DARK arkitekter

Trine Kvaal Leren | Arkitekt - Partner

At boligen er viktig for oss nordmenn er det lite tvil om. Og sjelden har det vært like tydelig som i disse tider, hvor vi tilbringer mer tid i egen bolig enn normalt. Hva er en GOD BOLIG?

Vi spør arkitekt hos DARK Arkitekter Trine Kvaal Leren.

— En er god bolig er mer enn bare et pent kjøkken og en-stavs parkett. Det handler om gode rom og sosiale møtesteder både innenfor og utenfor husets fire vegger. Når man skal utforme store boligprosjekter og byutviklingsgrep er det mange brikker som skal falle på plass, sier Leren.

Hvordan kan man planlegge for å gi fremtidige beboere muligheten for det gode liv?

HVORDAN PLANLEGGE FOR DET GODE LIV

— Man kan utvikle på en bærekraftig måte. Bærekraftig boliger handler ikke bare om at et bygg skal miljøsertifiseres. Riktig beliggenhet og knutepunktutvikling er vel så viktig fordi det reduserer transportbehovet i hverdagen, og bidrar til at folk sykler og går mer. Det igjen er godt for helsa og miljøet.

— I fremtiden kommer de fleste av oss til å i en by, eller hvert fall tettere enn i dag. Det er ikke et hinder for det gode liv, tvert i imot. Selv har jeg en forkjærlighet for å bringe grønne tak, parker og trær inn der folk bor. Gode byer er fulle av liv og aktivitet. Ikke bare menneskelig aktivitet og liv, men et mangfold av liv. Vekster som blomstrer og gir frukt, trær som gir skygge og ly, bekker og vannrenner som tar hånd om regnet, fuglesang om våren og bier som surrer, nærmest prediker den engasjerte arkitekten.

Fra vellykkede boligområder (eksempelvis Ullevål Hageby) snakkes det ofte om møteplasser. Hva betyr det? parallelle separate liv. Da trengs det møteplasser og uteområder som legger opp til ikke-planlagte møter mellom mennesker og gjerne fellesfunksjoner som gjør at man er mindre isolert. Det er en viktig del av sosial bærekraft, fordi ensomhet er en utfordring i samfunnet.

Trine har vært en del av DARK siden 2017, partner siden 2018.

Hun studerte på NTNU i Trondheim og utvekslet til både Sveits og Oslo.

— Barnefamilier trenger kanskje barnepass, mens eldre trenger noen å prate med. Travle voksne trenger hjelp til bilvask og hundelufting, og ungdom trenger lommepenger. For at det skal skje trengs det en miks av boligstørrelser, riktig dimensjonerte gårdsrom og en struktur som legger opp til samspill, trygghet og gjensidig tillitt. En fysisk møteplass fungerer bedre hvis de bakenforliggende forholdene er riktige.

Hva tenker du om dagens byutvikling og boligprodusentenes/utbyggernes evne til å tenke i disse baner?

«Et viktig grep i boligprosjektet Malerhaugveien 15 har vært å forsterke forbindelsen mellom to høydenivåer i området, samt å skape en gjennomgang som kan benyttes som en hyggelig vei mellom Fyrstikkalleen skole og Malerhaugveien. Ved å beholde mye av skråningen mellom disse som både en trapp og en grønn oase for lek og opphold legges det opp til tilfeldige møter mellom både beboere og folk i området»

Ill.:DARK/Skanska/EVE Images

«Boligprosjektet Aveny Vest i Lillestrøm er brutt opp i mindre volumer for å tilpasse seg menneskelig skala og villaområdet det grenser til.»

Ill.: DARK/USBL

«Første etasje i Aveny Vest i Lillestrøm er regulert med ekstra høyde for å ha mulighet til å kunne benyttes til annet enn kun bolig ettersom bygget ligger i en urban kontekst, og det er ønskelig med fleksibilitet. Dette er benyttet til å lage en type bybolig med god kontakt med gatelivet, og den urbane pulsen. Disse boligene kan lett kan benyttes på flere måter, for eksempel til en liten klesbutikk eller som atelier.»

Ill.: DARK/Skanska/EVE Images

mål. Mesteparten av boliginnovasjonen som løftes frem her i landet handler teknologi som kan bidra til et enklere liv. Det er fint, men vi glemmer fort at boliginnovasjon kan også komme i form av alternative måter å tenke planer, fellesfunksjoner, byggesystemer og finansieringsmodeller på. Sørover i Europa har man gode eksempler på beboerstyrte boligutviklingsprosjekter i kombinasjon med tradisjonell utvikling, hvor fremtidige beboere får ta større del i utformingen av egen bolig. Jeg tror norske utbyggere kan lære mye her.

Det sies at «si meg hvor du bor og jeg skal fortelle deg hvem du er». Hvor viktig er identitet for folks trivsel? og stolthet til stedet man bor. Alle vil føle at de er en del av noe større, og at man har noe til felles med de menneskene man møter i oppgangen, bakgården eller over hekken. En felles stolthet rundt stedet man bor har vist seg å være en viktig faktor for at alle bidrar til et velholdt nabolag og et godt naboskap.

Her er menneskelig skala ofte en utfordring i store utviklingsprosjekter, men det kan løses med virkemidler som både er enkle og kostnadseffektive. Ved å «bryte opp» store volumer vil arkitekturen oppleves mindre monumental og fremmedgjørende. Byen oppleves i størst grad på bakkeplan, og tilbaketrukne etasjer i høyden vil slippe mer sol ned i gater og på plasser, sier hun. — Før modernismen bidro ornamentikk i fasader til å vise at bygg var konstruert av mindre elementer og størrelser som mennesker kunne relatere til. Dette kan fremdeles oppnås ved hjelp av ulike fasadematerialer, mursteins-detaljer og aktive førsteetasjer. Det finnes nok eksempler på store, karakterløse blokker som gjør at vi mennesker føler oss små og ubetydelige, og det motarbeider utvilsomt følelsen av det gode liv.

Hva er arkitektens viktigste oppgave?

— Forankring av kvaliteter er noe av det viktigste vi arkitekter driver med, mener Trine.

Ill: DARK/Stor-Oslo Eiendom

«På Meierikvartalet i Lillestrøm har vi jobbet med prosjektet fra konkurranse til detaljprosjekt. Under reguleringfasen fikk vi sikret en høy utnyttelse, samtidig som vi fikk sikret en rekke kvaliteter til glede for hele byen.»

rekke utfordringer, interesser og ambisjoner som skal vurderes og balanseres. Man må ta hensyn til overordnede planer, kommunens ønsker, «byggbarhet» og prosjektøkonomi. Gode intensjoner forsvinner ofte i prosessen, forteller Leren.

— Som arkitekt kan vi hjelpe med en robust, men tydelig reguleringsplan som sikrer kvaliteter, hovedintensjonene og en kontinuitet igjennom prosjektfasene. En god arkitekt i samarbeid med en utvikler som våger å la seg utfordre og lytte til tilgjengelig kompetanse er et suksesskriterium. Resultatet er da prosjekter som både naboer og utviklerne blir stolte av, og som kan tilby fremtidige beboere smaken av det gode liv, avslutter den erfarne DARKarkitekten.

Ill: DARK/Stor-Oslo Eiendom/3D Estate

«Gode rom og møteplasser, både innenfor og utenfor husets fire vegger. Her fra boligprosjektet Skolebakken K på Kolbotn»

Ill: DARK/Vestaksen Eiendom

«Sammen med Vestaksen Eiendom utviklet prosjektet «Agropolis» som skulle kombinere det urbane med det landlige. Tanken bak var å skape en moderne hageby som legger opp til en miljøvennlig livstil for folk som ønsker å «vende tilbake til naturen», men samtidig vil bo i et sosialt nabolag med fellesfunksjoner.»

DARK/Stor-Oslo Eiendom/MIR

DARK/Stor-Oslo Eiendom/MIR

«De to tårnene på Meierikvartalet i Lillestrøm strekker seg 19 etasjer oppover. Med store volumer blir uformelle møteplasser på bakkeplan essensielle for å skape et levende og urbant miljø hvor folk trives.»

Vintage eleganse. Moderne ytelser.

Nye Morgan Plus Four.

Tidløst design, førerengasjement og ytelser er karakteristikker som har definert vår mest populære modell siden 1950. Nye Plus Four viderefører arven men har i tillegg et rikholdig innhold av de fineste naturmaterialer, moderne teknologi og komfortfunksjoner vi ikke har sett i en Classic Morgan tidligere. Morgan Plus Four