Med hjerte for
skisenteret For Lise og Paal Furuseth var ikke 18 barnehager, tre skoler, én turn- og idrettshall og 200 villsauer nok. De hadde også hjerterom for Hurdal Skisenter. TEKST VIBEKE LINDSTAD DEGN-PETERSEN FOTO JOSTEN TOLLEFSRUD OG PRIVAT
«Så langt har skisenteret vært en ekstremt dyr hobby,» slår Lise smilende fast. Det måtte familieråd til før de bestemte seg for å ta over driften. Det var viktig for mor og far å vite at ungene også syntes det var greit å satse. Far i huset hadde jo allerede satset i bakken. «Det er tusen og vel så det treningstimer jeg har hatt i disse bakkene,» sier Paal. Som tidligere alpinist – og ikke minst storebror til toppalpinist Ole Kristian Furuseth – har han solide røtter i lia. «Hurdal Skisenter var en gang i tiden stort. På 1960tallet var det Donald Duck-arena med kvalifiseringsarrangementer, og alle de unge alpinistene kom hit,» sier han. Frem til slutten av 1980-tallet var det mye folk i anlegget. Dette var før OL-anleggene i Lillehammer kom, samt den store utbyggingen i Trysil. Nå om dagen har de fleste idretter blitt helårsidretter og barn har mange aktivitetstilbud. Det er ikke helt enkelt å drive et skisenter som ligger helt uten offentlig kommunikasjon, og det er ingen tvil om at det er krevende økonomisk å drive Hurdal Skisenter.
Store investeringer «Drift av alpinanlegg krever kontinuerlige investeringer. Vi holder fortsatt på med nødvendige investeringer i infrastrukturen. Vi har også strammet inn på 30 HURDALMAGASINET 2022/2023
«Det er tusen og vel så det treningstimer jeg har hatt i disse bakkene» åpningstidene, da statistikk helt tilbake fra 90-tallet viser at skibesøk på ukedager har falt svært mye. Det ble ikke så veldig godt tatt imot av skiklubber og lokalbefolkningen, men vi har en langsiktig tanke rundt de investeringene vi gjør her. Vi liker å skape gode opplevelser for både store og små. Skisenteret er et godt tilskudd til alt det andre vi driver med, så vi må bygge sten på sten for at det skal bli bra til slutt,» sier Lise og nikker mot Paal som står i arbeidstøy, klar til å starte feilsøkingen på en pumpe til snøanlegget. «Vi har snøkanonene som skal til, men ikke nok vann og strøm til å drive dem,» forklarer han. Uten hjelp fra oven koster det med dagens infrastruktur nærmere 1 million kroner å legge snø i den lokale skibakken. Det kreves brutalt mye kroppsarbeid å flytte et par kilometer med vannslanger og hundrevis av meter med skjøteledninger i 10 minusgrader for å få det hvite vinterdekket til å legge seg. ▷
