20 minute read
Beskatning tomtegevinst
SALG AV BOLIGEIENDOM TIL UTBYGGER GEVINSBESKATNING ELLER IKKE?
I en nylig avsagt dom i Oslo Tingrett (28.04 2020) var spørsmålet om salg av en villaeiendom på Fornebu til en utbygger skulle ansees som skattepliktig tomtesalg eller som skattefritt salg av egen bolig. Dommen er i skrivende stund ikke rettskraftig, men er gir et bra overblikk over rettstilstanden på området.
Dommen er forkortet og anonymisert.
Torbjørn Ek
Sakens bakgrunn Eiendommen i Bærum kommune ble kjøpt i 2011 og hadde en tomt på 2 437 kvm. Bebyggelsen var en enebolig fra 1936 med 204 kvm. p-rom. Kjøpesummen var 7 750 000 kroner.
og ikke tomt. Det foreligger ikke, mente de, lovhjemmel for tomtebeskatning etter skatteloven § 9-3 åttende ledd bokstav a) i denne saken. De hevdet derfor at Skattekontorets vedtak var ugyldig.
Eiendommen ble solgt til utbygger for kr 34 mill. I tillegg skulle kjøper betale et nærmere angitt progressivt tilleggsvederlag, målt i prosent tillatt bruksareal som måtte bli endelig stadfestet i reguleringsplan for eiendommen.
Selger ble varslet om at skattekontoret foreslo å anse salget av eiendommen som tomtesalg, jf. skatteloven § 9-3 åttende ledd bokstav a)
I tråd med dette ble det truffet vedtak om å anse gevinsten ved salget skulle anses som skattepliktig tomtegevinst. Hver av ektefellenes alminnelige inntekt ble dermed økt med 15 027 862 kroner.
Skattekontoret på sin side hevdet at skattefrihetsunntaket i skatteloven § 9-3 andre ledd for gevinst ved salg av «boligeiendom» dersom eier- og botid er oppfylt, ikke gjelder ved salg av tomt. Gevinst ved salg av «tomt» er skattepliktig.De fremholdt at det skulle følge av rettspraksis at det alminnelige tomtebegrepet i skatteloven også kan omfatte fullt bebygd eiendom.
Vurderingen av om det er snakk om salg av «tomt», vil avhenge av om den alminnelige omsetningsverdien av eiendommen i det vesentlige er upåvirket av bebyggelsen, og om det er en rimelig mulighet for at noen vil kjøpe eiendommen til dens pris i handel og vandel og beholde den til fortsatt bruk som bolig.
Selger/saksøker hevdet i retten at gevinst ved salg av boligeiendom er skattefri når kravene til eier- og botid er oppfylt, jf. skatteloven § 9-3 andre ledd. Saksøkerne mente de hadd solgt boligeiendom Saken dreide seg altså om hvilke vilkår som rettslig sett må være oppfylt for at salg av en fullt bebygd eiendom skal kunne anses som tomtesalg.
Dommen er forkortet og anonymisert.
Ifølge skatteloven § 9-3 åttende ledd bokstav a) er det ikke skattefritak for gevinst ved: «realisasjon av tomt. Som tomt regnes også hel eller større del av en eiendom, også bebygd areal, når grunnen etter sin beliggenhet og naturlige beskaffenhet finnes egnet for bygging av boliger, fritidsboliger mv., eller for utnyttelse til industrielt eller annet forretningsmessig formål o.l., og det må antas at vederlaget i vesentlig grad er bestemt ved muligheten til å bruke grunnen til formål som nevnt»
Høyesterett har tidligere uttrykt at salg av en fullt bebygd boligeiendom ikke kan anses som tomtesalg dersom den eksisterende bebyggelsen har økt eiendommens verdi utover eiendommens omsetningsverdi som ubebygd grunn. Videre om en samlet vurdering av alle omstendigheter gjør det påregnelig at en kjøper av eiendommen til markedspris («pris i handel og vandel») vil beholde den i det vesentlige uforandret med hensyn til bruk og bebyggelse. Det konkrete skjønnet som skal foretas i denne helhetsvurderingen må ifølge Høyesterett ta i betraktning «både strøkets karakter og utvikling, tempoet og styrken i denne utvikling og den påstående bebyggelsens preg, tilstand og utviklingsmuligheter, uttrykt blant annet i forrentningsevnen. Og dette skjønn må ikke ha et for kortsiktig perspektiv.»
Hvis det etter en slik helhetsvurdering ikke kan antas at en som kjøper eiendommen til markedspris vil bruke og beholde eiendommens bebyggelse slik den fremstår ved salget, tilsier dette at vederlaget har vært motivert av muligheten til å benytte eiendommen til tomteformål. Gevinsten ved salget skal da beskattes som tomtegevinst.
Boligselgerne på Fornebu har anført at fullt bebygd boligeiendom bare kan bli ansett som tomt ved salg dersom bebyggelsesformålet i strøket eiendommen ligger i har endret karakter, eksempelvis fra bolig- til næringsformål eller fra fritidsbolig til alminnelig boligformål.
Dette var ikke retten enig i og konkluderer følgende: Retten anser det etter bevisførselen ikke tvilsomt at strøket rundt eneboligen på tidspunktet for saksøkernes salg av eiendommen allerede over tid hadde vært gjenstand for utvikling.
Saksøkerne fikk utarbeidet en verdivurdering i februar 2017. Verdien av eiendommen med den eksisterende boligen ble her anslått til å være 15 000 000 kroner. I verdivurderingen ble den eksisterende boligens standard beskrevet som «normal». Tre måneder senere solgte saksøkerne den samme eiendommen til en eiendomsutvikler for 38 000 000 kroner, med rett til tilleggsvederlag avhengig av fremtidig utnyttelsesgrad.
Saksøkerne har anført at salgssummen de oppnådde ved salget skyldtes at de var gode til å forhandle, og at subjektive forhold på kjøpers side som gjorde kjøper villig til å betale en høy pris for eiendommen ikke kan tillegges vekt ved vurderingen.
Til det kommenterer tingrettsdommeren: Det er korrekt at helhetsvurderingen som skal foretas i det vesentlige skal baseres på objektive kriterier, slik som strøkets utvikling, og at det ikke kan være avgjørende om en kjøper ut fra subjektive omstendigheter har vært villig til å gi en særlig høy eller lav pris. Ifølge Høyesterett skal eiendomsoverdragelsen vurderes i forhold til den generelle etterspørselen i strøket, men at den aktuelle salgsprisen oftest vil være et uttrykk for eiendommens markedsverdi. På bakgrunn av utviklingen med fortetning som hadde funnet sted og fortsatt pågikk i strøket finner retten det overveiende sannsynlig at vederlaget som ble betalt var uttrykk for eiendommens markedsverdi, og ikke kan forklares ved subjektive forhold på kjøpers side eller særlig gode forhandlingsevner hos selgerne.
Spørsmålet er om et slikt vederlag var motivert av muligheten til å benytte eiendommen til tomteformål, eller om kjøper av eiendommen til en slik pris måtte antas å ville beholde og bruke den uforandret slik den fremstod ved salget.
Eneboligen på Fornebu er fra 1936 med 204 kvm p-rom Kjøpesummen var 7 750 000 kroner.
Ved denne vurderingen skal det sees hen til den aktuelle bebyggelsens «preg, tilstand og utviklingsmuligheter, uttrykt blant annet i forrentningsevnen».
Bebyggelsen på den aktuelle eiendommen består, i tillegg til to garasjer, av en bolig på 204 kvm. av normal standard, som ble oppført i 1936. I årene 2009-2011 ble eiendommen leiet ut for kr 20 000 pr mnd. Og ble kjøpt i 2011 for kr 7 750 000. I lys av at eiendommen i 2011 ga eier en månedlig avkastning i form av husleie i størrelsesorden 20 000 kroner rett forut for at denne ble solgt til saksøkerne for 7 750 000 kroner, fremstår det imidlertid som åpenbart for retten at en plan om fortsatt uendret bruk av eiendommens bebyggelse ikke ville kunne forrente en investering i 2017 på kr 38 mill.
Dette indikerer med tyngde at vederlaget som ble betalt grad må antas å ha vært bestemt av eiendommens potensial som tomtegrunn, og ikke av et ønske om å beholde og bruke eiendommen uforandret slik den fremstod ved salget.
Vurderingstemaet er ikke den konkrete kjøpesummen isolert sett, men om det er økonomisk rimelig og en påregnelig mulighet at en som kjøper eiendommen til markedsverdi, basert på strøkets utvikling, kan antas å ville beholde eiendommen i det vesentlige uforandret med hensyn til bruk og bebyggelse.
Etter en samlet helhetsvurdering, hvor så vel utviklingen i strøket samt bebyggelsens karakter og utviklingsmuligheter er vektlagt, finner retten det ikke tvilsomt at vederlaget ved salget av eiendommen i 2017 var motivert av eiendommens potensial som tomteformål for ny bebyggelse, og at det i lys av strøksutviklingen var urealistisk med fortsatt bruk av den eksisterende bebyggelsen som enebolig ved en kjøpesum på 38 000 000 kroner.
Domsslutning ble slik: Salget av eiendommen skal derfor anses som «tomt», jf. skatteloven § 9-3 åttende ledd bokstav a).
Gevinsten ansees som skattepliktig !!
Det kan etter rettens syn ikke anses økonomisk rimelig og påregnelig at en som kjøper eiendommen til en slik pris vil beholde eiendommen i det vesentlige uforandret med hensyn til bruk og bebyggelse.
Kjøpers subjektive planer for eiendommen er ikke i seg selv avgjørende. Kjøpers planer om rivning og videreutvikling fremstår imidlertid i dette tilfellet som godt forenlig med rettens vurdering av at vederlaget ved salget av eiendommen ikke kan antas å reflektere at kjøper av eiendommen ville bruke og beholde bebyggelsen på eiendommen slik den fremstod ved salget.
Dommen har saksnumer 19-186760TVI-OTIR/02 Dommer var tingrettssdommer Cecilie Kvalheim
Selge bolig?
soderbergpar er notn s. Med boligselgerforsikring kan du senke skuldrene når din bolig er solgt
Boligselgerforsikring dekker selgers ansvar overfor kjøper etter avhendingsloven. Du får samtidig hjelp til å håndtere reklamasjonen fra kjøper eller kjøpers representant. I hele 1 av 6 boligsalg, kommer det en eller annen form for reklamasjon eller klage fra kjøper. Som selger er ditt ansvar overfor kjøper høyt fordi du etter avhendingsloven kan bli ansvarlig for feil og mangler du ikke kjente til, i hele fem år etter overtakelse. Dette gjelder også dersom boligen selges videre innen disse årene.
www.fornebulandet.no
Av advokatfullmektig Henriette Lyngholt
Henriette Lyngholt er advokatfullmektig i Wiersholm og arbeider hovedsakelig med næringseiendom, med særlig fokus på eiendomsrettslige og kontraktrettslige problemstillinger, samt tvisteløsning.
1. INNLEDNING Dagens unntakstilstand med spredning av SARS-Cov-2-viruset skaper nye problemstillinger og utfordrer dagens lovverk. Som følge av dette har regjeringen i løpet av den siste tiden vedtatt flere forskrifter som ut i fra smittevernhensyn gjør midlertidige unntak fra kravene som normalt stilles til gjennomføringen av fysiske årsmøter og generalforsamlinger. Formålet med unntaksforskriftene er å sørge for at styremøter, generalforsamlinger og møter i andre selskapsorganer kan avvikles uten fysiske møter i samsvar med gjeldende restriksjoner og pålegg fra helsemyndighetene. Ettersom årsmøter og generalforsmalinger må avholdes innen utgangen av juni, innebærer dette at styrer i blant annet boligselskaper nå må tenke nytt og ta i bruk digitale løsninger for å overholde kravene i lovgivningen. I tillegg til at koronasituasjonen har skapt et behov for å lempe på reglene som gjelder for avholdelse av generalforsamling og årsmøte, har situasjonen også innvirkning på styrets generelle ansvar både overfor seksjons- og andelseiere, men også overfor naboer.
I det følgende skal vi i punkt 2 redegjøre for hvilke muligheter og begrensninger de nye reglene innebærer for boligselskapene, dvs. boligaksjeselskaper, eierseksjonssameier, borettslag og boligbyggelag. Ettersom øvrige tingsrettslige sameier ikke er omfattet av unntaksforskriftene, behandles disse særskilt til slutt i punkt 2. Deretter tar vi i punkt 3 for oss styrets ansvar for selve gjennomføringen av møtet, før vi til slutt sier noe om hvordan dagens situasjon pålegger styret en plikt til å iverksette tilstrekkelige smittevernstiltak.
2. NYE KRAV FOR AVHOLDELSE AV GENERALFORSAMLING OG ÅRSMØTE 2.1 FORSKRIFTENES OMFANG OG VIRKEOMRÅDE Innholdsmessig innebærer forskriftene at det under koronapandemien gjelder lempede krav for årsmøte i eierseksjonsloven, og generalforsamling i borettslagsloven, boligbyggelagsloven og aksjeloven. Forskriftene inneholder blant annet regler om hvem som kan avgjøre hvorvidt møtene skal avholdes uten fysisk oppmøte, om det kan kreves at møtene avholdes fysisk, og om behandlingsmåte mv. Det er verdt å merke seg at forskriftene også går foran vedtektene ved eventuell motstrid.
Tidsmessig gjelder forskriftene så lenge koronaloven er i kraft. Koronaloven gjelder per dags dato frem til 27. mai 2020, men dersom situasjonen vedvarer kan Stortinget forlenge lovens varighet med fire uker ad gangen. Innkalles det til generalforsamling/årsmøte innen 27. mai 2020 kan møtet gjennomføres i henhold til forskriftene. Dersom koronaloven ikke forlenges, og det kalles inn etter denne datoen, gjelder de alminnelige reglene for gjennomføring av generalforsamling og årsmøte.
2.2 STYRET AVGJØR HVORDAN GENERALFORSAMLING/ÅRSMØTE SKAL AVHOLDES Det følger av forskriftene at det er styret som avgjør hvorvidt generalforsamlingen/årsmøtet skal avholdes med fysisk møte. Dette betyr at det er styrets flertall som bestemmer hvordan møtet skal avholdes, og ikke styrets leder alene.
I forlengelsen av dette slår forskriftene fast at møtet skal gjennomføres ved bruk av "digitale møteapplikasjoner, telefon- eller videomøte eller på annen betryggende måte". I dette ligger at styret kan velge den møteformen som måtte passe i det enkelte boligselskap, så lenge de grunnleggende demokratihensyn ivaretas og møtet gjennomføres på en betryggende måte. For å kunne oppnå dette er det viktig at eierne på en eller annen måte gis anledning til å stille spørsmål og komme med sitt syn på sakene som behandles. Hva som faktisk er en betryggende møteform må vurderes av styret i det enkelte boligselskap. I vurderingen må det blant annet ses hen til hvilke saker som skal behandles, hvorvidt det haster å gjennomføre møtet, samt antall og sammensetning av eiere.
Et spørsmål som kan oppstå i denne forbindelse er om den enkelte seksjonseller andelseier kan kreve at generalforsamlingen/årsmøtet likevel skal holdes som fysisk møte. En slik rett følger i utgangspunktet av lovgivningen.
I unntaksforskriften er det imidlertid inntatt et uttrykkelig unntak fra denne retten, som også gjelder for ekstraordinære generalforsamlinger/årsmøter. Dette innebærer at den enkelte seksjons- eller andelseier ikke kan kreve at møtet avholdes som fysisk møte dersom styret har besluttet det motsatte. Denne løsningen må sies å være best i samsvar med forskriftenes formål, ettersom en rett for den enkelte seksjons- eller andelseier til å kunne kreve avholdelse med fysisk møte i de fleste situasjoner vil være uforenelig med overholdelse av gjeldende restriksjoner og pålegg fra helsemyndighetene.
2.3 ALLE SAKER KAN BEHANDLES PÅ ALTERNATIV MÅTE Forskriftene åpner for at samtlige saker på generalforsamling/årsmøte kan behandles på alternativ måte. Om alle planlagte saker er egnet for slik behandling er opp til styre å vurdere. En mellomløsning kan være å dele sakslisten i to slik at de lovpålagte sakene som godkjenning av regnskap og valg av styremedlemmer gjennomføres først, og at øvrige saker utsettes til et senere tidspunkt der fysisk oppmøte er mulig.
2.4 SAMTLIGE EIERE MÅ GIS MULIGHET TIL Å DELTA I likhet med det som ellers følger av lovgivningen, er det i forskriftene uttrykkelig slått fast at samtlige eiere skal gis anledning til å delta i behandlingen av sakene. I tillegg skal forretningsfører, revisor og eventuell daglig leder gis mulighet til å uttale seg om aktuelle saker. Dette innebærer at styret ved bruk av elektronisk kommunikasjon må benytte en løsning som alle har tilgang til eller enkelt kan skaffe seg, som for eksempel Microsoft Teams eller Skype. Hvis det er ønskelig å ta i bruk spesialløsninger er dette i utgangspunktet noe styret må sørge for at eierne utrustes med i form av nødvendig utstyr, programvare o.l.
Det kan tenkes å oppstå forskjellige utfordring knyttet til digital gjennomføring av møtene. Særlig gjelder dette for de seksjons- eller andelseiere som av ulike grunner ikke er komfortable med teknologiske virkemidler. For å unngå at disse faller utenfor bør styrene være særlig oppmerksomme på disse og sørge for tilstrekkelig tilrettelegging, eksempelvis ved å åpne for mulighet til å forhåndsstemme.
2.5 ADGANG TIL Å FORHÅNDSSTEMME Flere boligselskaper har allerede en vedtektsfestet adgang for eiere til å avgi sin stemme i en periode før generalforsamlingen/årsmøtet avholdes. Dette forutsetter at avsenderen kan autentiseres på betryggende måte og at det opplyses om fremgangsmåten for hvordan slik stemmegivning skal foregå i møteinnkallingen.
Forskriftene utvider muligheten for forhåndsstemming, slik at styret nå kan beslutte at generalforsamlingen/årsmøtet kan gjennomføres ved forhåndsstemming uten at dette er vedtektsfestet. Stemmegivningen kan skje både elektronisk og skriftlig. Å åpne for skriftlig forhåndsstemming kan være særlig hensiktsmessig ettersom man på den måten vil kunne fange opp de eierne som ikke er komfortable med digitale hjelpemidler.
2.6 ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I tillegg til at møter kan avholdes uten fysisk tilstedeværelse, gir unntaksforskriften også anledning til å kommunisere elektronisk med medlemmene. Borettslagsloven og boligbyggelagsloven er i utgangspunktet til hinder for at lagene kan kommuniseres elektronisk med medlemmene hvis disse ikke har gitt forhåndssamtykke til elektronisk kommunikasjon. Under koronapandemien skal det således ses bort ifra denne begrensningen, slik at elektronisk kommunikasjon kan skje uavhengig av om slikt forhåndssamtykke er gitt eller ei.
2.7 SÆRLIG OM ANDRE TINGSRETTSLIGE SAMEIER Som allerede nevnt er forskriftene ikke gitt anvendelse på tingsrettslige sameier som er organisert på en annen måte enn eierseksjonssameier, borettslag og boligbyggerlag. Et eksempel på slike tingsrettslige sameier er de såkalte realsameiene. For disse kommer lov av 1. juli 1966 om sameige (sameieloven) derfor til anvendelse som normalt. Sameieloven er imidlertid ikke til hinder for at sameiemøter og styremøter avholdes uten personlig fremmøte. Det kan likevel følge av vedtektene eller sameieavtalen at fysisk tilstedeværelse er et krav. Slike eventuelle bestemmelser kan dermed kun fravikes dersom alle sameierne er enige om det.
Hvis samtlige sameiere er enige i at møte kan avholdes uten personlig fremmøte, må de samme reglene som gjelder for boligselskapene komme til anvendelse så langt de passer. Det må med andre ord blant annet legges til rette for en forsvarlig behandling og alle sameierne må få anledning til å delta. Dette innebærer at det som allerede er redegjort for i punkt 2 også i stor utstrekning vil komme til anvendelse for andre tingsrettslige sameier.
3. STYRETS ANSVAR 3.1 SELVE GJENNOMFØRINGEN AV MØTET Foruten de særskilte unntakene som følger av forskriftene, gjelder øvrige regler for gjennomføring av møtet som før, herunder bruk av fullmakter. Styret må derfor på sedvanlig vis sørge for at andre formelle krav i lovgivningen og vedtektene overholdes.
Gjennomføring av digitale møter krever mer av innkallingen. Av den grunn er det særlig viktig å være oppmerksom på at innkalling til møtet gjøres korrekt. I denne må det klart fremgå på hvilken måte møtet skal gjennomføres på, og brukerveiledning må vedlegges i den grad dette er nødvendig. Innkallingen må også opplyse om hvilke saker som skal behandles og hva det skal stemmes over.
Styret må også sørge for at stemmegivningen blir korrekt utført. Hvis det er besluttet å åpne for forhåndsstemmer, må det som allerede nevnt i punkt 2.5 også gis tilstrekkelig veiledning om hvordan dette skal foregå. Skriftlige forhåndsstemmer kan for eksempel legges i postkassen til styreleder.
Det skal på vanlig måte føres protokoll fra årsmøtet/generalforsamlingen, og møteleder er ansvarlig for å sørge for at protokoll føres. I dag krever lovgivningen at møteprotokoller skal undertegnes skriftlig. Forskriftene gjør imidlertid unntak fra dette og åpner for en midlertidig adgang til å signere møteprotokoller elektronisk. Forskriftene slår videre fast at et bilde av signert protokoll (for eksempel med mobilkamera) er likestilt med elektronisk signatur.
3.2 SÆRLIG OM SMITTEVERNSTILTAK Som redegjort for over krever dagens situasjon at styrene nå må tenke nytt og ta i bruk digitale løsninger for å overholde kravene i lovgivningen. I tillegg til dette innebærer koronasituasjonen også en utvidelse av styrets ansvar både hva gjelder vedlikehold og forholdet til naboer for øvrig.
Det følger av lovgivningen at det er styrene i boligselskapene som er ansvarlig for alminnelig drift av eiendommen. I tillegg skal styret sørge for at forvaltningen av sameiets anliggender er i samsvar med lov, vedtekter og beslutninger på generalforsamling/årsmøte. Til tross for at det ikke finnes regler som direkte regulerer hvilke smitteverntiltak som må utføres av boligselskapene i lovgivningen, er det likevel klart at det er styret som er ansvarlig for at tilstrekkelige tiltak er igangsatt.
I dagens situasjon er smittevernstiltak et slikt tiltak. Det er følgelig opp til styret å sørge for at sameiet eller borettslaget har tilstrekkelige smitteverntiltak på plass. Dette begrunnes hovedsakelig med hensynet til den enkelte seksjons- eller andelseier, men styret har også av hensyn til naboene en plikt til å sørge for tilstrekkelig smitteverntiltak. I dette ligger for eksempel at styret bør sørge for å sikre at det gjennomføres tilstrekkelig og forsvarlig renhold av dørhåndtak, håndløpere, heisknapper og lekeapparater på sameiets område. Videre bør eierne varsles om hvilke tiltak som er besluttet av styret, i tillegg til at de bør oppfordres til å varsle styret om det er behov for ytterligere renhold av fellesarealene e.l.
JANS BLOGG Fritidsboligenes nye vår
- Jan, du lyver!
Når jeg prøver meg med at jeg ikke vil reise til Syden, denne forjettede ballbinge for voksne i syden, med den begrunnelse at jeg er mot CO2 utslipp og sløsing med penger i land med korrupsjon, blir jeg raskt avslørt.
– Jan, du liker bare ikke å reise!
Ingen Peer Gynt, nei. Jeg trives godt hjemme. En slags Anti-Peer om du vil.
For markedene for fritidsboliger, kan det bli litt tumulter fremover. Mange er forbannet over at de ikke fikk brukt hytta i år. Andre er blitt arbeidsledig, eller er redd for å miste jobben. Men vær ikke i tvil, fremtiden for norske ferieboliger har sjeldent sett så bra ut!
Så lenge det i kampen mot koronas mangler både vaksine og en enkel behandling, tenk piller, for å kurere sykdommen vil folk være forsiktig med hvor de reiser og hvem de omgås.
Men det er ikke bare nordmenn som er engstelige. Folk fra hele Europa vil søke seg nordover, og da unngå Wuhan Nord – Stockholm. Takket være den ekstremt svake kronekurs vil mange dansker, tyskere og svensker kjøpe seg noe langs Sørlands-kysten eller i Fjellheimen.
Mange litt bortgjemte plasser kan få et sterkt prisoppsving i en tid da folk ønsker seg mer plass. Så utsiktene er sjeldent gode for norske fritidsboliger denne vår. Kanskje ikke for absolutt alle, men i hvert fall for de som er attraktive for folk som gjerne skulle til Middelhavet eller Alpene. Spesielt hytter i familievennlige prisklasser.
Spania er ut, Frankrike slet i fjor med voldsomme opptøyer og i Italia forfaller det meste. Koronas er imidlertid en katastrofe. Selve forretningsmodellen, med trange romantiske hoteller, restauranter og barer i eldgamle bydeler, fylt av nord-europeere er truet. Der det tidligere var lystige lag fra hele verden i trange smug, vil det nok de nærmeste år være en trykkende depressiv stemning. Ikke et sted du vil ønske å feriere. Utfordringen for våre ferieperler ved fjord, og til fjells må være å skape nok restaurant- og underholdningstilbud i vår koronastid. Trolig vil man måtte ha større avstand mellom bordene i ulike restauranter, bedre plass på flyene og færre billetter solgt til konserter og teater.
Kanskje satse på take away til hyttene, og flere møter, kino og konserter i friluft?
Statsfinansene i alle disse land er dramatisk forverret. Skattetrykket mot turistene, og utlendinger som eier boliger her, vil garantert øke. Feriefolkets adgang til det lokale helsevesen, som nå er hardt presset, blir dårligere og dyrere. Flyreiser fra nordiske land til Syden får færre avganger til en høyere pris enn før.
Derfor vil mange nordmenn med feriebolig langs Middelhavets strender utnytte den svake kronekurs til å selge sin sydlandske feriebolig og vende nesen hjem igjen. Alle tilbud blir dyrere enn de var før, målt i svake norske kroner. Kanskje kunne myndighetene hjelpe til ved å suspendere momsen på denne type tjenester i år og neste år?
Om ikke annet må det offentlige kunne hjelpe til ved å holde fritidsboligene tilgjengelig uansett hvordan det går med virus. Det kan ikke være vanskelig. Det å sette opp et system med feltsykehus i fjellheimen ved jul, vinterferier og påske, alt betalt av økt eiendomsskatt for hyttefolket.
Jan L. Andreassen
Hva er problemet? Per innbygger har Norge dobbelt så mange leger som det rike Tyskland.
Trolig vil prisene stige med 5-10 pst i snitt, noe som selvfølgelig vil også hjelpe prisene på de normale boliger som hyttefolk begjærer i ulike sør-landsidyller.
Noen vil rynke på nesa av at jeg er så optimistisk på hyttemarkedet. Norsk økonomi er inne i en dyp bølgedal. Oljeprisen har tross alt kollapset. Det vi har lett for å glemme er at folk flest har det fortsatt bra. Rentene er rekordlave. Myndighetenes kredittreguleringer vil bli viktige. Mange har lån nær 5 ganger sin inntekt for å realisere boligdrømmen.
De kan ha råd til en hytte, men rasjoneres i kredittmarkedene av strenge forskrifter. En lettelse eller fjerning av boliglånsforskriften vil være en stor hjelp for fritidsboligmarkedene våre. Alt for lenge har nordmenn lekt Peer Gynt, på jakt etter meningen med livet, ved å hjelpe til, og bli hjulpet, i fremmede himmelstrøk. Nå må Peer vende hjem. Det vil hjelpe norsk økonomi, kutte CO2 utslipp og redusere faren for sykdom i den norske befolkning.
Hysj – hør hva som lokker i det fjerne.
Det sies at man ikke skal la en krise gå til spille. Man må utnytte kriser og tilbakeslag til å restrukturere norsk økonomi. https://www.youtube.com/watch?reload=9&v=lgKn6N697iE
www.jansblogg.eika.no
SOLVEIGS SONG | EDVARD GRIEG
Kanske vil der gå både Vinter og Vår Og naeste Sommer med, op det hele År Men engang vil du komme, det ved jeg visst. Her skal jeg nok vente, for det lovte jeg sidst. Gud styrke dig, hvor du i Verden går Gud glaede dig, hvis du for hans fodskammel står Her skal jeg vente till du komme igjen Og vente du hisst oppe, vi traeffes der, min Ven!
