Freyr inviterer tusenvis på kake og is

Øverste rekke fra venstre: Lars Kvadsheim, Hilde Rønningsen, Ole Jørgen Østensen, Mats Erik Haugan. Foran f.v. Marius Jøsevold, Thomas Gardeur, Knut Gullesen og Johnny Kristoffersen.

FOTO: ROGER MARTHINSEN

FREYR SKAL FEIRE: Inviterer tusenvis på kake og is

Det omtales som det største som har skjedd Rana siden beslutningen om å bygge et jernverk her: Slik skal Freyr markere sammenslåingen som utløser børsnotering og 7,3 milliarder kroner.

SKREVET AV ROGER MARTHINSEN

PUBLISERT 01.07.2021

Igår ble det kjent at Alussa Energys aksjonærer stemte for fusjon med Freyr og påfølgende børsnotering av selskapet Freyr Battery på New York Stock Exchange. Selskapet vil bli lagt ut på børsen torsdag 8. juli. Fredag 9. juli er det ventet at avtalen om sammenslåing blir lukket. Og med den lukkingen åpnes tilførselen av kapital til Freyrs satsing i Mo i Rana. 7,3 milliarder kroner skal da skytes inn i oppbyggingen av fabrikker og fasiliteter for battericelleproduksjon i Mo industripark.

Det er denne etableringen som har gitt grunnlag for prognoser om over 4.000 nye arbeidsplasser og en befolkningsvekst på 10.000-15.000 innbyggere i Rana-regionen, frem mot 2035. Freyrs planer var også fremhevet som et vesentlig moment av både statsminister Erna Solberg, statssekretær Ingelin Noresjø og samferdselsminister Knut Arild Hareide, i begrunnelsen for hvorfor det er viktig og riktig å bygge en storflyplass på Nord-Helgeland.

Av mange benevnes gårdagens ja fra Alussa som det største som har skjedd i Rana siden Stortinget sa ja til å bygge et jernverk i Mo i Rana, den 10. juli 1946. Sånn sett er det noe symbolsk i at Freyr planlegger en lokal markering som i denne omgang skal pågå frem til og med nettopp 10. juli. Da vil det på dagen være 75 år siden beslutningen om å bygge jernverket ble tatt.

Lokalt vil begivenheten bli markert ved at Freyr byr på is til barna og kake til de eldre i Rana. I perioden fra og med søndag 4. juli til og med lørdag 10. juli skal isbilen kjøre rundt i og dele ut is til barn og unge i Rana. – Jeg har bestilt 4000 ispinner til dette, sier kommunikasjonsdirektør i Freyr, Hilde Rønningsen.

I samme periode – her er ikke dag valgt ennå – skal Freyr sørge for at det blir delt ut kaker til alle sykehjem og omsorgsboliger i Rana.

Lokalt har altså Freyr valgt en litt annen variant og et litt annet publikum, enn det man kanskje er vant med når store konsern markerer sine milepæler. Da er nok sjampis og kanapeer mer vanlig en is og kake.

Under selve børsåpningen i New York blir det imidlertid litt mer «tradisjonell» markering. Der vil representanter fra Freyr være til stede på New York Stock Exchange, for å ringe i bjella, samt by inviterte gjester på laks levert fra Nova Sea på Lovund. Fra New York legges det om til en streamet festsending, med hilsninger, intervjuer i studio med viktige gjester og live overføring fra New York Stock Exchange når Tom Einar Jensen, Torstein Dale Sjøtveit, Tove Nilsen Ljungquist og Ryuta Kawaguchi ringer i børs-bjella.

Når Freyr nå går mot børsnotering i New York, så blir selskapet et av få norske selskap på New York-børsen.

Freyrs Tom Einar Jensen og Ryuta Kawaguchi kan i kveld konstatere at Freyr er på vei mot New York-børsen.

– Slik sett er det historisk på flere måter. Freyr blir Norges første battericelleselskap, med fem fabrikker i Mo i Rana, der de første cellene skal i produseres allerede i løpet av neste år, sier Hilde Rønningsen.

Battericelleproduksjon betegnes som starten på Norges nye industrisatsing, der bærekraft, miljø og det grønne skiftet er hovedmomenter. – Og det starter i Mo i Rana, 75 år etter den første store norske industrisatsinga. Mo i Rana har et industrielt DNA og mange innbyggere har vært med på denne reisinga, sier Rønningsen, som understreker at det grønne skiftet ikke kan skje uten batterier. – Fornybar energi som vind og sol må kunne mel-

lomlagres for å gå inn i nettet for å erstatte kullkraft. Og kjøretøyer blir elektriske for å gå bort fra diesel og bensin. Mellomlagring av fornybar energi åpner også for at samfunn i verden, der det ikke finnes økonomi til å bygge kraftlinjer inn, kan ” Jeg har bestilt skape sine egne energinett. Dette betyr utvikling for flere, og strøm er utløsende, sier 4000 Rønningsen. ispinner Når Freyr går på børsen utløses rundt syv milliarder til dette kroner. Det gjør det mulig for selskapet å gå i gang med investeringene. Pilotfabrikk i Kamstålbygget med produksjon fra 2022 står fremst i løypa. Deretter følger fire gigafabrikker som skal fases inn. I løpet av 2025 er det planlagt full produksjon.

– Vi ønsker å feire dette med innbyggerne, og fra søndag deler Norsk isbil ut en gratis Rollis til barn og unge i Rana. Dette skjer på isbilens rute helt til lørdag 10.juli. 4.000 ispinner er bestilt inn, sier Rønningsen.

På sykehjem og omsorgsboliger blir det i løpet av neste uke levert kake til beboerne. Hvilken dag det blir kakefest bestemmes i samråd med avdelingene.

Og på selve børsdagen blir det festsending på stream med hilsen fra statsministeren og flere gjester i studio og live overføring fra New York der styreleder i Freyr, Torstein Dale Sjøtveit, administrerende direktør Tom Einar Jensen, teknologidirektør Ryuta Kawaguchi og konserndirektør drift, Tove Nilsen Ljungquist, skal ringe i børsbjella. – Nova Sea på Lovund forbereder forøvrig forsendelsen av laks som vil bli servert gjester til Freyr på gulvet der, sier kommunikasjonsdirektør Hilde Rønningsen.

To uker i isolasjon på Båsmoen

Med flere familiemedlemmer i risikogruppa har jeg vært redd for korona. Selv har jeg astma, og tanken på å ikke få puste er skremmende.

SKREVET AV ANN KRISTIN

PUBLISERT 03.02.2021

Det har skjedd glipper underveis i løpet av en lang og slitsom pandemi, men jeg har i likhet med mange andre holdt avstand, spritet hender, sluttet å håndhilse, tatt koronafri fra mitt faste treningssenter og levd som en halv-eremitt.

På jobb har vi ironisk nok byttet lokaler fordi det ble for trangt i vårt forrige, blant annet av smittevernhensyn. Vi har nå hvert vårt kontor med fellesarealer og har i tillegg hatt delvis hjemmekontor.

I vår lille kohort har jeg følt meg trygg. Men smitten skulle komme bakveien og fortere enn jeg hadde trodd.

I januar er det et stort koronautbrudd tilknyttet

Båsmo skole. Jeg har en nevø som er elev ved skolen, men smitten kommer ikke denne veien, han blir ikke syk.

En dag får vi melding på jobb om at kollega Line er havnet i karantene på grunn av nærkontakt med søsteren sin, som er lærer ved skolen. Det skal kun ta drøyt et døgn før jeg merker de første symptomene.

DAG 1.

Turene opp Båsmolia er vanligvis en god målestokk på dagsformen. Denne ettermiddagen er jeg lett i kroppen, til tross for at jeg er i ferd med å avslutte ei lang vaktuke på jobb. Jeg har avtalt med Line at hun passer vakta mi en drøy time mens jeg får frisk luft. Line forteller at hun akkurat har testet seg etter å ha havnet i karantene dagen før.

Sant å si bekymrer det meg ikke så mye der og da.

Line hørtes frisk ut, og for min egen del har jeg knapt sett henne den siste uken. Hun har jobbet mye hjemmefra.

Utpå kvelden begynner jeg å nyse. Siden jeg har allergi er det ikke uvanlig med serie-nysing her i gården.

Tanken på korona streifer meg likevel, og jeg googler symptomer.

Tørrhoste? Nei

Feber? Nei

Tretthet? Nei

Til slutt krysser jeg av «nei» for alt, bortsett fra nysingen.

Jeg tør likevel ikke ta noen sjanser, og sender ei melding til sjefen vår, Roger, om at jeg er nødt til å ha selvpålagt karantene inntil videre. Noen avtaler avlyses eller settes på vent, andre settes bort til en kollega som ikke har vært på kontoret den siste tida. DAG 2.

Vi får melding om at Line er smittet av korona. Ingen av oss kolleger er definert som nærkontakter, siden Line så vidt var innom kontoret dagen etter hun ble antatt smittet. Jeg bestiller likevel time for koronatest for å være på den sikre siden.

DAG 3.

Jeg snufser fortsatt og merker at jeg hangler litt mer, men fortsatt er formen ganske god og jeg fortsetter å jobbe hjemmefra. Siden jeg har astma, er jeg vant til at luftveisinfeksjoner setter seg i brystet med én gang. Men i brystet merker jeg ingenting, jeg hoster heller ikke.

Vi står i kø noen minutter på Selfors før vi slipper inn til testing, og jeg er takknemlig overfor systemet og den unge, hyggelige mannen som står der i frontlinja med bomullspinnene. Jeg lurer på hva han tenker bak alt verneutstyret. Er han noen ganger engstelig?

DAG 4.

Formen er fortsatt bra, og jeg jobber hjemmefra, men utpå ettermiddagen må jeg ha en tidlig middagslur. Om kvelden sjekker jeg hjemmesida til helsenorge for resultat av testen flere ganger, uten at det er kommet noe.

Vanligvis slår jeg av mobilen om natta. Denne kvelden har jeg glemt det. Klokka er fem på tolv når jeg våkner av en ringelyd. Jeg ser at det er et fasttelefonnummer fra Rana kommune, og skjønner med én gang hva det gjelder.

Det er kommuneoverlege Frode Berg i den andre enden. – Å nei, sier jeg.

Jeg har snakket med kommuneoverlegen mange ganger i løpet av pandemien. Denne gangen er det meg selv det gjelder. Berg er som alltid hyggelig og profesjonell. Jeg har et virvar i hodet. Jeg er omtåket, samtidig bråvåken, litt sjokkert og faktisk litt lettet over at jeg tross alt ikke er sykere. Så kommer angsten og samvittigheten. Kan jeg ha smittet noen andre?

Smittesporingen gjøres fra 48 timer før sykdomsdebuten, og jeg prøver huske hvem jeg har møtt to døgn bak i tid fra symptomene startet til jeg isolerte meg, men jeg klarer i farta ikke å tenke klart. Jeg får et skjema tilsendt på mail, slik at jeg kan fylle ut nærkontakter i fred og ro.

Jeg sender ut melding til jobben og den nærmeste familien. Resten av natta vandrer jeg hvileløst rundt i huset. Tanken på at jeg kan ha smittet noen og utsatt dem for fare er vond. Jeg får ikke sove.

Et lite lager på sofaen under sykdommen.

DAG 5.

Jeg er takknemlig for å bo i et land med et så fantastisk helsevesen. På morgenkvisten ringer både fastlegen og smitteoppsoringen på ny. I løpet av natten er jeg kommet fram til at jeg har to nærkontakter som det er mulig jeg kan ha smittet, begge i min familie. I tillegg settes to av våre felles kolleger på jobb i karantene, men ingen av nærkontaktene tester positivt.

Jeg prøver å isolere sønnen min, som bor i samme hus, for å unngå å smitte ham. Jeg bruker det ene badet der varmekablene nettopp har røket, og jeg klarer å knise litt av at jeg muligens både får korona og blærekatarr.

Jeg har knapt feber, men utpå dagen begynner jeg å føle meg elendig. Jeg er tett i luftveiene, og det føles som det er en oppblåst ballong i brystet. Jeg blir sliten bare av å snakke, er kvalm og har diaré, og nå har jeg også mistet luktesansen. Jeg stikker nesa helt ned i kaffeboksen. Ingenting. Det er faktisk fascinerende. Alt smaker rart, til og med Pepsi Max, som jeg vanligvis drikker altfor mye av. Jeg har stikkende smerter og kramper ” Det er helt i orden om på sidene av leggene. Heldig- folk er litt redd meg, vis har jeg ingen hoste i det hele tatt og sover godt. jeg er nesten litt

DAG 6-7. Veksler mellom redd for folk også. å sove i senga og sitte i sofaen med Netflix, HBO og TV. Jeg føler meg enda verre, og har kastet inn håndkleet og er sykmeldt fra jobb.

Familie og venner melder seg daglig. De handler for oss og kommer med hjemmebakst, blomster og blad på døra og sjokolade i postkassa. Det er veldig koselig og en stor trøst. DAG 8-11. Formen svinger, men er generelt dårlig, og dagene går i en døs. Jeg registrerer at søppelposene har hopet seg opp på verandaen. Jeg tør ikke vise meg utenfor huset, og jeg vil ikke at noen skal ta i posene. På dag ni er jeg bedre og begynner å vaske litt på kjøkkenet — drister meg ut med søpla. Kanskje jeg kan komme ut av isolasjonen snart? Dagen etter får jeg tilbakefall. Pusten er heldigvis ikke blitt dårligere, og jeg vet at det er kort vei til profesjonell hjelp, men jeg sliter med katastrofetanker og har mobilen konstant i nærheten. Hva om jeg blir akutt verre mens jeg sover? Hva om jeg aldri blir helt bra? DAG 12. Det har skjedd et mirakel. Jeg har sovet i 13 timer, og over natten er jeg mye, mye bedre. Jeg føler meg nærmest helt frisk, men tør ikke glede meg for tidlig. Det har snudd før.

DAG 13 og 14. Jeg er minst like frisk, men selvfølgelig rusten. Nå er den største plagen ironisk nok akutt vondt i ryggen etter nesten 14 dager horisontalt. Jeg slipper ut av isolasjon, og drister meg til et par gåturer alene for å teste formen og bote på ryggplagene. Det føles utrolig godt.

I ETTERKANT Jeg er nå friskmeldt, men vi fleiper litt med at vi nok er spedalske ei stund til. Det er helt i orden om folk er litt redd meg, jeg er nesten litt redd for folk også. Jeg skal fortsette å holde avstand og følge smittevernreglene selv om jeg nå har antistoffer i kroppen ei stund framover.

Jeg er mest av alt takknemlig for støtten vi har fått og at for at ingen rundt meg har blitt alvorlig syke.

Men historien er også en påminnelse om hvor lumsk Covid-19 er og hvor fort det kan ramme. Det viser også hvor lett det er å feiltolke symptomene.

Min nysing var ingen allergi. De fleste koronasymptomene slo inn mange dager etterpå.

Interiørkonsulentene Lisbeth Engevik og Linda Svaleng bistår kundene i både store og små innredningsprosjekter.

FAGMØBLER PÅ MO-SENTERET: Bistår kunden med å skape sitt eget hjem

Fagmøbler Mo i Rana har gått i dybden av det de driver med og kan nå skilte med to ferdigutdannede interiørkonsulenter. Det betyr at de i enda større grad enn tidligere kan lose kunden gjennom jungelen av trender og muligheter, avdekke deres behov og finne løsninger som harmonerer med kundens personlige stil.

Lisbeth Engevik og Linda Svaleng har begge tatt videreutdanning som interiørkonsulenter. Fra før av har de begge lang og bred erfaring innenfor bransjen, men litt faglig påfyll gjør alltid godt. – Som interiørkonsulenter hjelper vi kunden med å se det helhetlige bildet når de står midt opp i alle valg som skal tas for eksempel ved flytting til ny leilighet, oppussing hjemme eller innredning av hytta. Her kan vi komme inn med analyse, råd og veiledning på alt fra fargevalg på vegg til form, farge og størrelse på sofa, og på denne måten hjelpe kunden å skape ett rom som er godt å være i, forteller Lisbeth. SKAPER HARMONI I HJEMMET

Interiørkonsulentene forteller at de kan bistå på både store og små prosjekter. Ved for eksempel innredning av leilighet har kundene ofte med seg målsatte planskisser, gulv- og fargeprøver som konsulentene jobber ut ifra. – Da blir vår oppgave å sette sammen et innredningsforslag hvor alle elementer harmonerer, som tar

høyde både for det praktiske og det estetiske i tråd med kundens ønsker og behov. God kundeveiledning er noe som settes høyt på Fagmøbler, ikke bare av interiørkonsulentene. – Det er viktig for oss alle å gi kunden en god opplevelse både i butikk og gjennom kjøpsprosessen. Vi strekker oss langt for å være best på service i alle ledd, sier Linda som forteller videre om Modulbyggeren, et verktøy på fagmobler.no som visualiserer alle Fagmøblers modulso” Det er viktig fasystem i 3D. – Det er fint å kunne visualisere for oss alle å gi hvordan sofaen blir i akkurat det rommet man ønsker at den skal kunden en god stå i. I noen tilfeller er det utforopplevelse drende å se for seg hvordan det blir i realiteten, og derfor bruker vi dette verktøyet hyppig. Her kan vi bygge opp rommet og i tillegg tilpasse møbelet på størrelse, stiluttrykk, tekstil og komfort, sier Linda. EN FYSISK REISE GJENNOM TRENDER OG STILER Å ta seg en tur i butikken som ligger i Mo sentrum gir en inspirerende opplevelse. Det er tydelig at Hos Fagmøbler får du hjelp til å finne møbler som passer akkurat din stil og dine behov.

Hos Fagmøbler får du hjelp til å finne møbler som passer akkurat din stil Fagmøbler Mo i Rana har som mål om å hjelpe kunden med å skape et rom som er godt å være i. Utstillingene skal ta kunden på en reise gjennom trender og stiler slik at de kan bli inspirert.

En tur gjennom butikken vår skal få tankene til å vandre litt, skape interiørglede og gi inspirasjon

utstillingene lages med omhu, og at de har et godt øye for detaljer. – Vi legger flid i utstillingene våre, og syns det er gøy å lage miljøer hvor vi setter sammen elementer som understreker de ulike stilretningene. En tur gjennom butikken vår skal få tankene til å vandre litt, skape interiørglede og gi inspirasjon, forteller Lisbeth.

TAR VARE PÅ KUNDENE OG MØBLENE Fagmøbler har et bredt sortiment og tilbyr møbler i ulike stilretninger og prisklasser. Spekteret går fra kvalitetsmøbler fra danske Skovby, norske Stordal Møbler og svenske Conform til enklere varianter som passer godt til ungdomsrommet eller hybelen. Uansett hvilket møbel man velger er gjengen på Fagmøbler opptatt av å informere om riktig vedlikehold av akkurat ditt møbel for at du skal ha glede av det lengst mulig. – Når man har investert i ett nytt møbel er jo de fleste opptatt av at det skal holde seg fint så lenge som mulig. Da er det essensielt med riktig vedlikehold. Det finnes ulike vedlikeholdsprodukter for de ulike typer møbler, og vi hjelper kundene mer enn gjerne med å finne de produktene som holder deres møbel fint lengst mulig, avslutter interiørkonsulentene.