1 INNLEDNING
En god vin kan være en fest i seg selv. Sammen med poesi kan den dra seg mot nye høyder. På samme måte kan vin være en god makker til poesien. Dette samspillet kan gi helt nye sanseopplevelser.
Vin møter poesi er en annerledes vinbok. Kanskje har du ikke tenkt over det tidligere, for hvor selvfølgelig er det ikke at vin og poesi hører sammen? Hvis du gir plass til den tanken, vel å merke. Noen syns at vin er for jålebukker. Navn og druetyper det er umulig å uttale, nye vinland og trender flyter i hverandre. Aldri tidligere har utvalget av vin vært større. Det produseres vinbøker og anmeldes som aldri før. Likevel seilte pappvinen opp som vinner på Vinmonopolet under pandemien. Norge er blant landene som drikker mest pappvin. Den utskjelte og elskede pappvinen.
Det er også noen som påstår at poesi er for jålebukker. Kan hende det er sånn, men da er vi mange. Det blåser en poesivind over landet vårt, poesien har blitt allemannseie. Poesi til alle. Poetene omfavnes på sosiale medier og på kulturscener. Og det utgis stadig nye diktbøker. Folket er klare for mer poesi.
Vin og poesi som hånd i hanske
Boken er en enkel innføring i vin og vinens verden. Vanskelige ord og uttrykk styrer vi unna. Eirik har plukket ut 12 forskjellige vindruer for deg. Det er et fint sted å begynne når vi skal kombinere vin med poesi. Boken gir deg informasjon om vindruenes opprinnelsesland, særegenheter og historier du kanskje aldri har hørt. Bli med rundt i verden og finn din favorittdrue. Forstå hvorfor de samme druene smaker forskjel-
– 5 –
lig avhengig av klima, jordsmonn, dyrking og hva enn vinbonden har gjort i vinkjelleren sin.
Hver vindrue får presentert to ulike viner. Til sammen har vi tatt for oss 24 forskjellige viner. Ikke alle på en gang, selvfølgelig. Det skulle tatt seg ut!
Hver vin har fått sitt eget dikt. Marianne har skrevet dikt som passer til de ulike vindruene, inspirert av smak, aroma, druenes historie og opprinnelse. Vin og poesi i kombinasjon passer alltid. Hele året, hele livet.
Noen kjærlighetsaffærer trenger tykke, lange romaner Andre klarer seg helt fint med korte, små dikt
– 6 –
2 HVA ER VIN?
Vin er gjæret druesaft. Det er ca. 75 prosent vann i vin. Noen viner inneholder mer vann, andre mindre. Dette avhenger av mengden sukker og alkohol i vinen.
Blå druer kan gi hvite, rosa og røde viner. Grønne druer kan bare bli hvite viner.
Rødvin lages av blå druer. Fargen sitter i skallet. For at de røde vinene skal få farge, gjæres de blå druene med skall.
Hvitvin lages som regel av grønne druer. Men siden druekjøttet nesten alltid er fargeløst, kan blå druer også brukes til å lage hvitvin. Da skilles druesaften fra skallene raskt og skånsomt for å unngå uttrekk av farge og tannin fra skallet. Men siden mange av smaksstoffene i druer sitter i eller rett innenfor skallet, er det ikke uvanlig at skallet får være med en kort periode før druene presses. Dette gir mer smak og aroma.
Rosévin lages som regel bare av blå druer. Skallet ligger ikke like lenge som når man lager rødvin. Druene knuses. Deretter trekkes saften, skallene og steinene sammen i en periode fra 12 til 48 timer ved lav temperatur. På den måten trekkes bare litt av skallenes farge ut. Saften siles, uten pressing, før mosten gjæres på samme måte som for en hvit vin.
Musserende vin
Det finnes flere metoder for å lage musserende vin. Felles er at de hver på sin måte gir vinen bobler, smak og aroma. De to mest brukte metodene presenteres her.
– 7 –
Tankmetode: Karbondioksid presses inn i vinen fra en gassbeholder under tappeprosessen, på samme måte som med mineralvann med bobler. Førstegangs- og andregangsgjæring foregår i tank, før vinflasken tappes under trykk. Prosecco og Moscato d’Asti er eksempler på denne metoden.
Den klassiske metode: Består av en annengangsgjæring i flasken, i motsetning til tankmetoden, hvor gjæring nummer to skjer i tanken. Den klassiske metoden gir det mest komplekse resultatet og de mest lagringsdyktige vinene. Ved denne metoden får bunnfallet være med under lagring. Lenger lagring på bunnfallet, gir mer sammensatt smak og aroma.
Dyr og billig vin
Hva gjør at en vindrue plantet i ett distrikt, er dyrere enn samme vindrue plantet i et annet distrikt? Jo, mer populær en vindrue er, jo større er muligheten for at denne dyrkes andre steder i verden. Det er mulig å finne god vin andre steder enn i de kjente vindistriktene. Utvalg av vin blir bare større. Stadig nye produsenter, vinland og navn seiler opp. Hver åttende uke fyller Vinmonopolet på med enda flere viner. Hver gang med omkring tusen nye viner. En vin som får hylleplass på Vinmonopolet er fredet i ett år. Etter det er det salget som avgjør videre skjebne.
Vinens historie
Det sies at de første plantene kom fra Kaukasus ca. 6000 år før Kristus. Det var grekerne i kraft av kolonialiseringen som introduserte vinranken til Europa. De tilba blant annet den greske guden Dionysos, som var guden for druehøsting, vin, teater, religiøs ekstase og fertilitet.
Et av de første stedene grekerne slo seg ned og lagde vin, er Marseille. De kalte provinsen Provincia Nostra, Provence, et område som er kjent for sin fantastiske rosèvin den dag i dag.
Da Romerriket tok over styringen, adopterte de Dionysos og døpte
– 8 –
vinguden Bacchus. Produksjonen av vin blomstret hvor enn romerne tok veien.
Da romerne i det femte. århundre ble tvunget til å trekke seg tilbake fra de områdene de hadde besatt, var de aller fleste av nåtidens kjente vindistrikter i Europa beplantet med druestokker. Lokalbefolkningen var lært opp av romerne. Men det var mørke tider i Europa etter Romerrikets fall.
Munkene trengte vin til sine religiøse sammenkomster og tok over mye av vinproduksjonen. Ofte fant de frem til vinmarker, dyrkningsmetoder og fremstillingsprosedyrer som ga god kvalitet på sluttproduktet . De hadde en egen evne til å finne de best egnede jordstykkene. Produksjonen kom i mer ordnede former og i større skala takket være munkene.
Området Burgund i Frankrike er godt preget av munkearbeidet. Hørt om Dom Perignon? Han var munk.
I kolonitiden ble vinplantene spredt over hele verden. Spanjolene tok med seg planter til Sør-Amerika og litt senere til Nord-Amerika. Hollenderne til Sør-Afrika og britene til Australia på 1700-tallet.
Til Nord-Amerika var det de spanske jesuittprestene som spredte vinplantene sine.
Vinfolket snakker ofte om Den gamle verden og Den nye verden innenfor vin. Begrepet Den gamle verden brukes om steder som før kolonitiden dyrket druer og produserte vin i utstrakt grad, altså Europa, Nord-Afrika og det nære Østen.
Den nye verden brukes om steder som begynte med utstrakt dyrking av druer og produksjon av vin som følge av koloniseringen: Amerika, Syd-Afrika, Australia og New Zealand.
Hvordan drikke vin?
Du kan selvfølgelig drikke vinen som du selv vil. Men vil du ta imot tips fra en vinentusiast, så følg med. Dette er viktig: Glass, lukte, smake. Har du arvet bestemors gamle vinglass? Ta godt vare på dem og sett
– 9 –
dem bort! Sannsynligvis er de dårlig egnet for vinganen. Poenget er at vinglassene bør være runde i formen. Bestemors vinglass har ofte flat bunn. Det handler om at vin skal komme i kontakt med mye luft. Du må forberede sansene på det som skal skje. Lukk gjerne øynene. Ta et par gode magedrag og utvid neseborene. Mens du snuser, åpner du sansene. La lukten sige inn. Hvor høyt opp i glasset kommer aromaene? Lukter du nesten ingenting eller hopper aromaene opp og biter tak i nesen?
Når du så fyller munnhulen med vin, la den ta en runde eller to. Svelger du med en gang, går du glipp av smakene. Forsøk å holde et godt tak i vinen mens den treffer ganen og tungen. Hold følge så langt du klarer, nedover strupen og utover brystet, nedover bena og helt ut, til det prikker i fingertuppene. Og pust. Ikke glem å puste. Er det noen ettersmak? Hvor lenge sitter den igjen?
Hvordan holde vinglasset?
Du kan holde i vinglasset som du selv vil. Men vil du vite hvorfor de lærde sier du skal holde på en spesiell måte, så må du lese videre. Vinglass med stett bør holdes nederst ved foten av vinglasset. Og den viktigste grunnen er at vinen ikke skal varmes opp av hendene dine. Ved hvitvinsglass er det noen som foretrekker å holde på foten av glasset. Dette ser man ofte ved stående vinsmakinger. Når det gjelder rødvinsglass foretrekker Eirik å holde tommel, pekefinger og langemann på stetten, mens han lar resterende fingre hvile på foten av vinglasset. Da har han samtidig god støtte til å slynge vinen rundt i glasset, som er neste steg på veien.
Slynge vinen
Det ser jo litt fancy ut når man slynger vinen rundt i vinglasset, helt uten at den skvulper ut. Men det er ikke derfor du skal la vinen ta noen hallingkast i vinglasset før den nytes. Når vin er i kontakt med mye luft, får den større overflate og flere duftmolekyler frigjøres. Dette er vinens
– 10 –
yoga. Vin i kontakt med luft gjør den mykere. Den åpner seg og byr mer på seg selv. Dette gir stor glede for vinnesen.
Eirik anbefaler å lukte litt på vinen først, så sende den noen runder rundt i glasset, for å sette nesen inntil glasset igjen. Da bør du kjenne stor forskjell.
Om du er førstereis på å sende vinen rundt i glasset, kan du øve deg litt med å la vinglasset stå på bordet mens du forsiktig beveger det rundt i en sirkel. Når du begynner å få kontroll på bevegelsen, kan du holde i stetten på vinglasset.
Min virkelighet finnes i det øyeblikket du nyter meg
– 11 –
3 POESI
Ordet poesi kommer av «poiesis », som betyr å skape. Poesi er ment for å inspirere, berøre og engasjere. I de fleste diktene tiltales druene som det feminine. Det virker naturlig å tenke seg det slik. Og den som nyter vinen er ofte det maskuline. Kanskje har jeg sett for meg en ung, flamboyant herremann, men det kan like gjerne være det maskuline i meg selv. Det er ikke ment å legge styrende innhold i diktene, men det kan være noen er nysgjerrig på utgangspunktet for diktingen.
Det fine med poesi er at du står helt fritt til å tolke alt selv. Du kan legge ditt eget innhold i ordene som er stablet opp. Om det gir deg en mening, så kan det bety noe helt annet for en annen. Vi tolker ting gjennom egne opplevelser, minner og sanser. Og betyr det ikke noe, så er jo det spennende det og.
Vin løfter poesien. Poesi hever vinen.
Har du fremdeles ikke troen på kombinasjonen av vin og poesi? La oss se hvordan anmeldere beskriver vin og hvilke ord de bruker. Nerve, spenst, eleganse, presis, slank, syrlig, finkornet tørrhet, duft av skifer, fremdeles lubben, veier litt på tungen, kraftfull, rund. En lek med ord.
Hvordan smaker slank? Eller lubben?
Når vi går inn i slike beskrivelser, åpnes veien inn til sansene. Og dermed er man allerede på god vei, mener vi. Vin er levende og bør sanses og nytes. Poesi er en fin måte å komme i kontakt med sansene på. Ta imot ordene, la dem velte innover slik at de blir en del av vinopplevelsen. Lukk øynene, snus på vinen, vær med på følelsen av å stige inn i en skog av blomster, lyng og trær. Eller hør bruset fra hav, møt smaken
– 12 –
av salt og noe friskt. Eller er det vinden fra fjellet du hører? Vinden som bærer med seg lukten av lav og ville bær.
Pakk ut ordene som er stablet opp for deg. La dem berøre. Våg å la druene vise vei inn i poesien. Kan du høre vindruene fortelle deg noe, eller kommer det fra dypet av deg selv?
Jeg er vinen
som ruller rundt
i munnhulen
etterlater
en stikkende fornemmelse
av noe som nylig har vært
en historie
Min historie av jorden
lyset og regnet
av vinden som spiller
musikk i bladene
av lukt og følelser
og møter mellom meg
naturen og menneskene
Min tid stanset
på et tilfeldig punkt
høstet og presset
Og nå renner jeg i
dine årer og fyller deg
med min historie
en fornemmelse
av min sommer
et kjærtegn mot huden
akkurat dette året
som etterlater
en lengsel som varer
et ørlite sekund
i din tid
Som gjør at du
strekker deg
mot lyset i ditt hjerte
og hører klangen
fra dypet i deg selv
og ikke klarer
å skille mellom
min egen
eller din historie
– 13 –
4 VINENS SYKLUS
Om våren våkner drueplanten fra vinterdvalen. Som for å nå solen, strekker den seg mot lyset. Den vokser og blomstrer om sommeren, trekker pusten inne med morgensolen og slipper den ut ved solnedgang. Utover høsten modnes druene. Når innhøstningen er ferdig suger vinplanten til seg vann og næring, for å lagre dette i stammen gjennom vinteren. Dette er en viktig prosess for plantens forberedelser til ny vekstsesong.
Når vinen er tappet på flaske heter det seg at vinen «lukker seg». Etter et par måneder «åpner den seg» på nytt. For noen viner er dette kun begynnelsen, mens andre viner gjør seg klare til å drikkes.
Det er slik at noen viner skal nytes unge, mens andre gjør et større inntrykk etter lagring og bør inntas i godt voksen alder. Når folk snakker om en fullmoden vin, er det en vin som har ligget over en lengre periode og «lukket seg» igjen. For slike viner kan det være en viss fare for aldring og en trist død, hvis vinen ikke blir drukket i tide. Nytes den derimot til rett tid, får den en vakker bortgang. Og opplevelsen den gir deg, vaker videre i ditt sinn som et vakkert minne.
Klassifisering
Fransk vin får navn etter stedet den kommer fra. Det kan være fra region, kommune, landsby, vingård og faktisk helt ned til den miste lille parsell i vinmarken. Parsellen kan oppnå Grand cru- eller Premier cru-status, som er den høyeste kvalitetsinndelingen i Frankrike. Men det er sjelden en vinprodusent har hele Premier cru- eller Grand cru-vinmarken alene, ofte deles den med flere produsenter.
Det er slik at desto mer nøyaktig stedsangivelse det er på de franske
– 14 –
vinetikettene, jo høyere kvalitet. En vin fra en navngitt Grand cru-vinmark i Chablis rangeres høyere enn en vin som kun har Chablis på etiketten.
Italia klassifiserer sine viner i fire kategorier. Kategorien Denominazione di Origine Controllata e Garantita (DOCG), stiller de strengeste kravene til opprinnelse, fremstilling og utbytte fra vinmarken. Denominazione di Origine Controllata (DOC) betyr at det er kontrollert kvalitetsvin. Indicazione Geografica Tipica er en vin fra et geografisk avgrenset område, og det er gitt rammer for hvilke druer som er tillatt. Verken område eller druer trenger å være angitt på flasken, kun årgang. Vini da Tavola (bordvin) har ingen krav til produksjonssted, druetype eller årgangsmerking.
I Spania er det annerledes. Lagringsbetegnelsen på etiketten forteller hvilken stil du kan forvente deg. Vino Joven (ung vin) kan være kortvarig lagret på fat før tapping, men er vanligvis ikke det. Vinen må være tappet året etter at druene ble høstet.
Røde viner med betegnelsen Crianza må være minst to år gamle, hvorav minst 12 måneder på fat. Hvite og rosé må være minst ett år gamle, og det er ingen formelle krav til fatlagring.
Røde viner som betegnes som Reserva, må minst være tre år gamle, hvorav minst ett år på små fat. Hvite og rosé må minst være lagret i to år, hvorav minst seks måneder på fat.
Gran Reserva omfatter bare spesielt utvalgte viner og produseres kun i spesielt gode årganger. De røde må ha minst to år på fat og tre år på flaske før de blir solgt. Hvite og rosé må være minst fire år gamle, hvorav seks måneder på fat. Hvitvin og rosévin lages kun unntaksvis som Reserva og Gran Reserva.
Smaken av
Hva vinen smaker, begynner med druene. Noen vindruer lukter frukt, bær og blomster. Andre lukter krydder og mineraler. De kan ha høyt syrenivå eller lavt. Noen druetyper gir mye tannin, andre lite. Så er det
– 15 –
avgjørende hvor druen er dyrket og hva vinbonden gjør i kjelleren sin. For når vinen gjærer, samt under lagring, dannes nye og flere aromaer.
Man kan skille mellom to hovedtyper av druer: Aromatiske og nøytrale.
Aromatiske druer gir mye duft, og alt man trenger for å lage en smakfull vin, er en ståltank til gjæringen. Druen og gjæringen sørger for alt av aroma som skal til for at vinen faktisk smaker noe. Sauvignon Blanc er et eksempel på en slik druetype.
Nøytrale druesorter gir i utgangspunktet vin med lite aroma og karakter. For at vinen skal bli mer interessant, må vinmakeren bruke metoder som lagring på bunnfall og fat. Chardonnay er et eksempel på en slik druetype.
Det kan være avgjørende hvor den enkelte druen vokser. Vær og temperatur virker inn på druene. De blir raskt modne om de får mye sol, og omvendt om de får lite. Uvanlig kaldt eller uvanlig varmt, store mengder regn eller tørke. Alle disse tingene påvirker druene og det endelige produktet.
Det er mange muligheter for å lære de ulike druene bedre å kjenne. Forsøk en horisontal smaking, det vil si at du smaker på samme drue fra forskjellige land. Er du i stand til å identifisere forskjellene? Du kan også smake samme drue med ulikt kvalitetsnivå/pris. Er det verdt prisen?
Alle vinene som presenteres i boka, fås kjøpt på Vinmonopolet. Noen viner kan være bestillingsvarer.
– 16 –
Reiser sørover
langs riksveier
fylkesveier
krysser landegrenser
hav og fjell
hvor sjelens skygger
hviler i de steinholdige
men likevel
grønnkledde
åsrygger
Reiser sørover
hvor du er
festet så dypt av barndommens toner med hemmeligheter
nedarvet tilbake
i generasjoner
I ditt landskap
renner din lengsel
i mine årer
jeg drikker
til siste rest
dine beste dager
til alt som er igjen
er en tørket sødme
fra gårsdagens fest
– 17 –
Cabernet Sauvignon
Opprinnelse: Bordeaux i Frankrike.
Farge: Blå.
Smak: Kirsebær, bjørnebær og solbær som ung. Grønn paprika, teblader, plomme, anis, tobakk. Eukalyptus og mynte forekommer i viner fra Australia og Chile.
Vi starter vår reise til Frankrike, nærmere bestemt Bordeaux, som er hovedstad for verdens største vinindustri. Cabernet Sauvignon er en fransk rødvinsdrue. Dens opphav var lenge et mysterieum, men så kom det for en dag – som det ofte gjør. I 1996 røpet DNA-prøver at foreldrene er rødvinsdruen Cabernet Franc og hvitvinsdruen Sauvignon Blanc.
Cabernet Sauvignon er en enkel drue å dyrke. Hun vokser villig og tilpasser seg lett både klima og jordsmonn. Hun liker seg i kjølig klima og mager jord. Der må hun streve litt for å modnes, og kanskje er det dette som gjør henne litt snerpete. Likevel beholder hun friskhet og blander seg gjerne med andre for å gi deg en mykere munnfølelse.
Cabernet Sauvignon er hardfør, resistent mot kulde, og planten har et solid treverk. Druen knopper og modner sent, er liten, med tykt skall, noe som gir tørre og faste viner som inneholder mye tanniner. Fargen er markant. Hun er kjent for å gi aromaer av sort og grønn pepper, solbær og noen ganger grønn paprika og salvie. Men i større mengder er ikke dette bra for vinen. Forskere har funnet ut at store mengder blader på vinstokken har sammenheng med disse aromaene. Derfor er det viktig at vinbøndene passer på dette under veksten.
Cabernet Sauvignon er basis for noen av de mest kjente rødvinene i verden. Den veier tungt i munnen. Jo eldre, desto bedre. Ofte blandes den med andre druetyper for å gi balanserte og komplekse viner. De store vinslottene på vestsiden i Bordeaux bruker Cabernet Sauvignon som hoveddrue i sine rødviner.
– 18 –
Dette er den mest plantede vindruen i verden. I Den nye verden får den mer preg av mynte og eukalyptus, og virker rundere og bløtere.
Druen kom til Chile på 1800-tallet og er den mest plantede i Chile. I Argentina har druen kraftigere smak enn i Europa, mens på New Zealand kan Cabernet Sauvignon gi mer urtepreget vin. I Kina er Cabernet
Sauvignon en av de viktigste druene. Kineserne elsker røde viner og er verdens største rødvins-konsumenter.
CABERNET SAUVIGNON DYRKES I:
Den gamle verden: Utenom Bordeaux i Frankrike dyrkes Cabernet Sauvignon også i Italia og Spania.
Den nye verden: California har satset på Cabernet Sauvignon, spesielt i vinområdet Napa Valley. Det er også produksjon i Sør-Amerika, Asia, New Zealand og Australia.
Jordsmonn: Druen tilpasser seg lett klima og jordsmonn.
Ekstra: Dr. Carole Meredith og hennes team ved UC Davis var de første som avdekket at Cabernet Sauvignon er en krysning mellom Cabernet Franc og Sauvignon Blanc. Og synes du det er vanskelig å skille mellom Merlot og Cabernet Sauvignon, skal du vite at de er søsken.
– 19 –
Rødvin
Ch. la Roque de By 2017
Frankrike, Bordeaux, Médoc
Varenummer 879601
Det er den ene brikken
som ikke helt passer
som kiler seg fast i de andre
og er umulig å rikke
Det er den friksjonen
som hele tiden ligger der
og minner deg på
at det ikke er her du hører til
– 20 –
– 21 –
