32 minute read
Den siste fjellbonden
Om man tar turen opp i Dalsgrenda ligger det flere nedlagte fjellgårder i utmarka. De fleste av disse boplassene har sitt opphav langt bak i tid.
SKREVET AV LINE M FAGERMO
Advertisement
PUBLISERT 16.02.2020
Avfolkningen av fjellgårdene startet som følge av endringer i samfunnet. Med årene ble det utfordrende å drive småbruk og fjellgårdene ble ulønnsomme. Brynvald Benoni Bjerkli er født og oppvokst på fjellgården Bjerklia som er en av syv fjellgårder som ligger øverst i Dalsgrenda. Gården ble bebodd omkring 1840. Gården ligger vakkert til med fin utsikt over dalen og man kan også se Ranafjorden fra gårdstunet. Brynvald vokste opp sammen med sin bror og søster. Foreldrene drev gården i Bjerklia. Faren David døde allerede i 1959. Brynvald og søsknene måtte tidlig ta seg av gårdsdriften på den lille gården. Mens de andre fjellgårdene i området ble forlatt, valgte Brynvald å bli boende i Bjerklia. Med ti sauer, et par melkekyr og hest. Da moren Anna gikk bort i 1979, ble han boende alene. Bortsett fra en kort periode med samboer.
HAR HJULPET BRYNVALD I OVER 40 ÅR Roald Nilsen var bare 25 år da han begynte å hjelpe Brynvald oppi Bjerklia. – Jeg har alltid visst av Brynvald helt siden jeg var liten gutt. Min mor Agnes vokste opp på nabo fjellgården Kjeldalsenget, som liten ble det en del turer opp til fjellgårdene. – Brynvald brukte også å besøke oss på Vollen da vi var små, forteller han.
Videre forteller Roald at da et uvær på midten av 70-tallet tok med seg taket på fjellgården, var de flere som dro for hjelpe til med å få taket på plass. – I etterkant av denne hendelsen begynte jeg å hjelpe Brynvald med andre gjøremål tilknyttet gården. Og så har det egentlig bare balla på seg med årene. Det er nå 40 år siden jeg begynte å hjelpe Brynvald, jeg ble tidlig en slags støttekontakt for han. Dette ble formalisert gjennom kommunen på slutten av 90-tallet, sier han.
Bjerklia ligger ca to kilometer fra veien og 325 meter over havet. Den første delen av veien er bratt og ulendt. Med årene er gangveien opp mot Bjerklia forbedret og man kommer seg opp med ATV om sommeren. Om vinteren kjører Roald opp med snøscooter.
MANGE HISTORIER ETTER ET LANGT LIV Brynvald er 91 år, bærer preg av å ha blitt mer skrøpelig med årene, men hele ansiktet lyser opp når han får snakke om Bjerklia, heimen hans. Hukommelsen er god og han har mange historier på lager.
Brynvald forteller at i oppveksten leverte han fløte til Nils Eriksen på Mo. – Da gikk vi over fjellet, vi brukte hele dagen. Jeg hadde ei bøtte i hver neve, man måtte bære bøtta forsiktig, unngå for mye risting for da hadde fløten blitt ødelagt. Jeg slo følge med folk fra de andre fjellgårdene. Vi hadde også et fast møtested hvor vi tok en pause før ferden gikk videre over fjellet. Vi brukte å kalle dette møtestedet for Kvilerstein eller bare møteplassen, forteller Brynvald.
Under krigen var Bjerklia et samlingspunkt for festligheter og dans, da tyskerne hadde forbudt offentlig dans i 1941. – Jeg husker den tiden godt, nesten hver lørdag under krigen kom det folk hit, både fra Vatnadalen, grenda og andre plasser. Jeg var i tenårene under krigen. Jeg glemmer det aldri, det var stort å få så mye folk på besøk.
Brynvald har det meste av livet holdt seg i Bjerklia, for som han sier selv. – Jeg har det jo bra her på den fineste plassen på jord. Jeg har ikke hatt behov for å dra noen andre steder, sier han.
En kort periode hadde Brynvald samboer og var forlovet, men på grunn av sykdom måtte hun flytte på sykehjem. Men før hun ble syk, rakk Brynvald å bli med henne en tur til Finnmark. – Jeg har også jobbet som laster i Åga for å spe på inntekten, sier han.
IKKE VÆRT SYK SIDEN 1957 Roald spør Brynvald om han noen gang har vært syk? – Jeg har kjent Brynvald i over 40 år og har aldri opplevd at han har vært syk, ikke engang så mye som en liten forkjølelse.
Brynvald forteller at han fikk det som ble kalt for asiasyken i 1957. – Da lå jeg som et slakt, kom meg ikke engang ut til fjøsen, har siden ikke vært syk. Det måtte ha vært en kraftig vaksine, sier han og ler.
Brynvald har med årene blitt en del av familien til Roald. – Barnebarna til Roald kaller meg for oldefar, sier Brynvald stolt. – Vi har opplevd mye sammen. Hver påske i mange år tok vi han med på hytta vår i Akersvatne. Der fikk han alltid være med på det årlige påskeskirennet. Det synes han var stor stas.
Brynvald peker stolt mot skapet hvor premiene står på rekke og rad. – Jeg vant hvert år! – En del jaktturer har de også blitt med årene. Brynvald kjenner sitt eget land som sin egen lomme, han finner hjem selv i tjukkeste tåka, sier Roald. – Da Brynvald fylte 65 år, slo vi til med storfeiring av dagen. Han hadde aldri feiret bursdagen sin på skikkelig vis. Så da var det sannelig på tide med en feiring. Vi leide lokale og hadde et skikkelig kalas for han med mellom 50-60 gjester. – Det ble mye dans, forteller Brynvald og legger til at han alltid har vært glad i å danse.
Siden har de feiret bursdagen hans hvert femte år.
Helt siden 80-tallet har Roald enten vært hos Brynvald på juleaften med pakker og julemat. Eller så har han feiret sammen med familien til Roald. – Han skal ikke sitte alene på julaften.
Roald kan ikke huske at de har hatt en eneste krangel. – Brynvald er stort sett i godt humør. – Men jeg kan bli sur, bare ikke på Roald, sier han.
Siden 90-tallet har Roald ført dagbok hos Brynvald. Der har de blant annet skrevet når de har hatt slåttonna, satt potet, hugd tømmer og vasket hus.
Utdrag fra dagbok 13 oktober 1994.
«...En vemodig dag, vi holder på å slakte sauer. B.B skal ikke ha sauer mer. Vi har slaktet to einforinger og ett lam, resterende syv tar vi ned og slakter. Roald Nilsen..» Andre besøkende har også skrevet i dagboken. – Hva skulle du gjort uten Roald?
Brynvald blir rød i øynene, helt stille, og sier til slutt: – Da hadde jeg nok ikke levd.
Roald forteller at de siste årene har det begynt å bli tungt og ha hovedansvaret for Brynvald da han er blitt mer hjelpetrengende. – Jeg merker jo at jeg begynner å bli eldre selv. Jeg er tross alt 65 år nå. Med vær og vind er det ikke alltid like framkommelig å komme seg opp til Bjerklia. En kort periode prøvde vi å la hjemmetjenesten ta seg av Brynvald, men det fungerte ikke. Bjerklia ligger to kilometer fra veien. Og Brynvald selv ønsket ikke å flytte på seg. Så da ble det bare enklest at jeg fortsatte med å hjelpe han, sier han og fortsetter. – Og så er det frykten for at det skal skje noe med han. Hver kveld ringes vi. Det har vi gjort i mange år. Men det har skjedd at jeg ikke har fått fatt i han. Da har jeg måtte kjøre opp til Bjerklia midt i natta, og forventet det verste. Ser for meg både hjerteinfarkt og brukket lårhals. Heldigvis har det ikke hendt noe, enten har han bare sovnet av, eller så har mobiltelefonen vært fri for strøm. – Men jeg blir urolig når jeg ikke hører fra han. Han er blitt dårligere til beins med årene, og er ikke utenfor huset lenger om vinteren. Så det tegner nok til at det blir siste vinter han kan bo her oppe.
HAR HATT ET GODT LIV – Jeg har hatt et godt liv gjentar Brynvald ved flere anledninger, jeg har ikke noe å klage på. Det er ikke så mange igjen på min alder nå, men jeg har det bra. Jeg har jo selskap i fjernsynet, katta, og så strikker jeg! Og nå er sola kommet til Bjerklia.
Vår og sommer nærmer seg noe Brynvald ser frem til. Han håper at han kan boende i Bjerklia til utpå høsten. Den siste fjellbonden. I Dalsgrenda i allefall.
Dine lokale møbeleksperter: Fra venstre Christer Høgås, Elin Olsen Høgås, Kimmi Lindmark og Renate Engø hos Møbelringen Mo i Rana.
Møbelringen bruker mye tid og ressurser på å lage inspirerende miljø i butikken.
Finn din stil – hos din lokale møbelhandler
I tidligere tider var møbelbutikken det første stedet folk gikk til når de hadde lyst på eller behov for nytt møblement. I dag har mange trålet internett og har et klart bilde på sitt eget framtidige drømmeinteriør når de entrer den lokale faghandelen.
Da er det vår oppgave som fagpersonale å veilede deg videre til den endelige beslutningen. Vi blir kjent med deg som kunde og finner i fellesskap fram til det som passer din smak og ditt behov. Sammen finner vi de mest praktiske løsningene, viser ulike alternativer, lar deg kjenne på og prøve ut møblene du skal ha i huset ditt. Det er ikke alt som er like lett å finne ut bare ved å se på bilder, og mange ender opp med noe litt annet enn de hadde sett for seg, sier butikksjef på
Møbelringen Mo i Rana, Christer Høgås.
SKREDDERSØM Han kaller det skreddersøm. – Vi skreddersyr innredningen til hver enkelt kunde. En sofa eller et spisebord i dag har mange egenskaper og kan settes sammen omtrent akkurat slik du ønsker, både når det gjelder farge og form. Du har sofaen for deg som gjerne vil ligge og slappe av etter jobb, sofaen for deg som tar imot kaffegjester der, og også den for deg som sier «ja takk, begge deler». Vi hjelper deg å finne fram til akkurat den som passer ditt bruk og din smak.
Han har sammen med de andre ansatte i det siste brukt mye tid og ressurser på å fornye butikken. Den framstår nå som mer åpen, oversiktlig og med flere inspirerende miljøer hvor man kan gå rundt, prøvesitte, kjenne på og drømme litt.
Utstillingene er satt sammen av fire helt ulike personligheter. I tillegg til de fire i butikken har de en deltidsansatt, damene på kontoret og guttene på lageret som kjører ut og monterer hos kundene. – Vi setter sammen utstillingene i fellesskap, og vi har det artig når vi holder på. Det er jo fire ulike meninger som skal bli enige. De forskjellige personlighetene gjenspeiles i kundegruppene våre, så det passer veldig fint at vi er gode på ulike ting. Jeg tror kundene merker den gode atmosfæren, det er flere som sier det er koselig å komme hit, smiler møbelselger Kimmi Lindmark, som selv elsker å jobbe med å sette sammen interiør på inspirerende måter. TRENDER Hun forteller gjerne om trendene akkurat nå. – Kunder har forskjellig smak og behov og utvalget har aldri vært større enn nå. Men det er noen klare strømninger: Varme farger, og jordfarger som beige og brunt er en klar trend. Vi vil ha det lune; det naturlige. Grønnplanter er et must, samt batterilys – som nå fås i en mengde farger og har både timer, dimmer og fjernkontroll. Spisestuen har blitt mer og mer viktig for mange, vi bruker ofte mer tid der enn i sofaen. Derfor har også spisestue-stolene utviklet seg og har fått en fantastisk komfort slik at du kan sitte lenge rundt middagsbordet. Stressless har pro-
dusert spisestoler som tilpasser seg kroppens naturlige behov for å skifte stilling, og lar deg også lene deg bakover. Vegghengt TV-benk for deg som har TV’en montert på veggen, er populært. LOKAL HISTORIE Trendene er ganske annerledes nå, enn da faren til eier Elin Olsen Høgås startet møbelbutikken i sentrum i 1985. Elin var mye i butikken gjennom barndommen. TRENDER I TIDEN – Det var en bensinstasjon i etasjen over, hvor vi pleide å stikke ■ Kvalitet og varige møbler for å kjøpe godteri, humrer Elin. ■ ■ ■ Mørkere treverk Sanselige materialer Runde former I 1990 flyttet butikken til Tverråneset – hvor de fortsatt holder ■ Smarte løsninger - få maks ut til i dag. Da Elins pappa Arnbjørn av den plassen du har Olsen var klar for å føre stafett■ Fokus på seng - vi velger pinnen videre i 2017, overtok Elin kvalitet driften. Sammen med mannen ■ ■ Hjemme på hytta - viderefør stilen Stue i hagen - innred din Christer viderefører hun familiedriften. På laget sitt har de en flott uteplass gjeng ansatte, inkludert sin eldste ■ Møbler som svinger - komfort sønn Tobias. Elins foreldre stiller og bevegelige stoler fortsatt opp ved behov. Christer er den som har vært lengst av dagens ansatte; han begynte som ekstrahjelp i 1994. Det er nå 28 år siden, og trendene den gang da var ganske annerledes. Sjekk bare ut smakebiten fra Ekornes sin katalog her denne i saken, så ser du hvordan ting har endret seg.
MØBELRINGEN MO I RANA
■ Tverråneset ■ Hjemmeside: mobelringen.no ■ Facebook: @MRMoiRana
KYSTHISTORIE GJENOPPSTÅR I STIG BJØRNARS VERKSTED: – Du vet, nerden gir ikke opp!
Det er en mild høstkveld og vi har tatt turen til Nesna for å besøke et verksted der noen helt spesielle byggverk har blitt skapt. Det er et sjarmerende, lite verksted vi blir invitert inn i.
SKREVET AV KRISTIAN RØDVAND
PUBLISERT 13.11.2021
Det første vi legger merke til er en stor og staselig modellbåt på arbeidsbenken. Det er en av flere som er skapt av de dyktige hendene til Stig Bjørnar Sivertsen.
Undertegnede kommer litt tidligere enn ventet, og båtbyggeren er travelt opptatt med svinge moppen over gulvet når Rana No banker på. – Å vaske her gjør jeg vanligvis bare til jul. Så går det et par dager også er det like ille igjen. En lurer jo på hvorfor man gidder, humrer Stig lystig.
Verkstedet er særdeles innholdsrikt, noen vil kanskje si på grensen til rotete. Litt uorden er dog ikke bare negativt, mener Stig. – Det er lurt å orientere seg i litt uorden av og til.
Blir man for opptatt av at det skal være orden får man jo ikke gjort annet enn å rydde.
EN BÅTNERD Straks parkeres moppen, kaffe og søtsaker serveres. Stig forsvinner ut og henter to båter til. Så tar han oss med tilbake til begynnelsen. – Jeg er født og oppvokst på Vega og begynte tidlig å bestille lekebåter hos faren min. Han brukte ikke lang tid på å økse en båt, det var han god på. Far var fisker, men han gikk i land på 60-tallet for å jobbe på fiskebruket, da fikk han bedre tid til å økse båter. Jeg øksa noen selv også, har fortsatt arr på fingrene, forteller han. – Vi var en guttegjeng som lekte med båter på Leirtjønna. Vi seilte da det var flo, vi fiska mort som vi hadde til klippfisk.
Stig fikk med andre ord båtinteressen inn tidlig, og den har bare økt med alderen. Han har rett og slett blitt en båtnerd. – Jeg blir mer og mer fascinert av gamle trebåter, det kommer aldri til å stoppe.
Han tok sin utdanning og ble interessert i andre ting, men vendte stadig tilbake til båtene. De første båtprosjektene holdt seg imidlertid ikke flytende særlig lenge. – Jeg startet på noen modeller, men fikk det ikke helt til, hadde ikke tålmodighet. Det havarerte.
«BÆTTLE» PLAGA Det var en god venn av ham — avdøde Per Magnus Hansten - som vekte interessen på nytt. – Han gjorde opp et bo på Handnesøya etter Karl Ulriksen som var kjent for å bygge Nordlandsbåter. Karel, som han kaltes, bygde blant annet båten som henger i Nesna Kirke. Per Magnus fant en 35 cm lang kopi av en Stensenkrysser - Stensen bygde de største båtene på Hemnes - og da jeg så denne båten og fikk se hvor detaljert og forseggjort den var, da bestemte meg jeg for at dette skal jeg gjøre, forteller Stig.
Videre minnes han gamle Erling Jacobsen, som han var hjemme hos da han jobbet i hjemmesykepleien. – Erling bygde listeskøyter. Han var godt over 90 år. En dag sa jeg til ham «Veit du, Erling, jeg har så lyst til å bygge en modell av en kutter». «Har du gjort det før?» spurte han. «Nei», svarte jeg. «Da blir du plaga». Haha! – Og det ble jeg. «Bættele» plaga. Men du vet, nerden gir ikke opp. Han gir seg ikke før han får det til.
KRAVELL OG KLINK Stig peker på den midterste og nest største av båtene som står utstilt. – Dette er den første båten jeg bygde. Det er en modell av en «Saltdaling», en kutter fra Saltdalen. Det var noen havari, men jeg klarte det til slutt. Den største er en modell av en 78 fots kutter med skrog fra 1908, forteller han.
Det er virkelig praktfulle og forseggjorte skip begge to. – Disse har har kravellbygd skrog, her ligger plankene jamt. Den lille båten er klinket, det vil si at plankene ligger oppå hverandre, slik vikingene bygde sine skip, forsetter Stig. – Vikingene brant likbåtene sine på land, slik at de kunne bruke jernsaumen på nytt. Den var gull verdt, legger han til. – Jeg har ikke bygd så mange klinka båter, det er ganske krevende. Denne er for øvrig modellert etter en sjark fra Hemnesberget som ble brukt til rusefiske. Morfar hadde en slik båt.
De minste båten er en han har overtatt etter nevnte Per Magnus Hansten. – Per Magnus rakk aldri å fullføre den. Jeg har lovt ham gjøre den ferdig.
De to største båtene er i målestokk 1:25, de minste i 1:15. Det krever litt matematikk. – Jeg regner en del på dette. Målestokken må man aldri forlate når man driver med dette, så det er nødvendig med litt hjernetrim.
PINLING NØYAKTIG Foran båtene ligger noen bøker, «Kravellbygging i Norge - historie, teknikk, utvikling». «Modellskuter»
av Harold Underhill. De har vært en god hjelp på veien. – Her står det beskrevet i minste detalj hvordan alt skal foregå. Planking, skrogbygging, dekk og alt, forteller Stig.
Man må vær pinlig nøyaktig når man bygger modellbåter. – Skroget består av 22 planker på denne båten. Bommer man med én millimeter på hver plank blir det en feilmargin på 2,2 cm. Er det noe som kalles millimeterpresisjon så må det være dette. Man kan ikke slurve.
Det er mange regler å forholde seg til, men akkurat det synes ikke Stig er det vanskeligste. – Å forholde seg til regler er det enkleste i livet, da trenger man ikke å tenke så mye. Det minste arbeidet er å lage skroget, det er styrhuset som tar lengst tid. Det var vanlig at båtbyggerne hadde egne firma som bygde overbyggene.
Det kan ikke en modellbåtbygger gjøre, her må alt bygges selv. Det er mange detaljer å forholde seg til, og det krever en skjerpet konsentrasjon. – Det er den største helsegevinsten med å holde på med dette. Når man spisser konsentrasjonen sjalter man ut alt annet. Konsentrasjon er et nøkkelord, og man bør selvfølgelig være nevenyttig.
TO ÅRSVERK For undertegnede - som knapt har bygd noe mer avansert enn en fuglekasse - virker det som en vanvittig utfordring å bygge en slik båt. Stig mener imidlertid at fleste kan få det til bare interessen er stor nok. En sterk interesse er dog en fordel å ha, for dette er en tidkrevende hobby.
– En slik båt er bortimot to årsverk. Man må regne med rundt 3500 timer, forteller Stig. Skjønt, tiden er i grunn uvesentlig for ham. – Det vesentlige er at jeg kan holde på med dette, men det er jo selvsagt veldig morsomt når man er ferdig.
FRA GOLV TIL SKROG Stig er er nøye med at modellene hans skal mest mulig identisk med de faktiske båtene. – Jeg legger stor vekt på at treverket har en sånn kvalitet at det ser autentisk ut. Jeg velger treverk med marg og tette årringer.
Furu er det foretrukne materialet. – Jeg har bygd båter av gran, men synes furu er finest å jobbe med. Det ble mye brukt av båtbyggere. ›››
Når det kommer til anskaffelse av materialer gjelder det å gjenbruke det man har. – Jeg har nettopp tatt ut et golv i huset og sagd det opp, det bruker jeg til båtproduksjon. Det er et fint furumateriale.
Metall må han derimot kjøpe inn en del av. Det som på en faktisk båt er lagd av stål og aluminium er på Stigs modeller lagd av sink. Vinduene er er objektglass han har tigget fra legekontoret. Han bruker også rør av messing og kobber. – Rekkverk kjøper jeg på «Fittings», hobbybutikken i Mosjøen. Der handler jeg ofte, alltid moro å komme dit.
Det hele limes sammen med Zap lynlim. – Det er visstnok noe lignende som det de limer tenner med, så har du tannproblemer er det bare å komme til meg, hehe.
SKAPELSEN AV EN BÅT Ingen detaljer er oversett i Stigs modeller. Taljer med trinse, strekkfester, ventiler. Alt er med. Elektrikerarbeid er også gjort, båtene har funksjonelle lys som går på batteri. Det er virkelig pent arbeid. Det er i grunn bare mannskapet som mangler. – Jeg er jo nerd, vet du, men det kommer jo til et punkt hvor nok er nok. Jeg kunne sikkert spikket en liten mann å sette i styrhuset, humrer han. – Jeg koser meg med dette. Jeg er jo pensjonist og dette er min aktivitet. Det er dette jeg holder på med om vinteren. Det er virkelig moro å se skapelsen av båten når den vokser fram.
Nå har han tålmodigheten han ikke hadde da han var ung. – Jeg har blitt så gammel at jeg klarer å ta det med ro. Man må ha rom i livet til dette.
Litt ensomt innrømmer han imidlertid at det blir i ny og ne. – Det er jo ikke så mange som driver med dette, men det er Facebooksider for modellbåtbyggere, så noen likesinnede fins det jo, smiler han.
STØRJEKONGEN Stig har bygd flere ikoniske båter fra Helgeland på bestilling. Blant annet har han bygd krysseren «Nargtind», som står på Lurøy Kystmuseum. – Jeg synes det er fryktelig stas å få gjenskape båter som har hatt betydning på Helgeland. Mange av båtene ble jo kondemnert og senket. I den grad jeg bedriver kystkultur så mener jeg at jeg gjør det når jeg driver med dette.
Den foreløpig siste båten han har bygde er «Tunfisk», en av de mest kjente fiskebåtene på Nord-Helgeland, som i sin tid tilhørte størjekongen Kristian Karoliussen fra Nord-Solvær Stig har satt seg inn i historien. – Fra gammel tid var Nord-Solvær nesten som et tettsted, det var stor aktivitet og gode havneforhold på begge sider, spesielt på innersida mot nord-øst var det god hamning. Det var der Karoliussen kom fra. Han var en svært dyktig fisker som alltid gjorde gode kast, forteller Stig.
Her snakker vi for ordens skyld om kast med not, ikke med stang og spinner. – Da Karoliussen drev på ved Silda på sørvestlandet i 1952 fikk han øye på en båt som het «Sjømanden». Den syntes han var så vakker at han kontaktet båtbyggeriet som hadde bygd den, det lå i Nordtveitgrenda sør for Bergen. Han fikk bygd en maken båt, bare litt smalere, og det ble «Tunfisk». Karoliussens far, Alfons, sa at han måtte passe på å få den største motoren som går ned i motorrommet, forteller Stig ivrig.
Den oppfordringen tok størjekongen til følge. – Det ble en 240 hk alfadiesel. Båten var spesialbygd for størjefiske og gikk i bortimot 13 knop på full fart. Teoretisk sett skulle det ikke gått an. EN ANNERLEDES TID Med ny båt fortsette Karoliussen å fylle nota. Han var alltid først ut og tok de støreste kastene som var gjort på den tiden. – Han fikk båten i 1953 og gjorde et kjempekast utenfor Træna i 1954. Han drev gåten godt, han var en dyktig leder som ble avholdt av sitt mannskap.
Stig fikk bestillingen på «Tunfisk» fra Tore Larssen i Nord-Solvær for et år siden. Den har han nylig fullført og gitt Larssen til odel og eie. – Han og alle andre som har tilknytning Nord-Solvær satte veldig pris på den. Det er en legendarisk båt som har hatt stor betydning for folket der ute. En slik båt vekker veldig mange gode minner for folk, fra den tida da alt var annerledes enn i dag, da det var et yrende liv ut i øyene. Det er jo mer eller mindre slutt på det nå.
Det er det industrialiseringen på Helgeland som har skylda for.
– Da det ble mulig å dra til Rana og Vefsn og få seg fast jobb med lærerlønn på verkene var det mange som slutta med fisket og reiste til byene, forteller Stig. HELGELANDS KYSTHISTORIE Å bygge båter på bestilling gjør Stig med glede. – Jeg blir veldig tilfreds når jeg ser at de som bestiller en slik båt setter pris på arbeidet, og at den har slik betydning ” Det er fryktelig for dem. Det er veldig viktig. «Tunfisk» blir definitivt ikke stas å få gjenskape den siste båten skapt av hans hender. Han har allerede et nytt storprosjekt på blokka. båter som har – Jeg skal i gang med å bygge hatt betydning på Helgeland «Levende fisk 1» . Den ble drevet av Norges Levendefisklag, som huserte i Trondheim. Det er en legendarisk brannbåt som ble brukt til frakte levende torsk fra rusefisk, både på Vega, Herøy og deler av Lurøy. Denne historien har jeg lyst til å gjenskape, ikke minst fordi jeg selv er en del av den, forteller han oppglødd. – Morfar og de fleste andre bøndene der jeg vokste opp drev med rusefiske. Det er en viktig del av Helgelands kysthistorie jeg har tenkt å belyse, en historie mange på min aldre vil kjenne seg igjen i. ET TANKEKORS Stig er svært opptatt av at vi ikke må glemme historien på Helgeland, særlig i disse dager der regionen er preget av diverse stridigheter mellom nord og sør. – Det er mye strid og splid på Helgeland og det ser ikke ut til at det blir bedre, det spisser seg stadig vekk, men det var en tid da stedene på Helgeland var i et avhengighetsforhold til hverandre, enten det var byd eller by. Før jernverket kom hadde ikke Mo stort mer enn Meyer, en kirkegård og reindriftssamene. Da reiste folk til Hemnes, der hadde de båtmotorer og alt man trengte. Hemnes skulle jo søke om bystatus, men så kom jernverket og Rana tok over, skjønt man kan jo ikke si noe på det, forteller han og blir tankefull. – Jeg tror at i den tiden før det ble storindustri, da skjønte helgelendingene at vi var avhengig av hverandre og vi hjalp hverandre. Den tidsånden vet jeg ikke om vi har glemt helt, men vi har i hvert fall forlagt den. Det er et tankekors. Forholder vi oss ikke til historien har vi heller ikke et fullgodt perspektiv på det vi er i dag.
Med sin Print&Cut-maskin kan David produsere trykksaker i store og små formater. Plakater, rollups, vindusdekor, bannere og klistremerker er noe av det han produserer med maskina. Her produseres også merkelapper for klær og utstyr fra nettsiden labelme.no som Daesign AS står bak. – Det er viktig for meg å bli godt kjent med de jeg jobber sammen med. Komme litt under huden på dem slik at jeg kan forstå hvordan de tenker og hvilke utfordringer og behov de har – se «det store bildet», forteller grafisk designer og utvikler David André Erichsen.
TEKNISKE OG VISUELLE LØSNINGER: Skreddersyr grafisk desıgn
David André Erichsen tilbyr grafiske designtjenester og skreddersydd systemutvikling — enten du er en liten aktør eller en større har han mye å bidra med.
Samtidig som han har laget gode løsninger har han sett nye behov hos kundene. Det har resultert i produktutvikling som har åpnet opp nye markeder for Daesign.
I porteføljen hans er det kunder fra helse-, industri- og kulturbransjen samt både mediebedrifter og veldedige organisasjoner. Siden oppstarten av selskapet Daesign AS i 2009 har han laget mange nettsider, logoer, animasjoner, merkelapper, plakater, annonser, teaterprogrammer og magasiner, for å nevne noe. Også magasinet du nå leser står han bak. Det er sjeldent det er rolige dager på kontoret som ligger praktisk til i sokkelen i huset til familien hans på Hauknes. enten gjennom å lage annonser, utvikle nettsider eller andre ting. Kundene har ofte flere behov, og i noen tilfeller har det vært mest hensiktsmessig å bygge tekniske løsninger selv.
Det har eksempelvis resultert i et annonsebookingsystem for Avisa Hemnes og fadderdatabase for Stiftelsen Make Possible. – Jeg er veldig glad for de nye verktøyene vi har fått. Database-løsningen og den nye hjemmesiden makepossible.no, gjør det lett for folk å tegne seg som fadder ved bruk av BankID på App eller mobil. Dette sparer oss for mye arbeid, og dermed kan vi bruke mer tid og ressurser på å hjelpe enda flere foreldreløse barn til en tryggere oppvekst og en bedre framtid, forteller styreleder i Stiftelsen Make Possible, Jan Nestvold. FRA DATAINGENIØR TIL TYPOGRAF Det hele startet da han ble headhuntet etter ungdomsskolen til en lærlingeplass hos et trykkeri i Mosjøen. Selv om planen hans opprinnelig var å bli dataingeniør, var det noe som gjorde at han ikke kunne takke nei til denne muligheten. Reisen fra lærling til svennebrev i førtrykksfaget gjorde ham klar for oppgavene i en bransje som var i konstant utvikling.
– I dag kaller vi typografer for mediegrafikere, og det er ikke bare tittelen som har endret seg på alle disse årene. Hvis vi regner helt tilbake fra 12-årsalderen, da jeg fant min interesse for
DAESIGN AS grafisk design, har jeg fulgt med utviklingen i bransjen i 30 år. ■ Telefon: 970 35 284 Teknologien har virkelig tatt ■ epost: david@daesign.no over, og de verktøyene vi har ■ Hjemmeside: daesign.no i dag gjør arbeidet mye mer ■ Facebook: @daesign effektivt og åpner for langt flere muligheter enn hva man hadde for kun få år siden, forteller Erichsen entusiastisk. Selv om David brenner for jobben er det viktig for ham både å være familiefar med treneroppdrag for fotballaget til sønnen og tid til å spille gitar. – Det er fint å ha noe menigsfullt utenfor jobben man kan engasjere seg i. Det gir blant annet nødvendig avkobling slik at man ikke tenker på jobben hele tiden, forklarer designeren. SOM EN PARTNER FOR KUNDENE En av Davids større kunder, Nordland Teater, gir han mye handlingsrom når han skal designe og utarbeide plakater og programmer til forestillingene deres.
TECH-INTERESSERT – Jeg tilbyr det aller meste innenfor grafisk design, og legger mye tid og energi inn i å holde meg oppdatert på utviklingen i bransjen. Det har vært en innholdsrik reise siden 12-årsalderen, da jeg fant min interesse for grafisk design. Jeg trives veldig godt med det jeg gjør, forteller han.
David er som mange andre interessert i teknologi, men har kanskje tatt et steg eller to flere enn de fleste. – Jeg har hjulpet mange kunder med grafisk design, Jan Nestvold, styreleder i Stiftelsen Make Possible
– Det er viktig for meg å bli godt kjent med de jeg jobber sammen med. Komme litt under huden på dem slik at jeg kan forstå hvordan de tenker og hvilke utfordringer og behov de har – se «det store bildet». Da kan man få noe som ligner mer en partner-relasjon med kunden enn et rent kunde–leverandør-forhold. – David har vært en foretrukket samarbeidspartner siden 2010, og det er ikke uten grunn vi holder hardt på han. Ikke bare har han full oversikt over produktene vi bruker, han tenker ofte fremover med løsninger som gjør jobben både enklere, bedre og mer sømløs for oss. Han er med i mange prosesser på teatret. Blant annet plakater, magasin, program, annonser og ikke minst hjemmesiden vår. Det er både ressurs- og tidsbesparende å ha David inne i disse prosessene. Han har alltid full oversikt og er alltid tilgjengelig om det skulle være noe, skryter Tina Ditlefsen, markedsmedarbeider i Nordland Teater. – Det er alltid morsomt og nyttig å jobbe sammen med David, er den samstemte tilbakemeldingen fra alle i markedsavdelingen på Nordland Teater. AVIS-GRÜ ¨ NDER David var med på fødselen til Avisa Hemnes, og navlestrengen er fortsatt ikke kuttet. – David var helt avgjørende for oss både før, under og etter oppstarten. Hans blikk for detaljer kombinert med utsøkt kreativitet gjorde at vår papiravis fra første utgave fikk et profesjonelt uttrykk, godt systematisert. Han ga konstruktive tilbakemeldinger, og var spandabel med å dele kunnskap, forteller ansvarlig redaktør i Avisa Hemnes, Knut Martinsen.
Etter hvert som avisa videreutviklet seg, videreutviklet også Erichsen seg. – Vi så raskt at vi måtte ha en nettutgave. Den første versjonen ble utviklet lokalt, en versjon som David var helt sentral i. Den var både delikat å se på og å bruke, men da vi etter hvert måtte ha en abonnementsløsning i bunnen måtte vi bytte til en «standard nettavis»-plattform, ellers ville vi nok brukt den første versjonen fortsatt, sier Martinsen.
Nye behov i avisa fikk David til å se nye løsninger, selv om det ikke ligger under grafisk design. – Vi brukte mye tid på å ta i mot bestillinger av annonser, få bestillingen over til Daesign og så få dem fakturert. David så selvsagt behovet fra sin side, og da jeg fortalte hvor skoen trykket mente han at det skulle være mulig å konstruere noe selv. Vi lot ham prøve, og nå har vi et utrolig enkelt system der vi med noen få tastetrykk får lagt inn bestillinger. Annonsemateriell sendes automatisk over til David, og når vi skal fakturere er det bare noen få tastetrykk. Vi har gått fra notatbok og steinalder til en nærmest fullautomatisert løsning, forteller redaktøren engasjert. Tina Ditlefsen, markedsmedarbeider i Nordland Teater
Knut Matinsen, ansvarlig redaktør i Avisa Hemnes FORNØYD 5-ÅRSJUBILANT Erichsen gratulerer Rana NO med 5-årsjubileumet og ser fram mot fortsatt godt samarbeid i tiden som kommer. – Rana No begynte å bruke David i 2018 og er utrolig fornøyde med alt han har gjort for oss. Vi kommer til å fortsette å bruke han videre og ser fram mot et nytt år med godt samarbeid, sier markedssjef i Rana NO, Kjersti Krutnes.
Hele kontoret til Lars A. Røed får plass i to kofferter. I tillegg har han fire bagger med diverse utstyr med seg i bilen.
FOTO: ROGER MARTHINSEN
Å konkurrere med katten om å se ut av vinduet var ikke noe for doktor Røed
– Jeg føler fortsatt at jeg har noe å tilby, sier Lars A. Røed, som har vært lege i Rana helt siden 1990 og i 2001 ble en del av fastlegeordningen.
SKREVET AV HEDDA HILLER
PUBLISERT 29.04.2018
Da han ble akutt syk for et par år tilbake ble han pensjonist langt tidligere enn han hadde sett for seg, og 69 år gammel er han helt sikker i sin sak: Pensjonistlivet er ikke for ham. – Jeg ble parkert av sykdom, men jeg har kommet meg igjennom den, og da mener jeg at jeg kan brukes til langt mer enn å konkurrere med katten om å se ut av vinduet. Mange av mine gamle pasienter har lurt på om jeg ikke skulle starte opp igjen, og det gjør jeg nå, sier Røed.
SKAL IKKE KONKURRERE MED FASTLEGEORDNINGEN Han starter sin egen praksis, hvor han tilbyr hjemmebesøk til pasienter som ønsker å ha venterom hjemme i trygge omgivelser når de er syke. – Å starte opp et nytt kontor er helt uaktuelt, så jeg starter heller opp innenfor disse rammene, og er spent på om det er et marked for det i Mo i Rana. Da jeg jobbet som lege hadde jeg ofte dårlig samvittighet da syke og slitne 92-åringer måtte karre seg ned på legekontoret for å få meg i tale, sier Røed.
Legepraksisen hans er inspirert av Hjemmelegene i Oslo, en ordning som etterhvert brer om seg i hovedstaden. – Det er viktig å understreke at jeg på ingen måte ønsker å konkurrere med fastlegeordningen, som jeg alltid har vært entusiastisk til. Jeg skal ikke sabotere den, men være et supplement i et beskjedent omfang, sier Røed. – Det er en vinn-vinn-situasjon hvor jeg får bruke meg selv, og pasientene som ønsker det får mulighet til hjemmebesøk. Jeg er oppegående på alle måter, og føler det er altfor tidlig å parkere meg selv.
TOPP MODERNE Da Røed startet opp som lege var det som distriktslege på Sørlandet, der han i tillegg til kontortiden dro ut på hjemmebesøk etterpå. Dermed er ringen nå på mange måter sluttet. – Du får en mye bedre ramme rundt pasienten når du kan møte dem hjemme hos seg selv. Du ser helheten på en helt annen måte som lege, sier Røed.
Hans nye lille kontor får han plass til i bilen. Legekofferten, kontorkofferten og fire bagger med laboratorieutstyr, kirurgisk utstyr og behandlingsutstyr. – Det er et lite og mobilt legekontor som jeg kan rigge opp på kjøkkenbordet til folk. Jeg har investert i topp moderne utstyr, og kommer til å ha samme muligheter for behandling som på legevakten. Apparater som tidligere ville vært umulig å drasse med seg er jo nå bare en dings som kobles til PC-en, sier Røed. – Vi mangler den nærheten til pasientene som vi hadde før, og det skal jeg tilby med moderne rammer rundt. Det blir nærhet til pasienten som i 1982, med kvalitet på behandlingen som i 2018.
GLAD OVER Å VÆRE I GANG Hjemmebesøkstjenesten hans blir i et lite omfang. Han ønsker å ha tid til å se og lytte til hver pasient, og kommer ikke til å booke timene tett. – Kontortiden min blir litt ettersom. Det er bare å sende en SMS, også gir jeg straks en tilbakemelding på om jeg har mulighet eller ikke. Mennesker med kroniske plager bør fortsatt benytte seg av fastlegeordningen, sier doktor Røed, som er lykkelig over å være i gang igjen. – Det føles veldig godt! Jeg har jobbet siden jeg var 15 år, og det å ikke gjøre noe faglig føles fullstendig meningsløst. Å mate duer og stelle i hagen er ikke noe for meg. I hvert fall ikke ennå.
