Helgådalsnytt 1978

NY6[T A V H E L G A D A IL. L .

UTGITT r978

7. ARGANG

PRIS KR.20,-

AV INNHOLDET NEVNERVI: NAVI\ET I{ELGADATEN ET DYSTERT JUTEMINNE EI GAMAL i5.TT KTEPPEN SKYSSTASJON UI,VIttA %"

UV^4RSDOGNPA tUI\NAFJELLET

ffiin

NATURSPALTEN BILLEDSTOFF

ULVILLA er i fokus i irets Helgidals-Nytt. Se artikkel inne i avisa. Bildet er tatt fra Storstadhssten 197Eav Arnt Kjesbu.

REDAKSJONEN: LasseJohnson sen.

Hivard Elnes Ant l{iesbu Johs. Ovemo Trykk: Bok- & Offsettrykk

SAIINT'ERDIGE SMASTT]BBER Av JensD. Holmlimo SeverinHelmo Et par dager for Severin Helmo fylte 100 6r, ble res. kap. Sveaasog jeg enigeom i ta en tur for 6 hilse pi jubilanten. Men fsr vi startet ringte vi til Helmo, for i hsre om det passet for dem om vi kom en snartur. <Dehaddevart litt skral. med forkjolelse og sint smitt fanteri, men kom det var bare vi Severinkunne fortelle oss at dem hadde hatt doktoren i husa. <Asi kom e en stakkalong.Han fann ut at han skull sjrekkme 6 me de sdmm6.

Men de hen ongdikteran e itt te de slag, i han som va 6t 6s de va nu retteleen skit. Han sa at de va ittnii som feilt me.> Martin Holmen For noen 6r siden snakket Martin Holmen om juletreleiting.<Dee akkorat lik rens6 leitt jultre som 6 gi 6t veikjom. Nir du kjem bortit i lita gran s6 bli du stian ii sji pria om hu e si fin at hu e takan. Men de e si mang smifeila pin at du mi sji da om rette ei som e finar. Men te slut mi du gi tebaker6t den fosten.>

G u n n a rH e i rj r .

DAGLIGVARER K o m m .N o r s kT i p p i n g STIKLESTAD T|f.78134

FORORD Si kan vi igien tilby vire lesere er nytt nummer av Helgidals-Nytt.

Arets utgave er i trid med tidligere irc. Det er en god del historisk stoff som vi hiper vil falle i lesernes smak. Videre er det ogsi i ir bra med billedstoff, bide gammelt og nytt, og selvfolgelig er det idrettstoff. Da vi fra tid til annen fir henvendelsefra lesere som snsker i komplettere sin samling av avisa har vi i ir fitt trykket nytt opplag av en del irganger, og disse er nu i handelen.

Salget av avisa har oketjevnt fra ar til ir, hvilket vi tar som tegn pi at avisa blir godt mottatt blandt publikum.

Vi i redaksjonen gior virt beste for i tilfredstille leseme. Det er ogsi mange av leseme som er oss be\ielpelig med stoff, bilder og ideer.

Dette setter vi meget stor pris pi, men vi skulle snske at det var mange flere som henvendte seg til oss. Vi vil i ir utfordre alle naturinteresserte til en fotokonkunanse i sort/hvitt. Det skal helst vere dyre. og fuglebilder, men vi vil ogsi svert gieme fi inn andre gode bilder fra naturen. Det blir da en beskjeden premiering av de beste bildene, og resultatet av konkuransen vil da komme i neste irc utgave av avisa. Vi hiper at dette kan inspirere til noen ekstra turer ut i naturen, og at vi fir inn mange bilder.

Vire annonsorerer ogsi i ir velvillige med og ststter vir okonomi.Vi takker alle som pi en eller annen mite har vert med hstnttnt ossslik at det ogsi i ir var mulig i utgi avlsa.

Sfl snsker vi alle vire lesere en riktig GOD JUL og et GODT NYTT AR Med hilsen Redaksjonskomiteen

Dalavisa A kjrere,kom ta min h6nd, si skal vi knytte et kjrerlighetsbind, 5 bli med meg,jeg viser deg det som er mitt.

For vakkert det er det, det vet bare jeg, som har bodd her si lenge.

A - hsr meg,jeg vil prove 6 fi, deg til i like det og.

Sesolen,ni stigerden opp, sakteog rsd over Hyllfielletstopp, seden gyller, moseog rosslyngog busk.

For vakkert det er det, det vet bare jeg, som har bodd her si lenge.

A - hsr meg,jeg vil prove6 f6, deg til 6 like det og. fugleneflyr over himmelenbl6, Hsr vinden,i blomsterog strdL, i kjenn varmen,n6r dalen er varmet av sol.

For skjont er det vist, ja det vet bare jeg som har bodd her si lenge, A - hor meg,jeg vil provei fi, deg til 5 like det og.

Bli med meg - til fiellet en gang,vandreinnovermed fiskestang, fi en orret, og stekeden overet bil.

For herlig det er det, det vet da vel jeg, som har boddher si lenge, A - hor meg,jeg vil provei fii, deg til 6 like det og.

Seelva,si gri den er blitt, bergetlangsbreddener speilblanktog slitt, og en mike har reiret sitt her ved densbredd.

Nei hat ikke elva,den har jo sin sjarm, heledalen er kjarlig og varm, A - hor meg,.iegvil provei fi, degtil 6 like den og.

Sissel

Helgedal Navnet en Det ser ut til i vere forskjellige oppfatninger om hva som egentlig er Helgidalen.

Personligmener jeg at Helgidalen er den dalen der elva Helgi renner.

56 vidt meg bekjendt heter elva Helgia fra Veravatnet og til den renner sammen med elva Inna ved Holmen gird i Vuku. Senerehar den navnetVerdalselva.

Lerer JohannesNordnes i Vuku haddetydeligvisen annenmening. Vi gjengir her noen betraktninger som han en gang har nedtegnet.

L.

De everste girdene i Helgidalen, Bergheim.Bildet er tatt ca. 1900.

Brattrflsen

Ottmoen, I bakgrunnen skimtos

HELGADALEN Han Seffenfortalde meg dette. Det var fot lenge sidan skyting pd Aunet. Det var fest og med talar m.a. for fedrelandet. Di reiste han Ol Jakobsa Helgdsa seg og sa at det kunne bli flytta opp i Helgidalen.

Men- la han til med et sukk- det manglermidler dertil.

Eg veit ikkje kor mykje av f'edrelandet som sidan kan vera flytta til Helgddalen, det vantar nok enno midlar. Men Helgidalen har hatt ei underleg evne til i flytta seg lenger og lenger utover dalen. Det siste eg hoyrde om dette var at Bynahaugen hayrer Helgidalen til. Bjertum skulekrins er altsi heilt okkupert, og snart er Vollen skulekrinsogsdinnteken.

Han Ol Jakobsadrog pi sin mite stutt opp grensa i dette hove. Han sa ofte: Det er sju bonder i Helgidalen og sju bsner i Fadervir. Og her er vi ved sanninga.Helgidalen er dalforetgrenda- fri Brattisen til Skjekerfossen.Helgidalen som kjem av elvenavnet Helgia er et vakkert navn.

Det tyder etter Rygh ein stad som har med gudsdyrkingog gjera, noko heilagt. Elva fri Veravatnet heiter Helgia til ho har runni saman med Skjekra. Nir Musum i Verdalsboka

skriver om girdene i Helgidalen meiner han i samhsve med gamle skrifter pi mtr. 190-t94, og mtr. nr.

201-202.Det var i 1600- og 1700 6ra kalla Helgidalen eller Verdalens nybyggere.

Proffessor Amund Helland skriv i 1909i Land og Folk, N.T. Amt B 1. side 258: <OvenforBrattisen og Otmoen har elven (Helgien) retning mot syd-sydvest, men nrer dissegtrdene boyer den mot vest-nordvestog beholder i det hele denne retning, indtil den pri sin hoyre side optar bielven Skjekra. Den kaldes nu Verdalselven.

Etter dette blir det sjolvsagt ikkje rett 6 rekna bide Bjartan og Vollen skulekrinsar med til Helgidalen. Men kva er det som er skyld i ranglera om Helgidalen? Den forste og stsrste feilen vart gjort di det vart poststad i Vollen og han fekk namnet Helg6dalen. Det var ellesden gongennoko rett og sant i det, for Vollen var da poststad for heile dalen oppover, ja ogsi for Vera. Vollen skulekrins har ikkje noko samnamnanna ennVollagtenda. Fri Skansbakken og austover blir grenda kalla Austbrekka.

Namnet pi poststaden i Vollen vart

no Helgidalen. Og sidan har mange lag utan kritikk teki namnet Helg6dalen. Ja si vidt har det gitt at den opphavelegeog rette Helgidalen har vori noydd til heilt 6 kapitulere og kalla seg atyre Helgidalen. Men namnet pi en poststad har ingen rett til i gi over til grendenamn. Og likevel ser det ut til at det er fleire stader det gir i same lei. Sileis ogsi i Ulvilla skulekdns. Namnet hoyrer forst og fremst elva til, og vidare den samling av heimar som ligg attmed elva der ho renn ut i Verdalselva.

Men det er heilt meiningslaust i fortelja at dei som bur pi Aune, pi Storstadbakkane,pi Holmlibakkane o.s.b. er fri Ulvilla om dei hentar posten der. Kva skal vi si gjera? Vi skal slutta med 6 fortelja at Bjartan og Vollen skulekrinsar ligg i Helg6dalen. Samnamnet for alle krinsar oppoverdalen er Vuku sogn. Og vil vi plent ha gtendenamn, si kan vi nytta namna pri skulekrinsane. Dei gamle grendenamna som Nordkleiva og Austbrekka skal vi ogsi halda pi.

Kanskje det ogsi ville vera ei oppg6vefor mange lag ii revidera namna sine.

JohannesNordnes

Eigamala_ttiVerda Tekst og foto: Arne Haldis

Et sterkt folkeslag Sommeren 1944 var Arne Haldfls pi sykkeltur oppover Helgidalen for i snakke med en del eldre fotk. Vi har fitt hans tillatelse til i giengi noe av det han nedtegnet etter denne turen: Gunnbjorn Helmomo fsdd, 20/31823,og doydde 8/l-1919. Han vart gift i 1850 med Ingeborg Arntsdotter Bjorstad, fodd i 1820, og doydde i 1896.Dei hadde 6 born ilag, 5 soner og 1 dotter. Av dei er det 4 brsr som enni lever,dei er no 94, 91, 90 og 80 6r gamle.

Den eldste av brorne, JohannesG. Myrmo er fodd 16/12-1850. Han vart gift i 1877 med, Betet Stridalen, dotter it Nils Stridalen, (Rensjoen).

Med hennehadde han I son, Georg.

Han var ein evnerik gut, men doydde som ungdom. Mor hans var dod 1 rlrs tid fsr. Johannes vart seinare gift med enkja Kristianne Fetten. Dei hev ikkje havt bom ilag.

Som den eldste av flokken mitte Johannes ut som gjetar for sjolv i tena sitt brod, og han dreiv pi som gjetar til han var konfirmert. Etterpi for han i skomakarlare, og kom til den kjente emiser JohannesHansen. Han var ei tid skomakat pit Meloy i Nordland, og skomakarar-

beid hev han sidan drive heilt til for nokre fi 6r sidan.

I 1881kjopte han smibruket Myrmo i Leksdalen,og bur framleiesder.

Heimen har han no gieve over til ein ste-son.

Johanneshar vore sers musikalsk, og har elska song og musikk, og han har i lange tider vore leidar fot songkor. Han har vore ein roleg og venesel mann alltid, og har vore religiost instilt sidan han var ung. Tobakk har han aldri brukt, og frihaldsmann har han vore heile livet.

Systera Oline var fsdd 13/5-1852 og doydde agift. 30/7-1915. Ho var heime og hjelpte foreldra medan dei levde.Ho og hadde heile tida ei religios innstilling og var ein tru misjonsvenn.

fekk Beret vondt i den eine foten, slik at han mitte amputerast, og ho gjekk sidan med trefot. Fire Lr etterpi fekk Arnt kneledbrune (betennelsei kneet) og lig pi sjukehus i 2 hr og kom att med stiv fot. B6e to har sileis vore kroplingar den lengste tida av livet. Arnt gjekk skomakarlere hos broren Johannes,og sidan dreiv han skomakararbeid si lenge han greiddedet.

Arnt har og vore ein religios mann, og har elskasongog musikk, han har vote leidar for songkor, og sjolv vore ein god songar.

Johan G. Helmo er fsdd 4/2-1855, og vart gift 17/4-1896med Gurianna Olausdotter Kolstad fadd 7/6-1865.

Dei hadde i sitt ekteskap6 born, av dei er 2 dade. Den yngste av borna, Ingolf, drukna Il/10-1921, da 5 skulegutar miste livet pi veg til skuIen, ved at ein loypestreng over elva brotna. Og den eldste dottera Inga, gift med Ole P. Kvernmo doydde i t939.

Arnt G. Helmo f.2l-8-1853.

JohannesG. Myrmo f. 16-12-1850.

Arnt G. Helmo er fsdd 2l/8-1853.

Gift i 1879med Beret Johannesdotter Strildalen, fadd i 1852 og doydde i 1932. Dei hadde saman 8 born. av dei er 3 dsde. Dei har sidan dei vart gifte butt pi smibruket Lilleenget ved Elnes. Arnt og Beret har havt ein tung lagnad. Straks etter dei var gifte JohanG. Helmo f.4-2.f855.

Johan kom ut som giretar da han var 9 ir gamal, og dreiv pi som gjetar til 6ret etter han vart konfirmert. Han gjekk si skreddarlara hos Olaus Nordnes. Sidan reiste han p6 underoffiserskuleni Trondheim, og tok sersjanteksamenhausten 1878.

Tenestgjorde si som Korporal ved Innherad Bataljon i 3 6r. Gjekk si over til Trondhjemske Kavalerikorps og vart tilsett som handverksersjant.

Frh 7/l-1911 vart namnet pi Trondhjemske Kavalerikorps brigda til Nordenfielske Dragonregiment. Han vart no forfremja til furer fri same dato, og var furer til 4/2-1915, da han fall for aldersgensa og fekk pensjon.

Han forpakta si girden Roevestre, og dreiv den i nokre 6r til han i 1928 Aneus G. Ilelno f. 7 -6-1864 kjopte girden Byna, som han enno Sidan han vart sri gamal at han eig og driv, og han er utan tvil den vanskeleg kunde stella seg sjolv, er eldstegirdbrukaren i Verdal, og stir han flytta pi Gamleheimen om vintframleies i vedskjulet kvar dag og rane, men niir viren kjem fer han hogg ved. heimatt til si eiga grue. Han for i sine Martin G. Helmo var fsdd 30/46r mykje pi Telegrafarbeid, og har 1858. Han reiste til Amerika i ung alder, og doydde 8/5-1886 i Minnea- elles om sumrane vore i Rensjoen i Sverikeog drive slittonnarbeid. polis, og er gravlagd der.

AIIe desse syskina har vore svert Anneus G. Helmo er fsdd 7/6-7864 musikalske, og songevnahar dei fitt Han er ugift, og var heime hos i voggegive. Dei har dessutan alleforeldra og hjelpte dei. Sidan kjopte jordstykke han eit av Kulsli og bygde saman havt eit uvanleg godt minne, serleg ndLrdet gield i ha greide pi segsin eigenheim, der han sidan har gamle etter i bygda. butt.

Det har i den siste tida vore bilete i blada av fleire gamle syskin, som tilsaman har vore svert gamle. Desse fire brsrne som det het er bilete av. kjem ogsi langt nir det gield alder, di dei tilsamman er 355 ir.

AIle fire er enno oppe kvar dag, men 6t dei tri eldste tek det til i skorte noko pi syn og hoyrsle.

Det er ein hugnad i sli av ein prat med desse heidersmennenei hoyra dei fortelja om gamle dagar, ein sitt liksom att med ei kjensla av, at ein hevfitt ein glytt inn i norsk soge,for lang tid bakover.

Si langt Arne Haldis. Siden den tid er naturlig nok samtlige gitt bort, og vi har undersskt hvor gamle de ble.

Johannesdsde den 30/5 1945,94 dr gammel.

Aneus dsde i 1946ogvar da12 &r.

Arnt dode i 1947 og var da i sitt 94. itt.

Johandsde i 1949,ogsi han94 ir.

Til sammen hadde da disse fire brsdre levd i 364 &t, sA det mi i sannhet sies at det var et meget sterkt folkeslag.

*:f **:F****{€***:l€rl.**€rt€:|.:FrFrt ***:t€***********.**rlc:l**(rF:f.rl€rl.{€*******:t * t tF

te tF fF

-1 -,^^r^,' r,--

Gamlesetra

f * ;l ll tF

Den gamlesetraoppunderfiella, ho stir_s6einsam,i-i 169og 916.

Det er lenge sidan ho hoyrde bjella, og ku og sau om husa 169.

no er det att berre svane soten, som framleisligg inni gruva her, og brisken er bide gri og roten, og musa bur inni fellen der. o---'---

* t * * iF

Den gongenvar det s6 ljost og trivleg, og sola skein overberg og nut.

Ot selet,der uu, d"ffiuleg, itti for budeia,jenta og ein gjetargut.

Sji der pi bordet stir rommekollen, her er si audt og si stilt og vart.

Om lausdagrnuttu,med dans pi vollen, eg ser dei for meg, det er si rart.

f S * tF

Eg let opp dora, som skjelvog hoppar, a3tt av hengstanir ho kjem opp.

1S Der inne fanst bide traug og koppar, og varme fellar for ein frosen kropp.

Men eg snur om og m6 ned til bygda, mi heim til hus ojtl gr. og stait.

Og att ligg setra der attklang ljomar, av gutel6tt og avjentetrall.

TF

t3

F *

*

t3 16

tF * * * *

tF

lT :tg * * f3

tF

It sissel IF **tF**:lc**:t€**€*rt(rF**:l€**rt€***{€******:t€:tc****{c******:t€:t€:t€*****rf€*)t€rt€:l

*

* * lF

lt IT

KLEPPEN SKYSSTASJO Av Tomas Kleppen

Kleppens\rsstasjonca. 1920.

Fra mitten av tyveira til slutten av For folka var det bedre, blei det noen krigen, var Kleppen som en privat gang s6 mange, att det blei forlite sengtom,16 de yngre pi flatseng pi skysstasjon for oppsitterne i fiellgrenda Vera- og ellers de mange golvet, alt gikk bra, ingen klaga.

Noen ganger samordnet Verabyggskogsarbeidernesom arbeidet innen erne segimellom og tok hver sin dag, den 2O km lange sttekka som vi for plassen skyld, nir det ikke var daglig kaller Verafi ellet.

Veien til Vera mitte folka deroppe nodig med brerytingover fiellet.

Det var mye varekjoring til folk broyte sjol - si de som er unge i dag kan ikke tenke seg det slit for b6de som haddeskogsdrifterinnoverVerahester og folk n6r det kom et snsfall fiellet, hoy og havre m.m. Disse og veien mitte opp. Da mitte alle mdtte ofte overnatte, og varene has i som hadde hest ut. Da var det 6 hus til de blei hentet. Heldigvis var det bra romslige uthus de gamle binde truger pi hesten, ta selv pi bygga pri Kleppen, men trangt blei skiene for 6 spare pi kreftene til hesten. Det gikk alltid bra med det ofte. Det kunne ta tid far varene broytinga, alle var avhengig av veien, blei hentet, veier og fsreforhold var si alle gjorde sitt beste ndr de blei ikke alltid de beste pi denne veistrekning. utkomandert. Jeg husker engang Det var ikke i stikke pi butikken i under ett storsnofall de mitte bruke truger helt til Ottmoenget - men det middagstiaderifra i disse dager nei!

Generasjonenav idag kan nok tvile var nok flere ganger det.

Jegvil si det mitte til bdde tolmod pi det jeg skriver, men det er ingen og slit p6 vinters tid for folka i Vera. overdrivelse,for det er unodvendig.

Det bodde mye folk i Vera p6 Ei lang tid var narmeste handelsmann i Vuku og da gikk det som denne tid, det var 13 bruk som var bebodd, ofte mange i familien, pluss regel 3 opptil 4 dager pi en tur til handelsmannen, og tyngste biten var de fremmede skogafolket. Jeg tror den siste over Verafiellet, og oftest rundt regnet det var ca. 200 oppsittere, stort og sm6tt. 56 det var til sine miitte de pi med truger der.

Verste tia var under julehandelen, tider, det merket vi, iser i vinterhalviret stor trafikk. med plassfor bide hesterog folk. Vi Etter noen 6r begynte Kristian hadde plassfor 4 hester i stallport og Holmen med foretning i Skjakermen da blei det noksitrangt. fiosline

fossen,og da blei det en stor lettelse for bride Vera og Helgidalen, men mest for Vera, butikkveien for dem blei ca. 40 km kortere, sii ni gredde det seg med ei overnatting. Bare de fi gangene de skulle ph Ara eller skogkontoret i Vuku tok det lenre tid.

Det var mye brik med all denne ferdsla, men det gikk over i vane att det blei litt romantikk over det hele. att slik skulle det vrere. Jeg husker mor sa ofte nir det blei en stund det var stille med losjifolk. At det virka si dodt, det var nestentrist, enda det var hun som hadde det storstebryderiet. Re senger og kaffe miitte kokes n6r fiellkara kom frosne til gards.

Pi de morke vinterkveldene rundt ovnen yar det moro med delvis historier og skroner,si kveldenegikk fort.

Pri dennetia var det ikke pi moten med heilskjegg,men en stor del av de gamle Vera-bygger la an skjegg om vinteren, de sa det blei mye varrnere til ansiktet.

Jeg husker vi hadde en fremmed hugger ett itt, som skulle vrere hos oss oyer jula. Vi hadde sluttet med skogsarbeidetog han stod i vedskjulet og drev med vedhugging. Han haddeikke sett noen av disseskjreggekara enni.

Da de kom og skulle gjore julehandel,og de horte det var folk i veaskjulet, trodde de sikkert det var meg, og tittet inn, men n6r de si en fremmed mann gikk de uten 6 si ett ord. Etter en stund kom to nye skjeggisser6 tittet inn. Tilslutt kom Ole Haldorsen fra Ssrvera og si inn, Helt hvitt hir og langt skjegg som ogsi var drivende hvitt. Men da begynteveahuggereni spikulere,han gikk inn til mor mi og sa: <Hva i all verden var det slags rase folket oppe i Vera var av?r Mor lo godt til han og sa att dem er ihvertfall ikke farlige.

Mye morsomhetervar det gjennom de mange og lange vinterkveldenei

alle 6r, det kunne blitt en diger bok om alt var nedtegnet.

Det er en episode fra en av vintrene som jeg aldri kan glemme.

DengangHalvar Nordveranarra mor mi opp i stry. Jeg skal si deg hun var ikke nidig n6r hun oppdaga trikset hans, men det foregikk pd en slik mite att hun miitte Ie av sig selv nir alt vart oppklara.

Joda! Halvar var en liten luring en lettlivet type, alltid med pi morskap, bide blant ungdom og eldre.

Han var noksi gammel da dette hendte. Det var en vinterkveld. han kom i ville ha losji, ingen av oss kara var hjemme, bare mor. Han ba om hun ville sette inn hesten og gi han mat for han var si sjuk. - OG om han fikk legge seg med en gang. Jo da! Mor si han var bide bleik og elendig, ba han sette seg til hun fikk ta seg av hesten - noe hun hadde gjort ymse ganger fsr. Hun spurte om han ville ha kaffe eller varm melk. Nei takk! Han ville helst legge seg med en gang - og det fikk han, sengastod alltid reidd om vinteren.

Om morgenenkom han tidleg opp, var helt pigg - drakk kaffe og dro videresi fort som mulig. Mor undret seg litt over at han blei si fort frisk, men tenkte ikke mer over det.

Ut pi efta samme dag kom hans

svigersonnAlbert Spillum som hadde skogsdrift pi Djupdalen, for i hente noen varer - mor fortalte ham hvor syk Halvar var - og mente det var ansvarslsstd la den gamle mannen reise alene, men Albert trodde ikke han var si farlig sjuk. Han hadde fiitt noen drammer hos dem da han var innom koja, si han var vel litt beruset.Men da lovte mor han skulle fi igjen nir han kom tilbake, for at han hadde narret henne.

Om et par dager kom Halvar igjen og skulle ha husrom. Far og jeg var hjemme da. Vi hadde hsrt om episoden, si vi var spente pi utfallet. Han kom inn og spurte om hus. Mor sa ingen ting fsren han spurte om hun hadde noe pi kaffekjelen, da geide hun ikke i tie stille. Du har ikke fortjent noe kaffe ikveld, var det rett!

Men jeg kommer aldri til i hjelpe deg flere ganger, om du er aldri si sjuk - du er ikke full ikveld da.

Senere pi kvelden, niir vi pratet om dette mitte hun le av segselv - og av hvor godt han spilte korta nilr han fikk narra henne uten den minste mistanke. Du hadde hsva best til skuespiller du - sa hun. Og m6tte smile med segselv.

Om morgenen spurte han hva hun skulle ha for losjiet. Hun bruka aldri 6 forlange noe - dem fikk betale

ettersom dem hadde r6d, fra 50 sre og opp til et par kroner for kaffe og sengrom,for det var smitt om penger for mange i 30-6ra. Men du Halvar skal fi betale for narreriet ogsi, for du har god rdd. - Jeg skal ha 4 kr.

Halvar tok opp en tikrone og ga henne - og med et lurt smil sa han: Denne skal du ha fordi du var sri snill mot meg og hesten,samt for den overhalingadu gav meg - det lika jeg.

Du kan tru det var ei som blei glad - smilte og takka og det var for mye lell. Du vet det var ikke ofte ei husmor hadde si mye penger 6 rutte med i disserira.

De kan vel lure pi at det er bare vinter jeg skriver om. Jo, det var da sommere disse iira og, men da vat det ikke sii mye overnattingerheller.

Forrestenover midten av tredveira begynte de i kjore bil over til Vera, og da blei det helt nedtrappet om sommeren.

Og noen 6r senere blei det plogbroyting over fiellet, si om ikke lenge var Kleppen som privat skysstasjo4 overflodig. Men disse ira yar ei minnerik tid for oss pi Kleppen som jeg aldri vil glemme. De fleste av dissegamlekaraer ni borte.

Som vertsfolk disse 6ra var mine foreldre Oline og Martin Kleppen.

Glassmester BremsethSport Eg-i

(&tg,ta"ra

Ttf. 78862 VERDAL

Ttf. 78346

Innherad Teglverk

Distrilrtets dekklager Salg Service Startbatteri - Kjetting Duun bilhengere

VERDAL Tlf. 78208

snsker God Jul og Godt Nyttir til ansatte, kunderog forbindelser

- et

U L V I L L A gammelt

industrisamfun

I

Av Johannes Overmo Gjennom flere hundreAr var Ulvllla et lndustrisamfrnn her I Verdal. Det var vasslaafta fra Ulvillelva, der den kaster seg I ville sfryk nedover Ul. villberga, som var grunnlaget for alle kvemhusa, sagbnket og sbmperia. Handels-, hindverks- og giestglverivlrksomheten kom som en fulge av trafrkken i forblndelse med den ovenfor nevnte hdusffi yfuksomheten.

KVERI\HUSA Vi skal ikke her gi sarlig grundig inn p6 msllevirksomheten i Ulvillberga for i tida. Til det er stoffet for omfattende - det passer bedre i andre publikasjonet. Men vi skal nevne litt for 6 gi et innblikk i omfanget.

I alt skal det finnes tomter etter mer enn 20 kvernhus langs Ulvillelva, fordelt pL 12 eiere. Msllevirksomheteni Ulvilla kan med sikkerhet fsres tilbake til for ir 1500. I Verdalsboka, bind 4, kan en under girden Auskin lese: <--- ligger ther Wndher eit stoort audn som Selwenass heither oc quernestodej Vlwildenne.r (Aslak Bolts Jordebok,1430) At kvernstedet ble spesielt nevnt i Jordeboka tyder pi at det ble ansett som verdifullt for girden, og en mi kunne anta at det allerede dengang ble drevet leiemaling der.

Msllevirksomheten i Ulvilla var nok pri sitt stsrste fomt pi 1800-tallet. I 1794 var det en rettssak i Ulvilla om utnyttelsen av vasskrafta mellom kvernbrukerne og eierne av Ulvill sag (se avsnittet om sagbrukene). Vi siterer herfra: <Anno 1794 den 21ste Juli blev Retten saat paa Pladsen Ulwild ved Ulwild Saug i Wmdalen med efterskrevneaf Kongelig Majestets Foged Lund opnevnte eedsvorne Laugrettesmend:John JohnsenOf-

En av grunnene til at fllvillelva ble si godt utnytta llg i at vannet fra KJesbuvahet har en enestiende evne til i holde seg isfrttt vlnteren giennom.

Etter at haftstasjonen ble bygd t 1913-14, har linjenettct sorget for i lede energien fra Ulvlllvasskafrhn utover bygda. fidllgere mitte energi-

en utnyttes der den var i frnne. Si det var den moderne teknologi som sparka bena under UIviIIa som lndustrisamfunn.

Folketelllnga for 1875 viser at det bodde 67 mennesker i Ulvilla dengang. I dag bor 17 mennesker der.

Med Ulvilla menes her tethtedet vest for utlepet av Ulvillelva.

)----

,w

'.-.t'' '.

-, ,.;162/

V

)k

',{ t'lret;

\\\

i ' t 44l-'t

4^:x ^

s - t -..-'1^1 \ c1

\

KVERI\IHUSA langs Ulvillelva: B: Reppeshuset A: Sunnistugguhuset (Danielstuggu pi slutten) Larshaughuset E: Jostugguhuset C: D: Vest-Grunnhuset 113[rsdinghuset Fr Danielstugguhuset G: Storstugguhuset L: Holmlihuset I: Prestenghuset K: Kirenghuset M: Vangstadhuset skind, Thore Olsen Hielland, Morten Jonassen Kulstad, Jeremias Andersen Storstad, John Thoresen Prestegard og Thore Sivertsen Prrestegard, for Requirenterne Kjobmand Thonning og_ Broder Hagens Forlangende at besiktige de til Ulwild Saug henlagte Skove til at hsine Quantid Erholdelse.>

Under denne saka var Rittmester Lyng <Laugverge for Enchen Marit Grunden>. Dette var visstnok samme Eiling Lyng som i l7g3 fikk bygd Molina (hovedl'n ved verdar Museum). Vi siterer litt fra Lyngs innlegg: <SomGaardbrygerog Befal i War-

dalen maatte Komparenten til lige rerbodigst bede at Sorenskriveren og Laugretten ville lade falde under deres Betragtning at i Elven Ulwilden er bygget og skattelagt 13 eller 14 AargangsMsller paa hvilke Almuen af Wardalen saavelsom af de 3de PrastegieldeSkognen, Inderoen og Sparboen deres Korn mahlet. At Wandet som driver disseAargangs Mollebruger med Fliid samlesog opbevaresaf QuernbrugetsEjere i en Demning som de vedligeholde, at en storre Quantitet Wand vil utlobe af Dremningen naar et storre Quantum Bord skal skieres paa Ulwilds Saug: at Kornmsllerne dervedkan komme til at mangle fornodent Wand om \4'interen, og Folgerne deraf maatte nodvendigvisblive at BoigdensAlmue maatte komme i storste Forlegenhedfor deresKornmahling>.

De sistekvernhusa som yaf i bruk, var de to nederste. Kristian Ulvild var siste msllemester i kvernhuset ved Danielstuggu. Den vart nedlagt da kraftstasjonen vart bygd. I kvernhuset ovafor ridde Ellev Kveinnmainn grunnen. Han var fra Henrikstuggu og het egentlig Ellev Henriksen. Pd slutten bodde han pi Dalen ved Holmsbrua. Han pleide i ta skysshos folk som kom med kornlass oppover om morgenen, og om kvelden satt han pi mjollassettilbake.

Bildet tatt fra nordvest ca. 192O.

Ulvill Sag kan fores tilbake til 6r 1657, da Peder Wiibe til Gjerdrup, kongelig Majestets Befalingsmand over Trundhjems Len, den 7. august gav konsesjon for Ulwild Saug tit <arlig og velagtetMand Hans Bastiansen, Sorenskrivef over Stjordalsog SelboFogderier>.

Hvor tok de kvernsteinene fra?

Sagbrukenehadde den gang konsesjonsplikt med hensyn til hvor mye skurlast de kunne skjare 6rlig. Dette var for 6 hindre rovdrift pd skogen.

Og i slutten av 1600-6rene hadde nettopp Ulvill sag konsesjon pi det stsrste kvantum av alle vass-sagenei Verdal kommune. Sagbruket fulgte eierne av Vrerens og Juldals almenning opp gjennom 6rene, og gikk stort sett uten stans til nedleggelsen i 1807. Det var bygd bom over Helgia fra Selnessettil Ulvitla.

Det er sagt at det var ulvillbygger som tok ut kvernstein i Fersvola,men om dette er riktig skal vere usagt.

Jeg har ikke funnet noe skriftlig svar pi dette. Ved Tosteigan har det vrert et kvernsteinsbrudd i gammel tid, men ellersvet ikke jeg av noen her i nrerheten. Hvis noen av HelgidalsNytt's leserevet noe om dette, er det interessant6 fi hsre.

Her i landet ble de forste vasssagenetatt i bruk rundt ir 1500, til Trondelag kom de ett hundreir senere. 1650-60-irene mitte vrcre ei gunstig tid for avsetning av skurlast, for bare her i distriktet er det flere sagbruk som fikk konsesjon i de 6rene. Kan her nevne noen av disse (Haftmann/Lykke: Vrerdalsbrukets Historie):

SAGBRUKET Den gamle vassagai Ulvilla stod omtrent der kraftstasjonen er i dag.

Fremdeleskalles den lille bakken der E-verkets lagerbygg stir for Sagvelta

Grundfoss owe (Fossnes)Sag: peder Juel 1655. Gjennom tidene flytt Iitt opp og ned, men alltid pi sydsiden av elva. I drift til ca. 1872,da dampsagapi Armelen ble bygd.

Grundfoss nedre: Bygd ca. 1770, nedlagt 1872. Bommen som ble benyttet til 6 plukke opp tommer til Grundfoss-sagenepi 1800-tallet,gikk fr4 Sorliberget over til Bomberget mellom Selnessetog Steingrunnan.

Brukets leilendinger var forpliktet til &kjarc tsmmer fra bommen til saga.

Blokko sag. Erik Schanke 1657. Her var drifta ujevn, og saga flyttet en gang opp til Hoysjoen, noen ganger nedenfor Langdalsbakkene. Ved Blokko var det for ovrig sagbruk si sent som i 1950, da selvsagt ikke drevet av vasskraft.

Vangstad Sag. Rasmus Hagen ca.

1710.Nedlagt ca. 1880-90.

ALMEI\IIIINGEN Det ;var et spesielt areal i Ulvilla som ble kalt almenningen.Der hadde de besokende rett til i ha hestene sine mens de venta pi at kornet skulle bli malt.

Grensene for denne almenningen kan vi finne beskreveti et dokument fra 9. september1871.

Vi siterer herfra: <Vedden stedfundnedeling av den Mollebrugerne i lUlvildelven tilliggende almending er grense mellem de forskjellige eiendomsparter av OIe Larsen Ulvild samt den Verdalsgodset tilhorende gaard Vangstad og dens parter af samme almending bestemt og afmrerket som folger: Grensen gaar fra en Xset bjerg-

10 hammer ved Ulvildselven i sydvestlig retning nedenfor Elling LarsensHuse til et med X betegnet bjerg nrer veien, derfra over veien i nord til en med X merket stor Sten, der ligger ca. 20 alen fra veiens tverboining, derfra i vest over et nerlsb til en i brekkenskam nedsat stenhelle,fremdelesi sydlig retning langs kammen paa veiens vestre side til et X, som er indhugget i Bjerget omtrent 20 alen vestenfor veiens tverboining i sydlig retning. Herfra boier grandsen i lige linje mod nord opover til den skarpe eg bag Nils skomagers plads.>

HANDELEN Landhandel har det vrert i Ulvilla i uminnelige tider. Det rak folk fra Skogn i ssr til Inderoya og Sparbu i nord som skulle ha kornet sitt malt, og disse skulle ha et sted i ta inn mens msllemesterengiorde jobben sin. Slik ble mange av stugguenei Ulvilla brukt som gjestgiverier.Dette sammenmed den naturlige trafikken av folk lenger oppe fra Helgidalen skaptegrunnlagfor handel.

I Jostuggu drev Ola Kjopmann landhandelbdde i 1865og 1875.

I Raskstuggu drev John Grunden landhandel i tidsrommet 1890-1900.

Da overtok Ingeborg-Anna Storstad.

Etter at hun ble gift med Etling Larsen i L904, kjopte de Bogsethstuggu av Bardo Gudmundseil, og drev landhandel her i vesterstuggui l%4-1917.

For moros skyld kan vi nevneopp en del varepriserfra 1911: 1 kg kaffe kr. 1,55 ) 0,25 1 > sild ) 0,30 1 ) havregryn Her nevnte <Elling Larsens Huse> ) ) 0,30 1 hvetemel grir av Folketellingene for 1875 e I dag rider Verdal Samvirkelags > 0,27 1 ) byggmel v&re det vi pA skissen har kalt filial grunnen alene. Bygningen ble ) 0,19 1 > rugsikt Smeddiberget.Nils skomagerer oppoppfort i 1930med Anton Aamo som ) 0,63 ) raffinade 1 som sannsyn- den forste bestyrer.Han hadde da i fsrt under <Nilsstuen>, ) 0,50 1 kvartrull tobakk ligvis er Rasmusstuggupi vir skisse. tre fu drevet filial i Storstuggu. ) 0,50 1 par tresko Sonnen, Jens Aamo, tok over som bestyrer etter sin far, og ni i dag er Odd Holmli bestyrer.

STAMPERIENE STUGGUEI\E I UI,VILLA Gammelt brukte stamperen, eller var bygd til boliger for mslleDen sisteprivatbutikken som Yar i toveren, 6 sitte pi en lav krakk i peismestrene, og var husmannsplasser drift, Ulvilla Handelslag, som var kroken med en stamp med varmt nedlagt i 1958. <Nerbua>hadde uten jord. Henrikstuggu, Jostuggu, vann foran seg. Sd satt han der med vart da vert drevet sammenhengendeav Storstuggu og Klokkarstuggu var vadmelsvevenmellom hendene og husmannsplaserunder Vest-Grunnfamilien Holmli siden Hikon Holmli trampa og arbeidde med berrfottene an. Sunnistuggu og Berget under i 1914. tok over etter Nikolai Skrove nede i stampen. Pi den miten fikk Larshaugen.

Hikon Holmli drev handelen til sin han ut loa i veven,og vadmelet ble Stugguenevar oppkalt etter dem dsd i 1931.Deretterble det stiftet et mjukere og Yarmere enn det var som bodde der, og navnet skiftet aksjeselskap,B. Holmli A./S, som utovd. Disse tsverne for bygda rundt vafte 4 ir. I 1935ble si Ulvilla Han- etter generasjonene.De navnene vi med arbeidet sitt, og kunne nok ha opererer med her, skriver segfra siste mangt i fortelle til kjerringene mens delslagstiftet. Bergitte Holmli, Milhalvdel av forrige irhundre. frid Holmli Indahl, Ivar Holmli og han satt der i peiskroken. Dette er 'sist Odd Holmli var de ansvarshavopphavettil et uttrykk vi har den dag Henrikstuggu stod omlag der Sami dag: Tovsnakk, som betyr historier endelederei perioden1935-1958. virkelagetsfilial st6r i dag. Oppkalt en ikke skal tro altfor mye pi.

For Hikon Holmli drev som nevnt etter Henrik Johnsen. fadt 1810.

Men ogsi toverjobben ble tatt over Nikolai Skrove forretning her noen Svert mange mennesker i Verdal kan fsre sin slekt tilbake til Henrik av maskineltutstyr. I Ulvilla var det i 6r, og fw han igjen Ole Leirset. Fsr alt 3 stamperier:I Sunnistugguhuset, han igjen drev Siri-Anna og Sevald Johnsen.

Larshaughuset og Storstugguhuset. Hage <Nerbua>i mangeir.

Jostugguvar oppkalt etter for nevnte Stamperiene var avhengig av mye Ogsil <Overbua>var et begtep i Ola Kjopmanns far, Jon Olsen. vann, for 6 drive <Himmiren) som Ulvilla. Det var i Storstuggu denne Mesteparten av slekta er reist over til stampa og snudde toyet. Man mitte vere pipasseligsi det ikke ble floker butikken holdt hus. Anton Aamo Amerika. i veven,og dessutenvar de omhygge- drev her sist i tidsrommet 1927-1930.

Sunnlstugguer den enesteav stuggulig med 6 sette inn vev med passelig Fsr han drev Kristian Haugan forretningen. Ole Flyum drev forretning i ene som er oppkalt etter ei kvinne. lengdeog bredde. langtid, far og etter irhundreskiftet. Det skulle tyde pi at vi her har med Det er fortalt at den fsrste tida en markert personlighet 6 gtrarc.Fru Eide drev ullvarefabrikk pi Levanger Ellev Ellingsen, f. 1833, drev forretning her i bride 1865 og 1875.

FamiliPeder Brsnstads opptegnelserhar vi sendte han tay til Ulvilla for stampreiste Amerika. en siden over til fett folgende: ing.

Det hette at to handelsmennklarte seg bra i Ulvilla, men kom den tredje, ville en av dem gi konkurs ganskesnart.

11 <Um Sunni Ellevsdatter vert det fortald at ho var smellandevakker.

Ein gong var det ein kvennmann . som var i Ulvilla og m6l. Han hadde fett lyst til i taka ikring ho Sunni, og gav segno til 6 sti p6lur uti gangen. Sunni kom utanfri med sild. Di karen skulle prova seg, smurde ho til med silda og skulde sl6, men traff ikkje karen, men veggen, og der vart ein feitflekk som aldri ville gi burt.

Sunni Ellevsdotter hadde 3 silkekiper, 2 svaft og 1 bl6. Dei var gjort som kep og utan armar, men fotside. Det var silkefor og halslinning. Pi den bli kipa var det raudt oppmed halsen og eit blankt hekte>.

De siste som bodde i Sunnistuggu, var Hanna og Andreas Varen. Andreas drev med kjop og salg av gamle kler, sko, flasker og anna. Distriktet hans var hele Innherred, og han var ofte til Trondheim. Varene bar han pi ryggen.

.f/rsst

1ltnlt4

Badstuhaugen var ei lita stuggu pi nedre side ay vegen, Iike vest for utlopet av Ulvillaelva. Her bodde sist Grete Helden. Om henne er det fortalt at hun var glad i 6 lese og folge med i det som foregikk. Slagferdig var hun ogs6.Hun yar en sann beundrer av Nansen og Amundsen.

Amundsens ferd til Sydpolen ble ogsi diskutert pi <Nerbua>,og Anton Selnesville drive ap med Grete. Han sa at Amundsen var da ikke noe til kar, og styggvar han ogsi S setil. Da stilte Grete seg opp foran han, sig han opp i ansiktetog sa: <Seim&, e e leng seasist Di sig Dekk i spiggil'n, Di. Anton?>

t2n L

(6u oour/r"r-'t)

hoo

Grund-tuten

t- - - - - --r I Larshaugen

I

,jnjTit :":._)_; Danie I -

7 ul b1 ! a H

Raskstugguvar bygd av John Grunnan rundt 1890 og brukt som landhandel. Ingeborg-Anna Storstad, senere Larsen, tok over handelen rundt 1900og drev der til i 1904.

Larshaugen er oppkalt etter Lars Jeremiassen,som kjopte giirden av eieren av Ost-Grunnan i 1811. Som navnet forteller stod husene lenger nord, oppe i bakken, til 6 begynne med. Girden eies i dag av Ottar O. Holmli, som kan fsre sin slekt tilbake til Lars Jeremiassen.

2r'e<

o

I q

3-Ti1

Vuku

----\'-.=\\

--.-\-\

HELGAA

Etter skisse av Peder Bronstad Klokkarstuggu var oppkalt etter klokker Sevald Olsen Hage, som boddeher ca. 1870-1900.Her ble det drevet landhandel gjennom flere generasjoner. Plassen ble lokalt kalt <Nerbual.

Storstugguvar Ulvillas <Capitol>.Nir det skulle vere rettsmstereller annen mstevirksomhet i Ulvilla, var det i Storstuggudet foregikk. Her var det ogsd jevnlig handel, <Overbuar, og delvisskolelokale.

Bogsethstuggu var oppkalt etter en Bogseth(fra Namdalseid?)sombodde her ei tid. Bardo Gudmundsenbodde her i lang tid. Han stir oppfort her i 1865. Solgte huset i 1904 til Ingeborg-Anna og Elling Larsen. Inge-

borg-Anna drev landhandel i vesterstuggu fra 1904 til 1917.

Lotte (datter av Ingeborg-Anna og Elling) og Ivar Aune bor ni i Bogsethstuggu.

Danielshrggu var oppkalt etter Daniel Kristoffersen, fodt 1799. De siste som bodde der, var familien etter Ole Holmli Ulvild, som flyttet nir kraftstasjonenble bygd.

Rasmusstugguvar oppkalt etter Rasmus Jonsen, husmann under AustGrunnan.

Smeddiberget var en plass under Larshaugen.Her bodde Elling Larsen, mollemester,fsdt 1811. Huset ble solgt til Babtistmenigheten og oppfort pd An. (Det gamle Betel).

t2

Et dystertjuleminnefra 1789 Tekst: SveinHaugan Tegning: Olav Myhr I det henens ir 1789 - femte juledags morgen - fant Tore Sivertsen Prestegird og hans s6nn Slvert, liket av Anders Nllsen Vestgrunnan I en hoylee som sto pl et uteng under Prestegirden I Vuku. En sambygdning av Anders, Anders Larsen Auskin, ble senere arrestert og slket for drap.

Bygdehadisjonen i Vuku har vlllet _-A ha det til at ikke den hele og fulle ,.2:z sannhet kom fram i den etterfislgende /' rettsak. Enkelte har enn dog hevdetat bak drapet ikke en hovedpersonen gang er nemt i rettsdokumentene. .\:, Vi skriver altsi femte juledag anno 1789. PrestensmedhjelperTore SivertsenPrestegirdog hanssonn Sivert, er pi veg fra Prestegirdentil en hoylse som hsrte til gitden, og som 16 oppevedGrunnenget.De skullehente heim noehoy fualoa.

Da karene kom fram, oppdagetde /blod i snsen ved dara. Da de kikket <v^1b-zi inn - over den 6pne tverrgavelen- si de liket av et menneskeinne i loa. En Etter utsagnfra den drepteshustru, Det spurtes snart i grenda, at i den kan ikke betenkekarene i at de ikke heftet noe videre lenge der, men da mannen ble brakt heim pi denne stue som Anders Larsen Auskin miten, skulle Anders Larsen Auskin bodde, hadde det kommet bort en hastettilbake til Prestegirdenfor 6 fi ha kommet til Vestgrunnantidlig om pistol som tilhorte dragonkvarteret. med seg flere folk. Blant disse var morgenen og tatt Anders med seg. AndersAuskin haddeogsi skadetseg vaktmesterJon Mikkelsen Holmli pi Storvuku.Jon Mikkelsenkjentestraks Siden hadde hun ikke sett sin mann, i en hind. Alt dette, sammen med enkensuttalelse,gjorde at konstituert igien sin svogerAnders Nilsen Vest- fffhanni ble brakt heim som lik.

Presten i folgVerdal har skrevet fogd Elster lot Anders Auskin hefte, grunnan pi klerne. endei kirkeboka om tildragelsen: og det ble opptatt forhor pi VestAnders Vestgrunnan var fodt pi <AndersNilsenVestgrunden29 t/2 grunnan nyftirsaften.

Vestgtunnan 1760, og var siledes 6r. 5 juledags morgen blev denne barc 29 6r da han ble drept for mand skut for munden og grusomt morderhind. Han var eldste ssnn av Under dette forhoret forteller den medhandleti hovedet,og fantes av Nils og Marit Vestgrunnan.Det var Tore Prestegaardsammedag i hans dreptes hustru og andre, det som avgjort at Anders skulle ta oYer hsibod blodig, sstenfor Stabels skulle bli bakgrunnenfor domsavsiggirden etter Nils, og det var i virkeligbroen. Gud opgive giernings- elsenmot den siktede.Anders Auskin hetenalleredeAnderssom drev den. hadde for noen tid siden fortalt manden>.* Andersble gift med Karen Jermiasdatter Midtgrunnan iret for ugjer- *) Denne <Stabelsbroen>som presten Anders Vestgrunnan at han hadde ningen fant sted, i 1788, og paret skriver om, mi vrere den brua som funnet penger i jorda, da han tjente pd Breding. Han hadde gjemt pengKluver fikk bygdefolket til i bygge i hadde en datter. Anne. som var fsdt ene flere steder. men ni hadde han nrerheten der Holmen bru ligger i sammeir. dem hjemme. Han hadde pistdtt at dag. Det ble ogs{ bygget en slik bru Etter rid fra prestenble liket brakt verdien av denne skatten var tusen til ved Ostnes,men beggebrueneble tatt til Vestgrunnan,da fogden bodde to elleve hundre spd. Han som fattig mil borte, og det kunne hefte fsr han av en stor flom samme hsst de ble mann, turde ikke bruke dem, og oppsatt. kom.

'L=_

4-

**ff;---

13 derfor ville han at Anders Vestgrunnan skulle kjope dem for 300 spd. Det hadde vrert flere samtaler om dette, og Anders Vestgrunnan hadde endog vart med til Auskin for 6 se pengene.Dette ble det imidlertid ikke noe av,da halvbrorentil Anders Auskin - Ellev Lundskin - var pi besok og satt pd kista hvor pengene var.

Den dreptes hustru forteller videre om at det kom en mann til Vestgrunnan grytidlig om morgenen 5. juledag, og ville snakke med Anders.

Hoyt si alle kunne hore det, sa Anders at det var Ole Sulstuen som sto utenfor og ville snakke med ham. I det han gikk ut - med 300 spd. i bankosedlerpi seg - kviskret han irnidlertid til kona at det var Anders Auskin somvar utenfor.

I det sammeforhoret forklarte Tore SivertsenPrestegird og sonnenSivert, at det hadde snsdd om natta til 5. juledag. I snoen hadde de sett spor etter tre mann til laa, og spor etter to mann derfra.

Anders Auskin nektet for 6 ha hatt noe som helst med drapet 6" gtrarc.

Den skade han hadde fdtt i handa hadde han fitt da han skulle hugge til en lest. Anders var skomaker av yrke.

Den forsvunne pistolen visste han ingen ting om.

Ved et senereforhor gikk han fra denne forklaring, og tilsto ni at det var han som hadde tatt pistolen, for i skyte eresskudd for Ellias Monnes, som hadde fodselsdag.Da han gikk opp fra elva etter denne skytinga, sprangpistolen i handa hans, og han ble skadet. Pistolen hadde han kastet i elva. Han forklarte ni at han ikke hadde turd si dette for, av frykt for i bli straffet for i ha tatt pistolen.

Presten Jakob Krig gir begge Anderser skuddsmil for retten. Vi skal ikke gjenta disseskuddsmil i sin helhet, men om Anders Vestgrunnan sierpresten: <---dennemands begeb om fatteevnevar kun maadelig og nermede sig snart til en slagsenfoldighedr.

Om Anders Auskin skriver presten: <Sund fornuft og godt begrep har aldri manglet ham - er ei alene serdeles vel opplyst i sin kristendom,

men har ogsaaudmeirkedsig ved en romming burde ha ansporetharn til 6 slags behendighed til haandverk, passe bedre pe. Lensmannen ble isrer som skomager>. imidlertid sittende i sin stilling til i 1801,da han sokte avskjedpi grunn Anders Larsen Auskin var fadt pi Jssdsi 1763,og var 26 6r da drapet av hoy alder.

Nilr en leser i Verdalsboka om hvor skjedde. Foreldra var Lars Olsen Slapgird og Berret Andersdatter Jss- godt denne fangen var sikret i lens6s. Berret hadde vert gift to ganger mannsarrestenpi Leirfald, si kan det ikke vrere tale om at Anders har for hun ble gift med Lars, og hun hadde i et tidligere ekteskap sonnen kommet seg ut i frihet uten hjelp fra andre. Han satt lenket pd hender og Ellev Lundskin, som ble halvbror til Anders. Anders giftet seg med Inge- fatter, midt pi gulvet i et loft over lensmannens dagligstue. To vaktborg JonsdatterAuskin, samme iret som han skulle ha utfort ugierningen. menn var stadig inne i rommet Paret hadde ingen barn. I <Auskin- sammen med fangen. Vaktene hadde slekta> er Anders oppfort som <An- ikke merket annet enn at han skubbet dersLarsenKrig, Auskin>.Dette kan seg for utoy. Et par timer for Anders kanskje peke mot at Anders i lengre ramte - i titida - hadde lensmannen selvvert oppe pi loftet for 6 kontolleller kortere tid har bodd pi Krig. Vi tar med dette moment fordi at det var ere lisene. Hvem som hjalp Anders Auskin ut av lensmannsarrestenpi presten Peder Kristoffer Krdg - bror av Sogneprestensom avgav skudds- kirfald, vet vi ikke, men det kan mil - som eiet Krig pii denne tiden. neppevere tale om mange personer.

Tore Prestegird og hans s6nn Girden ble noe senere- i 1794 - solgt forklarte som vi husker, at de hadde til fogd SamuelAnders Lind.

Vi skal ikke gi videre i detalj om- sett spor i snsen etter tre mann ved kring rettsaken. Saken finnes beskre- hoyloa. Det er meget merkelig, ja vet i Verdalsboka, men vi tar med at direkte mistenkelig at ikke fogden og Anders Auskin ble offisielt siktet for retten beheftet seg mere med dette drap den 1. februar 1790. Nytt retts- sporsmilet. Den eneste levende permote ble berammet til 25. februar, son - bortsett fra personenselv - som men innen den tid tsmte Anders visstehvem denne personenyat, var Auskin fra lensmannsarrestenpd Anders Auskin. Hvorfor fortalte han Leirfald i Verdal, natt til 21. februar. ikke retten hvem det vat da dommen B6de lensmannen - Ole Sevaldsen var falt? Anders Auskin mitte ha et Lerfald - og de to vaktmenneneHaldo mektig tak pd vedkommende,og det Halset og Haldo Bjorgan, ble tiltalt er vel ikke urimelig i tenke at Anders for i ha sluppet fangen fri. Lens- forlangte motydelser for i tie. Heller mannen ble frikjent, men vaktene ble ikke dette kan vi vite med sikkerhet, domt til to mineders fengsel hver, og men vi vet at presten gav Anders godt mitte betale 6 rdl., den sum det skuddsmril for vett og fatteevne.Skal kostet 6 fakke Anders igjen. det bli noe sansynlighet i en slik Dom i saken falt 5. august samme tankegang,si mi denne <tredjeper6r. Anders Auskin ble dsmt til 6 ar- rso[) repfâ&#x201A;Źsentereen viss makt i sambeide i jern p6 livstid. Anders appel- funnet. Makt over lensmannen. for eksempel. Og makt til 6 la lenserte pi stedet, men fsr saken fikk noen videre behandling, ramte attet mannen sitte i stillingen sin, selvetter Anders fra lensmannsarresten pit at han var fradsmt den.

Folketradisjonen har villet utpeke Irirfald. Dette skjedde natta fff han skulle overfsres til fengslet i Trond- en medskyldig og kanskje primus i drapet, skriver Musum i Verdalsheim. Siden var han som sunket i jorda. Ogsi ved denne anledning ble boka. Ja, det er klart, at omkring lensmannen og vaktene satt under denne uhyggeligesaken har det vertiltale. De to vaktmenn Erik Hansen sert mangefortellinger i bygda.Det er Haug og Anders BastiansenMyren, ikke godt i bringe klarhet i samenble 1792 dsmt til l/2 lrs festnings- hengen. Vi kan i grunnen bare stille arbeide. Lensmannenble fradsmt sin underbygde sporsmil, uten 6 kunne stilling. Retten mente at den forige gi noe svar.

L4 Hvor ble det si av denne 27 dringen Anders Auskin som rsmte fra lensmannsarresten pe Leirfald? Dette sposmilet er det selvsagtingen gitt i kunne svarepi. Gamle folk i Vuku, fortalde at kona til Anders bar mat opp i marka ved Auskin hssten utover. Siden skulle det ha blitt funnet et beinrangel der. Men om det var av mann eller dyr var ikke si godt 6 si, <ferverjen ha husert felt der>. Andre fortalte vage sagn om at Anders hadde kommet seg unna, og at han hadde begynt et nytt liv pi en ukjent plassenten her i landet eller i Sverige.

Det kan godt ha skjedd. Men vi vet ikke.

Likevel, nir en tenker pi alle avsidesliggendeplasser der det bodde folk i eldre tid, si kan tanken pi AndersAuskin komme sigende.Kanskje var det slike som Anders som slo seg ned pi slike plasser, i trygg avstand fra all ovrighet.

Historiens slsr har lagt seg over denne saken ogsi. Vi vil aldri fi vite den helesannhetom Anders. Men det vedhefter saken si mange svake punkter at en har god grunn til i stille sporsmil. Finnesdet bak de gulnede papirer en medskyldig og kanskje hovedansvarligfor mordet pi Anders Vestgrunnan. En som ikke fikk sin fortjente straff?

Helgidal har sporty folk, ogjeg har sportsutstyr til dem.

Birger Stene LADA. MOSKVITCII . VOLGA CAMPINGVOGNER VAREHENGERE

B.T.B. SENTRET lnnehaver: Ame H. Johansen 7651 Verdal

TIL (HELGADALSNYT) tenke og tale om andre ting. Der var ogsaa ved same tid at telephon ble byggetfra Volden til henimot Kleppen hvor SkogvokterMoen, opholt sig.

Fra Helgidals-Nytt'srlkholdige arkiv har vi funnet frem. dette bryllupsblldet av HelgaogJohannes Klukken (19f8).

Jeg sat og tenkte langt tilbage i tia.

Det var aaret 1900. Nu var jeg i tolv-tretten aars alderen, og nu reiste vi til Amerika. Men det var ikke dette jeg tenkte paa. Det var en lang kjede av barndoms minder som kom farende forbi, som jeg husker, som de vat igaat Mot slutten av 1890 aarene var enda ikke rigti, at oplysningens sol straaler, i nogen storre mon havde trrengt sig over de hse fielde, og ned i den trange Helgaadal.Vi levet mest i skumringenenda.Det enestevi viste, var omtrent bare de vi saa gjennom nskle-hullet i dan. Men opimod hundre-aar-skjiftebegynteder og vise sig flere forandringer. Dsrene kom paa glot og solen begynte aa skjine ind i husa.

Noget som hente ved denne tid som jeg husker vel, var at Olaus Skoknes blev indset til at brere Posten daglig mellem Volden og Skjekkerfossen, eller kanske det var Kleppen-? Dette blev noget Nyt. Der kom Blade og tidsskrifter. Og folk Leste og fik rede paa omstendigheterbaade fra nar og fiern. Jeg husker naar Illustreret familie-blad og borne-blad og andre skrifter begynte og komme til vort hus, og andre smaa skrifter. Det blev aldeles en Ny tid. Folk begynte aa

Oplysning og underetninger fra andre stederi Verden begynteaa flyte ned i uvidenheten, og noget i folket begynte aa vaakne op. Og da fik man seeder var meget i Dalstroget saavel som i hver mands hus, som skulde rettes. forandres eller forbedres. Ved denne tid var de jo forlenge siden slut med <Husmand-tiden>.Men der var enda mange svirte flekker til minde, som flere smaa halv nedraadnet hus, som Yaf et saar i siet. Men det var en sorgelig institution som man kaldte <Legd>, som enda florerte i mine Barnedage.Jeg husker vel den gamle mand som havde heim hos os. med saamange ugersmellemrum.

Det var nok av arbeide, og nodvendig arbeide, som skulde gjores i grenda. Styresmend og Ledere, begynte og tage fat. Det var daarlig med alfarsveien, og Elven grov med sig farm land i hver sving, som maatte fyldes og stensettes. Til saadanne siemed yded Staten hjelp, men de lokale myndihete maatte tage fat, og De tog fat. Dette skabte fortjeneste, og dermed jubel i hele nabolaget. Nu fortsates de med mere og mere arbeids rorelse,saa de var unge mend som tog av sig treskoeneog kjobte sig stsvler og lreder sko.

Jeghusker de var i Nitty-aarene der blev bygget en Kasse-transport over Elven fra Holovik bakkan til de gamle Nordness,som enda ikke var fraflytted paa den tid. Jeg husker at de var ved denne tid at der blev bygget den store stein-mur fra Fosnessetlige til Mittigards Holmen for aa stenge de gamle elvelsb. Det var en Svensk mand ved navn Peterson som levet paa Tyve, som var formand for dette arbeidslag. Han sang saa det hsrtes paa lang lei, naar de store steine skulde flyttes paa den rette plads i muren.

Jeg kan huske det var ogsaa i slutten av nittv aarene at den nye

15 Almen vei blev bygget fra Volden forbi Leirset, Nord Kulsli, Ssr Elnes og ned Skansbakken.

Denne visa har vi fitt av Anna Bronstad. Kulstadholmen ligger ved Kalvberget, halvannen kilometer ost for Ulvilla.

FOTBATL

Det var kommet mere fart og fremsyn i folket til mere liv og fremgang i grenda. Med hensyn til jordbrug-farming, begynte man saa smaat aa forstaa, at der kunde vere fremgangs maater og nyere methoder som kunde lette paa farmarbeidet. Fra,â&#x201A;Źld gamle tider havde det vert bare anstrengende, haart, paa livet lost, med oks, grnv,ljaa og sigd, til man alt for tidlig var gammel med krummed ryg og sjelvendehendet. Nu begynte man og aine at noget av alt dette kunde forandres lidt. Det var vist nogle som havdesine betenkeligheternaar budskabet kom, at Ivar Bjertum havde kjobt sig en <Slaamaskine>, som den fsrste i nabolaget, men de fleste tror jeg modtog nyhetenmed et Bravo.

Ulvillgubban i kamp pi Kulstadholnen stadion sundag den 30.10.1938 Mdlmenra Bronstadog Haugan va kara som reidda gruvelemangefara.

Brsnstad med stav og Haugan med heindra i lomma.

P.O. Green stod som stadionskomma.

Ingvald Flyum va kanonmann.

Han tenkt 6 skjot ball'n te Kana'ans land.

Men skaut i skaillenpi Odin Leirhaug si heile skiva vart som i utflaug.

SkomakarLangdal va skobesparar, men Jon Berg gjorde ni som ya rarar: Han tok ballen i heindra som om de va i regg" <Na fr!> sa dommar Kjesbu, <dee borti staur og yagg:l.

Si skull han Amo ta i frispark, men fotan treft itj verken ball heill mark.

Han battra op igjen og sendtball'n over ripa. <A gudskjelov!),sa'n, fer nu let de i pipa.

Han Ivar, som vi kaldte ham, var godt kjendt i stroget, og maatte vera en framsynt mand. Saavitsomjeg kan huskevar han den forste,i nabo laget som kjobte Klsver fro og saadde til hoi, og han sa den vokste godt. Han var ogsaa den forste vi viste om som fik sig lavet en Heim-gjort <Kastemaskine>.Dette huskerjeg vel, for de var Far min som lavet maskinen.

Hvor god og nyttig den blev vet jeg ikke, men det var iallfald noget som var Nyt i grenda. Den traditionary skik aa rensekorn paayar jo at sidde paa en Laave-skammelmed en kaste skolv i haand og kaste korn og skolmersammenmot den lengst-borte laavevag.

Well. Nu er det nermest 80 aar siden disse erindringer, og flere til, voksteop i min barm, og en verdenav omskjiftelserog fremganghar fundet sted siden. Vi har vrert i stadig forbindelse med folket og slegten i nabolagetheletiden sidenvi reistefia Storholmen.Og vi har vel rede paa, at nu er det ikke lenger sporsmaal efter oplysningog kunskab for aa greiesig.

Nu vet alle hvorledes man skal gjore og forholde sig for aa bringe mad nok frajorden, nok for stedetsbeboere.

Johs. O. Klukken

Det vart en hands p6'n Martin Reitan, og Arnt Kjesbu skull ta straffar'n.

Og folkje dem jubla med heia og skr61, fer jesen hurvi srett'nbaill'n i mil!

Han Gustav Gjermstad skaut kraftig skott, og O.B. Holmli sentrastyggelegodt.

Han sette ballen pi Skavdal-skallen. <Japtav>,sa'n Jon Storstad,<omdu kan beholl'en>.

Iver Aune speinnthagtfrd bakken og litte rettesi tok'n en pi nakken.

LasseStorstadga'om en veldi bor, det sig ut som han ha verri ut en vinterdagfor.

Edvard Storstadva dagenssprinter, han dribla med ballen som de va korinter.

Og beggerundan va'n i krigshumor og kjempa kraftig med nebb og klor.

o a a o a a o a o a a a a a a o o a o a

Martin Holmli va en kjernekar. <Ongdommenmin, kara, den vil re bevar!> Og i simmi dur va han Overholmen: <Vi blir evig ong, ner vi e pi Kulstadholmen>.

Ole Vollan han lig og lo ner'n yart begrewi ti sand og mo. <Dee kul fer ma>, sa'n, <6 gtrottitnin veinna, fer de e alt fer laustpi oystereinna!> Petter Leirhaug stod heilt ved lina og trudd alt hip om vinst ha sina. <Dee berre du kjem, de!r, sa'n it balla, <ferre hyinnte dre bide med fotom og skailla>.

Jon Indal grein og kika retteballen og rett som de va si fekk'n en i skallen!

Han skaut'n i mil, og keeperenlo om resultatet vart null og to.

c. H.

16

Av LasseJohnson I Verdal historielags irbok for Ofte hadde han oppdrag fra bygde1950 skriver lerar Johs. Nordnes en folk som skulle ha selskap av forartikkel under tittelen <Hokus>.Han skjellig slag. Og en ting var sikkert: begynnerartikkelen slik: <Nu kjem'n Hadde Otto lovet si og si mange kilo Hokkus>. Dette tyder pi at det var fiellorret kom han alltid til bygds noe spesielt og spennendenir han med fangsten i god tid fsr den skulle Hokkus var i farvannet. serveres.

Otto Lilje Hansen var det rette Men det var helst som kramkar, navnet. Han var dansk statsborger eller <skrepphandlarrsom det hette fsdt i 1837. pi bygdadialekten,han ernerte seg.

I krigen mot Tyskland i 1864 var Folk fra Skavdalenog Kjesbua minhan med. Der sig han bide sin far nes godt da han kom skogleiesmed og bror bli drept i en treffning. Selv den store og tunge treskreppa pi ble han ogsri siret. Etter denne ryggen. Mat fikk han som oftest, hendelsendessertertehan, kom seg men han kunne ogsi gd ubedt til over til Sverige, gikk til fots helt bords om det passet seg slik at nordoyer til finskegrensen og ogsi g6rdens folk satt og fikk seg mat da inn i Finland. Senere gjorde han han kom. vendereis og gikk tilbake samme Skreppa var si stor at han ikke veien. Til slutt kom han til Verdal kom gjennom dsra uten i ge pe over Sandvika.Her fikk han opphold tvers. Skreppa var ogsi veldig tung for det meste i Vuku, men han og innholdsrik. Der var manufaktur vandret ogsi vide omkring og var av forskjellig slag som kjoletoy, silkenok pi et vis velkommen over alt i bind, stomper og strikk. Der var bygda. Han var ogsi litt av en fiellogsiiknapper, niler og trid, kammer kar og friluftsmann, og sommerstid og munnspill. Og si var det sukkerkunne han gjore ukelange fiellturer tsy. Av yrke yar Otto konditor, med fiskestanga.Fisk fikk han alltid. s6ledeslaget han sukkertoy selv, og ungeneble av den grunn veldig glad i dennekramkaren.

Navnet Hokkus hadde han gitt seg selv, men for det meste kaldte han segfor <Lille Ottor. Han var svak for sterke drikker og dette farte til at mange fant morro i 6 skjenke ham.

Han fant vel en slagstrost og glemsel i dette.

I folge Johs. Nordnes dode han i Vuku natten mellom 5. og 6. april 1915. Graven hans finnes den dag i dag like ved kirkemuren syd for inngangentil Vuku kirke.

Kirketener Sefanias Marken satt en gang i 1930 6rene og ventet p6 et begravelsesfolge, og da ventetiden ble noe lang fant Sefanias en stor taksteinshylle,og ved hjelp av spiker og hammer slo han inn folgende: <Otto 1915r. Denne steinen strir fremdeles pL gtavatil Otto.

Siden 1915 har historien om HokBjerka med skiferplaten ved rota.

Skiferplatenmedteksten:<Otto1915r. kus gitt pi folkemunne. Det at han ble kalt Lille Otto har i alle 6r bevirket at ungene har den oppfatning at dette var en liten guttunge. Kommer du innom kirkegirden en sommerdag og oppsoker grava til Lille Otto vil du alltid finne friske blomster der. Dette er det ungene som ordner med. En gang i 1955-60rira var det to jentunger som satte seg fore at de ville plante en bjork pd grava til Otto. Disse jentene var forovrig barnebarns barn til Sefanias Marken.

Hvis du legger merke til det vil du finne at dennebjorken er mye yngre, og den stir heller ikke pi linje med de ovrige. Men den stir der, og skritt opp mot stammen stir skiferplaten med <Otto1915).

Dette gravstedet, og dermed bjorken er siden blitt fredet. Var det kanskje en tanke at de rette instangser snart fikk ordnet med en vakker og verdig sten pi grava til Lille Otto?

Randi Schjolberg har sendt oss en vise tillegnet Lille Otto. Hun har skrevetvisen etter de fortellinger hun som barn fikk hore om denne underlige mannen.

Visa kan synges pi melodien: <Hyttepdb, og vi gjengir den si gjerne.

17 ELLEV STORSTTIEN KRAMKAREN. Med skreppa si pi ryggen dro han rundt fra gird til g6rd, i somersol,i regn og sno i mangeHerrens6r.

Han solgteknapper, nil og trdd og silkebind og strikk, si takket han for handelen,tok skreppasi og gikk.

Men pi hans svakeskuldre 16en enda tyngre bor, hanhsrte at det hvisket alle steder: <Desertsr>.

Han var en stakkars fredlos og en meget ensommann, han skulle aldri se igjen sitt kjme fedreland.

Fra krigens gru og redslerrsmte han i blind panikk.

Han si sin far og bror ble drept i sammeoyeblikk.

I fremmed land han savnetsine kjare og sin venfi, men sorg og skam og lengselble hans fastefolgesvenn.

I bygdefolketshjerte fikk han aldri noen plass, men dalens sonner skjenket ham si villig av sitt glass.

Det varmet nok en stakkars kropp som satt der kald og vit, men doyvet ikke smerten i hans bitre sire grit.

Ni hviler han ved muren der pi Vuku kirkegird.

En gammel plate med et navn si skjev i gressetstir.

Der er en fredet bjork som boyer sine grener ned og suserfor en vandringsmannsom endeligfikk fred.

Randi Schjolberg

Verdal Blomsterfonetning og Gravferdsbyri Tlf. 78311 Innehaver Oddvar Haugan

For ca. 90 6r tilbake i tiden reiste Ellev Storstuen fra Ulvilla, til Amerika. Han slo seg ned ute pi Campellprerien, i Minnesota. Campellprerien var stedet for sd mange vukubygger. Og der ble Vuku kirke bvgd.

At Ellev Stotstuen skiftet navn fra Storstuentil Ellingson, ef .en annen historie. Ellevs attlinger lever i beste velgdende pi Campellprrerien den dag i dag.

Det er alltid denne leiheita med spr6ket. Slik ogsi med Ellev. Ellev og en amerikaner skulle reparere et fiostak. Takstige fann de ikke, men de fann en stige si de kom seg oppi taket. Amerikaneren visste rid for takstige. Han fann bt taug som han batt rundt midja. Den andre enden hivde han over taket. Ellev skulle ha ansvaretfor denneenden.Nir amerikaneren hadde kommet langt nok oppi taket ropte han til Ellev: <Tai>.

Og Ellev drog. <Tai>, ropte amerikanerenenda hoyere.Og Ellev drog. <Tai, Tai, Tai>. Og Ellev drog enda fortere. Han drog amerikaneren over monet, si han kom seglendened.

Nir amerikaneren ropte <Tai> trodde Ellev at han skulle toye. Men amerikaneren mente at han skulle festetauget.

J.D.H.

lloRDEltFrEt.DSt(E sPEl{l{BEtlOilG A.S acl OthnltLc I rurbcid S2cnrbctonj A.S, Honclou og u;::!itttc st.n'b.,ont A s,

Bohs 7, 7651 Verdal Telefon 076 78 40t

Gaveartikler Verdal Rorleggerfonetning ROR _ VAR]VIE -

SA}IIT^IER _ OIJEFYR

TLF. (076)78220

,fAruA BJSRG MUSUiil 7650 VERDAL

Trf.(076)78s94

18

"w$

"i$ I

)

.;

+' .$ t \ I

R{

)? ?J2

d

\, r, ql \

,i

4re4

$

L

.€ -9

q

+ -)

q..

-z

\

"ls

t

s \f

\

tql

Af

L

{ . t )

t'rt '.0

"l

d

r

t '.O f\\ , l

\ \) \ \ I \ \) .\

.d.

P"N )rS\

' ' "dtN

t*

t"L4

'V-7"1+'(

u

q

vl

0

o €

3 l c

I

Y' o ,X

13$ i \ "

d

s

\ s \\ L q \

Bra

$

t s{

+

i J

rQro

)

\ t

.' - l , r t L ' lv)

\

\s

t

I d

q)

\ \

fr

iN

"it:b \

S \ .s

,-+J "

tlql

s

t s

k

a)

*

v7F?rf

1e

IIELGAA I Helgidals-Nytt nr. 61977 var det inntatt en artikkel om Helgia.

Siden den tid har det kommet mange henvendelserfra leseme om fl fi et kart med navneliste over dette omridet. Vi vil gierne giore et forssk pi i tilfred. stille vire kunder pi dette omridet.

Stedsnavnlangs Helgia fra Vera til Kleppen 1. Tronsmo-oset 2. Bomlunet 3. Beverlunet 4. Sagstellingsvika 5. Storlundammen 6. Litl-lunet 7. Storlunvollen 8. Storaurehola 9. Flitjonnbekken 10. Holmlunet 11.Bikkjefossen 12.Dauberga 13. Kristianfossen 14. Kristianhslen 15. Svensklunet 16. Svensklunfossen 17. Bekkalunfossen 18. Bekkalunet 19. Aurehola 20. Svartlunet 21. Storsteinlunet 22. Storbekklunet 23. Hommelbergsteinene

24. Plantehagen 25. Litlbekklunet 26. Awe Fagerlifoss 27. Litl-lunet 28. Nedre Fagerlifoss 29. Fagerlivollen 30. Glenna 31. Fagerlilunet 32. Almlia 33. Kloftitfossene 34. KloftAtfosslunet 35. Kvasstrokken 36. Stortsmmernesset 37. Kringlitlunet 38. Kvernstrokken 39. Kvernbekken 40. Langlunet 41. Brattislunet 42. Brattisbraa 43. Thomashola 44. Kroklunet 45. Grvthola

A/S Albertsen & DiIIan CEMENTVAREFABRIKK 7650VERDAL

DAGLIGVARER KOMMISJONAR FOR NORSKTIPPING OG DET NORSKEPENGELOTTERI

M. Storn@ssefilf.

Verdalingen,13. april 1948: PA KOLSTADSETEREN gikk noen skilopere seg pd 4 sauer i piskehelga.To var dode og de andre to hadde gravet seg inn i en hoystakk. Sauenehadde gdtt pi beite i Hervola forrige sommer.

Verdalingen, 22. april 1947: VARG I KVERNDALEN Like fsr piske ble det sett spor etter 4 varger i Smiseterisan ovenfor Storstad. Lordag formiddag sig to skogsarbeidere pd nytt ferske vargspor i Smiiseterisan,ogsi denne gang etter fire dvr.

KI\IUT EI\TES 7660VUKU TLF.707oq

MATRABATTEN A/S MED SII\E 504 I{YLLEMETER VELFTLTE MED FRISKE I\TYE VARER FRA KIENTE LEVERANDORER, STAR IDAG FRAM SOM EN TOPP MODER}IE BUTIKK PA ORMELENI VERDAL. OG SIST MEN IIil(E MINST RIKELIG PARKERING

S. Melvold 7650Verdal

7650VERDAL- TLF.78423

FRA GAMTE DAGER TRAGEDIEN RAMMER BYGDA

Elva tok nytt leie ved Herfossen l2/9 1893, og den gravde segned i blot leirgrunn. Bildet, som er tatt i 1894, viser at utgravinga er kommet til Volden. Vi ser Malsia til venstre og Helgia til heyre.

Idag er leirmelene 30 meter hoye her.

Ved Kolstadbakkene traff Malsia pi fiellgrunn. Forholdene var imidlertid her som ved Harfossen: trjellet pi den ene siden og Ieire pi den andre. Bildet som er tatt i 1E94 viser Kanalvesenets arbeid med A bygge en forstotningsmur for i hotde elva pri fiellgrunn.

.#

i\i.ilil:il$\i!

Den ferdige mur. Den er senere forlenget og pibygd og stir den dag idag som en sikring mot Malsira ovenfor Vollafossen. Pi orginalbildet stir folgende tekst: <Malsaaen 1896. Taget i august. Gjennembruddet den 6/ll-96 beg;rndte med oversvsmmelse over Voldenengen ser vi Overholmsgirdene pi samme nivi som Voltaflata og Roe vestre bakenfor. Ett hus stir enda igien pi ovenformuren>.Ibakgrunnen Rosgammeltomta etter at girdene i Rosgrenda ble flyttet i 1895. Til hoyre for Malsrfla mot horisonten kan vi skimte husene i Byna.

Ansvarlig for billedstoffet : Arnt Kjesbu S\iermbygging (flotingsskjerm) ved Bjartholmen ca. 1920.

Fra v: OIe Granum (Storneset), Johannes Storholmen, Halvard Nessemo, Johan Holmen, Martin Mehlen, John Holmen og Iver Mehlen.

WK.KK

WN NN De som bodde pi Aunet i 1917.

Foran f.v: Albertine Sagmo, Einar Storstad, Eva Aune (bak), Erik Overholmen.

Paul Aune, Mette Overholmen, AnneMarta Storstad med Guttorm Storstad pi fanget, Ingemar Storstad med Agnar pi fanget. Bak f.v: Inga Sagmo, Janna Leir_ haug, Eline Aune, Inger Falstad, Arthur Aune, Martin Sagmo, Iver Aune, petter Leirhaug og Ole Leirhaug.

Flotere i Ferlandet 1912: Foran f.v. Sigbjorn Sellreg, Josef Loe, Nr. 3 ukjent, Petter K. Sellrcg, Halvard Haldorsen (Elverum), Aksel Martinsen (Steinkjer). Bak f.v.: Petter M. Selleg, Aksel Solem, Grisjo, Brendmark, Albert Spillum, Brendmark, Nils Tronsmo, sistemann ukjent.

22

NATUR.

SPALTEN Vire Dag- og Natterovfuglar Som sikkert dei fleste av ossveit. er det i dag, einskilde fugleartar som meir eller mindre, er truga med utrydding. Dei som dette gjeld mest er vire Dag- og Nattrovfuglar. Til dagrovfuglanehoyrer vire hauk, falk, v6k og orneartar. Nattrovfuglane, er med nokre fi untak, alle ugleartane.Desse fuglane skil seglett ut fr6 andre fugleartar og familier pi ein lett kjenneleg karikatur, samt storleik og fargenyansar. Likevel er det enormt mange som ikkje kan skilja dei fri einannen, t.d. forekjem det vanligt at Fjellvik og Kongeorn vert forveksla med kvarandre. Difor skal eg no prova e skildra dei artane vi finn her i vrirt frodige dalfsre. Men fyrst vil eg gjera merksam pi at reir, -og andre tilhaldsplassarikkje er medtekne eller nemnde, slike opplysningarvert behandla strengtkonfidensielltpi grunn av at ei publisitet kanskje ville foyrdt til ei masseferdsle i det aktuelle omridet, og dette er ikkje fuglane tjent med.

Vir vanlegasteugleart er Perleugla.

Perleugla eller <hirrihukkra, snshukkra> som den ogsi vert kalla, er pi storleik med ein trost, med eit forhaldsvis stort hovud. Ho hekkar i gamle Svartspetthol, men er ogsi svrert glad i holkar som blir hengt

Perleugleunger. opp. For i tida trudde ein det var haren som hadde den eigendomlege <hukkringan, i dei kalde Februar/ Marsnetter (deravnamnet<hirrdhukker>.)Men det skulle altsi visa seg i vera Pedeugla, som stod bak dei raske fleytetonane, ho-ho-ho. Antall rugande kvart ir varierar etter den lokale tilgongen pi smignagarar, dette gjeld genereltfor bide uglane og rovfuglane. Pedeugla er dessutanutprega nattaktiv, men kjem ein t.d.

Foto: Knut Krokstod. ner reirstaden, kan ein fi sji ho om dagen ogsi. Ho er ikkje vanskeleg 5 kjenna att, denne <tuffte-kallen>av ei ugle. Fjordrakta er gri, svart og kvit (kvitgrd). Den mindre slekningen av Perleugla heiter for Spurveugleog er vir minste ugleart, pi storleik med ein Star. Spurveugla er vel heller ikkje si ukjendt for dei fleste, av di ho hayrar med til vire vanlegasteugleartar. Men likevel om det er mange som veit av ho, er det ikkje si mange

23 som har sett ho, fot oftast er ho vanskelegi fd augo pi. Lettare er det i identifisera ho om ein kjenner lyden dens, som er ein monoton PlYsttande lit, ho-ho'er i rask rekkjefrlgje. Spurveugla er som Perleugla ein holrugar, helst i gamle hol ettet vire mellomstore spettat, tek ogsi uthengte holkar i bruk om den finn det naudsYnt. Ei ugle som ikkje er fullt si vanleg som dei to overstd'ande artar, er Haukugla. Ho er ogsi forhaldsvis lett 6 identifisera pi den hauk-aktige utsjflnaden og ein lang stjert. Ho kan minna om ein velvakse SPurvehauk for ein tek ho i nermate ettersyn. Til reirplass velg ho eit passandeholtre avblisne treeller toppane pi populasjonsrikast stammar. Opptrer i smignagarit. Liten er lik Perleuglas, men langsommare. Fargane i fiordrakta er og lik Perleuglas, men Haukugla er kvitare Pi buken enn denne.

Eit namn som ofte vert brukt generelt om uglar, er Kattugle. Men Kattugla er ein eigen art som var meget tallrik for nokre tiflr tilbake.

Bestandeni dag mi dessverrekaraktedserast som mykje liten. Kattugla har til dels vore hardt beskatta i og med at den fsr blei sett Pi som ein fugl som giorde mykje ugagn. Men likevel har vi nokre fi individar att.

Dessekan opptre svrert sporadiskt og sjeldant, men i folge dei opplysningar som eg har fitt, holder dei seg konsekvent innen eitt omrdde i dalfarct.

Fargane pi fiordrakta til Kattugla kan variere, men her i Helgidalen et den brune varianten den dominerande, dessutan har ho heilt svarte auge. Lyden byrjar med eit djuPt floytande hoo, som fell i styrke. Ho kan ikkje forvekslas med nokon av dei andre omtala artane. Skulle ein finna reitstaden til den, si er det lurast om ein gir fort forbi, utan e undersokje n&tare, for det har hendt at ho har reve ut auge og sl6tt folk bevisstlause,med dei sylskarpe klorne og dei kraftSlde vingane sine. For nokre kan det kanskje hoyrast btutalt ut, men ho forsvarar seg ganske effektivt mot inntrengjarar, kan ein seia. I flukt kan ho kanskje for nokre minna om ei Jotdugle. Jordugla ser det ut til finn seg godt til

rette i smignagarir, oPPtrer ogsi storst da. Eit sikkert kjenneteikn er at ho alltid flyg oPP og landar Pi bakken. Fjordrakta er morkbrun (varierer). Jordugla hekker Pn bakken, der ho gtev ei passandefeirskil. Ho er utstyrt med to f1arorcr, men desse md ein koma den Pi noksA nrere hald for i fi auge Pi, i flukt visast dei ikkje i det heile teke.

Ein annan ugleart som hoyrer til dei mykje sjeldnare er Hornugla. Hornugla kan ein ikkje seia har eit fast fothold til dette dalffiet, men er ei ugle ein kan sji ettet i ekstremt gode gnagafiir. I slike 6r kan det henda eller rettare sagt har det hendt, at ho har funne seg ein teirstad og hekka.

Fjordrakta et lysbrun, med smiLsvarte striper Yendt nedoYer, auga er oransje farga med svart pupill. Hornugla har namnet sitt etter dei store flaroyra som den har. Kort sagt minnar ho om ei Hubro i miniatYr. Ho hekkar i gamle krike-, skjoreeller liknande reir. Men den arten av uglar som har vote og er mest omtala i dag og far i tida, er Hubroa ellet <bergyl'n>som vi gjernast kallar den.

I kring irhundreskiftet ein gong, trudde ein at ho stod i forbindelse med den onde sjolv, difor organiserte dei massejakt etter den. Resultatet merkar vi i dag, Hubroa er sjeldan.

Likevel har vi ei stamme het i dalen.

I dei siste irahar eg fitt hoyra at det er vorte funne fleire reir og at Hubroungar er observerte i fiellet. Om kjenneteikn pi Hubro, er det vel ingen grunn til i nemna, ho er ikkje til ilta feil av. Lyden er grop og djup som ei mannsroyst og let som <huuooo). Ho foretrekk berghyllar som reirplass oftast lett tilglengelege.

Foda til Hubroa et ganske interessant for ho et fri gnagarar, fisk, frosk osb. til nesten alle slag fuglar.

Ho et ekspert pi krikejakt.

For eg startar pi rovfuglane vil eg oppmoda Dykk til i spikra nokre Ugleholkar og hengia opp i skogen.

Oftast kan det vera vanskeleg for uglane i finna ein god og hoveleg reirstad, difor er det til stor hjelp om vi kostar pi oss den korte tida det tek 6 laga nokre holkar. Si sett i gang no straks etter jul og spikra si det ljomar i berg og dalar. Husk at

holkane mi vera oppe seinast i slutten av februar.

Av rovfuglane er vel Fjellviken den vanlegaste.Den hekkar mange stader her i dalen. Reiret legg den pi hyllar i hoglendte fiellveggar, oftast Pi utilglengelege stadat. Den er lett ii kjenna att pi undersida av vingane som ef kvitfarga, med ein svart flekk pi kvar vingeknoke. Som eg nemde for, blir ofte Fjellviken identifisert som Kongesrn. Denne forvekslinga skulle nrer sagt vera umogleg, nir ein tek kjenneteikn og storleik i bruk.

Fjeltvik. Fotografert ved hekkeplass i Ilelgidalen 1973. Foto: Knut Krogstad.

Lyden hos Fjellviken er eit langstrukke <piiireh>, som hoyres langt utover lendet. Fjellviken er ein interessant og artig fugl, first og fremst fordi den har tilpassa seg det <menneskelegemiljoet>, noko som dessverre ikkje er tilfelle med den nestearten. Honsehauken.

Vi menneske har alltid hatt ein trang til h jaga vilt, som har forirsaka ein eller annen skade pd avling, oppdrett osb. Oftast har vi vore sjolvsikre pi kven syndarane var. Difor vart artar av bide dyr og fuglar riktig hardtjakta pe, utan at det vart tenkt s6 mykje pi konsekvensanefri jakta.

Honsehauken er ein slik fugl, som mange har meint ikkje har ein plass i vir biologiske fauna. I dag er Hsnsehaukbestanden i Helgidalen spreidt over hele omridet, men det er ikkje mange para vi hat igjen. Haukens

24 favorfttomride Nr. 1 er store skogar i brattare lende, med ein bEkk ellet elv i dalbotnen. Her hekkar og jagar den storparten av sitt bytte. Lyden ved reiret let som <kekk-kekk-kekkr i rask rekkjefulgje.

Ein liten grikvit Hsnsehauk han kan lett forvekslas med den mindre slekningen, Spurvehaukhoa, Spurvehauken er den rovfugl som vi heilt regelmessigkan registrera i tettbebyggd strsk. Hekkebiotop og lyd er meir eller mindre lik Honsehsuken, lyden er berre litt skarpare. Spurvehauken foretrekker ogsi til somme tider litt mindre skog enn dens stsrre slektning.

Den rovfuglarten som mange synest er artigast I sji til, er falkartane.

Dvergfalken og Tirnfalken er begge registrert hekkande i virt dalfote og forekjem meget vanligt. Den 35 cm. store Tirnfalken <stillerr i lufta n6r den er pi jakt, dvs. at den stir stille med flaksande vingar. Dette er eit lett og sikkert kjenneteikn pi arten.

Falkane er ellers lette i skilja fri andre fuglar pi dei spisse vingane.

Tirnfalken legg reiret helst i berg, mens den mindre Dvetgfalken (29cm) foretrekk eit gamalt skjore, ekorn, dngdue eller krikereir, som den idielle reirstad. Dvergfalken er vir minste rovfugl og forholdsvis lett i skilja fri Tdrnfalken. Si skulle du sji ein liten fugl som flyg, som eit lyn, si kan du gi ut fri at det er Dvetgfalk som er pd ferde. Men ikkje nok med det, vi har ogsi ein falkeart til i ta vare pd i dalen. Sjolv om denne foretrekker hogereliggande strok. Arten heiter for Jaktfalk (Rypefalk). Forutan i vera ein hogfiellsfugl er den ogsi vir stsrste falkeart.

Personleghar eg ikkje fitt gleda av 6 msta Jaktfalken enno, men det finns da dei som har, spesielltunder rypejakta. Nokre rypejegerar ser pi denne fuglen som ein sann djevel. Dette grunnar seg til at mykje av fsda til falken er rype,-og det finns dei som trur at den gjer si stor skade pi rypebestandenat det ikkje vert noko aIt ph jegaren.

Den arten som gjer seg mest bemerka, nir den svevar rundt pi himmelen, er vel orna. Vi har to arter hekkande her i dalen, Fiskeorn og

Kongeorn. Fiskesrna er ikkje nokon eigentleg or1r, men hoyrer til eigen familie og slekt av dagtovfuglane.

Den foretrekk gamle, kraftige fututre som hekkeplass,helst ikkje s& altfor langt fri ein innsjo. Arna er 60 cm. stor og er leit kjenneleg pi den krittkvite undersida, med ein msrk flekk pi brystet. Hovudet er ogsi kvitt med eit brunsvart augeband.Ho flyg dessutan med <knekkte>vingat. Nlt den jaktar og har fAtt auge pi eit bytte <stiller> den, med utbretta stjert og fottene vendt nedover, fat den st5rrtar ned pi eit eller anna fiellvatn etter ein fisk. Det er kanskje ikkje si mange som har stifta bekjendtskap med fiskesrna, og det er vel heller ikkje si rart, di ho er medlem av ei skjelnare rovfuglane vi har bide her og i virt langstrakte land. Men fiskeorna slir likevel ikkje ut den majestetiske Kongearna. Av Kongeorn reknar ein med at det finns om lag 40 par av her i fulket. Her i dalen hekkar ho i fleire omrider, men antallet er ikkje si stort at det gjer noko. Av utsjinad er ho lettkjenneleg, ein skulle nesten ikkje tru at det gir ann 6 ta feil av ein fugl med eit vingefang pd vel 2 meter, men det gjer nok det for mange. Kongeorna vert ikkje kjonnsmoden fsr i 4 Ars alderen. Dei para som hekkar har bestandig fleire alternative reirplassar, vanlegaster kring fire. Til vanleg legg ho to egg, viss eggleggingaikkje skulle lukkast, legg ho ikkje p6 nytt, som einskilde andre fugleartar gjer.

Naturleg forekjem det ogsi at kvart fierde par ikkje hekkar. Utan menneskelege uroingar, produserer ei Kongeornbestandi Skandinaviagjennomsnittleg mindre enn ein unge pr.

Lr, i kvart besatte hekkeomride.

Difor kan ein tryggt seia at produksjonen er lig, fri naturen si side. Og det skulle ogsi vera ein gunn til 6 ikkje uroa hekkeomr6da i hekkeperioden, men heller hjelpa til med i bevare Kongeorna sivel som dei andre artane eg har omtala. Hjelpa dei ja, men pi kva mite kan ein eigentleghjelpa til med 6 bevate den rovfuglbestanden vi har igjen i virt land? Jo, ein mi ikkje fortella av reirstadane til framande, for ein veit aldri kva slag folk som f6r. Ein kan

ogsi hjelpa til med i ststta skonomiskt, eit vitenskapelegprosjekt, som arbeidar i denne rettningen.

Da eS heldt pi med 6 prova og fi eit betre rinnblikkr i bestanden av rovfugl i Helgidalen, hadde det vore bflde artigt og interessant e fett koma i kontakt med de av Dykk som hat nokre opplevingar frl eit mote med nokre av dei artane eg har omtala her. Det hadde ogsl vore til stor hjelp om Dykk, som veit av gamle eller nye tilhaldsplassar,kunne gie meg ein liten peikepinne. Evt. opplysningar vert. garantert halde hemmelege.

Til slutt er det kanskje pA sin plass med eit lite rid til de av Dykk som forer smifuglene no om vinteren. Nir det no nâ&#x201A;Źrmar seg Juletider er det mange som heng ut det tradisjonelle Juleneket. Nir ein finst hat gjort dette har ein ogsi pe ein mite forplikta seg til i mate sm&fuglane resten av etterjulsvinteren. Det hat seg nemmeleg slik at fuglane vendar til den same staden, kor .dei veit at det er mat 6 finna. Sd ein dag er kornbandet tomt. Fuglane heldframleis pi med d koma tilbake, kanskje i hdp om at det snart vil bli utlagt meire til dei. Er vinteren kald med mykje sno, ender dette oftast rred dsden for nokre av dei uskyldige smifuglane. Det er difor ganske viktig, at nLr ein finst har byrja i mata dei, mi ein halde fram. Sd pass difor godt pi at det alltid er mat i kombandet, pi fuglebrettet o.l.

Anstelnlndahl

Bjornen er tilbake i Verdal I begynnelsen av dette lrhundre skjot Severin Helmoen og Severin Helglsen en bjsrn i Skjekerdalen.

Dette er, si vidt vites, det sistetegn til bjorn i Verdal. Men sist sommer har den igien latt hare fra seg. Det et spesielt i traktene Inndalen-Sul den har vist seg.Kanskje vil den igien sove vinterdvalen i det gamle bjornehiet i Havren.

Bjornen er i sommer sett av flere troverdige personer. Det er ogsi

25 funnet ekskrimenter som uten tvil stammer fra bjornen, si det er vel ingen tvil om at den er her igien.

Om det et et enkelt dyr eller en liten stamme er det for tidlig 6 si noe om. men etter som den er iaktatt flere {anger i sammettaktene mi en ha lov til i tto at den er i ferd med 6 etablere seg. En slik nyhet vil sikkert bli mottatt med blandede fslelser blandt befolkningen i Verdal, men mange av oss vil snske Bamse Brakar velkommen tilbake i vdr fauna.

L.

EIg med (GuII-kronel felt i llelgidalen Det Yar 6rets siste elgiaktdag, mandag 16. oktober 1978.Pe Kulslimarkene hadde de ikke fitt noen elg enda, og det sig heller ikke lyst ut denne dagen. Jegerneflest begynte 6 trekke ned mot bygda igien, men han Per Leirset ville prove litt mer fsrst.

Han hadde ikke vart med stort her pi Kulslimarkene i hsst, han Per. Han hadde vrert med pi jaktlaget som hadde Rssmarkene og felt kalven der. Dessuten hadde han vrert noen dager i Trysil og jakta sammen med sin svoger.Men han hadde ikke fitt tid til 6 komme under ver med trysilelgens vaner, si han fikk ingen anledning til i prove vipnet der.

Han ville forsske fururankene fra Langmyra nedover mot Haugen.

Kommet et godt stykke nedover, begynte han 6 skrd litt sstovet etter noen myrstruper. Plutselig fikk han sividt skimtet noe som rorte seg ca.

70 meter lenger fram, men det var ganske tett med furu og granskog mellom jeger og elg. Elgen ble borte bak en treklynge, og da inntok Per knestiende, han regnet med at fsr eller siden mitte elgen ut. Og etter ei god stund kom han brasende fram fra treklyngen. Gjennom ei lita glenne i skogen fikk Per fyrt pn han et skudd, og da tvervendte elgen. Per sprang fram noen skritt fot i finne bedre Apning i skyte giennom, og for neste skudd, som ble avSrt fra frihind, mitte elgoksenkapitulere.

Det viste seg i vare ei kraftig

krone pi elgoksen. Dyret var i seg selv ikke stort, 4 I/2 dr gammelt med ei slaktevekt pil 227 kg. men krona hadde 20 spir og var stor og velformet. Det var 10 spir pi hvert horn, og det er sjelden 6 se ei si symmetrisk elgkrone. Etter at elgen var vel og vakkert fraktet heim til SsrElnes, kom den entusiastiske elgjegeren og friluftsmannen Terje Reitan med ei bok med anvisning i hvordan man beregner poengene pi gevirer, og ved hjelp av denne samt milebind ble det konstatert at krona ville fi en poengsumpi 3L2. Da 300 poeng er kravet til <gull-gevfuetr,kan vi bare sli fast at det er et gjevt trof6 som i disse dager henges pi veggen i SsrElnes.

Per Leirset viser her fram <gullkronar si.

Han er enda ingen veteran innen elgjakta, han Per, han har bare vrert med fire ir til ni, men han har allerede rukket 6 sette seg i respekt hos sine jaktkamerater. En fremragende observasjonsevnei naturen samt en stoisk ro i alle situasjoner kjennetegner jegeren og fiellmannen Per Irirset. Selv om det er mange mann pi jaktlaget, blir det som oftest Per som oppdager viltet, og da varer det heller ikke lenge inn pi smellen.

Han er for ovrig arvelig belastet i si mite. Ogsi far Sverre var en habil elgjeger i sine velmakts dager. Det var sjelden at <Leirset'n>brukte mer enn ett skudd pi elgen. Og sonnen mi nok fortsette som han stevner enda ei god stund fsr han setter farens meritter i skyggen.Men - han er pi god veg til 6 gjore det.

JO

I{iort skutt i Verdal

Et historiskbilde. Den fonte hjort somer felt i Verdal, samtjegerenBirger Lykke.

Under elgjakten i 1978ble det den 27/9 skutt en kronhjort i Skjakerdalen. Den vat i folge med tre andre dyr. Hjorten var meget stor efter norske forhold. Slaktevekten var I43 kg. Kronen var kraftig og regelmessig med 13 velutviklede ender (7+O. Det er hvad man i Europa kaller en ulike 14 ender.

Dette er den forste hjort som er skutt i Verdal i nyeretid. Hjort har vi imidlertid hatt i dalen i mange 6r nu.

Det er over 30 ir siden jeg si den forste hjort (kolle) i Storbekkdalen i Forlandet. Senere er hjort observert flere gange med iirs mellemrom. De fleste observasjoneret gjort i traktene rundt Brattisen, Forlandet, Flyvollen, Veresfiellet og i Adalslien i Suul. Men hjort har vi nok hatt i Verdal i tidligere tider.

I folge Robert Collett: Norges Pattedyr (1912) var Hjorten tallrik i det 16. og 17. iirhundrede til langt opp i Nordland. Hvor langt mot nord den har forekommet pi den tid eller tidligere vet man ikke, men i begynnelsen av 1700 6tene fantes den pi Hammeroy i Salten (680 n.b.) og si sent som i begynnelsenav 1800 iirene forekom den helt oppe i Saltdalen.

I vir tid hadde hjorten tidligere vesentligtilhold nrerekysten og pi de store oyer fra Vestlandet i syd til Namdalen i nord. I de seneretiir har den spredd seg mot ost og nord, og har nu etablert faste stammer i innlandet i de ostlige deler av Sor- og Nordtrsndelag og Hedemark Slker.

Lelf Lykke

26

ogn pelLunnafiellet Uv Erlrsd I forste halvdel av april drev Arne Julnes og Tom Rune Bakken med transport av hyttematerialer fra Julnessetra,som ligger syd for Julnesset, til et sted pi Lunnafjellet i Kverndal statsalmenning nord for Lille Fagerlitjern. Det var mye materialer som skulle fraktes innover slik at dette tok flere dager. Transporten foregikk med snoskuter. Var og fsreforholdeneyar gode i forstningen, og arbeidet gikk greit unna. Fsrste del av vegleia var ganske bratt imot, og de m6tte <Tvikjore>(bruke begge skuterne for samme lasset) opp til Brengsmyrene.Skuterloypa var hard og fin, og normalt tok det en dryg time 6 fi lasset innover. Nedturen gikk vanligvis pi en liten halvtime.

Pi Julnessetrahadde de hoveddepotet. Der hadde de mat, kaffe og bensin,og der hadde de ogsi matrast nir de var nedefor i handle ny last.

Den 12. april var de kommet si langt med oppdraget at de regnet med i bli ferdig den dagen. Da det gjensto en tur viste det seg at de hadde for lite drivstoff, og de kjorte da ned til Julnessetog hentet mer, samtidig fikk de da ogsi litt mat.

Imidlertid begynte varet i bli dirligere. Det skyet over, ble snotykke og ganskehard vind. Men karene var bestemt pA 6 fullfore oppdraget den dagen,og i kveldingenla de iveg med siste lasset. Vreret ble etter hvert verre, og det var langt pi dag slik at det snart ble skumring. Foret ble ogsii tyngre etter hvert som styggveret tiltok. Da de var kommet si langt at det gjensto ca. 1 km. mitte Arne laste av en del for i komme innover. Dette mitte de tilbake 6 hente.Samtidigsom uveret ble verre og verreble det ogsi sent pi kvelden, og da de omsider kom frem med siste lastenvar det helt morkt, og nu var det virkelig styggvar, snostorm og ingen sikt. Da de ga seg pi hjemveg var det Tom Rune som kjorte forst.

Lsypa var nu helt igienfoket, og i stedetfor i ta sstoverbar det nu mot sor. Vi kan alle forestille oss hvordan

*t*tffi

il":,lstii

! l l i i l i : : - , r : :i .i r

Forsteovernattingssted. det er 6 kjare med lys i en slik snsstorm der du knapt ser hinden for deg. Arne hadde en ganske tung doning og hadde dermed vanskeligheter med i holde folge, men han mitte bare kjore etter og forsoke i holde sporet. Hvor lenge de kjorte vet vel ingen, men omsider ble det slutt pi drivstoffet til Tom. Han begynte i gA tilbake etter sporet, og traff da omsider Arne. Tom Rune sa da at han var helt rang og ikke viste hvor han var.

Sidenbar det tilbake etter sporet i hip om 6 komme dit de hadde levnet materialene.Der var det ogsi fua fat en liten hytte som de godt kunne vrere i natten over. Men sporene var helt igienfoket og ikke til 6 finne igjen. I stupmorket og snofoyka var det ogsi meget farlig 6 kjore, de kunne lett komme ut for stup eller de kunne utlsse snoskred. Arne gikk derfor for det meste foran skuteren.

Han gikk segda ogsi utenfor en sn6skavl pi en 4-5 m, men Tom klarte 6 stoppe skuteren da Arne forsvant, slik at han ikke kjorte utfor. De mitte nu ta en omveg for i komme seg forbi stupet. Omsider ble de da klar over at de ikke kunne komme segi hus den natten, og da de fikk se noen busker bestemtede seg for i bli der. De levnet da skuteren oppe pi

en haug ca. 30 m fra nattlagret i hip om at noen var ute og lette, og sdledes kunne finne den. De forsskte nu 6 grave seg ned for e fe fitt ly for uvreretsom bare raste verre og verre.

Men de hadde bare hendene6 hjelpe seg med si det ble ikke rare greiene, men ved hjelp av topp og kvist fikk de satt opp en liten sjerm mot uvaret.

Fyrstikker hadde de ikke, og det hadde vel ikke vart til noen hjelp heller denne natten da det ikke fantes brennbart virke her, alt var kliss vitt av snoslaps.Mat hadde de heller ikke, selv om det ikke var det verste. Arne hadde to brsdskiver. dissegav han til Tom. Natta ble lang og kald i stormen, men omsider begyntedet i lysne.

De gav seg da i veg pri nytt i hip om 6 finne veg hjem, men da stormen bare raste verre og verre s6g dette ut til i vrere finyttes. Da de langt om lenge kom til et sted hvor det var noe mer granskog fant de det fornuftig 6 gi seg i ro der. DE levnet da skuteren pi nytt oppe pri en hoyde og slo seg til ro noen hundre meter lenger nede. Der ble de da resten av dagen og den p6folgendenatt.

Naturlig nok tok det nu hardt bide pi kreftene og humoret, samtidig som kulden kjendtes uutholde-

27

Deres andre nattleger. Her var det litt mer Iy for uveret.

lig, vite som de var til skinnet.

Du fir en underlig fslelse nir du i dag snakker med Arne Julnes og hsrer han rolig fortelle om de to redselsdogninne pi Lunnafiellet. Han sier bl.a. at da de omsiderhadde f6tt ordnet seg med et slags ly for natten fant han ut at de hadde det ganske bra, kulde og sult til tross, og at det sikkert yar mange som hadde hatt det mye verre. Han vil ogsi gjerne fremheve den ro og fatning som Tom Rune viste,ikke tegn til pannik.

Han var da tross alt bare 17-18 ir.

Arne var da 65 6r, lommekjendt i terrenget og erfaren som fe hva angir fiellets luner i all slagsvar.

Etter en ny lang dag og en enda lengre natt begyntedet igjen i lysne.

Da karene ikke kom hjem om kvelden den 12. april ble familien naturleg nok engstelig.Bror til Arne la da ut med skuter, tok seg innover til Lunnafiellet og fant da at de hadde vart der med sistelasset,men at de siden hadde forlatt stedet uten 6 komme hjem. Han kjorte da ned, og ved 23 tiden om kvelden la to mann pd nytt ut med skuter. Disse mitte omsider kapitulere p.g.a. v@r og fore. Ved totiden om natten la den ene av dem igjen ut pi ski, og etter en strabasius tur kom han frem til hytten og fant den tom.

Tidlig om morgenen den 13. april

ble det sl6tt alarm. Det ble da i politiets regi satt igang en stor leteaksjon som pigikk hele dagen uten resultat. Det ble da utsendt patruljer fra Julnessetog fra Helmoen. Fra Sul gikk det ogsii ut en patrulje som skulle lete i terrenget rundt Kvernsjoen. De undersskteda alle hyttene rundt sjoen uten 6 finne tegn til spor.

Neste dags morgen fant en skuterpatrulje det fsrste nattlagret, der ogsd stottingenevar levnet. Sii snart dette fsrste livstegn var funnet ble det oyeblikkelig sendt ordonans ned til Julnesset, og ved 7 tiden om morgenen var denne nyhet spredt utoverbygda.Det gikk da heller ikke Iang tid for nyheten om at ogsi karene var funnet i god behold kom til bygds. De ble funnet overst i Finnkalldalen,en sidedaltil Merkesdalen. De som fant dem og som forst kom dit var bl.a. Einar Holmvik. Jan Sjomreling, Hendrik Woll og Inge Storholmen.Det ble da oyeblikkelig sendt bud til Julnesset med den gledeligenyhet at de var funnet i god behold. De andre ble da igjen, fikk opp varme, kokte kaffe og serverte mat. Det gikk selvsagt en lettelsens sukk over hele bygda. Karene var, forholdene tatt i betraktning i meget god behold. Det var tilsagt lege til de kom ned. Arne ble da tatt med til sykehuset hvor han ble 8-9 dager p.g.a. forfrysning i ene foten. Det var

ene stortia som var forfrosset og det var en tid uvist om den mitte amputeres, men det viste seg siden 6 vrere unodvendig. Tom Rune ble av doktoren erklrert uten skader.

Skuteren som de levnet ble det lett etter utover viren uten resultat. Den ble en gang ut pi sommeren funnet ca. 1 km. nord for Kvernsjoen.

Etter denne tid er det naturlig nok kommet for dagen en god del etterpiklokskap: Hvorfor la de ut i et slikt var? Hvorfor var de ikke bedre kledd? Hvorfor hadde de ikke mat og fyrstikker med? Videre er det snakket mye om hvor dirlig organisert leteaksjonenvar, og om at det mitte bygdefolk til for at det skulle lykkes.

Det er klart at det i en slik situasjon mi bygdefolk til. Det er de som har de stsrste forutsetninger for ri gjord noe effektivt, de som er kjendt i omridet og som er vandt med fiellet i all slagsvrer.

Arne og Tom Rune er selvsagt lykkelig over at alt gikk godt. De vil gjerne takke, spesielt de som fsrst fant frem til dem, og ellers alle som pi en eller annen milte var med i den store leteaksjonen.

Til slutt en liten piminnelse til oss alle: Husk at fiellet kan vere brutalt selvsi langt ut p6 viren. Karene ble gjenfunnetpi selvesommerdagen14. april7978.

LasseJohnson SIDI\EY HAUGAI\ er fodt og oppvokst i Amerika.

Hauganfolket i Avre Verdal er hans narmeste slekt. For en del iir siden var han pi besok hos sine slektninger. At det norske spriiket er litt vanskelig for den som er fadt i U.S.A. er ganske forstdelig. Men Sidney gjorde si godt han kunne, han. En dag vi satt sammen ved kaffebordet ville jeg vite om han hadde vanskelighetermed i forsti meg. <N6,n6.Ikke du. Batt Ali, Ali Haogen,Ao, Aor. . . hva forskjell det er pi min gode venn, Ole J. Haugan og meg nir det gjelder 6 snakke vukubygg,det kan jeg ikke forst6.

J.D.H.

28

Nok en naturopplevelse

et lite urskogomride.

Pi turen videre var vi ogsi innom tomtene til Esingseteren. Omsider kom vi si igjen til riksgensen, og herfra var det ikke mange hundremeterne frem til Stridalen.

Det kan virke ufrselig i legge ut pi en slik tur i styggveret; men i godt folge blir turen allikevel en naturopplevelseav de skjeldne, og du blir si absolutt et minne rikere.

LasseJohnson

Stik kan d6t gd med alle hydraulikk3lango.'

-Nlr uhellft cr utc or dol godt a vito at var

IIer demostrerer Ingvald Tronsmo bryning av lji.

I forbindelse med Veresfestivalen 1978 ble det arrangert en fottur fra Ssrvera,via Esingen til Stridalen, en strekning pi ca. 11 km. Vargudene var akkurat den dagen i sardeles dirlig lune, med regn og attet tegn.

Men styggveret til tross var det oppmott 12-15stykker som fikk vere med pi en meget interessant tut.

Vegviserog guide var P. A. Ward, som for anledningen hadde tatt pi segsin aller blideste maske, samtidig som han var i det aller bestefortellerhumsr. Ved Flittitjetnna var det for anledningen oppsatt en slittbustad, hvor vi blandt andre mstte Ingvald Tronsmo som villig fortalde om hvordan forholdene Yar i slittmyra i de dager. Pi vegen videre var vi innom rtaugbanen>, som en gang fraktet tsmmer fra Esingsjoentil Veresjden.

Vi kom omsider frem til fiellgitden Sandnes (Esingen) pi svensk side hvor vi ble mottatt av et svenskspelemannslag med Jan Olof Beljom i spissen.

Etter at sistnevntehadde holdt en liten tale. hvor han onsket nordmennenevelkommen, gikk turen videre i retning Stridalen. Vi fikk nu folge av bl.a. Emil Strom som viste

seg i vare en utmerket ledsager, og som hadde mye ri fortelle. I Esingen var det ogsii oppmott en del andre svensker som ble med pi turen til Stridalen, bl.a. et ektepar fra Gateborg. Like ved Larstjonna var vi innom et nedfallent lappleger som hadde tilhsrt lappen Lars Larsa, som tidligere hadde tilhold sst for Str6dalen, men som av en eller annen grunn var blitt usams med folket der.

Vi fortsatte nu ned gjennom Esingdalen, en ganskebrutal dal som kan vere vanskelig i forsere, serlig vinters tid, om du ikke er lommekjendt i omtidet. Her ble vi orientert om geologiske fenomener fra langt tilbake i tiden: I slutten av istiden, da isen trakk seg tilbake og opplostes til van!, brst vannmassene igjennom morenebankeneved Esingen og fortsatte nedover mot Stridalen, og videre utover Verdalen. Dette var da opprindelsen til den nuverende Esingdalen, hvor det ennu frnnesmassevis av jettegrytet og andre tegn som minner om vannetsbrutale framferd.

Selv om styggveret ubonnhorlig vedvarte ble det likevel anledning til en liten rast, med kaffekok og hyggelig prat, i ly av kjempestore graner i

KVItrtr-SEEVICE PA IIII)USIBIOIMADET

Trondeilag, 7650 Verdel Ttf. (076) 78073

R. FalstadEftf.

KARL M. J. HOAS ; Oplikermester 7650Verdal - Tlf . 78135

Sv. LangnesEftf.

BradreneBerg MOBELFORRETNING Verdal,tlf . 78608 Levanger,tlf. 81390

29

Fra Vrcrdalsbnrkets arkiv Tsmmerbinding i Grunnfossen.Iflg. tekst bak pi orginalbildet er s\iermen vi ser bygd som mslledam. Denne gikk ut i 1907eller 190E.

Den gamle brua ved Skjekeifossen. BIe revet bort ved flommen i 1947.

Stor tsmmerbinding i Oterhullet nederst -i Dillfossene.Oktober 1948.

30

Helgedal idrettslag

DMTSARET 1978 Styret har bestitt av: Johs.Overmo,form.

Bjarne Haugan, nestform.

Tore Holmli. sekretar.

SisselGreen,kasserer.

Egil Green, styremedl. * form. fotball: Oddvar Lyng form. friidrett: Gunnhild Leirset form. ski: Asmund Leirset (fsr halvirsmotet)Jon Overmo (etterhalviirsmotet) Varamenn: Sigbjorn Ottermo, Grethe Ward og Arnold Kjesbu.

Det er avholdt 7 styresmoter samt halvirsmote og 6rsmote. Kurset <Et bedre idrettslag> ble arrangert like etter irsmstet 1977, der de aller fleste medlemmene i lagets forskjellige styrer var med.

Idretblig aldivitet Her henvisestil avdelingenesmeldinger. Som et resym6kan vi sl6 fast at den idrettslige aktivitet har vert meget god innen laget. Samtlige grupper fortjener honnor for sin innsats.

Trim Damene har trimmet jevnt og trutt i Volden skole, mens det pi sverdsiden har yert mer labert i si mite.

Laget har i sommer arrangert en del fiellorienteringslop med jevnt bra oppslutning. Den planlagte turen til Fagerlifiellet og Flyvollen mitte avlyses 2 ganger pi grunn av dirlig v@r. Til tross for et herlig v&r nestenhele sommerenble det regn og surt under Veresfestivalen.Det var likevel en del tapre sjeler som slo seg med pi grensemarsjen lordag fra Sor-Moentil Esingenog Stridalen.

Anleggssekoren Oppslutningen om arbeidet med klubbhuset har vart den stsrste skuffelseni iret 1978. Selv om vi er kommet godt i gang med bygget, mi vi nok bare se i oynene at det meste av arbeidet gjenstir for bygget er ferdig til godkjennelse,da bide vassanlegg, kloakk/septikanlegget og alt innredningsarbeidetenni stir igjen.

Alt dette mi fullfores neste6r.

- det meste av arbeidet giensti'r fer bygget er ferdig til god\iennelse.

Det er i sommer foretatt rydding av faste loypetraceer til skisport pd forskjellige steder innen laget. Magnar Bakken har stitt for ei loype ved Julnesset, Leif Svartis for Skjekermomatka. Tor Bjartan for Bjartmarka. Sturla Green for Grensmarka og Stein Sagvoldfor ei loype pi Bjorstadhogda.Egil Green har tatt seg av Hervoltraceen pi strekningen Akervolden - Grensslettet, mens Bjorn Skoknes er ansvarlig for Virlonktraceen i Helmoisene. De fleste av dissetraceeneer ni ferdig ryddet.

Komiteen for lysloypenehar gjort en god jobb. Noe barmarkpreparering er foretatt, og mye arbeid er lagt ned med snoprepareringa.

Lagets snoscooter begynner 6 bli utslitt og en ny skulle vert anskaffet, men lagets okonomiske situasjon er slett ikke lys.

Banekomiteen med banesjef Magne Kjesbu i spissenhar ogsi i 6r lagt ned et stort arbeid pi Elneshogda.

Andre ahiviteter Teatergruppa laget pi tradisjonelt vis et show 3. juledag, og har dessuten deltatt med noen <bruddstykker) nu og da ved andre arrangement i lopet av 6ret.

Veiesfestivalen gikk ay stabelen under ufyselige varforhold og ble ingen suksessokonomisk sett. Salget gikk ikke si godt som en kunne onske. Men vi har da i alle fall en god del varer pA lager som kan gi penger i kassen neste 6r. Sportslig sett gikk festivalen meget bra for Helgidals farver.

Tveriholm-bautaen ble ikke bygget i 6r, men plata er anskaffet nu, og neste 6r vil verket forhipentligvis sti fullfort.

Tinsvoll-prosjektet er kommet godt i gang. Det nye huset stir nu pi plass. Innredningsarbeideneog diverseannet er enni ugjort.

31 -

4 renn i klubbkarusellen pi ski (alle klasser) - Verdalsmesterskapeti stafett (alle klasser) - Fjellrosastafetten.

- Klubbmesterskap.

Resultater: Lysloypekarusellen:Delt 1. pl. til SnorreGreen.

KM: 3. pl. kl. B 15 km og 1. pl. kl. B 30 km SnorreGreen.

Rosheirennet: 1. pl. kl. B Snorre Green,3. pl. kl. C Rolf Green.

1. pl. TurklassenMagnar Bakken. lO-mannspokalentatt av Helgidal i.l. til odel og eie.

Verdalsmesterskap: 15 km: 1. pl. til Snorre Green; 1. pl. :i;ll til Ove Haugan i eldrejunior. 2. pl.

Tinsvoll.prosjektet er kommet godt i gang, det nye huset strir nA pi plass. til Helgidal i stafett senior, 1. pl. kl. gutter 14-156r, 1. pl. til Frode <Helgidals-Nytt>har skaffet Hel- Ilelgidal Il's utnerkelser: Roe i kl. gutter 1971, l. pl. til Eli gidal idrettslag noen uyenner, men Lagets innsatspokaler i 5r tildelt JohanneSorli i kl. jenter 1970,7. langt flere yenner. Stadig flere nye Snorre Green for sterk innsats bAde pl. til Jonny Haugan i kl. gutter bidragsytere kommer til, noe som pi ski og i terrenglap.IIan er si vidt 1968. gor at stoffet blir mere variert. vi vet den fsrste helgidalsloper i StiklestadSkifestival:1. pl. til Snorre historiensom er uttatt til NM pi ski.

Green, 2. pl. i kl. C og D til Rolf Sturla Green tok Skifatet, Ketil SagGreenog John Sorli.

Okonomi vold Fotballkruset og Stein Sagvold Volhaugrennet:1. pl. 60 6r og eldre Til tross for at mange tiltak har Friidrettsbollen. Lagets arespris er til Olav Sagvold. gitt svart bra, viser lagets samlede tildelt JohannesOvermo.

Bullerisrennet: 1. pl. 60 ir og eldre regnskap et underskudd pi vel Til slutt vil styret fi takke alle til Olav Sagvold.

23.000kroner i 6ret som er gitt. Selv Helgidal idrettslagsmedlemmersom Fjellrosestafetten:1. pl. til Helgidal. om noe av svikten skyldes at vi frempi en eller annen mite har gjort en Virlonken: 1. pl. til SnorreGreen, 1. delesikke har fitt reklameinntektene innsats for laget. Dette gjelder bide pl. kl. F Ivar Kjesbu og 1. pl.Eldre fra VEFA og Konela Norge samt at aktive utovere,trenere/ledereog perjunior Ove M. Haugan. det kommunale tilskudd fsrst er ansonermed ulike verv innen laget.

Aksje i lO-mannspokalen: kommet etter at strek ble satt pr.

Helgddali.l.

15/10, er den okonomiske utvikling Hervolrennet: 1. pl. Snorre Green. innen laget bekymringsfull. Enhver Aksje i lO-mannspokalen: utvidelse av aktivitetene innen laget ARSMELDING FRA SKISTYRET Helgidal i.l. mi for fremtiden vurderes noye for Klubbmestre: SnorreGreenog Skistyret har bestitt av: man gir segut pri det. Svikten i innGrethe Ward.

Formann: Asmund Leirset tektene i 6r skyldes for en stor del Nestformann:Jon Berg Flere gode plasseringeri kretsrenn liten oppslutningom fotballkampene Sekreter: Grethe Ward og lokale renn. Stor framgang blant med smd billettinntekter og kioskKasserer:Tor Bjartan de yngre med flere forsteplasser og inntekter som resultat.

Styremedl.:Hdvard Elnes godeplasseringeri Verdalskarusellen Pi pluss-sidenkan vi registrereen Det har vart avholdt 6 styremoter, og lokale renn i bygdaellers. fin innsats av stottegruppa for SnorreGreendeltok i NM pd ski.

2 Skitreff, 2 mster i samarbeid med yngresavdelingeni fotball, handar- de andre laga i Verdal og avslut_ beidsbingoen som gav droyt 8.000 ningsfest for- skisesongenmed pre_ kroner i netto og mer sikre tall som mieutdeling Priser martnasbodene.

Den stsrsteinntektsSkifatet ble tildelt Sturla Green. kilden er likevel <Helgidals-Nytt>, Anangerte skirenn: Skiavdelingens arespris gikk til John som i 6r har gitt noe over 13.000 - Lysloypekarusellfor kl. over 14 ir.

Kr. Kulsli for hans innsats gjennom - Ole-sprinten. kroner i netto. mangeir tidligere.

1-

32 Flere spillere herfra var pi samlinger uten 6 ni fram. 8 gutter har tatt bronseballeni 1978.

Okonomisk har sesongen 1978 vrert skuffende med dirlig tilskuertall. Reklameinntektenehar vi heller ikke fitt enn6.

Prisvinnere i fotballavdelingen 1978 Fotballkruset:Ketil Sagvold Fotballavd.erespris: Erling Rygg Treningshesten:Jon Olav Indahl 3 nye spillere over 100 kamper for HIL: Erling Rygg, John Valseth og Einar Holmli.

Si vil fotballavdelingen takke alle som har stottet et eller anna lag innen fotballavdelingen i sesongen 1978,og vi hiper pi et like godt samarbeid i sesongen1979.

Si har vi deltatt for fsrste gang i NM-cupen. Her fra oppgioret mot Kvik pi Lade, som Helgidal vant 1-0.

ARSMELDING FRA FOTBALLSTYRET Fotballstytet i 1978 har bestiitt av folgende: Formann: Oddvar Lyng Nestformann:John Olav Indahl Sekretar: Per-Leif Eklo Kasserer:Jon Overmo Styremedl.:Sturla Green Gruppa har hatt 4 spillermoter og 4 styresmoter.

Vi har stilt lag i folgendeklasseri kretsserien: A-lag, guttelag, smigutte I og II og lilleputt. Ett lag i gateserieni Verdal og B-lageti bygdaserien.

Si har vi deltatt for fsrste gang i NM-cupen, der vi kom til 2. kval. runde. Vi har arcangert Sommercup pi Elneshogda samt deltatt i Hsstcupen.

A- og B-laget har hatt Rolf Stene som trener, Jon Overmo som oppmann for A og Jon Berg'som oppmann for B. Plasseringenfor A-laget ble litt dirligere enn i fior.

Guttelaget:Per Storholmentrener, Alf Ward oppmann. Laget plasserte segmidt pi tabellen.

Smigutte I og II: Ketil Sagvold trener, Erling Rygg oppmann I og Per-Leif Eklo oppmann II. Smigutte I vart avdelingsmesterog spilte seg

helt fram til finalen om KM-titelen. men tapte finalen.

Smigutte II vart sist pi tabellen.

Lilleputt: JensHolmli trener, Sturla Skroveoppmann. Laget spilte seg til avdelingsmesterskap,men kom ikke opp mot sitt beste i sluttspillet.

Jan Arne Haug og Egil Rye har vrert trenere for Gateserielaget.Laget ble sist pd tabellen.

Sportslig sett har sesongenvert god med 2 avdelingsvinnere.De andre laga har ogsi hatt en bra sesong.Vi har hatt en spiller pi kretslaget for sm6gutter, Omar Watd.

Vi har hatt en splller pi kretslaget for smigutter, Omar Ward.

ARSMELDING FRA FRIIDRETTSSTYRET Friidrettsstyret har best6tt av: Formann: Gunnhild Leirset Nestformann:Alf Julnes Sekretrer:Magner Haugan Kasserer:Per SverreGreen Styremedl.: Magnar Bakken Gruppa har hatt 7 styresmoter samt en tur til Vera og andre mstet i forbindelse med uttaking til Veresstafetten.

Videre har vi hatt karusellrenn i terrenglop, 3 pd forsommeren og 3 pi ettersommeren,med i alt 128 deltakere, samt klubbmesterskapi terrenglop.

Av andre resultater kan vi nevne: 4. mai: KM i terrenglop LL. Stjordals-Blink: 2. plasstil Erik Falstad i klasseGutter 14-15ir.

Nybrottskarusellenstatta opp 26. april (veg-,terreng-og banelop).Olav Haugan deltok og fikk statuetten.

Til Veresstafetten var pimeldt 10 lag fra Helgidal i.l. Ett lag starta ikke. 1. pl. til HIL i Menn senior og Gutter 10-17 dr. Damer senior gjorde ogsi en fin innsatsog ble nr. 2.

Pd sondag da VeressjoenRundt gikk av stabelen var vi spente pi hvem som kom forst i mril, og i 6r som i fior trakk Snorre Green det lengste striet. Anna Bjargan vant Dameklassen.

33

'

t

I

.,

,+

-

Verdalsmesterskapeti friidrett vart arrangert pi Verdal stadion. Vire representantergjorde der en fin innsats.Vi neyneropp: 60 m Gutter 1969: 1. pl. til Gjermund Julnes.

60 m Gutter 1968: 1. pl. til Odd Einar Haugan.

Kule Gutter 1962: L pl. til Per Magnar Ward.

Kule Menn kl. D: 1. plasstil Magnus Julnes.

Kule Menn kl. E: 1. plass til Bjarne tlaugan.

1500 m Menn senior: 1. plass til Stein Sagvold.

3. plasstil Sturla Green.

4. plasstil Odd H. Roksvig.

LengdeGutter 1969: 3. plasstil Gjermund Julnes.

LengdeGutter 1968: 1. plasstil Odd Einar Haugan.

Lengde Menn kl. B: 1. plass til Magne Holmli.

2. plasstil Sturla Green.

100m Menn kl. B: 1. plasstil Magne Holmli.

2. plasstil Stein Sagvold.

4. plasstil Sturla Green.

100 m Menn kl. D: l. plasstil Magnus Julnes.

2. plasstil Sigbjorn Egeland.

800 m Menn kl. B: 1. plass til Stein Sagvold.

Fra Verdalskarusellennevnervi at Stein Sagvoldble nr. 2 i sin klasse, Trine Julnesog Ingunn Leirset delte forsteplassen i sin.

INNHERREDSMEIERIET 7650VERDAL

KIARFOR HEI,E FALILIEN

.A.o n) erdal flla^ulahturlorretning Telefon 7t457

Alt i brad og konditorvarer ! N NHE R R E D S B A K E R IAE/ T S

MINSAASMASKIN VERDAL Telefon: Privat 7833f

Priser Friidrettsbollen ble av styret vedtatt 6 dele ut i 6r. Den gikk til Stein Sagvold.

Friidrettsavdelingens reresprisgikk til John Haugan.

Friidrettsavdelingensstsrste onske er lopebanepi Elneshogdanesteir.

Kontor/Verksted 78597

Mobiltelefon 011/53046

YERDAT J*A'KT N Y E R K ' T E DA.t VERDAL Trf. (076)79367

AUTORISERTBILVERKSTED- BENSINSTASTON KRANBIL

Deltagelsei Hirskalltrampen gav S-mannspokaltil Helgidal i.1., samt en 4. plass til Stein Sagvold i sin klasse.

Lyngvollopetkan vi ogsi nevne.2. plass til Snorre Green og 2. plass til Ove M. Haugan i Eldre junior.

I Leksdalsstafettenstilte HIL med ett seniorlag,og tok forsteplassen.

finner De hos

VUKU Bil-Senter Inneh. Haga - Haugan Trf.70734

8l/2 + I/2 fir De i

9% innskuddsrente

Snorre Green med Innsatspokalen Johannes Overmo idrettslags erespris.

Erling Rygg med Fotballavdelingens arespris.

frkk

Helgedal I.L.s Prisvlnnere Jon J. Haugan med Friidrettsavdelingenserespris.

John Kr. Kulsli med Skiavdelingens erespris.

r978

Stein Sagvold med Friidrettsbollen.

Sturla Green med Skifatet.

Ketil Sagvold med Fotballlnuset.

35 -

--

:---

tr -

--

--

--

-------

----

----

|ARETS tl

-l-ltGfa

! IDRETTSUTOVER ff;ml

----i

I

|,uaKareAretSloreESuTe'v.erorer]ereav-lentenesomnaqqeoeqrere''.=| |''.*",.*o.;:".;...'.^.o'rrrnr{f*o,,.o.ricfon4-h^.{o+,{oiqhqnffi\

i

HfJi*T'id;',:l1r'i"i1;Lxl i :T"1"+:ni:T*:"'i:-T',il:lll ffi |hversinstemmesedtiei.medTb'-ik:1.j"guarreroigme<imiiiterer.ffi'|

ln",.*iu;;.,*,oj;iti;,u;J;;;i;;"i;l*uil1*d;;".:wffi..'..ffi.......'. |Fra7avdisseharvif6ttseddelen-Duerndmedikretsenselite. gruppe <GruppeKjell>. Hva synsdu ,' ,r i,,' ,%;ff."il:,;' , 1, 1 ! tilbake, og avstemmingenviser at 2 i | i d r e t t s u t g v e r e g i k k i g i e n p i s a m t - o m o p p l e g g e t d e r ? . . . . % - ' ' y t r . ' . . . . . ] . i i !

I I i !

I I i t

i G ; ; . ; i l ; ; d l " ' : n e m l i g f i o r d r s - < D e t e r i n t e r e s s a n t 6 v e r e m e d i . ] . ' Bjorgan samt Snorre vi-nneren_Anna den gjengen.N6r det gielder trenI Green. I poeng synte Snorre seg ingsoppleggeter det forst og fremst I som en kar og knep seierenmed 63 lagt langt mer vekt pi rulleskitren- jeg innrommer at det er tungt i I poen8,mens Anna fikk 62. Jevnere ing enn hva jeg har giort for. Rulle- komme seg ut pi ttening enkelte I kan det ikke bli! Pe de neste skitreninga skal utgjore rundt 40% ganger, serlig nir det begynner 6 1 plassenefulgte ytterligere to repreav all trening hos eliteloperne. Si bli msrkt om hausten, men se I sentanter fra spinnesiden, nemlig mye blir det ikke for mitt vedkom- begynner det i gi lettere igjen, og I Karen Ingeborg Rse og Marit mende, men jeg proyer A giL plL nytt hnp tennes. Jeg synes det I Myhre. rulleski tre ganger i uka. Ellers gir begynner 6 kreves litt for mye for 6 i Se ble det da en skiloper som langkjoringa for seg i rolig tempo, hevde seg i toppen ogsi pi krets- ! det er snart gjort i kjore ior traiat plan nu. Det er vanskelig for en I I stakk av med prisen ogsi i 6r. En beskjedenmann med jernvilje, mi her, og da blir ikke resultatet det som har arbeid 6 makte dette hard- | 1 vel vere en korrekt karakteristikk det skal bli. Dessuten satses det kjoret. De fleste av toppene i krets- i i I av Arets idrettsutover. Ved mdlbenoksri'mye pi <sprettendeskigangr. sammenhengtrener pd dagtid, og I Intervalltrening vit svenskeneikke det er selvsagten stor fordel>.

I visst trening har han i lopet av de I siste..6rene.nidd hogt opp i det begynne med fsr det nermer seg - Hva med langrennsmiljoeti Uel1 | sesongstart. gidalen?

I knallhardelangrennsmiljoet.

Vi gratulere-r med avstemnings- - Du var med i NM siste vinter.

I <Jegsynes Ole Sagvold fortjener I resultatet,og gir over til HelgidalsHvordan opplevde du det? en spesiellhonnsr. Ikke bare legger I I Nytt't tradisjonelle intervju med <Jeg hadde nok ingen <klaff> der. han ned et stort arbeid for i holde i i v seierherren.

Jeg var ikke helt frisk og hadde loyper 6pne, han er ogsd,en miljo- ! hefler ikke hellet med meg med skaper.Det er ikke mange som har I I - Ner begyntedu med idrett? smoringa. si entusiastiskekarer i ryggen som I | uf"g var med en del skoleskirenn - Hva er din besteprestasjonhittil? nir Sagvoldkareneog Severin I vi, i samt en del bygdarenni 13-14-6rs<Flyktningerennet for to ir siden, Lilleg6rd er med. Han Ole er plikt- | !

Fra alderen. konfirmasjonsalderen jeg da fikk 5. beste tid av samtlige, oppryllendeog hjelpsom na, ui ". I I av satsetjeg mest pi skyting>. mi vel vrere mitt beste lop hittil. borte pe skirenn, han tar alltid rede I 1 (For vir. del vil vi skyte in at han Men jeg er ogs6 godt fornogd med pn khr og utstyr n6r vi har start- !

I I oppnidde mangegode resultaterpi KM sistevinter, sarlig tremila>.

I feber>. skytebaneni disse.6rene) -Hva er malet for denne sesongen? si noen spesielle onsker til Har du I I *Jeg kunne ogsi slenge med i ett <Milet er fsrst og fremst i kvalislutt? | I anna skirenn. i junioralderen, fisere meg for NM, og hvis det <For min egen del hiper jeg at ! ! 39 jegberger frisk utover vinteren,slik I I blant annet husker jeg godt et lykkes, fdin si hederlig plassering i ler snorre. som mulig. ut j"g kan f6 noe igjen for innsatsen I | !-retsrgnn l-ptlnl]' Ketil.Sagvold,odd Bratli og jeg var Har gang du noen til sesongen.og i med forberedelsene angret at du i med i juniorklassen,og han <Stubb> driver idrett? jeg m6 si som to n"n" i ! dessuten ! j"g og ble desidert sist.

Det var visst jeg rNei, det har I ikke gjort. Men I fior: at det m6 bli sns.

f---

I

---------

----------------.-

-J

36

Fra min dagbokL943

Gaveartikler

Av Ole J. Haugan EN IIELSEFARLIG LOSTT]R Det var i fsrste dager av mai 1943 jeg fikk ordre om ii lose en kurer til Sverige.Jeg skulle mote opp i Nonsetskogentil fastsatt tid, og da jeg kom dit, kom det fram en ungdom fra granskogen. <Er du Lars?>, sa jeg. <Er det du, Hans?>,spurte han, og da var kontakten i orden.

Vi gikk i skog og fiellterreng til en skogstue i fiellet hvor vi overnattet.

Om morgenen da vi startet pi hogfjellsruta, var det regnv@r og tykk skodde.Jegblev litt tvilsom pi denne ruta i slik tykk skodde, det var farlig terreng ri gri seg vill i, uten kart og kompass. Men det gikk bta til vi hadde passerttoppen av hogfiellet og skulle svinge i ost langs fiellkjeden.

Da blev vi litt uenig om retningen.

Han ville gi rett i syd, for det stemte etter kompassethans, men jeg gjorde han oppmerksom pi at tok vi hans retning, ville vi komme ned i det verste villvest-terreng som fanns pd' denne ruten med bratte stup og farlige snofenger. Da han blev klar over at jeg hadde retningen klar, gav han seg.Vi fortsatte mellom to og tre timer til vi kom til ei fjellelv. Skodda var like tykk. Jeg visste at det skulle vrere et vadested 200 meter lenger ost. Da vi kom til vadestedet, viste det seg at elva gikk flaumende stor med en del isran flytende. <Her kommer vi ikke oyer), sa jeg. <Jo>,sa han, <Jegtror vi klarer det>. <Vi gir heller til ei hengbru>,sa jeg. <Hvor mye lenger blir ruta vdr da?>,spurte han. <Minst en til to timer>, svarte jeg. Da ble det til at vi skulle prove

elva. Vi tok av ossklrerne og la i veg med hver vir staur i handa og ryggsekken over hodet. Isvannet gikk til langt opp pi brystet, og det var med nod og neppe at det gikk bra. Da vi kom oss til lands, mitte vi springe nakne en ti minutters tid for 6 fi varme i vire blifrosne kropper.

Vi fortsatte videre i godt humor, og skodda hadde letta si vi s6g flere kilometer framfor oss.

Da vi hadde noen kilometer igien til grensen, folte jeg meg slapp og uvel. Vi blev da enige om at han skulle ta segfram til Esingen pi egen hind. Ettet en grundig orientering om retningen han skulle 96, skiltes vi.

Pd tilbaketuren gikk jeg hengbrua, jeg viget ikke 6 vade elva alene, og over hogfiellet ned til den skogskoia vi hadde overnattet i. Jeg la meg ned med ryggsekken pi, jeg var helt ferdig. Jeg tenkte jeg skulle hvile litt for jeg tente opp i ovnen som stod like ved, si jeg fikk tsrket mine klrer som var helt gjennomvite. Klokka var da halv tolv om kvelden. Men dessverre,jeg sovnet og viknet ikke fsr klokka elve dagen etter, syk og med hoy feber. Ute var det strilende solskinn og varmt. Pe heimturen tenkte jeg pi kameraten som starta til Sverige,prestesonnenfra Levanger Fredrik Brekke. Han drev kurervirksomhet mellom Sverige og Trondheim de siste 6rene av krigen.

Men jeg pidrog meg lungebetennelseog bronkitt pi beggesider, og tre ukers svkdom etter denneturen.

KIOSK A

s

gRMELENSENTERET - 7650VERDAL

VerdalBroderi og Moteforr.A/S BRODERI- BARNETOY MOTEARTIKLER Ttt. 78324

VT]KU AUTO NYE OG BRUKTE BILER SUBARU - FIAT

V. RANNING ALT I

hffi@ Telefon 78029

KOLONIALVARER

Inneh. S. Sorli - Verdal T l f. 7 8 1 5 3

37

Torkhuset Av JohannesOvermo En svert vanlig uthusbygning for i tida som ni begynner 6 gi helt i glemmeboka, er torkhuset. Slikt fantes mest pi hver gird. Og det som der ble gjort var 6 tsrke kornet fsr det skulle pi kverna og bli til matmjol. Krotterforet, groppet, ble som oftest rimalt. Men torka kunne ogsi bli brukt hvis kornet var noe ritt og en ville unngd at det skulle gi varme i kornkittene pi stabburet.

Torkhuset stod gjerne et stykke fra de andre husa pi girden. Torkeovnen var oppmura av gtistein med ei stor skiferhelle pi toppen. Til 6 tette ovnen ble det brukt blileire.

Oppi skiferhella var det karmer av bord. Ogsi disse ble tettet nedentil med blileire.

Under torkinga var det om L gtrarc e fe til en jevn varme i ovnen.Veden skulle vere finkloyvd, og den ble lagt jevnt utover for ri f6 skiferhella jevnt oppvarma. Var torkeovnennoenlunde stor, kunne en tomme omlag en halv sekk korn oppi karmene ad gangen. Dette ble kalt ei torke. Si brukte de et spesieltbordstykketil 5 rote om i kornet under torkinga.

Oftest skuvde de kornet fra side til side pd ovnsplata.En'miitte vere svrertomhyggeligmed dette arbeidet, ellers kunne kornet bli odelagt av yarmen. Nir halmpipene som fulgte kornet var si spro at de knakk mellom fingrene, var kornet ferdigtorka. Da tok de opp ei luke i trekarmen og skyvde kornet ned i en kassesom stod tett inntil ovnen. Si var det bare i starte opp med ei ny <tsrke>.Det ferdigtorka kornet ble si med jevne mellomrom aust opp i sekker.

Tsrkeovnen ble ofte benyttet ogsi til steiking av flatbrsd.

Asbjsm RostadA/S Kontor/Verksted:Tlf. (076)7g3}g Privat: Tlf. (076)78378

ELAS A/S Tridv areartikler VERDAL - TLF. 78661

BYGGMESTER

Oddmund Kvemmo AUT. ENTREPRENOR Tlf. kontor 78940 Tlf. privat 78434 VERA ER VERDALSFERIEPARADIS VELKOMMEN TIL OSS OVERNATTING - HYTTEUTLEIE _ SERVERING

SveetGjestgiveri VERA- TLF. (O7O70174

A/S VARDATSBRUKET VUKU Nybyggog rcparasjoner utfsreshurtig og fagmessig TORBJORNGRANDE BYGGMESTER Tlf. 78142- VERDAL

Elektriskinstallasjon Salgav apparaterog utstyr NORD.TRONDETAGE-VERK Avd. vERDAL, tlf. 79402 Underavd.ULVILLA, tlf. 70510 AVDELINGEROVERHELE FYLKET

38

STYREROGKOMITEER Valgt for driftsflret L979 Hovedstyret: Formann: JohannesOvermo Nestformann: Egil Green Sekreter: Sigbjorn Ottermo Kasserer:Brynjar Aksnes Styremedlem:Brit Ness Varamenn:Ottar Julnes,Grete Ward og Arnold Kjesbu Skistyrct: Formann: Jon Overmo Nestformann: Jon Berg Sekretrer:Grete Ward Kasserer:Tor Bjartan Styremedlem:Stein Sagvold Varamenn: Magnus Julnes, Gunnhild Leirset og Rolf Green Fotballstyret: Formann: Oddvar Lyng Nestformann: John Olav Indahl Sekretar: Per-Leif Eklo Kasserer:Kjell Ottermo Styremedlem:Sturla Green Varamenn:Brynjar Aksnes Bjarne Haugan og Ketil Sagvold Friidretbstyret: Formann: Bjarne Haugan Nestformann: Gunnhild Leirset Sekretu: Sturla Green Kasserer:Rolf Green Styremedlem:Magnar Bakken Varamenn:Stein Sagvold,Leif Svart6s og Odd Bjartan Oppmenn: Ski: Egil Green Fotball A: Jon Overmo Fotball B: Pdl Holmli Gutter: Erling Rygg og Asbjorn Leirset Smrigutter: Alf Ward Lilleputt: Per-Leif Eklo

Underholdningskomite : Formann:Jorunn Green Tor Green, Inger Holmli

Byggekonite klubbhus: Formann: Tore Holmli Sigbjorn Ottermo, Magner Haug&fr, Snorre Green og Magnar Bakken Vasskomite: Formann: Pil Holmli Einar Holmli, Magne Kjesbu Tin-komite: Formann: JohannesH. Nessemo Hivard Elnes, AIf Akervold, Lasse Johsonsen..Johs.Overmo Veresfestivalkomito: Formann: Jon Overmo Medl.: Brynjar Aksnes, Gunnar Grunnmo, Einar Holmli, Torgeir Bakken Vatamenn: Odd Grunnmo, Kjell Bjartan Loypesjef:Bernhard Olsen Ilervolkomlte: Formann: Egil Green Medl.: Asbjorn I eirset, Bjorn Skoknes Varamenn: John Tosteigan, Odd Bjartan Virlonk.komito: Formann: Johs.Overmo Medl.: Per Leirset,Bjorn Skoknes Varamenn: Pel Holmli, Magnar Bakken

Elneshogda:Ola P. Berg Nordkleiva: Melvin Nessemo Bjorstadhogda: Alf RoksvAg Ulvilla: Odd Grunnmo Lysloypekomlteer: Bjorstadhogda:Olav Sagvold(form.)

Ole Sagvold,Jon Haugan Bjartan: Tor Bjartan (form.)

Leif Svartis, Odd Bjaftan, Ole J. Haugan Banekomite: Magne Kjesbu (form.)

SverreLeirset, John Nonset Tleriholn-komite: Formann: Ole J. Haugan Lasse Johnson sen., Leif Svartis, OIav M. Kulsli, Olaf Storlunet Helgfldals-Nytt: Redaksjon:Lassefohson sen.

Hivard Elnes, Arnt Kjesbu, Johs.

Overmo Salg/annonser: Jon Berg (form.)

Ketil Sagvold,Einar Holmli

Stott vflre annonsorer

Valgkomite: Formann: Asmund Leirset Medl.: Per Leirset,Jon Berg Revisorer: Kjell Bjartan og Ivar Bjartan Grendrnenn: Avre Helgddalen: Ottar Julnes Skjekerfossen: Arnstein Nymoen Elnes: John Storholmen

l.

39

Vinterblomst

Langnesog Bakkan

En blomst du gir meg, pd kalde vintren, en blomst som kan varme opp hjerte og sinn.

Nd'r snoenpisker mot kalde ruta. nir klare stjerner kan titte inn.

B L I K K E N S L A G EORG VENTILASJON Telefon78478- Verdal

E Y\r(,lvltrU I Ef(BYGGMESTER

try[us tol$laill

En blomst du gir meg, den vil jeg gjemme og se pi hver gang mitt hjerte er kaldt.

Og vinterblomsten den kan fortelle. for hele verden:Du er mitt alt!

Telefon (076) 78469 - 7650 Verdal

SPARINGMED SKATTEFRADRAGER VART BESTE SPARETILBUDTIL DEG.

En blomst du gir meg, en vakker rose, en blomst som varmer mitt dystre sinn Og vinterblomsten du gir mitt hjerte, er rsde roser i dine kinn.

&

9J"rtu:,^,*ffi*banh Ilolmens Servicesenter Tlf. 78040

Sissel

Alt pAett sted til nybygg,

restaurering og oppussing VERDALINGEN SOM BLE FARMERDRENG I MII\NESOTA En ungdom fra Verdal utvandret i sin tid til Amerika. Han slo segned i Minnesota,der det var si mangeverdalinger frafffi. Og han var si heldig at han fikk drengtjenestehos en ekte <Verdalsfarmerrpi Campellprarien.

Og det kom da si jammelig godt med at han kom til en arbeidsgiver som snakka <rektnorsk>.En dag sa farmeren: i dag ska a gi ned i byen, 6 mL e e der kan du f.eks. frensse.

Fansposten finn du nedme baln og frensstepelshan finn du ned i vrellhusi. Han ligg attmed pitten.

Stakkars dreng. Hva skulle han gtrorc?

Farmeren ville, mens han var i byen, ha drengentil 6 reparerenettinggjerdet. Gjerdestolpenesto ved fiosveggenog gjerdekrampeneli ved vannsPringeti mastua' J. D. H.

r

-l---

KONTAKTVARE FAGFOLK DETLONNERSEG ^A.

IT.IOUO'i'NIOUIRAOCT VERDAL- TLF.78 590

GODT UTVALG I BYGGEVARER

H/uletog uh/ulettrefast I ALI.E DIMENSJONER

BRUK A/STRONES V E R D A L .T l f . 0 7 6 - 7 8 1 0 0

VI GIR MEGETGODE TILBUD P,{ DORER, VINDUEROG PLATER KJOKKEN-.BAD. OG GARDEROBEINTERIOR TIL MEGETGUNSTIGEPRISER

Hos oss finner du godt utvalg i premier for alle typer idrettsalrangementer

Skilomer

al!tutrqn$er

tileqgo.d. nonsk-vintBr

Gullsmedavdelingen \

\{IsKILoM ,lh

DOMUS SPORT

H

Vi har alt du trenger i dagligvareer.

Grillog ferskvareavd.

DOMUS mat

^-,

r,tf,'r{rryl v SfOORt

VERDAL

KOMMUNE

F,LGER'PP OGSAI AR SALGSSUKSESSEN

DATSUN- SKODA NISSANDIESELLAST Nytt av 6ret Aktiv og Arctic cat snoscootere TEXACO Bensinstasjonog oljer

ONSKERALLE LESERE AV HELGADALS.ITYTT OG INI\BYGGERNEFOR OVRIG EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT I\IYTTAR

SALGSAVD.OR]VIELEN_ TLF. 79 43I

Verksted - Delelager STEINSGROPA _ TLF. 7O629

V I S B O R GA U T O