn i Merdker kommune. Pd v6r side av Jdmtlandsvegen kan vi betrakte Skarfjellet, Lunnafjellet, Snusvola, Murvola og hva det nu mitte vere av Kverrrdalens mektige natur.

Vi ser ogs6 Torrgranvola, Vindkleppen, B5mavola, Seriannavola, F agerlifjellet og Hardbaken. Vi tar ogsd med oss Reinsmyrhogda som ligger bare en liten kaffetur opp for Nordveresgdrdene, og som pd, klare dager er en natur-opplevelse av de sjeldne. Her har du utsikt sd langt oyet ser. Etter at vi nu har dreid 860 grader kan det kanskje vere dags 6 fortsette langs loypemerkene. Men vi har

29 Aret var matstasjonen pd Tronsmotangen, like fsr vi kommer frem til gdrden. Pri andre sida av Tronsmotangen er det et lite parti ,langs elva som heter Oppkvistingen. Her ble det en gang foretatt oppkvisting og rydding av skog for i lette adkomsten for de som skulle forestd tsmmerflstingen.

Her gf,r det lett utfor med l(iermyrd,sen ennu ikke sett noe til konkurranseloperne, som legger ut bra lenge etter oss trimmere, sd vi har sikkert tid til ennu noen inntrykk: Rett sstover ser vi Esingsjoen og Anjan, og litt lenger syd ser vi litt av Stor-reinsjoen.

PA nermere hold ser vi Storbergtjonna, Smdbergtjonnene, nedre Arvintjonna, F ld,ttdtjonna og Veres-sjoen, som vi hele tiden har kontakt med. Vi mener absolutt at de fA minuttene vi her har brukt er vel anvendte, samtidig som vi har fAtt pustet ut slik at det blir lettere d fortsette videre. Det gAr nu en stund utfor bakke langs Langmyra, med Kjermyr6sen til venstre for oss. Det er nu ikke langt til utlopet av nedre Arvintjanna, hvor restene av en flstningsdam vitner om eldre tiders skikk og bruk, fra den tid da tsmmerfloting i Arvinbekken ned til Veres-sjoen var en naturlig ting.

Partiet som loypa 96r gjennom fra Arvindalen til Vassdalen heter Brittet. Her passerer vi GAsholmyra med G6sholet pA hoyre side, og snart er vi framme i Brattlia. Brattlia er der det heller bratt ned mot Ssrveres-vassdalen, og hvor loypa gdr i sneibakke fsr den gAr rett utfor og ned til flotningsdammen i nedre Vassdalstjonna. Fra Vassdalsbekken glr det igjen oppover til Rundmyra og Rundmyrhogda. Vi er fortsatt i siget og passerer Hagmyra og Hogmyrhagda fsr ter-

I

til venstre for oss.

renget igjen flater ut. Like ved Veres-sjoen ser vi Bustaddsen, en langstrakt skog6s langs sjoen, og hvor det ofte kan vere elg d treffe. Lenger vest gdr loypa over Rypholet, og lenger oppe er Orrhslet. Nedenfor oss har vi Svartvikdalen, en liten dal som munner ut i sjoen ved Svartvika. Sd passeres Militerbjarga (navnet er av nyere dato og har sin opprinnelse i at en militerpatrulje obernattet her etter siste krig), og ovenfor der ligger Vedbjorga. En liten bit til og vi kommer til en liten bekk i en liten dal. Navnet er enkelt nok.

Bekkadalen. Her var det noen 6r matstasjon for deltakerne. Siste

Flotingsdammen

i Arvinbekken.

Der loypa tar av fra Tronsmovegen er Lissvdggdsjelet, og vi kommer til MettiAsen, Moltmyra og Moltmyrtjonna, far vi igjen fAr fastere fotfeste pd selve Veresvegen ved Allmenningen. Herfra og inn vet vel de fleste deltakere thvor de er, men vi tar likevel med oss noen av navnene. Like etter at vi har kommet inn pd vegen har vi BjonnAsen, en liten skogkleddt ds pa venstre side. Litt lenger ,fremme pd, motsatt side ser vi 'Storsjeret, like ved stranden av isjsen. Hslbekken, en liten bekk lagt i ror gjennom vegen, markerer her skillet mellom fri natur og dyrket mark. Like sst for vestre Nord-Vera (vestatt i Nord-Vera) er Saubakken, sd Brenna som ligger rett opp for kapellet. Videre heter det Bjorke og Simonbakken f.sr vi er ved sstre Nord-Vera (austat i Nord-Vera). Den ostre del av jorda som her er oppdyrket heter Finnvollen. Ostover langs sjoen her er Sjomyra, og den siste motbakken i laypa heter Sjomyrbakken. Videre passerer vi Merkesbekken, Einnbekkbakken og Finnbekken far vi plutselig befinner oss i mrilomrAdet ved Vera samfunnshus.

Vi takker for turen og sier pd. _gjensyn sommeren 1981.

30

Helgfldal idrettslag 40 i,r kasserer i laget, og hvor mange timer han har std.tt med klokka og ventet pA at den ene loperen etter den andre kommer t.rott og sliten inn fra et skirenn, er det vel ingen som vet med sikkerhet.

Ellers vanket det blomster til alle som har vert formenn i laget, og en ekstra heder ble lagets forste formann og fremste initiativtager i 1940, Ingvar Leirset, til del.

Lasse Johnson senior var kveldens toastmaster, og underholdningsgruppa bidro med vakre toner fra scenen.

I det hele ble det en hyggelig og verdig jubileumsfest.

JO

Disse var Foran fra v.: Skolqes. Bak Alf Akervold,

med pi, stiftelsen av Helgfldal Skilag 21. mars 1940.

Ivar Leirset, Trygve Nessemo, Leif Skoknes og Arne fra v.: Ole J. Haugan, Einar Nessemo, Ingvar Leirset, Sverre Leirset, Severin Lillegf,rd og Pedei Bjartan.

Den21. mars 1980rundetHelgAdal idrettslag sine 40 dr.

Jubileet ble markert p& forskjellige omrider.

F'otos: Morten Veimo

Kretsrennet for senior og junior ved -Bjartan sondag 10. februar dannet innledningen til feiringen.

Lordag 22. mars arrangerte fotballavdelingen en five-a-side turnering i Verdalshallen med Henning, Leksvik og Neset som gjestende lag. Og sd ble feiringen avrundet med gaukrenn for hele familien ved Bjartan sondag 30. mars.

Jubileumsfeiringens hoydepunkt var Jubileumsfesten pd Bjartan samfunnshus lardag 22. mars. Lagets stiftere var hedersgjester. Jubilanten mottok hilsninger og gaver fra en lang rekke gjester, med Nord-Trsndelag Idrettskrets' formann Jon Ramstad og Verdal kommunes ordfsrer Ola G. Tromsdal i spissen.

En ny eresmedlem ble utnevnt denne kvelden: Atf Akervold. I Den fjerde gjenlevende av Helgsdal i.l.'s eresmedlemmer, Kristian rrolmen, er her avbildet s&mmen med fru rngeborg. ne viser her fram over halvparten av Helgidal idrettslags historie har han veert to av de store pokalene de gjennom i,rene har gitt til laget.

I

t

31

AUTORISERTBILVERKSTED BENSINSTASJON KRANBIL

VUKU Bil-Senter Inneh. Haga - Haugan TIf.70734

Sv. LangnesEftf.

Det sittende styre i jubileumsiret.

Foran fra v.: Brit Ness, Jon overmo og Gunnhild Leirset. Bak fra v.: Brffiar Aksnes og Kjelt Ottermo.

BrsdreneBerg MOBELFORRETNING Verdal,tlf . 78608 Levanger,tlf. 81390

VerdalBroderi og Moteforr.A/S BRODERI- BARNETOY MOTEARTIKLER Ttf . 7832.4 Her fi,r Alf Akervold_ "if

_medalje og diplom som bevis pi, at han er

a; rasets"formann_,ron (t. h.).ro ove-uiro

fJ::T:_:t:ilT:lryp1i.r. lgs.efs ovrige tre eresmedlenilner, rnsva,r i;ii# 1v. set, bivi,ner seremonien.

;;'sil;,#'i;i.:

Holmens Servicesenter Ttf. 78040

.., Ft

ty

de- tidligere

formenn_ i Hrlgri,dal

her sin blomst av fnger Holmli.

idrettslag,

,1,,i., , .,.:,,..

Jon J. Haugan,

f6r

32

HelgAdals-tFirwrren nAr turene gd,r av stabelen, slik at man likevel mA ta enkelte poster mer for seg selv.

Vi vil likevel gi kvinnetrimgruppa honnsr for et godt tiltak, et tiltak som vel er mer miljoskapende enn folk flest er klar over. Vi hdper at de vil arrangere slike turer ogsri i 6rene som kommer.

I

Pi toppen av Litlheggen.

Ileggavola

i bakgrunnen.

F'or andre iret ble Helgidalsfjellet, hadde full anledning tit Trimmen arrangert. I 6r var po- dette. Postene star pd plass de, .stene plassert pA Z setervoller: dag og natt, og det er ingen betinVukuvollen, Roesvollen, Hesta- gelse at man kommer i flokk og Fra turen til Rsesvollen og Vuku. slettet, Julnesvollen, Bynavollen, fglge for d klippe kortet sitt. Og vollen sondag t?. august.- Utsikt Tinsvollen og Sagvoldhaugen. det skal da ogsd godt gjores at al-- over Aust-Brekka.

Oppslutningen om Trimmen le har anledning til 6 vere med viste en fin framgang fra fsrste riret. Delvis kan en nok takke Vrirherre for dette, en finere sommer enn den vi hadde i d,r, kan det nok gA lang tid fsr vi f6r igjen. Men en annen ting hadde ogsd sin betydning for Helgddals-Trimmens suksess,og det turene Trimdamene arrangerte. Etter A ha drevet sin innendsrstrim i Volden skole vinteren gjennom, fant kvinnene ut at de ville fortsette 6 motes og trimme i lag ogsd sommers tid.

Si tok de da for seg en post om gangen. Ungene fikk vere med, det gjorde ogsA <kaillan>>, og en og annen enslig <<stuppul,n>rslo ogsri lag. Og det ble noen hyggelige kveldsturer. Han kaffe-lars var selvsagt med - mer travelt kan en da ikke ha det nAr en tar en fjelltur. Og mens ungene lekte og kvinnfolka snakket, gjorde kallene opp ild og kokte kaffe.

De som sverger til6 gi alene i Ved Mugdtjonna var det kafferast.

I

33

Fraueresfestivalen lg8o Lordagsutflukten g:ikk i 6r til cte gamle setervoller nord for Vera med Henrik Hoel Woll som ypper_ lig guide. Regn og lavt stvd&rre om morgenen hadde nok skremt en del fra 6 gi seg med p6 turen, men veret letnet etter hvert, og de vel120 deltagerne fikk en trive_ lig tur.

I ll " ,I

I ;Ti

,*W'

,l

w #:

f'ra samfunnshuset gikk turen forst til Kvennmovollen, deretter gl.Gudmundtivollen og videre til Bringsvollen, der vi tof en skikke_ lig kafferast.

F'oruten Woll kunne ogsA Alf Ward fortelle oss mange Interessante ting, for ikke i snakke om <parhestene> Hallem og prest_ mo, som likevel konsentrerte seg mest oT e gi <sneikavringer> tii hverandre. Det blir alltidln lett og trivelig atmosfere omkring disse karene!

Om ettermiddagen var det sA natursti ved Vera samfunnshus med Per og Sigrun Storholmen Er det ikke noe \ient med denne sjarmoren? plassen mens hustru.rngebjorg la stien, Konkurransen fom ansvarlige. som gikk av stabelenunder ble Gomo-dominert idet Bjarn beSlag pii solvmedaljenl brukbare "6"io"rroid Ivar og ssster Kristin delte fsiste_ Det var bra deltagdtsepi natur_

aIO

,',&r,

ffi # &

N # ,w #::

*it

f

Deltagerne

pri, vei fram fra Bringsvollen.

En kafferast hsrer med. Her har de kvinnelige deltagerne samlet seg. Fra v.:_Brit-Fredriksen, Grete-Ward, M;; Sagvold, Gerd Moholt og Marta Holmli.

34

Fra Yrerdalsbrukets a,rkiv

Lessing av older pd, HelEf,,a fOB9.

Lensa ved Blokko, juni 1946.

<tValgfloa> i oktober 194?. Holmsbrua.

35

BILDEII

Tusen i,rs fossedur har stilnet. Herfossen ligger torrlagt.

FRA 1894

Like ovenfor Herfossen i 1894.Bildet erti.tt.i sor. vestlig refiring. Horfossen ligger i heyre ka,nt av bildet, elva, holder pl, S grave seg ned i venstre kant.

.:;

Bildet er tatt lra Hauga,n lEgb, og viser plassene Myra, Dalbakken og Egga under Rse. plati,et ned mot elva hvor det ste,r ei hoybu er Bjor. stadenget, som I dag er borte.

Illvemelene og gammelg{,rden i Bjerstad nedre 1E95. Btldet er tatt et fi,r etter det forste Haugan. raset, som gikk den 16. jull f894.

Disse blldene ha,r vi ffl,tt lint til kopiering fra Norges Geologiske Undersokelse's arkiv i Trondheim.

HelgB,da'ri.I.'s prisvinnere 1980

Ove Morten Hauga,n med I'riidrettsbollen.

Omar ll9ard med Fotballkruset.

Rolf Green fors;rnte.i seg med bide Inn. satspokalen og Skilatet.

Per-Loif EkIo med Fotballavdelingens erespris.

I

Lelf Svartils med Skiovdelingens rarespris.

37

O jul med din glede Av Svein Haugan Ja sA lakker og lir det igjen da.

Etter som d,ra grir, blir det kortere og kortere mellom hver jul.

Snart blir det vel som kallen sa, at han vann itt stort anna enn 6"hogg jultre. Men etter hvert har vi da lert oss 6 begynne i god tid. Det skal sd visst ikke bli noe hastverk straks fore jul i 6r nei. Vi skal i god tid rundvaske og bake, bryg89, og kanskje svi ut en skvett ogsA. Men all lukt av bdde bakst og gjesr skal vere ute av huset lenge far baytida ringes inn.

Alt i oktober observerte vi kvinner som var misfornsyd med at butikkene ikke hadde tatt inn julepapiret enda. De var pd julegavekjop, og da mitte det sannelig kunne fremtrylles papir med nisser og juletre p6. Arg var de, damene, for at forretningsstanden ikke bedtids hadde tatt inn julepapir til innpakningen. Og pd samme tidsleite sd vi de fsrste annonsene i avisene om arrangement av julebord. Selv A/S Vinmonopolet annonserte tidlig i november, at skulle man v@re sikret A fi brennevinet hjem til jul, ja da mAtte bestillingen foregd prompte. NA er det vel ikke sd sikkert at alle bestiller julebrennevinet ved A/S Vinmonopolet. Kanskje ligger det noen smd, filialer bd,de her og der, slik at man ordner slike saker sammen med fattigmannsbaksten. Hvem vet. Men det er forovrig en annen historie.

F'sr i tida var det annerledes.

Da ruslet han far sjol ned til butikken enten Sjulsmessdagen, eller tidlig juleaftens morgen. Han kom mslende ned pd <<bua>>, med ryggsekken hayt oppe pri ryggen mellom akslene. Tremeisa gnog ham litt der oppe mellom skulderbladene, der han gikk og sd pA den frostklare himmelen. Det var forresten ikke sd mye han skulle ha heller. Litt kaffe, en tobakksrull og kanskje en appelsin til hver. Ja sd hadde han tenkt p6 et kjoletoy til kona. Han fikk nd se hvor langt skillingene strakk til.

Men hva med julegaver? Nei, det visste han ikke hva det var for noe. Alle fikk selvsagt et nytt

klespiagg til jul. Ellers mitte de ri stabben. Men julegaver, nei det var ukjent.

Likevel gledde han seg til jul, kallen. Og i matstellet ble det ogsd noe bedre. Grisen var slaktet og en og annen godbiten ble det vel 6 f6. Tsrfisken var ogs6 forlengst kommet i lut\aret, og var utvannet og fin. Aska han laget luta av, var av fineste bjorkved.

Og sint hadde han vert, da luta ble kokt. Det mdtte til, om det skulle bli noe kraft i den.

Joda, det stundet til jul. Og ankeret var vel oppe p6 loftet, med det fineste franskbrennevin.

Det var skikk at juleaften fikk de mannlige familiemedlemmene en karsk hver. Selv gjetergutten, som holdt pA 6 komme opp i sjels 6r og alder, fikk en karsk. Kvinnfolka fikk dele en, de. Det er vel ikke sikkert Eva Kolstad i Likestillingsrddet hadde bifalt denne ordningen. Men dette var ndr lenge for hennes tid da.

Og han gledde seg kallen, til tridagen. Da kom husmennene og skulle ha oppgjor for hele Aret. SA og sA mange daler for leie av plassen. SA og si mange daler for utfsrt arbeide utover plikta. Og sd ble det mat og kaffe da, etterp6, nAr forretningene var unnagjort.

Og etterpd noen drammer av det franske. Slike oppgjorsdager kunne bli rene festen det, om det pas-

set seg slik. Husmannskallene var uvant med sterke saker, og de ble fort varme i traya. Det hadde hendt at de tok omkring hverandre og danset inne p6 stuegolvet, kallene. Da var sorgene borte, og det var moro 6 vere til.

Men det kom en dag derp6 for disse ogsd. Og det hendte at husmannskona kom til girds dagen etter og brukte munn fordi han Ola hadde kommet heim tull, bdde i hodet og i buksa. Hun var det som mdtte-rette opp anstendighetel b6de pd den ene og den ai-dre mriten. Men <det va itfkvar dagn, som han sa marnen som varuhil_ dig i et bryllup i Vuku. De satt nedrne brolldpsbordet fsrste dagen, da det tok til6lukte s6 rart i stua. Spellmann' - han fureren ; Bikk ned pd kne og lokta pd,gje_ stene som satt ved bordet. Da:tran kom til den rette, sa han: <Hen sett hoinn.> Joda, han kunne minnes kallen, der han gikk mot butikken. Han smilte for seg sjol. Det hadde nok vert mye moro og ja, sammen med slitet. Du store verden san. _l\dennd var det jul igjen, og han ikke annet enn 6 glede seg.

I_unn9 ,Kanskje tok de en dans i:ir ogs6, ihusmennene, ndr de kom aistigendes tredagen og skulle ha opp,gjor. Det var ikke s6 godt 6-s1, men ankeret med franskbrenne_ ivinet var i alle fall pA plass.

8 l/2 + L/2 - gVoinnskuddsrente fir De i

38

1",[ ,*

..!, i:

*N" I ri!!

it'

Gullbrylluppet til Karenog Johannes Kluken15.augustlgOE Bildet er tatt i Elnes ostre av lerer Mikal Kluken (sonn)

@ffiAWtrm@@ 0 u@ w o @, @ % @@ @ @ @

39 1 2 3 4 5 6 7 8 I 10 11 12 13 14 15 16 L7 18 19 20 2l 22 23 24 26 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 4l 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 62 53 54 55 56 57 58 59 60 61

Johannes A. Kluken. Skolelerer fsdt i Vuku 1880 Karen Olsdatter Holmli fodt pd Arstadvotd i 1890 (kone) MarhaKulsli (datter), gift med: Johannes Eriksen Kulsli Anna Johannesdatter Artugen (datter), gift med: Peter Pettersen Artugen Marie Nordnes (datter av Johannes E. Kulsli, og gift med John Nordnes, nr. 20) Karoline Nessemo (datter av Johannes E. Kulsli) Oline Kulsli (var gift med P. M. Bengtsen, dode i ung alder) Ole J. Kulsli (ssnn av Johannes E. Kulsli. Lever enaa) Birgitte Kulsli Holmli (datter) Beret Artugen (datter av Anna Ortugen) Karen Qrtugen, gift Selleg Petra Qlrtugen, gift Selbo , iohannes Ortugen Aslaug Attugen, gift Skoknes (18-16 er barn av Anna og peter ortugen) Anna Itluken, kona til Mikal Kluken, som tok bildetr Magnhild Kluken (datter) fvar Kluken (ssnn) John Nordnes Johannes Nordnes (bror av John. Klokker og kirkesanger i vuku) Gustava Nordnes Oline Nordnes Margit Nordnes (nr.22-24 er barn av Marie og John Nordnes) Prost Solum Mikal Dillan (Itlokker og kirkesanger i Vuku) Per Nesset (bror til Peter Artugen) Lars Plassen Marie Plassen Mette Plassen Vangstad (datter), gift med: Ole Vangstad Petter Hellan, gift med: Oline Hellan Ivar Bjartan, gift med: Grethe Bjartan John Overnesset, gift med: Karen Overnesset Peder O. Mehlen, gift med: Ingeborg Anna Mehlen Ole Kulsli, gift med: Selle Kulsli Anna Skoknes, gift med: Olaus Skoknes Oline Haugen, gift med: Johannes Haugen Ole Stornesset (bror av Johs. Haugen) Marie Haugen (soster av Johs. haugen, gift med Ola Eriksen Kulsli. Reiste til Amerika) Ola Eriksen Kulsli (bror til Johannes E. Kulsli) Anders Julnes, gift med: Elen Julnes Inger Kulsli (gift med lerer Johannes Kulsli) Karen Tyve Ingeborg Agesen Katerine Rssten (gift med P. A. Rssten) Bergitte Troen, gift med: Johannes Trsen Inga Nymoen (datter) Martin Trsen Ukjent Ukjent Ukjent Bildet og opplysninger har vi f6tt hos Margot Skoknes.

Gullbrudeparet er hennes oldeforeldre.

R. FalstadEftf.

K A R LM . J . H O A S Oplikermester 7650Verdal - Tlf . 78135

Distriktets dekklager Salg Senlce Startbatteri - I{ietting Duun bllhengere

VERDAL TIf.78208

H.E.EIDES EFTF.A.S

8 0 K E R , P A P I R K O N T O R U T S T Y RL E K F I O Y P O S T E O K9S9 . 7 6 5 1V E R D A LT E L E F O N (07617g52g

MinsaasMaskin VERDAL Telefon: Privqt 78331 Kontor/Verksted 7g597 Mobiltelefon 0I I /53046 33250/48760

40

Til gullbryllupet vi her ser bilde fra, skrev Peder O. Mrchten felgende:

BICDGRAFI

Lerer Johannes Andersen Kluken er fsdt den 11. mai 1880 pd girden Kluken i Vuku, Verdaleln, af foreldre Anders Johannessen og Beret Bdrdsdatter. Han var hjemme hos foreldrene til i 20aarsalderen da han tog tjeneste hos daverende Lensmand Rygh paa Verdalsoren, hvor han var i g aar. Om Vinterkveldene tog han privat undervisning hos Lerer Johannes Rygg for at uddanne segl for Lerergjerningen.

Samme, hsst blev han eksamineret af Sogneprest Lars Steen og constitueret som lerer i det sverste skoledistrikt i Vuku, som dengang rak fra Volden og helt opp til nitsgrendsen.

Han begSrnte som larer den 16.

Oktober 1853,blev beskikket som fast ansat lerer den 8de November 1855 af Provst O. Berg F.rosten. Han virket som lerer helt til 1te Juli 1893,altsaa i 40 aar etterl samme distrikt.

Det er saaledes en lang arbeidsdag Kluken har at se tilbage paa i skolens tjeneste, og han trarnat

en sjelden god anledning tif at fslge skolens udvikling i dens forskjellige stadier.

-Da han begynte sin l€rergjerning var det bare omgangsskole i hele distriktet, en uge paa hver gaard, og stellet var ikke altid det bedste, som oftest bare en stue hvor husets ovrige beboere holdt til med sitt arbeide.

De saa op til ham i agtelse og be_ undring og saavidt jeg ved trenate det ikke under hans iange lerer_ virksomhet at nogen af hans ele_ ver blev vist tilbage fra Konfir_ mationsforberedelserne paa grund af manglende kundskaber - et godt bevis for hans dygtig_ hed og samvitighedsfulde iiUel_ de. Ja ere v€ere Kluken for hans arbeide i skolen, og sent vil jeg lje ftErere som nu virker i nyop_ g]eT1ne de dage da jeg sat pai foqte tidsmessigt udstyrte skol-e- sKolebenken hos ham og modtog lokbler og med nutidens undervis- den fsrste uddannelse ior livetl ningsmidler, har visst meget van- Takk min kjere lerer for alle de skeligt for at sette seg ind i for- g-ode indtryk jeg nodtog hos Dem holdene som skolen dengang den tid jeg var paa skolen. maatte virke under. Efter en del aars forlsb blev der fast skole paa J. Itluken og Hustru Karen OlsBjartens og Helgaadalens kredse datter fsdt2. Marts 1880har haft 8 saa at han fik lidt bedre, men i bsrn hvoraf 6 lever, B0 bsrnebsrn Verens kreds var det fremdeles og 3 bornebornsbsrn. Det er saa_ omgangsskole indtil for nogle aar ledes en talrig flok afkom som nu. siden da kapellet blev bygget. paa Bedsteforeldrenes Guldbry_ lupsdag sender Dem sin bedsie Kluken var i besiddelse af en hilsen og onske om en blid aldersjelden god evne til at virke som dom. l@rer, det var ham medfsdt at P. O. Mehlen. viTde bsrnenes qgtelse og tillid.

OC ALF \.LAvAL

EKSPERT P[ INilEND0RSMEKAilISERING I SAMARBEID MEDFEIIESKJSPEI{E MELKEUTSTYR e Spannanlegg . Boranlegg lor sml og store beretnlnger r Melkest&ller r Vaskeautomater o l)uovac 3(X) o Platekislere

MIL'OUTSTYR, r fnnr€rdning for ku, gris, sau og geit o FOrlngsamlegg o Venfilasjonsanlegg . UtgisdsDngsanlegg o Gjodselpumper o Vinduer og dorer m. m.

SALG DlstriktssJef Einar Green Leksdalen ?O60VERDAL Ttf. VI6/TIS74

TII,BEHONSARTIKI,EB: r Jurhygieneprodukter o Drlkkekar og drlkkenipler . Hygieneberster og vaskemidler o Klippemaskiner for ku og sau o Bindsler o Rekteskraper og klovpleieutst5rr r Elekffisko gierdor

SERCICE Servlcemenn Odd M. Green Klovervn. 66 7860 VERDAL 'nt. ut8/7s386 Servlcemann Ole A. Rotmo Nyfeltet 7680 VUKU IIf.. U6/7gz63

God Jul

Godt

](V/ALITET

OG SEFIV/IGE

Nyttar

4l

IDRETTSARET

's"

,Dei fem som va,r med og slkr& lagpokalen lor kvin. ner i Virlonken.

I.H v.: Brit tr"rbariksen, Hildur Sorli, Britt.Liss Pedersen, Gunnhild Leirset og Grete lVa,rd.

,;

:i

Leif Rotmo fC,r sti som representant skiloparane i laget.

I9AO

for dei menge

Frd premieutdelinga etter skisesongen. <Helg$dalens fremtldD.

Nokre av lqrringa som gjorde at Vuku gjekk til topps i Sommarcupen. Keeper Holmli mi, belie konstatere at ballen g{,r i mi,l.

42

GAI}IMELT FR,A BYGDA

Fra Julnesset ca. 1916. Fra v.: Ola 6srrnd&lr lflartin Lustad, Anna Lustad, Elfrtd Nessemo,,Elen Julnes, Iver rlulnes, Emm& Kulsli, Astrid ,fubres, Gustav Julnes, Anders Julnes, Maria Bredingsberg, Johan Gaundal, Maren Nessemo og Frits Bredingsberg.

Grunnfossen ca. 1905.

S\iekerfossen 1917.Ruinene av smeltehytta i forgrunnen, saga til OIe Stornesset i bakgrunnen.

43

SLAGBJORNEN I VERDAL En del faktiske opplysningersamt noenpersonligebetraktninger Av Lasse JohnSon - Fotos: PauI Harald Pedersen

Befaring

i

S\irckerdalen.

Fra venstre: Tor f.ykl1e, LSus se Johnson, f var Nessemo, 5-"1T, rJo1 rl'Jefir Arstad, NjIs Kolstad, Johs. H. Nessemo, Olav Tiller, Alf Akervotd.

I HelgAdals-Nytt for 19?8skrev jeg noen ord om at bjornen var tilbake i Verdal, spesielt i traktene Inndalen-Sul. Selv om mange den gang betvilte riktigheten av pdstanden, og kanskje stemplet vedkommende observatsret som lognere, var jeg selv ikke i tvil. Siden da fant jeg flere ganger tegn som tydet pd at vi ogsi hadde bjornen i Helg6dalen. Det som i host utlsste det hele var at jeg pi en kaffetur i Skjekerdalen ssndag 81. august fant et sauekadaver i en bekk like ved Vollavollen.

Rundt kadavret var det sportegn bdcle pd vegetasjon og pd bakken som etter min mening umulig kunne stamme fra noe annet enn bjorn. Det var bide klore- og bitemerker i flere busker og trer rundt slagplassen. Samtidig med dette gikk det en enslig voksen bjellesau mndt meg. Denne sauen var sA,ner innpA, at jeg tyclelig kunne lese bdde nummer og eiermerke pA orene. Etter at avisene fikk <<teften>av bjorn kom ogsd viltnemnda inn i bildet, og mandag 8. september ble clet i regi av Verdal viltnemnd i samarbeid med viltstellkonsulenten i Nord-Trondelag og direktoratet for vilt og ferskvannsfisk ( senere kalt D.V.F. ) arrangert befaring i Skjekerdalen. Fsr den tid var det funnet 14 dsde sauer i sauehamna. I Vera-traktene ble det ogsd etter hvert funnet tegn etter bjornen. Sydvest for Auretjonna ble det funnet en stor elvespirs elgokse i et lite myrhull. Under befaring med viltstellkonsulenten i Nord-Trsndelag og formannen i Verdal viltnemnd ble det fastslAtt at bjornen var lrsak til elgens dsd. Under elgjakten 26. og 26. september fant jeg i traktene ved Storlunet 3 dsde sauer som hoyst sannsynlig var sldtt av bjorn. Tidligere var det funnet en dsd sau i samme trakten. Sportegnene rundt dette kadavret gikk ogsi tydelig i retnfurg av bjornen. Samme uke ble bjornen sett nord-ost for Stridalen av noen rl4pejegere fra Rakkestad.

Etter befaring i Skjekerdalen ble det fra saueeierne sendt ssknad om fellingstillatelse av bjorn.

Ssknaden ble sendt til D.V.F. via Verdal viltnemnd, som m&tte gt sin innstilling til ssknaden fsr den ble vlderesendt. Etter en del diskusjon i viltnemnda ble det gjort enstemmig vedtak om 6 anbefale ssknaden. Imidlertid ble ssknaden avsl6tt av D.V.E. med begrunnelse i at bevismateriellet var for tynt. Men D.V.F. poengterte at de var villig til 4 vurdere ssknaden pd nytt dersom det ble funnet nye r.ov. Etter at de ovenfor nevnte kadavrene i Vera ble funnet ble det gjort ny henvendelse til D.V.F. om fellfurgstilla,fslss.

Henvendelsen ble denne gang tatt til folge, og den 29/9 kom det telegrafisk melding fra D.V.E . om at det var gitt fellingstillatelse pd en bjorn i deler av Verdal kommune. Tlllatelsen var tidsbegrenset til ut oktober mdned. Viltnemnda hadde pd forh6nd oppnevnt en del jegere som skulle forest6 en eventuell jakt pA bjornen, og skogsjef Jon Lykke var av samme oppnevnt til jakfleder.

Allerede samme dag som fellingstillatelsen ble gitt ble det av jaktlederen gitt beskjed til de aller fleste elgjegere i det akfuelle omrddet om at de kunne skyte bjornen under elgjakten, bAde i fsrste og annen elgjaktperiode. Utenom qlgjakttiden var det kun de som var spesielt oppnevnt av viltnemnda som hadde anlednfurg til A felle bjornen.

Som de aller fleste allerede vet gav bjornejakten i Verdal denne gang ikke tellende resultat. Med velvilje fra D.V.F.. v/viltstellkonsulent Paul Harald Pedersen, Verdal viltnemnd og jakflederen har HelgAdals-Nytt fAtt adgang til hele korrespondasen omkring denne saken, og vi skal her gjengl en del som vi mener kan ha interesse for mange av leserne.

RAPPOIIT Befaring og undersekelser av sauekadaver I Skjekerdalen i Verdal kommune 8. september lgE0.

Innledning.

Befaringen og undersokelsene ble arrangert av Verdal viltnemnd i samarbeid med Viltkonsulenten i Nord-Trsndelag og DVF - viltforskningen.

Deltakere: (saueeier) Nils Kolstad -))Ivar Nessemo -))Johannes H. Nessemo (sauesanker) Olav filler (kvigeeier) Alf Akervold (skogfullmektig) Lasse Johnson (Verdal viltnemnd) Jon Lykke -))Kjetil Arstad (DVF - viltTore Kvam forskningen) (Viltkonsulenten Paul Harald Pedersen i N.-Trondelag)

ljefaringen foregikk i tidsrommet 14.00-20.00 den 8. september 1980 i Skjekerdalen i Verdal kommune.

Skjekerdalen opp til Skjakervatnet er ca. 2 mil lang, og strekker seg i N/O - S/V-retning. Dalen sJrnesA vere klart avgrenset i forhold til nabodalfgrene.

Ifolge opplysninger av saueeierne (N. Kolstad, I. Nessemo og J. H. Nessemo) var det pA forsommeren d. 6. sluppet ut til sammen ca. 100 sauer i Skjekerdalen. 70 av disse var pr. 8. september d. A. sanket inn.

Pr. 8/9 var det funnet 15 sauekadaver, mens ytterligere 15 sauer fremdeles var savnet.

Under befaringen ble tilsammen ? sauekadaver undersskt. Kadavrene og eventuelle sportegn er nermere beskrevet nedenfor og kadaverfunnene nummerert og lagt inn pi det vedlagte kart.

Sauekadaver nr. 2: Kad,aueret: - Dette kadaveret var ikke funnet tidligere.

- En voksen sau.

- Ligger i kanten av ei stsrre myr.

- Merker etter forssk pd nesebitt (blodutredelse).

- Blodutredelse som tyder pi slag over venstre nakke.

- Ryggraden intakt.

- Korsryggen intakt. .- Juret intakt.

- Pe innsiden av ld,rene ble det funnet blodutredelser som tyder pi at sauen var blitt gitt slag.

- Brystbenet ble funnet ca. B m til side for kadaveret og sannslmligvis var brystfettet tatt av bjorn.

- Drept i lopet av de siste 8 dagene.

- Ivar Nessemo var eier av sauen.

Sportegn: - Ca. 15 m fra kadaveret ble det funnet ekskrementer som tyder pd bjorn. Skarp lukt samt delvis grovfordelt og uensartet sammensetning av ekskrementene. Ekskrementene ble funnet i fotavtrykk som kan vere sporavtrykk av bjorn.

- F'uru ca. 6 m hog, ca. B0 cm i diam., ca. B0 m fra kadaverlplassen. I{loremerker pd nedre del av stammen pd furua. Kloremerkene var relativt tydelige. Avstanden mellom <klorne> ble mdlt til ca. 2-2,6 cm. Det ble i tillegg tunnet saueull like under fuma.

Konklusjon: - Med utgangspunkt i forssk pd nesebitt, slag over nakke og innsiden av begge ld,rene, brystbeinets plassering i forhold til kadaveret, funnet av ekskrementer samt tydelige kloremerker pd nevnte furu md det konkluderes med at bjorn har vert pi ferde og drept sauen.

III. Avslutning.

En oppsummering viser at av de Z undersskte kadavrene var det 6 voksne sauer og 1 lam.

Nils Kolstad var eier av 4 av disse kadavrene, Ivar Nessemo 2 stk. og Johannes H. Nessemo 1 stk.

F.or ett av de undersskte kadavrene (kadaver_ funn nr. 2) synes det sikkert at bjorn har vert pri ferde og drept sauen.

Fdre av de undersskte kadavrene har merker _e-llerdet foreligger andre sportegn som gjor at vi ikke kan utelukke at bjorn har vert pri ierae.

F'or to av de undersskte kadavrenC har vi ikke grunnlag for i si noe niermere om hva som kan ha vert 6rsak til disse to sauers dsd (kbdaver nr. 1 og nr. 4). Etter analysen av det hdrfunn som ble gjort ved kadaver nr. 1 vil vi muligens kunne si noe n@rmere om dette funnet.

Viltkonsulenten i Nord-Trsndelag 10. september 19g0.

Paul Harald, p ed,ersen.

RAPPORT Oversikt over funne sauekadaver, antall sa,uer fremdeles ute pA beite og a,ntall saueeiere i de dlgrensende omrlder til Skjokerdalen i Verdal kommune.

Rapporten er utarbeidet pA grunnlag av opplysninger innhentet gjennom Verdal Sauavlsla-g-v/ formannen lvar Holmen.

De tilglensende omrdder til Skjekerdalen nedenfor benevnt som MalsAdalen f (Nordost for Holmlitjernet), Malsidalen II (Sorvest for Holm_ litjernet), Hervolhamna og F agerlihamna. Det er ikke foretatt begrensning av omrAdene p6 kart da det er noe uklart hvor disse grensene bsr trekkes.

Oversikten i den folgende tabell viser at det tilsammen i de nevnte omrdder er sluppet ut pd beite 486 sauer. Pr. t4/9 er 69 av Aisse flemaeGs ute pi beite, dvs. 14 To. t6 sauer er funnet igjen dsde.

$auoerernes navn/ lil,Hffl "lflt;."i,'jln 5lil: pC

omride Malsdd,al,en I Magne Nessemo

Malsdd,al,en II Asbjorn Leirset Herool,h,amna Bjorn Tiller Kjell J. Hermann Asle Morken Leif Langdal Sverre Sende Olav filler Odd Morken Knut Wold Torkel Austad Fagerlilwmnn Steinar Berssmo Per A. EkloIvar Nessemo Lars Grande

Sum

ieire

letre irTd

L27

36

49

6

B0 1g 4 L2 T 4T

3 0 0 0 0 0

6 7 47

1 2 I

66 25 20 31 486

11 0 2 0 69

ladaycr

5 (2)t 0

1 1 1 1 0 4 I dalen ved Her^ voltjonna

U

0 1

'3 (2) 0 0 0 16

45 xTallene i parentes angir det antall kadaver som ifolge opplysninger fra Ivar Holmen synes d vere tatt av bjorn.

NAr det gjelder Skjekerdalen skal situasjonen vere uendret sett i forhold til rapport avgitt pr.

10/9 d. &. Ved A kalkulere inn tallene for Skjekerdalen fir vi folgende oversikt pr. L4/9 for hele omrddet.

- 586 sauer sluppet ut pd beite.

84 sauer fremdeles pd beite pt. L4/9, dvs. 14 /s.

31 funne sauekadavet, dvs.5 Vo. Steinkjer, 17. september 1980.

Viltkonsulenten i Nord-Trsndelag.

Paul Harald, P ed,ersen.

Bitemerker

etter bjornen.

m-P_e n t._,

,{ K

;,1t .

-rtt'ltt.glrltpl

O-

--

,.,

Jtotstudi,ia

(it.uulqlstrto

--

cjur..Ed--l

I

" t osen] . ' l

,

A

{

87Ot I

fjellef I

Kartet viser hvor de syv sauekadavrene ld,g.

46 UTSKRIF'T AV VERDAL VILTNEMNDS II{OTEBOK 17. SEPTEMBER 19EO Vedtak: Verdal viltnemnd har fitt krav fra Verdal sauavlslag om at det blir gitt fellingstillatelse for bjorn som har sl6tt sau i Skjekerdalen.

Viltnemnda oversender kravet til Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk til avgjorelse.

Viltnemnda finner det bevist at det har vert bjorn i omridet, og at denne har slltt sau i hsst.

Det er sannsynlig at det har vert bjarn i Skjekerdalen fra tid til annen i flere 6r, og det er sannsJrnlig at den har sldtt mange av de sauer det er funnet kadaver av i host.

De sentrale myndigheter har totalfredet bjornen, med det formAl at den skal kunne danne levedyktige bestander. Viltstyret og viltnemndenes forvaltning av denne dyreart md skje pd en mdte som tilgodeser dette formilet, samtidig som forvaltningen md ta hens5rn til de naringsinteresser som eventuelt blir skadelidende. F. eks. i omrdder med mye sau pi beite, md bjornebestanden holdes pd et rimellg nivA. Beskyttelse av sauen pd, denne mdte, og full skonomisk besk5rttelse av saueeierne om tap skulle oppst6, er en forutsetning for d kunne forvalte bjornen etter formdlet.

Direktoratet kan etter viltnemndas mening ni handle ut fra nedenstAende alternativ: 1: E ellingstillatelse blir gitt straks.

I tilfelle er Viltnemnda forberedt pi i oppnevne Jegere og organisere jakten si snart avgjorelsen blir meddelt.

2: Da det nA er sent i beitesesongen og svert fd dyr igjen pd beite i dette omrC,det, vurderes saken pi nytt sommeren 1981, pd, grunnlag av undersskelser av om bjorn stadig finnes i trakten og om den fortsatt slir sau.

I begge tilfeller forutsetter en at saueeierne ydes full erstatning for den skade som er skjedd, inklusive kjottverdi, av verdi og merarbeide med tilsyn og letfurg. Etter alternativ 2 bsr saueeierne fA bidrag til ekstraordinert tilsyn allerede fra vd,ren av. Videre bsr rowilteksperter fra Direktoratet overvAke omrldet i 1981 for A folge utviklingen.

Etter en samlet vurdering er viltnemnda kommet til i ville anbefale alternativ 1.

I Vera ble en ll-spirs

elgokse slitt av bjernen.

pA I n.IOrlN FELLTNGSTn.T.IInLSE I DELEA AV VEN,DAL KOIITMUNE Vi viser til Deres ssknad av lT. september d. 6. samt til telefonsamtaler med viltnemndas formann. _ { pedho,ld av kgl. res. av 2g/B LgTgpunkt III gis det herved tillatelse til 6 felle en (1) biorn i deler av Verdal kommune.

Tillatelsen er gitt pd bakgrunn av bjornaskadene_qi sau og lam i Skjekeidalen og Vera, og er qyldig fra dags dato til B1l10-80. Tillatelsen gjelder innen den del av Verdal kommune som lig[er nord for Riksveg Z2 i Inndalen. Viltnemnda fole_ tar den nermere avgrensning av jaktomrddet.

Viltnemnda oppretter jakflag i samrid med lensmannen. Direktoratet skal underrettes om oppnevningen. Under jakta skal detbmkes vdpen som er godkjent for storviltjakt og medlemmene av jaktlaget skal ha bestdtt skyteproven for stor_ viltjakt i 1980.

Felt bjorn er Viltfondets eiendom. Viltnemnda p+gr at felt bjorn tas vare pd slik at kjottet kan nyttes til menneskefsde og omsettes til inntet<t for viltfondet. Bjornen skal ikke parteres far de anskede vitenskapelige md,linger er foretatt, jfr. vedlagte skjema for ivaretakelse av data i torit<ningsoyemed.

Direktoratet ber viltnemnda ta stilturg til hvil_ ken oppgjorsform som skal benyttes for medlem_ mene av jaktlaget, enten timegodtgjsrelse etter skogstariffen samt dekning av faktiske utgifter, eller-en engangssum pd kr. 16.fi)0,- tor blorn som felles i medhold av tillatelsenr.

Direktoratet ber om skrifilig rapport over jakt_ lagets aktiviteter. Vi ber ogsd om umiddelbar underretnfurg dersom bjornen blir felt, . . _Ders9r4 bjory ikke blir felt innen uilopet av ok_ tober d.6., mA ny soknad fremmes delsom felling skal kunne tillates i 1981.

Med hllsen Hjalmar pauel, e.f.

Jatab Sold,at. &'ON,NEitrAI(T Herrene Kjetil Arstad, Oddvar Musum, Sveme M. Green, Snorre Green, Lasse Johnsonr Torvald Holmsberg, Tore Holmli, Per Leirset, John Storholmen, Magnar Bakken, Arne Kolstad, Slgvald Sjomeling, Birger O. Sisselvold, Per A. Ward.

Som du er kjent med, har Direktoratet for Vilt og F'erskvannsfisk gitt fellingstillatelse for 1 bjorn i deler av Verdal. Viltnemnda har oppnevnt deg som deltaker i jaktlaget. Undertegnede er oppnevnt som jaktleder.

De bestemmelser som gjelder for jakten, fremgir av vedlagte kopi av Direktoratets brev datert 2S/S-80.

Verdal Viltnemnd har bestemt at i lovlig jakttid for elg skal elgjaktlagene i omridet nord for Rv. 72, vest for svenskegrensen, syd for kommunegrensen mot Snisa/Steinkjer/lnderay, og ost for Inndalen/Volden ha anledning til6 felle bjornen.

Disse er informert om dette.

Utenom nermte jakttid, og frem til 31/10-80, er

47

Sauekadaver i Storbekken ved Vollavolden. det kun det spesielt oppnevnte jaktlag som har anledning til6 drive bjornajakt.

Som jeg har nerrnt for endel av dere, finner jeg det mest hensiktsmessig at 2 og 2 mann har ansvaret for hvert sitt omrAde. Dette omr6de skal <roverv6kes> i den grad dere finner det hensiktsmessig. Blir bjornen observert eller finner dere nye merker etter den (f. eks. nye slakt av husdyr eller vilt), ber jeg om A fd oyeblikkelig beskjed, slik at jakten eventuelt kan konsentreres.

Omrdde-inndelingen og fordelingen av jegerne blir slik: 1. Nordvest for Mals&a: Kjetil Arstad, Oddvar Musum.

2. Malsddalens syd-side: Sverre M. Green, Snorre Green.

3. Skjekerdalens norvest-side: Lasse Johnson.

Torvald Holmsberg 4. Skjakerdalens sydost-side: Tore Holmli, Per Leirset.

6. Avre Helgddal og F'orlandet: John Storholmen, Magnar Bakken.

6. Veresfjellet og Juldalen: Arne Kolstad, Sigvald Sjomeling.

7. Vera: Birger O. Sisselvold, Per A. Ward.

Jaktlederen, Jon Lykke, vil delta i enkelte omr6der etter behov.

Det blir ingen dagbetaling for jakten, men skulle bjornen bli felt, betaler Direktoratet en fellingsgodtgjsrelse pA kr. 15.(X)0,-.

Skulle noen av de oppnevnte ikke ha anledling til 6 delta i jakten, ber jeg om d fi beskjed snarest, slik at Viltnemnda eventuelt kan oppnevne en ny jeger.

Skulle bjornen bli skutt, md, dethandles som beskrevet i Dlrektoratets brev, og jeg md fd oyeblikkelig beskjed slik at videre jakt kan stoppes. I alle tilfelle ber jeg om en kort rapport fra alle sd.snart jakten er slutt.

De fleste bjorner i Norge er skutt ved hi-jakt, (uaktuelt n6!), og pd ite, - og ikke si fi i forbindelse med elgjakt. Jeg anser sjansene er stsrst ni hvis man finner, eller vet om, et slakt som bjornen har endel igjen av.

Jeg ber hver enkelt utvise den stsrsta aktsomhet slik at ulykker eller skadeskytinger unngdes.

Skitt jakt!

Med hilsen Jon Lgkke.

R,APPOR,T, &TORNEiIAKT I VERDAL 1980 Ved brev av 29/9 d. 6. ga Direktoratet fellingstillatelse for 1 bjorn i deler av Verdal kommune frem til 31/8-80.

Verdal Viltnemnd organiserte jakten ved 6 la i det aktuelle omrAde forest6 elgjaktlagene bjornejakten i elgjakttiden. For ri jage utenom denne tid oppnevnte Viltnemnda et jaktlag pt 15 medlemmer, med nemndas nestformann, Jon Lykke, som leder. Viltnemnda la vekt pi at jaktlaget skulle bestA av folk som var vant med storviltjakt, og som var lokalkjente i terrenget.

Sdvel elgjaktlagene som bjornejaktlagene ble orientert muntlig og skriftlig. Se gjenpart av jaktlederens brev av 2/L0 og 3/10 1980.

Viltnemnda la stor vekt pA en effektiv organisering av jakten, pd de sikkerhetsmessige sider av den, og pd at den skulle foregd i rolige og fornuftige former.

Som beskrevet i brev av 2/l0ble jaktlaget oppdelt i grupper 6 2 rnantrr, med hovedansvar for hvert sitt geografiske omni,de. Disse gruppene gjennomsokte og <overvdket> sitt omride i nsdvendig utstrekning. Ved eventuell observasjon av bjorn, nye slakteplasser e. 1., skulle jaktlederen organisere en konsentrert jakt etter hensiktsmessig opplegg.

Om jakten er kort 6 si at bjorn ikke ble observert, og det ble ikke funnet nye slakt av husdyl eller vilt. i _, Om bjornen oppholdt seg i det aktuelle orurd.de eller ikke under jakten, er vanskelig A si. Rekkefolgen av slakteplassene umiddelbart fsr jakten, - fra sauer i Skjakerdalen til sauer i Storbekkdalen til elg og sauer i Vera, er ka^nskje en indikasjon pi at bjornen i slutten av september var pd vandring ostover, - muligens til vinterkvarter i Jiimtland. Om dette er riktig, kan bjornen ha blitt skutt i Sverige, ettersom det visstnok er felt 7-8 bjorner i Jdmtland i hsst. OvenstAende er dog bare gjetninger.

Det er ikke tunnet tilstrekkellg materiale til d avgjore om det har vert 1 eller flere bjorner i omridet i sommer. Den bjoraen som har herjet i saueflokkene antAes A vare en relativt ung bjorn.

F'or det fsrste er det jo denne aldersklassen som mer enn andre utvikler <<slagbjorner>. , For det annet er det funnet sportegn som peker i retning av en ungbjorn. Ikke langt fra konsentrasjonen av slakteplasser i Skjekerdalen hadde bjornen klatret ca. 5 m opp i en stor furu, og sklidd ned igjen. - En tullvoksen bjorn ville neppe ha klatret opp, oB en bjornunge kunne neppe ha satt sd kraftige merker etter seg som det var pi treet.

Vi viser til v6rt vedtak i Viltnemnda av L7/9 1980 og ber Direktoratet iverksette en viss overvd,king av de aktuelle omrdder i 1991, slik at det om nsdvendig kan gripes inn i tide. yi tsr videre be om d fd opplyst om det er noe initiativ Vittnemnda skal ta i denne forbindelse eller vedrsrende den fortsatte hindtering av bjornesaken.

Verdal, den 141111990.

Verdal Viltnemnd.

Alf Josue, formann.

48 PERSONLIG KONKLUS;TON Da bjornen i lenger tid har vert totalfredet her i Iandet, har stammen etter hvert igjen tatt seg opp. Store deler av Verdal kommune md betraktes sorn typiske bjornehakter, og det synes helt naturlig at bjarnen igjen er i ferd med d etablere seg her. Hvor vidt den skal fi anledning til det skal jeg her ikke komme n@rmere inn p6. Her er det naturlig nok kryssende interesser og delte meninger ute og gAr. Likevel vil jeg pdstd, nd,r en er vitne til en slik tildragelse med en typisk slagbjorn pd nert hold, at de riktige bestutninger ang. fellingstillatelse m. v. ble tatt. Men selv om D.V.F. har alles oyne rettet mot seg, og har masser av forskjellige interesser 6 ta hensyn til, synes jeg det her foregikk en viss trenering av saken. Hadde fellingstillatelse blitt gitt etter fsrste ssknad ville det vert store sjanser for at bjornen var blitt skutt. Jeg sikter da spesielt til da bjornen ble iakttatt i Vera, og hvor jakten da ville kommet igang allerede samme dag eller i hvert fall tidlig neste morgen mens bjornen ennu var i trakten. Min menfurg er at bjornen etter denne tid van-

dret videre ostover, og at den nu sover vinterssvnen i Russdalen eller et annet sted i grensetraktene.

Det faktum at vi nu mi regne med d ha en bjornestamme i bygda vil sikkert fsre til ettertanke for noen hver av oss, men jeg hdper at det ikke fsrer til at trimmere og andre friluftselskere uteblir i naturen. Det foreligger svert fii beretninger om at bjornen har angrepet mennesker uten at den pdTorhAnd er blitt provosert pi ett eller annet vis. Vi kan bare tenke tilbake pd, den tiden da bjor,nen virkelig var en landeplage, serlig da for husdyrholdere, og da den i bokstavelig forstand ble k_jeppjaget av bdde setertauser og gietergutter. Jeg er selv ikke i tvil om at jeg, en tia ettei de fsrste sportegnene fra Vollavollen ble funnet, levde side om side med bjornen uten d, f6 se den. For 6 gd, tilbake til den ovenfor nevnte kaffeturen kan jeg fortelle at den sauen som da var i god behold ble funnet dsd ikke svert langt unna under befalingen 8 dager senere, og hvor ekspertenes dom lsd: Slitt av bjorn.

Lasse Johnson.

Stadnarrn Siursetertjonna pi, Veresfjellet Mandagskveld 11. aug. i Ar var vi pi tur i lag med Einar Snekkermo, og skulle rekonstruere gamle ferdselsleier fri HelgAdalen til Vera. Vi kjorte til Siurseter-tjonna og skulle forst til Kleppsetra hvor Jakob Frsseth og Leif Skoknes, som var med for d sette opp <<setermerke>r der. Underveis fortalte Jakob oss om stadnavn og omrAde. Det er Siursetertjonna og Siursetertjonndalen som ger fri vestre ende av tjonna i sorvestlig retning opp mot Nordre-Lauvhaugen. Setra hadde ligge pd sorsida av tjonna og hadde tilhsrt Ostre-Helgisen.

Navnet kommer av mannsnavnet Siur, mye brukt her i bygda fram til ca. 1750,etter hva kyrkjebskene opplyser. Navnet er det same som Sigurd, men ein finn og at prestene har skrevet bAde Siur og Sivert pd same person.

Men det har ikkje lukkas 6 finne nokon med dette navnet i kirkeboka pi Helgdsen. Den einaste som kan komme i betraktning er en Siffuer (Thoresen) pd, Bratt6sen.

Men det kan bli vanskelig i finne ut kva det er for ein kar som har gitt stedet navn.

R. P.

i VeFa

Henrik-hivilen Det er Ingvald T. som har fortalt dette. <Henrik-hivilen> tigg pi sorsiden av Veresvatnet, i nerkant av Hogmyra. Eit navn som er kjent fr6 <Veres-sjoen rundt>.

Navnet er vel i dag stort sett gloymt, sjolv i Vera.

Etter Ingvald sine kilder skal navnet vere frd 1260-dra, og skal ha sitt opphav i den fsrste mannen som kom i frd, Trysil til Vera.

Kirkeboka gir desse opplysningene om han. <<1Tr. 49. Henrik Jonsen Weren som druknede da same pd ski vilde rende over vandet, sammensteds gjenfunden 2815.> Diverre er ikke alder oppgitt slik at ein kunne ha gitt tilbake til kirkebokene i Trysil for om mulig e fett sett om Henrik var fsdt der.

R. P.

Rringsiis-etta tilknytting finske etta Huskoinen.

tit den

Ljd,taS-myra Myra ligg opp mot <<Kronroysa) aust for Hansdalfonna. Her var det leitt bjarkerotter til ljAtagda.

Rsttene kunne pd rett myrtype Uti opp til S-4 meter lange, og kunne v@re opp til fingertykkelse. Bor_ ken vart skrapa av, rottene vart kloyvde og turka. Dei vart nytta til A binde fast ljden til orvel og vart far brukt lagt i vatn. Lj6-teger vart i bruk i Vera til ia.

1920 eller der omkring. NAr ein vart vant med denne mAten 6 fe_ ste lj6en pi sd satt han godt fast til orvet.

F ortalt av Ingvald T. pdsken 1980.(Tig uttales med lang A.; R. P.

Brings-Ola haugen Haugen tigg pi sstre siden av den gamle seterstien (pi vestre sida av Seterbekken), som gAr frd F inntjonna til Kvernmovollen (ut.t. <Kvennmo-vollen) og Gudmundlivollen.

Navnet minner om Ole Jonsen BringsAs/Veren som var fsdt i 1772 pit Bringsisen i Vdrmland, dad t828 i Vera, <<Gammel-Bringsen>. Etter hva Judith Ejner fr6 Stsllet i Vd,rmland skriver har

InnheradTeglverk snskerGod Jul og Godt Nyttir til ansatte,kunderog forbindelser T4.78451og 780t7

vedSlriakervatne Bosettinga

Dette bildet har Bjarne Hammer sendt til Helgrildats-Nytt etter artikkelen om Bosettinga ved S\ieker. vatnet i 19?7. Bildet viser fra v.: Jonag S\iekerdal St{elstad (den siste som bodde p& N6rdvollen, rundt l{o)' iloakim Sl{elsta,a (Jonas' svigersonn), Ingeborg S\ielstad (Jonas' datter, gift med Joakim), Hanna P_iersnes' Anna S\ielstad (datter av Ingeborg og iloakim), Ane S\ielstad (Jonal' kone, med pikenavnet Skjelstadbakk), Ernst Lillegulstad og Mikal Bakken. Bildet md, vore tatt imkring fl,rhundres-kiftet.

Helgidals-Nytt for 1977 tok for kerdalen, uten helt A kunne noyF odested: Skjekerdalen. seg bosettinga ved SkjekervatF.oreldre: aktige drstall. Arne hadde histb_ net. Her blir det nemnt at det ria fiA bestefaren til kona, Martin John Jensen og h. Inger rundt 1830budde folk pi NordvolLorntsen T\rseteng, som mange Andersdtr. St<j-et<erail. len som kom frA Ttrset i LeksdaDisse to blir Sifte i Stiklestad gonger hadde snaliket om desse. len. kirke zz.nov.l844. oet er rart 6 tenke pA at en Prestene som har skrevet vdre mann frd Vang i Hedemarken vilUngk. John Jensen Tusetvald kirkebsker har brukt mange ord 2b dr (F.latdsen?) le sli seg til i Stlateroalen med pe 9" kirkelige handlingei som kone og ibarn. net stutte vere to Johns fsdested: har foregitt. Men tross dette, kan vaksne-mannfolk, men hvem den Vang pd Hedemarken. vdre kirkebsker i all sin ordandre karen er, vet en ikke. Men Pigel inger Marie Andersdr. knapphet gi oss mange svert veriuib. zr 5r. en kan tru at det er mest truleg en dilYlle opplysninger. rnger Marie er fsdt pa bror av rnger Marie.

T\rset av Slik som desse folka frA plassen Det fortelles at karene hadde foieldre i 1g2B: F latisen under Tuset ssndre. Her stsrst interesse av jakt og fiske.

Anders Olsen Tuset og gir kirkeboka for Stiklestad sogn Jordbruk av stsrre omfang vart h. Anne Hansdtr. for 1849 interessante opplysninJohn og Inger Marie f6r en son det nok ikke. Arne forteller at det ger. pA er sagt at de matte til bygds man- Tuset v. 7/B-L848.

8. ju-li 1849 er det et guttebarn Det er Arne Okstad som for fle- ge gairger for 6 livbergd Jeg. Opptil dApen som fdr narmet re ir siden fortalte mer om John holdet tl .fonn og Inge-r Maiie lian ELIAS, Andreas, denne historia o- foff."i ikke ha vart 4 ai aer inne. F'or 19. fsdt 11. februar 1849. fri FlatAsen som reiste til Skje- sept. 1949kommer kirkeboka med

50

TsmmerdriftiForlandetiforkrigsire Ved Lasse Johnson "*r:q*r

N$j

;;$iri:i

Bildet er fra en &nnen drift. vi ser to handstotfinger lass.

Som alt annet si har ogsA skogeorbeldet giennomgi,tt en koloss&l lorandrlng i etterkrlgaira.

Forandrlngâ&#x201A;Źn or si stor at det er hgen ld6 6 sammentlgne hverken drlftsmetoder, prestasjoner eller forQieneste. Men skogsarbeid, jolrt, langet og flske var fsr krlgâ&#x201A;Źn en nodvendighet lor i opp. rettholde llvet i Helg$dalen. Vl som steller med Helg$dalsnytt mener det er vlkffg i ta vare pi noe &Y det miljo som den geng rd,. det. Vt vil oppfordre alle som har et eller annet i fortetle tra den fid om i kontakte oss.

I i,r har vi snakket med Ottar Svartig om da han som l?-irlng

med respektable

var med 4 ga,rvede skogskarer p6r, en tsmmerdrift ved Fagerlivollen i Forla,ndet. itreg ska,l lorsske I gjengi historlen slik han fortalte den: De va i 1928ja, sist i januar heill fsst i februar. .iE An far holl pA A, haugg tsmmer i mlllom Svartl,sa 6 Bjorsmoa. S& kom n'Mon, de va hann som va sJef da, d han spol n' far om n' villa reis 6t Ferlanni i lag me n' Iver Lfurdset, n' Olaf Sneppe 6 n' Reinholdt Johnson ferr 6 ta ne i teig som sto igjen oppi brattan der, det e vel F'agerlivAln de heite der koja stdr. Dam skull fe dagsing sa n'Mon, dam skull fd seks krona om dag. De va bra betalfurg de nye opplysninger om fam. da, e kjem i haug at n' far tjent Her stdr det under utflyttet: JohnJensenMusum 30 d,r itj si my n&r n' haugg elles, sjol h. Inger Marie Anderdtr.

26 &r om eevame 6. jolt te litte. Ja sa n' far, han kunn da gdtt reis han, Barn: JohnAndreasJohnsen 4i.r men sd va de da at e vart arbeislaus n&r han reist heima. De va f. pi Ttrset 1. mars 184b.

Elias Johnsen % d r grettt dâ&#x201A;Ź sa n' Mon, @skull fA,vdrf. i Skjekerdalen 11. feb. 1849. rd me. ,D skull fA fir krona om dag sa n', e va nu littg ong e da, @ va Attest til Namsos.

Arne Okstad forteller at de skal berre sstten Ar. A sd va betingelsan at a skull itj v&rrA i skoja lanha bodd pd,Vollen i Skjekerdalen.

Da Jonas Jonsen bodde pl Nord- ger erul te klAkka to om dan, da skull e ne A kok 6 A,rnte mat te de vollen i desse d.ra mA det vere Ssr-vollen som har vert boplas- anrneran kom. Nok om de, dan kom nu han da vi skull fd,rrd, 6 vi sen til disse to. ha da me oss fersjelli utstyr, de R. P. va sks A,svans, barkspaddfur va itj

oppfynni efurnu, 6 s& va e s@ngklea da, d, mat ferr i lenger ti. De va Arna s6lles i frA Hslma at vi skull hA hestsjoss oppd,ver pi Brattisen, 6 dem som kjaul oss va n' Elrlfurg Olsen d, n' Sigur Dill6m. Dem va me dss pA Brattlsen som sagt, 6 der skull vi Avernatt. N' Iver A n' Olaf 6 n' Refurholdt 169 pd Brattdsa, e 6 n' far lig pd Attmoa. .iE kjem sd, vel i haug e, de va ein sjinnfeill der, e hi itJ sjett sA lang n' hd,r nln g6ng, ja han va rein d,fin Ja, de va itJ nA om det. S& kJam e I haug de va n' gammel kall me langt kvitt sjegg der, e trur han heitt Halvar, han spol n' far om kveiln om n' ha verre loyftbas ndn gAng? Jo da, han mdtt da innrvm at n' ha da de A. .iE veit itj, men e trur nesten itj de den kalln vest om n&n hoger stilling, n' far steig hogt i gradene hoss Am da. Om mArrdn ette si va e d, ta se furnAver pA ski, vi m&tt gd, fleir tura men vi kom da fram omslder, vi for ette elven kJem e i haug. Koja vi lAg ti va bra, e trur hu va ganske ny da.

Skojen vi skull ta ne sto opp jonnom bratta oppafer kdjen, heilt opp pe snaua. De va styggele bratt der I sA va e my sno deden vintern, ja e kjem si vel i haug e, vi bmkt simmd falan som vi stei ti oppdver heile tla, & nAr vi skull ne om kveiln s& braut vi oss som regel td n'barsudd i segla p6, sA de vart n' bra bardong nemme elva te vi va ferdi. De va styggstor skog der, rettele grop A,f@l va n', d e ska itj skryt td at tsmmre vart sA fint flidd all gdngan, men vi flidd nu tA di sdpass at vi fekk e ne, vi mefurt de mdtt v6rrd bra om vi fekk e ne 6tt elven, det vart nu vel me pd nd vis. PA,tura oppiver ha vi kjoft iss n' hannststting td lm Hans Snekiarmoa, de den stottingen kalt vi fer Hans. Sl m4tt vi md,kkd sneivega fer 6 fd, te d brlk stottingen. Men nAr vi ha fitt te veg sd lest vi bra lass.

Der de va tongt mitt vi jolp te 6 skuv, 6 bar e utfer s& mltt vi hdll ijen. Som regel sd va e n' Iver som va ti sjekrdm. Vi drog da tsmre te vi kom utpd i stup, der mAtt vi less tc, 6 reinn e utover stupe, sA mAtt vi ta ijen e 6lass e pA,ijen. Men derifrd d,neA,t elven

51

"ffi

akkurat sei e kjem i haug, men vi kom nu dtt 6 fortsett drefta te vi va ferdi. De gikk vel en trifir vekka te, da ha vi tommre opp. lagt pd elvmela ferdi te uttirul, , ling d, floyting. De va n6n td

.r,.i1ryot"ttT_:"^T_ !1r yeferat{g1a

;..,,.' nd td deden tsmmri som va dirle , 'l' flidd, men de va nu sd my groft 6 falt at vi meint de mdtt vdrrd bra om vi fekk e ni elva, de vart nu vel me pd nd vis da.

t&$:*11l*;

.iE veit itj om de va nin ferdeil me deden jobben min heiller. .lE skull nu som sagt Arn te mat ette klikka to, i nir vi ha etti s6la nu de anneran se & kvilt, d da ha nu p kdppvasken, 6 nA,r dem ha liggi i stund sd skull dem h6 kaffe.

Men de glkk da sful vante rutfure heile vekka, vi arbeidd heile lau99" {,_*"1 s.fr4dan holt vi hellig.

Han Mon 4 n' F igenschau va iniiver d sdg pd 4ss fleir gdng mens vi va der. .EIIes ha vi itjni my be1qk !e, men e kjem ihaug it n' Ole Rsnninga va innom iss rui gdnga, ha^n dreiv me jakt e fangst. De va hogt oppi liantAm der en stass d fekk sJA i nerrelau som stakk opp tu snoa; C, sA va e i trestekk stappa ne i snsn. p{ deden trestekken sto e skr{va: <Ror ikke det harehodet.r> De va n' Ole som ha lakt ut mArsaks der.

Oppafer F'agerlivdlla kalt deim e fer Hommelberga, der va e my

tu

Middagspause ved Fa,gerlivollen lgPE. Fra venslre: Reinholdt irohn. qon, O-skar ^Figenschou, fver Lindset, Ole Svartd,s, Olal Snlppen og Ottar Svartfis.

Foto: M. P. Moen. va e flatt e fht sA nAr fore va gdtt ette alven frampi Bratt6slune, sd lest vi rettele stor lass der. der to e opp ferbi BrattAsen 4 F'eresten sA va e robuste karra Attmon. De va mang ging e synall i hop, nAr di itj te me ma da, @ tps de va aldeles leitt A k6mm6 pd -cla va nu som sagt barre sstten 6r Attmoptassen ette kak-, fer da. NA,r e tenkje pd. e nu sd va e skull a nu hd kaffe da. A di tri Oa da itj ni gammelkalla de anneran vel rede.pi ker fint 6 i 4rden alt heller, n' far va eittAfsrti d,r da, n' va der. A der satt e nu da, n'lerIver va to&fsrti, n' Reinholdt va v6t 6 kodt stakkalong d fekk kaffe ittAtredve 6 n' Olaf Sneppa va ti nd fine ssllkanna d sdlles, Ja de famitredve.

Tsmmre vart haug- va nesten pA at e itj tors A drekk gi i fot da, nu ere vel helvmetra, 6 kaffen. sn $q+ a I hau, han satt oppi di va e fersjelli benemnelsa pA Vi va oppt Ferlanni sammen- steturhyllaA tunrtdppa oppi Urbltkva-r dimmensjon. De va slip, hengende I fem vekka, da va vl bergom der. .iDlles sa vC de den smdtt, efunplank, unnermil, mA1, heim en tur. Vi reint pd ski framkallan veldi lett 6 vdrri i lag me, overmil e grop. GropstAkJen 6ver elva, sA to vi opp jonnom de va aller nd ogreitt, dam s6g atkjem e spesielt i haug, han skull Snekkarmomarka A, Aver Kvernler msrt pd ndn tfurg, 6 n' Refurvirrd mfurst femAfsrti senfi i dalen ferbi F'agerlitJonntn, sA ner holdt kunn nu finn pA d song en tdpp, 6 de va gra^ni som va sA stor som n' Relnholdt, han ha ont tl en stsbb d om kveillan. at vi fekk to gropstd,kka tu dem, & fot heill ka de va, sd han to itj rida kan di sjonn at detur fsst stok- sken pi A legg te pi fjelle me de Ndr vi va ferdi me dreften utp6 ken va atsjelli stor. den fota. Ha^n reint veln ne&ver ydrparten si fekk vi hestsjoss rieSom sakt sd va e mt bor d &rn te heile Helgddaln te Vuku 6 opp 6ver ijen, fer d fd me dsi de utmat, ja e ska itj skryt tA at de va Austnesbakkan i opp i Inndaln. styre vi ha, men de va vest berre si fine retta akkurat. De va nu d De va nu my lenger de da, men efur hest da. Deden hannststtfurkok ni bettasup da, vi ha nu me han kom helm han A. Vi de arner gen, n' Ha.ns som @ sa, ha^rr va oss nA s6lles helmant, 6ssi va e kom Aver At Keldalsdamma, der temmele meisin nd,r vi va ferdi, kAlbull, & stekt flesk d podet de to vi turi damkijen d kokt iss kaf- de va nu itn6 d hd me At bogden va nu jengs kist. AssA vi e nd vi fe 6 6t, Assd kvilt vi en times ti fer ni meir sd vi hengt n,oppi'i ltort kalt fer sluring, de va stekt flesk vi bynt da & bli klar. De va rettele lauvtre, 6 de ha virr{ arh i vest i hagergryn d, sokker som vart jupreint de den dan, snon gikk om nin hi sjett deden kar'n n6 surra ti. pannen. Kaka fekk vi langt oppd leggen nAr vi reint, sA sea. bakt pd Attmoplassa, @tmr de va de va rattele tongt. Vt holl pA dtt Jo da, de va efursvar tur. Men e Marit hu heitt hu som bakt lt &ss, tim kjem e ihaug, ifri kljen pA ska itj sel at vi lei nl ns akkurat vi ha nu sett iJen mjol der ndr vi F agerlivdlla 6 te vi va heim i heill, d nA uhelll td n6, slag va e for inn6ver. Melk de ha vi itj pd SvartAsa. leiller itj, sA vi va gitt fernogd. heile tin vl va der. De va salvVi va da heim dver helja, vi Ja a trur nesten vi va liksd godt folgele mtur bsr 6 fdnA fram 6 skull nu provia^nter p$ nytt 6 Arn da som dem som ctriv pd heint de den kaka, e refurt pd ski oss litte. S& reist vi pd nytt, A kol- feryogd i dag.

.L

62

F'ORMANNEN HAR, ORDET Ved rirsskiftet er det alltid mange tanker som streifer en, og en gjor seg opp visse refleksjoner om hendelser i det 6r som er gdtt.

Slik ogsi for en idrettsleder.

En del kunne nok ha vert gjort annerledes, selvsagt. Ingen har vel noensinne gjort alt'riltig. Man kan ogsd stille spnrsmilet hvorfor mange bruker sii mye tid, penger og energi for A holde idrettslaget i drift. Hvorfor gir man ikke heller blanke pokkern og lar hele kostbinderiet seile sin egen sjo?

Og heller dyrker en arnen hobby som man kan ha personlige fordeler av. Ja, den som bare visste svaret. Det er alltid mange faktorer som splller inn. En av dem er miljoet, en arnen er at det alltid er morsomt I se at det gror etter det man gjor. Og innen HelgC,dal idrettslag har vi i de senere 6r vert velsignet med god grode, noe som vi for en stor del kan takke en hdndtull dyktige ledere, flinke idrettsutsvere og lokalbefolkningens velvilje for.

Eln annen ting som gjor arbeidet furnen Helgddal i.l. interessant er at laget har utviklet seg til d,bli en kulturfaktor.

Dette delvis pA grunn av underholdningsgruppa, Tln-prosjektet o. 1., men mest pd grunn av Helgidals-Nytt.

Redaksjonskomiteen legger pd dette feltet ned et arbeide som det stdr all respekt av. Historlsk stoff som ellers ville g6tt tapt blir ni tatt vare pA. Men ved drsskiftet er det ikke bare de positive sider som skhl fram, og en av de nagative er lagets okonomi. Siste irs regnskap viser et netto underskudd pA vel 26.000kroner. Det vesentligste av dette skyldes utgifter ved byggingen av klubbhuset pd Elneshogda. I tillegg er det en god del regninger som mA vente, sd.det reelle underskudd erpd vel 35.fi[ kroner.

En annen negativ sak er den skjeve tildelingen av offentlige midler pA anleggssektoren. Det er tydelig at kommuneadministrasjonen og de fleste folkevalgte ikke vil innse at det koster like mye 6 drive et idrettsanlegg i et utkantstrsk som i sentrum. samtidig som det i grissgrendte strsk er langt farre inntektsmuligheter. Det ser heller ikke ut til at

kommunen pd, budsjettforslaget for 1981 er villig til i folge opp kommunestyrets vedtak av mai 1978. Distriktspolitikk er visst noe som bare finnes i partienes programmer foran hvert valg.

Men behovet for et aktivt idrettslag i et utkantstrsk som HelgAdalen kan vel ingen bestride. Her finnes intet ungdomssenter, ingen svsmmehall, ingen kino m. v. De eneste fritidstilbud barn og ungdom, ja eldre med, har her, er stort sett de tilbud idrettslaget gir.

Sportslig har 1980 vert et godt dr for HelgAdal i.l. Vdre aktive idrettsutsvere har hevdet seg godt i flere grener ogsd pd, kretsplan. To gikk helt til topps i KM: Rolf Green i sin klasse pd ski, Erik F'alstad i terrenglop. Sistnevnte fikk dessvene sesongen delvis odelagt pd grunn av skader.

OgsA pd anleggssektoren har det siste iret gdtt bra. Klubbhu-

set og vassanlegget er ni si godt som ferdig, mens sluttarbeidene pi Tinsvollen mAtte utsettes p. g. a. tid og ddrlig skonomi.

Ellers ser det ut til at laget for oyeblikket ikke md starte opp med stsrre arbeidsoppgaver.

Grensen for lokalbefolkningens dugnadsinnsats er forlengst nddd.

Ofte blir for stort arbeidspress lagt pd enkeltpersoner. Men pi sikt bsr en forsske 6 gjennomfore de planlagte prosjekter som f. eks. friidrettsanlegg pd Elneshagda, utvidelse av lysloypa ved Bjorstad, lys pd Roesbanen og fullfsrelse av fin-prosjektet.

Helgidal idrettslag kunne den 21. mars 1980 feire sitt 40-drsjubileum. Dette ble da ogsd markert i Bjartan samfunnshus.

Sd stdr det igjen 6 takke for tilliten og samarbeidet i det 6ret som har gritt, og snske den nyvalgte formannen lykke til i sitt arbeid for laget. .fon Overmo.

MERKE.TAKERE

.'s-o

tlo

s', v ri

Arne Skoknes er den fsrste i laget Jo.Geir Eklo er den fsrste i laget som har tatt Skistatuetten. som har klart kra,va til Gdlb;I. len.

r

HYLLEST

TIL IJiOYSJOTN

F'ra en av medlemmene i Hoysjoen Hytteierforening dikt til den vakre innsjoen ved foten av Hervola:

H'rsJ t'

I/o[ s cn' I

l*otlrn

$hjdrrn

Folpr

har vi fdtt folgende fine hyldnings-

drrr i

rd- +yr

: ffrirr r.r.t o1Hurif.r Slorr nr-lvr gi

iesd- ?ri

J{r.rrrcr

$rq

3rr

l

3$ad - ot

ftirrr {i0

an r'i

du f;h- tt

dra

$ekr r r

{rf rjo'$ P:irrrr

trtriTqir=dea.r

It.ilri d

Pr rte a

Uclrot

dr r r

3onng

A^

f.lr

l - f

Sorrr.c

A

t{.irt ir

U.Llrr

#J

llil rj&. rt31rtr3rcr

Urd,

64

Ikistoffer

Simonsen Sagvold Av Reidar Prestmo

livet av ? bJorner, noen av dlsse pd, selvskott. Minst en ble skutt pi groren pA Vangstadvollen. Den siste bjornen han skaut var i 1894 i Storkvelvingen I Hervolen. (Gir fra Grastjonna opp mot toppen av Hervola.) Han hadde med seg dattersonen Karl som har fortalt om dette. De lAg bak en stor stetur og sAg pA bjornen som gikk der og beitet. Gubben tok det med ro, pusset brillene og bad Karl ikke skyte fsr etter ordre. Men det blev med Krlstens ene skot. Her var det at Karl mdtte dr{kke bjorneblod.

Han hadde fsrst en bjorneborse som ble kaldt <Sagvoldstobben>.

Ei bsrse ha,n a"ntakelig overtok etter svlgertaren. Derure borsa byttet ha"n med Nils Sulstuen eller med sonen Ole Nilsen Sulstuen i Krlsten pi sln 80.i,rsdag.

Bildet er tatt av direktsr Foug- en arnen bsrse som han brukte til all Jakt siden. ner, Oslo, som v&r her p& elgiakt Denne bsrsa kom bort pl en flere sesonger med Severin Helmystisk mite pd, en jakt-tur vest mo som los. for RollsJaan, og er slden lkke kommet til rette.

Kristen var fsdd 16/1-1827 PA Med denne bsrsa skaut Karl Voldenvald (Higda), dsd. 6/ 8 1:920 Sagvold sln fsrste elg. Kristen var pd Sagvolden. Han vart en kjent bortreist og da <l&ntok> Karl bsrjeger og det kan vel vere Pd sin sa og reiste til skogs pd Jakt. Kriplass med noen ord om ha"n, nu sten var meget redd for borsa si, n&r mest alle verdalinger snak- sA det var nok pA, ulovlige veier ker om bjorn og bJornejakt.

Karl var denne dagen. Det var Ha"n bllr konfirmert i 1841under tugl ha,n hadde i tankene. Men navnet Kr{sten Grensvald (Blok- kommen nord om sJoen (Hsyko). Gift i 1848 med Anne Nilsdtr. sJoen) rende han seg pA en elg.

Sagvold. Datter av en kjent bJor- Guten skaut og elgen stupte. Da nejeger Nlls Olsen Sagvold. var det Karl tok til d, tenke, jaktr Sverre M. Green skriver slik iveren var med ett borte. Det bar om ha,n: <<Jegvar VYz&r da olde- pd heimtur. Bsrsa vart pussa og far dsde, og jeg minnes godt hvor- hengt pl plass. Karl Sagvold var dan han sd ut. Mlddels hoy, bred- den gongen t2 &r. vokset, bredt ansikt med kraftlge Det gtkk fturt for Karl helt til om kjaker. Han nrslet rundt pA. g&,r- vdren, da fann Krlsten elgekaden med en kjepp, med en rund davret. Han slg med en ga"ng at messing-kule i den ovre enden av elgen var skutt og hva slags vdstaven til hd,ndtak. Han snakket pen som var brukt. Det var brukt ftke s& mye, men det som ble sagt samme slags ammunisJon som tll var stodigt og veloverveid. Jeg hans eget gever. Kr{sten gnrblet, minnes ogsi den dagen han dode, men fa,nn lngen loysing, det var fA hvordan han strevde med sitt F a- som hadde slike gevar. SA,plutsedervdr fsr han indet ut. Ha"n bud- lig ser Kristen pA guten og spor: de fsrst pl Sagvolden, men flyttet <Det er da vel ikke du som har senere til Seter og brukte begge skutt elgen?> glrdene til han ble enkemann. SiKarl mAtte tilstA at det var nok den budde han p& Sagvolden til det og venta seg seg ei kraftig sin dsd.> overhsvllng. Men kallen sa: <<Du Hans store interesse var nok skull ha varskudd sd vi kunna ha fjellet med jakt og fiske. Han tok redda kJotet.> Meir vart ikke

sagt, men kanskje s5rntes Kristen at her var det nok anlegg til en bnrkbar jeger.

Kristen drev elgjakt kvar host, og var blant annet sammen med Jon Grunden, Sefenias Marken, Nikolay F'ougner fra Oslo og flere. (Fougner var direktsr for et st6lverk i Syd-Amerika.)

En hsst Kristen og kameratene drev elgjakt, skaut de en elg ved Hervoltjonna, men elgen sprang pi uonna og vart liggende dsd ute pA va"nnet. Tjonna lAg der blank og stille, ikke et vindpust. Karene vart st6ende opprddd furne ved strandkanten. F lAtebyggtng vart nemnt. Men Jon sa; <Ta detberre med ro, e ska ssrr{ fer A fdn i land. Vi koke kaffe.> Som dei satt der kom det ei enkel <<vindrossn der elgen lAg, men ellers var det helt stille. Men det var nok til 6 sette elgen i drift inn mot lantt.

Det var toffe karer som satt rundt kaffebilet, men da vart det med ett stille. F or del tilhsrte ei tid med mye overtru og var nok litt pd,verka av det selv og.

Samtlige hadde hsrt historien om <<Svartboka>> som det var sagt hadde komme frA, Nord-Holmen tll Grunnan. Ka"nskje var det noe i folkesnakket.

Det vart nesten uhyggelig stille ved bdlet. Jon forstod nok hva de tenkte, men sa in-, gen ting. Da kaffepausen var over hadde elgen dreve til lands.

En annen gang var han i lag med Leirhagen pi fisketur pA same kantene. De gikk over ei moltemyr vest for Hervoltjonna. Her vart Leirhagen litt etter Kristen, da han plukket seg litt molter.

Men da han litt etter skulle sjd hvor Kristen var, fikk han seg litt av et s5rn.F'or lengre borte p& myra sto Krlsten stiv som en statue og like framfor han en elgokse som brsla og sparka i myra s& mosen flaug i kring han. Men litt etter forsvant oksen. teirhagen ville vite om han hadde vore redd? Nei, sa Kristen, elgen torr ikke sjd, et menneske i augan pd kort hold.

En hsst var det et stsrre lag pd jakt vest for Hervola. Kristen skulle <<drlver>mot karene som var postert i omrddet ved Grastjsnna. Han kom pd sporet etter 7

I

55 dyr som tok kursen mot postene. <<sjoan>hadde lagt seg og det var Da Kristen kom fram s5mtes ka- lite sns. Denne ferdselsleia vart rene de hadde gjort en storfangst. regnet for A vare meget lett for Han fikk hsre at de hadde skutt 6 lasskjorturg. dyr. Men Kristen ville hsre hvor det vart av det syvende. De fortalte at det hadde komme seg unna.

Da fall det folgende bemerkning fr6 Kristen: <<Kunn e v6,rd nsdvendig.> Kristen Sagvold hadde i sine yngre dager drevet Lofot-fiske sammen med en nabo-gutt (Elllen Enget). Under en storm hadde de forlist, men hadde kommet seg opp pe en holme, hvor de holdt pd d fryse i hjel fsr de ble redclet.

Sverre M. Green fortel med mor sl som kilde, at n6r det var storm og uver om vinteren, vart Kristen urolig, drev att og fram pd gulvet og snakket om dem som nu mdtte vere pd sjoen. Kristen var en hardhaus som aldri var sjuk, dessuten var han god til 6 svare for seg.

Han var en gang meldt for 6 ha felt elg p6, feil vald. Under forhsret ville <<skriveren> vite litt om hunden han brukte og spurde slik: <<Hvordan er den hunden dh, Kristen?> Svar: <<Han e 916.> Skriveren: <<Nei,nei, jeg mener, folger den etter elgsporet?> Svar: <Ja, helt til Kristiania om det trengst.> Flere sporsmdl om hunI forbindelse med pilegrimsden vart det ikke. marsjen etter Kall-HelgddalsEn annen gang lensmann Wesleden, ble det arrangert et sel var hjemme hos han for avhsr svensk-norsk kulturtreff i Kall om noen bsrse-skott som var hsrt juli. I-ordagens foti Hervola, endte samtalen slik: < den 19. og 20. ballkamper endte broderlig uavDu Kristen, som er en redelig gjort, bdde Junior- og seniorkammann og betaler dine skatter og pen. Sondag var det sd, landsavgifter til rett tid, skutte sluttC kamp i de gamle hedenske disiplimed den stygge tjyvskytinga.> Kristen: <<Deter berre ondt folk ner stsvelkastfurg, styltegding og tautrekking.

Etter at Magne som kann te de.> Holmli skaffet Norge det beste utTollef 6gstad, forteller at han gangspunkt i landskampen ved I minnes Kristen. Han var en fast gd seierrik ut av stovelkastingsgjest pi sine turer ned til Ara og konkurransen, kom nordmennene overnattet flere ganger p6" Agetter hvert ned pd jorda igjen etstad. Tollef betegner han som en ter hvert som konkumansen mann med fi ord. skred frem.

Over ser vi at skjebnen til det norske landslaget ble beseglet. <Vi f6r Sjoan> Om nordmennene (bortest) gjorUnder praten om Kristen kom de alt de kunne, klarte de ikke d karene til d fortelle om ei gammel hindre kraftige svenske poikar i 6 vinterlei som vart nytta av folket ta en solid seier.

Nordmennene i Helg&dalen. mitte bokstavelig talt bite i gresDerure leia tok av pi Bjorstadset her pi Kallstroms Skantz ssnhogda, gikk sor for Stavna om dag 20. juli.

Kluken, Kjesbuvannet over HardDeltagelsen pd pilegrimsmarmoan og over Leksdalsvannet. sjen ble ikke stor, men en person Denne vegleia vart mest nytta gjennomforte hele marsjen fra pA <vArskdrd.a>>,men kunne og bli J6rpen til Stiklestad, 12-Arige Olle nytta tidligere pA vinteren n6r Nilsson fra Kall. Her ser vi han pd

Kilder: Sveme M. Green Ole Sagvold Olav Sagvold

Kulturutvekslingen KaII-Helgfldalen

/

Stiklestad sammen med Kong Olav den Hellige i skuespilleren Erik Hivju's skikkelse. <Suljdttens> va"ndringsstav er her sig. nert arrkongen.

Tekst og fotos: Johannes Ouermo.

56

ARSKAvALt(ADE

il Utbedringa, av Skansbakken, der ein har behalde den gamle muren, har gjort at enda elt vanskeleg vegstykke er retta opp pfi, Helg$dalsvegen. Vegve. senet utfsrte arbeidet i fjor vinter.

Teleloysinga tek vanlegvis seks veker, i lr tok ho nesten seks md,nader. Di vart siste holet ordna pl toppen av Volladalen. I heile april og delar av mai hadde imidlertid vegen vori nesten uframkomme. !9S_.qor Ina,nge eksosanlegg som vart sundslege p6 {Ielgrf,dalsvegen i tilr veit vi ik\ie, men ma,nge var det og meir alvorlege skadar var det ogsfi,. nnveg var det i alle fall ik\ie og ma,nge brukte di, ogs& traktor.

No_rd-Europas lengste potetd,ker vart vegen kalla i VG og bildet av KA,re Helse trens ingen narare kommentar.

E OTO: VG F oto/Ragnar Albertsen.

!'l itL

Pi Bjartni,ka va,rt det arrangert kretsrenn pril ski.

Dette rennet s&m&n med ei turnering i fotball i Verda,lshallen og jubileumsfesten pfl, Bjartni,ka markerte at laget var 40 ir. Bennet pi Ri,\ia vart ei sprdeles kald forneyelse for deltakarane med tempera,tur ned mot minus Z0 og vind. Vinnar&ne av dei to jubileumspokalane vart Anna Bjorga,n i damekla,ssa og Sturla Green i herrekla,ssa.

Frd vassdragsvesenet tok til med i, bygga veg til steinbruddet ved Ha,ukbekken i fjor vintef og til no, ha,r_det e_ndr_algg sars mykje ved elva fnfl, Mugda til Kvernhusbekken. Ein moto er bygd pA,heile dln. ne strekka i lepet av fl,ret som snart er grf,,tt.

At denne forbygginga, skulle vori unngi,tt for snart 90 fi,r sidan er ein a,nn&n sak. Vi f&r hipe at elva med dette vert temma for godt og at det som er att av d5rrkajord er redda Bildet viser delar av bruddet ved Haukbekken.

L

I byrjinga av februar slo voret seg vrangt. Det var fleire dagar med snostorm og vega,ne fauk att. IIel. gfldalsvegen va,r ikkje stengt og det kan vi nok tak. ka flinke breytemannskap for.

Bildet er tatt pil eit tidspunkt d6, Arne Skoknes had. de $ort mest samanhenga,nde i 18 tirnar.

Arbeidet med den nye laksetrappa i Grunnfossen tok til i april. I tre veker vart det bora og sprenga, ut ei renne i fjellryggen midt i elva. f august vart se,arbeidet med utgraving av m&ssen og steyping av kulpar satt i ga,ng. I dag er trappa sfl og seia ferdig.

Vi fekk oppleva ein av dei tsrraste - og finaste somm&r&ne nokon kan hugse. Elvar og bekkar kom nesten bort og folk kunne gS med joggesko i fiell og mark. I)en vanlege nattefrost i molteblom. stringa, fekk vi i fr,r o916, men i 6r berga, rJ4re og skogfuglkullane slik at vl har hatt ei vellukka jakt.

I jordbruket vart det mest kronir.

No fdr vi bruka vinteren til d, snska oss ein repeti. sjon neste i,r.

Bildot er tatt oppe pi Granfossen tglE.EO.

Veresfestivalen gjekk ogsl, i 6,r fint lnn i rekka av vellukka a,rra,ngâ&#x201A;Źmont denne somm&ren. f stafetten pi, fredag var vi frekke nok til rf,,ta aobbeltsi" ger. Eit vekslande progra,m var det pd, taurdag med tur til ga,mle setervoller og natursti ved Sam. funnshuset. Dd det vart fint turver til turen nrndt Veres-sjeen pi, sendag, v&r det klart for suksess.

P& bildet sJrner Kristin Gomo fram eit av spersmi,. !q pA naturstien - ein kanin av sorten Belgisk kjempe.

Som representant for dei mange som brukar jakta til l, oppleva naturenn fi Utt mitaut og fola jamfe. b9".9T;-sjrf,,samspetet mellom menn og hund og til llmtt kienna spenninga, i det skudda gEr, let viifon $VdninS vera. Her sit han pri elgposfpril Veresfjel. let.

{

Styrer0gkomiteerfor driftsiret l98l: IlovedsWret; Kjell Otterrno Formann: Nestform.: Jon Overmo Else Elvereng Sekreter: Brynjar Aksnes Kasserer: Styresmedl. : $unnhild Leirset Varamenn: AsmundLeirset Grete Ward Arnold Kjesbu Fotballstyret: Formann: Oddvar Lyng Nestform.: John O. Indahl Andor Kjesbu Sekreter: Kasserer: Per-Leif Eko Styresmedl.: Arnt Kjesbu BrynjarAksnes Varamenn: Karl M. Sagvold Hallvar Nessemo Kvinnegruppa: E'ormann: Eva Sgrli Ase Berg Nestform.: Britt-LissPedersen Sekreter: Styresmedl. : Kristin Gomo Varamenn: GudnyHallager Brit Fredriksen Iris Skoknes Kasserer: Liv Bjartan Veresf estlvalkomiteen : Formann: Jon Overmo Medlemmer: Brynjar Aksnes Gunnar Grunnmo Einar Holmli Torgeir Bakken Varamenn: Odd Grunnmo Kjell Bjartan Loypekomit6: F'ormann: BernhardOlsen Medlemmer: Magnar Bakken Tom R. Bakken Valgkomit6:

Skistyret: Formann: Nestform.: Sekreter: Kasserer: Styresmedl.: Varamenn:

Magnus Julnes (formann) John J. Haugan Snorre Green

Sigbjorn Ottermo Ottar Julnes Asmund Leirset BritFredriksen Odd H. Roksvdg MagnusJulnes Gunnhild Leirset Rolf Green Friidrettsst5rret: F'ormann: Hdvard Elnes Nestform.: John Haugan Sekreter: Kjell Kulsli Kasserer: SteinSagvold Styresmedl. : Magnar Bakken

Varamenn:

Ove M. Haugan Leif Svartris Odd Bjartan

: Orienteringuutvalget Sturla Green Formann: Medlemmer: Asmund Leirset Knut Ssrli gE gruppa, : Underholdnin Inger Holmli F'ormann: Medtemmer: Tor Green Brit Ness Hervolkomiteen: Egil Green Formann: Medlemmer: Asbjorn Leirset Bjorn Skoknes JohnTosteigan Varamenn: Odd Bjartan Virlonk-komiteen: Johannes Overmo Formann: Medlemmer: Per Leirset Biarn Skoknes Pil Holmli Varamenn: : Magnar Bakken KjellBjartan Revisorer: Ivar Bjartan Grendemenn: Ovre Helgri,dal: Ottar Julnes Skjekerfossen: Jan Roar Nessemo Elnes: John Storholmen Elneshogda: Ola P. Berg Nordkleiva: RoarLeirset Bjorstadhogda: Alf Roksvdg Ulvilla: Per Conny Normann Lysloypekomiteer: Bjorstad: Olav Sagvold (form.)

Ole Sagvold Jon J. Haugan Bjartan: Tor Bjartan (form.)

Leif Svart6s Odd Bjartan Ole J. Haugan Banekomit6: Magne Kjesbu (form.)

Sverre Leirset John Nonseth Tin-komite:

Johs. H. Nessemo (form.)

Hivard Elnes Alf Akervold Lasse Johnson sen.

Johs. Overmo

Helg$dals-Nytt: Redaksjon: Lasse Johnson sen.

Hdvard Elnes Arnt Kjesbu Johs. Overmo Brit Ness (sek.)

Annonse/ salg: Jon Berg (form.)

Einar Holmli Torbjorn Gra^nheim Anleggskomit6 friidrett: Tore Holmli (form.)

Hivard Elnes Jon J. Haugan Planleggingskomite lyslo5rpe Bjerstad: SveinSagvold (form.)

Snome Green Sturla Green Komtt6 for Rsesbanen: Oddvar Lyng (form.) .

Jorodd Rse Jdp Overmo Trimutvalg: Gunnhild Leirset (form.)

Britt-Liss Pedersen Mildrid Holmli Veresfestivalkomiteens underutvalg: PR-komit6: Johs. Overmo (form.)

Kjell Kulsli Einar Holmli Salg/ restaurant: Leif Svartis (form.)

Liv Bjartan Brynjar Aksnes Friluftsaktivitet: Per Storholmen (form.)

Bjorn Gomo Per M. Ward Stafettkomit6: Magnus Julnes (form.) .

Asmund Leirset Ottar Julnes Svensk.norsk utvekslingskomite: Johs. Overmo (form.)

Hivard Elnes Oddvar Lyng Inger Holmli

59

Snoslffed om rad er i Uerd aI ""li},"ll,?,il:"ff,iJir" Vi har lite her i bygda hvor det er fare for snsskred i hvert fall i naromrAdene.

Men et omride har vi og det er Glenna i Forlandet. Jeg trur det er lite kjent her blant folli at vi her har fiieA et skredomrdde av dimensjoner.

Ar om anna nir ssnnen-vind har gjort snoen i F agerlifjellet vdt og tung. Da kan snsen losna oppe under det T4O m hoge Fagerlifjellet og ta vegen nedover Glenna mot Fagerlivollen og He'lgda, som her renn ca. 1Zb m over havet. Det blir et fall pA ca.

500 m.

Laurits Ottermo fortel at nir fsrst skredet gir i Glenna, da er det med en voldsom kraft pd sin ville ferd ned mot dalbotnen og tar med seg alt som finnes av skog som mitte Vere i veien, og i Ner-Glenna kan luft-trykket bli sd sterkt at det bles toppen av granskogen pd sidene.

Laurits Ottermo forteller at BrattAsen slo pA Fagerlivolden og litt i kringom,der. En gang skulle skreda ha tatt hoystakken som sto pA vollen med seg. Men stakken kom velberga frd skyssen. Den sto oppe pA fonna langt oppe i lia pi sydsiden av elva.

Ellers brukte folk 6 kjore heim Iv-yet sd snart isen hadde lagt seg pA HelgAa. Siste'gong skreda gikk var i 1969 i regnpdska. Da 169 det sns etter fonna pA sor av elva de fsrste dager av Juli.

Over Glenna gAr det to stier.

Stlen over Ner-Glenna vart nytta som klovjeveg til setervollene lengre funne.Her for folk i frd StorVuku, Ekren, E'l5rum, Holmlia og flere med klsv til og fri setrene sine. Stien i Over-Glenna vart nytta mest av folk som gjekk.

Laurits hadde vore med mange gonger til seter{lyttturg og vedhogging, serleg nir folka pA Ekren, flytta til fjells. Det var i den tida <a Marja> var setertaus der inne. I I dag kan stiene for ukjente folk v@re vanskelig d finne. Serleg stlen I Ner-Glenna kan vera dekt av bregner og gras n4r det lid litt ut pd sommeren.

I tillegg gjer vel den nye skogsvegen fum til F'agerlivolden sitt til at stlen igjennom Ner-Glenna snart kanskJe er glemt.

Ellers nemner Laurits at det

millom anna er et par mindre skredomrdder i Skjekerdalen.

Millom anna et som kommer ifrd Hardbakfjellet og gdr mot F'inndsen like ssr for Jermstaddsen.

R. P.

Dennye ekspeditaren Landhandleren hadde ansatt ny ekspeditor. En kvinnelig kunde kom inn og forlangte 6 solvskjeer. <Ne>, sa ekspeditoten, <det hi vi itj, ne.> Da kunden var gitt, kom sjefen til ekspeditsren og sa: ( Slik mA vi ikke gjore nei. Si heller: Dessverre, det har vert slik ettersporsel etter solvskjeer den siste tiden, sd i dag er vi dessverre utsolgt. Men vi har noen riktig fine skjeer i rustfritt stdl, Dem md De prove! Du skjonner, vi mA prove 6 fd kundene til d kjope noe her, og har vi ikke akkurat det kunden onsker, sA finn pd noe han kan bruke i stedet.> Vel, ekspeditsren lovte ri, prove dette neste gang.

En mannlig kunde kom inn og forlangte en pakke OB til kona. <<Dessverre>, svarte ekspeditoren, <<dethi verri sdnn ettesporsel ette OB de sist ddgg6n, sA i dag e vi dessverre utselt. Men vi'hi fAtt in ni'n rekti fine kastslukstenger.

Ska du itj prov ei ti dem?> Kunden bare ristet pi hodet og strauk pri dor.

Sd kom sjefen til ekspeditaren, klsdde deg i hodet og sa: <Hva i all verden var det du sa? Jeg mente selvsagt at du skulle anbefale noe som ligner det kunden spor om, som han kan bruke i stedet for det han opprinnelig onsket. Hva mente du med dette, da?> <Jo>, svarte ekspeditoren, (e meint nu det, at det kuinn nu v6rrA trivele it'om ri ta se en feskartur i helgen, nir det va som stelt med kjerringen hans, sd ha'n nu itjnd 6 gjorcil heim, lel.>>

blant en svensk hyttefamilie.

En morgen da de norske hytteboerne s6g ut, ble de mstt med et dystert s5rn. Svensken heiste flagget pA halv stang. Noen av de norske hytteboerne tok mot til seg og gikk til svensken og frdga hvem i hans familie som var dsd. Da svarte svensken: uNej, det e ingen diida, det e brdnnvinet som har tagit slut!> J. R.

DAGLIGVARER KOMMISJON.IERFOR NORSKTIPPING OG DET NORSKEPENGELOTIERI

M. Stom&ss eftf.

KNUT ENES 7660VUKU TLF.707@.

TOPP,UTVALG IKJATT. FISK. DELIKATESSEOG DAGLIGVARER SELSKAPSMAT

rfISER I'EGET

A/S VEBDAI TBAKTOB Finsktnlrbr

stortdues itlorgm hwnat: OSruEI fiEIrnEB IASr|]{ J. t5@Sl,rrdat- Ttt.O76r95anl

Finsktaktor

UI REPBESE]ITERER KUATITETSPRODUKTEB AU FRAAilERIUETITE PBODUSE]ITEB iIASI$IIEROGBEDSXAPER FORTAIIDBRUIGT: OSTLIEt

i Norye frortriYes HEITRES taASXlt{ .rs 75q) Stierd.l - Tlt.076/95541

Vi satser pi pifitelig servlce og sikker fllgang pi reservedeler, noe som glr garantert sikkerhet.

Ved siden av de produktrnerker vi er enelorhandlere &v lnnen virt salgsomride, ka,n vt levere maskiner og redskaper lra samtllgo norske redskapeprodusenter. I

VA LM ET 7 O2 a t hiur3rr.kk Detteer en virketighardhaus.

EnormkapasitetbAdepA gArden og i skogen.Ypperligkombimaskin for land/skogbruk.

76 HK DIN (61 kw).8 gâ&#x201A;Źar forover/2gear bakover.Med Hi-track:16 gear torcuetI 4 bakover.

VALMET602 En lettmanovrertallround traklor for middels store bruk. Krattig motor og gode terrengsgenskaper.

58 HK DIN (43 kw).

6 gear loroverl2 gee?bakover.

En nordiskkvalitetstraktor

I"I

-

dronnitrsborg skurtreskere

Ltnnen graverna,skiner

kombke,masldner motorsa,ger

Effectlv rormelking

BLI KJENT NIED TTL HANDEL

T

Verdal - Levanger - Namsos

^t

peryeumGrg,/i\

'Tff'T''ry^V' IacYuhrordrsncNr

o3s HrNNor r3o

yloJgVJ 3UyAlXVrNOy

6ugssnddo6o 6uUolnelsel '66rtqrtu pots Ua gd llv llt

ntlnl 00r61 9/0 uo{a1a1 's y |totnattts rr'r"r'iifn 'S y tuotzqtuli t6 ttoltbH r|'l/rtr'@ lDpraAI9gl,l $!og Pru P"l/rur' I

euels re6Jlg 'ro{{rrq€J apuepol €rJ LJodsJAlUrA 3o -.reurruos JoJ

aililn

A

s.v cilotgEl{]t3ds I)rsgtSfHlrlouoll

n00 9r882'ilr

tt€ 8r 'JIr -IVCUEA

rrt

l6rr!5D

1ffg

OS91

relsourssBlc

lalJaleIuspeJJequul

AhIVUXVW - DNI))IdIS DNIAAA "III NUVC ISNNXS)NUS -CI"IdSNH "lvouS^ 099/

S / V I S I U 3 Y V S S O 3 U UH3N N I JaJeAJOllpuol0o

porq ! ltv

wnsnwcuors

uSISShtCCI's

ltav, 10 ltv ilt0ts 01/l ltiltullavdlailDt il101

a17VX07 lr,tgt t yil I9

floN\rucNugftruoI ElsseuEe;Eo EIUnq sersJln reuolserederEo EEdqdN

62 -{r

r

storsKog BVGGUESTER

(o. ](I'ERNIUIO AUT. I:NTRI:PRENOR Tlf. kontor 78 g4O- Tlf. prlvat

78 454

YERDAT JIA'KT N Y E R K ' T E DA.t VERDAL

Tlf. (076)79055

VOLDEN DAGLIGVARE INNEH. I:LSEI I:LVIIRENG Telefon 70 MZ - Vuku Pl, bestilling leveres alt t bygntngsa,rtikler

Einar Snekkermo har fortalt folgende historie: Sigurd Hatlinghus drev skogsdrift i Helgd,dalen med mange mann i arbeid i tiden rundt fsrste verdenskrig.

Eln av karene som var med Hatlinghus hette Skarland, og han fortalte om ei forferdelig stor gran som stod inne pA Stamntjonndsen.

Skarland bestemte seg for d hugge denne gtana, og glkk optimistisk i gang med tigersvansen. Etter 6 ha holdt pd 6 sage ei uke, fant han ut at han skulle gA rundt grana. Og da viste det seg at det var et annet lag som holdt pA A sage der.

Utpi etterjulsvinteren fikk de storgrana i bakken. Og de fikk seks gropstokker forst, og oppi der var det ei forferdelig stor furu.

JO

Julesveinlra Uerdaf I gammel tid trodde folk pd mye og mangt. Julekvelden la de en halmfigur under bordet. Han skulle borge for at tusser og troll og anna uty ikke skulle legge seg til i heimen. I folge bokverket <Det norske folks historie> (Bull) er denne halmfiguren fra Verdal, og blir oppbevart ved Norsk Folkemuseum i Oslo.

s. H.

\

N

w(lr,,

\

s

ec G-'a .rfZn4MN

ag

,rn@*e

I

ornvcuosst^ 6290L' irT.l- YdoucsNrllrs

UYJ^I.IN IAOC Ttr CO

Tnt ooc clJ,xru Ng

reEBIeIe(r- pels)Irea

CTUAO UOJ flNUgCCI'flNNI J"I,IN.STV(YCISH

OO AV

fruflsflT glTv uflxsNo

reflo 6o uofsqsqsueg

oc\xtr ereloocsous IBJ CIICTVEo ,r.qr1y

3NnWruO)l

ISVf ]!ISEIIq NVSSIN VCOXS - NNSIVA

lVOU3A

^-.

I.rfiffr?il -

lsursoruoo ssvadscNruflruvd

UOTS TOru ONVOTN/NNI

cNrau(Iavfluva -vsus.f,/Trruo uorF uglrva 'crlovc r uucNflur

N(r TTV UVH IA

ruodssnNoo

e{ w

\ l,uc''ll)s a f'\ \

uo8qlep^BpeuIsilnc rof uouo8uBrrBsllorp! rod,q ellu roJ reFuard 1fiu4n lpoE np rauulJ sso soH

rslulAlt$Iou ., BOtUoI.rl IocuellnBlIB I0utql{s

Hegg' sya Lisa og

Jo Persas hiem

Heggeya 1980.

Heggoya ca. 1910.F'oto: Carl Lignell.