Gastroskopet 2020-02 by WebPress

GASTROSKOPET Fa g t id s s k rift fo r sy ke p le i e re i nn e n g a st roe n te rologi

2020

År gan g 33

side 14

side 16

side 22

En covid-19 rapport fra gastromedisinsk sengepost på Ullevål

Klinisk helsepsykologi ved kroniske lidelser

Fordypningsoppgaver fra videreutdanningen

NSFs FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I GASTROENTEROLOGI

SWALLOWING DIFFICULTIES due to Eosinophilic Esophagitis

Jorveza (budesonide)– the first and only approved therapy for Eosinophilic Esophagitis. › Orodispersible tablet with the active ingredient budesonide1 › The saliva transports the dissolved budesonide to the inflamed mucosa of the

esophagus where it generates its local anti-inflammatory effect

› Clinical and histological remission in 85%* of the patients after up to 12 weeks2

*p < 0.00001

Jorveza «Dr. Falk» Kortikosteroid, lokaltvirkende. ATC-nr.: A07E A06. Receptgruppe C. Reseptbelagt preparat. SMELTETABLETTER 1 mg: Hver smeltetablett inneh.: Budesonid 1 mg, mannitol, sukralose, hjelpestoffer. Indikasjoner: Behandling av eosinofil øsofagitt (EoE) hos voksne (>18 år). Dosering: Behandlingen skal startes av lege med erfaring innen diagnostisering og behandling av eosinofil øsofagitt. Voksne: Anbefalt daglig dose er 2 mg, gitt som 1 tablett morgen og 1 tablett kveld. Vanlig behandlingstid er 6 uker. Ved utilstrekkelig respons i løpet av 6 uker, kan behandlingen forlenges til opptil 12 uker. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ikke studert. Budesonidnivået kan øke. Bør ikke brukes. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen data. Budesonid utskilles ikke via nyrene. Dosejustering ikke nødvendig, men forsiktighet utvises ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Sikker- het og effekt ikke fastslått. Ingen data. Administrering: Skal tas etter mat. Smeltetabletten skal plasseres på tungespissen og forsiktig presses mot ganen, hvor den vil oppløses. Dette tar vanligvis ca. 2 minutter. Det oppløste materialet skal svelges litt etter litt med spytt mens smeltetabletten oppløses. Skal ikke tas sammen med væske eller mat. Det skal gå minst 30 minutter før inntak av mat eller drikke, eller før munnstell. Ev. orale oppløsninger, sprayer eller tyggetabletter skal tas minst 30 minutter før eller etter administrering av preparatet. Smeltetabletten skal ikke tygges eller svelges uoppløst. Disse tiltakene sikrer at slimhinnene i spiserøret blir optimalt eksponert for virkestoffet. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Infeksjoner: Suppresjon av inflammatorisk respons og immunfunksjoner øker følsomheten overfor infeksjoner og alvorlighetsgraden av disse. Symptomer på infeksjoner kan være atypiske eller maskerte. Orale, orofaryngeale og øsofageale candidainfeksjoner er sett med høy frekvens. Hvis indisert, kan symptomatisk candidiasis i munn og svelg behandles med topikale eller systemiske antimykotika mens behandlingen fortsetter. Vannkopper, herpes zoster og meslinger kan ha et mer alvorlig løp hos pasienter behandlet med glukokortikoider. Hos pasienter som ikke har hatt disse sykdommene, skal vaksinasjonsstatus kontrolleres, og spesiell forsiktighet utvises for å unngå eksponering. Vaksiner: Samtidig administrering av levende vaksiner og glukokortikoider må unngås, da dette sannsynligvis vil redusere immunresponsen til vaksiner. Antistoffresponsen til andre vaksiner kan reduseres. Spesielle populasjoner: Pasienter med tuberkulose, hypertensjon, diabetes mellitus, osteoporose, magesår, glaukom, katarakt eller familiehistorie med diabetes eller glaukom, har høyere risiko for systemiske glukokortikoidbivirkninger, og må overvåkes for slike bivirkninger. Redusert leverfunksjon kan påvirke budesonideliminasjonen, og gi høyere systemisk eksponering og risiko for bivirkninger. Bør ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon. Systemiske glukokortikoideffekter: Systemiske effekter (f.eks. Cushings syndrom, adrenal suppresjon, vekstretardasjon, katarakt, glaukom, nedsatt benmineraltetthet og et bredt utvalg av psykiatriske forstyrrelser) kan forekomme. Disse bivirkningene avhenger av behandlingsvarighet, samtidig og tidligere glukokortikoidbehandling og personens sensitivitet. Synsforstyrrelser: Synsforstyrrelser er sett ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved tåkesyn/andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). HPA-aksen: Glukokortikoider kan gi suppresjon av HPA-aksen og redusere responsen på stress. Ved planlagt kirurgi eller andre stressituasjoner, anbefales derfor tilleggsbehandling med systemiske glukokortikoider. Interferens med serologisk testing: Siden binyrefunksjonen kan svekkes, kan en ACTH-stimuleringstest til diagnostisering av nedsatt hypofysefunksjon vise falske resultater (lave verdier). Hjelpestoffer: Inneholder 52 mg natrium pr. daglig dose, som tilsvarer 2,6% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. CYP3A4-hemmere: Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere bør unngås. Østrogen, orale preven- sjonsmidler: Økt plasmakonsentrasjon og forsterket effekt av glukokortikoider er sett hos kvinner som tar østrogener eller p-piller. Slike effekter er ikke sett med budesonid tatt sammen med orale lavdose kombinasjons-p-piller. Hjerteglykosider: Virkningen av glykosider kan potenseres av kaiummangel, en potensiell og kjent bivirkning av glukokortikoider. Saluretika: Samtidig bruk av glukokortikoider kan gi at økt kaliumekskresjon og forverret hypokalemi. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Bruk under graviditet bør unngås med mindre det er nødvendig. Få data på utfall av graviditet etter oral bruk av budesonid. Data fra bruk av inhalert budesonid indikerer ikke uønskede virkninger, men må det forventes at maks. plasmakonsentrasjon er høyere ved bruk av smeltetabletter. Budesonid gir unormal fosterutvikling hos drektige dyr. Human relevans er ikke fastslått. Amming: Budesonid utskilles i morsmelk. Det forventes liten effekt på diende barn ved bruk innenfor terapeutisk område. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Ingen humane data. Fertili- teten ble ikke påvirket i dyrestudier. Bivirkninger: Svært vanlige: Infeksiøse - Øsofageal candidiasis. Vanlige: Gastrointestinale - Abdominalsmerte, gastroøsofageal reflukssykdom, kvalme, leppeødem, oral parestesi. Generelle - Fatigue, Infeksiøse - Oral candidiasis. Kar - Hypertensjon. Nevrologiske HodepineUndersøkelser - Redusert kortisol. Ukjent frekvens: Endokrine - Binyresuppresjon, Cushings syndrom, veksthemming hos barn. Gastrointestinale - Duodenalsår, dyspepsi, forstoppelse, magesår, pankreatitt. Generelle - Malaise Hud -Allergisk utslett, ekkymose, forsinket sårtilheling, kontaktdermatitt, petekkier. Immunsystemet - Økt infeksjonsrisiko. Kar - Vaskulitt (abstinenssymptom etter langtidsbehandling), økt tromboserisiko. Muskel-skjelettsystemet - Artralgi, muskelsvakhet og -rykninger, myalgi, osteonekrose, osteoporose. Nevrologiske - Pseudotumor cerebri (inkl. papilleødem hos ungdom). Psykiske - Aggresjon, angst, depresjon, eufori, irritabilitet, psykomotorisk hyperaktivitet. Stoffskifte/ ernæring - Hyperglykemi, hypokalemi. Øye - Glaukom, katarakt (inkl. subkapsulær katarakt), korioretinopati, sløret syn. Overdosering/Forgiftning: Behandling: Akutt medisinsk behandling er ikke nødvendig ved kortvarig overdosering. Etterfølgende behandling skal være symptomatisk og støttende. Se Giftinformasjonens anbefalinger for glukokortikoider H02A B på www.felleskatalogen.no.Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet. Pakninger og priser: 90 stk. (blister) 536762. 3915 NOK. Refusjon: H-resept. Byttbar: nei. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Dr Falk Pharma GmbH, Leinenweberstr.5 , 79108 Freiburg, Tyskland. Tlf: +49 (0)-761 1514-0. E-post: zentrale@drfalkpharma. de. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Dr. Falk Pharma GmbH. Kontakt (repr.): Vifor Pharma Nordiska AB, Torshamnsg. 30 A, SE-164 40 Kista, Sverige. Telefon: 00 46 8 558 06 600. E-post: info.nordic@viforpharma.com, www.viforpharma.se/en. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 08.01.2018. References: 1. Jorveza® SmPC, www.ema.europa.eu 2. Lucendo AJ, Miehlke S, Schlag C, Vieth M, von Arnim U, Molina-Infante J et al., Efficacy of Budesonide Orodispersible Tablets as Induction Therapy for Eosinophilic Esophagitis in a Randomized Placebocontrolled Trial. Gastroenterology. 2019 Jul;157(1):74-86.” NO-BUL-1900004 201910

www.viforpharma.se • info.nordic@viforpharma.se

dlohn I

Redaktørene har ordet

Leder Faglig

Endoskopisykepleieren – Assistent eller partner?

Analfissur

En covid-19 rapport fra gastromedisinsk sengepost på Ullevål

Klinisk helsepsykologi ved kroniske lidelser Nytt fra gastromiljøet

Fordypningsoppgaver fra videreutdanningen i gastrosykepleie Kurs/møter, NSF/FSG, Støttefond

Oversikt over nasjonale og internasjonale møter/kongresser 2019/20

NSF/FSG Støttefond

NSF/FSG faggruppe av sykepleiere

Forsidefoto: Ellen S. Nohr

FORRETNINGSADRESSE: Tollbugata 22 0152 Oslo ANSVARLIGE REDAKTØRER: Hege Stai Solum gastroskopblad@gmail.com Tlf 91 84 95 48 Kirsti Pleym Schumacher gastroskopblad@gmail.com Tlf 92 49 68 30 REDAKSJONSKOMITÉ 2019-2021: Britt Fosse Lea britt.fosse.lea@sus.no Tlf 95 07 20 53

Nora Rødbotten norrod@ous-hf.no Tlf 97 12 84 69 Pia Fidje Amundsen piaamu@ous-hf.no Tlf 93 60 61 67 STYRETS SAMMENSETNING NSF/FSG 2019-2021: Leder: Silje Bjerkelund ledernsffsg@gmail.com Tlf 45 28 93 98 Nestleder: Siv Isaksen nestledernsffsg@gmail.com Tlf 99 03 34 85

PROGRAMANSVARLIGE: Irene Hitland irene.hitland@gmail.com irene.hitland@helse-bergen.no Tlf 99 59 95 98 Merethe Lie Seglem merethe.seglem@lyse.net Tlf 40 45 27 73 VARAREPRESENTANTER: Liss Anita Tollefsen liat@lds.no Tlf 90 17 38 10

MATERIELLFRISTER FOR REDAKSJONELT INNHOLD 2020: Nr 3 – 2020 23/10 MATERIELLFRISTER FOR ANNONSER 2020: Nr 3 – 2020 30/10 UTGIVELSESPLAN 2020: Nr 3 – 2020 27/11 ANNONSER, LAYOUT OG PRODUKSJON: Cox Oslo AS Kongensgate 6, 0153 Oslo E-post: ragnar.madsen@cox.no Tlf 92 84 84 02

Sonja Margrethe Eriksen sonjamargrethe@gmail.com Tlf 93 67 47 52 C

N SWA ECO BEL

Sekretær/Webansvarlig: Therese Kristin Havnsund therese.havnsund@gmail.com Tlf 95 99 54 59

Kasserer: Julie Hellan kasserernsffsg@gmail.com Tlf 40 28 37 94

Line Alvestad line.alvestad@uit.no Tlf 97 97 91 46

Une Melby Hauge unehau@sthf.no Tlf 47 29 63 89

NOR DI

UTGIVER: NORSK SYKEPLEIERFORBUND, FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I GASTROENTEROLOGI

3041 0985

EDOF The Phenomenon of Full Focus

RDI The Safeguard for Endoscopic Therapy

TXI The New White Light

Let’s Be Clear Elevating the Standard of Endoscopy www.olympus.eu/evisx1

Postbox 10 49 08, 20034 Hamburg, Germany | Phone: +49 40 23773-0 | www.olympus-europa.com

M00266EN · 04/20 · OEKG

Redaktørene

Redaktører 2019-2021 Kirsti Pleym Schumacher og Hege Stai Solum

Redaksjonskomiteen 2019-2021

Britt Fosse Lea

Une Melby Hauge

Line Alvestad

Nora Rødbotten og Pia Fidje Amundsen

Hei alle sammen! Kjære sykepleierkolleger, vi har gleden av igjen å presentere et nytt fagblad til dere. Håper det faller i smak. Annerledesheten er vel det som enklest beskriver de siste to månedene. Denne forsommeren ble ikke helt som vi hadde forventet noen av oss. Mye har blitt snudd på hodet og vi har alle måttet forholde oss til nye retningslinjer når det gjelder å hindre smittespredning både hjemme, på jobb og i offentligheten ellers. En usynlig viruspandemi har ført til stor skade i hele verden, og kom også til Norge. Rundt omkring ble alle forberedt på det verst tenkelige, og store ressurser har blitt brukt for å kunne slå ned på det. Alle har vi vel erfaringer på både godt og vondt i den forbindelse. Ingen vet enda hvordan dette ender, men det kan se ut som at vi har en viss kontroll pr dato. I dette nummeret kan du lese en sykepleiers notater om egne opplevelser i denne tiden. Kanskje flere enn oss som kjenner seg igjen?

Samarbeidet mellom sykepleier og lege ved endoskopiske undersøkelser kan ofte være avgjørende for resultatet. Dette gjelder kanskje spesielt for de undersøkelsene med høy vanskelighetsgrad. Ansvarsområdet til sykepleieren er ikke ofte belyst og derfor er refleksjonene Knut Eyvind Hofseth har gjort seg, til nyttig ettertanke og inspirasjon for flere av oss.

Å behandle hele mennesket kan være en utfordring. I spesialisthelsetjenesten, har man kanskje en tendens til å bli vel fokusert på «sitt» organ og overser mennesket som bærer det. Ved UNN i Tromsø har man startet et prosjekt om klinisk helsepsykologi ved kroniske lidelser. Dette omhandler hvordan man innlemmer psykiske symptomer i behandlingen av somatisk sykdom, og er interessant lesing. Vi har vel alle møtt pasienter som kan fortelle om hvordan de mestrer sin kroniske sykdom og hva det har å si for deres livskvalitet.

Vi vil også benytte anledningen til å takke redaksjonskomiteen og andre bidragsytere. Uten deres iherdige innsats kunne ikke bladet blitt en realitet.

Analfissurer er plagsomme og forekommer ikke rent sjelden. De kan være svært smertefulle. Det finnes enkle ting man selv kan gjøre for å lette på situasjonen. Dette og mere til gir Britt Fosse Lea oss et fint innblikk i. Nok et kull gastrosykepleiere er uteksaminert og klare for videre innsats. Dere er til stor inspirasjon for oss alle! Vi er så heldige at flere av dere har gitt oss anledning til å gjengi deres abstrakter. Tusen takk og lykke til videre alle sammen.

Med dette ønsker vi dere alle en riktig god sommer! Kirsti og Hege

GASTROSKOPET • 2/2020

MIC-KEY* – GODKJENT FOR DIREKTE ANLEGGELSE MED MIC INTRODUCER KIT

> Solid, høytsittende tilbakeslagsventil som forhindrer tilbakeslag av mageinnhold > Trygghet med heltrukket røntgenlinje som tillater fluroskopisk visualisering ved primæranleggelse > Konet endetipp i overenstemmelse med tubes størrelse for lett innføring > LOT nummer inngravert i produktet som tillater sporbarhet > Høy kvalitet med lang holdbarhet

mic-key.no

* Registred Trademark or Trademark of Avanos Medical

Leder

Kjære medlemmer Siv Isaksen Nestleder

Jeg er nestleder, men fungerer nå som midlertidig leder for Faggruppen, og vil bare kort presentere meg selv. Mitt navn er Siv Isaksen, jeg er utdannet Gastro sykepleier og jeg jobber som forsknings sykepleier på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Her jobber jeg med flere forskjellige studier innenfor Gastrofaget. Etter Nasjonalt Fagmøte på Lillehammer i februar, hadde nok mange gledet seg til våren og kanskje ferieplaner. Men 12. mars ble det plutselig en annerledes hverdag for alle i Norge og for alle oss som jobber i helsevesenet. Etter vinterferien kom korona (hjem sammen med skiglade nordmenn fra Sveits og Østerrike) og Corona pandemien kom til Norge. Plutselig fra ene dagen til neste så stenges alt ned. Alt som ikke var øyeblikkelig hjelp blir satt på vent på sykehusene. Hele samfunnet blir satt på vent. Skoler og barnehager stenges, frisører, puber og restauranter stenges. På sykehusene planlegges det for storinnrykk av Covid-19 pasienter. Det har vært et stort trykk på å skaffe nok smittevernsutstyr og få ut informasjon om hvordan vi skal bruke smittevernsutstyret riktig. Det ligger guidelines ute på ESGENA sine nettsider som kan være nyttig å ta en kikk på for de av dere som jobber på Gastrolab

rundt omkring. (Dette er nok allerede godt kjent på gastrolaber rundt omkring.) Det ble heldigvis ikke like ille her som i Italia eller resten av Europa, og etter to måneder kan vi forsiktig begynne å åpne opp. Gå fra rød beredskap til grønn beredskap på sykehusene.

avlyse det planlagte IBD-møtet i september. For faggruppen betyr det at det dessverre ikke blir noe IBD-møte i år, men vi håper å kunne arrangere IBD møte i 2021. UEGW i oktober arrangeres i år som virtuell kongress. Se nettsiden deres for informasjon.

For meg, som jobber med forskning, har denne perioden resultert i hjemme kontor, ettersom alle studiepasienter har vært satt på vent på Rikshospitalet. Vi var alle klare for å steppe inn, skulle det bli behov for oss i klinikken. Det behovet har ikke meldt seg. Jeg har fått gjort mye papirarbeid og plotting av data, laget nye samtykker og andre ting som ellers må gjøres mellom å ha pasienter og løpe til møter. Jeg må si jeg har blitt ganske god på Teams og Zoom. Jeg har ikke sett mine kolleger (annet enn på pc-skjerm) de siste to månedene. Det har til tider vært ensomt, men jeg jobber mye mer effektivt når jeg sitter uten å bli forstyrret, og jeg syns det har fungert overraskende bra. Nå har det sakte åpnet mer opp igjen, jeg har vært noen turer på kontoret og jeg har hatt pasienter. Det føles godt å se folk, og det å faktisk måtte gå ut døra for å dra på jobb har også gitt en god følelse.

Jeg anbefaler å følge med på NSF sin nettside om hva som skjer fremover, NSF følger koronakrisen tett og oppdaterer informasjonen til medlemmer fortløpende.

Vi i styret holder kontakt via e-post og Zoom. Vi jobber med å planlegge neste års Fagmøte på Lillehammer, og håper det kan avholdes som normalt. Vi har måttet

Håper alle får en fin sommer!

I juni fikk vi et nytt kull med Gastrosykepleiere. Gratulerer så mye til dere!! Det er mange som har gjort en stor innsats for fellesskapet og jeg er sikker på at alle som leser dette har blitt preget av det som har skjedd de siste månedene på en eller annen måte. Helsearbeidere har vært hyllet og klappet for over hele verden, befolkningen ser behovet av å ha et godt fungerende helsevesen og fagkompetente gode sykepleiere og ikke minst mange nok sykepleiere til å gjøre jobben. Så håper jeg det vil gjenspeiles i lønnsoppgjøret til høsten!

Siv Isaksen Nestleder NSF FSG

Styremedlemmer

Silje Bjerkelund Leder

Therese Havnsund

Julie Hellan

Irene Hitland

Merethe Seglem

GASTROSKOPET • 2/2020

FAGLIG FAGLIG

Endoskopisykepleieren – Assistent eller partner? Tekst: Knut Eivind Hofseth. Fagutviklingssykepleier, Gastrolab, OUS Rikshospitalet

Det vi betegner som en endoskopisykepleier i Norge i dag, er en sykepleier som arbeider i team sammen med en lege som er endoskopør, for å utføre endoskopiske undersøkelser. For nøyaktighetens skyld er det viktig at vi skiller mellom de forskjellige typene endoskopi. Bronkoskopi er for eksempel også endoskopi, men det utføres av lungeleger og ikke gastroenterologer eller gastrokirurger. Det som omtales her er gastrointestinal endoskopi og legene og sykepleierne som omtales arbeider, naturlig nok, innenfor dette feltet. Etter: • Være bindeledd mellom pasient og moderavdeling (hvis pasient er inneliggende) • Dokumentasjon • Reprosessere endoskop (vaske endoskopet) • Rydde og gjøre klar til neste pasient

Sykepleierens oppgaver er mange og krever stor grad av systematikk og høy kompetanse. I et stadig mer komplekst teknisk miljø, med rask utvikling innenfor det terapeutiske feltet, kreves høy grad av interesse samt evne til, og ønske om, å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter. Av oppgaver sykepleieren har før, under og etter undersøkelsen kan nevnes:

Vi ser utfra oversikten ovenfor at sykepleieren i stor grad utfører egne definerte oppgaver for å fremme et godt utfall av undersøkelsen. Mange av disse oppgavene utføres på eget initiativ i bakgrunnen og er essensielle for gjennomføringen av en effektiv og sikker prosedyre. Endoskopisykepleieren har i stor grad selv innvirkning på hvordan han eller hun forholder seg til teamarbeidet og dermed også stor innvirkning på dynamikken i teamet. Leger som har uttalt seg om dette temaet er samstemte i at sykepleierens holdninger og evne til kommunikasjon og samarbeid, samt interesse for det som gjøres utgjør en stor forskjell i forhold til om vanskelige prosedyrer lykkes eller ikke. Evne til improvisasjon, teknisk dyktighet og høy fagkunnskap innen felter som faglig profesjonell omsorg og samarbeid, gir et ekstra tilskudd til legens kompetanse og kan i noen tilfeller være det som vipper resultatet i favør av vellykket. Det er vanskelig å trekke enkeltfaktorer ut av disse sykepleiefaglige kompetanseom rådene, men disse kombinert med et team som kollektivt ønsker å lykkes gir grunnlag for svært god pasientbehandling.

Før: • Sørge for at alt teknisk utstyr virker som det skal • Mottak av pasient • Gå gjennom sjekkliste for pasientsikkerhet • Kjenne til sykdomshistorie, henvisningsgrunn og evt. Komorbiditet, og ta de forhåndsregler dette krever • Informere om undersøkelsen • Sørge for trygghet og god omsorg • Legge inn PVK til intravenøs behandling hvis behov • Ivareta hygieniske prinsipper • Sørge for riktig leiring av pasient (ved langvarige prosedyrer) Under: • Medikamentadministrasjon • Medikamentkunnskap • Overvåkning • Yte omsorg og inngi trygghet (både til lege og pasient) • Ha utstyr og alternativer klare i forhold til eventuell terapi som skal utføres • Prøvetaking • Bidra med medisinsk, fysiologisk og anatomisk kompetanse • Bidra til godt samarbeidsklima og trekke vanskelige undersøkelser i positiv retning • Være bindeledd mellom pasient og lege hvis nødvendig

GASTROSKOPET • 2/2020

For å bli best må vi gjøre som andre som lykkes med samarbeid for å vinne: • Øve sammen • Snakke sammen og lære av hverandre •H olde fokus på å gi pasienten best mulig behandlingskvalitet • Være venner og hjelpe hverandre frem

Illustrasjonsfoto: Hege Stai Solum

GASTROSKOPET â&#x20AC;¢ 2/2020

FAGLIG

Analfissur Tekst: Britt Fosse Lea, assisterende avdelingssykepleier, gastrokirurgisk sengepost 6G, Stavanger Universitetssykehus

Analfissur er en rift i slimhinnen i endetarmsåpningen. Disse kan være smertefulle når en har avføring. Slike rifter kan oppstå ved hard avføring som presses ut, men en kan også få rifter ved diaré. Det er viktig at en holder avføringen myk ved hjelp av fiberrik kost og rikelig med væske, for å unngå slike rifter. De fleste rifter som oppstår, er enten i front av endetarmen eller bak. Det er sjeldent at fissurene oppstår på sidene av endetarmen, og det er også sjelden at det oppstår mer enn en rift om gangen. Som regel trenger ikke slike rifter behandling, for de gror av seg selv. Enkelte fissurer vil ikke gro, og kan utvikle seg til å bli kroniske. Årsaken til dette kan være at muskulaturen rundt endetarmsåpningen er så stram at blodtilførselen rundt riften blir nedsatt, noe som igjen gjør at riften har vanskelig for å gro.

Britt Fosse Lea

Symptomer Smerte er det vanligste symptomet ved analfissur. Smerten kommer som regel akutt ved avføring, men kan også vare en stund etter at en er ferdig på toalettet. Smerten er skarp og intens, og kan medføre så mye ubehag at en vegrer seg for å gå på toalettet. Slike rifter sitter i slimhinnen, og det gjør at det sjeldent blør mye. Likevel opplever mange at det er blod på dopapiret når en tørker seg, selv om det ikke er store mengder. Siden riftene sitter i slimhinnen i endetarmsåpningen, så vil blodet være på utsiden av avføringen og ikke blandet inn i selve avføringen. Hvis en opplever at blodet er i avføringen, og ikke utenpå, er det et tegn på at blødningen kommer fra lengre opp i tarmen, og det bør sjekkes av en lege. Enkelte kan også oppleve at det væsker fra endetarmen, kløe og at det oppstår en hevelse i området. Behandling Når en først har fått en slik rift, er det viktig å holde avføringen myk for å unngå å gjøre det verre. Det er viktig å holde området rent og tørt, sånn at en bedrer groforholdene rundt riften. Det er viktig at en ikke bruker for mye tid på toalettet, og ikke trykker for hardt. Lang tid på toalettet vil skape et økt trykk som forverrer tilstanden. Mykgjørende avføringsmidler kan være et hjelpemiddel til å holde avføringen myk. Et varmt bad kan virke smertelindrende. Varmen gjør at muskulaturen i endetarmsåpningen slapper av, og smerten lindres ved at spenningen i muskulaturen slipper opp. Dette er alle tiltak som en selv kan gjøre, men noen ganger kommer man ikke i mål. Da er det viktig å søke hjelp.

GASTROSKOPET • 2/2020

Legen kan skrive ut en resept på en salve som inneholder glyseroltrinitrat. Salven smøres på i et tynt lag i endetarmsåpningen. Salven gjør at blodårene utvider seg, sånn at blodtilstrømningen til området bedres og riften kan gro. Behandlingen med salven går over 6-8 uker. En alternativ salve inneholder kalsiumblokker. Denne må eventuelt spesialbestilles på apoteket, da det er sjelden at den brukes i Norge. Enkelte tyr også til bedøvende salver som smøres på før toalettbesøk for å lindre smerten. Hvis bruk av salver ikke hjelper, er det mulig å sette botox-injeksjoner i området rundt analfissuren. Botulinumtoksin får muskelen til å slappe av, sånn at riften lettere kan gro. Selve injeksjonen kan medføre litt forbigående smerte og blødning. Enkelte kan oppleve at muskulaturen slapper så mye av, at de ikke greier å holde på hverken flatus eller avføring, og må bruke bleie. Dette pleier å avta etter en til to uker. Kirurgi kan være neste steg, hvis annen behandling ikke er tilstrekkelig. Det er enkle inngrep som gjøres med lokalbedøvelse. En intern anal sfinkterotomi er et kirurgisk snitt i lukkemuskulaturen i endetarmen som hindrer at den strammer seg så mye. Det er effektivt, men også her kan enkelte få forbigående bivirkninger som at en ikke greier å holde tilbake flatus, eller de får en inkontinens for avføring. Slike problemer går vanligvis raskt over. Et annet kirurgisk inngrep, kan være å sy frisk hud over riften. Det er ikke like effektivt, og gjøres ikke så ofte.

Illustrasjonsfoto: GettyImage

Kilder: 1. Helsebiblioteket.no, Pasientinformasjon, Hud, Analfissur- rift i endetarmsåpningen hos voksne 2019 2. NHI.no, Sykdommer, Barn, Mage/tarm, Analfissur 2019 3. Tidsskriftet Den Norske Legeforening «Kirurgisk behandling av analfissur» 2003;123:3366-7

Konklusjon De aller fleste som opplever å få analfissurer, blir bedre av enkel behandling som de selv kan gjøre. Kostholdsendring som er med på å holde avføringen myk, og varme bad over 6-8 uker vil for 8 av 10 være nok til at riften gror. Enkelte analfissurer kan være vanskeligere å behandle, og en trenger salver eller injeksjoner som kan påvirke strammingen i lukkemuskulaturen i endetarmsåpningen. Hvis dette ikke er nok, vil 9 av 10 ha god effekt av kirurgi. Enkelte som har vært gjennom slik behandling, opplever dessverre at nye rifter oppstår på et senere tidspunkt

GASTROSKOPET • 2/2020

Fordøyelses- og stoffskiftepreparat.

ATC-nr.: A16A X08

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1,25 mg: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Teduglutid 1,25 mg, L-histidin, mannitol, natriumfosfatmonohydrat, dinatriumfosfatheptahydrat. II) Ferdigfylt sprøyte med oppløsningsvæske: Vann til injeksjonsvæsker. Etter rekonstituering: 1 ml inneholder 2,5 mg teduglutid.1 PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Teduglutid 5 mg, L-histidin, mannitol, natriumfosfatmonohydrat, dinatriumfosfatheptahydrat, natriumhydroksid, saltsyre. II) Ferdigfylt sprøyte med oppløsningsvæske: Vann til injeksjonsvæsker. Etter rekonstituering: 1 ml inneholder 10 mg teduglutid.

anbefales i løpet av de 2 første behandlingsårene, deretter minst hvert 5. år. Basert på pasientkarakteristika (f.eks. alder, underliggende sykdom) skal det foretas en individuell vurdering av hvorvidt økt frekvens av undersøkelser er nødvendig. Dersom en polypp oppdages anbefales oppfølging iht. gjeldende retningslinjer, ved malignitet må behandling seponeres. Gastrointestinal neoplasi, inkl. lever- og gallegang: Ved neoplasi skal det fjernes, ved malignitet må behandling seponeres. Galleblære og gallegang, pankreassykdommer, tarmobstruksjon: Ved symptomer relatert til galleblære eller galleganger, ved bivirkninger som omfatter pankreas og ved gjentagende tarmobstruksjon, skal behovet for fortsatt behandling revurderes. Overvåkning: SBS-pasienter skal være under nøye oppfølging iht. retningslinjer for klinisk behandling. Dette inkluderer overvåkning av tynntarmsfunksjon, galleblære, galleganger og pankreas for tegn og symptomer. Ytterligere laboratorieundersøkelser foretas og passende billedteknikker benyttes, dersom indisert. Væskeoverbelastning: Er observert i kliniske studier. Bivirkninger relatert til væskeoverbelastning oppsto hyppigst de første 4 behandlingsukene og avtok over tid. Ved kardiovaskulær sykdom bør pasienten overvåkes mht. væskeoverbelastning, særlig ved behandlingsstart, pga. økt væskeabsorpsjon. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved plutselig vektoppgang, hevelser i ankler og/eller dyspné. Væskeoverbelastning kan forhindres ved vurdering av behov for parenteral ernæring til rett tid. Vurderingen bør gjøres hyppigere de første behandlingsmånedene. Hjertesvikt med stuvning er observert i kliniske studier. Ved signifikant forverring av kardiovaskulær sykdom skal behovet for fortsatt behandling revurderes. Parenteral ernæring: Parenteral ernæring bør reduseres forsiktig og ikke seponeres brått. Pasientens væskestatus bør evalueres etter reduksjon av parenteral ernæring, og nødvendig justering foretas. Samtidig bruk av andre legemidler: Ved samtidig bruk av orale legemidler som krever titrering eller har et smalt terapeutisk vindu, bør pasienten overvåkes nøye pga. mulig økt absorpsjon. Seponering: Ved seponering bør det utvises forsiktighet pga. risiko for dehydrering. Spesielle kliniske tilstander: Bruk ved alvorlige, klinisk ustabile samtidige sykdommer (f.eks. kardiovaskulære, respiratoriske, renale, infeksiøse, endokrine, hepatiske, eller sykdommer i CNS) eller ved malignitet i løpet av de siste 5 årene er ikke undersøkt. Forsiktighet skal utvises. Barn og ungdom og eldre: Kolorektale polypper/neoplasi: Før behandlingsoppstart bør det tas prøver for okkult blod i avføringen (FOBT) hos alle barn og ungdom, deretter årlige prøver. Koloskopi/sigmoidoskopi er påkrevd ved tegn på blod i avføringen uten kjent årsak. Koloskopi/ sigmoidoskopi anbefales hos alle barn og ungdom etter 1 års behandling, deretter hvert 5. år under kontinuerlig behandling, samt ved gastrointestinale blødninger som er nye/ uten kjent årsak. Generelt: Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. tilnærmet natriumfritt. Forsiktighet er nødvendig når preparatet administreres ved kjent overfølsomhet for tetrasyklin. Bilkjøring og bruk av maskiner: Tilfeller av synkope er rapportert, og slike hendelser kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

re negadrevh råN regninsnergeb va lluf

Indikasjoner: Behandling av pasienter ≥1 år med kort tarm-syndrom («short bowel syndrome», SBS). Pasienten bør være stabil etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi.

Dosering: Det anbefales sterkt at preparatets navn og produksjonsnr. noteres hver gang preparatet gis til en pasient; for å opprettholde en kobling mellom pasienten og produksjonsnr. til preparatet. Behandling skal startes opp under veiledning av helsepersonell med erfaring i behandling av SBS. Behandling av barn skal startes opp under veiledning av helsepersonell med erfaring i behandling av pediatrisk SBS. Behandling bør ikke startes før det er rimelig å anta at pasienten er stabil etter en periode med intestinal adapsjon. Optimalisering og stabilisering av i.v. væske og ernæring bør være gjennomført før behandlingsstart. Klinisk vurdering bør ta hensyn til utgangspunktet og målet med behandlingen for hver enkelt pasient. Behandlingen skal avsluttes dersom en generell forbedring av pasientens tilstand ikke er oppnådd. Effekt og sikkerhet hos alle pasienter skal overvåkes kontinuerlig, iht. retningslinjene for klinisk behandling. Ved hver visitt bør legen veie pasienten, fastsette den daglige dosen som skal administreres inntil neste visitt samt informere pasienten om dette. Voksne inkl. eldre >65 år: Hetteglass 5 mg: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Se tabell for injeksjonsvolum iht. kroppsvekt. Forsiktig nedtitrering av daglig dose kan vurderes hos enkelte for å optimere toleransen av behandlingen pga. uensartethet i SBSpopulasjonen. Behandlingseffekten skal evalueres etter 6 måneder. Begrensede data viser at det kan ta lengre tid før enkelte responderer på behandling (dvs. de som fortsatt har sammenhengende kolon eller distal/terminal ileum). Dersom generell forbedring ikke er oppnådd innen 12 måneder, bør behovet for fortsatt behandling revurderes. Kontinuerlig behandling anbefales for pasienter som er avvent parenteral ernæring. Barn og ungdom ≥1-17 år: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Se tabell for injeksjonsvolum iht. kroppsvekt. Ved kroppsvekt >20 kg skal hetteglass 5 mg brukes. Det anbefales en behandlingsperiode på 6 måneder med påfølgende evaluering av behandlingseffekten. For barn<2 år bør behandlingseffekten evalueres etter 12 uker. Data ved bruk etter 6 måneder er ikke tilgjengelig. Se også Forsiktighetsregler. Injeksjonsvolum iht. kroppsvekt for voksne, inkl. eldre >65 år, barn og ungdom ≥1-17 år: Kroppsvekt (kg)

Hetteglass 1,25 mg Injeksjonsvolum (ml)

Kroppsvekt (kg)

Hetteglass 5 mg Injeksjonsvolum (ml)

5-6

0,1

10-11

0,05

0,14

12-13

0,06

9-10

0,18

14-17

0,08

11-12

0,22

18-21

0,1

13-14

0,26

22-25

0,12

15-16

0,3

26-29

0,14

17-18

0,34

30-33

0,16

19-20

0,38

34-37

0,18

>20

Bruk hetteglass 5 mg

38-41

0,2

42-45

0,22

46-49

0,24

7-8

Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ingen interaksjonsstudier er utført. Basert på teduglutids farmakodynamiske effekt, er det mulighet for økt absorpsjon av legemidler som tas samtidig.

NOJSAKIDNI

Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen data. Bør unngås. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. reproduksjonstoksisitet. Som et forsiktighetstiltak bør bruk unngås. Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Som et forsiktighetstiltak bør bruk unngås. Fertilitet: Ingen humane data. Dyrestudier indikerer ingen nedsatt fertilitet.

dem rå 1 ≥ retneisap va gnildnaheb rof tresidni re evitseveR netneisaP .)SBS ,»emordnys lewob trohs«( mordnysmrat trok rette nojspada lanitsetni dem edoirep ne rette libats eræv røb 1 .igrurik 50-53

0,26

54-57

0,28

58-61

0,3

62-65

0,32

66-69

0,34

70-73

0,36

74-77

0,38

78-81

0,4

82-85

0,42

86-89

0,44

Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Abdominal smerte og distensjon, oppkast, kvalme, gastrointestinale stomikomplikasjoner. Infeksiøse: Luftveisinfeksjon. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Reaksjon på injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kolrektal polypp, kolonstenose, flatulens, tarmobstruksjon, pankreasgangstenose, pankreatitt, tynntarmsstenose. Hjerte/kar: Hjertesvikt med stuvning. Infeksiøse: Influensalignende sykdom. Lever/galle: Kolecystitt, akutt kolecystitt. Luftveier: Dyspné, hoste. Psykiske: Angst, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt, væskeoverbelastning. Øvrige: Perifert ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Duodenalpolypp. Hjerte/kar: Synkope. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Gastropolypp. Immunsystemet: Overfølsomhet. Øvrige: Væskeretensjon. Overdosering/Forgiftning: Høyeste dose studert under klinisk utvikling var 86 mg/dag i 8 dager. Uventede systemiske bivirkninger ble ikke sett. Ved overdose skal pasienten overvåkes nøye av helsepersonell. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Teduglutid er en analog til GLP-2, som er et peptid som utskilles av tarmens L-celler, og som øker intestinal og portal blodgjennomstrømning, hemmer utskillelse av magesyre og reduserer tarmens motilitet. Bevarer slimhinnens integritet ved å fremme reparasjon og normal vekst av tarmen ved økt høyde av villus og dybde av krypter i tarmepitelet. Absorpsjon: Rask. Tmax ca. 3-5 timer etter administrering ved alle dosenivåer. Absolutt biotilgjengelighet 88%. Fordeling: Voksne: Tilsynelatende Vd 26 liter. Halveringstid: Terminal t1/2 ca. 2 timer. Plasmaclearance ca. 127 ml/time/kg etter i.v. administrering, ekvivalent med GFR. Barn 1-17 år: Lavere AUC og kortere t1/2 enn hos voksne. Clearance reduseres ved økende alder fra 1 år til voksen. Metabolisme: Ikke fullstendig kjent, sannsynlig følges hovedmekanismen for peptidmetabolisme. Utskillelse: Renalt. Oppbevaring og holdbarhet: Hetteglass 1,25 mg: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Hetteglass 5 mg: Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses. Etter rekonstituering: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist i 3 timer (hetteglass 5 mg) og 24 timer (hetteglass 1,25 mg) ved 25°C. Av mikrobiologiske hensyn bør oppløsningen brukes umiddelbart, med mindre metoden for rekonstituering utelukker risiko for mikrobiell kontaminering. Dersom den 1 ikke brukes umiddelbart er bruker ansvarlig for oppbevaringstid og -betingelser før bruk, vanligvis ikke >24 timer ved 2-8°C, hvis ikke rekonstituering er utført under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

RENOJSAKIDNIARTNOK 90-93 tetingilaM .tetingilam tknetsim relle vitkA0,46 .retsernilkysartetPakninger va ropsogrpriser: elle e1,25 nefmg: fot1ssett sdlo(28hnhettegl. ni rofm/pulver tehmo+s28løfferdigfylte revO sprøyter m/ Glemt dose: Glemt dose injiseres så snart som mulig samme dag. Spesielle pasientgrupper: oppløsningsvæske) kr 104 513,10. 5 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering .eneunødvendig rå 5 etsved is elettd eller va moderat tepøl nedsatt i saerleverfunksjon. knap tmasm/oppløsningsvæske) temetsysellag krgo206-r859,70. evel lkPrisniper ,ne21.02.2019. lanakmrat-egam i Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering unødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon. Ved ClCR <50 ml/minutt eller nyresykdom i sluttfasen, bør daglig dose reduseres med 50%. Barn <1 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Oppløsningen skal ikke brukes dersom den er uklar eller inneholder partikler. Skal rekonstitueres før administrering, se pakningsvedlegg. Skal ikke blandes med andre legemidler. Administrering: Rekonstituert oppløsning gis som s.c. injeksjon i magen (vekslende mellom magens 1 av 4 kvadranter), ev. i låret hvis injeksjon i magen ikke er mulig pga. smerter, arrdannelse eller fortykket vev, se pakningsvedlegg. Skal ikke administreres i.v. eller i.m.

Refusjon: Refusjonsberettiget bruk: A16A X08_1 Teduglutid - Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/ LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse. Vilkår nr: 163: Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. 222: En blå resept kan ekspederes med H-resept som hjemmel hvis resepten er forskrevet før legemiddelet ble overført til H-reseptordningen.

Forsiktighetsregler: Voksne: Kolorektale polypper: Koloskopi med fjerning av polypper bør gjennomføres ved behandlingsstart. En oppfølgingskoloskopi (eller annen bildediagnostikk)

Innehaver av markedsføringstillatelsen: Shire Pharmaceuticals Ireland Ltd.

tksar ås nojsamrofnistehrekkis yn egadppo ennuk å rof gninkåvrevo gilræs tgalrednu re teldimegel etteD amejksedlem aiv serøjg etteD .gninkrivib tknetsim revhne Reseptgruppe: edlem å litC serdrofppo llenosrepesleH .gilum mos Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller spor av tetrasyklinrester. Sist endret: 21.02.2019 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag) Aktiv eller mistenkt malignitet. Malignitet i mage-tarmkanalen, inkl. lever- og gallesystemet asiste mej5kårene. sedlem/on.tekrevleddimegel.www :kreBasert vledpådiSPC megodkjent gel sneavtaSLV/EMA: tS lit n31.01.2019 edistten åp sennfi mos samt pankreas i løpet av de

REFERANSER 1. Revestive (teduglutide) SPC, Jan 2019, pkt. 4.1 og 4.3.

Takeda AS | Postboks 205 | 1372 Asker | Tlf. 22 58 50 00 Shire er nå en del av Takeda

C-APROM/NO//0824/13405 Utarbeidet januar 2020

Revestive

Når hverdagen er full av begrensninger INDIKASJON

Revestive er indisert for behandling av pasienter ≥ 1 år med kort tarmsyndrom («short bowel syndrome», SBS). Pasienten bør være stabil etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi.1

KONTRAINDIKASJONER1 Overfølsomhet for innholdsstoffene eller spor av tetrasyklinrester. Aktiv eller mistenkt malignitet. Malignitet i mage-tarmkanalen, inkl lever- og gallesystemet samt pankreas i løpet av de siste 5 årene. Dette legemidlet er underlagt særlig overvåkning for å kunne oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/meldeskjema

FAGLIG FAGLIG

En covid-19 rapport fra gastromedisinsk sengepost på Ullevål Tekst: Cathrine Krøger, Sykepleier, Gastromedisinsk avdeling, OUS Ullevål

Overbemanning og underbelegg. Mens applausen runger for heroiske sykepleiere i kamp mot covid-19, har de fleste av oss hatt nesten pinlig gode dager på jobb.

Fredag 28. februar bryter koronaen løs på Ullevål. En øyelege ble smittet på vinterferie i Italia, fikk symptomer, men likevel beskjed om å gå på jobb. Halve øyeavdelingen blir satt i karantene. To av kollegene smittes, og de blir tre av de første femten tilfellene i Norge som tester positivt for covid-19.

Avdelingen var urovekkende stille. På vaktrommet satt fire kveldsvakter og drakk kaffe. Pasienttavla var nesten tom. Det er en sjeldenhet hos oss. Vi er som andre medisinske sengeposter, en travel og i perioder underbemannet avdeling. Vi holder til i det såkalte kreftbygget på Ullevål, der vi har seksten senger fordelt på to team – et såkalt tarmteam og et leverteam. Opprinnelig ment for å skille de ulike pasientgruppene, men nå kun som romfordeling mellom oss ansatte. Vi har to tomannsrom og tolv enerom. Ved siden av typiske gastropasienter, som IBD og lever, samt utredninger for cancer coli og cancer pancreas, får vi pasienter fra andre pasientgrupper. Eldre med funksjonssvikt, hjerte og lungepasienter. Mange av dem så syke at de i tidligere tider ville ligget på intensiven.

10. mars sier helseminister Bent Høie at vi nordmenn må forberede oss på det han kaller «et middels pandemiscenario» med 22 000 innlagte pasienter. Dagen etter advarer overlege Dag Jacobsen, leder for medisinsk intensivavdeling på Ullevål, om at smitten i Oslo allerede er ute av kontroll. Han er overbevist om at Norge helt sikkert vil få et kapasitetsproblem. Da ligger det tre covid-19 pasienter på Ullevål. Inntil da er det Ahus som har tatt unna for rushet av smittede fra Italia. 1. april ligger det tilsammen 325 covid-19 pasienter på norske sykehus, noe som senere skal vise seg å være en foreløpig topp. Samme dag forsikrer Ullevålsoverlege Marlen Stensrud heroisk om at «vi står i striden, og kneler aldri».

Våre mange enerom gjør også at vi også får endel smittepasienter, spesielt i influensasesongen. Vi ble derfor ikke særlig overrasket da det ble bestemt at vi skulle bli en såkalt kohort. Avdelingen skulle være nummer fire i rekken, etter infeksjon 1 og 2 og Akuttgeriatri. I likhet med de fleste av landets helsearbeidere fikk også vi beskjed om forandring av turnus, mulig forflytting av ferie, 12-timersvakter og pålagt overtid.

De store ordene og frykten for potensielle skrekkscenarioer har med andre ord ligget løst i disse månedene. Ikke få har brukt krigsmetaforer i kampen mot pandemien, der Covid-19 er en usynlig og farlig fiende, Helsevesenet er førstelinjeforsvaret og helsearbeidere fotsoldater. Sykepleierforbundets leder Lill Sverresdatter Larsen har med jevne mellomrom sendt oppmuntringsmail til landets 110 000 sykepleiere, med skryt for at vi står der i frontlinjen.

Jeg var sikkert ikke den eneste som fikk lett panikk. Teorien om at smitten er doseavhengig, ryktene om foruroligende tall på døde helsearbeidere - for ikke å snakke om mangelen på noe så banalt som smittevernutstyr. På vår avdeling er vi velkjent med både dråpe- og kontaktsmitte, og for egen del må jeg innrømme at jeg til nå ikke har tatt dette særlig alvorlig. Mye fordi vi ofte har pasienter som med stor sannsynlighet ikke er smittet, men som vi likevel må smitteisolere i dagevis pga treghet i prøvesvarsystemet. I tillegg vegringen mot de enorme – og ofte unødige - mengdene engangsutstyr vi bruker, som ikke engang blir resirkulert.

Jeg har en (selvvalgt) deltidsstilling som sykepleier på gastromedisinsk avdeling på Ullevål, og skulle tilfeldigvis på jobb den natten smitten brøt løs på øyeavdelingen. Jeg rustet meg til kamp, som det heter, og i bakhodet flimret tv-bilder fra overfylte italienske sykehus, med manglende smittevernutstyr- Fortellinger om fortvilte pårørende, gamle som døde isolert hjemme, overfylte fryselagre og køer av likbiler.

GASTROSKOPET • 2/2020

Med ett ble smittevern blodig alvor. Ikke så mye frykten for selv å få viruset, som det å smitte andre pasienter som

Illustrasjonsfoto/ Ellen S. Nohr

naturlig nok er i risikosonen. Spørsmålet om hvorvidt det var luftsmitte, som ingen sengeposter er bygget for. Mistanken om at munnbindene ikke var gode nok. Fremst av alt – frykten for om vi i det hele tatt hadde nok utstyr for det rush av syke vi da forventet. Fagsykepleieren fikk på kort varsel beskjed fra oven om å holde et lynkurs i bruk av smittevernutstyr. Hun fikk den utakknemlige oppgaven å instruere oss om hvordan gjenbruke de gule engangsfrakkene – som ikke er laget for gjenbruk. Om hvordan feste de litt umulige vernebrillene, som ofte er for store og alltid sklir ned på en svett nese. Om hvordan feste munnbindene - som ofte ryker i strikken - to ganger rundt ørene så de skal sitte stramt nok. Alt dette mens vi under den tidkrevende av- og påkledningsprosessen ble instruert i å bruke enorme mengder antibac, som vi da var usikre på om vi hadde nok av.

Som vi alle vet, kom aldri det rushet vi fryktet. De 325 pasientene 1. april skulle vise seg å bli en foreløpig topp. Sånn sett har dette vært en merkelig, og på mange vis takknemlig, tid for mange norske helsearbeidere. Det er sjelden sykepleiere har blitt sett, applaudert og heroisert i så stor grad som i 2020. Men mens applausen har runget og pengene rent ut, har disse månedene vært nesten pinlig behagelige for mange av oss – hvert fall i spesialisthelsetjenesten. For vår del ble vi aldri noen kohort. Vi har hatt toppen ti covid-19 pasienter. Ingen av dem har vært alvorlig syke, og med unntak av noen få til dels hektiske perioder, har vi på vår avdeling hatt en ganske fredelig periode. Aller best har mange av de rene covid-sengepostene hatt det. Naboavdelingen vår for eksempel, som tidlig ble en covidpost, har i disse mange ukene hatt full bemanning men knapt pasienter. En venninne fortalte om dagvakter med to pasienter og syv sykepleiere på en covid-avdeling på Bærum sykehus.

Parallelt med at vi har vært i full drift, har det foregått ombygging av avdelingen til en mulig covid-post, med slusedører. Ansatte fra poliklinikken har vært satt inn som ekstratropper - med redusert drift har de naturlig nok hatt langt færre pasienter. De har vært gode å ha. Ikke kun fordi vi nå har fått ansvar for blodprøvetaging (en ekstraoppgave som lenge er forsøkt pådyttet oss sykepleiere), men også fordi vi like før påske ble hardt rammet av covid-19. Blant de ansatte vel og merke. Sammen med poliklinikken hadde vi en periode tolv smittede hos oss – med god margin den avdelingen på hele OUS med flest smittede blant de ansatte.

Ingen vet om, eller når, en ny smittebølge kommer. Men fra 16. april ble det igjen grønn beredskap, der vi ganske sakte nærmer oss vanlig drift. For mange er det paradoksalt nok nå jobben begynner. Køene som har hopet seg opp, de mange pasientene som til nå har holdt seg unna i frykt for covid-19 smitte. Vi går fra en unntakstilstand der mange avdelinger har hatt overbemanning og underbelegg – til en langt mer anonym hverdag med underbemanning og overbelegg. Den er det ingen som applauderer for.

Driftssykepleieren, som er den hos oss som har hatt lengst dager og flest søvnløse netter, jobbet da nærmest døgnet rundt med å dekke opp vakter, smittesporing, karantene.

GASTROSKOPET • 2/2020

FAGLIG

Klinisk helsepsykologi ved kroniske lidelser Tekst: Line Alvestad, IBD sykepleier, UNN Harstad, Therese Jenssen, psyk. Sykepleier, SPHR Sør Troms, Maria Serafia Fjellstad, kons.t Overlege Medisinsk avdeling, UNN Harstad.

Line Alvestad

Maria Serafia Fjellstad. Foto/ Martin Kaarby

Therese Jensen

Unge pasienter med kroniske lidelser går et langt liv i møte sammen med sin sykdom. Erfaringer viser at mestring av sykdommen har stor betydning for pasientens livskvalitet inkludert utvikling av komorbid psykisk sykdom. Klinisk helsepsykologi omhandler behandling av psykiske symptomer ved somatisk sykdom med fokus på enkle intervensjoner integrert i den somatiske behandlingen. Målet er bedre mestring av en livssituasjonen hvor en kronisk, alvorlig sykdom nødvendigvis må ha en viss plass. Ved Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN Harstad ble det i 2018 etablert et prosjekt i Klinisk helsepsykologi. Målet for prosjektet var at tidlig intervensjon med kognitiv tilnærming skulle gi bedre sykdomskontroll og økt livskvalitet. Bakgrunn for prosjektet Descartes har de siste nær 500 år fått æren av å ha definert et skille mellom sjel og legeme. Det er fortsatt slik at i det meste av helsevesenet lever dualismen i beste velgående; psykiatri og somatikk er gjerne i hver sin klinikk, i hvert sitt bygg, og domineres sjelden av utstrakt samarbeid på tvers av grensene. Imidlertid er ikke pasienten todelt; men tvert imot er det slik at endringer som påvirker kroppen også vil kunne påvirke psyken, og vice versa. Vi vet i dag mer om at alvorlig psykisk sykdom gir høyere risiko for somatisk sykdom (1,2), at livserfaringer kan manifestere seg gjennom somatiske uttrykk og på den andre siden at somatisk sykdom kan påvirke den psykiske helsetilstanden (3,4). For pasienter med kronisk sykdom er mestring viktig for håndteringen av den somatiske sykdommen. Dette har vært vanskelig å møte innenfor den somatiske helsetjenesten der en har erfart over lang tid at enkelte unge pasienter med en utfordrende somatisk helsetilstand utvikler psykisk sykdom og betydelig redusert livskvalitet, noen ganger også til tross for god kontroll av grunnsykdommen. Ved UNN Harstad, Medisinsk avdeling og Senter for psykisk helse og rusbehandling, Sør-Troms (SPHR Sør-Troms) ble det derfor opprettet et toårig kvalitetsforbedrende prosjekt for å møte disse utfordringene gjennom tidlig intervensjon

GASTROSKOPET • 2/2020

hos somatisk syke pasienter med risikosymptomer. Prosjektet har en tidsramme på 2 år med oppstart i 2018. Det er psykiatrisk sykepleier Therese Jenssen som er ansvarlig for innhold og gjennomføring av samtalene med pasientene. Det ble av kapasitetshensyn i prosjektperioden valgt ut to sykdomsgrupper; Diabetes mellitus (DM) og Inflammatorisk tarmsykdom(IBD). Det blir videre i artikkelen fokus på pasienter med IBD. Kronisk sykdom Mange nordmenn lever med en kronisk sykdom; en sykdom som varer over tid, som ikke kan helbredes – men må leves med. Kronisk sykdom kan

disponere for eller forverre psykiske lidelser. Det er vist at barn med kroniske sykdommer har økt risiko for emosjonelle og atferdsmessige plager (5). Depresjon forekommer også oftere hos pasienter med somatisk sykdom; enten som en følgetilstand eller utløsende årsak (6). Ved kronisk sykdom er ofte pasientens mestring av sykdommen sentral for vellykket behandling, og atferdsendring kan i mange tilfeller være nødvendig. Eksempler er fysisk aktivitet, kosthold, rusmiddelbruk, livsbelastninger, stresshåndtering, trivsel i arbeid og sosial støtte. Mestring av kronisk sykdom kan handle om å gå fra å ha sykdom i forgrunn med livet skjøvet bak, til å kunne sette livet i front og i fokus, mens sykdommen er i bakgrunn (7). Behandlingen må derfor i større grad rettes inn mot å styrke pasientens evne til å mestre sin sykdom (8).

Figur 1: IBD-mikroteam, UNN Harstad

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) Inflammatorisk tarmsykdom er en fellesbetegnelse for Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt. Dette er kroniske sykdommer med symptomer som magesmerter og blodig diaré, samt redusert appetitt, vekttap og fatigue. Det er stor variasjon i sykdomsforløpet mellom pasienter; fra mild sykdom og langvarig remisjon, til alvorlig sykdom og hyppige forverringer. Hos nær en fjerdedel debuterer tilstanden i barne- og ungdomsår. Flere studier viser at pasienter med IBD har redusert livskvalitet (9,10). Det er vist at spesielt ungdommer med IBD oftere erfarer psykologiske og sosiale problemer med blant annet redusert selvfølelse og opplevelse av stress knyttet mot egen fremtid (11,12).

Sykepleier har en koordinerende og konsultativ rolle i samarbeid med spesialist innenfor det respektive fagfeltet og der andre fagspesialiteter kontaktes ved behov, se figur 1 som illustrerer et IBD-mikroteam. Mikroteam-modellen er ved UNN Harstad veletablert innen IBD, men også innen fagfelt som hjerte, lunge, nyre-diabetes og sykelig overvekt. Felles for denne organiseringen er et lavterskeltilbud med fokus på kontinuitet og tilgjengelighet. Tradisjonelt har kognitiv tilnærming vært en fraværende kompetanse inn i denne type omsorgsmodell, der psykolog eller psykiatrisk sykepleier vil kunne være en kjærkommen ekspertise. Klinisk helsepsykologi Samtidig som man ser en økende erkjennelse for å viske ut skillet mellom psykisk og somatisk helse, har man også gått fra rene biomedisinske modeller til mer biopsykososiale modeller. Det helsepsykologiske feltet er i vekst, og i mange land er det et større fagfelt enn i Norge. Klinisk helsepsykologi dekker et svært bredt område av anvendt psykologi (1517). Fagområdet bygger på studier av psykologiske fenomener ved Therese Jenssen, psyk. spesifikke sykdommer, og tilhøsykepleier SPHR Sør Troms, Harstad. rende behandling. En forutsetning for klinisk helsepsykologi er tverrfaglig samarbeid med fokus på enkle intervensjoner integrert i den somatiske behandlingen; og hvordan dette kan gi helsegevinster for den enkelte.

Opptil 40% av unge IBD pasienter har symptomer på depresjon Symptomer på depresjon rapporteres hos 20-40% av ungdommer med IBD, mens symptomer på angst beskrives hos 30-50% (13). Et alvorligere sykdomsforløp, individuelle stressfaktorer og familiære faktorer som lav sosioøkonomisk status predikerer økt symptombyrde av psykiske symptomer (14).

Eksempler på etablering av dette finnes blant annet på Landspítali på Island; hvor psykologer er ansatt på somatiske avdelinger. Et annet eksempel finner vi på Diakonhjemmet; som i 2011 etablerte Norges første helsepsykologiske poliklinikk. Her er psykologene ansatt i psykiatrisk helsevern, men har hele sitt virke knyttet opp mot og i somatisk avdeling. Diakonhjemmet har også vært en stor inspirasjonskilde i planleggingen og utformingen av dette prosjektet.

Mikroteam Ved UNN Harstad er omsorgen for pasienter med kronisk sykdom i større og mindre grad formelt og uformelt organisert som mikroteam. I dette legger vi et tverrfaglig team bestående av de fagpersonene som til enhver tid er nærmest pasienten.

GASTROSKOPET • 2/2020

FAGLIG

Pasienter med kronisk-somatisk sykdom skal gjennom tidlig intervensjon med kognitiv tilnærming oppnå bedret sykdomskontroll og økt livskvalitet. I kognitiv terapi fokuseres det på informasjon og mestring av sykdom samt tiltak for å styrke etterlevelse og forebygge depresjon. Tilnærmingen fungerer som et supplement til annen behandling (18). Når man i tradisjonell oppfølging av disse pasientene først henviste til psykiatrisk kompetanse når pasienten hadde, eller var i ferd med å utvikle en psykiatrisk diagnose, er målet i klinisk helsepsykologi å gi hjelp til disse pasientene før de har utviklet klare psykiske symptomer. Derfor er dette en modell som ikke passer i den tradisjonelle diagnosebaserte henvisning- behandlingstanken som hersker innenfor spesialisthelsetjenesten.

Inkludering av pasienter til prosjektet IBD pasienter med ulike utfordringer knyttet mot mestring av sin kroniske sykdom er inkludert i prosjektet. Det være seg økende fravær på skole eller jobb, redusert compliance i forhold til behandling, redusert sykdomskontroll eller symptomer knyttet mot angst eller depresjon. Pasienter med kort sykehistorie eller pasienter i overgang barn-voksen prioriteres. Henvisningene er en del av det somatiske forløpet og prioritering vil også her være avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad. Samtaler og oppfølging Henviste pasienter tilbys en serie på 2-6 samtaler med kognitiv atferdsterapeutisk tilnærming, tidsrammen er ca. 1 time pr samtale men flere har behov for lengre tid enn planlagt. Samtalene foregår med 1-2 ukers mellomrom. Første samtale blir ofte en lang samtale, ifølge Therese Jenssen, der pasienten forteller sin historie, hvem hun eller han er. Samtalen er viet de nære ting i livet som familie, oppvekst, sosiale forhold og boforhold. Hvordan er det å være mor, far, kjæreste? Er der utfordringer med utdanning eller jobb, er de i kontakt med NAV? Flere kommer inn på essensielle verdier i livet som berøres i stor grad pga sykdom. Det kan være

GASTROSKOPET • 2/2020

følelsen av utilstrekkelighet ovenfor sine nærmeste, at de ikke makter å følge opp sine barn med lekser og fritidsaktiviteter. De makter rett og slett ikke å være et godt forbilde. Eller at de har falt ut av arbeidslivet og ikke har økonomi til at barna kan være med på aktiviteter f.eks. innen idrett eller kultur. Videre oppfordres pasienten til å fortelle sin sykehistorie; hva opplever pasienten som tap eller begrensninger etter diagnostisering? Hvordan opplever pasienten selv å mestre sykdom og hverdagen.

Endelig er det noen som ser hele meg! Andre samtale fokuserer på hvordan vi som menneske utvikler oss ut fra arv og miljø samt opplevelser og erfaringer fra tidligere i livet. Her rettes blikket mot tanker, følelser, kroppsreaksjoner og handlinger. Dette for å forstå hvordan både glede og tunge tanker kan påvirke kropp og følelser og hva dette får oss til å gjøre. Målet er å bryte gamle, uhensiktsmessige handlingsmønster og få tak på følelser som kan bearbeides og handlingsmønster som kan brytes. Og som Therese Jenssen sier; «ikke alt som er lært er hensiktsmessig for mestring av hverdagen ved kronisk sykdom…og her må en øve for å bli god».

Nå skjønner jeg hvem jeg virkelig er! Tredje samtale oppsummerer og gir rom for å snakke om tanker og følelser spesielt ut fra samtale nummer 2. Noen pasienter har behov eller ønsker flere samtaler og det gis det rom for. Dokumentasjonen for disse konsultasjonene gjøres i somatisk journal. Dersom det i løpet av oppfølgingstiden avdekkes mer alvorlig psykiatrisk sykdom henvises pasienten til ordinær oppfølging i psykisk helsevern.

Det kan ifølge Therese Jenssen være en utfordring å jobbe inn i den somatiske klinikken der forventingene om effektivitet legger føringer i hverdagen som ikke er forenlig med tidsaspektet knyttet til terapiformen klinisk helsepsykologi. Somatiske avdelinger er forbundet med høyt tempo, krav om raske avgjørelser og effektivitet, samt fokus på diagnostisering og behandling. Dette gir lite rom for at tanker og følelser blir prioritert som tema, der tid til refleksjon og alliansebygging med pasienten i betydelig grad er fraværende. Dette symboliserer noe av det som skiller den somatiske og det psykologiske feltet. Derfor er det spesielt viktig i prosjektfasen å tilrettelegge for en felles forståelse for denne tilnærmingen som prosjektet har. Dette har vært organisert og gjennomført via regelmessige planleggings- og oppsummeringsmøter, der både somatikken og psykiatrien har vært representert.

Evaluering av prosjektet Etter to år i prosjektfase skal prosjektet evalueres. Pasientene blir forespurt om å fylle ut livskvalitets spørreskjemaet SF 36 før første samtale og etter siste samtale med spesialsykepleier. Det er planlagt dybdeintervju med fokus på opplevd endring og opplevd mestring. Dette vil skje i samarbeid med førsteamanuensis Ranveig Lind ved Norges Arktiske Universitet, Sykepleierutdanningen, Campus Harstad. Evaluering gjøres også ut fra økonomiske betraktninger omkring faktisk ressursbruk inn i prosjektet sett opp imot både forbedringer for pasienten og eventuelt redusert ressursbruk i medisinsk poliklinikk som følge av annen oppfølging. Ved å inkludere klinisk helsepsykologi inn i IBD-teamet er dette også et kvalitetsløft med økt fokus på den psykiske helsen. Samarbeidsmodellen mikroteam vil gjennom dette komplementeres også med aksen psykiatri.

Veien videre? Med hjelp av klinisk helsepsykologi er målsetningen et mer helhetlig behandlingstilbud for å kunne oppnå bedret sykdomskontroll og økt livskvalitet.

Erfaringer så langt i prosjektet I løpet av det første prosjektåret ble 35 pasienter inkludert hvorav 13 med IBD og 22 med Diabetes. Pasientene har i gjennomsnitt hatt rundt 3 samtaler med terapeut, med en varighet på minimum 60 minutter. De fleste pasientene er positivt overrasket over tilbudet som har gitt rom for gode samtaler, inkludert tema som de aldri har snakket med andre om. Therese Jenssen sier det er mange følelser i sving og et tilbud som tilsynelatende er etterlengtet.

Pasienterfaringene styrker vår oppfatning om at dette er et etterlengtet tilbud som bør inngå som endel av mikroteamoppfølgingen. Når data er analysert og resultater foreligger, vil en forhåpentligvis få en objektiv bekreftelse på verdien av prosjektet, som samsvarer med det pasientene allerede har uttrykt. Målsetningen er å videreføre tilbudet, og en langsiktig visjon vil være å kunne gi dette tilbudet til andre pasientgrupper med kroniske lidelser; eksempelvis innen nevrologi og reumatologi. Kognitive atferdsterapeutiske virkemidler kan være en del av den somatiske behandlingsstrategien der tidlig intervensjon kan forhindre senere sosial isolasjon, arbeidsuførhet og utenforskap.

Slik som dette har jeg aldri tenkt eller snakket om sykdommen min på.

GASTROSKOPET • 2/2020

FAGLIG

Referanser: 1. Nordentoft M, Wahlbeck K, Hällgren J, Westman J, Ösby U, Alinaghizadeh H, et al. Excess Mortality, Causes of Death and Life Expectancy in 270,770 Patients with Recent Onset of Mental Disorders in Denmark, Finland and Sweden. PLoS One. 2013;8(1). 2. Wahlbeck K, Westman J. Outcomes of Nordic mental health systems : life expectancy of patients with mental disorders. Br J Psychiatry. 2011;199(6):453–8. 3. Katon W, Schulberg H. Epidemiology of depression in primary care. Gen Hosp Psychiatry. 1992;14(4):237–47. 4. Getz L. Menneskets biologi – mettet med erfaring. Tidsskr Den Nor legeforening. 2011;(7):683–7. 5. Hysing M, Elgen I, Gillberg C, Lie SA, Lundervold AJ. Chronic physical illness and mental health in children. Results from a large-scale population study. J Child Psychol Psychiatry. 2007;48(8):785–92. 6. Jacobsen HB, Stiles TC. Når somatikk og depresjon opptrer sammen - en utfordring for psykologer. Tidsskr Nor psykologforening. 2012;49(1):64–8. 7. Telford K, Kralik D, Koch Ti. Acceptance and denial: implications for people adapting to chronic illness: literature review. JAN. 2006;55(4):457–64. 8. Tattersall R. The expert patient: a new approach to chronic disease management for the twenty-first century. Clin Med. 2002;2(3):227–9. 9. Greenley RN, Hommel K a., Nebel J, Raboin T, Li S-H, Simpson P, et al. A Meta-analytic Review of the Psychosocial Adjustment of Youth with Inflammatory Bowel Disease. J Pediatr Psychol. 2010;35(8):857–69. 10. Simon R Knowles, Lesley A Graff, Helen Wilding, Catherine Hewitt, Laurie Keefer, Antonina Mikocka-Walus, Quality of Life in Inflammatory Bowel Disease: A Systematic Review and Meta-analyses—Part I, Inflammatory Bowel Diseases, Volume 24, Issue 4, April 2018, Pages 742–751, https://doi. org/10.1093/ibd/izx100 11. Engelmann G, Erhard D, Petersen M. Health-related quality of life in adolescents with inflammatory bowel disease depends on disease activity and psychiatric comorbidity. Child Psychiatry Hum Dev. 2015;46:300–7. 12. Lynch T, Spence D. A qualitative study of youth living with Crohn disease. Gastroenterol Nurs. 2008;31:224–30. 13. van den Brink G, Stapersmaa L, El Marroun H, Henrichs J, Szigethy EM, Utens EM, et al. Effectiveness of disease-specific cognitive–behavioural therapy on depression, anxiety, quality of life and the clinical course of disease in adolescents with inflammatory bowel disease: study protocol of a multicentre randomised controlled trial (HAPPY-I. 2015. 14. Bonaz BL, Bernstein CN. Brain-Gut Interaction in Inflammatory Bowel Disease. Gastroenterology [Internet]. Elsevier Inc.; 2013;144(1):36–49. Available from: http://dx.doi.org/10.1053/j.gastro.2012.10.003 15. Berge T, Lang N. Manifest for klinisk helsepsykologi i Norge. Tidsskr Nor psykologforening. 2011;48:323–31. 16. Belar C., Deardorff WW. Clinical health psychology in medical settings. A practitioner´s guidebook (2 utg.). American Psychological Association. 2009. 17. Kennedy P, Llewelyn S. The Essentials of Clinical Health Psychology. 2006. 18. Berge T, Repål A. Håndbok i kognitiv terapi. 2008. 19. Anbefalt litteratur: 20. Energityvene: Torkil Berge, Lars Dehli, Elin Fjerstad, 2016. 21. Håndbok i klinisk helsepsykologi: Torkil Berge, Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo, Nina Lang, 2019. Anbefalt litteratur: Energityvene: Torkil Berge, Lars Dehli, Elin Fjerstad, 2016. Håndbok i klinisk helsepsykologi: Torkil Berge, Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo, Nina Lang, 2019.

C T

Asacol® Tillotts Pharma

Antiinflammatorisk middel, aminosalisylsyrepreparat. TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg: Hver tablett inneh.: Mesalazin 1600 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172). Indikasjoner: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon. Dosering: Voksne: Dosen bør justeres iht. sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt sykdom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8. Glemt dose: Neste dose tas til vanlig tid. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kon- traindikasjoner og Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Ikke studert. Gis med forsiktighet, og kun til eldre med normal eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Samme dosering som for voksne. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater. Alvorlig nedsatt lever eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2). Forsik- tighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametre som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering. Som en veiledning anbefales oppfølgingsprøver 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 prøver med 4 ukers intervall. Ved normale funn bør oppfølgingsprøver utføres hver 3. måned. Ved forekomst av ytterligere symptomer skal prøvene utføres umiddelbart. Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Mesalazinindusert nyretoksisitet bør mistenkes dersom nyrefunksjonen svekkes under behandlingen, og behandlingen skal seponeres umiddelbart. Nyrefunksjonen bør overvåkes før og gjentatte ganger under behandlingen. Bloddyskrasi: Er sett. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på bloddyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nedsatt leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er sett. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon. Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt) er sett. Ved mistanke om kardial overfølsomhet, må preparatet ikke gis på nytt. Forsiktighet bør utvises ved tidligere myo- eller perikarditt grunnet allergisk bakgrunn uavhengig av årsak. Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen. Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning. Behandling må seponeres umiddelbart ved akutte symptomer på intoleranse, f.eks. magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Mage- og duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke studert. Ingen/ubetydelig påvirkning. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ingen interaksjonsstudier er utført. Mesalazin kan redusere den antikoagulerende effekten av warfarin. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av mesalazin og kjente nefrotoksiske midler, inkl. NSAID og azatioprin, eller metotreksat, ettersom disse kan øke risikoen for renale bivirkninger. Ved samtidig behandling med azatioprin, 6-merkaptopurin eller ti- oguanin, bør det tas hensyn til mulig økning i myelosuppressive effekter av disse legem- idlene. Livstruende infeksjon kan oppstå. Pasienten bør observeres nøye for tegn på infeksjon og myelosuppresjon. Hematologiske parametre, spesielt celletelling av leukocytter, trombocytter og lymfocytter, bør overvåkes regelmessig (ukentlig), spesielt ved oppstart av slik kombinasjonsbehandling. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen adekvate data. Data fra et begrenset antall graviditeter indikerer ingen bivirkninger ved graviditet eller hos foster/nyfødt barn. I et enkelt tilfelle, etter langtidsbruk av en høy dose mesalazin (2-4 g, oralt) under graviditet, ble det rapportert nyresvikt hos en nyfødt. Dyres- tudier på oral mesalazin indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. graviditet, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller utvikling etter fødsel. Bør bare brukes under graviditet hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Amming: N-acetyl-5-amino- salisylsyre og i mindre grad mesalazin utskilles i morsmelk. Klinisk signifikans ikke fastslått. Begrenset erfaring. Overfølsomhetsreaksjoner som f.eks. diaré hos spedbarn kan ikke utelukkes. Bør derfor bare brukes under amming hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Hvis spedbarnet utvikler diaré, bør 2/2020 ammingen GASTROSKOPET avbrytes. Fertilitet: Effekt• på fertilitet er ikke sett.

ATC-nr.: A07E C02. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi. Hud: Utslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/ lymfe: Eosinofili (som del av en allergisk reaksjon). Hud: Urticaria, pruritus. Nevrologiske: Parestesi. Øvrige: Pyreksi, brystsmerter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Magesmerter, diaré, flatulens, kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Myokarditt, perikarditt. Hud: Lysoverfølsomhet. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Endrede blodverdier (aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni, leukopeni og trombocytopeni), bloddyskrasi. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hud: Alopesi. Immun- systemet: Overfølsomhetsreaksjoner som allergisk utslett, legemiddelrelatert feber, erytematøs lupus-syndrom, pankolitt. Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Endringer i leverfunksjonsparametre (økning i transaminaser og kolestasep- arametre), hepatitt, kolestatisk hepatitt. Luftveier: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasme, alveolitt, pulmonær eosinofili, lungeinfiltrasjon, pneumonitt), interstitiell pneumoni, eosinofil pneumoni, lungesykdom. Mus- kel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi. Nevrologiske: Perifer nevropati. Nyre/ urinveier: Nedsatt nyrefunksjon inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt og nyreinsuffisiens, nefrotisk syndrom, nyresvikt (kan være reversibel ved tidlig seponering). Ukjent frekvens: Mus- kel-skjelettsystemet: Lupus-lignende syndrom med perikarditt og pleuro-perikarditt som prominente symptomer, samt utslett og artralgi. Undersøkelser: Økt blodkreatinin, vekttap, redusert kreatininclearance, økt amylase, økt blodsenkning, økt lipase, økt blodureani- trogen (BUN). Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Mesalazin er et aminosalisylat, og tegn på salisylattoksisitet inkluderer tinnitus, vertigo, hodepine, forvirring, søvnighet, pul- monært ødem, dehydrering som følge av svetting, diaré og oppkast, hypoglykemi, hyper- ventilering, forstyrrelse av elektrolyttbalanse og pH i blod, og hypertermi. Behandling: Konvensjonell behandling av salisylattoksisitet kan være fordelaktig ved akutt overdosering. Hypoglykemi, væske- og elektrolyttforstyrrelser bør korrigeres med passende behandling. Tilstrekkelig nyrefunksjon bør opprettholdes. Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C02 på www.felleskatalogen.no. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Lokal antiinflammatorisk effekt på slimhinneceller i tykktarmen via mekanismer som ikke er fullstendig klarlagt. Hemmer LTB4-stimulert migrering av intestinale makrofager ved å hindre migrasjon av makrofager til betente områder. Produksjonen av proinflammatoriske leukotriener (LTB4 og 5-HETE) i makrofager i tarmveggen blir dermed hemmet. Aktiverer PPAR-γ-reseptorer som motvirker nukleær aktivering av inflammatorisk respons i tarmen. Absorpsjon: Frisetting av mesalazin starter ved pH >7, dvs. i terminal ileum og kolon. Biotilgjengelighet ca. 31% (tatt fastende). Cmax og AUC øker 1,5 ganger når en enkeltdose tas fastende sammenlignet med ikke-fastende (hos friske). Proteinbinding: Ca. 43% mesalazin og 78% N-acetyl mesalazin er bundet til plasmaproteiner. Fordeling: Gjennomsnittlig Vd er 12,1 liter/kg. Halveringstid: Median eliminasjons t1/2 av mesalazin er 20 timer (5-77 timer). Metabolisme: I tarmslimhinnen og leveren. Utskillelse: 60 timer etter administrering av en enkeltdose på 1600 mg gjenfinnes ca. 23% (tatt med mat), og 31% (tatt fastende), i urin. Pakninger og priser: 60 stk. (blister) kr 896,60. Refusjonsberettiget bruk: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon. Refusjonskoder: Vilkår: Ingen spesifisert. Sist endret: 29.11.2018 ICD K51

Ulcerøs kolitt

Vilkår nr -

ICPC D94

Ulcerøs kolitt

Vilkår nr -

Helt enkelt færre tabletter

FÆRRE TABLETTER Asacol® i ny styrke – den første 1600 mg mesalazintabletten

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller for salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon.

Forsiktighetsregler

Blodprøver og urinstatus bør fastslås både før og under behandling. Bør ikke brukes hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Behandling skal seponeres umiddelbart hvis det er mistanke om eller bevis på bloddyskrasi. Forsiktighet må utvises ved følgende tilstander: Svekket leverfunksjon, pulmonær sykdom spesielt astma, tidligere myo- eller perikarditt, eksisterende mage- eller duodenalsår og hos pasienter som tidligere har hatt bivirkninger av sulfasalaziner. Behandlingen bør avsluttes umiddelbart ved magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett.

Ta kontakt med Ann-Elin Selbekk på tlf: 900 82 081 eller Ingunn Skeie på tlf: 900 60 952 Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma | Tel: +46 8-704 77 40 | nordicinfo@tillotts.com | www.tillotts.se

PM-Asa-NO-00039. THAU

Vanlige bivirkninger (≥1/100 til <1/10) Gastrointestinale: Dyspepsi Hud: Utslett

NYTT FRA GASTROMILJØET

Fordypningsoppgaver fra videreutdanningen i gastrosykepleie De nye gastrosykepleierne har nettopp fullført sitt studieløp. På sidene som følger kan du få en oversikt over noen av fordypningsoppgavene de har arbeidet med. Emnene er varierte, interessante og grundig studert. Vi presenterer her abstraktene, og håper vi kan komme tilbake med mer utfyllende artikler i senere utgaver av bladet. Vi håper også at vi vil få anledning til å presentere resten av abstraktene.

Forebygging av hepatisk encefalopati hos pasienter med levercirrhose Ved student Aina Vareide Haug, Sykehuset Levanger, ainahaug@hotmail.com Veileder Marit Hegg Reime

Bakgrunn: Cirrhose er en kronisk leversykdom hvor irreversible arrdannelser har utviklet seg over tid. Med levercirrhose kommer ubehagelige symptomer og komplikasjoner. En alvorlig, men reversibel komplikasjon er hepatisk encefalopati (HE). HE er en nevropsykiatrisk forstyrrelse som krever spesialistoppfølging. Patogenesen kan relateres til faktorer som nevrotoksisk effekt av ammoniakk, unormal signaloverføring, astrocytt-hevelse og betente cytokiner. Hensikt: Oppgavens hensikt er å avdekke hva forskning og evidensbaserte retningslinjer anbefaler for å forebygge utvikling av HE hos pasienter med levercirrhose. Metode: Metoden er litteraturstudie med bruk av tematisk analyse. PICO er brukt for å finne relevante søkeord. Det er søkt i faglitteratur på nett, i bøker, og i databasene Cochrane Library, Epistemonikos, Cinahl, Medline og UpToDate i perioden november 2019 – januar 2020.

GASTROSKOPET • 2/2020

Resultat: Litteraturstudien har inkludert ett kunnskapsbasert oppslagsverk, fem systematiske oversikter, tre systematiske oversikter med meta-analyse og fire randomiserte kontrollerte studier. Dagens behandlingsmetode er basert på hypotesen om at ammoniakk-økning spiller en viktig rolle i utvikling av HE. Følgende tiltak er anbefalt: Disakkarider, orale antibiotika, L-ornithine-L-aspartate (LOLA), forgrenede aminosyrer (BCAA), probiotika og ernæringsterapi. Disakkarider (laktulose) framstår som førstevalget, og studier peker på at kombinasjonsbehandling med rifaximin gir bedre effekt enn laktulose og rifaximin alene. Probiotika og BCAA har forebyggende effekt på utvikling av HE, men ikke bedre enn laktulose ved sammenligning. Kombinasjonsbehandling laktulose/probiotika har gode studieresultater. LOLAbehandling har få bivirkninger og viser bedring av synlig HE mot placebo/ingen behandling. Konklusjon: Laktulose og rifaximin gir gode resultater alene, men bedre når testet sammen, og kombinasjonsbehandling er derfor anbefalt. Probiotika, BCAA og LOLA har effekt på tilbakevendende HE, men ikke bedre enn laktulose. Kombinasjonen probiotika og laktulose viser lovende resultater. Ernæringsterapi med proteiner og komplekse karbohydrater er anbefalt. Det sees ett behov for flere studier som tester probiotika, BCAA og LOLA. Nøkkelord: Hepatisk encefalopati, levercirrhose, ammoniakk, leversvikt, sykepleie, behandling.

Cochrane Library og Eric. Sjekklister fra kunnskapsbasert praksis på Helsebiblioteket ble brukt for å vurdere metodisk kvalitet for de ulike forskningsdesign.

«På hvilken måte har sykepleiers informasjon før og underveis ved en koloskopiundersøkelse betydning for pasientens smerteopplevelse?»

Resultat: Det ble inkludert 15 studier og et klinisk oppslagsverk. Studiene viser at det er sammenheng mellom smerter ved koloskopi og engstelse, der engstelse kan forsterke smerteopplevelsen. Sykepleiers informasjon, samt hvordan informasjonen presenteres, både verbalt og nonverbalt, er viktig for å redusere engstelse hos pasienten. Informasjonen bør være individuelt tilpasset, bør inneholde detaljerte beskrivelser av selve prosedyren, samt sensorisk informasjon som beskriver hva pasienten kan oppleve av lukter, lyder, følelser eller kan se under koloskopien. Enkelt språk bør anvendes slik at pasientene kan forstå informasjonen. Konstant ro under prosedyren og avledning med hverdagssnakk er av betydning for pasientens smerteopplevelse. Sykepleier bør identifisere pasienter som er i risikogruppen for å oppleve smerter ved koloskopi, som er kvinner, eldre og engstelige pasienter.

Ved Caroline Dille Båtnes, Sykehuset Namsos carolinedille.batnes@hnt.no

Bakgrunn: Koloskopi er en undersøkelse av hele tykktarmen. I Norge utføres koloskopi ofte uten sedasjon og undersøkelsen kan oppleves smertefull. Årsaksfaktorer til forekomst av smerter kan være fysiske forhold grunnet tekniske vanskeligheter ved koloskopi eller bruk av CO2 gass, men også psykiske forhold grunnet engstelse for undersøkelsen.

Konklusjon: Forskning viser at sykepleiers informasjon før og under koloskopi er av betydning for pasientens smerteopplevelse ved koloskopi. Måten sykepleier presenterer informasjonen på, både verbalt og nonverbalt, at sykepleier har kunnskap om koloskopi og at informasjonen er individuelt tilpasset, er av betydning.

Hensikt: Undersøke om sykepleiers informasjon før og under en koloskopi kan redusere smerteopplevelsen hos pasienten. Metode: Fordypningsoppgaven er en litteraturstudie. Det er utført søk i seks ulike søkemotorer i perioden november 2019 til mars 2020; UpToDate, Medline, Pubmed, Epistemonikos,

Nøkkelord: Informasjon, smertelindring, koloskopi, sykepleier.

«Hvilke informasjonsmetoder har vist seg mest effektive for ambulante pasienter slik at de møter tilstrekkelig tømt til koloskopi?»

tømming og ved selve undersøkelsen. Sekundært å redusere ventelisten, ved å unngå gjentatte undersøkelser.

Ved Ing-Ping Shieh. St. Olavs Hospital, Trondheim, Veileder Vivian Jeanette Leirmo Haugland

Resultat: Forbedret informasjon slik som nytt oppdatert instruksjonshefte, personlig undervisning ansikt til ansikt eller via telefonsamtale, tegneserier, video, digital nettbasert automatisk kortmeldingstjeneste (SMS), sosiale applikasjoner via smarttelefon, ekstra muntlig forklaring, har økt kvaliteten av pasientenes tarmtømming.

Metode: Litteraturstudie basert på innsamlede data fra ulike databaser. Jeg har søkt etter oppslagsverk, retningslinjer og systematiske oversiktsartikler med eller uten meta-analyse og RCT-studier. Litteratursøket ble utført fra oktober 2019 til februar 2020 i Helsebiblioteket, Pyramidesøk, UpToDate, Google Scholar, Eric, Epistemonikos, CINAHL, The Cochrane Library og Medline (Ovid).

Bakgrunn: Inadekvat tarmtømming er et velkjent problem blant ambulante pasienter som gjennomfører koloskopiundersøkelser. Flere internasjonale studier om tømmingsveiledning har stilt spørsmål ved kommunikasjonsmetoder og pasientkunnskap. Som gastrosykepleiere har vi ansvar for å øke vår kommunikasjonskompetanse, slik at vi møter pasientens behov for tømmingsveiledning, og kommuniserer med pasienten ved hjelp av effektive metoder for etterlevelse av adekvat tarmforberedelse før koloskopi.

Konklusjon: Litteraturstudien viser at alle forsterkede informasjonsmetoder øker kvaliteten på tarmtømmingen i større eller mindre grad. Gastrosykepleieren må velge metode basert på tilgjengelige ressurser i sin praksis, og tilpasset den pasientpopulasjonen som er målgruppen. Det er vanskelig å si hvilken enkeltkomponent som er mest effektiv. Videre forskning kan avklare dette.

Hensikt: Kartlegge hvordan ulike informasjonsmetoder kan bidra til at pasientene får ren tarm ved første forsøk, og dermed spare dem for unødvendig ubehag, både under

Nøkkelord: Koloskopi, tarmtømming, forberedelse, informasjon, undervisning, digitale kommunikasjon

GASTROSKOPET • 2/2020

NYTT FRA GASTROMILJØET

Hvordan påvirker korreksjon av jernmangel eller jernmangelanemi med ulike administrasjonsformer av jerntilskudd livskvaliteten hos pasienter med IBD? Ved Marte Eide Jahnsen Akershus Universitetssykehus marte.eide.jahnsen@ahus.no

Bakgrunn: Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) omfatter to hovedgrupper, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Forekomsten av IBD er økende spesielt i den vestlig verden og i dag er det ca. 40000 personer i Norge som er rammet. Sykdommen debuterer oftest i 20-30 års alderen og det finnes ingen kurativ behandling. Jernmangelanemi er en velkjent komplikasjon og ses hyppig hos pasienter med IBD. I studier er det blitt påvist hos inntil 76% av pasientene. Jernmangelanemi med tilhørende symptomer kan påvirke pasientenes funksjonsnivå og medføre redusert livskvalitet. Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å belyse hvilken effekt normalisering av jernstatus har på livskvaliteten hos pasienter med IBD og sammenligne ulike administrasjonsformer av jerntilskudd hos denne pasientgruppen.

Hvordan kan gastrosykepleier veilede pasienter med alkoholisk levercirrhose slik at de tar medansvar for å forebygge sykdomsprogresjon? Ved Aina Therese Drengenes, Haraldsplass Diakonale Sykehus, aina_therese_89@hotmail.com & Linda Maria Bird, Haukeland Universitetssjukehus, linda_2776@hotmail.com Veileder Marit Hegg Reime.

GASTROSKOPET • 2/2020

Metode: Jeg har brukt systematisk litteraturstudie som metode for å belyse hensikten med denne studien. Utvalgte søkeord som er relevante har blitt anvendt til søk i følgende databaser: Epistemonikos, PubMed, OVID Medline og Cinahl. På bakgrunn av gjennomførte søk har jeg valgt å inkludere åtte kvantitative, og to kvalitative artikler. Alle artiklene er av høy kvalitet og publisert i anerkjente tidsskrifter. De er også vurdert av database for statistikk om høyere utdanning (NSD). Resultat: Hovedfunnet i denne litteraturstudien er at korreksjon av jernmangel, med eller uten anemi, har en positiv innvirkning på en rekke ulike symptomer, som igjen fører til bedret livskvalitet hos pasientene. Intravenøs jernbehandling har raskere og bedre effekt hos pasienter med IBD sammenlignet med per oral jernbehandling. I tillegg gir intravenøs jernbehandling mindre bivirkninger og påvirker ikke inflammasjonen i tarmen. Konklusjon: Normalisering av jernstatus fører til bedret livskvaliteten hos IBD pasienter med påvist jernmangel og/eller jernmangelanemi. Best og raskest resultat oppnås med intravenøs jernbehandling som derfor bør være den foretrukne behandlingsmetoden hos flertallet av disse pasientene. Nøkkelord: IBD, inflammatorisk tarmsykdom, jernmangel, jernmangelanemi, livskvalitet.

Bakgrunn: Det har gjennom 200 år vært en kjent sammenheng mellom alkohol og leverskade. Leverskade forårsaket av alkohol sies å være en irreversibel tilstand, men ved alkoholavholdenhet vil leverfunksjonen kunne bedres betraktelig. Hensikten med behandlingen av levercirrhose er å bevare leverfunksjonen best mulig og minimalisere komplikasjonene som vil oppstå og som kan få alvorlige konsekvenser for pasienten. Hensikt: Hensikten med litteraturstudien er å undersøke hvordan gastrosykepleier kan veilede pasienter med alkoholisk levercirrhose slik at de tar medansvar for å forebygge sykdomsprogresjon. Metode: Det ble gjort et litteratursøk i databasene Cinahl, Epistemonikos, Helsebiblioteket, Cochrane Library, Medline,

PubMed og SveMed+. Søkene ble utført i tidsrommet november 2019 til januar 2020.

medansvar. I tillegg tar flere av studiene for seg viktigheten av alkoholavholdenhet, da en av hovedbarrierene for pasientopplæring og etterlevelse er pågående alkoholmisbruk.

Resultat: Syv artikler og tre kliniske retningslinjer ble inkludert i litteraturstudien. Det er gjort lite forskning på sykepleie til pasienter med levercirrhose, men de siste årene har fokuset rundt denne pasientgruppen økt. Studiene fremhever viktigheten av god informasjon og tett oppfølging fra sykepleier. Flere av studiene påpeker at kunnskapsnivået hos pasienter med levercirrhose er for lavt. Det viser viktigheten av at pasienten kjenner til årsaker til levercirrhose og komplikasjoner sykdommen medfører, i tillegg til tiltak og metoder for å forebygge sykdomsprogresjon. Ved at sykepleier bruker veiledningsmetodene MI og empowerment kan pasientetterlevelsen bedres. Disse veiledningsmetodene har vist seg å være gode hjelpemiddel for å få pasienten til å ta

Konklusjon: Oppfølging og veiledning fra gastrosykepleier vil kunne ha positiv effekt på pasientens kunnskap om levercirrhose, komplikasjoner og håndtering av disse. Veiledningsmetoder som MI og empowerment bidrar til at pasienten involveres og tar medansvar for egen helse, som vil føre til bedre adherence og forebygge sykdomsprogresjon. Opplæring av pasienter gjennom sykepleiekonsultasjoner og informasjonsbrosjyrer er en kostnadseffektiv metode, som vil kunne være fordelaktig for både pasient og samfunn. Nøkkelord: Levercirrhose, alkohol, veiledning, sykepleie, brukermedvirkning

perioden januar – mars 2020. Artiklene man avdekket ble analysert ved hjelp av helsebiblioteket sine sjekklister for systematiske oversikter og RCT- studier.

Hjelp til selvhjelp som veiledningsmetode for å styrke IBD pasientens mestringskompetanse

Resultat: Man avdekket fem studier ved hjelp av PICO søk som møtte inklusjonskriteriene. Hovedtyngden av forskningsartikler synes dog å omhandle medikamentell og kirurgisk behandling. Når det kommer til forskning på veiledningsmetoder skiller self-management seg ut som en myndiggjørende egenskap, som kan påvirke hvordan individet håndterer livet med en kronisk sykdom.

Ved Vibekke Mykkeltvedt, vibekke.mykkeltvedt@helse-bergen.no, Voss sykehus. Veileder Vivian Jeanette Leirmo Haugland.

Konklusjon: ECCO Guideline anbefaler at gastrosykepleier i møte med IBD pasienter praktiserer self-management selv om det ikke har latt seg dokumentere at denne teorien har langvarig effekt. Gjennom de inkluderte studiene har man forsøkt å sammenfatte og analysere faktorer rundt forhold som gastrosykepleier må være bevisst på i veiledningen av IBD pasienten, for å styrke pasientens evne til selvhjelp. Videre forskning innenfor self-management bør i større grad fokusere på pasient tilpasset oppfølging og bruk av interaktive verktøy. Mange kronisk syke pasienter kan ha positiv effekt av tettere oppfølging, i form av telefonisk kontakt med gastrosykepleier for slik å styrke pasientens mestring i det daglige livet.

Bakgrunn: Norge er et av landene i Europa med høyest forekomst av kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Sykdommen debuterer ofte sent i ungdomsårene eller tidlig i voksenlivet. Mange med IBD må i perioder av livet sette både utdanning, jobb, familieplanlegging og det sosiale livet på vent. Medikamentell behandling har som hensikt å holde sykdommen i remisjon og unngå følgetilstander. For å oppnå dette trenger denne pasientgruppen tett oppfølging av helsevesenet. Hensikt: Dette litteraturstudiet har som hensikt å utforske hvilken veiledningsmetode gastrosykepleier kan benytte i konsultasjoner med IBD pasienter. Dette med formål om å styrke pasientens mestringskompetanse. Hvilken kunnskap bør gastrosykepleier ha for å best forstå IBD pasientens behov og bekymringer.

Nøkkelord: Inflammatory Bowel Disease, Nurs, Counseling, Patient education, Guidance, Guiding.

Metode: Gjennom dette litteraturstudiet, gjennomførte man et systematisk pyramidesøk I databasene BMJ Best Practice, UpToDate, Epistemonikos, MEDLINE, Embase og CINAHL i

GASTROSKOPET • 2/2020

NYTT FRA GASTROMILJØET

Hva er gjeldende kunnskapsbaserte råd for væske og ernæring til pasienter med kort tarm syndrom etter kirurgi, og hvordan kan gastrosykepleier tilrettelegge for at tilfredsstillende ernæringsstatus opprettholdes? Ved Tina Charlotte Oldebråten Hansen, Gastrokirurgisk post 3, Haukeland Universitetssjukehus, tina-c@online.no

Bakgrunn: Pasienter med kort tarm syndrom (KTS) har store utfordringer med å opprettholde ernæringsstatus, noe som resulterer i vekttap, underernæring og dehydrering. Det er viktig at gastrosykepleier kan gi kunnskapsbaserte råd ut fra hvilke tarmsegmenter som er fjernet, slik at pasienten opprettholder god ernæringsstatus etter utskrivelse fra sykehuset.

Metode: Det er brukt litteraturstudie som metode. Pasientgruppen som inngår i studien, er voksne pasienter som har fått kort tarm syndrom på grunn av kirurgi på tynntarmen. Det er søkt etter kliniske oppslagsverk, systematiske oversikter, metaanalyser, retningslinjer, og randomiserte kontrollerte studier. Resultat: Pasienter som får kort tarm syndrom på grunn av kirurgi, står i fare for å få en rekke komplikasjoner. Tema som trekkes frem fra inkluderte artikler, er ernæringens påvirkning av adaptasjonsprosessen, komplikasjoner ved kort tarm syndrom, parenteral ernæring versus oral ernæring, væsketerapi og elektrolytter, psykososiale konsekvenser og tverrfaglig oppfølging av pasienter med kort tarm syndrom. Konklusjon: For å gi pasienter med kort tarm syndrom kunnskapsbaserte råd om ernæring, må gastrosykepleier holde seg faglig oppdatert på ny forskning og anbefalte retningslinjer. Pasienter med kort tarm syndrom er en kompleks pasientgruppe som trenger kompetent oppfølging av et tverrfaglig team. Et slikt tilbud kan gjøre det lettere for pasienten å tilpasse seg en ny livssituasjon. Det er behov for kartlegging av hvor mange i Norge som har kort tarm syndrom, og oppretting av et pasientregister for denne gruppen er ønskelig. Nøkkelord: kort tarm syndrom, ernæring, sykepleie og retningslinjer.

Hensikt: Hensikten med litteraturstudien er å kartlegge hva som anbefales av ernæringsterapi til pasienter med kort tarm syndrom når ulike tarmsegment er fjernet.

Informasjonsbehovet til pasienter med ulcerøs kolitt som skal få stomi Ingvild Johansen Grønhaug og Tone Mangerøy, Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, ingvildgronhaug@gmail.com og tonemangeroy@gmail.com Veileder: Vivian Jeanette Leirmo Haugland

Bakgrunn: Ulcerøs kolitt er en autoimmun sykdom som presenterer seg med hyppige, blodige og slimete avføringer. Sykdommen forekommer hos ca. 250 pr. 100 000 i befolkningen og forekomsten er økende. Ved akutt alvorlig ulcerøs kolitt er risikoen for kolektomi opp mot 30%. Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å undersøke hvilken informasjon som er viktig for pasientene med ulcerøs kolitt som skal få permanent eller midlertidig ileostomi.

GASTROSKOPET • 2/2020

Metode: Det ble gjennomført litteratursøk i kunnskapspyramiden og deretter i ulike databaser i januar 2020. Det ble brukt PICO-skjema for å komme frem til søkeord og MeSH for å komme fram til de engelske søkeordene. Tre enkeltstudier, 3 artikler fra UpToDate og N-ECCO guidelines ble brukt for å belyse problemstillingen. Det ble brukt sjekklister fra helsebiblioteket for å kvalitetssikre studiene. Resultat: Resultatene fra artiklene viser at pasientene ønsker mer informasjon om dagliglivet med stomi og at denne informasjonen helst skal komme fra en likeperson. Studiene blant sykepleiere og leger viser også at det er noe uenighet om når informasjon om kirurgi skal presenteres for pasienten. Konklusjon: Resultatene viser at pasientene selv ønsket mer informasjon om dagliglivet med stomi. Sentralt for gastrosykepleieren er at helsepersonell gjerne fokuserer for mye på selve operasjonen og det postoperative forløpet. Pasientene uttrykker stort behov for å få snakke med likeperson da de kan gi mer informasjon om hvordan selve hverdagen med stomi er.

Nasjonalt IBD-møte for sykepleiere 10. september 2020 AVLYST pga corona: Møtet i 2019 samlet over 70 deltakere og vi satser på nytt møte i 2021.

ESGENA/UEGW Amsterdam 10.–14. oktober 2020 Påmelding/program: https://www.ueg.eu/week/ueg-week-2020/

Følg med for oppdatert informasjon på faggruppens nettsider: http://www.nsf.no/faggrupper/ gastroenterologi

Kongressen avholdes i år virtuelt, men krever påmelding slik som tidligere. Følg med på nettsiden for oppdatert informasjon.

Se også: www.nsf.no/kurs-og-konferanser for lokale og nasjonale kurs og k onferanser i NSF-regi.

Manufactured for Life

Endotech

www.endotech.no

En ledende leverandør av endoskopisk utstyr til norske helseforetak En ledende leverandør av endoskopisk utstyr til norske helseforetak

MØTER/KONGRESSER

Oversikt over nasjonale og internasjonale møter/kongresser 2020

Entyvio «Takeda» C

Immunsuppressivt middel.

ATC-nr.: L04A A33

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 300 mg: Hvert hetteglass inneh.: Vedolizumab 300 mg, L-histidin, L-histidin-monohydroklorid, L-argininhydroklorid, sukrose, polysorbat 80. Indikasjoner: Voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor konvensjonell behandling eller en TNF-α-antagonist. Dosering: Igangsettes og følges opp av helsepersonell med erfaring med ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Pasienten bør få utlevert pakningsvedlegg og pasientkort. Ulcerøs kolitt: Voksne: 300 mg ved uke 0, 2, og 6, deretter hver 8. uke. Fortsettelse revurderes nøye hos pasienter som ikke viser effekt innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Hos pasienter som responderer kan kortikosteroider reduseres/seponeres. Crohns sykdom: Voksne: 300 mg ved uke 0, 2, 6, deretter hver 8. uke. Pasienter som ikke har vist respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter. Behandlingen bør avsluttes hvis det ikke er sett effekt innen uke 14. Noen pasienter som har fått redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Hos pasienter som har respondert kan kortikosteroider reduseres/seponeres. Fornyet behandling (begge indikasjoner): Voksne: Ved avbrutt behandling og behov for gjenoppstart, kan dosering hver 4. uke vurderes. Perioden med behandlingsavbrudd i kliniske studier varte inntil 1 år og effekt ble gjenvunnet uten økning i uønskede reaksjoner. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyre-/ leverfunksjon: Ikke undersøkt, doseanbefalinger kan ikke gis. Barn og ungdom 0-17 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig. Tilberedning/ Håndtering: Skal rekonstitueres og fortynnes før administrering, se pakningsvedlegg. Skal ikke blandes med andre legemidler. Administrering: Gis som i.v. infusjon over 30 minutter. Pasienten overvåkes under og etter infusjon. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose (TB), sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML). Forsiktighetsregler: Skal bare administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å håndtere akutte overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi. Egnet overvåkning og medisinske støttetiltak skal være tilgjengelig for øyeblikkelig bruk. Pasienten observeres kontinuerlig under hver infusjon. Ved de 2 første infusjonene bør de også observeres i 2 timer etter at infusjonen er avsluttet. For alle påfølgende infusjoner bør pasienten observeres i ca. 1 time etterpå. Infusjonsrelaterte reaksjoner: Hvis alvorlig infusjonsrelatert, anafylaktisk eller lignende reaksjoner forekommer, skal administrering avbrytes umiddelbart og egnet behandling igangsettes. Ved mild til moderat infusjonsrelatert reaksjon, kan infusjonshastigheten reduseres eller avbrytes, og egnet behandling igangsettes. Så fort en mild til moderat infusjonsrelatert reaksjon gir seg, skal infusjonen fortsette. Forbehandling vurderes før neste infusjon ved tidligere mild til moderat infusjonsrelatert reaksjon. Infeksjoner: Behandling skal ikke startes opp ved aktive alvorlige infeksjoner før infeksjonene er under kontroll. Ved alvorlig infeksjon under vedolizumabbehandlingen, skal det vurderes om vedolizumab ikke skal gis. Forsiktighet utvises ved vurdering av behandling hos pasienter med kontrollert, kronisk, alvorlig infeksjon eller tidligere tilbakevendende alvorlige infeksjoner. Pasienter følges nøye opp mht. infeksjoner før, under og etter behandling. Før behandling må pasienter tuberkulosescreenes. Hvis latent tuberkulose diagnostiseres, må anti-tuberkulosebehandling startes før vedolizumab. Hos pasienter diagnostisert med tuberkulose under vedolizumabbehandling, skal vedolizumab seponeres inntil tuberkuloseinfeksjonen er opphørt. Noen integrinantagonister og immunsuppressiver er forbundet med progressiv multifokal leukoencefalopati (PML), en sjelden og ofte fatal opportunistisk infeksjon. Pasienten skal overvåkes for nye eller forverrede nevrologiske symptomer, som beskrevet i opplæringsmateriell, og nevrologisk henvisning vurderes ved symptomer. Pasienten skal få et pasientkort. Hvis PML mistenkes, må vedolizumab avbrytes midlertidig. Hvis det bekreftes, må behandling avsluttes permanent. Maligniteter: Immunmodulerende midler kan øke risikoen for malignitet. Studier antyder så langt ikke økt risiko for malignitet ved vedolizumabbehandling. Tidligere og samtidig bruk av biologiske preparater: Ingen vedolizumabdata er tilgjengelig for pasienter tidligere behandlet med natalizumab eller rituksimab og forsiktighet utvises. Pasienter som tidligere har vært eksponert for natalizumab bør vente minimum 12 uker før vedolizumabbehandling, hvis ikke annet er indisert. Ingen kliniske data på samtidig bruk av vedolizumab og biologiske immunsuppressiver er tilgjenglig og vedolizumab anbefales ikke hos disse pasientene. Levende og orale vaksiner: Individer eksponert for vedolizumab hadde lavere serokonversjonsrater etter å ha fått inaktivert oral koleravaksine, mens raten av beskyttende immunitet mot hepatitt B-virus hos individer som fikk 3 doser i.m. rekombinant hepatitt B-antigen ikke ble redusert. Påvirkning på andre orale og nasale vaksiner er ukjent. Det anbefales at alle pasienter oppdateres med all immunisering før vedolizumabbehandling. Ikke-levende vaksiner kan gis under behandling. Det finnes ikke data på sekundær overføring av infeksjon av levende vaksiner hos pasienter som får vedolizumab. Influensavaksinering bør skje på linje med rutine i klinisk praksis. Andre levende vaksiner kan administreres samtidig med vedolizumab kun hvis nytten klart overveier risikoen. Induksjon av remisjon ved Crohns sykdom: Dette kan ta 14 uker og skal tas i betraktning, særlig hos pasienter med alvorlig aktiv sykdom og som ikke tidligere er behandlet med TNF-α-antagonister.

Vedolizumab administrert uten samtidig kortikosteroider kan være mindre effektiv for induksjon av remisjon ved Crohns sykdom, enn når gitt til pasienter som allerede får kortikosteroider (uavhengig av samtidig behandling med immun modulatorer). Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og brukemaskiner, siden svimmelhet er rapportert hos et lite antall pasienter. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Levende vaksiner, særlig orale, skal brukes med forsiktighet. Data antyder at samtidig inntak av kortikosteroider, immunmodulatorer (azatioprin, 6-merkaptopurin og metotreksat) og aminosalisylater ikke har effekt av klinisk betydning på vedolizumabs farmakokinetikk. Vedolizumabs effekt på farmakokinetikken til legemidler som ofte administreres samtidig, er ikke undersøkt. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter. Skal kun brukes hvis nytten klart oppveier potensiell risiko både for mor og foster. Kvinner i fertil alder bør bruke sikker prevensjon under, og i minst 18 uker etter avsluttet behandling. Amming: Vedolizumab er påvist i human morsmelk. Effekten på spedbarn er ukjent. Ved bruk hos ammende skal fordel av behandling for moren og potensiell risiko for spedbarnet tas i betraktning. Fertilitet: Ingen data. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Nasofaryngitt. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Analabscess, analfissur, kvalme, dyspepsi, obstipasjon, abdominal utspiling, flatulens, hemoroider. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Utslett, kløe, eksem, erytem, nattesvette, akne. Infeksiøse: Bronkitt, gastroenteritt, øvre luftveisinfeksjoner, influensa, sinusitt, faryngitt. Luftveier: Orofaryngeale smerter, nesetetthet, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, ryggsmerter, muskelsvakhet, fatigue, smerter i ekstremiteter. Nevrologiske: Parestesi. Øvrige: Pyreksi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Follikulitt. Infeksiøse: Luftveisinfeksjoner, vulvovaginal candidiasis, oral candidiasis, herpes zoster. Øvrige: Reaksjoner på infusjonsstedet, infusjonsrelatert reaksjon, frysninger, kuldefølelse. Svært sjeldne (<1/10 000): Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk. Infeksiøse: Pneumoni. Øye: Tåkesyn. Overdosering/Forgiftning: Doser opptil 10 mg/kg (ca. 2,5 × anbefalt dose) er gitt. Ingen dosebegrensende toksisitet ble sett. Se Giftinformasjonens anbefalinger L04A A33 på www.felleskatalogen.no. Egenskaper: Klassifisering: Tarmselektivt immunsuppressivt humanisert mono-klonalt antistoff. Virkningsmekanisme: Binder seg spesifikt til α4β7-integrin, som fortrinnsvis uttrykkes i tarmsøkende T-hjelpelymfocytter. Ved binding til α4β7 hos visse lymfocytter, hemmer vedolizumab adhesjon av disse cellene til mukosalt addressincelleadhesjonmolekyl-1 (MAdCAM-1) i slimhinner, men ikke til vaskulærcelleadhesjonmolekyl-1 (VCAM-1). MAdCAM-1 utrykkes hovedsakelig i endotelceller i tarmen og spiller en kritisk rolle i transport av T-lymfocytter til vev i mage-tarmkanalen. Vedolizumab binder ikke til, eller hemmer funksjonen til α4β1- og αEβ7-integriner. Proteinbinding: Ikke undersøkt, men forventer ingen binding. Fordeling: Vd trolig ca. 5 liter. Passerer ikke blod-hjerne-barrieren. Halveringstid: Totalclearance ca. 0,157 liter/dag. Serum t1/2 på 25 dager. Metabolisme: Lineær farmakokinetikk ved serumkonsentrasjoner >1 µg/ml. Utskillelse: Eksakt eliminasjonsvei er ukjent. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) i ytter-emballasjen beskyttet mot lys. Rekonstituert eller fortynnet oppløsning skal ikke fryses. Rekonstituert oppløsning er stabil ved oppbevaring i hetteglasset i 8 timer ved 2-8°C. Fortynnet oppløsning er stabil i infusjonspose i 12 timer ved 20-25°C eller 24 timer ved 2-8°C. Den kombinerte stabiliteten i hetteglass og infusjonspose er totalt 12 timer ved 20-25°C eller 24 timer ved 2-8°C. Pakninger og priser (pr 30.03.2020): 20 ml (hettegl.) 24854,40 NOK. Basert på SPC godkjent: 20.02.2019.

REFERANSER 1. 2. 3.

Sands BE, Peyrin-Biroulet L, Lofthus EV et al. Vedolizumab versus Adalimumab for Moderate-to-severe Ulcerative Colitis. N Engl J Med 2019; 381:1215-1226. Online supplement, Fig. S10 Sands BE, Peyrin-Biroulet L, Lofthus EV et al. Vedolizumab versus Adalimumab for Moderate-to-severe Ulcerative Colitis. N Engl J Med 2019; 381:1215-1226 Entyvio (vedolizumab) SPC (20.02.2019) avsnitt 4.1, 4.3-4.6 og 4.8, www.legemiddelsok.no

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no • NO/EYV/0320/0047/13504 • Utarbeidet mars 2020

ITY

KORT

SIGNIFIKANT FLERE ENTYVIO (VEDOLIZUMAB)-PASIENTER OPPNÅDDE FRAVÆR AV HISTOLOGISK SYKDOMSAKTIVITET VERSUS HUMIRA (ADALIMUMAB)-PASIENTENE1

OM VA

VARSITY er den første studien som direkte sammenligner to biologiske legemidler ved ulcerøs kolitt

BAKGRUNN2 På tross av et økende antall nye behandlingsmuligheter innenfor ulcerøs kolitt (UC), var det før VARSITY-studien ikke utført noen direkte sammenligninger mellom biologiske legemidler i denne pasientgruppen.

MINIMAL HISTOLOGISK SYKDOMSAKTIVITET VED UKE 521 60

Geboes Score <3.2 ∆ = 19,6 (95 % KI, 13,8, 25,5)

Robarts (RHI) Score <5 ∆ = 16,6 (95 % KI, 10,0, 23,1)

Entyvio

33,4

Humira 20

Pasienter %

42,3 40

25,6 20

13,7 0

383

386

383

386

Figurene modisiert av Takeda

RHI, Robarts Histopathology Index;. Patients with missing data to determine endpoint status were considered as treatment failure, Prespecified analysis. Absence of active histologic disease = minimal histologic disease activity.

VIKTIG INFORMASJON OM ENTYVIO (VEDOLIZUMAB)3 Indikasjon: Voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor konvensjonell behandling eller en TNFα‑antagonist. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller noen av hjelpestoffene. Aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose, sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML). Advarsler og forsiktighetsregler: Vedolizumab skal bare administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å håndtere akutte overfølsomhetsreaksjoner inklusiv anafylaksi, hvis de oppstår. Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon: Levende vaksiner, særlig levende orale vaksiner, skal brukes med forsiktighet samtidig med Entyvio. Graviditet: Det er begrenset mengde med data på bruk av vedolizumab hos gravide kvinner. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av Entyvio under graviditet, såfremt ikke nytten klart oppveier enhver potensiell risiko for både mor og foster. Hyppigst rapporterte bivirkninger: Infeksjoner (som nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine, kvalme, feber, fatigue, hoste og artralgi. For komplett liste av kjente bivirkninger, se Felleskatalogtekst eller SPC.

STØTTEFOND

STØTTEFOND Hensikten med støttefondet er å bidra økonomisk slik at enkeltmedlemmer i faggruppa kan reise til forskjellige kongresser. Fondets finanser består av midler gitt av legemiddelog utstyrsleverandører som jobber innenfor det gastroenterologiske fagområdet. Fondets midler styres av faggruppens aktuelle styre, og s tyret avgjør hvem som får innvilget støtte.

Styret takker for bidrag gitt i 2019: Ferring legemidler AS 15 000 kr Inclino AS 6 000 kr Endo Tech AS 5 000 kr Ønsker du å bidra til støttefondet 2020, kan melding sendes til kasserernsffsg@gmail.com.

NSF/FSG

Julie Hellan Kasserer i NSF/FSG

NSF/FSG NSF/FSG er en faggruppe av sykepleiere som jobber innen gastroenterologi. Faggruppen ble opprettet i 1978 av sykepleiere som jobbet med endoskopiske undersøkelser. I dag jobber medlemmene innen alle felt av gastroenterologien, på medisinske og kirurgiske sengeposter, på gastrolab og poliklinikker. Fra 2004 har faggruppen vært en del av Norsk Sykepleierforbund. Målet med faggruppen er å øke kunnskap om undersøkelses- og behandlingsmetoder, samt å stimulere til fagutvikling og sykepleieforskning innen gastroenterologi.

• Økonomisk støtte til: - Deltakelse på kongresser nasjonalt og internasjonalt - Videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie - Fagutviklingsprosjekter - Forskning

I februar hvert år arrangerer faggruppen Nasjonalt Fagmøte på Lillehammer. Dette er en fagkongress som går over tre dager. Årsmøte i faggruppen avvikles hvert annet år under Nasjonalt fagmøte. I september arrangerer vi nasjonalt I BD-møte for sykepleiere.

Innmelding i faggruppen kan gjøres ved å sende SMS med kodeordet gastro til 02409 eller på faggruppens nettside: https://www.nsf.no/faggrupper/gastroenterologi. På nettsiden finnes også mer informasjon om faggruppen.

Medlemskapet koster kr. 300,- pr år og gir følgende fordeler: • Medlemsbladet Gastroskopet tre ganger i året • Redusert kongressavgift ved Nasjonalt fagmøte

GASTROSKOPET • 2/2020

Følg oss på Facebook: NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi

Mini ONE® gastrostomiport Nye koblinger på mellomstykkene som nå er ENFIT og HYBRID Mellomstykke med vinklet kobling og y-port

LaLy Walldesign

Bolus med enkelt endestykke

Mellomstykke med vinklet kobling og y-port HYBRID

Brobekkveien 107 l 0582 Oslo l Tlf. 22 72 03 00 Fax 22 72 03 01 l post@kvinto.no www.kvinto.no

Det første tarmtømmingsmiddelet med kun 1L PEG1-3 PEG 3350, natriumaskorbat, natriumsulfat, askorbinsyre, natriumklorid og kaliumklorid

Mindre væske. Bedre tarmtømming.1*

Anbefalt i de nye ESGE** retningslinjene4

PLENVU®, pulver til oppløsning. Virkestoffer: Dose 1: Makrogol 3350, natriumsulfat (vannfritt), natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose A: Makrogol 3350, natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose B: Natriumaskorbat, askorbinsyre. Indikasjon: Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene, obstruksjon eller perforasjon i mage-tarm, ileus, lidelser i forbindelse med tømning av mage og tarm, fenylketonuri, glukose-6 fosfatdehydrogenase-mangel, toksisk megakolon. Advarsler og forsiktighetsregler: Administreres med forsiktighet til svake eller svekkede pasienter. Brukes med forsiktighet ved: nedsatt kvelningsrefleks, tendens til aspirasjon eller regurgitasjon, nedsatt bevissthet, alvorlig nyreinsuffisiens, hjerteinsuffisiens, risiko for arytmi, for eksempel pasienter som er under behandling for kardiovaskulære sykdommer eller som har thyroid sykdom, dehydrering, alvorlig akutt inflammatorisk lidelse. Ved eksisterende dehydrering skal denne korrigeres før bruk av Plenvu. Væskeinnholdet i Plenvu når det er rekonstituert med vann, erstatter ikke normalt væskeinntak, og tilstrekkelig væskeinntak må opprettholdes. Plenvu inneholder natrium og kalium, hvilket må tas i betraktning ved en kontrollert diett. Bivirkninger: Oppkast, kvalme, dehydrering, abdominal distensjon , anorektalt ubehag, abdominale smerter, overfølsomhet for legemidlet, hodepine, migrene, søvnighet, tørste, fatigue, asteni, kuldegysninger, smerter, verking, palpitasjon, sinustakykardi, forbigående blodtrykksøkning, hetetokter, forbigående økninger i leverenzymer, hypernatremi, hyperkalsemi, hypofosfatemi, hypokalemi, redusert bikarbonat, anion gap økt/redusert, hyperosmolær tilstand. Interaksjoner: Perorale legemidler som tas mindre enn 1 time før tarmtømming med Plenvu starter, kan skylles gjennom mage-tarmkanalen uten å bli absorbert. Fertilitet, graviditet og amming: Det er begrenset mengde data på bruk av Plenvu ved gravitet, amming og effekt på fertilitet. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av Plenvu under graviditet og amming. Dosering og administrasjonsmåte: Dose 1, Dose 2 dosepose A og Dose 2 dosepose B oppløses og inntatt som beskrevet i pakningsinnlegget. Se mer på www.legemiddelverket.no eller www.felleskatalogen.no. Pakninger og priser: Én pakning Plenvu inneholder tre doseposer beregnet til én enkelt behandling. Pakningen er unntatt fra reseptplikt. Det er fri prisfastsettelse. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Norgine BV, Antonio Vivaldistraat 150, 1083 HP Amsterdam, Nederland. Basert på SPC: 31.10.2019 NOR/PLV/1219/0055

NOR/PLV/1219/1049

MOVIPREP®, pulver til oppløsning. Virkestoffer: Dosepose A: Makrogol 3350, natriumsulfat, natriumklorid, kaliumklorid. Dosepose B: Askorbinsyre, natriumaskorbat. Indikasjon: Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm, f.eks. endoskopi eller røntgenundersøkelser. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene, gastrointestinal obstruksjon eller perforasjon, lidelser i forbindelse med tømning av mave og tarm (f.eks. gastroparese), ileus, fenylketonuri (på grunn av innholdet av aspartam), glukose-6 fosfatdehydrogenase-mangel (på grunn av innholdet av askorbat), toksisk megakolon som kompliserer alvorlige inflammatoriske tilstander i intestinalkanalen, inkludert Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Skal ikke administreres til bevisstløse pasienter. Advarsler og forsiktighetsregler: Administreres med forsiktighet til svake pasienter med dårlig helse eller pasienter med alvorlige kliniske svekkelser slik som: nedsatt kvelningsrefleks, tendens til aspirasjon eller regurgitasjon, nedsatt bevissthet, alvorlig nyreinsuffisiens (kreatininclearance < 30 ml/min), hjerteinsuffisiens (NYHA klasse III eller IV), risiko for arytmi, for eksempel pasienter som er under behandling for kardiovaskulære sykdommer eller som har thyroid sykdom, dehydrering, alvorlig akutt inflammatorisk lidelse. Bivirkninger: Svært vanlige: abdominalsmerter, kvalme, abdominal distensjon, anal irritasjon, utilpasshet, feber. Vanlige: søvnforstyrrelser, svimmelhet, hodepine, oppkast, dyspepsi, stivhet, tørst, sult. Mindre vanlige: dysfagi, unormale leverfunksjonsprøver, ubehagsfølelse.. Interaksjoner: Perorale legemidler bør ikke tas inntil 1 time før administrasjon av MOVIPREP®. Fertilitet, graviditet og amming: Der er ingen data på bruk av MOVIPREP® ved gravitet og amning og effekt på fertilitet. MOVIPREP® skal kun brukes dersom legen anser det som essensielt. Dosering og administrasjonsmåte: Dosepose A og dosepose B oppløses og inntatt som beskrevet i pakningsinnlegget. Se mer på www.legemiddelverket.no eller www.felleskatalogen.no. Pakninger og priser: Én pakning MOVIPREP® inneholder to poser beregnet til én enkelt behandling. Pakningen er unntatt fra reseptplikt. Der er fri prisfastsettelse. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Norgine BV Antonio Vivaldistraat 150 1083 HP Amsterdam Nederland. Representative: Norgine Norge A/S, Postboks 1935 Vika, 0125 Oslo Basert på SPC: 02.11.2018 NOR/MPR/1219/0089

Referanser: 1. Bisschops R, et al. Endoscopy 2018; doi: 10.1055/a-0638-8125 2. Schreiber S, et al. Endoscopy 2018; doi: 10.1055/a-0639-5070 3. DeMicco MP, et al. Gastrointest Endosc 2017; doi: 10.1016/j. gie.2017.07.047 4. Hassan C, et al. Endoscopy 2019; 51(8): 775-794.

* Bedre tarmtømming sammenlignet med MOVIPREP® ved splittdosering (p=0,014). Grad av tarmtømming ble vurdert ut i fra Harefield Cleansing Scale. ** ESGE: European Society of Gastrointestinal Endoscopy.

PLENVU, MOVIPREP, NORGINE and the sail logo are registered trademarks of the Norgine group of companies. Norgine Norge A/S Postboks 1935 Vika 0125 Oslo