Gynekologen om bioteknologiloven
Eggdonasjon – Gynekologiske perspektiver på ny bioteknologilov Etter en lang utredningsfase og en akuttfase som innebar montering av pleksiglass for å begrense smittefare, stemte Stortinget 26. mai 2020 endelig fram en modernisert bioteknologilov.
Hans Ivar Hanevik
Gynekolog og medlem av bioteknologirådet
Lederen av Bioteknologirådet, Ole Fridjof Norheim, uttalte i mai at lovarbeidet hadde gått både for sakte og for fort. I den treige fasen unnlot en serie av regjeringer å behandle bioteknologiloven i frykt for interne splittelser. I den hurtige fasen satt Frp, Ap og Sv utenfor regjering og skrev ny lovtekst i ekspressfart med tilhørende (svært) begrensa høringsrunder. Mangt kan sies om prosessen, men uansett er situasjonen nå at mye beslutningsmyndighet omkring bioteknologi er overført fra ulike nemder og råd til oss i det gynekologiske fagmiljøet. Det forplikter. En av endringene innebærer at enslige kvinner nå kan få assistert befruktning i Norge. De undersøkelser som er gjort så langt viser at barn som vokser opp hos selvvalgt enslige mødre har en oppvekst som ikke skiller seg negativt ut sammenligna med befolkninga for øvrig. Da mener jeg det skal sterkere argumenter til for å forby enslige kvinner slik behandling enn de som forelå. Det er imidlertid langt mellom norske sæddonorer for tida, og prioritering mellom mottakere av donorsæd er vanskelig: Skal vi prioritere par som trenger donorsæd fordi mannen har Klinefelters syndrom på lik linje med kvinner som trenger donorsæd fordi de ønsker å være enslig mor? Eggdonasjon har fått mye medieoppmerksomhet de siste åra, uten at det har tilkommet nye argumenter i debatten av den grunn. Barn født etter eggdonasjon går det like bra eller dårlig med som andre barn, og til slutt ble tiden moden også i Norge for å skille lag med det romerske rettsprinsippet at «mater semper certa est». Fra januar 2021 er det tillatt med eggdonasjon, og det pågår i høst et arbeid for å utforme dette tilbudet. Som for sæddonasjon er det flere som trenger eggdonasjon enn som ønsker å donere egg,
20
Medlemsblad for Norsk Gynekologisk Forening
og igjen kommer prioriteringen til å bli vanskelig. Resipientens alder trekkes ofte fram som avgjørende, i den betydning at kvinner i 20 åra som finner ut at de har ovarialsvikt skal stå lenger fram i køen enn de som finner ut det samme i 40 åra. Samtidig er det ikke åpenbart i et likestillingsperspektiv at de som finner seg en partner og vil ha barn tidlig i 20 åra skal prioriteres foran de som venter med å undersøke ovarialkapasiteten sin til etter at de er ferdig med utdanning og tidlig karriere. Da bioteknologirådet hadde disse to sakene oppe til diskusjon, stemte jeg i favør av endringene som nå finnes i lovteksten. Jeg stemte imidlertid imot deler av endringen som flest gynekologer vil møte i sin arbeidshverdag, nemlig utvidet screening av gravide med tidlig ultralyd og NIPT. Jeg ser flere fordeler enn ulemper med tidlig ultralyd, men jeg mener at en bred åpning for bruk av NIPT i svangerskapsomsorgen nå er uforsiktig. NIPT brukes i dag hovedsakelig for trisomidiagnostikk, men gir også andre muligheter som vi i dag ikke har full oversikt over. Eksempelvis kan NIPT allerede brukes til å screene for mange monogene sykdommer, og det vil snart bli mulig også i klinikken å sette funn fra NIPT inn i risikomatriser for flere vanlige polygene sykdommer. Det blir en utfordring for oss gynekologer å rådgi om slike undersøkelser på en verdinøytral og kunnskapsbasert måte, og jeg tror det kan bli lokale variasjoner i bruken av under søkelsene. Slike variasjoner er også grunnen til at jeg stemte imot nedleggelsen av PGD-nemda som nå har hatt sitt siste møte. Jeg er bekymret for at en fragmentering av vurderingene omkring PGD vil føre til ulikheter i tilbudet om preimplantasjons diagnostikk avhengig av hvilket universitetssykehus man sogner til, og betalingsevne. Alt i alt har endringene som Stortinget vedtok gitt oss gyneko loger utstrakt mulighet til å påvirke hvordan disse nye mulighetene som ligger i faget vårt skal komme pasientene og samfunnet som helhet til gode, uten at politikerne blander seg i detaljene. Samtidig er det som kjent der djevelen ligger begravet, og jeg ser fram til mange brede fagdebatter i tiden framover der vi viser oss verdig tilliten vi har fått.
