Boka «Hurdal Verk gjennom ulike peri oder 1755-2020» er leservennlig og rikt illustrert. Selges på skolen, YX og Skå’årn. Lebensborn-tiden i Hurdal, der over 600 barn med tysk far og norsk mor kom til verden. Rett etter krigen startet folkehøgskolen som fortsatt er i drift.
Praktverk om «Verket» Vet du hvorfor folkehøgskolen har «Verk» i navnet sitt? Eller at den spilte en sentral rolle i Lebensborn-programmet under krigen? Tidligere rektor ved Hurdal Verk folkehøgskole, John Petter Stangeland, lurte på mye av det samme, og den undringen har resultert i boken om Hurdal Verk. Og «Verk» kommer selvfølgelig fra det gamle glassverket.
Glass til vinduer «Fra 1755 til 1895 lå et av Norges største glassverk her, perfekt plassert mellom elven, pottaskekokeriet på Minnesund og kiselforekomsten på Glassberget. Verket lagde primært vindusglass, men i perioden 1778-1808 ble det også laget finere husgeråd, som karafler og vinglass,» forteller han. Selv om selve skrivingen av boken har tatt et par år, har Stangeland gjennom alle sine 23 år som rektor gravd i Hurdal Verks lange og fargerike historie, og han har funnet mye spennende.
Mye skjult historie Etter glassverkstiden kom herregårdstiden, skipsredertiden, Hurdal turisthotell-tiden og ikke minst Lebensborntiden under Den andre verdenskrig. 20 HURDALMAGASINET 2022/2023
«Av alle barna med tysk far og norsk mor som ble født på institusjoner drevet av tyskernes, ble halvparten født i Hurdal,» forteller han. Over 600 Lebensborn-barn startet livet i Hurdal. Det er flere lesere som har fortalt at boka inneholder historie de ikke ante om fra lokalmiljøet sitt. Som for eksempel den gangen hotellet holdt på å få en veldig sentral rolle sommeren 1940:
Maktkamp «Maria Quisling var på Hurdal turisthotell, og en dag kom Josef Terboven til hotellet for å se om ikke også NS-leder Vidkun Quisling var der, så han kunne få tatt knekken på ham. Men Quisling var i Tyskland for å søke støtte for sitt lederskap der,» forteller Stangeland om hvorfor maktkampen ikke ble avgjort i Hurdal. Men til slutt ble det folkehøgskole. Misjonssambandet kjøpte stedet, og 24. oktober 1945 åpnet skolen som har vært i drift siden det. «Boken er skrevet på oppdrag fra styret for folkehøgskolen,» sier Stangeland, men understreker at den egentlig favner store deler av bygdas historie.
