Maridalens Venner - Årsskrift 1972 by WebPress

‘i"

14'/k‘ __ v _“v ‘y

H ‘V “KP If’‘V__y hm _\‘ U‘ _Jk_ Y _ ‘

_v_v ‘I1x_ ‘W I l

;

"‘\, V\) P M} ‘J! »_‘M:“ _ V,Q ‘

‘_ \\“

"Y ‘V ‘V’ F (V 7‘ vx\v’\1v7‘Ixv V ‘V

“T V‘ M ’IL H ‘N axy‘’

:7‘ [Uh )/I__‘‘‘VV‘ ‘ I¢ }J I‘ I _v

1‘F__ ‘I‘‘ >_V_‘_ 7

L I;was ‘_ P

KIi)aw

if‘$4 ‘\>!* \‘§\'% :6] HUM 3% U) $1‘ s___ I‘ II u‘I A‘JwA__ aw H‘ ‘_‘__’ UH I_ U {L Q‘ J‘ A _

%k%_M%U%W?, H_Hf$W@_% H_§_X _‘M~'H ‘_

__4_@%‘F’FM;‘ _'_w‘__J_\7H__L_V ‘_~r‘_~‘ _

“hi/‘%w§%V§_ _+%N%MMQmW%W&Wm&‘ \L_"m:_“'_\ “iM§__w@"q>_&_{H% ___ > Klf

: “

W WY '4“ V“ by vi“ __ WV

HLWVHMW __“5__w V%%M_”_ Hh$__~M%m__

‘

>V‘_

_w§¢_ Yw ‘ '

‘H I

‘J xw‘ IH W M r__ I‘

g‘m“

_ ‘

‘‘ ‘

__v_nv_>_“\

$¢m$__ ;_'"‘_ hwx wwwéwk N_HM$H__’Mmm__@__v‘_$$h>

W_ ‘Iva in ‘$7; >3‘ A’

U“

M3’

v“@_M_§m$ _q_ _K

IV 5* Ti‘

Km“, t“x%v*$“_\V __ __ I_H“M_” _u__ ‘v “L5, k_v _g‘__\ In‘

\_‘_W__j_v___ _“"_“___5_ ‘%“_:_$§__»_i

A \J

J)W__‘ v_

%$_ QAW I‘q I _

_ /

2% _

MU?

J iI’

M>_

w __’

L my

_v “__ Ia D (K 1___ V‘

"F V“ ‘J “x 2% “f‘_ MU r, Q3

{_mg_$gW%% _‘n‘v;‘\¢: “_HV_~‘% _E?'§tW: _

V,K

AU‘ F"

t ‘

M3 ‘_H

’

H' A LH T aw NM” ‘

_‘v§Q%1_4 MY?/‘_“ ’>M‘M“} khvwuumé “nk VAJJ“'_wm wwhrxéwh mm} \\M3_‘h 3% M _V % __H_I M_

vMA_n%&“wvw‘WH'_”’ ‘_mmm‘Tmh_‘vW> gM_>mwr_‘)n_

3%? M gwmw Q kw “H V} Avg“ 8% W 3J‘i mw\]M“Wi‘_L_m %M_WmJ% wwgwkwm xmmb? EUJMEQF 3%

UN _ W

‘ “:’_y__V'_‘

__wL__“_ _N

'@__U“_"~"\'_vh __?_V_M £3m__? H_%‘_ v_M;; _ Y _*0M_“ X rqbmi

A "_M

€ 7

'\‘I tu _% ‘‘Di H ‘A1 U1 k_1 v_

__ >

F11 V I“a_ Mn; 7?“ *3 A? 1? H 2“n 5;Km Pg 2,) Q I)‘; L

W ‘K > ‘VV> MM£%§r kw?“ M“ 1\‘ fI _V“? _ L A“ 4/_ NM‘ Fya {mg {U “IF, I!WlW___" v_

“Ww_‘\_\M%MWM_q _‘m“%vMmmW mwunxww ;uh_‘>_2‘§%V_‘ ‘)“_"_ ‘VEW @___4_ _>_v'_V ‘v_i‘é “_‘£_ >_"g__’ ‘£5‘ V‘ _‘ _L ‘:V

H a

7* I‘V >“ A V

_ L

N X“

v_W

V W

‘N VMA W Wu ‘s ‘ wik BN0 H“ ‘V “M? ‘W y gx ItL ‘Na U {5} 51“ xv‘ M“ A iv /1 m ,h__ ‘y k mwlw ‘ _‘ F

by ’ 2_;_ ah‘ {H I Vvvdra nMk,

W» ‘

‘J

A“ 5u

_$ ‘E E‘ W?” ves,‘ W in 5; Img £1‘ ‘at\4i§J.nh‘’ L" W‘ Q ad‘ _H¢! ‘V ya‘, LU\t R’ )g;l;$t}_ 7

\___ _%‘_J__? V_;Wv‘$_ ;‘¢_“,_% via“, pk‘ >>

W _' _

Q H

by V

kw Q A Y N M

;W%_ %_*_ v__‘g__W§& k__‘ gm nu‘ __v __ __‘ A‘ h__%§%“\“_M L%W‘__\Wr K L

lm‘ >2» W

’

M’ W: V‘

’

'J$u}vM*>%“W »v_k$_*§ :_I‘_ V

H 7] ,2“

‘_>_$ ____§_Hx\ _l

)

W M

in bilsen

Et ér er snart gétt siden skriftet <<K0m til den fagre l\/laridal» ble utgitt. Et ér er ingen lang tid, men i Maridalen har det hendt sé mye i denne tiden. Det bildet av dalen vi kunne berette om i januar 1972, er i dag et annet. <<Kom til den fagre Maridal» mente vi, skulle innby folk til é dele med oss gleden over denne kulturperlen som ligger slik til at den blir byens viktigste rekreasionslunge. Vi hadde hépet at presset mot‘ Maridalen som storbyen representerer, hadde blitt noe redusert i og med forstéelsen av kulturlandskapet og kulturmiljeset som menneskelig trivselsfaktor faktor har Qket. Sé er dessverre ikke tilfelle. Etter vér mening har politikerne ikke <<oppdaget» Maridalen! Det som har skjedd med dalens sentrale punkt, er etter vér mening, neglisjering av folks onsker og vilje. Folkemeningen i Maridalen er ikke den samme som hevdes av sentrale, bestemmende kommunale organer. Kanskje et brudd i naerdemo-

kratiet?

Som et ingenmannsland, med ruiner stikkende opp lik en rest etter stridens gang, ligger Nedre Kirkeby der. Léven er revet. En meningslrzis handling som har mdelagt milimet pé dalens eldste gard — kommunal vandalisme? 'l

Fra kommunalt hold har man rettet en anmodning til Norges Landbrukshiayskole som har fart til at et institutt har kommet med et utkast til program for utredning vedrorende vern og sikring av naturmiljia og kulturlandskap i Maridalen. Dette er ikke blitt tatt hensyn til. Rivningsplanene har man ikke villet oppheve til de truede anlegg er registrert og vurdert pé antikvarisk og miljramessig verdigrunnlag. En eventuell senere riving skulle da ta hensyn til dette materialet. Det som né star igjen i Maridalen er derfor blitt sé mye mer verdifullt. Alle anslag mot miljiaet heretter i dalen ma n0dvendigvis are til et fast vern. Et skjerpet vakthold er det eneste som heretter kan bevare Maridalens fremtidige kulturmiljra. Vi har kalt vért lille skrift — Maridalen '72 -— og mener med dette at skriftet skal bli en érviss foreteelse. Det skal vaere kontaktorgan for Maridalens Venner og for alle som verdsetter og setter pris pé dalens egenart. Gjennom spaltene tror vi at vi kan drive propaganda for 5 rake interessen for dalen som friluftsog rekreasjonssted for alle. Etter vér formélsparagraf arbeider vi da for é hindre tilszpling av dalen, samtidig som vi oppnér é verne om omrédets historiske og kulturelle egenart.

ROLF RASCH-ENGH F ormann

i Maridalens Venner

Hvorfor vi vemer om Maridalen

Stille og forlokkende — slik iigger Maridalen der i dag og slik vil vi at daien skal fé Iov til ligge for fremtidens genera51

sjoner.

1841 kunne Henrik Wergeiand skrive er min sjel en frydfull trang, at gjeste Norges dale. Den gamle Fjellkoll elsker sang, den glade hjertes tale. I

sin <<DaIvise».

<<det

Kom til den fagre Maridal; til K/eivens svimlende portal, kom hvorsomhe/st, og Norge skal deg i sin favn husvale». Né er ikke <<KIeivens svimlende portal», noe sted i Maridalen, men Krokkleiva opp fra Sundvolien pé Ringerike. —- Men det dikteren har viliet med denne raske skiftningen er nettopp é vise oss Norges mangfoidighet i Iandskap og natur. — Han sier da til siutt i verset kom hvorsomhelst og Norge skal deg i sin favn husvale. — Det interessante for alie som setter pris pé Maridalen, er at Henrik Wergeland i et dikt om norsk natur har brukt dalen som eksempel. 3

Dagens menneske har kanskje behov for natur? l alle fall har vi kommet til den erkjennelse at naturen er livsviktig for menneskene, selv om vi er vitne til at det gjrares golde og for alltid izideleggende inngrep i den. Hvert ar i var utvikling skulle vaere —— naturvernér — hvor vi skulle slé ring om og verne kulturlandskap og kulturjord. — Maridalen er et omréde som kan oppvise kulturlandskapet og kulturjorden. Det begrepet som <<Maridalens Venner» alltid ma arbeide ut fra og se sitt virke i relasjon til, er svaert vidtfavnende. Det omfatter tre hovedomréder: A —- Et vern om kulturlandskap og kulturjord. B — Bevaring av naturomréder og -miljaer for forskning, frilufts[iv og undervisning. C -— Bevaring av natur-ressursene for 5 sikre produksionen. Menneskenes kultur som kan defineres som -—- all héndens og andens arbeid, —— vil alltid gripe inn og etterlate seg spor i landskapet. Kulturlandskapet blir da et omréde som er pévirket av menneskelig virksomhet. Det har sitt motstykke i naturlandskapet som utelukkende er et resultat av en Iovmessig likevekt som geologi, klima og biologi har skapt. Forklaringen viser en veldig bredde —- i areal i ytringsformer og i tidsepoker. Vi finner veidemannsbuer qg oldfunn i de fleste fjellomréder. Skogene er formet av hogst, belting og férsanking, kysten har fiskevaer og bydannelser. Kraftlinjer og veier gjennomborer landet og gjor N0rgeskartet til et grovmasket nett. I dag er det grunn til a verne alle sider av kulturlandskapet. Opprinnelig var Norge et rent bondesamfunn. Siden skapte industrialisering og tettsted—dannelser nye naeringsmuligheter. I tett— stedene bor i dag over 60 % av alle nordmenn. Om noen ér vil tallet vaere enda hesyere — prognosene regner med over 80 %. Mennesket er sé pa vandring i kulturlandskaper. Praktisk gir det seg utslag i at 15 norske gardsbruk nedlegges daglig. Setervoller, utslétter og engstykker som det har tatt ér og slit é rydde, forsvinner. Naturen tar sitt tilbake. Kulturlandskapet har sin verneverdi. For det farste, er det den museale verdi. Museenes berettigelse blir anerkjent- Vi har laert 4

'=l..l; »

....5I'i'=€’:‘:"$.11?3.':I'f%.'._i'....

...IE'I'-'=-';"IEfI'-5125;->-._._,

:5;-93:.-,:_':5:5';';';;_.,=;;»;1;='-_;=;=_=;»_=;.._.;=:;>;a

'_.=.’==_;;;.;.;i;.;..=»=;:;.55;.;.='-»=-5;.

=1.iiii-""3"§{=1Ir‘-5.i===1

1:;-===:;=;=;:5:5=;=;.5=;=;=;=;r=:===-.--i-a=;=>.-:1;-:;s=-;-,;-=.

;;;;;_=_:=,=;1:;3.5;:';=;-5;=;.;=;.;55,;-;=v-.-»>=;=;¢=.g.;,;;;=;=;=;=;;=;.;,;;;-;-;-5¢;=;=;=;¢;;;=;=;5=5 ~

'"'==i':="»1==-'_=‘_=s'1=:_'.=_=,=

5Z5555rI~5r5I=3=IEIE5:‘5:5-5:=I;i=3='§’E‘=‘1-=5"

§s;2;z;zs=z=:':i'=-I:;=§'5iEs=;=:-.'=i=iz‘z=’=‘=:1"=:=;a=:=:;1;,12,=;z-2;:;s=s;;=;=;-;=;=;:z==s=;=;=-.==~;-==52=:

‘»

0,...

,Z;..;-

.' ,.

@1.i

..--

;

».

:»._,

’ "

Ii. .

5,‘,-=P=“"

.».‘?.':§z=sE§'I‘~"'°-=1‘?

‘

‘ --

'Ez"E=‘3i5"’:°§".E§5~"="=‘?'-"'

:=;:1..

‘ ‘-"F"-.:>-‘:‘3‘."'

;_.,¢ ';...‘=;.»=»¢-.--.

='.l~::>‘2- " -1

V., ‘<.'==z==

--,¢- =._/1»-'-,:_':'

--&==s'==Z§='-.-.=.::. .

:--==-'.:.»*.=

_;:=;-

;=_2;.i».-»»=-

..:=.$"~;1.._-:-.@

‘ .~.-

:..;

5- Ef::;sI== =1

-’:54=¢-===-2-

,~...

M‘-rw-‘1=.

=;'i'1 '

"‘-.

>3-

.-<

-=13-.'=..

,>2".:‘::.-'>=-=’>::.====-"’

»=.-..-

w,...»=-=,-==;~,; >->,"

“<\

.=_

':'=

-~I‘=-

1'-.5

:5‘.

':7"_(\\I1¢;:I:i -.

.-=\=:-~ .:-.~¢¢=i»

-5’-==--='

.=.,==..__

:-“(M

~.:~!EIE75_

-~,-Q-

>-.3

"3~ " » i"-‘-¥=;;; ’:’f:" : ".<=;.‘---5-¢:':I1'==.,.

’. ’;.-;:§:::'>"‘3""

‘>-%=-¢

‘

_ 1»

\\v

Nedre Kirkeby, senhastes 7972

— etler

a§

Zi=E'.

'51“? -:'=.,1:1:==-_-'

.>=‘->'.¢.-'-=:";§*'=;'--

I‘-11,3;

"-=I'»-‘==-21591

.-'=5e.-»-:"£:.;<:=-

"i'1::"1:

.;;=

-==':.1._s-.='=-131;:3»-.:_.;_=;._.;E=.::='='_1.:=:.::

>‘._

-V

';=»*-:=-‘=-',z-'

:,=-=-

,3’;

g;-1-= ;~-,=-,i;a=s.i§=¢I

‘

.I114..-=’=‘=?II==I-»-553'“

Q;-.'§==~====_=;.;.=~=-=,,-=:==;=;==.

;_,»;=-_

.>=;-=.-;=:

_-;»_<,:;<\-

3;‘:-"1. -ii?‘-$3 .

ii;=5?‘32I=§=§-‘E‘;35I3§==:51;

-_¢

»_;=:.

.-I.-'_;l:11;"_-_-_-:-:i_I-¢;I§I_I_5{?.§;'f:;.:."§,§§, ='=-:>'~;=;<=;-i13:1:-::_-;-.:;r';»;.;; .'-1--.=;»=:I:

--=5’

;.v_.;.;».».....>:;,;,:;:;.\v::-’

:5-1-;.

_-,,-

;1;=;,.;.:v_.':=<“‘ "Iv-1-1,5 ‘”“"**""*

"=3.

-.<-...- .43..s»<.i

;=-_

V $”-i‘"2¥=;I?-§£'3§-.Y5=‘., .;.., .1 v-.

.’.‘f.'..’°°‘..;.f;12Y;.';i.'.=,;.:"f-"Ti " ‘

_~"; ',:,;.;-;==.;;;i5;=;-1=',_

3‘

~I;" .

>='.v'~=$-I-:1:=.:§<¢1='-E':E-.=.=§I.

,__

?5‘.».'.-.='»=:-."'=-

-1»

-=>s-:.k.~;:=¢€

" ‘V

‘.23

'I’I=:

<..~;.,:=.\~

~v.»»._,,

-V

1‘-5I"IisE-:=.;,

‘-',;.?\§‘é.-.;.'.'_.:..¢.;¢.>z<‘m»-1-g:»\1-y¢»6¢;§>?§’¢’~_

.¢_

-"~""‘"='=’=<<'-*='==-=-'-"-=-'=&==i=*’5"“5:“7’-

/*3 i;»,,.v.~,.;.,1<;~,;3.;.~.-:-¢-

" _>._;_-;,_ ‘i\4:\

_-1

»~

W,‘

-,-‘-,-_-_~_-_<-_-i\;>,,W,\-‘-.-

.-:

.'_=‘-

»_

=.=1._.i,

;...:

#"~

"-"'""-=-=-2.;zs===’=;?:¢-3'::=.::=-'

,:1-

.-;_-_-,-33$}.-v.,;.'

Hq-~=-===~_~=¢..;-._.,_,> "'*"~-

<'.»;»,.,.-

‘

-M’ ..

..""

».;

:11?

-r:"==-»... ’

’

“W;

~»»..

_ v..-

~.-_.

..a="»"_1=1;:>:I;:=e;=:=3*®:is¥.E:§:E;=;ii§§zi§I"?"Y-'

1;:

{'1-"

»>

“:2.'=='==='¢:5--.3-E$’=Iaif“ --G," ¢. ,3

“Ii":j7f~'

I~"--"=-=

-'='-‘i'='=E=:-fa-;:.~

’a- '

-V

"‘--5;?

-»'=,.'.=»;*"?:'§--:->.':'.‘v

’

' .1-.':'.I :-1~., -=‘='E»-:="‘:':=r‘?¥

“~ I.'--

-- ,...-

I‘1i"‘»""T?:TE-?‘!?»~5?§»

24'~:-:-t-%»*1:~'s=-;':-=-§==>'-==

;;

-~>~~.

‘-.I‘2y>'

.»

>‘

M " . 9‘ \ at bulidozer-manta/iteten har seiret. <

verdsette vér fortid. I det kulturhistoriske bilde er kulturIandskapet en vesentlig del, og det kan ikke bevares pé museer! Det er vel og bra med museer, men gamle gardstun egner seg best i de streak hvor de har ligget i hundrer av ér. Vi kan flytte husene og innboet, men ikke Iandskapet de en gangstq i. Steingjerder, siétteteiger, vannrenner, brokonstruksjoner, veistumper og klmvstier er utransportabie kulturverdier. — Til denne del av vér kulturhistorie er vér identitet knyttet. Livsmznstre og holdninger totalforandres i urbaniseringsprosesser. Det er da vesentiig at den plattform som er vér forankring ikke rokkes. Kulturlandskapet har ogsé en produksjonsfaktor. Landbruket representerer fortsatt et betydelig innslag i nasjonalproduktet. é

Nedre Kirkeby, slik garden var fur riving tok til.

A la vaere et verv av vért kulturlandskap vil bl. a. si at en produksjonsfaktor i en av primaernaeringene opphszsrer. I dag blir ogsé kulturlandskapet en rekreasjonslunge for vére befolkningskonsentrasjoner. Kulturlandskapet inngér i bymenneskets hverdag pé en sentral og langt stsarre méte enn vi kanskje er klar over. Hva er det som for eks. gjrar Sarlandssommeren spesiell? Det er de gamle typiske srarlandshus (skipperhus) i uthavnene som glir i ett med landskapet. Hva er det saeregne ved en biitur gjennom deler av Gudbrandsdalen? Det er de tradisjonsrike gamle garder, med solstekte tmmmervegger og smé hvite vinduer mot dalen. Garden aner vi, var et trygt tilholdssted som ga grobunn for en levende og rik folkekultur. Pé samme méte er det smilgardene oppe pé fjellhyliene som gjazr Vestiandsfjordene til et sé imponerende skue. 6

Eksemplene kan forfleres i det uendelige. En rekke ’av k0mponentene i kulturlandskapet er direkte madvendige i det bildet vi danner oss og som mé brukes i var utnyttelse av landskapet til rekreasjon. Hver enkelt kan tenke seg tilbake til egen liten flekk av kulturlandskapet, der en har sin tilknytning, enten fra barndom, ferie eller arbeidsplass. Det er kulturlandskapet i dets utallige former og variasjoner, som preger var forestillingsverden omkring norsk Iandskap. Landskapsbildet er var egen opplevelse av de inntrykk vi mottar med vére sanser og vér fizslelsesmessige reaksjon pa mQ'(61Z med ulike landskaper. Jaerens ruliende landskap forsterkes nettopp av mennesket i sammenlikning med land og hei, havet og hvelvingen himmelen. De faktorene vi har nevnt er i saerlig hay grad gjeldende for det lille dalfiaret — Maridaien — som Iigger innenfor Osios grenser. Her har kulturlandskapet musene verdi, produksjonsverdi og rekreasjonsverdi for hele Osios befolkning. Vi er klar over at Maridaien som skulle vaere hele Osios rekreasjonslunge er sterkt truet. Alle anslag l"Ol’[ dalforet viser til fulle at det overhodet ikke tas hensyn til dalend kulturhistoriske bakgrunn. Historieberetningen om Maridaien forteller ikke om de store og lagnadsfulle begivenheter i vér historie, men er en krznike om lTlQllllGQ|(9l' l det stille, det daglige arbeidsomme slitet som har vaert med pa é baere landet vért fram til det det er i dag. l 1401 ble alt kirkelig jordegods i selve Oslo-omrédet nedtegnet i ei bok som vi i dag kienner under navn av Den Reade bok. Navnet, Den Rude bok fikk den i 1521 da kansleren, Hans Olssian, lot den binde inn i et Hlldt bind. Boka er ei jordebok, som ikke bare inneholder de kirkelige eiendommer i Oslo-omrédet, men gir en oversikt over samtlige jordegods som Iigger til Oslo bispedzmme. Bak boka meter vi biskopen i Oslo, Eystein Aslakson. Han var fradt i Borre 0g ble biskop i 1385. l 1388 begynte han innsamlingen av det materialet som i 1401 forelé i jordeboka. Her leser vi at i 1395 sluttet biskopen en kontrakt med Ogmund bonde pa Grefsen. Kontrakten gjaldt prestegarden i Margarthardal. Denne garden fikk Ogmund bygsle sé lenge han levet uten 7

leie, men mot at han forpliktet seg til a bygge nye hus pa garden. Som vitne tii kontrakten ble det navngitt 3 prester — Sira Peter, Sira Olav, Sira Arvid Jon pa Lindern og 3 bender — Guttorm pa Aker, Klemens pa Ulleval og Tore pa Sogn. Vi trur matte nevnes fordi avtalen mellom bonden og biskopen var muntlig. At vi kjenner avtalen i dag, skyldes at den ble notert i registeret som biskopen lot sette opp over alle kirkene i bispedrzsmmet med opp~ gave over hvor stor tiende hver enkelt hadde. Under St. Margarethardals kirke star det ingen tiendeoppgaver, bare notatct om bortbygslingen. Ved utgangen av 1300-arene var Maridalen folketom. Katastrofen som har hjemsmkt dalen et par mannsaldre tidligere var svartedauen. Maridalen som et avsides strrzsk ble sikkert rammet mlndre av pesten enn de strzsrre, sentrale 0g mere folkerike bygder, men det undelige resultatet skulle nettopp bli full avfolking av utkantstrlzkene. Pesten rev bort sa altfor mange mennesker i den tettere delen av Oslo-omradet. Resultatet ble at mange store og g0de,sentralt beliggende garder ble rzsde, uten mennesker til a foreta den daglige driften. Hva er da mer naturlig enn at de gjenlevende i smadalene og utkantstnzkene bryter opp og slar seg til bedre steder? — l alle fall ferte det til at Maridalen ble liggende rzide og forlatt i flere hundre ar. Frarst i annen halvdel av 1500arene blir det pa ny bosetning i dalen. Fra disse tidligere tiders bygninger finnes det ingen bevarte i dagens l\/laridal — med unntak da av kirkeruinen. Kommer vi frem til slutten av 1600-arene er vi straks pa sikrere grunn, med hensyn til bevarte bygninger. Skjerven, har i dag en sidebygning som opprinnelig var hovedbygningen pa garden. Huset har gode proposjoner, og ble reist en gang i slutten av 1600-arene. Like etter 1700 ble buret og ene delen av hovedbygningen pa Nordre Vaggestein frart opp. Lasbeslaget pa stabbursdera viser en sen 1600-tails lasformer. Kanskje en Lima-las. Av 1700-talls bygninger hard vi mange i Maridalen — husmannsplassen Lakeberget, som er meget beundringsverdig, sekslaftet med ei stue pa 9 x 6,5 m, samt kammers og kjekken med stor muret grue. Stua pa Skar, sendre, har bevart en rekke 1700-tails detaljer som bevarte hengs8

»¢vr~w—,¢--.:4:;<-

I:;<><'---~=;;<—,»~~.-,g<"

__If‘

»@*§§'w~:»

‘"°;""' @

=‘1"’¢

a' 1“

‘~

V ~*

» »=

6 .

_=-;

4-Q‘ '

"W-..<‘=

'<-

‘Y"~F5~?*’~"

‘gr

~ 32

:3; _

.i:;“':<

‘-<'-

‘Mg,

‘~

32'1-=.'~=.St,-133:»-:<>‘

;.;?§

‘

I»;-,__;,éd;'§;;"~¢»1>

(

’

X»

" "’ ,».

-~,’ *=

~»':>~:.“~

Nedre Kirkeby i 7844 -—

méI>»»&v-""1"

_;,;;_§;\;_ ‘

‘Q,

”

‘

;

-'.\X€§2~:<\é'\ .1‘ _Q;»;s\.\\."

>3‘ *1: 1»-'

\..,,;_~<"

'1.

"'»1>'”-A

v~*

.V==3'==:=;5,-:;,,=:;

"V44

*7,

#-@;--~,-<“»;." "~¢";;~—:W"j.'»e;~

"iJ>~’§~<\:*=4"”"1I

v»,

in/{n

-W»,-~

..v-

,.__);:”

'~ "

‘Vi

-*@@‘¥***2‘

:¢~'\

z‘

" ' '§5§"§§’§5;E-:;,.._==.:5?.'=

‘\ 9%<v\~ M

,-»“,> P

'”'@“~

“M

»»-

" WW

Johan Christian DahI's strek.

ler og synlige sperre i taket i alle rom. Fra samme tid er ogsé en stolpebod, kanskje den elolste bevarte stolpebod i Oslo-omrédet. Her er det en épen svalgang med oppgang til loftet. Bygningen

har fétt lov til 5 forbli upanelt. Under Nes gard lé alle husmannsplassene i Neskroken. Det er Bakken, Brenners, Vestby, Sitt pé, Nordby og Vérnhus. Disse smé idyllene ble for det meste fart opp i annen halvdei i 1700-érene. Plassene forteller om ei husmannsgrend som pé sitt enkle vis vitner om smé folks kér fer i tiden. Grenda er enestéende i hele Oslo-omrédet. Rives disse plasser mé det betegnes som kvalifisert vandalismel Bare navnene pé stedene er kulturhistorie i seg selv. — <<Vérnhus» — véren mé komme tidlig her, navnet er muiig unnfanget en vérdag med strykende unnvaer til ange av at hele naturen og tilvaerelsen skifter hamm. Sittpé forteller at plankekjzirere kunne slenge seg pé lasset etter tunge kneiker for hest og mann. Pé Sander som i sin tid var sterste garden i Maridalen, ligger en lang, smal drungstuebygning. I dag er dette gardens eldste hus. Samme alder har ogsé 9

den eldste kjernen

hovedbygningen pa Kasa, fra omkr. 177O—

80. Av empire-bygninger er det ogsé flere. l 1814 er h0vedbygningen pa Brekke terdig. Fart opp etter tegning av arkitekt J. Lser. Brekke er den eneste bevarte bygning av Laser ved siden av ombyggingen av Jarlsberg hovedgérd. Tradisjonen vil ha det til at bygningen er fort opp som jaktslott for herren til Bogstad, statsminister Peder Anker. Av mange regnes Brekke som innfallsporten til Maridalen. Av den gamle stangjernhammers bygninger er to bevart — bestyrerboligen som i dag kalles |Vl0llerstua fra tiden like etter 1800 og Blésas som var bolig for et par av hammersmedene. Denne bygningen er fra omtrent samme tid, omkr. 1800 -— eller kanskje noe for. En gang i 1830-arene ares den navaerende hovedbygning pa Skar opp. En Anders Naess overtar garden i 1833 og ‘ han er uten tvil byggherren. Den stilrene empire-bygningen pa Turter er dessverre bare et minne. En fin sen-empire bygning er Nes, som ogsé er blitt <<klusset» umzsdvendig med idet tasadeutstyr og detaljer i schweitserstil er fjernet. Det som slér en nér alle bolighus i dalen vu.rderes under ett, er at vi meter tellestrekk! Gjennomgaende kan bygningene se relativt langstrakte ut. Men opprinnelig er stuene utviklet fra ei treromsstue — med forstue (som i l\/laridalen kalles kammers), stue og kammers (det siste rommet blir i dalen brukt som kjrzikken). Skal man sa ha ei stzrre stue blir bare nye rom lagt til den ene .

siden, derav det lange preget. Midtpartiet blir da relativt smalt og bestar av et gangrom og et kammer bak dette. Disse to rommene var opprinnelig i l\/laridalsstua kammers og kjeskken. Det virker som de sma gardene og plassene behelder treromsstua, mens de strarre gardene fér hus med en planliasning mer av den sékalte midtkammertypen. Denne typen av hus fikk stor utbredelse bade i Norge og i Sverige, om enn plasseringen av kjizikkenet ikke er den samme alle steder. Pa Nedre Kirkeby sto det helt til det siste en parléve. Her var det midt i bygningen underléve med -— treskeléve over. Det 10

fine var at stallen var laftet

i ett med léven. Vi hadde en tidlig konsentrasjon av uthus med lave og stall. Slike uthustyper begynner man é fare opp i slutten av 1700-érene. Stolpeboden eller loftet pa Skar har en épen svalgang med oppgang til loftet. 1. etasje er delt i to store rom. Her kunne man ha mel, kjlatt, flesk og melkeprodukter i fzarste etasje og korn i loftet. Gardens mest solide lés kom her, og pé mange steder var det slik at stolpeboden var det eneste hus pé garden som virkelig kunne léses. Like til det siste har man unngétt é sette vinduer i bygningen. Ved det oppnér en at det ikke blir for kaldt om vinteren og ikke for varmt om sommeren. Husene pé Maridalsgardene ligger mer eller mindre regelmessig rundt et stort tun. Som regel har innhusene ligget gruppert for seg og uthusene pé en annen kant av tunet. Litt til side for hovedbygningen finner vi ei drengestue og ei stolpebu eller et stabbur. Deretter fralger uthusene som péi den gamle garden ofte var sé store at det métte bli et rommelig tun. Som regel er det alltid en viss avstand mellom de enkelte husene. Det interessante er at man ser hvor langt menneskene pé garden i sin tid var villige til é baere hmyet fra lrae til fjcas i det daglige fjlzzsstellet. Av dette kan vi ganske enkelt laere é forsté folks praktiske sans — deres eget rzznske om velvaere. — Her star vi overfor en forrakning av vernetanken. Fer var det ene hus verneverdig i seg selv. Det er det fremdeles, men like verneverdig er omrédet omkring huset — det miljeset som omgir bygningen. I Maridalen er det ikke bare den enkelte bygning som kirkeruinen eller gamlestua pé Skjerven, men hele tunet, med de forskjellige bygninger fra ulike tidsepoker. Husene pé garden, selve tunet, har alltid vaert rammen omkring folks daglige liv og virke. Det har artet seg forskjellig hos storfolk og sméfolk — fra storgard til husmannsplass. Det har skiftet fra landsdel til landsdel. Av tunet med husene kan vi laere folks formsans og skj0nnhetsglede é kjenne, og ogsé folks praktiske sans og realisme. Tunene vil forandre seg, nye moderne bygninger er satt opp og de gamle er blitt borte. Det er en prosess som er nerdvendig under de forhold som det moderne jordbruk nodvendigvis skaper. Folks krav

Miliavandalisme pé Nedre Kirkeby! Man fremhever ikke kirkeruinen —- snarere det motsatie. Den fine jevne hellingen fra véningshuset pé garden og ned til kirken representerte fer en helhet som né for alltid er borte. Tilha/re stér det et véningshus som fanger all oppmerksomhet.

é arbeide i, har hatt betydning i denne prosessen. Tunet var nordmannens verden. Her hrarte han hjemme og her fikk hans liv mening. Den norske garden trer alltid klart fram i landskapet. Det som bidrar til dette er det enhetlige byggematerialet, den samlende fargevirkning og den fastsatte grupperingen. Vinterstid da husene Iigger som en mark kontrast mot den hvite snzen, kommer disse utpregete karaktertrekk klart fram. Det faste punktet, garden, ble et sikkert sted som ga grobunn for en levende og rik folkekultur. Den dekorative bygdemaling som vi mater i enkelte bygdelag, er en virkningsfull kontrast til farge!rasheten utenfor stua, som saerlig om vinteren kunne holde drrzimmen om vér og grade levende.

til mer bekvemmelighet og hus som er lette

Véningshuset pé Nedre Kirkeby som né dominerer —- men hvor er sé tuner?

Man kan ferlgelig ikke fjerne hus i et tun uten at dette fuiistendig skifter karakter. Alle bygninger er da vesentlig for at vi kan tale om heiheten i et gardsmiljia. De forskjeilige garder i Maridalen med sine bygningsgrupper danner hvert sitt karakteristiske helhetsbilde — miljiaer. Helheten kan besté i at bygningene har et felles preg, eller at de uansett stilpreg danner en karakteristisk eller typisk gruppering i forhold til annen bebyggelse eller landskap. Det man mé fé i Maridalen er en iovmessig hjemmel for miliefredning. For liasrevet fra sin miljomessige eesammenheng kan seiv det <<|ekreste» hus virke amputert. Riving i dalen mé for alle tenkende mennesker fortone seg som en grotesk tanke. Derfor er det gledeiig at vi tiisynelatende kan registrere at gamle, fastléste holdninger er i ferd med é bii oppmyket av et nytt helhetssyn pé verdien i kulturmiljeet. Miljoet i kulturbygda Maridalen med saermerkte bosettings- og naeringstradisjoner representerer en middelaidertradisjon som mé holdes i hevd. 13

<<Fremtid for fortiden» var et slagord som ble formulert et par ér tiibake i forbindelse med Fortidsforeningens jubiieum. |Vlan mener vel med dette at man er kommet sé iangt at vi kan Ia fortiden fé den plass den fortjener i vér samtid. Likevel blir vi til stadighet minnet om at til tross for alie fine slagord, er yi ikke kommet sé langt med hensyn til é ta vare pé verneverdige bygningsmessige miijrzier eiler enkeltobjekter. lviaridaien fortjener at vi mé vaere villige til é rehabilitere daien og miljszene her. Er man ikke villig til dette har enda ikke <<Fremtid for fortiden» fétt sin rettmessige plass i Osios miija. Mot kulturvandalisme opplraftet Victor Hugo et rop for snart hundre ér siden. <<Guerre aux demoliteursi» -—— Krig mot 0deieggerne. —— Bruken vi ropet i dag er det med en teileise av avmakt. Kampen er né mot dynamitten og bulidozeren —- mot rasjonaii-

”

~,,

--3.

V‘?

v\(

=;=,:...=;-;:;.,a.;-:=,$_'.;~»...;. ._

V,‘ ‘ii

" -'-:=:=:=.

at/<vl?;<

’

.}-

5*~...“>E.‘"F'-'="':"=I=IE;'£;5'£:i:‘z.iii5--.;=1.:';=:":=E;l_=;=>¥jéz'=I=':I'='i:-==‘

=.2

: -

‘i

-yew ~

,;=»-:~

‘;;@;gg'»:-,2;;._\_-=-

-'=

~, -

,.-..,»=-.-< ».-A,

-»,,\

mi,-;':,.;=

.1‘

,._;_<_-,:~_<-34$

.-.

.*:#‘-

J; U».

>“'-/

T-='

>%>¢z.».,.4..

>4‘-'¥§=_'5z':3:' =>-'3i§5I”§' :3:§-§===_

.=__;

-=-;,¢:-,<¢--

"»-§;‘%§§»

ii?

‘k-;=__<=-—¢.».-_;-5.

, ,» 15-l '

:1: ':'

;9.

$3.?

‘Q

‘

-1

..=-1'=»=-.-:=:=-.-.==<>¢-=$(§,.a§b:@

>»-.<~>

&‘&‘§f5‘5-._2;5;.;£;-$:=i:..I=é‘z5'I->¢"

=:;.=;2¢;::.?&=~:r=1r2*z»:¢i#;:~z¢:<<:-v~=--:=>.

"-'-I-="1-1<=-W-@&?*>*=~?==1»¢»>¢=w.o

=4-,‘,=,~r'=.~"‘>.¢

==_:»=.

5-:-,.,=,;»:-

"Z-3 ‘Is-=T:*5‘<.li3-">5:

;=;-11-315??‘§I3I5I§:$;2_?§;,§;§‘:I§?*:=

1’ =.-.¢-<~,.

:,.; msg ’>

,3;=1;»==;a_z_’j;s::,:=i-=i"'

:'_ :'~

=='~'E~=*='I=i=:=:;===E~==-

'=_;_-:-=_

’

<1» ‘

. z?§§¢a-u-»-~

::;=‘ 55

v<-:=:i‘§»-»="

’<:2§iIi§‘?.'2‘f'z;;;"‘%=’"»‘Wea :':'">:<

‘

.'E'E‘E'E§»E»E1-=$E=I‘$51:-1=;=.=E=.=.~.E1:;.=::»-¢-_;;j:§'gt-:j:'.'.

'"'=;="£'§’-‘=

=..

-,=,§;.=

‘

"“"

-'§"55I=lIl'é=~§

:=.-I:'.'.l2'zIzEtiz::=:=:-'".;

‘Z22-=-1-5"‘?

:£5?EEi'E?°:='.3-15==E‘$=3;E=:a.:=-?ai=2'§=§="==="‘=E'§;-=51?:-‘=‘-E‘=3 . 51-

..;

-»

.»=,'»z-‘;'-.5‘. .>:=:=:.._'.’.-.»..=.==_.-.-=-=..>=:=~=a===---*-2=¢=====.-=;1=='=:=A=,=.-.;=,¢.'_:.=,._,.=,»:¢:=;=.:.:.=.-.==~===§§j.;;§=;E;

“ " "

-§=>_*'I»2.:as='1:2-;=.;'_=,'=>t__-453

'5“"‘:“‘-=

.=:'

'""""‘I==="E'?:IIz':=."=3-iii;"=3"-=‘T=iI-IE=-E‘if?-1;-I-=i:2I.f=;:‘/;i ,,

':"'_*';-:=' =

‘»§l‘ \l’

“:3?

,,,.

»:':-:"'=E;"1I-:1:E.-;--;I='i’LE»=-;Ei

. ’ -=;--:.-

1:2:-‘=1>.:=e=1=.=;.:.:::z-:.--»---

vwz

,,¢

==-=-<%=-==-"--‘-=-Y"'=‘-"Ii--=21:E-i=.»=;I"=;.3=’i"5f.3's'=‘=i=‘='=*5E*‘%5-

21.‘:-

5%s;=;a;=;e;:=-§=§€;=,';'_1j3i-iii‘;§':§=;2i2;=;=;;=;;;1;.»;_==--er

Ni‘

' ‘-8-’ --si-;;;:E::=:=$.=@155?';f5i5E>=::5;;,:=:g;:"¢;33> 2:.

_:_

;

:.-..-=¢=:»..-

ti'=i.'<=:='

‘

»=

..>.=.=.t:a:-s:::=z= .=.-:1-1-=:-=-’='€'§13izé=3;=:=i=;g:5:=:;-=-=.=.=>-~-V-

ago

»~—

1,1,.

"tam

-1-aw ~~»

¢E$wW.<M____

6,;

‘Mk, 3,“,

“WM

* W*r'*-» ;~=&*%~=§,>m -"'>;;"';i:"M _ W». ~ ~»~/5»

Mrvnx

~i\

.%’;‘i*;:$"*:*.>:*-:%:;»=~“

—4

--».

—"‘<‘;"2b‘

~41...

:W~@i%§,*§§x;*%'K.~;~eNge

Lékeberget slik det var like far stedet ble revet. 14

‘A

,...:.$&~*\‘*'*?_‘_--»v;~5;=;-:>,>,.;gg?3

teten. Det denne klarer a forme — er et goidt naturdrepende bilde. Kravet om menneskelig trivsei blir fiarst hart nér det er forsent. <<Maridalens Venner» er ikke areaksjonaere», vi vii ikke stanse utviklingen. Men vi mener at man ikke mé stirre seg blind pé enkelte sider, mens man glemmer fortiden. Appeilen fra oss er at det ma bli fart varsomt fram slik at man kan redde naturgitte verdier og stedegen kultur. Blir Maridalen tatt hand om med kjaerlig omhu er det til glede for kommende slekter. Det omrédet som i dag er dekket av Oslo by, var i hiz1ymiddelalderen en stor bondebygd omkring en ganske Iiten by. Som en Iiten rest iigger Maridalen der enna —- stilie og foriokkende, omgitt av storbyen med tusener av mennesker. Da <<K0miteen for bevaring av de gamle Akergérder i 1964 avga sin

Lékeberget, omkring 1900. 15

innberetning om den gamle bygningskultur i Aker het det at Maridalen har omréder av sjelden verdi. Komiteen sier — <<Den (Maridalen) inntar en merkelig saerstilling ved at den har kunnet ligge sé é si uberzzsrt tett inntil boligbebyggelsen. |\/Iaridalen er et kjaert eie for hele byens befolkning og komiteen héper at dalens fremtid vil bli vurdert ut fra de oppiysninger som Iegges frem i innstilIingen». — Verdien av dalen — den antikvariske og ku|turhist0riske, er etter min mening ikke blitt mindre i dag. Rolf Rasch-Engh

~"5§III‘i‘5"‘W=.7EY§22>Ii¥Y;f§';Z3!1.5-1-:»:»w':!I...

\:.¢.~».>-&;::@,;>$>?$<¢-..@wt<=:.;.:><=~¢;-=;';%;=

“

'“

”"

121121:@;v;a~i>m¢@mrlrwrzriziim:‘g@2:2:&:&:¢:;:1:=:¢

V: ,

'=~ »=

.,._.,_.,.;,,;._»..‘<"-'

=1-==.<¢¢¥1i=fzIsIzsi'a:2=1:52:

’

==-._=,_

__;---:E=E=5-E=E_

.==

'=-:=;:.'<:;~»;-_:;-_-;:_¢==1»-='=:=;=-1=r»=.-=1:-:'.=:=r;:~;=%rg>»:~..1;-"~>>

,==1=-=-_-;-.-;::;::§§§I@§'=»-=-5»

.;;,_».».

=:=>_._

_.-,;;~»

-;,.§.=-5_5;§E§;;:gE5E;;,§$-

‘f

'.I»'§§'=2I;?:1>>

$5332.-11';;-§=I=§=i1:,5-'-.;;'§'E{i}=’:"i§2;-5;‘E‘L.

‘

v--

»>

-~ ” ,,

--=

.__=;.,=;,=,

an!

‘_

’

-@.:-:=

Kw?

-':_»='.:

==:z%;%aI’

<:='»-»z%sIaI=E=%=?i

..=:.<.z:s-e-

’;:5':'-'.;;v»;,;:_;"I1=E_';;-'-:'

’=¢=-'='r'-.=..-,»=-;-.;j".’ErE:==

;'-==2:»»=¢_'.

==;-.»

='-:s§?‘:='-:=.1=:'=';‘;.s,:-I

-~-

-:v..=-.-=-;=:-'==-?'.,<= "‘ ‘M

'.“'=‘=E-»-_,=

-=;:====-

-;:'E»;$/ '?$.-2%’-="};I»:.

‘

';."‘5253‘=‘555E‘E':.5‘“ri==--»='E':=;:=EI.51j

::_._’~Y-;-

?<=;=-'-1=t=:=sz=~='-

I"=‘=‘=-'

5.:-2-;5s~;="<--= , w,&_vWsm§1_w mww, 1/»

=l=.'i’j5I5§LE-I-II35"§$I"'

‘

>“

1»?=a.=.. _<;5-'_1."r-_»g;<:_._:1=

-,=;==-,

_.;:v;2$<;-A

-;;;‘;;;;::<:.,.,_.\-;g€;::;;;=3;;¢;<

‘f

=5‘-55."_:;‘§’i'>'EIE5i=:=E;§sE

'5=“;;.‘* 12$.

Kfrkeruinen, september 7973. Merk potetkie/ler over kirkens kor

é§&%:l"'I:27§%'ss:%

",""4 '.-"5

'_.;{-'s=;--

’

11:;::2;1::!s=§::1gz<4:@=:;:;:;:1:;:;§;:;‘1

.¢£-.;.-.._.v_-;.-._.;-»=v.-,:-.<-=-=->=Q:-z:==»=s;

'..1-;_?<

.1-.;.;<.;--=z»=,=__.-13.‘:--;=;,1..=.».-;\-

ya»

»<.'

='.¢=

.,.;,,,_:_§,\.,..».,¢.,§§§.;¢,,.,;.;.-.».v.;.;;:,;=;.;;;=v=-:-<<<-:

‘

¢;.;=._._::.;;_.,g;¢;,:;:;;,;,>;:;g:»_

I'M’. I?’I';.§":'.'.'i".'.'

=s=;=:-:§z%:%1%"i:i:===s%=:::;z-s-:-;¢::=::

-. wé..=_ ‘

.¢.r.-,-:>-sr;=;z:€-:':-:=Ei€$*-"=I\=-1-

..*

352;.

5.;;:;,:;=;5;:-:5;

@' »-'+=>~

:-'-.-‘-‘»:~:‘:-:-==*'-'»<-

-'4:=é1=22:::1r~':i=:i%'§‘

‘

“

til

“mi:

hoyre.

.~::

Muridalsvenn pl? fremste Immmunaleiislranse

Maridalen har ikke hatt sine beste forkjempere pé de fremste kommunale skanser. Der hvor de administrative organer fant den minste malurt ved det liv som utspant seg i den tradisjonelie dalen, szrget de folkevalgte for en rask og effektiv iverksettelse av forslagene. Inntil et visst punkt. Man begynte etter hvert é undre seg over rivingen i dalen. Hordan kunne det ha seg at gamle driftbygninger kunne forurense vannet? Var ikke dalens egenart en verdi som burde bevares? Névaerende kommunalréd Erik Mér var en av de fzrste som begynte é fé et annet syn pé dalen. Tilskyndet av folk i dalen som sé hvor det bar, foretok Mér en befaring i dalen. Ved seivsyn kunne han konstatere den vandalisme som var i ferd med é skje. Sier Mér idag: — Det er blitt meg fortait at det engang gikk ut et pébud om at vére stavkirker skulie rives. Noe tiisvarende var i ferd med 5 skje i Maridalen. Min bakgrunn for é interessere meg for dalen var naturvernhensyn. Da jeg fikk oppfordringen om é sette meg .inn\i det _s0m skjedde i Maridaien, gikk jeg gjennom hele dalen og bie skrekkslagen over det vi var i ferd med 5 gjrzsre. "

Det er et spesielt bygdesamfunn vi nner i denne dalen, en blanding av nydelig natur, av romantikk og kultur. -— Maridalen representerer en annen tid, en mer avstresset tid. Av psykologiske grunner kan vi ha ‘er behov for 5 stake tilbake til en slik tid. Jeg tror vi har muligheten til é realisere noe av oss selv i dalen, gjure ting vi savner i den dagiige bytilvaerelse. Saerlig stor betydning tror jeg den kan fa for barn. —— Det var vel ingen enkei sak é begynne arbeidet mot den kommunale kvern. Hvordan gikk det til? ~— Jeg sé meg om etter muligheter til a stoppe den utvikling vi var kommet inn i. l denne loven heter det at kongen skal kunne bestemme at egenartede landskaper, bl.a. som ramme om kulturhistoriske miljmer, bare skal utnyttes pa en slik mate at egenarten bevares. Denne passus ble utgangspunktet for det praktiske arbeid. Siden henvendte jeg meg til en gruppe ved landbrukshugskolen pa As som under ledelse av Erik Langdalen vil utarbeide en plan for dalen. Na er dessverre ikke dette lenger mitt omrade i kom~ munen, kommunalrad Ole Bjune er ansvarlig for dette na. Men for all del: Det som foregar i Maridalen interesserer meg tremdeles. —- Rivingen? -4 Rent generelt kan en si at en ikke trengte 5 rive gérdene fordi dyr ble forbudt. Vi far vaere glade for at en har unngatt riving av gérder som Sittpa, Lille Brenningen og Store Brenningen. Uthuset pa Kirkeby er jo revet né, det kan forsavidt beklaiges, men sé langt som en der var kommet var det“ ikke forsvarlig é bygge det opp igjen. -—- Opphl‘ av husdyrhold -— var det nzdvendig av hensyn til byens drikkevann? -— Jeg vager ikke é sette meg opp mot ekspertene nér det gjelder vann. De forelsapige underszkelser av vannet tyder pé at det verken er verre eller bedre etter at dyreholdet opphmrte. Det jeg héper er at dalen igjen kan ta imot et utstrakt dyrehold, men dette kan flZll'S’[ skje nar byen har sikret seg andre drikkevannskilder, kanskje om ti érs tld. L

|< 70

Frontmotor 105 HK SAE vannavkjraling. ForhjuIstrekk. 700 I. bagasjerom. Kjzreegenskaper utenom det vanlige. Snelleseler. VarmetrĂŠder i bakruten. Nakkestztter. Liggeseter.

Q3 K 70 1973 IMPORTER:

IAI"

Anemone Blamster INGRID GULBRANSEN

Heimda|sgt.‘28 Oslo 5 Telefon 68 54 87 —

KEDDELL 8 BQMMENA/s FRYSJAV. 33 D - TLF. 23 35 80

Kjemikalier/révarer

Smaremidler

Plast-halvfabrikata fra lager

TREN

OG TRIM

PA RULLESKI E liten

bruker Oddmund Jensens Mode/I.

IVAR QDD FORMQ FRYSJAVEIEN 33

OSLO s

A/S INGENIQR

GUNNAR M. BACKE ENTREPRENQRFORRETNING KJELSASVEIEN 160

POSTBOKS 25 KJELSAS

lZI*

KÂ» BQKER TIDSSKRIFTER

Kontakt oss for priser 0g leveringstider

SVERRE KILDAH LS BOKTRYKKERI Biskop Jens Nilssmnsgf. 5 - Oslo - Tlf. 6706 35 Postadresse; Grensen 12 B, Osto

Utfarten

— méte?

til Maridalen har gamle tradisioner

——

en skidag fra fur

De nevnte at barn kan ha glede av Maridalen. Pé hvilken (

Jeg tror at barn har et behov for é vaere i pakt med naturen, ikke bare flora, men ogsé dyreliv. En kan bare se hvordan barn fryder seg nér de fér klappe et dyr. Tidligere var det ekskursjoner til Maridalen for é se det dyreiiv som var der. Dalen ligger sé naer inntil bykjernen at dette igjen bar bli mulig. — Fra laererhold er det antydet at det bar opprettes Ieirskoler

Maridalen? —— Vi bur se med velvilje pé alle slike forslag. Samtidig er det klart at dyrehold ikke kan komme pé tale sé lenge dalen er servituttbelagt. Imidlertid kan en i samarbeid med Helserédet finne fram til ordninger som gjzr det mulig é bruke enkelte garder til Ieirskolevirksomhet ihapet av kort tid. — Hva vil skje nér servituttene bortfaller? — Presset mot dalen vil heit sikkert eske, og det mé vaere i

klart for alle at dalen egentlig kan benyttes til en rekke formél. Den tid som gjenstér far dalen blir frigitt, bur vi bruke til it diskutere hva vi vil med Maridalen, slik at vi nér den tid kommer kan bruke dalen slik vi virkelig izmsker. Det mest izsnskelige er vel at Maridalen blir et rekreasjonsomréde. Nér Maridalsvannet blir frigitt, kunne jeg f.eks. tenke meg at vannet kunne‘ brukes til forskjellige roaktiviteter, bading osv. I sé fall mé vi bygge anlegg til dette som passer i dalens stil og tone.‘ — Hva er Deres syn pé Maridalens Venner? L—-- Jeg er saerdeles glad for at denne foreningen ble stiftet. Etter min oppfatning var det nzdvendig at vi fikk en forening som kunne forsvare dalen mot videre inngrep. l tillegg har foreningen gjort et utmerket arbeid béde historisk og kulturhistoriski. La meg ogsé nevne velforeningene i dalen, ogsé de har bidratt til eket forstéelse for dalen. Sier altsé Erik Mér, denne forunderlige Hiayremannen som har et spesielt rare til hva grasrota mener. limpet av» det éret han har vaert kommunalréd er resten av Kirkebyléven revet. Mér var syk da dette skjedde, men ville ikke ha motsatt seg fortsatt riving. Men ytterligere rivingi dalen vil han ikke gé med pé, slik han i

ser det i dag. Maridalen har omsider fétt en venn pé den fremste kommunale skanse. Det kan komme godt med i tiden som kommer. Per Erik B/‘ark/und

Den elllste Iriente tegning av

St. Marguretlm-Irirlrens miner

Tegningen er utfizirt av professor Gregers Fougner Lundh. Han hadde som ung lytnant gjort seg seerlig bemerket for sin innsats i krigen mot Sverige 1808. Etter krigen ble han sé i meget ung alder utnevnt til den frarste professor i meteorologi ved universitetet i Kristiania. I 1823 holdt han pé é forberede seg til en lengre fottur, visstnok opp til <<Jotunfjellene». Han sokte da undervisning hos sin kollega professor Chr. Hansteen i hvorledes barometermélinger skulle utfores. 4. mai 1823 tok Lundh seg en tur fQl‘S1Z opp pé Grefsenésens hrayeste punkt, hvor han kl. 9.30 konstaterte barometerstand, temperafur, osv. Derfra gér turen til plassen Nedre Oset ved Maridalsvannets utlrzip, hvor han kl. 11.06 foretar de samme mélinger. Kl. 12.15 er han ved <<St. Mariae Kapel ved Maridalsvandeit omtrent 4 Fod over Fundamentet» og turen avsluttes kl. 14.35 ved <<hl22ieste Punkt af Veien mellem Maridalsvandet og Christiania straks nendenfor Korsvolden». Pé denne turen laget Lundh sin skisse av kirkeruinen, slik den 21

412,‘ _,2r;5Z1z~._L1 ;u4.LZ>q&¢¢.J§¢,v».Jq~/

41>=~

>.__

.>.

.-.we-ad ~

4-Qnun.’

- _;@

7-LC 2 JL

a -Mr‘ _:1‘. "* T

/99;;

°*"':':~-i:

'1'

;_-.12 _-‘-tr -7 __’ ~_-_

., __;—--1

/l ,4, ,

vi .

"*‘...__.___

da sé ut og med l\/laridalsvannet i bakgrunnen. Den potetkjelleren som senere ble bygget over kirkens kor ser vi ikke her. Kirkens nordre mur ser ut til é vaere mer bevart her enn pé senere tegninger. Lundh tegnet videre en oppméling av kapellets grunnplan med tilfrzzyde mél i alen og tommer. Vi ser ogsé at veien svinger ut til hayre for ruinen,:det er den gamle vei som fremdeles i fjor kunne gées over jordene vestover til Hammeren. Veien ble imidlertid ployet opp naermest kirkeruinen sommeren 1972. Til hm/re pé tegningen ser vi litt av den eldgamle solide t2smmerléven som kommunen né har rasert fullstendig. Den forurenset jo vannet! Vi fér vaere glad for at Gregers Fougner Lundh fikk oppleve Nedre Kirkeby som et driitig gérdsbruk og en idyll uberelrt av kommunal l<ortsynthet~og ubetenksomhet. Jahn Bare Jahnsen i

[Ie ver ved Maridalen slmle omlrring I910

Vi vil i dette og senere nummer av foreningens arsskrift bringe gamle gruppebilder fra Maridalen. l vért bildearkiv har vi allerede endel slike bilder og vi bringer her det fmrste, et klassebilde fra Maridalen skole ca. 1910. Vi vil né gjerne ha lesernes hjelp til 5 navnfeste ilest mulig av elevene og vi vii ogsé gjerne vite fra hvilket sted i dalen de var og hvor det senere ble av dem. En eldre maridrzil, fru Elvine Persson, har hjulpet oss et stykke pa vei, og vi trenger né hjelp til 5 finne ut resten av elevene og kanskje utfylle fru Perssons opplysninger ytterligere, eller korrigere dem. I neste arsskrift vil vi sa bringe bildet med forhépentligvis fyldige opplysninger om alle elvene. De som har opplysninger bes henvende seg til undertegnede eller en annen i styret. Og sa til bildet; rekkene er nummerert A, B, C, D og E forfra og bakover; elevene er nummerert 1, 2, 3 osv. fra venstre mot hrayre. REKKE A:

Agot Mcallerstua, fra Hammeren, ble gift med Jargen Sand pa Hallset ved Skar, bor na visstnok pa Adamstueh i Oslo. 2. Olga Halvorsen, bodde visstnok i et, av lysverkets hus pa 1.

Hammeren.

‘

3 4. 5 8 9

Navn ukjent, bror av A_4. Navn ukjent, szster av A 3. 6., og 7. Alle ukjente. Olga Vestby, fra Vestby i Neskroken, bor na pa Solemskogen, saster av fru Emma Pettersen pa Ulievalsetra, sraster til E 3. Emma Brua, fra den forlengst nedrevne plassen Brua ved Hammeren, siaster til D 8. Fornavn ukjent, etternavn Lippert, fra Nordbréten ved Skar, 808116!‘

13 14 5 24

til

D 7.

Anna Haivorsrud, fra Halvorsrud ved Skar, siaster til B 10, bor pé Grefsen. Betsy Trondsen, ble gift med postbud Solberg og bodde pa Myrvoil ved Sandermosveien. Torbjiarg Brynjuifsen, bodde pa Hammeren, saster av D 11. Rikka Brodin, fra Sczsndre Skar gérd, sster av B 5 og C 9, ble gift Skreiberg. Helga Kallerud, fra Kallerud ved Kirkeby.

REKKE B: 1.

2. 3. 4-.

5. 6.

Margit Kasa, fra Kasa gérd, gift og né bosatt i Sokna pa Ringerike. Olga Magnussen, fra Turterbekken nord for l\/laridalen skole, szster til E 9. Agot Varnhus, fra Varnhus i Neskroken, hvor hennes mann fremdeles bor. Olga Nes, fra Sittpé i Neskroken, srzvster til Elvine Persson, ble gift med Borgvald Berntsberg, fra Berntsberg ved Sander. Lissy Brodin, fra Srandre Skar gérd, serster til A 14 og C 9. Anna lndrebra, datter til laerer lndrebra, ble gift Sundby 0g

flyttet til 7.

8. 9. 10.

11. 12. 13.

14.

Rraros.

Gina Dalen, fra den forlengst nedrevne plass Dalen ved Jemdalsbekken pa QS'|ISlC|8l'1 av elva ved Skar. Jenny Sundby, fra Rugda-grenda pa Gamleveien, soster til C 2, ble gift med Kristian Bakken fra Bakken i Neskroken.

Ukjent. ’ Sigrid Halvorsrud, fra Halvorsrud ved Skar, srzrster av T0r~ bjzlrn Halvorsrud, som bor der fremdeles. Margit Sannerberget, fra Sannerberget nord for Sander gard. Ukjent. Ragna Nmkleby, bodde i en na nedrevet stue ved brua over Dausjrzselvas utllzsp i Maridalsvannet, flyttet senere til Hammeren, bor né visstnok pa Grefsen. og 15. Begge ukjente.

REKKE C:

Ukjent. 2. Navn ukjent. Visstnok fradt og oppvokst i en av stuene i Rugda-grenda pa Gamleveien. Etternavnet muligens Sundby. Kom visstnok senere til Bakken i Neskroken som tjenestegutt. 3. Oskar Lrzsrenskogen, fra Lrarenskogen nord for Movann. 4. Oskar Varnhus (fornavnet muligens galt), fra Varnhus i Neskroken. 5. Harald Vestby, fra Vestby i Neskroken. 1.

6 7

Laererinnen, frraken Olsen, ble senere gift Andersen og flyttet til Drammen. Laerer lndrebiz, flyttet fra Maridalen i 1911 og ble da laerer pé Kjelsés. Laererinnen, frraken Hol, flyttet senere fra Maridalen. lvar Brodin, fra Sc/Jndre Skar gérd, hvor han senere ble gérdbruker og hvor han fremdeles bor, mens slzmnene driver gérden. Olaf Kasa, fra Kasa gérd, bror til Jmrgen, Alfred og Anton (Jakobsen). Sonn til Jakob Bomstua, fra Bomstua pé Greveveien? 1

8 9

Ukjent. Ole Mikkelsen, fra plassen Lurhralet ved Snippen, (revet ca. 1930), bror til E 1.

REKKE D: 1

Ukjent.

Torleif Paulsen, fra Halvorsrud ved Skar, flyttet senere til Dalheim ved Skar. og 4. Begge ukjente. Peder Kallerud, fra Kallerud ved Kirkeby.

8 9 11

12 13

Ukjent. Hartvig Lippert, fra Nordbréten ved Skar, senere bror til A 10. Wilhelm Brua, fra den forlengst nedrevne plassen Hammeren, bror til A 9. og 10. Begge ukjente. Brynjulf Brynjulfsen, bodde pé Hammeren, bror til Ragnvald lndrebrz, som senere ble biekop. Samn Indrebra og bror til E 8. Ukjent.

utflyttet, Brua ved

A 13.

til

laerer

REKKE E: 1.

Fornavn ukjent, etternavn Mikkelsen, fra plassen Lurhralet ved Snippen, bror til C 12, flyttet senere ut av dalen.

4. 7.

Oskar Sakariasbréten (Sakris), fra Sakariasbréten 0st for elva ved Skar, bror til Eugen Johannesen, den senere formann i Oslo Arbeiderparti. Magnus Vestby, fra Vestby i Neskroken, flyttet senere ut av dalen, bror til A 8, bror til fru Emma Pettersen pé Ullevélsetra. 5. og 6. Alle ukjente. Ole Nes, fra Sittpé i Neskroken, bror til Elvine Persson, bror til B 4. Ludvig lndrebo, ble senere ingenior, srann til laerer lndrebe: og bror til D 12 (biskopen). Adolf Magnussen, fra Turterbekken nord for Maridalen skole, bror til B 2.

Na héper vi altsé at eldre maridaler kan hjelpe oss med é navnfeste de ukjente og fortelle oss hvor det er blitt av elevene, og ellers utfylle og eventuelt korrigere de opplysningene vi allerede har. Send opplysningene direkte til Maridalens Venner eller til undertegnede. Om noen heist vil gi opplysningene muntlig og kanskje ogsé har andre opplysninger av interesse for oss som driver litt med dalens historie, sa vil vi gjerne hrare fra dere og avtale tid for en maridalsprat. (Undertegnede er for tiden bosatt utenbys og kan derfor bare treffes i Oslo i skoleferiene). Lykke til med skolebildet. Har dere forresten andre gruppebilder fra gamle dager i Maridalen, sé vil vi gjerne kopiere dem for vért bildearkiv.

Jahn Bare Jahnsen

litt om tnmmerflnting. . . Fremdeles flrates det hvert ér litt tzmmer gjennom Skjaersjraelva og over Maridalsvannet fram til Brekkestranda. l Skarselva og Dausjizelva er det slutt. Tradisjonen synes 5 ha vaert at profesjonelle flratere fra b|.a. Solrar og Odalen tok seg av tommeret fram til Maridalsvannet, men over til Brekke var flratinga maridolenes jobb. Da jobbet de <<i vannet». Opprinnelig brukte de nok robéter til slepinga. Fizsrst i 1924 fikk de en motordrevet slepebét, <<Mari ll» ble visstnok bygget i 1930, men ble satt i drift pé Maridalsvannet i 1932. <<Mari l» hadde vaert en trebét, mens <<Mari H» var en solid jernbét. Den var 8 meter lang og 2,3 meter bred og hadde en motor pé 10 hestekrefter. Skipperen pé <<Mari ll» het Kristian Bakken og han bor fremdeles pé det lille smébruket Bakken sorligst i Neskroken. Rett nedenfor Bakken, i Dausjraelvas utlrap i Nesbukta i Maridalsvannet, pleide <<Mari ll» é ligge fortrayd nér den ikke var i bruk. Mange vil nok huske den, for den var i drift helt tram til 1966. Den ble brukt til grovsortering og sleping av sag- og sliptzmmer. Skipperen forteller at béten blGf0l‘1IQJYd i Geitya og deretter vinsjet man tommeret fra Nesbukta til Geitraya. Sé fortoyet béten i Brekkestranda og tommeret fra Nesbukta ble vinsjet dit. Sesongen kunne vare fra juni til oktober. En gammel nordmarking, Gustav Finstad, forteller at flztinga i Maridalsvannet var en sur jobb sé sent pé hasten som i oktober. Da kunne det fryse is i grimene under opptrekket pé Brekke. Her ble det brukt hester og vogner under opptrekket, men folk sto i vann til livet for 5 fé arbeidet raskt unna. Akk ja —— det var da det, og itte né! Jahn Bare Jahnsen 28

Hva blir be vart iMarizlaIen For medlemmene kan det vaere av stor interesse é se den planen som i dag, november 1972 bestemmer Maridalens utvikling (skjebne). Den bygger i det vesentlige pé en betenkning fra skogsjefen avgitt 1. oktober 1971 til teknisk rédmann. Planen kalles for —- Rivingsplan for kommunal bebyggelse i Maridalen, Lillomarka og Qlstmarkas nedslagsfelter —— i et skriv fra teknisk rédmann til Oslo formannskap omfatter falgende enheter: (Se neste side)

Om rivingen heter det at <<sl<0gsjefen skal hjelpe til med é pése at fremtidige rivingssaker i henhold til den vedtatte saneringsplan blir forelagt formannskapet etter forutgéende behandling i Skogstyret.» Videre heter det: . . . forutsetningen er at rivingssprarsmélet tas opp nér naturlig avgang, fraflytting o.l. gjiar det aktuelt, og hver sak vil da bli bragt inn for formannskapet». <<

.-:~'

a\<>‘;r

>1 *2».

<-.

.~;\@.~<

>._<.T’<.

V»

.@'

»»”ffl»»*¢ '

,W,

»2"‘

-='-;=;:,<»-~<~»< V1 ‘w '-

t -wag, , ~'z;\

~14,

¢;\_

*1-*.

\\‘

Q5»

F;-"I '

»,>

-»

.._._,;,.

.__-.-=-,,.

1 »

‘Q

,(W .9‘, ,

»l.-.'

"-£5? ..

3;“ -‘»*,‘i->

;;,_

'/\

~¢

-*'f€§(_'€z

Vérnhus —— idylled averst i Neskroken. Stér vi i ferd med Ska! stedet rives, da beboer né har fraflyttet stedet?

»‘

.,;j

W41 »~

w‘

’

__ . .

.3,-.

.~~<;_

?==,*.»-‘-“’=.».‘”“. ‘:.

.;.»\~ {H

Y~.;Y.-<:,w~1<

w ‘s,

‘1

t z-Y”!//-'*""§‘*=--1‘~r:

Q’

.'='@><>“ ';'-;’>\:"

“

.-_

.. »\»,',':-»*-<,,j.=

‘,;<,v.»»; ,.,-<12;

‘ ‘

..__ 3* "*1 1-

£1-':';-.='=1

,=>.;=_} '1

miste plassen? 29

___23__W>m___D __9$o_____

Cemagozr

mC____m_ __%Er_Uw C_w___w_>_ _$EC2___

_U@>

__u:__®__O>_NI :$___O__:_ _C$C_2O__ m>____u_a_w ___2$___W>m___:

VEOZ

g___v__E__r_v_v_mE

_Wv_\_mEO___|_ C8_v_g_mv_ QQ°__H___2V_gw

9 M;:

W_"5<

__(_8m5_2O_/_

20! Us __$_w U2

gm__On9_2__v_ $_____|_

___6__Ov_:_9_w®mm_W> 5_E_N>mu_v_&z

NP $8

__g__On_ T9_2_m:_Q_

H_QCCM>®_v_@z

__U_O>__>_>_ _9gwE_6m CQUHWUUU8

$_C$m5E2w 9g9_V_O1_ __U__mmM:Q

g5_%___m

C®mC_ _$m$n9_v_o|_ _gHw__8__mE_Nw

C_2_m$mmN> _(___¢_H___5<

_$$%__Oz

m__Ov___C5_H__QEm _§_mN_(_ENm_ _E____>___|_

C®wOE_6m:@I

V___B_W__e_N_m _%EP_8_v_w _H®w__NT_ g>__2v_w

>e$> _2Q_l_ _gaC2w gsmam

___g\_g__2E__ww ___§_W_5___8m _C2__:%__Oz

‘_®E_on__®_£_n_5‘___Nwmov_w

_ __®Hmm_u__O_/_ V

m0 GO

$m__oQ 5@‘__

v_:__nmEm __'_3__w5U__Oz _U_:Q__$V_

__®ww_w_%CCmEm__;_

___¢3_WmmOv_w

___%m_onB_u$n___~wmOv_m

__Ew

__9L_‘_‘_' _ A

2>Q

JWQEW _w$_E2m_ _w_EC2m> _>n__u__O_/_ _(__8wQmm_~>

2>@

Q__U®z _>n9____v_ _>%v_L_V_ _C9_V_m~m ___%C_mw _P_8_w__n_Ew I

___W®z G\_Oh_w _gg___:2m

m:Oo_\_®t_NQ‘_O“_ _mm:®CC®___m ____mv>$__v_w _C®U__mmQ_US

Hi‘ O Essa wW\WU'_°“‘ HQ\_Qk Wm\%Q_=Vm

v_w_Qz

n_g_v_UC___P_v_V_®__‘_'

,,lronomisiefen"Iu1r orzlet Maridalens Venner er, som de fleste foreninger, avhengig av penger for 5 kunne utfolde en viss aktivitet. Var hovedinntektskilde er medlernskontingenten, og var aktivitet planlegges ut fra det kontingenten vil innbringe. l denne forbindelse er det vesentlig at medlemmene betaler sé hurtig som mulig, og heist innen utgangen av mars, slik vedtektene foreskriver. Kontingenten for 1973 blir den samme som for tidligere ér, nemlig kr. 1O,— for enkeltpersoner, kr. 15,—- for familier og kr. 30,—for organiserte grupper. Det er dessuten anledning til é tegneistrattemedlemskap som koster kr. 250,-— pr. ér. Vi er né snart 500 medlemmer i l\/laridalens Venner, sa det er mange foreninger som er mindre. Men i betraktning av de mange mennesker som ferdes i dalen, spesielt i helgene, burde vi vel vaert flere. Styret har driziftet forskjellige mater a Qske medlemstallet pé, men har kommet til at de fleste kan virke pétrengende eiler irriterende. Personlig kontakt er her meget viktig, sé vi vii oppfordre de névaerende medlemmer til 5 verve nye <<Maridalsvenner» blant sine venner og bekjente. Vi kan ikke friste med flotte vervepremier, men héper pi» lit: idealisme. La mélet for 1973 vaere at vi fordobler vért medlemstall, og dette vil skje hvis hvert av medlemmene i dag verver ett nytt medlem neste ér. Nér det er snakk om rakonomi, mé vi si at vi heldigvis ogsa pa dette omrédet har hatt mye glede av boken vér, <<Kom til den fagre Maridal». De av medlemmene som enné ikke har anskaffet et eksemplar, gjeir vi oppmerksom pa at boken koster kun kr. 10,— (i bokhandelen koster den kr. 2O,—). Boken, eventuelt flere baker, kan bestilles og betales samtidig med kontingentinnbetalingen. <<K0m til den fagre Maridal» er pa ca. 120 sider, hvorav en god del er illustrasjoner, og den mé sies é vaere en rimelig gavebok, spesielt for medlemmene. 31

Etter alt dette <<mas» om penger vil sikkert noen av medlemmene sperre: <<Hva far vi igjen for dette?» Vi har nevnt en ting, nemlig boken, som medlemmene far til selvkostpris. I samme forbindelse kan vi vel ogsé nevne dette érsskriftet som sendes gratis til alle som har betalt kontingenten. Vi ma vel ogsé kunne ta med omvisningene vére i Maridalen, selv om disse er épne for alle. Vi regner med a arrangere 6 omvisninger ogsé i 1973, dvs. 3 omvisninger i mai/juni og sé de samme 3 i september/oktober. Bortsett fra det som er nevnt ovenfor, og som vel mé kalles positive tilbud til medlemmene, er vért arbeid dessverre av <<negativ» karakter. Det som tar det meste av styrets tid er kampen mot den kommunale rivingsplanen. Selv om denne er blitt revidert siden den ble offentliggjort fizxrste gang, for en stor del takket vaere Maridalens Venner, star det enné sé mye igjen at vér arbeidskraft ma konsentreres om rivingsplanen inntil den er skrinlagt for alltid. I det rzsyeblikk, som vi héper er ikke altfor fjernt, kan vi sette alt inn pa positivt arbeid for bevaring av Maridalen. Oskar Jahnsen

Maridalen -— slik vi znsker at den skal Iigge i fremtiden! 32

VEDTEKTER FOR

MARIDALENS VENNER Vedtatt pé konstituerende generalforsamling 9. juni 1970 med endringer pa generalforsamlingen 30. mai 1972 § 1. Navn: Foreningens navn er Maridalens Venner. § 2. Formal: Foreningens formal er a bevare Maridalens névaerende bebyggelse og miljz. Den vil arbeide for a bevare dalens saeregne karakter og forhindre rivning av navarende bebyggelse. Den vil drive propaganda for é oke interessen for dalen som fri|ufts- og rekreasjonssted for innbyggerne i Oslo og omegn. Foreningen vil arbeide for é hindre forurensning og tilspling av dalen, og verne om ting av historisk og kulturell verdi. Foreningen vil sake é samarbeide med myndigheter, grunneiere, dalens velforeninger, organisasjoner og skoler. Foreningen er politisk nmytral.

§ 3. Medlemskap Foreningen er épen for enkeltpersoner, familier og organiserte grupper. Hvert medlemskap representerer én stemme og én valgbar person. Det er anledning til é tegne stuttemedlemskap. § 4. Foreningens ledelse: Foreningens styre bestér av 5 medlemmer, valgt for 2 ar. Av disse velges det 3 det ene éret og 2 det neste. 2 medlemmer velges blant Maridalens beboere. Hvert ér velges to varamenn og to revisorer‘. Formann velges seerskilt pa generalforsamlingen. Styret konstituerer seg selv med nesfformann, sekretaer og kasserer. Styret kan opprette saerutvalg. § 5. Styrets plikter: Styret har den daglige Iedelse av foreningen. Formannen innkaller til styremater. Styret innkaller til medlemsmzter og generalforsamlinger. Medlemsmzter avholdes nér dette anses nudvendig. Styret er beslutningsdyktig nér minst 3 medlemmer (varamenn) er tilstede og samtlige har fat’: innkalling. Sekretaeren arer foreningens protokoller. Kassereren“ ‘har ansvaret for regnskapet, medlemskartoteket og kontingentinnbetalingen. Styret forvalter foreningens midler, men stzrre saker ma fzrst godkjennes av medlemsmzte eller generalforsamling.

§ 6. Kontingent: Medlemskapet fzlger kalenderéret. Kontingenten ma vaere innbetalt innen utgangen av mars. Medlemskapet Izper inntil det sies opp. Kontingentens storrelse fastsettes av generalforsamlingen.

§ 7. Generalforsamlingen: Generalforsamlingen er foreningens uverste myndighet. Den holdes hvert ér innen utgangen av mai og innkalles med minst 3 ukers varsel. Forslag som znskes behandlet mé vaere innsendt “til styret innen ‘I. aprill Generalforsamlingen ska! behandlez 1. Valg av dirigent. 2. Arsberetning.

Regnskap. lnnkomne forslag. Fastsettelse av kontingent.

Valg.

’

§ 8. Ekstraordinwr generalforsamling Ekstraordinaer generalforsamling kan avholdes nér styret finner det nndvendig eller nér minst 1/5 av medlemmene krever det. En slik generalforsamling innkalles med minst 3 ukers varsel, og dagsorden settes opp av styret. § 9. Vedtektsendringer: Forslag om vedtektsendring mé behandles pa ordinaer generalforsamling og vedtas med 2/3 flertall.

§ 10. Opplzsnihg: Forslag til opplmsning av foreningen behandles av den ordinaere genera|forsamling hvor det kreves 2/3 flertall for é bli vedtatt. Beslutter generalforsamlingen opplrasning med det madvendige ertall, innkalles det til ekstraordinaer generalforsamling, hvor det ogsé kreves 2/3 ertall for é bli vedtatt. I tilfelle opplzsning kan generalforsamlingen bestemme hvordan foreningens midler skal anvendes, under hensyntagen til at midlene benyttes til Maridalens beste.

NOEN PRAKTISKE OPPLYSNINGER OM MARIDALENS VENNER

FORMANN: Rolf Rasch-Engh, Grlnilunden 9, 1343 Elksmarka

Tlf. 24 53 97

(privat)

55 65 38 (arbeid)

NESTFORMANN: Birger Ledang, Veitvedtveien 7, Oslo 5

Tlf. 254208 (privat)

KASSERER: Oskar Jahnsen, Postboks 100, 1346 Gjettum

Tlf. 54 36 53 (arbeid)

SEKRET/ER:

Berit Wolff, Zsthornvelen 10, Oslo 8

Tlf. 23 58 26

(privat)

2510 82 (arbeidl

STYREMEDLEM: Olaf Gulbrandsen, Szrbrétveien 78, Maridalen

Tlf. 6008 48

VARAMENN: Per-Erik Bjmrklund, Selvbyggerveien 104, Oslo Thor Knudsen, Kasa gérd, Maridalen

Tlf. 155179 (privat) Tlf. 6008 59 (privat)

REVISORER: Jlargen Sundby, Store Brennenga gérd, Maridalen Henrik Laurvik, Szrbrétveien 70 B, Maridalen

Tlf. 231212 Tlf. 6009 68

ANDRE ADRESSER: Trond Herland, Kroken 3, Maridalen Jahn Bare Jahnsen, Kvéle, 2966 Slidre

(privat)

(privat) (privat)

Tlf. 6009 84 (privat)

POSTADRESSE:

Maridalens Venner, MARIDALEN POSTGIRO:

20.84.69 BANKGIRO:

6080.20.03326 - Chr. Bank og Kreditkasse MEDLEMSKAP: Enkeltpersoner . . . Familier . . . . . . . . . Organiserte grupper

Stttemedlemmer

. . .

. . . . . . . . . .

15,--

3O,—~

. . . . . . . . .

25O,—

. . . . . . . .

10,-

MARIDALSBOKEN: <<Kom til den fagre Maridal» kr. 1O,— for medlemmer - kr. 2O,— for andre.

Innlmlrl

hilsen

. . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor vi verner om Maridalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Maridalsvenn pĂŠ fremste kommunale skanse . . . . . . . . . . . Den eldste kjente tegning av St. Margaretha-kirkens ruiner Elever ved Maridalen skole omkring 1910 . . . . . . . . . . . . . Litt om tzmmerfhzting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva blir bevart I Maridalen akonomisjefenÂť har ordet Vedtekter . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . .

. . . â&#x20AC;&#x2DC; . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen praktiske opplysninger

. . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

_'f __ ‘

_‘_~M}£ F_‘VWV >_‘

‘tguy my

ak _“_\N:_\§ égaw %__‘m

‘ v§_g_‘ ‘

%mmh_‘U%Av_h‘;3____‘9"

__%_§% gIN ml‘? I Q _‘__ ‘yr ‘V‘ Wm$qH§ __ "vN__1v_H_¢_%%

";“u-?“m_>__'_,m

43‘ ha‘; U” __

m_$n_%;'_‘v'wmw%_

_‘ 3_‘_ ‘M V‘

u‘; “M1

__hm‘wm“wmu“h_wW_b#%M_‘ >U__;? A

A X

aw V‘

'W*M;‘__‘N _£§beV _

‘ _

_ A pg

_,h__M V“, I

__)A_mm%Nh‘M>a__;h§ %M\Mv2_‘_“___

aw‘ L$ W ‘ Q? ’\MU $1: iv ‘Q JHwk ‘W I;_ ‘‘U ;__ ‘N _ Q J“vi v‘

if V,

_> “I

m%%_$_v_‘ _E‘PwA_W%1WT‘ __H_f}’ __ _V __ 4

\‘n’_ “1_L‘I ‘M‘1__w\ _\_ _ K>

kw LN WWW A

( A} A “

_W___

My W

'i _Q N “W mi‘ “\‘‘Q,“‘ ’

gm F u “%&j\’ Q M fr:MD I

M_“%_\%w‘ M dug‘ M > _ M \F‘A; “G W _ 1I: _

Ly_~%‘\ kmwv \{_M_ __$ W_ x_’ ‘ W?‘ EA‘ N1 :,,$\ HMS‘ hyxlw y‘P! AR‘ v> Y

_W ‘9

W“ A

WM_Ha X 3 ‘

Ih “§:\ ‘QI‘y 3 A

_‘ N u

nwi k_ _?_,: AH‘ ___ N“ ha‘ ? _§ ‘_‘ {gm L 1 A“ >M ‘Y 7‘ 3‘_

_U__vHA4’M_‘r__‘U_v __&__%€,W _

y? F Q M ‘V

41 >

_A‘ ‘

‘K mg“ “Aw TM,“ jg ga £% W1 mi gm laK #1“ _r

_ iii{‘bx

v_“\,%§w%MH wmmww gwwmu '??ml%_%§ _ VAN 2X

gt t :\ éé $1‘ :8 3* >‘ ; pAH

>_V_V‘U W?!“ gm“ M L b_‘H¥_h_ XL“ “Wu /_U_“_ :v)__‘ ____h 7HS’ _“‘§ ___)V _‘_ ‘M ‘A __“ _ 'M I__y 4I_v 1_ V *Q _k‘__‘Mwm"_"v

yE“ ggq “W V‘ ‘‘Ara yr qR F ¢é ‘ ’fW_ mxvy‘ Mr&

M_wU§MvM/ 3;;/_“:&§ a ~W\_1i‘_ z3M‘§W __\'_W. X

Vw W

AM P‘‘ V‘ Q w _ _*A ‘W ‘_!§r gr, _’ _ iv xi‘ in ix“ }*7 L q__? v Ed W \‘“xi_

‘U WNW

_)“\&_<__4

v_€,_‘v___ __L’H_ ‘M‘_"_ ;_§k_"_ )v_?‘_v& >__ ‘‘ _u_'V, ‘__nW'""~“> _‘Vxw__v“,"_y‘5

g“ n_ ‘”“mi ix W w H? ikj I‘ ‘J“W _

at _>4w

W Mm? l_wv!__ “NEW M_MwMMi MW“ m1m1%~> Awu M;m“Y%”_‘ £7‘ 1; ’}J‘ I ‘V__

x$1 {wk 3% h Jgi% é \i

Wwgwg Mah‘ £0)‘ % m \Ml??? ‘K al“? n4y _(

Kééf N W aw E‘ ma hwg ta ¢ {W M M ME hm 3 _J?” ,_ ‘Em W m WW _g ix; Q H Q éE M; 4%

$ L

mRA§Wm%A y I4 ‘V

JM AV‘ Y

‘_

11% 1, ,‘X giV”? J_)_ H IR‘ II‘n __ _’ ?f__ J1pI }_“/,:_Yw_ L~_‘_\’/C H_a_1_5u_& @_MH_“’ _;___ ‘HUN, _M_ \_H§ 3/_v_¢U)_ l‘_VMK‘ _‘R _

’

_v _, __

‘V3* '_ by _J_ “ av‘ wt 4:“ VF‘ Rh ‘3! Sh“ J’ 1

:J“ $ JR 39L P Q ‘

éwwmw MH“*)__>wl I““,_ zM\_‘§_i_ (53) Jim V12) ‘V ;__m_ Jug‘ Q rpg 5; _‘ :kJh_v___w

|Ms_‘»“ mgavu‘ “€_§u%_gn “]_¥w__a> <_‘_£W__ H

£__r%H~"K>_%Ww

3%,‘ ___§‘§“ wglwgf ‘:p\F_ _‘§_‘¢___M h ‘%wlm%__$V'W gN\i'w>__b_;rN‘§w‘

_’ L

‘Y _)aw V ‘‘y‘ $

Q 3 _é

l»*~<¢r ¢mmmwwn;m ‘~ é~S@;i

lk_

4‘

“

”

SA*ar"m

“3

‘

‘ y" » i1 1 sm ‘ =1r~;\l:; I

._j>,~.

T} Q

W F‘ 2;» ‘Q

-V 4;;

\‘~'

‘_

.q5Q,'{g§PUd__

;/565'}

{Stfémw/_=5Ferz¥

<"<‘,~“<.%@@@a@¢¢

‘

*~y¢@¢;»¢ ,\_§,

/;*:'<wsbr@f@rr;<,

V’

J-=-~

5F“P‘P°'? qr’: ,,-,n

-v

;“”¥¢T;;f?;T~W@»vm,5,~" »§€5\T$ W¢’

~*;!V5”k@¢L

;¢¢’?

§j“'T

¢@W@T1

»mV1

\[é :§

*@L¢’ ‘L@%w@@n3*”%¢5 +5€7’

<\\L.w‘

“

‘\h .

->.¢

‘* '»‘ ‘

{if

“

;/w

‘

‘yéngus

Y‘

‘\"'

‘n \@,,‘.

7¢m&5§£wYY*3%;;;§i>?1 4;§waw&k;$%% 7»/?=L~< */’*

Wif

- "

V/‘I

I37‘

,‘,»L~@‘.;?<1,~igj’e

1,,

._,)

~¢;U"mspw

_‘

‘

sm@*@'_»$@¢

5/yer n §~1\mv\\¢Xc:=\'aw<mna‘§-;}'f

-qxii

£0/iaberga/} Brennenaen

, ms

SQ/ma/vérsf u

£5 f , Dcgm

x 7

\»

‘

1,?

‘

Q/*9 F

’

Hekkerv

‘L

*1, .“V

y‘5§nsVnffI Krsngsla

’

ggréku

mg“

,;és

‘

‘~

»,

‘

'Pl"L}"hde1*ua' R. kin//an

< -

<1-§‘/?dr§;s ‘

_‘,.

F‘

véfqmaer

’/E's’/N/{€§‘*£“?A‘;/1/"*0fff<*11';*és’.~rc$é§qkk§0?"~:' .;;é6fa9f1

‘

,1.

“

‘

_.:2‘

>*»# s ;'SanderwP?§é"1

’

_\._!

‘Y

Skredr/er ._ ~ ‘Paiehsba/~_ Honéfbfe 0 “6\€“‘"

‘

M {Uh

‘ “§§¥? v~l

'>Vf1

‘»V

\$€iVVA7(Vl5@”‘"f .

* ‘

g*@“ ”7e¢a'*¥

»¢*‘,.,91/ i‘QQ

’

" f