Lederen har ordet
Legeforeningens landsstyremøte: Sterk støtte til den brede indremedisineren Legeforeningens landsstyremøte som ble avholdt digitalt 1.-3.juni vedtok en lovendring med stor betydning for Norsk indremedisinsk forening og for videre føringen av de brede indremedisinske og kirurgiske fagfelt i Norge. Lovendringen innebærer at leger med spesialist godkjenning i indremedisin eller kirurgi etter gammel ordning kan opprettholde sitt medlemskap i to fagmedisinske foreninger. Lovendringen innebærer en delvis reversering av endringer vedtatt i forbindelse med innføringen av ny spesialitetsstruktur. Bakgrunnen var misnøye både i vår forening og kirurgisk forening med at endringene som ble vedtatt av landsstyremøtet i 2018, fikk konsekvenser man ikke var forberedt på. Den nye paragrafen lyder slik: «Medlemmer med godkjenning i tidligere spesialitet(er) som er utdannet i ordningen gjeldende frem til 1.3.2019 og har dobbelt spesialitet innen kirurgi eller medisin, kan tilmeldes både den fagmedisinske forening for tidligere grenspesialitet og Norsk kirurgisk forening eller Norsk indre medisinsk forening. Lovendringen får ikke tilbakevirkende kraft. De som har dobbelt medlemskap ved tidspunkt for lovendringen beholder dette.» I realiteten er situasjonen uendret fra det som er praktisert frem til nå, bestemmelsen fra 2019 om at man bare kunne være medlem i én fagmedisinsk forening ble aldri gjennomført. Norsk indremedisinsk forening har mer enn 3500 medlemmer og de fleste av disse er også medlem i en tidligere grenforening. Både vi og kirurgene talte sterkt for at slik bør det fortsatt være: Den brede indremedisinen (og kirurgien) trenger sterke stemmer i Legeforeningen og utad, når utviklingen generelt går mot stadig mer spesialisering.
Den nye bestemmelsen skal ikke ha øko nomiske konsekvenser. Ingen medlemmer skal telle dobbelt ved fordelingen av kontingent, og man legger til grunn at sekretariatet kan plassere medlemmet i en fagmedisinsk forening utfra de opplysningene man har om arbeidssted, men at medlemmet også selv kan velge. Altså slik at hvilken forening som er å anse som den mest relevante foreningen er opp til medlemmet selv å vurdere, men at sekretariatet kan innplassere i forening inntil medlemmet selv eventuelt tar stilling til dette. Noen dager tidligere var det helsepolitisk debatt på Landsstyremøtet, og noen foreninger fikk anledning til å stille spørsmål. Med støtte fra kirurgene stilte jeg følgende spørsmål til Helseministeren: «Etter at ny ordning for spesialistutdanning i indremedisin og kirurgi trådte i kraft 1. mars 2019 har det vist seg at svært få stillinger utlyses for Leger i spesialisering i generell indremedisin og generell kirurgi. Uten at vi har fullstendig oversikt, ser det ut til at svært få kandidater i dag er i utdanning i generell indremedisin og generell kirurgi. For eksempel er det for tiden ingen kandidater som er i utdanning i den nye spesialiteten i generell indremedisin ved Oslo universitetssykehus, som er den største utdanningsinstitusjonen i landet. Fagfeltene dekkes i det 2-årige fellesløpet i utdanningene i indremedisin og kirurgi, men det er trolig for lite til å gi tilstrekkelig vaktkompetanse ved små og mellomstore sykehus. Med økende grad av spesialisering vil behovet for generalister øke. - Hvordan tenker Helseministeren å sikre kompetanse i generell indremedisin og g enerell kirurgi når det nå viser seg at svært få velger spesialisering i generell
indremedisin og kirurgi i den nye spesialistutdanningen» Ministeren kunne selvsagt ikke svare konkret på denne utfordringen der og da, men vår hensikt var å sette dette viktige temaet på dagsordenen. Vi opplevde at både Bent Høie og flere av de andre toppolitikerne som var tilstede støttet vårt syn og uttrykte bekymring for situasjonen. Og flere delegater til Landsstyremøtet uttrykte også samme bekymring senere i møtet. Styret følger utviklingen i feltet nøye og vil sammen med Spesialitetskomiteen være en pådriver og støttespiller for RegUt og andre instanser med ansvar for spesialistutdanningen. Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å beholde sitt medlemskap i Norsk indre medisinsk forening, og når det er mest naturlig ut fra arbeidets karakter, velge Norsk indremedisinsk forening som den primære fagmedisinske tilhørighet og kontingentmottaker.
Foto: Sven Grotdal, Diabetesforbundet
6
Indremedisineren 2 • 2021
