Annus Horribilis

ET «ANNUS HORRIBLIS» FOR NORSK ØKONOMI

Da nyttårsrakettene smalt ved inngangen til 2020 var vi lykkelig uvitende om at vi et par måneder senere skulle sitte engstelige, ufrivillig hjemme på heltid, med beskjed fra myndigheter om å bevege oss minst mulig ute, og i alle fall holde to meters avstand fra andre.

Av Kjersti Haugland, sjefsøkonom DNB

Våren 2020 har vært dramatisk, også på det økonomiske planet. Aksjemarkedene falt voldsomt da det i midten av februar ble klart at verden var rammet av en pandemi. Risikopremier i finansmarkedene spratt i været, og kronekursen svekket seg så raskt og så mye at Norges Bank for første gang siden 90-tallet intervenerte i valutamarkedet for å stabilisere den.

Panikken som oppsto i finansmarkedene reflekterer et fall i den økonomiske aktiviteten så brått og stort at det mangler sidestykke. Bedrifter i store deler av verden ble fratatt hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt da myndighetene, med god grunn, satte i verk voldsomme tiltak for å stagge smittespredningen.

Koronakrisen nådde Norge i mars, og 12. mars varslet statsministeren de mest inngripende tiltakene på aktivitet og bevegelser i fredstid. Ifølge SSB´s beregninger falt aktiviteten med 14 prosent fra starten til slutten av mars måned, og ettersom de mest inngripende tiltakende varte til over påske, vil aktiviteten ha falt noe videre i april måned. De fleste næringer er rammet, men alvorlighetsgraden varierer sterkt.

Aller verst har nedturen vært for overnattings- og serveringsvirksomhet, der aktiviteten har falt med 30 prosent. Aktiviteten i kultur og underholdning, og i transportsektoren, har falt nesten like mye. Speilbildet av nedturen ser vi i den registrerte arbeidsledigheten, som gjorde et voldsomt byks fra litt over 2 prosent til nesten 11 prosent i mars, preget av et skred av permitteringer. tatt ekstraordinære ordninger som skal prøve å sikre at flest mulig bedrifter og arbeidstakere kommer helskinnet gjennom den akutte fasen av koronasjokket. Arbeidsledige får bedre kompensasjon enn vanlig. Bedrifter får tilgang til kriselån med underliggende statsgaranti og «kontantstøtte» til dekning av nødvendige utgifter. Framover vil det bli enda mer bruk av oljepenger, for å legge til rette for et så kraftfullt økonomisk oppsving som mulig.

Oppsvinget er allerede i gang, og finansmarkedene er i bedring. Den viktigste årsaken til det er at myndighetene har startet oppmykningen av smittevernstiltakene. Vi både håper og tror at det norske samfunnet gradvis skal «åpnes opp» igjen i tiden som kommer. Det vil løfte den økonomiske aktiviteten, og føre til at mange i den store skokken av nypermitterte kan vende tilbake i jobb igjen.

Likevel: Vi må forberede oss på langvarige sår fra krisen i form av flere konkurser, og en vesentlig høyere andel arbeidsledige enn før krisen, de nærmeste årene.

Det er to hovedgrunner til det.

For det første: Restriksjonene vil neppe bli helt opphevet den nærmeste tiden. Eksperter mener at det er lite sannsynlig at en vaksine er klar til bruk før tidligst mot slutten av neste år. Dermed er det utsikter til at noen regler for sosial distansering, som vi har blitt kjent med de siste månedene, vil være med oss en god stund til.

Kjersti Haugland, sjefsøkonom DNB

ers investeringsvilje vil være lav en god stund framover som følge av høy usikkerhet om framtidsutsiktene, lavere inntjening, og en lav oljepris. Husholdningenes kjøpekraft vil neppe øke særlig mye, i alle fall de neste par årene. De som har blitt arbeidsledige vil ha mindre å rutte med enn før. Med den svært alvorlige nedturen, og bedriftenes vanskelige situasjon, må de som fortsatt står i jobb belage seg på magre lønnsoppgjør både i år og neste år. Det begrenser potensialet for privat forbruk framover.

Betraktningene overfor er en del av grunnlaget for de økonomiske prognosene vi i DNB Markets publiserte den 5. mai. Vi venter et fall på dramatiske 6 prosent i fastlandsøkonomien i år, etterfulgt av en oppgang på 5 prosent året etter. Prognosene er lansert med en ekstra stor porsjon med ydmykhet, for det er ingen tvil om at det er en ekstra dristig øvelse i disse tider. Utfallsrommet er stort.

På den ene siden kan raskere medisinske gjennombrudd i form av en vaksine, en behandling, eller et svært effektivt testingsregime føre til at samfunnet kan åpnes raskere opp igjen enn vi legger til grunn i våre prognoser. Da vil økonomien komme seg raskere opp på fote, og de langsiktige sårene vil bli mindre. På den andre siden kan nye, alvorlige oppsving i smitten føre til nye innstramninger i smittevernreglene, og en verre økonomisk utvikling. Og selv om vi får rett i våre forutsetninger om gradvise lempelser på restriksjonene og fravær av nye smittetopper, kan vi ta feil på de økonomiske konsekvensene. Vi har ingen historiske erfaringer å hente støtte i. en stor hemsko i gjenopphentingsfasen, ettersom norske husholdninger har en stor del av sin formue plassert i bolig.

Så langt har vi fått oppløftende nyheter. I den akutte fasen, i mars og april, har vi sett lavere salgsaktivitet og noe lavere priser, men fallet må sies å ha vært moderat. Det er ingen tvil om at høy arbeidsledighet og lav lønnsvekst peker i retning av fallende priser. På den andre siden har Norges Bank kuttet styringsrenten til rekordlave null prosent, og varslet at den vil bli liggende her de neste tre årene. Sammen med et tydelig fall i energiprisene sørger dette for at gjennomsnittshusholdningen trolig unngår nedgang i realdisponibel inntekt i år. Det bidrar også positivt at bankene har fått større fleksibilitet til å utøve skjønn i tildeling av boliglån. Et fall i boliginvesteringene vil dessuten bidra til at forholdet mellom etterspørsel og tilbud blir strammere.

Vårt anslag er at boligprisene vil falle i år, men ikke dramatisk. Nærmere bestemt tror vi boligprisnivået i 2020 vil ende opp med å være 4 prosent lavere enn året før. Deretter tror vi prisnivået henter seg sakte, men sikkert inn igjen, men at vi ikke er tilbake til pre-koronanivået før i slutten av 2023. Ingen fest for boligmarkedet med andre ord, men langt fra noen katastrofe heller.

Når nyttårsrakettene smeller neste gang vil vi vite mye mer enn vi vet i øyeblikket om de økonomiske konsekvensene av pandemien. Forhåpentligvis vil vi også, med en stor dose uventet krisehåndteringserfaring i bagasjen etter et «annus horriblis», kunne kjenne på den gode følelsen av at en etterlengtet normal hverdag er i ferd med å vende tilbake.

Our masterpieces, require a master.

The difference is Gaggenau.

Create your masterpiece with ours. The new combi-steam ovens and oven range open up a world that is waiting to be mastered.

Every Gaggenau is distinctively designed, crafted from exceptional materials, offers professional performance, and has done so since 1683.

Master steam: gaggenau.com