Hille Strandskogen

from Boligmagasinet #2 2020

Min vakreste bolig

HILLE STRANDSKOGEN ARKITEKTER

Hille Strandskogen Arkitekter AS er et Oslobasert arkitektkontor som ble opprettet i 2000. Kontoret arbeider innenfor den moderne nordiske arkitekturtradisjon. Viktige elementer i kontorets prosjekter er konstruktiv selvfølgelighet, et bevisst forhold mellom bygg og landskap, og bruken av ubehandlede materialer som betong, tre, stål og stein.

Prosjektene spenner fra kulturbygg, boliger, hytter og interiører. I våre arbeider søker vi å gjennomarbeide prosjektene slik at alle elementer i byggene blir deler av et enhetlig resultat. Vi har bevisst valgt å fokusere på få oppgaver samtidig, slik at vi har muligheten til å utføre prosjektene etter denne tanke. Vi veksler mellom bruk av modeller, digitale arbeidsredskaper og håndtegning for å la viktige fakrorer som proporsjoner og dimensjoner medvirke i prosjekteringen. Ervin Strandskogen og Henrik Hille startet egen praksis i 2000, og har siden da jobbet med varierende typer byggeoppgaver som kulturbygg, kontorbygg og fritidsboliger.

ERVIN STRANDSKOGEN ARKITEKT PARTNER | DAGLIG LEDER

LANGODDVEIEN

Utdannet ved Arkitekthøgskolen i Oslo, 1993. Fra 1994-2000 var han ansatt hos Professor Sverre Fehn M.N.A.L. I løpet av denne perioden fikk han lang erfaring med museumsbygg. Utvalgte prosjekter fra denne tiden er blant annet: Aukrustsenteret i Alvdal, Iver Aasen-tunet, Gyldendahlshuset og Arkitekturmuseet i Oslo.

HENRIK HILLE ARKITEKT PARTNER

Utdannet ved Arkitekthøgskolen i Oslo, 1985. Fra 1986-2000 var han ansatt hos Professor Sverre Fehn M.N.A.L. Han har gjennom denne perioden fått lang erfaring med prosjektering av museumsbygg. Utvalgte prosjekter fra denne tiden er blant annet: Norsk Bremuseum, Aukrustsenteret i Alvdal, Iver Aasen-tunet, Gyldendahlshuset og Arkitekturmuseet i Oslo.

Utvalgte prosjekter

P. T. MALLINGS VEI

Dersom man studerer arkitektur opp igjennom historien vil man alltid oppdage «mønstre» som går igjen. Det kan være elementer som gjentas på en ny måte eller løsninger som man gjenoppdager i arkitektur fra forskjellige tidsepoker.

Når vi starter med et nytt prosjekt på kontoret har vi et bevisst forhold til dette – vi prøver ikke å «finne opp» arkitekturen på nytt, men bruker arkitekturens grunnleggende elementer bevisst for å få til et ønsket resultat. Med tilbakevendende blikk på vår produksjon, kan man i prosjektene gjenkjenne elementer og mønstre som går igjen. Et av de elementene vi jobber mye med i vår arkitektur er det innelukkede uterommet, atriet.

Atrium har vært et viktig element i arkitekturen siden romertiden. Det slapp lyset inn og ga gode klimatiske forhold samtidig som det fungerte som et forrom hvor man tok imot besøkende.

Det innelukkede gårdsrommet er det funnet ruiner av helt tilbake til Neolittisk tid hvor de ga et beskyttet rom fra farer utenfra som fiender og ville dyr. Det utviklet seg til en typologi med en effektiv planløsning hvor gårdsrommet fikk stor betydning for det kulturelle og dagligdagse livet som utfoldet seg der. I vår tids arkitektur, på våre breddegrader, gir et innelukket uterom med store glassflater innenfra muligheter til en nærkontakt med naturelementene gjennom alle årstider.

ADMIRAL BØRRESENS VEI

Et slikt uterom, hvor gjerne naturen er iscenesatt, visker ut skillet mellom ute og inne og utvider rommene innenfor. Boligmagasinet Nr. 2 | 2020 39

Vi har jobbet med det lukkede uterommet i mange eneboliger. Når vi fikk oppdraget med å renovere Bygdøy Allé 4, et kontorbygg opprinnelig tegnet av arkitekt Magnus Poulsson, fant vi igjen dette viktige elementet i arkitekturen, et sentralrom som åpnet opp gjennom etasjene.

Opprinnelig var bygget tegnet med et atrium i midten hvor et overlys ga dagslys ned i den dype byningskroppen. Da vi kom inn i bygget i 2015, var overlyset lukket og bygget fremsto lite oversiktlig, nærmest som en labyrint. Vårt hovedgrep ble å ta frem det opprinnelige overlyset og i tillegg skar vi sirkulære åpninger ned i kjelleretasjene slik at dagslyset kunne flomme ned. Dagslyset er ytterligere forsterket ved bruk at «dagslysspeil» i toppen av lyssjakten som reflekterer og kaster dagslyset hele 5 etasjer ned i bygget. I all hovedsak er byggets opprinnelige konstruksjon beholdt, samtidig som planløsningen ble mer åpen gjennom å fjerne ned-senkede himlinger og lettvegger. Byggets arkitektur fra 1921 har blitt revitalisert ved å fremheve originale bygningsdeler samtidig som vi tilførte moderne elementer i samspill og kontrast til originale detaljer. Resultatet er et bygg hvor det kan være vanskelig å skille mellom hva som er nytt og hva som er eksisterende. Dette var en bevisst strategi for transformasjonen. Ved å benytte varige kvalitetsmaterialer som bare blir vakrere med tiden vil dette føre til at man har et bygg med en vesentlig lengre levetid. Jeg tør også påstå at de som har sitt daglige virke her får et helt spesielt forhold og eierskapsfølelse til bygget.

BYGDØY ALLÉ