Nytt fra gastromiljøet Lars – Petter Jelsness Jørgensen – Sykepleier og doktor

Lars – Petter Jelsness Jørgensen – Sykepleier og doktor

Intervjuet av Une Melby Hauge

Høsten 2011 forsvarte Lars – Petter Jelsness Jørgensen sin avhandling for graden ph.d. med Patient Reported Outcome (PRO) in Inflammatory Bowel Disease (IBD): the importance of fatigue, disease-related worries and Health-related Quality of Life.

Une Melby Hauge Vi i redaksjonen er glad for at han tok seg tid til å svare på noen spørsmål, slik at flere av våre lesere kan få vite litt mer om doktorgradsavhandlingen og mannen bak.

Først, kan du fortelle litt om deg selv? Jeg er 45 år, gift og har to barn – hvorav en på barneskole og en på ungdomsskole. Bakgrunnen min kommer fra studier i historie, etnologi og psykologi før jeg fattet interesse for sykepleie. Jeg studerte sykepleie ved Høgskolen i Oslo og avla senere mastergrad på samme sted med fokus på helserelatert livskvalitet ved diabetes type 2. I 2010 tok jeg videreutdanning i helseadministrasjon og forsvarte doktoravhandlingen ved Universitetet i Oslo i 2011. Klinisk har jeg jobbet i psykiatri, nevrologi, akuttmottak, intensivmedisin, gastrokirurgi og gastromedisinsk poliklinikk ved Sykehuset Østfold. På sistnevnte har jeg vært siden 2006. Etter disputas ble jeg ansatt som førsteamanuensis på Høgskolen i Østfold, deretter professor fra 2014. Hele tiden i klinisk kombinasjon. I 2017 ble jeg prorektor ved Høgskolen i Østfold og fra 2019 har jeg vært rektor.

Hvorfor valgte du nettopp dette temaet for doktorgradsavhandlingen din?

Tilfeldighetene ville ha det til at jeg ble invitert til å delta i et klinisk forskningsprosjekt som ble gjennomført ved gastromedisinsk poliklinikk ved Sykehuset Østfold, et prosjekt som rettet seg mot pasienter med IBD. Jeg var jo allerede kjent med pasientgruppen gjennom klinisk jobb og hadde hele tiden uttrykt ønske om å styrke egen forskningskompetanse. Når muligheten så kom – var jeg ikke vanskelig å be. I tillegg fantes det på dette tidspunktet ingen vitenskapelige publikasjoner som omhandlet fatigue ved IBD.

Hvilken metode brukte du? I denne studien benyttet vi kvantitative data, samlet fra en populasjon med IBD - pasienter på tre sykehus. I analysene benyttet vi både data fra inklusjonstidspunkt og data fra oppfølgingsstudien. Det ble benyttet kliniske data, labdata, aktivitetsparametere og spørreskjema. På denne måten kunne vi koble pasientrapporterte endepunkter og vurdere betydningen av faktorer som eksempelvis sykdomsaktivitet. Flere av spørreskjemaene var ei heller testet på en klinisk populasjon og det ble derfor vesentlig for oss å gjennomføre såkalt psykometrisk testing av disse, for å sikre validitet, reliabilitet og responsivitet.

Hvordan gikk du frem? Som stipendiat deltok jeg i datasamling og kvalitetssikring av data. I tillegg gjennomførte jeg alle analysene, samt fikk disse kvalitetssikret av en utmerket professor i statistikk som sykehuset Østfold hadde tilgang på. Skrivearbeidet tok opplagt lang tid, særlig til å begynne med. Man må tilvenne seg en helt ny form for skriftlig arbeid og det tok litt tid før jeg klarte å knekke koden, men etter første artikkel var mye gjort.

Jobbet du ut fra en eller flere problemstillinger? I så fall hvilken / hvilke?

Vi hadde ulike problemstilllinger som vi ønsket å få svar på. I prinsippet ulike problemstillinger knyttet til hver av de ulike artiklene som ble produsert, men i hovedsak tok problemstillingene utgangspunkt i hovedfokuset for avhandlingen, fatigue ved IBD. Vi kartla først forekomsten av fatigue og hvilke faktorer som var av betydning for økt grad av symptombyrde. I tillegg ønsket vi å undersøke helserelatert livskvalitet og engstelse/bekymringsnivå hos IBD pasienter med og uten kronisk fatigue.

Hva fant du ut? I avhandlingen fant vi at kronisk fatigue var to til tre ganger så forekommende hos pasienter med

IBD sammenlignet med bakgrunnsbefolkningen. Vi fant også at IBD pasienter med kronisk fatigue hadde en markant dårligere helserelatert livskvalitet og betydelig økt grad av engstelse og bekymring.

Møtte du på utfordringer underveis? Ja, ethvert forskningsprosjekt har utfordringer. For min del var det vel mest at det periodisk var vanskelig å finne støtte økonomisk og personlig i sykehuset for å utføre prosjektet. Men, takket være noen klarsynte ildsjeler, inkludert veiledere, ble utfordringene løst på en god måte. En annen utfordring var vel mer relatert til det faktum at læringskurven ble meget bratt.

Gjorde du noen funn som overrasket deg? JA, jeg vil jo si at det var overraskende å se hvor elendig livskvalitet pasienter med IBD og samtidig kronisk fatigue hadde. De nivåene vi fant var sammenlignbare med KOLS pasienter grad IV.

Hadde du samarbeidspartnere og støttespillere i arbeidet med avhandlingen? Mange! Veiledere, familie, avdelingssjef. Dessverre var ikke støtten fra egen profesjon alltid like god, men jeg hadde hele tiden god støtte fra medisinerne

Hva har du brukt doktorgraden til i ettertid? Jeg har fortsatt å forske innen dette temaet og også benyttet kompetansen inn mot andre kliniske populasjoner som DVT, lungeemboli etc. Totalt har jeg nå publisert et sted mellom 50 og 60 vitenskapelige artikler – og det er fortsatt like gøy hver gang! Endotech Det er sikkert mange som har lyst til å lese oppgaven din. Er den tilgjengelig noe sted? Jeg tror den lar seg bestille via bibliotekene, men jeg tror jammen jeg har noen eksemplarer på lager ogsåJ