Helgådalsnytt 1979

o

GilD4

NY,' Tlt*

U T G I TA T V H E L G A D AIL. L .

8. ARGANG

1919

P R I SK R . 2 0 ,

HQ'YTIDSSTUNDPA TVERAHOLMAN

Den 7. oktober 1979 foregikk den hoytidelige avduking av minnesbautaen pi Tveriholman.

Formannen i Tveriholm-komiteen, Ole J. Haugan, holdt talen ved avdukingen.

Pi bitdet ser vi den enestesom er fsdt inne pA Tveriholman, snart 80 ir gamle Harald Haugen, med hatten i hind foran den nylig avdukede bautaen, mens det norske flagg vaier i bakgrunnen.

Det var en vakker hostdag, og det ble ei hoytidsstund de vel 40 deltagerne pi turen sent vil glemme.

REDAKSJONEN: Lasse Johnson sen.

Hivard Elnes Arnt Kjesbu Johs. Overmo l'rvkk: Bok- & Otl'settrykk

Av innholdetnevnes: Innvandrereav finsk r-tt

FORORD l,ll :ir cr igien grill, ci ny.iul nrermer seg, og et nytt <Helgidals-Nytt> er pri rnarkcdcl. l)cn lf . :irgang av avisa har, som lesernealleredehar lagt merke til, fitt en <ansiklslofting>,idel omslageler i farger. om innholdet er mer fargerikt enn i tidligere utgaverav avisa, fir leserneavgiore.

Helgidals-Nytt's redaksjon vil fA takke alle bidragsyterne for allsidig og interessant stoff. En spesielltakk retter vi til Reidar prestmo, som har lagt ned et stort arbeid med stykket om innvandrerne til vera rundt ir 1800. utvilsomt er det her giort et arbeid som vil bli verdifullt i fremtiden.

Foruten det tradisjonelle stoffet, har vi i irets avis ogsri tatt med noe aktuelt reportasjestoff fra Helgidalen i iret som har gitt.

Fotokonkurransen vi utlyste i forrige nummer av avisa har ikke gitt respons i hele tatt. Men vi gir oss ftke si lett, og utlyser den samme konkurransen pi ny. Den gir ut pi at vire leseresender oss naturbilder i sort,/hvitt, vi setter ned en jury til i bedsmme bildene, og vinneren fir en premie. Aktuelle bilder vil bli med i neste nummer av Helgidals-Nytt.

Vi er fsrst og fremst ute etter fugle- og dyrebilder, men ogsi andre bilder fra naturen er av interesse. vi hriper at denne konkurransen kan inspirere vire leseretil noen ekstra turer ut i naturen.

TiI slutt vil vi fi snske vire lesereen riktig GOD JUL og et GODT NYTT AR! Redaksjonskomiteen

Tveriholman Han Lars Dyregraver Gutteklubben <Cowboy))

Fjellslf,tt Til kongensslott Valgeti Vuku 1901 Virleikane Arets idrettsutaver Dikt Billedstoff

NYKJOLEN Det e snart jul i den veslegrenda, ved kjokkenbordet sett to og syr.

Det e a Gro og det e a mamma, dam sett og dekte eit eventyr.

A mamma syr pd ein liten kjole som skal bli ferdig i denne kveill' og Gro hu sett og e veldig opptatt med kaffekoking og dokkestell.

Hu mamma sukke - nu e a ferdig, hi ont ti augan og vil ha fred.

Hi kramp' ti fingran tA 6 hoill n6la, den raue floyel'n hain ramle ned.

Fer mamma duppe litt ned me haue. hu somna vesst fer oss der hu sett.

A Gro hu stiltre sre bortiit mora, hu te opp kjolen og koste'n lett.

A nei, sji den hi a mamma glamtth 6 klopp ti tr6'n oppme arma du, a Gro hu spring som ein vind att'saksa hu mamma kan berre sivv6 nu.

Fer Gro vil hjolp 6 fA ferdig kjolen, pi juletrefest ska a h6'n pA, men den glepp saksa, det bli eit hakk der. men Gro hu syns at det gjrer itj nd.

PA juletrefesten det e eit leven fer ongan dansa feruten stopp.

Men Gro si mamma e itj heilt bli' i de bl6e augan der hu kike opp.

Fer Gro hu treppe omkring i kjolen, hu ler og hoppe og e si kry. <Kom hit, sji nykjolen min du Wenche. som & hi hjolpt mamma mi i sy!> SisselHermann

JUL I STALLEN Det lyser lunt i den veslestallen, det luktar hoy og det luktar hest.

Ein solvkvit lugg over brune augo helsar velkomen til julefest.

I krybba ligg bide hoy og havre, og hesteryggener blank og fin.

Ho humrar mjukt di eg kviskrar kjarleg: <God jul til deg, kjere venenmin!> SisselHermann

lFR'fT'tR'FR'FRfFRfFRi VARLENGT! Ho Fagerlin stir ved glaset og stirar ut i det fri.

Pi gribleike apriljordet, vonar vinteren er forbi.

Men kjem aldri denne vAren som vi om si lenge har droymd?

Skal tru om den skoyarfanten ossinni fjoset har gloymd?

Det spirar og gror pA enga, men froa er tunne og sped.

F o r s o l ah o v i l i k k j e s k i n a og regndripane vil'kje ned.

Men troyst dykk med det, de som stilr der pi bdsen og glAmar og glor.

FIan kjem nok - med tida - den v6ren, han kjem nok - i dr som i fjor.

SisselHermann

Ragna Ottermo's barndomsdrpd o

TYERAHOLMAN Av Hdvard Elnes For RagnaOttermo og mangemenneskermed hennehar ofte tiden og omgivelsenebestemtlivets skjebne.

I den tiden da hun vokste opp, var ofte startgrunnlagetfor livet opptrukket ut fra foreldrenesposisjon i samfunnet, og i de flestetilfelle var det avgjorendefor hva et menneskeskulle bli og ikke bli, og barneirene hennesi tsmrastua pi TverAholman og sidenungdomsirenepi Helgisen gav ingen unntak i si henseende.

Reseptenfor livet blev tidlig utfylt og i irenes lsp blev den pifort mye motgangog provelser,men det er i slike stunder, nir nod og sorg er i ferd med i ta overhind at de gode egenskapenei mangemenneskerfsdes for siden i vokse. Det har hun bevistsrimang en gang.

Ragnaer i dag E4ir og alderdommenhar forlengsttrukket inn over dsrstokkenpi <<Nersveet>>, og kravstor har den vrcrt mot en liten og spinkel kropp som er merket av tusendagersslit.

Selvfolgelig har hun opplevd gode stunder i livet, men om det kan overvinne de tunge og vanskeligeog lette hennes alderdom etter et fullendt livsverk, skal vere usagt. Sikkert er det at Ragna har utfylt sin plassi livet og ikke minst skapt noe av verdi for bide fortid, nitid og fremtid.

I dag er Ragna den enestesom husker rflrenepi Tveriholman, og Helgidals-Nytt er glad for at hun har gitt osslov tit i fortelle den historien. Det er en enkel og realistisk historie, satt i scenenermest ved en tilfeldighet, dramatisertav egenlivsvilje og mot og med Tveridalens vakre men uboyeligenatur som bakgrunnskulisse.

EN VANSKELIG TUR Gul og vakker stod bjorka i Tverilia den hostdagenleilendingen pi Tveriholman, Arnt Martinius Antonsen og to av hans barn, Ragna og Harald, vandret fremover Tveriilalen. Det var lille bror Harald som skulle fslges til hans nye foreldre pA Haugen. Harald var for ung til 6 kjennevirkeligheten,og tok adskillelsen med tomrastua pi Tveriholman lett. I sine lersko, som far hans hadde laget en stille vinterkveld i lyset fra ovnsdora, vandret han med fodt optimisme ut fra dorhella pi Tveriholman mot en lang og vanskelig livsvegsom ikke sluttetpd Haugen.For Ragna, som dengangvar 8 ir gammel, etterlot den turen et sdrt og vemodig minne som hun aldri kommer til i glemme. Ragna forteller at det var si vakkert vrer den dagen,Tverdablinet mot en klar himmel og Skjakerfjella stod tausemed et slsr av sno pi toppene, og et vemodig drag av senhost hvilte over Tveridalen.

Utpd dagen var de fremme pi Haugen, som skulle bli Haralds nye heim. Sjolfolket der, Oline og Johannes,bomskullebli Haraldsnye foreldre, var travelt opptatt med skuronna da de kom, men sigdenfikk hvile en stundda Harald blev fsrt til hus. Harald, som for det meste hadde gitt hele vegen, var som rimelig kan vere bdde trott og klar og sovnet si snart han kom inn.

Uten avskjed forlot de Harald, noe som Ragnaangretpi mer og mer etter

at de forlot Haugen. Og i kraft av anger og vemod kom tirene, og hun forteller at hun grit hele vegenhelt til de kom pA Helgisen. Der fikk de en som stor brunost av han <<TAmmis>> de skulle fi med heim til Tveriholman, og med det stilnet griten.

(Tomas At den samme <<Timmds>> Helgis) senere skulle bli hennes nye far, viste ikke Ragna da, men at han gav henneet godt og vennlig inntrykk, var det ingentvil om.

PA den tiden var det Tomas som ridde grunnenpi Helgisen, en stor og kraftig kar med et ektedrag av godhet.

I lag med kona, Marta, eide han en heim der bide varme og hjertelag skinte igjennom. Mang en sliten fjellkar og vandringsmannfikk bide mat og husrom der til alle tider av dognet og iret.

Da Arnt M. Antonsenpd sineforste turer opp gjennom Helgddalenprovde lykken som kramkar, kom han tidlig i kontakt med folkene pi Helgisen, og opp gjennom 6rene utviklet det segtil â&#x201A;Źr gjensidig respekt og forstielse mellom han og Tomas. Muligens blev tanken om 6 busettesegpi Tveriholman gitt nering en stille kveldsstundi lag med han, hvem veit? Sikkert er det at pi hans mange turer blev Helg6sen et hvilepunkt b6de pi nedtur og tilbaketur, slik som denne hostdageni 1903,da Harald blev bortsatt.

FLYTTING OG BUSETTING Arnt Martinus Antonsen og hans familie flyttet til Tverdholman viren 1894etter de opplysningervi har. For ifolge A/S Vrerdalsbruketsstyreprotokoll blev Arnt M. Antonsen foresporsel eller soknad om leie av Tveriholman seter<i hensikt at bebyggeog bebo samme>>behandlet pi styremote den 20. september1893med folgende vedtak: <<Tveraaholmens sreter bortleies fast mod en avgift af 20 kr. aarlig med forbehold at de omliggendeoppsidderne ikke fornarmes med havnegang eller slaat>>.

Dette styresvedtaketer visst det enestepapi Arnt hadde pi Tveriholman, noen kontrakt eller skjote har aldri eksistert, selv om skogforvalter Morten Moen ville skrive en leilendingskontrakt,men det menteArnt var ubehovelig.

Hvem som var i Arnts folge da han flyttet til TverAholman, kan en ikke med sikkerhetsi. At hans kone Marie og hennes ssnn Anton (Romo) var med, er sannsynlig.Om Johan,bror til Marie, og hans kone Julie og deres barn Anne og Maren var i folge eller kom senere,er uklart, men de hadde bopel der forste iret, 1894,det er bekreftet.

De flyttet vel med segalle sinejordiske eiendeler, for de reiste ikke tomhendt, og muligens diltet ei ku eller to bak, for uten melk ville det v&rt van-

DE SOM BODDE PA TYERAHOLMAN

Anton Rsmo

(t 887-r969)

og Johan(1863-1947) Julie(1866-1921)

Maren Ronning (f. 18e3)

.* ,.rs.\\Nr., F.v.: Arnl M{lrlinus Antonsen og Martin Stortunet

Rqgno Otlerno

Marta Holdorsen

(1897-r942)

Horald Haugen

skelig for to familier i overvintre langt inne i Tveridalen.

Den forste tiden pi Tveriholman har Ragna hort lite om. Hun vet at Martin Stubbsveet,som var gjetar pA Tveriholman seter, har fortalt at husene der var i elendig forfatning den sistetiden de var i bruk. Seterdriften opphortei 1884,og fra den tid og frem til Arnt kom dit tok husenesikkert stor forandring, uten noen form for vedlikehold. Ragnamenerat de boddei ei jordgammeden fsrste sommerenmens huseneblev bygd, for det var lite som egnetsegtil menneskeligbolig nedepi setervollen.

Hallvar Nessemo(snart 97 6r) bekrefter dette og forteller at Mikal og Olaus Nessemovar der og hjalp Arnt og Johan med husbyggingen. Han husker at de mang en gang fortalte om de elendigeog kummerlige boforholdeneder.

En dag var Maren, barnet til Julie og Johan, uheldig i falt nedi ei gryte med kokende vann og forbrente seg. At gode rid var dyre fikk Mikal erfare da han mitte heim til Nessemoenfor i fi <oppskrifta> pi <medisin>> av kona Beret,som ifolge Hallvar var spesialist pi heimrid. Maren har siden fortalt at forbrennelsenvar si alvorlig og medforte si store smerter at foreldrene mitte bare henne i 6 uker far det verstevar over, Mye arbeid ventet den forste sommeren. Bygging av stue og uthus, og ikke minst slAtten.Det er ikke vanskelig 6 tenkesegat den menneskelige innsatsenmdtte vrere stor fra den fsrste tsmmerstokkenvar hugget og til den sistevar pi plass. var forholdsvislav med Stuebyggingen iser uten himling og med jordgolv, og inneholdt et oppholdsrom, en liten gang og skjol. Inne i stua eller oppholdsrommet,var det ikke stort i se.

Langs en vegg sengersom nidde langt utover gulvet, et bord med stabber rundt og en ovn pA noen steinheller.

Ellers var vinduene smi og manglet gardiner.Som det var med mobler,var det ogsi sparsomtmed kopper og kar.

Ragna forteller at de hadde to store gryter, ei kjerne og kaffekjel omframt det aller nodvendigstesom kopper og kummer, som for det mestevar laget av tre.

Uthuset var bygd i to etasjer med fjos under lAven,og var etter forholdene et ruvende byggverk som ville gi god plass til buskapen.Og buskapen blev nestenusannsynligstor, for ifolge Ragnahaddede 5-6 kyr og en del ung-

naut den siste vinteren for sykdom og motgang satteen stopperfor det videre arbeidet.

Til i skaffe de nsdvendigekontanter blev det solgt mye smor og ikke minst ryper. Enkelte gangerkunne det bli litt til overs nir matvarene var betalt si det blev rAd til i kjope litt redskap og nodvendig utstyr, men det var ikke ofte. Hallvard Nordvera skal ha sagtat inne pi Tveriholman hadde de bedre rAd enn lenger fream. <<Dettekan nok medfore riktighet enkelte ganger, men stort sett var vi fattige pi kontanter, men vi hadde bra med mat>>,forteller Ragna.<<Vibarna var dirlig stelt i klesveien. Sant i si hadde vi nestenikke mer enn ett' sett med kler som vi brukte daglig. Men var det snakk om en tur til sommermessa i Vera, provde mor sA godt hun kunne 6 fd tak i litt toy, uten at det alltid lykkes. Men vi hadde da heller ikke bruk for si mye fint og nytt, vi som levdei fjellet hele Aret>>. <<Defsrste irene var det jordgolv i tgmmerstua, men etter noen ir sA var karene pi Sisselvoldender og saget planker til tregolv. Da var detanskaffet en sikalt oppgangssag som de brukte.

Ole pi Ronninga la golvet, og ved sammeanledningblev det utgravetfor kjeller. Samenesom kom pd besok syntesat dettevar reneluksusen>>, sier Ragna.

For 6 skaffe kontanter til nygolvet solgtede ei ku. Da oppkjoperenville ha kua levert i Storvuku, ble det en lang marsj for Marie. Hun fulgte klovstien om Flyvollen over Glenna og ned til Helgisen, der hun kvilte. Ferden fortsatte videre med kua dinglende etter og med lille Harald pi ryggen til Storvuku, og defra heim igjen til Tveriholman. <<Enlang marsj hadde ogsi farmor Jonetta da hun besskte ossen sommer>>, forteller Ragna,<<hun gikk fra Skogn og bar med segmat og klrer og kvilte pd Helgisen. <<Detvar Iangt, men vakkert>, fortalte hun senereom turen.

Mang en vinterkveld satt far foran ovnen og lappet sko med ovnsdorapi glatt, for det var den enestelyse plassen i rommet, da parafinlampanesten aldri var tent>>, minnesRagna.

Han hadde en sv&r kropp, Arnt Tveriholman. Kniv og syl forsvant nesteni de storenevnene,og det er fortalt at han bar utrolig tunge bor fra handelsmannen nedei bygda og heim.

Ragna satt ofte andektig og tilmodig og fulgte med nir faren laget sko til demog til mangei Vera.

Arnt fanget mye ryper om vinteren, det var ofte at han fikk over 50 ryper pi ei natt, men pi den tiden var Tver6lia et eldorado for snarefangst.Rypene blev for det mestesolgt eller byttet med andre nsdvendige varer. <<Rypesteik hadde vi enkelte ganger, men det var ikke ofte>>,minnesRagna,<<forfar sa at det skulle sti dirlig til med en fangstmann fsr han it opp ei rype.

Ryper var penger, og det spiste man ikke>.

En vinter var Iver Tronsmo og to av hans ssnner, Nils og Johannes, i lag med Arnt og drev snarefangsti traktene rundt TverAlia. De hadde losji pi Tveriholman. Trangt om plassenvar det fra for, men likevel rom for bide sjolfolk og gjester, forteller Ingvald Tronsmo. Videre forteller han at Arnt fredet en del omrider for rypesnarer, og dette mitte overholdes,slik at rypa skulle fi <<fribasis>>, som han sa.

Om sommeren fisket han mye, og det fortelles at mangt et lite tjonnhol innover Lakadalen blev <befolket>, for han fisket mye smifiske som han bar rundt og slepte.

SAutrolig det enn kan hsres si blev aldri Arnt noen jeger. Han haddeikke engang borse. Nir matlagret skulle fylles med elgkjott, hadde han god hjelp av sinenaboer.Bide Iver Tronsmo, Ole Ronninga og Jens Gaundala alle var bide villige flinke elgjegere.

SLATTEN Lji og rive, bire og reip, det var slAttensredskap pi Tverihoknan. Det var et hardt arbeid som varte i mange uker, for alt som kunne bli til for og hoy, blev skrapet og slitt. Slitten var et livsvilkir for dem som var bosatt i fjellet. Utenfor vinterfor, ingen krotter, og kratter var livsnerven for en fastboendefamilie som den pi TverAholman. En slitteng var da mer verdt ennmangemil med skog. <Ved femtiden om morgenenvar far oppe, han ville ha full arbeidsdag.Alt anna arbeid blev satt til side si lenge slAttenvarte. Jeg husker at far hadde hjelp av folk framifra bygda. Mye av foret var han pi liven, men en god del blev stakket og dratt heim pi kjelke da vinteren kom. Ellers blev beitet nyttet sd lenge som mulig, for det blev alltid lite om hoy far viren kom>>.

Hallvar Nessemoforteller at Johan hadde en okse il kjare med da han bodde pi Tveriholman. Om han var der senereog hjelpte til med slitten,

husker han ikke, men at det var bra sldttengder innen rimelig avstand,det kan han bekrefte. Da Arnt mitte levere dyrene, blev de kjopt av folk fra Vera. De har fortalt at det var fine dyr som var godt stelt og foret. Der var ikke barei slittonna at Arnt var i sving fra morgen til kveld. Hvis spaden hvilte et syeblikk, si kom det av at andre redskaperble tatt i bruk for i ryddenytt slittland.

(FINNAN) Like ved Tveriholman, pi ostsida av elva nesten rett imot der Lakaelva renner ut i Tveria, hadde samene, eller <<finnan>>, som Ragna sier, boplass om sommeren. (Finnkoihaugen) Deres forhold til de fastboende pA Tveriholman var godt, det var fra begge sider en gjensidig respekt og forstielse, og aldri var det tvistligheter om beiterett eller odelagte hoystakker.

<JO PERSA> ( 1848192s) Ofte var samene pi kjope mat, og sifremt

bessk og ville de hadde noe

tilovers, var det aldri nei i Maries munn. En <<lapp>> som ofte var pi besok og som Ragna satte stor pris pi, var Jo Persa, eller John Person Fjellner, sonn av den beromte stridalslappen Pelle Jonsa. Pd den tiden var Jo Persa forholdsvis ung, men mye slit og motgang gjennom livet hadde merket han. I det ytre var han en liten gri og fargelos person, men hans ansikt utad gav et feilaktig bilde av mannen. Selv om han hadde den dypeste respekt og tro for de gamle

lover og skikker, si hadde han et lyst og humorfylt sinn. En meget god sangstemme var han i besittelse av, og han sang ofte. Skolelrerer for sitt eget folk var han, og <godkjent> til kirkelige handlinger under spesielle forhold, som den gangen da lappen Jens Larsa og hans'hustru Marja Jonsdatter gav han den tillit a dope deres datter. Det var i 6ret 1880 da de hadde sommerlegret ved Tveriholman. Og for Gud og de vakre fjellene i Tveridalen gav Jo henne navnet Lisa Magret.

Ragna forteller at en av de siste sommerne de var pi Tveriholman var Jo slittkar der, og hun husker spesielt at han var kledd i en stor vademelsjakke, trass i den sterke varmen. I husbondens oyne blev Jo ikke stemplet som noen drivende sldttkar. men det fulgte mye moro og glede med han, og for Ragna og Marta som trasket med pi sldttengene, blev det noen uforglemmelige dager i en ellers ensformig tilvrerelse.

Jo blev der ikke si mange dagene som slittkar. Like fort som han kom, like fort for han igjen, men Ragna glemmer aldri denne snille <fjellfinn'>. <<Forhan Jo vart vi si glad i, og jeg syntes det var virkelig trist da meldingen kom om at Jo hadde gitt gjennom isen pi Kallsjoen og druknet den virdagen i l9Z5>>,sier hun.

Pi den tid da de bodde p6 Tveriholman hadde <Skjrekerfjellslappen> en del rein i traktene mot Seterfjellet pi vinterbeite. Ragna husker godt en vinterkveld med bitende kulde og mineskinn. at finnene hadde et hardt strev med 6 samle reinen i Seterfjellet. Med hundene til hjelp slo de ring rundt flokken for 6 fi den samlet og verge den mot udyra som klaget sin nod Iangt inne i Lakafjella. Utpi kvelden kom de en etter en, liksom pi skift, ned til Tveriholman for i fi litt varme i kroppen og drikke varm melk. Den kvelden si Ragna Gunilla Hansson for forste gang, og hun husker at Gunilla var altfor ddrlig kledt til6 vrere ute og passe reinsflokken den natta. Gunilla, eller <Finn-Gunnil> som hun blev kalt, skulle Ragna fil mste flere ganger fremover i tiden.

FODSEL OG DAP

de begivenheter som sterkest er forankret i tradisjonen om familien pd Tveriholman.

Ragna er fodt i Storlunet den 21. april 1895 som deres fsrste barn. <Da re kom te, si reinnt'n far fsrri og 6rnt te loyp, og a mor kom da ette>, sier Ragna, og synes ikke dette er noe spesielt enestiende. Ifolge den muntlige tradisjonen rundt hennesfsdsel, si var det tidlig den morgenen at Marie og Arnt slet seg fram pi skareforet, som de hipet ville vare helt fram. VArsola, som ellers var en velkommen gjest i Tveridalen, tinet skaren, og ved Fl6tjonna matte Arnt forlate Marie, som da var sterkt medtatt og klein. Fra Storlunet fikk Arnt med hjelp, og med felles anstrengelser blev Marie fort til girds, der fodselen forlop normalt under kyndig ledelse av fjellbygdas jordmor, Ingeborg <Vestat> i Nordvera, Ragna ble heimdoptden 2. mai, der lrerer Johs. Klukken foretok den kirkelige handling i nrervrer av Ingeborg Jonsdatter og Kirsti Olsdatter Storlunet som vitner.

Da dipen blev stadfestet i Vuku kirke utpi hosten, si forteller Ragna at biten skulle til 6 velte da de rodde over <Lunet>, men heldigvisgikk det bra.

Marta er fsdt i 1897 i Vangstadenget ved Ulvilla, og blev dapt i Vuku kirke for de reiste tilbake til Tveriholman.

Harald er den eneste av Marie og Arnts barn som blev fodt pi TverAholman. Det var den 9. mars 1900 (Se for ovrig Helg6dals-Nytt 1975- Harald fra Tveriholman) Det var sommer i fjellet da Maren blev fsdt, den 25. juni 1902,og familie og buskap var med til Storlunet. Som si mange ganger for hadde en kaldblodig beregning fordrrsaket en altfor hard kamp mot tiden, slik at de nesten ikke kom fram i tide. Ved 6-tiden om morgenen kom Arnt til Storlunet og utrettet arendet, og fortalte at Marie var meget klein og medtatt. De kom ikke til girds, og Maren blev fsdt i hoybua bortenfor girden.

Etter Marens fodsel bodde de i hsybua til sommermessen. der hun blev dopt. Severin Helmo var da tilfeldigvis i Storlunet, og han bar Maren til kapellet. Bare Marie fulgte med, de andre mitte folge etter buskapen og heim til Tveriholman.

Fsdsel og dip var de fi hendelser som avvek fra den vanligehverdag,og var sikre holdepunkteri hukommelsen nir begivenheterskulle tidfestesmed MARIES SJUKDOM OG DOD Det var ved juletider i 1902at Marie dato og 6rstall.For Marie ogArntsbarn var fodsel og dip forbundet med mye merket de forste symptomeneav sjukdramatiskeomstendigheterat de blev dommen. Hun fslte segslapp, og tur-

somblev si altfor kort. ene bort til bekken bak fjoset blev Tilbake pi Tveriholman md Arnt og tyngre og lengre for hver gang. Selv hans tre barn leve videre med minnet var hun klar over sin skjebne, men om et lite menneskesom stridde for klagetaldri. livet i stillhet, uten tro og forhipningEn dag pi etterjulsvinterenkom dr.

Vetlesenpi sykebesok,og han bekref- er, men rned tapperhet helt til vegs ende. tet det de lengehaddevisst, at det var Sent pi kvelden kom de til kirketering som plagethenne. husker at Vetlesensnakketlenge girden ved Vera kapell, der kistenblev <<Jeg senketi graveni nrerver av grefteren, med far og var bekymret for ossbarna, som ogsi var Ole Ronninga.En trelyre da mor haddesd altfor fi dagerigjen. blev plassertopp fra kista, slik at de tre At Vetlesenskullefi sin grav for mor, kunne vel ingen tenke seg da>>,sier skuffer jord kunneni frem nir presten kom for i bisti med jordpdkastelsen Ragna.

Det blev en vanskeligtid pi Tver6- og signehenneshvile. holman. Ragna,som var 8 ir, fikk si altfor tidlig fole ansvarettynge pi sine HOSTMESSENDEN skuldre. Ofte var hun alene med 13. SEPTEMBER 1903 Marie, som var syk, og nir Arnt var til Vakker var hsstdagen da Marie bygda for i handle eller i annet viktig rerend, si var det hun som hadde Tveriholman blev jordfestet. Veressjoen lig der speilblank,innrammet i ansvaretfor sinetre smisoskenog ikke skygger fra 6senei sor; mens svenskminst fjosstellet.For Marie ble det en fjella, markerte sine konturer mot en ubegripelig tung dag da hun mdtte ta bli himmel da solenvar pd dethoyeste. farvel med lille Maren, som enda ikke Fastboende i grenda, samer og var irsgammel. Det var ved pdsketider mange tilreisende var tidlig pi dagen det iret at Arnt med sin yngstedatter samletved kapellet.Sommer-og hostfastreipetpi ryggengikk pd ski ned til bygda for 6 overleverehennetil hennes messenvar spesiellebegiveheteri fjellbygda som mangesdgfram til med fornye foreldre, Gurianna og Ole Storgav ventning og glede. <<Messehelga>> nesset. Pi Kleppen hvilte han, og bide indelig og mettelig fade til derfra var han sAheldig d f6 skysshos Olaus Brattisen ned til Vestly. Sliten mange, men den egentlige betydning som den var tiltenkt, blev aldri forog tungsint kom Arnt tilbake den sgmt av den grunn, selvom kontrasten kvelden, i forvissning om at flere slike mellom livsutfoldelsenrundt kapellet turer var i vente. og avskjeden pi gravplassenenkelte Den 24. juni dode Marie, bare 34 ir gammel. Den dagen glemmer Ragna gangerblev stor.

I god tid for messentok til, kom aldri. Hun stod ved sin mors seng, Arnt og hans to gjenvrerendebarn pd hsrte hennessisteord og indedrag, og hun sig sola som stod hogt over Seter- Tveriholman, Ragna og Harald, til kapellet. Med felles innsatsvar fjosfjellet. stellet unnagjort tidlig om morgenen. <<Jeghusker det var ualminneligfint vrer den dagenda mor fikk <<heimlov>>. Kyrne fulgte med til Haukberget for 6 beite,for turen fortsattetil Vera.

Far var ute pi vollen og trillet ut frau, Oppe i bakken ovenfor kapelletsatte og da han kom inn, bar han mor ut av stua og opp pa helen, mensvi barna de segned for i hvile og spise,mensde ventet pi at messenskulle begynne. fulgte etter pi trygg avstand. Om far gikk til Vera eller om Ole pd Ronninga Sinefinesteklrer haddede pi seg.<De eneste vi hadde>>,forteller Ragna. kom tilfeldig innover den dagen, det husker jeg ikke, men det som mitte Harald var kledt i en velbrukt kjole som var arvet etter storesoster.Dette ordnesen slik gang, det blev ordnet si fort som mulig. Ole kom innover med var hansenesteklesdrakt. hest og slede og med kista han hadde Marta kom til kapelleti lag med sine nye foreldre Karoline og Hallvard Hallaget, og med seg hadde han Karen dorsen. De kom roendei bit som de Anna <<nedigi'la>>og ei til som jeg ikke husker navnetpe, og i lag kledte fleste andre fastboende ved sjoen.

Ragna syntes det var ubehovelig at de mor i kista>>, fortellerRagna.

Hallvard bar Marta fra stranda og Tre dager etter hennesdod drog et opp, si stor som hun var, for Harald stille folge fremover Tveridalen. Det som var liten hadde for det mestegitt var leilendskonassiste reis pi den sti helevegenfra Tveriholman og fram. hun gikk en virdag for ni ir siden,da hun kom til Tveriholman. Ni forer Det var like etter Maries dsd at de stientilbake etter et avsluttetlivsverk. var innover og hentet Marta, noe

Ragnahaddeprotestertmot, hun ville ikke at de skulle reisemed lekekameraten. Men det var ingen veg utenom, og med tirer til avskjed forlot Marta barndomsheimen.

Ni var de sammen igjen, men til tross for den korte tiden som hadde gitt siden Marta reiste, sd var de fremmedeog beskjednefor hverandre, minnesRagna. <Gammel-Johan>pi Ronningavar ringer det dret. Fra sin plassoppei t6rnet fulgte han biten som fraktet prestenog hans falge fra Tronsmoen.

Da bdten narmet seg land, begynte han 6 ringe, og lette skjelvendetoner sokte ut over sjoen og forsvant med stillheteni fjellet, mens kapellet blev fylt av fjellbygdasfolk og mange tilreisende.Messenkunnevarelenge,for hver kirkehandling krevde tid, for alt som var av barnedip og jordpikastelse var av praktiske hensyn lagt til den n&rmestemessen.

Etter at messeni kapelletvar ferdig, oste presten de tre skuffer jord ned gjennomtrelyrenpA Mariesgrav. Han sa sikkert de vanlige ordene om oppstandelsenpi den ytterstedag og velsignethenneshvile.

Arnt, og mange med han, stod med blottet hode da lille Harald i sin kjole lop over sin mor grav. Klokker Dillan fikk tak i gutten, og Ragnahusker si godt de fi ord klokkeren sa: <<Dumi ikke gi overgraven,du lille guttD. Ragna tror at graven til mor var sor ved gjerdet pi kirkegirden. Det blev aldri reist noe minnestotteover henne, bare lsvet som kom med hostvinden, har pyntet Marie Tveriholmans grav.

FARVEL TVERAHOLMAN I mellomjula 1903reiste Ragna fra Tveriholman, som den sisteav soskenflokken. Den lille tommerstuavar da dekket av sno og ikke lenger hennes heim. Noe praktfullt byggverk hadde det aldri vert, men den inneholdtmye varme og trygghet,og var rammenom hennesfsrste barneir i lag med sine riktige foreldre og sosken.Selvfolgelig minnes Ragna mange gode dager dager da sommeren og godvreret gjestetTveriholman og leikengikk fra tidlig om morgenen og til sent pi kvelden. Mangt et lite steinhusblev byggeti lag med sostraMarta, ned pi vollen mot Tveria. Etter slike dager sovnetde trotte men tilfredsei lag pi skinnfellen. Ellers forteller Ragna at hun aldri kan minnesat de lei noe nod i matvegeni for det var for det meste nok av bide melk og kjott.

(EN' MORTINUSPA HOLMAM).

Ragnas far, Arnt Martinus Antonsen (1853 - l9l8) var fsdt pi Ytteroen pr. Levanger. Hans far var <<somand Andreas Havaag>>,hans mor er for oss ukjent.

Sine unge 6r tilbrakte han i Skogn, og fra den tid foreligger det lite av opplysninger som kan danne grunnlag for 6 framstille den epoken i hans liv.

Det er fortalt at han gikk skomakerlreren pd Verdalsora, men n6r han kom til Verdal, er noe uklart. Til Helgidale,r og Vera kom han som kramkar og delvis slattekar, og fra den tid fsdtes sikkert tanken om bosetting pd Tverdholman. Det er ogsi fra den tid at han fant den kvinnen han skulle dele livet med.

Ragnas pleieforeldre:

Morta og Tomas Helgds.

<Siste jula pi Tveriholman i lag med far blev trist pd mange vis, for det hadde hendt si mye det siste 6ret.

Noen julefeiring var vel aldri pA tale, jeg visstevel nestenikke at det var jul.

Fsr om 6rene, da mor levde, hadde vi alltid litt ekstra i kostholdet, risengrynsgrot, kjott og litt <god-kak> som far kjopte, var ting som markerte julefeiringa, men juletre hadde vi aldri,> minnes Ragna. <Turen til Helgisen husker jeg godt.

Far gikk pA ski og drog meg etter pa kjelke, og den turen framover Tveridalen var den sistevi hadde i lag>.

At Ragna kom til Helgisen, har ogsi sin spesielle historie. Johan, hennes onkel som bodde pi Tveriholman forste 6ret, hadde ndrbosatt segpi <<Verkensvollen>i Skjakerdalen, og hans eldste datter Anne, som for ovrig dode i 1908, bodde pi Helgisen hos Marta og <Timm6rs>. Da forholdene i Skjrekerdalen blev <levelig>, ville Johan at hun skulle flytte tilbake, og dermed blev det slik at Ragna overtok hennes plass pi Helgisen. Pi grunn av sin mors sykdom og dens smittefare, var de fleste pi Helgisen imot at hun skulle dit, men til slutt blev det likevel hennesnye heim. <Da jeg reiste fra Tveriholman, si felte jeg ikke en tire, heller ikke da jeg kom til Helgisen og far tok farvel.

Men da jeg flyttet derfra i 1925, da grit jeg>, forteller Ragna.

Hva Arnt folte da han kom tilbake til en kald og tom tommerstue den romjulskvelden, det vet ingen.

Noen tilknytning til fjellet hadde han ikke, heller ikke medfodte egenskaper som jeger og fjellkar, og ut fra den bakgrunn er det noe underlig at han bosatte segpi Tveriholman.

For Arnt, og forovrig mange med han, som kom ny og ukjent til bygda, si vandret ofte ryktet foran, og ikke alltid til dens heder. Det kan vare ting og opplevelseri unge ir som kan ha pivirket han til A sske ensomhetenpi Tveriholman, men det kan ogsi vare andre Arsaker, slik at det blev en nodvendighet a fl1rte dit. Eventyrlyst er det tvilsomt det var.

Om mangt som er fortalt om han, si kan en med sikkerhet si at han ikke sig sin oppgave i livet i fremheve seg selv, for hans livsveg var smal og hans karakter var av en slik art at han aldri sokte etter ufred og ubehag. Han var med andre ord en omgjengelig mann for de fi som var tiltrodd hans vennskap, og ikke minst sin egenfamilie.

Det er ,trist at det folk stort sett minnes og forteller om Arnt, er ting som hendte siste irene han bodde pi Tveriholman, da sykdommen hadde knekt han og slovet hans fornuftige tankegang. Slike historier fortjener ikke hans ettermrele, de gir et helt feilaktig bilde av han - han som med stor vilje og mot satsetalt og mistet alt.

Sjolhjulpenhet og noysomhet var hans sterke egenskaper, og det preger hans livsfsrsel og det livsverk han la igjen pi Tverdholman, og det mi tvinge fram den storste respekt og beundring.

Og ser en det ut fra de midler han hadde til disposisjon, si mi en si at

han loste sin oppgavemed stor dugelighet.

Fornuftig var han da han fsrst valgte d bebyggeTveriholman, han holdt seg til jorda, for den gav til en viss grad litt lsnn for strevet.Det var langt sikrereennjakt og fangst.

At han klarte i fi til sAmye slitteng at han kunne fs fem kyr, som det var pd det meste, og dermed holde sulten utenfor stuedora,det vitner om ansvar og stor innsats.

I dag ligger det store nedgrodde steinroyserrundt omkring boplassen.

Det er tausevitner over en arbeidskar som unte segfi glederi livet, og som aldri i sitt livs gode 6r lot muskler og senerfi dovneundervadmelstrsva.

Det hendtesikkert mang en gangat Arnt etter en lang og slitsomvandring mitte ha natten til hjelp for d komme heim, morke hostnetter som lyse sommernetter.Unte han seg en liten hvile pi Haukberget,en slik natt, sd ville hansoye kunneskueen storslagen natur. De grdbrune tommerhusene som var hansheim ved Tverilaville da fi en ramme si vakker som selv en slitenfjellkar ville dveleved.

For i slike netter ville Hestryggen, som beskytterTveridalen i nord, ligge der myk og var mot synsranda.Liene opp mot Seterfjellet- tungsindig og frodig - og gi sommernattenro og harmoni, fsr solenbryter morgendisen og skjenker Tveridalen en ny og ubrukt dag.

Dette var Arnt sin dal, eller rike, ikke rart at han ikke ville forlate den frivillig, selv om hans hverdagder var formet med hardt slit og trangekir.

Den 8. desember1909 blev Arnt hentetfra Tveriholman for sistegang.

Motgang og ensomheti 6rene etter adskillelsenmed kone og barn var en del av irsaken til hans sykdom. For Arnt var en syk mann, bide p6 kropp og sjel, de sisteirrenehan var pi Tveriholman. At myndighetenesig det som sin plikt og en nodvendigheti fi han bort, mdrtil en vissgrad kunne godtas.

At fattigfolk blev behandlet med lite heder og verdigheti slike tilfeller, det hendtelangt flereennArnt.

For etterslektenvil hans siste tur framover Tverddalen og den videre reisen til sykehus i Bergen etterlate mangevemodigeminner som det ingen hensikthar 6 nevne.Vi vet at det blev en vanskeligreise,og sikkert langeog triste 6r far han dsde en gang i irene 1918-1920.

TVERAHOLMAN ETTER FR,AFLYTTINGA Et kapitel i slitetssagablev avsluttet med Arnts reise, men Tverdholman blevikke glemtav dengrunn.

For en del av brukernei Vera var det naturlig at de viste sin interessefor 6 utnytte de neringsmuligheter som Tverdholman og de omliggende omrider gav. En tenker da pi jakt og fiske og ikke minst pi krotterholdet, som for en stor del var basert pA utnyttelsenav fjellslitt og beite.

Den 9. desember1916blev det inngitt folgende overenskomstmellom Verdalsbruket og Verdal kommune angiendeTveriholman, hvor det bl.a. heter: <Kommunen oppgav sin tidligere pistand om eiendomsretten til Tveriholman og den til seeterutlagte ca. 90 mil skogmot at disse90 mil blir tillagt girden Storlunet i forbindelse med denne girds avrige skog.

Kommunens bruk av Tveriholman sreter blir kun som slitteland. Den frafalles>. utlagtehusbehovsskog Vinteren 1924-25var det tommerdrift ved Tveriholman, og huseneblev (restaurert)),hvis en karf bruke et slikt ord i den forbindelse,og nyttet til husv@remenstommerdriftenpigikk.

Senerei drene, fra 1930og utover, var det Egil Erbe og Co. som losjerte der i forbindelsemed rypejakta. Det var fsr <Erbehytta> blev bygd ved Bellingstjorna i Lakadalen.

Som kjent brant husenened sommeren 1943,og den alminneligeoppfatning her i Helgidalen er at detteikke var ved et vanlig uhell, uten at vi skal bersreden sakenn@rmere,men heller beklageat det hendte.

I dag er det bare Ragna og Harald som lever av Marie og Arnts barn, og Marenav Julie og Johans,av dem som engangboddepi Tveriholman.

For Maren Ronningblev ikke Tver6holman noe barndomshjem,men en kort stopp pi livsvegen,som ikke gav si mange minner og opplevelsersom for Ragnaog Harald.

De minner som Ragna og hennes soskenblev tildelt, var ut fra tiden og omgivelsenei det samfunnsmonster, en stor belastningsom de forst i senere ir er kommetover.

Da Arnt reiste nedover Helgddalen for siste gang, onsket han d mate Ragnaog Harald, som da var pi skole i Kleppen og Bjartan. Begge hadde viljen til i oppfylle sin fars sisteonske, men vdgetdet ikke og gjemtesegbort,

noe de senere har angret pi mange ganger. For tidlig blev det skapt et uheldigbilde rundt Arnt som ufortjent rammet de uskyldige, selv om det haddelite med virkelighetend gjare.

I host, den 7. oktober, blev det avduket av bauta pi TverAholman til minne om Arnt Martinus Antonsenog hansfamilie som boddeder fra 1894til 1909. Bautaen blev reist av Helgidal i.1., og formannen i <Tveriholmkomiteen>, Ole J.Haugan, holdt avdukingstalen,der han bl.a. oppfordret alle som vandret i skog og fjell til 6 verneom Tveriholman.

ffinorflor

hageprodukter

stab:lkantstein

Bedkantstein Hageheller Gressarmeringsstein Knekkheller Hagemurblokker Stottemurblokker Portstolpe Blomsterurner Forskalingsblokk Spliftstein Blomsterkasser Gjerdestolpe Parkeringskloss for sykler

ELGJAKT

et kvalitetsprodukt

Jaktlagethaddefelt sin forsteelg, og om kveldenble det - selvsagt- en durabel <dotsup>pi hytta. Utpi kvelden mitte en av jegerne ut et nodvendig rerend. Da det varte og rakk for han kom inn igjen, fant kamerateneut at de matte se etter om han hadde <gdtt 6t>>.Men nei da, de fant han pi bena.

Han stod og stoddesegmot hytteveggen borte ved niva. Det regnet, og en jevn vasstrile rant ned fra takrenna like foran han. Pi sporsmil om hvordan det gikk, svarte han: <<Dehenne ferstir e itjni 6. R mi da vel pess ma dsnn ferderva i kveill>.

fra .Js,

iIORCEM

--

Avd. Verdal

MER ELGJAKT Nok en elg var sendtover til de evige jaktmarker, og <dotsupene>ble bide mange og sterke utover kvelden. Da det lei pi, mitte han Ola ut og sl6 lens.

Det begynte6 bli adskillig ugreitt for han Ola, og det bar ikke bedretil enn at han uforvarendefikk takk i knivsliren og holdt fram. Omsider vart han oppmerksom pa at det rant nedover langsl6ret. Da sig han nedoversegog sa: <Lek du nedme roten nu. din drevel!>

8I/2 + I/2 fir De i

Slik kan det rud rlto hydrrulikkalangcr.

-Nlr uhollrt 96 ai uta ar dct godt I virc rt vdr

KVIf,T,SEBVICE PA INI}UTBIOMNADET

Tnordelag, 7650 Verdal T!f. (076) 78073

9% innskuddsrente

l0

l-* j Dette bildet av Tveriholman er tatt av J. Muus Falk under hostjakteni 1934 og viser fra venstre:Advokat Farem, Torbjorg Storlunet,Ola Olsen,Torleif Hoff, Egil Erbe og Olaf Storlunet.

Huset til venstre,som hestendelvisdekker, er stuebygningen som Arnt bygdei 1E94,som her er flyttet og bygd i lag med uthuset.

Etter de opplysningervi har, er ogsi uthusetdet opprinnelige,men blev ombygd i forbindelsemed tsmmerdrifta, med oppholdsrompi liven og stallunder.

DARLIG SKISMURNING. Jeg kunne vel vrere omkring 8-9 Ar den vinterenjeg fikk et par skispoddua som sikkert ikke var av beste kvalitet.

Men de var god nok for meg. Og brukt ble de da ogs6. Si var det en dag jeg var ned i bakkan og skulle renne pdr ski. Men det var klabbfore og skiene ble helt runn. Motet var ikke akkurat pi topp. Som jeg sto der <vonbroten og djupt sira> kom Ole Kluken pi ski ned Ulvillberga i vill fat. Jeg tok ei ski under kvar arm og sprang heim det forteste jeg kunne. Denne mystiske gita mitte bli loyst. Det var si greitt med far: Han visste ingen ting. Verre var det med Elling og denne ulielige fliren. Han Ole <smol>>,sa han. Smol?

Jeg visste at far smol separatoren, men at noen smol skiene det mitte vare reine galskapen. Elling sat med samme fliren og ville ikke fortelle hva OLe smol med. Jeg var ikke dommere karen enn at dette skulle jeg finne ut

sjol. Jeg bar skiene pA l6ven og henta oks og morakniv. All snoklabb mdtte bort. Nir skiene var reingjort henta jeg gronnsipe pg jemna ut over. Men nei, da. Skiene var like sta. Nytt sporsmil til Elling: Ka smol en Ole med? <,iE vill itt fertrele>. Det skulle han ikke sagt.

Ni forsto jeg hva Ole smol med.

Under haudyna til Elling 16 det ei flaske konjakk. Jeg lura med meg flaska pi lpven. Der sto skiene oppreist med bretta ned. PLOPP. Skiene fikk en herlig omgang bide punn og pa. Litt betaling mitte Elling ha for fleipfliren.

J.D.H. Det var i krigens dager og da var det ikke alltid sd enkelt 6 reise med rutebilen. Det ble pi langt nrer nok sitteplasser, men det var det ingen som tok hoytidelig. En hostdag skulle jeg en tur pi Ora. Nir bilen kom til Ulvilla var han mer enn full. Olai Langdal hadde klont seg fast pi taket. Ved Ulvilla sto det

mange som skulle vreremed pi6ra.Yi krabba oss inn best vi kunne. Torvald Reitan ble sittende i gulvet. N6r bar det si smitt i retning Ora. Nir vi kom til Holmsbrua ropte Torvald med hog rost: <Pass dokk a fir sunnutrekk. sA a kjem te i gjarri reint bol.> Ved Vola tok det til A sno. Og da vi kom til Landfald stansaSevaldsen bilen. <Vi kjem itj lenger, re sjer itjni, fer vindaugspusseranhi stansa>.PA ett eller annet vis kom jeg ut av bilen og krabba opp pa panseret og drev vinduspusseranmed handmakt, sd vi kom da omsider pi Ara. Litt kalt var det i sitte pi panseret. Men enn han da, stakkaren pi taket?

Da vi betalte billettene sa Olai: <<,â&#x201A;Źtterett si skuill a ha betalt minner enn de anner.D <Nei>. sa Sevaldsen. <<,Etterett si skull du ha betalt meir enn de anner, fer du hi fatt sjett dre om, du som hi setti pi takji.> J.D.H.

--{

ll

HENDELSER FRA TRESKOALDEREAIS TID Som en l0 aarig opstart i Norge, havdejeg aleredegreiepaa nogetman kaldte; Barne-Alderen, Konfirmations-alderen,Ungdoms-Alderenosv.

Men syntesdet var for lang en periode fra Barnealderen til Konfirmation alderenuten navn, og kalder den <<Tresko-Alderen>>.

Saa nu horte jeg altsaa med til Tresko-Alderenstid. De flestei den tid og alder trasket paa og gik i Tresko dagenlang. Det verstefor mig var at jeg og Treskoenblev aldrig gode venner.vi existedmestsammeni fiendskab; for den stive og uboielig Tresko var altid ferdig at fore mig ind i ubehageligheter, forlegenhetog rergelser.

Jeg haaber ingen misforstaar mit inlreg her. Jeg skriver ikke for at undervurdere Treskoens nytte og brukbarhet. Jeg skal bare skrive og trrek fra mane frem nogle <<komiske>> min og Treskoenssamkvem.

Ret trenkt og sagt, er at Treskoen var inted at skammesig over. Vi gik jo nestenalle i Tresko dagstot,til og med paa skoleni Bjertum. Jeg tror at Trefor smaafolket skoenvar en velsignelse i de trange Dalstrog i Norge paa den tid. Intekterne var smaa, og det var tungvint for mangeog fungerepaa den rette side av skonomien. Her var Treskoennoget som fyldte en stor plads, denvar ogsaalet at becomme.

Far min var en god Tresko-makerog laget en mangfoldighetav Tresko. Vi begynteselv at bli en stor familie, og mange naboer trengte Tresko, men kunde ikke lagedem selvosv. Men der var mange gange han Far klaget og ymted han var i stor knipe, for somme paa infolk vilde havesinesko <<Store Og han siden, og smaapaa utsiden>>. paastodbent frem at hu mor var vanskeli aa tilfredstille. for hun fordred at

Treskoen var stor og rummelig paa indsidenmen smaaog penpaaudsiden.

Min egenmisnsie og foragt for Treskoen, kom naturligvis mest av min stolthed. Vi l0 og ll iringer begynte aa bli svere karer i den alder, og saai skolen var der nogle som alt havde faaet Ledersko. Somme av disse kunde vere yngreend vi, men rappere paa foten. Saahver gangvi havdekapspringing og lignende paa skolen, vandt dei prisen No. l, mens vi som tilhsrte <<Tresko-brigaden> blev no. 2.

Og det var snart gjort aa snublei Treskoen,og bli liggendeflat paa marken.

Alt dette yar utaalelig, kan man skjonne,serskjiltfor osssom var noge til karer. Og derfor fik da Treskoensin fortjente dom, for den fsrte oss bare ind i elendigheita.

Jeg havdeofte hsrt den paastandat Treskoen var saa god og varm paa foten. Dette udsagn tvilte jeg meget paa. Min erfaring var at om vinteren kom det snebaadeind i framendenog bagendenpaa skoen,og om sommeren var der vand som kjiss-kjassmellem strompanog skoenfor hvert stegman tog. Dettevar ikke varmt paa fotterne.

Saablev det Amerika reisei min tolv aars alder. Forst var vi unger til Arnt Lilenget Helmo, som laget Lader-sko til reisen.Men tror du ikke at naar vi kom til Amerika var Treskoenemed ogsaa.Dette var en erekrenkelse for mit store Jeg. Nu var jeg fast bestemt paa at ingen magt i verden skulde sendemig paa skole i Amerika med Treskopaa fotterne. Og det blev ingen magt som forsorgetdet heller, og glad var jeg. Men jeg maattevreresnild gut og gaa i Tresko naar jeg var hjemme fra skolen. Denne ydmygelsefik jeg brerepaa et aarstid til.

Langnesog Bakkan B L I K K E N S L A G EORG VENTILASJON

Her i Amerika var <Jord-bunden> anderledesend i Norge, ingen sand i jorden, bare dyb-svartmull-jord. Naar de regnet blev veier og stier en seig sorpe,ogfar du sansetdet ofte, sattreskoenfast, foten glat ut og der stod du i sorpai bare strsmpen.I min ydmygelsemaa jeg tilstaa, at noget saadant hendteikke hver dag, men de hendte ofte nok efter mitt skjonn. Og Treskoenog Jegvar endaikke kommentil nogenforligelse.

Ikke langt fra vdrt hjem randt en liten Elv. Om vaaren var der meget vand i den og en brusendefart. Der var fisk i elven, og gutterne i nabolaget som jeg var alleredekjendt med gik ofte og fisket, aa Dei vilde ha mig med.

Jegvilde verejamgod med De andreog trasketmed dem i Tresko.Skikkenvar at spirefisken fra land paa beggesider av elven. Men det hendte ofte at Fiskingenblev saaSpendende, at guttenehoppedned i vandstrommenfor aa se fisken bedre,og jeg som vilde vere jamgod med de andre gjorde ligedan.

Men ak og ve: I min uforsigtighetglat en sko av for megmed strommeni fykende fart. Det blev en hel hurjumhei med ssken efter Treskoen. Og saa langt somjeg kan husketilbagenu, saa fantes ikke den tresko mere. Den Tresko som var igjen stod der som en enkemand,men fik nok en skikkelig ende av tidens tand. Og nu 80 aar og drere,er vist ogsaajeg forandret, for nu sitterjeg her og onskerat Jeghavde mig et par Tresko. Men dessverrenu findes der ingen Tresko maker mere, som kan lage tresko som er stor paa indsidenog liten paa utsiden.

Johs. O. Klukken

LADA. MOSKVITCH . VOLGA CAMPINGVOGNER VAREHENGERE

Telefon78478- 79898- Verdal SPARINGMED SKATTEFRADRAG ER VART BESTE SPARETILBUDTIL DEG.

n)"rdal Sp*"banh Filialer: ORMELEN OGVINNE

B.T.B. SENTRET Innehaver:Arne H. Johansen Tlf. 7E960- 7651Verdal

l2

Nybyggereav finsk rett vedYeressJ fren .frasluttenav l7)}-drene

.

,

,rin;t

^:*,$ltft':

:t

t -'{

" * * * i t i ,"rari\q it$.

'\'s

. * * -."I:'r"R l, '.

A:.it

.

.l'"

.

"

\<'N\\

:

\

$h*-'-= .:t a

'

,l

.-'-.'

$s"

-t

.i \ at'

*,lq1;.+q..1'':,.

'.3f"-f N -

t\'

-i

t-

Tron Tronsen kommer til Vera.

Slik forestiller tegneren segat det var da Tron Tronsen kom flyttende fra Trysil til Vera like fsr 61 1800.

Tradisjonen forteller at han bar med ei geit pi bakmeis. Kona Berte bar den irsgamle sonnen Andreas. Dessuten var hennessoster Inger Andersdatter med i folget.

Tegning: SteinarBerg

t3

Bakgrunnenfor dette stykket Det var Reidar Prestmo som da han var kursleder i slektskurset siste vinter kom over problemet Inger Andersdatter, som mitte vere kommet innflyttet hit til Verdal, men hvorfra? Fsrst ble lokalkunnskapene forsskt. Eline Snekkermo og Ingvald Tronsmo hadde begge noe kjennskaP til saken. Inger Andersdatter kom i folget til Tron Tronsen, og hun var bare l0-11 ir gammel da, og de hadde visst kommet fra Ostlandet. Etter fsrst et mislykket forssk ved Statsarkivet i Hamar da det ble forsskt med Hoff prestegjeld, ble etter hvert Trysil peilet inn. Og her ble det fullklaff. Det har etter hvert lykkes Prestmo 6 fd tak i mange opplysninger, og det viste seg at det har vrert en masseutvandring fra Trysil hit til Verdal pi den tiden. Og en annen interessant ting kom oPP: Flesteparten av disse folkene hadde sine aner tilbake til de sikalte (rugfinnene> som kom fra Finland til Sverige for 6r laere svenskene i dyrke rug pA l5-1600-tallet.

Da det viste seg at mye folk i Helgidalen og Verdal forovrig kan fore sin slekt tilbake til disseinnvandrernesom kom til Vera rundt ir 1800, ble det enighet om at saken kunne ha interesse for Helgidals-Nytt. Reidar Prestmo, Hdvard Elnes og undertegnede ble da enige om i gdrsammen om arbeidet og ansvaret. At Reidar Prestmo har tatt det tyngste loftet er det ingen grunn til

i leggeskjul pi. Han har bide skaffet skriftlige opplysningerom <Trysilfinnene>> til bakgrunnstoff,og han har hatt arbeidetmed 6 forsoke 6 rekonstruere de forskjelligeslekteneetter disseinnvandrerne.En oppgavesom slett ikke har vrert enkel, da dissefolkenejevnt over har vart flinke til i flytte pi seg.

Prestmo vil da ogsi ha gjort det helt i klart at det kan forekomme<huller>> disse slektsregistrene,det kan vrere noen av etterkommernevi ikke har

klart 6 oppspore,og han er interesserti hhare fra de av avisasleseresom kan vite av mere.De forskjelligeslekteneer heller ikke fulgt like langt, srerlighar det vert problemermed dem som har flyttet ut igjen.

Men vi tor trygl pistd at vi med dennesakenhar klart 6 kastelys over en epoke i vir lokalhistoriesom hittil har vart ukjent for de fleste.

Johs. Overmo

Familien Snek kermo I 9 I 5.

Foranfra v.: Hdkon, Hans, Einar og Anna. Bak fra v.: Nils, Ole, Eline og Maria.

Hdvard Elnes: At mange her i HelgAdalen og bygda forovrig har sine rotter fra finnlendere som innvandret til grensetraktene i Trysil og Solordistriktet i slutten av 1600-tallet er det vel fi som har kjennskap til. Denne finneinnvandringen horer til et av de merkeligste kapitler i vir historie og beretter om en hard og umenneskelig kamp, britebrenning og hardfore fangstmenn i stadig kamp for en bedre tilvrerelse.

Bakgrunnen for denne' innvandringen var at Gustav Vasa forst pi 15OO-talletinnforte smeder fra Finland i den hensikt A lrere opp svenskenei 6 arbeide i jern og stil.

I dette tidsrommet var innvandringen forholdsvis liten, men da Gustav Vasa's sonn Karl (senereKarl IX) blev hertug over flere len, bl.a. Vdrmland, tok innvandringen seg stort opp.

Hetug Karl hadde hort om finnlend-

erne og deresbritebrenning eller <rugfall>, en form for korndyrking som han mente ville passebra i Vdrmland, og han lovet gode vilkirr, fri for skatter i syv 6r, til de som ville komme.

Enkeltvis og i store flokker kom finnene, de fleste fra Savolaks, men ogsil mange fra Rautalampi og Porkkala. Etter en lang og hard vandring over eller rundt Bottenviken, med en ku dinglende i band og litt korn i neverkonten, kom de og slo seg ned i Angermandsland, Helsingland, Jdmtland, Herjedalen og Dalarna.

Vel fremme begynte royken 6 stige opp i liene, dyrebart korn (rug) blev sidd i brenningen der storskogen var felt og brent, dyregraver ble oppgravd og jegere og fangstmenn tok bjornespydet og dro inn i de uberorte skoger.

Det var sikkert med tungt hjerte de forlot sine girder og sitt fedreland og

innvandret til Sverige, til tross for undertrykkelse, krig og uir i redselsherredsmmet til landshsvdingen Klas Flemming.

Pd denne m6ten blev ode og store skogomrider kolonisert i den hensikt 6 brenne ned skogen, som dengang var verdilos, til fordel for dyrking av korn og andre matnyttige vekster, som det var stor mangel av. At den svenske kongen i disse ufredstider trengte vipen, var ogsi av betydning i denne <innvandrerplanen> til Hertug Karl, for med hjelp av finnene som tidligere er nevnt som flinke smeder og hindverkere, kunne ogsi de store myromridene i grensetraktene som var rsde av jern utnyttes bedre.

I begynnelsenhadde finnene det bra, men utover 1600-tallet ble det fra svenskenesside et omslag i holdningen til innvandrerne. Som jegere og fangst-

t4 til igjen 6 gi segut pi flyttefot, og innmi mange av de <uheldige>ting til en flyttingen av <Trysilfinner>>til Vera viss grad kunne rettferdiggjores gjennomnod og matmangel. sistpi 1700-tallethar nok en del av sin irsak i dette. En annen ting som kan v&re en medvirkendeirsak til innflyttDen forste rydningsmannen i Toringen er at Johan Widerse Tonning bergeti Trysil var Anders OlsenKouskjopte Vrerens-og Juldals almenning mainen, stamfar til mange av innflyttsamt en del girder og sagbruki Ulvilla ernetil Vera. De verdalingersom lever forst pi 1790-tallet,og han onsket i dag og er mest i slekt med Anders flere leilendingeri Vera. En tredjeteori Olsener Eline, Hikon og Einar Snekgir ut pi at innflyttingen har militer kermo, Severin Trsbak og Adolf betydning.

Aasan. Alle disse er i 9. ledd etter I grovetrekk kan en si at detteer den Anders. historiskebakgrunn for at mangeher i Om Anders med det finske slektsVerdal gir rundt med finsk blod i sine navnet Kousmainen foreligger det irer, og tallrik er de i dag, ikke bare mange dokumenter, spesieltfra rettverdalingermen folk over store deler sakersomvar stevnetmot han, og dette av landet kan regne sin attetavle danner grunnlagetfor i fremstille hans tilbake til de forste finske innvandrer- liv og samtid. Mye motgangog urettne til Trysildistriktet. ferdighet motte han i livet, men han De finske innvandrernevar et sterkt endte til slutt som en hoyt respektert og hardfort folk, og deres historie og rik mann. barer pregav en del morke og uhyggeEnkel og livsklok er vel et begrep lige sider som ettertiden har dramatisom ofte er brukt om Anders Olsen sertendamer uhyggeligog usannsynlig Kousmainen og flere av innvandrerne og skapt et uslettelignavn i den bygd med han, en livsreseptsom har fulgt det hendte. Slik som historien om dette folket gjennomgenerasjoner helt Karitjonna p6 Veresfjellet. At slike fram til i dag. Det er vel nrerliggende6 ting har lite med virkelighetend gjare trekke fram en sammenligningsom I 166l gav den store landkommiforandrer aldri den muntlige tradisjonbevis for riktigheten i denne benevnsjonen en omfattende skildring av en. Den mystikk Karitjonna har risset elsen i ssskenenepi Snekkermoen. finnenesliv og levemitesom pi mange inn i folketradisjonenvil nok bli be- Einar, en enkelkar, fullstendigsegselv miter gir et urettferdig bilde av de vart for alltid. med lange og harde arbeidsdager i finskeinnvandrerne,men som samtidDennehistoriensom her er nevntgir skogen, der forbruket av krefter har ig viseren holdning som er representa- pi ingen mite noe realistiskbilde av vrert ualminneligstort. Eline like enkel tiv for den alminneligenorske borger innvandrernetil Vera, men grunnentil og med en medfsdt arbeidsgledesom mot sinenyelandsmenn. at det nevnesher er den sterkeposisjon fortsatt er i hevd til tross for hennes Vi siterer: det har fitt i folks bevissthet,og det godt og vel 80 ir. <<Denganske Almue beklager sig beviserat ytterpunktenei menneskenes Historien om innflyttingenav trysilover den skade de svenskeostfinner skjebneer det mestinteressante og am- finner til Vera, er historien om den gjor pd hans kongelige Majestets altilelige, men i mangetilfeller det mest generasjonsom befolket fjellbygda i menninger og store skoger. Ti forrealistiske,uten sammenligningforav- en kort tidsperiodei 6renerundt 1800. uden at det er et barbariskfolk som rig, i dettetilfelle.

Det er en historie om sarpreg som i holder til udi nesten ode skoger og Det var pi mangem6ter et raynt og mange tilfeller etterlater seg lite konmarker, flytter ogfoier desigfra sted trakassertfolk som kom fra Trysil til krete opplysningerog mangeubesvarte til andet, eftersom de efterhdndenavVera rundt 1800-tallet.At de blev sett sporsmil, men likevel er den grunnpi som inntrengere og derfor var lite brenner skogene og det lyster dem leggendefor Verasnyerehistorie. selv at flytte. De overfarerdet ganske velkomne blant bygdebefolkningener Ved folketellingeni Vera i l80l er land, rotter sig sammen 20, 30 og naturlig og sannsynlig,og fra den tid det 8 av I I ekteparsom er fra Trysil og mere, sd de nu er formidable for olblev det skapten uheldigholdningsom Solsromridet, men innflyttingen har muen, som ikke tsr understd sig til etterslekterhar bevart, slik at vi aldri hatt et storre omfang, for Trysilboka at antsste dem i villnissene,mongei har ytet dette folket som kom til Vera nevnerat langt flere har reist til <<Vrertall som de er og dertil gode skyttog andre deler av bygda vir den fulle dalen>. Og sikkert er det at mange rettferdighet. ere.>> flere familier har oppholdt seg her, Arsaken til at si mangekom i konDet er ingen tvil om at det var et ikke bare i Vera men ogsi andresteder flikt med loveni sitt nye hjemlandvar i stevsomt og hardt arbeidendefolk, i bygda i en kortere tid, uten at vi har mangetilfelle deresforhold til jakt og som loste sine hverdagsligeproblemer funnet opplysninger som bevis for fangst, men ogsi deresbritebrenning med noysomhetog hardt arbeid og i dette. ble ansettsom en trusselmot rettighet- tillegg var meget flinke jegere og Forholdene var vanskelige i irene enetil de fastboendebsnder. En rekke fangstmenn.Men det mi heller ikke rundt 1800, med store omveltninger, rettsakerblev reist mot finnene med leggesskjul pi at ikke alle var mors menneskelige lidelser, nod og krav om bater og i de flestetilfelle med beste barn, men dette serpreger alle elendighet, og med bakgrunn i de ytre krav om i fraflytte sinebygsledebruk. folkeslag, og ser en tiden og omsten- forhold med krig ute i Europa og bloDette forhold tvang sikkert mange dighetene rundt innvandrerne an, si kade av landet, blev irene l80l og menn kunne svenskeneikke ta opp kampen, og det ble ikke lengefor de begynte 6 forfolge finnene. De kom mannsterke,brente ned finneneshus, odela avlinger og drev dem lenger og lenger innover skogen. Motstanden okte, og da <<Tredveirskrigen>> kom, lot svenskekongen GustavAdolf (sonn av Karl IX) kunngjoreat alle som satt pi Statensgrunn skulle lose inn sine heimeri den hensikt6 skaffe pengertil dennekrigen.

Finnenesom var kalt til Sverigeav kongenpd den tid hadde ikke skaffet seg skjoter pi heimenesine, som ni blev lost ut av andreunder en makteslos kamp fra finnenes side. Mange mennblev sendtut i krigen mensbarn, kvinner og gamle blev jaget bort, og det er fra den tid og med bakgrunn i denne forfolgelsen at finneinnvandringentil Trysil og Solordistriktettok til.

At de senereskulle mote,mye motstand og urettferdighet ogsa pi den norske siden av grensener vel hevet over enhvertvil, men det gikk aldri si langtsomtil noendirekteforfolgelse.

l5 1802 betegnetsom nodsir. Senere,i 1808og 1809,ble det krig med Sverige, og disseirene blev i Verdal kalt <Kommandotida>>.Her blev vi bersrt av dennekrigen i form av militrere avdelinger som lAg overst oppe i Helgidalen. Vi vet at i 1809forte major Coldevin, med utgangspunktfra Brattisen, en kolonne p6 500 mann over grensen og mot Jirpe skanse,og at det iret fsr ogsi var norske avdelingerover grensen. Ut fra dette kan en igjen stille sporsmilet: Var det landets militaere ledelsesom stod bak innflyttingen til Vera, etter som fjellbygdablev befolket med ca. I I ektepar og ca. 48 innbyggerei lopet av en megetkort tidsperiode. At ingen av innflytterne var fra Jiimtland, da giftermil mellom Kall og Verdal dengangvar langt mer vanligenn i dag, styrkerdenneteorien.

Arene rundt l8l0 fremstillessom hungersir,og i septemberl8l2 skriver biskop Bugge til Regjeringskommisjonenfolgende: <<Idenneegn og i dette stift er hung' er og dod viss. Ikke et havrekorn modent og bygget halvmodent og bort frosse. Jeg ventergyseligeopptrinn>>.

I novemberskriverhan: <<Landets forfatning er forferdelig.

Det gjelder her ikke den enkelte bygd, eller enkelte menn, men sdeleggelsener olmindeIig>.

Den I I . januar l8 13skriverbiskopen: <Med blodendehjerter tenkerjeg pd vdrt elskede Norge. Hva vil enden bli? Allerede nu dorfolk av sult>>.

Ogsi her i Verdal var det flere dsde l8l3 var enn fodte i irrene1813-1814. det 78 fodte imot ll2 dsde. l8l4 var det 57 fodtemot 180dsde.

Med bakgrunni dette si oppfordret tiden med de vanskeligeAr som her er nevntfolk til oppbruddog flytting.

Hvordan innflytternei Vera opplevde dissenodsirene,er vanskeligi forestille seg i dag. Vi kan tenke oss de store familier som var utsatt for de storsteprovelseri form av matmangel og ytre hendelser.Sikkert er det at mange mitte forlate Vera og soke til andre stederog mot en uvissskjebne.

Men hvor? Det er et sporsmAlsom er ubesvart.

Tron Tronsen I folketellingen fra l80l er Tron Tronsen Moldberget fjellbonde i Wrestre Wreren (i dag Tronsmoen).

Han-er 40 dr gammel,og er innflyttet fra Asnes.En innflytting som kan fastsettesmed sikkerhet til dr 1799 eller

1800.Med i hansfolge da han flyttet til Vera var hanskone BeretAndersdatter (av Anders O. Kousmainensslekt), deressgnnAndreas,som mi vrle fsdt i iret 1199, og videre Berets ssster Inger Andersdatter.At det var flere i Tron's falge er trolig, men vi vet ikke hvemdet var.

Ifolge den muntlige tradisjonenbar Tron eit geit pi ryggen, fastreimt i ei bakmeis da han kom til Vera. Inger, som da var l0 6r gammel,grit og lengtet tilbake til heimen og foreldrene.

Hun blev i l82l gift med Jakob JohansenOttermo, og de fikk to barn og seneremangeetterkommere.

At Tron bosette seg i We stre Wâ&#x201A;Źren, kan ikke bare tilskrivesplassens skjonnhet,men til en vissgrad tilfeldighetene.Om han folte en dragning i landskapetder som minnet om sine forfedres land med sjo og skog, skal vrereusagt.

Tron levdetil i 1851,menda var det lenge siden han hadde drevet girden.

Ifalge Vrerdalsboka har sonnen Andreas Tronsen vart bruker der en tid, men er senereutflyttet, muligens til Afjord. Historien om Tron Tronsen er delvisukjent, men den vil for alltid leve idet girden Tronsmoen har fitt sitt navnetterhan.

Mortenveien. er et navn som har tilknYtning til innflyttingstideni Vera. Morten Mortensen var fra Trysil og sonn av den Morten Mortensen som var i Vreren nordre i 1801. Han blev gift med og AgnesGudersdatterfra Sandnesset, dsde i 1846,68 ir gammel.Han flYttet husene til Sormoen (Sorvera) fra Vreren ssndre der alle 3 girdene var i lag. I 1836driver og bruker han ogsd Stormoen i Sul samtidig som han brukerSormoeni Vera.

Morten. som sikkertvar en stordriver, hadde ei bestemt veglei nir han for over fjellet mellom Stormoenog Vera, som den dag i dagkallesMortenveien.

Vinterleia for dennevegener, ifolge IngvaldTronsmo:GjennomSorveresvassdalenover mot lille Bellingen,vest om Glupen, opp mot Drivsjoen,vest mot Hederliklumpen og fram til Tsmte i Sul, med andre ord passasjen over Juldalenfra Veratil Sul. Ole JohnsenBringsis er i Storluneti 1801,men kom til Verdal tidligere,da hans ssnn John er fsdt i Kulslia i 1800.Ole var gift med

Anne Tronsdatter, soster til Tron Tronseni Westre Wreren.De hadde6 barn, men nevnesher bare derestre sonner:Jon Almenningsiisen, Ole Dyrhaugenog PederWeren.

Da <Bringsen)> var i Storluneter det fortalt at han brukte 6 leie hestensin til den plassenframpd Veresfjelletder det tidligst blev gront om vdren. Siden flyttet han dit, bygde opp hus og levde muligens der helt til han dade i 1829, 57 6r gammel.Plassenhar fitt navnet Bringsdsen,som sikkert er oppkalt etter hans forfedres heim Bringsisen i Norra Finnskogi Viirmland.

En annen plasssom har sitt navn og tilknytning til <Bringsen>i Vera i den tiden er Bringsvollen, setervoll til vestre Nordvera, som ligger nord for Auretjonna. Peder Brings bosetteseg der i en kort periode.

Den siste av <<Bringsslekta>> som boddei Vera var John PedersenBringsas, sonnesonn av <Gammel-bringsen>.Han var forpakterr Asfte Nordvera i 1882mot en avgift p6 kr.29,60 og kir til <<Kvennmo-Marit>>.

Jon haddegirden til 1898,forteller Ingvald Tronsmo, som sammen med Eline Snekkermohar fortalt ossdet lille som finnes av muntlig tradisjon om innflyttingentil Vera sistpi 1700-tallet.

Reidar Prestmo: FOLKETELLINGEN I1801 Nord Wehren.

Wrchresbygden: Morten Mortensen,husb. 50 ir. Fjeldbondemedlitt jord. Trysil.

Marta Andersdtr.kone. 54 6r. Trysil.

Morten, san.236r. ugift.

Arent. ssn. l'7 ir.

Marta, dtr.2Oir. ugift.

Kari, dtr. l2 ir.

Wehren: Gudmund Hansen,husb. 42 ir. Fjeldbonde.Amot.

Kirsti Andersdatter,kone.42 ir. Trysil Anders.ssn. l3 6r.

Kirsti, dtr. 15ir.

Lucas Jonsen,mand. 38 ir. Inderst.

Verdal.

Anna Olsdatter,kone.'506r. Verdal.

Wrchren: Samuel Eriksen, husb. 36 6r. Fjeldbonde.Sverige.

HelenaHenriksdtr., kone. 44 ir. Trysil.

LisbetSamuelsdtr. , dtr. 12 hr.

l6 Ssr-Wehren: (Sveet) Peder Johnsen,husb. 44 hr. Bonde?

Trysil.

RagnhildOlsdtr., kone.42 ir. Trysil.

Jon,ssn. l5 ir.

Ole,ssn. l4 6r.

Inger, dtr. I 6r. fodt i Vera.

Ditto: Erik Olsen,husb. 40 6r. Fjeldbonde.?

Marit Olsdtr.,kone.34 6r. ?

Ole, son. 14 ir. (fadt i Verai 1789) Peder,ssn. l0 ir.

Inger,dtr. 4 dr.

Ingeborg,dtr.2 ir.

Erik, son. I 6r.

Ssr-Vahren: Ole Nilsen,husb.44 ir. Verdal' BeretAmundsdtr., kone. 54 6r. Verdal IngeborgOlsdtr.,dtr. 136r.

WestVeren: (Tronsmoen) Tron Tronsen,husb.40 6r. Fjeldbonde ,A,snes.

BeretAndersdtr.kone.28 ir. Trysil.

Andreas,ssn.2ilr.

Anne, dtr. I ir. fsdt i 1800i Vera.

IngerAndersdtr.,12ir. Trysil.

WestWrchren: Peder Tronsen, husb. Si ar. f;etAbonde.Asnes.

LisbetDanielsdtr.,kone.4l ir. Asnes?

Tron, son. l0 6r.

Wrhren ellerStorlunet: Ole Johansen,husb.29 ir. Fjeldbonde (Bringsis)Varmland.

AnneTronsdtr.,kone.3l ir. Asnes.

Olianna,dtr. 6 6r.

Anne,dtr. 4 ir.

Jon, son. I iE. fsdt pi Kulsli i 1800.

Storlunet: Ole Tronsen,husb. 52 ir. Fjeldbonde.

Asnes.

PeternillePetersdtr,kone. 4l 6r. (fra Ssnsterud)Asnes?

Tron, son. l0 6r.

Anne,dtr. f. i 1798etterAsnesboka.

Far til Tronsen var Tron Pedersen Moldberget(1719-1801) han haddeog en datter til, Lisbet gift med Henrik PaulsenMoldberget.

Anders Olsen, 43 ir. ugift. Inderst.

Trysil.

Erik Josefsen,48 6r. ugift. Muligensf. pAKvellov. i 1756.

I alt 48 personeri Verai 1801.

Derav I I ektepar. 9 par er ikke i fri bygden.

SLEKTEN KUOSMAINEN'S FORGREININGER TIL VERDAL Som stamfartil denneslektenregnesAndersOlsenKuosmainenfodt i Oresjo i Dalarne i Sverigei 1627av finske foreldre. Kona, Marta var fodt ved <<det storekobberverketr> ved Falun av finskeforeldrei 1638.Hun var datterav Paul Ruaatikala,den eldstefinne i Hofprestegjeldog den fsrste finne som bosatte segi Rotberget.(Ruaatikala)Rotbergetliggersst for Grue ved svenske-grensa.

Anders og Marta kom over grensa fri Sverigeog slo seg ned i Torrberget i Trysil som nybyggere.Men arbeidetseg etter hvert fram til velstand.I 1686 sidde de 4 tanner rug. Holdt 5 hester, 20 naut med stort og smitt og 20 smikrstter. Svart mange er det i dag som kan regne Marta og Anders Olsen Kuosmainenblandt sineeldstekjenteaner.

De som vil lesemere om denneslektenhenvisestil Trysil bygdebok,serleg bind 3 har mye stoff om slektenog slektsgirdenepi Torberget.

Si en sterktforenkletanetavle: A. AndersOlsenKuosmainenf. i Dalarnei 162'7 , + far 1703. * Marte PaulsdatterRaatikainenf. ved Falun i 1636.

B. AndersAndersenKuosmainenf. i 1666. * Anniken Larsdatterf . i 1664.

C. AndersAndersenTorbergetf. i 1713.+ 1793. * 1741.BertePersdatterTorbergetf. i 1720+ 1787.

D. AndersAndersenTorbergetf . i 1742.+ 1794. * * 1768IngridOlsdatterNyhusf. i 1750.+ 1805.

Etter Trysilbokahaddede 9 barn.

Det er to av dessebarnasom kommertil Vera i 1798-99.

E. 2. Berte-BeretAndersdatterTorbergett. i 1773. * 1797Tron Tronsenfr6 Moldbergeti Asnesf . ca. 1761. + 185I .

E. IngerAndersdatterTorbergetf. i 1789+ etter 1865.

8. * 1821. JakobJohanesen Ottermov.f. ca. 1780. * Ingrid har en bror Anders Olsen f. i 1757.(Etter Trysilboka) og det kan vrereAndersOlsenVaren. T-boka gir ingenopplysningerom at han er blitt gift ellerer dsd i Trysil.

BYGGMESTER

Oddmund Kvemmo AUT. ENTREPRENOR Tlf. kontor 78940 Tlf. privat 78434

.----=-___5J

BYGGMESTER-

trygue fiolsladr Telefon (076) 78469 - 7650 Verdal

Verdal Rorleggerfonetning RgR _ VAR]VIE -

SANIT^IER _ OIJEFYR

TLF. (076)78220

t7

1ftta etter BerteAnders dtr. og Tron Tronsen.Vera.

Vi har funne 7 born, men det har vrert vanskelig6 finne ut hvor det er blitt av de forskjellige.

B. l. AndreasTronsenf . i 1798/99. * 1839.Kjersti Eliasdtr. f. ca. 1808.

De haddeTronsmoenen tid, menhar si reistut av bygda.

B. 2. AnneTronsdtr.f. i 1800,ug., dovstum,+ 1885pi Bredingsvald.

B. 3. Tron Tronsenf. i 1803i Vera. Ukjent hvor han reiste.

B. 4. Marta Tronsdtr. f. i Vera i 1806. * 1845em. Ole BirdsenHelgis f . ca.1797.

Tronsenf. i 1808i Vera, + ug. i Sor-Verai 1867.

B. 5. Johannes B. 6. IngeborgTronsdtr. f. i 18l0 i Vera. Ukjent hvor hun reiste.

B. 7. Ole Tronsenf. i Verai 1813.+ 1874. * 1845.KarenPedersdtr. f. ca. l8l9/20 i Kall. + 8/81914.

De reistetil Namsskogani 1856/57.Ei datter Tibertine f. 1860har etterslekti Namdalen.

B. 4. Marta og Ole Birdsen Helgis haddeto barn.

C. l. BergittaOlsdatterf. i 1838.Hun haddeto barn.

D. 1. Karen Oline Kristiansdtr.f. i 1870,+ 1959.(Far, borsmed Kristian Jonsenfri Skogn.) 1889.Jon Olsen Haugdal f. i 1866,+ 1948.

E . l . O d i n f . i 1 8 8 9 .+ i A l a s k a i 1 9 7 5 . * Jessie(Av norsk/svenskatt).

E.2. Aneusf. i 1891. * 1921.Emma Sefaniasdtr. Bjornmelen f. 1900, + 1966.

E. 3. EmmaBerntinef. i 1896 * to ganger.

E. 4. BernhardHausdal f. 1900. * EdelOlsdtr.Eratli f. i 1916.

E. 5. BjarneHaugdalf. i 1904. * Oddvor Olsdtr. Bratli f. i 1914.

E.6. JohanHaugdalf. i 1909. * ElseD. Falstadf . i 1924.

E.7. MariusHaugdalf .1912. * 1942.OlaugOlsdtr. Sagenf. i 19?

D. 2. Marta Higensdtr. f. i 1875.(Far Higen Malmo). * SefaniasPedersenBjornmrelenf. i 1866.

E. l. Emma E.2. Petra 8.3. Hikon E.4. Ingemar E.5. Sivard C. 2. Maria Olsdtr.f. pAHelgdsmoen i 1846. * 1870.Martin JonsenLandstadhigin, f. i 1852.De bodde pi plassenOkkelengetfri ca. 1870- til sist i 1880ira. De 7 farste borna er fodt der, menOlaf er fadl pttHallemsmyra.

D. l. OlineMartinsdtr.f. i 1871. * JuliusNygird, Skogn.

D. 2. JulieMartinsdtr.f . i 1872. * ? Orsa,Jiimtland.

D. 3. JohanMariusHallemf . i 1874. * Mette Ayen frh Levanger.Boddei Stabelstuen.I I barn.

D. 4. OleMartinsenHallemf. i 187? * Oline Ayenfrd Levanger.Boddepi Levanger.

D. 5. OleannaMartinsdtr. f. i ? * farmer Klongland.Reistetil Iowa, USA. 8 born.

D. 6. TheodorMartinsenBergf. i ?. Reistetil lowa, USA. * Betty. (Svensk).

D. 7. PetraMartinsdtr. Hallem f. i ?, ugift.

Arbeidetmye hosThomsen's.

D. 8. Olaf MartinsenHallemf. i 1892. * l9l7 Maria Jonsdtr.f. pi Elverumv/Midjo Ogndali 1897.

Ole Tronsensdatter Tibertine f. i 1860 vart gift i 1878i Troneskirke pi Namskogan med Elling Mortensen Sm6vand fri Rsyrvik. De boddepi plasen Elstadoya i Harran, like ovenfor Fiskumfoss. Det finnes i dag en god del etterslektetterdesseto i Namdalen.

V[]KU AUTO NYE OG BRUKTEBILER SUBARU _ FIAT

Sv. LangnesEftf.

BradreneBerg MOBELFORRETNING Verdal,tlf . 78608 Levanger,tlf. 81390

VerdalBroderi og Moteforr.A/S BRODERI- BARNETOY MOTEARTIKLER Ttt. 78324

R. FalstadEftf.

KARL M. J. HOAS Optikermester 7650Verdal - Tlf . 78135

l8

]Etta etter Inger Andersdatterf. pi Torberget i Trysil i 17E9.

Det var ei fortelling om Inger som vi fikk hore, som gjorde at vi kom pi sporet etter opplysningerom folket fri Trysil, Asnesog Viirmland som like for Ar 1800 kom og befolka Vera.

Inger var den yngstei ssskenflokkenav pikene og Berte eller Beret som var gift medTron Tronsenvar deneldsteav pikene.

Det vart fortalt at Inger som var l0 ir vart med fri Trysil som barnepike til storesssterpi bruket Vester-Veraeller som det i dag heiter, Tronsmoen. Fortellingen gikk ut pi at Inger hadde grite mang ein gong de fsrste ira i Vera og snska segtilbake til mor og soskeni Trysil. Men Inger kom visst aldri til Trysil mere. Hun vart gift her og etter-slektaserslik ut: A. l. IngerAndersdatterf. i Trysil i 1789,+ etter 1865. * l82l med Jakob JohannessenOttermovald f . ca. 1794.

Det er mye som tyder pi at Jakob er sonn av JohannesTostensen, Haugen og kona Else Henriks dtr. Johannesog Else bor i l8l5 i Vera.

Jakob er da muligensfodt i Lesja? Inger og Jakob har to barn, Else (uttales,â&#x201A;Źls) og Johannes.

B. l. ElseJakobsdatterOttermov. f. 1823,+ ? * 1844.Ole OlsenOttermov. f. i 1820.I I barn.

C. l. Ole OlsenOttermo v. f. i 1843.Ssnn: Ole Snekkermo(fotogr.)

C. 2. JohannesOlsenOttermov. f. i 1844. Barn: Oluf (dovstum) gift2ganger.

Edvard, John, Anders, Oskar,Karenog Beda.

C. 3. Iver OlsenTrobakk f. i 1853.

Barn: Ole, Johan,Severin, gift med Paulinefra Meriker.

Elen Trobak, Marit Green, Oline Rse og IngeborgKolstad.

C. 4. EilerfOlsenKolstadeng f. i1862.

Barn: Marta og Emma gift med l) Marit. 2) Jonetta. c . 5 . Elen-AnnaOlsdatterf. i 1855.

Barn: Olaf Tosteigan. c . 6 . Mette Olsdatterf. i 1859. gift med Edvard OlsenAasan.

Barn: SeGrensretta! c . 7 . Oline Olsdatterf. i ? Dodeugift. c . 8 . Anna Olsdatterf. i 1871.

Barn: Nils, Ole, Eline, Maria, gift med Hans Snekkermo.

Hikon, Einar, Magnhild. c . 9 . KerstiOlsdatterf. i 1850 gift med Ole Kleppen.

Barn: Oline Kleppen.

C. 10. Inger Marie Olsdatterf. i 1864.

Barn: JohannesNonset, gift med John LillemarkenNonset.

EmmaKulsli.

C. 11. Julie Olsdatterf. i ? Dod ung.

B. 2. JohannesJakobsenf. i 1825pi Ottermov. * 1846.IngeborgAndersdtr.Overnesetf. i 1808.

I V-boka stir det om Johannes<<visst f. pi Ekle vald>, men det er nok feil. De forpakter fsrst Overneset.Men i 1875finner en dempi Verdalsora,hvor Johannesoppgisi vreresagbruksarb.De har to barn.

C. l Martinus Johannessen f. 1846.Trulig ikke gift.

C. 2. Ingeborg-AnnaJohannesdtr. f. i 1848. * 1875.JohanMartin Olaussen Barstadf. 1850.+ 1895.

D. 1. Anton Julius Barstadf. i 1875,maler, reistetil Trondheim. ' Gift i Trondheimog haddebarn. * D. 2. OlineBarstadf.i 1877,* avTUB, somung,ugift.

D. 3. JohanNeliusBarstadf. 1879,fisker, + av TUB, ugift.

D. 4. OleEdvardBarstadf. i 1881.

D. 5. Martin Barstadf. i 1884.

D. 6. MatheusBarstadf. i 1890,fisker, ugift. Nerveprobl.

D. 7. Alvhilde Barstadf. i 1893.+ ung av TUB. Ugift.

H/ulet og uh/ufet trelast I ALTEDIMENSJONER

BRUK A/SIROI{ES V E R D A L .T l f. 0 7 6 - 7 8 1 0 0

GODT UTVALG I BYGGEVARER VI GIR MEGET GODE ]-ILBUD PA DORER. VINDUER OG PLAJER KJOKKEN-, BAD. OG GARDEROBEINTERIOR TIL MEGET GUNSTIGE PRISER

Distr:tlftts dekklager Salg Servlce Startbatteri - I{ietting Duun bllhengere

VERDAL TIf.78208

l9

,IDttzetterAnders Olsen(Nyhus)Vrerenf. ca. 1758.

Lektor Musum skriver i V-boka at han er innflytter fri Trysil, men det har vart problemer med 6 finne fram til en med dette navnet. Men med god hjelp i fri Statsarkivet pi Hamar og tips i fr6 Terje Sogaard i Oslo (han har m.a. skrevet slektsboken <Av Trysil-finsk att) md Anders Olsen vare fri ostre-Nyhus i Trysil. Denne Anders er ikke gift eller dod i Trysil. Han blir morbror til Berte og Inger Anders dtr. pi Tronsmoen og er i slekt med de andre innflytterne frA Trysil. Anders kan fore sine aner tilbake til Anders Olsen Kuosmainen fodt i 1627. De forste opplysninger om han finner vi i folketellingen i l80l under Storlunet. Her oppgis han til 6 vrere inderst, 43 6r og ugift.

Litt av hans etterslektsom er meget stor ser da slik ut: A. Anders Olsen f. ca. 1758, + i Vera i 1834,76 ir gl. * 1807.Anne Haldors dtr. Helgis, f. ca. 1779 + 1845.

B. l. Marit Andersdatter Varen f. i 1807.

B. 2. Ole Andersen Varen f. i 1809,begraveti Kall. * l84l enke Siri Eliasdatter.

Ole hadde en datter Anna f. i 1857, gift med Johan Olofson Flanderen.

B. 3. Beret Andersdatter Varen f. i 1812, + 1832ugift.

B. 4. Haldor Andersen Vaerenf. i 1816, + 1902.Begraveti Vera. * 1 8 4 2S i g r i d G e r t sd t r . f . p d Y s s ei l 8 l l . + i V e r a i 1 8 9 7 .

C. l. Karen-Anna Haldors dtr. f. i l8 * l8 Haldor PedersenBergdal, Leksdalen.f. i C . 2 . I n g e r H a l d o r s d t r . f . i 1 8 4 4 , + i K o l a s e nc a . 1 9 2 6 / 2 7 . * 18 Anders Eriksen f. i Drammen, + 1941/42.Ingen b.

(Anders vart ofte kalla <Drammensguten>)Inger hadde en son Halvar Jonson Esingen.

C. 3. Anne Haldorsdtr. f. i 18 * l8 Peder PedersenStrddalen,f. ca. 1839.(Bror til Birger Sisselvold).

C . 4 . G r e t eH a l d o r s d t r . f . c a . 1 8 5 0 . * 18 Henrik ? (fra Trondheim) C . 5 . O l e H a l d o r s e nV r e r e nf . c a . 1 8 5 5 . * l8 Beret-Marta Lillemarken, Helgidal. 7 barn.

Jr--rlrrrrlr-rrril

I MINDE FRA MITT FODE. T r l I : STED V,4,REN l

1 I I I !

si. rorstle!.tyset ! g:l Lkjarligt mindegjemme

i I t I I I I I

! i l ; I I I I I I I I I I t I I

! i

VERA ER VERDALS FERIEPARADIS VELKOMMEN TIL OSS OVERNATTING - HYTTEUTLEIE _ SERVERING

Hvor skov og fjelde kranser omkring en lidet vand.

Hvor biden let hendanser imot en gronklredt strand. o.t stedleg ei kan glemme,

I

det tagrestedJegma.

Sdmangelyseminder fra dettestedjeg har, der solenden opprinder sAunderskjonog klar, d", minebarndJmsdaee svandtheni fryd og fria og Kommerel urDage medalsin kjrerlighet.

t I I ! :

: I l I t ! !

I

Der svandtde forstedage i livetsuskyldsvAr si fri fra sorgog plage indtil mit sjetteir.

Da bort jeg mitte flytte ifra mit fodested hentil en husmandshvtte 'i "bvsden ' o " - " lenserned.

: I !

I I I I I I ! !

Der larte jeg at tale mit ssde modersmil.

I hytter som i sale a.i klinger renr som still Der jeg som barn det horte

: :

d:::g.moders,mund.

I aldrigjeg forglemmer 9t nln lagreDarnoomssluno.

r---rrr--l'9#393_-'

I I I I

: ; I

SveetGjestgiveri VERA -

TLF. @76\70174

DAGLIGVARER KOMMISJONAR FOR

Alt i brsd og konditorvarer I N NH E R R E D S B A K E RAI E / ST

A/S VARDATSBRUKET VUKU

NORSKTIPPING OG DET NORSKEPENGELOT'TERI

M. Storn&ssefiff.

KNUT ENES 7660VUKU TLF.70704

20

Kjesbu-greina AndersAndersenf. i l8l8 i Vera (han kom seneretil Kjesbu) * 1841.BeretOlsdatterf. pi Helmoen i 1815.Beret var datter av Ole Jonsen Helmoo.h. JohanneAmundsdter f. pi Gaulstadi 1784. l. OleAndersenMarken f. pi Helmoeni 1840(Marken sondrei 61 1900). ' * BeretTaraldsdatterMarken f . i 1826. + 1906/07. En sonn: SefeniasOlsen Markenf. ca. 1870.+ 1957,ug.

2. AndersAndersenHofstad (nedre)f. pi Helmoeni 1842. * enkeMateaMuller f. Wennesi 1832pir Hitra (1834)?

En ssnn:AndreasAndersenHofstad f . i 1872(Trondheim).

AndersenKjesbuf. pi Helmoeni 1848.Reistetil California.

3. Johannes 4. Halvor AndersenLund f. i 1848.+ i 1900. * AnnaOlsdatterKlukenf .4/121869. + 1945.

A. BergljotHalvorsdtr. Lund f. 1892pi Buhaugen. * OleGeorgMusumf. i 1891.

B. Ole Albert Lund f. lO/121897. * Ragna C. HelgeAndersenLund f. 10/10 1900. * Anna Eskildsdtr.

5. MartinusAndersenKjesbuf. i 1850.Reistetil USA. Gullgraver.

6. Anna BergitteAndersdatterf. ca. 1852.+ 1927. * PetterTorrisenLangdalf. i 1852.

Langdalf. i 1881.+ i 1961.

En sonn:LudvigPettersen 7. Ingeborg-AnnaAndersdatterf. ca. 1854. * Ando HansenLangdal/Kjesbuf. i 1857.

Barn: Arnt Kjesbu Ole Kjesbu Igjen i Norge Beret-Maria(dod ung) Hanna Flyum Astrid Framnes Inga Anderson Anna Marta BeretMaria Hikon

Gaveartikler KIOSK A

s

oRMELENSENTERET - 7650VER DAL

S. Melvold 7650 Verdal

BremsethSport Ttt. 78862 VERDAL

I U.S.A.

8. OlineAndersdatterf. ca. 1857. * Tolstad.

Boddeved Ryan Henning.Barn: Berntine+ 3 dstrei ekteskap.

Reistemuligenstil USA. ?

HetteOleannaTolstadi USA.

Holmens Servicesenter

Glassmester

Tlf. 78040

1&r.g,tia"n"

,Eg:

Ttf. 78346

KIARFOR HEI,E FALILIEN .4.o n)erdal

BENSINSTASION KRANBIL

finner De hos

flla^ulahturlorretning Telefon 7t457

AUTORISERTBILVERKSTED

VUKU Bil-Senter Inneh. Haga - Haugan Ttt.70734

2l

Bringsis-retta

SKOGENS KJEMPER I KAMP

Bringsis ligger i Norra Finnskogai Viirmland, ca. I mil nordvestfra Holjes, kyrkbyn, mot norskegrensa.Oscar Larson som skrev under signaturenLove Skogskreven bok i 1954med tittelenFrin Finnbygden.Undertitel:En krsnika om Norra Finnskoga.Vermlands nordligsta socken.Der skriver han og om Bringsispi Holjesskogar.Bringsisnevnesforstegongi en domsboki 1681.

Ar 1760bor smedenJohan JonasonHane i Bringsisen.Den28/l-1760 kerade bruksskriverenKristoffer Ulin vid Geijersholmtil Johan Hane i Norra Brings6senpA Holjes ,â&#x201A;Źgor om: <<athan mitte avtrredetorpet Norra Bringsisensom han bebor osv.>rJohan Hane svaredeat hansforfeder for mereen 80 ir siden, skolat med Holjesboernasbifall upptagitt detta torp frin skogsroten,osv.

Heredsrettengav Johan medhold. Etter Johan kom Hans som bruker av Brings6sen.

Bror av Gammel-Bringsen.

Etter dettemA slektenha kommetil Bringsisenliket etter 1650.Men vi finner ikke den slekts-messige samenheng.

Judith Ejner i Stsllet skriveri et brev til ossm.a. at denneslektenhar <<utgrenat seg till en stor slekt i den omkring liggandebygder>. Judith nevner videre prestenAlgot Jonatan Broberg som dsde i 1920.Han var prest pi Finnskogerne. Broberg var en sonesonsonesonav Anniken Jonasdatteren sosterav Gammel-Bringsen.

Det er fortaldt at det skal vrerewalonsk(Belgia)i slekten,men dettehar vi ikke klart 6 finne ut av.

SeverinHelmo, som dode i sommer 103 6r gammel, fortalte for et par 6r sidenfolgendehistoriesom han hadde hsrt fra sin jegerkamerat,den kjente Kristen Sagvold,som levdefta 1826til 1917. <<EnKrestenSagvollaferteld om en gong han ha verri pi rypjakt oppi Hrervol'n. Sdha'n fitt haurd sinn leven og spetakkelnordani vol'n der. Og sd skuill'n undersskka denneva. Da'n kom nedpi'n bergrabb nedover imot Hrervoltjoinn fekk en sji at det va en stor elgoks som ha gitt ihop med en bjonn. Men han sa det, en' Kresten,at det va deinn verstekamp han nin ging ha sjett, ja. Han va slettesitj skvattin ti sre, Krestenkaill'n,men da sass'n ha fslt sreliten, ja. Han ha itj haft ni lsst te il gittt framit og gitt imillom drem,n@,he-he.

Han ha gitt pi bakfotim, oksen,og pravd it sl6 bjonn med framklayvim.

Bjonn' ha brerredansaunna, rundt og rundt. Han villa vel prov 6 traytt ut elgoksen, han sju. Han sa det, en Kresten,at det ha vsrti heilt svart nedpi der drem ha verri, og smibjorka ha verri aldelesomtvinna og nedtrampa ette drem.

Men te slut ha'n m6"ttate pars storoksen,ja. Han ha nu vel vorti lei ti di, og si skuill'n prav i kom s& unna.

Men da ha bjonn' verri oppi rygga p6'm tvrert,ja. En' Krestensa at storoksen ha dotti ihop som en sakk nir bjonn ha sli'n. Han slo nu vel 6v ryggmarjen pii'm.

Men det ha verri alvor kolles det ha sjett ut der kampenha stitt, ja>.

JO

NB: Om hammarsmeden JonasLarsonHane opplyserkirkeboken:<<Hanfros i hjel mellan Jerpliden ock Jubergetnatten til den 3. februari 1766, '76 dr gammel.

A. Hammarsmeden JonasLarsonHane f . 1694(smedved Letaforsbruk). * CatarinaJonsdotterf. 1709.

B. SmedenJohanJonasson Hane,f .1722(boddepi Bringsisen). + etter1800. * Anna Jonsdotterf. 1730,+ ca.611800.

Dehaddell barn.

C. OleJohansen Bringsisf. pi Bringsiseni1772,+ i Vera 1829. * 1800?

AnneTronsdatterMoldberget,Asnesca. 1770,+ i Verai 1824.

D. l. OliannaOlsdtr.oppgisi l80l til i vare 6 6r.

D. 2. Anne Olsdatteroppgisi l80l til 6ve,re4 ir.

D. 3. Jon OlsenBrings6sf. pd Kulslii 1800,+ 1881.BrukeravAsanvestre. * 1822.KarenEriksdatterAsan.

D. 4. Ole Olsen Bringsis f. i Vera i 1803.Bodde en tid pi Dyrhaugeni Tromsdalen*1839.BeretJensdatter Asanvestre.f. ca. 1800.

D. 5. PederOlsenBringsdsf. i Vera i 1806.Boddei Veren nordre. + 1894. * 1829.SigridJonsdatter Varen f. i l80l .

D. 6. KristianOlsenAsanf. i 1828.Mor AgnesEllevsdtr. * 1854.GjertrudJonsdatterf. i 1836.

Elektrisk installasjon Salgav app arat:crog utstyr NORD-TRONDELAGE.VERK Avd. VERDAL, tlf.78733 Underavd.ULVILLA, tlf. 70510 AVDELINGER OVER HELE FYLKET

WMUA BJORG MUSUM 7650VERDAL HUSFLID - BRUKSKUNST GARN TIL VEVING STRIKKING - MAKRAME

HANLARS Av JohannesOvermo Det har sividt begynti lysneav dag denne desembermorgenennir han Lars trer skulderveskaover hodet, tar den svarte veska med lerreim rundt midten i handaheimei Lunheim, liser gangdora,ld,serytterdora, l6ser hagegrinda og leggeri veg oppover Engesbakken. Austadvinden driver noen lette snofiller rundt gummistsvlene hans nir han kommer opp pd Brattreina. Rett i nord kan han sividt skimte konturene av Hrervola i morgenlysetdet han husker og gir pi sin karakteristiskemite, litt framlutt, hjulbeintog medtrerneinn.

I austerstugguni Rse sitter han Anton ved vinduetog drikker morgenkaffen, og nir han ser Lars, forstir han med en gang at i dag skal julegrisenaustiMoa slaktes.

Han tramper og lort av stovleneutpi verandaen,setterfra segveskenei gangenog gir inn pi kjokkenet,der ho Inga har ordna morgenmat.Pi komfyren stir det ei stor svartjarngryte og alt som innen husetfinneSav kasseroller fulle av vatn, og han Lars kontrollerer med en gang at han Martin har v@rt oppe i rett tid i morgesog tent opp i ovnen. Og det ser bra ut, skilingsvatnetputrer og koker.

Etter i ha fitt i seglitt mat, berer det det ut pi l6ven,der han trekker pi segoljebuksa,og ut av veskenehentes stortalja og litltalja, et skanktre og et

reserveskanktre, ettrynbandogetreservetrynband. Ei spyttklussebrun av snus freser ned pi bliheina, og sju kniver fir sin siste finpuss far de omhyggeligleggesside om side pi en oppreist sledekarm. Slaktbenken gjennomgir en kritisk inspeksjon,og si tar Lars en tur inn i saufjosetfor i ta grisen i oyesyn, han md vite hvor sterkt et skudd han skal bruke. Si ladesskuddmaskamed et tredvegrams skuddog leggespi plassder grisenskal skytes.Den lille treklubba leggesved sidenav skuddmaska,og si selvsagtet reserveskudd.Si tar han trynbandeti handa og gdr for i hente grisen.Han Anton er med og hjelpertil, den eneste som er rettelig betrudd. Han Martin begynner6 bli gammelnu, og si er han si frel til dra'al. Og han Lars liker ikke skoy nir han skalarbeide.

I framenden av grisgalen blir tre bord slitt ut med ei gammel oks.

Utenfor har karenetatt ei gammeldor som brukes som sperring for at ikke grisen skal legge i veg inn i kufjoset.

Med nysgjerrige grynt titter grisen ut gjennomipningen, og foler segplutselig som en verdensborger.Han slafseri seg noen halmstri her og noen hoytuster der, der han tramper i veg etter gangen. Si gir han Lars fram med trynbandetog streverlitt for 6 fi det inn i munnen pi grisen, det mi bakom hjornetennenefar det blir god-

kjent, Si strammer han til, og grisen skriker iltert idet bandet skjerer seg inn i tannkjottet.

Men nu sl6r grisensegpi tverke,den vil ikke lenger og settersegpi baken og planter klovenei jordgolvet, og det hjelperikke sammehvor mye de puffer og dytter, grisen sitter i ro. Med det sammekommer Anton Rse inn gjennom vesterdora,og han oppfatterstraks problemet.<Heint i reiptaug,du>>,sier han til bror min. Han si gjorde, og si tar anton-karenetak i hver sin endeav reipet mens Lars tar bukta og skal smette bakom enden pi grisen. Men han Lars er omstendig og sein og Anton-karene er heite, si det brerer ikke bedre til enn at de tar reipet over skulderenog begynneri dra for Lars har vunnet i fi reipet pi plass. Han brukte ikke 6 si si mye han Lars, nir han holdt pi med noe arbeid.Slik ogs6 nu. Slippe taket vil han heller ikke.

Mer og mer rod i ansiktetblir han etter hvert som han blir med pi slep omskrevs over grisryggen. Da han Lars kommer si langt som opp pi grisnakken og de korte beinahanssividt rekker ned pd jordgolvet, fdr han endelig igjen mil og mele. <Di mi sa vel itj trekk>>, roper han. <<He>>, svarer Anton Roe, <<dete da vel vi som ska trrekk>. Men misforstdelsenblir da oppklart, og grisen ender sine dager uten meredramatikk.

Disse minnene fra Rosgrendalike etter krigen skulle gi leserenet visst inntrykk av en markertpersonlighetpi den tida, han Lars Rist. Som slakter. krottermerker, kastrerer, skytter og munnspill-bliser for han mye rundt, og var en kjent og popular skikkelsei

Pedersen.Ved loddtrekning ble det avgjort at Alf skulle til Overnesset og Lars til Overmoen.

De fsrste irene han var her hjelpte han til pi girden og var delvis gjetar pi Rosvollenom sommeren.Om vinteren var han med pi tommerhugging fram til 1940,da han av helsemessige grunner ikke klarte skogsarbeidet.

Lars var svrertplagetav astma.

Aller helst ville han ha spesialoppdrag der han fikk vreresin egenherre, i arbeideunder andrevar han aldri begeistretfor. Noen rask arbeidskarvar

hele ovre del av Verda-.

Han var fodt i Kautokeino den 27. juli 1902,<af Foraldre fastboendeFin Johan Peter Persen Rist os Hustru Berit Anna Larsdtr. Hretta>, som det stir i dipsattesten. Han dsde 30. januar 1975 og er gravlagt pi Vuku kirkegdrd.

Lars Ristcs. 30 dr gammel.

Da Lars var 3 6r gammel dsde mor

han neppe, men han var overlag noyaktig med alt han foretok seg.

hans, og han kom til Rotsundelv Barnehjem, hvor han vokste opp.

Vdren l9l9 kom han sd hit til Helgidalen sammen med sin kamerat Alf

Sverre Leirset forteller at Lars de fsrste irene han var her brukte 6 hente posten i Leirset, der det var posthus dengang. Tre dager for uka kom

23 posten,og han Lars kom noyaktig pi minuttet presistil Leirset hver dag det var post. Postkjorerenkunne av forskjelligegrunner vare forsinket av og til. men det var aldri han Lars.

Det var nok ikke alltid si greitt 6 vere Lars de forste irene han var her i Helgidalen. Pi den tida var det lite toleranse overfor fremmede personer her i dalen. At en mann var fra Vuku var nok til at han fikk juling hvis han viste seg pi fest i Ulvilla. Og han Lars, som var same, ble aldri akseptert pi linje med andre, og var han si uheldig d gd pi fest, fikk han oftest juling. De fleste kunne nok tenke seg om bide en og flere ganger fsr de gav seg i kast med han alene, han Lars var bide snedig og sterk etter stsrrelsen og han hadde et gnistrende temperament, men som oftest var det hele flokken som kastet seg over han. Det fortjener bygdefolket her omkring lite til are det som her fortelles, men det er en kjennsgjerning som det ville vart feilaktig 6 forbigi i taushet. Og selv om nevekampenes tid ni heldigvis stort sett har tatt slutt, er det fremdeles en utbredt tendens her i Helg6dalen til at kun de personer en har tredt sine barnesko sammen med blir akseptert som likeverdige mennesker.

Nok om det. Som nevnt likte han Lars seg alltid best med egne oppdrag slik at han fikk arbeide selvstendig.

Han begynte i slakte pi slutten av l920-6ra, men 6 reise rundt i bygda pi slakting i storre stil begynte han med forst et godt stykke ut i 1930-dra. I disse 6ra var han ogsi med en del som gjetar i Kverndalen. Sommeren 1936 var det bide sau- og oksehamn der, og da var Lars saugjetar. De andre sommerene var han assistent for oksegjeterne. Lars trivdes godt inne pi Kverndalsvollen. Omhyggelig som han alltid var, merket han ogsd opp leia over Heggavola og Murvola. Det er smi steinroyser med ei stiende steinhelle pi toppen som er synlige den dag i dag, og som fremdeles kan bli stiende i 6rhundrer om ingen vandaler finner moro i 6 rive dem ned. | 1944 bygde han sin egen heim i Hollo'n i Rosgrenda, Ei lita stue, forseggjort og omhyggelig spikret. Uthuset bygde han i flere bYggetrinn, litt lavere for hvert trinn. I denne lille stua losjerte Johanne og Oddvar Roe inntil de fikk bygd si ega stue nedenfor vegen i 1949. Og siden var det Johanne og Oddvar som hadde mest kontakt med

Lars og hjalp han nir det trengtes.To gangeri iret brukte Johannei rundvaskehos han Lars. Dette med rundvaskvar han ikke si begeistretfor, han var sur og mutt ndr ho Johannekom med botta. Og aldri fikk ho takk for jobben heller.Da var det noeannetnir han Oddvar tok med segen liten skvett brennevinpA ei lerke og gav Lars. Da reiste han seg opp og handtakka og skeinsom ei sol over heleansiktet.Det er ikke alltid at de stsrstetjenesteneer de mestvelkomne.

Sommerenbrukte Lars 6 tilbringe i Vera. Han var nok pi forskjellige girder, men de siste 6rene var han alltid pi Sisselvoldenhos han Birger.

Lars hadde det godt pi Sisselvolden, og han Birger stod hogt hos han. Lars var ivrig som fisker og var med og sette og drog garna,ellersvar det vedarbeid det gikk ut pi. Om viren for han dro til Vera brukte han A hoggeolder til seg selv. Han hogg kippvedog stabletopp i skogen, forseggjorte stabler med skikkeligunderlag,tekte over og jevne i kantene.

mosensprutet ved siden av skiva nir han skaut, gikk det alltid for god fisk at han fikk anvist bare blinker. I sine ungedagervar han Lars en bra skytter, pi sineeldredagervar han nok i virkelighetenikke like sikker. Men <kappskytinga> var hoydepunktenei livet for han.

En gang skulle Martin Mrehlen, John Overmo og Lars gi fra Overmoen til Mrehlen, og Lars haddemed <<salon'a>r og skulle jakte ekorn. Pi Geilvollen fikk Martin og John ordre om 6 gi tjue skritt bak, og det mette ikkje bli snakkingog skravling.Da de kom ned pi Telsnessorin,lurte han Martin seg til i ta opp ei barkjuk (grankongle)som han kastet opp i ei gran foran Lars. Og han Lars opp med handa og beordret stopp, <Her hi vi enn')),sa han, og gav segtil i gi rundt og rundt om grana, men ingen ekorn var 6 se. <<Detva da merkeli>, sa han Lars, <<hankasta da ne enn kjuk>.

Enda en gang gjentok det sammeseg, Martin kastetei kongleog Lars gav seg til6lete ekorn.Men han John fortalte

R

N

,r _.:'*

l.*'

"\,i$ .\

$.$

$u-;

Blant godekamerater.Bildet er tatt sondagformiddag etter enfest i Verasommeren1965.

Fra venstre: Teodor Nessemo,Kjell Bjartan, Lars Rist og Sverre<<Katte>Berg.

Foto: H:ivardElnes

I Vera var han dessutendrvisstmed pi <kappskyting>>, som han sa. Og da ble det gjernetil at den besteskytteren i Vera skulleha en mesteromgang mot han Lars til slutt. Og sA kom anvisninga, og skarpskyting var det til gangs.Og alltid ble han Lars et poeng eller to foran. Anvisninga gikk rolig for seg,for det skullevare en dram pA hver blinken. Dum var han Lars si langt ifra, men han kunneha problemer med 6 skille mellom ndr det var grunn til 6 vrereskeptiskellerikke.Om

at da turde han ikke sji pi maskahans Martin. Han likte seggodt da, luringen fra Mrehlen.

Oddvar Roeba en ganghan Lars om 6 skyte en gammel katt. Og det var greit, han Lars kom med <salon'a>og skaut katta. Men etter som dagene gikk ble han Lars mer og mer sur og mutt, og de spekulertepi hvorfor.

Men til slutt fikk ho Johannehore det: Han Oddvar hadde ikke betalt skuddet! Sa fikk Lars sine 25 ore, og var strakssmorblidigjen.

24 Lars var en tvers igjennom arlig mann, og det var ingentinghan var si sint pi som nir noen for og raska og stjal. Ogsi pi andremiter gav han grei beskjed,han sa alltid rett ut det han menteuansetthvemhan snakkettil.

Et medlem av JehovasVitner for rundt og spredteskrifter om sin religion. Han kom ogsi til han Lars, men ble ingenpopular gjestder. <Hi de ut du og de derr papiran' din>>,sa Lars. ville ikke gi segsd lett.

Men emissreren <Vil du ikke ha Jesusi ditt hus, du svarteLars, da?>>, sa han <<,â&#x201A;Źsj,han>>, <<men du e da vel ingenJesus?>> Lars, som reistemye rundt i bygda pi slakting og merking skaffet segforholdsvis tidlig en moped. Ndr han kjorte moped, hilste han aldri om han traff kjenfolk pd vegen, han hadde beggehendenesolid plantetpi mopedstyretog tunga rett i munnen.Noyaktig som foreskreveti trafikkreglene.

En gang kom Lars inn pi Rosbruapi moped. Like etterpi kom Ole Helgis pi trampsykkel innp6 brua fra den andreenden.Men da stoppethan Lars midt pi brua, slik at <<Helgis'n>> ogsi mitte stoppe.<Kainndu ikkje trafikkreglan?>>, sa Lars, og den gode Ole mitte sifint snu om sykkelenog rusle tilbake til enden av brua. Si kjsrte Lars forbi.

deltemeningerom. Men det fsrte til en del pussigeepisodermed folk som ikke vissteom han. Nir noen hvisker til deg er det snart gjort 6 hvisketilbake. Og det var nok mange som forte <<fortrolige>>samtaler med han Lars pi den tida.

Som nevnt var Lars alltid noyaktig og omhyggelig.Serlig var dettetilfelle nir han skulle oremerkekrotter. Om en unge fikk lov til d oppholde seg i fjoset mens merkinga foregikk, si mitte det i hvert fall ikke smelleordet i ungen for merkinga var ferdig. Noyaktighet forlangte han ogsi av dem som skulle ha jobben utfart. Sverre Leirset har fortalt om en gang han hadde ringt etter Lars og bedt han komme og merkefire kviger. Han Lars kom, sattefra segsykkelenog gikk inn i kjokkenet til Oddlaug og fikk kaffe.

Da Sverrekom inn, var Lars bare alvorlig. <<Hoseidet, ho>>,sahan, <<at de e to kviga og to oksasom ska mrerkas, og i telefona sa du fir kviga. Nu vil re har ka som e rrett!>>Si mitte han Sverre bare krype til korset og innromme sin brode, det var to som var oksekalver.

Om hostenble mopedenplukket fra hverandreog delenepussetog smurt opp. Sd ble mopedenhengt opp i stiltrider som hang ned fra takdsene i <<mopedbua>>.

Der fikk den hengevinteren over. Om viren nir snoen forsvant, var det ei ny heloverhaling av mopeden for den ble satt i drift over sommeren.

Petter Leirhaughaddeogsi moped.

Han var flink til i <<preinas>> med han Lars. En virdag da de beggeholdt pd klargjare mopedenesine, gikk Petter til Lars med et lurt smil om munnen, og da han ei stund seneregikk heim igjen var smilet enda tydligere. Og da varte det heller ikke lenge for Lars kom farendetil Oddvar, tydeligirritert og beklagetsegover han Petter.<<Trur du ikkje de denn Petter tuill'n truidd han skuill ler me ni nytt om de derr mopeda>,sa han. Dette var ikke falt i god jord, han Lars ville ikke vare den som ikke vissteom hvordan mopeden virket. Og dette var nok luringen Petterfullstendigklar over.

Forst pi 1950-talletble han Lars millaus, og i mange ir gikk han bare og hvisket. Grunnen til dette var det

Som myndig starter i den bersmte trehjulssykkelkonkurransen mellom Bjarton og Volden lrehjuksykkelklubb j. juledag I 969.

Foto: Johs. Overmo

Lars brukte 6 plukke bar for salg om sommeren. Sfl mange kronene hadde han ikke alltid e rutte med, sA det var kjarkomment med en ekstraskilling. Men nir han var pi barplukking var det ikke i leggei veg uten reserveklrer, mat og reservemat i tilfelle det skullekommepd noe ekstra.

En gang skulle han pd Rosfjelletpi multeplukking. Han gikk (<vesterbergja>>, seterstienfra Roe til Rosvollen, og da han kom til Middagshaugen, sattehan segned og tok et femminutt.

Ved et raskt overblikk gjennom ryggsekkenkunne han konstantereat han haddeglemt <<reserve-kaka>>.

Det var i augustmined og fint vrer, han skulle bare pi en dagstur og ni var han kommet si langt at moltedrolene begynte,men selv om han haddemed fire oppsmurte brodskiver, tok den gode Lars sekkenpi ryggen og gikk heim igjen, puttet <<reserve-kaka>> i sekkenog strauk pi ny til fjells!

Foruten astma var Lars de siste irene av sitt liv ogsi plagetav sukkersyke, og han var regelmessigtil kontroll hos dr. Kvello. Doktor Kvello og Lars var gode venner, og Lars kunne ikke tenke segi gd til en annen lege.

Og det er da heller ingen tvil om at menneskekjenneren Kvello var sv&rt hjelpsom mot han Lars. Doktor Kvello har nok aldri hatt en sukkersykepasientsom har v&rt mer omhyggelig med 6 folge legensanvisning om diett. Ingen mitte by han et kaffebrsd eller noe annet som inneholdt sukker. Dette kunne iblant fore til visse problemer. Som i bryllupet til Tordis og Jorodd Roe i Ulvilla forsamlingshus. Der gikk alt greitt helt til ponsen kom. Kjomester Iver Aune hadde f6tt beskjed om at Lars skulle ha sukkerfri pons, men st tok det litt tidfar han fikk glassetsitt. Brudeparet og gjestenebegynte6 fd sineglassuten at han Lars hadde fitt noe. Men da strauk han rett ph dar. Brudgommen fikk tak i sjdfor og bil og kjorte etter, og oppe ved kalvberget tok de igjen Lars, der han i stort tempo gikk heirrrover. Da var han ikke blid, nei. <Di mi ikkje mein at e sett og sjer pi at de ainner drekk pons!>>sa han. Men Jorodd klarte fort i fi han blid igjen, Lars ble med tilbake og fikk sin sukkerfrie pons, og restenav kvelden var han riktig i finform.

De siste irene han levde pleide han ofte i sitte pd hos meg ned piArafor it handle. Da var han der til jeg var ferdig med arbeidet og dro heim igjen pi ettermiddagen.Som tegn pA at han

)\ skullevare med brukte han i setteden svartehandveskasi midt pd vegen.En mandags ettermiddag da jeg kjorte heim, holdt han Lars pi med hagegjerdet sitt. Han gjorde tegn og jeg stoppet,og da sa han at han skulle bli med nedpi 6ra dagenetter. Men om morgenenstod inga veskepi vegenog intet livstegnvar i sporei stuahans,si jeg kjorte bare videre.Morgenenetter stod veskapa vegenog han Lars var i full sving med i l6se grinda. <<E beklage>>, sa han smilendeda han kom inn i bilen, <rebeklageat e somnaiv i gir mirrest, men han Alfred kom da hit om mindagskveill'n og spandert karrk>>.

Si dengodeLars hadderunnet full han.

Det gikk fort med han Lars pi slutten.Like for jul 1974begyntehan 6 skrante,han haddenok en liten hjerneblodning. Og da gikk det fort nedover med han. Pi nyAret var han ikke i stand til i klare seg selv, og det ble funnet plass til han pi institusjoner.

Den sistenatta han var i Rosgrendalig han pi Overmoen,dit han ogsi kom viren 1919.Ringenvar sluttet.

Den 30. januar 1975 dsde han, og vir lille grend ble en fargerik personlighet fattigere, en personlighet vi lerte oss a settepris pA og bli glad i.

Jegtror et uttrykk fra vir egendialekt best dekker det jeg mener: Han vart han Lars etter at han kom <<saknan> bort.

InnheradTeglverk snsker God Jul og Godt Nyttir til ansatte,kunder og forbindelser 7-lf. 78451og 78017

Om kronir og uir i gammeltid Aarene 1744 og 1746 vare over al maade gode aaringer, ligesaaaarene l75l og 1752.lser var dissesisteaaringer over al maadede besteaaringeri det l8de Aarhundrefor korn og ho.

Aar 1756var en saa frel vinter med saamegensne,at den skuldevare intil 16alendyb.

Aar 1765var et gronaar og frostaar og ingenkjerne i kornet.

Aar 1766var et skin-aarog som de gamle kaldte <<rog-aar>>, da intet regn kom paa jorden fra Mai til udgangen af Hundedagene.Det var da klar luft.

Aar 1772,nattentil I lde September fros kornet af.

Aar 1777Yaretgran-aar.

Aar 1779var slet aldelesingen sne eller kulde om vinterenmen ligesomen Aar 1695 var det store frost- og sommer hele vinteren gjennom, folk grsnaar som overgik Norge norden- kaldte den <<Bar-vinteren)). det var da fjelds da en blaa skygge bestandig sletingensne. bedrekkedeSolen om det end var og Aar 1784var det store skrekkelige skuldevere det klarestevejr. frost-aar da kornet fros af natten til Aar 1709var ogsaaet frostaarog da den l5de September. var i nogleaar dyrtid.

Aar 1785i Februar, Mars og April Aar 1724var en host med et meget var paa Trondelagskystensaa meget stygt og ondt vejr for den som ikke fik Torsk eller Skreiat karlenefiskedepaa ind kornet forend forstningenaf Oktoen lot fra 100 til 150 og derover af ber, da sneen kom for St. Mikkels- Dalerei de da gjaldendePenge. messe. Kornet blev odelagt deraf.

Aar 1790 til l80O var overmaade Nogen fik ind sit korn i Adventendet godeaaringer. aar.

Aar l'797 fra hssten og til vaaren Aarene 1734, 35 og 36 var over1798var her megetfarligt med Bornemaade gode aaringer, isrer 1735, da koppe-sygdom. man indhsstedekornet til midten af Aar 1798 var en saa overveiende August maaned. paa hasselen, mengdeaf hasselnodder Aaret 1740kom sneenden 4. Oktoflere nodder end blade, saa ganske ber, og som var et sildigt aar. Kornet usedvanligtsom ei har veret i mange hos en stor del blev aldelesliggende hundredeaar. under sneen, da en god del sne Aar 1802var saaganskeusedvanligt nedfaldt som ei mere optoedesden megen regn at vandet opfylde baade hostellergik af. bekke og dale saaledesden flade jord Aaret l74l fros kornet aldelesaf ligesom flad under vand og hset Nordenfjeldsden l7de, l8de og l9de raadnedealdelesog der blev et slemt August. gran-aar og frost-aar.

Aar l8l2 blev saadantusedvanligt Aaret 1742 bortfros ogsaa kornet aldeles allevegne i Markebygderne, gran-aar eller et sildigt aar at der blev men blev godt korn ved Sjokanten. sletingenkjrernei kornet.

Frele smaakopper det aar, af Barn Bynenden28deMai 1879 dsde vel 100,af voxneover 50.

Sivert OlsenBinen Hos Ingolf H6kon Helmo har Helgddals-Nyttfitt lint og kopiert en del gamle papirer som han har gjenfunnet i en gammel skrivebordskuff. Blant disse var folgende nedtegnelsergjort av Sivert Olsen Bynen for noyaktig 100ir siden.

SivertBynen(1828- l9l9) var kjent for 6 ha gode lokalhistoriske kunnskaper,kanskjeserlig var han interessert i gamletradisjoner.Hvor han har fitt tak i de opplysningene vi her gjengir, vet ikke vi, men vi antar at de stort setter korrekte.

Det var mange gamle skrifter etter Sivert Bynen og Johan Helmo som gikk med da girden Byna brant ned i 1960.

Innherredsmeieriet 7650VERDAL Tlf. 78333

YERDAT JIA'KT N V E R K ' T E D A . ' VERDAL Tlf. (076)Tsoss

26

GAMMELTFRABYGDA

Konfirmanteri Vera 1919. f.v.: Tomas Kleppen, Olo Tronsmo og Jon Rydning.

Potetopptakingpi Akerenget1917. f.v.: SigneHelmo, Maren Kulsli, RagnoSkoknesOttermo, OIeAkron, Ole Akervold, Hans Figinschou, OskorFigenschou,Margrete Bjartan og Odin Akervold.

Julnesvollen1915. f.v.: Mortin Nessemo,Inga Helmo Kvernmo, Anna Julnes Lustad og Astrid Julnes.

(lstnesbruaca. 1905.

Asbjom Rsstad A/S AUT. ENTREPRENOR Kontor/Verksted: Tlf. (076) 78988 Privat: TA. (076) 78378

Harald SigmundKisa

V. RI'NNING

URMAKER & BRILLEVERKSTED Tlf.076 -70728 7660VUKU

INNH. S. SORLI Ttf.78724 VERDAL

l

Martin Sagmo,Eline Aune,

Johan Holmli,

I

I

HER KOMMER EN SYENSK BIT Ett graval i borjan pi 1800talet.

Ett gravol i borjan fri 18fi) talet.

I Olof Lindgrens efterlamnade papper har ocksi hittats en rekning frdn Anders Goranssoni Kolisen till lappigan Maria Pehrsdotter far ett gravol,som AndersGorassontydligen hdllit efter ndgonav hennesslaktningar. Rakningenger ossen liten inblick i vilken forplagnadsom bjods gasterna vid ett dyligt tillfreUe. Rdkning med fjellpigan Maria Pehrsdatter.

Regnestykketser ikke ut for i svare, men slik st6rdet skrevet.

Gravsleter tatt ut fla Kallboka.

IngvaldTronsmo

Debet 3Vzkannabrrenvin l8 kakor rigbrod 5 marker smsr 40 kakor pickadbrod lT0msrbrsd 7 kakor kornbrod 150Tjock rdn Bakelser 2 Jumfru sirup I kannaGradde en miltid mat (somA.G.J. bestdttM.pD) Summa

e2 et2 e16 e2 e lV2 e lV2

Severin Bjorstad, Olav

Rdr. rdr. 7 sk.4 sk. I sk. I sk.5 sk.

2

Sk.

rst.

24 32 32 15 l0

6

32 32 I 2 26 rdr.

6

AndersGoransoni Koldsen Anm. en kanna = 2,6liter

en mark = 425gram enjumfru : 8,2 centiliter

28

FRA V,4RDALSBRUKETS ARKIV

Tsmmermiling i Helgidalen 1933. f.v.: Olaf Skoknes, Oskar Figenschou og Brattds.

Litl-dammeni Malsia 1954.

Broyt i Yollafossen1932.

Auretjonndammeni Vera.

29

SmistubberfraVera og Helgidalen Helgidals-Nytt's redaksjon fikk besok av Jon Rydning. Han hadde endel smistubber for avisa, sa han.

Det blir fort for mye slektshistorieog gammelt stoff fra nedstovde arkiv i avisa, leserne har ogsd krav pi litt aktuelt stoff om jakt og fangst og friluftsliv.

Alt sammener sjolopplevd og fra virkeligheten,og det er aldelessant, bedyrer Jon, som pistdr at han har sluttet helt 6 lyge nu. Og det er ingen som vet hvor godt jeg har det etter at jeg'sluttet6lyge,sierhan.

Si overtil historiene.

At fiskeni Veressjoener dirligere ni enn fsr er alle enigeom. Men da kan det vare mere delte meningerom hva som er drsaken til dette. Og det er mangeting som kan spilleinn.

Jon Rydning vet lite om fisken i Veressjoenfor dammenble bygd, men han husker i hvert fall godt fra sine guttedager hvor fin fisk de da kunne ta. Om hosten var det h ta gangsrori elva,og i l9l7 ble det tatt 6 tsnner med rar i Strddala, feit og fin rsr var det.

Lonene i Stridsla var ypperligeynglingsplasserfor rsra dengang.Ni er vannstandeni Veressjoenmye lavere, og Jon mener at ingenting er mer uheldig for et fiskevann enn at vannstanden gdr ned. Da blir det store sandorer mellom vegetasjonen og vatnet, og dette gir dirlig naringstilgangtil fisken.

En annen ting som gav fisken mye nrering i Jon's ungdom var tommerfloytinga fra Kabelbanenved Sorvera til elveutlopet ved Tronsmoen. I barken pi tommerstokkenevar det massevisav 6mer og larver, og n6r tommeret ble sjosatt ble dissevasket av. Svenskenebrukte i slinnerbarke tommeret, dvs. de barket av 3 reimer pi stort og 2 reimer pi smitt tommer.

Jon forteller at nhr dette tsmmeret ble sjosatt og slept over sjoen, ble vatnet som ei havresuppe6 sj6 til, og fisken gikk i stimer etter slepet. Og dengang var det massevisav finfin fisk i Veressjoen. Auren var jevnt mellom 3 og 5 kilo tung, smellfeit og fin, og retr kunneen ogsi fd opptil2 kilo tung.

Jon menerat fiskebestanden i Veressjoen fikk dsdsstotet nir Verdalsbruket slutteti bruke dammen.Ni har elva senketsegmye, og vannstandeni vatnet er for lav.

For i rettepd dettevil Jon demme opp igjen ved Storlundammen,minst 2 meter,helst4. At mye fisk da skullegi ut i virloysningahar Jon lite tru pi. Og gir noen ut, kommer den igjen nAr dammenbegynneri bli tom.

Det er akkurat det sammemed Innsvatnet som med Veresvatnet,sier Jon. OgsAder er vannstandensA lav at det blir lite mat til fisken.

Fra sine barneir pi Ronningen huskerhan godt at de fisket med garn helesommerenog fikk massevis av god fisk. De brukte ogsi angelog rod ulltr6d. Jon husker en gang han og broren tok 35 kilo fin fisk, ror og aure, pi en timg, og da brukte de mark og stang.

Rsra er en avundsjukfisk, sier Jon. Dette kan en sjd ved slukfiske.Da f6r en mestbarerar.

Hvordan fiskebestandener n6 for tida kan folgendehistorieberette: | 1973 eller 1974ble det satt ut ll garn i Veresjoen.De fikk l0 fisker tilsammenpi dissegarna, og samlavekt var t hekto! Hvis de ikke laug, da, sier Jon. Han Jon haddefitt smakt denne rora, <<ogda rskta re joss i fleir d6ggi etterpi>>,forteller han med et troskvldig blikk.

HJEMMEHJELP Et ekteparble budt pAjulebesokhos naboene,pyntet segog for dit, men det sig svart ut, for mannen sjol hadde slik tannpine at han var helt bldrosai ansiktet,og gikk att og fram pi golvet.

Gjestensatt og stura. Han var glad i skjenk og grubla over hvordan denne kveldenskullegi.

Sa fikk han en ide. <Hi du i tdng>>, sa han til nabofrua. Og verten var enig. <Heint i tdng du, kjerring>>,sa han.

Si sto dem der pi golvet, verten og gjesten.Bedsvelsavar ihopkleimingav halseni armkrokentil gjesten.Med det sammeverten skulle til 6 besvime,var tiden inne for at gjestenskulleviseseg som tanndoktor. Og vips, si var tanna ute!

Et bredt smil fra pasiententil tanndoktorentvert. Pasientenspyttablod 2 ganger, og si ropte han til kjerringa: <hi du ni kaffe, kjerring?> Jo da, kaffe ble det. Si henta han fram ei heil flaske96 fra skapet.

Og det ble julefest til de lyse morgentimene.

RENGJORELSE I VERA FOR I TIDA. Lappenebrukte ikke i vaskesegs6 ofte i gammel-tid'n.En gang kom det en lapp til en gird der det var en ungdom som var si glad i 6 drive rengjoring. Han klipte hir, vasketog stelte.Si skulle han ogsi skifte underklar pi lappen,da.

Men det var ikke enkelt. Kroppen var hiret som pi en bjorn. H6ret var vokst ut gjennom striskjorta og var helt tsvd utanpA. Men lappenble lagt pi sofaen,og sA var det 6 fram med en kniv og fli som om det skulle vart en hund. Etterpd ble det storvask med skurkost. Men fsrst mitte lappenligge2timer i lut.

ELGJAKT Storlunmarka.

Vi gikk Svensklunisen,Kiren og nordover til Styggdalenfor 6 ta Storlunmarka i beskuelse.Vi hadde med oss en av landetsbesteelghunder.Vi kokte kaffe og tok oss igjen litt. Det var en liten fin ostatrekk. Da vi begyntei gi, hadde vi bikkja laus i band 30 meter foran. Si signaliserte hundenelg. Vi tok inn bikkja og gikk litt fram. Bikkja signaliserteat elgen alleredevar statt og gikk i nordlig retning.

Da vi kom pi en liten forhoyning, fikk jeg se skimten i et dyr, men ikke hva slagsdyr det var. Men min gode venn Lasse Johnson ifsrte et perfekt skudd, og der 169en firespirselgokse.

Dette var ett av de besteskuddjeg har sett.

frEessgâ&#x201A;Ź MinsaasMaskin VERDAL Telefon:Privat 78331 Kontor/Verksted 78597 Mobiltelefon 0I I /S3046 332s0/48760

30

Noen tankerom valg i Vuku anno 1901 Av SveinHaugan Hvem var det som satt med den politiske makt for et par tre generasjoner siden?De flesteav osshar vel en anelse om at det var fi eller ingenarbeidsfolk med i styre og stell. For 6 bli mere sikkeri dennesakenskalvi nedenforta for ossmanntalletog valgetsom foregikk i Verdali 6ret 1901.

Det forste som sl6r en nAr en tar til 6 bla i manntallet. er at det overhodet ikke finnes kvinner oppfort der. Som de flestevil vite si fikk ikke kvinnene her i landetalminneligstemmerettfsr i 1913.

hindtverkere. Dette burde indikere at dissegrupper- etter demokratiskefordelingsmonster,burde ha like stor representasjoni kommunestyret. Men slik var det nok ikke den tid. Av de tolv som ble valgt inn i kommunestyret,var heleellevefra gruppenselveiere,/leilenninger.En representant kom fra gruppen offentlige ansatte.

Den matematiskriktige fordeling ville bli at gruppen selveiere,/leilenninger haddefitt fem plasseri kommunestyret. Gruppen husmenn,/arbeidere/ hindtverkere 5 representanter, og gruppen kdrmenn/pensjonister/inderster2 representanter.

Manntallet for Vuku var i l90l utlagt til alminneligbeskuelsei Kirkestuen, og manntallsforervar selvsagt lensmannH.H. Wessel.Det var i alt menn oppfort, og 413 stemmeberettige til det skulle velgestolv representanter kommunestyretfra Vuku sogn. Ser vi pA yrkesfordelingen av disse413 stemmeberettigemenn, se var det 17 selveiere,158leilendinger,64 husmenn,94 arbeidere,16 hindverkere, 24 offentlige ansatteog 40 kirmenn, pensjonister og inderster.Girdbrukerne representerte42,37prosentav de stemmeberettige.Husmenn,arbeidereog hdndtverkere42,13 prosent. Offentlig ansatterepresenterte 5,81 prosent,mens Overmo den sistegruppe, kilrmenn osv, repre- Jon senterte9,69 prosent av de som var Vi vil ikke pisti at det var skYldgodkjentsomvelgere. i valget, marka som var utslagsgivende girder var nok i med men de storste de Servi nrermerepi dissetalla, si var vel mulig ogsi disse Det var at flertall. halvparten hver selveiere/ av det cirka leilenninger og husmenn,/arbeidere/ var utstyrt med mestvett i kommunale anliggender.Noe annet vil vi si langt fra hevde.

De som ble valgt inn i kommunestyret var folgende: J. Grunden 148 stemmer,I. Dillan 143,E. Reppe138, P.. Ortugen 134, J. Overmo ll9, J. Stene 100, A. Okkenhaug 99, P. Hjelde92,A. Garnes88, O. Kvello66, E. Stubbe65, og endeligE. Indal med 105stemmer. husmenn,/arbeidere/ Gruppen hindtverkere ble ikke representert, selvom de utgjorde over 4090av velgerne. Gruppen offentlige ansatte ble representert ved furer Indal.

Det er megetinteressanti folge utviklingeni 6ra som fulgte. Arbeidsfolk kommer stadigsterkeremed, og midt i trettiira er de i flertall. pi de valgtereGjennomsnittsalder Jon Crunden (Grunnan)

Ellev Indahl

presentantervar 48,8 Ar, gjennomsnittsalderenfor de stemmeberettige var 49,6ir.

Ett annet interessantfelt i denne manntalslistaer hva for slagsfornavn som var mestbrukt pA menni Vuku pd dennetida. Ole eller Ola er desidertdet mest brukte navn. Johannesog John kommer som nummer to og tre. Her folger lista over de brukte navn.

Oversikt over mannsnavn brukt i Vuku sogn i Verdal i folge manntallslistefor iret 1901.Manntallslista inneholder70 forskjelligemannsnavn, og er oppfort med i alt 413 personer.

De personenesom er oppfort i manntallslista er fadt fra 1820og fram til 1875.

Hyppighet Navn 68 Ole Johannes 24 John l8 Johan l8 Olaus l8 Peder t6 Martin 13 Aneus t 2 Martinius ll Anders ll Elling 10 Petter 9 Ellef 8 Mikal 7 Iver 7 Lasse 7 Nils 6 Gustav 6 Halvor 6 Jakob 5 Edvard 7 Hans a^

3l Lars Oluf Sefanias Erik Karl Severin Sivert Andor Anton Arnt Bardo Jermias Kristian Bernt Elseus Gunbjorn Gjoran Haldor Andreas Jonas Kristoffer Lorens Sevald Teodor Benjamin Bird Charles Elias Eilert Gunerius Henrik Julius Kristen Ludvig Marius Morten Nikolai Nelius(Kornelius) Oldin Odin Paul Ragnvald Rasmus Svend Tore Torris Tomas Tron

5 5 ) 4 4 4 4 3

FRA (KRAG'EN)SBARNDOM

Frd Ivar Nordnes, Nordnesset, Vuku, har Helgidals-Nytt fitt desse historiane, som vart skrive av Ingolf Dillan til Vuku skytterlagsjubileum i 1956: Pi Terningmoeni 1895.

3 I 1890-6ravart Krag Jorgensenge3 varet teki i bruk som armegev&r,og 3 skulle ogsi innforast i skyttarlagom.

3 Men som alt annasom er nytt var dette 2 gev@retframandt og ukjendt for dei 2 fleste, og for det kunne takast i bruk 2 mdtte folk fi noko undervisning i 2 handsamingav det nye vApen, som 2 pussog stell, skyteteknikkm.m.

2 Til dette fsremilet vart det di skipa 2 til instruksjonskursfor medlemerav 2 skyttarlag.Desseskullesi tenasom in2 struktorar i kvart sitt lag nir dei kom 2 heim. Det var bestemtat det skullehal2 dast eit slikt kurs i Skien i 1894. I I msteboka for Vuku skytterlagfinn ein I l 1 at Ellev Stubbevar valgd som utsendI ing. Men dette kurset vart av ein eller I annangrunnavlyst.

I I 1895vart det si haldi eit pi TernI ingsmoen. Til dette kurset vart frd I Vuku sk.lag valgd Lasse Sagen, I (Holmen, kalla han seg di) Av fleire I utsendingarfri Verdal kan nemnast: I P.O. Mrehlen fri Helg6dal sk.lag, I Petter Iver Krogstad fri Verdal s. og I vistnok JeremiasSkavhaug(ovre) fri I Kvernmo sk.lag, som ni er det same I som Indal sk.lag. Det er mykje truleg I at det var endi fleire fri Verdal, men I noko visstom det har egikkje hoyrt.

I Det var sjolvsagtei storhendingfor I mange6 koma segsi langt ut i verda, I og mang ein episodehaddedei i fortel I nir dei kom heim. Her er eit par: Forst I ei om P.O Mahlen. Men om dennemi I eg segja som det stir i Terje Viken: I <Jeg har det just ei fra hans egen munn, men vel fra hans nermeste Ni var det ikke alle som fikk vrere kreds>.Det var Iver Mrehlensom har med 6 avgi sin stemme av mannfolka i fortalt megdet.

Vuku heller, i 1901. Hele 23 personer Per Mahlen, som han til daglegdags mitte finne seg i i sitte hjemme. Av heitte, var kjent for 6 vera litt av ein disse var 2l <Understattet av fatigvespoet. Under kursethaddehan skrevito net>, en var <Konkursmann.)), og en dikt.

Det eine heitte: <Til min fodehadde <Ikke oppholdt sig i riget i 5 bygd Vreren>, og det andre <Selvbioaar)). grafi>>.For desseto dikta hadde han Slik var reglene den gang, og folk fitt ros av kapteinen.<Mrehlensdikt var vel vant til dette, at nir man ikke var best>, haddehan sagt, og <vil De kunne brofo seg selv, si skulle en ha ein dram, Mehlen>. Og etterp6 heller ikke vrere verdig d avgi sin hadde han forrert han l0 kroner som stemme pi valgdagen. En hadde sdledhonorar. es liten innflytelse pi sin egen skropeDesseorda fri kapteinentyder ellest lige situasjon. pi at det var fleire som haddeforsskt a

seg. Kanskje kapteinen hadde oppmoda dei om 6 skriva noko kvar - om segsjolv ellerheimbygda.

LasseSagenhaddemillom anna ein stubb som eg hugsargodt. Det var om ein gong dei skulle ha skarpskytingpa skyttarbanen. Han hadde vistnok komi i skadefor i fikla med mekanismen med det samedei skullebyrja. Ein loytnant som stod attmed hadde dd utan videre teki fra han geveret og skulle til 6 lare honnom handgrepa.

Men dette vart for mykje for Lass, som rekna seg som gamall vant bide militrer og skyttar. <<,lEreiv gevreret uttu hendrim pi loytnantspjetta,gjol ladningsgrepasd det kvein, d la ma ne i skaut. De va fem skott pi figur pi .100metershold.

Nir anvisningakom va & e itt fritt fer at a va litte spendtpi kellesdet ha gitt. Men a hull godt, 6 syntesdet vart bra avtrekk i.

Ja,ha. Det vart da anvist en figur. <<Figur>>, ^ sa loytnanten som sto a skreiv. A ja, det kom da ein te. <<Figur>,sa skrivarn. Sd kom den treddi: <Figur de 6>, kom det ferundra ifri loytnanta. Si kom den fja'r A det simmi opp igjen me stiganesferundring: <Figur det i>>.Men da de vart anvist femt figuren it ma, kom e aldelesoppgitt ifrd loytnanta:<<Afigur det 6>. Da va e min tur. -lE s6g kvast p6'n i sa: <<Ja,tror De ikke jeg kan skyte>>. <Men han kom itt att 6 villa ler ma handgrepoftar>, slutta han Lass forteljinga.

Ndr det gjeld dei to dikta som P.O. Mahlen skreiv pi Terningmoen i 1895, si kan lesarane finne <Til min fodebygd Vreren> i stykket om innvandringa til Vera lenger fram i denne avisa. Diktet <Selvbiografi af en Helgaadaling> var med i Helgidals-Nytt for 1973pd side 10.

Dillan har ogsi skrive ned eit lite dikt P.O. Mahlen skreiv i juni 1940, dd han m6.ttelevera inn geveret sitt: Ja saa da, froken Krager skal vi nu skilles ad I hele fem og firti 6r du var en god kam'rad Det kunde stundom hende du litt hsirostet var Men naar jeg bad dig tie gav du foronsket svar!

P.S. Gevreretkom aldri tilbake.

7')

o

FJELLSLATTEN Av TomasKleppen Fjellslitt! Asli, drive slittonn pi fjellmyra er sikkert langt tilbake i tiden, kanskje ett par hundre ir hvis det rekker til? Kanskje mere?Jeg tror ikke det var folk i utkantstroka eller fjellfolket som begynte, jeg tror det var bsndene i ytre bygda som hadde seterrettinni fjella som drev det som tilskudsfor sd de fikk ha mest mulig dyr pi girdene. Det bevitner en stor del navn pi myreneoveralt.

Etterhvert kom flere og flere pi tanken om 6 utnytte fjellet pi ett 6 anna vis, derfor har vi som lever ni foling av at det mdtte bli noksd trangt gjennom alle rettigheter - fsr det begynte6 dabbeav.

Flere og flere sluttet med seterbruk, det blei for dyrt, tungvint og tidskrevende da den moderneteknikk kom si smitt inn i de stsrre girdsbruk i bygda.Utkantstrska derimot fortsatte i storremon, for ni blei det bedreplass for de somvar igjen.

Myrslitten tok sig opp mer og mer, ettersomira gikk bide i Helgidalen og Vera. Det var mye folk pi gira og lite om jobb bare litt skogsarbeidom vintrene.Folk begyntei ha mere husdyr bide kyr, sauer og gjeiter, pi de flestegirdene. Noen drev seterogsi si det var bruk for bide gjeterog setertaus om sommeren.Hjemme mitte vi ogsi gjete, for dyra gikk i skogen.

Kulturbeitevar ikke oppfunnetenn6.

Pi grunn av at girdene var smd og magerjord ga dem lite gras,mdtte folk benyttesig av fjellmyra - folk hadde ikke rdd i kjope kunstgjodsel,si det blei bare gjodslafra fjoset, og kunstig engvar det lite med enni ei god stund fremovertia.

Slittonna var en droy epoke,var du heldig med veiret kunne du bli ferdig ph ca. 6 a 7 uker, si du var ganskelei det hele nir torva var lagt pi siste stakken.

Omkring l0 a 15 de Juli, ettersom sommerenevar, var det 6 se etter om det var blitt si passgras det kunne 96 an i begynne6 sl6.Men fsrst m6ttereiskapenettersees- Rivenemitte settes tinneri. Vi bruka to slagsriver. Breiarrive, med lange tynne skaft, lette og fine - si var det kjemmerivesom vi bar sammenhoyet med - dissevar grovere

fjellet ei uke forst. Seneredeltevi oss, var for det meste to som var bare i fjellet restenvar hjemmei slo.

Husvreret vi hadde i fjellet, var heller ikke dagenskrav, det var noksi primitift vi kan likne det med ett kott.

Vi fant oss en tarr flat plas i ly for vinden - vi hogg oss to noksi tykke staurer, med klsft i ene enden - vi spissetden andre og stappetgodt fast neri jorda - mellem hver kloft la vi ei kraftig raje. Hoyden pi bustadensom vi kalla huset, var ca. to meter, breddenvar passendefor hvor mange som skuldeliggeder, fra toppenav rajen og ned pd jorden la vi rajer pi skri si tett som mulig - oppa der never si Stakkingpd ei sldttmyr. det blei tett mot regn,for i holdenevra pd plassla vi tett med torv.

Foran ipningen la vi en stokk - og og kortere skaft pd og buet hode sd de foran der igjen mura vi noen steiner holt hoykjemma. Hoybrering er det slik at varmen ikke skulde bre sig si nok fi idag som vet om. Vi skuvasambustadentok fyr. Si torket vi hoy 6 la men dunger av hay og kjemma det inni bustaden som vi 16 pi. Nir sammen,ikke for hirt for da ville hun myggen blei for lei la vi ribar pd klsves dro den opp i spennog svinga varmen si det rauk noe forferdelig, i den med en viss teknikk godt opp pi holt den sig borte ei god stund. da akslaog bar den pi <<stoa>> som vi kalla Forrestenblei vi si vant med mygg, det rundt stongala langsidamot stanga si hoyet ikke glei ut. Etter nutiden kleggsdvi ensetden lite.

Regelenvar att ett par skuldegreiei var dette primitive greier men nok de sl6 og breie to myrsletterom dag, men enestebrukbarepi fjellmyra. det var jo grasetsom bestemte.Var det Ljiene vi bruka kom fra Sverge mye gras kunne det bli to lass pi <Myrljier> de hadde ikke helkrum sammemyra - vi lagasom regelett lass i hver stakke, det var bedrefor hjemsom de norske, men var rette ca. to tredjeparterforen de krummet. De var kjoringen om vinteren.I ett lassrekna vi med 25 kjemmer- men det kunnebli langefra 105cm og opp til 120cm - si du kan tru det blei breie skirer nir du mindre nir myrene ikke var sammenhengende,og som oftest var de ikke svingaut med ett langorv.

Var det brukbart gras, var vi i det.

fiellhoyet kjores heim pd vinterfore. Arnt Kjesbu med tommene, Ivar Kjesbu pd lasset,

33 Bestvar det nir vi fikk sl6 til en 6 a g sletter. Ferdig - fikk du godveir s6 kunne de greie de fleste pi en dag.

Stakkingagjorde vi helst om kvelden, for da kom dogga, og da gikk det bedrefor hoyet blei ikke s6 glatt. For oss i Helg6dalen16 fjellmyrene langt unna sd hvis vi ikke fikk rake etter hvert- men mitte drive pd i sli, m6tte vi ta pauseog ventepi goveiret,hjelpe til hjemme- eller sli ferdig de kvanta du rekna med i ha. Derfor blei det mange dager som gikk bort i bare gange.

Ble det seinevirer, ellerdirlige som- DRAUMEN rer si vi fikk mindre med hoy, kunne Og juletreetstod atter tendt. det bli <Virknipa> vi kalla, bli lite Mot helgog hogtid var sinnetvendt. hoy. Da var det A gA ph skogen,for i droye ut det du hadde igjen av hoy.

Kom, veslesoster og storebror, Rogn blei heimkjort, og s6 tok vi no skal vi syngjaom fred p6 jord. barken av i tynne borkeskiversom vi kalla <Skav>> dette la vi isammenmed halm, og slo varmt vatn over s6 det Da bankadet. Kven er ute no? likna en silo, det var dissedagerskraft_ Ein liten smigut pi trappastod.

- og kraftigt var det ogsi, men for kravdemyearbeide.Til sauoggjeittrogg Ein liten smigut s6stor sommin, vi ned bjork tok av de finestekvisttopp_ han bad sAtynt om 6 sleppainn. enesom det var mye kummerp6.

Han haddegitt gjennommangeland Pd den tid var det mye stor d NAr du skuldestakkehoyetmitte du gammel gran med lav <<Granskjegg> og truddesikkert egventahan. se etter att stangaikke var r6tten, var som vi kalla, slik kvist tok vi hjem _ og hun dirlig mitte du hoggeei ny - for Han haddehoyrd mine vakreord vinden hadde godt tak p6 en dette6t de like godt som hoy. om hjelp til dei somlid vondt p6 jord.

Pi vintrene var det 6 kjore hjem hoystakke. Si la du en firkant av dette myrforet 6 tenk dig hvor mye stokker rundt ca. en meter ut fra arbeid og tid som gikk med til dette No kjendeeg han. Han hadderomt, stanga,og oppd der bar, si hoyet kom arbeidn6r det gikk med dagentil hvert og mor og far hansvar beggedomt. opp fra myra over der igjen lauv. lass.

Vi hadde fra 25 og oppover mot Lauvet tok vi med hjem om vinteren.

Eg ville be han inn til mitt bord, 35 stakker - noen hadde mer. Ut i vi bruka det som for til gjeitene,alt midten av tredve 6ra begyntede fleste menkunneikkje fn fram eit ord. mitte nyttes. d trappened, det blei merearbeid- os Stakken blei gjort som ett egg, s6 mindre fortjenestes6 folk fikk bedri Da sloknaljoseti augo hans. den ikke skulle ta inn vatn hverken rid til d kjape kunstgjodsel- slik Da mistestjernenebr6tt sin glans. att ovenfraeller nedenfra,pi toppen la vi det blei mere gras hjemme. Det lonte ei grastorvmed hull i slik att den fulgte sig ikke nir det ble merearbeid6 drive <Eg skjonar nok at du gjernevil, med hvis hoyet sakk sammen, men som for, det ble for kostbarthoy til det. mennir det krevsstrekkdu ikkje til.> vante folk trdkket hoyet s6 hirt Etter krigen blei det helt slutt. Det sammenunder stakkinga att det var var vel noen efternslere- eller noen Eg hoyrdeorda, egs6ghan gjekk. bare en sjeldenhetdet sakk sammen. som hadde fine grasmyrer s6 6 si Eg stod att fattig da han var vekk.

Var det ikke sA tsrt som det skulle, attmedgdrdenesom slo noenlass.men tvinnet vi bjorkekvisterrundt stanga6 Og aldri drdumeneggloymakan. forst i femtitalletvar der helt sluit for lahayet oppi der igjen s6 det fikk ikke Eg spor megsjolv: Var dendraumen alle. til i sokke, samtidigsom det kom luft sann?

En strevsom men romantisk inni hoyet. <(epoke)var ni slutt for alltid.

Randi Schjotberg

ELAS A/S Tridv arcartikler VERDAL. TLF. 78661

KLA.RFOR HELE FAMILIEN

34

DYREGRAYER sporettereldgammeljakt.

Av Lars F. Stenvik For geverets tid drev man en utstrakt passiv jakt. Minner om denne passivejakten kan man fremdeles se i skog og mark i form av sikalte dyregraver eller elggraver. Dette er groper som er gravd ned i bakken og som er sA dype at dyra ikke kunne komme opp igjen n6r de forst var falt nedi. Flere steder har man funnet spor etter spisse piler som har stAtt i bunnen av grava og s6ledes spiddet viltet. Grava mi man tro var tildekket av kvister og moseslik at den var usynlig pA bakken.

Plasseringen var ikke likegyldig.

Man finner dem helst pd stder der det var relativt lett 6 grave i morenejord.

Der en finner slike graver kan en nesten vrere sikker pA at det gir et elgtrekk eller reinstrekk i dag ogs6. Man har ofte utnyttet trange passasjeri terrenget eller vadestedover elver og vann.

I det hele tatt sitter man med det inntrykk at disse jegerne har vrert fremragendestrateger.

Flere steder er det funnet hele system av slike dyregraver som md ha utgjort effektive stengsler for dyrene. Sperregjerder mellom gravene har gjort det praktisk talt umulig for en elg eller et annet dyr i slippe igjennom.

I dag er det ikke alltid like lett 6 finne igjen disse gravene. Tidens tann har tart pd mange av dem slik at de er rast sammen. Andre har menneskene selv kastet igjen bide fordi visse lover pi l7-1800-tallet pdbod det, og fordi bufe kunne gi seg nedi slike graver.

Allikevel vet man om en del slike graver - men bare ved tilfeldigheter.

I Verdal kjenner man til 35 lokaliteter der slike dyregraver finnes, av disse ligger folgende i Helgidalen. l. Ved Djupdalen pi Veresfjellet er det en grav pA vestsiden av Djupdalsbekken ved den gamle veien til Vera.

2. I Nordmarka pA Snekkermoen er det en grav pi Kumyra.

J . Det er en fangstgrav pi sorsida av Helgia rett ovenfor llberget.

4 . Pd Stormoen ost for girden Skjekermoen ovenfor Moastua. er det en grav sor for den gamle Helg6dalsveien.

) . Ca. 500 m N for Skjakermoen og sividt inn pi Verdalsbruketsgrunn liggerminst 2 dyregraver.

6 . Vest for SkogvoktergirdenVestly, er det en grav pi en haug ved en stormyr.

7. Der Trisvikdalen kommer ned til Granfossener det en grav pi ostsiden av dalenca. 100m fra fossen.

8. Sor for Rod, ved seterveienca. 400 m fra girden liger en stor gravpi en flat mo.

9. Vest for Gren-slettet midt imot Svartisenfinnes en grav pi en flat mo.

10. Sor-ost for Gren er en grav mellmellom Akersveien og Kringl6thaugen.

I l. Det er en grav ved Stortjonnaved girden Sreteri Malsisdalen.

12. Ved Hoysjoeni Malsisdalenmellom Vangstadseterog Langdalsseterer en grav ost for Haukisen.

B. Ast for Kjesbuliggeren gravpi en liten haugpi ostsidenav Rslla.

<-

14. Pa Grunnan ostre ved en husmannsplass,Agemoen, ligger en ganske stor grav ute Pd kanten mot en liten dal. Graven ligger pA vestsidenav plassenved en sti.

Ogsdpi ostsidenav denneplassen skaldet ve,re2-3graver.

15. Pa Grunnanvestreer en grav som blir kalt Elggrava.

16. I km nordost for Haukisvatnet ligger to fangstgraver i neerheten av Lomtjorna. Graveneligger pi en lyngrabbca. 8 m hoyereenn ei blautmyr.

Det er sikkert bare en del av alle de fangstgraver som en gang har vert i dennedel av bygda. Museeti Trondheim skal ni starte med registreringav slike dyregraver.Til det md man soke hjelp hos lokalkjente folk. Om noen derfor skulle kjenne til andre dyregraverenn de som er nevnt ovenfor,er vi svart interesserti i hore om dette.

Helgidalsnytt'sredaksjonvil formidle dettevideretil Museeti Trondheim.

C4 Z,n

4

I

C4 2 k l

t

{/

-Z_7E4ZsN/17_ .5 fZ7.:ttz Av ad

UZZF 7L1-

4laMMo*r 3,/.>E<AN7-gt<_ Foa.=.lolVv7p

DfeEeeAV <AN

.///l '4.

35

Ny butikk i Volden

DEN DUMME SVENSKEN En norske og en svenske var pi laksefiske i Verdalselva. Svenskenstod nederst og norsken ca. 50 meter lenger opp.

Plutselig var det en veldig stor laks som satte hodet opp, straks nedenfor svensken.Laksen ropte til svensken: <<Erhan Jon her?> Og trur du itj at den dumme svensken svarte <<Ja-a>.

Men da gjorde laksen et rundkast og sprang direkte uti Trondheimsfjorden.

Laksefisker

PA TITSEFISKE I NAMSEN

Den I. november startet Else og Jan Elvereng opp <<Voldendagligvare>>i Rotmos tidligere forretningslokaler i Volden, og derved har Vollabyggene igjen fiitt sin nerbutikk.

i ;i;;i;,iiliiliiiii"iiiiilijlri:

Her er fra venstre Jan Erik Kulsli, Solveig Hougset, Maria og Brit Nessiferd med d gjore innkjop.

En delvis sammenrast oppmurt dyregrav. De fleste dyregraver mongler steinmur og kan sees somgroper i terrenget.

Foto. L. Stenvik

l----

Min forste tur til Namsen vart en ekstra opplevelse for meg. Jeg kjorte langt og lenge. Jeg var i tvil om hvor jeg skulle ta av fra hovedvegen for 6 komme til Sellreg campingplass. Si vart jeg oppmerksom pi en dame som holdt pi 6 rake lauv og kvist ved girdsvegen.

Jeg parkerte og gikk til damen og spurte hvor jeg skulle ta av for i komme til Sellagvaldet, og fikk grei beskjed. Si la jeg merke til hennes uvanlig store og pene fjos, og spurte henne om det var hennes dette. <<Ja>, svarte damen. (jeg er direkte stolt av bygget. Kan du ikke vrere med 6 sji>.

Jo da, vi starta opp i fjoset. Og her var det noe 6 sj6. Hvor mange dyr det var, var jeg ikke god for i telle. Bak hver ku var d9t ei luke som gikk rundt for hver gang kua kvitterte. Pi hellen var det en liten traktor som gikk med elektrisk kraft, og rett over hver ku var det ogsd ei luke. Niir traktoren rulla fram, fall hver luke ned, og kyrne fikk hver sin rasjon.

Jeg vart oppmerksom pi en svart stor okse. Han var ikke bare stor, men ogsi veldig feit. <Ja denne oksen skal vi melde pi til slakteriet en av de forste dagene>>,sa damen. Plutselig vart jeg oppmerksom pi at det stod et TV-apparat i vestre og sondre hjorne. <Har dere TV i fjoset og?>>spurte jeg. <Ja, dem pdstir at kyrne melker mer ndr dem horer musikk>, svartehun.

Og ndr vi stir slik, kommer plutselig landbruksprisene, og hallomannen roper at oksekjottet er falt med ei krone og seksti ore pi kiloen. Men da skal jeg si dikk at den store oksen vart glad, han slapp bakenden og storbelja, for da visste han at han fikk leve noen dager lenger.

Jeg gikk si til bilen og kjorte til Sellegvaldet. Men Iaksefisket blev bare sAsom si.

J. R.

36

HAR DET CATT EI PILEGRIMSRUTENED HELGAONTEN? Av Johs. Overmo Jan Olof Beljom i Kallsedet,Sverige, som vi i flere ir har hatt et hyggelig og godt samarbeidemed, sendteoss i hsst et kopieksemplarav Kristoffer Stenklyfts karta over jiimtland av 6r 1683.

Dette kartet representereri seg selv ikke det som Beljom er ute etter, til det er kartet av for ny dato. Nei, det Beljom gjernevil vite, er om noen i Helgidalenvet noe om ei pilegrimsrute som svenskevitenskapsfolktror har gitt fra Kall til Stiklestad.I forbindelse med at det i 1980 er 950-irsjubileum for slagetpd Stiklestad,den hendelsensom var opphavet til pilegrimsvandringene fra heleSkandinavia til Trondheim og Stiklestad, har svenskevitenskapsfolki sommervart i sving med kartleggingav dissegamle rutenei Kall. Og de har da bl.a. fulgt ei rute fram til Esingen.Den har etter all sannsynlighetfortsatt om Vera og Helgidalenfram til Stiklestad.

Vi henvendeross derfor til Helg6dals-Nyttsleserefor i hsre om noen vet hvor denne ruta har gitt. Pilegrimsvandringeneligger si langt til-

bake i tiden at det sannsynligvisikke finnes noen muntlig tradisjon om det lenger. Det vitenskapsmennene har i hjelpe seg med, er foruten skriftlige kilder lokale stadnamnsom kan settesi forbindelsemed pilegrimsvandringene.

Her kan lokalbefolkningens kunnskaperkommetil nytte.

Kristoffer Stenklyfts kart, som er ner 300 6r gammelt,viser ogsi en del interessanteting. Vegleia fra Kall er her merketav pd nordsidaav Veressjoen og pd nordsidaav Helgia fram til Brattisen. Deretter nevnesHelgisen, Skjrekermoenog Ellnes Skantz far en kommer til Vuku. Dessutenopereres det med det gamle navnet pi Snisavatnet:<Kuduhln Lacus>>.

Hvor stor vekt man skal legge pd detaljenepi et slikt handtegnetkart, kan det selvsagtvrere delte meninger om. Kartet er sv&rt unoyaktiggeografisk sett, noe som kommer av at det er handtegnet.Pi norsk side har Stenklyft kanskje ikke engangvert, men bare tegnet pi grunnlag av opplysninger fra andre. Kartet er sannsynligvis tegnetetter anmodningfra svenske

militere myndigheter.

At det har vrert en skansepi Elnes er imidlertid en uomtvistelig kjennsgjerning. Man kan den dag i dag se rester etter steinmurerpi bakkekammen mellom Skansmoenog Modal.

Skansener et bevispi at det har vart ei mye brukt ferdselslei gjennom Helgidalen til og fra Sverige.Man lot nok ikke en hel skanseoppfore bare for i stanse en og annen tilfeldig svenske som kom rekende! Elnes skanseer imidlertid ikke vedlikeholdt og brukt like lengesom SteneSkanse.

Dette tyder pd at trafikken etter hvert har konsentrertsegmer og mer om Sul og Inndalen.For riktig lengesidenvar beggeddalenebrukt omtrent like mye.

Sd kan en da sporreseg:Er det trafikken til Levangermartnansorn har pdvirketjiimtgubbenesreisevaner?

Det kan vreremye som taler for det. I den forbindelsevar det selvsagtmestnaturlig i kjore Skalstufjellet.

Som sagt,er det noen av vire lesere som har ting i beretteom gamle pilegrimsveieri Helgidalen, ville det vrert interessant.

* * * rF* :f :f * * * {<* :l€:l€* {€* * * * * * * rl.* tc* :Frl.* {crl€{$l€:lc:lc:l€* f+

fF

or

a nnnnrzr mnrlT^rrr.n SLADDERKJ,Tf,RINGVISE

* lS

* ?t * * tF

Vor Grand medretteNavnet.En Sladdergrenddet er vel ei savnetDurableKjreringer. o;'-";;"r Vor Gre nd er og berygtet,just for et veirhaardtStrog.

Men Folketer jo Haardfsrt,i Vind saaveli Rog.

f * * tt

Hvor ondt demofte Lider i Kuldeog Snefog. tungt de slider,paa sinJsladdeitog.

F;;i-;;;.r Vor Grrender jo berygtetfor Logn og Sladdersus, frygteti hvert rretskaffentHus. og Kjaerringerne

* ti tt flF

Af lidetsnartderbliverfor meget,deter sandt. detgiverfra Myg til Elefant.

De Skikkelser Jegvil herikke tr&tte, om det kan vcre sundt, er undt. ku-ndettemaajeg sige:Fortjenesten

* tT ?f *

Feilog Men, Mon Skriftenbod demtaleom Nrestens og hoit som Hanengalebag Husevegog Sten.

Nei, Tungenhold i Tomme,saalyderLovensBud. I ingenskal fordomme.Gud dommerselvtilslut.

* tt * tg

fF tt t *

Til Slutningvil jeg sigetil alle og en hver somgaarpaa Sladderstierog Slarvi Posenbrer: Setiiat flaaden tommet, forend den blir for fuld. s"" rt"rr vist faa drommeom gronneSkovog Guld. peder O. Mehten

* tt *

t9

'l a

t+

tF

*$

T

-

.

r-

****:l€:f€rlc{€ **rF*:F*

-----a

* * t&

tF lT

* l3 t&

,

T

r-a--^^-r.

*.* **:l€{<**rl€*{*:N€*:k:1.*:F

{F

* * tT ft ft

fT

* *

tl.:1.*tl€*:l€

GARNSKADET LAKS I VERDALSELVA. Nir det blir tatt en garnskadetlaks, er det nestenalltid gytefisk.Detteviser at det er fjordfisket som skadermest laks.

Stangfiskerneodeleggerikke gytefisken. Fjordfiskerne stdr for storstepi fisk. Elvedelen av odeleggelsene fiskerneodeleggerl2v/oav laksensom blir odelagt.

Nir det gjelder laksefisketmd alle betale store penger. Men ikke alle er like heldige.Det er som pi bingo. Men i laksefisket har fiskernes dyktighet stor betydning.

Det er rikgubbenesom mer og mer tar over laksefisketnu, med kostbart og flott utstyr. Dette er en uheldigutvikling,sierJon Rydning.

37

fA '

,

a

s{

;1.

+

${i 1,,4 .

.

'4' t

r'

_ ' " "

A A '# r.$ \

JT 6

*

s A .

3

i

Y $

u

:

\A

It 4,

$ ,'{

ffi (/)

.l

f (d

5 #l E -l l gr l

ii E;:! E l ilI

..1

a o # D

-l

38

GUTTEKLUBBEN((COWBOY> Av Per Brsnstad I lovenestdr det at medlemmenekan vere fra 7-16 in. Kontingentener 25 are pr. 14. dag.(Utsettelseav kontingentbetalingkan innvilgesi maksimum ei uke!) Pengeneskal brukestil hytte, klubbsaker og idrettsutstyr. Noen hytte ble det nd aldri. Storsteinvesteringensom ble gjort var i gittil innkjop av et firemannstelt,av dengamle,hvite typenmed stangai midta.

Lovene inneholderogsi idealistiske innslag, slik som i vare hjelpsom, var Navnet pi klubben, <Cowboy>>, real, snill mot dyr, eldre og mindrevel et resultat av pivirkningen fra irige. Protokollen viser ellers at vi Den gangenvar tegneserielitteraturen. ogsi ble enige om valgsprik og for alle penga! (tspedd hemmeligskrift alt pd det fsrste mstet. det <<vill-vest>> litt Stdlmannenog Lynvingen!)

Referatene fra de fsrste motene er holdt i en temmelig knapp, nermest telegramstilpd haltendenynorsk. Det er forresten ganskeinteressant6 folge utviklingen hos sekretrereneetter hvert som de modnes- ogsi i spriklig forstand. Referatenefra de fsrste motene kan vare ph 3-4 linjer, mens de pi slutten av klubbenseksitenser temmelig omfattende,utmalendeskildringer pA opptil ei hel protokollsidei A4-format! Ortografienblir ogsi sikrereetter hvert, menshandskrifta er av temmelig skiftendekvalitet, alt etter hvem som satt i sekretarstolen.Msteboka viser at klubben haddei alt 56 protokollerte Cowboyer i Gammelgdrden (Kluken ovre) Fra moter.Her er et eksempelpd moterefevenstre: Morten Holmlimo, Bdrd Bronstsd, Per rat: Brsnstad, Arnt Bronstad, Herolv Rostad og Johon Rsstad. Bildet er trolis tstt av Astor <Referat over 5. mate. 15/3-53.

Rsstad.

Kjesbua.Lite frammote.Kontingenten vart betalt. Fsrste kapitel av boka vi byrja skriva vart opplesi. Per skreiv En skullekanskjetru at et slikt tiltak det. Nestemote hos Herolv>>. som i starte en gutteklubb her inne i Lite frammate md vel her betY at odemarka var domt til 6 mislykkes, Ingvar ikke mstte, for Herolv har men protokollen viser at klubben i skrevetreferatetog de andre medlemhoyestegrad var livsfrisk i nestenfire meneboddejo i Kjesbua! ilr.

Jon Holmlimo kom med i klubben i da et I startenvar virksomhetentemmelig april 1953,og han representerte mangfoldig,men etter hvert som med- pust fra den store verden og tilforte utvilsomt mer liv i guttegjengen.Han lemmene kom opp i tenira, ble klubben mer og mer en idrettsklubb hadde begynt pi realskolenog hadde bl.a. lert en del engelsk.Han larte oss for gutter i 11-15irsalderen.Det var ikke snakk om noen (yngresavdeling> betydningen av klubbnavnet og hjalp ossmedi fi skikkeligdreispi uttalen! og voksnelederesom dro i snora den Pi mstene var det et fast rituale: finne gangen.En mitte ta initiativetog pi noe sjol, men det skal ikke glemmes Sekretrerenleste opp referat fra siste mote og kontingentenble betalt. Si i de at vi haddenoengodestottespillere fulgte diskusjon og planlegging av voksnesrekker, folk som hadde litt o.l. Til slutt turer, idrettsarrangement greie pi tidstaking, hopp- og medutkom underholdningssekvensen fotballdommingf.eks.

En januardagi iret 1953sattdet fem alvorlige gutter rundt stuebordet i Kjesbua. Den hoytideligestiftelsenav gutteklubben<Cowboy>> ble unnagjort i lopet av en halvtimestid. De fem som var med i startenvar: Herolv Rostad, Ingvar Kjesbu, Bird, Arnt og Per Brsnstad.Senerekom Jon, Morten og Snorre Holmlimo med, dessuten Morten Holmli, Johan Rostadog Rolf Pedersen.

lodding og gjettekonkurranser.Nir nummersalget startet, ble motene ipnet for de voksne. Det var jo om i gjsre Atfi mest mulig penger i klubbkassa!Etter mstene var det ofte temmelig vill leik med indianereog cowboyer, eller idrettsaktivitetnir ver og fareinnbad til det.

Pi et mste i GammelgirdenPi hostparten 1953 ble det tatt et bilde av cowboyene.Vi var da i full mundur med hatter, revolvere og borser, og dette bildet kom senerei Gutteklubben i Norsk Ukeblad. Ei tid etterpi fikk vi brev fra gutteklubben Rapp i Vinne.

Protokollen inneholder to brev fra denne klubben, begge fort i penn av Rolf Vestvik. (Senerekjent turistsjef m.m.) De hadde sett bildet av oss, og ni onsket de kontakt. Det var bl.a. snakk om felles idrettsarrangementog piskesamling,men det ble aldri realiteterav disseplanene.

En annen kontakt som det virkelig ble noe av, var samarbeidet med pi Holmlibakkene. klubben <<Tarzan>> faktisk en <<fudet ble Ja, til slutt sjon>> mellom disse to klubbene!

Denneviktige avgjorelsenble tatt pi et mste i Flyan like for jul 1953.I protokollen fastslies det at de to klubbeneer sammenslitttil en, men p.g.a. de lange avstandeneer klubben delt i to avdelinger: Cowboy I og Cowboy II. Hver del har sitt styreog hver sin protokoll, men klubben har ett hovedstyre.Det skalholdesett samlemstepr. kvartal.

Det har ogsi kommeten ny Paragraf inn i,lovene: $8. <Den som ikkje moter oPP utan gyldiggrunn, mi betalekr. 0,25i mult.

Dei lovlege grunnane er: sjukdom, bortreist, ikkje framkomande, styra Var heime nir sjolfolka er bortreist>>. dette tillegget nsdvendigp.g.a. sviktende oppslutning pi Holmlibakkene?

Ikke vet jeg. I alle fall - fra ni av ble det mer fart i idretten.Vi var plutselig blitt 15-20medlemmer,det ble artigere 6 konkurrere, og det li til rette for stafetter, poengtevlingero.l. mellom de to avdelingene.

I de tre Ara som ni fulgte ble det arrpi skoyter, angertto klubbmesterskap pi ski (hoPP, tre klubbmesterskap tre og utfor/slalim), stafett langrenn, klubbmesterskapi friidrett (Haugora)

39

OVER DORSTOKKEN Dette er kanskje ikke det en til vanlig mener med et naturbilde, men det er i alle fall en naturlig mdte d frakte avkommet pd. Bildet er ca. 25 dr gammelt, knipset pd trappa i Kjesbua med et bokskqmera uten tidsinnstilling.

Foto: Per Brsnstad

og ett mesterskappi spark. (Distansenevar en og tre runder rundt g6rdsplassen pi Holmlimoen!) Til alle mesterskapvar det premier i form av diplomerog skjeeri 40 og 60 9osolv.

Jeg husker med gledemangeharde 400-meteroppgjsr ph Haugara, der banengikk mellom buskerog kratt og hvor underlaget delvis var fin elvesand!Av voksnesom stadighjalp oss som funksjonerer bor nevnesMagner og John Haugan, Alf Julnes, Odd Skavdalsamt flere av fedrenetil medlemmene.

Jo, vi hadde mye moro i denne guttegjengen,men av og til ble vi uvenner og krangla si busta fauk!

Likevel,det var samholdetsom dominerte.Det at klubbenvar si seiglivaog hele tida var den at medlemsstammen sammeer jo et bevispi dette.

Vi hadde ogs6 flere fine teltturer i fjellet, bl.a. til Rollsjoene, Finettvatnet og Medvatnet. Vi bygde flite medseglog seglaKjesbuvatnetfra ostende til vestende.Vi klatra i berga rundt Kjesbuvatnet - av og til en

temmelig dristig og risikabel virksomhet.

Men alt har en ende. Utpi hosten 1956 gir gutteklubben Cowhoy over i historien. Det siste som er referert i protokollen er resultatene fra klubbmesterskapet i friidrett pi Haugoya den 8. september. Hva som egentlig var grunnen til at det klubben gikk inn, er ikke godt i si med sikkerhet, men medvirkende 6rsak var sikkert folgende faktum: Mange av de som <dro lasset>>var ni konfirmerte og hadde vel fitt en del andre interesser. En var <<voksen>og skulle gd pi fest, noen av oss begynte etter hvert i pusle med musikk, spesielt dansemusikk. Herolv Rsstad dro til sjos, og dermed var en av stottepilarene borte. ...Den gamle protokollen legges bort. Den har vekket til live mange slags tanker. Takknemlighet fordi en vokste opp i et miljo der det var rom for leik og idrett ved siden av hardt arbeid. Vemod fordi en vet at dette er ei tid som aldri kommer tilbake. Men mest fylles en av glede sammen med minnene fra aktive guttedr.

ffi@ T elefon 78029

RELIGIONSTIME Dette er en skolehistoriefra rundt irhundreskiftet som hendte i en skolestueoversti Helgidalen. Det er et typisk bevis pi hvordan barns tanker formes av det miljo og forhold som bide de selvog foreldreneleverunder.

Pi den tiden var Vardalsbruketden enestearbeidsgiveri ovre Verdal, og de aller fleste var nok mer eller mindre avhengigeav <Bruket> for sin eksistens.

Sdtil skolestua.

Lrereren hadde i religionstimengitt gjennom et avsnitt i bibelhistorien.

Etterpd spurte han skolebarnahvem som oppholdt ossmennesker.Men nei, ingen reaksjon 6 spore. Si gikk han raskt igjennom avsnittet i bibelhistorien igjen, og forklarte seg ganske tydelig: <Kan niin ta dekk fertrel mre kem som opphellossmennisja?> Fremdeles ingenreaksjon.

Da blev han oppmerksompi en liten guttepjokk nedersti stua som liksom ivret etteri kommemedsvaret. <Kanskjedu N.N. veit krem som oppheld ossmennisjan?>> Gutten reiste seg, og med den stsrste sikkerhet og overbevisningkom det kontant: <Verdalsbrukje! > Og i den vesleguttenstankegangvar svarethan gav, sdrett si rett.

B.A. JOHN O. JOHNSONOG OLE FLYUM I 1870ira dreiv Johnsonog Flyum handelsforretningi Storstuai Ulvilla.

Johnsonsto pd forretningenog Flyum for omkring i distriktet og kjopte krotter. En ganghaddehan kjopt ei ku som han skulle avhandle.Han hadde bestemtsegfor at han skulle ha 70 kr for dyret. Han leidde kua til Stjordalen. Der kunne han ikke fi hogerepris enn 68 kr. Flyum gikk ikke med pi denneprisen. Han leiddemed segkua pd Inderoya. Der fikk han 70 kr.

J.D.H.

Arne B. Haug BLIKKENSLAGEROG VENTILASJONSFIRMA T4.78276

40

Hvor kom kvernsteinenei Ullvillberga fra?

Av JensD. Holmlimo Da jeg var bareen liten gutvott horte jeg gammelkaransnakka om kvernsteinenei Ullvillberga.Det var <<Selbustein>> sa de. PetterRonningensa aldri Hvor han annet enn <Selbustein>>. hadde fitt tak i dette navnet har jeg ingenkjennskaptil.

For ca. 20 ir sidenvar jeg en tur til Kongensgruve pi Rsros. Omviseren fortalte: - Den forstegruvedriftapd Roros kom i gang i 1640ira. Den tida fantesdet ikke krutt eller dynamitt. Men karan sto ikke i beit for det. De samla sammentommer og alt som var brennbart og la pi fjellet og tentepi. Steinen ble varm. Si poste de pd vatn og steinenslo sprekker. Dermed var det bare i bruke beitelen.Men det mitte mye skog til. Forst ble Rsrosvidda ga tillatelse snauhogd.Svenskekongen til Rsros gruvedrift at det kunne hogges tsmmer aust gjennem Jiimtland, gjennomGudbransdalenog nord var overtil Levanger.I Gudbra4sdalen det mye privat skog, men den ble avsvidd si ikke Rorosinganskulle gjore segnytte av den. Da de henta tommer fra Levangerdistriktetville de ikke kjore dit i <lettingom>>.De kjorte

gjennom Tydalen og Selbu. I Selbu lastade pd kvernsteinerog kjorte dem til Ulvilla i Verdal.

Slik fortalte omviseren i Kongens gruve pi Roros. Om denneberetning er riktig eller uriktig er ikke jeg den rette til 6 bekrefte eller benekte. En ting syns meg ganske klart: Si lang som avstandener mellom Rorosog Ulvilla mitte omviserenha en livlig fantasi, nir han maktet 6 koble sammen Roros og kvernsteinenei Selbu som havnai Ulvillberga.Men en ting er jeg sikker pi: Petter Ronningen sa aldri annetenn <<Selbusteinan>.

FROKENDISEN Det kom it bogdeneit merkelegsyn: Froken Disen va heilenamnet.

Det vart sagtat hu likt itt livet i byn, d sdtok hu sa tjenestpi landet. ,,8husesi godt den forstegong at re sig dette bysenskomma.

Det bankatil skallaog ramla og song.

Det va sekkertkjarlighetstromma.

Neglan va lang, en heil kvart tom.

Dremva mila, lakka og fila.

Hu snuddsa pi helim 6 va sdgrom.

Hu la hauepi skjeiveni smila.

Det l6ggi se slik det vart maifest medmusikk 6 dansnedpi husi.

Dit sprange si fort som en trivarhest, fer kjrerligheitarasasdkusi.

Spallmeinna tok te med Damenes vals.

Frsken Disenkom settan mot Simen.

-Akan itt, sanSimen,nei, inte alls.

A si neia6t mre pi timen.

Kvernbruka i Ulvillberga hadde et stort oppland:Fra Skognog Frol i sor.

Og Inderoy og Sparbu i nord. Ulvilla var litt av en <<by>> i den tida. Det var 3 handelsmennog skjenkerett.Men det ,rE,ha aller i valn dansafor, var en klausul i skjenkebevilgninga: m@n@jol itt re som han Simen.

ForbudtAselgeismAtt. .E trampa med fotim i nord d i sor, men @skull itt hektaspd limen. av Bardo Det ble fortalt GunnmunsenUlvill, at det var mange -Nei,huff, saveikja.A huff a lell, fra Skogn, Frol, Inderoy og Sparbu du speinneda leigkjinn 6 knea. som solgtemjolet for i fi tak i skjenk. ,lEjol med fotim nin froktele sprell.

Og Bardo la til: Dem kjaul heim i lett- Det kjeintessom alt va tu lea. ingim.

Ja, sorgeleva e, men dansenvart slut.

Vi skull liksom sjd pi veret.

Vi sig itt pi veret,mentut a tut.

Det e artitt, sre,d probere.

Nir festenva slut va han Simenfram 6 tok Frsken Diseni armen. ,€ heitnatA sorg6 kolna td skam.

Skull re kastmrepi vatneheill varmen? ,€ tenktefost 6 hengemE oPP, eller gi maeen kakl<med en himmir. ,,8tok 6t vretti. SA sare stopp, du skaveint te en annansimmir.

Stedetfor sport og fritid i Verdal ?t ftv

?-i?

---

?

vllDlt 70to ILt (O76t 7l C3O

NOPUM/POPI

Alt pi ett sted til nybygg, og oppussing restaurering KONTAKTVAREFAGFOLK DETLONNERSEG

INDUSTRIOMRADET VERDAL - TLF. 78588

\ Asfh-Stonrbr.il

eyggnadGd

Han Simenva lur, han srettPhbor' Det e best,san,6 passP6tia.

Det jikk itt leng for hu sto medslor og Simensom mann nedmesia.

Dem flstt inn i byn og skull bu der fer godt.

Hu treivsitt pi lande,reksa. ,E traft att han Simennir det ha vsrti smitt.

Da hulln sa bortit mre i kveskra: ,€ angreat a, va fer tidle ut.

Du veit det medFrsken Disen. ,€ fekk da sji det te sjugan og slut at hu va berrenaglan i fisen.

J.D.H.

4l

Reisetil Kongensslott Som kjent ble 24 av A/S Vrerdalsbrukets medarbeiderehedret for langt og aktivt virke i skogbruketved en tilstelningi vir. 19 av dissefikk Norges Velsmedaljefor mer enn 30 6rs arbeide. 5 hadde begynt i skogenfor mer enn 50 6r siden, og ble tildelt H.M. e.

KongensFortj enestemedalj

Fire av de fem som fikk Kongens Fortjenestemedalje i salv fotografert foran Slottet.

F.v.: Ola Eng, Torvald Holmsberg, John Tosteiganog Einar snekkermo' Foto: Jon Lvkke

Alle dissedro til skogsi ung alder, noen allerede som 13-14 iringer, og har siden vert i jevnlig arbeideder. I tillegg har Einar, John og Ola-karene egne bruk, og Torvald er heller ikke ukjent med girdsarbeide.

Alle har de i storre om mindre grad vrert borti de flesteoperasjoneri skogbruksnreringen,- fra tommerhogsttil fiskekultivering,fra tommerkjoringtil ungskogpleie,fra kojebyggingtil planting, fra tsmmerfloting til jakt, fra skogsveibygging til grofting m.m.

Noen spesialiteterhar de imidlertid hatt. Einar, John og Ola E. har fsrst og fremst vrert kjorere, og de to fsrstnevnteer nd de enestesom driver med hest i brukets skoger. Ola V. foretrekker hogst og bygningsarbeider, mensTorvald lengehar fylt den viktige funksjon som brukets <altmuligmann). Som skogensfolk flest er de og kan brukes til alt, og en <<hendt>> ting har de i alle fall felles - skogsmannensro og lunehumor.

Som seghor og bsr dro vi til Oslo i host for i takke Majestetenfor hederen. Dessverrevar ikke Ola V. i form sd han kunne bli med. men de andre fire fikk folge av Magnhild Eng, Aslaug Holmsberg,Randi og Jon Lykke. Det var kanskjeen vissspenningforan flyturen, men vi hadderolig og pent vser beggeveier. Dessutengikk det si fort, som en av karene bemerket, at han trodde ikke noen hadde fatt tid til a gisreibuksa-.

Dette var forste gang bruket hadde medaljeutdeling,og pi grunn av statuttenevar det mangesom falt utenfor.

Det md nemlig ikke gi mere enn 5 6r Audiensenhos Kongen var tydeligfra arbeidsforholdetopphorertil med- vis en hyggeligforestilling.Det kunne i aljetildeling.En rekke eldre verdaling- hvert fall hores pi lang avstand at er haddeimidlertid fortjent bide en og praten gikk livlig og muntert. Jeg tror to medaljerfor sitt arbeidei skogbruk- det var enighetom at Hans Majesteter et. en velorientert herre. med stor interDe 5 som fikk H.M. Kongensheder essefor hvert enkelt pi hvert sted i var: landet.

Einar Snekkermo,som nd er 70 ir, og Efter Slotts-besoketdro vi opp i sombegyntei skogenfor 56 ir siden.

Ola Eng, som er 69 in, og startetoPP hoyden,forbi Holmenkollenbakkentil Frognerseteren,hvor direktor Bonnefor 5l ir siden. vise-Svendsen ungdommen var vert ved en lunch er bare som Vikvang, Ola ptt64 in, mensombegynteskogslivet som Skogbrukets Arbeidsgiverforening holdt for oss. Fsr aftenensovelser for 5l 6r siden. rakk vi en liten butikkrunde. Vi var Torvald Holmsberg,pi 66 unge6r, og blandt annet innom Steen& Strom, med50 ir sidenstarteni skogen. <<rulletrappvarehus> i seks etasjer.

John Tosteigan,som ni er 65 6r, og sombegyntei skogenfor 50ir siden. Vareutvalgetble bedomt i vrere for

1*-

ddrlig. Riktignok fikk Einar kjopt en ny avbitertang til hesteskosom, men i skaffe John er god, gammeldags sauesaks greidde de ikke.

Styrets formann, Gustav Aarestrup, og hans frue hadde invitert til stor middag om kvelden. Der var ogsi Odd Espolin Johnson og Per Krog med fruer, slik at hele VB,s styre var tilstede. Det ble et svrert hyggelig arrangement, og praten gikk ikke mindre livlig her enn pii Slottet.

Neste morgen ville vi prove hvordan det var 6 <sitte> pA Stortinget, og stortingsmann Gunnar Vada viste oss rundt. Dette var ved Apningen av trontaledebatten, slik at det var full travelhet i huset. StortingsrepresidentGuttorm Hansen hadde dog tid til 6 hilse pA gjestene og veksle noen ord. Vi fulgte debatten en times tid, og lot oss more av friske replikker fra sdvel Kire Willoch som Hanna Kvanmo. vi fikk Storebrand/Idun-girden ogsi sett litt av, idet Aarestrup og Johnon holdt hyggelig lunch for oss i sitt <<allerhelligste>.

For flyet returnerte om eftermiddagen. tok vi en tur til Akershus Slott, hvor vi spesielt si pd Hjemmefrontmuseet. Her var et dystert mste med historien, - men gjensynet med B-sipe, Ho-Ho, <tobakks>-posen merket papirluer o.l. liver opp.

Den felles konklusjon efter turen var at <Konge-ferden> hadde vrert vellykket, men at Oslo var et avsidesliggende og brikete sted hvor man vanskelig kunne tenke segd bo.

Jon Lykke

+

42

Sportsskytterlag starteti Helgidalen

To av de tre medlemmene i arbeidskomiteen foran skytterne og banen pd Bjartan samfunnshus, Bjarn Skoknes (t.v.) og Inge Slorholmen.

Hvis du kjorer forbi Bjartan samfunnshus en fredagskveld,vil du se at det stiir fullt av biler utenfor huset.

Gir ciu opp i salen, finner du at 4-5 skyttere er i ferd med 6 avfyre sine skudd med luftgevar pi l0 meters hold. Smellen i skiva etterfolges ofte av en stille ed. Det er medlemmer av Helgidal Sportskytterlag som strever med i fi sine skudd sA nrer blinken som mulig.

Det var den 12. januar 1979at en del personermsttes hos skytterinteresserte Brynjar Aksnes for i diskutere om det skulle startes opp med luftgevrerskyting pd vinterkveldene.Det var enighet om forsoke, og d Helgddal Sportsskytterlag ble stiftet. Folgende styre ble valgt: Bjorn Skoknes (formann), Brynjar Aksnes (sekretrer) og Inge Storholmen (kasserer).

Lagets forste leveAr er snart forbi, og Helgidals-Nytt har hatt en prat med Bjorn Skoknesfor i hore litt nrermere om lagets aktivitet og fremtidsplaner. <<Detforste vi mdtte anskaffe var skiveutstyr, lysutstyr og komkurransevdpen.>>,forteller Skoknes. <<Ford finansiere dette ble det vedtatt ot alle mqnnfolk over 18 dr skulle betale inn

en andel pd 100 kroner hver. Laget fikk dessuten skonomisk stotte fra ondre hold, slik st vi ble istand til d kjope fire luftgever og fem skiver.

Folgendegov okonomisk ststte til laget: Helgddal gammeldansforeningkr.

1.000,-, U.L. Vdrvon kr. 2.000,-, Skjekerfossen Brigdeklubb kr. 2.000,og Verdal kulturstyre kr. 3.000,-. Jeg vil her benytte anledningentil d takke alle dissefor velviljen>>.

- NAr startetdereopp med skytinga? <<Denforste skytinga foregikk fredag 2. februar i hobbyrommet pd Bjartan samfunnshus.Men det skulle snsrt vise seg at dette rommet ble for trangt, og etterfire kvelder ble utstyret flyttet opp i storsalen,der vi har holdt til siden. Det var ganskesnart rundt 60 skyttere som motte opp hver kveld, en kveld var det over 70. Pd grunn sv dette er det umulig d skyte fullt progrom med 40 skudd pr. skytter. Det kjores nd med I0 skudd for skyttere under l5 dr og 20 skuddfor slle andre, Alle under og i skolepliktig alder skyter gratis. Pd grunn av den store oppslutningen om skytinga har vi diskutert om vi skal deleskytingo opp i 2 kvelder pr. uke, men det har store praktiske ulemper for medlemmene.

Verdal Blomsterfonetning og Gravferdsbyri Tlf. 79014 Innehaver Oddvar Haugan

Vi har medlemmer .fra Grunnan til Brattdsen og fro 5 til 75 dr gamle, og det sier segselv at det er mest hensiktsmessigmed en kveld, slik at helefamilien kan kjore i log>.

- Hvordan er konkurransen lagt opp? <<Detskytes om en pokal for hver klassei perioder a 5 kvelder hvorav 3 teller. Dessutener det vanlig premiering, slik at alle som hsr deltatt sksl ha en premie. Under premieutdelingen i vdr gikk det med premier for over 5.000 kroner, men pd grunn av den store deltagelsen, gdr laget likevel bra okonomisk. Vi hor folgende klusseinndeling: Under I0 dr, I0-14 dr, I5-19 dr, 20-54 dr, over 54 dr samt en kvinneklasse.

Skytinga foregdr pd Bjartan samfunnshus fredagskveldene.Da er det ogsd mulig d fd kjopt koffe, brus og vsrme polser, og ettersom helefamilien er med, har laget klart d skape et trivelig miljo rundt disse kveldene.

Laget har avtale om en rimelig husleiei Bjartan samfunnshusmot vissegjenytelser av mere praktisk art, som vedhugging, vaskingosv.

I det hele tatt har interessenfor tiltaket vert langt storre enn vi hadde trodd pd forhdnd. Vi har skyttere fra Grunnan til Brsttdsen som kommer for d skyte kveld etter kveld. Og en annen ting: Det viser seg at sporten er langt mer krevendeenn defleste hadde trodd. l0 meters hold lyder enkelt for gamle Krag-skyttere, men det hur vist seg at det oftest varierer fro kveld til kveld hvem som oppndr det beste resultatet. Og dette gjor sporten interesssnt. Og selv om vi har fullt opp av skyttere pd fredagskveldene, sd er fremdeles alle skytterinteresserte personer i Helgddalen velkommen til laget>.

Skoknessier forovrig at han personlig menerat en etter hvert bor satsepd fullt konkurranseprograminnen laget, mendettekrevermereplassog utstyr.

JO

43

Ornitologisk forening starteti Yerdal Av Johannes Overmo

ArnsteinIndahl

Den 19.april 1979sig en ny tilvekst i bygdas organisasjonslivdagenslys, idet Verdal lokallag av Norsk Ornitologisk Forening ble stiftet. Arnstein Indahl fra Ulvilla, kjent ogs6fra Helgidals-Nytt's spalter, ble valgt som lagetsforste formann. Med segi styret har han Einar A. Tromsdal (kass.), MagnusJulnes(sekr.),Arnt Tore Sagvold og TorsteinMyhre.

Vi har hatt en prat med formannen etterat et drayt halvir er passertfor 6 hore litt om hans synspunkter om Iaget.

Virobservasjoner. Dette gdr ut pd at vdre medlemmer etter eget onske fdr utlevert materiale for registrering av dato for forste observasjon av de ulike fuglearter pd sitt hjemsted om vdren.

Medlemsmster.Det er avviklet2 medlemsmster med pedagogisk opplegg, dvs. lysbilledfremvisning med kommentqrer.Dette er svrert interessontog lrereriktfor medlemmene.

Atfas-prosjektet. Hele landet er inndelt i ruter a IOx I0 km (UTM-rutene pd de topogrofiske kartverkene). Her tar vdre medlemmer for seg hver si rute og registrerer olle fuglearter som hekker innen dette omrdde. Antall hekkende fugl betyr ingenting, det er ontall arter som er sv interesse. Fuglearter som observeres innen omrddet men som ikke finnes hekkende registreres ogsd.

Stort sett har vi nd dekket hele Verdal men noen kommune, skulle medlemmer vere interessert kan de fremdeles fd tildelt sitt omrdde. Men arbeidet krever mye bdde av tid og kunns kape r o m fu g leart ene.

Har formannen si noen fremtidsonskerfor laget?

Ja, det md for det ene bli at vi sker medlemstallet,og sd at det blir mange arbeidsoppgqverd fd pd de ulike felt i ornitologien,sqmt at skt vitenforer til d fremme forstdelsen for verdien av vdrfauna. Hvis vi fdr mangemedlemmer og mqngearbeidsoppgaver,vil det bli aktuelt d dele laget opp i grupper som kan spesialisere seg pd hvert enkelt omrdde.

Ekskursjoner.Laget hadde pd forsommeren tre ekskursjoner. Den forste var til Tqutra den 13. mqi der 19 medlemmer deltok. Godt utbytte av turen idet 40fuglearter ble observert av gruppen.

Den qndre ekskursjonen foregikk rundt Leksdalsvatnet 27. mai. Her deltok 30 medlemmer. Pd grunn ov vsnnstanden vsr observasjonsforholdene ugunstige, men deltagerne kunne likevel notere 39 forskjellige fuglearter i sine blokker.

Hva er formilet med foreningen, ArnsteinIndahl?

Lagets formdl er d vrere bindeledd mellom fugleinteresserte personer i Verdalssmt stimulere til ornitologiske Tredje ekskursjon vor et week-endundersskelsersv slle slog. Verne om opphold i Vera 16. og 17. juni med naturen og srerlig da fuglefaunaen stdr overnatting ogsdpd programmet, somt d fremme i Vers Samfunnshus. medlemmenesinteressefor og kunnLordog kveld var det film- og lysbildeskaper om fuglelivet giennom ekskur- fremv isni ng og k unns k apst evI ing. sjoner, foredrag osv.

Sondag var det et forferdelig regnvzr, Hva har derefdtt utrettethittil?

Medlemmenehsr v@rt svert aktive dette forste hslve dret, og vi har fdtt utrettet mye. Kan nevne folgende soker:

men likevel ble det en utbytterik tur i felten. Under hele ekskursjonen ble det observert i alt 39 fugleqrter. 4 av disse, toppond, sondlo, storspove og rodnebbterne er tidligere ikke offentlig registrerte i omrddet.

Nybyggog reparasjoner utfsreshurtig og fagmessig

TORBIORNGRANDE BYGGMESTER

l-..-

Kan da til slutt onskeflere medlemmer velkommen til en interessant hobby - en hobby der msn neppenoen gong blir helt utlert, men samtidig en hobby man kan ha mye glede av selv.

Til slutt vil jeg fremheve at man ikke behsver d vere fugleekspertfor d bli medlem i foreningen, vi trenger stotte som fra flere, Og de arbeidsoppgavene her er nevnt utfores uv vdre medlemmer helt pd frivillig basis,ingen tvinges til d ta pd segoppgavene.

ADIDAS - TROLL KNEISSL - SUVEREN EIDE - HELLY.HANSEN Vdreprodukter selgesav

Birger Stene vuku

44

Virleikane Av Arnstein Indahl

At virren er ei inspirerandeirstid til si mange foretak, er det vel ikkje nokon tvil om. For ein naturinteressert er denne irstida spesiellinteressant,dd det endeleg byrjar A livna til ute i naturen. Dette forar til at ein byrjar d farta meir ute i skog og mark. Kanskje pi skitur i ei mdrnelys marsnatt for 6 hoyra pA uglanes song, eller kanskje ein tur til orrhanemyra eller tiurskogen, nir det lir uti april. Og omsider meldar trekkfuglane sin ankommst, med hoglydte fuglekvidder frd tretoppane i gran og lauvskoglia. Snsen forsvinn og innsjoane vert isfrie, - joda det er vakkert nAr naturen atter ein gong har Arspremiere pi sitt urgamle skodespel.

Det er mange som tek sovepose og telt i ryggsekken og vandrar til den gamle spelplassen til orrhanen. Ar etter ir har dei mange ligget i den kalde snoen og iaktatt orrhanene, mens dei kjempar for hoas oppmerksomhet.

Men det er heller ikkje si rart, dA orrhaneleiken verkeleg er fasinerande.

Ein fdr liksom ei kjennsle av i vera ein del av naturen nirr dei kampglade orrhanane spelar berre ein tre-fire meter framfor deg. Tiurleiken er ogsi eit attraktivt tilbod fri naturen si side. Det er berre det at tiurleiken er mykje vanskelegare6 finna enn orrhaneleiken.

Ein del av grunnen til det er at lyd-yttringane hos tiuren ikkje <ber> si langt i terrenget som orrhanens. Ja dei hoyrast ikkje lenger enn nokre fd timetrar fri spelplassen,mens orrhanens buldring kan hoyrast pi fleire kilometrar. Det er ogsi eit beklageleg faktum at den mA karakteriserastsom forhaldsvis fitalleg i dag, sjolv om nokre ornitologar som har forska med skogsfuglei tid, meinar i sji ei betydeleg auke i bestanden,i ymse delar av

v

landet. Kva nedgongeni skogsfuglbestandenskyldeser det ingensomveit med sikkerhet.Det er difor grunn til a dtvara alle som tenkjer i besokaspelplassanetil orrhaneneller tiuren om i fara med varsemdpi og vedleikane.

To andre spel som ogsi er i gong i minadskifte april/mai er padde- og froskeleikane.Dessekan 69 gje ei artig og larerik oppleving. Froskens leikplassarer konsentrerttil det blautare element,smi <skogstj6nni>er ideellei si mite. No har eg ikkje kome over den riktige store froskeleikenenno, sd nokon erfaring frd ein slik ein har eg ikkje. Dei eg har funne har ikkje talt meir enn fire-fem individar. Men det var likevel artigt i sjd pn dessedyra, nir dei mdlbevisstutfoyrde heile leikritualet. Paddeneeller <groa>> som vi gjernast kallar den, har eg funne lettare 6 iaktta enn froskane, dd den held til i oparelende.I vir kom vi over ein leik pi ein avsidesveg ved ein innsjo her i dalforet. PA omlag 150 meter talte vi 93 paddar! Ein kan liksom fora tankanetilbake pi dei dyre-

<Groleik>

artane som ein har leseom, fanst pi jordkloda i urtida, nir ein iakttar dei langsomme og avmila royrslene til paddane. Det er kanskje ikkje si mangesom har ofra tid og tanke til a ta ein tur og sjd pd desseskapningane, som ikkje er kjent for d vera dei vakraste i naturen. Men ein tur til viren, ententil frosk eller paddeleiker verkeleg 6 anbefala, for det er utruleg interessant.

Si vendar trekkfuglanetilbake. Det er to artar av dessesom er verdt i dra i sji pi, dobbeltbekkasinenog brushanen. Brushaneleikener lett 6 finna, om ein di veit av ein stad kor det er fugl. Den spelar mange stader her i Verdal, da helst ikkje si langt fri eit v6tmarksomrdde.Har du lyst til 6 sjd desseprektige fuglane spela,si er ein tur til Rinnleiret eller Vera sikkert ikkje bortkasta. Ellers henvisareg til HN-77, nir det vidare gjeld denne fuglearten. Dobbeltbekkasinensleikplasser verrei finna. Oftast mi ein til fjells, og det kan veralangt til fjells 69, for 6 finna spelplassen til den. Er ein fyrst si heldig 6.ha funne den, si har ein ei uforgloymelegoppleving framfor seg.Dobbeltbekkasinens leik er si spesiellat den nestenmd opplevastfor 6 fd det riktige inntrykket av den. Det er berresi syndat ogsadenneartenmi karakteriserast som delsskjeldan.

Har du no planar om 6 ta ein tur uti natureni vdrminadenefor i sji pd det som foregir der ute, entendet no gjeld dei artane eg har nemna, - eller det gjeld paringsspelhos andre dyr og fugleartar,si husk da heilatida, at her er vi menneskerinntrengjarar. Og er man forsiktig og omtenksom vil kanskje turen verta ei oppleving som seintgir i gloymeboka..

Foto: Forf.

]{ORDEltFrEutSrE

sPEltltBEt1oilG A.S

t nre*cit

aa! onhnhlc

Sl.rnb.,onl

A.S,

Honclo$

Boks 7, 7651 Verdol ot

uHe:nt'1. srannr.,o,.A.t,

Telefon 076 79400

H.E.EIDES EFTF.A.S B O K E R P A P I R K O N T O R U T S T Y RL E K E I O Y P O S T B O K9S9 . 7 6 5 1V E R D A LT E L E F O N ( 0: 7 67) 9 5 2 3

45

HelgqdaL I.L.

DRIFTSARET 1979 Hovedstyrethar bestAttav: Johs.Overmo,formann Egil Green, nestformann Sigbjorn Ottermo, sekretrer Brynjar Aksnes,kasserer Brit Ness,styremedlem + formann ski: Jon Overmo formann fotball: Oddvar Lyng formann friidr.: BjarneHaugan Varamenn: Ottar Julnes, Grete Ward og Arnold Kjesbu.

Det er avholdt 8 styremoter samt halvirsmste og irsmote.

Idrettsligaktivitet meldinger.

Her visestil avdelingenes Totalt sett har den idrettsligeaktivitet skt fra 6r til ir innenHelgidal i.1.,selv om det pi enkelte fronter har skjedd en viss nedgang.Det finnestrolig ikke ett menneskesom har den fulle oversikt over all gratisinnsatssom ligger bak alle aktiviteterinnenidrettslaset.

Anleggssektoren Det er gjort mye med klubbhuseti 6r, men fremdelesgjenstir dessverre en god del arbeid. Det er i hipe at hele lagetslutter opp om dettearbeidetni i host, slik at vi kan fi byggetgodkjent og tippemidleneutbetalt.

Banekomiteenhar ogsdi ir lagt ned et stort arbeid med fotballbanen pi Elneshogda.

Lysloypenevar sist vinter velpreparerte stort sett hele tiden og ble flittig brukt. Ogsi de andre skiloypetraceene ble brukt mye, bddetil treningog trim.

Laget anskaffet i fjor hsst en ny snoscooter.Den har vi god bruk for.

<HeIgddals- Tr i mmen>>.

Leif Svortds klipper pd Fagerlifjellet. Veressjoen i bakgrunnen.

Stafetten fir stadig storre deltagelse, og spesieltgledeliger det med deltagelsen av lopere som ikke tilhsrer elitegruppen.Lordagsutflukten fra Brings6senom Karitjonna foregikk i vakkert solskinnog med bra deltagelse.

Nytt av i ir var en natursti lordag ettermiddag ved Vera samfunnshusmed Sigrun og Per Storholmen som ansvarlige.De haddesom ventetgjort en god j.obb,og den store deltagelsentyder pA at tiltaket er populaert.

Herfolgende steder: Bynahangan, vola, Lifjellet, Fagerlifjellet, Snusvola,

Rautuna og Roshangan.Neste6r kan posteneplasseres andresteder.

Dametrimmeni Volden er fremdeles popular. Her trimmesdet hele vinteren gjennom. Grete Ward har ledet trimmen siste6ret.

Andre aktiviteter Underholdningsgruppa gjennom5. nyttforte sitt tradisjonellejuleshow 6rsdag, og med smi forandringer ble programmet dessuten framfsrt i Ulvilla, Leiridalen og pASoltun. Sanggruppa har dessutenmedvirket ved flere anledningerrundt om i bygda, samt at lyden fra deres struper ogsi har tonet ut over NRK Trondelags eter. SnorreHolmlimo har betyddmye for utviklingeninnensanggruppa.

Tveriholm-bautaen er ni pd plass og hoytidelig innviet. Avdukingen skjeddesondag7. oktober i strilende solskinn og med stor deltagelse.Vi takker Tverdholm-komiteenmed forTrim Helgidal i.l. har i ir for forste gang mann Ole J. Haugan i spissenfor innsatsen. forsokt et fast trimopplegg pd Tinsvoll-prosjekteter ni nestenfersommers tid, <Helgidals-Trimmen>.

En mere skral sommervrermessigsett dig. Det som gjenstir er innredningskunnevi knapt truffet p6, de hyggelige arbeid, oppmuring av gruve og bygging av skigard rundt huset. Nir kveldsturene som ble planlagt rant stort sett vekk med regnet.Men det ble huset er ferdig vil det vaereviktig i solgt stemplingskorttil godt over 100 skapeet miljo rundt Tinsvollenved at personer,og 19 av dissehar bessktalle det arrangeresseterdagermed anledning til d fi seglitt gammeldagsseter7 postene. Audhild Lillegird vant mat for de besokende,samt utstilling forstepremienda trekking fant stedpi irsfesten mens de to trostepremiene og demonstrasjoni bruk av utstyr etc. gikk til Idar Elnes og Magnar LilleVeresfestivalen ble ogsi i 6r en sukgird. I 6r var postene plassert pi sess,selv om vergudene var vrange.

om Veresfestivalen 1979. Fra lordogsutflukten Karitjonna. Han Per har visst noe morsomt d fortelle !

Det ble et ufyselig regnvrer under Veres-sjoen Rundt pA sondag, men deltagelsen ble likevel meget god.

Neste 6r tar en sikte pi d ordne forholdene litt bedre for deltagerne med hensyn til klesskift.

Styret legger fram for irsmotet forslag om visse forandringer i sammensetningen av Veresfestivalkomiteen. Arrangementet er etter hvert blitt si omfattende at en stsrre fordeling av oppgavene syneshensiktsmessig.

Den positive innstillingen og hjelpsomheten fra folket i Vera er noe av det mest gledelige ved Veresfestivalen.

Det mi v&re et mdl for Helgidal i.l. ogsi i framtida i samarbeide med folket i Vera om 6lage en festival som er den vakre fjellgrenda verdig.

Helgidals-Nytt holder fortsatt stangen som et av bygdas mest populere tidsskrift, noe salgstalleneskulle bekrefte. I grove trekk er nok avisas form funnet, selv om det nok fremdeles er behov for litt finpuss her og der. Og hvis det i framtida viser seg

46 nodvendiger det en forholdsvisenkel affare A satsepi annet stoff en hittil, da avisastir noksAfritt redaksjonelt.

Einar Snekkermo ved en gammel kvernstein ved Stamntjsnna.

Okonomi Lagets skonomiske situasjon er i Ar adskillig bedre enn i fjor pd sammetid.

Dette har flere irsaker. For det ene har alle gruppene spart mest mulig pA utgiftene uten at dette har gitt ut over aktivitetene.For det andre har de innteksgivende tiltakende gitt jevnt over meget bra. Laget arrangerte bingo i Ulvilla pd etterjulsvinteren, noen som kombinert med handarbeidsbingo gav kr. 30.000 i netto overskudd. Erling Rygg, som var ansvarlig for bingoen, og Ulvilla Bygdelag med Paul Aune i spissen fortjener i saerlig grad lagets takk, men ogsd alle andre som hjelpte til eller skaffet brod og handarbeidspremier fAr sin del av aren for resultatet.

Pi grunn av mindre innkjop og derved forbruk av lagerbeholdningengav Veresfestivaleni dr netto overskudd pi vel 15.000kroner. Festarrangementene i lagets regi har ogsd gitt jevnt over svrert bra.

En spesielltakk retter vi til Verdal kulturstyre for det velvillige bidrag vi fikk fsr jul i fjor og som gjorde oss i stand til A anskaffe snoscooteren.

Dette kom godt med pd en tid da lagets okonomiske situasjonvar dyster.

Kvinnegruppa Etter forslag fra Ulla Aksnes utnevnteHelgidal i.l.'s styrei dr en kvinnegruppe med folgende styre: Ulla Aksnes(formann), Liv Bjartan (kass.)

Annbjorg Nonset (sek.)Kristin Gomo og Ase Berg (nestform.).Dette er nok noe av det mest fornuftige vi har gjort pd lang tid, gruppahar nemliggjort en svart god jobb. De administrererfor det ene en god del arrangementer,for det andre har de skaffet en god del penger i kassa. Etter gruppas eget onske er disse pengeneoremerket til innkjop av utstyrtil klubbhuset.

Gruppa vil heretter,hvis styretsinnstilling ger gjennom pi irsmotet, irsmste. velgesav idrettslagets Fjellorienteringen For jul 1978 hadde Erling Walleraune et kurs i bruken av kart og kompasspA Volden skole.Kursetgikk over 4 kvelder,og var gratis. Helgidal i.l. har ogsi i sommerarrangerten del fjellorienteringslopmed jevnt over bra deltagelse. Verdalsmesterskapetble arrangert i indre Malsidalen, og der fikk deltagernevirkelig testetsin orienteringssans,da tika var tett som ull i hoydene.

Styret gir inn for at det neste ir velgeset O-utvalgpi 3 medlemmer.

Oppslutningen om reising og riving ov martnasbodene ble ikke god, men Teodor Nessemo sviktet ikke. Og humoret hans er det ingenting d si pd. Vi gir en femmer til den som kan bevise d ho sett Teodor i ddrlig humor noen gong!

Einar Snekkermoog Reidar Prestmo i Snekkermomarka. Gamle vegleier og andre spor etter menneskeligvirksomhetfor i tidenble undersskt.

Styret vil til slutt fi takke alle som har lagt ned en innsatsfor Helgidal idrettslagi 1979.Som nevntinnledningsvis er det et utall av gratistimersom hvert ir leggesned for at hjulene skal kunne holdes i gang, og i si mite er allejobber like viktige.

Utmerkelser Arets Innsatspokalble tildelt Erik Falstadfor hansinnsatsi baneog terrenglop. Han sikret segdessutenFriidrettsbollen.Skifatetgikk i ir til veteranen Per Leirset, mens Gunnar Hermann stakk av medFotballkruset.

Kafferast under rivinga av martnasbodene pd Ora.

ARSMELDING FRA SKIGRUPPA Styrethar bestitt av folgende: Formann: Jon Overmo Nestformann:Jon Berg Sekreter: GreteWard Kasserer:Tor Bjartan Styremedlem:SteinSagvold Skistyret har i 1978/79hatt l0 m6ter der 37 sakerer behandlet.Videreer det arrangert 2 skitreff samt hyggekveld med premieutdeling.

Sportslig har sesongenvert meget bra for laget, med fine plasseringer bide pi kretsog lokalt plan.

For endel av lagets topploperehar 79 vert en skuffelse. kanskjesesongen Tross stsrre treningsdoserhar de hatt tilbakegang fra iret for, noe sikkert sykdom (influensa)fir ta skyldenfor.

Men flere lapere har hatt en enorm fremgang fra iret for, slik at pi det lokale plan har lagets seniorlopere vrert helt suverene.Ogsi blant den yngre garde er det flere fine talenter i byggep6.

Resultater: kl. B: I Sturla Verdalsmesterskapet: Green,kl. C: I Odd HelgeRoksvdg, kl. D: I Per Leirset.Gutter l0 6r: I Jonny Arild Haugan, Jenter8 6r: I Jorid Sorli.

Lysloypekarusellen:kl. B: I Snorre Green(vinnerav L-K) kl. D: I Per Leirset,Gutter l0 ir: I Jonny Haugan, Jenter8 ir: I Ingunn Leirset.

Hervolrennet: m-2: 1 Sturla Green (vinner av rennet),M-5: I Per Leirset,K-l: I Audhild Lillegird, K-6: I Mildrid Lillegird.

47 Aksje i l0-pokalen v,/Sturla Green, Per Leirset, Snorre Green, Rolf Green, Knut Sorli, Odd Roksvig, Bird Brsnstad, Tor Bjartan, Magne Lustad og Jon Sorli.

Virlonken: M-2: I Sturla Green (vinner av rennet), M-5: I Per Leirset, M8: I Eilif Hagen, K-4: I Gunnhild Leirset.

Aksje i l0-mannspokalen v,/Sturla Green, Per Leirset, Bird Bronstad, Snorre Green, Stein Sagvold, Knut Sorli, Odd H. Roksviig, Rolf Green, Tom Rune Bakken og Steinar Helgis Verdalsmesterskapeti stafett: l. pl. til Helgidal i.l. v/Rolf Green, Per Leirset og Sturla Green.

Fjellrosastafetten: l. pl. til Helg6dal i.l. V/Snorre Green, Per Leirset, Stein Sagvold og Sturla Green.

Arnljot Gelline: M-2: I Stein Sagvold.

Buller6srennet: M-2: I Sturla Green, 6O-64hr: I Olav Sagvold, over 65 iir: I Ole J. Haugan.

Holdenrennet:M-2: I Sturla Green.

Ogndalsrennet: 60-64 ir: I Olav Sagvold.

Stiklestad skifestival: kl. C: I Rolf Green.

Arrangementer Den strenge vinteren gjorde at flere renn mitte avlyseseller utsettes. Bl.a. mdtte kretsrennet for sen,/jun som laget hadde fitt tildelt avlysespi grunn av kulden.

Dessverre miitte ogsi flere klubbrenn utsettes,slik at rennene ble altfor konsentrertepi virparten.

Laget har arr. folgende renn: - Verdalsmesterskapet l0 t.o.m. l5 ir - l. runde i Lysloypekarusellenalle kl.

- Fjellrosastafetten - Ole-Sprinten - Klubbmesterskapet - 3 runder i klubbkarusellen Som vanlig medarrangor i Hervolrennet og Virlonken.

Arbeid Loypetraseene som ble ryddet for sesongenser ut til d virke etter hensikten. Loperne har her treningsmuligheter, mosjonistene har faste spor 6 gi i.

Ogsi arrangementene blir forenklet ved at man har faste loypetraseer.

Et onske fra skiavdelingener at lysloypa ved Bjorstad blir forlenget sAsnart lagetsokonomi tillater dette.

Priser Skiavdelingenserespris ble i ir tildelt Ole K. Sagvold. Skifatet gikk til Per Leirset, som ogsii tok Kjell Bjartans pokal. Ivar Kjesbu tok Ingeborg og Kristian Holmens pokal til odel og eie. Per Leirset tok aksje i Leif Rotmo's pokal, mens Jonny Haugan tok sin andre aksje i Ingvar Leirset's pokal.

ARSMELDING FRA FOTBALLAVDELINGEN Styret har bestitt av folgende: Formann: Oddvar Lyng Nestformann: John Olav Indahl Sekretrer:Per-Leif Eklo Kasserer:Kjell Ottermo Styremedl. Sturla Green Styret har hatt fem styresmoter og tre spillermoter. Sportslig har det vrert en middels sesong,i og med at A-laget mi ned i 5. divisjon fra 1980.

I de aldersbestemteklasseneer det blitt arbeidet godt og ganske gode plasseringerpi tabellen.

Det er blitt tatt 3 solvballer og 6 bronseballer i dr, og si har to spillere vart pi kretssamlingerfor smdgutter.

A-laget har hatt Rolf Stene som trener og Jon Overmo som oppmann.

B-laget har hatt Rolf Stene som trener og Pil Holmli som oppmann. Guttelaget har hatt Erling Rygg som trener og oppmann. Smdguttelaget har hatt Kjell Ottermo som trener og Alf Ward som oppmann. Lilleputtlaget har hatt Einar Holmli som trener og Per-leif Eklo som oppmann.

Vi har arrangert sommercup med alle lag i Verdal unntatt Verdal i.l. som deltagere. I.l. Sverre var erstatter, og var ikke snauereenn at de vant turneringa.

Likesd deltok vi med A-laget i Leksvikfestivalen's fotballturnering der vi vart nr.3.

Nii slutter Rolf Stene som txener etter tre ir, og vi vil takke ham for en god jobb, selv om det nA ble 5. divisjon.

Okonomisk har det vart et ganske godt iir, noe vi har bingoen 6 takke for. Publikum har dessverresviktet oss litt pi hjemmekampene i 6r, men det fir den dirlige tabellplassenta skylden for.

I ir er dissepriseneutdelt: Fotballavdelingens erespris: Tore Holmli.

Fotballkruset: Gunnar Hermann Treningshesten:Torbjorn Granheim 100-kampplaketten:John Olav Indahl og Magne Holmli.

Til slutt vil vi takke alle for godt samarbeid i ir, og hipe pd like godt samarbeidi det kommende Ar.

ARsnnnnrNrNGFRA FRIIDRETTSGRUPPA Styret har i 1979bestitt av: Bjarne Haugan - formann Gunnhild Leirset - nestform.

Sturla Green - sekreter Rolf Green - kasserer Magnar Bakken - styremedlem

Gruppa har i lopet av sesongenhatt 5 styresmoter,,og2 turer til Vera, i forbindelse med uttaking til Veres-stafetten. Formannen representerte gruppa anngiende oppsette av Verdalskarusellen, og dessutenhar formannen deltatt i samtlige moter i hovedstyret.

Sesongener vel den beste i klubbens nyere tid, og det takket vrere Erik Falstad, det skal vi komme tilbake til senere i beretninga. Pi det idrettslige omrd.de har virksomheten foregitt pi lopsplan. Opplegget var at vi i hast skulle arrangere idrettsmerkeprover, men si er det banesporsmdlet,som vi skal komme tilbake til, og det triste vreret som vi har hatt i hsst. SA vi har ikke sett noen mulighet for ii arrangere provene. Friidrettsgruppa har hatt 6 karusellrenn, samt klubbmesterskap, og var med og avvikla 4. runde i Verdals-karusellen pi Elnes-hogda.

Nir det gjelder klubb-karusellen har det vert noe synkende deltakelse, sammenlignetmed de 2 siste ira. Vi skal forst ta for oss Erik Falstad, og hans fine prestasjoner. l. plass terrenglopVerdal il., l. plassterrenglopskarusellenover 2 dager som S.I.F.K. arrangerte, l. plass terrenglop Asgutten, 1 plass terrenglop Inderoy, kretsmesteri terrenglopi l7 drs-klassen Mosvik, kretsmesterpd 800 m banelop, tid 2,03,4, l. plass 800 m Steinkjer. Han vart uttatt pA landsdelslaget mellom N-T, S-T og Jiimtland, han plassertesegsom nr. 3 pi 1500m, i lag med deltakere som var opptil 2 iir eldre. Han vart trondersk mester pA 3000 m, samt vinner av sin klasse i Verdals-karusellen.

Av andre resultater kan vi nevne:Olav Haugan deltok i Nybrott-karusellen andre iret pA rad, og tok statuetten i solv. Laget stilte med 9 lag i Veres-stafetten,og tok l. p l . o g 4 . p l . s e n i o r ,1 . p l . o g 4 . p l . o l d b o y s , 2 . p l . j u n i o r , 3 . p l . k v i n n e r ,o g 3 . pl. kvinner oldgirls. I Leksdals-stafetten vart det l. pl. gutter, 2. pl. menn senior, 2. pl. damer oldgirls, men styret vart svrert skuffa over at ikke alle motte opp til start i oldboysklassen.Videre mi vi nevnegode resultater i lopet av sesongen av Tore Kjesbu, Ellen og Gjermund Julnes, og Trine Julnes som er et lopstalent. Friidrettsgruppa onsker at det pd irsmotet blir valgt en komite som kan ta segav lopebanenpi Elnes-hogda.

Til slutt i irsberetningen vil friidrettsgruppa takke Erik Falstad for den P.R. han har gjort for klubben, og onsker han lykke til videre i sin karriere.

Prisvinnerei friidrettsavdelingen 1979: Friidrettsbollen:Erik Falstad.

48

PRISVINNERE 1979

Per Leirset med Skifatet

Gunnar Hermann med fotbollkruset

Erik Fslstad tok bdde Innsatspokalen og Friidrettsbollen.

Ole K. Sagvold med Skiavdelingens

Fotballavdelingens

49

STYREROG KOMITEER Valgt for driftsf,ret1980

Hovedstyret: Formann:Jon Overmo Nestformann: Kjell Ottermo Sekreter: Brit Ness Kasserer:Brynjar Aksnes Styremedlem:GunnhildLeirset Varamenn: Asmund Leirset, Grete Ward og Arnold Kjesbu Skistyret: Formann:Ottar Julnes Nestformann:Sigbjorn Ottermo Sekretar: GreteWard Kasserer:Jon Berg Styremedlem:Odd H. Roksvig Varamenn: Magnus Julnes,Gunnhild Leirsetog Rolf Green Fotballstyret: Formann:Oddvar Lyng Nestformann:John Olav Indahl Sekreter: Ketil Svartis Kasserer:Per-Leif Eklo Styremedlem:SturlaGreen Varamenn:Brynjar Aksnes,Ketil Sagvold og Morten Ottermo Friidrettsstyret: Formann:Tore Holmli Nestformann:SteinSagvold Sekretar: Hivard Elnes Kasserer:Rolf Green Styremedlem:Magnar Bakken Varmenn:Ove M. Haugan,Leif Svart6s og Odd Bjartan Oppmannski: Egil Green Underholdningskomite: Formann:Jorunn Green Medl.: Tor Green Inger Holmli Hervolkomite: Formann:Egil Green medl.:Asbjorn Leirsetog Bjorn Skoknes Varamenn: John Tosteigan, Odd Bjartan VArlonk-komite: Formann: Johs.Overmo medl.:Per Leirsetog Bjorn Skoknes Varamenn: Pdl Holmli og Magnar Bakken Grendemenn: Ovre Helgidalen: Ottar Julnes Skjrekerfossen: Ketil SvartAs Elnes:John Storholmen Elneshogda:Ola PetterBerg Nordkleiva:Roar Leirset

Bjorstadhogda:Alf Roksvig Ulvilla: Odd Grundmo Lysloypekomiteer: Bjorstadhogda:Olav Sagvold(form.)

Ole K. Sagvoldog Jon J. Haugan Bjartan: Tor Bjartan (form.)

Leif Svartis, Odd Bjartan og Ole J. Haugan Banekomite: MagneKjesbu(form.)

SverreLeirsetog John Nonset Byggekomiteklubbhus: Formann:Tore Holmli medl.: Sigbjorn Ottermo, Magner Haugan, Snorre Green og Magnar Bakken Vasskomite: PAIHolmli (form.)

Einar Holmli og MagneKjesbu Veresfestivalkomite: Formann:Jon Overmo Medl.: Brynjar Aksnes, Gunnar Grunnmo, Einar Holmli og Torgeir Bakken Varamenn: Odd Grunnmo og Kjell Bjartan Loypekomite: Formann:BernhardOlsen Medl.: Tom Rune Bakkenog Magnar Bakken PR-komite: Johs.Overmo(form.)

Kjell Kulsli og Einar Holmli Salgskomite: Leif Svartis(form.)

Liv Bjartan og Brynjar Aksnes Friluft/aktivitet: Per Storholmen(form.)

Johs.Overmoog Per MagnarWard Stafettkomite: Hivard Elnes(form.)

MagnarBakkenog Ottar Julnes Kvinnegruppe: Ferkvinne:Eva Sorli Nestforkvinne:Ase Berg Sekretrer:Annbjorg Nonset Kasserer:Liv Bjartan Styremedlem: Kristin Gomo Varakvinner: Gudny Hallager, Brit Fredriksenog Iris Skoknes

Komite f or friidrettsanlegg: Formann:Tore Holmli medl.:Alf Julnesog Odd H. Roksvig Planleggingskomitefor lysloypa pi Bjorstad: Formann:SteinSagvold medl.: SnorreGreenog SturlaGreen Tin-komite: (for4.)

Johs.H. Nessemo Hdvard Elnes,ALf Akervold, Lasse Johnsonsen.og Johs.Overmo Helgidals-Nytt: Redaksjonen:LasseJohnsonsen.

Hivard Elnes,Arnt Kjesbuog Johs.

Overmo Salg,/annonse: Jon Berg(form.)

Einar Holmli og Ketil Sagvold Valgkomite: Formann:MagnusJulnes Jon J. Hauganog SnorreGreen Revisorer: Ivar Bjartan og Kjell Bjartan Orienteringsgruppe: Formann:SturlaGreen Knut Sorli og AsmundLeirset Trimutvalg: Forkvinne:GunnhildLeirset medl.: Britt-Liss Pedersenoe Mildrid Holmli Jubileumskomite: Formann:Brynjar Aksnes medl.: Johs.Overmoog Inger Holmli Planleggingskomite for avlastingsbane for fotball: Foimann: Oddvar Lyng medl.:JoroddRoeog Jon Overmo Repr. til Kontaktutv.: Kjell Ottermo Utdanningskontakt: Brit Ness Trimkontakt: GunnhildLeirset Anleggskontakt: Jon Overmo

50

++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++vv+YYYVYVVyyyVyVly++++++++++++++++++

+ + + + * + + +

! idrettsutoverfor 1979,og i likhet med i det er klart st dette tspper bdde dyre' " " . r " ' var det Anna Bjorgan som gikk bur tid og krefter. A Sd pd ski utover |I forfjor i I t i I I I It

av med seieren.Og en suveren seier ble det. Rv de itte som avga stemme, fikk '7'7 poeng.

OrienAnna tilsammen teringsloperen Arne Okkenhaug fulgte narmest med 35, mens veteranen Birger Haug la beslagpd bronseplassen i dette selskapet med27 poeng.

De som vil vite litt mer om Anna,

_

denne tids er svert viktig hvis en skal kunne hevde seg. Dessuten er det problematisk d fd til skikkelig lopetrening ogsd pd denne tidq sv dret. Vegeneer islagte og halvt farlige d lope etter, og ,/e i terrenget er det ogsd problemer med is og snoslaps.

-Har du tenkt 6 gjenta NM-bedrif-

f kan sli opp i Helgddals-Nyttfor 1977^,ten din fra 1979,da du sjokkertehele Anna Bjorgan med.prisenfro Helgd-{ f der det er et intervju med henne. A ski-Norge med en fjerdeplasspd l0- dals-Nytt som <Arets idrettsutoverl 1977> * I gjenta de samme sporsmirlenei ir kilometeren? t;i--^-

..: r:+^ :-+^-^ .,: L^r^ I finner vi lite interessant, men vi har da

i;;il'#;i;j;;;""

t+

ea'onnt i^^ a-) nl lzaalntr regner ieg med Som sagt at konkur-

harderei dr. ogsii ir rorh ransenvii btt-aaskittre

+

f gratulere og slii av .n p.ut med denne Arets NM kommer til d ho avgiorende ".:?tir ^^--- Lt:-toppidrettsfo'o t^^^: )-^ta^r^tt-oo:1Y::::i r---- ^--, -.--^ f

pd oL-uttakt;;;;,Ts;;i; bondekonarra innftyretse iil;;;;;ff;;;i. vit tir hennes hore litt om for A t Leiradaten, fore en enormtriitiii'fii ii^iitige.Derfor trories d";;; "ritt "tieI ff,,.n'il;;;i,."'rt"."' ! -sutr.r du hardtrilorympiaseso'g-ered kommemed,n ouZrroiir:iii-i"it dr. Menieg harda ttitt ieiiit iat i", t en,Anna? oiira',"i2"iit"i^i"'t l""i?r'iii;trent jevntbra,omtren,ro^ ,"ri,ii'iii";-iti Men de som yor NM. Men alt md klaffe iiit'intiiln l,fsr fiordrssesons,en. gteder mes tit titettopptop.regtrord;,';;i;;;;;i; ItiTlrtt[ii'"ifi"Ji"'"|; o^ igien.Jeger de aktivesegne rekki' ":;; }";;i, i';;rr;;;r"'i{e,'"^aiio

':top:'"" pd andreomraaer inntrvkketies sitterlyy!un!-,| igienmedl, :',',:"' ha mstt storsteparte',:i-:!:---* 1',!::."d' er st dettestortsetterfolk som* :l:!i! ':,'-^:"i"'ognedertag medsumme.{"'-} ning-'Det er i grunnenmassemedienet ':y,!d'det tit at man er sd skuffet] f::!' om enkommerpd "'o:',*:'^!:L

,:*:;:i{tlii-; i;;:r;ir:;*,,,:1 !:xi:Wr,*:',!*;,:i,::::;'' tiuit:r::,i":;:f;,x1

st^en-konkurrenthorgd""'l,i:::f,::,-* har trent - Son-,topploper-a-.ru tuit".ni,';;';|;';;i;;;;;;;t;troppen> der-raskere, kanskiefreserlitt bittert' * I mye mer enn jeg. De har vert pd ormt,og medlitt utur t""-0" iit.".f N:i-!'t har gdtt ei tits stund,gdr han] i'lii,iilfJrTr"rtoif ,o ski hver mdned havnelangtnedep6 ri',". ir]'l'';;';; gratulerevinneren'Jes* duharnoeigjenroraaii*i6ppiar.tn :i!^k-t"for d isiden i roi*Zr, og treningsmengden ':i::'toppidrett ogmasseidrett ryd Fal_ l";:;;:'rr""t:;:;'';r:'norre enn hvojeg Jo sdabsotutt.Detfotesiiie urttert utentopperu'Fj^".'.::':'^:I tit. sd noen for megomieg t"**"i'",''iyl;;';;; !,::!..'hdnd' ih;;;;;,;f;;;;;";'kudd seriig blandt^de y:^8:-":* nareir[-[; iioi a ingen,bredde' !oL-dettagetsehariegsmdforhdpning-pd resultatlista. topptoperen et idestto^ ci:-::tp,i:!:i gjore Mri mitr erire-ioii"yi. beste, renkt d satse att i;;;;",;,;:;-;;;'i;, '!::."' tening' og har i vinter ogsd, sd somiegharsagttitdeiise'k;t"p;;;;, ,f,!: i!!:* i;;r";;;;;;;'p;"i';:;r, man hellerikke "f*^* Dumasetvbestemmr"iiii"i{iirai:,2i*"'fdr ifarvi sehvordanresuttatenebtiretter

enerne'

probremer ,., !l!;X',ii!i,iii;1';"f:;::i:;'#f,tI derstorsre * l"o'1'^,uer Men som sagt, hver enkelt idrettsut-t

Id.g torn ((ensom))topploper her i fulltfordet.Deterdedagligetreningssver md selv bestemmesitt ambisions-| f Leiradalen,nAr du skal trene for A ni tureneutover hsstensom krever mest, i eliteskikterinnennorskdamelangrenn?ndrforholdene er ufyseligeog lystenfil nivd, og det er klart at en kan ha stor !

Det er ikke bare ulempermed d vere ti hetlerbti sittendeinne melderseg.Da gledeav sin idrett om man driver pd et ! i lbondekone heller. Jeg har da i hvert er det om d gjore d vrereegennok imot lavere nivd ogsd.De lokale turrennene{ pd ski er et godt eksempel pd dette. ifalt ankaning ritd treie midt pd dagen seg selv. * -Toppidretten skapertapere,heter + giore og sd er lyst, unna det lndr Dasiervitakk forpraten, Anna, ogf det.

Hviiynesduomdet? morgen oi *veti.

Men det tarbeidet Etter min oppfatning er dette ikke gratulerer med utmerkelsen <Arets f l,sbrste problemet er pd forjutsvinteren riktig.

Jeg tror at alle menneskerftar idrettsutsver1979>>. med vi hsr begynt skiene, da er at * l,efter JO ttr"rtom diiore rundt pd teiting noen sterke og noen svake sider. De i id"t t + i-y..y.a-y.5-y.;.+++++++++++++++++++++yv+++++Tyyy+v+YYvY+++++++++++++++++++++++Yv++++

Hos oss finner du godt utvalg i premier for alle typer idrettsanangementer

Gullsmedavdelingen VELKOMMEN TIL ET NYINNREDET DOMUSMAT, MED STORRE SALGSAREAL OG NY INN/UTGANG MOT PARKERINGSPLASSEN. VI HAR ALT DU TRENGER INNEN DAGLIGVARER. STOR GRILL/FERSKVARE AVDELING.

DOMUSmat

SI(ODAO

YI FOLGER OPP SALGSSUKSESSEN OGSAI AR

VERDAL

KOMMUNE

DATSUN- SKODA NISSANDIESEL LAST Aktiv og Arctic cat snoscootere

TEXACO Bensinstasjonog otier ONSKER ALLE LESERE AV HELGADALS.NYTT OG INITBYGGERIYEFOR OVRIG EN RIKTIG GOD JT]L OG ET GODT I\"YTTAR

Verksted - Delelager STEINSGROPA_ TLF. 70629

VISBORG AUTO

IDYLL UNDER ELGJAKTA Den ettertraktede28-spiringenviste segikke i host heller.Den gir fremdelesrundt pi sinekraftigeklovermellomskjeggete graner inne i Kverndalenet sted,og vil endaet ir lekei fantasientil mang en elgjeger.

Men det er ikke barekampenmot Skogenskongesom er etterir trekker elgjegernetil fjells. Hostfjelletsfarveprakter en sa herlig naturopplevelse at den knapt kan forklaresmed ord. Detteer nok ogsa en 6.rsaktil at elgjegernefir uro i kroppen nir jakttiden nrermerseg. pa Odd Bjartansjaktlag som hadde Bildet viseren av deltagerne vestreKverndalalmenningsistehost, Terje Reitan,populrertkalt <Fjellreven)),pa post mellom Raukolla og Geithevilenden 27/9 1979.

MINKMED BYTTE Dette <blinkskuddet> er tatt av Arnstein Indahl ved Hoysjoen.